Studieplan Bachelor i farmasi UiT 180 studiepoeng

1

Studieplan

Bachelor i farmasi 180 studiepoeng

Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for farmasi

Oppstart høsten 2012

2

1 Innledning ................................................................................................................................. 3

1.1 Opptakskrav .................................................................................................................................. 3

1.2 Målgruppe...................................................................................................................................... 3

1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse.................................................................................................. 3

1.4 Bakgrunn og historikk .................................................................................................................. 4

1.5 Utdanningens profil....................................................................................................................... 5

1.6 Undervisnings og eksamensspråk ................................................................................................ 5

2 Studiets overordnede mål.......................................................................................................... 6

3 Organisering og struktur .......................................................................................................... 7

3.1 Varighet og studiestruktur ........................................................................................................... 7

3.2 Studieopphold i praksis................................................................................................................. 8

3.3 Utveksling....................................................................................................................................... 8

4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold.............................................................................. 9

5 Undervisnings- og arbeidsformer........................................................................................... 11

5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene ..................................................................... 11

6 Eksamen og vurdering ............................................................................................................ 13

6.1 Mål og hensikt med vurdering ................................................................................................... 13

6.2 Obligatoriske deler av studiet .................................................................................................... 13

6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen ..................................................................................... 14

6.4 Karaktersystem ........................................................................................................................... 16

6.5 Skikkethetsvurdering.................................................................................................................. 16

7 Emnebeskrivelser .................................................................................................................... 17

7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet ........................................................................................ 17

7.2 FAR-1101 Farmasi grunnemne.................................................................................................. 20

7.3 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi ............................................................... 23

7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi ........................................................................................... 25

7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi .................................................................................................. 27

7.6 FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi.................................................................................... 30

7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi...................................................................... 32

7.8 FAR-2202 Farmakologi .............................................................................................................. 35

7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn ............................................................................................ 37

7.10 FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon.................................................................................... 39

7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse.................................................................................................... 41

7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi ................................................................... 43

7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi........................................................................... 45

7.14 FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor.......................................................................... 48

3

1 Innledning

Studieprogrammet for bachelor i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet i

Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sak S 72/08 med hjemmel i lov av 1. april 2005

nr. 15 om universiteter og høyskoler §§ 3-3 og 3-9.

1.1 Opptakskrav

Opptak er regulert av Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler og administreres av

Samordna opptak. Grunnlag for opptak er generell studiekompetanse med tilleggskrav

matematikk R1/(S1+S2) og enten fysikk FYS 1 eller kjemi KJE1 eller biologi BIO1. Det er også

mulig å få opptak med tilsvarende realkompetanse.

Det er regionskvote for søkere fra Nord-Norge på minst 50 %, og 50 % kvote for søkere

med førstegangsvitnemål innenfor regionkvoten. Det er også kvote på inntil 2 studieplasser

for samiske søkere.

Det anbefales gode forkunnskaper i kjemi. For studenter som ikke har kjemikunnskaper

tilsvarende minimum KJE1 fra videregående skole, tilbys det et to ukers intensivt forkurs i kjemi

i begynnelsen av første semester (august). Dette kurset er frivillig, men sterkt anbefalt.

1.2 Målgruppe

Målgruppen for bachelorstudiet i farmasi er personer med vitnemål fra videregående skole

eller tilsvarende, med studiespesialisering i realfag og interesse for helsefag.

1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse

Bachelorutdanning i farmasi gir grunnlag for å søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes også

jobbmuligheter innenfor legemiddelindustrien og i offentlig forvaltning. Autoriserte

reseptarfarmasøyter er ofte mellomledere i et apotek. Vanlige arbeidsoppgaver for

reseptarfarmasøyten er reseptekspedering og kundeveiledning, samt i noen grad produksjon

av legemidler på apoteket. Service og kundekontakt er en viktig del av jobben.

En bachelorgrad i farmasi vil kunne kvalifisere til videre studier på det 2-årige

masterprogrammet i farmasi ved Universitetet i Tromsø (UiT).

4

1.4 Bakgrunn og historikk

Universitetet i Tromsø (UiT) har siden 1994 tilbudt farmasiutdanning som et 5-årig integrert

masterprogram i farmasi. Opprettelsen bygget på ”Innstilling om full farmasiutdanning i

Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var lang tids mangel på

farmasøyter i Nord-Norge.

I 1994 ble det tatt opp 20 studenter til det femårige studieprogrammet i farmasi ved UiT,

økende til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001 til i dag. Studieprogrammet i farmasi

ved UiT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemål fra videregående skole,

den andre tiltenkt på søkere med reseptarbakgrunn/bachelor i farmasi. Studietiden for

reseptarene ble 3,5 år på toppen av bachelorutdanningen.

Det er vanlig at et studieprogram gjennomgår kontinuerlig evaluering og tilpasninger av

emner. Dette skjer som resultat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes

vurderinger, men også som resultat av internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og

avtaleverk. Bolognaprosessen, med den påfølgende kvalitetsreformen og

kvalifikasjonsrammeverket, NFR-evaluering (2002), NOKUT-evaluering og påfølgende

reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet i farmasi ved UiT (2009) er

eksempler på dette.

Innenfor de siste 20 årene har det vært en rivende utvikling av nye legemidler og nye

behandlingsformer, og sammen med endringer i helsevesenet (Samhandlingsreform etc) og

farmasiverden (ny apoteklov i 2001), har dette ført til endrede kompetansebehov. Den

teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT), gjør at IKT

skal være integrert som en naturlig del av studieplanen med mulighet for fleksibilitet og de nye

læringsarenaene som dette gir.

Institutt for farmasi i Tromsø tilbyr nå et studieløp etter en modell med en treårig

bachelorutdanning i farmasi som kan bygges videre på med en toårig masterutdanning i

farmasi (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en livslang læringsprosess da

en bachelor i farmasi kan bygge direkte videre på sin kompetanse med en toårig mastergrad i

farmasi. Dette vil igjen være grunnlag for ulike spesialiseringer, og kvalifisere til videre ph.d-

studier.

