Tannhelsetilbudet til pasienter med hjemmesykepleie€¦ · 4 TANNHELSE RAPPORT TANNHELSE RAPPORT 5 Nasjonal helseplan 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) oppfordret kommunene til å samarbeide

Tannhelsetilbudet til pasienter med hjemmesykepleieProsjektrappport: Kartlegging av praksis

Rapport nr. 2/14

FORORDUtviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Bergen (USHT) har med bidrag fra Helsedirektoratet og i samarbeid med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hordaland gjennomført en kartlegging av tannhelsetilbudet for pasienter i hjemmesykepleien. Prosjektet har foregått i Os, Tysnes og Bergen kommuner. I tillegg er rapporten faglig bearbeidet av pro-fessor Gunhild Strand ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen.

Det ble opprettet en styringsgruppe som har hatt det overordnede ansvaret for prosjektet (prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan, budsjett og samordning). Gruppen har hatt følgende sammensetning: USHT v/ Per Waardal (leder), Fylkestannlegen i Hordaland Arne Åsan, Tan-nhelsetenesta kompetansesenter Vest (TkV) – Hordaland v/ overtannlege Ellen Berggreen, Senter for omsorgsforskning Vest v/ Oddvar Førland og prosjektleder Torhild Rasmussen har deltatt på møtene i styringsgruppen.

Prosjektgruppen ble opprettet for å håndtere den praktiske delen av prosjektet og for å koor-dinere aktivitetene. Gruppen har hatt følgende sammensetning: Prosjektleder Torhild Ras-mussen, tannhelsetjenesten i Hordaland, Os kommune v/ Kristin Haukeland, Tysnes kom-mune v/ Therese Aga, Bergen kommune v/ Ingvil Nordhus, sone Landås, overtannlege Bente Holmgren, Sentrum tannhelsedistrikt og Delta v/ Mona Aardal (tillitsvalgt) og USHT v/ Kari Sunnevåg.

Vi vil takke personell i hjemmesykepleien og tannhelsetenesten i de tre kommunene for vel-gjennomført kartleggingsarbeid. Rapporten vil bli benyttet for videre forbedringsarbeider for denne pasientgruppen.

Åslaug BrendeProsjektansvarlig/Utviklingssenter

for sykehjem og hjemmetjenesten

Torhild RasmussenProsjektleder/ledende tannpleier

Tannhelsetjenesten i Hordaland

Åsla

ug B

rend

e

Torh

ild R

asm

ussen

ForordSammendragInnledning

Formålet til undersøkelsenMateriale og metodeResultaterOppsummering

DiskusjonKonklusjonLitteraturlisteVedlegg

INNHOLD

356

14141732

32353637

BakgrunnKonsekvenser av manglende munnstellTannhelsetilbudet til prioriterte grupperProblem i forhold til levering/utnyttelse av tjenestene (tidligere undersøkelser)Samarbeidsavtaler mellom kommunale etater og den offentlige tannhelsetenesta

Samarbeidsavtale mellom Bergen kommune, byrådsavdeling for helse og omsorg og Tannhelsetenesta i HordalandSamarbeidsavtale mellom kommunale tenester, pleie og omsorg og Tannhelsetenesta i HordalandInformasjonsmateriell

6991114

47

49

50

TANNHELSE RAPPORT4 5TANNHELSE RAPPORT

Nasjonal helseplan 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) oppfordret kommunene til å samarbeide med fylkeskommunene for å sikre at personer som mottar hjemmesykepleie får den tannhelse-hjelp de har rett til. Lovmessig har man krav på et tilbud om gratis tannhelsetjeneste på offen-tlig tannklinikk dersom man er mottaker av hjemmesykepleie i minst 3 måneder og minimum 1 gang pr uke. Hensikten har vært 1) å evaluere om hjemmeboende eldre som mottar pleie- og omsorg-stjenester får det tannhelsetilbudet de har krav på og 2) å kartlegge eventuelle forhold som kan være til hinder for dette. Videre ønsket man å undersøke om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og tannhelsetjenesten fungerer etter hensikten.

Undersøkelsen ble utført i Bergen (avd. Landås), Os kommune og Tysnes kommune og be-sto av 3 forskjellige spørreskjema til henholdsvis 1) brukere av hjemmetjenester 2) Ansatte i kommunale pleie- og omsorgsetater og 3) Ansatte i den fylkeskommunale offentlige tan-nhelsetjenesten.

Resultatene viste at 1/3 av brukerne ikke kjente til (eller har forstått) at det finnes et vederlags-fritt tannhelsetilbud. Forskjellige forvaltningsnivå, forståelse av taushetsplikt og manglende kunnskap og motivasjon til å formidle informasjonen er mulige årsaker til at informasjonen ikke alltid når frem. Halvparten av de som kjenner til tilbudet, benytter seg av det. Resten ønsker å benytte sin private tannlege. Mange har erfart munnhuleproblem som smerter og ubehag i forbindelse med munntørrhet.

De ansatte i hjemmetjenestene var kjent med rettigheter og plikter, men utfordringene deres var at brukerne ikke ønsket hjelp, at tidsrammene var knappe og at det var mangel på tan-npleieutstyr. Undersøkelsen viser ellers at det er et klart forbedringspotensial i utførelse og samhandling omkring tjenestene.

Det konkluderes med at tannhelsetilbudet til gruppe C 2 ikke fungerer optimalt. Informas-jonen synes ikke å nå frem til/bli forstått av rettighetshaverne. Samarbeidet mellom partene og rettledning av tilsatte i hjemmetjenestene synes å være sporadisk og burde kunne formal-iseres bedre. Helsearbeiderne må bruke sin innsikt til å motivere rettighetshaverne for et nød¬vendig munnstell. Det må etableres et logistikksystem for kartlegging, registrering, be-handling og oppfølging. En stor del av rettighetshaverne ønsker å fortsette behandlingen hos sin private tannlege. Det primære er at gruppe C2 får et tannhelsetilbud - enten egenbetalt privat eller kostnadsfritt fra tannhelsetjenesten. Man må sikre at brukerne i størst mulig grad rekrutteres til disse tilbud. I hvilken grad det offentlige skal finansiere kalibrerte, private tan-nhelsetjenester til denne gruppen, må eventuelt diskuteres.

SAMMENDRAG

BAKGRUNNAntallet eldre mennesker i Norge vil øke i årene som kommer (1). Bedre levevilkår og lavere fødselsrate har bidratt til at eldre utgjør en stadig større del av befolkningen. Økt levealder de siste 100 årene har medført at den estimerte andelen av eldre >70 år i Norge antas å stige fra 10.5 % i 2012 til 18.9 % i 2060 (2).

Parallelt med “eldrebølgen” har andelen tannløse i Norge minket (3). Stadig fler bevarer egne tenner livet ut. Men, som et resultat av dette, øker også forekomsten av orale sykdommer i denne aldersgruppen. Dette ses spesielt hos svekkete eldre som er avhengig av hjelp til stell (4).

Et hovedmål i norsk helsepolitikk er at eldre skal kunne bo i sine egne hjem så lenge som mulig. Samhandlingsreformen innebærer at oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og flere brukere av hjemmesykepleie er sykere enn tidligere. Samhandlingsre-formen tilsier også en praksis som legger større vekt på de kommunale oppgavene, hvilket også inkluderer tannhelsetilbudet. “Eldreomsorgen skal bidra til at eldre med behov for pleie og omsorg kan fortsette å leve et trygt og mest mulig verdig og selvstendig liv” (5). I den nasjonale helseplanen for 2007-2010, ble det foreslått å styrke helse- og omsorgspleien på en slik måte at forebyggende tiltak for høyrisikopasienter, deriblant eldre, skulle bedres (6). Det ble blant annet foreslått et tettere samarbeid mellom den fylkeskommunale tannhel-setjenesten og kommunale omsorgssektorer for å forhindre tannsykdom og følger av dette hos brukerne.

For pleietrengende eldre gjelder departementets forskrift om ”Kvalitet i pleie- og omsorg-stjenestene” (7). Her blir det presisert at det er de ansatte i kommunenes hjemmetjenester og pleiepersonalet på institusjoner som har ansvaret for “nødvendig tannbehandling og ivare-tatt munnhygiene”. Det heter videre at: “Det personalet som til daglig har hånd om pleien og omsorgen for brukeren, skal sørge for at det daglige munnrenholdet kan gjennomføres. Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å bidra til at pleie- og omsorgspersonellet får nødvendig opplæring i det tannhelsearbeidet som de skal forestå, og til å yte nødvendig undersøkelse, diagnostikk og behandling”.

