-
2|2011neitileu.noStandpunkt
kamp om kommunene: heming ruller terning:
ministrenes eu-karakter-bok Side 12
Bli med p konferanse 2. april!
Les mer p side 4-5
Side 14
gratis i standpunkt:
Vett-hefte om eu og arktisLes om heftet p side 15
21. rgang. Opplag: 34 000B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184
Oslo
esXl
meld deg inn
med smsSend flgende SMS
-melding
NEITILEU til 2090
(150,- for 2011 og
2012)
eus tilnrming peker i retning av et es extra large, med enda
sterkere grad av politisk husmannskontrakt og redusert demokrati i
norge.
,,
Nei til EUs skriftserievett
NordomrdenesgeopolitikkNorge, EU og Arktis
Nr. 1 Mars 2011 Kr 40,-
NO
RD
OM
R
DE
NE
S G
EOP
OLIT
IKK
EU har ingen kyststater i Arktis, men har likevel utformet en
politikk om regionen. Arktis er et av klodens strste urrte
naturomrder med ettertraktede ressurser, og forventes bli en
korridor for internasjonal transport. Nei til EUs skriftserie VETT
nr. 1 2011 ser p hvordan utviklingen i nordomrdene tegner et nytt
verdenskart. Redaktren Morten Harper er utredningsleder i Nei til
EU.
Hva er det EU nsker oppn i Arktis?
Hvilke allianser sker Island?Hvordan kan Norge best ivareta
interessene i nord?
B-BLADReturadresse:
Nei til EUStorgt. 320184 Oslo
neitileu.no
neitileu.no
9 771504 537002
0 4
RET
UR
UK
E 2
0 INTERPRESS NORGE
eu i krise
-
heming olaussenleder i nei til eu
Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for
tips fra leserne. Epost: [email protected] | SMS: Send NTEU
tips [ditt tips] til 2030Ansvarlig redaktr: Heming OlaussenRedaktr:
Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Torunn Kanutte
Husvik, Hege Lothe, Marianne Granheim Tryflat og Dag Seierstad
Korrektur: Elisabeth S. Gundersen, Hilde Loftesnes Nyln, Jens
Kihl og Kjell Arnestad. Opplag: 34 000Post- og besksadresse:
Storgata 32, 0184 OsloKontakt oss: [email protected]
Telefon: 22 17 90 20Redaksjonen avsluttet: 23.2.2011Medlemskap i
Nei til EU koster 290, kroner pr. r, og kan betales inn til
kontonummer7874 05 01517.
Trykkansvarlig: Datatrykk
Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og informasjon.
Budskapet i annonser og istikk str for annonsrens regning og
trenger ikke vre sammenfallende med Nei til EUs syn.
,,Jeg tror at norsk fagbevegelse har godt av f vite hvor skapet
str i dag, s fr vi se hva det innebrer for framtida. Men om det er
s ille som vi n aner, vil det i alle fall sette en effektiv stopper
for norsk fabevegelses tilslutning til EU-medlemskap i all framtid.
advokat geir hin i Fagforbundet p seminaret til alternativ til
dagens es-avtale 17. januar, i flge klassekampen.
sitatet
En mte uttrykke maktforholdene i EU p, har den slovakiske
statsminister Robert Fico uttrykt slik: I EU er det de store
hundene som bestemmer. Det eneste de sm hundene kan gjre, er finne
ut hvilken stor hund de skal flge etter.
Finanskrisa m ha demonstrert for enhver at det er Tyskland som
sitter i frersetet i EU. Det er hevet over tvil. Ikke bare er
landet Europas kono-miske stormakt, men ogs den politiske. De andre
EU-landene er avhengige av Tysklands velvilje, og Merkel er seg
bevisst dette. Hun har dessuten begynt bruke det p en helt annen
mte enn tidligere. Flere internasjonale og norske kommentatorer
(Aftenposten, DN) har understreket nettopp dette. Merkel er
lederhunden i kobbelet, til dels i tospann med Frankrikes Sarkozy.
De andre bik-kjene kan bde gj og glefse, men tenner til bite med
har de ikke. Makta rr. Det
siste utspillet som har satt bde sam-hold og EU p prve, er
forslaget om en konkurransepakt, der Merkel har satt fram en rekke
krav om at de andre lan-dene i Eurosonen skal tilpasse seg tyske
standarder for pensjonsalder, lnnsfast-setting, tillatt underskudd
p statsbud-sjettet (og grunnlovsfeste dette!), felles
bedriftsbeskatning med mer. Tysklands utspill kom helt
over-raskende p Barroso og EU-organene, som etter sigende ble
rasende, slik ogs en rekke EU-land ble. Tyskernes ideer skaper
enorme problemer innenriks-politisk i en rekke land. Blant annet
har Belgia indeksregulert lnnsvekst, Irland har basert konomien p
lav bedrifts-beskatning, Hellas vil ikke ha noe av at tyskerne
dikterer deres grunnlov for nevne noen eksempler. Med dette gre-pet
ble makta i EU med ett slag flytta fra Brussel til Berlin. Merkel
foreslr at EU-land kan tilslutte seg pakten frivillig, noe som kan
ligne p Schengen-avtalen.
Alts p siden av det egentlige EU. Mange spekulerer allerede i at
dette kan bety realisering av den gamle ideen om et EU i to
hastigheter. De villige, som underlegger seg Tysklands ideer, og de
uvillige, som fr klare seg sjl. Uten tysk konomisk hjelp. Budskapet
er oppfattet. Tyskland og Frankrike har p toppen av det hele
innkalt til et Euroland-toppmte i begynnelsen av mars, utenfor
EU-regi. Utenforland som Sverige og Danmark raser og fortviler, og
den danske stats-ministeren har igjen tatt opp sprsmlet om en ny
dansk folkeavstemming om euroen. Folket har svart i en
menings-mling der nei-flertallet aldri har vrt s klart for forsvare
den danske krona og si nei til euro. Motsetningene i EU blir
sterkere. Den sosiale uroen kommer til ke. De politiske krisene kan
komme til st i k frst i Irland. (Artikkelen er skrevet 15. februar,
atls fr det irske valget.)
det er inn i dette EU ja-siden nsker fre Norge. Ut fra pstandene
om at vi m inn for pvirke. Pvirkningsideen er p grensa til det
latterlige. Alle som ikke er blindet av propaganda m se de
maktpolitiske realitetene. De er slik Robert Fico uttrykte dem.
Norge kom-mer til vre en kommodebikkje i dette selskapet. Erna
Solberg, Jonas Gahr Stre og Jens Stoltenberg kommer til vre totalt
tannlse, rent bortsett fra at de stort sett vil vre veldresserte
pudler som bare hper at noen vil klappe litt p dem og fortelle hvor
flinke de er, inni-mellom. Flinkis-statusen kan de for s vidt bare
viderefre til det de driver med allerede. Ja-siden har ingen agenda
for pvirke EU. De er nesten 100 % enige i alt EU gjr. S hva er det
de skal inn og pvirke? P vegne av hvem? Trsten er at det norske
folk har skjnt tegninga. Norsk EU-medlemskap blir en stadig
fjernere drm.
Inn for pvirke Merkels EU?
|
Standpunkt | 2-20112 | leder
-
3kommentar Standpunkt2008-1
Dag SeierstadVaramedlem til styret i Nei til EU
Etter snart 12 r som medlem i EU fortsetter klften mellom
EU-vennlige journalister og den mer kritiske allmennheten i
Sverige, viser en un-derskelse som Kent Asp professor i
journalis-tikk ved Gteborgs universitet har gjennom-frt. Asp mener
at det svenske journalistkorp-set har en klart mer positiv
innstilling til Sveriges EU-medlemskap enn hva det svenske folket
har.
Forskjellen nr det gjelder journalistenes og all-mennhetens
innstilling overfor EU er meget stor. 58 prosent av journalistene
oppgir at at de i ho-vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent
sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at de ikke har
noen bestemt oppfatning. Tilsvarende tall for allmennheten var ved
samme tidspunkt 40, 37 og 23 prosent.
Forskningssjef Jon Erik Dlvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt
uproblematisk. foto: fafo | montasje: eivind formoe
Br FAFO utrede?
Regjeringen har endelig bestemt seg for f utreda konsekvensene
av ta EUs tje-nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed fl-ger en opp
vedtaket til LOs representant-skap fra februar 2007: LO krever at
Regje-ringen foretar en grundig konsekvensanaly-se av hvilke
virkninger tjenestedirektivet vil f i Norge med henblikk p
arbeidsrettslige sprsml og aktuelle tiltak mot sosial dum-ping samt
mulighetene for lse samfunns-messige oppgaver gjennom offentlig
sektor. S seint som i juni var budskapet fra den politiske ledelsen
i Nringsdeparte-mentet at en slik konsekvensanalyse var
departementet i stand til gjre p egen hnd. Det sporet er n oppgitt.
Neste sprsml er: Hvem skal utre-de? Bde SV og Senterpartiet har
krevd utredninger fra uavhengige forsknings-miljer. I det ligger
det at jobben br gis til forskere som ikke allerede har lst seg til
en bestemt konklusjon og at det er en fordel om konsekvensene for
norsk arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og fra ulike
forskningsmiljer. Frstevalget til Arbeiderpartiet er derimot ganske
sikkert forskningsstif-telsen FAFO. Da vet vi hva vi fr. Vi fr en
utredning som konkluderer slik FAFO for lengst har konkludert:
Tjenestedirek-tivet er helt uproblematisk for norsk ar-beidsliv.
Det er en konklusjon som fors-kningssjef Jon Erik Dlvik og andre
fra FAFO ettertrykkelig har sttt fram med bde i media og p
debattmter innad i fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen
troverdighet som uavhengig forsknings-instans i sprsmlet om
tjenestedirekti-vet.
FAFOs folk har gang p gang avvist at tjenestedirektivet kan
gripe inn mot na-sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk
ut-trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet fra februar 2006. Men i
juni 2006 la Mi-nisterrdet inn tre tilsynelatende uskyl-dige ord:
Det str n at direktivet ikke griper ikke inn mot nasjonal rett som
re-spekterer fellesskapsretten. Det kan bety at nasjonal
arbeidsrett m vike for EUs konkurranseregler og andre regler som
skal sikre den frie fly-ten p det indre markedet. Om den m vike,
vil i siste instans bli avgjort av EF-domstolen. Fr
sluttbehandlingen av direkti-vet hsten 2006 prvde Euro-LO derfor f
inn noen presiseringer av vital be-tydning som kunne gjre det helt
klart at arbeidsretten l helt utafor direkti-vet. Det var
sosialdemokratene i EU-par-lamentet innstilt p flge opp, men ga opp
da de fikk klar beskjed, bde fra hy-reflertallet i parlamentet og
fra EU-kom-misjonen, om at alt de hadde oppndd gjennom kompromisset
i februar 2006 ville ryke dersom det ble foresltt nye endringer.
Arbeidsinnvandrere kan komme til Norge p fire mter: De kan ske
arbeid i Norge hos en norsk arbeidsgiver p individuelt
grunn-lag.
De kan komme hit som ansatte i et utenlandsk selskap (eierne kan
godt vre norske) som har ftt et arbeidsopp-drag i Norge. Dette er
det som kalles ut-stasjonerte arbeidstakere. De kan etablere seg
som sjlstendige nringsdrivende i Norge ved opprette
enkeltmannsforetak i byggebransjen kalt kontraktrer. Og de kan
jobbe svart.
Statistikkene er ufullstendige, men forelpig ser det ut til at
det innen bygg og industri er flere som er utstasjonert enn dem som
er direkte ansatt i norsk selskap. Utstasjonerte arbeidstakere kan
bare sikres norsk lnn ved allmenngjre tariffavtalen. Men i privat
sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeids-takerne.
Avtaledekningen er srlig lav i de delene av arbeidslivet der mange
inn-vandrere jobber.
I FAFO-rapporten Grenselst ar-beidsliv? (november 2006) str det:
Det er derfor en risiko for at det kan vokse fram lavlnnssegmenter
i utsatte deler av arbeidslivet der lnnsdannelsen ikke er
av-taleregulert. Det gjelder blant annet jord-bruksarbeid, deler av
hotell- og restaurant-bransjen, reingjringsbransjen og enkelte
deler av byggenringen. (s. 56). Tjeneste-direktivet vil kunne
forsterke denne ut-viklingen. Er det en seier for fagbevegel-sen?