5

1.5 Utdanningens profil

Målet er å utdanne kandidater i farmasi med bred kunnskap om legemidler og legemiddelbruk,

og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling både pasienten og

helsepersonell.

Farmasi er et fagområde som kombinerer det kliniske aspektet ved legemiddelbruk (møte med

pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler).

Undervisningen har pasienten i fokus, med varierte undervisningsformer og krav til aktiv

deltakelse fra studenten (problembasert læring, utplassering i klinikk, grupperoppgaver,

rollespill, forelesninger, laboratorieøvelser, prosjektarbeid). I de eksperimentelle fagene brukes

topp moderne og avansert utstyr. Praksisperioden i apotek er et strukturert studieopphold

med obligatoriske og valgfrie oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet for å gi et best

mulig læringsutbytte.

1.6 Undervisnings og eksamensspråk

Undervisningen foregår på norsk og engelsk, mens lærebøker og annen litteratur i all hovedsak

er på engelsk. Eksamensspråket er norsk.

6

2 Studiets overordnede mål

Studieplanen er utarbeidet slik at kandidaten etter endt bachelorstudium skal ha kunnskaper,

ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som etter søknad kvalifiserer for offentlig

autorisasjon som reseptarfarmasøyt jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v.

(helsepersonelloven)

Etter gjennomført program skal kandidaten være i stand til å:

• Utlevere legemidler på en måte som er med på å sikre riktig legemiddelbruk

• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av bred kunnskap om helse

og sykdom

• Foreslå terapivalg til egenomsorg tilpasset den enkelte pasient

• Formidle fagstoff på norsk, muntlig og skriftlig, på nivåer tilpasset pasienter, fagfeller og

annet helsepersonell

• Analysere og karakterisere farmasøytiske råvarer og spesialpreparater

• Relatere virkestoffers kjemiske struktur til deres biologiske egenskaper og valg av

administrasjonsform

• Beskrive grunnleggende prinsipper for fremstilling av legemidler

• Fremstille legemidler i liten skala

• Beskrive karakteristika ved ulike studietyper som er vanlig å bruke innen

farmakoepidemiologisk- og medisinsk forskning

• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk

kildevurdering

• Etablere systemer for kvalitetssikring av legemiddelrelaterte produkter og tjenester

• Vise reflekterte holdninger til forskning, opphavsrett og åndsverk

7

3 Organisering og struktur

3.1 Varighet og studiestruktur

Bachelorprogrammet i farmasi er et heltidsstudium normert til tre år med et omfang på 180

studiepoeng (se Tabell 1). Studiet er bygd opp av emner på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Alle

emnene i bachelorprogrammet i farmasi er obligatoriske, men det er likevel mulighet for

utveksling i 5. semester.

Alle emnene har avsluttende eksamen. Oversikt over eksamener og arbeidskrav er gitt i Tabell

2 i Kapittel 5.

Tabell 1: Oppbygning av bachelorprogrammet i farmasi

6. semester (vår) FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi

10 studiepoeng

FAR-2501 Studieopphold i praksis – bachelor

20 studiepoeng

5. semester (høst)

Utvekslings-

mulihget

FAR-2202 Farmakologi

20 studiepoeng

FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi

10 studiepoeng

FAR-2302 Legemiddelanalyse

10 studiepoeng

4. semester (vår) FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon

10 studiepoeng

FAR-2101 Legemidler og samfunn

10 studiepoeng

3. semester (høst) FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi

15 studiepoeng

FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi

15 studiepoeng

2. semester (vår) FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi

15 studiepoeng

FAR-1301 Farmasøytisk kjemi

15 studiepoeng

1. semester (høst) HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet

10 studiepoeng

FAR-1101 Farmasi grunnemne

10 studiepoeng

KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

10 studiepoeng

8

3.2 Studieopphold i praksis

I 6. semester skal studenten ut i tre måneders apotekpraksis. Dette inngår i emnet FAR-2501

Studieopphold i praksis – bachelor, som har et omfang på 20 studiepoeng.

3.3 Utveksling

Det er mulighet for utveksling, fortrinnsvis i 5. semester.

9

4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold

Bachelorprogrammet undervises over seks semestre.

I første studieår introduseres studentene til helseprofesjonen og dens plass i helsevesenet.

Etiske problemstillinger vil bli diskutert og kommunikasjon med pasienter og annet

helsepersonell satt i fokus i HEL-0700 Fellesekurs Helsefakultetet, hvor studenten også blir

kjent med andre yrkesgrupper i helsevesenet. Farmasistudenten blir kjent med sitt fremtidige

yrke gjennom hospitering på farmasirelaterte arbeidsplasser.

I FAR-1101 Farmasi grunnemne vil studentene blant annet få en innføring i fysiologi, anatomi

og legemiddelformer, samt en introduksjon til farmakodynamikk og -kinetikk. De vil dessuten

her møte nye pasientrettede farmasøytiske yrkesroller.

Det legges vekt på å gi studenten bred kunnskap og gode ferdigheter innen kjemi, både

gjennom emnet KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi og i emnet FAR-

1301Farmasøytisk kjemi. Dette siste emnet vil ha fokus på legemidler og farmasirelaterte

aspekter i kjemien.

FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi tar for seg grunnleggende biologiske prosesser som

foregår i kroppen, spesielt på cellenivå.

I FAR-2301Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi vil studenten få en inngående kunnskap

om legemiddelutvikling og legemidlers kjemi. FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi som

undervises samme semester, representerer et viktig bindeledd mellom basalfag og de

biologiske farmasirelaterte emnene. Dette emnet vil gi en innfallsport til FAR-2202

Farmakologi, som vil gå i dybden på legemidlenes plass i behandling av sykdom. FAR-2202

Farmakologi, strekker seg over to semester; høsten andre studieår og våren tredje studieår.

Legemiddelproduksjon står sentralt i emnet FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon. Her vil

studenten lære å lage ulike legemidler som stikkpiller, salver, kremer, miksturer og kapsler,

samt lære om aseptisk produksjon av legemidler. Samtidig undervises det i FAR-2101

Legemidler og samfunn, et emne som tar for seg legemiddelbruk i et befolkningsperspektiv.

