Ta del 1/2015

Magasinet for Delta#1 | februar 2015 | 66. årgang

Sammen er vi sterke

side 4

Fra robuste kommuner til hverdagsregioner

Livet som langtidssyk: – Smil, le, lev!

Omstillinger uten trygghetsgaranti

side 16

side 10

side 32

InnholdTa del nr. 1, februar 2015

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | telefon 02125kontor Lakkegata 23, Oslo | nett tadel.no utgiver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YSOpplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 29. januar 2015design Katinka Odner, Itera Gazette trykk Ålgård Offset | forsidefoto Erik Norrud

redaktør

Audun Hopland [email protected]ær

Siv M. Bjelland [email protected] journalister

Gunhild Lervåg [email protected] Heløe [email protected] Vonen [email protected]

4

8

10

13

14

16

22

26

34

36

28

30

32

Derfor streiker vi

Konkurrerer seg i form

Nedskjæringer i Moss

Deltalederen

Rett til større stilling

Rolf Strømsheim jr. om livsmot

Liv og røre på Ladesletta

Dette skal bli fagskoleåret

Papirløst arkiv

Å lede er å være til stede

Andreas Hompland om kommunereformen

Sykehustalen fra helseministeren

Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

8

22

28

16

Det er godt å stå sammen med andre når man kjem­per for en sak. Over hele landet stilte titusener av fagorganiserte nylig opp for å forsvare arbeids­miljøloven mot regjerningens radbrekking. Ta del var på Bragernes torg i Drammen, som denne fuktige januardagen var fylt til randen av gode mennesker med flotte faner. De viste at norsk fagbevegelse har en rik historie å være stolt av, som også Delta med røtter tilbake til 1898.

Arbeidsminister Robert Eriksson har sjansen til ikke å forbli en stabbestein. Stortinget kan sende hele forslaget som vil svekke arbeidsmiljøloven i retur. Eriksson kan velge: «Vend i tide – det er ingen skam å snu». «Lytt til erfarne fjellfolk». Kanskje det å sette seg ned med arbeidstakerne er lurt?

Regjeringen er varm i trøya, vil endre mye og viser muskler. Selv om meningsmålingene viser at folket langt fra er fornøyd, iverksetters valgløfter og mer til. Venstre og KrF er med på ferden. Kanskje bør de hoppe av? På noen områder strammes det inn ­ på andre områder slippes det løs. Segway, snø­scootere, vannscootere og proffboksing skal ut til folket. Økt plastposeavgift skal redde klima. Mot­forestillinger vrakes. Regjeringen vil minske statens eierandeler i norske selskaper. Eriksson gjentar til det kjedsommelige at nå skal den gode arbeids­

miljøloven endres, spesielt av hensyn til de ansatte. De fagorganiserte tror ikke på ham. Derfor ble det politisk streik.

Eriksson har liten forståelse for den store streiken. Han sier kritikerne har tatt en overdose Møllers tran. Hva han selv har tatt vet vi lite om. Noe som går ut over evnen til å lytte kanskje? Han trosser protestene og ønsker vedtak i Stortinget til påske.

YS, LO og Unio, som representerer 1,5 millioner mennesker, mener Eriksson skyver utsatte grupper foran seg i sin iver etter å få en mer liberal arbeids­miljølov. Tilliten mellom arbeidsministeren og fag­bevegelsen er på bunnen. Dette er ikke bra i et land som har et godt forankret trepartssamarbeid som er med på å bygge vår velferd. Vårt regulerte arbeidsliv og gode forhandlingsklima er av stor verdi og bidrar til vår konkurransekraft.

Forslaget fra regjeringen om å myke opp reglene for arbeidstid, gir arbeidsgiverne økte muligheter til å pålegge folk å jobbe til mer ubekvemme tider. Det kan føre til mindre forutsigbarhet og større arbeidspress.

Stortinget diskuterer å fjerne søndagen som felles fridag. Vil vi beholde denne felles fridagen, må vi si ifra nå. I dag står det i norsk lov at søndags­arbeid «ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig». Regjeringen vil snu på det slik at søndags arbeid «skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig». Ikke la alle dager bli like. La søndagen være i fred, så vi fortsatt kan ønske hverandre god helg. Forsvar arbeidsmiljøloven. Vær sterke sammen!

— Vårt regulerte arbeidsliv og gode forhandlings klima er av stor verdi og bidrar til vår konkurransekraft.

Ingen skam å snu

3 | ta del februar 2015 | arbeidsmiljøloven

lederAudun Hopland

4 | ta del februar 2015 | streik

Ruby Myhren (til høyre) og Raymond Jaabæk (til venstre) er Delta­medlemmer og jobber ved Villa Eik i bydel Bjerke i Oslo. De er spesielt opptatt av å verne dagens arbeidstidsordninger. Foto: Siv M. Bjelland

— Det blir lagt opp til at arbeidsgiver tar mer styring over min fritid ved å åpne for mer jobbing på søndager og mer overtid.

ruby myhren, oslo

hva skjer videre?

Stortingskomiteen skal avgi sin innstil­ling senest 17. mars, og Stortinget skal behandle saken i plenum 24. mars. Kam­panjesiden www.mittarbeidsliv.no vil fortsatt være åpen. Du som publikum invi­teres til å sende inn dine opplevelser fra virkeligheten. Del din gjerne din historie! Følg også med på delta.no og ys.no

nyheter

5 | ta del februar 2015 | streik

DERFOR PROTESTERER VI Vil du jobbe flere søndager? Vil du at sjefen din

skal bestemme når og hvor lenge du skal jobbe?

28. januar møtte over 20 000 opp foran Stortinget for å vise hva de mener om de foreslåtte endringene i arbeids­miljøloven.

Arbeidstid engasjererMiljøarbeider Ruby Myhren og kollegene ved Villa Eik i bydel Bjerke i Oslo reagerer på regjeringens forslag om arbeidstid og møtte derfor opp med plakater foran Stortinget. Som turnusarbeidere føler de seg direkte berørt av forslagene.

– Det blir lagt opp til at arbeidsgi­ver tar mer styring over min fritid ved å åpne for mer jobbing på søndager og mer overtid. Forutsigbarhet og å vite når du skal være tilstede på jobb er viktig, blant annet for å ha et godt familieliv, sier Ruby Myhren som er hovedtillits­

valgt for Delta i bydel Bjerke i Oslo.

Kjemper for fast jobbParatmedlem Hanne Røberg­Larsen er doktorgradsstipendiat ved Universi­tetet i Oslo og stilte opp foran Stortinget for å vise sin motstand mot nettopp midlertidige stillinger.

– Fast stilling er det viktigste for meg i dag. Jeg håper at jeg en gang i framtiden kan få en fast jobb, sier Røberg­Larsen.

Også for Wenche Arisland fra Biblio­tekarforbundet er midlertidige stillin­ger den viktigste grunnen til å streike.

– Vikariater eller midlertidige stillin­ger fører med seg mye usikkerhet og lite forutsigbarhet. Helt siden jeg var nyut­dannet har jeg hatt faste stillinger og det mener jeg også andre skal ha krav på.

Tusener over hele landet streiket mot regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven.

Engasjement for arbeidsmiljøloven

Erik Kollerud holder appell i Bergen. Foto: Rune Solheim

Deltamedlemmer i Tromsø. Foto:Hege Heløe

streikemarkeringer landet rundt

Oppslutningen var stor om streikearrange­mentene til YS, Unio og LO, med nærmere 200 markeringer over hele landet. Mange engasjerte appeller og underholdnings­innslag ble framført mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven.

¡ Siv M. Bjelland og Gunhild Lervåg

Ç Oslo

6 | ta del februar 2015 | streik

nyheter

Vanskeligere å få lånRegjeringen foreslår å gjøre det lovlig å ansette i midlertidig stillinger i inntil 12 måneder, uten at det er noen grunn til at stillingen er midlertidig.

– Uten fast jobb, får du ikke ta opp lån til bolig. I tillegg får du en usikker økonomisk situasjon, understreker de til­litsvalgte Ta del har snakket med.

– Dette er ikke familievennlig, konkluderer de.Denne endringen rammer spesielt de unge som skal eta­

blere seg på boligmarkedet. Hovedtillitsvalgt Cathrine Berge

Hver dag bruker hovedtillits-valgte arbeidsmiljøloven når de hjelper medlemmer. Derfor kjenner de denne loven bedre enn de fleste og ser hva som blir konsekvensene hvis den blir forandret slik regjeringen nå foreslår. Her forklarer de hva endringene betyr.

Hovedtillitsvalgt Cathrine Berge i Arendal i Vest­Agder. Foto: Siv M. Bjelland

Hovedtillitsvalgt Vibeke Bjørkeli i Nordre Land i Oppland Foto: Siv M. Bjelland

Hovedtillitsvalgt Jorun Pedersen på Hitra i Sør­Trøndelag. Foto: Gunhild Lervåg

Her forklarer tillitsvalgte hva regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven betyr for deg.

i Arendal i Aust­Agder oppfordrer likevel både godt voksne og pensjonister til engasjere seg i dette:

– Hva ønsker du for barnebarna dine, spør hun.Også hovedtillitsvalgt Vibeke Bjørkeli i Nordre Land i Opp­

land ber alle aldersgrupper protestere mot flere midlertidig stillinger.

– Hva slags arbeidsliv skal ungene dine ut i, spør Bjørkeli.

Lengre arbeidsdagerEn konsekvens av de foreslåtte endringene er at arbeidsda­gene kan bli lengre. Ønsker du det? Ønsker familien din det? Og orker du det over tid?

I dag kan arbeidsgiver inngå individuell avtale med deg som arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av arbeidstid på inntil ni timer per dag. Det vil regjeringen øke til 10 timer. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid betyr at en kan fordele arbeidstiden slik at en arbeider mer i en periode uten overtids­betaling, mot at arbeidstakeren får mer fri i en annen periode.

Ved lokal avtale med de tillitsvalgte skal man kunne avtale arbeidsdager på inntil 12,5 timer, mot 10 timer i dag. Det kan bety lengre arbeidsdager for deg som arbeidstaker, og et økt press på de tillitsvalgte for å godkjenne arbeidsdager på mer enn et halvt døgn.

En av de tillitsvalgte som har erfaring med dette, er Jorun Pedersen på Hitra i Sør­Trøndelag. Der har de tillitsvalgte nettopp stoppet et forsøk med langvakter i hjemmesyke­pleien. Planen var at de ansatte skulle jobbe 13­timers vak­ter. På natta er det to bare på vakt i hjemmesykepleien på hele Hitra. Øya er stor og det blir mye kjøring på de ansatte. Lange vakter med mye kjøring, er for risikabelt, mente Delta og fikk stoppet langvaktene.

Det er dokumentert at risikoen for å gjøre feil øker med 50 prosent ved arbeidsdager på 8 timer, og at risikoen dobles etter 12 timer.

Mange arbeidsgivere vurderer ikke risikoen som er forbun­det med lengre arbeidsdager, til tross for at loven krever at arbeidsgiver forsøker å forutse risiko for uheldige belast­ninger og ulykker. Delta mener arbeidsgivere tar for lett på dette.

