Page 1
1
Støtteplan for lese- og skriveopplæring
Innhold:
Hvert kapittel for klassetrinn er delt inn i muntlig språk, lesing og skriftspråk.
1. trinn ........................................................................................................................................ 2
2. trinn ........................................................................................................................................ 7
3. trinn ...................................................................................................................................... 10
4. trinn ...................................................................................................................................... 14
5. trinn ...................................................................................................................................... 18
6.trinn…………………………………………………………………………………………20
7. trinn ...................................................................................................................................... 24
IKT - for elever i Stavanger kommune…………………………………………………….24
Læringsstrategier .................................................................................................................. 26
LUS- trappen: ....................................................................................................................... 26
SOL- pyramiden: .................................................................................................................. 27
Aktuell faglitteratur: ............................................................................................................. 27
Page 2
2
1. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte
muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforrådet - høytlesing. Fortellerstol.
- samtale
- fortelle selvopplevde hendelser
- nøkkelord – Uka’s ord
Snakke med barnet/a, stille
spørsmål, ”tvinge” barnet til å
bruke språket aktivt. Gjerne
snakke med barnet/a om nye ord
som dukker opp i ulike tekster
dere leser hjemme. Metaspråk Snakke om språket Snakke om:
-synonymer
-antonymer (som betyr det
motsatte) -ord som betyr flere
ting
Lyttetrening Lyder: språklyder, antall
lyder i et ord
Lytte ut lyder i ord.
Rim og regler, la barna rime selv
Få barnet/a til å klappe stavelser.
Lese rim og regler med barnet/a.
Stavelser - klappe
- legge ned en brikke for hver
stavelse
Artikulasjonstrening Bevisstgjøring av
plassering av tunge og
lepper ved ulike lyder
- bruke lydkortene til Kari Hole
- sugerør – blåse papirkuler
Korrigere barnet/a om det uttaler
noe feil. NB! korrigere ved å
gjenta ordet riktig, ikke ved å
påpeke at barnet uttaler det feil
lesing
Leseglede
Delta i leseprosjekt
Årets bok
Litteraturuke på småskoletrinnet
(høsten)
Gjøre høytlesingsstunden til en
kosestund. Den voksne leser
høyt for barnet/a, barnet/a kan
også lese for voksne i tillegg til
leseleksen. En kan også høre på
lydbok sammen.
Gode leseopplevelser i
klassen
Lese høyt i klassen
Dele leseopplevelser La elevene fortelle om en bok de
Page 3
3
har likt ekstra godt I tillegg til å være gode modeller
for barnet/a ved å lese for dem,
er også kontakten mellom
foresatte og barn et viktig
aspekt. Det anbefales derfor at
en fortsetter å lese høyt for
barnet/ a også etter at de har lært
å lese selv.
Bruke biblioteket Fast bibliotektid, hjelpe elevene
til å finne bøker på deres nivå
Modellesing Vise at vi har nytte av å
kunne lese
La elevene høre hvordan
ulike tekster skal leses
Betydningen av tonefall
Høytlesing hjemme og på skolen
Lydbøker
Lese høyt for barnet/a
Vise barnet/a at en leser, både
for hygge og nytte (en god bok,
aviser)
Avkoding, den tekniske
siden ved lesing
Leseretning ”Lese med finger” i bøkene og
på tavla/ plansjer.
Snakke om lese-/skriveretning
når vi skriver på tavla
Følge teksten med fingeren når
en leser høyt for barnet/a slik at
en tydeliggjør leseretningen, og
samtidig viser barnet/a hvor en
er i teksten.
Analyse Starte med å se på hele
ord(bild)et, deretter dele det opp
i mindre elementer
Syntese Starte med å se på hver enkelt
lyd ordet er satt sammen av, og
sette disse sammen til et ord.
Grafem – fonem-
forbindelse:
Hvert (bokstav)tegn har
sin lyd, ikke hver lyd
har sin bokstav
Under bokstavinnlæring og når
barnet/a begynner å lydere seg
gjennom ord, være bevisst på
forskjellen på den enkelte
bokstav sitt navn og tilhørende
lyd.
Leseforståelse Trene på å forstå det en
leser
Lese instrukser til oppgaver,
også i andre fag
Stille spørsmål til tekst.
Snakke om ord.
Page 4
4
Lære strategier for å lese
arbeidsinstrukser (for eksempel i
matematikk)
Sjekke at barnet/a har skjønt det
han/hun har lest.