Emnet FAR-2302 Legemiddelanalyse har fokus på moderne analysemetoder for legemidler. I

FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi vil det fokuseres på mer avanserte

legemiddelformer og hvordan valg av ulike administrasjonsformer av et legemiddel påvirker

den terapeutiske effekten. Før studenten skal ut i apotekpraksis blir det gitt et intensivt emne i

FAR-2501 Farmakoterapi og klinisk farmasi. Her skal studenten bruke tidligere ervervet

kunnskap og ferdigheter på virkelighetsnære situasjoner og problemstillinger. Studiet avsluttes

10

med FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor. I dette emnet inngår tre måneder

praksisopphold på apotek som avsluttes med eksamen våren 6. semester. Etter godkjent

praksis og bestått eksamen kan kandidaten søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

Gjennom hele studiet vil det være lagt stor vekt på kommunikasjon, formidling og aktiv

deltakelse fra studentenes side.

11

5 Undervisnings- og arbeidsformer

Det skal være samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene og læringsutbyttene på

emnenivå og på programnivå. De valgte undervisningsformene skal stimulere til læring og gi

et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter og generell

kompetanse. Studentene skal ikke bare lære det rent faglige innholdet i emnene, men også

lære å kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige og skriftlige presentasjoner

gjennom hele studiet og dermed lære å uttrykke seg på en presis og tydelig måte, både

skriftlig og muntlig. De skal øve på å gi og å motta tilbakemeldinger på muntlige og skriftlige

prestasjoner. De skal lære en problemløsende holdning til arbeidsoppgaver ved å arbeide med

kasus som beskriver utfordringer de kan støte på i jobbsammenheng, og de skal opparbeide

seg laboratorietekniske fredigheter gjennom praktisk arbeid på laboratoriet. I apotekpraksis

skal studenten få anledning til å bruke sin farmasifaglige bakgrunn til beste for den enkelte

pasient og de skal få oversikt over og øve på de oppgavene som naturlig tilhører en

reseptarfarmasøyt.

5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene

Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal

stimulere og lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har både nettbaserte

forelesninger, der studenten selv kan velge når han eller hun vil se forelesningene, og

tradisjonelle forelesninger med oppmøte på universitetet.

Fronter: Elektronisk læringsplattform som består av en rekke verktøy for læring,

kommunikasjon og samarbeid online.

Gruppearbeid: Studentene arbeider i grupper uten organisert veiledning, som del av

forarbeid til seminar eller obligatoriske oppgaver.

Klinisk praksis: Studentene skal hospitere på sykehusavdeling for å lære om farmasøytens

rolle i klinikken.

Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveløsning. Oppgaver gis på forhånd

og bør ideelt løses på forhånd for å avdekke spørsmål eller problemstillinger som kan løses.

Laboratoriearbeid: Praktisk trening i ferdigheter som ikke kan læres på annen måte. Det

trenes på bevissthet rundt sikkerhet, kvalitetskontroll og nøyaktighet. Målet er at studentene

12

skal bli mer og mer selvstendig utover i studiet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt

gjennom journaler som må godkjennes.

Litteraturseminar i grupper: Presentasjon og diskusjon av vitenskapelig fagstoff. Dette vil gi

trening i kritisk tenking og reflekterte holdninger til fagstoff.

Læringssti: Undervisningsopplegg i tilknytning til nettbasert undervisning i Fronter. Sider med

fagstoff og oppgaver er strukturert og satt i system, og studenten følger

undervisningsopplegget som en sti.

Nettbasert og virtuelt arbeid: Studentene arbeider inn mot nettbaserte plattformer.

Studenten velger selv hvor han eller hun befinner seg fysisk (hjemme eller på universitetet),

med mulighet for virtuelle møter med medstudenter og veileder. Her skal muligheten for

fleksibilitet vektlegges.

Praksis i apotek: Studentene skal ha tre måneders praksis i apotek. Her vil studenten gradvis

vokse inn i rollen som reseptarfarmasøyt, og få en introduksjon til de oppgavene som en

reseptarfarmasøyt har på apoteket.

Problembasert læring med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene arbeider sammen i

veiledede grupper med kasus der de skal identifisere og løse ulike problemstillinger. I første

gruppemøte identifiseres problemstillinger, mellom møtene leser studentene seg opp på

aktuelle temaer, og i andre gruppemøte diskuteres tiltak. Hvert tema avsluttes med et seminar,

der studentene legger fram sine forslag til problemløsning for medstudentene.

Rollespill: Studentene får trening i møtet med ”pasient” før de skal ut i praksis. Rollespill i

studentgrupper og med skuespiller som spiller rollen som kunde/pasient. Studenten får

oppleve det uforutsigbare i det å møte en kunde/pasient på apoteket.

Second Life: Nettbasert plattform og virtuell 3D-verden der studentene har sin egen figur,

avatar, som representerer dem selv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og

samhandle med andre avatarer (studenter og veiledere) og simulere ulike problemstillinger i

en arbeidssituasjon.

Seminar: I farmakologifagene betegner seminar en felles veiledet storgruppe der studentene

selv bidrar til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette gir god

trening i å presentere fagstoff. I kjemifagene er seminar en felles veiledet storgruppe sentrert

rundt oppgaveløsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til forelesninger.

13

6 Eksamen og vurdering

6.1 Mål og hensikt med vurdering

Vurdering skal være en del av læringsprosessen og ha et pedagogisk og kvalitetsgodkjennende

siktemål. Vurderingsformene vil variere fra emne til emne og er presisert i emnebeskrivelsene

(se Tabell 2 og kapittel 7).

Studieprogrammet i farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø,

fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 i sak S 22/2009 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr 15

om universiteter og høgskoler §§ 3-9 og 3-10.

6.2 Obligatoriske deler av studiet

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til

eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis

på vitnemålet eller karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være "godkjent"

eller "ikke godkjent".

Alle emnene inneholder arbeidskrav og oppgaver som må være bestått eller fullført for å kunne

fremstille seg til eksamen. Se Tabell 2 og i kapittel 7 under hvert enkelt emne for detaljer.

