Tidemannsjordet bhg årsplan 2016 2017

Tiedemannsjordet barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

LITT OM TIEDEMANNSJORDET BARNEHAGE ............................................................ 4

PERSONALETS ROLLE ................................................................................................... 5

BARNE- OG VERDISYN ................................................................................................... 6

VISJONEN VÅR ...................................................................................................................7

LEKE OG LÆRINGSMILJØ ............................................................................................... 8

DAGSRYTMEN VÅR .........................................................................................................12

SOSIAL KOMPETANSE ...................................................................................................13

BARNESAMTALER ..........................................................................................................14

MAT I BARNEHAGEN ......................................................................................................15

FASTE ARRANGEMENTER ............................................................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Litt om Tiedemannsjordet barnehage

Tiedemannsjordet barnehage er en 3-avdelings barnehage. Dette året organiserer vi barnegruppene og avdelingene mer aldersdelt. Tiedemannsjordet barnehage er en trygg og oversiktlig barnehage. Vi kjenner hverandre på tvers av alle avdelinger og per-sonalet skal kjenne alle barn. Slik er avdelingene organisert dette året:

VESLEFRIKK10 barn

i alderen 1-3 år.1 pedagogiske leder

2 fagarbeidere/assistenter

VEPSEBOLET19 barn

i alderen 2-4 år1 pedagogisk leder1 barnehagelærer2 fagarbeidere/

assistenter

MAURTUA19 barn

i alderen 4-5 år1 pedagogisk leder

2 fagarbeidere/assistenter

I oversikten beskrives grunnbemanningen pr avdeling, personalet har ulike stillings-størrelser så det kan være flere personer som deler stilling. På hver avdeling skal det henge en oversikt med bilder og tekst på hvem som jobber på avdelingene og deres stillinger. Dette er også tilgjengelig i hypernet/direkt.

5

Personalets rolleVi har et stort fokus på personalets ansvar og rolle i barnehagen. Det er persona-let som er ansvarlig for relasjonen til barna, til å gi gode opplevelser for lek og læring og skape et varmt og inkluderende miljø. Vi ønsker å være gode voksne for barna; se hver enkelt, gi omsorg, trygghet, støtte og utfordre, veilede og in-spirere. Alle barn i Tiedemannsjordet har en omsorgsperson når de begynner i barnehagen. Omsorgspersonen spiller en svært viktig rolle når barnet er helt ny i barnehagen og har da den tette oppfølgingen av barn og foreldre

6

Barne- og verdisynPersonalet skal jobbe etter felles barne og verdisyn i strategisk plan og Ramme planen for barnehager. Det handler om et positivt barne syn der barnet blir møtt som aktive deltakere. Vi skal ha tro på at barn ønsker å mestre egen utvikling og læring i felleskap med andre. Personalet skal være proaktive og legge til rette slik at alle barn blir sett, møtt, forstått og opplever mestring.

7

Visjonen vår

Tiedemannsjordet barnehage

– et godt sted å være for barn,

foreldre og personale

Dette oppnår vi ved og:• Skape gode relasjoner til barn, foreldre og hverandre.• Vektlegge tydelige og proaktive voksne som tar ansvar for barnas trivsel og

utvikling, samtidig som vi gir mye positiv oppmerksomhet, oppmuntring og ros.• Ta barn og foreldre på alvor og lytter til deres behov.• Ha et godt leke og læringsmiljø.• La barn være aktive deltakere i egen hverdag.• Se etter det positive hos hvert enkelt barn.• Jobbe for at det skal være et godt klima i barnegruppene våre der vennskap,

mangfold, inkludering og toleranse er fremtredende.• Ha en god struktur som gir barn tid til lek og varierte erfaringer og opplevelser.• Ha et godt arbeidsmiljø.• Ha et omsorgsfullt, kompetent og stabilt personale.

8

Leke og læringsmiljø

Vi har organisert avdelingene i mer aldersdelte grupper. Det fysiske miljøet skal gjen-speile dette. Alle avdelingene skal ha klare målsettinger for lekemiljøet, slik at det sti-mulerer til god lek for alle barna på avdelingen. Dette gjelder både inne, ute og på tur. Det skal være tid til å leke og fordype seg i lek. Dette kalles fokustid lek. Alle barn skal oppleve vennskap og være inkludert i lek. Personalet må være aktive og tilstede i leken og tilrettelegge for god lek.

Felles standarder for voksenrollen i lek:• Personalet skal være lekekloke; starte, verne og videreutvikle leken. • Personalet skal være tilstede der barna leker. For Tiedemannsjordet sin del vil det

si at på alle rom som er åpne skal det være en voksen. • I utelek er det også av stor betydning at voksne har en aktiv rolle. Personalet skal

legge til rette for variert lek, inspirere til og sette i gang lek

Lekemiljøet må være foranderlig og hele tiden ha fokus på å gi god næring til barns lek. Utvalget av leker og arbeidsmateriell skal innby til kreativitet/fantasi og skaperevne. Vi ønsker ikke at barn skal ha med seg egne leker til barnehagen.

