Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin1529575358000... · Web view2018/06/21 · Fullført utdanning gir rett til graden Candidatus/candidata medicinae (cand. med.). Graden gir

Profesjonsstudiet i medisin2012-studieplanen

Undergraduate medical educationCurriculum

Det helsevitenskapelige fakultet

Skrevet av Studieplanutvalget for profesjonsstudiet i medisin

Godkjent av Programstyret for medisin februar 2014Oppdatert med nye emnebeskrivelser pr 30.5.2018

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin

2012-planen, revidert mai 2018

”Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man

først og fremmest passe på at finde ham der hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i indbildning, når han mener at kunne hjælpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere end han, men dog ved først og fremmest at forstå det, han forstår.”

Søren Aabye Kierkegaard, 1859 (1)

Side 1 av 49

360 studiepoeng

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin


1 Innhold1. INNLEDNING........................................................................................................................................................................3

1.1 MÅLGRUPPE........................................................................................................................................................................................ 31.2 OPPTAKSKRAV.................................................................................................................................................................................... 31.3 YRKESMULIGHETER............................................................................................................................................................................31.4 HISTORIKK........................................................................................................................................................................................... 3

2 STUDIETS OVERORDNEDE MÅL....................................................................................................................................6

2.1 LÆRINGSUTBYTTE..............................................................................................................................................................................62.2 INNHOLD OG UNDERVISNING............................................................................................................................................................6

3 ORGANISERING OG STRUKTUR.....................................................................................................................................8

3.1 ORGANISERING................................................................................................................................................................................... 83.2 EN STUDIEPLAN – FLERE CAMPUS...................................................................................................................................................83.3 OPPBYGGING AV STUDIEPLANEN.....................................................................................................................................................83.4 INTERNASJONALISERING OG UTVEKSLING......................................................................................................................................93.5 UTDANNINGSPROFIL..........................................................................................................................................................................9

4 INNHOLD I STUDIET.......................................................................................................................................................10

4.1 BESKRIVELSE AV EMNER................................................................................................................................................................10

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER...........................................................................................12

6 EKSAMEN OG VURDERING...........................................................................................................................................14

6.1 PRAKSIS............................................................................................................................................................................................. 146.2 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK.......................................................................................................................................146.3 SKIKKETHET..................................................................................................................................................................................... 14

7 EMNEBESKRIVELSER.....................................................................................................................................................15

7.1 MEDISIN OG ODONTOLOGI ÅR 1....................................................................................................................................................157.2 MEDISIN ÅR 2.................................................................................................................................................................................. 187.3 MEDISIN ÅR 3.................................................................................................................................................................................. 217.4 INTERNATIONAL SEMESTER...........................................................................................................................................................267.5 MEDISIN ÅR 4, VÅR......................................................................................................................................................................... 297.6 MASTEROPPGAVE I MEDISIN..........................................................................................................................................................327.7 PRAKSIS I SYKEHUS......................................................................................................................................................................... 337.8 PRAKSIS I PRIMÆRHELSETJENESTEN............................................................................................................................................367.9 MEDISIN ÅR 6.................................................................................................................................................................................. 38

8 LITTERATURLISTE.........................................................................................................................................................41

Side 2 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinInnledning


1.INNLEDNINGStudiet utgjør til sammen 360 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Candidatus/candidata medicinae (cand. med.). Graden gir rett til å søke om autorisasjon som lege etter Lov om helsepersonell m.v av 2.juni 199 nr.64 § 48, samt til å søke om turnustjeneste.

1.1 MålgruppePersoner som ønsker å jobbe som lege, særlig i nordområdene

1.2 OpptakskravGenerell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1/S1+S2, +Fysikk 1 + kjemi 1+2 (etter Kunnskapsløftet) eller 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ (etter Reform 94).

1.3 YrkesmuligheterYrkesmulighetene for leger har et vidt spenn, fastlege, forsker, spesialist i sykehus, spesialist i egen praksis, administrative stillinger, for å nevne noen.

1.4 HistorikkMedisinstudiet i Tromsø startet i 1973. Studieplanen var nyskapende med integrasjon av biologi, klinikk og samfunnsmessige temaer i hele studieløpet, mer pasientkontakt, moderne pedagogikk og organisasjon, samt valgfri elementer og forskningstrening (2). Studieplanen ble tidlig sett internasjonalt og ble til inspirasjon for andre legeutdanninger (3;4). Studier av turnusleger har vist at leger utdannet i Tromsø har en høy klinisk kompetanse – også sammenliknet med andre legeutdanninger i Norge (5-7).

Det har i ettertid vært gjennomført flere mindre revisjoner. Siste større faglige gjennomgang var i forbindelse med plan for utvidelse til 70 studenter og Fakultetsstyrets rammeplan for revisjon av medisinstudiet i 1995 med påfølgende arbeid fra Pedagogisk arbeidsgruppe (PAG). Dette arbeidet ble avsluttet i 1997. I 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere å øke opptaket til 120 studenter årlig. Utvalget konsentrerte seg mest om praktiske forhold knyttet til den store økningen i studenttallet, men kom også med noen anbefalinger om studieforbedrende tiltak.

I 2005 startet arbeidet som har endt opp i “Innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultetet” (heretter kalt Innstillingen)(8). Innstillingen var basert på en rekke omfattende utredninger, herunder en ekstern evaluering og rapporten Morgendagens Leger. Prosessen med dette arbeidet og henvisninger til alle bakgrunnsdokumenter er beskrevet i Innstillingen. Denne har vært sendt på bred høring (se liste over høringsinstanser). Innspillene fra høringen er vurdert i saksfremlegget i Programstyret for medisin i

Side 3 av 49



Tromsø og for å få en enhetlig framstilling er hele studieplanen skrevet på nytt. Denne inneholder således elementer fra nåværende studieplan som ikke er endret, forslag til endringer fra Innstillingen, og innspill fra høringsinstansene på Innstillingen der disse er tatt hensyn til.

Hvorfor endre en studieplan, hvis erfaringene fra tidligere er positive? Bakgrunnen for det store arbeid som er lagt i å utvikle studieplanen for legestudiet er en rekke forandringer i vilkårene for studiet som endrer grunnlaget for innhold, pedagogikk og organisasjon av studiet. Disse peker samtidig mot behovet for å revitalisere nettopp de prinsippene som lå til grunn for studiet. I det følgende gjennomgås i kort form de ytre rammevilkår som studieplanen er et svar på.

Først og fremst er legerollen i endring som følge av endringer i samfunnet og helsetjenesten, og som følge av utviklingen innen medisinsk kunnskap og teknologi. Antallet og andelen eldre øker; sykdomspanoramaet endres i retning av kronisk sykdom med bl.a. polyfarmasi som en vanlig klinisk utfordring; økt migrasjon og mobilitet og derav et flerkulturelt samfunn gir nye helseproblemer og språkvansker i møte mellom lege og pasient; økt bruk av medisiner, økt antibiotika-resistens og en stadig lavere terskel for å oppsøke helsetjenesten stiller leger overfor økte forventninger fra pasientene, utfordring til ressursbruk og økte krav til faglig oppdatering. Økt behov og mulighet for forebygging og helsefremmende tiltak øker behovet for samhandling og systematikk i monitorering. Senest peker forskning i klimaforandringer på en rekke direkte og indirekte effekter på spektret av helseproblemer.

Disse forandringene foregår både nasjonalt og internasjonalt, men i ulike hastigheter. Helseproblemer og helsetjeneste er ikke de samme i Kirkenes og i København. Det Helsevitenskapelige Fakultet i Tromsø har et konkret samfunnsansvar som lærested for mennesker som skal arbeide i helsetjeneste i nordområdene. I dette ligger blant annet å inspirere nye leger til å arbeide i disse områdene, å styrke deres kompetanse til å håndtere det nordnorske spektrum av helseproblemer, og å håndtere dette innenfor de rammer som gis for helsetjenesten i nord.

Noen av disse rammene er regelfestet i lovverk, herunder Helsepersonelloven (9). Andre rammer er under utvikling – som det skjer i øyeblikket med Samhandlingsreformen, som sikter mot større vektlegging av samhandling, primærhelsetjeneste og sammenheng i pasientforløp (10). Endring i turnus-ordningen vil sannsynligvis bety at legeutdanningen på universitetene må legge enda større vekt på praktisk klinisk kompetanse og på evne til fortsatt læring (11).

Internasjonalt skjer samtidig en bevegelse mot større formell kvalitetssikring av høyere utdanning og økt mulighet til studieopphold ved universiteter i andre land. Dette har blant annet ført til Bologna-prosessen (12) og til den norske fortolkning av dette i Kvalifikasjonsrammeverket (NKR) (13). På Universitetet i Tromsø er der i samsvar med NKR regler for utforming av studieplaner og emnebeskrivelser (14), samt forskrift for skikkethetsvurdering av studenter (15). Studentene forandrer seg også. Gjennom årtier er det skjedd en pedagogisk bevegelse i grunn- og videregående skole i retning av prosjektarbeid, gruppe-arbeid

Side 4 av 49



og ansvar for egen læring, og i de seneste tiår er bruk av data og nett blitt en integrert del av skolen og hverdagen for studentene. Undersøkelser blant medisinstudenter i bl.a. København har vist trekk som er relativt stabile: Studentene er i høy grad vokset opp i kjernefamilier i velstående miljøer og har særlig interesse for realfagene i videregående. Dette kan bety at de har lite erfaring med de vilkår for økonomi, arbeid, utdanning og hverdag som mange av deres kommende pasienter har. Det betyr også at de kan ha mindre humanistisk og samfunnsmessig utdanning enn andre studenter (16-18). Men opptakssystemet til medisinstudiet i Tromsø har et annet rekrutteringsgrunnlag av studenter med en annen erfaringsbakgrunn enn medisinstudenter i København, og det foreligger ingen tilsvarende undersøkelse blant norske studenter. Har de kanskje en bredere erfaring, mer på linje med pasientenes levekår?

Den kunnskapsmengde som medisinstudenter må tilegne seg i studietiden er enorm. Medisinens kunnskapsbase vokser med større hast enn tidligere. Det medfører fantastiske muligheter for læring og for fortsatt utvikling av medisinsk praksis. Men det medfører også en risiko for å overlesse studieplanen med fakta som kan miste relevans i løpet av studietiden. Overlessing kan bety at studentene pugger uten å lære å reflektere over kunnskapen de tilegner seg. Hvordan gir vi studentene tilgang til medisinens nyeste kunnskap og samtidig styrker kompetansen til kritisk refleksjon?

I internasjonale rapporter og forskning om legers utdanning søkes med stor intensitet og kreativitet etter muligheter til å skape sammenheng mellom de ulike bevegelsene og kondensere dette i anbefalinger for grunn- og spesialistutdanning av leger. Det er interessant å se, hvordan konsensus i så vel Europa som Nord-Amerika går i samme retning: legeutdanningen må fokusere mer på praktisk kompetanse, evne til livslang læring, større fokus på den enkelte pasient, på pasientforløp, på primærhelsetjeneste, på samhandling og på tverrfaglighet (19-23). Dette er ganske godt i samsvar med de seneste anbefalinger fra Kunnskapsdepartementet:

“Samhandlingsreformen forutsetter en dreining av det faglige innholdet i grunnutdanningen i retning av mer allmennmedisinsk teori og mer praksis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre må utdanningen i større grad enn i dag gi kompetanse om helseovervåking, forebygging og tidlig intervensjon, brukermedvirkning, IKT og forbedringsarbeid. Det er også viktig at leger som arbeider i spesialisthelsetjenesten, har grunnleggende kunnskap om allmennmedisin og kommunenes arbeid (s84)” (24).