Morgendagens eldre vil ha andre behov og krav enn dagens generasjon. De vil ha høyere utdannelse, være mer ressurssterke, ha andre vaner og kreve en optimalisert behandling. De bonusårene, som flere og flere oppnår, må fylles med kvalitet – dårlige tenner og løse proteser er et dårlig og ikke akseptabelt alternativ. Å gi befolkningen mulighet til å behol-

INNLEDNING

de egne tenner livet ut er en helsepolitisk målsetting. Helsedirektoratet utga en veiledning i helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid allerede i 1987. Denne ble revidert i 1999 til veilederen; “Tenner for livet”, som brukes i dag (8). Her er det skissert hvilken strategi som bør følges for å nå målet om mindre tannsykdom og tannløshet i befolkningen.

Det er viktig å kartlegge hvordan den orale helsen, for eksempel hos eldre, har endret seg over tid - blant annet for å vurdere hjelpebehovet og midler til dette. I følge Verdens helseorgan-isasjon (WHO) er et av de globale målene for 2020 å styrke og utvikle metoder for å overvåke den orale helsen hos individer og å utvikle program¬mer som kan hjelpe folk til å kontrollere sin helse. Dessuten vektlegges etikk og det sosiale ansvaret hos omsorgspersonene (9).

Det mest entydige mål for tannhelse er antall naturlige tenner. Det tannhelsemessige målet er imidlertid ikke per se å redusere andelen tannløse, men å øke andelen personer med 20 tenner eller mer, dvs å sette den enkelte i stand til å bevare 20 egne tenner, eller helst flere. Undersøkelser viser at om tannsettet skal ha en nytteverdi i form av gode tyggeegenskaper etc, må den enkelte ha minst 20 gjenværende tenner - 10 i overkjeve og 10 i underkjeve, dvs 10 antagonerende par. Det har i Norge ikke vært gjennomført nasjonale, representative under-søkelser av tannhelse blant eldre. I noen land foretas slike undersøkelser regelmessig og tall fra Danmark illustrerer en europeisk trend (10):


16-24 år

1987 1994 2000 2005 2010 1987 1994 2000 2005 2010

25-44 år 45-64 år 65-74 år >75 år 16-24 år 25-44 år 45-64 år 65-74 år >75 år

Mænd Kvinder

Andel som har 20 eller flere egne tænder tilbage. 1987-2010. Procent

%

100

80

60

40

20

0

Andel som har 20 eller flere egne tænder tilbage. 1987-2010. Procent


Holst og medarbeidere foretok i 2008 en spørreskjemaundersøkelse i samarbeid med TNS Gallup. Det ble trukket ut et landsrepresentativt utvalg av alle hjemmeboende voksne som var 15 år og eldre (3). Denne viste følgende:

I Hordaland har Universitetet i Bergen undersøkt tannstatus til eldre i institusjon på 6 utvalgte sykehjem og fulgt utviklingen på disse siden 1977. Siste opptelling ble foretatt av Samson et al i 2004 (11) og viste følgende:

KONSEKVENSER AV MANGLENDE MUNNSTELLDet er vel kjent at svekkete eldre ikke alltid er i stand til å ta vare på sin orale helse. Re-dusert helsetilstand, økt medisinbruk og mangelfull evne til egenomsorg øker risikoen for munnhuleinfeksjoner. God munnhelse er viktig for ernæring, velvære og sosialt samvær. God munnhelse har også betydning for den generelle helsen - spesielt for dem som er fysisk svekket og har et redusert immunforsvar. For dem kan dårlig munnhygiene være livstruende. Bakterier fra munnhulen kan trekkes ned i luftveiene eller spres via blodbanen (12). Dette kan i neste omgang gi opphav til systemiske sykdommer som pneumoni, endokarditt, sepsis og aterosklerose. Infeksjoner i munnhulen kan også ha andre helsemessige konsekvenser - man kan for eksempel nekte/bli hindret i å spise på grunn av smerte. I mange tilfeller vil sykdom gjøre at det ikke er mulig å gjennomføre en vanlig tannbehandling – for eksempel hos demente. Å ta vare på tennene for disse pasientgruppene er spesielt viktig, fordi tilvenning til bruk av proteser ofte er umulig. For å hindre en slik utvikling, er det absolutt nødvendig at bakteriebelegg og matrester fjernes regelmessig fra tenner og slimhinner. Medikamentbruket hos eldre er høyt og man ser ofte orale følger som munntørrhet på grunn av hyposalivasjon. Dette påvirker blant annet taleevne, smaksans, appetitt, tygging og fordøyelse. Tilstanden øker risikoen for tannråte, tannkjøttsykdom, soppinfeksjoner, halitose (dårlig ånde) og gir dårligere retensjon av løse proteser. Skikkelig munnstell og adekvate hjelpemidler vil kunne bedre livskvaliteten. Fordi mange systemiske sykdommer har orale manifestasjoner, er tannhelsepersonellets arbeid ofte sentralt i oppdagelsen og tidlig diag-nostisering av disse.

TANNHELSETILBUDET TIL PRIORITERTE GRUPPERDen fylkeskommunale og offentlige tannhelsetjenesten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesteloven gir rett til veder-lagsfrie tannhelsetjenester til følgende grupper:

Gruppe A: Barn og unge (0–18 år)Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år i og utenfor institusjonGruppe C1: Eldre, langtidssyke og uføre i institusjonGruppe C2: Pasienter i hjemmesykepleienGruppe D: 19–20-åringer (til redusert pris)GruppeE: Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere innsatte i fengsel

I Hordaland gir de offentlige tannklinikkene et omfattende tilbud av tannhelsetjenester til alle disse gruppene. Folkehelsearbeidet har fått økt oppmerksomhet og det er etablert forplik-tende samarbeid blant annet med helsestasjon, sykehjem og kommunale hjemmetjenester.Lov om tannhelsetjenester (1983) gir altså grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon (gruppe C1) og pasienter i hjemmesykepleien (gruppe C2) rett til gratis tannhelsetjenester. Dette innebærer at eldre, langtidssyke og uføre, som har hjemmesykepleie i over 3 måneder

Aldersfordelingen i utvalget og i hele befolkningen 2008

20-29

30-39

40-49

50-59

60-69

70-79

80+

TOTAL

214

335

369

362

340

174

65

1 859

11.5

18.0

19.8

19.5

18.3

9.4

3.5

100.0

580 932

683 936

674 780

603 915

465 854

286 214

218 594

3 514 225

16.5

19.5

19.2

17.2

13.3

8.1

6.2

100.0

TABELL 1.

Alder n n% %

Utvalget 1)Hele befolkningen

Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk 20081)

“Hvor mange av dine egne tenner har du igjen?”Prosentfordeling etter alder

20-29

30-39

40-49

50-59

60-69

70-79

80+

TOTAL

214

335

369

362

340

174

65

1 859

0.0

0.9

0.8

0.9

2.9

4.3

14.5

1.9

2.8

0.9

0.6

2.4

4.5

6.9

13.0

2.9

0.0

0.3

2.5

3.3

11.9

21.1

16.1

5.7

9.5

13.2

13.6

17.1

26.6

24.8

25.8

17.4

87.7

84.7

82.5

76.4

54.2

42.9

30.6

72.0

TABELL 2.

Alder n 1-90 10-19 20-24 25+

Antall tenner

Distribution of subjects (%) by gender, age and the number of remaining functional teeth in Bergen in 1988 (n=147) and 2004 (n=155)

0

1-9

10-28

54%

14%

32%

90%

0%

10%

72%

18%

10%

74%

9%

17%

71%

15%

14%

36%

14%

50%

45%

24%

31%

33%

0%

67%

38%

14%

48%

43%

20%

37%

FEMALE<80

(n=22)

FEMALE<80

(n=14)

MALE<80

(n=10)

MALE<80

(n=6)

FEMALE<80

(n=92)

FEMALE<80

(n=114)

MALE<80

(n=21)

No.of teeth

1988 2004

GENDER AND AGE

MALE<80

(n=23)

TOTAL

(n=147)

TOTAL

(n=147)

••••••


og minimum en gang pr uke, skal ha et tann¬helsetilbud så lenge pleien vedvarer. Lovens bestemmelse om “å være under tilsyn” innebærer at tannlege eller tannpleier skal undersøke pasienten og gi nødvendig tannbehandling. Personen skal også få opplæring i egenomsorg, forebyggende tiltak og tilbud om oppfølging. De som ønsker å fortsette hos sin private tann-lege må betale behandlingen selv. Hvis det er umulig å komme til tannklinikken, kan helt nød-vendig, enkel behandling finne sted i hjemmet. Retten til fri tannpleie faller bort når bistand fra hjemmesykepleien opphører.

