-
TEMA 6: GRENSER
Har du ellers noen spørsmål,
ta gjerne kontakt med oss på e-post
[email protected].
I denne oversikten finner du som underviser oppgaver rundt
temaet grenser som du kan bruke i undervisning på 8.–10. trinn.
Heftet inneholder øvelser som inkluderer temaene:Grensesetting
og respekt for andres grenser | Samtykke
Lykke til!
mailto:[email protected]
-
ØVELSESTYPEIGP (individuell-gruppe-plenum)
MÅLGRUPPE8.–10. trinn
FORMÅL " Elevene formulerer i fellesskap sine tanker
og holdninger til temaet grenser. " Elevene reflekterer over
egne og andres grenser
og hvordan respektere disse.
1 Kompetansemål er hentet fra læreplanene for 8.–10. trinn.
udir.no
FAGLIG RELEVANS " Samfunnsfag: «reflektere over korleis
identitet,
sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike
fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere
påverknad og uønskte hendingar»
" Naturfag: «drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv
helse»1
" Folkehelse og livsmestring
TIDSBRUK45 minutter
BESKRIVELSE1. Øvelsen innledes med at underviser forteller
elevene
at de skal skrive det som umiddelbart faller dem inn når de
hører ordene grenser og respekt. Dette skal gjøres ved
hurtigskrivning, hvor elevene får fem minutter til individuelt å
skrive ned det de kommer på. Formen er fri. Teksten skal ikke leses
høyt, men den skal brukes i det videre gruppearbeidet.
2. Når fem minutter har gått, deles elevene inn i grup-per på
for eksempel to eller fire elever, og spørsmålene nedenfor
diskuteres i gruppene. Spørs-målene kan for eksempel skrives på små
kort som gruppene bytter på å lese og diskutere. Undervise-ren gjør
elevene oppmerksomme på at de i gruppe-ne skal diskutere
spørsmålene på generelt grunnlag, ikke med utgangspunkt i egne
erfaringer.
" Hvorfor har vi forskjellige grenser?
" Hva er fordelene og ulempene ved grensesetting?
" Hvordan kan man se på andre at man har trådt over grensene
deres?
" Hvordan kan man vise andre at de har trådt over ens egne
grenser?
" Hva kan man gjøre hvis noen overskrider grensene våre?
" Hva kan man gjøre hvis man selv overskrider en annens
grenser?
" Hvordan kan man sette grenser uten å såre andre?
3. Når elevene er ferdige med spørsmålene, skal gruppene
formulere tre setninger. Disse setningene skal ha forslag til
hvordan man kan si stopp i en situasjon hvor noen trår over en
annens grenser.
4. Øvelsen avsluttes med at underviseren stiller
oppfølgingsspørsmål til elevene. Det kan tas utgangspunkt i
følgende:
" Hvordan kan man vite at det er noe man liker eller ikke
liker?
" Er det enkelt å si til andre hva man liker eller ikke
liker?
" Tror dere at de fleste synes det er lettest å si ifra når noen
trår over grensene deres, eller tror dere at de fleste synes det er
lettere å vise det fysisk?
" Kan dere gi eksempler på situasjoner der det kan være
vanskelig å si at det er noe man liker eller ikke liker uten å såre
andre? Hva er det som gjør det vanskelig nettopp i disse
situasjonene?
" Hva kan man gjøre for å bli flinkere til å si ifra til andre
om at det er noe man liker eller ikke liker?
" Hva kan man gjøre for å bli flinkere til å forstå hva andre
liker eller ikke liker?
1 MINE OG DINE GRENSER
TEMA 6: GRENSER Side 2 / 13
https://www.udir.no/
-
TIPS TIL UNDERVISER " Underviserens rolle i denne øvelsen er å
fasilitere for samtalen
og sørge for at elevenes holdninger og synspunkter kommer frem
så godt som mulig gjennom å stille åpne og utdypende spørsmål.
Øvelsen egner seg til både å innlede og avslutte et
undervisningsforløp.
1 MINE OG DINE GRENSER forts.
TEMA 6: GRENSER Side 3 / 13
-
2 HVOR GÅR GRENSEN DIN?
ØVELSESTYPEFysisk øvelse
MÅLGRUPPE8.–10. trinn
FORMÅL " Elevene styrker sin handlingskompetanse i å sette
egne grenser. " Elevene får kunnskap om og trening i å sette
grenser. " Elevene trener på å vise respekt for andres grenser.