Det er en utfordring for en studieplan å integrere dette spektrum av interesser og bevegelser. Samtidig er det sannsynlig at disse rammene kommer til å endre seg – og i noen tilfelle forandre seg ganske signifikant – over de neste år og tiår. Det er derfor nødvendig med en løpende tilpasning og justering av studieplanens innhold, virkemidler og organisasjon.

I denne studieplan har vi søkt å integrere disse forskjellige perspektiver – et nasjonalt politisk perspektiv om utvikling av utdanning og helsetjeneste i Norge, et vitenskapelig perspektiv om kunnskapsbasert medisinsk forskning og legeutdanning internasjonalt, et regionalt perspektiv om de særlige vilkår og oppgaver i Nord-Norge og et pedagogisk perspektiv om å ta utgangspunkt i studenten og anvende

Side 5 av 49



relevante pedagogiske metoder. Men nettopp for legestudiet er det klart, at det primære vilkår, som alle andre interesser må sees i forhold til, er de helseproblemer som mennesker opplever og presenterer for leger. Det vil være det fortsatte og faste siktepunkt for fortsatt revisjon av denne studieplan.

Side 6 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinStudiets overordnede mål


2 STUDIETS OVERORDNEDE MÅL

2.1 Læringsutbytte

Mål – å utdanne leger med helhetlig profesjonell og akademisk kompetanse som gjør dem i stand til å behandle sykdom, redusere lidelse og fremme helse gjennom pasientrettet og tverrfaglig arbeid i helsetjenesten, undervisning, fagutvikling, forskning og formidlingsarbeid.

1. Det primære læringsmål er at den nyutdannede legen skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker lidelse gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen

Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.Den nye lege skal kunne2. forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til

legens rolle i en gitt situasjon (arbeide med posisjoner).3. klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å

håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutninger).4. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon (arbeide med

informasjon).5. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og

logistiske handlinger (arbeide med handling).Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse.

Videre skal den nyutdannede legen kunne6. bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og

populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak).

7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med livslang læring).

Side 7 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinStudiets overordnede mål


2.2 Innhold og undervisning All undervisning bygger på en forståelse av helse og sykdom som flerdimensjonale fenomener – etter den såkalte biopsykososiale sykdomsmodellen (25;26). Respekt for pasientens autonomi og egenverd skal være overordnede verdier som formidles i alle elementer av medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Studiet er klinisk rettet og introduserer studentene tidlig for pasientkontakt og med særlig fokus på de helseproblemer man møter i primærhelsetjenesten.

Studiet har et klart definert “kjernepensum” bestående av omkring 120 integrerte kliniske problemstillinger. Disse kliniske problemstillinger er symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende laboratorieresultater. Til problemstillingene knyttes det indeksdiagnoser, og disse begrenser seg til det vanlige, det farlige og til tilstander som kan være spesielt gode illustrasjoner av sykdomsprosesser. De kliniske problemstillingene beskriver hvilke situasjoner det forventes at en nyutdannet lege kan håndtere adekvat (27).

Medisinstudiet er resultatorientert (outcome focused learning) og studieplanen har derfor læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) på studieplannivå, emnenivå og delemnenivå (13). Summen av læringsmål beskriver den kunnskap man må ha for å beherske de om lag 120 kliniske problemstillingene som definerer kjernepensum i studiet. Beskrivelsene omfatter teoretisk kunnskaper, praktiske ferdigheter, ferdigheter i etiske og kommunikative utfordringer og samfunnsmedisinske tema.

I timeplanen er det maksimalt 10-12 timer forelesning og maksimalt 10-12 timer studentaktiviserende undervisningstimer per student pr uke. Totalt skal det ikke være mer enn 24 timer timeplanfestet undervisning pr uke i 1-4 studieår og på 6.studieår. Femte studieår kan ikke rammes inn på samme måte fordi det er praksisåret.

Side 8 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinOrganisering og struktur


3 ORGANISERING OG STRUKTUR3.1 OrganiseringStudieplanen ble godkjent i Programstyret Medisin (PM) i april 2012. Programstyret består av prodekan for utdanning medisin og odontologi, instituttlederne for Institutt for Medisinsk Biologi, Institutt for Samfunnsmedisin og Institutt for Klinisk Medisin og to studenter. Programstyret utgjør den formelle programledelse av profesjonsstudiet i medisin. Under programstyret finnes Studieplanutvalget Medisin (SPU) som består av studieplansjef (leder), prosjektkoordinator, leder av utdanningsseksjonen ved Helsefak, 1-2 representanter for hvert emne i studieplanen og studentrepresentanter.

Endringer i studieplanen behandles i SPU og godkjennes endelig i PM. Studieplanen som ble godkjent i april 2012 er endret i november 2012 og igjen i denne tekst fra mars 2013. Endringene i november 2012 var en tilpassing til malen for studieplaner ved Universitetet i Tromsø samt bestemmelser i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Endringene i denne versjon er overveiende språklige justeringer.

3.2 En studieplan – flere campusDe første 4 årene forgår hovedtyngden av undervisningen på campus i Tromsø. Dog vil noen perioder bringe studentene ut; 3 dagers praksis 1.studieår, hvorav 2 kan avvikles på hjemstedet, valgfri fordypning 2.studieår kan bringe studentene ut av byen/landet, praktisk klinisk undervisning kan forekomme hos allmennleger i Tromsø by og 7.semester kan tas ved et avtaleuniversitet som utvekslingsstudent.I 5.studieår fordeles studentene på sykehus og allmennlegekontor i hele Nord-NorgeSiste studieår fordeles studentene mellom lærestedene Tromsø (75%), Bodø (25%) og Finnmark (inntil 12 studenter). Det er lagt opp til at de som skal ta 6.året i Bodø og Finnmark også har praksis 5.studieår i Bodø og Finnmark.

3.3 Oppbygging av studieplanenTabellen under viser oppbyggingen av medisinstudiet. Alle emnene er obligatoriske. Det er mulighet for å ta sjuende semester ved lærested i utlandet som fakultetet har avtale med.

1.semester (høst)

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten (10 stp) MED-1501

Medisin og odontologi år 1(50stp) 2.semester

(vår) 3.semester (høst)

MED-2501 Medisin år 2 (60 stp) 4.semester (vår)

Side 9 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinOrganisering og struktur


5.semester (høst)

MED-2510 Medisin år 3(60 stp) 6.semester (vår) 7.semester (høst) internasjonalt semester

MED-2520 International semester (30 stp)

8.semester (vår) MED-2521 Medisin år 4, vår (30 stp)

9.semester (høst)

MED-3502 Praksis i primærhelsetjenesten (27 stp)MED-3503 Praksis i sykehus (13 stp)MED-3950 Masteroppgave (20 stp)10.semester (vår)

11.semester (høst) MED-3601 Medisin år 6 (60 stp)12.semester (vår)

3.4 Internasjonalisering og utvekslingStudieplanen har flere internasjonale elementer. Valgfri fordypning (4uker) i MED-2501 Medisin år 2, gir studentene mulighet til å reise til utlandet for opphold i klinisk praksis eller forskningspraksis. I MED-2520 Internasjonal semester tas global helse inn i undervisningen. Dette er også det semesteret som er tilrettelagt for studentutveksling. Undervisningen gis på engelsk, og det vil være utenlandske studenter på kullet dette semesteret. Helsefak har som mål at minst 25 % av studentene skal gjennomføre deler av studiet i et annet land. Fakultetet har avtaler med medisinske læresteder i Norden, Europa, USA, Australia og Sør-Afrika.

3.5 UtdanningsprofilStudiet har en profil med tidlig pasientkontakt. Allerede første semester er det noen dagers utplassering hos primærlege og i helseinstitusjon. Det nye er at pensum er definert i ca 120 kliniske problemstillinger som vil være det mest vanlige en primærlege vil møte i sin praksis. Som undervisningsform er det innført casebasert læring. Det vil si at studentene blir presentert for en sykehistorie, reell eller konstruert, som de skal diskutere og besvare/løse oppgaver i tilknytning til.

Side 10 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinInnhold i studiet


4 INNHOLD I STUDIET

4.1 Beskrivelse av emner

Studiet er på totalt 6 år. Første og fjerde studieår består av to emner, femte studieår har tre emner, mens de øvrige studieårene består av ett emne. De store emnene er delt inn i delemner. De store emnene er begrunnet i at dette er et profesjonsstudium der det er viktig med en helhetlig forståelse. Alle emnene er obligatoriske, men kompetanse tilsvarende MED-2520 Internasjonal semester, kan tas ved andre læresteder i utlandet som fakultetet har avtale med.

To tema er gjennomgående for hele studiet. Det første er Profesjonell kompetanse – som blant annet behandler spørsmål om kommunikasjon, etikk, kultur, samhandling og teknologi. Denne delen har til formål å sikre at legen blir en kompetent og profesjonell utøver av klinisk arbeid og har denne kompetanse i bunn for all legefaglig aktivitet. Det andre er Vitenskapelig kompetanse – som behandler blant annet spørsmål om kunnskapshåndtering, vitenskapsteori, beslutningsprosess og vitenskapelige tekster. Formålet er å gjøre disse temaer til en integrert del av legens kliniske praksis, men også å forberede til forskningsaktivitet og – utdanning. De langsgående temaer er ikke selvstendige delemner, men er integrert i alle delemner i studieplanen.

Studiet starter med FIL-0700 Examen philosophicum (10 stp). Dette gir en grunnleggende innføring i vitenskapelig tenking og inkluderer filosofihistorie, vitenskapsteori og etikk. En del studenter har examen philosophicum fra før, og trenger derfor ikke dette emne.

MED-1501 Medisin og odontologi år 1 (50 stp) inneholder også undervisning i Hel-0700 Felleskurs Helsefakultetet som er felles for alle helsefagutdanningene ved Helsefak og skal utvikle en felles profesjonsforståelse, men har også et studieforberedende siktemål. Hoveddelen av MED-1501 er knyttet til humanbiologiske fag som biokjemi, cellebiologi, immunologi og fysiologi og det fokuseres på sentrale medisinske konsept for kroppens normale funksjoner og opprettholdelse av likevekt og helse. Kliniske problemstillinger og caser brukes som utgangspunkt for læring og som illustrasjon av basal humanbiologi. Studentene har allerede første semester kontakt med pasienter gjennom praksisbesøk ved fastlegekontor og sykehjem. Et grunnleggende førstehjelpskurs inngår i emnet. I hele første og deler av andre studieår har lege- og tannlegestudentene felles studieplan og felles undervisning.

MED-2501 Medisin år 2 (60 stp) gir sammen med MED-1501, grunnleggende kunnskaper i humanbiologiske fag, som fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi. Studentene får hovedtyngden av sine nevrobiologiske kunnskaper dette året. Studentene går videre i klinisk undervisning, og vekten forskyves fra forståelse av det normale til også å identifisere patologiske funn. Studenten lærer flere enkeltundersøkelser av organsystemer og introduseres for grunnbegreper innen statistikk, epidemiologi og forebyggende medisin og lærer om vitenskapelig metode. En periode på 4 uker er satt av til valgfri fordypning.

