Sommeravis

Gratis sommeravis!

Sommeren 2012

Svelabakken Risbakken StorgatenHestnesveien Hoveræget Nonsfjellveien SkysskafferstykketLudvig Feylingsgt. OreveienRekefjord Nesvåg Tonstad ÅdneramJosdal Tjørhom Tjøm KvassåsenBøbakken Lossvollen LangevannSogndalstrand Strandgaten Torleif Robertsonsvei Krossbekkstien Lagård FrøylandEigerøy Hellvik Helleland Holanveien

Vi er den største aktøren i lokalmarkedet

Vi omsetter eiendommer i hele Dalane

MeglerTakster helt

uforpliktende.

02070, vær så godVi har fått nytt kundesenter. Åpent alle hverdagertil kl. 21. Lørdager fra 9 til 16. Her kan du få svar på hvasom er til salgs, priser, informasjon om bud, finansieringog visningstider etc. Vi svarer når de andre har lagt på.

2 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2

– S O M M E R I D A L A N E

INNHOLD

Bytur med KlugeRegionantikvar Knut Jan Kluge kjennertrehusbebyggelsen i Egersund. DT-redaktørGunnar Kvassheim ble med Kluge på enbyvandring i en av landets best bevartetrehusbyer. SIDE 34-37

SkjærgårdslivFarvannene rundt Eigerøy er romslige ogspennende med mange gode liggeplasser forbåtfolket. SIDE 14-17

Unik turveiDen gamle Jærbanen er åtte kilometer natur og kultur.

SIDE 4-7

Dybing farmGudbjørg og Dan Chesnut har skapt sitt paradis påDybing. SIDE 8-11

LAG DIN EGEN MENY!– Da jeg vokste opp i Stavanger, var vi

aldri i Egersund. Det var for langt å reise

til Okka by. Vi visste heller ikke hva vi

skulle gjøre dersom vi tok turen. Nå er

jeg med barnebarna i Egersund flere

ganger i året. Turen tar jo bare én time

hver vei. Og så skjer der så mye kjekt.

Det var en stavangermann som sa dette

da vi forleden traff ham. Skjønt, det var

han som oppsøkte oss. Han ville fortelle

redaktøren i Dalane Tidende at han stortri-

ves i Egersund og Dalane.

Stadig flere besøker Dalane stadig

oftere. Det er ikke tilfeldig. Over lang tid

har de fire kommunene i regionen bestre-

bet seg på å gjøre seg mer attraktive både

for de som bor her og for besøkende. Mye

bedre enn før er det tilrettelagt for de som

driver med friluftsliv, enten de vil ferdes til

fots eller med båt. Naturen i Dalane er

mangfoldig og flott. Og her er god plass til

mange.

Egersund har en av landets best bevarte

trehusbebyggelser. De fleste som tar en tur

rundt i bygatene for første gang, blir over-

rasket og begeistret. Dessuten har byen

blitt livligere. Her er festivaler og arrange-

ment til alle tider av året. Juleby, bluesfes-

tival, visefestival, Egersundsuke, Okka fes-

tival, fyrfestival og Oktoberfestival er

arrangement mange setter stor pris på.

Det er jo nesten ikke til å tro. Egersund

som kan oppleve bortimot snøfrie vintrer,

er landets mest kjente juleby.

Også i Lund, Sokndal og Bjerkreim har

man kjent sin besøkelsestid. Aurefestivalen

i Lund, Strandadagene, konserter i amfiet

på Sogndalsstrand og Bjerkreimsmarken

er eksempel på populære arrangement.

Kommunene har vært gode til å bruke sine

unike fortrinn. Stadig flere vet at Bjer-

kreimsvassdraget er en av landets aller

beste lakseelver. Og Sogndalsstrands unike

bebyggelse ved havet besøkes av titusener

hver eneste sommer.

Det har blitt tradisjon at Dalane

Tidende lager sommeravis. Den gir smake-

biter på hva du kan oppleve her. Vi pre-

senterer noen av de kjente attraksjonene

som mange besøker. Men vi presenterer

også noen turmuligheter og attraksjoner

som er mindre kjent, også for mange som

bor her.

Skal du være noen dager i Dalane, så

anbefaler vi at du skreddersyr et opplegg

etter eget ønske. Ta noe på hovedmenyen

og suppler med andre ingredienser. Også

det kan gi flotte opplevelser. Her er en

variert meny – og mye å smake på.

Gunnar Kvassheimredaktøri Dalane Tidende

BILAG TIL DT 20. JUNI 2012 ●● Magasinredaktør: Egil Mong ●● Layout: Lars T. Sviggum

Tilbake til1300-talletFilmen "Skumringslandet" er spilt inn vedBlåfjell. Filmkulissene er åpne for besøkendegjennom hele sommeren. SIDE 42-43

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 3

Grønne striperi grå naturMaurholen golfpark mellom Egersund ogHellvik er en spesiell og morsom bane.Grønne fairways og greener slynger seg mellomknauser og lyng. Det gjør at golfopplevelsenogså blir en naturopplevelse. SIDE 22-25


FANTASTISK TUR: John Ove Skadberg (t.v.) har gått ein del turar på Den gamle Jærbanen. Her går han i lagmed søskenbarnet Steinar Skadberg.

ALLE FOTO: MERETE HORPESTAD

Traskar tidtpå turvegenTurvegen mellom Hellvik og Egersund har mange tilhengjarar.

■ Turveg mellom Egersund og Hellvik

■ Følgjer den gamle jernbanetraseen, som bukta seg utanom fjella fram til 1948

■ Er spekka med kulturminne, som gamle Maurholen stasjon og steinarbeid utført medhandmakt

■ Er cirka åtte kilometer lang

■ Finansiert med hjelp av bidrag frå staten, fylkeskommunen, kommunen, Dalane fri-luftsråd og Kværner Oil & Gas A.S, nå Aker Solutions Egersund

■ Blei begynt på i 1997, etter 14 år med planlegging

■ Er ein del av den internasjonale nordsjøsykkelruta

■ Parkering i Åsane i Egersund, ved Hellvik stasjon eller ved Maurholen

■ Er, ifølgje museumsdirektør Leif Dybing, den finaste gang- og sykkelvegen i Dalane

DEN GAMLE JÆRBANEN

MERETE [email protected] 4000 8534

Einar og Ingrid Larsen frå Hellvik

går ofte tur. Det har dei gjort

sidan slutten av 1980-talet, då

Einar blei hjarteoperert. Dei

begynte å gå i den gamle jernba-

netraseen mellom Hellvik og

Egersund lenge før turvegen var

klar.

– Før måtte me brøyta oss veg,

seier Einar. Han tviler på at det er

andre som har gått så mykje tur i

området som han og kona.

God føremiddagsturDet er på føremiddagen dei pleier

å leggja i veg, han og kona. Det

hender dei går i andre retningar

òg, men dei blir ofte dregne mot

den gamle jernbanetraseen.

Dei har ein fast plass der dei

pleier å drikka kaffi. Bare éin gong

har dei opplevd at plassen var opp-

tatt då dei kom.

På turane sine treffer dei allslags

folk, alt frå barnehagar og skule-

klassar til 60-årslag.

– Nokon treffer me tidt og ofte,

har Einar merka seg.

Kjem med bubilJohn Ove Skadberg har gått turve-

gen mellom Hellvik og Egersund

fleire gonger.

– Det er ein kjempetur. Heilt fan-

tastisk, meiner han.

Skadberg, som bur på Klepp Sta-

sjon, har bubil. Meir enn éin gong

har han og kona tatt ut med bubi-

len og parkert han lageleg til for tur

på Den gamle Jærbanen.

Er nesten uvurderlegBjarne Jakobsen og hunden Den-

nis frå Egersund er òg store til-

hengjarar av turvegen. Dei brukar

han nesten dagleg.

– Heilt topp! Nesten uvurderleg,

synest Jakobsen.

Dennis pleier å bada litt.

– Han nyt det, seier matfar, som

sjølv står over badinga. Men natu-

ren set han stor pris på, og synest

det er flott å sleppa å gå på asfalt.

Hunden får kjørt segDei har parkeringsplassen i Åsane

som utgangspunkt. Har dei god

tid, går dei heilt til Hellvik og til-

bake. Elles snur dei når dei kjem

til Maurholen.

– Hunden ligg som eit slips når

me kjem heim, fortel eigaren.

HJARTEMEDISIN: Einar Larsen og kona Ingrid begynte å gå turar etter at Einar bleihjarteoperert på slutten av 1980-talet. Her er dottera Jane Andreassen òg med.

GOD VANE: Bjarne Jakobsen og Dennis harnesten daglege turar på turvegen mellomEgersund og Hellvik.

6 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


SPOR: Forbipasserande har sett spor etter seg.

Stasjonen er restaurertDen offisielle opninga avnyrestaurerte Maurholenstasjon blir på seinsom-maren. Maurholen stasjon var stasjonen

for folk på Nordre Eigerøy. Både

folk, post og gods blei rodd over

sundet. Den siste stasjonsvakta-

ren flytta då krigen kom.