I den offentlige tannhelsetjenesten skal forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. Forebyggende helsetjeneste anses som helt essensielt for å unngå et større, kostnadskre-vende behandlingsbehov. Dette innebærer informasjon, råd, veiledning og enklere kliniske tiltak som skal sette den enkelte i stand til å ta vare på egen tannhelse. Den forebyggende behandlingen baserer seg på et anbefalt daglig munnstell. Behovet er individuelt, men består generelt av tannpuss to ganger om dagen med fluortannpasta, daglig interdental rengjøring og informasjon om betydningen av et begrenset sukkerinntak. For marginaliserte grupper vil en betydelig mer aktiv intervensjon være påkrevet.

En akseptabel oral helse innebærer at vedkommende ikke har smerte, ubehag, infeksjoner eller andre alvorlige lidelser i munnhulen dvs at de har en tilfredsstillende tyggefunksjon og kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tannsettet. For å op-prettholde dette må omsorgspersonalet hjelpe til med å foreta munn- og tannstell på samme grundige måte som de steller andre deler av kroppen.

I en geriatrisk praksis vil det ikke alltid være mulig å tilby den restorative behand¬lingen som teoretisk er mest optimal. Behandling vil i større grad være preget av etiske og moralske aspekter. Det er lett for enten å overbehandle eller underbehandle. Målet må være å op-prettholde den tannhelsetilstanden pasientens generelle helsetilstand tillater. Tannlegen må gjennomføre den beste faglige forsvarlige og individuelt tilpassede behandling (13).

PROBLEM I FORHOLD TIL LEVERING/UTNYTTELSE AV TJENESTENE(TIDLIGERE UNDERSØKELSER)Det er kjent at brukere i hjemmesykepleien i begrenset grad benytter seg av det offentlige tannhelsetilbudet. Selv om det har vært hevdet at kriteriene for registrering har vært uk-lare, indikerer de offisielle tallene at Hordaland fylkeskommune er blant de bedre i klassen når det gjelder å nå ut til hjemmeboende, syke eldre med sitt tannhelsetilbud.

Prosentvis fordeling over pasienter under tilsyn av DOT (den offentlige tannhelsetenes-ten) i gruppe C2 i de ulike fylkene i Norge 2012, i følge KOSTRA :

Men uansett, registreringene viser at i Bergen benytter kun 1 av 3 kvalifiserte seg av tilbu-det. Tidligere undersøkelser viser at det er flere mulige forklaringer til at syke, hjem-meboende ikke benytter seg av et slikt gratis tilbud. Manglende informasjon oppgis som hovedårsak til at så få brukere benytter seg av tilbudet om fri tannbehandling (15-16). I Lov om helsepersonell (1999) fremgår det at “helsepersonell skal hindre at andre får ad-gang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”. På grunn av denne taushetsplikten, er det ofte vanskelig for tannklinikkene å få lister fra hjem-metjenesten over brukere som har rett til fri tannbehandling – og de kan derfor ikke kon-takte dem direkte. Pleie- og omsorgstjenesten må orientere brukeren om tilbudet fra tan-

Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og RomsdalNordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vestfold Østfold

25,021,639,933,927,338,033,239,825,020,217,928,743,131,828,843,831,120,8

FYLKE KOSTRA (%)

Høyt

Rimelig

Mindre bra

Lavt

Forbedre

Bevare

Utsette

Lindre

Høye forventninger. God kommunikas-jon. Tilfredsstillende oral/medisinsk undersøkelse.

Begrensende helsefaktorer. Vurdering kost/nytte. Evne til selvstendig bistand.

Svekket helse. Vurdering kost/nytte. Familiens vilje/evne til bistand.

Svært begrensende helsefaktorer. Vanskelig samarbeid.

Optimal estetikk og tyggefunksjon. Sunne slimhinner.

Gode tyggefunksjon. Sunne slimhinner.

Tilfredsstillende tyggfunksjon. Begrenset ubehag og/eller infeksjon.

Redusert smerte og/eller begrenset alvorlig infeksjon.

NIVÅ MÅL KJENNETEGN RESULTATBEHANDLINGSPLAN

Optimal

Akseptabel

Tilpasset

Palliativ

Tabell 1. Gradert gerodontologisk behandlingsplan

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) utgjør et nasjonalt informasjonssystem som gir opplysninger om kommunal og fylkeskommunal virk-

somhet, også når det gjelder tannhelsetjenestens virksomhet (14).


nhelsetjenesten slik at vedkommende kan gi et informert samtykke til at de ønsker å benytte seg av dette. Hjemmetjenesten må bringe de ferdig utfylte skjema tilbake til tannklinikken, som deretter overtar ansvaret for innkalling og videre behandling. Det gjør ikke saken enklere at de to tjenesteytende etatene befinner seg på forskjellig forvaltningsnivå. I en studie fra Oslo (15) viste det seg at alle sykepleierne hadde kjennskap til det vederlagsfrie tannhelsetilbudet, men det var en pulverisering av ansvar i forhold til hvem som skulle gi informasjonen til bruk-erne. Dokumentasjon på at informasjonen var gitt var også mangelfull. En stor andel av respondentene i denne studien (15) mente at årsaken til den lave deknings-graden var at mange brukte privat tannlege. Mange ønsket altså å fortsette sitt forhold til sin private tannlege som de har benyttet seg av i mange år - de ønsker ikke å måtte forholde seg til en ny og ukjent tannlege som befinner seg på en annen klinikk.

Fjæra et al hevder, på bakgrunn av sin tverrsnittstudie (17), at: “hovedgrunnen for ikke å dra til tannlege er helseproblemer, mangel på transport eller ikke tilpassete tannlegekontor”. Det siste er et dårlig argument i vårt distrikt da klinikkene i tennhelsetjenesten Hordaland nettopp har lagt stor vekt på å tilpasse klinikkene til pasienter med nedsatt funksjonsevne.

I spørreundersøkelsen fra 2011, foretatt av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo (15), svarte 85 % av sykepleierne i hjemmetjenesten “nei” til om de tror brukere av hjemmetjenes-ter får den hjelp de har behov for i det daglige munnstell. Inntrykket blant de spurte var at langt flere av brukerne i dag har egne tenner, broer og delprotese. Dette stiller enda større krav til oppfølging med daglig munnhygiene. De fleste mente at brukerne hadde en gjen-nomgående dårlig tannhelse og munnhygiene, og at grunnen til dette var sviktende fysisk og psykisk funksjon. På spørsmål om de tror at brukere i hjemmetjenesten kan oppleve å ha problemer med smerter og ubehag i munnhulen og/eller ha problemer med å tygge, svarte 66 % av sykepleierne i hjemmetjenesten “ja” til dette.

Dessverre har nyere forskning vist at mange eldre ikke får den munn- og tannpleie de har krav på (17) og at munn- og tannstell prioriteres lavt blant pleiepersonell (18). Ansatte i om-sorgstjenestene har en heterogen bakgrunn hva angår etnisitet, språk, holdning til munnstell, allmenn viten og utdannelsesnivå. Kontinuiteten kan også lide under en utstrakt bruk av vi-kartjenester. Munnhulen anses ofte som et svært privat område. Å pusse andres tenner kan oppleves ubehagelig, da mange kan føle at de tråkker over en intim grense eller føler avsky i forhold til en uappetittlig munnhule. Lav prioritering av munnstell kan delvis forklares med begrenset tid i en travel arbeidsdag. Vanskelighet med å få informert samtykke fra pasient kan også være en utfordring. Mange studier har vist en positiv effekt på pleien etter opplæring i oral helse blant omsorgspersonell (19).

Barrierer for å behandle geriatriske pasienter i hjemmetjenesten kan trolig også relateres til tannhelsepersonellet. Mange praktiske problemer kan være til hinder, så som uegnete behandlingslokaler og vansker med transport av pasient til tannlege/tannpleier - spesielt for sengeliggende og svært syke. Tannhelsepersonellets egen viten, erfaring og holdning til be-handling av geriatriske pasienter har trolig også betydning. Det kan for eksempel tenkes at enkelte tannleger føler seg usikre i forhold til behandling av pasienter med et stort medika-mentbruk, alvorlig sykdom og et komplisert og uoversiktlig behandlingsscenario.

