t6$lilil I

II

I\

\\

II t6$lilil I

l{arrn irg,To li o n sr,ti

oESIGt.' urrmnresprrurrn flu$r ruffimurEr0rn

Utmattingspflkjente sveistekonstruksjoner

Utmattende belastningVed utmatting er lastforlopet av mindre interesse ennlastvirkningsforlopet. Det er de spenninger eller deformasjoner somskyldes lastene som gir utmatting.Perioder med stillstand har ingen innvirkning pi en konstruksjons levetiduttrykt ved antall lastvekslinger N. Dette forugetter at konstruksjonenikke blir utsatt for korroSivt miljo.

Vanligvis angis last og lastvirkningsforlopet idealisert somsinussvingninger. Ved roterende boying under konstant last vilspenningsvekslingen folge sinuskurver.

Eksempel6.l

Fig. 6.1 a viser en roterende aksel pimontert et svinghjul. Akselen roterermed 250 omdr. pr. min. 8 timer pr. dag, 300 dager i iret. Hvis akselen eri drift i 40 ir, gir dette n : 250. 60 . 8 . 300 . 40 : l44}millionerIastveksler.

Fig. 6.1 a) og h)

I

bJ

x{)vr6-..r 0g1

cr,I,tl

I tos{vekseL n: I omdrq.v sy(ng\iqleL.

Heming,TohanenSwigc*-utm.do</HJAil97

oESIGt* urrrrnreirlrllm $ffilr mmnurstoftr

Dimensjonskurvene som benyttes ved beregning av utmattingspikjentekonstruksjoner er basert pa forsok ved vanlige laster. Konst.uksloneneberegnes derfor i bruksgrensetiktanden.

Beregning av en utmattingspikjent konstruksjon er egentlig i sammen-ligne konstrulajonen med kjente forsok. BeregningsmetodCn kan nytresfor stil med op< 700 N/mm2.

Spenningsvidden, AoSpenningsvidden defineres som avstanden mellom spennings-variasjonenes yttergrense.

A o: omls - o.6 (N/mm2) (6 .1)

\1/*li'I cr'l.

{ud.

Fig. 6.2 Spenningsvidden A,o. Idealisertforlop

IFig.6.2 €r op6: oo og omin: on.

Spenningsvidden blir milt i N/mmz eller MPa spenningene innsettesmed fortegn. Spenningsviddeteorien forutsetter at det ikke spiller noenrolle om den ytre belastning er strekk eller trykk. Det antas at selvesveisingen har medfgrt strekkegenspenninger i samme storrelsesordensom flytegrensen. Utmattingslastene medforer derfor kun en spennings-variasjon som har strekk-flytespenningen som sin ene spenningsgrense.

Ved beregning av en konstruksjon kan Ao variere igjennomkonstruksjonen nir denne har flere ulikt virkende belastninger.

Dette gielder ogsi n6.r n er konstant over det hele. En riktig betegnet Aospiller stor rolle. Ao vil heller ikke alltid vare den samme for de enkeltespenningskomponentene i samme detalj. Dette - mi taes hensyn til.

Utmattingsteorien forutsetter folgende begrensninger:

- storste spenningsvidde for normalspenning

_!" 41,5 op

- storste spenningsvidde for skjerspenning

Ar ( 1 ,5 11: t , t+

lfuinng.foha*nSvcistc-tdn.dor/Hr t/97

oESIGt. urrmnrcrrlrurm EUurTr roffimuxsfoffi

Fig. 6.3 viser en mer realistisk form for sponningsveksler. Sponmllet blirda hvor mange lastveksler vi har, og hvor store de enkeltespenningsviddene er.

lta

Fig. 6.j Virkelig spenningsfortop

Blokk Spenningsvidde Ao Lastvekseltall n

I2J

45

+ 0,5-(- l)+ l-(- 0,5)+ l- 0,5- 0,5-(- 1)+ 0,5-(- 0,5)

: 1 ,5: 1 ,5: 0 , 5: 0 f: 1 , 0

J

4443

spenningsviddene avsettes si etter falrende storrerse i et sikalt Ao-ndiagram som vist i fig. 6.5.