Vaktarhuset har nå fått tilbake

den originale raudfargen. Innven-

dig er den gamle takhøgda komen

tilbake. Duse pastellar er tilbake på

veggene innvendig.

Jone Omdal, veg- og utemiljøsjef

i Eigersund kommune, har brukt

både Finn, Fretex og NMS i jakta på

passande møblar. Målet har vore å

tilbakeføra huset til mest muleg ori-

ginal stand. Han har òg fått tak i eit

par stolar som var i huset då det var

i bruk.

– Jernbaneverket ser på Maurho-

len stasjon som eit utstillingsvin-

dauge, så dei har sett strenge krav,

forklarer han.

Uthuset er rive ned og sett opp

igjen. Det er lagt inn vatn til husa,

og i uthuset er det vassklosett. Her

er òg lagt til rette for at det kan

installerast dusjar seinare.

På loftet i uthuset er det langbord

og stolar, tilpassa skuleklassar, bar-

nehagar eller andre grupper som

vil bruka området.

Restaureringa er finansiert av eit

spleiselag. Både Jernbaneverket og

kommunen har spytta inn pengar.

Det har dessutan kome både RUP-

og spelemidlar til prosjektet. Ute-

arbeidet blei sett i gang for statlege

midlar som kom i kjølvatnet av

finanskrisa, såkalla tiltaksmidlar.

Jone Omdal seier det blir opp til

politikarane å bestemma koss den

nyrestaurerte stasjonen skal bru-

kast. Men han seier det vil vera

naturleg for kommunen å samar-

beida med frivillige aktørar.

BLOMSTRANDE: Det er mykje fint å sjå for densom kikkar seg litt rundt.

MAURHOLEN STASJON: Restaureringa av gamleMaurholen stasjon er så godt som ferdig.

SYKKELVEG: Turvegen er ein del av den internasjonale nordsjøsykkelruta.

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 7

DRIFTAVEG: Den gamle driftavegen går vidareopp i utmarka, som øybuane brukte. Grinda, somJernbaneverket har ordna, er lik den gamle.

En bit av mitt hjerte, FØDT TIL Å SKAPE: – Dan, med sine mange kunstneriske talenter, er personen som hargjort drømmen til virkelighet. Han har skapt Siristova, Gurihuset og Pederlåven om tilunike mesterverk for oss og for kommende generasjoner. Hans timer med så vel fysisk,som mentalt arbeid, er utallige. Jeg vil for alltid være ham takknemlig, sier GudbjørgDybing Chesnut om ektemannen.

ALLTID FISK: Gjester på Dybing Farm oppfordres til å fiske så mye de bare ønsker. –Dybingvannet er fullt av aure, og her kan alle fiske gratis. Fra den store verandaen påSiristova kan kveldssola nytes mens auren vaker i vannskorpa. Auren i verandarekka erDan Chesnuts design. ALLE FOTO: SYLVIE A. SKADBERG


en bit av mitt hjemFØRSTE MØTE: Det gule lille Gurihuset er det første som møter gjestene påDybing Farm. Det opprinnelige hovedhuset var ødelagt etter å ha stått tomt i enårrekke og var ikke mulig å restaurere. Det nye huset stod ferdig på deopprinnelige grunnmurene i 2006.

FØLER FRED: Dan og Gudbjørg Dybing Chesnutønsker at gjestene på Dybing Farm skal følestedets avslappede atmosfære.

SKATTER: Mange skatter fra fordums tid hardukket fram under restaureringsarbeidet påDybing Farm.

FRA NATUREN: Dan og GudbjørgDybing Chesnut har lagt stor vekt på åbruke tømmer, materialer og stein franærområdet i restaureringsarbeidet.

De ønsket et opprinnelig og ekte preg på bygningene.

SYLVIE A. [email protected] 9932 7490

Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut har

hjemmet sitt i Oklahoma i USA. Men hver

sommer vender de tilbake til familiegår-

den Dybing i Lund. Det har de gjort siden

de begynte å bygge drømmen tidlig på

1990-tallet.

Trodde livet var slutt– Jeg traff Gudbjørg i begravelsen til min

mor. Gudbjørg kjente søsteren min og

mora mi, men jeg hadde aldri truffet

henne før. Det var nesten som om min

mors død førte oss sammen, sier den

pensjonerte legen med et lite glimt i

øyet.

Mange ganger har han erfart at når livet

byr på en utfordring, så kan det komme

noe godt ut av det likevel.

– Da jeg traff Gudbjørg, var jeg skilt og

ensom. Gudbjørg var enke. Vi fant hver-

andre, smiler Dan.

Gudbjørg mistet sin første ektemann i

ei tragisk ulykke i Sirdal.

– Også min første ektemann var fra Okla-

homa. Jeg møtte ham på undergrunnsba-

nen i New York. Det høres kanskje litt far-

lig ut, men det var egentlig veldig roman-

tisk. Han omkom av nedkjøling etter en

fjelltur i Sirdal. Det var i august, men vi

kom ut for et forrykende vær. Da mannen

min døde, føltes det som om også mitt liv

var over. Det eneste jeg ville, var å ofre

meg for de to barna våre. Etter hvert

brakte jobben i Utenriksdepartementet

meg til Oklahoma City. Jeg var ulykkelig

og gikk gjennom ei svært vanskelig tid,

men så møtte jeg Dan og et nytt kapittel i

livet mitt begynte. Jeg tok Dan med meg på

besøk til Norge, og han syntes familiegår-

den på Dybing var det vakreste stedet i

verden, forteller Gudbjørg.

En drøm og en drivkraftDet begynte som Gudbjørgs drøm, og

det er hun som ifølge ektemannen har

drivkraft og vilje nok til å gjennomføre

drømmene sine.

– Nå har vi gått helt amok. Det er umulig

å stoppe. Etter at vi begynte å sette den

gamle gården på Dybing i stand, kommer

vi stadig på nye ideer og ting vi har lyst å

gjøre. Det aller siste er å bygge en gapa-

huk i vannkanten og en infrarød sauna

oppe ved de tre hovedhusene. Gudbjørg

er briljant i å utvikle drømmene sine,

mens jeg egentlig bare hjelper til, smiler

Dan.

400 år på samme gårdGården har vært i Dybing-familiens eie

siden 1650-tallet.

– Her var det svært trange kår. Noen

ganger var ei tønne salt sild og poteter det

eneste som berget forfedrene mine

gjennom vinteren. Ofte tenker jeg på his-

toriene jeg har fått fortalt om hvordan

menneskene levde her. Veien fram til går-

den kom ikke før i 1970-åra. Selv bodde jeg

aldri på gården under oppveksten, men vi

var på besøk hver sommer. Jeg føler en

sterk tilknytning til dette stedet og men-

neskene som levde her, sier Gudbjørg.

Gudbjørgs far, Peder Pedersen Dybing,

vokste opp på gården, men reiste til USA

som nittenåring. Fem år senere kom han

tilbake og kjøpte gården Egebakken i Eger-

sund.

– Far min var alltid forsiktig med peng-

ene, men han hadde evnen til å se mulig-

heter og å gripe dem. Da jeg var 15 år, flyt-

tet familien til Stavanger hvor min far byg-

get tre hus og drev med utleie, forteller

hun.

Uten røtterDan, som er én åttendedels cherokeein-

dianer, vokste heller ikke opp i overflod.

Han ble født i Oklahoma mens tørke her-

jet staten. Matjorda blåste bort og mange

av Oklahomas innbyggere forlot jord-

bruksstaten til fordel for Californias sol-

kyst. Dans familie klorte seg imidlertid

fast.

– Min far var arkitekt og bygget hus. Fikk

han ikke solgt husene han bygget med én

gang, flyttet vi inn og bodde der til huset

ble solgt. Noen ganger kunne vi bo et sted

i et par måneder, andre ganger lengre.

Den stadige flyttingen var vanskelig. Jeg

fikk ikke slått røtter noe sted. Jeg tror det

er sunt for mennesker, og særlig for barn,

at sjelen får slå rot et sted. Jeg opplever at

mennesker i Norge, mennesker som bor

der de er født og der familien deres alltid

har vært, er lykkelige, sier han.

Begynte med ei hytteDan og Gudbjørg bestemte seg for å

bygge ei hytte i åssiden overfor slektsgår-

den. Da hytta stod ferdig på midten av

1980-tallet, fikk Gudbjørgs drøm om å

restaurere bygningene på gården fornyet

kraft.

– Dette er ei naturperle som vi mest av

alt har lyst å dele. Etter at vi først begynte

restaureringsarbeidet, ballet ting på seg.

Det ble som et snøskred – umulig å stoppe,

smiler paret.

Gråt da huset ble revetDet gamle hovedhuset, der Gudbjørgs far

og hans søsken ble født, stod likevel ikke

til å redde.