15TANNHELSE RAPPORT14 15TANNHELSE RAPPORT

Hordaland fylkeskommune har inngått avtaler med Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen og de kommunale enhetene for pleie og omsorg i alle kommuner i fylket (Vedlegg). Hensikten er å legge til rette for at grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie får et reelt tilbud om vederlagsfrie, tilfredsstillende tannhelsetjenester. I samarbeidsavtalene tydeliggjøres ansvar og oppgavefordeling mellom partene og disse forp-likter seg til å delta på årlige samarbeidsmøter. Det presiseres at det først og fremst er kom-munenes oppgave å sørge for at tilbudet når ut til målgruppen.

Det er videre utarbeidet informasjonsfoldere med opplysninger om tilbudet, et standardisert tilbudsskjema, informasjon om aktuell tannklinikk, kontaktperson, tilbakemeldingsskjema samt faglige retningslinjer for god tannhelse (Vedlegg).

FORMÅLET MED UNDERSØKELSENTilbudet om gratis tilsyn og behandling for langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie (gr C2), er en lovpålagt tjeneste som en vet lite om på grunn av få systematiske undersøkelser om innholdet i tjenesten.

Målsettingene i prosjektet har vært:Kartlegge om eldre med pleie- og omsorgstjenester får det tannhelsetilbudet de har krav på.Undersøke om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og den offentlige tannhelsetjenesten fungerer etter hensikten.

MATERIALE OG METODEUtviklingssenteret for hjemmetjenester (USHT) har i samarbeid med tannhelsetjenesten i Hordaland gjennomført 3 spørreundersøkelser - en i Bergen, Os og en i Tysnes kommune for å kartlegge årsakene til at brukere av hjemmesykepleien i liten grad benytter seg av et offentlig, vederlagsfritt tannhelsetilbud. Os og Tysnes kommuner representerer henholdsvis en mellomstor og en liten kommune. Bergen kommune er en bykommune, og skiller seg vesentlig i volum fra de to andre kommunene. For Bergen ble sone Landås valgt da dette er et område med mange personer i målgruppen. Det totale antallet brukere i de tre distriktene var

••

SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNALE OG TANNHELSETJENESTEN I HORDALAND

63 i Tysnes, 230 i Os og 470 i Bergensdistriktet – tilsammen 763 personer.

Det ble avholdt flere møter mellom samarbeidspartnere fra pleie og omsorg og tannhel-setjenesten. Her ble det lagt føringer for den praktiske gjennomføringen av spørreun-dersøkelsene. Spørreskjemaene ble utviklet av prosjektgruppen basert på de aktuelle prob-lemstillingene.

Spørreundersøkelsen var rettet mot 1) Brukere med vedtak om hjemmesykepleie 2) Ansatte i hjemmetjenesten og 3) Ansatte i Dtannhelsetjenesten i Hordaland. Prosjektet har hatt en kvantitativ tilnærming, men de tre undersøkelsene har av praktiske grunner hatt ulik ut-førelse.

Den første undersøkelsen var et intervju av brukere basert på et spørreskjema med faste svaralternativ. Intervjuene, enten ved hjemmebesøk eller via telefon, ble foretatt av 2 kali-brerte tannpleiere. Undersøkelsen ble foretatt randomisert ved at hver tiende på listen fra hjemmesykepleien ble forespurt. Dersom vedkommende ikke ønsket å delta, skulle neste-mann på listen forespørres. Ingen vegret seg for å delta, men enkelte overlot til ektefelle/samboer å svare på spørsmålene på grunn av problemer med for eksempel dårlig hørsel, be-gynnende demens etc. Det foreligger svar fra 76 respondenter. Man har altså foretatt intervju av 10 % av brukerne. Behandlingen av data er anonym. Deltakelsen var frivillig og basert på informert samtykke (Vedlegg).

Utvalget i den andre spørreundersøkelsen var tjenesteytere i hjemmetjenesten. Her fikk pros-jektleder lister over aktuelle respondenter (ansatte) fra ledende sykepleier i de tre distriktene (Landås, Os, Tysnes). Kriteriene for å delta var at man hadde fast stilling og at denne skulle utgjøre mer enn 50 %. Prosjektleder fikk således lister over til sammen 92 navn, og til disse ble det sendt en konvolutt med navnet på som inneholdt et spørreskjema, samt en frankert svarkonvolutt. Syv konvolutter kom i retur med beskjed om at disse var langtidssykemeldt. Ledende sykepleiere var svært behjelpelige med å tilrettelegge slik at alle i målgruppen fikk anledning til å svare. Det kom inn i alt 56 svar hvilket utgjør en svarprosent på 66 %, noe som kan betegnes som tilfredsstillende. Behandlingen av data er anonym. Deltakelsen var frivillig og basert på informert samtykke (Vedlegg).

Den tredje undersøkelsen var rettet mot ansatte i tannhelsetjenesten i Hordaland i de tre aktuelle kommunene. Prosjektleder ønsket at spørreskjemaet skulle gå til alle yrkeskatego-rier - til sammen 27 personer. Spørsmål om deltagelse ble sendt ut via e-post med link til spørreskjemaet som var utformet ved bruk av surveyprogrammet, SurveyXact®. Spørreun-dersøkelsen var anonym, deltakelsen var frivillig og basert på informert samtykke. Det ble sendt ut 2 purringer på e-post. 19 personer svarte, dvs 70 %.


1. Kommune:

2. Er spørsmåla svara på av pårørande?

Om bruker ikke kunne svare, har pårørende (samboer, ektefelle) gjort dette

KOMMENTAR RESULTAT

KOMMENTAR RESULTAT

N= 76

Dvs 10% av brukere i de 3 distriktene

Tall viser antall respondenter

Os

Tysnes

Bergen

Ja, svara på av pårørande

Nei, egne svar

26

41

9

16%

84%

Resultat frå spørreskjema til BRUKAR av pleie og omsorg, avdeling heimesjukepleien i Os, Tysnes og Bergen kommune

Undersøkelsen ble utført både i by- og landdistrikt for å få en representativ undersøkelse av forholdene i området. Resultatene viser en tilfredsstillende geografisk spredning av svarene.

RESULTATER


6. Nyttar du deg av dette tilbodet idag?

7. Kva er årsaka til at du ikkje nyttar deg av dette tilbodet?

8. Har du vært til tannlege det siste året?

100 20 30 40 50

Ubesvart innbefatter de som ikke kjenner til tilbudet – og de som ikke kan svare på hvorfor de ikke har benyttet seg av det

KOMMENTAR RESULTAT

Ikke besvart

Engstelig for tannbehandling

Problem med transport

Har ikkje hatt behov

Nyttar privat tannlege

47

2

2

7

18

Ja

Nei

Ikke svart

KOMMENTAR RESULTAT

Grønt felt er de som ikke kjenner til tilbudet

Ja

Nei

KOMMENTAR RESULTAT

33%

67%

Alle har svart

38%29%

33%

Mann

Kvinne

Nei

100 20 30 40

Alle har svart

3. Kjønn:

4. Kjenner du til kva for rettar du har frå tannhelsetenesta i din kommune ?

5. Kjønn : Kven har informert deg om desse rettane? FLEIRE SVAR MOGLEG

KOMMENTAR

KOMMENTAR

RESULTAT

“Ikke besvart” innbefatter også de som ikke vet om tilbudet

KOMMENTAR RESULTAT

RESULTAT

Ikke besvart

Media

Familien

Tannhelsetenesta

Kommunen

Pleie og omsorgheime-

sjukepleiar

33

2

6

24

3

8

68%

32% Ja

33%

67%


12. Har du det siste året fått hjelp til munnstell?

13. Kven har du fått hjelp frå? FLEIRE SVAR MOGLEG

KOMMENTAR RESULTAT

Ja, til dagleg

Ja, sporadisk

Nei

Ubesvart

KOMMENTAR RESULTAT

3%1%

4%

95%

Familien

Heimesjukepleiar

Ubesvart(Ikkje fått hjelp)

3%1%

96%

9. Har du vore hos privat eller offentlig tannlege?

10. Har du det siste året opplevd følgjande problem:

11. Har du det siste året hatt behov for hjelp til munnstell?

16 personer har krysset av for flere alternativer

KOMMENTAR RESULTAT

40

50

30

20

10

0

18

6

1

30

39

Hos privat tannlege

Hos tannhelsetenesta i kommunen

Ikke svart

KOMMENTAR RESULTAT

De ubesvarte er de som ikke har vært til tannlege – se spm 8.

