-
Gexcon AS Besøksadresse: Telefon: 55 57 43 30 Bank: 5210 05
26018 P.Box 6015 Fantoftvegen 38 Telefax: 55 57 43 31 NO979 879 342
VAT 5892 Bergen, Norway Fantoft www.gexcon.com
TEKNISK NOTAT
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Dato: 09.01.2020
Forfatter: Øystein Spangelo Prosjektnr.: 100944 Teknisk notat: 1
Kontrollert av: Lillian Kråkmo Godkjent av: Øystein Spangelo
Innhold Ansvarsfraskrivelse
.................................................................................................................................
2
1 Innledning
.........................................................................................................................................
3
2 Om CFD-simulatoren
FLACS...........................................................................................................
4
3 Geometrimodell
................................................................................................................................
4
4 Lekkasjescenarioer
..........................................................................................................................
7
4.1 Prosessbetingelser og lekkasjescenario fra QRA
...................................................................
7
4.2 Kildemodellering
......................................................................................................................
8
4.3 Lekkasjepunkt
..........................................................................................................................
9
5 Simuleringer av spredning
.............................................................................................................
10
5.1 Scenariomatrise
.....................................................................................................................
10
5.2 Beregningsdomene, -grid og
vindfelt.....................................................................................
10
5.3 Resultater fra simulering av LNG utslipp
...............................................................................
12
6 Konklusjon
......................................................................................................................................
13
7
Referanser......................................................................................................................................
14
Vedlegg A Resultater fra CFD-simuleringer
....................................................................................
15
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 2
av 27
Ansvarsfraskrivelse
Gexcon påtar seg ikke ansvar for skader som påføres
oppdragsgiver, hans kunder, leverandører eller annen tredjepart,
som anvender resultatene av Gexcons arbeid, med mindre det er
utvist grov uaktsomhet av Gexcon eller personell som Gexcon har
benyttet for å gjennomføre arbeidet.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 3
av 27
1 Innledning
Barents NaturGass (BNG) har engasjert Gexcon for å simulere
utslipp av LNG fra et forbruksanlegg på Burøya i Bodø. I
forbindelse med en planlagt utvidelse av LNG-anlegget med to nye
fordampere, er det gjennomført en kvantitativ risikoanalyse (QRA)
for anlegget med denne utvidelsen [1]. Risikoanalysen viser at
risikokonturen for frekvens 10-5 per år krysser Burøyveien, se
Figur 1-1. Denne veien er en offentlig vei som passerer anlegget,
og offentlig vei skal ifølge DSBs retningslinjer ikke ligge
innenfor det som defineres som indre sone, dvs. risikokonturen for
frekvens 10-5 per år. Konsekvensanalysen i risikoanalysen er utført
med det empiriske 2D konsekvensverktøyet Phast der effekter av
terreng, bygninger og andre objekter på vind og utbredelse av en
lekkasje, ikke tas hensyn til. Mellom veien og anlegget er det en
skjæring som er ca. 5 meter høy. For å undersøke effekten av
terrenget på spredning av lekkasjer fra anlegget mot Burøyveien og
eksponering av det skraverte området i Figur 1-1 for brennbar gass,
er det utført en analyse av utvalgte utslippsscenarioet med
CFD-simulatoren FLACS (CFD = Computational Fluid Dynamics).
Simuleringene er dokumentert i dette notatet.
Figur 1-1: Risikokonturer for LNG forbruksanlegg på Burøya fra
QRA, Ref. [1]. Burøyveien passerer innenfor Indre hensynssone
(lilla kurve) der det er markert med rosa skravering.
