Teknologiutvikling - Universitetet i oslo...Forestillinger om IKT og utdanning!IKT som katalysator for endring!IKT som n¿ytralt verkt¿y.!IKT som probleml¿ser i skolen.!IKT og l¾ringseffekt.!IKT

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

1www.itu.no11/17/05

Perspektiv på læring og teknologi

Ola Erstad, forsker,

ITU,UiO, www.itu.no


2www.itu.no11/17/05

Teknologiutvikling


3www.itu.no11/17/05

Det lærende samfunn

! Læringens betydning i samfunnet og kulturen

! Økt kompleksitet

! Ekspertkunnskap vs. allmendannelse

! Barn og unges rolle

! Institusjonelle brytninger


4www.itu.no11/17/05

!I fremtidens samfund er viden den vigtigsteressource og læring den vigtigste proces.Udfordringen for det danske samfund er hverkenmangel på eller adgang til informationer, men enøget evne til at lære og udvikle kompetencergennem hele livet. Derfor er det nødvendig at sættefokus på læring, fordi læring forædlerkvalifikationer til kompetencer og læringomdanner information til viden.

!(Den danske undervisningsminister MargretheVestager, 1999)


5www.itu.no11/17/05

Forestillinger om IKT og utdanning

! IKT som katalysator for endring! IKT som nøytralt verktøy.! IKT som problemløser i skolen.! IKT og læringseffekt.! IKT og økonomisk vekst, konkurranseelementet.! At det ’levende ordet blir borte’.! At læreren blir overflødig.! At boka forsvinner.! ’E-learning’/nettbasert læring vil revolusjonere utdanningen.

! Jfr. Larry Cuban, ’Teachers and machines-the classroom use of technologysince 1920’ (1986)


6www.itu.no11/17/05

Læringsteoretisk ramme -tenkning og teknologiske redskaper


7www.itu.no11/17/05

Hva er læring?

! Indikerer endring

! Grunnleggende for menneskets utvikling

! Det individuelle og det kollektive/omgivelsene (arv-miljø)

! Det formelle vs. det uformelle

! Læringens form, innhold og utbytte

! Ulike teoritradisjoner


8www.itu.no11/17/05

Historisk - teknologi og pedagogikk

Internett/www,komm.,hypertekst,simuleringer

Artificalintelligence

Lærings-maskiner

Teknologisk

Sosio-kultureltKognitivismeBehaviorismeLærings-

teoretisk

PBL,prosjektarbeid

Kritisk teoriMål-middelPedagogisk

1980-1990tallet

1970-1980tallet

1960-1970tallet


9www.itu.no11/17/05

Tenkning og teknologi

! Mennesket har til alle tider forholdt seg til teknologiskehjelpemidler. Materielle og abstrakte. (Fra pensler, økser, osv., ogspråk.)

! Premiss for utvikling. Eks. Navigasjon til sjøs (ønsket om åutforske og utvikling av navigasjonsinstrumenter. R. Säljö)

! Begrepet mediering blir sentralt.

! Nye teknologier gir nye muligheter.

! Men hvordan er forholdet mellom aktører og artefakter i våredager?


10www.itu.no11/17/05

Endrede perspektiv på læring

- Forholdet mellom kognisjon, kommunikasjon og kultur

- Sosio-kulturell læringsteori! Vygotsky -> Bruner, Wertsch, Cole

! Kulturell kontekst for meningsskaping.! Kulturell kompetanse. ’Media literacy’.! Bruk av kulturelle redskaper, artefakter! ’Zone of proximal development’. Utviklingssone! ’Scaffolding’. Læringsmiljø som stimulerer og utfordrer.

Interaksjon. Samarbeid.! Praksisfellesskap. Aktivitetssystem. Situert læring.