Skal sjefen bestemme?Arbeidsministeren ønsker at arbeidsgiver, ansatte og tillits­valgte skal bli enige om arbeidstid for sin arbeidsplass. Men hvem har siste ordet hvis de ikke blir enige? Er det sjefen som skal bestemme at du skal ha mer ubekvem arbeidstid?

Mer søndagsarbeid Dette engasjerer særlig de som jobber turnus. De opplever at de jobber mange nok søndager allerede.

I dag er det forbudt med søndagsarbeid med mindre arbei­dets art gjør det nødvendig. Regjeringen har foreslått å snu på formuleringen, slik at det skal være tillatt med søndags­arbeid når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan høres ut som en bitteliten endring, men det betyr at enhver tvil om lovligheten av søndagsarbeid vil gå i arbeidsgiverens favør.

Regjeringen har også foreslått at man skal kunne jobbe fem søn­ og helligdager på rad. I dag er regelen to søndager, og at man må ha fri den tredje. Samlet betyr dette et økt press for å jobbe søndager. I yrker der søndagsarbeid ikke har vært vanlig kan de ansatte bli presset til å jobbe søn­dagene også. I yrker der man allerede jobber søndager kan de ansatte bli presset til å jobbe flere søndager på rad. Det betyr mindre fritid på de dagene da de fleste andre har fri.

Mer pålagt overtidI dag kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe inntil 10 timer overtid per uke, og 25 timer per måned. Regjeringen har foreslått å øke grensen for pålagt overtid til 12 timer per uke og 30 timer per måned. Det gir mer makt til arbeidsgiver og mindre makt til deg som arbeidstaker. I tillegg økes grensen for lokalt avtalt overtid fra 15 til 20 timer i uka og fra 40 til 50 timer per måned.

Selv om dette forutsetter enighet lokalt, vil presset på de tillitsvalgte for å si ja til slike avtaler øke. Hvis flertallet av kol­legaene dine ønsker en slik ordning kan du også bli bundet av avtalen, selv om omfattende bruk av overtid ikke passer for deg.

Mindre overtidsbetaltNår grensene for normalarbeidsdagen utvides, forskyves også tidspunktet der du har krav på overtidsbetaling. Det betyr at du må jobbe flere timer til vanlig lønn, uten overtids­betalt. Det er penger spart for sjefen, og penger tapt for deg.

7 | ta del februar 2015 | streik

nyheter

¡ Gunhild Lervåg

dagens turmål er tv­tårnet på Samaåsen, et kjært og nært turmål for de som ikke er redd for motbakker. Etter en bratt stigning venter det en flott panoramautsikt over Harstad by.

Fagarbeider Lisa Karlsen, fagarbeider Tove Thomassen og pedagogisk leder Gunn Oddrun N. Jacobsen fra Sletta barnehage puster ut etter den friske turen i lett duskregn.

– Det er mulig å gå en litt lengre og ikke så bratt turvei hit gjennom skogen, sier Lisa Karlsen, idet hun fornøyd skriver navnet sitt i turboka som er plassert på et tre ved gapahuken på toppen.

Da Ta del møtte dem i høst, hadde de gått nesten samtlige turer for sommersesongen. Det er Harstad bedrifts idrett som legger til rette for Ti på Topp­turene. De lager ulike løyper to ganger i året. Det er ti sommerturer og ti vinterturer. Løypene er godt merket og det er trygt å legge ut på tur. Bedrifter kan melde seg på konkurransen «Årets turbedrift».

– Vi blir kjent i nærmiljøet på en helt annen måte ved å gå disse turene. De er også varierte, noen er lengre andre er kortere. Noen har litt stigning andre er flatere. Det er noe for enhver smak, sier Thomassen.

Går sport i detEnhet Heggen inkluderer fire barne­hager, og Sletta er en av dem. Da Ta del møtte dem, hadde de om lag 20 ansatte så langt i år gått 160 turer til sammen. Før året var omme, hadde Heggen gått 185 turer og vant barne­hageklassen.

– Vi sammenligner oss med de andre enhetene. Så lenge vi slår dem er det bra. Det er likevel litt ergerlig at Gilde har gått forbi oss. De spiser jo så mye pølser at de må sikkert ut å gå en del, sier Thomassen spøkefullt.

Det er tredje året at enhet Heggen deltar i Ti på Topp.

Kolleger konkurrerer seg i formFlere barnehager i Harstad kommune konkurrerer seg i mellom om å være sprekest. Det gjelder å ha gått flest mulig Ti på Topp-turer.

8 | ta del februar 2015 | ut på tur

Barne- og ungdomsarbeider Lisa Karlsen (midten) og barnepleier Tove Thomassen (t.h) er begge stolte

Delta-medlemmer. De har fått med seg pedagogisk leder Gunn Oddrun N. Jacobsen (t.v.)med på topptur. Utsikt

mot Harstad fra toppen av Samaåsen. Foto: Hege Heløe

nyheter

– Det begynte med at vi var med på «Dytt», hvor man er oppfordret til å gå med skritteller på jobb. Det fungerer bra. Vi beveger oss mer de dagene vi har på skrittelleren. Hver dag skal vi gå 10.000 skritt. Har vi for eksempel bare gått 8.000 skritt, så går man en ekstra kveldstur den dagen, sier Karslen.

– Og er det noe som skal hentes på lageret, så spretter vi opp for å ta de ekstra skrittene, sier Thomassen.

Sosialt og triveligTove Thomassen har vært pådriver for at de ansatte skal bli med ut på tur.

– Tove er primus motor for oss andre. Hun sender ut invitasjoner på facebook­siden som hun administrerer. Hun minner oss på at vi skal ut å gå og «pisker» oss i gang, sier Lisa Karlsen og ler.

Mange av turene går de sammen med kollegene, andre tar de sammen med venner eller familie. Det viktigste er å komme seg ut og bevege seg, få frisk luft og mosjon.

De er enige i at det er et flott tiltak som også er sosialt.

– Tror dere at de felles turene styrker samholdet på jobb og at dere holder dere friskere?

– Ja, dette er forebyggende. Alle de som går turene er minst borte fra jobb, sier pedagogisk leder Gunn Oddrun N. Jacobsen.

– Vi styrker det kollegiale. Noen plukker blåbær og vi skravler. Vi synes det er veldig trivelig å møtes slik i naturen, sier Lisa Karlsen.

¡ Hege Heløe Ç Harstad

9 | ta del februar 2015 | ut på tur

¡ Hege Heløe Ç Moss

10 | ta del februar 2015 | nedskjæringer

toril flakstad står midt opp i den vanskeligste «omstillingsprosessen» hun til nå har vært med på i løpet av sine 12 år som hovedtillitsvalgt i kom­munen.

35–40 millioner skal spares inn i helse­ og omsorgssektoren i Moss kom­mune i løpet av 2015. Løsningen som kommunen har kommet fram til, stiller de tillitsvalgte i et vanskelig dilemma: Oppsigelser eller la ansatte inngå i en bemanningsbank.

Forslaget er at alle ansatte skal ha deler av stillingen sin inn i bemannings­bank. Herfra skal kommunene plukke arbeidskraft og sette inn der det behø­ves. Fra 1. mars skal bemanningsban­ken være en realitet.

Bemanningsbanken skal bidra til å jevne ut merforbruket kommunen hadde fra i fjor på 35–40 millioner kroner.

Mer helgejobbingMåten bemanningsbanken er orga­nisert på, går imot det Delta står for. Ordningen vil medføre arbeid mer enn hver tredje helg. Delta mener at hvis de ansatte skal jobbe helg hyppigere, må de få ekstra betalt for det og det må være frivillig.

Går Delta inn for å forsøke den nye ordningen med bemanningsbank, og den ikke virker slik den skal, så kan det likevel gå mot oppsigelser. Dersom Delta ikke går med på ordningen, risikerer flere å bli sagt opp for å spare penger.

De tillitsvalgte opplever dette som trusler fra arbeidsgiver, for å få Delta til å bli med på en ugunstig avtale for ansatte som allerede jobber mye ugunstig.

– Vi er nå så heldige at arbeids­giver har takket ja til at seniorrådgi­ver i Delta, Torhild S. Johannessen,

skal hjelpe til med arbeidet med ulike arbeidstidsordninger. Dette er en stor styrke for oss, sier Flakstad.

Ansatte er bekymretDelta har 250 medlemmer i Moss kom­mune. Om lag halvparten er i helse­ og omsorgssektoren. Mange er bekymret og kontakter sine tillitsvalgte.

– Ansatte blir mer og mer usikre og de går rundt og snakker om hvem de tror blir oppsagt. Blir det deg? Eller meg? Er det ansiennitet som blir lagt til grunn ? Eller er det kompetanse?

Det er liten eller ingen informasjon ut til ansatte, sier Flakstad.

Trine Vold er en av Deltas to plasstil­litsvalgte ved hjemmebaserte tjenester i Moss kommune. Som plasstillitsvalgt er hun nær medlemmene og får mange spørsmål fra usikre medlemmer. De er

– Kommunen kaller det omstilling. Det er likevel nedskjæring det er snakk om, sier hovedtillitsvalgt for Delta i Moss kommune, Toril Flakstad.

nedskjæring i MossTØFF

nyheter

Trine Vold jobber i hjemmebaserte tjenester og har en travel arbeidsdag. Hun skjønner ikke hvordan det er mulig å spare inn 8,5 millioner i hjemme-tjenesten neste år.– Antall vedtak øker. Vi kan ikke jobbe kjappere enn vi gjør, sier hun. Foto: Hege Heløe

12 | ta del februar 2015 | nedskjæringer

redde for å miste jobbene sine og er usikre på hvordan arbeidsdagene blir, forteller hun. Tidligere har de ansatte i kommunen hatt «trygghetsgaranti» mot oppsigelser under omstillings­prosesser. Dette har arbeidsgiver gått bort fra.

– I Moss Avis ble det nevnt at det kunne bli opp mot 150 oppsigelser. Til det svarte rådmannen «ingen kom­mentar», forteller hovedtillitsvalgt Toril Flakstad.

Budsjettet for hjemmebaserte tjenes­ter skal ned 8,5 millioner kroner neste år. Samtidig øker antall vedtak. Det vil si at behovet for hjelp øker hos flere brukere. I tillegg kommer det til stadig flere brukere. Dette skaper usikkerhet både hos brukere og hos ansatte.

– Vi har fra før av mye å gjøre. Vi lurer på hvordan det skal bli, og vi uroer oss. Vi skal yte god og forsvarlig helsehjelp og ivareta biler, fylle bensin og spyler­væske, lage arbeidsllister og så videre. Det er vi som er ute hos brukerne og vet hvordan det fungerer i praksis, sier Vold.

Hun presiserer at brukerne ikke kan spise fortere enn de gjør og at stell tar like lang tid.

Trine Vold hadde ønsket at kommu­nen tok de ansatte med på råd før de utarbeidet ny turnus hvor de ansatte skal inngå i en bemanningsbank.

– Vi gir mye av oss selv i dette yrket. Vi vil bli tatt på alvor og få respekt for

den jobben vi gjør hos brukerne hver dag. Det handler om å ha en forutsig­bar arbeidshverdag. De fleste har også familie å ta hensyn til, sier Vold.