SpenningskollektivEt spenningskollektiv oppstir ved at man veJger ut et passende antallspenningsvidder, f.els. 7 stk. Disse varierer i tallmessig stsrrelse og borvere representative for de spenningsvidder som opptrer hyppigst.Er spenningsvariasjonen slik at det er naturligfned ferre enn 7 grupper,

u(t) velges et mindre antall.

{ {

+o.5

trdo 5

Fig. 6.4 Like spenningsvidder i deJinerte tidsperioder

spenningskollektivet oppstar ved at de enkelte spenningsviddene telles.

Dette gir:

Fig. 6.5 Ao-n diagramforJig. 6.4

I

nnnz

,flfl il3

TIIIN3r 5

fJnn r

{

lJUtUt/U I tr.|,/UUF l

-1

Ao n 2n

l r 5I0,5

3 + 4J

4 + 4

738

l-ianing .Tohot*tt Swirb*{tn.doc4lr/1V97

oESIGN unmnrasriruun mnn rorsmursrorn

Delskadeteoriutmatting er en okende skadetype. En srik skade opptrer i form av enstadig voksende sprekk. Delskadeteorien prover I beskrive den sum avskader alle enkelt-belastninger gior.

Dimensjonskriteriet blir:

!- n.O:L w

<4 (Palmgren-Minersl ign.) rc.2)i= I lV r '

hvor 4 : utnyttelsesgradenn, : det lastvekslingstall som gjelder for spenningsvidden Ao,

i blokk ii/, : det lastvekslingstatl som ville gi brudd for spenningsvidden

Ao,k : antall spenningsblokker.

Ligning (6.2) antzr at brudd inntreffer hvis 4 > 1,0.oljedirektoratet o.a. myndigheter kan velge e sefte verdien pi 4 lavere.

Fordi lignin g (6-2) representerer en sum, stir i for alle enkertblokkene.Er det sju blokker, skal man regne ut N og n for alle sju blokkene ogderetter summere dem.

Levetid ved utmattingsberegning blir

, _ L o" - D (6.3)

hvor 1,2 : tiden for totalt antall lastvekslinger n,

no : 2 n ,

I

lbzning Joha*t Srcisi!-kdtr.doc./Hr^P97

srPMIm SruSTI l0$nurct0ftt

Utmattingskurver og konstruktivedetaljer

For praktiske utmattingsberegninger er syeiste forbindelser inndelt iforskjellige klasser. Hver krasse har sin utmattingskurve (Ao-rv-kurve).Alle rsrknutepunkter tirhsrer klasse z Andre forbincletser, inkrudcrt rorpi plate, faller inn under en av de itte klassene B, C, D, E, F, 12, G ogW avhengig av:

- geometrisk arrangement av detaljen- retningen pi spenningsvariasjonene i forhold til detaljen- framstillingsmetode og inspeksjon av detaljen

Hver konstruktiv detalj hvor det er fare for at en utmattingsprekk viloppsti, mi plasseres i en av de gitte klassene, se avsnitt 6.g, Tillegg.Konstruktive detaljer som ikke falrer inn under disse klassene skalbehandles som klasse G, eller klasse I4l for kraftberende sveisemetail.Utmattingskurvene er bestemt ved statistisk analyse ut ifraeksperimentelle data. De bestir av et hneert forhold mellom lg Ao oglg N. Kurvene er definert som middelverdi minus to standarda-vvik avlg N og tilsvarer 97,6Vo sannsynlighet for overlevelse.