" Elevene lærer å sette ord på konkrete situasjoner.
1 Kompetansemål er hentet fra læreplanene for 8.–10. trinn.
udir.no
FAGLIG RELEVANS " Samfunnsfag: «reflektere over korleis
identitet,
sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike
fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere
påverknad og uønskte hendingar»1
" Folkehelse og livsmestring
TIDSBRUK25 minutter
BESKRIVELSEFør denne øvelsen anbefales det at elevene tidligere
har jobbet med den foregående oppgaven i temaet og har fått en
generell introduksjon til temaet grenser.
1. Øvelsen innledes med at underviser forteller elevene at de
skal jobbe med temaet grenser. Elevene fordeler seg på to rekker
slik at de står to og to overfor hverandre. Øvelsen har størst
effekt hvis avstanden mellom elevene er stor.
2. Den ene rekken står stille, mens den andre rekken langsomt
nærmer seg. Når eleven som står stille føler at den andre eleven er
kommet nær nok eller ikke skal komme nærmere, sier han eller hun
«stopp». Elevene fra andre rekke må da stoppe. Gjør oppmerksom på
at også elevene som går mot en annen elev kan stoppe, dersom de
ikke vil gå nærmere. Husk å gjøre oppmerksom på at ingen skal komme
så nær at de berører hverandre, uansett om de fra den andre rekken
har sagt «stopp» eller ikke. Når alle har sagt «stopp», spør
underviseren om noen vil gå nærmere eller lenger fra hverandre slik
at avstanden føles behagelig for alle. Videre kan underviseren ta
utgangspunkt i følgende spørsmål:+
" Hvordan var det å gå mot den andre personen?
" Hvordan var det når den andre personen gikk mot deg?
" Hvordan merket man at man ville si stopp fordi den andre
nærmet seg ens egne grenser?
" Var det greit eller ubehagelig?
" Hvordan merket dere eventuelt ubehaget?
" Tror dere de fleste synes det er lettere å si ifra når noen er
i ferd med å gå over grensene deres eller å vise det fysisk?
" Har vi forskjellige grenser overfor noen vi kjenner og
fremmede? Hvorfor tror dere det er slik?
" Hva kan vi gjøre i vår klasse/gruppe for å unngå å overskride
hverandres grenser?
TEMA 6: GRENSER Side 4 / 13
https://www.udir.no/
-
TIPS TIL UNDERVISER " Dersom en elev melder seg frivillig, kan
øvelsen utvides slik at
flere elever nærmer seg én elev. I dialogen kan man komme inn på
hvilke forskjeller som oppleves når én elev nærmer seg og når en
gruppe elever nærmer seg.
" Vær oppmerksom på elevenes individuelle grenser i denne
øvelsen. Noen kan synes at det er svært ubehagelig å få folk for
tett innpå seg eller å gå for tett innpå andre. Vurder dynamikken i
klassen før øvelsen settes i gang. Dersom det kan være ulemper ved
at enkelte elever står ovenfor hverandre, bør man vurdere ikke å
benytte denne øvelsen. Sørg for at elevene ikke føler seg tvunget
til å være med.
2 HVOR GÅR GRENSEN DIN? forts.
TEMA 6: GRENSER Side 5 / 13
-
3 GRENSESETTING I PRAKSIS
ØVELSESTYPEFire hjørner
MÅLGRUPPE8.–10. trinn
FORMÅL " Elevene reflekterer over ulike måter å spørre om
andres grenser på. " Elevene reflekterer over at det finnes
flere
handlingsmuligheter for grensetting.
1 Kompetansemål er hentet fra læreplanene for 8.–10. trinn.
udir.no
FAGLIG RELEVANS " Samfunnsfag: «reflektere over korleis
identitet,
sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike
fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere
påverknad og uønskte hendingar»1
" Folkehelse og livsmestring " Demokrati og medborgerskap
TIDSBRUKCa. 15 minutter per dilemma
BESKRIVELSE1. Underviseren presenterer elevene for at klassen
nå
skal jobbe med grensesetting og ta stilling til ulike dilemmaer
om grensesetting.
2. Underviseren presenterer elevene så for et dilemma og fire
mulige handlingsalternativer for å løse dilemmaet. Hvert
hjørne i klasserommet får tildelt et nummer fra én til fire. Hvert
nummer representerer et handlingsalternativ. Når underviseren leser
opp et handlingsalternativ, stiller underviseren seg i det hjørnet
som hører til det aktuelle alternativet (eksempel: leser opp
alternativ én, står i hjørnet nummer én). Når spørsmålet er lest
opp, fordeler elevene seg i hjørnene de foretrekker. Hjørnet nummer
fire er alltid «Andre muligheter».
3. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan underviseren gå
til ett og ett hjørne og spørre om det er noen som vil fortelle
hvorfor de synes dette er det den beste løsningen. Fordelen ved
denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om
de ikke har lyst. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper
ved løsningen de har valgt.
4. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør
underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter
å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til
et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem
til å forandre mening.
TEMA 6: GRENSER Side 6 / 13
https://www.udir.no/
-
TIPS TIL UNDERVISER " Det skaper trygghet både for elever og
for
underviser at man ikke snakker om elevenes egne erfaringer, men
snakker om andre unge generelt. I arbeidet med eksemplene er det
derfor viktig at underviseren sikrer at elevene ikke tar
utgangspunkt i eget liv, men fastholder at det er andre unge
generelt det snakkes om.
" Elevene kan eventuelt oppfordres til å finne autentiske
eksempler på informasjonssider for unge som de kan arbeide med i
klassen. Autentiske eksempler engasjerer elevene i undervisningen
fordi spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv.
" Prøv å normalisere det å skifte mening. Det er ofte slik at vi
kan skifte mening når vi hører annen fakta eller andre synspunkter,
og dette er helt fint.
" Man kan også la elevene selv formulere eksempler på dilemmaer
om grenser som de mener er typiske og relevante for hva barn og
unge kan oppleve.
NB! Dersom noen elever i klassen har samme navn som karakterene
i dilemmaene, byttes navn i dilemmaene før øvelsen tar til.
EKSEMPEL A Stina og kjæresten har vært sammen en stund, og nå
har Stina lyst til å kysse. Hver gang hun prøver, begynner
kjæresten å snakke om noe annet eller gjør noe annet. Stina vil at
de skal kysse, men er usikker på om kjæresten vil. Hva bør Stina
gjøre?1. Stina bør fortelle at hun har lyst til å kysse og
spørre
om kjæresten også har lyst. 2. Stina bør bare sette i gang og
regne med at
kjæresten sier ifra om det ikke er greit. 3. Stina bør vente til
kjæresten tar initiativet. 4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Hvordan kan man vite om man er klar for
å kysse? " Hvordan kan man sikre seg at ingen trår over andres
grenser i slike situasjoner? " Man har alltid lov til å si nei –
selv om man i første
omgang har sagt ja. " Hva kan vi gjøre for ikke å la oss styre
av hva «alle
andre» gjør, men først og fremst lytte til egne behov?
EKSEMPEL BTo av jentene i klassen prøver å ta Adrian i skrittet
eller på rumpa hver gang de går forbi ham. Han har sagt at de ikke
skal gjøre det, men de bare ler og sier at de ikke mener noe med
det. Noen ganger ser andre det, men det er aldri noen som sier noe.
Adrian liker det ikke, men han er redd for at de andre skal synes
at han er kjedelig hvis han sier ifra. Hva bør Adrian gjøre? 1.
Adrian bør late som ingenting, for jentene mener jo
ikke noe med det. 2. Adrian bør ta det opp med læreren eller en
annen
voksen på skolen så det blir slutt på det. 3. Adrian bør få med
seg de andre i klassen og be
jentene slutte å ta på andre. 4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Man har rett til selv å bestemme over
sin egen
kropp. " Det er den som utsettes for noe som definerer
hva som oppleves ubehagelig og krenkende. " Hvordan kan det
oppleves når noen går over
grensene dine på en slik måte? " Hvorvidt hadde det vært
annerledes
hvis det hadde vært noen gutter som tok en jente på puppene?
" Hva slags grunner kan det være til at jentene ikke
slutter?
3 GRENSESETTING I PRAKSIS forts.
TEMA 6: GRENSER Side 7 / 13
-
EKSEMPEL C Line er hjemme hos en venninne for å se en film. Der
er også Noria som Line er veldig betatt av. Line syns det virker
som om Noria liker henne også. Når filmen begynner, setter hun seg
inntil Noria og stryker henne på ryggen. Noria prøver å flytte seg
vekk. Line ler og sier at det bare var for moro skyld. Line blir
usikker på hvordan hun skal tolke Norias reaksjon. Hva bør Line
gjøre? 1. Line bør flytte seg etter Noria og fortsette å stryke
på henne. 2. Line bør si unnskyld og slutte å ta på Noria. 3.