Det har ogs vist seg svrt vanskelig
kontrollere hvilken lnn utstasjonerte ar-beidstakere faktisk har
ogs der hvor ta-riffavtalene er allmenngjort. Det opereres bde med
doble og tredoble lnnsslip-per for fre bde norske myndigheter og
hjemlige skattemyndigheter bak lyset. I hringsnotatet til
Nringsdepar-tementet i forbindelse med tiltakspakka mot sosial
dumping str det Det avdek-kes stadig tilfeller av brudd p
bestemmel-ser i allmenngjringsforskriftene overfor utenlandsk
arbeidskraft, blant annet doble sett kontrakter med ulike
lnnsbestemmel-ser hvorav den som faktisk benyttes mellom partene er
ulovlig. Ofte mangler kontrakter eller det foreligger falske
kontrakter. ( ) Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg
positivt, men heller gr i unsket retning. Vil ikke
tjenestedirektivet forsterke disse tendensene, et direktiv som skal
gjr det enklere yte tjenester p tvers av grensene i EU- og
ES-omrdet?
FAFO-rapporten fastslr at kortva-rig tjenestemobilitet har blitt
den domi-nerende formen for arbeidsmobilitet i sen-trale deler av
arbeidslivet. Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp
den-ne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste
kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt
for lav-lnnskonkurranse, omgelse av lov og avta-leverk og
unndragelse av skatt og avgifter. (s. 123) Men et tjenestedirektiv
som nettopp fremmer flyktig tjenestemobilitet, har FAFO-forskerne
ingen ting imot.
Tjenestedirektivet oppleves som en av de strste seirene
europeisk fagbevegelse har oppndd. Jon Erik Dlvik i Aftenposten
22.11.06
Hvis tjenestedirektivet blir ved-tatt, vil vi ikke merke
vesentlige endringer i Norge i det hele tatt. Jon Erik Dlvik i
Nationen 16.2.06
FOlk FlEST ER mER EU-kRITISk ENN JOURNAlISTENE
dag seierstad Varamedlem til styret i nei til eu
,,det mest skjebnesvangre ved eu er at liberaliseringspolitikken
har ryggdekning i de grunnleggende markedsfrihetene i
eu-traktaten.
media har vrt overfylt av krise-skildringer fra ulike deler av
Europa siden hsten 2008. Det de ikke har klart eller vrt villige
til oppdage, er at arbeidslivet har vrt i stadig krassere krise i
mer enn et kvart rhundre. Siden 1980-tallet har det skjedd en
radbrek-king av arbeidslivet i Europa, bde i st og vest som ogs i
USA, Japan og Kina. I Europa er EU den store drivkraf-ten bak
endringene i det konomiske livet. 1985 setter det store tidsskillet
i nyere europeisk historie. Fram til 1992-93 var det konkurransen p
va-remarkedene EU var mest opptatt av fremme. Utover p 1990-tallet
mtte s viktige offentlige tjenester som tele, post, jernbane,
busstransport, strm- og gassforsyning tle stigende konkuranse fra
private selskap. Andre viktige tjenes-temarkeder ble s pna for
konkurranse med tjenestedirektivet av 2006. EUs regelverk pbyr ikke
direkte at offentlig virksomhet privatiseres. Men friest mulig
konkurranse p pne markeder er et s grunnleggende EU-prinsipp at det
i praksis fremmer priva-tisering. Tyskland er det verste eksemplet
p hvordan Europas strste og best or-ganiserte fagbevegelse sto
maktesls
da konkurransen ble sluppet ls i et samfunn med stor og
langvarig arbeids-lshet. Ikke noe sted i Vest-Europa har fristilte
markeder sltt ut med s usosial kraft som i Tyskland.
Lnnsforskjellene har kt i alle euro-peiske land, men med unntak for
Polen slr Tyskland alle rekorder. 1,9 millioner tyskere tjente i
2006 mindre enn fem euro timen. Hundretusener i full jobb m ha
sosialhjelp for klare seg.
det mest skjebnesvangre ved EU er at liberaliseringspolitikken
har ryggdek-ning i de grunnleggende markedsfrihe-tene i
EU-traktaten. Den traktaten kan bare endres p s grunnleggende
punk-ter hvis alle medlemsland, for tida 27, er enige om det. Det
er dette som gjr markedslibe-raliseringa i EU s sregen. Det ligger
innbygd i EU-logikken at verken regje-ringer eller velgere skal
kunne ombe-stemme seg ut fra de erfaringene en gjr med s utstrakt
liberalisering. Da er det ekstra ille at EU-domstolen i 2007-08 har
felt en serie med dom-mer som svekker handlefriheten til
fagbevegelsen i en situasjon der den p forhnd er p defensiven i de
fleste land i Europa.
her i norge kan en serie med nye ar-beidslivsdirektiv vre p vei
inn i ES-avtalen. Et direktiv om sesongarbeid kan gjre det lettere
hente inn billig arbedskraft fra land utafor EU. EL- &
IT-forbundet forbereder seg til kamp om
yrkeskvalifiseringsdirektivet fordi det kan svekke krav til
elektrikere som tar jobber i Norge. Arbeidstidsdirektivet kan bli
endra slik at det tillater lengre arbeidsdager og kortere hviletid.
LO-sekretariatet har godtatt vikar-byrdirektivet p sviktende
grunnlag. Direktivet har bde gode og drlige sider. Det som er bra,
er at direktivet i prinsippet skal gi innleide arbeidere samme
lnns- og arbeidsforhold som de fast ansatte. Men det kunne vi ha
ordna med vedtak i Stortinget. Det som er klart betenkelig, er at
di-rektivet vil fre til at inn- og utleie av arbeidstakere blir
langt mer vanlig enn i dag. Det er hensikten med direktivet. Bde
arbeidsmiljloven og en del norske tariffavtaler legger
begrensnin-ger p bruken av innleide arbeidere. Fellesforbundet, EL-
& IT-forbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og NNN har slike
tariffavtaler. Alle slike begrensninger p innleie kan st for
fall.
postkom, fagforbundet for postansatte, har i lengre tid frt en
aktiv kampanje mot godta EUs tredje postdirektiv. Forbundet satser
p at kampen mot postdirektivet kan vinnes hvis alle som rammes,
kaster seg inn i en felles kam-panje for kreve at Norge m reservere
seg mot postdirektivet. Forbundet pr-ver n fram til fagforeninger i
andre forbund, til bedrifter og lokale indus-triforeninger,
bondelag og lokale milj-foreninger, partilag og kommunestyrer kort
sagt til alle som vil hindre at posttjenestene blir dyrere og
sjeldnere utenom Oslo-omrdet.
Arbeidsliv som radbrekkes
makteslse mot konkurransen. Den tyske fagbevegelsen var
makteslse da konkurransen ble sluppet ls i et samfunn med stor og
langvarig arbeidslshet. Fagforbundet Ver.di organiser-er ansatte i
tjenesteytende sektor. Med rundt 2,1 millioner medlemmer er de en
av verdens strste uavhengige fagorganisasjoner. illustrasjonsfoto:
oliver klas
kommentar | 3
-
EU har stadig nye ess i ermet. No vil Ministerrdet ha heile
ES-avtalen inn p teppet.
2011 kan bety slutten p ES-avtalen som vi kjenner han. Det er
ikkje berre Nei til EU og ein og annan stortingspolitikar og
inte-resseorganisasjon i Noreg som meiner ES-avtalen er fullmo-den
for revisjon. Ogs Minister-rdet i EU har varsla nye takter. I
konklusjonane etter Minis-terrdsmtet 14. desember 2010 blir det
uttrykt nske om full gjennomgang av avtalen. Det blir vist til at
bde Noreg og Lichten-stein er inne i evalueringsproses-sar og at
ein nskjer tilsvarande i EU. Ministerrdet skisserer ein meir
omfattande ES-avtale der fleire samarbeidsomrde er in-kluderte.
Rdet stiller ogs sprs-mlsteikn ved om regelverket for den indre
marknaden er tilstrek-keleg harmonisert p tvers av EU- og
EFTA-land, og om det er muleg gjera ei oppdatering og forenkling av
implementerings-prosedyrane.
es-nisse p lassetTIlnrminga til EU peikar i ret-ning av eit ES
Extra Large. Det var konklusjonen p styremtet til Nei til EU i
januar. I ei frsegn fr mtet blir det tvara mot enda sterkare
innslag av politisk hus-mannskontrakt og svekt demo-krati i Noreg.
Frsegna framhe-var ogs at den noverande ES-avtalen uansett str for
fall. Eg er uroa for ei enda ster-kare straumlineforming av norsk
EU-tilpassing, seier Heming Olaussen, leiaren i Nei til EU. Nr EU
uttrykkjer at dei vil ha ein meir automatisert avtale, tolkar
Olaussen dette som ein mindre demokratisk avtale. Med dagens
praksis er det slik at Stor-tinget handsamar alt av ES-regelverk
som kjem fr Brussel, og leiaren i Nei til EU er redd ei endring her
vil verke utvidande p ES-avtalen. Isr sidan EU har gtt vekk fr den
skalla sy-lestrukturen sin. EU lagar no meir samansett regelverk
som omfattar fleire sektorar. Det gjer at Noreg m svelgje ting som
i utgangspunk-tet ikkje hyrer heime i samar-beidet om den indre
marknaden. Resultatet er at mykje som vi aldri har sagt ja til,
likevel blir med som nissen p lasset, mei-ner han.
ingenting nytt fr euMen det ser ikkje ut til vera
grunn til frykte noko fr EU med det frste. Martin Skylv,
ambas-saderd ved EU-kommisjonen sin delegasjon til Noreg, seier det
s langt ikkje har skjedd noko i saka. Han kan elles opplyse om at
det er European External Ac-tion Service (EEAS), avdeling for
Vest-Europa, som skal st for ar-beidet. Dag Seierstad, styremedlem
og tidlegare utgreiingsleiar i Nei til EU, er relativt avslappa.
Han seier han ikkje vil ta sorgene p forskot, men kan skissere eit
par scenarier. Dei kan koma til utfordre reservasjonsretten vr. Gro
og andre p ja-sida sa i 1992 at denne kunne nyttast, men det har
aldri EU sagt, ppeikar han. Seierstad presiserer likevel at det vil
vera svrt vanskeleg fjerne denne formelle retten. Det vil eventuelt
krevje ei grunns-lovendring, ettersom 93 seier at Stortinget ikkje
har hve til avgi makt til internasjonale or-ganisasjonar vi ikkje
er medlem-mar av. Det er derfor liten grunn til uro, meiner
Seierstad. Vi er raske til implemen-tere. Og til no har alle
direktiv vorte godkjent. S veldig plun-drete kan det ikkje ha vore
for EU, konstaterer han. Ei anna mulegheit er at ES skal omfatte
fleire saksomrde. Mulege felt er sosialpolitikk, skattepolitikk
eller utvida handel med landbruksvarer. Seierstad minnar om at
Veterinravtalen i 1998 vart underlagt ES-regel-verket. Men kvifor
skal norske poli-tikarar godta slike utvidingar av avtalen? EU har
tidlegare skremt med forseinking av fiskeekspor-ten vr. Elles er
det jo ein del ja-folk som gjerne implementerer alt som kjem fr
Brussel.
klima for samarbeidUlf Sverdrup, sekretariatsleiar for
Europautredningen og elles
statsvitar og forskar, har heller ikkje konkrete svar p kva som
kjem til skje. Han minnar om at EU, i flgje vedtaka fr
Minister-rdet, er tilfredse med ES, og utrykkjeleg seier at dei vil
halde fram samarbeidet. Han trur ikkje EU vil forske vera
vanskelege, og avviser kontant at vetoretten skulle bli utfordra.
Det vil i s fall innebera ei reforhandling av hovuddelen i
ES-avtalen, noko som hittil ikkje har skjedd. Skulle denne endrast,
m avtalen p nytt god-kjennast i alle ES-landa, peikar han p.
Sverdrup meiner energi, klima og nordomrdepolitikk er sannsynlege
omrde intensi-vere samarbeidet p. EU nemner sjlv desse i sine
konklusjonar, og Sverdrup oppfattar at det er stor politisk vilje i
Noreg til samar-beide rundt slik sprsml. Minis-terrdet nemner ogs
auka han-del med landbruksvarer som eit muleg intensivert
samarbeids-omrde, men her er Sverdrup tvilande. Sidan ES-avtalen
p-legg Noreg diskutere eit ut-vida landbrukssamarbeid med jamne
mellomrom, nyttar EU hvet til minne om det. Men dette er
kontroversielt, og det er ikkje tilstrekkeleg politisk vilje i
Noreg til g med p det, spr han.