Side 11 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinInnhold i studiet


MED-2510 Medisin år 3 (60 stp) innebærer en fortsettelse og fordypning i læren om kroppens normale strukturer og funksjoner sett i sammenheng med studiet av årsaker og mekanismer bak utviklingen av sykelige forandringer. Emnet omfatter også hvordan sykdommer kan diagnostiseres med ulike undersøkelser og laboratoriemetoder, og prinsipper for forebygging og behandling av sykdommer.

MED-2520 Internasjonalt semester (30 stp) er sjuende semester der det er lagt opp til mulighet for studentutveksling med universiteter i utlandet. Undervisningen er derfor på engelsk. Semesteret bygger videre på grunnleggende kunnskaper om struktur og funksjon som studentene har lært tidligere i studiet. Fagene gynekologi, obstetrikk, pediatri og global helse er hovedtema her. I hele semesteret fokuseres det på klinisk medisin, samfunnsmedisin, og helseforskning, sett fra et internasjonalt perspektiv.MED-2521 Medisin år 4, vår (30 stp) representerer en overgang mellom grunnutdanningen på bachelornivå og de to siste årene på masternivå. Studentene må vurdere pasienter med mer komplekse sykehistorier på tvers av organsystem, og trenes i å se samspillet mellom ulike faktorer som påvirker helse. Det er også avsatt tid til valgfri fordypning som også skal benyttes til forberedelse av masteroppgaven.

MED-3950 Masteroppgave (20 stp) 14 ukers veiledet arbeid som ender opp i en masteroppgave på 20 studiepoeng.

MED-3503 Praksis i sykehus (27 stp) består av tilsammen 16 uker utplassering i sykehus i landsdelen. Trening i samhandling med andre helseprofesjoner/helsefagstudenter inngår.

MED-3502 Praksis i primærhelsetjenesten (13 stp) består av tilsammen 8 uker utplassering i kommunehelsetjenesten i landsdelen. Trening i samhandling med andre helseprofesjoner/helsefagstudenter inngår.

MED-3601 Medisin år 6 (60 stp) inneholder videre fordypning i en rekke medisinske fagområder. Studenten lærer å se sammenhenger i sykdomspanoramaet og kvalifiseres for oppstart i stillinger for nyutdannede leger. MED-3601 har i hovedsak sykdomsfokus, der studenten lærer å se sykdom som resultat av ulike faktorer. Forebygging, både på individnivå og i samfunnsperspektiv, miljømedisin, arbeidsmedisin og eldremedisin med mer, er også viktige tema. Studenten får praksiserfaring fra ulike deler av spesialist- og primærhelsetjenesten som ledd i opplæringen henimot selvstendig legearbeid. Trening i samhandling knyttet til pasientnære situasjoner inngår.

Side 12 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinUndervisnings-, lærings- og arbeidsformer


5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER

Forelesing: Forelesninger benyttes som hovedregel til å gi en introduksjon, oversikt eller sammenfatning. Forelesningene vil som hovedregel derfor ikke illustrere krav til detaljgrad og innholdet i forelesningene dekker ikke læringsmål alene. I begynnelsen av hvert delemne kan det inviteres en senior-forsker, lege eller lignende til å holde en introduksjonsforelesning. Denne foreleseren er fritatt fra å følge læringsutbyttebeskrivelser, og får bestemme selv hva og hvordan han/hun legger det fram. Tanken er å gi studentene en inspirerende start på nye temaer, samt andre perspektiver på fagene enn det rent eksamensrettede. Case-gjennomgang er en type forelesing der lærer gjennomgår en case som studentene nylig har jobbet med. Pasientforelesing er studentfremlegg fra studenter som har undersøkt en pasient og deretter legger dette frem for de øvrige studentene på kullet under veiledning.

Case-grupper: Casebasert læring (CBL) har ingen entydig definisjon, men ”case” er her definert som et scenario hvor studenten møter ulike problemstillinger gjennom sykehistorier på individ eller gruppenivå. Casen integrerer medisinske basalfag, samfunnsmedisinske fag og kliniske fag, og oppgavene krever derfor både teoretisk kunnskap, praktiske og kommunikative ferdigheter og innsikt i etiske utfordringer. Caser har ulik oppbygning, men det vanligste vil være at de har en historietekst som utvikler seg, og hvor man får presentert nye problemstillinger som man må ta stilling til underveis. Noen av problemstillingene knyttet til casen krever at studentene skal drøfte, analysere og resonnere for å komme frem til svaret, mens andre problemstillinger kun krever konkrete faktasvar. Det er ingen krav til hvilket synspunkt casen sees i fra. CBL foregår i grupper hvor man arbeider systematisk med caseoppgavene og tilhørende problemstillinger. Gruppene kan ledes av stipendiater, studenter på høyere kull, vitenskapelig ansatte eller de kan være selvstendige. Casegruppeundervisningen er i stor grad obligatorisk. Sammensetningen av gruppene endres med visse mellomrom for å gi rom for variasjoner i gruppedynamikken.

Basisgrupper: Basisgruppene er hovedarenaen for det langsgående delemnet “Profesjonell kompetanse”. Gruppene skal ha en stabil sammensetning over lengre tid og skal bestå av 8-12 studenter som er tilknyttet en eller to mentorer. Et av hovedmålene med disse gruppene er å gi studentene personlig oppfølging. Gruppene møtes gjentatte ganger i løpet av studieåret. Hver basisgruppe har en tilknyttet mentor. Denne personen er utdannet lege og veileder studentene i deres profesjonelle utvikling. Mentoren er knyttet til gruppen over en lengre tidsperiode - minimum et år, og helst igjennom alle seks studieår. Mentor i basisgruppene har også ansvaret for å ha individuelle samtaler med basisgruppemedlemmene minst en gang per år.

E-læring: Interaktive nettbaserte forelesinger, nettbasert case-undervisning og virtuelle pasienter. Læringsformen kan tas i bruk der en finner det pedagogisk tjenlig.

Side 13 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinUndervisnings-, lærings- og arbeidsformer


Praktisk klinisk undervisning (PKU): Undervisning i større eller mindre grupper med pasient og under veiledning av lege. Undervisningen varer fra 45 min. og opp til en arbeidsdag. Studentene er utplassert på UNN, legevakt eller på allmennlegekontor og får veiledning av en lege. PKU-ene skal brukes til å snakke med og undersøke pasienter og til å bli kjent med institusjonen/avdelingen man er på.

Ferdighetstrening: Dette kan være teknisk, diagnostisk, terapeutisk og kommunikasjonsmessig, og skje på modeller, dukker, medstudenter (der dette er naturlig) simulerte pasienter/skuespillere og standardiserte pasienter.

Laboratoriearbeid: Det trenes på bevissthet rundt sikkerhet, kvalitetskontroll og nøyaktighet. Målet er at studentene skal bli mer og mer selvstendig utover i studiet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt gjennom skriving av journaler som må godkjennes.

Gjennomgang av anatomiske og patologiske preparater: Jobbing i mindre grupper sammen med patolog for gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater.

Praksisopphold: Tidlig i studiet vil dette være mest for observasjon og refleksjon, mens det i slutten av studiet vil være pasientbehandling under veiledning. Første studieår (MED-1501) har man to til tre dager observasjonspraksis hos allmennlege og en dag observasjonspraksis i sykehjem. Hoved praksis foregår i 5.studieår og studentene fordeles da til landsdelens sykehus og kommuner. Man har 16 ukers praksis i spesialisthelsetjenesten (MED-3501) og 8 uker praksis i primærhelsetjenesten (MED-3502). Undervisningen i praksisperiodene gis av ansatte i helsetjenesten som gjennom avtaler med UiT og gjennom faglig oppfølging av fakultetets ansatte er godt forberedt på oppgaven. For mer detaljer om praksis, se emnebeskrivelse for MED-3501 og MED-3502. Studentenes rettigheter og plikter i praksisperiodene er definert i utfyllende bestemmelser.

Skriftlige oppgaver: Flere steder i studiet vil det være innlevering av større eller mindre skriftlige oppgaver. Dette vil variere i omfang og form; fra et refleksjonsnotat etter praksisopphold første semester til en 20 studiepoengs masteroppgaven 10. semester.

Fadderundervisning: Studenter som underviser studenter. Fadderundervisning kan brukes både til veiledning i teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter, for eksempel jobbing med case, innlæring av undersøkelsesmetodikk, disseksjon, laboratoriearbeid og så videre. Studenten kan settes i lærerrollen for å få erfaring i veiledning og ledelse. Undervisning av et visst omfang vil da kunne være obligatorisk å gjennomføre for hver enkelt student.

Side 14 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinEksamen og vurdering 2012-planen, revidert mai 2018

6 EKSAMEN OG VURDERINGArbeidskrav. Ved starten av hvert emne får studentene en liste over arbeidskravene for emnet. Disse må være oppfylt (godkjent) for at studenten får gå opp til eksamen. Mange av arbeidskravene får man oppfylt gjennom deltakelse i den obligatoriske undervisningen. Arbeidskrav kan være deltagelse i gruppeundervisning, opptak av journaler, gjennomføring av prosedyrer, innlevering av skriftlig oppgave, gjennomføring av delemneprøve, utplassering i praksis og liknende. For noen av disse arbeidskravene vil det være nødvendig å dokumentere at undervisningen er gjennomført i form av underskrifter, eventuelt elektronisk registrering.

Skriftlig eksamen. Den skriftlige emneeksamen reflekterer læringsmålene for det aktuelle emnet. Det legges vekt på det mest sentrale stoffet, og det er god spredning på de ulike fagene. Et flertall av de gjennomgåtte delemner er representert på eksamen. Ved bedømming av eksamen gjøres det en helhetlig vurdering. Eksamen vurderes til ”bestått” eller “ikke bestått”.

Stasjonseksamener. Eksamen består av flere stasjoner hvor studenten blir eksaminert i et spesifikt tema, hver stasjon har kort varighet (10-15min). En av disse stasjonene skal være en pasient hvor man må vise undersøkelses- og kommunikasjonsferdigheter. De resterende stasjonene kan ta utgangspunkt i en pasienthistorie, et anatomisk preparat/snitt eller lignende. Spørsmålene som så følger vil komme fra ulike fagområder. For å bestå eksamen må en spesifisert andel av stasjonene godkjennes.

Kliniske eksamener. Studenten møter en pasient og skal da ta opp en anamnese, gjøre en klinisk undersøkelse og får deretter oppfølgingsspørsmål fra eksaminator. Studentene får beskjed om hvilket fagområde de skal eksamineres i noen dager i forveien av eksamen. De kliniske eksamenene tilpasses i nivå etter hvor studenten er i studieforløpet.

6.1 Praksis Individuell vurdering i praksisperiodene. Studentene er underlagt individuell veiledning og individuell vurdering i praksisperiodene.

6.2 Undervisnings- og eksamensspråkPrimært norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk. 7.semester er definert som internasjonalt semester og undervisningen dette semesteret foregår på engelsk. Eksamensspråk er norsk eller annet skandinavisk språk. I 7.semester vil det også være mulig å svare på engelsk.

Side 15 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinEksamen og vurdering 2012-planen, revidert mai 2018

6.3 SkikkethetDet helsevitenskapelige fakultet skal i følge lov om universiteter og høyskoler og forskrift om skikkethet i høyere utdanning, vurdere om den enkelte medisinstudent er skikket til yrket som lege.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lege. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket lege.