Line bør spørre Noria om hun vil at Line slutter
å stryke på henne.4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Hva det er som gjør Line usikker i denne
situasjonen? " Hvilke grunner det kan være til at Noria ikke
bare
sier tydelig ifra? " Man skal aldri akseptere å få grensene
sine
overskredet. Dette gjelder også hvis man selv synes man ikke
fikk sagt ordentlig ifra.
EKSEMPEL D Said er veldig forelsket i en jente på skolen, men
han har ikke sagt det til noen. Han og kameratene hans pleier å
snakke om det meste, også en del om jenter, men akkurat dette har
Said lyst til å holde for seg selv. En dag når de er på vei hjem
fra skolen, spør en av dem Said om han er forelsket i noen. Said
sier at han ikke har lyst til å snakke om det, men da blir
kameratene enda mer interessert. De maser på Said om at han skal
fortelle det, og de begynner å gjette på hvem Said kan være
forelsket i. Hva bør Said gjøre? 1. Said bør si til de andre at det
er hans egen sak,
og at det er normalt ikke å ville snakke om alt. 2. Said bør
fortelle kameratene hvem han er forelsket
i. 3. Said bør si til dem at han ikke er forelsket i noen. 4.
Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Hvilke grunner kan Said ha for ikke å
ville snakke
om hvem han er forelsket i? " Det finnes situasjoner der man
ikke må fortelle
sannheten. " Det kan også være vanlig å ikke være forelsket.
Det å være forelsket eller det å ville snakke om slikt varierer
fra person til person.
FLERE OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Dersom ikke det er tatt opp i andre
øvelser, kan klassen eventuelt drøfte følgende:
" Tror dere at det er mange som synes det er vanskelig å si ifra
om hva de liker?
" Tror dere at det er lettere å si ifra om hva man ikke
liker?
" Tror dere at mange vet hva de skal gjøre dersom noen trår over
grensene deres?
" Hva kan man gjøre dersom man opplever at ens grenser ikke blir
respektert?
" Hva kan man gjøre dersom man har presset noen til noe de ikke
hadde lyst til?
" Forsøk å holde fokus på holdninger, retten til selv å bestemme
hva man har lyst til og ikke lyst til og eventuelle konsekvenser av
å overskride andres grenser. Ikke la diskusjonen blir overstyrt av
argumenter for hva personene i eksempelet burde gjort
annerledes.
3 GRENSESETTING I PRAKSIS forts.
TEMA 6: GRENSER Side 8 / 13
-
4 HVORDAN HJELPE HVERANDRE I GRENSESITUASJONER
ØVELSESTYPEArbeid med eksempler
MÅLGRUPPE10. trinn
FORMÅL " Elevene reflekterer om ulike handlingsmuligheter
i seksuelle situasjoner. " Elevene reflekterer over hvordan vi
kan hjelpe andre
å sette grenser.
1 Kompetansemål er hentet fra læreplanene for 8.–10. trinn.
udir.no
FAGLIG RELEVANS " Samfunnsfag: «reflektere over korleis
identitet,
sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike
fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere
påverknad og uønskte hendingar»
" KRLE: «utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og
meningsbrytning»; «identifisere og drøfte etiske problemstillinger
knyttet til ulike former for kommunikasjon»1
" Folkehelse og livsmestring " Demokrati og medborgerskap
TIDSBRUK20–30 minutter
BESKRIVELSE1. Underviser forteller at denne oppgaven handler om
å
ta stilling til ulike fiktive situasjoner om grensesetting.
Elevene deles i mindre grupper som sammen skal reflektere over de
ulike eksemplene. Underviseren leser del 1 av eksempelet og ber
gruppene komme med løsningsforslag og reflektere om hvilke fordeler
og ulemper de ulike løsningene kan ha. Underviseren kan enten
skrive «Bayram» eller tegne en tegning av Bayram på tavla. Etter at
elevene har fått reflektere noen minutter i gruppene, spør
underviseren klassen i felleskap om deres synspunkter. Konkrete
forslag som ord, setninger og handlinger som Bayram kan bruke i
situasjonen, skrives opp på tavla.