Leselekse Tilpasset leselekse, hver dag.
Enten et gitt antall minutter
(mengdelesing) eller en tekst
som skal leses et gitt antall
ganger (repetert lesing)
Høre leselekse hver dag
Repetert lesing Lese samme tekst flere
ganger
Tilpasset leselekse, hver dag.
Enten et gitt antall minutter
(mengdelesing) eller en tekst
som skal leses et gitt antall
ganger (repetert lesing)
Relemo
Lese leksen så mange ganger det
står på planen
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing)
Aski Raski
Snakke med elevene om ord som
ender likt
Øveord (diktatord) med fokus på
endelser
Diktatord Nye ord hver uke
Legge vekt på høyfrekvente ord
Mengdelesing Lese sammenhengende
over tid
Lesesiesta
Hjemmearbeid
Lese et gitt antall minutter uten
avbrytelser. Sette av fast tid hver
uke
Lese så langt/ så lenge det står
på planen
Lesing til nytte Se nytten av å kunne
lese
Oppgaver hvor elevene aktivt må
bruke oppslagsverk
Vise barnet/a at det er nyttig å
kunne lese gjennom handling:
lese på varene i butikken, lese
oppskrifter, lese trafikkskilt, lese
aviser, teksten på TV, hente
informasjon osv
Lese for å lære Gradvis øve på å (forstå Notere før en leser
Page 5
5
og) huske det en leser,
ulike strategier
Notere mens en leser
Notere i etterkant
Kartlegging av
leseferdighet/begrep
Aski Raski
KTI
Ta kontakt med skolen
(kontaktlærer) om en er
bekymret for barnet/a sin
leseutvikling
Komme med tilbakemelding på
resultater av kartlegging om en
ikke er enig i denne.
Observasjon og notater,
jevnlig høre alle elevene
i lesing.
Kjent tekst (leseleksen)
Ukjent tekst
Sammenligne måten elevene
leser kjent og ukjent tekst på.
Notere hver gang en hører
elevene i lesing. Hvordan leser
eleven:
-dobbel konsonant
-stumme bokstaver
-vokalene. Ha fokus på kort og
lang vokallyd.
-lyderer eleven inni seg eller
halvhøyt før han/hun sier ordet
høyt
Obligatorisk
kartleggingsprøve av
leseferdighet om våren.
skriftspråk Syntese Sette sammen
enkeltgrafemer til ord.
Lytte seg frem til å skrive ord
selv, lytte ut lydene i ord og
skrive dem etter hvert som de
hører dem.
La barnet/a stave seg frem til
ord selv i skriveleksen.
Analyse (lesing) Dele opp ord i
enkeltlyder (-grafemer).
Lydere seg gjennom ord. Hjelpe barnet ved å si ord de
skal skrive høyt slik at barnet/a
kan lytte ut hvilke lyder det er
satt sammen av. På den måten
kan han/hun finne ut hvilke
Page 6
6
bokstaver (grafemer) som må
benyttes for å skrive ordet.
Tekstskaping Se på setninger, finne ut
hva en setning er.
Finne antall ord i setning.
Se på hva som kjennetegner en
setning: begynner med stor
bokstav, slutter med punktum.
Gå på ordjakt i tekster:
-ord med stumme bokstaver
-dobbel konsonant. Fokus på
lang og kort vokallyd.
-lange ord
-korte ord
-mange/ få stavelser
Arbeidsredskap for å
kontrollere eget
skrivearbeid.
Kontrolliste:
-stor forbokstav
-punktum
-komma
-mellomrom
-høyfrekvente ord
-sjekket ord en er usikker på
Møte ulike sjangre, både
muntlige og skriftlige
Eventyr
Dikt
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing)
Friskriving På skolen og i lekse. La barnet/a selv forme
setningene.
Data Erfaring tilsier at hoveddelen av
familiene i dag har datamaskin
hjemme. På samme måte som
Page 7
7
med lesing ønsker vi at foreldre
lar barnet/a se mulighetene til
både hygge og nytte ved bruk av
data.
Skrifttype Trykkskrift Arbeidsbok på skolen,
skrivelekse hjemme (finskrift).
Alfabetet Lære alle grafemer
(bokstaver) i løpet av 1.
året
Hovedvekt på ”små” bokstavene Følge opp skriveleksen, se at
barnet/a plasserer den enkelte
bokstav på rett plass i
bokstavhuset.
en ny bokstav i uken, repetisjon
ca hver 5. uke.