! Den narrative tenkning (Bruner)! Kunnskap produseres/skapes, ikke konsumeres/reproduseres



Portefølje, prosjektpresentasjon, etcTester for gjenkalling av informasjon, psykometrisketester

Problemløsning, undersøkelser, dialogHukommelse og stimulus-respons

Kunnskap lagret i felleskap – kognitivt ogsosialt organisert

Akkumulering av kunnskap i strukturer basert pådisipliner

Ansvar på individ+ gruppenivå for læring ogdeling av kunnskap

Mottaker av informasjon

Veileder, ’guide’, intervensjon, fremdrift etcPresentasjon av strukturert informasjon

Konstruksjon av kunnskap

sammen med andre –produksjon

Kunnskapsoverføring



Nye medier med nye muligheter

Tradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske,lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon.

Nye medier er preget av å være interaktive, fleksible ogdistribuerte, noe som gir rom for flere stemmer.

Tendenser:

- Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet.



Konvergens

- NOU 1999:26- At sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT blir

mer flytende

- De deler konvergens opp i:- Tjenestekonvergens- Nettverkskonvergens- Terminalkonvergens- Markedskonvergens



Konvergens i ulike ledd avkommunikasjon

! Eierstrukturer

! Distribusjon

! Form og innhold

! Bruk



Status - IKT i norsk utdanning



Status - IKT i norsk utdanning

! Ildsjeler. Enkeltlærere.

! Mange små forsøk. Høyt aktivitetsnivå, men spredd og lite koordinert.

! Datarom.

! Kompetanseutviklingstiltak uten klar strategi.

! Mye fokus på teknologi, mindre på pedagogikk. Liten grad av pedagogiskinnovasjon.

! Implementeringsproblematikk.

! Kjønnsforskjeller.



Handlingsplansperioder

! 1996-1999: Implementering og teknologifokus

! 2000-2003: Skoleutvikling

! 2004-2008: Digital kompetanse

! Jfr. L. Cuban ’Oversold and underused’



Noen svenske evalueringsstudier

! ”En slutsats är att tron på att IT innebär bättre inlärning harförsvagats bland lärarna under de senaste åren.” (Riis & Jedeskog 1998)

! Prosjekter har vært for teknologiorienterte. (Hernwall, Kelly & Pargman1999)

! ”Visionerna om IT i skolan har varit stora samtidigt som de praktiskaerfarenheterna varit betydligt mindre revolutionerande.” (Höglund &Karlsson 1998)

! Konklusjon: Man mangler en pedagogisk overbygning. Pedagogerser ikke nytten av IKT. Den tradisjonelle pedagogikken fungererbedre.

! Noen unntak er: Mönsterås, Färila.



En brytningsfase

• Fra fokus på teknologi til fokus på pedagogikk

• Fra lærersentrert undervisning til elevsentrert læring.

• Fra lærebok til orientering, undersøkelse og oppdagelse.

• Fra læring på skolen til livslang læring.

• Fra standardisering til individuell tilpasning.



ITU Monitor 2005

! ITU Monitor 2005:! Store forskjeller i tilgang til utstyr mellom kommuner og

mellom skolenivå! Barne- og ungdomsskolen; tid brukt på IKT i skolen er

mindre enn en time pr. uke

ITU Monitor 2003:

Barnetrinnet 9 elever per maskin,

på ungdomstrinnet 6 elever per

maskin og på videregående skole 3

elever per maskin.

ITU Monitor 2003 avdekket

samtidig stor variasjonsbredde i

maskintettheten; fra 1 til 33 elever

per datamaskin.

Utdanningsdirektoratet 2005:

7,1 elever per datamaskin i

barneskolen,


ungdomsskolen og


videregående skole.



Innovasjonsfokus?

< Der IKT er fokus for

oppmerksomheten

Der IKT er en integrert aktivitet >



For hvem er det innovativt?

! ”Hei! Jeg er en elev som går på en ganske vanlig skole,

vi har mange datamaskiner og en del utstyr… Vi har

også studietimer, vi er med i PILOT prosjektet…

Studietimer betyr at vi skal sitte med en haug oppgaver å

jobbe med, dette kalles innovativt blant lærerne, jeg

kaller det gammeldags.. Det er jo helt likt skolen sånn

den var på barneskolen, vi får jo nesten ikke arbeide med

pc, det er jo bare bokarbeid og ikke rettet mot fremtiden..