Vakn opp, nei-parti!Nei til EU arbeider med f svar p kva som vil
koma fr EU si side. Gjennom prosjektet Alter-nativ til dagens
ES-avtale er re-presentantar for unionen utfor-dra til koma og
fortelje kva som eigentleg er meint med vedtaka, men bde
EU-kommisjonen i Brussel og EU-ambassadren i Oslo har takka nei til
dette. He-ming Olaussen er oppgitt. Avslaga styrkjer vr mistan-ke
om at det her er ugler i mosen. Vi er redde for ein lukka prosess
mellom EU og det politiske eta-blissementet i Noreg, i staden for
ein open og opplyst debatt. Stortinget og dei politiske partia m
utfordre EU p kva det er dei eigentleg tenkjer. I denne saka treng
vi ein vaken opinion og vakne nei-parti.
av mariannegranheim [email protected]
heming olaussen
ulf sverdrup
eu Vil utVide es-aVtalen:
|
Standpunkt | 2-20114 | nyheter
es Xl
FAKTA
Vil ha ES XLn Ministerrdsmtet 14. desember 2010 vil ha full
gjennomgang av ES-avtalen. EU vil ha underskt om EU interest is
properly served by the existing framework of
relations or alternatively by a more comprehensive approach,
encompassing all fields of cooperation and ensuring a horizontal
coherence.
-
Vi meiner heilt klart at det in-ternasjonale regelverket m ha
rang over det regionale, sa LO-sekretr Trine Lise Sundnes til ein
fullsett sal da prosjektet Alternativ til dagens ES-avtale hadde
frste seminaret sitt. Seminaret vart halde mn-dag 17. januar p
Hndverkeren Konferansesenter i Oslo. Tema var lns- og arbeidsvilkr
i of-fentlege kontraktar, eit omrde der norske styresmakter har
kome i klem mellom ES-regel-verk og plikter knytte til den
in-ternasjonale ILO 94-konvensjo-nen. ILO 94 trdde i kraft i 1996
og har til freml sikre innhal-det i tilsettingskontraktane nr det
offentlege set bort arbeid.
Fornem oppslutningProsjektet Alternativ til dagens ES-avtale er
dermed oppe og gr. Etter eit lengre forprosjekt er det klart at
Sigbjrn Gjelsvik skal vera prosjektleiar fram til juli 2012. I og
med at regjeringa har sett ned eit offentleg utval for gjennomg
ES-avtalen, men ikkje gitt utvalet i oppdrag greie ut alternativ,
har fleire organisasjonar, mellom andre Nei til EU, gtt saman om
gjen-nomfre eit parallelt prosjekt. Bde ESA-presidenten Per
Sanderud, frstesekretr i LO, Trine Lise Sundnes, avdelings-direktr
i Arbeidsdepartemen-tet Eli Mette Jarbo og advokat i Fagforbundet
Geir Hin var til stades 17. januar og heldt inn-leiingar. I ein
paneldebatt sei-nare p dagen var ogs NHO representert ved advokat
Kurt Weltzien og dei raudgrne re-gjeringspartia med kvar sine
stortingsrepresentantar.
konservativt trugsmlFrontane var steile. Etter da-gens
forskrifter er det krav om at minstestandardane for lns- og
arbeidsvilkr i tariffavtalane blir overhaldne ved offentlege
kontraktar. Sanderud minna om at dette, i flgje ESA, er i strid med
ES-avtalen 36 som forbyr restriksjonar p den frie flyten av
tenester mellom med-lemslanda. I tillegg kan det kan-skje vere i
konflikt med utstasjo-neringsdirektivet som krev klart formulerte
vilkr. Regjeringa er i ferd med endre forskriftene. Sundnes fr LO
tok kraftig til motmle mot ESA-presi-denten. Ho minna om at ILO
94-konvensjonen forbyr ei ut-holing av rettane for dei tilsette.
Ved offentlege kontraktar skal styresmaktene krevje lns- og
arbeidsvilkr som ikkje er drlegare enn det som flgjer av
tariffavtale. ILO 94 er ra-tifisert av 60 statar og ni av desse er
EU-medlemmar.
EU-kommisjonen forheld seg svrt passivt til konvensjonen, og han
er ikkje nemnt i nokon av EU sine dommar. Sundnes la likevel vekt p
ESA og konser-vative regjeringar innanfor EU som strste trugsmlet
mot fag-lege rettar p dette omrdet.
Breidt og ambisistSeminaret fekk ein del medi-edekking, og
prosjektleiaren er ngd. Arrangementet fekk god omtale innan
fagpressa, og med
tanke p temaet er nok dette det viktigaste. Det var ein veldig
god start for prosjektet. Over hundre frehandspmeldte deltakarar er
kjempebra. Eg er veldig godt ngd med det, seier Gjelsvik.
Prosjektet rullar no vidare, med indre- og ytremedisinske tiltak.
Utgreiingsarbeid med fokus p mulege alternative av-talar vil st
sentralt, det kjem ei seminarrekkje utover ret og det vil koma
innspel til det re-gjeringsoppnemnte Sejersteds-utvalet.
Synleggjering av debat-ten om alternativ til EU/ES i andre land er
ei anna viktig mlsetjing med prosjektet. Rap-portar, fredragsmalar,
lpeset-lar og liknande blir produsert fortlpande.
av mariannegranheim [email protected]
Det er mykje ta av nr problematiske sider ved ES-avtalen skal p
dagsorden. Faglege rettar er ein naturleg start.
nyheter | 5
FAKTA
Alternativ-prosjektetn Prosjektet Alternativ til dagens
ES-avtale er no sett ned, og Sigbjrn Gjelsvik skal vera
prosjektleiar fram til juli 2012.n Leiaren for styringsgruppa er
Jan Olav Andersen fr El & IT-
forbundet og organisasjonane som deltek er Fagforbundet,
EL&IT-forbundet, Nei til EU, Bondelaget, Norsk Bonde- og
Smbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag, Natur og Ungdom og Ungdom mot
EU.
deBatt om es:
alternativ til sosial dumping
esa trussel mot faglege rettar. LO-sekretr Trine Lise Sundnes
meiner at ESA og konservative regjeringar innanfor EU trugar
faglege rettar som kjem gjennom ILO 94-konvensjonen. foto: anders
hamre sveen
sigbjrn gjelsvik
kort & godt
Demokratisk underskot i ESn snakk om suverenitet! Avtala er ein
demokratisk katatrofe, forkynte profes-sor Erik Oddvar Eriksen for
dei frammtte p Littera-turhuset tysdag 18. januar, der Europa
utredningen invi-terte til debatt om det demo-kratiske underskotet
i ES-avtalen. Til innleie var heile tre statsvitskapsprofessorar fr
Universitetet i Oslo han-ka inn, Eriksen sjlv, Janne Haaland
Matlary (biletet) og yvind sterud. Som sidekommentatorar stilte
tidlegare Ap-statsrd Hallvard Bakke og tidlegare Hgre-statsrd
Kristin Cle-met. Bakke viste ei tilbake-lent haldning til heile
ES-avtalen, og meinte at sjlv om vi kunne greidd oss godt utan
heile avta-len, g jekk det s vr t s bra med henne ogs. For
Clemet var ES ein
liten flik av det fullkomne EU-eventyret ho ein gong hpa Noreg
skulle bli ein del av. Europautredningen er det regjeringsoppnemnte
utva-let leidd av Fredrik Sejersted som i lpet av ret skal greie ut
fremonene og ulempene av ES-avtalen. Debatten 18. januar vart
delvis overfrt i NRK Urix og hadde om-lag tre hundre tilhyrarar i
salen. Mtet var det frste i serien Utenfor og innenfor. Norge og
EU.
www.respublica.no
N I NYTT OPPLAGMer politisk brennbar enn biodiesel.Kultur- og
debattredaktr Petter Raaum, Dagbladet
... overbevisende ... grundig ... Dag Seierstad har skrevet ei
klargjrende bok om de drastiske endringer i det europeiske
arbeidslivet.Ottar Brox
Vi befi nner oss i dag i en alvorlig historisk og konomisk
krisesituasjon, og Dag Seierstads bok viser dramatikken dette kan
innebre for lnnstakere i hele Europa.Erik S. Reinert
Dag Seierstad Den nye kampen om arbeidslivet
Medlemsnedgang i 2010
Europabevegelsen veks
n endeleg medlemstal i Nei til EU for 2010 enda p 29 098. Vi
ndde alts ikkje medlemsmlet p 30 000 medlemer i 2010, og klarte
heller ikkje n opp til re-kordmedlemstalet fr 2009, p 30 132.
Medlemstalet er likevel det nest hgste sidan folkerystinga i 1994.
Medlemsnedgangen skuldast delvis at vi ikkje hadde fullt s sterkt
trykk p verving i 2010 som i 2009,
samt at det er tyngre over-tyde nei-fol-ket om at det er
naudsynt
verte medlemer nr ja-sida berre har 22,5 prosent p
meiningsmlingane, seier organisasjonskonsulent Vig-dis Hobl i Nei
til EU. Ho minner ogs om at trass i den samla nedgangen, s har Nei
til EU verva 2184 heilt nye medlemer i 2010.
n generalsekretr Trygve Nordby opplyser til NTB at
Europabevegelsen har auka med 26 medlemer til 5 845 i 2010. Dette
kan vere starten p planen som Paal Frisvold lanserte i 2009 om auke
medlemstalet i Europabe-
vegelsen til 50 000. Sjlv om det med dette tempoet vil ta 1731 r
til mlet er ndd. I 2007
var derimot medlemstalet p 6964, i flgje ABC Nyheter.
-
Euroens rolle under finans-krisa og hvordan euroen pvir-ket
dynamikken innad i EU var den sentrale problemstillingen under
debatten. I panelet satt Hallvard Bakke, som ledet
Sosi-aldemokrater mot EU i 1994 og Hyres EU-talsmann Nikolai
Astrup, samt representanter fra NHO, For Velferdsstaten og KS.
Halvard Bakke slo fast at der-som valutaunionen skal fungere m EU
overstyre medlemslan-denes statsbudsjett, og unionen m f et langt
strre fellesbud-sjett som kan brukes til kon-junkturutjevning. Det
vil redu-sere det nasjonale demokratiet. Han ppekte at eurolandene
har spass ulik konomi at det blir vanskelig for hvert enkelt land
komme i konomisk ba-lanse nr de ikke kan justere valutaen selv.
Euro-landene har ikke noe vilje til overholde re-glene om
budsjettunderskudd som skulle sikre stabilitet nr selv Tyskland og
Frankrike brt dem kort tid etter at euroen ble innfrt. Euroen er
stille vogna framfor hesten. I stedet for bygge opp en fderalstat
frst og s inng en valutaunionen gjr man det omvendt. Gjennom en
valutaunion ndvendiggjr man en stadig mer samlet politikk,
poengterte Bakke.
Fderalstat ikke nskeligNikolai Astrup mente p sin side at en
fderalstat verken var realistisk eller, etter hans personlige
mening, nskelig, og han mente at euroen ikke hadde skyld i den
konomiske krisen i Hellas og Irland. Euroen er ikke en del av
pro-blemet, men en del av lsningen, sa Astrup, og trakk fram EUs
in-dre marked som en positiv ting for ke handelen med
krise-landene. Helene Bank fra For Velferds-staten var uenig i
denne pstan-den. Det indre markedet bestr av nesten 30 land som
konkur-rerer seg i mellom, sa hun. Hun viste til at Tyskland
gjen-nom holde lnningene nede hadde styrket egen konkurran-sekraft,
og at deres overskudd p handelsbalansen var en del av forklaringen
p oppbygnin-gen av stor statsgjeld i mange sreuropeiske land. Alle
debattantene var enige om at euroen sannsynligvis ikke kommer til
bli innfrt i Norge i nrmeste framtid. Hyre og NHO var likevel, som
ventet, langt mer positive til euroen enn Halvard Bakke og Helene
Bank.
av Jonas lindstrmStudenter mot EU
roBert nYBerg
studenter mot eu:
euro-debatt p sStudenter mot EU sitt lokallag ved Universitet
for milj- og biovitenskap (UMB) p s arrangerte i februar
euro-debatt.
Sikre deg sommarens antrekk!
Trur ikkje p sosialdemokratisk Europa
Kroatisk EU-skepsis
n europautredningen heldt mte 1. februar med tema Er Norge
Europa? Europa og norsk identitet, der sosial-antropoligiprofessor
Thomas Hylland Eriksen og NUPI-forskar Iver B. Neumann la fram ein
rapport om temaet. Rapporten er ogs utgangs-punkt for ein kronikk
som er omtalt i ein annan artik-kel i Standpunkt. Neumann
m e i n t e u t-gangspunktet for debatten var feil. Det siste
man skal gj-re hvis man skal kart-legge hva folk mener om Europa,
er
se p hva filosofer og akade-
mikere mener om Europa, sa Neumann i flgje Nationen 1. februar.