– Jeg ville restaurere huset, men det var

i alt for dårlig forfatning, etter å ha stått

ubebodd i flere år. Mugg og morr hadde

gjort stor skade. Huset måtte rives og byg-

ges opp igjen. Jeg satt i enga overfor huset

og gråt da det ble revet, men i ettertid ser

jeg at vi tok den riktige beslutningen. Det

nye huset ble ført opp på de gamle grunn-

murene og utvendig er det identisk med

det opprinnelige huset, forteller hun.

Paret har gitt huset, som stod ferdig i

2006, navnet Gurihuset etter Gudbjørgs

bestemor.

Innvendig er huset dekorert med anti-

kviteter og klenodier som har vært i fami-

liens eie i flere tiår.

– Jeg har hengt opp den gamle lysekrona

som vi hadde hjemme på Egebakken da

jeg vokste opp. At den ennå er like hel, er

et under. Jeg er ikke redd for at den skal gå

i stykker, selv om huset i dag leies ut og

brukes. Jeg tror gjester på gården opple-

ver en hjemmekoselig varme som gjør at

de blir opptatt av å behandle hus og inte-

riør med omhu, sier hun.

Deler altDan og Gudbjørg Dybing Chesnut smiler

når de snakker. Drømmen om å dele

«det vakreste sted på jord» med omver-

denen har drevet dem framover, men

det har også drevet dem nesten til van-

vidd.

– Forfedrene mine holdt ut her i ti gene-

rasjoner. Å skape et monument til ære for

dem, er alt jeg ønsker. Det er det som dri-

ver oss, men vi har også vært nær ved å gi

■ Dybing Farms sjarmerende hovedhusble bygd i 2006 og er oppkalt etter Gud-bjørgs bestemor, Guri Eikeli Dybing.Utvendig er huset en nøyaktig kopi avdet opprinnelige huset og innvendig ermye av den originale arkitekturenbeholdt, men huset har fått alle demoderne bekvemmelighetene man i dagforventer.

GURIHUSET

■ Denne bygningen er kronjuvelen påDybing og stod ferdig i 2005. Den er opp-kalt etter Gudbjørgs datter, Siri MontineReksnis, tante, Siri Dybing Øksnebø,oldemor, Siri Gryssareid Dybing, og flereandre «Sirier» tilbake flere hundre år islekta. Paret valgte å kalle det største avde tre bygningene på gården for Siris-tova i takknemlighet til Gudbjørgs dat-ter som vokste opp i Oklahoma, mensom i 2000 av kjærlighet til slektsgår-den på Dybing, flyttet til Norge fra Colo-rado med sin mann og to sønner.

■ Et elegant selskapslokale, konferanse-rom og feriehus med en fantastisk flottutsikt gjennom panoramavinduene overDybingvannet. Bygningen er oppkaltetter Gudbjørgs far, Peder PedersenDybing, og bestefar, Peder SørensenDybing. I underetasjen er puben Blak-kenstallen. Puben er oppkalt etter fjord-hesten Blakken, som Gudbjørg eidemens familien bodde på Egebakken. Inn-redningen er holdt i stallpreg med kjer-rehjulbord og vegglamper laget avgamle redskaper som ble brukt av hes-tene på gården.

PEDERLÅVEN

– Det er ønsket om å dele denne naturperlen med andre mennesker, som driveross, sier Dan Chesnut (75) og kona Gudbjørg Dybing Chesnut (70). Sammen harparet skapt en bit av paradis på familiegården på Dybing i Heskestad.

SIRISTOVA

«Jeg satt i enga overforhuset og gråt da det blerevet.»

Gudbjørg Dybing Chesnut

«Jeg opplever atmennesker i Norge,mennesker som bor der deer født og der familienderes alltid har vært, erlykkelige.»

Dan Chesnut

«Gudbjørg er briljant iå utvikle drømmenesine, mens jeg egentligbare hjelper til.»

Dan Chesnut

10 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


■ Ligger på Heskestad i Lund kommune cirka ti til femten minutter fra E39

■ Virksomhetens tre hovedbygninger leies ut til feriegjester, som selskapslokaler og tilkurs og seminar

■ Gården, som har vært Gudbjørg Dybing Chesnuts familiegård i mer enn 460 år, har desiste åra blitt satt i stand av ekteparet Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut. Det førstehuset, Siristova, stod ferdig til utleie i 2004.

■ Dybing Farm tilbyr skreddersydde løsninger og har 27 sengeplasser fordelt på tre byg-ninger. I selskapslokalet i Pederlåven er det sitteplass til 40 gjester, mens det i Siris-tova kan dekkes opp til ti til tjue gjester.

■ Dybing Farm samarbeider med masterchef Rune Løyning fra Åna-Sira, travellingchefInge Anda fra Stavanger og tapasekspert Camilla Haneberg fra Sokndal, men leieta-kere kan også selv stå ansvarlig for serveringen.

■ Gården tilbyr forskjellige teambuildingaktiviteter, deriblant kokkekurs og vandring pånaturskjønne stier med lokalguide og historiker Arvid Hammersmark eller Arne Omdal.

■ Dybing Farm ligger flott plassert og er tilrettelagt for friluftsliv og fiske. Gården liggerlike ved løypenettet Oppleve Dalanes hovedtrasé mellom Ørsdalen i Bjerkreim ogVannbassengan i Egersund.

■ Fra toppen av fjellet Gullbergtua, som ligger vis-a-vis Dybing Fram på andre sida avDybingvatnet, kan turgåere se helt til Nordsjøen. I tillegg finnes det en rekke andreflotte turmål i området.

■ Dybing Farm låner ut båter og det er gratis å fiske i Dybingvatnet.

DYBING FARM - AT THE LAKE

opp. Noen ganger tenker jeg at vi må

være gale slik vi holder på, men samtidig

er det noe magisk ved dette stedet som

bringer oss tilbake år etter år, forteller de.

Paret, som fortsatt bor i Oklahoma,

ferierer i hytta overfor gården fire til fem

måneder i året. Det er da alt skjer.

– Hendene mine ser ikke slik ut når jeg

er hjemme i Oklahoma, smiler Dan og

holder fram to ru never fulle av hard hud.

– Men vi har ikke gjort alt selv. Mange

snille og hjelpsomme folk har hjulpet oss.

Ikke minst har naboen vår, Tønnes Mar-

tin Dyrskog, vært til uvurderlig god hjelp.

Han ser også etter eiendommen mens vi

er borte, forteller Dan.

Brøt isen i 2004Årstallet er risset inn med fet skrift i skil-

tet som henger over døra på Siristova.

– 2004 var første gang vi hadde leieta-

kere på besøk. Mange velger å komme til-

bake år etter år. Noen leier seg inn og er

her i ferien sin, andre ønsker å feire kon-

firmasjon eller selskap på gården, men

det er fortsatt ledig kapasitet. Dårlig

mobilforbindelse og totalt fravær av inter-

nett, gjør det vanskelig å drive med utleie,

men nå har vi funnet en løsning, smiler

paret.

Gudbjørgs datter Siri, hennes mann og

to barn, flyttet nyttårsaften tilbake til Sta-

vanger etter å ha bodd fem år i Singapore.

– Siri skal ta seg av markedsføringen av

gården. Hun skal også hjelpe til med mat-

laging og oppvarting av gjester. Så kan vi

to ta en velfortjent pause og drive på med

det vi liker best, nemlig å sette nye ideer

ut i livet, smiler Gudbjørg og Dan.

«Forfedrene mine holdt uther i ti generasjoner. Åskape et monument til ærefor dem, er alt jeg ønsker.»

Gudbjørg Dybing Chesnut

LANGT FRA FERDIGE: Dan og Gudbjørg DybingChesnut har flere prosjekter under planlegging. – Vidrømmer om å bygge et lite kapell i åsen overforgården, men først må vi bli ferdige med sauna oggapahuk, smiler de.

B

#

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

B

@?

@?

@?

@?

@?

@?

7

Fjellavatnet

Eidsvatnet361

169

177

305

233200

286

263282

172

Leidet

Bjellåsen

Iglaheia

Engja-fjellet

Gullbergtuva

Solknuden

Hellefjellet

Fuglåsen

Kleiva

449

181

333

424

412

391

405

375

183

353

292

498

356

418

444

325

365

423

378

494

493

376

358

331

347

349

381

480

510

502Heskestad

Heskestad

Dybing

Sandsmork

Grov

Kvivåg

Langhus

nedre Øystad

øvre Øystad

Skjerpe

Grøsareid

Røyseland

Fjella

Eide

EideDølda

Eidsmonen

16

501

E39

© Kartagena / Statens kartverk0 2 km

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 11

Anne Rita og TrondGudmestad livnærerseg på mye mer ennordinær gårdsdrift påStore Svela. OLAF [email protected] 4000 8531

Da Anne Rita (54) og Trond Gudmestad

(58) kjøpte gård på Store Svela i Bjerkreim

for over 30 år siden, ønsket de å ha flere

bein å stå på enn inntektene fra gards-

drifta. Dessuten hadde det med egne

interesser og bakgrunn å gjøre. Anne Rita

er utdannet dekoratør, mens Tronds

interesser ligger i musikken – både som

aktiv musiker i flere grupper og som gitar-

reparatør.