Dette må dere gjøre noe med!!! Hilsen….”



Innovasjonsbegrepet og IKT

! Forbedring av det kjente, eller noe reellt nytt?

! ’Reformer kommer og går, klasserommet består.’

! Sammenhengen mellom:

! Organisasjonsutvikling! Pedagogisk omstilling! Pedagogisk bruk av ny teknologi



Faktorer som hemmer endring

! At forandringer kommer inn i skolen:

(’skolen som motkultur’, teknologiskepsis…)

! At forandringer oppstår i skolen:

(motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærerenskontrollfunksjon …)

! At forandringer sprer seg i skolen:

(dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system,profesjonskamp, ulik tilgang til utstyr …)

(Telhaug 1987)



Ulike læringsarenaer

! Medier er en sentral del av de unges dannelsesprosjekt (Drotner)

! Formell og uformell læring

! Jfr. Alvermann, ulike case-beskrivelser av unges mediebruk oglæring utenfor skolen.

! Læring om og med IKT skjer i større grad utenfor enn i skolen.(Livingstone & Bovill 2001, Drotner 2001)! Bruken og læringen knyttet til medier er avansert, fleksibel og

åpen (ikke snever kunnskapsfokus).



Implementering/skoleutvikling



PILOT

Prosjekt; Innovasjon i Læring, Organisasjon og

Teknologi

• Handlingsplan for IKT i norsk utdanning 2000-2003

• Trenger større forsøk

• Behovet for å se sammenhengen mellom

organisasjonsutvikling, pedagogisk innovasjon og bruk av

IKT

• 120 skoler i 9 fylker, 6 forskningsmiljø



Sp11 Hvor mye tid bruker du vanligvis på IKT i

skoletimene per uke?

24,6

17,1

52,7

54,4

14,7

17,9

4,5

6,4

3,6

4,1

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Pretest

Posttest

Bruker ikke 0-2 timer 3-5 timer 6-10 timer Mer enn 10 timer



IKT-bruk

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Skriving

Regning

Grafikk

Presentasjon

Surf for underholdning

Søk for info

E-post

E-post m/vedlegg

E-post m/pekere

Gruppe-mail

E-post m/bilder

Laste ned musikk

Chatte

Spill, CD-ROM/PC

Spill, Internett

Lage nettsider

Database

Læringsprogram

Scanning

Lekser/prosjektarb

Daglig 2-5 ganger i uka 2-5 ganger i mnd Sjeldnere Aldri



IKT-bruk

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Skriving

Regning

Grafikk

Presentasjon

Surf for underholdning

Søk for info

E-post

E-post m/vedlegg

E-post m/pekere

Gruppe-mail

E-post m/bilder

Laste ned musikk

Chatte

Spill CD-ROM/PC

Spill Internett

Lage nettsider

Database

Læringsprogram

Scanning

Daglig 2-5 ganger i uka 2-5 ganger i mnd Sjeldnere Aldri



IKT og elevenes arbeid:

10,7

3,0

2,2

9,4

9,1

2,9

30,4

16,9

9,1

30,8

36,0

14,2

51,6

61,8

60,3

45,5

35,4

44,8

7,3

18,2

28,4

14,3

19,5

38,1

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

sp81 IKT kan forsterke elevers kritiske tenkn.

sp83 IKT skaper økt diff. i opplæringen

sp84 IKT skaper mer fleksibilitet i læringsarb.