Del 1 Emil er på fest hos en i klassen. På festen møter han Sara
som han tidligere har flørtet med. Flere av Emils venner sier at
Sara har sagt at hun liker Emil. Emil og Sara flørter hele kvelden
og de ender opp med å gå hjem til ham. Når de går, er det flere av
vennene deres som ser det. En roper: «Niiice, kjør på, og husk at
vi skal ha referat i morgen!» Sarahs venn Bayram ser at hun ikke
ser veldig fornøyd ut med kommentarene. Hva kan Bayram gjøre?
2. Videre gjentar underviseren samme prosedyre for del 2 og 3 av
eksempelet.
Del 2Emil og Sara ligger på senga og kysser. Sara prøver å åpne
buksene til Emil, men han flytter hånda hennes. De fortsetter å
kysse og kose, og Sara tenker at Emil er kåt og vil ha sex. Hver
gang Sara prøver å åpne buksene til Emil, flytter han hånden
hennes. Hva kan Sara gjøre?
Del 3 Neste dag møter Sara vennen sin Elias. Sara forteller at
hun har vært sammen med Emil dagen før. Hun forteller at han
fjernet hånden hennes hver gang hun prøvde å ta av han klærne. De
endte med å ta på hverandre under klærne likevel. Nå er hun i tvil
om han syntes det var bra. Hva kan Elias gjøre?
3. Avslutt øvelsen med å oppsummere de ulike måtene vi kan si
ifra og sette grenser på.
TEMA 6: GRENSER Side 9 / 13
https://www.udir.no/
-
TIPS TIL UNDERVISER " Denne oppgaven kan jobbes videre med på
flere ulike måter.
Elevene kan for eksempel lage en oversikt over ulike ting man
kan gjøre eller si i grensesituasjoner og lage en mal på dette. De
kan også lage for eksempel en tegneserie eller ulike tegninger
basert på situasjonen.
" Det er viktig å lære å sette grenser for seg selv, men det er
vel så viktig å lære å lytte til og respektere andres grenser. Det
kan bli for mye fokus på «nei betyr nei» og for lite fokus på «ja
betyr ja». Husk å være oppmerksom på dette.
4 HVORDAN HJELPE HVERANDRE I GRENSESITUASJONER forts.
TEMA 6: GRENSER Side 10 / 13
-
5 SI IFRA?
ØVELSESTYPEFire hjørner
MÅLGRUPPE8.–10 trinn
FORMÅL " Elevene reflekterer om selvråderett og grensesetting. "
Elevene gir eksempler på fordeler og ulemper ved
forskjellige valg i forbindelse med selvråderett og
grensesetting.
1 Kompetansemål er hentet fra læreplanene for 8.–10. trinn.
udir.no
FAGLIG RELEVANS " Samfunnsfag: «reflektere over korleis
identitet,
sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike
fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere
påverknad og uønskte hendingar»
" KRLE: «utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og
meningsbrytning»; «identifisere og drøfte etiske problemstillinger
knyttet til ulike former for kommunikasjon»1
" Folkehelse og livsmestring " Demokrati og medborgerskap
TIDSBRUKCa. 15 minutter per eksempel
BESKRIVELSE1. Underviseren presenterer elevene for at de nå
skal jobbe med grensesetting og dilemmaer rundt det.
Underviseren presenterer elevene så for et dilemma og fire mulige
handlingsalternativer for å løse det. Hvert hjørne i
klasserommet får tildelt et nummer fra én til fire. Hvert nummer
representerer et handlingsalternativ. Når underviseren leser opp et
handlingsalternativ, stiller underviseren seg i det hjørnet som
hører til det aktuelle alternativet (eksempel: leser opp alternativ
én, står i hjørne nummer én). Når spørsmålet er lest opp, fordeler
elevene seg i hjørnene de foretrekker. Hjørne nummer fire er alltid
«Andre muligheter».
2. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan underviseren gå
til ett og ett hjørne og spørre om det er noen som vil fortelle
hvorfor de synes dette er den beste løsningen. Fordelen ved denne
fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de
ikke har lyst. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved
løsningen de har valgt.
3. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør
underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter
å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til
et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem
til å forandre mening.
TEMA 6: GRENSER Side 11 / 13
https://www.udir.no/
-
TIPS TIL UNDERVISER " Det skaper trygghet både for elever og
for
underviser at man ikke snakker om elevenes egne erfaringer, men
snakker om andre unge generelt. I arbeidet med eksemplene er det
derfor viktig at underviseren sikrer at elevene ikke tar
utgangspunkt i eget liv, men fastholder at det er andre unge
generelt det snakkes om.