Karakteristiske utmartingskurver er gitt i avsnitt 6.g Tillegg.Kurvene gjelder for forskjellige konstruktive detaljer

Forlopet av kurvene kan beskrives ved

b ( i D : t g i * m . l g ( A o )

hvor lg Z : lg a'- 2lg s: kurvenes skjeringspunkt med lg .l/_aksen

lg a : kurvenes skjeringspunkt med lg N_aksen avmiddel-verdikurven.

lg s : standardavvik av Ig Nm : negatire inverse helling pA kurvene

Lg 6a

N , 'd '19 N

Fig. 6.9 Utmattingskurve, skjematisk

(6.s)

HemngJohot*n

oESIGt'n unrrnraspirurm su'srr r'ffirnur$'rn

verdier av lg a og m for de forskjeilige kurvene er gitt i rabell 6.r a og b.

Tabell 6. I a Konstanterfor utmailingskurvcne, konslruksjonen i lu"ft.

Kurvcf l < l o t ,rr' > l0t

leo m l go m

BCDEF

F2GWT

15,0113,6312, lg12,02I1,80I1,63I l,3gll,2o12,16

4,03,53,03,03,03,03,03,03,0

17,ol16,4715,6315,3715,0014,7214,3214,0015,62

5,05,05,05,05,03,O5,05,05,0

Tabelt 6. I b- Konsranter for utmauingskurvene. Konstruksjonen i sjovann,katodisk beskyuet.

Fra N:2. 108 anras kurvene horisontale.

Ligning (6.5) kan 6gsa skrives som

N: i . Ao-^ . (6 .6)

Utmattingskurver gjelder for stAlmaterialer med:

- standardiserte fasthetsklasser St 37, St 44 og St 52.- andre fasthesklasser niro !=

l , zO7'

Kurve l g z m Ao( M P a ) f o r N = 2 . 1 0 8

BCDEFF2GtyT

15,0113,63l2 , lg12,02I1 ,80I1 ,63I 1 , 3 911,2012,16

4,03,53,03,03,03,03,03,03,0

483320l 8l 5l 3ill 0l 9

l*mingJohot*tt

Eksempel6.3Fig. 6.10 viser en konstruksjonsdetarj som er utfort med kilsveis.Sveisemetoden er manuett buesveising med start_stopp steder.

Konstruksjonsdetaljen i fig. 6.10 blir utsatt for et forenklet ao-n forlopsom vist i fig. 6.11.

AdN/nvaL

6. I 0 Konstruksjonsdetalj med kilsveis

N: a,4to.Jt Lrstf,qkg,^rsF

Fig. 6.1I Forenklet eksempel til debkadeteorien

Vi antar verdier for z og Ao som vist i Tabell 6.2.

Tabell6.2

Nr. ni Lo, lr'

I23

4 . 1 0 F2 . I O 51 . 1 0 7

1007050

l ,5 l4,41l ,2 l

1fflff107

Konstruksjonsdetaty-en tilsvarer kurveklasse D i NS 3472med lg a: 12,18 og m:3,0.

Ligning 6.2blir:

D : \+ nz + b -< , -1 V , N z ' N r - ' � t

verdiene for ,f/ leses ut fra utmattingskurve D i NS 3472 eller beregnesav ligning (6.5).

Avlesingen er vist i fig. 6.1l, og verdiene er fsrt inn i Tabell 6.2.

Vi fir:

_ . n _ 4 . 1 0 5 , 2 . l v I . 1 0 7" - t ,St . lgu T

+31 . 1ge -

tJ l - 19, :

: 0,26+ 0,45 + 0,83 : 1,54 > 1,0.

Dvs. konstruksjonen er ikke tilfredsstillende.

Ac t|/mval

llaning JohanenSEiltc-k-uttr.do.r'H J/T87

oESIGN unmnresplum snun rorsrnuruorn

Effekt av materialtykkelsenKurvene gielder for tykkelsen (r):

t * 32 mm, for rorknutepunkter (kurve Z).! S 22 mm, for alle andre konstruksjoner.