Side 16 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisinEmnebeskrivelser


7 EMNEBESKRIVELSER

7.1 Medisin og odontologi år 1(sist endret 18.01.2017)

Emnekode og emnenivå - MED-1501

Omfang – 50 studiepoeng

Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på profesjonsstudiet i medisin og integrert master i odontologi ved UiT. Det kan ikke tas som enkeltemne.

Overlapp/innpassing- 50 sp med MED-100 og 2 sp med ERN-1000.

Forkunnskapskrav – opptakskravene til studieprogrammet.

Faglig innhold og relevans i studieprogramEmnet består av 6 delemner (1.1- 1.6) samt langsgående temaer (ProfKom og VitKom) som inngår i noen av delemnene:

1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 1.4 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 1.5 Gener, celleproliferasjon og kreft 1.6 Infeksjon og inflammasjon Profesjonell kompetanse (ProfKom 1) Vitenskapelig kompetanse (VitKom 1)

Delemne 1.1 har undervisning sammen med andre studenter som tar emnet HEL-0700. Emnet har et felles profesjonsforberedende siktemål som omhandler kunnskap om helsevesenet, etikk og kommunikasjon. Delemnet gir også en innføring i læring i en akademisk kontekst med vekt på muntlig og skriftlig presentasjon av fagstoff med kritisk kildebruk. Delemnet er en start på de langsgående temaene ProfKom og VitKom. Det inneholder obligatorisk utplassering i sykehjem. Delemne 1.2 gir introduksjon til grunnleggende humanbiologi som inkluderer lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis også en introduksjon til medisinsk nomenklaturlære. Delemnet inneholder obligatorisk førstehjelpskurs og utplassering på legekontor/tannlegekontor. Delemne 1.3 omhandler fordøyelse, metabolisme og ernæring, med fokus på biokjemi, fysiologi og histologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av næringsstoffer. Delemnet omfatter også introduksjon til medisinsk statistikk der de vanligste statistiske analyseteknikker blir beskrevet.

Side 17 av 49



Delemne 1.4 gir en introduksjon til lungenes, nyrenes, hjertets og sirkulasjonssystemets normale anatomi, histologi og fysiologi, en introduksjon i generell/basal farmakologi. Delemne 1.5 har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslære) og onkologi (kreftlære). Delemne 1.6 gir en introduksjon til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, både som normalflora hos mennesker, men også som årsak til infeksjonssykdom. Hygiene, smitte, antibiotika og resistensmekanismer er sentrale tema. Videre introduseres studentene til immunsystemets komponenter og basale funksjoner. Immunresponser/betennelse ved infeksjon, autoimmunitet og vaksiner/immunterapi vil være i fokus.

Læringsutbyttebeskrivelse

Læringsutbytte generell kompetanseEtter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd,

samt samhandling og samarbeid Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av

kilder

Læringsutbytte ferdighetEtter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: Identifisere de vanligst forekommende livstruende akuttscenarier for å kunne

yte umiddelbar livreddende innsats og organisering Utføre enkle eksperimenter og kliniske øvelser på laboratorium og tolkning av

disse.

Læringsutbytte kunnskapEtter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne: Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet Beskrive grunnleggende lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer Anvende basale ord og uttrykk i det medisinske fagspråket Beskrive oppbygning av biomolekyler, basale egenskaper til celler,

organisering av celler i vev og sentrale funksjoner i en organisme Beskrive hovedtrekkene i kroppens metabolisme av næringsstoffer, herunder

samspill mellom aktuelle histologisk og fysiologisk beskrevne organer, samt beskrive regulering av energiomsetning og kroppstemperatur

Beskrive statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger

Beskrive hovedtrekkene ved lungenes, hjerte-karsystemets og nyrenes normale anatomi, histologi, samt beskrive deres normal funksjon i forhold reguleringen av O2 tilførsel, CO2 eliminasjon, blodtrykk, væskebalanse og syre-base balanse

Definere begreper i forbindelse med hvordan legemidler virker på kroppen (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar hånd om legemidler (farmakokinetikk)

Beskrive organisering, nedarving, bevaring og avlesning av genetisk informasjon og grunnleggende mekanismer for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres

Side 18 av 49



Beskrive Mendelsk nedarvingsmønster, sentrale prinsipper i populasjonsgenetikk og prinsipiell forskjell på arvelig og sporadisk kreft

Beskrive sentrale kjennetegn til ei kreftcelle, molekylære mekanismer bak utvikling av kreft samt prinsipper for kreftterapi

Beskrive oppbygging av forskjellige typer bakterier og virus, hvordan de kan gjøre oss syke, hvordan de smitter og sprer seg i befolkningen, og kunne beskrive diagnostikk og tiltak for å begrense smitteoverføring.

Gi en oversikt over forskjellige typer antibiotika og antiviral terapi, og hvordan de virker, samt resistensmekanismer og utvikling av disse.

Gi en oversikt over immunsystemets komponenter immunologiske organer, hvite blodceller og molekyler og deres funksjoner relatert til bekjempelse av mikroorganismer.

Beskrive medfødte og adaptive immunresponser/betennelsesreaksjoner ved bakterie- og virusinfeksjon, samt autoimmunitet og immune toleranse.

Forklare hensikten med og virkemåte av vaksinasjon, og beskrive prinsipielle komponenter i vaksiner.

Undervisning og arbeidsform Forelesinger Gruppearbeid Laboratoriearbeid Arbeid i digitalt klasserom Ferdighetstrening Omvisning og demonstrasjoner Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver

Eksamen og vurdering

Se også Utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501.Eksamen består av en 6 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes til bestått/ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjons- / utsatt eksamen.

ArbeidskravFor å få framstille seg til eksamen i MED-1501, er det flere arbeidskrav som skal være godkjent. Arbeidskrav vil spesifiseres for hvert delemne og kravene beskrives nærmere i dokumentet «Arbeidskrav» som gjøres tilgjengelig i Fronter ved semesterstart. Obligatoriske aktiviteter vil være:

Skriving av akademisk tekst med korrekt vitenskapelig kildehenvisning Praksis i sykehjem og legekontor/tannlegekontor Deltakelse i gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med

pasient Deltakelse i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser Deltakelse i laboratorieøvelser, gjennomføring av sikkerhetsopplæring og

skriving av laboratorie-journaler

Side 19 av 49



Deltakelse i førstehjelpskurs

Praksis - Kortvarig praksis ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager) og sykehjem (1 dag).

Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensoppgaver er på bokmål/nynorsk. Besvarelser kan være på norsk, dansk eller svensk. Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-1501, Medisin og odontologi år 1.

Side 20 av 49



7.2 Medisin år 2Emnekode og emnenivå - MED-2501(sist endret 31.1.2018)

Omfang - 60 studiepoeng

Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-200.

Forkunnskapskrav – Bestått eksamen i MED-1501, Medisin og odontologi år 1

Faglig innhold og relevans i studieprogramEmnet består av 8 delemner (2.1-2.8) samt langsgående temaer (Profkom og Vitkom):

2.1 VITEN 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk 2.3 Sykehistorie og klinisk undersøkelse 2.4 Bevegelse 2.5 Valgfri fordypning 1 2.6 Sanser og nervesystem 1 2.7 Allmennmedisin 2.8 Mentale funksjoner 1 Profesjonell kompetanse (Profkom 2) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 2)

Alle delemner og temaer følges opp i undervisning på 3. og/eller 4. studieår (se MED-2510, MED-2520 og MED-2521).

Hoveddelen av undervisningen her er i likhet med førsteåret innrettet på å gi studentene grunnleggende kunnskaper i humanbiologiske fag, som fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi. Samtidig er emnet utgangspunktet for læring om helseproblemer som kan oppstå og om det syke mennesket.

Studentene går videre i klinisk undervisning, og vekten forskyves fra gjenkjenning av det normale til også å identifisere patologiske funn. Studentene lærer flere enkeltundersøkelser av organsystemer. Studentene introduseres for grunnbegreper innen epidemiologi og forebyggende medisin, og lærer om vitenskapelig metode, kunnskapshåndtering og mer avansert statistikk. Der er satt av tid til faglig fordypning i selvvalgt tema der studenten kan velge mellom ulike tilbud fra fagmiljøene. For noen studenter vil denne fordypningsperioden representere den første forberedelse til masteroppgaven som skrives i 5. studieår.

LæringsutbytteDe 7 overordnede læringsmål for studiet gjenfinnes her på et lavere taksonomisk nivå. MED-2501 har som MED-1501 relativt større fokus på det teoretiske og

Side 21 av 49



epistemologiske grunnlaget for sykdom og helse sammenlignet med de senere studieårene.1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal lære å

møte pasienten empatisk og respektfullt og med sikte på denne sentrale relasjon beskrive, diskutere og undersøke de viktigste forhold som forårsaker lidelse gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen

med særlig fokus på menneskets forplantning, bevegelse, sansning og psyke samt interaksjoner med miljø og samfunn. Dette skal skje med tanke på resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.Studenten skal gjennom case-basert problemløsning kunne2. forstå og diskutere de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i møte

med pasienter (arbeide med posisjoner).3. klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon ved bruk av kommunikative

verktøy samt kunnskap om forplantning, bevegelse, sansning og psyke (arbeide med beslutninger).

4. søke kunnskap om og beskrive pasientens hverdag, livsvilkår og kliniske tegn samt risiko for sykdom (arbeide med informasjon).

5. utføre de relevante mulige kommunikative og diagnostiske handlinger (arbeide med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og rett til informasjon og medbestemmelse.

Videre skal studenten kunne6. samarbeide om kliniske problemstillinger for individer og populasjoner gjennom

case-basert problemløsning i grupper (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak).

7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter (klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre). Herunder kunne arbeide selvstendig med fordypelse i selvvalgt kunnskapsfelt (arbeide med livslang læring).

Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper Laboratoriearbeid og -journaler E-læring Ferdighetstrening Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater Klinisk praksis og samtale med pasient

Side 22 av 49



Skriftlige oppgaver

Eksamen og vurdering - Skriftlig eksamen ved avslutning på studieåret. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats. Form og omfang på eksamen og vurderingsformer vil bli evaluert og justert løpende for å sikre godt samsvar med læringsmål og –former.

Kontinuasjonseksamen - Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen.

Arbeidskrav Delta i gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med

pasient Delta i gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser Presentere prosjektbeskrivelse skriftlig og muntlig (delemnet VITEN) Delta i laboratorieøvelser og skrive laboratorie-journal Delta i demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) Gjennomføre delemneprøver

Sikkerhetsopplæring – integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet og på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Særlig informasjon gis studenter som skal ta et utenlandsopphold.

Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor/tannlegekontor (2-3 dager).

Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensoppgaver er på bokmål/nynorsk. Besvarelser kan være på norsk, dansk eller svensk.

Pensum – Læringsmålene for de enkelte delemnene erstatter pensum i tradisjonell forstand. Studentene kan fritt velge hvilke lærebøker/læringsverktøy de ønsker å bruke for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Det er utarbeidet en liste over anbefalte bøker/læringsverktøy for emnet. Denne listen revideres årlig og samkjøres med litteraturanbefalinger for seinere studieår.

Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-2501.

Side 23 av 49



7.3 Medisin år 3(Vedtatt av Programstyret medisin i 20.februar 2018. Gjelder fra og med studieåret 2018/2019)



Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne.

Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-300.