sp85 Å kunne tolerere støy og aktivitet i timene er viktig for

både lærere og elever

sp75snudd Elever er mer konsentrerte om opplæringen

når datamaskiner blir brukt i klassen

sp88snudd Elevenes prestasjoner blir bedre når IKT blir

brukt i undervisningen

Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig



Informasjonsflyt

! ”Det er først etter at me kom med i PILOT ateg har skjønt kva dei jobbar med i engelsk- ogtyskfaga på denne skulen. Det er jo heiltutruleg. Og tenk,- eg har vore på denne skuleni over ti år!” (Lærar, vidaregåande skuleHordaland, 2001)



Omorganisering og Læringsmiljø

! I løpet av prosjektperioden har det blitt klart at ordinære klasserom og”tradisjonelle” timeplaner ikke dekket behovene for tilrettelegging av en tilpassetopplæring. Forut for skoleåret 2002-2003 ble derfor en etasje ved skolen bygd omved at klasserommene ble ”fjernet” og erstattet av en kombinasjon av auditorium(med plass til alle tre klasser), åpent læringsareal, grupperom (”glassbur”) ogmøterom. I det siste skoleåret har involverte lærere hatt fast arbeidstid, med 35timer binding til skolen per uke…Bruken av IKT er svært utbredt. Lærerne leggerut alle planer på internett og elever leverer elevbesvarelser via internettløsninger.Enkelte lærebøker er erstattet eller supplert med elektroniske læreverk. Det erinnført mentorordning med 6 mentorer som skal følge opp hver sin gruppe påinntil 15 elever. Timeplanen er fleksibel og legges uke for uke. Det veksles mellomfaste obligatoriske timer som enten holdes klassevis, gruppevis eller klasser slåttsammen, og frivillige timer hvor det fokuseres på repetisjon og utdyping av emnersom mange elever opplever som vanskelig. De resterende timene brukes somstudietimer der elevene jobber etter de planer som gjelder for det enkelte fag(elevene velger selv fordeling av tidsbruk per fag). I en typisk uke er det 14obligatoriske timer og 7 – 8 frivillige timer. (Sluttrapport, Dalane videregåendeskole)



Læreres læringssyn

! ..elevane mine lærte mykje betre før dette med IKT kominn.Eg har lang erfaring og veit kva som fungerar. Nyeundervisningsmetodar skapar kaos. (lærar Hordaland,2000)

! Pilot er ferdig men eg føler me ikkje heilt har ”landa”enno. Høyrest da dumt ut? Me har røska litt i røtene våre.Det har kome fram kva syn lærarane har på skulen oglæring. Her skulle me hatt ein kraftig debatt. Det harfaktisk vore litt småkonfliktar på grunn av dette. Ulik brukav begrep skapar forvirring. (lærar Hordaland 2003)



Elevmedvirkning og ansvar for egenlæring

! Bård: De sier jo ”ansvar for egen læring”, men jeg vet ikke omdet stemmer.

! Intervjuer: Hva mener de da?! Bård: Jeg vet ikke.. og jeg vet ikke om de vet det selv heller. I

det ene øyeblikket er det ”ansvar for egen læring”, i det nesteøyeblikket er det å skrive opp fravær og hvis vi ikke gjør lekser.Jeg vet ikke hvor mye ”ansvar for egen læring” det er. Det er jomer som før allikevel. Du får glemmekryss hvis du ikke har gjortleksen. Det med ansvar for egen læring er bare tull… (Elev,Agder, våren 2001)



Vanskelig å bryte tradisjoner

! Fredrik: Og mange (lærerne) er ikke så god selv til å bruke PC…så undervisningen blir ikke lagt opp etter det.

! Nils: De fortsetter på de tradisjonelle metodene selv om de…! Intervjuer: Hva mener du med de tradisjonelle metodene selv

om..?! Nils: Tavleundervisning og ...! Intervjuer: Kan du beskrive typisk tradisjonell undervisning?! Nils: Når læreren kommer inn så sier han lukk igjen PCen og finn

frem kladdebøkene. Skriver ned alt på tavle. Skrive oppgaver medpenn og papir.

! Fredrik: Religionslæreren vår er ca 70 år. Hun vet ikke noe særligom PC-bruk.