Da utmattingsfastheten synker med okende materialtykkelse, mi ligning(6.5) korrigeres for andre tykkelser enn 32 mm og 22 mm.

For rorkonstruksjoner:

r e ( N ) : t e o - ? . r t ( # ) - m . t g a o ( 6 . 8 )

For andre konstruksjoner:

rg (il) :te a - ? *G) - m.tg a,o (6.e)

Hcnning Johat*n

OESIGP ururnrcsplrurm EUHsrr mrsfnulsfoffl

Eksempel6.4

Et ror er sveist fra en side som vist i frg. 6.12.

Fig. 6.13 viser rorforbindelsens kumulative langtidsfordeling av

spenningsvidder. Det er her valgt i dele inn i I I grupper.

Ad(M Pc.) AC,

G

I

Fig.6.12 Snitt giennom rorveggen

2 3 t 5 G 7 a l r I i Fto rol to3 lot ,of ,o& Lg'

Fig. 6.13 Spenningsvidder delt inn i I I grupper

Tykkelsen av roret t: 4O mm. Roret er en del av en konstruksjonplassert i sjOvann. Vi antar at den katodiske beskyttelse fungerer.

Bestem rorets utmattingslevetid.

Losning:Den sveiste forbindelsen faller inn under kurveklasse F2. rabetr 6.3

Utmattingskurven kan beskrives ved ligning 6.9.

rg (ir) : tei - ?. tu(r!) - m . tg Lo

Fra Tabell 6.1.b kurveklasse F2, m:3,0 oglgi: I1,63

rg (.Ar; - 11,63 - s

r, $)

- 3,0 lg Ao

N- rorr,es .(#)-"'. Ao-3,0

nt og L,o, tas fra fig. 6.13 og ,l/, beregnes av ligningen ovenfor.

N, :2 ,75 ' l0 r r ' Ao-3 'o I

Resultatene er fsrt inn i Tabell 6.3.

I Tabell 6.3 er ogsi verdiene n,/N,fort inn og summert.

l l n

D : > ] : 0 , 3 2i = I l V ;

Totalt antall lastveksler

'" : ,1,

nt: 4lllr0 l{rzrrets utmattingslcvetid' l:

, : L - : o t ' ] = t o : 1 , 3 . l o 6" = - D U . J l :

M---+

50o

4oo

3oo

29o

too

llloktnt. 5di ,vr

I2J

456

89

l0u

46

3070

3m7W

3m07000

30000700m

3finm

455t!003453002502to170130905530

29�2443036707

10200t76272974056060

125363377449

r655414t02m847

0.mt40.00t40.0(X50.0(b90.01700.02350.05350.05580.0794.0_0423o.0294

n " = 4 l l l l o D : 0 . 3 1 5 1

llaningJohot*n Swistc-k-utm.do.r'Hrnlr97

oESIGtn urmnrerplruffn $rsrr ro$muffiforul

Betingelser for fl sloyfeutmattingskontroll

Utmattingskontrollen kan sloyfes

- nir alle spenningsvidder Ao er mindre enn 26 N/mmz- n5.r alle spenningsvidder Ao er mindre enn det konstruksjonen

med detaljer kan tile for konstant amplitude og N: 5 ' 106.

Spenninger som skal tas i betraktning

Fremgangsmiten ved beregning av utmattingspikjente konstruksjoner erbare basert pl spenningsvidden. Vi ser bort fra middelspenningensbeliggenhet.

I situasjoner hvor den potensielle utmattingssprekken befinner seg likeinntil kanten av sveisen, fir vi maksimal hovedspenningsvidde vcd sidenav sprekken. Utmattingskurvene og kurveklassene i NS 3472 tu hensyntil den lokale spenningskonsentrasjonen som oppstir pga. selveforbindelsen og pga. sveisens utseende. Hvis forbindelsen befinner seg i etomride med spenningskonsentrasjoner som har irsak i selvekonstruksjonens utforming, mi disse tas med ved beregning av denIokale spenning. Fig. 6.17 viser et eksempel.