Starter med bokstavene s-i-l-o-r-
e-m-a slik at en raskt kan sette
bokstavene sammen til ord/ kan
lage ord.
2. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte
muntlig språk Språkbruk Fortellerstol
Fremføringer
Fortelle om hobby/interesse
Fortelle om egne opplevelser
Diskusjon, fortelle egne
meninger
Metaspråk/ordkunnskap
lesing
Leseglede Delta i leseprosjekt. Årets bok – biblioteket
Felles litteraturuke for
småtrinnet.
Lese for og med barna.
Gode leseopplevelser i
klassen.
Høytlesing for eksempel under
spising.
Dele leseopplevelser Fortelle om bibliotekbøkene som
elevene leser. Høytlesing: kunne
uttrykke opplevelser etter
høytlesing.
Page 8
8
Bruke biblioteket. Fast bibliotektid, hjelpe elevene
til å finne bøker på deres nivå.
Modellesing Mer fokus på hvordan vi
leser ulike typer
setninger: fortellende
setning, spørresetning.
Lese for barna.
Lydbøker.
Leseforståelse Trene på å forstå det en
leser.
Bli bevisst på å høre
etter det en leser
Lese instrukser til oppgaver,
også i andre fag.
stille spørsmål til teksten når en
lese for og med barna
Lære strategier for å lese
arbeidsinstrukser (for eksempel i
matematikk)
Leselekse Tilpasset leselekse, hver
dag.
Et gitt antall minutter
(mengdelesing).
En tekst som skal leses et gitt
antall ganger (repetert lesing).
Høre leselekse.
Repetert lesing Diktatord Høyfrekvente ord.
Ord fra leseleksen slik at elevene
både ser/leser ordene i en
sammenheng og må skrive dem.
Lese samme tekst flere
ganger.
Hjemmelekser.
Dybdelesing fagtekst.
Se vedlegget om repetert lesing
Mengdelesing. Lesesiesta.
Hjemmearbeid.
Lese et gitt antall minutter uten
avbrytelser. Sette av fast tid hver
uke.
Leseflyt. Øke tempo på avkoding.
Parate ordbilder.
Tegnsetting.
Aski Raski
Gjøre oppmerksom på punktum,
komma, spørsmålstegn – hva
betyr disse tegnene.
Høyfrekvente ord.
Høre og veilede leselekse.
Lesing til nytte. Se nytten av å kunne
lese.
Oppgaver hvor elevene aktivt må
bruke oppslagsverk.
Lese for å lære. Gradvis øve på å (forstå Notere før en leser.
Page 9
9
og) huske det en leser,
ulike strategier.
Notere mens en leser.
Notere i etterkant.
Kartlegging av
leseferdighet.
Observasjon og notater,
jevnlig høre alle elevene
i lesing.
Kjent tekst (leseleksen).
Ukjent tekst.
Sammenligne måten elevene
leser kjent og ukjent tekst på.
Notere hver gang en hører
elevene i lesing, hvordan leser
eleven:
-dobbel konsonant. Fokus på
korte/lange vokaler.
-stumme bokstaver
-vokalene
-lyderer eleven inni seg eller
halvhøyt før han/hun sier ordet
høyt
-Tempolesing
Oppmuntre til å lese med flyt
(god avkoding, tempo, tonefall).
Korrigerer elevene seg selv?
Obligatorisk kartlegging
av leseferdighet april/
mai.
Følge opp resultatene av
kartleggingen i samarbeid med
lærer
skriftspråk Analyse Gå på ordjakt i tekster:
-ord med stumme bokstaver
-dobbel konsonant
-lange ord
-korte ord
-mange/ få stavelser
-diftonger
-ng-lyd
Barnet/a kan være med å skrive
handleliste.
Ha skrivesaker tilgjengelig.
Syntese Stave seg frem til å skrive ord.
Tekstskaping Alene
Skrive fakta om et tema.
Sjekke at barnet/barna har gjort
skrivelekse hjemme.
Page 10
10
Hjemmearbeid. Hjelpe barnet å kontrollere/ gå
gjennom kontrollisten (tilpasset
den enkelte eleven). Sammen *hele klassen, på tavla/ overhead
*grupper
Arbeidsredskap for å
kontrollere eget
skrivearbeid.