Krav til studiedeltagelse. Deltagelse på eksempelvis laboratorieundervisning, PBL-grupper

og seminar ansees som svært viktig for å nå læringsmålene for studiet. Studenten må derfor

være tilstede på all laboratorieundervisning, mens fravær på opptil 20 % kan godkjennes ved

annen obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravær har ikke krav på særskilt

tilrettelagte opplegg og er selv ansvarlig for å tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og

holdninger slik det er beskrevet i læringsutbyttene.

Emneansvarlig kan i særlige tilfeller etter søknad gi studenten anledning til å kompensere

manglende fullført obligatorisk arbeid med andre muntlige, skriftlige eller praktiske oppgaver.

Studenter som vet at de kommer til å ha fravær på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser,

må avtale planlagt fravær skriftlig med emneansvarlig på forhånd. Universitetet er ikke

forpliktet til å innvilge fritak.

Studieopphold i praksis har egne retningslinjer for fravær, som er beskrevet i kursheftet for

emnet. Generelt er arbeidstiden på 37,5 timer per uke og i tråd med gjeldende tariffavtale.

Sykdom og fravær behandles likt som for apotekets øvrige ansatte.

14

For ytterligere detaljer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises til

emnebeskrivelsene i Kapittel 7.

6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen

Tabell 2: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering for hvert enkelt emne

Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering

HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet

10 studiepoeng

• Gjennomføre læringssti i informasjons-kompetanse

• Gjennomføre læringssti om akademisk skriving

• Skriftlig hjemmeoppgave

• Enten: Gruppediskusjon basert på praksisbesøk

• Eller: To innlegg i gruppediskusjon på nett

• Notat med oppsummering av gjennomførte obligatoriske oppgaver og refleksjon over egen læring

Mappeeksamen med alle obligatoriske oppgaver. Alle oppgavene må være godkjente for å bestå emnet.

Vurderes bestått /ikke bestått

KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

10 studiepoeng

• Godkjent laboratoriekurs

• Fire obligatoriske tester

Individuell skriftlig eksamen (6 timer)

Vurderes med bokstavkarakter A-F

1. semester

FAR-1101 Farmasi grunnemne

10 studiepoeng

• Obligatoriske innleveringer

• Refleksjonsnotat om møte med praksis

• Kundeveiledning i et virtuelt apotek

Individuell muntlig eksamen


FAR-1301 Farmasøytisk kjemi

15 studiepoeng


• Muntlig fremlegg



2. semester

FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi

15 studiepoeng


• Muntlig fremlegg rundt oppgitt tema på seminar



15

FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi

15 studiepoeng


• Gruppearbeid med muntlig fremlegg



3. semester

FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi

15 studiepoeng



FAR-2101 Legemidler og samfunn

10 studiepoeng

• Obligatoriske oppgaver



4. semester

FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon

10 studiepoeng


• Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen

Individuell praktisk eksamen (4 timer)

Vurderes bestått/ikke bestått

FAR-2202 Farmakologi

(4. og 5. semester)

20 studiepoeng

• Tre presentasjoner av kasus

• Miniforelesning

• Beståtte langsgående tester

Individuell muntlig kasusdiskusjon (30 minutter) etter 4 timers forberedelse av kasus


FAR-2302 Legemiddelanalyse

10 studiepoeng




5. semester

FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi

10 studiepoeng




FAR-2204 Farmakoterapi og klinisk farmasi

10 studiepoeng


• Miniforelesning


• Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan

Individuell muntlig presentasjon med diskusjon (30 min) av forberedt pasientkasus


6. semester

FAR-2501 Studieopphold i praksis – bachelor

20 studiepoeng

• Godkjente obligatoriske oppgaver

• Godkjent praksis

Individuell muntlig eksamen

Vurderes bestått/ikke bestått

16

6.4 Karaktersystem

Følgende vurderingsuttrykk benyttes i emnene:

• Bestått/ikke bestått som selvstendig vurderingsuttrykk

• Gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått (beskrevet i Tabell 3)

Tabell 3: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

6.5 Skikkethetsvurdering

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet og skal inngå i

en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere

som helsepersonell. En student som utgjør en mulig fare for egen eller pasienters og brukeres

liv, fysiske og/eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt

skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse

ved særskilt skikkethetsvurdering.

Dette står beskrevet i dokumentet Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i

Tromsø, 2009: Kapittel 16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet i Tromsø i.

17

7 Emnebeskrivelser

7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet

10 studiepoeng

1. semester

Emnet administreres av

Det helsevitenskapelige fakultet

Emnetype

Emnet inngår i første år på helsefagutdanningene ved Det helsevitenskapelige fakultet

(bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, radiograf, tannpleie og sykepleie, farmasi, medisin,

psykologi og odontologi).

Faglig innhold

• Studieforberedende innhold:

o Læring i en akademisk kontekst

o Kurs i informasjonskompetanse og bibliotekbruk

o Akademisk tekstforståelse

o Kritisk kildebruk

o Skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff

• Felles profesjonsforberedende innhold:

o Den norske helsetjenestens organisering og finansiering

o Etikk

o Kommunikasjon

Hensikten med dette felles emnet er å virkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en

aktivt lærende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen

helsefagene er felles og grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.

18

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

• Ta ansvar for og reflektere over egen læring

• Tilegne seg og presentere fagstoff muntlig og skriftlig på en strukturert måte

• Finne frem til- og anvende kilder og vitenskapelige publikasjoner på en redelig måte

• Gi og motta begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger

• Beskrive hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert i den norske velferdsstaten

• Diskutere etiske problemstillinger knyttet til helse- og sosialt arbeid

• Redegjøre for ulike kunnskapsformer i helsefag

• Kommunisere med medmennesker på en empatisk og respektfull måte

• Vise ferdigheter som fremmer kontakt og bidrar konstruktivt til å løse oppgaver

Undervisning og arbeidsform

Undervisningen består av forelesninger og arbeid i digitalt klasserom, fysiske gruppemøter og

gruppearbeid på nett. Arbeidet i digitalt klasserom skal gi rom for fordypning og kritisk

refleksjon over oppgaver og spørsmål som blir behandlet i forelesningene og lærebøkene.

