stjålet elefant

o

STJALET ELFENBEN

De neste dagene tenkte Akimbo mer og

mer pa elefantungen. Var det noen andre i

flokken som hadde funnet den og tan den

til seg, undret han, eller ble den der ute

alene og mane d0? Hadde krypskynerne

tan livet av to elefanter i sin grusomme og

gradige elfenbensjakt?

Han visste at faren og de andre viltvok­

terne gjorde sin beste for a stoppe jegerne,

men de greide visst ikke a fa bukt med

dem.

«Hvis det var opp til meg,» sa han til seg

selv, «da skulle jeg fange dem og gi dem en

22

leerepenge. Hvis ingen andre viI, sa skal jeg

klare a fa stoppet dem.»

Akimbo tenkte og grublet. Det var

meningsl0st at krypskytterne skulle slippe

unna. Kanskje det var noe han kunne gj0re,

nar alt kom til alt.

«H vor kommer krypskytterne fra?» spur­

te han faren sin en kveld.

Faren trakk pa skuldrene. «Overalt fra.

Men vi vet at det er en gjeng av dem i

landsbyen her i n<erheten. Vi kan ikke bevi­

se det, men vi tror at det er de som driver

jakten. »

«Hva gj0r de med st0ttennene?» spune

Akimbo.

Faren sukket. «De gjemmer demo Sa

kommer det handelsmenn fra byene og kj0­

per demo O g de smugler dem med seg tilba­

ke til byen, og der er det folk som driver

med elfenbensskjeering. De lager halskjeder

og smykker og pyntegjenstander av det.»

23

«Klarer dere aldri a ta noen av dem?»

«Jo, det hender. Da lar vi politiet ta hand

om dem. Men krypskytterne er bade lure

og smarte.»

Akimbo snudde seg bort. «Jeg er ogsa

smart,» mumlet han for seg selv. «Og jeg

kan sikkert v<ere like lur som dem.»

«Hva sa du?» spurte faren.

«Ingenting,» svarte Akimbo. Men han

hadde erki<ert krig mot krypskytterne i det

0yeblikket han sa elefantungen sta og vente

forgjeves pa at moren skulle reise seg.

24

Akimbo visste at det var umulig for ham a

gj0re noe med krypskytterne i selve reserva­

tet. Krypskytterne snek seg ut om natten

og de var bev<Epnet. De slo til fort og sa

lyd10st som det gikk an, f0r de forsvant i

bushen igjen. En gang iblant hendte det at

viltvokterne fant sporene og fulgte etter

dem, men som regel kom de for sent.

Han tenkte pa forskjellige ting han

kunne foreta seg, men alt virket like hap­

10st. Hvis det ikke nyttet a vente pa kryp­

skytterne, kunne han vel like godt dra til

landsbyen og rrnne dem? Slik kunne han fa

bevisene han trengte for a stoppe dem.

Det la et lagerbygg i utkanten av viltvok­

terleiren. Akimbo hadde V<Ert inne der bare

et par ganger, for d0ren var bestandig last

og faren hans gikk sjelden dit. Men der

inne oppbevarte viltvokterne sakene de

hadde konrrskert fra krypskytterne nar de

greide a fange dem.

25

Det var en uhyggelig samling. Der var

det grusomme piggtradfeller som var laget

slik at nar dyret trakket nedi en skjult ring

av piggtrad, strammet den seg til en 10kke

om beinet. Der var det rifler, spyd og

patronbelter. Men det tristeste av alt var . -

delene av dyr som krypskytterne hadde

fanget. Blant horn og huder la de aller mest

ettertraktede trofeene, nemlig elefantenes

st0ttenner.

Mye av dette oppbevarte de fo r a vise til

folk som kom pa bes0k, sa de flkk se hva

krypskytterne gjorde. Noe hapet de ogsa a

fa bruk for som bevis nar de flkk fanget

krypskytterne. Men det skjedde sa sjelden

at st0ttennene og fellene la der bare og st0­

vet ned.

Den kvelden, da de andre i leiren hadde

sovnet, listet Akimbo seg ut fra rommet sitt

og snek seg over plassen og bort til lageret.