CFD-beregninger er utført med FLACS for å undersøke spredning av
gass fra lekkasjer i anlegget til dette området.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 4
av 27
2 Om CFD-simulatoren FLACS
FLACS (Flame Acceleration Simulator) er en programvare utviklet
og validert av Gexcon for beregning av ventilasjon, gasspredning,
brann og eksplosjoner i 3D. I FLACS løses ligninger for strømning i
en 3D-modell, slik at effekter av interaksjon mellom strømning og
obstruksjoner som vegger, tak eller utstyr tas hensyn til. FLACS
har blitt utviklet kontinuerlig siden 1980 og er verdensledende på
beregning av effekter av gasseksplosjoner. Bruk av FLACS for
eksplosjonsberegninger er industristandard på norsk sokkel, og
vanlig også blant større oljeselskap internasjonalt. Det er utført
omfattende validering av FLACS opp mot små-, mellom- og storskala
forsøk av ulike typer gassutslipp samt støv- og
gasseksplosjoner.
Figur 2-1: Eksplosjonsforsøk for validering av FLACS (øverst til
venstre), eksplosjonssimulering med FLACS (øverst til høyre), LNG
spredningssimulering med FLACS (nederst til venstre) og
brannsimulering med FLACS (nederst til høyre).
3 Geometrimodell
For å etablere en geometrimodell for simuleringene har Gexcon
fra BNG fått oversendt en 3D-modell av anlegget (tank og
fordampere) og terrenget rundt anlegget. Gexcon har komplettert
modellen med en generisk tankbil samt innhentet et flyfoto som er
projisert på terrengmodellen for bedre visualisering.
Geometrimodellen som importert til FLACS er vist i Figur 3-1. For
sammenligning med geometrimodellen, er et bilde av Burøya hentet
fra Google Maps med plassering av LNG-anlegget indikert, vist i
Figur 3-2. Nærbilder fra modellen av LNG-anlegget er vist i Figur
3-3 og Figur 3-4. Elevasjoner på bakken rundt anlegget samt for
Burøyveien der den passerer anlegget, er vist i Figur 3-5.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 5
av 27
Figur 3-1: FLACS geometrimodell av Barents Naturgass LNG-anlegg,
terreng og nærliggende bygg sett fra nordøst
Figur 3-2: Barents NaturGass LNG-anlegg på Burøya i Bodø
(indikert med blått rektangel) sett fra nordøst. Bilde hentet fra
Google Maps (3D).
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 6
av 27
Figur 3-3: Nærbilde fra FLACS geometrimodell for Barents
Naturgass LNG-anlegg. Forbruksanlegg med tankbil og fire fordampere
i forgrunn.
Figur 3-4: Nærbilde fra FLACS geometrimodell for Barents
Naturgass LNG-anlegg. Skjæring med Burøyveien oppå vist i bakkant
av bilde.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 7
av 27
Figur 3-5: FLACS geometrimodell av Barents Naturgass LNG-anlegg
med elevasjoner på bakken rundt anlegget samt Burøyveien
indikert.
4 Lekkasjescenarioer
4.1 Prosessbetingelser og lekkasjescenario fra QRA
Hensynssoner for anlegget presentert i QRA [1] viser at
Burøyveien som passerer anlegget er innenfor indre sone, dvs.
risikokonturen med frekvens 10-5 per år. For å evaluere effekt av
terrenget rundt anlegget på spredning av brennbar gass fra en
hendelse i anlegget og dermed også på utbredelse av indre sone, er
spredning av gass fra utslippsscenarioene i Tabell 4-1 simulert med
FLACS.
Tabell 4-1: Relevante lekkasjescenarioer fra QRA [1]
Utslippsscenarioene i Tabell 4-1 er væskelekkasjer fra
forskjellige segmenter benyttet i QRAen. Som input til simuleringer
med CFD er det benyttet metan i væskeform ved 6 barg trykk og
temperatur på - 132 °C.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 8
av 27
4.2 Kildemodellering
For å beregne utslippsrater er det gjort beregninger med
verktøyet FRED, og det er antatt at væsken passerer et rør med
lengde 10 cm og diameter 50 mm før den strømmer ut gjennom hullet.