KOMMENTAR RESULTAT

Alle har svart

38%29%

33%

Smerte i munnen

Problem med å ete

Munntørr UbesvarteBlødning frå tannkjøttet

Ja

Nei

13%

87%


1. Kva for kommune jobbar du i?

2. Kjenner du til kva for rettar brukarar av heimesjukepleien har frå tannhelsetenesta i Hordaland?

3. Kven har informert deg om brukarane sine rattar til tannbehandling? FLEIRE SVAR MOGLEG

KOMMENTAR RESULTAT

Ja

Nei

Os

Tysnes

Bergen

KOMMENTAR RESULTAT

N=56

Tall viser antall respondenter

KOMMENTAR RESULTAT

17 personar har krysset for to alternativ

Tall representerer antall svar

7%

93%

7

16

33

Arbeidsgjevar

Tannhelsepersonell

Media

Utdanningsstad

Andre

Ubesvarte

VISS 2 = JA

40

131

12

25

Svar på spørjeskjema til TILSETTE i pleie og omsorg, avdeling heimesjukepleien i Os/Tysnes/Bergen kommune

4. Hender det at du informerer (utan at dei spør) til brukarane/pårørande om kva for rettar dei har til tannbehandling?

5. Pleie og omsorg har ansvar for å yte hjelp til munnstell til brukarar som har behov for det. Har du hatt utfordringar knytt til dette?

KOMMENTAR RESULTAT

Ja

Nei

Ikke svart

KOMMENTAR RESULTAT

Alle har svartTall representerer antall svar

Kolonnen “ikke sikker” svarer til dem som har svart “nei” i spørsmål 2

VISS 2 = JA

TIL ALLE

79%

20%

2%

20

15

10

5

0

2

75

18

42

18

Aldri Svært sjelden

Svært ofte

Ganske sjelden

Alltid Ikke sikker

Ganske ofte

6. Kva for utfordringar har du hatt i knytt til munnstell hos brukarar? FLEIRE SVAR MOGLEG

7. Har du i løpet av det siste året fått spørsmål frå brukarane om tannhelse? KOMMENTAR RESULTAT

Ja

Nei

KOMMENTAR RESULTAT

Tall representerer antall svar

VISS 5 = JA

Ikke besvart

Usikker på korleis utføre riktig munnstell

Det er ikkje gode nok munnstellmiddel tilgjengeleg

Det er ikkje tid nok

Brukarane ønskjer ikkje hjelp

0 20 30 40 5010

9

3

28

29

46

33%

67%


8. Kva har du fått spørsmål om? FLEIRE SVAR MOGLEG

9. Har du hatt samarbeid med tannhelsetenesta i løpet av året?

100 20 30 40

KOMMENTAR RESULTAT

Ikke besvart

Følje til tannklinikk

Hjelp til kjøp av hjelpemiddel til

munnstell

Rettar hos tannhelsetenesta

Hjelp til tann og munnstell

19

8

8

29

24

KOMMENTAR RESULTAT

Grønt felt er de som ikke kjenner til tilbudet

Ja

Nei

32%

4%

Ikke svart64%

VISS 7 = JA

10. Kva har du samarbeida med tannhelsetenesta om? FLEIRE SVAR MOGLEG

11. Tror du det er rettighetshavere i ditt distrikt som ikke benytter seg av tilbudet fordi det ikke er kjent med det?

100 20 30 40

KOMMENTAR RESULTAT

Ikke besvart

Rettleiing i munnstell

Bestilling av time på tannklinikk

Rettar for brukarane

Tannhelsespørsmål

36

1

19

8

7

KOMMENTAR RESULTAT

Tall representarer antall svar

Ubesvarte represen-terer de som har svart “nei” i spm 9

Ja

Nei

Vet ikke

VISS 9 = JA

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL TANNHELSEPERSONELL

14%

18%68%


2. Hvordan innhenter du informasjon om hvem som skal ha dette tilbudet?

KOMMENTAR RESULTAT

Tallene viser antall svar

10

8

6

12

14

4

16

2

0

4

15

Liste fra Hj.Spl Ubesvart

3. Hvordan informeres de pleietrengende om rettighetene sine?

KOMMENTAR RESULTAT

10

8

6

12

4

2

0

4

11

Brev kommunene

Brev DOT

2 2

Begge Ubesvart

4. I hvilken grad mener du at informasjonen om gratis tannbehandling har nådd frem til de pleietrengende?

KOMMENTAR RESULTAT

10

8

6

12

4

2

0

6

11

Stor grad Liten grad

2

Vet ikke

5. Har dere regelmessige møter mellom ansatte i hjemmebasert omsorg og tannhelsetjenesten?

KOMMENTAR RESULTAT

10

8

6

12

14

4

16

18

20

2

0

1

18

Ja Nei


8. Hva er (mener du) utfordringene med hensyn til å gjennomføre disse lovpålagte tjenestene?

KOMMENTAR RESULTAT

Kun fritekst

Å få de eldre til å innse/forstå at det er viktig å ivareta tannhelsen – for eksempel ved begynnende demens

Vanskelig med følge

Pasienters kooperasjonsevne

Manglende tannlege/tannpleierkapasitet på tannklinikken

Informasjonsoverføring: tannklinikk – hjemmesykepleie – pasient

Gjennomtrekk av ansatte

Det er ikke alle i pleie- og omsorg som er klar over viktigheten av munnstell

Det er en utfordring å nå alle som jobber i hjemmesykepleien.

•

•

•

•

•

•

•

•

BRUKERNEDet er vesentlig brukerne selv som har svart intervjueren. Ikke uventet er det dobbelt så mange kvinner som menn som har svart. 2/3 kjenner til sine rettigheter og informasjonen kommer vesentlig fra den offentlige tannhelsetenesten. Ca 50 % av de som kjenner til tilbu-det, benytter seg av det. Hovedårsaken til at de ikke benytter seg av dette, er at de bruker privat tannlege. 2/3 har vært hos tannlege siste året - halvparten privat og halvparten den offentlige tannhelsetenesten. Av munnhuleproblem som trekkes frem, er det først og fremst munntørrhet. Svært få har hatt behov eller fått hjelp til munnstell.

TILSETTE I HJEMMETJENESTENE Nesten alle kjente til brukernes rettigheter. Informasjon om dette hadde de hovedsakelig fått fra sin arbeidsgiver. Ca 80 % har hatt utfordringer i forbindelse med munnstellet. De (82 %) føler at brukerne ikke ønsker hjelp og at det ikke er tid nok (ca 50 %) – og/eller at det ikke er gode nok munnpleiemidler (50 %). 2/3 har fått spørsmål om tannhelse - vesentlig om hjelp til munnstell samt om rettigheter til tannhelsetjenester. Blant de tilsette angir kun 1/3 at de har hatt samarbeid med den offentlige tannhelsetenesten siste år. Dette gjaldt i all hovedsak bestilling av time på tannklinikk.

ANSATTE I DEN OFFENTLIGE TANNHELSETENESTENSytti prosent tror at det er brukere som ikke benytter seg av rettighetene på grunn av uviten-het. De fleste får informasjon om rettighetshavere fra hjemmesykepleien. Nittifem prosent oppgir at de har regelmessige møter med hjemmetjenestene og tilsvarende antall oppgir at det gis opplæring i munn- og tannstell til ansatte i denne tjenesten.