Kan miste dyktige ansatteDet er hovedsakelig de uten høyskoleut­dannelse som berøres av omstillingen. Men alle skal inn i bemanningsban­ken. De som fra før av har 100 prosent stilling, får «redusert» den til 75 pro­sent. De resterende 25 prosentene skal man være tilgjengelig i bemanningsban­ken. Vikarbruken skal ned.

Flakstad mener at kommunen må sette av midler til omorganisering i budsjettet. Omorganisering koster, understreker hun.

Flakstad tviler på at kommunen skal kunne spare penger på ordningen. Hun mener at budsjettet ikke er realistisk. Flakstad er opprørt over at det ser ut som om ledelsen i kommunen bare tenker økonomi, og ikke på arbeids­miljø og kvaliteten på tjenestene.

– Vi kan komme til å se en flukt av kompetente ansatte fra sektoren. Både sykepleiere og helsefagarbeidere vil rea­gere om de må jobbe på en måte som ikke er etisk forsvarlig, sier Flakstad.

Begynner i feil endeFlakstad understreker at det er hundre prosent nødvendig at den nye ordnin­gen fungerer fra dag en. Alt som ikke fungerer, vil føre til større underskudd.

– Vi begynner i feil ende. Vi skal

jobbe smartere og løpe fortere. Vi bør heller begynne med tjenestene, finne ut hva vi skal gjøre mindre av, se på bemanningen og lage turnus ut fra det. Slik det er nå, får vi et budsjett som utgangspunkt, sier Flakstad.

Hun har i sine tolv år som hoved­tillitsvalgt vært med på å snu hver stein for å spare penger. Delta har gått med på ulike løsninger. Hun mener at Delta ikke kan gå med på løsninger hvor det lyser rødt i henhold til avtaleverket.

Sliter med høyt sykefraværMoss kommune har et høyt sykefravær på 10 prosent. I helse og omsorg er fravæ­ret enkelte steder oppe i 25 prosent. Det koster kommunen 66 millioner kroner.

Flakstad mener at noe av fraværet kan skyldes at det er lite nær ledelse på avdelingene. Hun foreslår at kommunen bør ansette to personer som kan følge opp personer som er sykmeldte. Det kan hjelpe til å få de raskere tilbake på jobb.

– Hvorfor er folk syke i Moss kom-mune?

– En medarbeiderundersøkelse fra 2013 viser at ved en del steder i kom­munen er dårlig ledelse og lite tilstede­værende ledelse. Jeg mener det har vært gjort for lite og en for usystema­tisk jobb for å få ned sykefraværet.

Hun fastslår at Delta, uansett utfall, vil jobbe for at alle som blir berørt nega­tivt skal få et tilbud i kommunen. Delta vil bistå alle som får usaklig oppsigelse.

nyheter

Regionleder John Hybertsen i Delta gir råd til Toril Flakstad før hun går inn i møter med kommuneledelsen. Foto: Hege Heløe

delta-lederenErik Kollerud

I år er det 20 år siden den aller første norske nett­avisen ble publisert. Nå er papiravisene på vei ut og mange holder seg oppdatert via små og store skjermer. Ifølge Norsk mediebarometer økte ande­len nordmenn som var internettbrukere fra 80 til 85 prosent fra 2012 til 2013. Samtidig økte inter­nettbruken med 15 minutter per dag. I 2013 brukte nordmenn i gjennomsnitt 1 time og 42 minutter på nettet hver dag. Mye av denne tiden gikk med til å være på sosiale medier.

Delta må henge med i den digitale utviklingen. Vi må i større grad ta i bruk teknologien til både intern og ekstern kommunikasjon. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne utvikle oss og vokse som en sterk og uavhengig breddeorganisasjon for dagens og morgen dagens ansatte i offentlig tjenesteyting.

Deltas hovedstyre har vedtatt å løfte organisasjo­nens digitale kommunikasjon i 2015. Blant annet skal vi bygge opp en helt ny hjemmeside, der målet er å skape en arena som så langt det er mulig er skredder­sydd for den enkelte.

Deltas medlemmer representerer en lang rekke yrkesgrupper og interesser, og vi er opptatt av at informasjonen som Delta produserer og sender ut, bare skal komme til dem den er relevant for.

Hvis du jobber med helsefag, skal du få fyldig infor­masjon om ditt fagområde. Men kanskje mindre om kulturarbeidere og ernæring. Og omvendt. I tråd med dette ønsker vi å styrke satsingen på yrkesrelaterte fagblader.

I takt med at digital informasjonen øker og satsing på et målrettet, faglig informasjonsarbeid styrkes, vil den generelle papirbaserte informasjonen prio­riteres ned. Det vil på sikt bety færre utgaver av Ta Del i postkassa.

Til gjengjeld har vi som målsetning at Delta skal få fagbevegelsens mest moderne, offensive og faglige informasjonstilbud. Rett inn i din telefon, mailboks og postkasse.

Målet er enkelt: Flere og mer fornøyde medlemmer som får sine interesser ivaretatt på den aller beste måten.

— Deltas hoved-styre har vedtatt å løfte organisasjonens digitale kommunikasjon i 2015

Nytt år og nye muligheter!

13 | ta del februar 2015 | ny kommunikasjonsstrategi

14 | ta del februar 2015 | rett til stillingsutvidelse

1. januar i fjor kom en ny para­graf i arbeidsmiljøloven, som gjør at deltidsansatte kan kreve fast stillings­prosent tilsvarende det de faktisk har jobbet de siste 12 månedene.

Det betyr at hvis du er fast ansatt i en stilling på for eksempel 28 prosent, men i løpet av de siste tolv månedene stadig har jobbet ekstra, slik at den faktiske arbeidstida tilsvarer 75 prosent stilling, kan du kreve 75 prosent stilling fast.

» Hvem gjelder dette for?For å kreve større stilling etter denne paragrafen, må du være fast ansatt i en deltidsstilling. Regelen gjelder ikke for midlertidig ansatte.

» Hva slags arbeid gir grunnlag for større stilling?Du må ha jobbet mer enn den fast avtalte arbeidstiden. Det kan være ekstravakter eller merarbeid, enten det er på grunn av økt arbeidsmengde, sykefravær eller permisjoner.

Vikariater gir ikke rett til å kreve større stilling. Hvis du i tillegg til din faste deltidsstilling, har avtalt en utvidelse av stillingen ved midlertidig arbeidsavtale, gjelder lovendringen ikke deg. Et eksempel kan være at du har 50 prosent fast stilling, og i tillegg er ansatt i et vikariat for en kollega i fødselspermisjon. Da kan du ikke kreve 100 prosent stilling.

Nå kan du kreve større stilling

Er du fast ansatt i deltidsstilling og har jevnlig jobbet mer de siste 12 månedene? Da kan du ha rett til stillings størrelse tilsvarende faktisk arbeidstid.

nyheter

15 | ta del februar 2015 | rett til stillingsutvidelse

» Hva hvis du har dekket opp for sykefravær?Delta mener at vikarer for sykefravær bør få sin tid medregnet.

» Hva betyr «jevnlig» arbeid?Lovteksten sier at ansatte jevnlig må ha arbeidet mer. Det betyr at det må være av et visst omfang og ha en viss hyppighet. Ekstraarbeid i forbindelse med arbeidstopper, ferieavvikling eller typiske sesongsvingninger gir ikke rett til større stilling.

Arbeidet trenger ikke være jevnt for­delt over de siste tolv månedene.

» Hvordan skal jeg gå fram for å kreve større stilling?For å dokumentere merarbeidet, trengs arbeids­ eller timelister. Lønnsslipper kan også brukes. Ved hjelp av timelister og lønnsslipper kan du regne ut hvor stor stilling du faktisk har jobbet det siste året. Deretter kan du fremme krav over­for arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan mot­sette seg kravet om økt stillingsprosent hvis de kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger er tilstede.

Din lokale tillitsvalgte kan bistå deg hvis du vurderer å fremme krav om økt stilling. Du kan også kontakte Delta Direkte alle dager kl 08­20 på telefon 02125 eller epost [email protected].

Hovedtillitsvalgt Åse Hejdenberg i Nøtterøy kommune er klar til å bistå medlemmer som ønsker å fremme krav om større stilling.

Hun får jevnlig henvendelser fra med­lemmer som ufrivillig går i små deltids­stillinger og som må jakte vakter. Andre igjen går i vikariat etter vikariat og ønsker fast stilling. Problemet er størst innen helse, men er også utbredt innen­for skole og SFO, forteller Hejdenberg.

Hun tar opp problemet med adminis­trasjonen og ser at også politikerne er opptatt av uønsket deltid.

– Det er mulig å gjøre noe med dette problemet hvis kommunen virkelig vil. Det avhenger veldig av lederne, sier Hejdenberg.

Helsefagarbeider Beatha Svarva er en av dem som ønsker seg større stilling. Hun har 31 prosent fast helgestilling på Bjønnesåsen bo­ og behandlingssenter på Nøtterøy og tar de ekstra vaktene hun kan få. For å stille sterkere har hun utdan­net seg som helsefagarbeider, men må fortsatt jakte vakter og jobbe helg etter helg. Med tre barn er det langt fra en god ordning. Svarva har jobbet innenfor helse og omsorg i Nøtterøy kommune i sju år.

– I perioder jobber jeg 100 prosent, men nå er det ingenting ledig. Det er trist, sier hun.

Mange ønsker større stilling

slik lyder den nye para­grafen i arbeidsmiljøloven:

• Deltidsansatte som de siste 12 måne­der jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsva­rende faktisk arbeidstid i denne peri­oden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for mer­arbeidet ikke lenger foreligger.

• Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. Hovedtillitsvalgt Åse Hejdenberg.

Foto: Gunhild Lervåg

¡ Gunhild Lervåg

16 | ta del desember 2014 | tillitsvalgtrollen

Livsmot når livet butter imot

Før var selve toppen målet. Jeg beinet opp bakkene.

Nå er turen målet. Etter at kona Margrete døde hadde jeg mye hodepine og mindre energi og

orket ikke beine på så mye. Jeg måtte slappe av litt,

sier Rolf Strømsheim jr.Foto: Privat

intervju

17 | ta del desember 2014 | tillitsvalgtrollen

Miljøterapeut Rolf Strømsheim jr. (54) har som yrke å hjelpe andre. Hvordan taklet han å bli en som selv trenger hjelp?

¡ Siv M. Bjelland Ç Ålesund

da han våknet et ter hjernesvulstoperasjonen 14. november 2012 kunne Rolf Strømsheim knapt røre seg. Likevel bestemte han der og da, at om 10 måneder skulle han stå på toppen av fjellet Slogen (1.564 m.o.h.).

Hendelsen ble markedsført på Facebook. 14. september 2013 kl 13.20, sto han på toppen av Slogen med et følge på 40 personer, inkludert begge døtrene og et radioteam fra NRK.

– Det var ti minutter før tiden, presiserer Rolf Strømsheim med sitt karakteristiske varme smil.

Med på turen hadde han en eske som inneholdt stiftene som ble satt inn i hodet hans i forbindelse med operasjonen, i alt 45 stifter.