Thomas Hylland Eriksen avviser unionsprosjektet til den skalla
radikale ja-sida. Jeg tror ikke p det sosi-aldemokratiske Europa.
Det er et umulig prosjekt. Det er altfor mange portugisere og
grekere, forskjellen er for stor.
n eu-journalist i Nationen, Michael Brndbo, hevdar p sin
Facebook-profil at ein av dei leiande akademiske ekspertane p
EU-skepsis i Kroatia er leiar for sexologi-avdelinga ved
Universitetet i Zagreb. Kommentarane til status-oppdateringa har
sjlvsagt
ikkje latt vente p seg, blant desse heftige framlegg til
overskrifter som: Sexy vera EU-skeptisk og Fol-keleg reisning mot
EU-med-lemskap. Nei til EU kunne mulegvis kasta seg p karu-sellen
og fresltt noko slikt som Den nakne sanninga om EU, Beskytt deg
mot
svenskesuget eller Kjnns-dimensjonen forklarer stadig meir av
EU-standpunktet. Til s lenge er det greitt konstatere at buskisar
om EU aldri vil bli like artige som det faktum at store delar av
den norske eliten meiner EU er demokratisk, fredsskapande og
miljvenleg.
kort & godt
n rebels nest lagar politis-ke t-skjorter. Vi fall for denne
modellen. Slik presenterer dei den: Festung Europa, Hitlers
propagandabegrep for beskrive de europeiske omrdene okkupert av
Nazi-Tyskland, har i vr tid ftt en ny betydning. Europa har ftt nye
murer. I 2005 eta-blerte EU byret Frontex, en organisasjon som har
som oppgave organisere vakt-holdet av Europas eksterne grenser.
Frontex srger for stoppe asylskerne fr de
fr muligheten til bli asyl-skere.[...] Selv om det stoppe
inn-vandrere fr de fr mulighet til forklare seg og ske asyl, er et
klart brudd p Geneve-konvensjonen (art. 13), er det godt nytt for
politikere som nsker begrense antall asylskere uten endre den
interne asylpolitikken. Velkommen til Festung Europa.
kjp t-skjortene her: www.rebelsnest.no
euro-debatt: Hyres Nikolai Astrup og Hallvard Bakke, tidligere
leder i SME. foto: ida valeur
|
Standpunkt | 2-20116 | nyheter
thomas hylland eriksen
-
Denne gang presenteres tre nettsteder som har det til felles at
de ikke akkurat er preget av mye EU-skepsis. Men like fullt er de
verdifulle og interessante, da de p hvert sitt vis er bidrag til
den lpende EU-debatten. Frstnevnte legger fringer for det som kan
bli et skikkelig oppgjr om ES. De to andre er blogger som hyppig
oppdateres og drfter aktuelle EU-sprsml med utgangspunkt i nordmenn
bosatt i utlandet.
Europautredningenwww.europautredningen.no
Det bredt nedsatte utvalget som skal utrede ES-avtalens
virkninger, kalt Europautred-ningen, (tidvis kjent som
Se-jersted-utvalget) har bidratt til krusninger i overflaten p
EU-/ES-debatten her i lan-det. Det forventes kt intensi-tet nr
konklusjonene nrmer seg mot slutten av ret. Inntil
videre er det nettsidene og mtene i regi av Europautrednin-gen
som er av strst interesse for mange av oss. Nettsidene til
prosjektet er proppfulle av informasjon om folkemter, refe-rater
fra folkemter, nyhetssaker, eksterne utredninger og s videre.
Nettsidene er enkle og greie og et absolutt must for alle som er
interessert i Norge og EU. Anbefales sterkt til alle Nei til
EU-medlemmer!
Europabloggenwww.europabloggen.noEt interessant tilskudd til
norske nettsider om EU er Europa-bloggen. Den er skrevet av norske
journalister bosatt i Berlin, Brussel og Oslo, og er en nyhets- og
analyseorientert blogg om Europa og EU. Folkene bak bloggen tror
bloggformatet er spesielt godt egnet til dette. En blogg er
fleksibel: Den til-later bde korte oppdateringer, lengre essays,
kommentarer og reportasjer. Og ikke minst den pner for deltakelse
fra brukerne og dialog med andre bloggere og nettaktrer. Vi slutter
oss til dette og anbefaler en titt. Nettsidene oppdateres daglig
med relevante nyhetssaker, kommentert fra kompetente folk, og er
integrert med sosiale weblsninger som Twitter. En imponerende
mengde linker til norske og internasjonale EU-blogger er finne p
sidene.
Arbeiderpartiets lag i Brusselwww.apbrussel.blogspot.com
Brussel Arbeiderpartilag har samlet norske sosialdemo-krater i
EU-hovedstaden si-den 1992, og er formelt en del av Oslo
Arbeiderparti. Det nsker vre en kilde til kunnskap for
Arbeiderparti-ets EU-politikk. En viktig presisering: Det er ikke
fler-
tallssynet til AP-medlemmene (som i lang tid har hatt et
tyde-lig nei-flertall), men derimot landsmtets ja-flertall, som
blir reflektert. Gjennom bloggen og medlemsmter i Brussel vil
partilaget sette skelys p aktuelle saker, og blant dem som skriver
artikler er LOs representant i Brussel, Knut Arne San-den. Han
skriver p bloggen, under kapitlet om partilagets his-torie, at vi
mener vel at vi har litt mer innsikt i EU-saker og prosesser enn de
som er i Norge. Sanden er ogs opptatt av at hvordan vi blir
oppfattet i Norge er jeg litt usikker p, en ku-riositet eller som
enyde EU-tilhengere?, og gir egentlig ikke noe svar. Bloggen gir et
interessant innblikk om ikke i EU, s i hva som foregr blant norske
ja-folk bosatt i Brussel. Absolutt verdt lese for Standpunkts
lesere, og siden det er en blogg er det ogs mulig kommentere
fortlpende.
n Stortingsre-presentant tor-bjrn re Isak-sen fr Hgre
kommenterer den nye botnre-korden der ber-
re ein av fire seier ja til EU p bloggen sin konservativ.no 24.
januar. Han viser til at Noreg i motsetnad til nesten alle andre
land i Europa har kome godt ut av finanskrisa, men trur tren-den
ogs har andre rsaker: Det blir nemlig stadig vanske-ligere se
hvilke grupper som skal endre mening og dermed gi ja-siden fremgang
igjen. Om det skal komme ny dy-namikk i EU-saken m noen bytte side.
Det har de gjort, men de har gtt til nei-siden. Samtidig har ikke
venstresiden i Norge blitt mer positive. Jeg tror den kende
skepsisen p hyresiden skyldes at EU i sta-dig strre grad fremstr
som en sosialdemokratisk, over-formyndersk stat ikke bare som et
handelssamarbeid og fredsprosjekt. Med andre ord tappes ja-siden
fra hyre, samtidig som f nye grupper kommer til.
n Debattmtet om ES som demokratisk katastrofe i regi av
Europau-tredningen 17. januar fekk nok
ein gong synleggjort den hge faglege standarden som norsk
Europa-forsking ligg p. Professor erik oddvar erik-sen ved Arena
senter for euro-paforsking har hatt ein impone-rande karriere p
universitetet, men m ha gtt glipp av kurset i prosentrekning. Norge
overtar 99,9 prosent av alt lovverk eu utformer, hevda Eriksen i
flgje ABC Nyheter 19. januar. Han heldt fram slik: Da Eriksen psto
det samme i 2008, fant Nei til EUs utreder Morten Harper fram
statistik-kene: En gjennomgang [...] vi-ser at EU i perioden
19982007 vedtok mer enn ti ganger s mange lover som det
Efta-landene tok inn i ES-avtalen. I den tirsperioden ble totalt
4004 rettsakter tatt inn i ES-avtalen. EU vedtok i samme periode
44.074 rettsakter. Dei 40.070 rettsaktene som ikkje vart teke inn i
ES-avtalen utgjer d alts 0.01 prosent av totalen.
n Vi i Nei til EU kjende oss trygge d Wikileaks-avslringane kom
rullande fr nyttr.
Vi har jo ingenting skjule!
S sjokket var stort d vi 14. desember kunne lese flgjande i
Dagbladet: Davrende statssekretr liv monica stubholt (Sp) i Olje-
og energidepartementet fr sin karakteristikk av USA-diplomatene:
Selv hennes egen stab lurer av og til p hvorfor hun er medlem av
Senterpartiet, som er kjent for vre mest populr blant drikkfeldige
nei til eu-bnder fra midt-norge, heter det. Kjelder i Senterpartiet
meiner diplomatane m ha sine observasjonar fr ein fest hj Ola
Borten Moe.
n Den nye pre-sidenten i EU-rdet, herman Van rompuy, meiner som
nemnt i frre nummer av
Standpunkt at EU har kome godt ut av den konomiske kri-sa.
Derimot er det andre trus-lar som uroar EU-leiaren meir. I flgje
den britiske avisa The Daily Telegraph 10. november har Van Rompuy
funne ut at eu-skepsis frer til krig. I ein tale i Berlin slr han
fast at den nye EU-skepsisen er grun-na i frykt. Den strste fienden
til EU i dag er frykt. Frykt frer til egoisme, egoisme frer til
nasjonalisme og nasjonalisme frer til krig.
n Van Rompuy heldt talen to veker etter at den britiske
statsminis-teren david Cameron er-
klrte at han er EU-skeptikar. Ein talsmann for Van Rompuy
klargjorde at det ikkje var den typen EU-skepsis som Cameron gjev
uttrykk for som EU-presidenten reagerer p, men dei som vil ha
utmelding av EU. Verken Storbritannia eller andre land er i stand
til overleve p eiga hand. Eg er sikker p at Cameron vil vere samd i
det, seier talsmannen. dan hannan, som er EU-par-lamentarikar for
det britiske konservative partiet og EU-motstandar, er derimot
usamd: noreg og sveits ser jo ut til klare seg snn nokolunde, med
hgre levestandard enn nokon andre i EU. Ingen av dei ser ut til ha
vore i krig dei sista ra heller, konstaterer han i flgje The Daily
Telegraph.
n Nei til EU skal i 2011 setje skjelys p korleis ES-avtalen set
grenser for den lokale handlefridomen. Enkelte i kommune-Noreg har
oppdaga desse grensene p eiga hand. Eit eigedomssal i regi av
Lar-
vik kommune fekk sinna i kok d det viste seg at salet truleg var
i strid med regelverket. hgre-representant terje anthonsen erklrte
9. desem-ber til stlandsposten at jeg er drittlei av es-regler.
[...] Drit i EU. Det kommer ikke noen fra Brussel fordi om vi
tafser p noen eu-regler. Spr en greker nr han sist hadde bilen p
EU-kontroll. Og de er med i EU. Vi nordmenn skal alltid vre best i
klassen. I ingressen stiller avisa det viktige sprsmlet Br Larvik
flge EU-regler?, men utan gje noko svar.
n Standpunkt har tidlegare teke opp sprsmlet om det er takhgd i
partiet Hgre for EU-motstandarar. No har vi ftt svaret, eller i
alle fall svar p kor stor takhgd det er i Larvik Hgre. Den uredde
es-kritikaren terje anthonsen vart vraka fr vallista til Hgre av
nomina-sjonsnemnda, som ikkje legg skjul p grunnen til vrakinga.