Kontrolliste:
-stor forbokstav
-punktum
-komma
-mellomrom
-høyfrekvente ord
-sjekke ord en er usikker på
Møte ulike sjangere,
skriftlige og muntlige.
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing).
Friskriving På skolen og i lekse.
Data Føre inn egne tekster på data.
Skrifttype Trykkskrift Arbeidsbok på skolen,
skrivelekse hjemme (finskrift).
Alfabetet Sang
Begrepslæring Nøkkelord
Overbegrep/underbegrep
Synonymer/antonymer
Tankekart
Samtale om forklaringer
til ordene. Bruken av ordet.
lærings-strategier Hvordan lærer jeg best? Tankekart
VØL- skjema
3. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte
Page 11
11
muntlig språk Språkbruk Utvide ordforrådet. I alle fag.
Diktatord
Lese varierte tekster.
Snakke med barna.
Metaspråk Kunne snakke om
språket.
Snakke om:
-betydningen av ord
-synonymer
-antonymer
-grammatiske begreper: fortid,
nåtid, fremtid
Å kunne fortelle. Muntlige sjangere. Fortelle vitse, gåter, eventyr,
historier.
Stemmebruk
Oppmuntre barnet/a til å fortelle
om hendelser og historier.
lesing
Leseglede Delta i leseprosjekt. Årets bok – biblioteket
Leselyst-prosjekt
Felles litteraturuke for
småtrinnet.
Gode leseopplevelser i
klassen.
Lese tekster sammen.
Dele leseopplevelser. Ta med en bok en har likt godt,
og fortelle om.
Skrive bokrapport/ referat.
Hjelpe barnet til gode
leseopplevelser hjemme, for
eksempel gjennom høytlesing
eller høre lydbok sammen.
Bruke biblioteket. Fast bibliotektid, hjelpe elevene
til å finne bøker på deres nivå.
Modellesing Økt fokus på hvordan vi
leser ulike typer tekster/
ulike sjangere.
Høytlesing: noveller, dikt, fakta,
eventyr, avisartikler
Lydbøker
La barnet/a se at en leser.
Lese høyt for barnet/a.
La barnet/a høre lydbøker.
Leseforståelse Trene på å forstå det en
leser.
Lese instrukser til oppgaver,
også i andre fag som samfunn,
KRLE, naturfag, matematikk.
Page 12
12
Lære strategier for å lese
arbeidsinstrukser (for eksempel i
matematikk).
Leselekse Tilpasset leselekse, hver
dag.
Et gitt antall minutter
(mengdelesing).
En tekst som skal leses et gitt
antall ganger (repetert lesing).
Høre barnet/a i lesing hver dag.
Leseløver og andre lettlesbøker.
Lesehefter, f.eks Damms
leseunivers.
Repetert lesing. Lese samme tekst flere
ganger for å lagre
ordbilder og få økt
leseflyt.
Lese samme tekst flere ganger.
Lese ulike tekster om samme
tema slik at samme ordene blir
presentert i ulike tekster.
Relemo
Mengdelesing Lesesiesta
Hjemmearbeid
Lese et gitt antall minutter uten
avbrytelser. Sette av fast tid hver
uke.
Hjelpe barnet/ barna med å ta
tiden når de skal lese leksen
hjemme.
Lesing til nytte. Se nytten av å kunne
lese.
Oppgaver hvor elevene aktivt må
bruke oppslagsverk.
Tydeliggjør nytten av å kunne
lese:
-kunne finne frem i
oppslagsverk
-kunne lese oppskrifter
-kunne lese aviser
-kunne lese teksten på TV
-kunne lese innholdslisten på
matvarer.
Lese for å lære. Gradvis øve på å (forstå
og) huske det en leser,
ulike strategier.
Notere før en leser.
Notere mens en leser.
Notere i etterkant.
Kartlegging av
leseferdighet.
Jevnlig høre alle elevene
i lesing.
Kjent tekst (leseleksen).
Ukjent tekst.
Page 13
13
Sammenligne måten elevene
leser
kjent og ukjent tekst på.
Notere hver gang en hører
elevene i lesing, hvordan leser
eleven:
-dobbel konsonant
-stumme bokstaver
-vokalene
-lyderer eleven inni seg eller
halvhøyt før han/hun sier ordet
høyt
-tempo
-korrigerer eleven seg selv?