Det forutsettes høy grad av studentaktivitet og selvstendighet i studiet. Studentene diskuterer

og besvarer ulike former for obligatoriske oppgaver gjennom hele studiet.

Arbeidskrav

• Gjennomføre nettbasert læringssti om informasjonskompetanse

• Gjennomføre nettbasert læringssti om akademisk skriving

• Skriftlig hjemmeoppgave om kunnskapsformer i helsevesenet

• Enten: Gruppediskusjon og seminar basert på praksisbesøk og samtale med pasient

• Eller: To innlegg i gruppediskusjoner tilknyttet kommunikasjon som tema, to innlegg i

gruppediskusjoner om etikk, begge på nett

• Notat med oppsummering av i hvilken grad obligatoriske oppgaver er gjennomført, og

refleksjoner over egen læring etter gjennomført emne.

19

Eksamen og vurderingsform

Mappeeksamen som består av alle gjennomførte arbeidskrav og obligatoriske oppgaver. Alle

oppgavene må være godkjente for at emnet skal kunne vurderes som bestått.

Kontinuasjonseksamen

Ved vurdering til ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen

skal inneholde alle obligatoriske elementer, men det gis adgang til å levere allerede beståtte

elementer på nytt.

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

20

7.2 FAR-1101 Farmasi grunnemne

10 studiepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi.

Faglig innhold

• Farmasøytens yrkesrolle (farmasøytisk omsorg, kvalitetssikring, legemiddelekspert)

• Legemiddel (definisjon, klassifisering, kvalitet, sikkerhet, effekt)

• Legemiddelhåndtering

• Legemiddelproduksjon i dagens apotek

• Legemidler versus naturmidler/naturlegemidler/plantebaserte legemidler/homeopatmidler

• Klinisk farmasi på sykehus eller sykehjem

• Legemiddelbrukeren

• Legemiddelgjennomgang

• Legemiddelsamtalen på avdeling og på apotek

• Helsevesenets og apotekvesenets organisasjon og funksjon

• Basal statistikk og epidemiologi

• Organsystemers oppbygning og funksjon (fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet,

hjerte og karsystemet, nervesystemet, urinveiene, immunologiske begreper)

• Opptak og eliminasjon av legemidler (reseptorer, lever og nyrers roller)

• Grunnbegreper i farmakodynamikk og farmakokinetikk

Læringsutbytte


• Plassere sin framtidige farmasøytiske rolle og funksjon i en større sammenheng (yrkesrolle,

etikk, helsevesen/apotekvesen, helse for individ og samfunn)

• Forklare hvordan farmasøyten kan bidra til å sikre riktig legemiddelbruk på individ- og

samfunnsnivå

21

• Forklare behovet for ulike legemiddelformuleringer og hvorfor man velger ulike

administrasjonsveier ut fra hensyn til pasient og virkestoff

• Bruke basale begreper som beskriver forekomst av sykdom og død i en befolkning og ulike

aspekter av legemiddelbruk på individ- og samfunnsnivå

• Sammenstille informasjon omkring legemiddelbruk og helse/sykdom på basalt nivå

• Kunne kommunisere med annet helsepersonell om sykdom, helse og legemiddelbruk på et

basalt nivå

• Vise kjennskap til grunnleggende anatomi og fysiologi

• Definere begrepene farmakodynamikk og farmakokinetikk

• Kommunisere i små grupper og i større forsamlinger (eks. fullt auditorium)


Forelesninger: 15 timer

PBL-grupper: 40 timer (obligatorisk)

Virtuelt arbeid i Second Life: 10 timer (obligatorisk)


Individuell muntlig eksamen (30 minutter). Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.

Arbeidskrav

• Obligatorisk individuell innlevering

• Refleksjonsnotat etter møte med praksis

• Kundeveiledning i et virtuelt apotek (Second Life)

Praksis

22

Studentene skal følge en farmasøyt på et apotek i én arbeidsdag

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

23

7.3 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

10 studiepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet administreres av Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Emnet kan tas som

enkeltemne. (Revidert emnebeskrivelse for dette emnet vil foreligge i august 2011).

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på 2. klasse kjemi (KJE1) fra videregående skole.

Faglig innhold

• Atomer, molekyler, ioner og periodesystemet

• Støkiometri (mol-begrepet, molaritet, begrensende reaktant)

• Kjemiske reaksjoner

• Energi og kjemisk forandring

• Kvanteteori og elektronstruktur

• Elektronkonfigurasjon – kjemisk periodisitet

• Kjemiske bindinger

• Molekylstruktur

• Intermolekylære krefter og fasetilstander

• Reaksjonshastigheter

• Kjemisk likevekt

• Syrer og baser

• Løselighet og løselighetsprodukt

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:

• Forklare atom og molekylstruktur, herunder oppbygning av det periodiske system, kjemiske

bindinger, molekylstruktur og intermolekylære krefter

• Beskrive kjemiske reaksjoner mht. støkiometri, energi, reaksjonshastigheter og

24

reaksjonslikevekter

• Definere syrer og baser

• Beregne løselighet av salter og ioniseringsgrad av syrer og baser

• Arbeide på kjemisk laboratorium under veiledning, herunder selvstendig å være i stand til å

innhente informasjon angående sikkerhet og bruk av kjemikalier og utstyr



Seminar/øvinger: 30 timer (obligatorisk)

Laboratoriekurs: 25 timer (obligatorisk)

Eksamen og vurdering

Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.