Fig. 6.17 Lokal spenning ndr sveisen befinner seg i omrdder x av spennings-ko nsent rasj o n fordrsaket av konstru ksjo nens utforming

| fig.6.17a blir det den lokale strekkspenningen Ao,or"r : Ao som virKerpi tverrsnittet, mens det i fig. 6.17b blir:

Aor,,rrr : SClcrr,,t"r . Ao (6 .13)

ttuoi SC{,"*, : spenn ingskonsentrasjonsfaktor (Stress ConcentrationFactor) for hullet.

Det er viktig i huske pd at ved bruk av utmattingskurvene, D, E, F, F2og G i NS 3472 skal alltid Ao,o*,, benyttes.

too

loo

too

lo '

t oo

loo

llannhg Johoz*t

oESIGt.' urrmnresprruEm $Hsn r'ffir'Urrr.rn

6.8 Tillegg

Konstruktive detaljerKap. 8.4.4 og 8.4.5 i NS 3472 er en samling av konstruktive detaljer.

Detaljene skulle vrcre dekkende for de mest vanlige konstruktive detaljer.Tabell 6.5 inneholder typiske plattformdetaljer (offshore). Bestemmelsenom scF (stress concentration hctor) gfelder kun for slike konstruksjonerog skal ikke eller behsves ikke for vanlige landbaserte konstruksjoner.

Tabell 8.4.4 i NS 3472 er delr inn i folgende del-tabeller:

a) Grunnmateriale uten sveis.b) Kontinuerlige sveiser parallelle med belastningsspenningene.c) Butsveiser vertikalt pi belastningsspenningene.d) Fastsveiste deler p6 overflate eller kant.e) I astberende kilsveiser og K-sveis i r-skjoter eller kors-skjoter.f) Konstruktive deltajer i sveiste platebcrere.g) Konstruktive deltaljer ved hulprofil- (ror-)konsrruksjoner.h) Diverse sveiste forbindelser.

Tabell 6.5 gjengir Tabell 8.4.4. a-h i NS 3472.

Tabell 6.5a Grunnmateriale uten sveis (ref 2).

Konstruktive forhold KurveKlasse Kommentat Eksempler, inklusive

sannsynlig sprekkstarta

b

I valset tilstand, platerog profiler, eller rensetoverflale uten lermiskskAret kant eller lignende

Som a) med termisk skAretkant, slipt eller maskinerllor A ljerne herdesoneog synlige uievnheter

Som a, med maskinell,lermisk skeret kantsikret mot sprekkerved kontrollerlskjareprosedyre

D

B

e

Ved overllatersom vil fA spennings-konsentrasioner,l.eks. ruslgroper,glelder kurve C

Innstikkende ellerutspringende hiorneri lermisk skerel kantskal ha radius storreenn plalelykkelsen

Innstikkende el lerutspnngende hjornerrepresenterer spen-nrngskonsenlrasjonerog skal tas hensyn til

lhtning Johot*tr S\Eist *{tm.do{4{J/W97

Tabell 6-5b Kontinuerlige sveiser parallelle med berastningsspenningene

Innledende bemerkningerVed slipte sveiser vil sprekkene starte i sveisefeil. ved ubehandledesveiser vil sprekkene starte i stopp-start-stedene eller i uregelmessigheter isveisens overflate.

"Motleggo skal vere sammenhengende. Nir de er festet med sveising,skal sveisene klassifiseres. sarlig vil ubehandlede hefsveiser redusereklassen. For smii kantavstander melrom sveis og usveist kant kan gispenningskonsentrasjoner ogsl langs kantene.

. ., .

Tabellene gjelder buttsveis og K-sveis og kil_sveis.

