Styringsgrunnlag for utdanningssektoren

8

Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning

og nestleder i fylkesrådet.

Målet skal fortsatt være å ha de beste videregåen-

de skolene i landet, og vi bør med god samvittighet

kunne si at vi er på rett vei. Vi har en utdannings-

sektor i endring og forbedring, og vi har utviklet

verktøy som setter virksomhetene enda bedre i

stand til å ivareta egen utvikling. Vi skal alltid bli

bedre, og vi skal ha et våkent blikk for de utford-

ringer vi til en hver tid avdekker, for eksempel via

personalundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen

og elev-undersøkelsen. De vedtatte utviklingsmål

for skoleåret 2009/2010, tar hensyn til at enkelte

satsingsområder må videreføres for at vi skal kom-

me i mål, samtidig som vi er oppmerksom på nye

utfordringer som blir avdekket. Dette grunnlaget

skal derfor gjennomsyre arbeidet vårt på alle nivå i

tiden fremover.

Marit Schønberg, fylkesutdanningssjef.

Å lykkes med læring, er viktig for den enkelte

elevs selvbilde og er avgjørende for valg og mulig-

heter resten av livet. Vi som jobber i utdannings-

sektoren har derfor et stort ansvar for å tilretteleg-

ge for denne læringen. Vi lærer best sammen med

andre, et kollektivt og godt læringsmiljø er derfor

en forutsetning for gode resultat. Det må vi alle

gjøre vårt beste for å bidra til. Jeg håper at vi alle,

på hver vår plass i organisasjonen, kan samarbei-

de godt og prioritere tiltak og ressurser for å nå

målene. Utdanningssektoren er i utvikling. Det

stilles høye krav til omstilling, fleksibilitet og stor

innsats på alle nivå. Elevenes læring og utvikling

står i sentrum.

For evt spørsmål, ta kontakt med: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Avdeling for videregående opplæring, Postboks 2560, 7735 Steinkjer , T: 74 11 10 00, W: www.ntfk.no, E: [email protected]

STYRINGSGRUNNLAG FOR STYRINGSGRUNNLAG FOR

UTDANNINGSSEKTOREN I UTDANNINGSSEKTOREN I

NORDNORD--TRØNDELAG 2010TRØNDELAG 2010--20112011

Politisk plattform

Utdanning i Nord-Trøndelag 2007- 2011

Vi vil opprettholde og videreutvikle en desentralisert skole- og til-

budsstruktur. Vi vil følge opp investeringsplanen for skolebygg for å sikre moderne og framtidsretta skoler.

Vi vil fortsette Realfagssatsinga i Trøndelag for å sikre næringsli-

vet riktig kompetanse.

Vi vil følge opp Kunnskapsløftet ved å satse på etter- og videreut-

danning av lærere.

Skoler innenfor dagens privatskolelov er en ressurs og et supple-

ment til fylkeskommunens videregående skoler. Vi vil videreføre et godt samarbeid med disse.

Rådgivningstjenesten i den videregående skolen skal styrkes.

Vi vil arbeide for at flere fullfører videregående opplæring gjennom

satsingen ”Flere gjennom”. Vi må se det 13-årige skoleløpet i sammenheng. Vi vil ha et tettere samarbeid mellom heim og skole

Hensynet til borteboende elever skal ivaretas og forsterkes gjen-

nom oppfølging og foreldrekontakt.

Vi vil arbeide for å sikre fortsatt drift av landslinjene i ski og kombi-

nert i Meråker og Steinkjer, og arbeide for ei positiv utvikling av landslinja for sportsfiske i Grong.

Det må legges vekt på et skoletilbud tilpasset lokale forhold og

lokalt næringsliv. Vi vil ha en bedre utnyttelse av arbeids- og sam-funnslivet som opplæringsarena. Det må legges til rette for alter-nativ yrkesopplæring hvor en større del av opplæringen skjer i bedrift.

2

Utviklingsmål for utdanningssektoren

2010—2011

7

1. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes.

- Dette betyr også en reduksjon i heving av lærekontrakter.

2. Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden.

- Dette betyr en forbedring av karakterer i standpunkt, eksamen og ved fag-/svenneprøve.

3. Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet.

- Dette betyr blant annet en felles håndheving av regler, reduksjon av bråk og uro, etablering av en klarere struktur i skoledagen og gjensidig avklaring av forventninger.

4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur.

- Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i organisasjonen, men med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling.

5. Lærebedriftene skal være gode på å sikre kvaliteten på opplæring i egen bedrift.

- Dette betyr at fylkeskommunen skal bidra med veiledning og kompetanseheving.

6. Elevene i NordTrøndelag skal ha en skolehverdag hvor mobbing er fraværende.

- Dette betyr at fylkeskommunen skal intensivere arbeidet mot mobbing, både tradisjonell mobbing og mobbing over ulik kanaler på internett

Vedtatt i fylkestinget 10. juni 2010.

Forventningsbasert ansvarsstyring

Kvalitetsmelding 2010 presenterer en status for utdanningssektoren,

basert på selvevalueringer foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen

CAF (Common Assesment Framework). Dette omfatter blant annet re-

sultat fra elev- og lærerundersøkelse samt innhenting av annen relevant

resultatdata. Kvalitetsmelding finner du på www.ntfk.no, utdanning/

kvalitetsarbeid.

Resultatene fra evalueringer (inkl resultatdata) bidrar til informasjon til

virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksom-

hetenes styrker og utfordringer. På denne måten dannes det et godt

utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring, i tråd med fylkesting-

ets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene

brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid.

Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig

kvalitet og å forbedre de områdene med utfordringer i skolene, ut fra en

ide om at en på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å

forbedre de til en hver tid svakeste ledd. Kvalitetsmeldingen vil derfor

tjene som et viktig bidrag til styringsinformasjon og som grunnlag for

fastsettelse av utviklingsmål for utdanningssektoren i den kommende

perioden.

6

*Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av lærere og skoleledere: ”Gjennom CAF-modellen blir skolene målt på faktorer som lederskap, stra-tegi og planer, medarbeidere, partnerskap og ressurser og resultater for brukere, medarbeidere, samfunn og nøkkelområder. Kvalitetsarbeidets in-terne og eksterne perspektiv er med på å bygge og utvikle skolenes organi-satoriske kapasitet og interne kvalitetsutvikling.”

*Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsut-bytte: ”Ved å involvere lærere og skoleledere til å ha et analytisk og dyna-misk perspektiv på egen skole, forankres resultatvurderingene i en lokal forståelse samtidig som vurderingene øker handlingsrommet for et aktivt administrativt lederskap og et aktivt politisk skoleeierskap.”

*Utdrag fra ”Kom nærmere!” - Sluttrapport fra FoU-prosjektet ”Hvordan lykkes som skoleeier? Av; &

Vi vil arbeide for flere lærlingeplasser. Fylkestinget skal som ar-

beidsgiver gå foran som et godt eksempel. Kommunene oppford-res til å ta imot minst en lærling pr. 1000 innbyggere pr. år.

De videregående skolene skal fortsatt være viktige aktører i det

regionale utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag. De skal både være utdanningsinstitusjoner og kompetanseleverandører til næringsli-vet, og bidragsytere til lokal utvikling og samhandling.

Vi vil gi elever i vårt fylke muligheter til å lære utenfor fylkets og

landets grenser. Vi vil at flere videregående skoler skal delta i EUs utdanningsprogram.

Vi vil øke innsatsen mot mobbing, seksuell trakassering og rus-

misbruk i den videregående skolen. Vi vil ha fokus på utfordringer knyttet til internett og mobiltelefon.

Et godt tilbud til voksne elever er viktig. Utdannings- og yrkesvei-

ledning for voksne må prioriteres.

Sektorplan 2009-2012 Sektorplanen bygger på den politiske plattformen til fylkesrådet for 2007

-2011 og visjonen for Nord-Trøndelag ”Her alt e mulig – uansett” .

Videregående opplæring i Nord-Trøndelag skal kjennetegnes ved at alle

under utdanning har innvirkning på hele læringsprosessen og mulighe-

ten til å utvikle sine evner og talenter i et trygt og kreativt læringsfelle-

skap. Den grunnleggende respekten for medmennesket og dets mang-

fold skal ligge i bunnen for all læring. Personlig vekst, kompetanse,

nærings- og samfunnsutvikling er det langsiktige målet.

Konkrete satsingsområder for perioden er:

FLERE GJENNOM

Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører vide-

regående opplæring skal økes, og fravær og frafall reduseres.

Målet er at økt innsats skal styrke samarbeid og sikre gode over-

ganger fra grunnskole til videregående skole, fra skole til bedrift og til universitet/høgskole. Forskningsbasert viten skal ha fokus.

Skoler og lærebedrifter skal fremme tiltak for økt læringstrykk, det

vil si sette forventninger til at medarbeiderne i organisasjonen utøver en profesjonell kompetanse.

Skoler og lærebedrifter skal ha en tydelig ledelse i møtet med

elev og lærling, samt et inkluderende læringsmiljø og god karrie-reveiledning som legger til rette for tilpasset opplæring.

Elever, lærlinger og lærekandidater skal ha medvirkning i sin opp-

læring.

4

KVALITETSUTVIKLING

På skolen skal det være en felles kultur, der lærerne og ledelsen

jobber mot felles mål, og der de grunnleggende verdiene gjenfin-nes i det praktiske arbeidet med elevene.

Skolene skal drive kontinuerlig kvalitetsutvikling og forbedringsar-

beid med utgangspunkt nasjonale og fylkeskommunale mål og føringer samt skolens egne mål.

Det skal være fokus på at skoler og lærebedrifter utvikler sin or-

ganisasjonsmessige læring.

Etter- og videreutdanning skal systematiseres blant annet gjen-

nom faglige nettverk.

Lærere og instruktører skal dele og utvikle kunnskap i et profesjo-

nelt fellesskap internt på skolen og mellom skoler og bedrifter.

Fokus på ledelse på og ledelsesbevissthet på alle nivå i sektoren

skal styrkes.

Fylkeskommunen skal systematisk kvalitetssikre den opplæring

og veiledning som skjer i den enkelte lærebedrift.

Det skal avsettes tid til etterutdanning, pedagogisk ledelse og

refleksjon, slik at skoler og lærebedrifter kan utvikle seg som læ-rende organisasjoner

REKRUTTERING TIL ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV

De videregående skolene skal bidra til utvikling og kompetanse-

heving i sine regioner.

Skoler, bransjer og bedrifter skal i fellesskap utvikle og utnytte

hensiktsmessige møteplasser for skole og arbeidsliv.

Skolenes satsing på utvikling av entreprenørskap som pedago-

gisk metode skal videreføres og forsterkes.

Det skal legges vekt på et skoletilbud tilpasset lokale forhold og

lokalt næringsliv.

Arbeids- og samfunnslivet skal utnyttes som opplæringsarena.

Det skal være mulig å ta i bruk alternative opplæringsmodeller.

Vedtatt i fylkesrådet 8.des.2008

5