DISKUSJONMed alderen følger en del forandringer i munnhulen. Når dette kombineres med reduksjon i generell helsetilstand, svekket evne til egenpleie og et eventuelt kariesfremmende kosthold, øker risikoen for tann- og munnhuleinfeksjoner. Et velfungerende tannsett kan i enkelte tilfeller ruineres i løpet av få måneder. En slik forringelse av den eldres orale helse påvirker ikke bare livskvaliteten, men øker også risikoen for livstruende, systemiske sykdommer. Dette kan forhindres med et enkelt, men godt renhold. Dessverre viser det seg at mange eldre ikke får det nødvendige munn- og tannstellet som de har krav på. Det er ingen vei utenom å organ-isere en forebyggende tjeneste. Smerter og plager fra ruinerte tannsett vil ellers kunne med-føre en uakseptabel forringelse av livskvalitet. Dessuten vil behandlingskostnadene kunne bli formidable og ressurstilgangen når det gjelder personell en utfordring. Tannhelseloven sier at eldre pleietrengende skal ha et regelmessig og oppsøkende tilbud. I dette prosjektet ønsket

OPPSUMMERING man å evaluere oppfyllelsen av lovens intensjon og å undersøke utfordringene knyttet til dette.Studien viser at mange brukere ønsker å beholde sin private tannlege (halvparten av de som har vært hos tannlege det siste året). Noen brukere vil på fritt grunnlag velge å se bort fra de økonomiske incentiver ved å benytte et gratis tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten - og heller kontinuere sin relasjon til en privat tannlege. De er vel vitende om at dette koster, men subjektivt kan de føle at deres egen tannhelse ivaretas sikrest og best der de er kjent og føler seg trygge. Dersom brukeren ønsker en slik ordning, så bør ikke dette frita det of-fentlige hjelpeapparatet for supplerende tiltak rettet mot vedlikehold og forebygging. Det er gjort et prøveprosjekt i Hallingdal der alle brukere i gruppe C fikk tilbud om fri tannbehandling uavhengig av om de ville benytte offentlig eller privat tannhelsetjeneste. Målet med prosjektet var å gi pasientene i gruppe C2 de tjenestene de har krav på etter loven. Antallet som benyttet seg av tilbudet økte fra 32 % til 68 %. Samarbeidet mellom offentlige og private tannleger ble opplevd som positivt. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et arbeid med revisjon av lov om tannhelsetjenesten der disse forhold vil bli vurdert (20). Men, i denne sammenheng er det påkrevd med en kalibrert innsats fra begge grupper behandlere (13).

Flere (68 % av tannhelsepersonalet) mente at informasjonen ikke nådde frem til brukerne – noe som overensstemmer med tallene fra brukerundersøkelsen der 32 % oppgir at de ikke er kjent med rettighetene (- selv om 93 av de tilsette har kjennskap til dette). For at alle med vedtak om hjemmesykepleie skal få sine tilbud fra tannhelsetjenesten, hadde det vært enklest og sikrest å sende lister over de som er registrert i denne gruppen til tannhelsetjenesten. Da kunne tannhelsetjenesten sendt et informasjonsbrev direkte til brukerne og man ville let-tere kunne sikre/dokumentere at den enkelte har fått tilbudet. Slik praksis er mange steder, må hjemmetjenesten på grunn av taushetsbestemmelser informere om tilbudet. Med hensyn til kriteriet for gratis tannhelsetilbud (minimum 3 måneder) er det en logistisk utfordring å inkorporere dette i hjemmetjenestens rutiner for innmelding til klinikk. Denne undersøkelsen viser imidlertid at nye rutiner med direkte lister fra hjemmesykepleien til offentlig tannklinikk er innført i de tre kommunene, men ordningen er såpass ny at man foreløpig ikke har sett resultatene av dette. Tannhelsepersonellet (95 %) oppgir at de har regelmessige møter med kommunens etater og at det gis opplæring i munn– og tannstell. De fleste omsorgsarbeiderne (64 %) opplyser de ikke har hatt samarbeidsmøter det siste året og kun 1 av 56 har fått op-plæring av tannhelsetjenesten i munnstell. En slik diskrepans tyder på at samarbeidet ikke fungerer etter intensjonen. Dette kan skyldes at pleie og omsorg har stor “turn over” hvilket vanskeliggjør samarbeidet. I avtalen står det at det skal være et samarbeidsmøte 1 gang/år. Enkelte opplevde at det var vanskelig å finne møtetider, og ofte ble møtene avlyst. Bedre kom-munikasjon og samarbeid mellom profesjonene er nødvendig for å opprettholde tannhelsen hos eldre. Slik kan man ved en relativt liten innsats unngå at munnen blir et tilleggsproblem i en ellers vanskelig situasjon. Enkelte mente at problemer med transport og følgetjenester påvirker dekningsgraden. Mange har vansker med å bevege seg og vil uten følge ha problemer med å oppsøke en tannklinikk - særlig dersom kontoret mangler tilgang via heis. Det å måtte be andre om hjelp og kanskje være til bry, gjør at man utsetter eller avlyser tannlegebesøk. Særlig utsatt er brukere som ikke har et familiært støtteapparat.


Tannhelsepersonellet oppga at de var usikker på hvordan informasjon ble håndtert i pleie- og omsorgstjenesten. Det fremgår ikke av denne undersøkelsen om for eksempel planer for ivaretakelse av brukernes orale helse inkorporeres i tiltakene og om tannhelsestatus blir kartlagt ved innskrivning. Flere studier viser at munnhygiene har lav prioritet blant helsep-ersonell. Munnstell er en naturlig del av personlig hygiene (21), og det er derfor urovekkende at dette faktisk ikke alltid synes inkludert i den praktiske hverdagen til hjemmetjenesten. Det handler mye om holdninger. At “stellet ikke er ferdig før tennene er pusset”, er en type holdn-ing det må jobbes med. Tidsrammene oppleves som for knappe til å gjøre et tilfredsstillende munnstell. I denne undersøkelsen etterlyste man bedre tannpleiemidler, noe som burde være en enkel sak å etterkomme. En profesjonell tilnærming til munnstell vil i de fleste tilfeller kunne lindre plager som smerter (23 %) og munntørrhetsproblem (39 %) slik flere av bruk-erne hevder at de plages av.

Tilsatte i pleie- og omsorg (82 %) hevder at den hjelpetrengende ikke ønsker å motta hjelp til munn- og tannstell. Livsfasen, der langvarig sykdom eller funksjonsnedsetting inntreffer, er en turbulent og sårbar periode. Store endringer i livssituasjonen, med behov for hjelp på mange plan, vil kunne forhindre at nødvendige tiltak vedrørende tannhelse blir iverksatt. Hjem-metjenesten er sentral for å bringe ut informasjon om gratistilbudet på en forståelig måte slik at prosessen kan settes i gang. Dette krever en tilpasset kommunikasjon der pasientens evne til å formidle hjelpebehov og hjelpepersonellets evne til å oppfatte dette, er sentral. Som ledd i en mestringsstrategi godtar gjerne de eldre selv en del tannhelseproblem og anser det som en naturlig følge av aldring. Utfordringen blir å kommunisere når aldringsprosessen går over i sykdom. En proaktiv innstilling vil være konstruktiv. Ofte blir henvendelsene av akutt karakter og forfallet kan være ganske stort før slike behov oppstår. Hjelpen blir da av reparativ karakter fremfor vedlikehold og forebygging.

Det fremgår av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen blir tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenes-ter. Det finnes ingen enhetlig måte å organisere tilbudet på. Funnene våre viser at en kontroll og revisjon av kommunens håndtering av dette lovpålagte helsetilbudet, trolig kan medføre sanksjoner og pålegg om bedre etterlevelse. Helsetilsynet kan pålegge kommunen en kost-bar kapasitetsøkning og restrukturering. Konsekvensene av manglende rutiner kan være at pasientens tannbehandlingsbehov øker, pasientens allmenntilstand forverres og det blir et økt behov for ressurser til blant annet reparativ behandling. Kommunen risikerer således å måtte betale for utgifter pasienten urettmessig har hatt. Det betyr at kommunen kan bli er-statningspliktig overfor individuelle utgifter og menerstatning.

Det kan tenkes at man ved å organisere tjenestetilbudet på en bedre måte, samt innføre indi-viduelt tilpassete hjelpemidler og forpliktende, evidensbaserte munnstellprosedyrer vil kunne kvalitetssikre tjenesten og i framtiden bespare den enkelte og samfunnet for de lidelser og utgifter som følgetilstander av dårlig munnstell innebærer. Det er vårt ønske at prosjektet kan inngå som et templat for kvalitetsforbedringer.

TANNHELSE RAPPORT34

Tannhelsetilbudet til gruppe C2 fungerer ikke optimalt.

Informasjonen synes ikke å nå frem til/bli forstått av rettighetshaverne.

Samarbeidet mellom partene og rettledning av tilsatte i hjemmetjenestene synes å være sporadisk og burde kunne formaliseres bedre.

Helsearbeiderne må bruke sin innsikt til å motivere rettighetshaverne for et nødvendig munnstell.

Det må etableres et logistikksystem for kartlegging, registrering, behandling og oppfølging.

