SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv Verb Adjektiv Adverb Pronomen Tallord Alfabetet Spansk uttale Viktige staveregler Klokken og kalenderen Myntenheter Forkortelser SUBSTANTIV Kjønn Spansk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Ord som ender på -a er som regel hunkjønn, også de som ender på -ad, -ez og -ón: la casa, la figura, la ciudad, la libertad, la timidez, la razón, la nación Ord som ender på -o er som regel hankjønn: el oro, el niño, el polvo Ord som ender på -e kan være hankjønn eller hunkjønn: la calle, el jefe Internasjonale ord som ender på -ma er hankjønn: el problema, el programa Ord som er sammensatt av verb + substantiv er hankjønn: el abrelatas, el limpiabotas, el pasatiempo Noen ord har lik form i hankjønn og hunkjønn: el/la dentista, el/la turista, el/la estudiante, el/la joven
26
Embed
SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv · De refleksive pronomen er identiske med personlig pronomen i 1. og 2. person entall og flertall, i 3. person entall og flertall
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS
Substantiv
Verb
Adjektiv
Adverb
Pronomen
Tallord
Alfabetet
Spansk uttale
Viktige staveregler
Klokken og kalenderen
Myntenheter
Forkortelser
SUBSTANTIV
Kjønn
Spansk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn.
Ord som ender på -a er som regel hunkjønn, også de som ender på -ad, -ez og -ón: la casa, la figura, la ciudad, la libertad, la timidez, la razón, la nación
Ord som ender på -o er som regel hankjønn:
el oro, el niño, el polvo
Ord som ender på -e kan være hankjønn eller hunkjønn:
la calle, el jefe
Internasjonale ord som ender på -ma er hankjønn:
el problema, el programa
Ord som er sammensatt av verb + substantiv er hankjønn:
Unntak er følgende verb og deres sammensetninger: caber, decir, haber, hacer, poder, poner, querer, saber, salir, tener, valer, venir.
Gerundium og partisipp
Enkelte verb har uregelmessig gerundium eller partisipp, noen har to slags partisipp, men dette blir angitt i bøyningsmønsteret.
Imperativ
Imperativ er alltid lik presens konjunktiv i alle personer, unntatt 2. pers. entall og flertall som ender på -a,
-ad i 1. konjugasjon, -e, -ed i 2. og -e, -id i 3. konjugasjon. Unntak forekommer mest i entall: sal tú av salir; ve tú, id vosotros av ir osv.
Konjunktiv
Konjunktivformene blir dannet av presens indikativ og definido, både for regelmessige og uregelmessige verb, på følgende måte:
Presens konjunktiv dannes, med noen få unntak, for 1. konjugasjon ved at sluttbokstaven o i 1. pers. presens indikativ går over til e og for 2. og 3. konjugasjon over til a:
compro – presens konjunktiv: compre
temo – presens konjunktiv: tema
parto – presens konjunktiv: parta
3. pers. entall er som 1. pers. entall, og de andre personer får følgende endelser: 2. pers. entall -s, 1. pers. flertall -mos, 2. pers. flertall -is, 3. pers. flertall -n.
I listen over uregelmessige verb blir derfor presens konjunktiv bare oppgitt når den ikke følger disse reglene.
For imperfektumformene og futurum konjunktiv går man ut fra 3. pers. flertall av definido, for eksempel partieron, bytter ut endelsen -ron med følgende endelser:
-ra for 1. pers. imperfektum konjunktiv 1. form: partiera
-se for 1. pers. imperfektum konjunktiv 2. form: partiese
-re for 1. pers. futurum: partiere
3. pers. entall er lik 1. person entall og for de andre personer legges samme endelser til som for presens konjunktiv. Betoningen følger samme regler som for de regelmessige verbene. Disse tre formene blir derfor av plasshensyn ikke oppført i listen over uregelmessige verb.