Buttsveiser med lullgjennornweising,planslipt med slipFretningen'lik spennings-retningen.Sveisen kontrollert ogfri for sveiseteil avbetydning.

Butt-, K- eller kilsveisermed.automal og utenstopp-start innenfor denakluelle lengdir

Som b, men med start-slopp steder. Manuellsveising

Med ulorutsettestopp-start skalsveisen behandlesslik al overflate ogrol tilsvarer forut-selningene

I) NDT er ikke &struktiv proving.

Tabel I 6. 5 c B uttsveiser ve rtikalt pd be las tningsspenningene

Innledende bemerkningerRotstrengen mi utfsres med stor noyaktighet. Det samme gjelder ensidigutfort sveis.

Henning Johan*nSEistc-k-utn.doc,4UArV9

oESIGt* urrmnreulrulm rnnilr ror$ruxiroril

ved buttsveiser med tverrsnittsendringer skal de nominelle spenningeneokes lor i ta hensyn til eksentrisitetene. De nomineile spenningene kanfcrrcnklet muttipriseres med (r + 3 e/t). e er eksentrisit"t.n o,.-iro*platesenterlinjene og l er tykkelsen pa tynneste plate. For forbindelsersom er underststtet, f.eks. bjelkeflensene pi livplate, kan det ses bort fraeksentrisiteten.

Konstruktiv€ torlrold KurveKlasse Kommental Eksempler, inklusive

sannsynlig sprekkstart

a

b

c

Giennomsveist buttsveis,tosidig og mellom like platereller med maskinertebredde- eller tykkelses-endringer hoyst l:4

Planslipt overflate med sveiskontrollert ved NDT. Sveise-feil skal v@re utbedret

Sveis utfort i verkstedet,manuell eller v€d automat(annet enn underpulver)forutsatl at alle strengeneer utfort i horisontalstilling

Andre sveiser enn a og b

I

D

E l

Sveis pA bygrgeplasseller i annen stilling(posisjon) enn horisontalgir klasse E. Det samme forunderpulversveising

Skarpe kanter eller hjornerpA sveisene skal avrundes.SmA tykkelsesdiflenser kantas opp iselve bultsveisen

d

e

Som over, men med ensidigsveising mot permanent.motlegg.

Gjennomsveist buttsveistosidig, mellom ulike plate-bredder, med avrundings-ractlus minst .l,25 . t

F

F2

Er,,motlegget, festet medki lsvais el lar hrra h6ft6t

blir forbindelsen klasse G

kmingJohorwt Swirb-k-u8r.do.r'HJlw97

oESIGlo urrrrnrmrtrumr smsm rorunursloru

Tabell 6.5d Fastsveiste deler pd overflate eller kant

Konstruktive forhold KurveKlasse Kommenlal Eksempler, inklusive

sannsynlig sprekkstart

a

b

Grunnmateriale ved kanlenav eller slutten pA faslsveisledeler, uansett om sveisenhar samme retning sombelaslningsspenningeneeller om sveisen erkontinuerlig rundl delen

Med den pAsveisle delenslengde = 150 mm ispenningsretningen og medkanlavsland > 10 mm

Med den pdsveiste delenslengde > 150 mm ispenningsretningen og medkantavsland > 10 mm

F

F2

a Med kantavstand for denpAsveiste delens sveiseendemindre enn 10 mm. dansettden pdsveiste delens lorm

G Klassen gjelder uansett depAsveisle delenes slsrrelse

kontovstond

a

b

c

Ved kanten av buttsveisersom forbinder deler hvorden ene delen gdr igjennomden andre

Med den giennomstuknedelens lengde i spennings-retningen < 150 mm og medkantavstand = 10 mm

Med den gjennomslukneclelens lengde i spennings-retningen > iS0 mm og medkantavstand > 10 mm

Med kanlavstand < 10 mm

F

F2

G

Klassene gielder ikkekilsveiser, den gjelder forBegge spenningsfelningerLel lerTi f iguren

llanning Johan*n SwE!?-k{rtn.docr'H J^lrg7

ntffnlssilrurm sutsfi

T'abell 6.5e Lastberende kilsveiser og K-sveis i T-skjorer eller kors-skisrerInnledende bemerkningerved beregning av kors-skjoter skal eventuelle eksentrisiteter tas med vedberegning av de nominelle spenningene.Eksentrisitetsverdiene settes tilsvarende fabrikasjonstoreransene.