9

VESLEFRIKKHer blir det lagt vekt på god

plass til kroppslig lek og bevegelse – da dette er sentralt i deres utvikling. Det meste av

leken foregår på gulvet og hvor leken er preget av det

som skjer her og nå.

VEPSEBOLET Den kroppslige leken er også i fokus. Samtidig er

flere barn godt i gang med rolleleken og lekemiljøet må også legge til rette for dette.

Konkreter til rolleleken er viktig

MAURTUARolleleken i fokus og

lekemiljøet må tilrettelegge for barns interesser i leken.

Barn leker ut i fra egne opplevelser og erfaringer

og vi utarbeider tema- kasser som gir næring

til denne leken.

10

GRUPPERI temaperiodene deler vi barn inn etter alder når vi har gruppetid. Det gjør vi fordi barn som er noenlunde like i alder også har stor glede av å leke og lære sammen. De voksne som er sammen med barna kan lettere tilpasse aktivitetene til gruppa og barn får en naturlig progresjon og utvikling i løpet av den tida de går i barnehagen. Klubb barna (førskolegruppa) vil følge egen pedagogisk plan i sin gruppetid. Foreldre får denne ut-delt på foreldremøte.

FAGOMRÅDENEGjennom hvordan vi har organisert aktiviteter og innhold opptrer fagområdene gjen-nom hele dagen både i uformelle og formelle situasjoner. Temaperiodene er valgt ut etter felles satsningsområder i oppvekst og strategisk plan. Egen oversikt over hvordan vi jobber med fagområdene og temaperioder er tilgjengelig i oppslagstavlen i Hyper-net Direkt.

11

UKA VÅR

MANDAG - Fokustid lek

- Fellessamling 1. mandag i måneden

TIRSDAG - Fokustid lek

- Grupper

ONSDAG - Fokustid lek

- Interne møter

TORSDAG - Fokus tid lek

- Grupper

FREDAG - Fokustid lek

- Turdag

12

Dagsrytmen vår

07.15 Barnehagen åpner

07.15 – 08.15 Frokost felles på hjerterommet (fellesrommet vårt)

07.15 – 09.3009.30 – 10.3009.30 – 12.30

Fokustid lekGrupper Tur

10.30 Samlingsstund

11.00 Formiddagsmat

12.00 – 14.00 Fokustid lek ute i barnehagen.De yngste sover ofte i dette tidsrommet

14.00 14-måltid

15.00 – 15.30HvilestundPå vepsebolet og Maurtua har de i perioder hvilestund etter 14. maten. Her kan barna høre på rolig musikk, lydbøker etc

15.30.16.30 Fokustid lek inne/ute

16.30 Barnehagen stengerBarn må være hentet til 16.30

13

Sosial kompetanse

I Tiedemannsjordet barnehage har vi fokus på hvert enkelt barn, og hvordan det fun-gerer i samspill med andre, og vi jobber systematisk og bevisst med dette. Vi bruker strategiene fra «De utrolige årene» som er en systematisk metode utviklet av Carolyn Webster Stratton. Vi jobber med å styrke følgende sosiale ferdigheter hos enkeltbarn og barnegruppa:

EMPATI OG ROLLETAKINGKunne leve seg inn andres følelser og tanker og forståelse for andres perspektiver og roller

PROSOSIAL ATFERDHandlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere, trøste, vise omsorg for hverandre

SELVKONTROLL Kunne utsette egne behov i situasjoner som krever turtaking, følge regler, kompromisse og takle konflikter

SELVHEVDELSE Kunne hevde seg selv og sine egne meninger, tørre å stå i mot gruppepress

LEK, GLEDE OG HUMOR Kunne skille lek fra annen aktivitet, kunne late som om og tolke lekesignaler, føle glede, spøke og ha det moro

Hvordan jobber vi med sosial kompetanse: • Personalet skal være aktiv og tilstedeværende i barns lek og aktiviteter.• Personalet skal støtte og veilede barna i konfliktløsninger.• Personalet skal anerkjenne barns positive sosiale handlinger. • Personalet skal hjelpe til med å finne lek, aktiviteter og utfordringer barn kan

mestre.• Personalet har fokus på å rose og oppmuntre atferd vi vil se mer av. • Barnehagen skal ha enkle og tydelige regler, og en struktur som gir forutsigbarhet

for barn og personalet.• Vi lager felles grupperegler på hver avdeling ved oppstart og jobber aktivt med å

skape et inkluderende miljø.

14

Barnesamtaler

Personalet fikk i 2011 felles kompetanseheving i bruk av systematiske barnesamtaler og samtalebildene av Musa Marius som er utarbeidet av Merete Holmsen. Samtalebildene illustrerer samspillsituasjoner og hverdagsaktiviteter som barn kan kjenne seg igjen i. Barn har en kompetanse i det å være barn og det er viktig at vi er lydhøre for deres opplevelser. Ved å snakke med barn får vi et innblikk i barnets livsverden, hvordan de oppfatter seg selv og sine omgivelser. Barna får en viktig kompetanse ved at de setter ord på opplevelser og følelser, blir lyttet til, involvert og er med på å finne løsninger. I samtaler sammen med flere barn blir de også oppmerksomme på å ta andres perspek-tiv og får en forståelse for andre.