I maneskinnet skimtet han omrisset av

lagerbygget mot nattehimmelen. Et lite

0yeblikk sto han og ventet i m0rket for a

fors ikre seg om at det ikke var noen der, sa

pilte han bortover stien og stoppet Foran

d0ren inn til lageret.

Han kjente vekten av farens n0kkelknip­

pe i lommen. Han hadde lurt det opp av

lommen pa arbeidsjakken til faren mens

fo reldrene var opptatt pa kj0kkenet. Det

hadde han darlig samvittighet for, men han

sa til seg selv at han stjal jo ikke noe for sin

egen skyld.

Han pr0vde n0kkel etter n0kkel i lasen

pa lagerd0ren. Det tok tid. Selv om det var

maneskinn, var det ikke lyst nok til a se

ordentlig, og det var vanskelig a holde

n0klene han allerede hadde pr0vd, atskilt

fra de andre.

En gang mistet han hele knippet sa det

klirret h0yt, men ingen vaknet.

Langt om lenge kjente han at lasen beve­

get seg og vridde til sa den gikk opp.

Akimbo skj0v opp d0ren og gren pa nesen

da han merket den kjente, ratne lukten av

ubehandlede dyrehuder. Men det var ikke

hudene han var kommet fo r. Der, i en krok,

28

J

1 Ia en liten elefantst0ttann som var saget i

to. Akimbo I0ftet den opp, kjente etter at

den ikke var for tung a b<ere, og tok den

med seg ut. Han fjernet merkelappen. Sa Iaste han d0ren igjen og listet seg bort,

akkurat som en krypskytter som stakk av

med sitt stjalne elfenben.

t.' . ,

FIE.NTJE.N

«Jeg har lyst til a dra til landsbyen,» sa

Akimbo til foreldrene sine dagen etter.

Faren sa forbauset ut.

«Hvorfor det? Du har da ingenting a

gj0re der.»

«Mato er der. Det er lenge siden jeg har

sett ham. Jeg har lyst til a treffe ham. Sist

jeg var der sa tanten hans at jeg kunne bli

hos dem noen dager. »

Faren trakk pa skuldrene og sa pa moren

til Akimbo.

30

---- -- - -- - - ----------;

«Det kan du vel fa lov til hvis du har

lyst,» sa hun. «Men du rna ga dit. Det tar

deg minst tre timer. Og du rna ikke va::re til

bry for Matos tante.»

Akimbo flkk darlig samvittighet pa nytt.

Han likte ikke a lyve for foreldrene, men

han var sikker pa at de ville stoppe ham

hvis han fortalte hva han egentlig skulle, og

da flkk han ikke pr0vd planen sin. Og da

ville ingen noensinne klare a stoppe kryp­

skytterne og jakten pa elefanter ville aldri ta

slutt. I, Det var tungt a ga, ak..kurat som faren

hadde sagt. Og med et digert stykke elfen­

ben i en sekk over skulderen, ble det enda

tyngre enn han hadde forestilt seg. Akimbo

klarte bare a ga no en minutter av gangen,

da var han sa tr0tt i armen at han matte

sette sekken fra seg og hvile til han flkk

kreftene tilbake. Sa slengte han sekken pa

31

I

'

skulderen igjen og fortsatte mens han hele

tiden holdt seg utenfor hovedveien for ikke

a m0te noen.

Endelig flkk Akimbo landsbyen i sikte.

Han gikk ikke inn dit med det samme,

f0rst lette han i bushen etter et gjemme­

sted. Til slutt fant han en forlatt ~ ~~

termittue. Han skj0v sek- :-_~ {;'Ji" ~ ~ ~=-~'.."'~ ken inn i hullet og _ ~'\'1"'7~~ ­

dekket godt over .~¥,(~ji~'-;-~:"";i\""~l ;ii'fj~',';"t::;"- --~ ..~

~"""i-~~ .~~~';' '.,.(~••• ';,. ;.,,Nit..\~"'C.. den med .\!~~~l\t'?l~{/,:<oo!'~II"'~ "' .:""t-~.\ffO'~'"Ih_\ .\\lY, ' 0visne ~ '-""'\~i"... "" ...'lJ'''" II

-". r/~,,:.~~. . :..v /~ \' ~ ' ~r,:~ '"

grener. Det var et -" ~~""" ,..v........ , ·' .. t/- - , 'Ifrl.~_.s ..l'~ " " _ _ ~I// Nk - ~ .' :'

, - ,w/;Ak. . \\,.. .-'" -- . r ," 0. J: k· ' ~ - ...... . .. ,.r- .,IY,c.,. ...\(,.pene t gJemme- ;:,~- _~.,.. ~~'.~:'" , .-:::.:.::._-=--/~ :,~

~,\~IJ "V.c'N.\MI" ·" - ' -;..J.~ // ,'lli ,' -/{'/. r-.'~I~'1pt;,-- ~.sted.

