Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag
Mar 21, 2016
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i
Nordsjøen? Geir Ottersen, HI.
Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag
Skal si litt om det store bildet. Kommer kort inn på utviklingen i:
1. Havtemperatur2. Plankton 3. Predator-byttedyr sammenhenger
(hvem spiser hvem og hvor mye)4. Vekt ved alder (sulter fisken nå?)
Høyerer temperaturer i Nordsjøen (viser overflatetemperaturer)
Marcos Llope, CEES, UiO
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen
Høyere temperaturer som fører til mer planteplankton tidlig på årethar endret dyreplaktonsamfunnet til fordel for planktoniske stadier av bunndyr og på bekostning av dyr som er planktoniske hele livet
Konklusjonen er, hvis dette stemmer, urovekkende:Vesentlig mindre energi (dvs mat) til fisk og mer til bunndyr
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen II
Planktoniske stadier av bunndyr utkonkurrerer dyr som er planktoniske hele livet?
ICES STATUS REPORT ON CLIMATE CHANGE IN THE NORTH ATLANTIC (eds. P.C. Reid and L. Valdes) September 2011
Går det mot mer maneter i Nordsjøen?
Attrill (2007) foreslår dette. En utvikling som kan komme av
- Lavere pH- Hardt fiske- Høyere temperaturer- Endringer i atlantisk innstrømming
Foto: Erling Svendsen
Irish Sea: Lynam et al 2011. Global Change Biology 17:767-782
Anta
ll m
anet
er
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen III
Mindre raudåte, mer av den mer varmekjære “fetteren” calanus helgolandicus
Edwards et al. 2011. Ecological Status Report, SAHFOS, UK
Relativ andel raudåte minker -fra CPR data for hele Nordsjøen
Negativt for torsken fordi helgolandicus - gyter om høsten - er mindre næringsrik enn raudåta
Mer uklart hva dette betyr for andre arter som tobis og øyepål
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen IV
Ratio C. finmarchicus/ C.helgolandicus1= 100% C. finmarchicus (blå) 0=100% C. helgolandicus (rød)
Mån
ed
År
CVI females
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen V
Falkenhaug T., Bagøyen E., Broms C., Naustvoll L. (arbeid som pågår)
Relativ andel raudåte minker - fra grundigere målinger ved 1 stasjon i Skagerakk
Høyere temperaturer gir nå tidligere skifte fra C.f. til C.h. dominans.Negativt for tidlige livsstadier av torsk som har C.f. som hovedmatUklar betydning for tobis og øyepål
Kan graden av romlig overlapp mellom sild og øyepål forklare noe av variasjonen i overlevelse av øyepål fram til de rekrutterer til fiske?
Antar at stort overlapp gjør at flere øyepålegg og –larver spises av sild.
Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911.
ØYEPÅL mot sild
64oN
9oE 6oE 3oE 0o 3oW
60oN
58oN
56oN
54oN
52oN
62oN
(b)
3oE 0o 3oW
64oN
6oE
60oN
62oN
52oN 9oE
58oN
56oN
54oN
(a)
1983 2002
Bare sild
Bare øyepålBegge
(data fra IBTSq1 tokt)
1. Graden av overlapp varier faktisk
Vi vet ikke hvor viktig dette er men:
2. Rekruttering til øyepålbestanden forklares vesentlig bedre av gytebestanden i ”sildefrie områder” enn av totalgytebestanden (antar egg/larver i områder med sild uansett blir spist)
Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911.
ØYEPÅL mot sild
Source: ICES (2012) WGSAM
Hvilke arter er de viktigste byttedyrene i NS og hvor mye spises per år?
TOBIS
ØYEPÅL
Øyepål
Hvem spiser øyepål og tobis:
Source: ICES (2012) WGSAM
Hvem spiser øyepål og tobis:
Source: ICES (2012) WGSAM
Tobis
Er det tegn på at fisken i NS sulter? Eksempler på utvikling i vekt av torsk og sild
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
1955 1965 1975 1985 1995 2005 2015
Mea
n w
eigh
t (kg
)
Year
North Sea Cod
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
0
0.05
0.1
0.15
0.2
0.25
0.3
0.35
0.4
1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
Mea
n w
eigh
t (Kg
)
Year
NSAS Herring
0 wr
1 wr
2 wr
3 wr
4 wr
5 wr
6 wr
7 wr
8+ wr
Sources: ICES (2012) WGNSSK, HAWG
Framtiden: Effekter av klimaendringer på overlevelse av Nordsjøtorsk (estimert ved modeller)
Trond Kristiansen (HI) og andre
Predikert overlevelsesrate (svak nedgang)
Projisert temperaturutvikling (verdi per i dag=0.0)
KUNNSKAPSBEHOVForvaltningsplanrapporten Prioriterte Kunnskapsbehov peker på behov for økt kunnskap på bl.a.
Effekter av klimaendringer
Effekter av endringer i planktonsamfunnet, særlig på planktonspisende fisk
Prosessene som styrer dødeligheten i tidlige livsstadier, spesielt egg og larver, hos de viktigste fiskebestandene.
Kvantitative sammenhenger mellom de viktigste artene og deres byttedyr, predatorer og konkurrenter, og hvordan miljøforhold påvirker disse.
Takk, det var alt!