Arbeidskrav


• Godkjente obligatoriske tester (4 stykker)

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk og engelsk

Eksamensspråk

Norsk

25

7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi

15 studiepoeng

2. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasi

Faglig innhold

• Basal cellebiologi og biokjemi; hva en celle består av og hvordan den fungerer

• Cellekommunikasjon og signalveier

• Enzymer/enzymkinetikk

• Enkel genregulering/genetikk

• Metabolisme

• Innføring i integrert metabolisme, herunder hormonregulering av metabolismen

Læringsutbytte


• Beskrive hvordan humane celler er bygd opp og fungerer

• Beskrive intracellulær signalering og transport

• Gjøre rede for cellulære metabolske prosesser

• Gjøre rede for samspillet mellom sentrale organer i energimetabolismen

• Identifisere sentrale angrepspunkter for legemidler



Seminar: 8 timer (obligatorisk)

Kollokvier: 22 timer


26






Arbeidskrav


• Fremlegg rundt oppgitt tema på seminar

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

27

7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi

15 studiepoeng

2. semester

Emnetype


Læringsutbytte


• Gjøre rede for struktur og egenskaper til viktige funksjonelle grupper i farmasøytiske

virkestoff

• Identifisere kirale sentra i farmasøytiske virkestoff og benevne korrekt stereokjemi

• Beskrive enkle organiske transformasjoner ved hjelp av reaksjonsmekanismer

• Utføre kjemisk syntese av enkle farmasøytiske virkestoff under veiledning

• Gjøre rede for farmasøytiske virkestoffers fysikalsk-kjemiske egenskaper mht. ionisasjon,

vannløselighet, diffusjon over biologiske barrierer, kjemisk reaktivitet og stabilitet

• Gjøre rede for betydningen av fysikalsk-kjemiske egenskaper og prinsipper for farmasøytiske

hjelpestoffer og formuleringer (legemiddelformer)

Faglig innhold

• Struktur og egenskaper til viktige funksjonelle grupper i farmasøytiske virkestoff, inkludert:

o alkoholer/etere

o alkener/alkyner

o aldehyder/ketoner

o karboksylsyrer/estere

o amider/aminer

o aromatiske grupper

• Stereokjemi

• Nomenklatur

• Reaksjonsmekanismer for aktuelle substitusjons- og eliminasjonsreaksjoner

• Praktisk syntese av utvalgte farmasøytiske virkestoff

28

• Ionisasjon

• Løselighet

• Diffusjon av farmasøytiske virkestoff over ulike barrierer

• Kjemisk reaktivitet og stabilitet

• Fysikalsk-kjemiske egenskaper til farmasøytiske hjelpestoffer og formuleringer

(legemiddelformer)

• Valg av legemiddelform basert på virkestoffets fysikalsk-kjemiske egenskaper

• Kvalitetssikring og bruk av Farmakopé

• Strategier for å påvirke løseligheten til en substans, inkludert prodrug-strategier



Seminarer: 30 timer (obligatorisk)







Arbeidskrav


• Muntlig fremlegg

Undervisningsspråk

Norsk

29

Eksamensspråk

Norsk

30

7.6 FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi

15 studiepoeng

3. semester

Emnetype


Faglig innhold

• Immunsystemet, oppbygning og organisering

• Oppbygning og funksjon til viktige reseptorer

• Antistoff – struktur og funksjon

• Hypersensitivitet

• Inflammasjon

• Autoimmunitet

• Toleranse

• Immunsuppresjon

• Biologiske legemidler

• Generell mikrobiologi

• Vert-mikrobe interaksjon

• Infeksjon

• Mikrobiell evolusjon

• Infeksjonsbehandling og infeksjonskontroll

• Resistensutvikling

Læringsutbytte


• Beskrive immunapparatets oppbygning og organisering og mekanismer til og regulering av

immunrespons

• Beskrive mekanismer som gir toleranse og autoimmunitet

• Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler

• Beskrive sentrale faktorer som fører til infeksjon og sykdomsutvikling

31

• Redegjøre for angrepspunkter for legemidler som virker på immunsystemet

• Redegjøre for behandling av vanlige infeksjoner og viktigheten av rasjonell bruk og

forskrivning av antimikrobielle midler

• Forklare hvordan resistens mot antimikrobielle midler selekteres for, oppstår og spres

Undervisning og arbeidsformer



Kollokvier: 20 timer

Laboratorieøvelser: 30 timer (obligatorisk)


Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F


Dersom en student levere sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester

Arbeidskrav


Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

32

7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi

15 studiepoeng

3. semester

Emnetype


Faglig innhold

• Molekylære virkningsmekanismer for legemidler

o Målmolekyler – biokjemiske klasser

o Intermolekylære interaksjoner

o Effekter på målmolekyl (reversibel vs. irreversibel binding, ortosterisk vs. allosterisk

binding, agonisme vs. antagonisme)

• Legemiddelutvikling

o Drug discovery: identifisering av idé-substans (hit/lead)

o Drug design

o Drug development

• Eksempler: Sentrale legemiddelgrupper

o Utvikling

o Molekylær virkningsmekanisme

o Karakteristiske strukturtrekk

o Struktur-aktivitets sammenheng (SAR)

o Metabolisme

• Drug discovery fra naturlige kilder

o Naturlige versus syntetiske forbindelser

o Bioprospektering: Fordeler og ulemper

o Trinn i bioprospektering

• Farmasøytisk viktige naturstoffer/naturstoffklasser

o Karakteristiske strukturtrekk

o Biosyntetisk opprinnelse

o Kilde

o Medisinsk anvendelse

33

Læringsutbytte


• Beskrive de viktigste molekylære virkningsmekanismer for legemidler

• Beskrive basale legemiddelkjemiske prinsipper for utvikling av nye legemidler

• Gjøre rede for utvikling, karakteristiske strukturtrekk, struktur-aktivitets sammenheng og

metabolitter hos sentrale legemiddelgrupper

• Beskrive karakteristiske strukturtrekk, biosyntetisk opprinnelse, kilde og medisinsk

anvendelse av farmasøytisk viktige naturstoffer/naturstoffklasser

• Utføre isolering og karakterisering av naturstoffer under veiledning





Gruppearbeid: 10 timer (obligatorisk)






Arbeidskrav


• Gruppearbeid med muntlig fremlegg

Undervisningsspråk

Norsk

34

Eksamensspråk

Norsk

35

7.8 FAR-2202 Farmakologi

20 studiepoeng

4. og 5. semester

Emnetype


Tematisk innhold

Fysiologi, patofysiologi og medikamentell behandling av sykdom relatert til:

• Nervesystemet (det perifere og det sentrale)

• Hormonsystemet (det endokrine system)

• Sansene (hud, øre, øye)

• Hjerte og karsystemet

• Fordøyelsessystemet (gastrointestinaltraktus)

• Urinveissystemet (nyre og urinveier)

• Respirasjonssystemet

• Bevegelsessystemet (muskler og skjelett)

• Reproduksjon

• Onkologi

• Livsløp

Læringsutbytter


• Forstå de viktigste prinsippene i human fysiologi med spesiell fokus på farmakologi og

farmakoterapi

• Beskrive patogenese, etiologi og symptomatologi for vanlige sykdommer i nervesystemet,

hormonsystemet, sansene og hjerte og karsystemet

• Drøfte bruk av legemiddelgrupper innen de forskjellige terapiområdene, deres

virkningsmekanismer, bivirkninger, interaksjoner og viktigste farmakokinetiske egenskaper

• Vurdere legemiddelterapi i relasjon til ikke-medikamentell behandling

• Forklare laboratorieverdier

36

• Foreslå terapivalg tilpasset den enkelte pasienten



PBLgrupper (obligatorisk): 90 timer (obligatorisk)

Seminar (obligatorisk): 52 timer

Virtuelt arbeid i Second Life (obligatorisk)

Eksamen og vurderingsformer:

Individuell muntlig eksamen (kasusdiskusjon i 30 minutter etter 4 timer med forberedelse av

kasus). Vurderes med bokstavkarakter A-F.





Arbeidskrav


• Miniforelesning over oppgitt tema


Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

37

7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn

10 studiepoeng

5. semester

Emnetype


Tematisk innhold

• Intervensjons- og observasjonsstudier

• Kunnskapsoppsummeringer

• Deskriptive og analytiske metoder innenfor statistikk, epidemiologi og

farmakoepidemiologi

• Effektmål: Intermediære versus endelige, horisontale versus vertikale

• Aldersjustering

• Risikobegreper

• Uttrykk for sykdomsforløp og prognose

• Diagnostiske tester

• Tilfeldige og systematiske feil

• Kausalitet

Læringsutbytte


• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder for å studere

legemiddelbruk og effekt av legemiddelbruk på individ- og samfunnsnivå

• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk

kildevurdering

• Beskrive viktige karakteristika for studiedesign som er vanlig å bruke innen

farmakoepidemiologisk og medisinsk forskning



38

Litteraturseminar i grupper: 8 timer (obligatorisk)





Dersom en student blir syk med sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys


Arbeidskrav

• Obligatoriske oppgaver

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

39

7.10 FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon

10 studiepoeng

4. semester

Emnetype


Faglig innhold

• Produksjon i liten skala av halvfaste legemiddelformer, flytende legemiddelformer og

kapsler (krav, kvalitetssikring, formuleringsprinsipper)

• Konservering av ex tempore preparater

• Legemidler tilpasset pasienter med spesielle behov (reformulering)

• Produksjon av sterile legemidler (aseptisk produksjon, mikrobiologisk kontroll,

sluttsterilisering)

Læringsutbytte


• Utføre aseptisk produksjon og gjøre de nødvendige mikrobiologiske testene

• Beskrive sterile legemidler med hensyn på produksjon, kvalitetstester og steriliseringsmåter

• Produsere de viktigste farmasøytiske formuleringene i liten skala i henhold til gjeldende

standarder, lover og forskrifter som angår apotekenes produksjon

• Reformulere tabletter til formuleringer tilpasset barn og pasientgrupper med spesielle

behov

• Utarbeide, implementere og reflektere over nødvendigheten av et kvalitetssikringssystem

• Identifisere hjelpestoffenes funksjoner i farmasøytiske preparater

Undervisnings og arbeidsformer




40


Individuell praktisk eksamen på 4 timer. Vurderes bestått / ikke bestått




Arbeidskrav


• Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

41

7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse

10 studiepoeng

4. semester

Emnetype


Læringsutbytte


• Velge en hensiktsmessig analysemetode basert på kunnskap om den aktuelle forbindelsens

struktur og kjemiske egenskaper

• Gjøre rede for de ulike analyseteknikkenes muligheter og begrensninger i naturstoff- og

legemiddelrelaterte analyser

• Bruke monografier i den europeiske farmakopéen til analyse av farmasøytiske råvarer og

spesialpreparat.

• Bruke statistiske metoder i behandling av data fra kvantitative analyser

• Utføre utvalgte klassiske analysemetoder under veiledning

Faglig innhold

• Legemidlers kjemiske egenskaper

o Sammenheng mellom kjemisk struktur og valg av analysemetode

o Sammenheng mellom kjemisk struktur og ekstraksjon fra en gitt matriks

o Sammenheng mellom kjemisk struktur og fordeling mellom vannfase og organisk fase

• Titrimetriske metoder

o Prinsipper for syre/base-titereringer, potensiometriske titreringer og vannfrie titreringer

• Spektroskopiske metoder (UV-VIS, AAS og IR spektroskopi)

o Bruk av disse metodene i kvantitative og kvalitative analyser, og i identifisering i kjemisk

kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer

• Den europeiske farmakopéen

o Bruk av monografier for analyse av farmasøytiske råvarer og farmasøytiske

spesialprodukt

• Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC, SPE, GC og HPLC)

42

• Statistikk (forstå og bruke begrep som normalfordeling, middelverdi, median, estimat for

standard avvik, standard avvik, relativt standard avvik, outliers, konfidensintervall, bruk av z,

t og Q-tabeller)










Arbeidskrav


Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

43

7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi

10 studiepoeng

5. semester

Emnetype


Faglig innhold

• Ulike administrasjonsveier og deres utfordringer (inhalasjon, per oral, topikalt, vaginalt,

rektalt, parenteralt)

• Ulike typer formuleringer i forhold til virkestoff, fremstilling, stabilitet, forpakning og renhet

(aerosoler, kolloide DDS, oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, miceller, tabletter,

kapsler, stikkpiller, pulver, geler)

• Tablettproduksjon (teori) med kvalitetskontroll, krav og tester

• Stabilitet/holdbarhet av legemidler (frysetørking, konservering, forpakning,

stabilitetstesting, nedbrytningskinetikk, forlikelighet)

• Grunnleggende biofarmasi (ADME) (absorpsjonsbarrierer, kontrollert og forsinket frisetting,

passiv og aktiv målstyring, frisetting fra faste og halvfaste legemiddelformer, en-, to- fler-

kompartment modeller i biofarmasi)

Læringsutbytte


• Diskutere hvordan et virkestoff kan formuleres

• Diskutere formuleringenes betydning for holdbarhet

• Diskutere hvordan valg av ulike formuleringer påvirker biologisk effekt.