Regelmessig bøyning
Verbet er regelmessig når det i alle tider beholder stammen uforandret med tillegg av de endelsene som er
Verbet kalles uregelmessig hvis stammen forandres, dersom bokstaver faller bort eller legges til, eller når endelsene avviker fra de regelmessige verbenes endelser. Uregelmessighetene forekommer for det meste i presens indikativ og definido-formene og de formene som er avledet av disse, nemlig:
Fra presens indikativ: presens konjunktiv og imperativ.
Fra definido: imperfektum og futurum konjunktiv.
Infinitiv: ser (å være)
Gerundium: siendoPartisipp: sido
indikativ konjunktivPresens: soy sea
eres seas
es sea
somos seamos
sois seáis
son sean
Imperfektum: era I fuera
eras fueras
era fuera
éramos fuéramos
erais fuerais
eran fueran
II fuese
fueses
fuese
fuésemos
fueseis
fuesen
Definido: fui
fuiste
fue
fuimos
fuisteis
fueron
Futurum: seré fuere
serás fueres
será fuere
seremos fuéremos
seréis fuereis
serán fueren
Kondisjonalis: sería
serías
sería
seríamos
seríais
serían
Imperativ: sé
sea
sed
sean
Infinitiv: estar (å være)
Gerundium: estandoPartisipp: estado indikativ konjunktivPresens: estoy esté
estás estés
está esté
estamos estemos
estáis estéis
están estén
Imperfektum: estaba I estuviera
estabas estuvieras
estaba estuviera
estábamos estuviéramos
estabais estuvierais
estaban estuvieran
II estuviese
estuvieses
estuviese
estuviésemos
estuvieseis
estuviesen
Definido: estuve
estuviste
estuvo
estuvimos
estuvisteis
estuvieron
Futurum: estaré estuviere
estarás estuvieres
estará estuviere
estaremos estuviéremos
estaréis estuviereis
estarán estuvieren
Kondisjonalis: estaría
estarías
estaría
estaríamos
estaríais
estarían
Imperativ: está
esté
estad
estén
Infinitiv: haber (å ha)
Gerundium: habiendoPartisipp: habido indikativ konjunktivPresens: he haya
has hayas
ha (hay) haya
hemos hayamos
habéis hayáis
han hayan
Imperfektum: había I hubiera
habías hubieras
había hubiera
habíamos hubiéramos
habíais hubierais
habían hubieran
II hubiese
hubieses
hubiese
hubiésemos
hubieseis
hubiesen
Definido: hube
hubiste
hubo
hubimos
hubisteis
hubieron
Futurum: habré hubiere
habrás hubieres
habrá hubiere
habremos hubiéremos
habréis hubiereis
habrán hubieren
Kondisjonalis: habría
habrías
habría
habríamos
habríais
habrían
ADJEKTIV
Et adjektiv beskriver et substantiv. Det står som regel bak substantivet. Beskriver det noe karakteristisk for substantivet, står det ofte foran. Også noen vanlige adjektiv som bueno og malo kan stå foran (da får de formen buen, mal i entall).
Bøyning
Adjektivet bøyes som hovedordet (substantivet).
Adjektiv som ender på -o (-os) i hankjønn får -a (-as) i hunkjønn.
Adjektiv som ender på -e (-es) har samme form i hankjønn og hunkjønn.