Terje var med helt til han kom med utspillet i P om at man skulle
drite i EUs regler. Etter det ville ikke flertallet i komi-teen ha
ham med lenger, seier leiaren i nominasjonsnemnda, Arild Lund, til
stlandsposten 17. januar. Det er uklart om det var innhaldet eller
ordbruken som var mest skadeleg for kan-didaturet.
n I Standpunkt nummer 5-2010 melde vi at paal Frisvold
karakteriserte Nei til EU som den bruneste
organisasjonen i Noreg. I blog-gartikkelen Hva vil Nei til EU? p
www.jasiden.no 29. september trekkjer Frisvold denne
karakteristikken tilbake. Flere har reagert p at jeg i en kommentar
til Finansavi-sen har brukt begrepet brun i omtalen av
organisasjonen Nei til EU (NTEU). Det var dumt av meg. Det gir feil
assosiasjo-ner og tar oppmerksomheten vekk fra det jeg nsket sette
fingeren p; nemlig det at Nei til EUs politikk stadig prver rive
EU-samarbeidet fra hver-andre og bringe oss tilbake til nasjonenes
Europa. Organi-sasjonen str for en egoistisk og nasjonalistisk
tankegang som ville ha holdt utviklingen i samfunnet vrt tilbake og
hatt store konsekvenser for velferd, milj og solidaritet. I et
europeisk perspektiv plas-serer derfor NTEU seg helt i ytterkanten
av det politiske spekteret. S d skulle vel dt vere greitt.
medieblikksindre humberset NETTIPS
P NETT MED NEI TIL EU
WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER:
twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)
IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer)
FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)
nyheter | 7
-
Tidligere Hyre-statsrd, og daglig leder i den konservative
tankesmia Civita, Kristin Clemet mener Hyre m si nei til
data-lagringsdirektivet. Det mener ogs Hyre-mann, og tidligere
leder for Datatilsynet, Georg Apenes. For meg er dette en helt
av-gjrende del av et demokrati. Det at du har rett til ditt eget
privat-liv og at man har rett til ikke vre mistenkt per definisjon,
sier Clemet. Om vi blir totalt overvket, vil det endre mennesker,
sier den tidligere Hyre-statsrden til Standpunkt.
mer overvkingDa Standpunkt gikk i trykken var det bare kort tid
til det var ventet en avgjrelse i den kon-troversielle saken, og
Hyre sit-ter p vippepunktet. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006,
og er ment gi politiet et slags for-sprang p terror. Det pner for
at datatrafikk, e-poster, og telefon-opplysninger for alle og
enhver skal lagres i minst seks mneder, men at det ogs kan lagres i
opp-til to r. Det er identiteter og tidspunkter for
kommunikasjo-nen, samt lokaliseringsdata for
mobil kommunikasjon, som er tenkt lagret. Saken har skapt stor
uro i det politiske Norge. Mens Arbeiderpartiet nsker inn-fre
direktivet, er de andre partiene, fra FrP til SV imot. Bare
Hyreledelsen er pen for diskutere kompromisser med Arbeiderpartiet.
Men ogs i Hyre er motstan-den stor. Av profilerte Hyre-folk som er
mot direktivet kan nevnes Torbjrn Re Isaksen og Nikolai Astrup.
Georg Apenes mener saken er i kjernepunktet av Hyres interessefelt.
At man skal notere seg lov-lydige borgeres leven og arbeid. Det er
et helt nytt prinsipp for politiarbeid, sier Apenes til Standpunkt.
Om ikke Hyre stemmer mot direktivet truer han med melde seg ut av
partiet. Men politiet mener det nye di-rektivet er ndvendig for
stagge kriminalitet og terrorisme? Nei det er ikke det, sier
Apenes. Det er aktiv villedning av justisminis-ter Storberget og
Politiets Fellesforbund. Det er full an-ledning til fryse data. Det
er full anled-
ning til g inn sjekke denne type informasjon, men
forutset-ningen m vre at man har en mistanke, understreker han.
truer es?Bde Clemet og Apenes mener Norge br bruke
reservasjons-retten i ES mot datalagrings-direktivet. Ingen av dem
tror det vil velte verken ES, eller Norges forhold til EU. Vi har
en reservasjonsrett og den m brukes nr det er viktig nok, sier
Clemet til Standpunkt. Vi skal ikke bruke den i tide og utide, men
i dette sprsmlet er det viktig, sier hun.
Apenes er enig. Han mener di-rektivet strider mot grunnlovens
paragraf 102. Eidsvollsmennene sa at om politiet vil ransake et
hus, s skal de ha grunn til g inn i det huset, sier han og viser
til en betenkning av Erling Johannes Husab, som er professor i
strafferett ved Universitetet i Bergen. Apenes kaller direktivet en
institusjonalisert form for mis-tillit. Vi m bevare en tillit
mellom borger og styresmaker. Man kan ikke utelukke at et slikt
system kunne gitt et resultat p krimi-nalitetsstatistikken i
framtiden, men er det verdt det i forhold til hva vi taper, spr
han. Kristin Clemet sier det p denne mten: Veien til helvete er
brolagt med gode hensikter. Faktum er at vi m akseptere litt mer
krimi-nalitet, for p slippe et samfunn hvor vi blir helt ufri.
Forsket p gjre oss helt trygge gjr oss ogs ufrie, konkluderer hun.
Et vedtak i saken er ventet fr pske.
av erik [email protected]
motstand p hYt plan i hYre:
Vil stanse datalagring
Kristin Clemet og George Apenes ber Hyre stanse
datalagringsdirektivet.datalagrings-direktivet
n Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon p terrorangre-pene i New
York, Madrid og London.n Har en EU-hjemmel som gjr det ES-relevant,
noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har
som ES-land reserva-sjonsrett, men denne har aldri vrt brukt.n
Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har
regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria
Moria-II. Ap trenger Hyres sttte i Stortinget.n Motstanderne hevder
at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen
av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig red-skap
for politiet i kampen mot kriminalitet.n Direktivet krever at
tra-fikkdata, alts nr kontakt ble gjort, med hvem og hvor, skal
lagres mellom seks og 24 mneder. Innholdet i mo-bilsamtaler og
e-poster skal ikke lagres.
FAKTA
Georg Apenes
om vi blir totalt overvket, vil det endre mennesker
kristin Clemet, tidligere Hyre-statsrd
,,
|
Standpunkt | 2-20118 | nyheter
kristin Clemet: Vi har en reservasjonsrett og den m brukes nr
det er viktig nok, sier tidligere Hyre-statsrd Kristin Clemet til
Standpunkt. foto: magnus frderberg/norden.org
-
snart har 20 kommunestyre og fylkesting bede regje-ringa leggje
ned veto mot postdirektivet. regjeringa br lytte til kommunanes
engasjement mot postdirek-tivet, seier odd Christian verland, leiar
i postkom.
Vi er svrt glade for beslut-ningene i Kommune-Norge. Tidligere
har over 150 ordfrere signert et opprop mot postdirek-tivet.
Vedtakene som n er fattet i en rekke kommuner viser den store
motstanden mot direktivet, spesielt i Distrikts-Norge, uttalar
leiar i LO-forbundet Postkom, Odd Christian verland. Regjeringen br
lytte til kommunenes engasjement mot postdirektivet. Dette er et
upo-pulrt direktiv, som det ikke er noen grunn til at Norge skal
innfre. De utredningene regje-ringen selv har igangsatt viser ogs
at en innfring av direktivet vil ha negative konsekvenser for norsk
post- og distriktspolitikk, og at konsekvensene av benytte
reservasjonsretten er minimale, uttaler verland.
ikkje berre distriktaFr jul vedtok Bod bystyre be regjeringa
bruke reservasjons-retten i ES-avtalen og ikkje innfre EUs tredje
postdirektiv i Noreg. Det var srleg tre omsyn som bystyret la vekt
p: Kravet om framleis lik porto over heile landet, seks dagars
postleve-ransar og akseptable lns- og arbeidsvilkr for
posttilsette. Bod vart med dt den fyrste av dei store byane som kom
p bana i denne saka, som av mange har vorte oppfatta som ei rein
distriktssak. Derfor er det gledelig at en stor by som Bod ogs er
med oss. Utredningen vi og regje-ringen har ftt, viser at alle
kommuner utenfor det sentrale stlandsomrdet vil lide hvis
postdirektivet innfres, ogs de store byene, seier verland til
Fagbladet . Ogs Nordland fylkesting har vedteke ei frsegn med krav
om veto mot postdirektivet. Framlegget vart fremja i fel-leskap av
Ap, Sp, Raudt, KrF, Venstre og Kystpartiet.
Fagrrsla vil ha veto24. januar vedtok representant-skapen i LO i
Oslo ei skarp fr-segn med tittelen Regjeringen m legge ned veto mot
EUs tredje postdirektiv!. Dei vedtok mel-lom anna denne
formuleringa: De negative konsekvensene ved innfre EUs tredje
postdirektiv er s store at regjeringen m g inn for benytte den
demokra-tiske reservasjonsretten vi har i ES-avtalen.
Trondheimskonferansen
Samling for felles kamp for arbeid og fagli-ge rettigheter i
regi av LO i Trondheim 28.-30. januar samla 561 til-litsvalde fr
heile landet. Konferansen vedtok ei fr-
segn som krev veto mot direk-tivet. Ei lang rekke vedtak fr
andre LO-lag kan lesast her: www.postdirektivet.no
grunnlag for vetoRegjeringa har motteke fleire utgreiingar, som
til saman gjev eit klart grunnlag for seie nei til direktivet. Bde
den utredningen regje-ringen har bestilt og den vi har ftt
konkluderer veldig likt. Den eneste konsekvensen vil vre at Norge
ekskluderes fra EUs post-politikk, og det er jo ogs det vi vil. En
ytterligere liberalisering av postmarkedet her hjemme vil fr
konsekvenser for alle som ikke bor i det sentrale stlands-omrdet.
Derfor er det fint at ogs kommunene sier ifra, seier verland til
Fagbladet.no.
Vil ta tidDet syner seg no at det kan ta tid fr den endelege
debatten om direktivet kjem i Stortinget, jamvel om Postdirektivet
skulle vore innfrt ved nyttr, melder Nationen. Samferdsleminister
Magnhild Meltveit Kleppa for-klarar at arbeidsmengda i sam-band med
datalagringsdirektivet har gjort at postdirektivet er sett p vent.
I Soria Moria er det nedfelt at vi skal innhente kunnskap og greie
ut konsekvensar. Vi har ftt gtt grundig gjennom DLD. Av
arbeidsmessige omsyn er
postdirektivet sett p vent, seier Kleppa til Nationen.
Erfaringar fr andre land og utgreiingane vi har ftt, seier meg at
direktivet ikkje bidrar til styrke regjeringa sine ml-setjingar.
Det kan snarare verke imot. Difor er det ekstra viktig g grundig
gjennom utgreiin-gane og f innspel fr Postkom, seier Kleppa. Og
medan tida dreg ut, veks motsta nden og s i Arbeidarpartiet. Bergen
Ap til-rr bruk av reservasjonsretten, og fylkeslaga i Oppland og
Mre og Romsdal har sendt framlegg til landsmtet i Arbeidarpartiet
om bruk av vetoretten.
av sindre [email protected]
utgreiingar byggjer opp under vetoSamferdsledepartementet har
ftt utfrt fem utgreiingar av konsekvensane ved innfre EUs tredje
postdirektiv. Dei konkluderer slik:
n Dersom posttenestene skal oppretthaldast p same niv som i dag,
vil kostnadene for staten auke dramatisk.n Faren for sosial dumping
er stor. Samtlege EU-land som har liberalisert brevpost-marknaden
dei siste ra har opplevd sosial dumping blant posttilsette.n Dei
juridiske konsekvensane ved eit veto er ogs vurdert til verte
minimale.
FAKTA
Magnhild Meltveit Kleppa.
Veksande motstand mot postdirektiVet:
kommune-nei til postdirektivet
n Standpunkt videreformidler her svarene til folk i mediebildet
som er portrettintervjuet p siste side i Dagsavisen, og blant annet
har svart p det for oss noks sentrale sprsmlet: Br Norge inn i EU?
(Det er gjort et selektivt utvalg som knapt kan sies vre helt
representativt for det totale antallet svar. For ba-lansens skyld
tar vi hver gang med ogs ett ja-svar.)
nei, ikke frivillig. Jeg har jobbet for mye i Brussel.stein
Winge, regissr og skuespiller, 04.01.11
Jeg var imot i 1994, da jeg var syv r. Jeg ser fordelene ved vre
medlem, men tror kanskje jeg vil si nei n ogs.Benjamin helstad,
skuespiller og aktuell som hovedrolleinnehaver i Kongen av Basty,
28.12.10
nei, ikke for min del. Vi klarer oss helt fint uten.lars Vaular,
rap-artist, 29.12.10
nei, p grunn av handlefrihet og folkestyre.svein-erik edvartsen,
fotballdommer i Tippeligaen, 23.10.10
nei! stort og klart.ketil kolstad, daglig leder i foreningen
!Les og ptroppende teatersjef p Nord-Trndelag teater, 10.12.10
Jeg var tilhenger, men har snudd. Jeg er fra en fiskerikommune,
og innser at vi klarer oss lenge med es-avtalen.egil andr aas,
leder i Norges Offisersforbund, 05.01.11
nei.hege ulstein, kommentator i Dagsavisen, 13.12.10
nei.pl refsdal, forfatter og filmskaper, kjent for dokumentaren
Taliban, 30.09.10
nei.unni Wikan, professor ved Universitetet i Oslo, 02.02.11
det mener jeg det er helt penbart at vi br. solidaritet og
samarbeid blir alltid bedre enn egoisme og alenegang.sveinung
rotevatn, leder i Unge Venstre, 20.10.10
selvangivelse om eu
nyheter | 9
Full kamp om posten i Ap
Bergen Ap gr for veto
n seks fylkeslag krever at landsmtet i Arbeidarpartiet i april
skal g inn for veto mot EUs postdirektiv. Vi er redde for at
tilbu-det vi har i dag med like-verdige posttjenester over
hele landet, skal blir borte med EUs postdirektiv. Det vil ramme
distriktene hardt, sier fylkesleder Kjersti Stenseng i Oppland Ap,
til Klassekampen.
n Arbeiderpartiet i Bergen anbefaler derfor regjeringen bruke
reservasjonsretten i ES-avtalen slik at vi unngr de store negative
konsekven-sene full frikonkurranse p postomrdet vil ha for det
norske samfunnet, heter det i en uttalelse vedtatt p rsmtet til
Arbeiderpartiet i Bergen. Vi nsker ikke drligere posttjenester.