(Dette tilsvarer en typisk rørlengde fra tanken til første ventil
med diameter tilsvarende det største røret som er tilkoblet
tanken.) For en hullstørrelse på 25 mm gir FRED en initiell
utslippsrate på ca 6 kg/s, som etter 12 s er redusert til 2 kg/s,
som følge av flashing av væske i røret. Deretter holder
utslippsraten seg konstant rundt 2 kg/s for beregningstiden for
utslipp i FRED som er 3600 sekunder. I simuleringene brukes en
konstant utslippsrate av metan tilsvarende den tidsmidlede raten
over de første 300 sekundene av FRED- beregningen som er 2.09 kg/s.
For en hullstørrelse på 50 mm gir FRED en initiell utslippsrate på
ca 12 kg/s, som reduseres til 11.4 kg/s etter ca. ett sekund, og
deretter gradvis avtar til 10 kg/s i løpet av beregningstiden for
utslipp i FRED som er 3600 sekunder. I simuleringene brukes en
konstant utslippsrate av metan tilsvarende den tidsmidlede raten
over de første 300 sekundene av FRED-beregningen som er 11.32 kg/s.
LNG er i utslippspunktet metan i væskefase og lekkasjen vil opptre
som en væskespray. De store dråpene i en væskespray vil falle på
bakken og danne en væskepøl, mens de mindre dråpene vil fordampe.
FLACS simulerer spredning for gassfase, og en væskelekkasje
modelleres derfor med to typer kilder til gass som slippes inn i
beregningsområdet: (1) en væskepøl på bakken som frigir gass
gjennom sin overflate, og (2) en gassjet spesifisert nedstrøms
væskesprayen på det punktet all væske er enten fordampet eller felt
ut til pølen på bakken. For pølen på bakken benytter FLACS en
integrert pølmodell som ved beregning av avdampningsrate tar hensyn
til at pølen sprer seg utover, nedkjøling av bakken som følge av
varmeovergang til væsken og varmeovergang til pølen gjennom
stråling fra solen eller en brann. Gassjeten beregnes med
FLACS-verktøyet Flash og gis som input til simuleringen i FLACS.
Beregnede inputparametere for de simulerte lekkasjene er presentert
i Tabell 4-2. (Oppgitt hullareal tilsvarer arealet som gir ønsket
utslippsrate ved initielle prosessbetingelser basert på beregninger
i FRED.)
Tabell 4-2: Inputparametere for gassjet til FLACS beregnet med
Flash
Lekkasje-scenario
Input til Flash Output fra Flash (input til gassjet i FLACS)
Hull-areal fra
FRED (m2)
Utslipps-rate
metan (kg/s)
Avstand til full
fordampning (m)
Jet-areal (m2)
Jet-rate (metan og luft) (kg/s)
Jet-hastighet
(m/s)
Jet-temperatur
(°C)
Ekvivalens-forhold
metan-luft
Case 1 (25 mm hull)
0.000162 2.09 2.15 0.1719 6.98 14.65 -171 7.36
Case 2 (50 mm hull)
0.000876 11.32 4.99 0.9294 37.82 48.96 -171 7.36
Flash beregner også andelen av væsken som regner ut i en pøl på
bakken. For de to simulerte scenarioene, Case 1 og Case 2, er denne
andelen beregnet til å være neglisjerbar (under 1 %). Utslippene
simuleres derfor i FLACS som rene gassjetter. Det er oppgitt av
Barents NaturGass at en lekkasje vil oppdages og stenges ned på
under 90 sekunder. Det er allikevel simulert med en varighet på 5
minutter med konstant utslippsrate. På dette tidspunktet har
simuleringene nådd en såkalt «steady state», dvs. at gasskyen
utvikler seg ikke mer som funksjon av tid. Da lekkasjene er
forventet å vare kortere enn 90 sekunder, vil en slik «steady
state» løsning representere en konservativ og større utstrekning av
den brennbare skyen enn om lekkasjen stoppes på et tidligere
tidspunkt.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side 9
av 27
4.3 Lekkasjepunkt
Det benyttes samme utslippspunkt for alle lekkasjescenarioene
som simuleres. Dette plasseres mellom LNG-tank, fordampere og
tankbil som illustrert med en rød pil i plottene i Figur 4-1.