un libro gordo (en tykk bok) libros gordos (tykke bøker)
una casa blanca (et hvitt hus) casas blancas (hvite hus)
un hombre triste (en trist mann) hombres tristes (triste menn)
buen trabajo, gran obra, buenos días
Gradbøyning
alto más alto el más alto altos más altos los más altos
alta más alta la más alta altas más altas las más altas
Adjektivene bueno, malo, pequeño og grande har også en uregelmessig form:
bueno mejor el mejor
malo peor el peor
pequeño menor el menor
grande mayor el mayor
For å forsterke et adjektiv kan man føye til endelsen -ísimo: El chocolate es riquísimo – Sjokoladen er kjempegod
ADVERB
Adverb beskriver ofte en handling. De dannes som regel ved å legge endelsen -mente til hunkjønnsformen av adjektivet:
Un día terriblemente frío – en forferdelig kald dag
Adverbene gradbøyes:
rápidamente – más rápidamente – lo más rápidamente
Adverbene har også uregelmessig gradbøyning:
bien – mejor – lo mejor
poco – menos – lo menos
mucho – más – lo más
PRONOMEN
Personlige pronomen
Subjektsformer Preposisjonsformer Akkusativformer Dativformeryo jeg (para) mí (til) meg me meg me meg
tú du ti deg te deg te deg
él han él han le, lo ham le ham
ella hun ella henne la henne le henne
ello det ello det lo det le det
usted De usted Dem le,lo,la Dem le Dem
nosotros, -as vi nosotros, -as oss nos oss nos oss
vosotros, -as dere vosotros , -as dere os dere os dere
ellos de ellos dem los,les dem les dem
ellas de ellas dem las dem les dem
ustedes De ustedes Dem les,los,las Dem les Dem
Spesielle former brukes etter preposisjonen con: conmigo, contigo.
Dobbelt bestemmelse
Når det direkte objektet står først i setningen, gjentas pronomenet:
El libro lo tiene Pedro.
A María no la he visto.
Refleksive pronomen
De refleksive pronomen er identiske med personlig pronomen i 1. og 2. person entall og flertall, i 3. person entall og flertall heter de se.
Se lava. Me siento mejor.
Eiendomspronomen
Eiendomspronomenet bøyes etter det substantivet det står til. Når eiendomspronomenet står foran substantiv, brukes disse formene:
mi mis
tu tus
su sus
nuestro, -a nuestros, -as
vuestro, -a vuestros, -as
su sus
Mi libro, mis niños
Når substantivet er underforstått, brukes disse formene:
mío, mía míos, mías
tuyo, tuya tuyos, tuyas
suyo, suya suyos, suyas
nuestro, nuestra nuestros, nuestras
vuestro, vuestra vuestros, vuestras
suyo, suya suyos, suyas
Pedro tiene la mía – Pedro har min
Påpekende pronomen
Este, esta, estos, estas; esto (nøytral form) – brukes om noe som er nær den som snakker.
Ese, esa, esos, esas; eso (nøytral form) – brukes om noe som er nær den man snakker til.
Aquel, aquella, aquellos, aquellas; aquello (nøytral form) – brukes om noe som er langt borte i tid eller sted.
Relative pronomen
Que (som) – viser til personer og ting: Encontré el libro que perdiste.
Quien/quienes – viser bare til personer: La mujer con quien estoy trabajando es noruega.
El /la/lo/los/las que – viser til personer og ting: El café en el que entré, era muy caro.
Lo que contaste era muy interesante.
TALLORD
Grunntall Ordenstall
0 cero
1 uno 1.° primero
2 dos 2.° segundo
3 tres 3.° tercero
4 cuatro 4.° cuarto
5 cinco 5.° quinto
6 seis 6.° sexto
7 siete 7.° séptimo
8 ocho 8.° octavo
9 nueve 9.° noveno (nono)
10 diez 10.° décimo
11 once 11.° undécimo
12 doce
13 trece 100.° centésimo
14 catorce
15 quince 1000.° milésimo
16 dieciséis
17 diecisiete
18 dieciocho
19 diecinueve
20 veinte
21 veintiuno
30 treinta
40 cuarenta
50 cincuenta
60 sesenta
70 setenta
80 ochenta
90 noventa
100 ciento (cien)
101 ciento uno
230 doscientos treinta
500 quinientos
700 setecientos
800 ochocientos
900 novecientos
1000 mil
100 000 cien mil
1 000 000 un millón
Fra 11 (den ellevte) brukes normalt grunntall, for eksempel Alfonso XI (once) - Alfons 11.
Brøker m.m.
