1 Steinar Krokstad Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Sosial ulikhet i helse Utfordringer Sosial ulikhet i helse “Miniseminar” – torsdag 19. september 2013 kl 10.15 – 14.45 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø
53
Embed
Sosial ulikhet i helse Utfordringer - Nordland · 9/19/2013 · – Samfunn (autoritetsfall, demokratisering, informasjonsspredning) – Sosial identitet (klasser bestemmes av (helserelatert)
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1
Steinar Krokstad
Steinar Krokstad
Førsteamanuensis dr. med.
HUNT forskningssenter
Institutt for samfunnsmedisin
Sosial ulikhet i helse
Utfordringer
Sosial ulikhet i helse
“Miniseminar” – torsdag 19. september 2013 kl 10.15 – 14.45
PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø
2
Steinar Krokstad
3
Steinar Krokstad
Thesis:
Socioeconomic
inequalities
in health and disability Social epidemiology in the Nord-
Trøndelag Health Study (HUNT),
Norway
4
Steinar Krokstad
Sosial lagdeling – umoderne greier
5
Steinar Krokstad
Helse
gradient
Sosial lagdeling – fortsatt viktig
6
Steinar Krokstad
Nord-Trøndelag fylke
HUNT
Norge
HUNT forskningssenter
Verdal
Helseundersøkels
en i Nord-
Trøndelag HUNT
7
Steinar Krokstad
Sosial epidemiologi
• Sosioøkonomisk status
• Diskriminering
• Inntektsulikheter
• Arbeidsforhold
• Arbeidsløshet
• Sosiale nettverk
• ”Helseadferd”
• Sosial kapital
• Økologiske forhold
Helse
8
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-Trøndelag
Dårlig helse
Menn 26 - 69 år
0
10
20
30
I II III IV V+VI VII
Sosial klasse
Fo
rek
om
st
HUNT I
HUNT II
Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.
9
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-
Trøndelag Kronisk sykdom
Menn 25 - 69 år
0
10
20
30
40
I II III IV V+VI VII
Sosial klasse
Fo
rek
om
st
HUNT I
HUNT II
10
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-Trøndelag
0
10
20
30
HUNT I, kvinner
Fo
reko
mst
(%)
0
10
20
30
HUNT II, kvinner
0
10
20
30
Lav Høy
Fo
reko
mst
(%)
0
10
20
30
Lav Høy
Utdanning
HUNT I, menn HUNT II, menn
Dårlig helse
Kronisk sykdom
Spesifikke sykdommer
Krokstad S, Kunst A, Westin S.
JECH 2002.
11
Steinar Krokstad
Helseforskjellene i Nord-Trøndelag
Internasjonal sammenligning (RII)
Dårlig helse
0
4
8
12
16
HUNT
I
HUNT
II
NET
DEN
SW
EGBT
GBT
USA
USA
Od
ds
Ra
tio
Men
Women
12
Steinar Krokstad
Dødelighet, utdanning
13
Steinar Krokstad
Dødelighet, hjerte- karsykdommer,
utdanning
14
Steinar Krokstad
Dødelighet, kreft, utdanning
15
Steinar Krokstad
16
Steinar Krokstad
17
Steinar Krokstad
Helseforskjellenes årsaker
• Naturlig biologisk variasjon
• Frivillig valgt helseskadelig adferd (eks. sport)
• Forbigående bedre helse i en gruppe i forhold til en annen i perioder
med bedring i helsen i befolkningen (så lenge andre grupper rimelig
raskt kan ta igjen forsprangert)
• Helseskadelig adferd hvor det frie valg er begrenset
• Eksposisjon for helseskadelige, stressende leve- og arbeidsforhold
• Inadekvat tilgang til helse- og sosiale tjenester
• Naturlig seleksjon eller helse-relatert sosial mobilitet inkludert
tendensen for syke til å falle i sosioøkonomisk status og bli
uførepensjonert
Whitehead, WHO
18
Steinar Krokstad
Årsaker til helseforskjeller
Adler og Ostrove, 1999
Sosio-
økonomisk
status
Yrke
Utdanning
Inntekt
Muligheter og
begrensninger
Fysisk miljø
Sosialt miljø
Ressurser
Psykologiske
effekter
Følelser
Tenkning/tolkning
Egen verdi
Locus of control
Fysisk
Eksponering Farlige stoffer
Helse
relatert
atferd
Biologisk
respons Immunsystem
Hormonsystem Sirkulatoriske
endringer
Helse
Sykdom
Død
19
Steinar Krokstad
Helserelatert atferd
20
Steinar Krokstad
21
Steinar Krokstad
Frie valg vs strukturelle
begrensninger
• I samfunnsfagene, debatten om det er strukturer eller
frie valg som former menneskelig atferd
• Frie valg (agency) er kapasiteten enkeltpersoner har
til å handle selvstendig og til å ta egne frie valg
• Struktur er de tilbakevendende mønstrene i atferd
de samfunnsmessige ordninger fører til gjennom
rådende begrenser og muligheter
22
Steinar Krokstad
Helserelatert atferd viktigere
• Pga endringer i – Sykdomsmønster (fra infeksjons til livsstilssykdommer)