Carlsten, september
(ikke lenger
obligatorisk)
skriftspråk
Lære, og kjenne igjen
ordbilder.
gå på ordjakt i tekster:
*ord med stumme bokstaver
*dobbel konsonant
*lange ord
*korte ord
*mange/ få stavelser
diktatord
Arbeidsredskap for å
kontrollere eget
skrivearbeid.
Kontrolliste:
-stor forbokstav
-punktum
-komma
-mellomrom
-høyfrekvente ord
Page 14
14
-sjekket ord en er usikker på
Møte ulike sjangere,
muntlige og skriftlige.
*snakke om typiske sjangertrekk
*skape egne tekster i denne
sjangeren
Øve faste endelser
(endemorfemer) slik at
de avkodes raskere (-er,
-en, -ing).
Jobbe med ord med like
endelser.
Ha fokus på dette på diktatord.
Tekstskaping Friskriving På skolen og i lekse.
Data Skrive egne tekster på data.
Skrifttype Stavskrift Innfører formskrift. Følge opp skrivelekser hjemme.
Arbeidsbok på skolen,
skrivelekse hjemme (finskrift).
Alfabetet Øve på å kunne alfabetet
(i rekkefølge).
Alfabetsanger
Elevene alfabetisere seg selv.
Alfabetisere
bøker/filmer/klesmerker.
4. trinn hva hvordan Foresatte
muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforråd. Øveord/ diktatord.
Fokusere på nye ord som dukker
opp i tekster.
Faguttrykk i alle fag.
Snakke med barnet/a
oppmuntre til at de skal fortelle
om skoledagen og andre
hverdagslige hendelser.
Metaspråk/språkkunnskap Bevisstgjøring av to
skriftformer i Norge.
Reflektere over egen språkbruk.
Hvordan snakker vi med
hverandre?
Grammatikk Substantiv
Verb
Page 15
15
Adjektiv
Lyttetrening Hente informasjon ut i
fra det andre forteller.
Kunne lytte aktivt og vise
interesse ved å stille spørsmål
når andre forteller.
Kunne komme med respons på
andres arbeid.
Å kunne fortelle Fortellerstund.
Fortelle fra filmer.
Fortelle fra bøker.
”Spontane” fortellerstunder,
muntlige fremføringer.
Fortelle ved hjelp av
nøkkelord.
Fortelle med kroppen.
Lesing Leseglede Inspirere til å lese. Fast tid på biblioteket. Oppmuntre til bruk av
biblioteket – både på skolen og
folkebibliotekene.
Lese for barna, la barna høre
lydbøker sammen med voksne
eller alene.
Bibliotekar
Modellesing Elevene hører lesing. Høytlesing
Lydbøker
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Lese høyt. Veiledet lesing.
Leseforståelse Hente ut informasjon,
finne nøkkelord.
Hvordan lese en
faktatekst?
Trekke ved ulike typer
tekster – hvordan er
ulike typer tekster
bygget opp?
Lese ulike typer tekster.
Lese tekster i flere fag:
KRLE
Norsk
Matematikk.
Engelsk
Naturfag
samfunnsfag
Bevisst velge
lesestrategi når en møter
en tekst.
Bli presenterte for ulike typer
tekster.
Page 16
16
Møte ulike sjangere og
tekster, både muntlige og
skriftlige.
-eventyr
-dikt
-tegneserie
-drama
-intervju
-film
Høytlesing
”Koselesing”
Leselekse
Leselekse Alle fag. KRLE
Norsk
Samfunnsfag
Naturfag
Høre barna i leselekse.
Repetert lesing. Lese samme tekst flere
ganger.
På skolen
Leselekse
Lese til prøver
Mengdelesing Kunne sitte med en tekst
over lengre tid.
Lesesiesta
Lesekonkurranser
Lesing til nytte. Fagtekster Alle fag:
finne informasjon.
følge instruksjoner
Være en modell for barnet/a ved
å vise nytten av å kunne lese
ulike typer tekster i hverdagen
(handlelister, bussruter, aviser,
teksten på tv-skjermen,
matoppskrifter,
bruksanvisninger osv).
Lese for å lære. Fagtekster Alle fag:
ulike lesestrategier og ulike typer
tekster.
Kartlegging av
leseferdighet.
Observasjon av hvordan eleven
leser, bruk av strategier.
Kartleggingsoppgaver.
Høre elevene i både kjent og
ukjent tekst.
Kontakte skolen om en er
bekymret for eget barns
leseutvikling.