Forkunnskapskrav – Bestått eksamen i MED-2501, Medisin år 2

Faglig innhold og relevans i studieprogramEmnet består av 7 delemner (3.1- 3.6) samt langsgående temaer (PROFKOM og VITKOM) som inngår i noen av delemnene:

3.1 Klinisk undersøkelse 3.2 Respirasjon 2 3.3 Sirkulasjon 2 3.4 Nyrefunksjon 2 3.5 Blod, immunforsvar og infeksjoner 3.6 Endokrine funksjoner 3.7 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 Profesjonell kompetanse (Profkom 3) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 3)

Delemnene tar utgangspunkt i funksjonsområder og tilnærmingen er tverrfaglig. Hvert delemne gir undervisning i medisinske basalfag, samfunnsmedisin og klinikk, med hovedvekt på grunnleggende kunnskaper om normal og patologisk funksjon, samt prinsipper for utredning og behandling av de hyppigst forekomne benigne og maligne sykdommer. Studenten skal videreutvikle og anvende kunnskap og ferdigheter om kommunikasjon, etikk og samhandling som ble lært i de to første studieår

Fra tidligere i studiet har studentene tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om humanbiologi og kroppens funksjoner. MED-2510 innebærer en fortsettelse og fordypning av læring om kroppens normale strukturer og funksjoner sett i sammenheng med studiet av årsaker og mekanismer bak utviklingen av sykelige forandringer. Emnet omfatter også hvordan sykdommer kan diagnostiseres med ulike undersøkelser og laboratoriemetoder, og prinsipper for forebygging og behandling av sykdommer.

Læringsutbytte

Side 24 av 49



Læringsutbytte generell kompetanse

Etter gjennomført MED-2510 skal studenten kunne: Møte pasienten empatisk og respektfullt. Søke etter, frembringe og analysere

ny informasjon. Være i stand til å utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige

aktiviteter (klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre) (arbeide med livslang læring).

Forstå og reflektere over muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon, eksemplifiser i casegrupper, basisgrupper og praktisk klinisk undervisning.

Læringsutbytte ferdighetEtter gjennomført MED-2510 skal studenten kunne:Undersøke, analysere og delta i håndtering av vanlige og akutte helseproblemer.Ta opp full sykehistorie, utføre full undersøkelse og formulere disse i fullstendig innkomstjournal. Bruk og regler for bruk av pasientjournalsystemet. Angi lokalisasjonen til de viktigste indre organer projisert på kroppens overflate. Demonstrere normal topografisk anatomi på pasient eller studentkollega (organer, beliggenhet, normalfunn) samt kunne vise riktig teknikk ved generell indremedisinsk undersøkelse (hjerte, lunger, abdomen, ekstremiteter, pulser, glandler samt blodtrykksmåling)

Utføre mikroskopi av biologiske væsker som ledd utredning av sykdom.

Anvende kunnskap om kroppens fysiologiske funksjoner for å klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger. Dette skal skje med tanke på resultat for pasienten, med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse.

Læringsutbytte kunnskap

Læringsutbytte angitt under omfatter ikke alle detaljer for hvert delemne. Vennligst se egen delemnebeskrivelse for detaljert oversikt over læringsutbytte for hvert fagområdet.

Etter gjennomført MED-2510 skal studenten kunne: Beskrive respirasjonsorganenes (trachea, bronkier og pleura) normale

anatomi, histologi, fysiologi og patofysiologi, inkludert syre/base status og ulike typer respirasjonssvikt.

Beskrive patologiske forandringer (makroskopisk og mikroskopisk) ved luftveisinfeksjoner, obstruktive lungelidelser, restriktive lungelidelser, granulomatøse sykdommer og de vanligste maligne tumorer

Kjenne til indikasjon og tolkning av lungefunksjonsmålinger, hjertefunksjonsmålinger (inkludert EKG og ekkokardiografi) og radiologiske

Side 25 av 49



undersøkelser av hjerte- (inkludert koronarsirkulasjon), lunge-, nyrer-, urinveis- og gastrointestinale sykdommer.

Beskrive vanlige lungesykdommer, inkludert KOLS, maligne lungesykdommer, yrkesrelaterte lungesykdommer og infeksjoner i respirasjonsorganene.

Beskrive indikasjon, farmakologiske mekanismer og bivirkninger for de viktigste medikamenter ved vanlige lungemedisinske, hjertemedisinske, nyremedisinske, urologiske og gastromedisinske tilstander.

Kjenne til prinsipper for dosering av legemidler hos pasienter med nedsatt nyre- og leverfunksjon samt de viktigste nefrotoxiske og levertoxiske medikamenter.

Kjenne til metoder for laboratoriediagnostikk, samt tolking av de viktigste laboratorieresultater innenfor hvert av delemnene angitt over.

Kjenne til de vanligste mikrober med betydning for lunge-, hjerte-, nyrer, urinveier, lever og tarmkanalen.

Redegjøre for hjertet og sirkulasjonens fysiologi og anatomi med spesiell vekt på forhold av betydning for utvikling av patologi.

Beskrive patologiske forandringer ved endokarditt, myokarditt og perikarditt. Kjenne til ulike former for kardiomyopatier, klaffefeil og sykdommer i perifere vaskulatur.

Beskrive årsak og betydningen av tromboemboliske hendelser i store og lille kretsløp

Redegjøre for embryologisk utvikling av hjerte og betydningen for medfødt hjertefeil.

Kjenne til de viktigste risikofaktorer av betydning for utvikling av hjerte-karsykdom, inkludert genetisk variasjon.

Redegjøre for etiologi, symptomatologi, diagnostikk samt behandling ved tilstander som angina pectoris, ustabil angina pectoris, hjerteinfarkt, lungeødem, AV blokk, atrieflimmer, annen takyarytmi, claudicatio, varicer, klaffefeil og endokarditt

Redegjøre for nyrens, urinveiers og genitalias embryologi, fysiologi og anatomi med vekt på forhold av betydning for utvikling av patologi, inkludert den glomerulære filtrasjonsrate og estimering av denne.

Redegjøre for nyrefysiologiens betydning for de vanligste væske, elektrolytt og syrebase-forstyrrelser i kroppen, samt utredning og behandling av disse.

Redegjøre for forekomst, risikofaktorer, symptomer/tegn, utredning og behandlingsprinsipper for vanlige sykdommene i nyrer, urinveier og mannlige genitalia.

Redegjøre for utvikling og funksjon av hematopoietiske organer, normal hematopoiese, modning og funksjon av blodceller, inkludert T-celler og B-celler, hos friske personer og ved infekjsoner og hematologisk kreftsykdommer. Redegjøre for funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system.

Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap.

Kjenne til hovedsymptomer og klassifikasjon ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom.

Lage og vurdere utstryk fra perifert blod, puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon.

Side 26 av 49



Gjøre rede for de viktigste symptomer på anemi, samt tegn og laboratorieundersøkelser i utredning av anemi.

Beskrive epidemiologi, symptomatologi, utredning og behandling av systemiske infeksjoner (inkludert pasienter med nedsatt immunforsvar), maligne blodsykdommer inkludert lymfom og venøs tromboembolisme.

Redegjøre for sammensetning av de viktigste næringsstoffer og gi råd om kosthold til normalbefolkningen inkludert spesielle grupper som barn, gravide og eldre.

Redegjøre for makroskopisk og mikroskopisk anatomi samt embryologien til endokrine organer.

Redegjøre for prinsippene for styringen av hormoner og de vanligste samt farlige (men sjeldne) endokrinologiske tilstander, herunder hypofysesvikt, prolactinom, hyper- og hypothyreose, diabetes type 1 og 2, binyrebarksvikt, primær hyperparathyroidisme, gonadesvikt, mb. Cushing, akromegali, aldosteronisme, pheokromocytom og insulinom.

Legge en behandlingsplan for pasient med diabetes type 2 eller hypotyreose i ulike stadier av sykdommen samt redegjøre for diagnose og behandling av pasient med osteoporose.

Redegjøre for anatomi, fysiologi og patologi i fordøyelseskanalens funksjon med tanke på sentrale gastrointestinale sykdommer, og ved underernæring og fedme.

Beskrive hovedtrekkene i metabolismen av karbohydrater, fett og proteiner samt enterohepatisk sirkulasjon, absorbsjon og leverfunksjon. Redegjøre for immunologiske mekanismer knyttet til fordøyelsessykdommer og overvekt.

Gjøre rede for epidemiologi, kliniske symptomer og differensialdiagnostikk samt behandlingsprinsipper ved de vanligste og de farligste sykdommer innenfor feltet fordøyelse og metabolisme inkludert fedme.

Læringsutbytte relatert til VITENSKAPLIG KOMPETANSE (VITKOM) 3.året – integrert «casebasert» fordypning.Etter å ha gjennomført temaet skal studenten kunne:

Formulere en klinisk problemstilling i henhold til PICO (patient, intervention, comparison og outcome) med utgangspunkt i kunnskapshull i «case presentasjoner»

Utvikle enkel søkestrategi og gjennomføre enkle søk i vitenskapelige databaser som bygger på PICO-problemstillingen

Presentere hovedresultater fra relevante vitenskapelige originalartikler i forbindelse med «case-gjennomgangen»

Reflektere over hvordan medisinsk praksis endres i takt med kunnskapsgrunnlaget og at kunnskapsgrunnlaget i mange tilfeller er faglig begrenset og kan ha kort gyldighet.

Læringsutbytte relatert til PROFESJONELL KOMPETANSE (PROFKOM) 3.året – integrert fordypning.Etter å ha gjennomført temaet skal studenten kunne:

Observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på egne og andre studenters anvendelse av ferdigheter i møte med pasienter og med-studenter

Side 27 av 49



Anvende etiske argumenter ved analyse av kliniske presentasjoner tilknyttet det fagspesifikke innholdet i delemnene

Beskrive ferdigheter i kommunikasjon og etiske overveielser som er særlig nyttige i arbeidet med diagnose, utredning og behandling i kliniske presentasjoner som undervises på 3. studieår

Anvende ferdighetene i en realistisk setting med rollespill, simulerte pasienter og reelle pasienter i sykehus og i allmennpraksis

Beskrive og reflektere over ulike pasientforløp, hensiktsmessige verktøy ved forskjellige pasientforløp samt utfordringer for god samhandling

Beskrive prinsippene for individuell plan, pasientansvarlig lege og portvakt og reflektere over deres betydning for god og effektiv samhandling

Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper med mentor Laboratoriearbeid og -journaler E-læring Praktisk klinisk undervisning Ferdighetstrening ved undersøkelse av pasienter, medelever og

ferdighetssenteret. Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater Klinisk praksis og samtale med pasient Skriftlige oppgaver, inkludert journalskriving Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret)

Eksamen og vurdering 1. Kunnskap testes summativt i en seks timers skriftlig eksamen på slutten av

vårsemesteret, det vises til egen eksamensforskrift. Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.

2. Ferdigheter testes formativt i en OSKE (Objektiv Strukturert Klinisk Eksaminasjon) med 12 stasjoner i april.

3. Profesjonalitet vurderes i praksis ikke, verken summativt eller formativt, men noen av læringsutbyttene beskrevet under PROFKOM vurderes i OSKE.

4. Kunnskaper vurderes formativt etter hvert delemne.5. Evne til analyser, presentasjon og å produsere tekst med drøfting og

refleksjon blir vurdert både i PROFKOM og VITKOM gjennom studentøvelser og oppgaver.

6. Læringsutbytter beskrevet under generelle læringsutbytter vurderes i liten grad.

Form og omfang på eksamen og vurderingsformer vil bli evaluert og justert løpende for å sikre godt samsvar med læringsmål og –former.