En stor del av rettighetshaverene ønsker å fortsette behandlingen hos sin private tannlege. Det primære er at gruppe C2 får et tannhelsetilbud - enten egenbetalt privat eller kostnadsfritt fra den offentlige tannhel-setenesten. Man må sikre at brukerne i størst mulig grad rekrutteres til disse tilbud. I hvilken grad det offen-tlige skal finansiere kalibrerte, private tannhelsetjenes-ter til denne gruppen, må eventuelt diskuteres.

KONKLUSJON


LITTERATURLISTE

Population structure and ageing. Statistics, Eurostat http://epp.eurostat.ec.europa.eu/statistics_ex-

plained/index.php/Regional_population_projections.

Befolkning, SSB. http://www.ssb.no/norge/bef/.

Holst D, Skau I. Tenner og tannstatus i den voksne befolkningen i Norge. Nor Tannlegeforen Tid

2010;120:164-9.

Henriksen BM, Engedal K, Axéll T. Cognitive impairment is associated with poor oral health in individuals

in long-term care. Oral Health Prev Dent 2005; 3: 203-207.

Sosial- og helsedepartementet. St.meld. nr. 50 (1996-1997). Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet-

verdighet-omsorg. Oslo: Sosial- og helsedepartementet; 1997. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/

dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-50_1996-97.html?id=191307.

Nasjonal helseplan 2010 (IS-1/2010 Rundskriv).

Forskrift kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. FOR 2003-06-27 nr 792: Forskrift om kvalitet i pleie- og

omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kom-

munene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.

Statens helsetilsyn. Tenner for livet. Helsefremmende og forebyggende arbeid. IK-2659 (1999).

Global goals for oral health 2020 - WHO http://www.who.int/oral_health/publications/goals2020/en/

Folkesundhed Danmark.http://www.si-folkesundhed.dk/.

Samson H, Strand GV, Haugejorden O. Change in oral health status among the institutionalized Norwe-

gian elderly over a period of 16 years. Acta Odontol Scand 2008;66:368-73.

Rautemaa R, Lauhio A, Cullinan MP, Seymour GJ. Oral infections and systemic disease-an emerging

problem in medicine. Clin Microbiol Infect 2007; 13: 1041-1047.

Strand GV. Tenner for hele livet. Nor Tannlegeforen Tid 2011;121:104-9.

Dokumentasjon av KOSTRA. Tilgjengelig fra < http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rappor-

tering/dokumentasjon-av-kostra>.

Utviklingssenter for hjemmetjenester, Oslo.http://www.bydel-bjerke.oslo.kommune.no/getfile.php/

bydel%20bjerke%20(BBJ)/Internett%20(BBJ)/Undervisningshjemmetjenesten/Tannhelse/Tannhelserap-

port%202011%20i%20ny%20mal.pdf.

Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Den offentlege tannhelsetenesta. Et samarbeid mellom Høgskulen

og Den offentlege tannhelsetenesta. Helsefremjande og førebyggande tiltak-samarbeid og utvikling. En

kartleggingsstudie. 2013.

Fjæra B, Willumsen T, Eide H. Tannhelse hos eldre pasienter i hjemmesykepleien. Sykepleien, Forskning

nr 2, 2010: 100-108.

Henriksen BM, Ambjørnsen E, Laake K, Axéll TE. Oral hygiene and oral symptoms among the elderly in

long-term care. Spec Care Dent 2004;24:254-9.

Nicol R, Petrina Sweeney M, McHugh S, Bagg J. Effectiveness of health care worker training on the oral

health of elderly residents of nursing homes. Community Dent Oral Epidemiol 2005; 33: 115-124.

Forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tilbud om tannhelsetjenester 2001-2003, Sosial og helsedi-

rektoratet, Des 2004.

Munnpleien: Stellet er ikke ferdig før tennene er pusset. Nr. 1, 2010.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

Infoskriv til brukere i hjemmesykepleien

Spørreskjema til brukere i hjemmesykepleien

Infoskriv til tilsatte i pleie – og omsorg

Spørreskjema til tilsatte i pleie – og omsorg

Infoskriv til ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten

Spørreskjema til ansatte i den offentligetannhelsetjenesten

Samarbeidsavtale mellom Bergen kommune, byrådsavdeling for helse og omsorg og tannhelsetenesta i Hordaland

Samarbeidsavtale mellom kommunale tenester, pleie og omsorg og tannhelsetenesta i Hordaland

Informasjonsmateriell

VEDLEGG


BAKGRUNN Lov om tannhelsetjeneste gir grupper av eldre, uføre og langtidssyke som har hjemmesyke-pleie rett til gratis tannhelsetjenester i offentlig tannklinikk. Denne retten får de som mottar hjemmesykepleie i over 3 måneder og minimum en gang pr uke, og den innebærer at de har rett på et kostnadsfritt tannhelsetilbud så lenge pleien vedvarer. Det er kjent at brukere av hjemmesykepleie i liten grad benytter seg av dette tannhelsetilbudet. Denne undersøkels-en vil kunne bidra til å øke forståelsen for hvorfor det er slik. Undersøkelsen er et samar-beidsprosjekt mellom Hordaland Fylkeskommune (tannhelsetjenesten), Bergen kommune (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT), Universitetet i Bergen (Seksjon for Gerodontologi) – og det er økonomisk støttet av Helsedirektoratet.

HVA INNEBÆRER STUDIEN?Vi vil (dersom du ønsker å delta i studien) kontakte deg og stille noen enkle spørsmål som vil ta maksimum 10 minutter. Navnet ditt skal ikke noteres – heller ikke personlige opplysninger om deg. Det vil ikke være mulig å identifisere dine svar i resultatet fra studien. Etter at alle spørreskjema er samlet inn, vil vi analysere dataene og vi vil forhåpentligvis kunne si noe om hvordan tjenestene kan bedres. Dette håper vi vil kunne føre til en positiv endring for alle parter.

FRIVILLIG DELTAKELSEDet er frivillig å delta i studien. Prosjektet er klarert med Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS. Hvis du har spørsmål om undersøkelsen, kan du kontakte prosjektgruppen ved å sende en epost til prosjektleder [email protected] – eller kontakte henne på tlf. 99 54 06 04. Vi vil kontakte deg pr telefon ca. 1 uke etter at du har mottatt dette brevet for å høre om du vil delta.

VI VIL SETTE STOR PRIS PÅ OM VI KAN FÅ BENYTTE LITT AV DIN TID TIL DETTE.

Med vennlig hilsenTorhild Rasmussen (prosjektleder)Tannhelsetjenesten i Hordaland

1.Kommune:1: Os2: Tysnes3: Bergen

2. Er skjema fylt ut av pårørende?3. Kjønn:1: Mann2: Kvinne

4. Kjenner du til kva for rettar du har frå tannhelsetenesta i din kommune ?1: Ja 2: Nei – GÅ TIL SPØRSMÅL 7

VISS 3 = JA5. Kven har informert deg om desse rettane? FLEIRE SVAR MOGLEG 1: Pleie og omsorg- heimesjukepleiar2: Kommunen3: Tannhelsetenesta4: Familien5: Media6: Andre:______________________

6. Nyttar du deg av dette tilbodet i dag?1: Ja – GÅ TIL SPØRSMÅL 72: Nei

7. Kva er årsaka til at du ikkje nyttar deg av dette tilbodet? FLEIRE SVAR MOGLEG1: Nyttar privat tannlege2: Har ikkje hatt behov3: Problem med transport til klinikken4: Problem med følgje til klinikken5: Engstelig for tannbehandling6: Anna:_________________________

8. Har du vært til tannlege det siste året?1: Ja2: Nei

VISS 7 = JA9. Har du vore hos privat eller offentleg tannlege?1: Hos privat tannlege2: Hos tannhelsetenesta i kommunen

10. Har du det siste året opplevd følgjande problem: 1: Smerte i munnen2: Problem med å snakke3: Problem med å ete4: Munntørr5: Blødning frå tannkjøttet6: Anna:__________________

11. Har du det siste året hatt behov for hjelp til munnstell? 1: Ja2: Nei

12. Har du det siste året fått hjelp til munnstell? 1: Ja, dagleg2: Ja, kvar veke3: Ja, sporadisk4: Nei

VISS 11 = JA13. Kven har du fått hjelp frå? FLEIRE SVAR MOGLEG1: Familien2: Heimesjukepleiar3: Andre:____________________

Takk for din hjelp!