• Foreslå type formulering tilpasset en enkelt pasient/pasientgruppe

• Bruke monografier ved fremstilling av legemidler og følge gjeldende bestemmelser for

oppbevaring, krav /påbud og anbefalinger

• Drøfte legemiddelhåndtering med pasient og annet helsepersonell

• Vurdere forlikelighet av ulike komponenter

• Vurdere stabiliteten til et legemiddel

• Diskutere valg av forpakning/oppbevaring av ulike legemidler

44

Undervisnings og arbeidsform

Forelesning: 30 timer








Arbeidskrav


Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Eksamensspråk

Norsk

45

7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi

10 studiepoeng

6. semester

Emnetype


Faglig innhold

• Nyrefunksjon og laboratorieverdier

• Leverfunksjon og laboratorieverdier

• Interaksjoner og interaksjonsproblematikk

• Legemiddelgjennomgang (medication review)

• Legemiddelrelaterte problemer (LRPer) og klassifisering av disse

• Farmasøytisk handlingsplan

• Legemiddelsamtalen

• Metoder for klinisk arbeid (IMM-modellen)

• Eldre og legemidler

• Barn og legemidler

• Kliniske retningslinjer og bruken av disse

• Therapeutic drug monitoring (TDM)

• Informasjonssøk i databaser

• Pasientsikkerhet og feil i overføring av data

Læringsutbytte


• Kritisk sammenfatte informasjon rundt legemiddelbehandling og bruk, både til

enkeltindivider og til grupper

• Forklare laboratorieverdier i relasjon tilsykdom og legemiddelbehandling

• Identifisere sykdommer ut fra symptom og laboratorieverdier

• Bedømme pasientens nyrefunksjon samt velge legemiddel og legemiddeldose tilpasset

denne

46

• Bestemme passende dose, doseringsintervall og legemiddelform til pasient ut fra

individuelle forutsetninger og legemidlets spesifikke egenskaper, dette i samsvar med

gjeldende kliniske anbefalinger

• Utføre strukturert legemiddelgjennomgang og avdekke legemiddelrelaterte problemer

• Utarbeide farmasøytisk handlingsplan

• Gjennomføre legemiddelsamtale med apotekkunde, anbefale og motivere til passende ikke-

farmakologisk behandling til pasient i samsvar med gjeldende kliniske anbefalinger

• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av bred kunnskap om helse

og sykdom

• Vurdere farmakologisk behandling av barn og eldre



PBL-grupper: 48 timer (obligatorisk)


Virtuelt arbeid i Second Life (obligatorisk)

Eksamen og vurdering

Individuell muntlig presentasjon (30 min) av forberedt pasientkasus (fysisk eller i Second Life).




Arbeidskrav


• Miniforelesning over oppgitt tema


• Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan

47

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

48

7.14 FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor

20 studiepoeng

6. semester

Emnetype


Forkunnskapskrav

Før studieopphold i praksis skal studenten ha bestått eksamen i FAR-2202 Farmakologi

Faglig innhold

• Apotekrelaterte emner

• Lover og forskrifter

• Etikk

• Kommunikasjon

• Farmasøytisk rådgivning

• Media

• Informasjonssøk/kritisk kildevurdering

• Planlegging av studieopphold i praksis

• Organisasjon/ledelse

• Selvmedisinering, egenomsorg og livsstilsfaktorer

• Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

• Håndtering av legemiddelrelaterte problemer

• Obligatoriske oppgaver under studieoppholdet

Læringsutbytter


• Bruke teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i

ekspedisjons- og informasjonsarbeid på apotek

• Utføre reseptekspedisjon og vurdere ordinasjonen på en faglig god måte

49

• Gi råd om selvmedisinering, egenomsorg og helserelaterte livsstilsfaktorer

• Kritisk sette sammen informasjon og formidle informasjon fra ulike kilder på en pedagogisk

god måte

• Bruke lover og forskrifter som regulerer farmasøytisk virksomhet

• Plassere farmasøytens og apotekets rolle i helsevesenet

• Delta i tverrfaglig samarbeid i helsevesenet

• Drøfte etiske valg i det daglige apotekarbeid

• Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunnlag for å utvikle en

mellomlederrolle

• Reflektere over egen faglig utvikling

Undervisning og arbeidsformer før og etter studieoppholdet i praksis


Seminar: 8 timer

Rollespill: 7 timer (obligatorisk)

Undervisningsformer for studieoppholdet i praksis

Ukentlige veiledningsmøter med veileder på apoteket

Levere obligatoriske oppgaver via Fronter

Veiledning av obligatoriske oppgaver via Fronter

Faglige diskusjoner i Fronter


Individuell muntlig eksamen, som vurderes bestått/ikke bestått.




50

Arbeidskrav

• Oppfylle krav til tilstedeværelse

• Gjennomført planlagt veiledning på apoteket

• Godkjente obligatoriske oppgaver

• Deltakelse i faglige diskusjoner på Fronter

Vurderingsform for studieopphold i praksis

For å kunne gå opp til eksamen må studieopphold i praksis være bestått på følgende grunnlag:

Midt- og sluttvurdering der veileder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av

skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes til Institutt for farmasi. Studieoppholdet

skal vurderes med bestått/ikke bestått.

Undervisningsspråk

Norsk

Eksamensspråk

Norsk

Studieplan Bachelor i farmasi UiT 180 studiepoeng

Documents