– Dem heiv jeg ned fra toppen av Slogen, ned i Munkedalen. De ligger nå til evig tid på 1.400 m.o.h.

Sykdommen rammerI september 2011 sitter Rolf Strømsheim jr. i sofaen hjemme. Han har akkurat hentet datteren på trening, hun holder på å smøre et knekkebrød til ham da han får et anfall som kjennes ut som et øksehogg i halve hodet. Ambulanse tilkalles. I løpet den kommende måneden får han ved MR påvist en svulst på høyre side i hjernen.

Strømsheim jr. har vært mye plaget av trøtthet og hode­pine etter at han mistet kona Margrete i brystkreft. Hun dør i 2008, bare 43 år gammel, etter flere år med den alvor­lige sykdommen. Han blir alene med de fire barna. Eldste­datteren er i dag 30 år, eldstesønnen er 23 år. Yngstesønnen

— Før var selve toppen målet. Nå er turen målet.

på 21 år og yngstedatteren på 14 år bor fortsatt hjemme, og hun går fortsatt på skole.

– Jeg hadde svekket mobilitet på venstre side etter ope­rasjonen, men trente hardt for å komme i form.

Etter Slogen­turen fikk han flere epileptiske anfall. Tilbake­fallet kom i desember 2013. Det ble påvist flere svulster og 15. januar 2014 ble han operert for andre gang.

En fjellets mannFra stuevinduet har Rolf Strømsheim jr. utsikt til Sunnmørs­alpene. I et hjørne i stuen står datamaskinen hvor han finner fram blinkskudd med gode minner fra mange toppturer i det sunnmørske fjelleldoradoet. I fritiden har han flydd opp og ned av fjelltopper til alle årstider. Den mannen han var før kreftsykdommen rammet beskrives av vennene som «den sprekeste av dem alle».

– Mobiliteten er dårligere, men jeg klarer å gå. Jeg lager middag til ungene hver dag. Jeg går en tur hver dag, nyter været. Fra sofaen kan jeg se fjelltoppene. Jeg tenker at der skal jeg tilbake, en eller annen gang.

Etter tilbakefallet har han etter råd fra legene tatt det mer med ro. Han er nå 100 prosent uføretrygdet.

– Jeg ville det ikke, men innser at jeg ikke har nok energi til å jobbe. Jeg fikk «fatigue» (utmattelse) etter den siste

operasjonen. Noen dager orker jeg bare så vidt å slepe meg ned til sofaen og spise en skive og stelle meg.

Å hjelpe de andreGjennom et langt yrkesliv har miljøterapeut og Delta­medlem Rolf Strømsheim levd av å hjelpe andre. Sosial­pedagogikk er hans fag. Han gått forsvarets gymnas og befalsskole og Fengselsskolen. Yrkeslivet startet han i for­svaret i Brigade Nord, som troppssjef i Nord­Norge under den kalde krigen, da beredskapen var på topp i grense­områdene i Nord­Norge mellom Norge og Sovjetunionen. Veien videre gikk til arbeid utdannelse på Fengselsskolen og arbeid i fengsel i Oslo og Bergen.

– Jeg har jobbet med en del av fangene som har vært på avisforsidene.

Etter å ha jobbet med innsatte fortsatte han å jobbe med lovbrytere i friomsorg, og senere med ungdommer som av ulike grunner er tatt hånd om av det offentlige. En kort periode jobbet han med eldre demente. Han har adskillig erfaring fra å jobbe med dem som ikke passer inn i det strømlinjeformede samfunnet. De senere årene har han vært miljøterapeut i grunnskolen i Ålesund kommune for barn med spesielle behov.

Han kaller dem stjernebarn og stiller seg kritisk til at alle skal trykkes ned i en A4­form.

– Jeg har alltid brent for de ungdommene som ikke har hatt det så bra, sier Strømsheim når vi treffer ham hjemme i Ålesund.

Han kjenner sorg over å ikke kunne fortsette å jobbe med de barna han brenner for.

Friluftsopplevelser til skolebarnaGleden ved å bruke kroppen ute i friluft har han hatt med seg både privat og i jobb. Med ungene på skolen hadde han utedag hver fredag, uansett vær. Alltid en gruppe på 6–7 elever, noen med spesielle behov. Her tente han opp bål. Lunsjmenyen var tomatsuppe med makaroni.

– Vi satt i lavvoen og snakket om hva som hadde skjedd i uka som gikk, fortalte røverhistorier om ville dyr som jerv eller ulv. En gang kom to enorme hjorter som sto og spiste et stykke unna. Musestille så vi på dem, de svære hornene hadde 4–5 tagger. Imponerende. Alle dro opp mobilen og tok bilde. Ukas høydpunkt!

– Beviset på at det var ville dyr, tross alt.

Lever som BalooSmil. Le. Lev. Rolf Strømsheim jr. starter hver dag med et smil. Han vil ikke la bagateller ødelegge og tar livet som det faller seg. Dette er levereglene nå. Etter en periode med mye mot­gang lever Rolf Strømsheim livet litt som Baloo i Jungelboken.

Da jeg våknet etter operasjonen kunne jeg ikke lee en finger. Jeg bestemte meg for at om ett år skal jeg stå på toppen av Slogen. Jeg laget en hendelse på Facebook, sier Rolf Strømsheim jr. Rolf Strømsheim jr. var enormt lettet over å slippe den planlagte tredje operasjonen høsten 2014. Han går fortsatt tur hver dag, men tar det roligere. Foto: Siv M. Bjelland

18 | ta del februar 2015 | livsmot

intervju

– Man vet ikke hva som skjer, plutselig er man borte. Jeg er 54 år. Jeg har levd et priviligert liv i verdens beste land, har fire flotte unger og folk som vil meg vel.

– Noe av det jeg savner mest er de gode, gamle kollegene mine. Jeg gleder meg til å se dem igjen når jeg blir før nok til å jobbe.

30 strålebehandlinger. 95 cellegiftkurer. To operasjoner i hjernen. Det har satt sine spor.

– Ting må repareres oppi skallen, forklarer han.Rolf Strømsheim er utadvendt og sosial, og en ivrig Face­

book­bruker. Sykdommen har gjort ham mer vár enn før, på godt og vondt.

– En negativ tanke, eller å treffe en person som tapper meg for energi, det kan kreve hele dagen. Andre gir meg mye energi. Vi er en vennegjeng som har middag en gang i måneden, og en kaffegjeng som møtes hver onsdag for latter og uforpliktende prat.

De viktige støttespillerneEtter konas død fikk han cruise i gave av vennene. De dro på tur sammen i ni dager.

– Kameratgjengen min er uvurderlig. Fantastisk støtte! Etter at jeg ble sjuk ble Facebook viktig. Jeg deler mye, tror på åpen­het og opplever at andre setter pris på det. Hadde jeg ikke hatt kameratene mine hadde jeg ikke kommet meg opp av sengen.

Å stå i jobben som alvorlig syk har hatt sin pris. – Jeg har alltid vært pliktoppfyllende og gjort jobben min

selv da jeg var syk, men det sleit jo på. Hodepinen eskalerte. Jeg sleit meg ut, uten å ha mange sykedager.

Han var sykemeldt siste året kona levde. Da hadde hun vært alvorlig syk i seks år. Mens han var sykemeldt ble han overflyttet. Han fikk bruk for medlemsskapet i Delta og daværende hovedtillitsvalgt Trond Ellefsen.

Øverst på ønskelista er å bli friskmeldt og få komme tilbake til stillingen som miljøterapeut på skolen hvor han jobbet fram til han fikk diagnosen i 2011.

Gjennom jobben vet han mye om hva en god relasjon er verdt. Han har alltid hatt lett for å vise omsorg for dem som ikke hadde det så bra.

– Verdien av en god relasjon overgår alt. Det er det det handler om, å få den gode samtalen med den du skal jobbe med. Det er mye lettere å hjelpe et barn til å ta gode valg hvis dere har en god relasjon.

Hans egen mor på 82 år er en av de nære støttespillerne. Hun er sprek og går 4–5 km hver dag. Han takker foreldrene for gleden av å være i skog og mark. Mora går for fort for han, og følger hans tempo når de går sammen.

– Mor stiller opp på minuttet. Bror min gjør det samme, og flere nære venner. Jeg har et godt støtteapparat. Jeg er kan­

skje for dårlig til å spørre kameratene mine. De ville kommet. Jeg vil helst klare å skru i de skruene sjøl, som jeg klarte før.

Fastlegen er ei av dem som gir ham energi. – Hun er full av empati og omsorg, og er den første til å si

at: Dette fikser vi. Jeg har også svært kompetente leger ved kreftavdelingen. De gir meg grunn til optimisme.

Rolf har fått flere jobbtilbud i det halvåret han har vært uføretrygdet. Han venter bare på at overskuddet skal komme tilbake.

Unnslapp en tredje operasjonHøsten 2014 hadde Ta del allerede klar intervjuavtalen med Rolf Strømheim jr. da det det kom en kontrabeskjed om at intervjuet måtte avlyses. Han var kalt inn for å operasjon av en tredje tilvekst. I september fikk han følge av sine to brødre til sykehuset. Moren hans tok seg av barna. På sykehuset gjensto bare en siste MR­undersøkelse før operasjonen.

– Jeg var gjort klar og sto som nummer to i køen, da kirurgen kom tilbake, smilte bredt og sa: Du har en pseudosvulst og skal ikke operere. Jeg tenkte: Er det mulig? Jeg vet ikke hva hun følte hun som vant 127 millioner, men jeg kjente det i hvert fall som helt på linje med at ungene ble født. Og ble fullstendig utladet.

– Nå tar jeg MR hver måned. Det kan snu, og omdannes til noe mindre hyggelig. Den er der. En får glede seg over livet. Og det gjør jeg hver eneste dag!

På sykehuset for sin første operasjon ba han om å få notert følgende i journalen: Rolf Strømsheim skal ikke ha hjelp til noen ting.

– Jeg har alltid vært sta. Det er vel derfor jeg har kommet så langt, som opp på Slogen. Det er en vanvittig utsikt derfra. Hvis jeg skal komme meg opp dit før jeg dør, måtte det være nå.

Familien hans har vært tett på tanker om liv og død gjen­nom mange år. Han sier han har noen tøffe unger, og sier han lærte mye om livsmot og livslyst av kona Margrete.

– En gir seg ikke før en gir seg.

19 | ta del februar 2015 | livsmot

Å stå i jobben over lang tid som alvorig syk har hatt sin pris. Kameratgjengen, nær familie og daglige turer gir energi. Her sammen med tidligere hovedtillitsvalgt i Ålesund, Trond Ellefsen på byfjellet Aksla i Ålesund. Foto: Siv M. Bjelland

20 | ta del februar 2015 | livsmot

Blåtind. Foto: Are Fjørtoft

Mot Straumshornet. Foto: Are Fjørtoft

Slogen. Foto: Privat

Toppen av Grøtet. Foto: Are Fjørtoft

intervju

slogen 1.564 m.o.h.

alnestind 1.665 m.o.h.

straumshorn 976 m.o.h.

grøtet 1.519 m.o.h.

kolåstind (er favoritt­toppen) 1.432 m.o.h.

blåtind (en av tre i området) 1.338 m.o.h.