Arbeidskrav Gruppearbeid og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient Gruppearbeid og seminar med kliniske problemstillinger og caser

Side 28 av 49



Laboratorieøvelser med laboratorie-journal Journalskriving Demonstrasjoner (inkl. anatomiske preparater) Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret) Praktisk klinisk undervisning (PKU) «Utplassering 2 dager hos allmennlege Delta på alle basisgruppemøter med mentor, forberede og vise egen video og

gi konstruktiv tilbakemelding til de øvrige studentene i gruppa (4 ganger)» Gjennomførte delemneprøver (i alt 6)

Sikkerhetsopplæring – integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet og på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk.

Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk.

Pensum – Læringsmålene for de enkelte delemnene erstatter pensum i tradisjonell forstand. Studentene kan fritt velge hvilke lærebøker/læringsverktøy de ønsker å bruke for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Det er utarbeidet en liste over anbefalte bøker/læringsverktøy for emnet. Denne listen revideres årlig og samkjøres med litteraturanbefalinger for seinere studieår.

Side 29 av 49



7.4 International semester(Godkjent av Programstyret for medisin 20.2.2018)

Course code – MED-2520

Contents – 30 ECTS

Course type – This course is intended and reserved for students enrolled in the professional study of medicine and exchange students enrolled in similar studies at partner universities. It is not possible to take this as a separate course.

Requirements – MED-2510 exam or the partner university’s equivalent exam passed.

Contents and relevance of the study program Women’s health (gynecology and obstetrics) Children’s health (pediatrics) Medical genetics Global health Elective periods 2 Professional competence Scientific competence

The semester builds on the knowledge of basic human biology, structure, and function attained in previous courses. Anatomy, physiology, and pathophysiology are essential parts of MED-2520. The semester will prepare students for practical training and placement later in their medical studies.

The main objective of the course is to develop and reinforce the knowledge, skills, and attitudes required to achieve competence in managing common, acute, and severe clinical problems that are encountered in general practice and in hospitals in the field of women’s and children’s health. The course will also expand on the knowledge of medical genetics from previous courses.

“Global health” covers international health in a broad perspective, focusing on community medicine, clinical medicine, and health research. The term “global health” encompasses health-related topics that are independent of countries, social classes, ethnicity and culture. During the international semester, women’s and children’s health issues will be taught in the context of a global perspective. The teaching will stimulate interest for medical research in the field of global health in addition to the fields of women’s and children’s health. Collaboration with international partners in both epidemiological and clinical research will also be developed.

UiT - The Arctic University of Norway has a special Arctic Health Research group that focuses on health conditions and health-related challenges in the arctic region.

Learning objectives

Side 30 av 49



The student must be able to meet the patient and his or her family with respect and empathy. Based on this important relationship, the student should be able to examine, analyze, and take part in the primary handling of the complex network of relations that:

cause simple, common, and acute health problems; provide treatment options; and impact prognoses;

while focusing especially on health problems associated with reproduction, women, childhood, growth, and global health problems. This must be undertaken with the aim of providing the best possible result for the patient, in terms of care, the use of knowledge, and available resources; in respectful cooperation with others (working with relations).

The student must be able to:

Understand and make relevant use of special opportunities and duties related to the physician’s role in any given situation, with a special focus on obstetrics, gynecology, and pediatric departments, and the acute ambulatory care services (working with positions).

Clarify the patient’s health problems and handle these in a structured manner, using knowledge of functions related to reproduction, childhood, and growth, in addition to vital physiological functions and systems (working with decision-making).

Search for, find, and analyze necessary information for simple, common, and acute health problems, with an awareness of the contextual process – for example in an acute medical situation (working with information).

Execute the relevant communicative, diagnostic, therapeutic and logical actions in simple, common and acute health problems (working with actions).

All this must be done while giving attention to and with respect for the patient’s preferences and need for information and shared decision-making. Furthermore, the student must be able to:

Contribute to handling health problems for individuals and populations by means of cooperation with local resources when this is relevant and practical in obstetrics, gynecology, and pediatric departments, and the acute ambulatory care services (working with preventive and health-promoting factors).

Develop competencies relevant to a physician’s activities, such as clinical practice, health-promotional work, research, supervision of patients, students and others (working with life-long learning).

Teaching and work forms Lectures Case groups Mentored groups E-learning Practical clinical teaching

Side 31 av 49



Skills lab Clinical practice and patient encounters Written tasks

Assessment and evaluation – A 3-hour written exam will be held at the end of the semester. The students will receive evaluations throughout the semester as they participate in the skills lab, case groups, and different practical parts of the teaching program, with a view to helping them focus their learning efforts.

Continuation exam – Should the exam not be passed, or not taken due to illness documented by a physician, there will be an opportunity to take a re-sit exam.

Learning requirements

Seminars based on common clinical problems Case groups Skills lab Practical clinical teaching

Additional details about the coursework requirements can be found in the Coursework requirements booklet.

Safety – Integrated in the teaching is safety education for the student him- or herself and others. This encompasses safety at all clinical departments (operating theater, medical ambulatories, etc.) in addition to hygiene, data- and patient-safety. Practical teaching and education in relevant laws and regulations are also included. For placements abroad special information is provided.

Clinical placement – No clinical placement is planned for this course.

Teaching language and exam – The course will be taught in English. The exam is in English.

Curriculum and learning goals – An updated list will be distributed at the beginning of the course.

Other regulations – See the Supplementary regulations for the MED-2520 International semester exam.

Side 32 av 49



7.5 Medisin år 4, vår(Godkjent av Programstyret for medisin 20.2.2018)



Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne.

Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-400

Forkunnskapskrav – Bestått eksamen i MED-2520 International semester, eller tilsvarende.

Faglig innhold og relevans i studieprogramEmnet består av 5 delemner (4.6-4.10) samt langsgående temaer (Profkom og Vitkom)

4.6 Sanser og nervesystem 2 4.7 Hud 4.8 Mentale funksjoner 2 4.9 Akuttmedisin 4.10 Primærmedisin Profesjonell kompetanse (Profkom 4 vår) Vitenskapelig kompetanse (Vitkom 4 vår)

Semesteret representerer en overgang mellom grunnutdanningen på bachelor-nivå og de to siste årene på masternivå. Det forventes at studentene kan integrere basalfaglig kunnskap i vurderingen av kliniske problemstillinger. Studentene forberedes til praksisperioden på femte studieår, blant annet gjennom praktisk klinisk uketjeneste (PKU) på sykehuset og i primærhelsetjenesten.

Delemnet om hud er i stor grad klinisk, men basalkunnskap om hud som organ inngår også. Delemnene Sanser og nervesystem 2 og Mentale funksjoner 2 bygger på tidligere undervisning i samme tema på MED-2501, men orienteringen er mer praktisk-klinisk. Studentene lærer grundig undersøkelse, samt diagnostisering og behandling av sykdomstilstander innen disse funksjonsområdene. Delemnet Primærmedisin bygger på all tidligere klinisk undervisning, men særlig delemnene 2.4 Bevegelse og 2.7 Allmennmedisin i MED-2501. I tillegg til klinisk allmennmedisin skal studentene lære om andre primærmedisinske oppgaver som sykehjemsmedisin, smittevern og trygdemedisin. Delemnet Akuttmedisin bygger på studentens kunnskaper fra de forutgående delemnene og fokuserer på forståelse av sentrale patofysiologiske prosesser ved traumer og akutte sykdommer som sentrale elementer i diagnostisering og akuttbehandling. I PKU og ferdighetstrening (FOSS) øves studentene i mestring av behandlingsteknikker, skadestedsbehandling og algoritmer for livreddende behandling.

Læringsutbytte

Side 33 av 49



1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i den primære håndtering av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker enkle, vanlige og akutte helseproblemer gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosenmed særlig fokus på helseproblemer i kontaktflater mellom menneske og omverden, så vel de fysiske kontaktflater – i hud-, sanse- og nervesystemer – som de sosiale – i familie, yrkesliv og lokalsamfunn. Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.Studenten skal kunne2. forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til

legens rolle i en gitt situasjon, blant annet på fastlegekontor, på legevakt og på akuttmottak (arbeide med posisjoner).

3. klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillingene. Herunder anvende kunnskap om kroppens fysiologiske, dermatologiske, nevrologiske, psykiske og sosiale funksjoner og systemer (arbeide med beslutninger).

4. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon ved enkle, vanlige og akutte helseproblemer, samt være bevisst om at dette er kontekst-avhengige prosesser med fastlegekontoret som eksempel på kontekst (arbeide med informasjon).

5. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger ved enkle, vanlige og akutte helseproblemer (arbeide med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse.

Videre skal studenten kunne6. bidra til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å

samarbeide med lokale aktører, når dette er relevant og praktisk mulig på fastlegekontor, i legevakt og på akuttmottak (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak).

7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre. Spesielt arbeide selvstendig med fordypelse i selvvalgt kunnskapsfelt (arbeide med livslang læring).

Undervisning og arbeidsform Forelesinger Casegrupper Basisgrupper E-læring

Side 34 av 49



Praktisk klinisk undervisning (PKU) Ferdighetstrening Skriftlige oppgaver Fadderundervisning

Eksamen og vurdering – 3 timers skriftlig eksamen. I tilknytning til arbeidskrav gis evaluering til studentene, slik at det gjennom hele emnet skjer en løpende tilbakemelding til studenten som hjelp til å fokusere læringsinnsats.

Kontinuasjonseksamen -Ved vurdering til ikke bestått eller legedokumentert sykdom ved eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen.

Arbeidskrav Deltakelse i basisgruppe Øvelser i FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenteret) Praktisk klinisk undervisning (PKU) Innlevering av prosjektbeskrivelse for MED-3950 Masteroppgave medisin Deltakelse i obduksjon

Arbeidskravene er spesifisert nærmere i Arbeidskravboka.

Se Utfyllende bestemmelser for eksamen MED-2521.

Sikkerhetsopplæring – integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Særlig informasjon ved utenlandsopphold.

Praksis – Der er ikke planlagt praksis i dette emnet, men det kan bli aktuelt under hensyn til logistikk og læringsmål.

Undervisnings- og eksamensspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk.

Pensum – Læringsmålene for de enkelte delemnene erstatter pensum i tradisjonell forstand. Studentene kan fritt velge hvilke lærebøker/læringsverktøy de ønsker å bruke for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. Det blir utarbeidet en liste over anbefalte bøker/læringsverktøy for emnet. Denne listen revideres årlig og samkjøres med litteraturanbefalinger for seinere studieår.

Andre bestemmelser - Se Utfyllende bestemmelser for eksamen MED-2521.

Side 35 av 49



7.6 Masteroppgave i medisin(godkjent av Programstyret for medisin 13.3.2016)

Emnekode og emnenivå – MED-3950


Ansvarlig fakultet - Det helsevitenskapelige fakultet

Studiested - Tromsø

Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter med studierett på profesjonsstudiet i medisin og med bestått eksamen MED-2510. Det kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold - Selvstendig arbeid med Masteroppgave på 20 studiepoeng.

Hva lærer du - Hva lærer du: Studenten skal kunne planlegge, initiere og gjennomføre et vitenskapelig arbeid. Studenten skal kunne anvende vitenskapelig metode, analysere data, framstille resultater, diskutere resultatene kritisk i forhold til anvendt metodikk og hva som er kjent kunnskap på området.

Undervisnings- og eksamensspråk - Norsk, engelsk eller skandinavisk språk

Undervisning - Veiledning.