Posten slik den fungerer i dag er fordelings-politikk i praksis.
Innfrer
vi direktivet m staten enten f i-nansiere det med
skat-tepengene, eller s blir det drli-
gere for kundene. Det er vi i Bergen mot, sier nyvalgt le-der i
Bergen Ap, Marte Mjs Persen (bildet) til Aktuell.no. Marte Mjs
Persen har ellers tidligere vrt fylkessekretr i Hordaland Nei til
EU.
glad for sttte fr kommunane: De utredningene regjeringen selv
har igangsatt viser ogs at en innfring av direktivet vil ha
negative konsekvensar for norsk post- og distriktspolitikk, seier
Odd Christian verland, leiar i Postkom. foto: eivind formoe
-
Myten om nisseluelandet lever, srlig blant akademikere som Iver
B. Neumann og Thomas Hylland Eriksen. Det finnes trolig ikke andre
land hvor de-ler av eliten er s forlegne over sin egen
provinsialitet, eller er s opptatt av ppeke at de selv lever i en
kulturell bakevje. Jeg er ingen generell tilhen-ger av tesen om
elitenes folke-forakt, rett og slett fordi den stort sett ikke
stemmer. Men i dette tilfellet er det grunn til gjre et unntak.
Ikke bare fordi Thomas Hylland Eriksen og Iver B. Neumanns kronikk
dessverre eksemplifiserer en slik folkeforakt, men ogs fordi den
illustrerer hvorfor fenomenet finnes: Deler av den akademiske
eliten synes helt systematisk ville generalisere seg bort fra det
bestemte. De er nrmest monomant opptatt av ignorere det nasjonale
til fordel for en eller annen hy-ere enhet, det vre seg det
europeiske eller universelle. Gjennom rive ned alle fore-stillinger
om hva som gjr oss spesielle eller overlegne, skal vi forst at
Norge slett ikke er en unik nasjon, at vr historie er et lappeteppe
av ln og tyveri rester fra Europa, rasket sammen med periferi-ens
karakteristiske etterslep. Resultatet av denne historien er et
selvbilde preget av snever-synthet og oljesmurt arroganse, et land
hvor Europa kun sees som en serie reiseml for nor-ske turister,
samt som kilde til forbruksvarer og kontrollert import av ndvendig
arbeids-kraft, et ikke-sted. Kort sagt: resultatet av beskrivelsen
er myten om nisseluelandet Norge.
problemet er ikke bare at diagnosen i seg selv er en klisj (ikke
minst i Europa-debatten!), men at den synes bygge p en bevisst
eller ube-visst tilsidesetting av det nasjo-nale. Hensikten blir
ikke for-st hvordan bestemte verdier formet oss, vrt selvbilde og
vr tradisjon; men rive ned alle il-lusjoner om at denne nasjonale
identiteten bestr av noe annet enn kollektivt selvbedrag. Det skjer
delvis gjennom en bevisst eller ubevisst fordrei-ning i sprkbruken.
La meg ta et eksempel: For norsk identi-tet blir det selvflgelig
vesentlig at odelsretten er rotnorsk (selv om den er et generelt
germansk fenomen), skriver kronikkfor-fatterne og mener nok at vi
skal humre over alle dem som ikke vet eller forstr at odelsretten
slett ikke er en norsk oppfin-nelse. Men det er jo en total
fordreining! Det oppnr kro-nikkforfatterne ved elegant se bort i
fra forskjellen mellom si at noe er en norsk verdi eller tradisjon
(og dermed godt kan deles av andre), og si at noe er en srnorsk
verdi eller tradi-sjon (og dermed bare tilhrer oss). Dermed har man
konstru-ert et fiendebilde av noen som tviholder p en srnasjo-nal
tolkning, mens andre (les kronikkforfatterne) skal knuse mytene og
den nasjonale illu-sjon.
dette dreier seg dog ikke om semantikk, men om en konse-kvent
innsnevring av synsfeltet. Paradoksalt nok blinder
kro-nikkforfatterne seg i den tro at de dermed vil se bedre. Dette
innstendige og ensidige fokuset p at alt vi oppfatter som norsk
egentlig er noe annet, er ikke bare en grov nedvurdering av vanlig
sunn fornuft (hvem tror egentlig at likestilling er en srnorsk
verdi?), men gjr at vi blir i mindre stand til forst vr egen
historie, vre egne tra-disjoner og vre egne verdier. Vi hrer stadig
om hvordan bu-naden har sine rtter i Europa, om hvordan
folkeeventyrene bygger p universelle og til-bakevendende formler,
om hvordan Ibsen frst kunne dik-te fritt da han flyktet fra
hjem-landet, om hvordan grunnloven egentlig var et resultat av
opp-lysningstenkningen fra Europa og s videre. Dette er riktig og
vesentlig, og det har vrt vik-tige ppekninger og korrektiver til
overdreven nasjonalorien-tert historieskrivning. Men Hylland
Eriksen og Neumann kaster seg tilsynelatende i den motsatte grft:
betydningen av den nasjonale konteksten av hvordan dette er blitt
vre tra-disjoner ignoreres under den
enkle henvisningen til at ogs andre kan vise til noe lignende.
Med dt virker det som man nsker avkle den norske folkesjela, men
uten gjre noe forsk p forst den eller se hvilke gode verdier som
ligger i vr historie. At det gjres med arroganse og spissformulerte
lettvintheter gjr ikke saken bedre. Det norske folk anklages
for
vre sneversynte og navlebe-skuende, vrt politiske system
reduseres til at en hndfull bygdebeboere [] kan f landets
statsminister til forbarme seg i samferdselssaker. Det tidligere
nasjonal-radikale prosjektet er blitt til et univer-sal-radikalt
prosjekt; nasjo-nalstaten skal avslres som en konstruksjon av myter
og for-tellinger uten verdi. Typisk nok er den eneste sympatiske
omta-len i kronikken av en papirls jente fdt i Kaukasus. Maria
Amelie fortjener vr forstelse, men det gjr da vel vitterlig ogs et
politisk system som har rtter mange rhundrer, ja r-tusener,
tilbake? Enhver nasjon har sine for-tellinger og historier sin 9.
april, OL p Lillehammer eller 17. mai (barna er vre vpen) men disse
historiene, de kollek-tive minnene, er ikke vilkrlige eller
uviktige; de kan ikke re-duseres til avskygninger av noe annet og
strre. forst Norge er forst at disse mytene ikke er biprodukter fra
resten av verden, men verdier og tradi-sjoner som er blitt vre
egne. De lever, pvirker oss og binder oss sammen som nordmenn.
man kunne lett snudd his-toriefortellingen hos Hylland Eriksen
og Neumann. Det fin-nes trolig ikke mange andre land hvor deler av
eliten er s opptatt av hva de der ute gjr, er s forlegne over sin
egen provinsialitet, eller er s opp-tatt av ppeke at de selv lever
i et kulturelt bakvendtland hvor Europa er et ikke-sted. Sannheten
er at selv om histori-en om nisseluelandet, som alle myter, har noe
sant i seg, er det like fullt en myte. Norge er et av verdens mest
pne samfunn. Vi har alltid skt utover fra
vikingene til handelsflten til oljeindustrien. Men vi har gjort
det med stolthet og forstelse av hva som er vrt eller er blitt vrt
som jrbu og europeer. Dt burde Hylland Eriksen og Neumann skrive en
rapport om og forske forst.
Teksten har ogs blitt publisert p www.minerva.as
Myten om Nisseluelandet
Ferske faktaarkn 8-2010: Frontex og Festning Europa n 7-2010:
Eurokrisenn 5-2010: Forskjellene p EU-medlemskap og ES-avtalen
Nei til EUs skriftserie
vettNr. 1 Mars 2010
Stadig mer unionLisboatraktaten og EUs utvikling
EUs nye traktat
Gjr Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat?
Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd?
Hva betyr den for Norges forhold til EU?
Lisboatraktaten trdte i kraft 1. desember 2009. Den endrer
beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra
medlemslandene til EUs organer. Nei til EUs skriftserie VETTnr. 1
2010 drfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat.
Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.
neitileu.no
B-BLADReturadresse:
Nei til EUStorgt. 320184 Oslo
0264737882919
ISBN 978-82-91-02647-390000 >
neitileu.no
STA
DIG
ME
R U
NIO
N
MILJM
ERKET
241
Trykksak 60
0
Nei til EUs skriftserie
vett
Kommunalpolitikk og EUHvor blir det av lokaldemokratiet?
Nr. 3 Oktober 2010 Kr 40,-
INTERPRESS NORGE
RE
TUR
UK
E 5
1
9 771504 537002
03
KO
MM
UN
ALP
OLIT
IKK
OG
EU
Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder
for Norge gjennom ES-avtalen. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3
2010 drfter hva EU og ES-avtalen betyr for norske kommuner og
fylker. Redaktr og hovedforfatter Jens Kihl er kommunalpolitisk
sekretr i Nei til EU.
neitileu.no neitileu.no
Lokale konsekvenser
Hvilke rammer setter EU for offentlige innkjp?
Hvordan griper EU inn i tjenestetilbudet til kommunene?
Hva er vilkrene for lokal-demokratiet i Norge og i EU?
B-BLADReturadresse:
Nei til EUStorgt. 320184 Oslo
Norge er 90 prosent
medlem av EU
hevder Europabevegelsen
n Fakta er at Norge har stor
handlefrihet og innfrer b
are en liten del av EUs lov
er
Myter og fakta om EU og
ES
BLA OM FOR FAKTA
Myte nr. 1:
Norge er allerede
medlem av EU men
uten stemmerett og
innflytelse, hevder
ja-sidenn Fakta er at Norge k
an si nei til alle nye EU-lover som
kommer gjennom
ES-avtalen. Som EU-medlem ville
ftt bare noen f stemmer.
Myter og fakta om EU og ES
BLA OM FOR FAKTA
Myte nr. 2:
last ned fra nei til eus nettsider:
www.neitileu.no/kunnskapsbank
Finanskrisen og eu 40,-Nei til EUs skriftserie VETT 42009 tar
for seg finanskrisen og EU. Har EU-systemet bidratt til
finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken?
Skal EU f strre makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktr:
Marte Nilsen.
Finanskrisen og eu 40,-Lisboatraktaten trdte i kraft 1. desember
2009. Nei til EUs skriftserie VETT 12010 drfter innholdet og
konskvensene av EUs nye traktat. Forfatteren Morten Harper er
utredningsleder i Nei til EU.
sagayas nye virkelighet 40,-VETT 32009 gr inn i debatten for og
mot EU p Island. Hva er situasjonen p Island, og har et eventuelt
EU-medlemskap noen betydning for Norge? 64 sider. Redaktr: Morten
Harper.
kommunalpolitikk og eu 40,-Store deler av EU-reglene om marked
og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom ES-avtalen. Nei til
EUs skriftserie VETT 3-2010 drfter hva EU og ES-avtalen betyr for
norske kommuner og fylker. Redaktr og hovedforfatter Jens Kihl er
kommunalpolitisk sekretr i Nei til EU. 64 sider.
myter og fakta om eu og esLpesedler som svarer p ja-sidens mest
luftige pstander. De to frste tar hull p mytene om Norge som 90
prosent medlem av EU og at Norge er nesten-medlem, men uten
innflytelse. Perfekt gi til tvilere og ja-folk.
eu og norsk forskning 50,-Kompendium fra Nei til EUs
forskningskonferanse i Trondheim vren 2010. Oversikt og kritiske
perspektiver p den norske deltagelsen i EUs rammeprogram for
forskning. Arbeidsnotat 2-2010 kan bestilles for kr 50, eller
lastes ned som pdf (gratis).