(Elever, Agder, høsten 2001)



Endringer i fagenes karakter

! “…Robo Lab synes eg gjer det lettare å skjøne korleis ting fungerer,og eg trur det er lettare å skjøne matematikk og fysikk når du ser ting‘i levande livet’. Vi kan diskutere ulike ting som er problematisk medkvarandre, men eg trur det er viktig at læraren er der ilag med oss”.(Elev, Møre & Romsdal)

! I biologi var vi inne og så på sykdommer. Så fant vi nyebehandlingsmetoder og medisiner. Det var kommet ut etter at bokavar skrevet. Det er lærerikt, men det vi lærer på Internett er ikkepensum. (elev vår 2001, Vest-Agder)

! Eksempel digitale mapper



HVOR MANGE TIMER BRUKER DU VEDDATAMASKINHJEMME OG PÅ SKOLEN ?Prosent av elever

" Vesentlig mer bruk

av datamaskiner

hjemme enn på skolen



Elevers bruk av datamaskin hjemme

! Elevene har bedre utstyr hjemme enn på skolen! Større bredde i bruken hjemme enn på skolen

! Av 22 anvendelsesområder brukes 17 av dem hyppigere hjemmeenn på skolen

! 2 av 3 elever bruker datamaskinen hjemme til skolearbeid! Større kjønnsforskjeller i bruken hjemme enn på skolen! Gutter er hyppigere brukere av datamaskinen enn jentene på en rekke

områder hjemme, men når bruken knytter seg til skolearbeid jevnesdette ut

! Fare for å utvikle digitale skiller når hjemmebruken styrer utviklingen avdigital kompetanse

! DIGITALE SKILLER?



Utviklingsorientert

“Pendelskolen” Skolen med “nye handlingsrom”

Usystematisk Systematisk

“Konfliktskolen” Den “tradisjonstro”skolen

Motstand mot endring



Nye læringsressurser -nye handlingsrom



Arbeidsmåter

! ’Treningsstudio’

! ’Produksjonsverksted’

! ’Skrivestua’

! ’Møteplassen’

! ’Informasjonstorget’! (Bearbeidet fra Håpnes & Rasmussen, 1997)



‘Nye’ didaktiske grep?

- En endret kommunikasjonsforståelse: Fra ’broadcast’-modell til interaktiv ogfleksibel læring.

- Interaktivitetsbegrepet/interaksjon. (Retoriske føringer; G. Haugsbakk). Transmissionalinteractivity, Consultational interactivity, Conversational interactivity, Registrational interactivity, (JensJensen)

- Vet for lite om innhold og bruk. Evaluering av erfaringer:- Arbeidsformer: Fleksibilitet. Utnytter vi mulighetene nok?- Innhold: Hvordan foreta god tilpasning til det nettbaserte?- Valg av ressurser for samarbeidslæring?

- Differensiering og tilpasning til ulike aldersgrupper, livslang læring.



Lærebok/ressurser og IKT

! Hva er en lærebok? Bokas sterke sider.! Teknologiutvikling påvirker alle ledd av lærebokas utvikling:

! Initiering! Skriving! Utvikling, struktur-design…! Produksjon! Distribusjon! Bruk! Læringsutbytte! Tilbakemelding, videreutvikling



Gode digitale læringsressurser

! Rikt faglig innhold - kvalitet! Funksjonalitet, navigasjon! Interaktivitet! Simuleringer! Design! Multimedia! Tilgjengelighet for Skole Norge?



Skaper nye vilkår for

! Tverrfaglighet i utvikling av læringsressurser! Presentasjon av faginnhold.! Tilgang til faginnhold og forskningsverktøy.! Kommunikasjon mellom aktører i læringsaktivitet.! Forholdet mellom læringsarenaer.! Hvordan vi tilrettelegger, gjennomfører og

evaluerer undervisningsopplegg.