Figur 4-1: Utslippspunkt visualisert med en rød pil i
geometrimodellen sett fra forskjellige vinkler.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
10 av 27
5 Simuleringer av spredning
5.1 Scenariomatrise
Scenariomatrise som oppsummerer de simulerte
utslippsscenarioene, er vist i Tabell 5-1. Det er gjennomført en
sensitivitet på geometrimodellen der det er lagt inn et 45 meter
langt og 2 meter høyt tett gjerde/vegg plassert på toppen av
skjæringen mellom Burøyveien og anlegget. Denne veggen er vist i
rosa farge i Figur 3-4 og Figur 3-5. Sensitivitetssimuleringene er
beskrevet i Tabell 5-1 som «Sensitivitet 1 (vegg langs
Burøyveien)».
Tabell 5-1: Scenariomatrise
Simulering nr. Beskrivelse Lekkasjestørrelse Lekkasjeretning
Vindretning Vindstyrke
025302 Base case (uten vegg langs Burøyveien)
25 mm Mot Burøyveien Mot Burøyveien
2.5 m/s
025303 5.0 m/s
025304 10.0 m/s
050302 50 mm 2.5 m/s
050303 5.0 m/s
050304 10.0 m/s
125302 Sensitivitet 1 (vegg langs Burøyveien)
25 mm 2.5 m/s
125303 5.0 m/s
125304 10.0 m/s
150302 50 mm 2.5 m/s
150303 5.0 m/s
150304 10.0 m/s
5.2 Beregningsdomene, -grid og vindfelt
FLACS benytter et ortogonalt grid, dvs. rettvinklet. For å
tilpasse geometrimodellen til gridet er denne rotert slik at
LNG-tanken er parallell med nærmeste akse i gridet som er Y-aksen.
Som følge av dette går Burøyveien omtrent parallelt med X-aksen, og
virkelig (geografisk) nord ligger noe til vest for X-aksen som er
nord i simuleringsmodellen. Simuleringer med FLACS er gjort i to
steg, først simulering av vind gjennom anlegget, deretter benyttes
vindfeltet som grensebetingelse og initialbetingelse for simulering
av spredning fra et utslipp i anlegget. Til simulering av
vindfeltet er det benyttet et beregningsdomene som strekker seg 770
meter i X-retning, 800 meter i Y-retning og 200 meter i Z-retning,
mens for simulering av spredning er gridet 220 meter langt i
X-retning, 250 i Y-retning og 50 meter i Z-retning. Bruk av et
mindre beregningsområde for simulering av spredning gjør det mulig
å benytte en finere celleinndeling rundt lekkasjepunktet.
Simuleringsgridene som er benyttet består av omkring 2 millioner
celler både for simulering av vind og for simulering av spredning.
Beregningsområdet benyttet for simulering av spredning er vist i
Figur 5-1. I Figur 5-2 er strømlinjer gjennom LNG-anlegget for et
vindfelt med 5 m/s vist.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
11 av 27
Figur 5-1: Beregningsdomene for spredningssimuleringer
Figur 5-2: Strømlinjer som visualiserer vindfeltet gjennom
anlegget. Det viste vindfeltet er fra simulering av vind med 5 m/s
hastighet fra sjøen på østsiden av Burøya og mot LNG-anlegget og
Burøyveien.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
12 av 27
5.3 Resultater fra simulering av LNG utslipp
Resultater fra hver av de simulerte utslippsscenarioene i
LNG-anlegget er presentert i vedlegg A. I dette vedlegget er
brennbar sky, dvs. gassky som har konsentrasjon i luft høyere enn
eller lik 5.3 vol. % som er nedre brennbarhetsgrense (LFL) for
metan, vist etter 5 minutter utslipp med konstant rate. På dette
tidspunktet har alle de simulerte utslippene nådd «steady state» i
forhold til utbredelse, dvs. at den brennbare skyen ikke utvikler
seg ytterligere som funksjon av tid så lenge utslippsraten er
uendret. Fra resultatene i vedlegg A kan det sees at utslippene fra
Ø25 mm hull ikke eksponerer Burøyveien. I lav vind, dvs. 2.5 m/s
medvind, når brennbar gass fra utslippet frem til skjæringen i
fjellet som veien går oppå, men brennbar gass kommer ikke opp til
veien og eksponerer denne. I sterkere vind er utbredelsen av
brennbar gass kortere fordi vinden sørger for å blande luft og
metan slik at konsentrasjonene blir lavere. For utslipp fra Ø50 mm
hull, kan det sees fra resultatene i vedlegg A, at brennbar gass
nærmer seg Burøyveien, men eksponerer fortsatt ikke selve veibanen.