Page 17
17
skriftspråk Hva Hvordan Tips til foresatte
Syntese Bruke kunnskap om
fonem/ grafem og
morfemer.
Bruke bokstavkunnskap til å
kunne stave seg frem til hvordan
nye ord skrives.
Analyse Kunne dele ord opp i
mindre enheter,
morfemer.
Vite hva stammen i et ord er, og
vite hvordan endelser endrer ord.
Tekstskaping Skrive ulike typer
tekster, ulike sjangere.
Kjenne til sjangertrekk i enkelte
sjangre.
Kjenne til kriterier for ulike
sjangre.
Begynne og avslutte
fortelling.
Kunne starte og avslutte en tekst
på en god måte og i tråd med
sjanger.
Språklig variasjon Variasjon i forfelt, aktiv bruk av
synonymer.
POS Jobbe med samme tekst i flere
omganger, og gi og få
tilbakemelding på tekst.
Skrive replikker.
Skrive for å lære. Ta notater. Tankekart
VØL- skjema
Nøkkelord
Skrifttype Data
Stavskrift for å lage en
funksjonell ,
sammenhengende
håndskrift.
Alfabetet Videreutvikle
bokstavkunnskap,
kunnskap om grafem og
-diftonger
-ord med kj-lyd
-enkel/dobbel konsonant
Page 18
18
fonem. -ord med sj-lyd
-ord med j-lyd
-ord med ng-lyd
-lang/kort vokal
-sammensatte ord
5. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte
muntlig språk Språkbruk Utvikle ordforråd.
Kunne bruke faguttrykk.
Legge vekt på, snakke om, nye
ord som dukker opp i ulike fag
Drama
Ulike språkroller. Dialekter
Metaspråk/språkkunnskap
Grammatikk.
Kunne sette ord på
språket og regler.
Oppmuntre barnet/a til å fortelle.
Likheter og ulikheter
mellom muntlig og
skriftlig språk.
Ulike språkroller til
ulike typer tekster/ i
ulike situasjoner.
lyttetrening Kunne trekke ut
informasjon når en blir
fortalt noe.
Ta i mot muntlige beskjeder.
å kunne fortelle Fremføre,holde foredrag
for klassen.
”Spontane” fortellerstunder
muntlige fremføringer i alle fag
morgensamling.
Page 19
19
lesing Leseglede Fast bibliotektid.
Forfatterbesøk gjennom DKS
hvis mulig.
Delta i ”årets bok”.
Litteraturuke på skolen (uke med
fokus på ulik litteratur).
Oppmuntre til å låne bøker på
biblioteket, både på skolen og
folkebiblioteket
Modellesing Høytlesing
Lydbøker
Lese for hverandre
Lese for barnet/ a, ev høre
lydbok sammen med barnet.
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Videreføre ortografisk
kunnskap.
Snakke om hvordan ord skrives
Konsonantkunnskap.
Leseforståelse. Presentere egne
tolkninger av personer,
handling, og tema i et
variert utvalg av
barnelitteratur på
nynorsk og bokmål.
Læresamtale To og to elever leser tekst
sammen, og jobber seg gjennom
faste punkter.
Lesestrategier Ulike strategier til ulike
typer tekster. Både når
en skal lese høyt og når
en skal lese for å lære.
BISON- overblikk. Lesing av sammensatte tekster:
-legge vekt på ingresser
-se på bilder
-reflektere før jeg begynner å
lese.
Bilde
Ingress
Slutt
Overskrift
Se på kontekst.
Page 20
20
Læresamtale To og to elever leser tekst
sammen.
Møte ulike sjangere, både
muntlige og skriftlige.
-eventyr
-dikt
-intervju
-referat
-resymé
Lesing i alle fag Alle fag.
Repetert lesing Lese samme tekst flere
ganger.
Analysere tekster.
Lese til prøver.
Lære utenat tekster til eks
morgensamling.
Mengdelesing Lese konsentrert over
lengre tid.
Lesesiesta på skolen.
Leselekse hjemme.
Bibliotek.
Oppmuntre barnet/a til å sitte
med samme teksten over lengre
tid.
Fagtekster Vite hvor en skal gå for å finne
fakta om ulike tema.
Lese for å lære. Fagtekster Alle fag.
Kartlegging av
leseferdighet
Nasjonale prøver
september/oktober
Oppfølging av de elever som
kom på nivå 1.
Retesting.