– Vi hadde i utgangspunktet tenkt å

drive med melkeproduksjon. I stedet

valgte vi å satse på sauer, men da måtte vi

ha andre aktiviteter i tillegg. For da vi

kjøpte gården, startet vi på bar bakke i ei

tid da renta var atskillig høyere enn i dag,

forklarer Trond. Han kommer fra Nærbø,

mens Anne Rita vokste opp på Stokke i

Vestfold.

Måtte tenke alternativtI dag er ekteparet på Store Svela, med

adresse Heiaveien 70, glade for det. Men

de måtte tenke alternativt. Så hvorfor ikke

la hobbyene stå for deler av gårdsdrifta.

– Vi er glade i dag for at vi valgte sauene.

Det gir en del muligheter på andre områ-

der, smiler Trond.

Og de mulighetene har Trond og Anne

Rita grepet med begge hendene, boksta-

velig talt. Gitardoktor Trond reparerer og

bygger gitarer, mens blomsterdekoratør

Anne Rita har mer enn nok å henge fing-

eren i.

– I perioder er det ganske hektisk her,

forteller hun.

Det gjelder særlig før jul, men når det

kommer bestillinger på blomster til grav-

ferder, selskap og bryllup, kan det bli

lange dager for blomsterdekoratøren.

Selv om de har muligheter på egen gård,

kjøper Anne Rita råvarene.

Bygger på bestillingOgså Trond har nok å gjøre på gitarverk-

stedet. Det går på alt fra reparasjoner til

justeringer. Han bygger også elektriske

gitarer på bestilling.

– Disse aktivitetene gir fine tilskudd til

gårdsdrifta. Og det fine er at det ikke har

kostet oss ei eneste krone i markedsfø-

ring. Fornøyde kunder er viktige i så

måte, sier de.

Størstedelen av kundekretsen til Trond

strekker seg fra Haugesund til Kvinesdal.

Han har også en del kjente musikere som

bruker hans tjenester.

– Jonas Fjeld traff jeg på en konsert i

Feylingsbua. Siden har jeg hatt flere av

hans gitarer på verkstedet mitt, forteller

Gudmestad. Også instrumentene til Knut

Reiersrud, Vidar Busk, Hilde Heltberg,

Morten Abel og Odd Nordstoga har vært

til kyndig behandling hos gitardoktoren.

Spiller i flere grupperGudmestads bakgrunn som musiker kom-

mer godt med. Han har spilt i flere band

siden den forsiktige starten som 14-åring

hjemme på Nærbø sammen med broren

og Helge Torvund. De mest kjente er Lap-

peteppe, Vind i Garhol, Jærrock, Trio Blå

og Låvaberget. Der trakterer han alt fra

gitar og dobro til trommer og bass.

– Det er ingen forutsetning at man spil-

ler selv, men det er helt klart en fordel,

smiler han.

Å reparere gitarer kan by på mange

utfordringer. En av de største Trond har

hatt, var en akustisk gitar som hadde blitt

stående ute ei natt i regnvær.

– Det gikk, det også, men arbeidet var

svært omfattende, innrømmer han.

Han minnes også en Fender Stratocas-

ter fra 1960-tallet.

– Det var en verdifull gitar som hadde

brukket halsen på tre steder. Den var det

også kjekt å redde, fortsetter han.

Verksted i sauhuset58-åringen startet virksomheten i bolighu-

set som hører til gården. I 1991 flyttet han

imidlertid virksomheten over i det gamle

sauehuset da dyra fikk et nytt tilholdssted.

Der driver Trond med sine gitarer, mens

Anne Rita har sin blomstervirksomhet i

naborommet.

Gården på Store Svela har ikke faste

åpningstider.

– Men vi tar gjerne imot besøk. De fleste

kommer som grupper i forbindelse med

jul. Da har vi juleverksted, og ofte tar

Trond fram gitaren og spiller litt. Da er

det god stemning her, smiler Anne Rita.

Hun legger til: – Vi har veldig lyst til å

åpne mer opp om sommeren, men vi har

foreløpig ikke noe lokale som passer. Vi

har imidlertid visse planer om å gjøre noe

med den ubrukte låven.

Flere bein å stå påMen det er ikke bare gitarer og blomster

som sørger for drifta av gården. Gudme-

stad har rundt 80 voksne sauer som går

på beite i nærområdet på den 2.500 mål

store gården.

– De første åra hadde vi sauene i Sirdal.

Nå har vi valgt å la dem gå her i Kuåsen,

sier Trond.

I tillegg selger de ved og juletrær, mens

Trond kjører skoleruta morgen og etter-

middag.

Hva så med neste generasjon? Er de

interessert i å overta?

– Eldstesønnen Ole Reidar har sagt at

han kan tenke seg å overta når den tid

kommer. Han er for øvrig litt involvert

allerede. Ole Reidar er også musikkinte-

ressert, men da går det mer på elektro-

nikken, sier Trond Gudmestad.

12 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


Gitardoktoren og blomsterdekoratøren

«Det er ingen forutsetningat man spiller selv, mendet er helt klart enfordel.»

Trond Gudmestad

«I perioder er det ganske hektisk her.»

Anne Rita Gudmestad

PYNT: Pyntegjenstander er I utvalget tilAnne Rita Gudmestad.

TRIVES: Anne Rita og Trond Gudmestad angrer ikke på at de kjøpte gården påStore Svela. – Her kan vi livnære oss på hobbyene våre, smiler de.

GITARVERKSTED: I tillegg til å reparare,selger også Trond Gudmestad gitarer.

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 13

■ Innehavere: Trond og Anne Rita Gudmestad

■ Stiftet: 1983

■ Adresse: Heiaveien 70, Store Svela påVikeså

■ Tilbyr: Reparasjoner og bygging av gitarer og salg av blomsterdekorasjoner. Selger i tillegg ved, juletrær og pyntegrønt.

BB

B

B

B

B

B

BB

B

B

@?

@?

@?

@?

@?

7

7

Svelavatnet76

Råsafjellet

Fureknuten

Rindi

285

329

317

183

371406

388

131

452

164

Svelabakken

Vikesdalslia

Vikesdal

Svela, stora

Øygard

Holmen

Vikeså

102

112

503

E39

© Kartagena / Statens kartverk0 1 km

MANGE UTFORDRINGER: Gitardoktor Trond Gudmestad ser kunutfordringer når han får gitarer tilreparasjon på verkstedet i Heiaveien 70.ALLE FOTO OLAF OMDAL

NEVENYTTIG: Anne Rita Gudmestadforteller at det kan bli vel hektisk iverkstedet hennes i perioder.

«Det fine er at det ikke har kostet oss ei enestekrone i markedsføring. Fornøyde kunder er viktige i så måte.»

Anne Rita og Trond Gudmestad

Naturhavnerrundt EigerøyI de siste åra har det blitt nyebrygger og flere bolter i deoffentlige friluftsområdene iEigersund. Men det vrimlerogså av andre alternativ.


FREDELIG: Når sjøen ligger som pådenne dagen er det knapt noe som er

finere enn å være på eller ved sjøen.Bildet er fra Auglend. I bakgrunnen

ligger Ytstebrød og Lunnarvige.ALLE FOTO: EGIL MONG

EGIL [email protected] 4000 8533

Det selges båter som aldri før. Båtfor-

eningene i Eigersund har økt oppslut-

ning, og det er stadig flere som nyter sjø-

livet. Det merkes på fine solskinnsdager.

Da er det stor trafikk i havna og gjennom

Norda- og Sørasundet.

Tidligere generasjonen av båtfolk startet

stort sett opp Marnaen under sjøfugljakta

og da torsken var på «bede» på vinteren.

Ellers var det kun i solskinn og fint vær at

byfolket kastet fortøyningene, strammet

slipsknuten og la fra land. Mange hadde båt

for å kunne drive litt matauk. Nå er det mer

snakk om «fire pilsner i en snor etter en

båt». Skjønt det lar seg ikke gjøre å henge ut

ei pils til kjøling når farkosten suser av sted

i 30 knops fart! For det går gjerne fort for

seg i dag.

Fartsgalskap?Siste skrik blant de fartsgale, er vannsku-

ter. Det blir stadig flere av disse i våre far-

vann. De som kjører, tar heller ikke særlig

mye hensyn. En ikke uvanlgi observasjon

er at vi fire-fem stykker suser fram og til-

bake i Egersund havn i det som sikkert

må være opp mot 40 knops fart! Samtidig

er familier på snekketur og tenåringer ute

i sine joller i samme farvannet. Det opp-

står gjerne farlige situasjoner med et slikt

båtliv.

De fleste av båtfolket er imidlertid sin-

dige, rolige og trives best når farten er langt

mer moderat. Antall seilbåter øker også.