I lav og medium vind (2.5 m/s og 5 m/s medvind) sprer brennbar gass
seg frem til og opp på skjæringen som veien er plassert på toppen
av, men gass med brennbare konsentrasjoner når ikke frem til selve
veibanen. I sterkere vind (10 m/s) sees det tilsvarende som for Ø25
mm hull, at utbredelsen av brennbar gass er kortere fordi sterkere
vind blander ut metan i luft raskere slik at konsentrasjonene av
metan blir lavere. Sensitiviteten med å plassere en 2 meter høy og
45 meter lang tett vegg langs Burøyveien har en liten men positiv
effekt for utslippene fra 50 mm hull i lav og medium vind. Veggen
bidrar for disse scenarioene med å holde brennbar gass litt lenger
unna veibanen. Sensitiviteten med utplassering av tett vegg langs
Burøyveien er illustrert i Figur 5-3 der resultatene fra
simuleringene med 50 mm hull, lav og medium vind og med og uten
vegg er vist sammen. Sammenligning av disse plottene viser godt
effekten på utbredelse av brennbar gass ved å sette opp en slik
vegg langs Burøyveien.
Figur 5-3: Visualisering av brennbar sky (konsentrasjon ≥ LFL)
fra utslipp fra 50 mm hull rettet mot Burøyveien i 2.5 m/s medvind
(øverst) og 5 m/s medvind (nederst), uten tett vegg langs
Burøyveien (venstre) og med tett vegg langs Burøyveien (høyre).
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
13 av 27
6 Konklusjon
Dette notatet dokumenterer simuleringer av utvalgte
utslippsscenarioer simulert for BNGs LNG-anlegg på Burøya i Bodø
med CFD-verktøyet FLACS. Formålet med simuleringene har vært å vise
effekten av terreng i og rundt anlegget på spredning av gass fra en
lekkasje av LNG, og om høydeforskjellen mellom LNG-anlegget og
Burøyveien vil kunne gi en positiv effekt på utbredelse av brennbar
gass mot Burøyveien og eksponering av veibanen. Scenarioene som er
valgt for simulering er lekkasjescenarioer fra QRA for anlegget [1]
og som er rettet mot Burøyveien i vind i samme retning. Resultatene
viser at terrenget rundt anlegget har en god effekt på spredning av
gass fra en LNG-lekkasje og at høydeforskjellen mellom anlegget og
Burøyveien forhindrer eksponering av veibanen for de
utslippsscenarioene som er simulert.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
14 av 27
7 Referanser
[1] DNV GL, «BNG Bodø QRA - QRA for BNG LNG unit at Burøya
(Bodø),» Report no. 2018-0924, 2019.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
15 av 27
Vedlegg A Resultater fra CFD-simuleringer
Dette vedlegget dokumenterer resultater fra simuleringene utført
for utslippsscenarioer i LNG-anlegget. Scenarioene som er simulert
er oppsummert i simuleringsmatrisen i Tabell A 1. På de følgende
sider er utbredelse av brennbar sky, dvs. sky som har
gasskonsentrasjon lik eller høyere enn nedre flammegrense (LFL),
visualisert i geometrimodellen for hver av simuleringene som er
utført. Resultatene er visualisert fra samme synsvinkel som er
valgt slik at eksponering av Burøyveien skal kunne vurderes.