Online ressurser

! Viten.no (naturfag)

! Kharon 4a (bioteknologi, www.kharon4a.com)

! Matematikk.org

! EduAction

! Nettbasert læring, LMS



Eksempler fra skolen



Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1

! Fire blandede grupper som lagde hvert sittmultimediaprodukt

! Læreren som ressurs! Læreboka! CD-ROM (film, kart, bilder, skrift)! Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren! Fritt søk på web! Tilgang til database ved UiO om fornminner! Telefon og faks! Videokonferanse med professor ved UiO! Skolebibliotek



Prosjektarbeid i ‘Historie’ Vk1

! Erfaringer:– Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden– Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til– Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til

deres eget nærområde.– Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en

samarbeidspartner for læreren– Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer

! Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet ogpresentasjon for de andre var viktig.

! Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter! Helheten i læringsmiljøet var det viktigste



Ungdomsskole Trondheim

! Ønsker å videreutvikle prosjektpedagogikken. Ser IKT somvirkemiddel.

! En del svake elever! 4 faser: Erfaring, ’Verktøyskrinet’, Produksjon,Presentasjon! ’Godfoten’, bygge på elevenes sterke sider! Fokus på visuell kommunikasjon! ’Prosjekt’: ’Partiklenes kretsløp’. Tverrfaglig! Løsning: Lage en animasjonsfilm ved bruk av digitalt kamera og iMovie



Lærerrolle

! Jeg opplever at min rolle endrer seg en del fra allviter

til ressursperson. En som skal være pådriver, en

grensesetter, en konfliktløser, en tilrettelegger. Jeg

synes den rollen blir sterkere. En annen situasjon som

man havner mer i er at du sitter sammen med elevene på

samme nivå og løser problemet i diskusjon med elevene.

Det er større grad av likeverdighet nå når man sitter

foran skjermen og skal ta stilling til det som plutselig

har dukket opp der. Også det at man kan si at det vet jeg

ikke, det må jeg undersøke. Det er veldig viktig.



Elevsentrering

Gutt 1: Det er morsomt å jobbe med fordi vi gjør ting selv

liksom, det er ikke noen lærere som står og peker og sier

hva du skal gjøre. Du får velge selv og liksom hva du

syns er best.

Jente 1: Det er liksom ikke noen oppgaver ’nå må du gjøre

det’ liksom. Vi bestemmer hva vi skal gjøre og hvordan vi

skal gjøre det.

Gutt 2: Læreren får oss til ikke å gi opp.

Jente 1: Vi får en rask opplæring, og så gjør vi det selv,

og så passer de på at alt går bra.

Gutt 1: At vi gjør ting riktig.

Jente 1: Trenger vi hjelp så er de der liksom.



Foreldre

! Mine jenter er jo fagsvake i forhold til at de har

dysleksi begge to. Og har i de årene de har vært på

barneskolen hele tiden slitt med at de ikke har kunnet

hevde seg på noen spesielle faglige områder. Og for dem

så tror jeg det var utrolig positivt å få lov til å

begynne på denne skolen og jobbe med data og film og

redigering og de tingene der. Det har de holdt på en del

med hjemme på fritiden, så der hadde de en kunnskap som

mange andre kunne hente fra dem, og i kraft av det så

fikk de høynet statusen sin så enormt. Så for dem så har

det her vært, ja jeg vet ikke, nesten et nytt liv. ...

Det er viktig at de får et eierforhold til det de skal

gjøre. Jeg tror det er en av nøklene for å skape

engasjement. Sånn er det for voksne, og jeg tror ikke det

er noe annerledes for barn.



‘Min drøm’ prosjekt

! Ungdomsskole

! Første fase: Elevene skriver sine drømmer ogsender de på mail til elever i andre land

! Andre fase: Kan man realisere drømmer? En gruppepå 8 elever knytter seg til ’Antarktis’-prosjektet(www.yourexpedition.com)

! Tredje fase: Prosjektforløp



‘Antarktis’-prosjektet

! Liv Arnesen besøkte skolen før ekspedisjonen! Kunnskapsproduksjonen bestod i å lage en egen web-side

for prosjektet! Ved hjelp av telefonkontakt og e-mail fulgte elevene de to

kvinnene hele veien. Intervjuene på telefon ble tatt opp,redigert og lagt ut på web-siden.