Eksamen - Hjemmeeksamen som vurderes til bestått/ikke bestått. Det gis kontinuasjonsadgang til studenter som ikke har bestått. Studenten kan få hjelpeveileder for omskrivning av oppgaven. Se også Utfyllende bestemmelser for MED-3950.

Presentasjon - Masteroppgaven skal presenteres under Forskingsdagene 6 studieår (nærmere informasjon om tid og sted for hvert kull)

Studiepoengreduksjon - MED-500 Medisin stadium 3 og 4 (5. og 6. studieår) 20 stp. MED-501 Medisin praksisår 20 stp

Veileder - Veileder får godskrevet 20 timer i AR2. Dersom man har to veiledere, fordeles tiden mellom disse.

Side 36 av 49



7.7 Praksis i sykehus(Godkjent av Programstyret for medisin 20.2.2018)

Emnekode og emnenivå- MED-3503

Omfang – 27 studiepoeng

Emnetype – emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav – Bestått eksamen MED-2521, Medisin år 4, vår.

Faglig innhold og relevans i studieprogram – MED-3503 omfatter 18 ukers desentralisert praksisperiode i spesialisthelsetjenesten. Studentene vil være utplassert ved sykehus i Nord-Norge. Praksisperioden er inndelt i praksis ved medisinsk avdeling (6 uker), kirurgisk avdeling (6 uker), gynekologisk avdeling/poliklinikk (2 uker) og ved psykiatrisk avdeling/distriktspsykiatrisk avdeling (4 uker). I praksisperioden fungerer studentene som tilnærmet ordinære arbeidstakere hva angår arbeidstid.

Læringsutbytte1. Det primære læringsmål (arbeide med relasjoner) er at studenten skal kunne

møte pasienten og familien empatisk og respektfullt. Med dette som utgangspunkt skal studenten kunne undersøke, analysere og delta i den primære håndtering av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker vanlige og akutte helseproblemer gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen, og tiltak som fremmer pasientsikkerhet og kvalitet på behandlingen

med særlig fokus på helseproblemer assosiert til kirurgiske, indremedisinske, gynekologiske og psykiatriske problemstillinger. Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.Studenten skal kunne:

2. forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon ved kirurgisk, medisinsk, gynekologisk og psykiatrisk avdeling og poliklinikk, inkludert distriktspsykiatrisk senter (arbeide med posisjoner).

3. klargjøre pasientens problemstillinger og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger. Herunder anvende kunnskap om funksjoner og systemer knyttet til indre organer, kvinnesykdommer og barnefødsel, og psykisk helse,

Side 37 av 49



samt kunnskap om tilstander som kan nødvendiggjøre kirurgisk intervensjon (arbeide med beslutninger).

4. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon ved vanlige og akutte helseproblemer som krever vurdering og behandling i lokalsykehus, samt være bevisst om at dette er kontekst-avhengige prosesser (arbeide med informasjon).

5. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger ved vanlige og akutte helseproblemer som behandles i lokalsykehus eller ambulant spesialisthelsetjeneste (arbeide med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker til og behov for informasjon og medbestemmelse.


samarbeide med lokale aktører inkludert andre yrkesgrupper i spesialist- og primærhelsetjenesten, når dette er relevant og praktisk mulig på kirurgisk, medisinsk, gynekologisk/obstetrisk og psykiatrisk avdeling (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak).

7. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre. Spesielt delta i vanlig klinisk arbeid og rutiner som forberedelse til framtidig yrkesutøvelse (arbeide med livslang læring).

8. utvikle egen kompetanse i samarbeid med medstudenter gjennom å sette seg inn i pasientsikkerhets- og kvalitetsforbedringsarbeid som pågår ved sykehus/annen institusjon.

Undervisning og arbeidsform - Deltakelse i daglig arbeid på avdelingens sengepost, poliklinikk og tilhørende serviceenheter. Interne faglige mæter og studentseminarer vil også være gode læringsarenaer.

Godkjenning og vurdering. Vurderingsform er bestått/ikke bestått. I praksisperioden er studentene å anse som ansatte i den aktuelle avdelingen, og plikter å oppføre seg deretter. Dette betyr at arbeidstid, oppmøtetidspunkter, kvalitet på innsats og eventuelt fravær følger alminnelige avtaler i arbeidslivet. I praksisperioden skal studenten få fortløpende tilbakemelding på sine prestasjoner fra lokale veileder. Praksisperioden vurderes som bestått/ikke bestått på grunnlag av:

Tilstedeværelse i aktuell avdeling Utfylt ferdighetsskjema fra aktuell avdeling Deltakelse i og ledelse av student ledede kollokvier om kliniske

problemstillinger Skåring ved prøveeksamen Sluttevaluering

Kontinuasjonseksamen – Retningslinjene for kontinuasjonseksamen finnes i «Utfyllende bestemmelser for gjennomføring og godkjenning av MED-3501 Praksis i sykehus og MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten»: https://uit.no/Content/318867/Utfyllende%20bestemmelser%20for%20gjennomf%C3%B8ring%20og%20godkjenning%20av%20MED-3501%20og%20MED-3502.pdf

Side 38 av 49

https://uit.no/Content/318867/Utfyllende%20bestemmelser%20for%20gjennomf%C3%B8ring%20og%20godkjenning%20av%20MED-3501%20og%20MED-3502.pdf

https://uit.no/Content/318867/Utfyllende%20bestemmelser%20for%20gjennomf%C3%B8ring%20og%20godkjenning%20av%20MED-3501%20og%20MED-3502.pdf



Studenten har kun to forsøk på å bestå praksisperioden, jfr. Forskrift for eksamener ved UiT.

Arbeidskrav – Studenten skal ha 5 dagers-uke ved aktuell avdeling i praksisperioden og følge avdelingens normale arbeidstidsordninger. - Studenten skal delta i avdelingens virksomhet ved sengepost og på poliklinikk og

interne fagmøter.- Studenten skal gjøre seg kjent med oppgaver og rutiner ved sykehusets

laboratorium og andre serviceavdelinger. - Studenten skal ha vakttjeneste minst en gang i uken sammen med vakthavende

lege. Helgevakt inngår ikke i kravet om tilstedeværelse.- Kollokviene skal ledes av studentene på aktuelle avdeling. - Ferdighetslistene skal følges med hensyn på å lære de praktiske prosedyrene som

studenten skal lære/ha kjennskap til under praksisperioden.- Studentene skal sette seg inn i et Pasientsikkerhets- og

kvalitetsforbedringsprosjekt.

Sikkerhetsopplæring – integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i de ulike kliniske situasjoner samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet.

Praksis – 18 ukers desentralisert praksisperiode i spesialisthelsetjenesten.

Undervisningsspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og evt på engelsk

Side 39 av 49



7.8 Praksis i primærhelsetjenesten(Godkjent av Programstyret for medisin 17.2.2016)

Emnekode og emnenivå- MED-3502


Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav - Bestått eksamen MED-2521, Medisin år 4, vår.

Faglig innhold og relevans i studieprogram - MED-3502 omfatter 8 ukers desentralisert praksisperiode i primærhelsetjenesten. Studentene er utplassert ved fastlegekontor i Nord-Norge.

Gjennom praksis i primærhelsetjenesten skal studenten tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i hvordan allmennmedisin og samfunnsmedisin utøves i praksis og få kompetanse i samhandling med spesialisthelsetjenesten og med kommunale og interkommunale tjenester.

Studenten skal delta i fastlegekontorets virksomhet, først og fremst gjennom å trene på allmennmedisinske konsultasjoner. Studenten skal også delta i andre allmennlegeoppgaver knyttet til legevakt, sykehjem og helsestasjon, og skal gjøre seg kjent med oppgavene til de ulike samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

Læringsutbytte i tråd med studiets målbeskrivelse:2. Det primære læringsmål er at studenten skal kunne møte pasienten og

familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjonen undersøke, analysere og delta i den primære håndteringen av helseproblemer som er vanlige og som legen møter hos pasienter i førstelinjen. Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre (arbeide med relasjoner).

Supplerende primære læringsmålStudenten skal kunne3. forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til

allmennlegens rolle i en gitt situasjon (arbeide med posisjoner).4. klargjøre pasientens problemstillinger, herunder familiære og arbeidsrelaterte

relasjoner, og strukturere måter å håndtere disse problemstillinger på (arbeide med beslutninger).

5. søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon ved vanlige og akutte helseproblemer slik de presenteres i en primærmedisinsk kontekst (arbeide med informasjon).

Side 40 av 49



6. utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger ved vanlige helseproblemer som behandles av allmennleger, eventuelt ved henvisning til andre yrkesutøvere i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten (arbeide med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker til og behov for informasjon og medbestemmelse.


samarbeide med lokale aktører inkludert andre studentgrupper og yrkesgrupper i spesialist- og primærhelsetjenesten, når dette er relevant og praktisk mulig (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak),

8. utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre. Spesielt delta i vanlig klinisk arbeid og rutiner som forberedelse til framtidig yrkesutøvelse (arbeide med livslang læring).

Undervisning og arbeidsform Konsultasjoner om varierte helseproblemer, både akutte og kroniske, enkle

og kompliserte Muntlig veiledning og egenrefleksjon om pasientmøter Trening i praktiske prosedyrer Deltakelse i sykebesøk, samarbeidsmøter og legearbeid ved helsestasjon og

sykehjem Besøk hos fastlegens samarbeidspartnere Deltakelse i legevakt Deltakelse i Tversprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Skriftlige oppgaver

Godkjenning og vurdering – Vurderingsform er bestått/ikke bestått. Ved fravær utover tre arbeidsdager påløper resttjeneste for at perioden skal bli godkjent. Praksisveileder og student gjennomfører en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Praksisveileder attesterer om praksisperioden er godkjent.

Ved begrunnet tvil om en student er skikket for legeyrket skal hovedkoordinator for MED-3502 kontaktes, og fakultetets ordning for skikkethetsvurdering vil bli initiert.

Kontinuasjonseksamen - Dersom praksisperioden vurderes til «ikke bestått» på grunn av manglende oppfylte krav til tilstedeværelse eller manglende oppnådd ferdighetsnivå må restpraksis gjennomføres og godkjennes innen semesterstart for å få adgang til MED-3601, Medisin 6.år. Studenten har kun to forsøk på å bestå praksisperioden, jfr. Forskrift for eksamener ved UiT.

Arbeidskrav - Daglig deltakelse i primærmedisinsk virksomhet, 40 t/uke i 8 uker. Herunder:

Bli observert av veileder eller sett på video i minst tre konsultasjoner og få strukturert tilbakemelding på egne ferdigheter. Dette gjøres som start-, midtveis og sluttevaluering.

Side 41 av 49



Utføre praktiske ferdigheter og prosedyrer i henhold til spesifisert liste Utarbeide behandlingsplan for en pasient med f.eks. hypertensjon, diabetes

eller overvekt Gjøre legemiddelgjennomgang med en pasient som bruker mange

medikamenter Gjennomføre årskontroll av en pasient på sykehjem Intervjue kommuneoverlegen om samfunnsmedisinske oppgaver Gjøre oppgave relatert til Profkom og Vitkom som velges fra en forslagsliste

Sikkerhetsopplæring – integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i de ulike kliniske situasjoner samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet.

Undervisningsspråk - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk.