" Elevene kan eventuelt oppfordres til å finne autentiske
eksempler på informasjonssider for unge som de kan arbeide med i
klassen. Autentiske eksempler engasjerer elevene i undervisningen
fordi spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv.
" Prøv å normalisere det å skifte mening. Det er ofte slik at vi
kan skifte mening når vi hører annen fakta eller andre synspunkter,
og dette er helt fint.
NB! Dersom noen elever i klassen har samme navn som karakterene
i dilemmaene, byttes navnene før øvelsen tar til.
EKSEMPEL 1 En jente i klassen til Klara har fått et
«hore-stempel». Det begynte med en tekstmelding, men nå er det
mange som snakker om jenta og sender henne rare blikk når de går
forbi. Hun har ikke vært på skolen i det siste og sier hun ikke vil
gå på skolen lenger. Hva bør Klara gjøre?1. Klara bør si til de
andre i klassen at de skal slutte å
sende blikk og spre rykter om andre. 2. Klara bør fortelle
jentas foreldre hva som foregår. 3. Klara bør ikke gjøre noe, for
da kan hun selv bli
utsatt.4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Hva er det som får noen til å sette ut
rykter om
andre? " Hvilke konsekvenser kan det få for den som det blir
spredt rykter om og for dem som sprer rykter om andre?
" Er det vanlig å spre slike rykter om andre? " Hva er fordeler
og ulemper ved de ulike
handlingsmulighetene?
EKSEMPEL 2 Tomas og Kristoffer er gode venner. Tomas synes
Kristoffer har virket ganske lei seg i det siste. Tomas har spurt
ham mange ganger om det er noe i veien, men han svarer at han ikke
vil snakke om det. Kristoffer blir ofte kalt «homo» av andre på
skolen, og nå lurer Tomas på om det er dette Kristoffer er lei seg
for. Hva bør Tomas gjøre? 1. Tomas bør slutte å bry seg, for
Kristoffer vil jo ikke
snakke om det. 2. Tomas bør si til Kristoffer at han er bekymret
for
ham og gjerne vil hjelpe ham. 3. Tomas bør si ifra til en lærer
eller helsesøster på
skolen. 4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om " det har noen betydning hvilken seksuell
orientering
Kristoffer eventuelt har " bruk av ordet «homo» som skjellsord "
forventinger til kjønn og seksualitet " fordeler og ulemper ved de
ulike
handlingsmulighetene
5 SI IFRA? forts.
TEMA 6: GRENSER Side 12 / 13
-
EKSEMPEL 3 Elinas venninne er lei seg fordi hun føler et press
om å være sammen med en hun ikke har lyst til å være sammen med.
Venninnen vil ikke at Elina skal si det til noen. Hva bør Elina
gjøre? 1. Elina bør be venninnen snakke med en voksen hun
stoler på. 2. Elina bør ikke gjøre noe, for det ordner seg
sikkert
av seg selv. 3. Elina bør snakke med en voksen, selv om
venninnen
ikke ønsker det. 4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Hvilke grunner kan det være for at
Elinas venninne
er sammen med noen hun ikke har lyst til å være sammen med?
" Tror dere mange barn og unge opplever å føle seg presset til å
gjøre noe de egentlig ikke har lyst til?
" Hvordan man kan si ifra på en god måte hvis det er noe
man ikke har lyst til?
" Hva er fordeler og ulemper ved de ulike
handlingsmulighetene?
EKSEMPEL 4Mo har noen kompiser som han er mye sammen med både på
skolen og i fritiden. Iblant begynner de å lekeslåss, men i det
siste synes Mo det har gått for langt. Jonas, én av guttene i
gjengen, blir ofte holdt fast mens de andre prøver å dra ned buksa
hans. Det virker ikke som om Jonas liker det. Hva bør Mo gjøre?1.
Mo bør stikke av neste gang de holder på sånn, da
slipper han å se det. 2. Mo bør si til de andre guttene at de
skal slutte å
holde Jonas fast og dra ned buksa hans. 3. Mo bør spørre noen
voksne om råd. 4. Andre muligheter.
Snakk med elevene om: " Hva kan Jonas gjøre neste gang dette
skjer? " Hvordan kan man si ifra til vennene sine på en
god
måte hvis de gjør noe man ikke liker? " Hva er fordeler og
ulemper ved de ulike
handlingsmulighetene?
5 SI IFRA? forts.
TEMA 6: GRENSER Side 13 / 13