Resultatene er tatt ut etter 5 minutter (300 sekunder) med utslipp
med konstant rate, på dette tidspunktet har alle gasskyene nådd
«steady state», dvs. at resultatet ikke endrer seg som funksjon av
tid.
Tabell A 1: Simuleringsmatrise
Simulering nr. Beskrivelse Lekkasjestørrelse Lekkasjeretning
Vindretning Vindstyrke
025302 Base case (uten vegg langs Burøyveien)
25 mm Mot Burøyveien Mot Burøyveien
2.5 m/s
025303 5.0 m/s
025304 10.0 m/s
050302 50 mm 2.5 m/s
050303 5.0 m/s
050304 10.0 m/s
125302 Sensitivitet 1 (vegg langs Burøyveien)
25 mm 2.5 m/s
125303 5.0 m/s
125304 10.0 m/s
150302 50 mm 2.5 m/s
150303 5.0 m/s
150304 10.0 m/s
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
16 av 27
Figur A 1: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, simulering nr 025302: hullstørrelse Ø25 mm (2.09
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 2.5 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
17 av 27
Figur A 2: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, simulering nr 025303: hullstørrelse Ø25 mm (2.09
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 5.0 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
18 av 27
Figur A 3: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, simulering nr 025304: hullstørrelse Ø25 mm (2.09
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 10.0 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
19 av 27
Figur A 4: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, simulering nr 050302: hullstørrelse Ø50 mm
(11.32 kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 2.5 m/s medvind
(vind fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i
blå-hvit fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300
sekunder med konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
20 av 27
Figur A 5: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, simulering nr 050303: hullstørrelse Ø50 mm
(11.32 kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 5.0 m/s medvind
(vind fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i
blå-hvit fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300
sekunder med konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
21 av 27
Figur A 6: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, simulering nr 050304: hullstørrelse Ø50 mm
(11.32 kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 10.0 m/s
medvind (vind fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist
i blå-hvit fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300
sekunder med konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
22 av 27
Figur A 7: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, sensitivitet med 2 m høy og 45 m lang tett vegg
langs Burøyveien, simulering nr 125302: hullstørrelse Ø25 mm (2.09
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 2.5 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
23 av 27
Figur A 8: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, sensitivitet med 2 m høy og 45 m lang tett vegg
langs Burøyveien, simulering nr 125303: hullstørrelse Ø25 mm (2.09
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 5.0 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
24 av 27
Figur A 9: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, sensitivitet med 2 m høy og 45 m lang tett vegg
langs Burøyveien, simulering nr 125304: hullstørrelse Ø25 mm (2.09
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 10.0 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
25 av 27
Figur A 10: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, sensitivitet med 2 m høy og 45 m lang tett vegg
langs Burøyveien, simulering nr 150302: hullstørrelse Ø50 mm (11.32
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 2.5 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
26 av 27
Figur A 11: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, sensitivitet med 2 m høy og 45 m lang tett vegg
langs Burøyveien, simulering nr 150303: hullstørrelse Ø50 mm (11.32
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 5.0 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.
-
Spredningsanalyse for LNG-anlegg i Bodø Teknisk notat
Ref. nr.: Gexcon-19-F100944-TN-1 Rev.:01 Dato: 09.01.2020 Side
27 av 27
Figur A 12: Utslipp av LNG simulert for BNGs LNG-anlegg ved
Burøyveien i Bodø, sensitivitet med 2 m høy og 45 m lang tett vegg
langs Burøyveien, simulering nr 150304: hullstørrelse Ø50 mm (11.32
kg/s LNG væskerate), rettet mot Burøyveien i 10.0 m/s medvind (vind
fra øst). Brennbar sky (gasskonsentrasjon ≥ LFL) vist i blå-hvit
fargeskala sett fra nord langs Burøyveien etter 300 sekunder med
konstant rate.