Side 42 av 49



7.9 Medisin år 6(Vedtatt av Programstyret medisin i 20.2.2018. Gjelder fra og med studieåret 2018/2019)

Emnekode og emnenivå - MED-3601, profesjonsstudiet i medisin


Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav - Bestått eksamen på MED-3503 Praksis i sykehus, MED-3502 Praksis i primærhelsetjenesten og MED-3950 Masteroppgave

Faglig innhold – Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp (fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten), på samhandling mellom yrkesgrupper, og på forebygging. Studentene får trening i å kommunisere med pasient om vanskelige tema, i å erkjenne pasientens og evt pårørendes perspektiv og bringe dette inn i beslutningsprosessene om utredning og behandling.

Emnet inneholder teoretisk undervisning og veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og pasientsikkerhet blir tatt opp.

Studentene gjennomfører MED-3601 i Nordland, Finnmark eller Troms.

Relevans i studieprogram – MED-3601 sikter mot å hjelpe studenten til å inneha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, holdninger, den faglige resonneringsevne og den samlede, helhetlige kompetanse som er nødvendig for å kunne praktisere i legevakt, i allmennpraksis og i spesialiseringsstillinger på sykehus under veiledning, og å kunne inngå i prosjektarbeid med kvalitetsutvikling og forskning på helserelaterte tema.

For at dette skal bli en livslang læring forberedes studenten på å kunne arbeide med relasjoner og erkjenne sin egen rolle for bedre å kunne innhente informasjon, ta beslutninger og omsette disse til handling enten selv eller i samarbeid med pasient, pårørende eller andre relevante faggrupper.

For at dette skal realiseres er følgende læringsutbytter definert:Kunnskaper

Side 43 av 49



1. Ha inngående kunnskap om de vanligste tilstandene og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

2. Ha inngående kunnskap om de viktigste akutte tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

3. Ha inngående kunnskap om de viktigste kroniske tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

4. Ha bred kunnskap om hvilke tilstander som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør henvises til spesialist.

5. Ha bred kunnskap om indikasjon, risiko og kostnader ved ulike supplerende undersøkelser.

6. Ha bred kunnskap om mulige samarbeidspartnere ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger.

7. Ha bred kunnskap om helsevesenets oppbygning, verdier og normer.8. Ha bred kunnskap om lovverk som regulerer rettigheter og plikter forbundet

med klinisk arbeid som lege.

Ferdigheter1. Gjenkjenne fysiologiske og anatomiske normalvariasjon hos det friske

mennesket.2. Kunne opptre profesjonelt, empatisk og respektfullt uavhengig av

helsemessige, sosiale, kulturelle eller politiske utfordringer og spesielt være oppmerksom på de mest sårbare og vanskeligstilte.

3. Kunne ta opp en fokusert anamnese fra pasient, og innhente eventuelle komparentopplysninger fra pårørende, om vanlige og farlige kliniske problemstillinger med ivaretagelse av pasient og brukerperspektivet.

4. Utføre selvstendig undersøkelse av pasient med vanlige og farlige kliniske problemstillinger.

5. Vurdere indikasjon for, og kunne utføre supplerende undersøkelser og starte enkel behandling i henhold til gjeldende retningslinjer med respekt for pasientens ønsker og behov for informasjon og medbestemmelse.

6. Vurdere resultatene fra anamnese og undersøkelse til å gjøre en klinisk resonnering om mulig diagnose, hastegrad og videre oppfølging.

7. Beherske en strukturert og målrettet anamnese, utredning og behandling av pasienter med flere samtidige diagnoser.

8. Formulere en målrettet henvisning til spesialist på bakgrunn av innhentede opplysninger.

9. Kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmessig arbeid.

Side 44 av 49



10.Kunne handle forsvarlig i møte med sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser, og kunne bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet på arbeidsplassen.

11.Kunne lindre og trøste i vanskelige situasjoner, også når virksom behandling ikke er tilgjengelig, og i livets sluttfase.

KompetanseDen nyutdannede legen skal:

1. Kunne reflektere over både faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av eget legearbeid alene eller i samarbeid med andre profesjoner.

2. Være bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går ved å reflektere over egne styrker og svakheter, søke hjelp, samt tåle og ta hensyn til tilbakemeldinger om egne begrensninger.

3. Opptre kollegialt ovenfor alle typer samarbeidspartnere ved å anerkjenne emosjonelle belastninger, gi råd om hjelp hvis nødvendig og være rollemodell for yngre kollegaer og studenter ved også å erkjenne når man selv har behov for kollegial støtte.

4. Kunne prioritere, planlegge og lede arbeid og respektere tidsfrister.5. Være i stand til å prioritere det vesentlige i anamnese og undersøkelse ved

komplekse konsultasjoner. 6. Kunne diskutere helsepolitiske spørsmål i eget land og globale

helseutfordringer.7. Kunne klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon av betydning for

aktuelle plager eller prognose (hvorfor kommer pasienten) og strukturere måter for å håndtere disse problemstillingene.

8. Bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer om forebyggende og helsefremmende tiltak, individuelt og i flerfaglige team.

9. Videreutvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter, herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, og veiledning av pasienter, studenter og andre.

10.Anvende tilegnet vitenskapelig kompetanse for å vurdere fundamentet for retningslinjer, og der disse ikke finnes, vurdere vitenskapelig fundament for klinisk praksis og kunne initiere et forskningsprosjekt der slikt fundament mangler.

Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i primærhelsetjenesten. Forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, simulering, casegrupper, basisgrupper, selvstudium og studentledete seminar og gruppeundervisning.

Eksamen og vurdering - Eksamen består av 5 deleksamener: En skriftlig deleksamen der oppgavene dekker de vanlige og farlige kliniske

problemstillinger som forventes av en lege skal kunne i begynnerstilling i allmennmedisin, sykehus og legevakt under veiledning. Skriftlig eksamen

Side 45 av 49



tester tema fra tidligere aktuelt fagstoff og tidligere emner. Skriftlig eksamen er på seks timer.

En muntlig deleksamen i fire deler. De muntlige delene reflekterer kliniske problemstillinger og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Praktisk-muntlig deleksamen gjennomføres som klinisk konsultasjon med pasient. Studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og begrunner videre utredning, behandling og prognose samt eventuelle konsekvenser av tilstanden for funksjon og yrkesliv. Studenten må også kunne diskutere andre faglige relevante tema.

Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de praktisk- muntlige deleksamener. En student som får vurderingen «ikke bestått» må ta alle deleksamener på nytt.

Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Da studenten kun trekkes ut i et utvalg av de aktuelle fag må studenten avlegge både den skriftlige og den muntlige deleksamenen på nytt.

Arbeidskrav - Obligatoriske godkjenningselementer varierer mellom delemner og omfatter

Aktiv deltakelse i klinisk arbeid Kliniske ferdigheter/praktiske prosedyrer Gjennomføre nasjonal delprøve Muntlig presentasjon av masteroppgave

Hvert delemne har en arbeidskravsliste som spesifiserer hva som er obligatoriske aktiviteter. Kravene beskrevet er absolutte og studentene må levere inn dokumentasjon på gjennomføring av disse. For å få adgang til eksamen i MED-3601 Medisin 6. år, kreves det alle obligatoriske aktiviteter er gjennomført og dokumentert. Kravene er gyldige i to år fra første gjennomføring. Ved forsinkelser i studiet over to år må arbeidskravene gjennomføres på nytt.

Undervisnings- og eksamensspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk, men besvarelsen kan gis på et skandinavisk språk.

Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-3601, Medisin år 6.

Side 46 av 49



8 LITTERATURLISTE(1) Kierkegaard SA. Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. En ligefrem

Meddelelse, Rapport til Historien. København: C.A. Reitzels Forlag; 1859.(2) Fagutvalget for medisin. Medisinsk Studieplan. Universitetet i Tromsø.

Tromsø, Oslo, Bergen: Universitetsforlaget; 1971.(3) Acheson ED. University, Medical School, and Community. British Medical

Journal 1970;302(2):683-7.(4) [from a special correspondent]. Leicester and Tromsø: A Contrast in Medical

Schools. British Medical Journal 2012;304(2):758-60.(5) Gaarder K, Eide N, Falck G. Turnuslegers ferdigheter i praktiske prosedyrer.

Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000;120(13).(6) Hjetland R, Haaland PT, Kaisen A, Kjetså GA, Lie RK, Møller P, et al.

Turnuskandidaters syn på medisinerutdannelsen. Tidsskrift for Den norske lægeforening 1983;103(11):936-9.

(7) Vikanes A, Akre V, Hjortdahl P. Medisinsk grunnutdanning i utakt [Basic medical education is off the beat]. Tidsskr Nor Lægeforen 1992;112(19):2541-5.

(8) Njølstad I, prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet. Medisinsk studieplan, Universitetet i Tromsø. Innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultetet; 2011.

(9) Helsepersonelloven, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), (1999).(10) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Samhandlingsreformen. Rett

behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD); 2009.

(11) Helsedirektoratet. Nybyrjarstilling for legar - praktisk og pedagogisk oppfølging av legar. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. Report No.: IS-1783.

(12) European Higher Educacion Area. Bologna Process. http://www.chea.info/ 2012. Ref Type: Online Source

(13) Kunnskapsdepartementet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2011.

(14) Universitetet i Tromsø. Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø. Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2009.

(15) Universitetet i Tromsø. Prosedyre for skikketshetsvurdering. Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2010.

(16) Pedersen LT, Bak NH, Petersson BH. Den sociale baggrund hos medicinstuderende ved Københavns Universitet. Ugeskrift for Læger 2010;172(3):206-10.

(17) Pedersen P, Risør T, Eriksen TR, Petersson BH. Den sociale rekruttering af lægestuderende i 1992/1993 ved Københavns Universitet. Ugeskrift for Læger 1994;156:7372-6.

(18) Eikeland O-J, Hunskaar S. Flittig-Lise og betre manns barn? Tidsskrift for Den norske lægeforening 1990;110(30):3938-41.

(19) CanMEDS 2000 Project. Skills for the New Millenium: Report of the Societal Needs Working Group. Canada: The Royal College of Physicians and Surgeons of Canada's Canadian Medical Education Directions for Specialists 2000 Project; 1996.

Side 47 av 49



(20) Frenk J, Chen L, Bhutta ZA, Cohen J, Crisp N, Evans T, et al. Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world. The Lancet 2010 Dec 4;376:1923-58.

(21) General Medical Council. Tomorrow's Doctors. Outcomes and standards for undergraduate medical education. London: General Medical Council; 2009.

(22) CanMEDS 2000 Project. Skills for the new millennium: report of the societal needs working group. CanMEDS 2000 Project. Ottawa: The Royal College of Physicians and Surgeons of Canada; 1996.

(23) Cooke M, Irby DM, O'Brien BC. Educating Physicians. a Call for Reform of Medical School and Residency. San Francisco: Jossey-Bass; 2010.

(24) Kunnskapsdepartementet. Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2012. Report No.: Meld. St. 13 (2011-2012).

(25) Engel GL. The need for a new medical model: a challenge for biomedicine. Science 1977;196:129-36.

(26) Engel GL. From Biomedical to Biopsychosocial. Psychother Psychosom 1997;66:57-62.

(27) Newble D, Stark P, Bax N, Lawson M. Developing an outcome-focused core curriculum. Medical Education 2005;39:680-7.

(28) Biggs J, Tang C. Teaching for Quality Learning at University. Maidenhead: McGraw-Hill and Open University Press; 2012.

Side 48 av 49

Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin1529575358000... · Web view2018/06/21 · Fullført utdanning gir rett til graden Candidatus/candidata medicinae (cand. med.). Graden gir

Documents