½ - un medio
¼ - un cuarto
¾ - tres cuartos
2 x 2 = 4 - dos por dos son cuatro
2 : 2 = 1 - dos dividido por dos es uno
3 + 3 = 6 - tres más tres son seis
10 % - diez por ciento
ALFABETET
a a
b be
c ce
d d
e e
f efe
g ge
h hache
i ij jota
k ka
l ele
m eme
n ene
ñ eñe
o o
p pe
q cu
r erre
s ese
t teu u
v uve
w uve doble
x equis
y i griega
z zeda, zeta
De doble bokstavene ch og ll ble tidligere behandlet som enkle bokstaver i spansk. De hadde sin egen plass i alfabetet etter henholdsvis c og l. Nå behandles de ikke lenger som egne bokstaver og er å finne på alfabetisk plass under bokstavene c og l som c + h og l + l. Slik også i denne ordboken. Man bør imidlertid være oppmerksom på dette forholdet ved bruk av eldre spanskspråklige oppslagsverker.
SPANSK UTTALE
Forholdet mellom bokstaver og uttale
b og v betegner samme lyd: /b/ i begynnelsen av ord etter pause og etter m og n; ellers som en slapp b-lyd /β /.
c uttales: /k/ foran konsonant og a, o, u; /þ/ foran e og i. I Latin-Amerika uttales c foran e og i som /s/.
ch uttales: /tS/ som i engelsk church.
d uttales: /d/ i begynnelsen av ord etter pause og etter l og n; eller som en slapp d-lyd /D/.
g uttales: /g/ foran a, o og u i begynnelsen av ord etter pause og etter n, ellers som en slapp g-lyd /æ /; foran e og i som tysk ach-lyd /x/.
h er stum
j uttales: /x/, «harkelyd», som i tysk ach.
ll uttales: /lj/, i Latin-Amerika /j/. Uttalen /j/ er svært vanlig i dagens spanske dagligtale og i visse dialekter.
x uttales: /s/ foran konsonanter, /æ s/, «slapp» ks-lyd
mellom vokaler.
Aksenttegn og plassering av trykk
Ord som ender på:
- vokal, n eller s har trykk på nest siste stavelse:
primero, cantan, casas
- konsonant, bortsett fra n og s, har trykk på siste stavelse:
primer, usted, señor
Ord som ikke følger hovedregelen får aksent, aksenten
markerer hvor trykket ligger: hablarán, adiós, águila, teléfono
Aksenttegn brukes i følgende tilfeller:
- i spørreord: ¿qué? ¿cómo? ¿dónde?
- for å skille ord med lik uttale, men ulik betydning:
tú (du) – tu (din), él (han) – el (bestemt artikkel) – sí (ja) – si (om), té (te) – te (deg)
- når to vokaler ikke skal uttales som diftong:
día, país, lío, baúl
VIKTIGE STAVEREGLER
c blir til z foran a, o, u hacer – hizo
z blir til c foran e vez – veces
c blir til qu foran e practicar – practiqué
g blir til gu foran e llegar – llegué
g blir til j foran a, o, u coger – cojo
i blir til y mellom vokaler oir - ¡oye!
KLOKKEN OG KALENDEREN
Hva er klokken? ¿Qué hora es?
Klokken er fire. Son las cuatro.
Den er halv fem. Son las cuatro y media.
Den er kvart på ett. Es la una menos cuarto.
Den er ti på tre. Son las tres menos diez.
Den er fem over halv to. Son las dos menos veinticinco.
Den er kvart over sju Son las siete y cuarto.
Den er atten minutter over ni. Son las nueve y dieciocho.
Klokken 10 om kvelden/ettermiddagen A las diez de la noche/de la tarde.
Man kan også bruke 13, 14, 15 osv. ved klokkeslett, for eksempel 17.25 (las diecisiete y veinticinco).
Månedene (los meses): enero – febrero – marzo – abril – mayo – junio – julio – agosto – septiembre – octubre – noviembre – diciembre.