Nei til E
Us skriftserie
vettS
pesialutgave | EU-guiden
EU-guiden
n Fem avgjrende tema: Folkestyre | Solidaritet | Velferd og
handel | Milj og ressurser | Handlefrihet n Slik styres EU n Test
deg selv: EU-quiz
Publikasjoner fra Nei til EU
DEMOKRATISKUNDERSKUDD
Brussel-barrieren
Aldri fr har mer myndighet og flere avgjrelser vrt
samlet i
EU-hovedkvarteret Brussel. Og aldri fr har oppslutni
ngen i valg
til EUs parlament vrt lavere. Befolkningens misnye
mot unionen
er rekordstor. Hva bestr EUs demokratiske undersku
dd i og hva
betyr det for folket i unionen?
n Slik styres EU. Hvem bestemmer hva og hvordan? Oppd
atert
etter Lisboatraktatens endringer.
n En dag i EU-parlamentet. Kritisk blikk p arbeidet i union
ens
eneste folkevalgte organ.
n Lobbyistenes paradis. Hvordan 15 000 lobbyister pvirk
er EU.
n Styrt fra Brussel? Om EU og medlemslandene.
n rskavalkaden. De viktigste hendelsene i EU og i forhold
et
mellom Norge og EU.
Med bidrag av blant andre Dag Seierstad (EU-/ES-e
kspert), Sren
Sndergaard (dansk EU-parlamentariker), Eva-Britt S
vensson
(svensk EU-parlamentariker), Erik Wesselius (Corpora
te Europe
Observatory) og Vicky Cann (World Development Mo
vement).
Redaktr Morten Harper er utredningsleder i Nei til E
U.
rbok 20
11 DEM
OK
RA
TIS
K U
ND
ERS
KU
DD
Hvem
bestemm
er i EU?
ww
w.neitileu.no
rbok 2011
rbok 2011
Hvem bestemmer i EU?
rbok 2011: demokratisk underskudd 195,-Aldri fr har mer
myndighet og flere avgjrelser vrt samlet i EU-hovedkvarteret
Brussel. Og aldri fr har oppslutningen i valg til EUs parlament vrt
lavere. Befolkningens misnye mot unionen er rekordstor. Hva bestr
EUs demokratiske underskudd i og hva betyr det for folket i
unionen?128 sider. Redaktr: Morten Harper. Kun kr 195 (inkl
porto).Bestilling: [email protected].
eu-guiden gratisDette er heftet som gir svaret p mange av de
sprsmlene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av
jasidens argumenter og gir neisidens svar p disse. Heftet kan
lastes ned som pdf.
|
Standpunkt | 2-201110 | kommentar
av torbjrn re isaksenstortingsrepresentant for hyre og
samfunnsredaktr i minerva
det finnes trolig ikke mange an-dre land hvor deler av eliten er
s opptatt av hva de der ute gjr, er
s forlegne over sin egen provinsialitet, eller er s opptatt av
ppeke at de selv lever i et kulturelt bakvendtland hvor europa er
et ikke-sted.
,,
-
Faktisk syner fleire prognosar at land som Spania, Portugal,
Belgia og Nederland vil ha au-kande arbeidslyse i ret som kjem. Ogs
nr det gjeld vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) str det drleg
til. Innstrammingspolitikken gjer vondt verre, meiner
sam-funnskonom og styremedlem i Nei til EU, Maria S. Walberg.
For stor privat gjeld EU har sjlv vore med p utforme den
politikken som ut-lyste krisa, seier Walberg. Private aktrar har
tatt opp for stor gjeld, og i eurosona har den felles
rentepolitikken bi-dratt sterkt til srleg hg gjeld i einskilde
land. Samstundes har
liberaliseringa av finanssektoren gjort at denne gjelda og ogs
folk sine sparepengar har vore forvalta p ein utrygg og risiko-fylt
mte, i langt strre grad enn dei fleste forstod. I stabilitetspakta
til EU er ein oppteken av offentleg gjeld og budsjettunderskot, men
ein glymer den private gjelda. Dei grunnleggjande problema knyt-te
til at den felles rentepolitikken umogleg kan vere tilpassa alle
dei ulike landa p same tid, gjer ein ikkje noko med. Den private
gjeldskrisa har blitt til ei statleg gjeldskrise, og vanlege folk
beta-ler no prisen.
Vanskeleg for eu-landaNr konomien i eit land gr
drleg, vil staten gjere det han kan for setje hjula i gang og
skape vekst. For eurolanda som i dag er hardt ramma av krisa er det
ekstra vanskeleg, fordi mange viktige verkty ikkje kan brukast,
forklarar Walberg. Og samstundes som landa prver betre sin eigen
ko-nomi, m dei forske redde euroen. Difor kutter landa heilt inn
til beinet. Resultatet er ein politikk som forsterkar
konjunk-tursvingingane p ein negativ mte, og som truleg vil
forsterke og forlenge krisa.
Vond sirkelI dag ser me sviktande etter-sprsel i mange vestlege
land.
I europeiske land skuldast det mellom anna dei veldige
inn-strammingane som landa har gjennomfrt ved kutte i of-fentlege
utgifter, lgre ln for offentleg tilsette, kutt i pensjo-nane og ein
generelt restriktiv lnspolitikk. EU kjem inn i ein vond sirkel med
sosial uro og utryggleik, med alt det frer med seg. Di len-gre
krisa varer, di vanskelegare vert det f samfunnet og ko-nomien
fungere som normalt att, meiner Walberg.
the show must go on1. januar i r vart end ein svak konomi
innlemma i eurosona. Estland er det aller fattigaste landet i
eurosona, likevel synte
ei meiningsmling 29. desember at berre 25 prosent av dei spurde
var for overgang til euro. Tiltrua til euroen og EU er lav, men
dette har ikkje ftt EU-leiarane til tenkje nytt, seier Walberg.
Stadig meir av finanspolitik-ken skal no godkjennast p EU-niv, og
mange av endringane hadde vore politisk utenkjelege om det ikkje
var for krisa. Mange land har ikkje noko val, meiner Walberg. The
show must go on, i alle fall s lenge det overhodet er mogleg.
av sigrid Z. [email protected]
den konomiske krisa i eu:
Vil fre til eit meir overstatleg euDen konomiske krisa i EU er
langt fr over, og arbeidslysa, p opp mot 20 prosent i mange land,
ser ikkje ut til synke nemneverdig i 2011.
maria Walberg: EU kjem inn i ein vond sirkel med sosial uro og
utryggleik, med alt det frer med seg. Di lengre krisa varer, di
vanskelegare vert det f samfunnet og konomien fungere som normalt
att. foto: sigrid z. heiberg
eu har sjlv vore med p utforme den politikken som utlyste
krisa
,,nyheter | 11
-
lars peder BrekkLandbruksminister
n Brekk har vrt offen-siv inn mot EU for sikre nor-ske
landbruks-interesser. Han vil ikke godta
EUs frihandelsframstt med land-bruksvarer, noe som er bra for
re-gjeringas ml om at det skal bo folk i hele landet, og for norsk
sjl-bergingsevne med mat. Brekk er lite synlig med hensyn til GMO
og kan gjerne ta et sterkere interna-sjonalt perspektiv. Afrikanske
land vil for eksempel heller ikke god-ta EUs frihandelsregime p
rike lands betingelser.
sigbjrn Johnsen Finansminister
n Sjl om han er ja-mann og litt for velvillig overfor EU
ge-nerelt, str han p for sikre norske regler
med hensyn til bankgarantiord-ninga. Han skal visstnok (?) vre
villig til bruke vetoretten i ES mot EUs
bankinnskuddsgarantidi-rektiv, noe som vil vre oppsikts-vekkende
spesielt med tanke p utenriksministerens gjentatte be-kymring for
at slik vetobruk vil skape ulik rettstilstand mellom ES-omrdets 30
medlemsland.
tora aasland,Minister for forskning og
hyere ut-danningn Medlem av Nei til EU. Klar i sin prinsipiel-le
EU-motstand. Hun er litt va-
gere nr vi kommer til hennes an-svarsomrde. Bra initiativ om
forskningssamarbeid med land i andre verdensdeler enn Europa, men
er for ukritisk til forsknings-samarbeidet med EU. Vi betaler
atskillige milliarder kroner inn i et ganske s byrkratisert system
p EUs premisser. Fr vi egent-lig s fantastisk mye igjen for det?
Her vil det bli satt et skelys i tida som kommer.
heming olaussen triller terning om regJeringsmedlemmene:
hemings eu-Yatzyetter rsskiftet publiserte nei til eus leder
heming olaussen en uhytidelig vurdering av eu-innsatsen til
regjeringsmedlemmene p bloggen sin. her kan du se hele
oversikten.
I jula moret jeg meg med trille terninger. P alvor. Jeg var litt
oppgitt over medias ensidige og ensporede ka-raktersetting av
statsrdene i den rd/grnne regjeringa. Helt samstemte er de, sier
Heming, og konstaterer at enkelte av regjeringsmed-lemmene ikke tok
vurderin-gen med godt humr: Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ble
rasende over f en ener. Hun mente Nei til EU er kunnskapslse. Det m
hun gjerne mene. Vi tok henne serist og inviterte henne til debatt
om EU, ma-krellstrid og fiskeripolitikk. Til og med langs kysten i
Troms. Hun feiga ut.
Viktige eu-sakerRegjeringa har vrt gjen-nom et r der EU og ES
har sttt i fokus i en rekke saker. Datalagringsdirektivet,
postdirektivet, EUs kono-miske krise, Euroens fall, behandlinga av
rom-folket i EU-land, EUs interesse for nordomrdene, Island,
Sveits, vikarbyrdirektivet og Sejersted-utvalgets opp-drag med
gjennomg hele ES-avtalen er bare noen av sakene som har stjlet
over-skrifter i norske medier, og som regjeringa har mttet hndtere.
Hvordan har de hndtert dem, sett med EU-kritiske yne? I likhet med
alle ter-ningkast i norske medier, er dette ogs sjlsagt subjektive
vurderinger. Men i motset-ning til norske journalister og redaktrer
med sin fa-sinasjon av Brussel og EU, har disse terningene motsatt
fortegn. Og se om ikke Sps og SVs statsrder kommer noe bedre ut av
det enn den gjengse mediemening vil ha det til, sier Olaussen.
magnhild meltveit kleppa Samferdselsminister
n Regjeringas fremste forsvarer av vitale nasjonale interesser:
Har snakket Roma (Stoltenberg/
Storberget og EU) midt i mot i saken om EUs
datalagringsdirektiv. Hun har framskaffet fakta og lansert et
alternativ til slavisk EU-tilpasning. Gitt et formidabelt bidrag i
den vanskeligste ES-saken i den rd-grnne regjeringa. I tillegg har
hun arbeidet systematisk og godt for hindre at Norge skal slutte
seg til EUs tredje postdirektiv, med saklige utredninger i
departementets regi. Kleppa forsvarer virkelig vitale norske
interesser mot EU.
kristin halvorsenUtdanningsminister ogSV-leder
n Halvorsen har ikke mar-kert seg s mye p EU-sprs-ml innen sitt
ansvarsomrde. Som partileder
har hun ansvaret for at SV sam-men med Sp tok ut forhndsdis-sens
mot datalagringsdirektivet i Soria Moria II, og har sttt fram som
klar motstander da saka kom fra regjeringa. Hun trenger lfte SVs
kompetanse p EU- og ES-sprsml.
liv signe navarsete Kommunal- og regionalminister og
Sp-leder
n Som Halv-orsen ansvar-lig for forhnds-dissensen mot DLD.