NOEN AV FJELLTOPPENE ROLF HAR VÆRT PÅ SKI OG TIL FOTS PÅ SIDEN VÅREN 2011:

— Jeg vil helst klare å skru i de skruene sjøl, som jeg klarte før.

intervju

Mot Straumshornet. Foto: Are Fjørtoft

Tilbud til Ta Dels lesere

Bestill på sembo.no/spar eller 22 16 51 00 Oppgi annonsekode: ta del

Sverige, BohuSlänS SkärgårdVann Spa Hotell Konferens • 2 netter inkl. frokost • 1 x to-retters middag/buffet • Inngang til spa• Ett barn under 6 år gratis i foreldrenes seng

Firestjerners miljø- og svanemerket hotell i vakker beliggenhet i et naturreservat ved Gullmarnsstranden. Ta deg enten en spasertur rundt i de vakre omgivelsene eller slapp av i hotellets voksen-SPA. Hvis du kommer om sommeren, kan du gå til den store terrassen hvor det store og innbydende bassenget venter. Men det er også mye annet man kan finne på, slik som å bli med på en fin båttur, utfordre de andre i familien på minigolfbanen, ta en runde i joggeløypa eller spille tennis.

Del i dobbeltrom, f.eks 11-13/5.Ankomst: Valgfri dag hele året 2015.

Ved bestilling på telefon tilkommer en serviceavgift på kr 150.

Spar inntil 33 %

fra kr 1.450pr. personord. pris kr 2.141

deilige danmarkFoldens Hotel Skagen • 2 netter inkl. frokost • 1 to-retters middag/buffet på dag 2• Ett barn under 7 år gratis i foreldrenes seng.

Klassisk hotell med en koselig atmosfære og bra beliggenhet like ved gågatene i sentrum av Skagen. Her bor man i en velholdt, eldre bygning med den typiske gule fargen, og med Skagens severdigheter og bra strender på nært hold. Hotellet har en trivelig restaurant og en prisvennlig kafé med utsikt over byens gågater. I det populære Viseværtshuset er det levende musikk hver helg, og hver dag i perioden 1/7-10/8 2015. Musikken kan være litt forstyrrende i enkelte rom.

Del i dobbeltrom, f.eks 4-6/5. Tillegg for ankomst fredag og lørdag.Ankomst: valgfri dag i perioden april-mai.

Spar inntil 34 %

fra kr 1.299pr. personord. pris kr 1.970

Du får alltid minst 20 % rabatt på Stena Lines fergebilletter når du bestiller ferge og overnatting samtidig.

annonse

22 | ta del februar 2015 | aktiviteter på tvers

Her øver husbandet. Barnehagebarn løper rundt og 110 eldre har sitt hjem, på nybygde Ladesletta Helse- og velferdssenter er alle under samme tak. Aktivitetskoordinator Marit Brodal har ansvar for at det blir liv og røre på tvers av generasjoner.

i fjor vår flyttet de første syke­hjemsbeboerne inn på Ladesletta i Trondheim. Da hadde nærmere 90 barne hagebarn utforsket lokalene i et halvt år. I tillegg til sykehjem og barnehage rommer Ladesletta akti­vitetstilbud for personer med ulike funksjons nedsettelser, bydelskafe, omsorgsboliger, aktivitetstilbud for seniorer og hjemmetjeneste. Etter hvert håper enhetsleder Torill Rugel­sjøen og aktivitetskoordinator Marit Brodal at de også får selskap av sauer og høner.

– Sauer og høner?– Ja, vi ønsker å ha sau på beite og

hønsehus. Kontakt med dyr er viktig.

Hunder får vi allerede besøk av. Pårø­rende er velkomne til å ta med hunden. Også ansatte har med hund på jobb inni­mellom. Det opplever beboerne som positivt, forteller Rugelsjøen og Brodal.

– Men hvem skal ta seg av sauer og høner?

– De med ulike funksjonsnedsettelser som har aktivitetstilbud her på dagtid, har ulike arbeidsoppgaver på sente­ret. De kan også få i oppgave å ta seg dyrene, forklarer de.

De som har aktivitetstilbud her (ikke seniorene) er delt inn i servicegruppe, driftsgruppe og kulturhuset. De tar seg av vareleveringer, ordner med klær og tøy, sorterer og deler ut post, tar seg av parkanlegget og selger varer fra en kiosktralle. Når det er arrangementer, setter de fram bord og stoler, og kan servere mat.

På «Kulturhuset» på Ladesletta fore­går sosiale aktiviteter som bingo og sangstund. Her øver husbandet. Etter hvert skal de også lage en husavis.

reportasje

Høyt under taket

¡ Gunhild Lervåg Ç Trondheim

23 | ta del februar 2015 | aktiviteter på tvers

Beboer Inger Rønning har spilt piano hele livet og gjør det også på Ladesletta. Hennes velbrukte notehefter ligger på toppen av pianoet i stua.Foto: Gunhild Lervåg

Aktivitetskoordinator Marit Brodal og enhets leder Torill Rugelsjøen ønsker at senteret skal være preget av mangfold og samhandling. De går gjerne nye veier for å få til det. Foto: Gunhild LervågBarna på Ladesletta barnehage sang på den offisielle åpningen av helse- og velferdssenteret.

Her er det lett å treffes på tvers av generasjoner. Foto: Carl-Erik Eriksson, Trondheim kommune

reportasje

24 | ta del februar 2015 | aktiviteter på tvers

Aktivitet er viktigEnhetsleder Torill Rugelsjøen oppfor­drer de ansatte til å tenke annerledes. Så langt det er mulig, skal beboere være med i hverdagsaktiviteter på avdelingene, som å dekke på og av bord, rydde og bake. Det er åpent mellom kjøkken og stue på avdelin­gene, slik at det lett å få til et samar­beid mellom ansatte og beboere.

– Vi må se potensialet. Vi ser det særlig på avdelinger med beboere med demens og som er fysisk friske. En av de kvinnelige beboerne våre med demens, liker husarbeid. Hun sørger for at kjøkkenet på avdelingen er rent og pent, sier Rugelsjøen.

Mangfold, samarbeid og aktivitet skal kjennetegne Ladesletta.

– Aktivitet er viktig for oss. Da vi planla, skjønte vi at vi trengte en akti­vitetskoordinator. Vi var heldige som fant Marit, sier Torill Rugelsjøen.

Marit Brodal er utdannet aktivitør og har tidligere jobbet på forskjellige sykehjem i Trondheim, barnehager og barneskole.

– Jeg er bindeleddet mellom enhe­tene, forklarer hun.

Hun knytter også frivillige til Lade­sletta. Hun samarbeider også med skoler, kulturskolen og kor for at det skal bli liv og røre.

I tillegg til Brodal, jobber ti aktivi­tører på senteret. Fire av dem jobber med seniortilbudet, fem på bo­ og akti­vitetstilbudet og en på sykehjemmet.

Prøver seg framHun er opptatt av at alle enhetene på huset har gjensidig glede av hverandre og at de skal «shoppe» aktiviteter av hverandre. Hundre år skiller den yngste fra den eldste, men både de og alle i mellom har mye å gi hverandre.

For at alle avdelingene skal nyte godt av hverandres aktiviteter, har Marit Brodal etablert en gruppe rundt seg med faste møter. Sammen lager de en aktivitetskalender for hele huset.

Både Rugelsjøen og Brodal ivrer etter å få til mangfold og aktivitet i praksis. De er åpne for å gå nye veier for å få til liv og røre på senteret.

– Vi prøver og ser hvordan det blir. Hvis det ikke fungerer, gjør vi det anner­ledes neste gang, sier Marit Brodal.

– Vi er helt i startgropa. Alt er nytt. Noen ganger går vi ett skritt fram og to tilbake, sier Rugelsjøen.

Hun ser at det noen ganger kan bli tøft for de ansatte når alt er nytt. De ansatte ønsker å bidra til et sykehjem fylt av livsglede, men kan likevel opp­leve at de ikke rekker så mye enn de daglige oppgavene.

Enkelt å møtes på tversHar du først kommet innenfor dørene på Ladesletta, trenger du ikke ta på jakke og utesko for å besøke en annen enhet. Her er det mulig å gå tørrskodd fra den ene delen til den andre. Det er viktig for kontakten mellom enhetene, tror Brodal og Rugelsjøen.

Midt i senteret er det et bibliotek med bøker for store og små. For å komme hit, må barnehagebarna gå gjennom sykehjemmet. Bare det er med på å skape liv og stemning for beboerne.

Marit Brodal er også opptatt av de eldre skal også bidra til barnehagen. Det skal ikke bare være barnehagen som bidrar til aktiviteter for de eldre.

– Når det er karneval, kan ungene komme og vise seg fram. Når barna lager forestillinger, trenger de ofte publikum, og det er de eldre gjerne.

Hun understreker at de legger opp til at samværet skal være så enkelt så mulig.

– Det kan være så enkelt som at barne hagebarna spiser matpakken sin på sykehjemsavdelingene innimellom, eller at de får løpe i avdelingene eller ha sangstund der.

reportasje

NYÅPNET HELSE- OG VELFERDSSENTER I TRONDHEIM

Under samme tak finnes følgende:

Ladesletta

sykehjem

omsorgsleiligheter

aktivitetstilbud for personer med ulike funksjons nedsettelser

aktivitetstilbud for seniorer

80 plasser

30 stk

50 personer

90 personer

hjemmesykepleien

bydelskafé

fotterapeut

frisør

230 personer

barnehage

90 barn

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

Ikke la YS Innbogå deg hus forbi

85 000medlemmer har kjøpt YS Innbo!

annonse

Illustrasjon: Stian Thorbjørnsen

Vi trenger en ny fagskolepolitikk, sier kunnskapsministeren. Nylig leverte et offentlig utvalg en rekke innspill til hvordan fagskolene kan bli gode alternativ til høyere utdanning.

det var stinn brakke da pro­fessor Jan Grund over leverte NOU­utredningen «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» til statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Fag skoleutvalget ble oppnevnt i august i 2013. Delta og YS vil styrke fagskolenes posisjon. Kristin Vik, spesialrådgiver i Delta, har sittet i utvalget for YS.

På møtet sa både Grund og Røe Isaksen at 2015 skulle bli fagskolenes år. Tidligere statsråd i samme departe­ment som Røe Isaksen, Kristin Clemet, utnevnte Grund til president for fag­skolene. Engasjementet var stort i på møtet, der skolefolk, rådgivere, byrå­krater og partene i arbeidslivet møttes.

– Fagskolene må forankres bedre, må verdsettes og ses på som nyttige. De må bli bedre kjent. Arbeidsgiverne må ta en klarere bestillerrolle til fag­skolen. De må være tydelige på hva slags spesialisering deres ansatte trenger. Et godt eksempel er Ullevål Universitetssykehus. De har etablert gode spesialiseringer for helsesekre­tærene i samarbeid med Fagskolen i Oslo, sier Kristin Vik i Delta.