Konstruktive forhold KuwoKlasso Komm€ntar Eksempler, inklusiv€

sannsynlig sprekkstart

a

b

K-sveis hvor eventuellekantsdr er jevnet ul medlokal sliping

Kilsveiser (eller K-sveis utenlull giennomsveising) hvor

,eventuelle kanlsAr er jevnetut med lokal sliping

F

F2 Sansynlig bruddsted vit vdrei sveisegodset. Dette eravhengig av sveisensstsrrelse iforhold til plate-tykkelsen. Ved brudd isveisegodset benytteskurve W

a

b

Grunnmateriale nar kant tillastbarende kilsveis pAtvers av belaslnings-retningen

Kanlavstand > l0 mm

Kantavstand < l0 mm

F2

G

Plate x bor beregnes medsamme antatle platebreddesom plate y

Klassitikasjonene gjelderogsA lor forbindelser medbare langsgAende sveiser.

w+__>l v

tl . /

Grunnmateriale med lanqs-gAende kilsveis med sveise-enden pA platekanten(plate y)

u

Sveis ilastb€rendekilsveiser og K-sveiserulen full gjennomsveising.Kontrollen baseres oAskiarspenningingsvidden

W Gjelder ogsA forbindelserhvor lasten er lorutsattoverforl ved flatetrykk

Llanning Johot*t

oESIGtn grf,nrnrerrlrutm smt$I ro$:tnuffifor:l

Tabell 6.5f Konstruktive denljer i sveiste plateberere

Innledende bemerkningerDe viste detaljer er angitt i mer generell form i tidligere tabeller.

Konslruklive lorhold KurveKlasse Kommental Eksempler, inklusive

sannsynlig sprekkstarl

ab

Grunnmaterialet vedsveisens kanl, mellom stiverog bjelkeflens

Kantavsland > 10 mmKantavsland < 10 mm

Fu

Kanlavslanden gjelder lilfri kanl ulen sveis

N

)

r'ka ntovstond

Grunnmaleriale vedsveisens ende, mellom stiverog bjelkeliv, med boye- ogskjarbelaslning

E Klassifikasjoneninkluderer alle delersveisl lil livplalen

a

b

Grunnmaleriale ved skjar-<lybler

Kanlavsland > 10 rpm

Kanlavstand < 10 mm

F

G

Grunnmaleriale ved laske-plateende, uansett platetormog tvensnitl og uansefi omdel er sveis eller ikke vedplaleende

G

a

b

Grunnmateriale ved avbruflesveiser, samt ved heft-sveiser som oversveisesav kontinuerlige sveiser

Som a, men ved utsparinger

E

F

lnkluderer ogsA vanligheftsveising

Utsparingsetfekter er latlvare pA i klassifikasjonen

llcming Johot*n Sveisic-k-utn.docr'Hr [r97

oESIGt.' ulflTnrcsplrutm strFn t(offinuru0rn

Tabe I I 6. 5 g K o ns tr u k t i v e de lta Ij e r ved h u Ip rofi l - ( ro r_) ko nstru ksj o ner