SPØRJESKJEMA TIL BRUKAR AV PLEIE OG OMSORG AVDELINGHEIMESJUKEPLEIEN OS/TYSNES/BERGEN KOMMUNE

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I SPØRREUNDERSØKELSE OM TANNHELSETILBU-DET TIL SYKE, HJEMMEBOENDE ELDRE SOM HAR HJELP FRA HJEMMESYKEPLEIEN.

SPØRREUNDERSØKELSE


SPØRJESKJEMA TIL TILSETTE I PLEIE OG OMSORG AVDELINGHEIMESJUKEPLEIEN OS/TYSNES/BERGEN KOMMUNE


BAKGRUNN Lov om tannhelsetjeneste gir grupper av eldre, uføre og langtidssyke som har hjemmesyke-pleie rett til gratis tannhelsetjenester i offentlig tannklinikk. Denne retten får de som mottar hjemmesykepleie i over 3 måneder og minimum en gang pr uke, og den innebærer at de har rett på et kostnadsfritt tannhelsetilbud så lenge pleien vedvarer. Det er kjent at brukere av hjemmesykepleie i liten grad benytter seg av dette tannhelsetilbudet.

Denne undersøkelsen vil kunne bidra til å øke forståelsen for hvorfor det er slik. Under-søkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland Fylkeskommune (tannhelsetjenesten), Bergen kommune (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT), Universitetet i Bergen (Seksjon for Gerodontologi) – og det er økonomisk støttet av Helsedirektoratet.

HVA INNEBÆRER STUDIEN?Vi vil be deg svare på noen enkle spørsmål som vil ta noen få minutter. Deretter legger du spørreskjemaet i vedlagte svarkonvolutter og sender det tilbake til oss. Navnet ditt skal ikke noteres. Det vil ikke være mulig å identifisere dine svar i resultatet fra studien. Etter at alle spørreskjema er samlet inn, vil vi analysere dataene og vi vil forhåpentligvis kunne si noe om hvordan tjenestene kan bedres. Dette håper vi vil kunne føre til en positiv endring for alle parter.

FRIVILLIG DELTAKELSEDet er frivillig å delta i studien. Prosjektet er klarert med Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS. Hvis du har spørsmål om undersøkelsen, kan du kontakte prosjektgruppen ved å sende en epost til prosjektleder [email protected] – eller kontakte henne på tlf. 99 54 06 04.


Med vennlig hilsenTorhild Rasmussen (prosjektleder)Tannhelsetjenesten i Hordaland

1. Kva for kommune jobbar du i?1: Os2: Tysnes3: Bergen

2. Kjenner du til kva for rettar brukarar av heimesjukepleien har frå tannhelsetenesta i Hordaland?1: Ja2: Nei – GÅ TIL SPØRSMÅL 5

VISS 2 = JA3. Kven har informert deg om brukarane sine rettar til tannbehandling? FLEIRE SVAR MOGLEG 1: Arbeidsgjevar2: Tannhelsepersonell3: Media4: Utdanningsstad5: Andre:______________________________

VISS 2 = JA4. Hender det at du informerer (utan at dei spør) til brukarane/pårørande om kva for rettar dei har til tannbehandling? Svært sjeldan/aldri - Svært ofte1 2 3 4 5 6 7: Ikkje sikker

TIL ALLE5. Pleie og omsorg har ansvar for å yte hjelp til munnstell til brukarar som har behov for det. Har du hatt utfordringar knytt til dette? 1: Ja2: Nei

VISS 5 = JA6. Kva for utfordringar har du hatt i knytt til munnstell hos brukarar? FLEIRE SVAR MOGLEG1: Brukarane ønskjer ikkje hjelp2: Det er ikkje tid nok3: Det er ikkje gode nok munnstellmiddel tilgjengeleg4: Usikker på korleis tilby hjelp til munnstell5: Usikker på korleis utføre riktig munnstell6: Anna:______________________

7. Har du i løpet av det siste året fått spørsmål frå brukarane om tannhelse?1: Ja2: Nei

VISS 7 = JA8. Kva har du fått spørsmål om? FLEIRE SVAR MOGLEG1: Hjelp til tann og munnstell2: Rettar hos tannhelsetenesta3: Hjelp til kjøp av hjelpemiddel til munnstell4: Følgje til tannklinikk5: Anna:________________________

9. Har du hatt samarbeid med tannhelsetenesta i løpet av året?1: Ja2: Nei

VISS 9 = JA 10. Kva har du samarbeida med tannhelsetenesta om? FLEIRE SVAR MOGLEG1: Tannhelsespørsmål2: Rettar for brukarane3: Bestilling av time på tannklinikk4: Kurs5: Rettleiing i munnstell6: Anna:______________________________________

Takk for din hjelp!

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I SPØRREUNDERSØKELSE OM TANNHELSETILBU-DET TIL SYKE, HJEMMEBOENDE ELDRE SOM HAR HJELP FRA HJEMMESYKEPLEIEN.




BAKGRUNN Lov om tannhelsetjeneste gir grupper av eldre, uføre og langtidssyke som har hjemmesyke-pleie rett til gratis tannhelsetjenester i offentlig tannklinikk. Denne retten får de som mottar hjemmesykepleie i over 3 måneder og minimum en gang pr uke, og den innebærer at de har rett på et kostnadsfritt tannhelsetilbud så lenge pleien vedvarer. Det er kjent at brukere av hjemmesykepleie i liten grad benytter seg av dette tannhelsetilbu-det. Denne undersøkelsen vil kunne bidra til å øke forståelsen for hvorfor det er slik. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland Fylkeskommune (tannhel-setjenesten), Bergen kommune (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT), Universitetet i Bergen (Seksjon for Gerodontologi) – og det er økonomisk støttet av Helsedi-rektoratet.

HVA INNEBÆRER STUDIEN?Vi ber deg vennligst svare på vedlagte elektroniske skjema. Det vil ikke være mulig å identi-fisere dine svar i resultatet fra studien.Etter at alle spørreskjema er samlet inn, vil vi analysere dataene og vi vil forhåpentligvis kunne si noe om hvordan tjenestene kan bedres. Dette håper vi vil kunne føre til en positiv endring for alle parter.

FRIVILLIG DELTAKELSEDet er frivillig å delta i studien. Prosjektet er klarert med Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS.

Hvis du har spørsmål om undersøkelsen, kan du kontakte prosjektgruppen ved å sende en epost til prosjektleder [email protected] – eller kontakte henne på tlf. 99 54 06 04


Med vennlig hilsenTorhild Rasmussen (prosjektleder)

1. Tror du at det er rettighetshavere i ditt distrikt som ikke benytter seg av tilbudet fordi de ikke er kjent med det?

Ja Nei Vet ikke




Stor grad Vet ikke I liten grad

5. Har dere regelmessige møter mellom ansatte i hjemmebasert omsorg og tannhelsetjenesten? Ja Nei

6. Gis det opplæring i tann- og munnstell til ansatte i pleie – og omsorgstjenesten? Ja Nei

7. Kjenner du til om det finnes det en skriftlig samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og den hjemmebaserte tjenesten? Ja Nei


Takk for din hjelp!

SPØRREUNDERSØKELSE OM TANNHELSETILBUDET TIL SYKE, HJEMMEBOENDE EL-DRE SOM HAR HJELP FRA HJEMMESYKEPLEIEN




1. Tror du at det er rettighetshavere i ditt distrikt som ikke benytter seg av tilbudet fordi de ikke er kjent med det?

Ja Nei Vet ikke




I stor grad Vet ikke I liten grad

5. Har dere regelmessige møter mellom ansatte i hjemmebasert omsorg og tannhelsetjenesten? Ja Nei

6. Gis det opplæring i tann- og munnstell til ansatte i pleie – og omsorgstjenesten? Ja Nei

7. Kjenner du til om det finnes det en skriftlig samarbeidsavtale mellom tannhelsetjenesten og den hjemmebaserte tjenesten?

Ja Nei


Takk for din hjelp!






TANNHELSE RAPPORT54

Tannhelsetilbudet til pasienter med hjemmesykepleienProsjektrapport: Kartlegging av praksis Rapport nr. 2/14

DES

IGN

OG

FOT

O P

IA W

ALL

UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTERTeatergaten 41, 4. etgPostadresse PB 77005020 Bergen

[email protected] www.bergen.kommune.no/utviklingssenter

Tannhelsetilbudet til pasienter med hjemmesykepleie€¦ · 4 TANNHELSE RAPPORT TANNHELSE RAPPORT 5 Nasjonal helseplan 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) oppfordret kommunene til å samarbeide

Documents