2015 skal bli fagskolenes år

26 | ta del februar 2015 | fagskolepolitikk

nyheter

NOU: «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» overrekkes fra professor Jan Grund til statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Audun Hopland

Anerkjennelse– Et løft for fagskoleutdanningen vil bidra til at viktige yrkesgrupper kan få tilbud om relevant etterutdanning. Delta har pekt på fagskolen som en viktig mulighet. At fagskolenes uklare status og manglende finansiering av etter­ og videre utdanning har satt kjepper i hjulene for å få fart på dette arbeidet, sier Delta­leder Erik Kollerud til om fagskolene.

– Fagskolen er et godt svar på arbeidslivets økte behov for spesia­lisert kompetanse. Vi trenger en ny nasjonal politikk for å sikre at fagskolen blir anerkjent, synlig og mer brukt, sier YS­leder Jorunn Berland.

– Jeg brant for saken, men fikk ikke til så mye. Fagskolene ble glemt. Mitt ønske er at du Torbjørn Røe Isaksen

kan si du er stolt av å ha løftet fag­skolene. Vi må slutte å

lede ungdom inn til studier hvor de ikke har noe å gjøre eller til utdanning som ikke gir dem jobb, sa Kristin Clemet.

Fullverdi­ Vi har for få kloke hoder og for få sterke hender. Fagskolene dukker ofte opp som en del av løsningen. Læringen er tett koblet til arbeidslivet. Tekniske fagskoler viser at man utmerket går rett til en jobb. Skolene må stå på egne ben og ha en trygghet i seg selv. Hoved­planen er fullverdi – et ekte barn, sa Røe Isaksen. Han lover å gi utredningen en tre måneders rask høringsfrist.

Fagskolepoeng – studiepoeng– Andre ting er viktigere enn poen­gene, sa statsråden, som var klar over de sterke følelsene knyttet til hva som skal gjelde.

Utvalget er her delt. Ett argument for fagskolepoeng er at de synliggjør fagskolene som et fullverdig alterna­tiv til høyere utdanning i tillegg til at utdanningen blir noe annet enn en yrkesopplæring på videregående nivå. De som ønsker studiepoeng vil at måle­enheten for utdanningssystemet skal være felles. Denne diskusjonen er nok ikke over.

PotensialeFagskoleutdanning er yrkesrettet. Den bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende kompe­tanse. Det er nå 110 tilbydere/fag­skoler, 750 utdanningstilbud og over

16.000 studenter. Antallet øker. Hvert år uteksamineres 5.000 studenter. Utvalget mener at potensialet ikke utnyttes godt nok. Staten, arbeidslivet, organisasjonene og fagskolene selv må bidra til å gi skolene et løft.

Tiltak– Regjeringens kunnskapspolitikk er framtidens olje. Utdanningen på fag­skolene skal være relevant, av høy kva­litet og gi studentene tilfredsstillende vilkår. To typer valg i livet er viktige: Kjærlighet og arbeid. Utfordringen er nå å få flere til å velge fagskoleutdan­ning. Vi må ha en diagnose før behand­ling. Utvalget vurderer hva det betyr at utdanningene skal være yrkesrettede, sier Jan Grund. Han viser til at det fremmes 49 forslag til tiltak som ret­ter seg mot myndig hetene, fagskolene og partene i arbeidslivet.

fakta

Fagskoleutdanningene er korte yrkes­rettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsva­rende realkompetanse. Fagskolene tilbyr viktige yrkesutdanninger som samfunnet har behov for. For eksem­pel innen teknisk industri, i helse­sektoren og i sjøfartsnæringen.

27 | ta del februar 2015 | fagskolepolitikk

¡ Audun Hopland

nyheter

28 | ta del februar 2015 | papirløst arkiv

nyheter

fra februar skal arkivet og saksbehandlingen i kommunen være fullelektronisk.

Sylvia S. Fagerland spiller en sentral rolle i prosjektgruppa som står for omleggingen. Hun ser fram til at kommunen blir «papirløs», selv om det det blir mye jobb å få alt på plass. Bak avgjørelsen ligger en sterk oppfordring fra regjeringen om at all offentlig arkiv og saksbehandling skal være digital fra neste år. Offentlige etater skal da benytte digipost.

Bedre og tryggere system– Vi valgte å være litt i forkant. Ved å innføre fullelektronisk arkiv nå, kan vi selv være med i utformingen. Ved å ha det elek­tronisk får vi bedre oversikt. Det gir trygghet for brukerne, og det bli r enklere å følge opp saksbehandlingen, sier Fagerland.

Også flere andre kommuner er i ferd med å bli full elektroniske.Fagerland er glad for at man i framtiden vil slippe å skrive

ut all korrespondanse og e­poster. Dokumentflyten blir også raskere.

– Når saken er ferdig behandlet, er det bare å trykke på knappen, så har mottakeren det i sin digitale postkasse. Dette vil merkes spesielt godt i teknisk sektor ved bygge­saker, men selvfølgelig også over hele linja, sier Fagerland.

Hun tror at det vil bli merkbart mindre papir å håndtere,

større sikkerhet og bedre personvern. I dag må hver e­post skri­ves ut og legges i en fysisk saksmappe. Dokumenter må signeres.

Fagerland og kollegene blir ikke arbeidsløse selv om det går mot papirløst arkiv og saksbehandling. Kvalitetssikringen vil bli enda grundigere og danne grunnlag for nye rutiner.

Støtte for brukerne– Hvordan gikk dere fram for å innføre fullelektronisk saks-behandling?

– I april i 2014 la administrasjonsenheten i samråd med IKT fram prosjektplanen for ledergruppa i kommunen. Vi fikk grønt lys, forteller Fagerland. Prosessen startet for to–tre år siden, men det er gjort betydelig forarbeid.

Hun forteller videre at PPT­tjenesten (Pedagogisk­psyko­logisk tjeneste) ble valgt ut til å være pilot for fullelektronisk arkiv da de ble en egen enhet i Harstad kommune 01.01.14.

Det er givende å være med i prosjektet. Arbeidsgiver har gitt mye støtte. I prosjektperioden er det Fagerland og kolle­gene ved arkivet og IKT som bistår de ansatte i omleggingen.

Fagerland har ansvaret for brukerne og opplæringen og går selv inn og fjernstyrer PC­en til sine kolleger dersom de behø­ver hjelp. Harstad er en langstrakt kommune med mange ytre enheter, så fjernstyring er gull verdt for å nå hver enkelt bruker.

Enklere for publikumOgså publikum vil merke forbedring. Alle dokumenter har et saksnummer som kan søkes opp på postlista via kommunens hjemmeside. Innbyggerne i kommunen skal selv kunne gå inn å se hvor langt saksbehandlerne er kommet i prosessen. Dersom det er noe som er unntatt offentligheten, kan man be om innsyn.

– Hva med den eldre garde som ikke er digitale?– For noen er dette litt skummelt, og for andre er dette

«jippi». Tiden er forbi da alt kommer i postkassen. Sender en innbygger en e­post til oss, så skal vi også svare på e­post. Har vi ikke noen registrert e­post­adresse, vil det naturligvis sendes ut på papir, sier Fagerland.

For næringslivet vil omleggingen merkes til det bedre. Vente tiden minsker, og sikkerheten blir ivaretatt.

Klare for papirløst arkiv

- Fullelektronisk arkiv og saks-behandling vil gi større sikkerhet og være langt mer effektivt. Jeg ser fram til at vi bli «papir-løse», sier Sylvia S. Fagerland, fag koordinator for sak og arkiv i Harstad kommune.

Innen første kvartal 2016 skal alle statlige etater som i dag sender post på papir, ta i bruk en ny løsning for sikker digital postkasse når de kommuniserer med innbyggere. Dette har regjeringen bestemt.

– Digital post vil gjøre kommunikasjonen med det offentlige raskere, tryggere og enklere. Vi vil slippe manuell postgang, posten vil ikke lenger ligge ulåst i den grønne postkassa, og hver og en av oss får enkel oversikt over korrespondanse med det offent­lige, sier kommunal­ og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Innbyggerne vil kostnadsfritt kunne velge mellom to markedsbaserte løsninger, Digipost og e­Boks AS. En forutsetning for å kunne motta digital post fra det offentlige, er at den enkelte har valgt og opprettet en sikker digital postkasse hos én av leverandørene.

De første statlige etatene vil ta i bruk digital post i november. Etter hvert skal også kommunene kobles til løsningen. Målsettingen er at innbyggerne skal kunne få all post fra det offentlige i én digital postkasse.

www.(regjeringen.no)

Digital post

Noe må likevel gjøres på «gammelmåten».– Vi må fremdeles scanne inn papir og makulere. Det vil bli et eget vedleggsarkiv for eksempel for kontrakter og skjøter, sier Fagerland.

Sylvi S. Fagerland har arbeidet på kontor siden hun var 19 år gammel. Hun har underveis tatt arkivskolen og flere nett­kurs, blant annet innen IKT. I Harstad kommune begynte hun i 2009.

– Jeg har en spennende jobb hvor jeg får brynt meg hver dag. Her har jeg mange flotte og positive kollegaer, sier Fagerland.

Hun verdsetter også nettverket hun har fått gjennom Delta og yrkesorganisasjonen Kontoret.

Klare for papirløst arkiv

Sylvia S. Fagerland er fag-koordinator for sak og arkiv ved administrasjons enheten i Harstad kommune. Hun er sentral i omleggingen til fullelektronisk saksbehandlings- og arkivsystem i kommunen.– Jeg ser fram til at kommunen skal bli «papirløs, sier Sylvia S. Fagerland. Foto: Hege Heløe

¡ Hege Heløe Ç Harstad

Harstad kommuneharstad kommune ligger i sør­troms

antall ansatte: 2768befolkning: 24 441

30 | ta del februar 2015 | ledelse

Det er i møtet mellom personalet og pasienten at sykehustjenesten blir målt. Derfor må tillit gis helt til det ytterste ledd der «sannhetens øyeblikk» finner sted.

reportasje

– Ledere må gi ansatte tillit

¡ Merete Vonen

det te var budsk apet til lederen for Ringerike sykehus; Per Bleikelia, under årets YS­konferanse. Han mener selv at han har selve drømmejobben.

– Sykehus er noen av Norges aller største arbeidsplasser. Ringerike syke­hus er et lite sykehus, men det har like­vel mer enn tusen ansatte. Jeg har tatt vekk direktørtittelen. Den skapte ikke samarbeid, bare avstand. Og man kan ikke lede et sykehus uten å samarbeide med dem som jobber der, sa han.

Leder fire centimeter…I etterpåklokskapens lys ser Bleikelia at han var naiv da han begynte i leder­stillingen. Han trodde han hadde løs­ningen på hvordan sykehuset skulle drives best mulig, og benyttet derfor tiden under et allmøte til å informere de ansatte om målene for driften og hvordan de skulle nås. Så var den job­ben gjort, tenkte han… Men den gang ei. Etterhvert forsto han mer av hva som er et sykehus sitt vesen, og sam­menlignet sin rolle og sitt lederskap med en meterstokk.

– Jeg fant ut at jeg ledet cirka fire cen­timeter. Det vil si at det var 96 centime­ter som jeg ikke ledet. Og du kan ikke lede en virksomhet hvis du leder bare fire centimeter av en meter! sa han.

Kjenn de ansatteBleikelia tenkte da tilbake på sin gamle far som hadde vært sjef for en stor bedrift.