Seilforeningen tilbyr flere seilaser og et båt-

liv som mange setter stor pris på.

SeilbåtfartI en vanlig familieseilbåt har du god plass

under dekk og en motor som går billig

den dagen du lar være å heise seil. Du får

mye båt for pengene om du velger seilbåt,

er en konklusjon som mange trekker.

Har du en større motorbåt, har du gjerne

«hytta» med deg, hører vi rett som det er.

Derfor er det flott at Eigersund og andre

kommuner stiller gode «tomter» til dispo-

sisjon for båtfolket. I Eigersund har vi utal-

lige flotte «tomter». Noen steder har offent-

lige midler bidratt slik at det er brygger til

disposisjon. Men det vrimler også av gode

fortøyningsplasser på steder der bare natu-

ren tilbyr brygge.

Valgets kvalerTar du for deg Nordasundet, er det bare å

velge og vrake. Vil du kombinere båtlivet

med en rusle- eller trimtur på Den gamle

Jærbanen, er Skjelbredlega ei fin bukt.

Her må du kombinere ankring med baug-

fortøyning i land. Det er fine svaberg like

om hjørnet og turveien er bare et stein-

kast vekke.

Lenger ute finner du Skadbergsvågen

med brygge og gapahuk. Like ved innsei-

ling til vågen ligger Slåsholmene. Her er

flere gode fortøyningsmuligheter, spesielt

flott er det i det trange sundet på innsida av

Slåsholmen. Også i Slåsholmbukta er det

greit å ligge, spesielt i nordavind. Da ligger

du i le.

Mellom Letresundholmen og Horshol-

men finner du «Hummarhålå», som er ei

flott naturhavn. Her ligger du godt i rolig

vær. Ved pålandsvær blir det gjerne litt

drag her.

Krysser du sundet kan du gå inn ved Seil-

steinen og finne flere fine havnemulighe-

ter. Også her må du enten ankre og baug-

BERGKNAPP: Et teppe av bergknapp klersvaberget.

HUMMERHÅLÅ: Mellom Letresunds-holmen og Horsholmen trives båtfolket.

STÅR UT: En seilbåt står ut det blanke sundet mot havet. Til venstre Gule holmen.Segleim på Eigerøy i bakgrunnen.

AUGLEND: Sør på Eigerøy ligger Auglend med finenaustmiljø og gode fortøyningsplasser.


fortøye, eller legge sida til et fjell. Det er

flere muligheter for det siste, spesielt ved

Gåsaholmen. Vær imidlertid observant på

skjær i dette farvannet.

Eigerøy fyr Ved Eigerøy fyr finner du selve fyrhavna.

I tillegg er det gode fortøyningsmulighe-

ter i sundet mellom Midbrødøy og Feber-

holmen. Kommer du til Lundavige kan de

velge og vrake blant gode steder. Vi nev-

ner Rausvågen, Spranget og ikke minst

Løyningsvågen. Lengst nord i vågen er

det flott å legge seg til fjellet. Du kan også

baugfortøye til Fotholmen og Løy-

ningsøy. Indre leia fra Løyningsvågen til

Brønnesodden er et glitrende område for

båtopplevelser. Har du en mindre båt,

finner du gode landingsmuligheter,

eksempelvis i Sandvige. Er båten litt

større, er det fint mellom Lyngøy og

Brønnesodden.

AuglendOgså ved Auglend er det mange fine plas-

ser. Drevsundet og området inn mot Grø-

nebukta byr på flere muligheter. Her er

også fine turstier på land. Store deler av

Auglend er et offentlig eid friluftsområde.

I godvær kan du også ta deg i land på

Skarvøy. Landingsplassen ligger helt på

nordsida mellom Siholmen og Skarvøy.

Gjennom Sørasundet går det mye trafikk,

noe som gjør at det er lite aktuelt å legge

seg til langs dette sundet med båt.

SJØMERKE: Inn bak Seilsteinen er detgode fortøyningsplasser ved sørlige vinder.

BÅTLIV: En sjark på vei til fiskefeltet?STRANDNELLIK: Strandnelliken ser utsom om den vokser på fjell.

MYE BÆR: Rogna blomstrer fint i år.

SANDVIGE: Ei grasslette og sandbunn lokket småbåtfolket inn i Sandvige vedAuglend.

I SJØKANTEN: Ei lita hytte var god å ha for fiskerne somfor lenge siden drev fiske fra Auglend.

Tlf. 51 46 77 11 - Elvegaten 5, 4370 Egersund

Åpent mandag-fredag 9-17 - torsdag 9-18 - lørdag 9-15

Spennende utvalg og personlig

service!

Spennende utvalg og personlig

service!

Reiserute: Malaga - Valencia - seiledag - Civitavecchia (Roma) - Livorno- (Pisa/Firenze) - Korsika - seiledag - Malaga

Fly & Cruise fra 7.140,-

VIA Tours EgersundSandakergaten 5

Tlf: 51 46 19 10

Opplev MiddelhavetFly & cruise

7 netter i delt dbl. lugar inkl. helpensjon, underholdning, de fl este aktiviteter om bord ogtips til personalet. Prisene er gitt med forbehold om endringer og ledig kapasitet.

VIA Tours Egersund - din lokale cruiseekspert

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 17

■ En 57 fots reketråler som ble bygd i Kopervik i 1966. ReinertJacobsen kjøpte motoren på fiskerimessa i Haugesundåret før og bestilte deretter bygget hos Bjarne Folkedal

■ Forlenget i 1972

■ Solgt til Hidra i 1977

■ I aktivt fiske til 1993

■ Berget fra kondemneringstrollet i 1993. Johnny Nesvåg vari Kirkehavn med hummer og fikk tilfeldigvis høre at «Sjø-dis» skulle søkkes. Etter flere telefoner til direktorat ogdepartement fikk han overta skøyta under forutsetning avat det var til museumsformål. Det ble inngått avtale medDalane Folkemuseum som er formell eier. Nesvåg har detpraktiske ansvaret

■ «Sjødis» er en del av museet i Nesvåg. Den skal bevaresmest mulig orginal

■ Brukes til festivaler, fisketurer og turer i lokalmiljøet

■ Kan leies ut til fisketurer og sightseeing med mer.

■ Er sertifisert for 12 passasjerer

M/S «SJØDIS»

Samler kystens ting ogMange snakker om å ta vare på kystkulturen. Johnny Nesvåggjør noe med det.

FRØYDIS [email protected] 4000 8532

Hvis du kan velge, så dra til Nesvåg en

dag det er godt vær. Da kan du dra inn

den solvarme lukta av tang og tare mik-

set med olje og god, gammeldags tjære.

På sjø- og motormuseet finner du ikke

bare tørre gjenstander, men en intakt

atmosfære av ekte kystkultur, alt takket

være entusiasten Johnny Nesvåg.

– Ja, jeg mener vi må ta vare på denne

kulturen. Hvis ikke vil den gradvis for-

svinne. Det har skjedd mye i så måte bare

på de åra jeg har hatt museet her i Nesvåg.

Stadig blir noe borte – for godt, beklager

han.

Særlig vemodig synes han trebåtenes

skjebne er. De siste tiåra er svært mange

PROVIANT: Et fartøy må være utrustet for mange behov.ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

MÅTTE VIKE: Påhengser på rekke og rad. En sterkere.

5) FISKARHEIMEN: Fra kjøkkenet i det gamle skolehuset somopprinnelig stod i Mong. Det inngår nå i museet der det er innredetsom fiskarheim.

6) FLERE PÅ LAGER: Johnny Nesvåg har i alt

7) TJÆRE: Emil Bjelland Pedersen får kjenne duften av en taukveil avden gode gamle sorten.

18 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


senket etter endt tjeneste.

– Når en tenker på alt eiere og mannskap

har gjort for å holde fartøy flytende, er

dette mer enn trist. Altfor mange fine skøy-

ter har endt sine dager på sjøbunnen, sier

han.

Allsidig tilbudNesvåg peker på at mye er vernet her til

lands, med strek under land. Miljøer og

gjenstander som har tilhørt liv og virke på

sjøen har i langt mindre grad fått status

som verneverdig.

– Og det til tross for at sjøen har vært

nordmenns ferdselsvei nummer én, at alle

de store byene ligger ved kysten og at havet

er vårt største matfat, sier han og mener

dette vitner om en ubalanse i kulturvernet.

Nesvåg har imidlertid gjort sitt for å rette

litt på skjevheten. I den lune vågen i Sokn-

dal driver han og kona et allsidig bruk, der

motormuseet er navet det hele spinner

omkring. De tar imot besøk fra bedrifter og

turister, driver matservering, drar på turer

med «Sjødis», gir tilbud til skoleelever og

holder villsau og høner.

– Vi har 29 brune, franske iwa, som er

reelt frittgående. De er helt herlige, sier

Aina Bu Nesvåg.