Navarsete str p for dis-triktsinteresse-
ne i Norge, noe som generelt str i motsetning til EUs
sentraliserings-politikk, blant annet i saker som Hurtigruta,
differensiert arbeids-giveravgift og s videre. Hun har en litt svak
historie p postdirekti-vet, og trenger lfte Senterpar-tiets
kompetanseniv p EU- og ES-sprsml.
erik solheimMilj- og bistandsminister
n Solheim har i praksis vist at Norge har en sjlstendig stemme
inter-nasjonalt, og har brukt den
bde i Kbenhavn og i Mexico. Han har til og med ftt
Europabe-vegelsens leder Paal Frisvold til anerkjenne at Norge har
en viktig rolle spille utafor EU. Men han er litt for opptatt av
forsikre om at EU er en god ting. Er han sik-ker p at han har
befolkninga i EU med p det? Eller er det elite-ne han forholder seg
til? Tilliten til EU blant folket i EUs medlemsland er raskt
synkende.
trond giske Nringsminister
n Giske har gitt en glassklar analyse av EUs problemer med Euro,
og p-pekt hvor fan-tastisk det var
for Norge at folket sa nei i folkeav-stemminga i 1994. Han har
ogs utfordret ja-sida til erklre det endelige nederlaget (men ftt
et like klart nei fra blant andre re-gjeringskollega Jonas Gahr
Stre). Han er en kanskje litt for varm for-svarer av ES-avtalen,
men er til gjengjeld en klar og nei-talsmann i et motsetningsfylt
parti. Giske sttter datalagringsdirektivet, noe som ikke er
bra.
audun lysbakkenBarne- oglikestillingsminister
n Lysbakken har gjort en svrt god jobb i forhindre EU fra vedta
et forbrukerdi-rektiv som ville
svekke norske forbrukeres interes-ser. Han har tatt den
stortingsved-tatte aktive europapolitikken p alvor. Er en klar og
prinsipiell mot-stander av bde norsk EU-med-lemskap og
ES-avtalen.
Jens stoltenbergStatsminister og Ap-leder
n Stoltenberg er bra p framheve suk-sessen til den norske
model-len i interna-sjonal sammen-
heng. Men han skjnner penbart ikke at EU er en trussel mot
nett-opp denne modellen. Han har to-net ned EU-sprsmlet. penbart
god til lese meningsmlinger, s ja-standpunktet hans er inntil
vi-dere lagt i mllpose. Ingen m li-kevel la seg lure: Skulle
vindene snu, er han der igjen.
terje riis-JohansenOlje- og energiminister
n Sammen med UD, finansde-partementet og forsvarsdepar-tementet
er vel OED det vans-keligste depar-
tementet styre. Der hersker de anonyme maktmenneskene i
ap-paratet. De vil ha mest mulig marked og flest mulig rr til
Eu-ropa, uten hensyn verken til nor-ske forbrukere eller norsk
indus-tri. Det er litt vanskelig f ye p Riis-Johansens motstand mot
en slik utvikling og hans forsvar av en (i hvert fall delvis)
sjlsten-dig norsk kraftsektor. Fr for sitt EU-standpunkt og sin
troverdige bakgrunn.
anniken huitfeldtKulturminister
n Fremdeles EU-motstander. Kulturlivet ikke s utsatt for
EU-press, men kunne gjerne markert sin soli-
daritet nr kulturlivet i Europa n kuttes til rttene i samband
med den konomiske krisa i EU, i flge europeiske medier. Ikke bli
Tause Anniken i slike situasjoner, fru mi-nister. penbart tilhenger
av da-talagringsdirektivet. Stygg sak.
rigmor serudFornyings- administrasjons- og kirkeminister
n Mye adminis-trasjon og lite fornying, vil vel mange si. I
for-holdet til EU nesten helt ano-nym, men stt-
ter penbart datalagringsdirekti-vet, p tross av at en samla
IKT-bransje er mot.
|
Standpunkt | 2-201112 | nyheter
terningkast seks terningkast treterningkast fire
terningkast fem
Flg Hemings blogg her: www.neitileu.no/hemings_blogg
-
Jonas gahr streUtenriksminister
n Stre ville ikke godta Gis-kes utstrakte hnd om over-givelse av
ja-standpunktet i sommer. Han
har argumentert mot veto mot datalagringsdirektivet som minner
om hans fortid som veskebrer for Gro. N heter det at vi ikke kan ha
ulik rettsstatus mellom de 30 land i ES-omrdet. S hva er vetoretten
egentlig verdt: Ei sur sild? Fr for delelinjeavtalen med russerne,
et flott stykke politisk hndverk.
heming olaussen triller terning om regJeringsmedlemmene:
hemings eu-Yatzynyheter | 13
grete FaremoForsvarsminister
n Ikke mye EU, men hun fortsetter linja med integrasjon i
samarbeidet om innkjpsordning
av forsvarsmateriell i EU-regi. Ingen initiativ for trekke Norge
ut av den nordiske innsatsstyrken under EU-kommando. EU-servil.
hanne Bjurstrm Arbeidsminister
n Svakt politisk hndverk da hun la seg p tvers av fagbevegelsen
om
anbudsforskriften i offentlig sektor. Er hun reddere for ESA enn
LO? EU viktigere enn den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO?
Dette er en sak som kommer hyt p agendaen i 2011. Vi nsker Bjurstrm
god bedring, p alle mter.
anne-grete strm-erichsenHelse- og omsorgsminister
n Strm-Erichsen Blir satt p frste alvorlige EU-prve med EUs nye
helsedirektiv
som kommer til behandling i 2011. S langt det vrt ukritiske
signaler fra hennes departement. Hun br lytte til fagbevegelsen,
spesielt LO. Direktivet kan bli en brekkstang for privatisering og
enda mer pengene flger pasienten. Var det det Ap ville? Det er ikke
det som str i Soria Moria.
terningkast to
lisbeth Berg-hansenFiskeriminister
n Ihuga EU-til-henger. Fortid blant annet fra fiaskoen Kysten
inn i EU. Berg-Han-sen er opptatt
av pleie forholdet til EU, men sy-nes lite opptatt av vre
frender p Island og Fryene. Uakseptabelt med landingsforbud for
islandsk makrell, i Islands konomiske si-tuasjon. EUs
fiskeripolitikk en res-surs- og miljmessig skandale. Nr sa hun sist
noe om det?
knut storbergetJustisminister
n Synd at ikke terningen har en null. Storberget en gang
EU-motstander
virker helt gira p norsk EU-tilpasning. Datalagringsdirektivet
er verste eksempel, men han vil gjerne ha Norge inn i alt EU har av
justisavtaler, uansett. Stor Mtte presses av Nei til EU, Amnesty,
Norsk Folkehjelp og flere for f satt en stopper for retur av
asylskere til umenneskelige forhold i Hellas. Han har som ml
konkurrere med Frp om den tffeste kriminalpolitikken, for f satt en
stopper for velgerlekkasjene den veien. Da er det ikke s nye
hverken med menneskelighet, personvern eller regjeringssamarbeid.
Alt for Ap.
terningkast en
Flg Hemings blogg her: www.neitileu.no/hemings_blogg
P eit Nei til EU-seminar om EUs al-koholpolitikk 26. november
ret ta K rF-leiar Dagfinn Hybrten hard skyts mot EU og
ES-direk-tivet som kan gjere det urd stoppe alkoholreklame p norsk
tv. Hybrten slo fast at det ikkje finst faglege argument for godta
direktivet, men at forsking tvert om har pvist ein samanheng mellom
alkohol-reklame og auka forbruk blant unge. Hybrten var klar p at
dette er ein politikk KrF ikkje nskjer velkomen i Noreg. Dersom EU
korkje vil lytte til sunn fornuft, til eintydig for-sking, til
stadig fleire av med-lemsstatane eller sine eigne uttalar d br
Noreg bruke vetoetten for stoppe direkti-vet, konkluderte han.
lftebrot Saka var svrt viktig for oss da ES-avtalen vart inngtt.
Derfor legg vi s mykje vekt p henne no, seier Laila Dvy,
stortingsrepresentant for KrF. Dvy er medlem av
parlamen-tarikarkomiteen i EFTA/ES og har drfta problemet med
EU-parlamentarikarar der. Eg sa klart ifr om at KrF ikkje nskjer
dette direktivet innfrt i Noreg. Eg fekk ikkje noko svar der og da,
men eg har iallfall sagt ifr, forsikrar ho. Tenkjer du at KrF vart
lurt i 1992? Vi opplever iallfall eit brot p lovnaden om at vi
skulle kunne drive vr eigen alkohol-politikk. Dersom Noreg m
imple-mentere direktivet, vil KrF vur-dere g imot ES-avtalen?
Det kan ikkje eg svare for her og no. Vi var trygge i vr sak i
1992. Men fleire statsr-dar i dagens regjering har vore klare p at
det er motstand mot direktivet, s vi reknar med at vi fr stoppa
det.
drukkenskap i euEU og alkoholpolitikk blir ikkje s ofte
diskutert. Det er likevel i ferd med verte eit svrt aktu-elt tema,
ikkje minst p grunn av direktivet som i praksis vil tillate
alkoholreklame p nor-ske tv-skjermar. Ambassaderd for EU i Noreg,
Martin Skylv, var invi-tert til seminaret 26. november for tale EU
si sak. Han peika p at direktivet kan bli tilpassa nasjonalt, og
meinte det var mogleg diskutere seg fram til lysingar mellom
tv-stasjon og mottakarland. Han nekta likevel ikkje for at det
fanst pro-blematiske aspekt. Direktivet er resultat av eit
kompromiss, sa han. Hovudmla med alkoholpoli-tikken til EU er elles
redusere alkoholforbruk blant unge, redusere talet p ulukker knytte
til alkoholbruk og redusere omfanget av skadar knytte til alkohol.
Det er likevel ikkje muleg for EU pleggje med-lemslanda gjennomfre
noko av denne politikken, sidan han ikkje blir rekna for hyre til
den indre marknaden.
reklameforbod i FrankrikeAnne-Karin Kolstad, general-sekretr i
Actis, deltok ogs som innleiar. Ho uttrykte sttte til Hybrten sitt
standpunkt. Actis, som er eit samarbeids-organ for organisasjonar
som arbeider med rus i Noreg, er i jamleg kontakt med EU gjen-nom
den europeiske lobbyor-ganisasjonen Eurocare. Kolstad kunne opplyse
om at mange europeiske land er opptekne
av problematikken. Mellom anna har Frankrike totalforbod mot
alkoholreklame p TV og Storbritannia har ein stor dis-kusjon om
alkoholpolitikken gande, der store aktrar krev reklameforbod. Noreg
er alts ikkje noko srtilfelle og br med god grunn ha ryggdekking
til kunne yte motstand.
av marianne granheim [email protected]
eu-direktiV kan opne For alkoholreklame:
lite edrueleg om es
Arbeidarpartiet, med Gro Harlem Brundtland i spissen, tok munnen
for full i 1992. No renn det over for KrF, som vil stoppe omstridd
tv-direktiv.
garantiar om alkoholreklamen 1992: I Stortingspropo-sisjon nr.
100 (1991-92) om norsk tilslutning til ES str det: Det vanskeligste
forhan-dlingssprsmlet vedrrende fjernsynsdirektivet dreide seg om
alkoholreklame. [] Resulta-tet av sprsmlet om alkoholre-klame er at
EFTA-landene kan nekte videresending i kabelnett av reklameinnslag
for alkohol.Selskap som etablerer seg utanlands for omg nasjonal
lovgjeving blir nemnt som ei innvending, men regjeringa avviser
problemstillinga og stadfestar at reklameforbod ligg innanfor
EF-retten. KrF si stortingsgruppe understrekar at forbodet mot
alkoholreklame er viktig for dei.
n 2010: EU plegg Noreg implementere eit direktiv om
audiovisuelle tenester. Direktiv-et inneber at eit land ikkje kan
forby tv-reklame dersom ein TV-stasjon sender fr eit anna land. I
Noreg gjeld dette frst og fremst TV3, sidan kanalen sender fr
London.
FAKTA
Vil bruke vetoretten. KrF-leiar Dagfinn Hybrten er oppteken av
stoppe EUs direktiv om audiovisuelle tenester med alle middel.
foto: marianne granheim tryflat
laila dvy. Foto: Nina Aldin Thune
-
Er det vits i stemme ved lokalvalet dersom EU har all makt i
kommunen likevel? No tek Nei til EU opp kampen om kommunane!12.
september gr Noreg til val-urnene for avgjere kven som skal sitje i
kommunestyre, fyl-kesting og bydelsutval. Men kor mykje lokal
handlefridom har eigentleg vre folkevalde? To gonger har folket
rysta nei til EU. For meg er det viktig syne at desse sigrane har
vore reelle, og at det lokale folkestyret framleis har ei framtid,
seier To-runn Kanutte Husvik, nestleiar i Nei til EU. Ho er leiar
for kommunalpo-litisk arbeidsgruppe i Nei til EU og general for
kommunearbeidet i 2011. No inviterer ho heile Nei-Noreg til Oslo
laurdag 2. april. Vi i Nei til EU vil nytte lokalvalret 2011 til
syne korleis ES-avtalen grip inn i norsk kommunekvardag p ein
negativ mte. Samstundes vil vi vise at norske lokalt folkevalde
framl