Observere og notere når
elevene leser høyt,
særlig være obs på
elever som gjennom
tidligere kartlegging og
observasjon har vist at
de ikke leser
aldersadekvat.
Page 21
21
skriftspråk Syntese Bygge opp. Kunnskap om ord, setninger og
tekster til å kunne bygge disse
opp (”kle på” setninger).
Analyse Brekke opp. Kunne dele ord, setninger og
tekster opp i mindre deler.
Skrivetrening Skrive referater.
Bruke ordliste.
Teknisk skriving
Tekstskaping Ulike sjangre, både
selvvalgt og bestemt.
Se ”syntese” (”kle på” tekster).
Tekstvurdering Vurdere egne og andres
tekster.
POS
Høytlesing av tekster i klassen,
både utgitte verk og egne tekster,
komme med konstruktiv
tilbakemelding.
Skrifttype Utvikle egen
sammenhengende og
funksjonell håndskrift.
Data Levere enkelte tekster på data.
6. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte
muntlig språk Språkbruk
Metaspråk/språkkunnskap Kunne reflektere over
og snakke om eget språk
og egen språkbruk.
Grammatikk
Lære om ulike dialekter.
Lyttetrening Kunne lytte og ta imot
beskjeder.
Page 22
22
Kunne lytte til andres
meninger og
synspunkter.
Diskusjoner og refleksjoner i
klassen. Lytte til og komme med
tilbakemeldinger og refleksjoner.
Å kunne fortelle Muntlige presentasjoner.
Drama
lesing Leseglede Fast bibliotektid og aktiv bruk av
skolebibliotek.
Modellesing Lytte til gode lesere. Høytlesing
Lydbøker
Årets bok
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Fortsatt jobbe med å
lære ordbilder.
Kunne lydere seg
gjennom ord om
.nødvendig
Leseforståelse Alle fag
Hva gjør en når en ikke forstår
det en leser?
kunne bruke allerede kjent
informasjon
Læresamtale To og to elever leser tekst
sammen.
Møte ulike sjangere, både
muntlige og skriftlige.
Leselekse Alle fag:
norsk
RLE
samfunn
naturfag
mat & helse
Page 23
23
engelsk
Repetert lesing. Lese samme tekst flere
ganger.
Alle fag.
Lese til prøver.
Lese for å memorere.
Mengdelesing Lese sammenhengende
over tid.
Årets bok.
Lesing til nytte.
Lese for å lære.
Kartlegging av
leseferdighet.
Observasjon og notater,
vær særlig oppmerksom
på elever som tidligere
ikke har lest
aldersadekvat.
Oppfølging av elever som scorer
under kritisk grense på
kartleggingsprøver.
Lesekurs.
Kartleggingsprøver.
skriftspråk Syntese
Analyse
Tekstskaping
Skrifttype Stavskrift.
Egenvalgt,
sammenhengende,
funksjonell håndskrift.
Data
Levere skriftlig arbeid, både
håndskrevet og skrevet på data.
Alfabetet Videreutvikle kunnskap
om fonem/grafem og
morfemer.
Skrive for å lære.
Page 24
24
7. trinn Hva Hvordan Tips til foresatte
muntlig språk Språkbruk Videreutvikle og utvide
ordforråd og faguttrykk.
Alle fag:
-lese
-muntlige fremføringer
-fokus på nye ord og uttrykk
-kunne forklare ord og uttrykk
Metaspråk/språkkunnskap
Grammatikk
Dialekt og sosiolekt
Samisk
Språkhistorie
De nordiske språkene
Lyttetrening Høytlesing
Ta imot muntlig beskjed.
Lytte til andre
Å kunne fortelle. Morgensamling
Muntlig fremføring i flere fag
(tverrfaglig med
norsk)/presentasjoner
Drama
lesing Leseglede Fast bibliotektid. Oppmuntre til lesing.
Modellesing Høytlesing, lydbok.
Avkoding, tekniske siden
ved lesing.
Page 25
25
Leseforståelse Læresamtale To og to elever leser tekst
sammen.
BISON- overblikk
Lesefaser -før lesefase
-lesefase
-etter lesefase
Leselekse Alle fag
Repetert lesing. Lese samme tekst flere
ganger.
Grublis/lesetester
Relemo
Mengdelesing Lese sammenhengende
over tid.
Sidemål Bli presentert for og lese tekster
på nynorsk.
Lesing til nytte.
Lese for å lære.
Kartlegging av
leseferdighet.