Turer med «Sjødis»I mai og juni gjør lag, foreninger og firma-

gjester sitt inntog. De er ute på sommer-

fester før ferien. Seinere er det tid for mer

tilfeldige turister.

– Folk får komme hit og gå omkring som

de har lyst til. De er velkomne til å bruke

den tida de vil. Døra er åpen, sier den gjest-

frie museumsverten som regner med at

rundt 1.000 besøkende er innom i løpet av

en sesong.

Turene med den fint restaurerte «Sjødis»

er populære, ikke minst når cittaslowkom-

munen Sokndal får gjester. Da bærer det

til sjøs, ofte i et samarbeid med Sogndal-

strand kulturhotell. Nylig gikk de til innkjøp

av sykler, som ifølge hotellets altmulig-

kvinne, Anne Marthe Omdal, kan brukes

til sykkelsafarier rundt om i bygda. De kan

lett lastes om bord i «Sjødis» de gangene

det passer med resten av ruta.

➥

tang

«Historisk har sjøen værtnordmenns ferdselsveinummer én, alle de storebyene ligger ved kysten oghavet er vårt størstematfat.»

Johnny Nesvåg.

«I sin tid bygde jeg en etasjepå bua til utstillingen. Nå erjeg klar til å utvide.»

Johnny Nesvåg

gang måtte de vike for noen større og NØYAKTIG: Vekta skulle være akkurat. 4) SAMME LENGDEGRAD: Nesvågs posisjon er 6 grader og 12minutter øst; nøyaktig dem samme som Scierminnikoog, en av devestfrisiske øyer. For noen år siden seilte den hollandske malerenLohman rett nord, til Nesvåg. På den belgiske fossilsteinen imuren på naustet står følgende «Marken er øde, etterlatt finnesbare, spor skrevet i sten.» på begge språk.

samlet rundt 100 motorer. Etter hvert skorter det på utstillingsplass. Han har satt flere på lager i påvente av å få utvide museet.

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 19

■ Johnny Nesvåg begynte å samle gjenstan-der i 1988.

■ Museet inneholder en stor samling gamlebåtmotorer, fiskeutstyr og båter plassert iet maritimt miljø.

■ Her er 15 trebåter, bruks-, lyst- og livbåter

■ Cirka 80 av motorene er restaurert. Fordet meste er det 2- og 4-takts bensinmo-torer fra 1 til 10 Hk.

■ Motorene er restaurert av innehaverenJohnny Nesvåg, og mange av dem virker*En fiskarheim fra 1883 er innredet medparafinlamper, vedkomfyr og er selvsagtuten innlagt vann. Huset som har stått iMong, ble demontert og bygd opp igjen iNesvåg

■ I 1998 fikk Fiskarheimen bygningsvernpri-sen.

■ Fiskarheimen kan leies til sammenkom-ster av ulik slag.Overnatting kan ordnes for mindre grup-per.

■ Museets innehavere byr på omvisning,turer med den pensjonerte reketrålerenM/S «Sjødis» og enkel matservering

(KILDE: WWW.NESVAAG-MOTORMUSEUM.NO)

NESVAAG SJØ- OG MOTORMUSEUM

«E dar någe i an?» spør folk.Svaret er at krabben blirstadig bedre utoversommeren.FRØYDIS [email protected] 4000 8532

Svein Nesvåg er født i Nesvåg og har fisket

krabber hele livet. Nå er han pensjonist, har

god tid og holder stadig på med fisket etter de

populære skalldyra.

– Gildt å ha noe å pusle med, sier han om hob-

byen sin.

Navn og mobilnummer står skrevet med svart

tusj på den rødmalte bua. Det er bare å ta kon-

takt.

En velbrukt krabbekoker står klar på kaien.

Nesvåg byr imidlertid på levende krabber så vel

som ferdig kokte.

– Folk har ulik smak i så måte, sier Svein og

forklarer at han aldri bruker sjøvann i kokingen,

selv om det er det vanligste.

– Nei, jeg tapper vann fra kranen og salter det

godt. Da blir resultatet best, mener han.

Følelsen av sommerNoen skalldyrelskere har det helt klart travlere

enn andre og tyr gladelig til den spiseferdige

delikatessen. Men for feriefolket kan krabbe-

koking med damp og sterk duft innebære selve

sommerfølelsen.

– Men hvordan er det; «e dar någe i an?»

– Mitt inntrykk er at det svinger. Vi har hatt en

periode der det har vært litt dårlig. I pinsen

kokte jeg 123 krabber. Bare 23 var brukbare. De

hundre havnet i sjøen igjen, sier Nesvåg.

Utenfor kystenHan setter teinene på utvalgte plasser utenfor

den lune vågen. Der vasker havet mot kysten

som bokstavelig talt gir grobunn for en tallrik

bestand. Noen mener det for tida er for mye

krabbe og at dette går på bekostning av kva-

liteten. Andre spekulerer i en mulig sammen-

heng med svingningene i mengden av blå-

skjell. Erfaringen er at kvaliteten bedrer seg

utover sommeren.

– Jo lenger på sommeren det lir, jo mer mat er

det i krabben, sier Nesvåg, som passer på å sor-

tere fangsten. «Vasskrabbene» går på sjøen igjen

for en ny runde i det store kretsløpet.

Smått er godt– Dessuten har vi et minstemål å passe på.

Fluktåpningen i teinene skal være sju centime-

ter, opplyser han og viser fram fiskeredska-

pen.

Krabbekjennere vet at det sjelden er de stør-

ste krabbene som er de beste når de kommer så

langt som til bordet.

– Nei, får du de på 11-12 centimeter, kan du

være sikrere på at «de e någe i an», fastslår fis-

keren.

Elever i læreEn annen populær aktivitet kommer byg-

das unge til gode. Johnny har påtatt seg

ansvar for skoleelever som kommer både

enkelt- og klassevis til Nesvåg for å lære

noe praktisk og håndfast. Emil Bjelland

Pedersen har arbeidsuke på museet og for-

teller om en innholdsrik dag der han har

matet kopplam, stelt høner, fikset ei flyte-

brygge i Vågan og lett fram teiner som skal

i sjøen.

– Når vi er ute med skøyta er jeg så heldig

at jeg ikke blir sjøsjuk, smiler han.

Ikke alle passasjerer om bord på «Sjødis»

er like heldige, får vi vite. Turene kan by på

morsomme scener når noen får fiskesnø-

ret i propellen eller, dessverre, må gi hals

og mate krabbene ute i dønningene.

«Folk får komme hit og gåomkring som de har lyst til.De er velkomne til å brukeden tida de vil.»

Johnny Nesvåg

Ønsker å utvideInne i Nesvågs rolige farvann har sjø- og

motormuseet vokst jevnt og trutt. Etter

femten år har innehaveren innsett at han

trenger mer plass for at det mangfoldige

innholdet skal komme til sin rett og gi

publikum mulighet til virkelig å studere

gjenstandene.

– I sin tid bygde jeg en etasje på bua til

utstillingen. Nå er jeg klar til å utvide. Pla-

nen er å etablere et lokale ovenfor og bak

bua. Da vil det hele henge godt sammen og

vi får en god løsning som er tilpasset ter-

renget. Men om vi får tillatelse, er en annen

sak. Restriksjonene på bygging i strandso-

nen er strenge. Med tanke på at vi driver

næring her, kan det kanskje la seg gjøre. Jeg

håper det, sier Johnny Nesvåg.

Skal det

«Til kokingen tapper vann jegfra kranen og salter det godt.Da blir resultatet best.»

Svein Nesvåg

LUNT: Nesvåg er idyllisk så det holder.

ÅPENT: Johnny Nesvåg holder museumsdøra åpen og takker allevelvillige bidragsytere. – Folk byr stadig på interessante gjenstander ogfortjener takk for det, sier han.

PENSJONIST: Reketråleren M/S «Sjødis» er en pensjonist av den aktivesorten og tar passasjerer med på turer.

20 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


være noen skalldyr?

«Jo lenger på sommeren detlir, jo mer mat er det ikrabben.»

Svein Nesvåg

KRABBER: Svein Nesvåg er nettopp kommet i land med en tidlig fangst. Seinere på sommeren er det mer mat i krabbene.

AKTIVITET: Miljøet på brygga og mellom naustene er slik det har vært.

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 21

4

7

8

9

Maurholen golfpark

KLUBBHUS OG RANGE: Fra klubbhuset har man utsikttil hull 1, øvingsgreenen og drivingrangen.


1

2

3

6

Par 4Hvit tee: 275 meterGul tee: 260 meterRød tee: 250 meter

2 Par 5Hvit tee: 412 meterGul tee: 395 meterRød tee: 346 meter








1

5

Maurholen Golfpark er en kort, men mor-

som og utfordrende 9-hullsbane. Her gjel-

der å holde seg i fairway eller semiroug-

hen. Havner du i roughen, er risikoen stor

for at ballen er uspillbar. Greenene er fine, men kanskje

litt i tregeste laget. En del utslag slås fra teer høyt over

banen, hvor det er flott utsikt.