Da han kom tillandsbyen, gikk han rett

hjem til Mato. Mato bodde hos tanten sin.

Hun var sykepleier og drev en liten klinikk i

utkanten av landsbyen. Mato ble bade glad

og overrasket da han flkk se Akimbo, og tok

ham med inn pa kj0kkenet for a gi ham vann,

«Jeg trenger din hjelp,» sa Akimbo til

vennen SIn. «Jeg rna finne noen som vil

kj0pe elfenben av meg.»

0 ynene til Mato ble kulerunde av for­

bauselse.

~l ~~ -:=-:-- .

«Hvor har du fatt tak i elfenben?» stotret

han. «Har du stjalet det?»

Akimbo ristet pa hodet. Mato matte love

pa ceresord a holde tett, og sa fikk han h0re

planen. Han tenkte seg om litt, f0r han sa

hva han mente om den.

«Det gar ikke,» sa han bestemt. «Du

oppnar ikke annet enn a hayne i tr0bbel.»

33

Akimbo ristet pa hodet.

«Den sjansen er jeg villig til a ta.»

Noksa motvillig fortalte Mato at det var

en mann i landsbyen som alle mente var en

skurk.

«Hvis jeg hadde noe tyvegods jeg ville

selge,» sa han, «da ville jeg ga til ham. Han

heter Matimba. Jeg kan vise deg hvor han

bor. Men jeg blir ikke med deg inn. Du rna

ga inn til ham alene.»

Matimba var ikke hjemme f0rste gangen

Akimbo gikk dit han bodde. Men da han

pr0vde en time senere, ble han bedt om a

vente utenfor bakd0ren. Etter ti minutters

tid gikk d0ren opp og en kraftig mann med

skjegg kikket ut.

«Hva vil du?» sa han med brysk, mis­

tenksom stemme.

«Kan jeg fa snakke med deg?» spurte

Akimbo h0flig.

«Snakk i vei,» sa Matimba skarpt.

34

Akimbo kikket seg over skulderen.

«Jeg har noe i selge. Jeg tenkte at det

kanskje er noe du har lyst pi.»

Matimba £lirte. «Skal du selge noe til

meg?»

Akimbo brydde seg ikke om at han 10. «Ja. Se her.»

Latteren stoppet britt da Matimba fikk

se st0ttannen av elf en ben stikke opp av sek­

ken til Akimbo.

«Kom inn. Og ta med deg den der.»

Vel innenfor, fikk Akimbo beskjed om i

sette seg pi en stol mens Matimba under­

s0kte st0ttannen. H an studerte den under

en lampe, luktet pi den og gnidde pi den

med pekefingeren. Si la han den pi et bord

og si pi Akimbo.

«Hvor har du fitt tak i den?» spurte han.

«Jeg har funnet den,» svarte Akimbo.

«Jeg har funnet en masse st0ttenner. Og

noen horn fra neshorn. »

35

Matimba smalnet 0ynene da han h0rte

ordet neshorn. Slike horn var etterspurt

blant smuglere og kunne selges til h0Y pris

ved kysten. Hvis denne gutten virkelig har

noen horn, tenkte Matimba, da far jeg dem

fra ham for en slikk og ingenting.

«Hvor fant du dem?»

«Pa et gjemmested ved en ely. Det er

antakelig en krypskytter som har gjemt

dem der, og siden blitt tatt sa han ikke

kunne hente dem.»

Matimba nikket. Slikt hendte, og na

hadde denne uskyldige gutten snublet over

en formue. Han sa pa st0ttannen en gang

til. Han kunne gi gutten noen penger med

en gang og love ham mer nar han kom til­

bake igjen med resten.

«Du gjorde rett i a komme til meg. Jeg

kan kj0pe disse sakene av deg.»