– Han gikk rundt, og han snakket med de ansatte. Han kjente dem. Hvis han så at noen ikke var som de pleide eller ikke hadde det bra, tok han dem med inn på kontoret sitt og hadde en personlig prat med dem. «Du må kjenne de ansatte for å se om det er noe som ikke stemmer» pleide han å si. Så jeg går en runde hver morgen. Det som er viktig, er å se folk.

En annen fordel med å kjenne de ansatte, er at en får innsikt i hvilke egenskaper de har og hva som moti­verer dem.

Snudde kartet opp nedFra å se på institusjonen som en trekant med spissen opp, der han satt øverst

med ledersjikt og andre ansatte i bre­dere og bredere lag nedover, snudde Bleikelia hele trekanten på hodet. Nå står han nederst med bredere og bre­dere lag av ledere og ansatte over seg.

– Som leder må du overføre tillit, ansvar og full myndighet ytterst ut i rek­ken. Og du kan ikke bare si at du mener det, du må vise at du mener det. Du kan ikke bare gå inn og si at vi gjør det på denne måten. Du må involvere, og du må lytte og du må skape ett felles lag som må bli enige om målet, sa han.

Gi tillit, og vær rausSykehuslederen var klar på at de gode resultatene uteblir hvis tilliten og engasje­mentet ikke er til stede for å gjøre møtene mellom leverandør og mottaker gode.

– Det er nesten ingen som spør om å få snakke med meg. Det er i møtene mellom pasient og behandler at vi blir målt på om vi leverer det som forven­tes. Det er der behandlingen skjer, og da må utøveren få tillit. Og er det et problem å gi folk tillit? Nei. Alle som får tillit, tar ansvar, sa Bleikelia.

31 | ta del februar 2015 | ledelse

reportasje

— Jeg fant ut at jeg ledet cirka fire centimeter. Det vil si at det var 96 centimeter som jeg ikke ledet.

– Tillit er like viktig som kontroll. Du må ha tillit til dem som er i organisasjo­nen, og de må ha tillit til deg – og det må du gjøre deg fortjent til. Det samme gjelder raushet. Du kommer ikke til å lykkes i ledelse hvis du ikke viser raus­het, og raushet er i tillitsdimensjonen. Og det er ingen som svikter deg, fort­satte Bleikelia.

Få mål er bestSykehuslederen mente at det å sette mange mål og så måle eller kontrol­lere om de har blitt nådd, har blitt «ei sjuke» i samfunnet.

– Det er snart flere kontrollører enn det er utførere. Hvis du setter opp 126 mål som skal nås i løpet av et år, og du teller nedover og har nådd 110 av dem når året er omme, så står det helt garantert i årsrapporten at du «ikke lyktes med å nå alle målene». Du får imidlertid ikke til å nå bunkevis med mål. Og du må få dem som er utøvere, til å ville nå dem. Hvis du reduserer til fire­fem mål, går det bra, sa Bleikelia.

Sykehusleder Per BleikeliasRÅD FOR GOD LEDELSE

1 . Vær tilstede, se de ansatte og kjenn dem

2 . Gi tillit helt ut i ytterste ledd

3 . Vær raus

4 . Sett få mål

5 . Samarbeid med de tillitsvalgte

6 . Tillat uenighet, og bruk den konstruktivt

«Å lede er å være tilstede» er tittelen Per Bleikelia ga foredraget han holdt under YS-konferansen 2014. Tillit er like viktig som kontroll for at en virksomhet skal nå sine mål, mener han. Foto: Erik Norrud

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

frisparkAndreas Hompland

Tida er inne for vennlig pisking

Regjeringa har utrydda reto-rikken om «større og mer robuste kommuner» Nå skal det heita «hverdagsregioner».

32 | ta del februar 2015 | kommentar

kommunereformen drar seg til. Vabo­utvalet har kome med sin andre ekspertrapport. Dei lokale prosessane er i gang ­ med større eller mindre entusiasme i utprøving av nye partnarskap. Før sommaren kjem regjeringa med si melding om oppgavene for nye og større kommunar. Det begynner å hasta.

Regjeringa har sjonglert mellom pisk og gulrot. Det blir lova langvarig overgangsfinansiering for dei som slår seg saman frivillig. Ordninga med samkommunar, som noen stader har fungert som eit svært nært samarbeid mellom sjølstendige kommunar, skal avviklast. Det kjem også stren­gare vilkår for interkommunale samarbeidsløysingar. Regje­ringa snevrar inn mulighetene til å stå aleine – saman med andre. Tommeskruen blir stramma til.

Striden om det skal vera lokale folkeavstemmingar, og kva reglar som eventuelt skal gjelda, rullar vidare. Regjeringa vil heller ha brukarundersøkingar, og fylkesmann Anne Enger, nei­dronninga frå 1994, er samd. Ein liten kommune skal i alle fall ikkje kunna ha veto mot eit regionalt fleirtal.

det er interessant å merka seg at kommunalminister Sanner og statsministeren ikkje lenger snakkar om «større og mer robuste kommuner». Den retorikken er utrydda. Sanner prøver å erstatta den med «hverdagsregioner» som ramme rundt folks arbeid og reiser på tvers av dagens kommune­grenser. Det er jo eit meir menneskevennlig begrep enn Vabo­utvalets « funksjonelle samfunnsutviklingsområder».

Tida er inne for vennlig pisking

Illustrasjon: Hallvard Skauge

33 | ta del februar 2015 | kommentar

Og det er veldig lenge sidan å spara inn stillingar og milliardar var eit argument for kommunereform. Nå er argumentet at større kommunar er nødvendig for å gjera dei meir handle­kraftige, betra rekrutteringa av fagfolk og sikra innbyggarane gode tenestar.

det er også interessant at merksemda er flytta få små utkantkommunar til storbynære strøk der befolkningsveksten er sterkast. Det er der det er størst behov for koordinerande planleggingsgrep, særlig i areal­ og transportpolitikken. Men det også der det er færrast kommunar som har begynt å utreda ny kommunestruktur, slik Stortinget bad dei gjera før utgangen av 2014. I Akershus, for eksempel, har mange kom­munar vore avventande fordi dei er så store at dei overstig Vabo­malen på 15.000 innbyggarar.

Politisk er dette interessant – eit halvt år før kommune­valet. I små utkantkommunar står Senterpartiet sterkt og har mange ordførarar. Der er skepsisen stor, men dei er også pragmatiske. I nabokommunane til dei store byane står Høgre sterkt og har fleire ordførarar jo større byane er, og jo nærare naboskapet er. Det skal bli spennande å sjå kor villige dei er til å sanera seg sjøl.

statsrådars adresse er kanskje ikkje så viktig, men det er nå eit faktum at i dette landet er det sjeldan at vi har ein kommunalminister frå Bærum. Den forrige var Inger Louise

Valle i eit år, men ho gjorde meir av seg i justispolitikken. Før det var det Helge Seip i heile fem år, men han var for det første barnefødd i Surnadal, for det andre visste han alt om norske kommunars eigenart, for det tredje forsterka han distriktspo­litikken, og for det fjerde var han mest opptatt av å oppfylla valløftet om å bygga 40.000 bustader i året.

Ikkje eit unødig vondt ord om Sanner og Bærumsbygden, men det er noe med perspektivet frå sentrum på periferien, distriktas situasjon og rikets sivile inndeling. Sei meg di adresse, og eg skal seia deg kvar du bur og kva du ser. Og det er interessant at Sanner åpenbart har innsett at behovet for grensereformar er større i hans eige landskap enn der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Sjøl om Bærum helst vil vera Bærum og ikkje det dei faktisk er: ein bydel i Oslo.

— Vil Høgre- ordførarane i nabo-kommunane til dei store byane sanera seg sjøl?

få tara rett hjem!

Send taraaD til 2012 Tjenesten koster kr. 1,-

. Etter at du har mottatt de rabatterte utgavene av Tara, kan du når som helst gi beskjed dersom du ikke ønsker flere magasiner tilsendt. Tara kommer ut 18 ganger i året. Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Tara forbeholder seg

retten til å godkjenne ordren. Kundeservice finner du på www.tara.no / tlf 23 06 87 48.

Norges eneste magasin for kvinner 40+

+

Lekker og stiLren cLutch i kaLveskinnAdax er kjent for deres kvalitet og velger alltid de beste materialer til

produksjon av sine produkter. Denne clutchen kan brukes både til hver-dag og fest. Clutchen måler 13 x 24 cm. Verdi 499,-.

129,-din pris

Totalverdi 715,-

*+ porto kr 49,-.

3 utgaver av Tara + clutch fra Adax

1269_TAR_annonse_Ta del.indd 1 16.01.15 10:11

Sykehustalen for 2015«pasientens helsetjeneste» er helseminister Bent Høies slagord for Helse­Norge i 2015. Med «sykehus­talen» gjennomgikk han i tidlig i år den blå regjeringens ambisjoner for det nye året framfor 400 helsesaktører og medi­efolk i Rikshospitalets store auditorium.

Helseregionene får i år oppdrag å lage strategier for hvordan de vil redusere variasjon i effektivitet og ventetid mellom sykehusene. Deltas 1. nest leder Lizzie Ruud Thorkildsen synes dette er positivt, men er over­rasket over at helseministeren ikke også nevnte kompetanse i forbindelse med strategien. – Riktig bruk av kom­petanse gjennom rett person på rett

plass er viktig for at pasientene skal få den behandlingen de trenger, sier Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Tverrfaglighet og hensiktsmessig oppgavefordelingen mellom yrkesgrup­per er avgjørende for kvaliteten på tjenes­tene. Her er det store forskjeller mellom sykehus og mellom sykehus avdelinger, sier Lizzie Ruud Thorkildsen. Bent Høie la fram seks viktige løsninger fra regjeringen for å skape pasientens helsetjeneste:1. Ta i bruk mangfoldet ved å innføre fritt behandlingsvalg. Ventetiden skal ned. Kvaliteten skal opp. 2. Sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for kreftpasienter.3. Lage opptrappingsplan for rusfeltet og bygge ut det psykiske helsetilbudet i kommunene.

4. Legge fram en Nasjonal helse­ og sykehusplan som gjør oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapa­sitet og kompetanse til å møte fremti­dens behov.5. Skape bedre kvalitet og pasientsik­kerhet gjennom endring i ledelse, sys­temer og kultur.6. Satse på IKT og kommunikasjon

Bestill opphold direkte på smalldanishhotels.dk/delta eller på tlf. 2198 4260

Inge

n ek

sped

isjo

nsge

byr e

ller a

vbes

tillin

gsge

byr.

Forb

ehol

d om

uts

olgt

e da

toer

og

tryk

kfei

l. Be

gren

set a

ntal

l rom

til r

ådig

het.

Tour de DanmarkPå Djursland (nord jylland) får du opplevelser ut over det vanlige, ikke minst naturopplevelser som Nordkysten byr på av stejle kalkklinter, i syd fi nner du Nationalpark Mols Bjerge med bl.a. middelalderborgen Kalø Slot - og glem ikke Helgenæs. Midt på Djursland ligger Kolindsund, her fi nner du et rikt fugleliv og gode muligheter for å fange fi sk. Byerne på Djursland har en helt særlig sjarme, området er også et opplagt mål for badeferie. Du har mulighet for å medbringe din egen sykkel, leie en almindelig sykkel eller en elsykkel. Du får dessuten utleveret et turkart over Djursland.