Evt Carlsten (til en annen og
bedre test foreligger).
skriftspråk Syntese Bygge opp/plassering
Analyse
Tekstskaping
Møte ulike sjangere, både
muntlige og skriftlige.
Skrifttype Stavskrift.
Funksjonell ,
sammenhengende
håndskrift.
Alfabetet
Page 26
26
Skrive for å lære.
Skrivedager Ta med tankekart, nøkkelord
med mer og bruke dette som
utgangspunkt for tekstskaping.
læringsstrategier Kunne finne en
lærestrategi som passer
for seg og oppgaven de
skal utføre.
Tankekart
Nøkkelord
Venn- diagram (sam-
skjema).
VØL- skjema
BISON
Læresamtalen
IKT for elevene i Stavanger kommune:
http://stavanger.iktplan.no/index.php
Det er utarbeidet mål for IKT etter 2., 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet.
LUS- trappen: 1. Gjenkjenner og skriver navnet sitt
2. Kjenner til leseretningen
3. Viser at de har oppdaget at det skrevne betyr noe
4. Leser kjente ord i tekster ved hjelp av ordbilder
5. Plukker ut nye ord ved hjelp av de ord barnet har møtt tidligere
6. Bruker enkelte bokstaver (for eksempel første bokstav)til å lese ord i teksten
7. Tar effektivt bokstavene i bruk. selvkorrigering vanlig
8. Kan bytte ut tale- lyttesituasjoner med skrive- lesesituasjoner
9. Tar effektivt hjelp av bokstavlydene for å lese lengre ukjente ord
10. Bruker og veksler mellom formålstjenlige strategier for gradvis mer funksjonell lesing av enkle tekster
11. Sliter seg frem til innholdet ettersom barnet vil forståtekster av større omfang
Page 27
27
12. Leser minst 3-4 ord sammenhengende i aldersadekvate bøker før det stopper opp
13. Mer flyt i lesingen. Står fast av og til
14. Søkeleser, det vil si finner raskt enkeltopplysninger i en løpende tekst
15. Leser med flyt og god forståelse. Foretrekker stillelesing
16. Leser og forstår en instruksjon eller bruksanvisning i flere ledd (f.eks oppskrift) og viser gjennom handling at denne er forstått
17. Forstår innholdet i utenlandske filmer og programmer ved hjelp av tekst- stripen på tv
18. Leser mye – lystleser
a. leser med utbytte bokserier uten bærende bilder
b. leser med mer ettertanke, og har fokus også på personer, relasjoner, situasjoner og miljø
c. leser med ettertanker, går dypere ned i teksten og finner flere nivåer under overflaten
19. Leser med fordypning og oversikt. Etter å ha fordypet seg i en omfangsrik tekst, kan leseren senere raskt gjenkalle tekstens innhold og
struktur ved hjelp av enkelte stikkord.
SOL- pyramiden: 1. Før- alfabetisk lesing
2. Begynnende alfabetisk lesing
3. Tidlig fonologisk lesing
4. Automatisert fonologisk lesing
5. Tidlig ortografisk lesing
6. Automatisert ordgjenkjenning
7. Økt automatisering og leseflyt
8. Strategisk lesing
9. Bevisst strategisk lesing
10. Voksen/ litterær lesing
Aktuell faglitteratur: Aspen, Nina (red.) (2008) Leselykke – inspirasjonsbok om barn og lesing
Bjorvand, Agnes-Margrethe og Elise Seip Tønnesen (2008) Den andre leseopplæringa
Page 28
28
Engen, Liv (2002) Lærerens ABC – håndbok i lese- og skriveopplæring
Frost, Jørgen (2004) Lesepraksis – på teoretisk grunnlag
Frost, Jørgen (2008) Prinsipper for god leseopplæring – innføring i den første lese- og skriveopplæringen
Hagtvet, Bente Eriksen (2001)Skriftspråkutvikling gjennom lek
Heen Wold, Astri (2003) Skriftspråkutvikling – om hvordan barn lærer å lese og skrive
Høigård, Anne Barns språkutvikling muntlig og skriftlig
Kulbrandstad, Lise Iversen (2003) Lesing i utvikling – teoretiske og didaktiske perspektiver
Liberg, Caroline (2003) Sådan lærer børn at læse og skrive
Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnesen (2006) Å lese i alle fag
Roe, Astrid (2008) Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen
Traavik, Hilde (2003) Skrive- og lesestart
Mars 2015.