Layouten er ellers ganske spesiell, der fairwayene

slynger seg mellom knauser, lyng og myrområder. Vin-

den kan ta tak, og banens vanskelighetsgrad kan vari-

ere fra dag til dag. Du får imidlertid alltid en pause fra

blåsten på noen hull, enten vinden kommer fra øst

eller vest.

Banen ligger uforstyrret for trafikkstøy, men likevel

ikke langt fra fylkesvei 44 (Nordsjøveien). Kommer du

fra nord, tar du til høyre cirka én kilometer etter Hell-

vik. Fra sør tar det cirka 15 minutter fra Egersund sen-

trum til man parkerer like ved klubbhuset.

Det serveres ikke mat på anlegget, men sjokolade og

mineralvann selges, og fra fryseboksen kan du kanskje

få noe som kan varmes i mikroovn.

Proshopen inneholder det meste du trenger, selv om

utvalget ikke kan sammenlignes med baner lenger

nord i fylket.

Banen har en flott driving-range og øvingsgreen rett

foran klubbhuset.

Bestilling av enten 9 eller 18 hull gjøres i golfbox på

nettet. Du kan også møte opp og bestille i klubbhuset.

Det er ofte ledig tid, spesielt på dagtid.

FOTO: MORTEN AAKRE

HULL 1: ■ Et kort par 4-hull som de langtslående kan nå med en god

drive, både fra gul og hvit tee.

■ Tee-stedet ligger 10-15 meter høyere enn fairway.

■ Vannet til høyre er ikke i spill dersom du ikke får en veldig slice.

■ Dersom du ikke tar sjansen på å gå over hauen mellom tee oggreen, men legger deg opp kort av vannet med et jern, ergreenen ganske enkel å treffe, selv med bunkere foran, sidenden heller ganske mye imot deg.

HULL 2: ■ Dette par 5-hullet er også ganske kort. De med mest krutt i

køllene kan nå greenen på to slag.

■ For de med «normal» lengde kan man, etter en god drive, tafram et jern eller en hybrid og slå seg over en haug med gressog einer og lande kort av greenen. Da vil du ligge mellom 30 og70 meter fra greenen.

■ Dersom du vil spille «safe» går du ikke over haugen, men leggerdeg i 115-140 meters avstand fra greenen. Da blir imidlertidinnspillet blindt.

HULL 3: ■ Et par 4-hull hvor utslaget gjøres høyt over fairway. Her er

utsikten fantastisk, og du kan nesten se hele banen, spesieltfra hvit tee.

■ Dersom det ikke er motvind, holder det med et utslag med jern,avhengig av hvor grådig du vil være.

■ Innspillet til greenen cirka 25 meter over fairway kan værevrient. Ta gjerne en ekstra kølle, da høydeforskjellen kan luredeg slik at du havner i skråningen foran og kanskje triller en delmeter tilbake.

HULL 4: ■ Banens signaturhull - et veldig flott, kort par 3-hull.

■ Her står du høyt over greenen og slår over et naturlig vannhinder og inn på en green flankert av en bunker på venstre side.

■ I motsetning til innspillet på forrige hull bør du her velge høyere kølle, siden høydeforskjellen mellom utslag og green er stor.

Morsom golfbane mellom

24 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


HULL 5: ■ Som på de fleste hullene på denne banen er scoren din på dette

par 4-hullet avhengig av utslaget.

■ Tee-en er plassert høyt over fairway, og igjen er utsikten flott!

■ Med vannhinder til venstre og out of bounds til høyre kreves detet nøyaktig utslag for å unngå straffeslag.

■ Foran greenen renner en bekk, så det kan lønne seg å ikke liggefor langt unna greenen på innspillet. De fleste slår utslagetmed driver her.

HULL 8: ■ Et laaangt par 3-hull, spesielt fra hvit tee. 200 meter i motvind

er vanskelig nok for de som spiller i TV-ruta.

■ Hullet er også vanskelig fra gul tee siden det er vannhinder tilvenstre og foran. Uspillbar rough bak og til høyre, pluss enbunker foran greenen, gjør at du skal holde tunga rett i munnenher.

■ Du står litt over fairway på utslaget, så etter gode slag somlander på greenen, ser man ballen godt, noe man gjør på defleste hullene på banen. Det gir en ekstra god følelse når manser ballen nærme seg hullet.

HULL 9: ■ Et par 4-hull som kan se lett ut, men som kan overraske.

■ Utslaget bør ikke slås for langt da fairwayen blir merkbartsmalere cirka 140 meter fra greenen. Dette gjør at innspilletsom regel blir langt, noe som igjen gjør at det kan værevanskelig å legge seg nær flagget.

■ Tar du sjansen på å gå på med mye kølle fra utslaget, ligger etvannhinder langs hele venstresiden og uspillbar rough langshøyresiden og venter på deg.

TEKST OG FOTO: LARS T. SVIGGUM

HULL 6: ■ Igjen et par 3-hull hvor du står høyt over greenen.

■ Vannhinder foran til høyre, bunker til høyre og uspillbar roughbåde til venstre og bak greenen krever igjen nøyaktighet.

■ Her kan man kanskje tro at man igjen skal bruke høy kølle, menvinden kommer ofte midt imot...

HULL 7: ■ Banens lengste hull. Et par 5-hull med utslag høyt over fairway gjør at øynene igjen kan hvile på flott natur og flott golfbane.

■ Her plukker de fleste fram driveren, litt avhengig av vindretning. Slår du «Rory-langt» når du greenen på to slag, men de fleste legger segopp foran bekken som deler fairwayen i to.

■ Utslaget bør være ganske rett med vannhinder både til høyre og venstre og uspillbar rough kort til høyre.

■ Greenen ligger skjermet for vinden av fjell, som kan dekke greenen litt dersom du ikke har slått et godt slag nummer to og lagt deg oppnær bekken.

■ Som på hele banen er greenen her stor, men flaggplasseringen kan gjøre det vanskelig å komme nær hullet.

bakker og berg

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 25

SommerspørsmålKviss ved DT-redaktør Gunnar Kvassheim

1) Bjerkreim, Lund, Sokndal og Eigersund

2) Fjerdeplass

3) Bjerkreim

4)Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis, Jærbladet og Roga-

lands Avis.

5) Farsund, Kragerø, Eigersund, Kongsberg og Halden.

6) Ja. Avstanden til Trondheim er 603 kilometer, mens det er 529

kilometer til Malmø.

7) Bjerkreim

8) Nei. Den er ikke innom Sokndal kommune.

9) Åna-Sira

10) Nei

11) 45,1 kilometer

12) Nei. Ved utgangen av første kvartal i 2012 var det 23.687

13) Knut Arild Hardeide

14) Ja. Egersund ligger på 58 grader 27, mens Tokyo ligger på 35

grader 42.

15) 1798

16) Nei

17) 46,5 meter

18) 2.200

19) Hå

20) 126 meter

21) 1965

22) L

23) 1843. 92 bolighus og sjøhus ble rasert.

24) Bilstadhuset (Eigersund), Åsen-tunet (Bjerkreim), Hajen (Lund),

Lille Presteskjær fyr (Sokndal)

25) 44

1) Ranger de fire Dalane-kommu-nene Eigersund, Lund og Sokndalog Bjerkreim etter folketallet.Start med kommunen med detlaveste folketallet?

2) På hvilken plass kom Bjerkreims-vassdraget i fjor på lista over deelvene der det ble fisket mestlaks?

3) Hvilken kommune i Dalane erblant de kommunene i landetmed prosentvis sterkest vekst ifolketallet?

4) Hvilke aviser i Rogaland har høy-ere opplag enn Dalane Tidende?

5) Ranger kommunene Farsund,Eigersund, Halden, Kongsberg ogKragerø etter innbyggertall. Startmed den kommunen som harfærrest innbyggere.

6) Er det i luftlinje lengre fra Eger-sund til Trondheim enn det er tilMalmø?

7) Hvilken av Dalane-kommuneneEigersund, Bjerkreim. Lund ogSokndal har det største arealet?

8) Går E39 gjennom alle kommu-nene i Dalane?

9) Hva heter den bygda i Dalanesom er delt mellom to fylker?

10) Er det noen fra Dalane somsommeren 2012 er statsrådeller statsekretær?

11) Hvor langt er det langs skinne-gangen mellom jernbanestasjo-nen i Egersund og jernbanesta-sjonen på Bryne?

12) Er det samlede folketallet iDalane over 25.000?

13) Hvilken kjent politiker gifter/gif-tet seg på Moi 23. juni 2012?

14) Ligger Egersund lengre nordenn Tokyo?

15) Når fikk Egersund bystatus?Svaralternativ: 1699 – 1798 –1857

16) Er det inneværende valgperiodekvinnelig ordfører i noen avDalane-kommunene?

17) Hvor høyt over havet er toppenav Eigerøy fyr? Selve fyret er32,9 meter høyt.