Ankomst alle dager fra 15 marts og ut 2015.

Pris i DKK pr. person i delt dbl. rom 1.032,-Tillægg for alm. cykler: 50,- pr. person pr. dagTillægg for elsykkler: 150,- pr. person pr. dag

SPAR332,�

2 x overnattning 2 x frokostbuffet

Dag 1: 1 x velkomstdrink 1 x 2 retters menu

Dag 2: 1 x sykkel-picnic-kurv 1 x 2 retters menu

Gjerrild Kro, Djursland

Priskode: L39c Rabatkode: 2367

Ekte dansk kroferie

Bestill nå på

2198 4260Oppgi rabattkoden

2367 samt priskode som du fi nner i annonsen

Åpent hverdagerkl 8.30 – 16.00

Lizzie Ruud Thor-kildsen er fornøyd med mye, men savner mer om kompetanse fra helseministerens årlige sykehustale. Foto: Audun Hopland

nyheter

¡ Audun Hopland

få tara rett hjem!

Send taraaD til 2012 Tjenesten koster kr. 1,-

. Etter at du har mottatt de rabatterte utgavene av Tara, kan du når som helst gi beskjed dersom du ikke ønsker flere magasiner tilsendt. Tara kommer ut 18 ganger i året. Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Tara forbeholder seg

retten til å godkjenne ordren. Kundeservice finner du på www.tara.no / tlf 23 06 87 48.

Norges eneste magasin for kvinner 40+

+

Lekker og stiLren cLutch i kaLveskinnAdax er kjent for deres kvalitet og velger alltid de beste materialer til

produksjon av sine produkter. Denne clutchen kan brukes både til hver-dag og fest. Clutchen måler 13 x 24 cm. Verdi 499,-.

129,-din pris

Totalverdi 715,-

*+ porto kr 49,-.

3 utgaver av Tara + clutch fra Adax

1269_TAR_annonse_Ta del.indd 1 16.01.15 10:11

annonse

36 | ta del februar 2015 | delta direkte

ekspertrådDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs­og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

unn viken rådgiver i delta direkte

Rettigheter og plikter ved godkjenning av ny turnustorbjørn er tillitsvalgt på en institusjon i en mindre kommune. For noen dager siden kom leder med en ny turnus som han ville ha underskrift og godkjenning på. Dette kom helt overraskende på Torbjørn siden han ikke hadde hørt noe om dette før, og heller ikke vært med på å utarbeide den. Leder opplyste at kommunestyret hadde vedtatt en inn sparing, og konsekvensen var at de to avdelingene ved institusjonen skulle slås sammen til en avdeling. Siden dette måtte iverksettes raskt, fikk han kun en dags frist på å god­kjenne og underskrive.

Torbjørn ble svært rådvill og presset på hva han skulle gjøre, og mente han ikke fikk tid til å godkjenne turnusen på så kort varsel. Leder var ganske stresset og ville ikke gi noe lengre frist.

Siden han ikke fikk kontakt med hovedtillitsvalgt, ringte han Delta Direkte. Vi snakket litt rundt hans rolle som tillits­valgt og hva denne innebærer. Torbjørn har vært på tillits­valgtopplæring og kjente til bestemmelsene i Hovedavtalen. Der står det blant annet at tillitsvalgte har medbestem­melse på de beslutninger som skal fattes på arbeidsstedet. Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd. Dette har ikke arbeidsgiver forholdt seg til.

Vi blir enige om at Torbjørn i første omgang har fokus på at arbeidsgiver ikke har fulgt bestemmelsene i Hovedavta­len i forhold til omorganiseringen/sammenslåing av de to avdelingene. I etterkant av vår samtale kontakter han hoved­tillitsvalgt for at de i felleskap krever at arbeidsgiver følger avtaleverket og reverserer prosessen. Når dette har skjedd, kan de deretter starte samarbeidet om en ny turnus hvis det viser seg være nødvendig.

— Torbjørn ble svært rådvill og mente han ikke fikk tid til å godkjenne turnusen på så kort varsel.

dene ned. Dette forsøker man nå å oppnå ved privatisering/outsourcing og «tariffhopping».

Ved virksomhetsoverdragelse er de ansattes rettigheter hjemlet i Arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 16. Arbeidsta­ker har ikke uten videre rett til å beholde kollektive rettigheter etter tariffavtalen. Ny arbeidsgiver kan reservere seg mot å bli bundet av virksomhetens eksisterende tariffavtale, jf AML paragraf 16­2 (2). Da vil det være de individuelle rettighetene etter tariffavtalen som den enkelte har krav på, inntil tariff­avtalens utløp eller etablering av ny tariffavtale. Pensjonsord­ningen er ikke en individuell rett som automatisk videreføres. Kan pensjonsordningen ikke videreføres skal arbeidsgiver sørge for opptjening i en annen kollektiv tjenestepensjon.

Tilsvarende skjer når en arbeidsgiver melder seg ut av én arbeidsgiver organisasjon, for å melde seg inn i en annen. Ved tariffavtalens utløp, innføres ny tariffavtale uten tarif­festet pensjonsordning. Pensjonen er viktig for økonomisk handlefrihet i pensjonisttilværelsen. Pensjon er erstatning for lønn.

Innskuddspensjon forvaltes av en pensjonsleverandør i aksje­ og rentemarkedet og baseres på innskuddets størrelse og hvordan markedet utvikler seg, dvs. ukjent ytelsesnivå ved pensjonering. Den offentlige ytelsespensjonen garanterer et ytelsesnivå på 66 prosent av sluttlønn, ved full opptjening.

Omtrent halvparten av de med innskuddspensjon har 2 prosent innskudd per år, som er minimumskravet) resten har 5 eller 7 prosent. Ved tilsvarende jobb og lønn og en «normal lønnsutvikling» vil de med 5­ 7 prosent innskudd få kr. 100 000 ­ 150 000 kroner mer i pensjon hvert år i utbetalingsperioden enn en med 2 prosent innskudd.

Videre er Ytelsespensjonen livsvarig, en innskuddspen­sjon har ofte 10­15 års utbetalingstid, (fra 67 til 82 år). Ser man lønn og pensjon under ett har mange arbeidstakere ved endret pensjonsordning fått en stor «lønnsreduksjon». Går man ut av en offentlig ytelsesordning forringes opptjeningen fra 30­deler til 40­deler. Utfordringen i dag er å få etablert en pensjonsordning i tariffavtalene, som gir dagens unge arbeidstakere mulighet til å videreføre levestandarden som pensjonister.

pensjon et stridens tema med utfordringer i fremti­dige tarifforhandlinger. For et par ti­år siden var det sjelden noen snakket om pensjonsrettigheter. Offentlig sektors pen­sjonsordning er en bruttoordning, med en garantert ytelse på 66 prosent av sluttlønn, ved full opptjening. Den er alders­ og kjønnsnøytral og har en overføringsavtale innen offentlige virksomheter.

På 2000 tallet kom de første pensjonsendringene, først med innføring av obligatorisk tjenestepensjon OTP i privat sektor. Det ble lovpålagt å opprette pensjonsordning for alle arbeidstakere. Så kom endringer i folketrygden, man mente ordningen ikke var bærekraftig. Dette var bakgrunnen for at pensjon ble et tema i offentlig sektors tariffrevisjon i 2009. Pensjonskostnadene bidro til at mange arbeidsgivere ønsket endringer i eksisterende ordninger for å få pensjonskostna­

ekspertrådDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Pensjonsrettigheter – et stridstema

— Arbeidstaker har ikke uten videre rett til å beholde kollektive rettig-heter etter tariff avtalen.

37 | ta del februar 2015 | arbeidsliv

liv håkonsen spesialrådgiver i arbeidslivsavdelingen

ekspertrådDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud

38 | ta del februar 2015 | likestilling og diskriminering

Diskriminert på grunn av graviditet?

— Det er forbudt å legge vekt på graviditet i ansettelsesforhold.

jeg søkte på en jobb, ble innkalt til inter-vju, og ble kort tid etter oppringt og fikk tilbud om

stillingen. Jeg ønsket å være ærlig og fortalte derfor at jeg var gravid og ville gå ut i permisjon etterhvert. Jeg ble så oppringt igjen med beskjed om at de ikke kunne ansette meg likevel. De hadde behov for en person som faktisk kunne fungere i denne stillingen. Har de lov til å trekke jobbtilbudet tilbake med denne begrunnelsen?

når arbeidsgiver trekker tilbake jobb-tilbudet på grunn av graviditet og/eller den

forestående foreldrepermisjon, er dette diskriminering i strid med likestillingsloven. Det følger av lovens paragraf 5 at det er forbudt å legge vekt på graviditet eller uttak av foreldrepermisjon i en slik situasjon. Det er nesten et absolutt forbud mot å kunne vektlegge graviditet i ansettelses forhold.

Diskrimineringsvernet gjelder selv om du på grunn av graviditeten/permisjonen ikke kan være til stede for å utføre arbeidet, eller bare kan være tilstede en begrenset periode av et vikariat. I et slikt tilfelle bør arbeidsgiver heller ansette en vikar hvis de er avhengig av å ha en person som kan fun­gere i din permisjon.

Dersom du ønsker at ombudet skal ta stilling til om du har blitt diskriminert, kan du sende oss en skriftlig klage. I klagen må du legge ved stillingsannonsen, din søknad, CV og even­tuelt annen skriftlig korrespondanse som du har hatt med arbeidsgiver. Vi oppfordrer deg også til å be fagforeningen din om å bistå deg i klagesaken. Hvis du får medhold i klagen, kan du kreve oppreisning og erstatning. Dette kan du gjøre gjennom en minnelig løsning med arbeidsgiveren eller ved å ta saken til retten.

ekspertrådDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Økt skatt på uførepensjon

kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— Fra og med 1. januar 2015 er det slik at uførepensjon fra KLP og uføretrygd fra folketrygden skal skatt-legges som lønnsinntekt.

39 | ta del februar 2015 | pensjon

fra og med 1. januar 2015 er det slik at uføre­pensjon fra KLP og uføretrygd fra folketrygden skal

skattlegges som lønnsinntekt. Dette skyldes nye regler i skat­teloven. Siden du mottok uførepensjon fra KLP før 1. januar 2015, så skal du fortsatt ha samme beløp fra KLP før skatt. Uførepensjon fra KLP kompenserer ikke for økt skatt, slik at dette er forklaringen for at din utbetaling fra KLP i januar er noe redusert.

hvorfor får jeg mindre fra klp?Jeg har mottatt 100 prosent uførepensjon fra KLP i mange år. Jeg ble overrasket da jeg så at januar

utbetalingen var noe lavere enn tidligere utbetalinger. Jeg har ikke hatt noen inntekt ved siden av pensjonen som skulle tilsi at den skulle reduseres. Hva er årsaken til at utbetalingen fra januar 2015 er noe redusert?

Returadresse:Ta del, Delta, Postboks 4534896 Grimstad