! Elevene søkte på nettet etter mer informasjon om Antarktis,og mailet med forskningsstasjoner i området.

! Prosjektsamarbeid med en skole i USA! Prosjektet hadde sin egen web-side med info.! Dagbladet hadde rettigheter på mye info.



‘Antarktis’-prosjektet

! Erfaringer:– Integrert kunnskap (språk, matte, skriveprosess)– Virkeligheten kommer inn i skolestua– Elevene må vise hva de har lært overfor presse, og

andre.– Ble mer konsentrerte om faglige forhold– Økt motivasjon– ’Min drøm’ må man jobbe for å få realisert



Forskjellige innovative læringsomgivelserSør-Korea

Norge

Kanada

Hong-Kong



Internasjonal sammenligning

- Sør-Afrika: ’Bridging the gap between children with a western and Xhosa cultural

upbringing’

! Chile: ’Composing with a virtual orchestra’

! Sør-Korea: ’Investigating information through internet and communicating through

cheating room in the web-based learning environment of Korean in eighth grade’

! England: ’Writing for a Real Purpose: Communications By Email Between 10 Year

Olds and Employees at a Mobile Phone Factory’

! Netherlands: ’Doing one’s own experiment in physics with the computer as a tool

for measurement purposes in upper secondary education’

! Singapore: ’IT-enabled experiential learning using Internet broadband multimedia

content in the teaching of Chinese Language and Physics’

! USA: ’Online High School: Classrooms Without Walls’



Mot fokus på kunnskapsbygging?



Kunnskapsbygging (Scardamalia & Bereiter)

! Elevers kunnskapsutvikling som fokus

! Det kollektive ansvar og samarbeidslæring

! Hva understøtter elevenes kunnskapsutvikling?

! Betydningen av digitale medier?

! ’Stillaser’ for høyere ordens læring



Ulike perspektiv på kunnskap

! Tilegnelse av kunnskap (knowledge acquisitionperspective)

! Nettverk og kunnskapsdeling (participationperspective)

! Innovasjon og kunnskapsskaping (knowledgecreation perspective) -> ’Kunnskapssamfunnets’utfordringer



Teknologiens rolle

! Kan understøtte kunnskapsutvikling hos elever (DOCTA)

! Utfordrer kunnskapsforståelsen i skolen og kulturen

! Nye premisser for samarbeid

! Nye premisser for utvikling av læringsmiljø og nettverk



Kreativitetens rolle!

! Det å skape

! Sentralt ved læring

! Noe unge utvikler med medier utenfor skolen

! Teknologien gir nye muligheter for å være kreativ

! Sentralt i forhold til dagens kunnskapsforståelse.Innovasjonspolitikken

! Sentralt ved digital kompetanse



Noen utfordringer!!

! Den største usikkerheten ligger i hva vi beveger oss mot.! Å endre vanetenkning for bruk av IKT! Å utforske de nye mulighetene nettet gir for læring.! Det pedagogiske løftet er det tyngste.! Å skape reelt ansvar for egen læring hos elevene.! Betydningen av å la elevene produsere på nett. ’Åpne’ læremidler!! Design og tilrettelegging av læringsbetingelser! Læremiddeltenkning - Læringsressurser i bred forstand! Også kritiske til hva IKT representerer. (Kommersielle interesser…)! Klargjøre forhold som fremmer og ikke hemmer en positiv utvikling.

Viktig å få frem pedagogisk innovasjon.

Teknologiutvikling - Universitetet i oslo...Forestillinger om IKT og utdanning!IKT som katalysator for endring!IKT som n¿ytralt verkt¿y.!IKT som probleml¿ser i skolen.!IKT og l¾ringseffekt.!IKT

Documents