Grunnmaleriale vedsveisens kant, ved ror-knulepunkler med lullgjennomsveising

Kurve T nAr SCF!) verdierer anvendt ved beregningav spenningene

Grunnmaleriale vedpAsveisle braketter. lrinn ooandre mindre stAlbiter

Forbindelser med knute-platerog lull gjennom-sveising

Forbindelser med knute-plater og kilsveiser

Spenningsberegningeneskal innehotde SCF

Spenningsberegningeneskal inneholde SCF.Brudd igrunnmaterialet

Som over, men med brudd isveisen

Grunnmateriale vedsveisens kant, mellom sliverog hulprofil

I ) SCF Spenningskonsentrasjonsfakto r

Tabell fort.retter

lkming Johtt*nS\rciltc-k-uto.doclHJ^ilg7

Tfn $EEIT IOT$NUIEIOIII

Tabell 6.59 Konstruktive denljer ved hulprofil-(ror-)konslruksjoner, fortsatl

Konslruklive forhold KurveKlasse Kommentar Eksemoler, inklusive

sannsynlig sprekkstarl

a

' i" ld l

Grunnmaterialet ved rundl-gAende buttsveiser i for-bindelser mellom sirkuleretor

Tosidig sveis, planslipt

Tosidig sveis

Ensidig sveis med motlegg

Ensidig sveis uten motlegg

c

E

F

F2

Spenningsberegningeneskal inkludere SCF pga.Nensnitlsendringer oglabrikasjonstoleranser

Grunnmaterialet ved butt-sveis mellom sirkulare ogkoniske seksjoner

EFF2

Speningsberegningene skalinkludere SGF pga. ret-ningslorandringer av kretler

For ovrige delalj-beslemmelser. se ovenfor

Grunnmaleriale eller sveisved utsparinger eller hullmed kantlorsterkning

D Spenningskonsentrasionerpga. detaljens hoved-geometri skal inkluderes ispenningene

eL[er kitsveis

Grunnmaleriale ved kantenav kilsveis med eller ulenfuge, ved pAsveiste deler,avstivninger o.l.

FellerF2

Klassen avhenger avlengden av pAsveist del.Spenningene skal inneholdeSCF lor hovedkonslruk-sjonen

Sveisen som K-sveis utengjennomsveising eller kil-sveis ved utsparinger ellerhull med kantlorsterkning

w Spenningene skal inneholdeSCF for hovedkonstruk-sjonen

f rp.nniar-

I retnins

lbtning Johot*tt

oESIGt' umrnrcsrlrutm sftFTE roxsrlunforil

Tabell 6.5 h Diverse sveiste forbindelser

Konstruktive forhold KurveKlasss Kommentat Eksempler, inklusivo

sannsynlig sprekkstart

KamstAl som armeringsslAl.KamstAlet er formet vedvarmvalsing

D o-_)

Buttsveiser i kamstAl E u__:}

Skjarkraftdybel i samvirke-konstruksjon

F

Bolter og giengede stengerbelastet pe strekk. Strekk-spenningen skal bestem-mes ul fra netto lverrsnitt

wf

I

HU

I

J,

4I

mJ

LbninglohawtSwistc*-utn.doc/lljAil97

oESIGt.' urrnrnreurrurm ''r'n r'xsilnuffii.rn

UtmattingskurverKarakteristiske utmatringskurver er gitt i fig. 8.4.1 a og b i NS 3472.Kurvene gielder for forsjellige konstruktive detaljer.

EzD<t

ot0

l!l.cc

&o

E

Fz ' - - - rsJovann, l l todlst beEkyt t t lsel u f t

r d

Fig.

to ' t dAntaIl spennlngsveksler

6.21 utmatingskurverfor konstruksjoner i ruft og i sjovann med katodiskbukyaelse, etter Tabell6.Ia og b

t o t to r

8r O

spenningsveksler

E2

D

t rooE

oo

Iat,

t 6 7t o r d t o '

AntalL

Fig. 6. 2 2 Utmattingskurver for rorknutepunkter

- I s j6vanr l , katodi shDesxyt te J.se

-.I luft

lhningJohot*ttSwirt!-k{h.rloc.ftLtlTr'97