Akimbo trakk pusten. N a var tiden inne

til a fortelle ham betingelsene.

36

«D u kan fa dem. Jeg vil ikke ha penger

for dem.»

Matimba trodde ikke sine egne 0rer.

Han sa pa gutten igjen og lurte pa om han

var vel bevart.

«D et eneste jeg vii, er a bli elefantjeger.

Hvis du lar meg fa bli med no en krypskyt­

tere og hEre hvordan de gar frem, skai jeg

vise deg hvor jeg har gjemt st0ttennene og

hornene.»

Matimba sa ingenting. Han sa lenge pa

Akimbo og spurte seg om gutten var til a

stole pa. Sa seiret gradigheten over forsik­

tigheten. Han ville la Akimbo fa 0nsket

oppfylt. Gutter syntes jo nar alt kom til ait

at krypskyting var spennende. Jo, han skul­

Ie fa hEre.

«Du kan fa dra ut sammen med menne­

ne mine,» sa han.

Akimbo kjente spenningen bruse i seg.

Matimba hadde sagt «mennene mIne».

37

I

Han hadde funnet lederen for krypskytter­

ne. Planen virket - sa langt. Det var neste

trinn som var virkelig farlig.

---==-­

J AkTEN

Marimba ba Akimbo komme tilbake neste

kveld. Han trengte ikke ta noe med seg, og

han matte regne med a bli borte to-tre

dager. Mennene skulle ta med niste.

«Jeg haper du er sterk nok,» sa han skep­

tisk. «Og jeg haper ikke at foreldrene dine

kommer og leter etter deg.»

Akimbo beroliget ham, men Marimba

h0rte ikke etter lenger. Han hadde tatt 0PP st0ttannen igjen og gned og pusset den

med en klut. Akimbo kastet et siste blikk

pa den f0r han gikk ut av vcrrelset. Han

39

hapet ingen ville merke pa en stund at st0t­

tannen var borte. Han ville bli n0dt til a til ­

sri at han hadde tatt den, men ikke f0r han

hadde gjennomf0rt planen sin.

Hvis han mislyktes, kom det ikke til a bli

s:Erlig morsomt a matte bekjenne at han

hadde gitt st0ttannen tillederen for kryp­

skytterne.

Mato var fremdeles bekymret. Da de la

ved siden av hverandre pa sovemattene, sa

han til Akimbo: «Du er gal. Kom deg hjem

igjen og fortell faren din hva du har gjort. »

Akimbo fortalte ham om da de fant ele­

fantungen som ventet pa moren sin.

«Vi kan ikke tillate at aIle elefantene i

Afrika blir drept. Jeg er n0dt til a gj0re noe

for dem.»

Mato var taus da Akimbo avsluttet for­

tellingen.

«Greit. Da b0r jeg vel bare 0nske deg

lykke til.»

40

«Takk,» sa Akimbo. Han var sa tr0tt etter

at han hadde gatt sa langt den dagen at han

falt i S0vn uten a h0re hundene i landsbyen

bjeffe eller gresshoppene synge utenfor. Mato

Ii vaken litt lenger og var urolig for vennen

sin, men omsider sovnet han ogsa.

Dagen etter slepte timene seg av sted.

Endelig begynte solen a synke bak asene, og

Akimbo visste at det var pa tide a ga til

Matimba. Til a begynne med var bare han

der, men etter en liten stund kom det flere

menno De sa mistenksomt pa Akimbo og

snakket lavt med Matimba. Men sa lot de til

i godta at Akimbo skulle V(Ere med.

Det var fern menn i gruppen. Lederen

var en kortvokst mann som haltet. Han ga

ordrer til de andre og de adl0d raskt og

uten sp0rsmaI. Da tiden kom og de skulle

dra, ba han Akimbo ga rett bak seg og V(Ere

heIt tyst nar de hadde begynt a gao

41

I

=--<r-...,..

0ynene mot det skarpe dagslyset og sov­

net pa et blunk.

Han kjente en hand pa skulderen.

«Pa tide a ga,» hvisket en stemme. «Na

drar vi.»