Slik bruker vi samtalebildene med Musa Marius:Vi bruker samtalebildene med barn fra 3-6 år. Vi skal ha fokus på hverdagssamtalen.• Samtale bildene skal ta utgangspunkt i barns opplevelse av trygghet, trivsel,

mestring, vennskap og lek i barnehagen.• Vi har gruppesamtaler med fokus på det sosiale klimaet i gruppa og ulike følelser.• Vi har barnesamtaler med alle barn før foreldresamtaler, 2 ganger i året.• Vi har planlagte barnesamtaler etter behov og da får foreldre informasjon

om dette.• På Veslefrikk og med de yngste barna på Vepsebolet har vi valgt ut noen bilder

som illustrerer ulike følelser. De henger på veggen på avdelingen og brukes i ulike samspillsituasjoner på avdelingen.

Livet i barnehagen er preget av samspill og samtaler. Hvordan vi i personalet er i de daglige samtalene er det viktigste. Personalet skal jobbe etter felles prinsipper i sam-taler og samspill med barn i alle aldre, også de yngste.

Felles prinsipper i samtaler og samspill med barn:• Snakke med, og ikke til og om barn• Bekrefte barns følelser • Ta barnets perspektiv• Lytte • Involvere barnet i egen situasjon

15

Mat i barnehagen

Barnehagen serverer to måltider hver dag, lunsj og ettermiddagsmat. Frokost har barna med selv. Vi legger vekt på et sunt og variert kosthold, og følger veileder for mat og måltider i Skien kommunes barnehager. Et måltid betyr samhandling og fellesskap. Det er viktig at vi setter av god tid til måltidene, slik at barna får i seg tilstrekkelig mat og utvikler god apetittregulering.

Dette har vi fokus på rundt måltidet hos oss:• Det er personalets ansvar å lage et trivelig spisemiljø med positiv atmosfære.• Barna har faste plasser rundt bordet.• Personalet spiser sammen med barna.• Vi tilbyr melk, grovt brød, grovt knekkebrød, ulike typer fiskepålegg, kjøttpålegg,

ost, egg, lever og kalkunpostei. • Ulike typer grønnsaker og frukt tilbys hver dag.• Sukkerholdig mat og drikke serveres svært sjeldent.• Vi har varmmat på felles turer som høst og vintertur og på faste arrangement i

barnehagen. Hvis vi tilbyr varmmat utover dette vil det være sjømat og da får dere informasjon om det.

Bursdag i barnehagenBursdagsbarnet skal få oppleve gleden ved å ha bursdag og denne dagen være i fokus. Barnet får velge krone og kappe. Vi lager bursdagssamling der barnet er i sentrum og innholdet i samlingen er de med og bestemmer. Barnehagen lager fruktfat som er pyn-tet til bursdag.

16

Faste arrangementer

Dato og arrangement Innhold

Luciafeiring 13.12.16

Vi går i tog i barnehagen og inviterer foreldre og søsken til å feire dagen med oss. På formiddagen baker vi luccekatter som vi serverer. Foreldrene blir bedt til barnehagen kl. 15.00.

Julespill06.12.16

Klubben som er de eldste barna, spiller hvert år julespillet i barne-hagen. Kl. 10.00 denne dagen spilles det for barn og personale. Kl. 14.30 blir foreldre og søsken til klubb barna invitert.

Nissefest16.12.16

Denne dagen har vi fellessamling, vi spiser grøt og kler oss i røde klær. Vi går rundt juletreet og venter spent på om nissen kommer.

Påskefrokost06.04.17

Vi inviterer foreldre og søsken til å spise frokost i barnehagen denne dagen.

DugnadVi har vår dugnad hvert år. Etter vinteren er det ofte behov for en vårrengjøring ute, og det er en fin sosial møteplass for barn, personale og foreldre.

LoppemarkedI mai arrangerer vi loppemarked. Vi samler inn lopper fra foreldre og personale i forkant. Loppemarkedet er fra 14.00-16.30. Det er salg av vafler, kaffe og saft.

Maifest16.05.17

Vi går i felles tog med Gulset skolemusikk og de andre barne-hagene på Gulset kl. 10.00. Vi spiser pølser og is. Kl. 14.00 inviterer vi foreldre, søsken og familie til barnehagen. Barnehagetoget starter kl. 14.00 og går en runde i nabolaget. Etterpå inviterer vi til stort kake bord i barnehagen. Foreldrene hjelper til med bakingen.

Sommerfest og sirkus14.06.17

Alle foreldre, søsken, besteforeldre o.l. blir invitert til sommerfest på ettermiddagen. FAU hjelper til med pølsesalg. Vårt fantastiske sirkus underholder. Her deltar alle barn i barnehagen. Klubb barna får utdelt permene sine og blir ”kastet over gjerdet” som et symbol på at de nå er klare for skole.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Tidemannsjordet barnehage Tidemannsjordet 1, 3727 Skien

Telefon: 35 53 63 58

– den gode og inkluderende møteplass