Akimbo reiste seg. Han var 0m i krop­

pen etter a ha sovet pa bakken, og han var

t0rr i halsen. En av mennene ga ham

vann fra en flaske han hadde med seg. Sa

flkk han et stort stykke t0rket kj0tt a

spise mens de gikk. Kj0ttet var seigt og

tungt a tygge, men Akimbo gnagde det

sultent i seg.

Det var nesten m0rkt da de dro av

sted. De kunne ikke holde samme fart

lenger, for her var grunnen lumsk og

ujevn og gresset tett og h0yt. Akimbo

hadde ingen anelse om hvor de var, men

stoppet om morgenen.

De skremte opp flere villdyr pa veien.

En antilope bykset vekk fra et s0kk i ter­

renget rett Foran dem og braste gjennom

underskogen i panikk. Litt etter skrem­

te de opp et annet stort dyr som de h0rte

fare vekk i nattens m0rke. Det kunne ha

V<Ert et neshorn, og da ble Akimbo redd,

for han visste at de var langt fra ufarlige.

De stoppet for a hvile et par ganger, og

Akimbo kjente at han ikke var like utslitt

som natten f0r. Langt om lenge, da det

begynte a gry av dag, stoppet de helt. De

befant seg i skogkledd omrade og kunne

fa se en elefant hvert 0yeblikk. Na har

jakten begynt, tenkte Akimbo.

De hvilte i tre-fire timer, f0 r de samme

morgen begynte a bevege seg sakte

gjennom klyngene med svccre trccr som

vokste pa sletten. En av mennene fikk i

han ned

nen som haltet og han nikket.

Med ett stoppet sporhunden. Lederen

gikk bort til ham og satte seg pi huk ved

siden av ham. Akimbo og de andre menne­

ne satte seg ogsi pi ·huk og ventet pi at

lederen skulle gi tegn.

I skogbrynet fikk Akimbo 0ye pi elefan­

tene. De beveget seg sakte og svingte snabe­

len mellom grenene og dro til seg digre jaf­

ser av 10v. Hjertet sto stille i brystet pi ham

et 0yeblikk. I flokken var det en hannele­

fant med to kjempestore st0ttenner, store

hvite buede spyd av elfenben. Akimbo viss­

te at krypskytterne kom til a sikte seg inn

pi ham.

Plutselig snudde to av elefantene seg mot

demo Det gikk et skjelv gjennom resten av

flokken da de to store hannene bredte ut

0rene og 10ftet snablene i retning mennene

sam satt pa huk. Akimbo skj0nte at dyrene

hadde fatt teften av dem og var skremt. Og

hvis de var skremt, kunne de ga til angrep.

Lederen vinket pa en av de andre men­

nene som 10p bort til ham med en rifle.

Den ene hannelefanten matte ha sett beve­

gelsen, for i det samme tok den flere skritt

forover og br0lte. Bak ham s0kte de andre

elefantene Iy i m0rket mellom tr~rne.

Akimbo hadde aidri ~~ ---=- ~ -::- -= ..-::. ~ -====-~~

C IC·';- /' -./ -,........, .. ~= I0r sett en e elant 1 4::-~'~ 1t'S~

·kk ~ ; ~- I ~ angrep og var 1 e ~-l:~~~~ r?t~;\~:-:r(-­forberedt pa at den '- )~; r/ ~~1 ?$.\\~ ~/rr­kunne bevege seg fr \, 1 !~! ~ -:~//l;iPA~', ­sa fort. En Iiten ~~~ (\i~i ~}~'~~:x.~

~~ ,v~~~ '~IIJJ'i> ,.,' ;~=i ' , ::... ~-\~( #!f';ff' -4!f'3 '1th'

, " ~\.. 11 .. '-= ?- ! "':/9~~ \ z

stund sto han stiv av redsel og bare stirret

pa det svcere dyret som kom brasende mot

demo Bratt stoppet elefanten. Den ble sta­

en de stille litt med spredte 0rer, mens krop­

pen dirret og sma st0vvirvler sto om f0t­

tene, f0r den like plutselig snudde seg og

gikk tilbake til flokken.

Imens fomlet lederen med riflen. Da han

hadde fatt lagt den mot skulderen, var ele­

fantene forsvunnet i den tette skogen.

Akimbo kjente hvordan redselen rant ut av

kroppen. De var reddet. Og det var elefan­

tene ogsa - forel0pig.