18) Sommeren 2012 er det rekord-høy aktivitet ved Aker SolutionsEgersund. Hvor mange vilarbeide ved bedriften i den mesttravle perioden? Svaralternativ:1.700 – 1.900 – 2.200

19) Hvilken kommune i Rogalandhar det korteste navnet?

20) Fjellet Varberg ligger sentralt iEgersund. Hvor høyt over haveter toppen av dette fjellet?

21) Dagens kommunestruktur iDalane ble etablert i forbindelsemed en landsomfatende kom-munesammenslåing. Når fore-gikk den?

22) Hvilken bokstav stod på bilskil-tene i Dalane og resten av Roga-land da det bare ble brukt énbokstav pluss tall på skiltene?

23) Når var storbrannen somraserte 2/3 av bebyggelsen iEgersund sentrum?

24) Fordel disse byggene/stedenepå de fire Dalane-kommuneneEigersund, Sokndal, Lund ogBjerkreim. Åsen-tunet, Bilstad-huset, Hajen, Lille Presteskjærfyr

25) Hvilket nummer er det på fyl-kesveien som går fra Egersundog nordover?


Våre medlemmer: Alf's Feriehus - Amfi Eikunda - Annetur - Bakkaåno Camping - Ben´s Kafe og MotellBjørnestad Skisenter - Byrkjedalstunet - Dalane Folkemuseum - Dalane Miljø og ResurslagDybing Farm - Egersund Terracotta og Keramikk - Gitar og Handverk - Grand HotellHauen Camping - Magma Geopark - Pittergarden - Moi Hotell - Nesvåg Båt og MotormuseumDesignstrek - Søya Gardsutsalg og Hytteutleie - - Sparebank 1 SR Bank EgersundSteinsnes NAF Camping - Veen Gardscamping - M/K Ørsdølen Båtforening - Stavtjørn Alpin Vikeså Veiservice - Byrkjedalstunet Lys - Dalane Kystutvikling - Medlemskommuner: Eigersund, Lund og Bjerkreim

Følg med på hva som skjer i Lund, Bjerkreim og Eigersund på

.noBli med oss på tur!Med vennlig hilsen

Anne Margrethe Bendiksen

Du finner oss på:

926 47 413www.annetur.no

[email protected]

Annetur AS Drageland 1, 4380 Hauge i Dalane

Er du interessert i jobb i Eigersund kommune?Sjekk ALLTID vår internettside www.eigersund.kommune.no – ledige stillinger.

Her finner du nødvendig informasjon om utlyste stillinger og hvordan du skal søke elektronisk.

A la carte mandag til lørdag med blant annet fersk fisk hver dag.

Kjøkkenet åpent til kl 21.30

Søndags-lunsj 13.00 – 17.00

Stort lunsjbord medvarme og kalde retter og stort dessertbord.

RESTURANT

Velkommen til

Johan Feyersgt. 3, Egersund - Tlf. 51 49 60 60

DA L A N E FO L K E M U S E U M– regionsmuseum foff r Dalane

SLETTEBØ – HOVEDSAMLINGEN: Åpent f.ff o.m 20. juni til 14. august,t alle dager frff akl. 11.00–17.00. SLETTEBØ – ADMINISTRASJONSBYGG: Utstt tillingegg n «Uhørte stemmerog glemte steder – fof rtellinger frff a utviklingshemmedes historie», supplert med et utvalgav Vilhelm Feylings foff to frff a Bakkebø. Åpent f.ff o.m 20. juni til 14. august,t alle dager frff akl. 11.00– 17.77 00. BILSTADHUSET: ÅpÅ ent f.ff o.m 20. juni til 14. augu ust,tt kun

Fiskerimuseet.

Bilstadhuset.

Slettebø - hovedsamlingen.

Museet viser et rikt utvalg av den 132 år lange produksjonen til Egersunds Fayancefabriks Co.(1847-1979). Museet ligger i det tidligere fabrikklokalet i Egersund sentrum, Fabrikkgt 2,(AMFI Eikunda). Ny spesialutstilling ”Bildene forteller”, en utstilling der fotografiet er historie-fortelleren. Egersund Fayancemuseum har et eget berørøringsgalleri for svaksynte og blinde. Åpningstider sommer f.o.m. 25. juni til 31. august, alle dager fra kl. 11.00–17.00.

www.dalanefolke.museum.no

SLETTEBØ – HOVEDSAMLINGEN: Gjennom omvisning i historiske byggninger møter besøkende bonden, håndverkeren og borgerskapet sitt hverdagsliv. Åpent f.o.m 25. juni til 12. august, alle dager fra kl. 11.00–17.00. SJØFARTS- OG FISKERIMUSEET, SOGNDALSTRAND:Åpent f.o.m. 7. juli til 26. august, lørdag og søndag kl. 11.00–17.00.

- M/K ØRSDØLEN GÅR TUR HVER SØNDAG FRA 1.7 TIL 26.8.- Avgang kl 11.00 fra Odlandstø, skiltet fra Bjerkreim sentrum.- Besøk på den nedlagte gården Dyrskog inngår i turen.

Grillmat serveres i Lauperak.Det er også mulig å bestille ekstraturer.Turen tilpasses da spesielle ønsker, bl.a. med matservering.

Innlandscruise på ØrsdalsvatnetTel.: (+47) 958 23 015

www.orsdolen.no

Laksefi ske Salmonfi shing - Lachsfl usse

www.dalaneelvene.no

Aurefi ske Troutfi shing - Forellenangeln

www.aurefi ske.nowww.504fi skje.no

Fiskekort Fishingpermits - Angelscheine

www.inatur.no

Turkommunen BjerkreimKart med 520 km merkede turløyper

Selges på Bjerkreim kommunehus,Horjen (Hauge i Dalane), Lund rådhus, Esso Vikeså Veiservice, Sporty Egersund og Magneten sport Ålgård

1 0 . - 1 2 . A U G U S T

Sponsorer:

GILJE TRE AS

FREDAG 10. AUGUST

Komikveldi Hovstun medPER INGE TORKELSEN

Kl. 2000Pris kr 200,-

Salg av mat

LØRDAG 11. AUGUST

Moi Sentrum kl. 12BLUES-KONGENREIDARLARSENArne Skage jr. ogNorDan-orkesteret

Kl. 1415LØGNASEN STEINARLYSE

Brosteinsdans med JetSet kl. 2030Entre kr 300,-

SØNDAG 12. AUGUST

KIRKEKONSERTLund kirke, 200 årkl. 1930

Et knippe vakker musikkfra utvalgte epoker.

Voksne kr 100,-Barn kr 50,-

Bill. selges ved inngangenfra kl. 1900

Åpent til 23.00 hver dagKafé, turistinformasjon, fiskekort m.m

TELEFON 51 45 97 00 - E39 - 4389 VIKESÅBENSINSTASJON-KIOSK-KAFÈ-TURISTINFORMASJON

VIKESÅ VEISERVICEVIKESÅ VEISERVICEVIKESÅ VEISERVICE

til et fint opphold!Velkommen Velkommen Åpent for bobiler, telt og campingvogn. 9 hytter i forskjellige størrelser.7 trippelrom i spennende gårdshotell. Liten dyrepark med gris og hønsChip&put golfbane. Fine turmuligheter!

[email protected]

www.visitdalane.no

ETABLERT 1993

Et lite stykke Norge!

VISSTE DU AT...VVIISSSTSTTE DDU ATAT.T...

Velkommen til Byrkjedalstunet...

...så mye mer enn du tror

veien til Byrkjedalstunet er blitt en fryd å kjøre og atmaten er laget på kjøkkenet vårt av lokale råvarer etteroppskrifter som har gått i arv i generasjoner? At tunetbak er en samling historiske hus hvor du kan overnattei gåsedunsdyner? At lysstøperiet vårt frister med over200 forskjellige lys. At fabrikkutsalget er utrolig stortog inspirerende, og at nissene bor på loftet hele året?

Restaurant: åpen hver dagTlf. 51 61 29 00 og [email protected]

Soria Moriai fjellheimen


Når du har sett lyset i tunellen tregonger langs Austrumdalsvegen,er det neste du ser, ei lysandeperle: Austrumdal gard.KETH ODLANDkkeetthh@@ddaallaannee--ttiiddeennddee..nnoo 44000000 88553355

Inst inne i Austrumdalen, i enden av vat-

net, med Rambjørheia sin breie rygg kvi-

lande mot vest og Stavtjørn mot aust,

der ligg Austrumdal gard.

Fylkesveg 117 langs Austrumdalsvatnet er

som ein sveitsarost; ut og inn av tunellar.

Når du har sett lyset for tredje gong og er ute

av den siste tunellen, blir blikket fanga av

det staselege kvite huset til Torfinn Liestøl,

omgitt av små og store uthus av alle tenkje-

lege slag. Alt er ryddig, velstelt og innby-

dande. Det er freistande å stoppa, og me gjer

det.

Trødde barneskoa i AustrumdalGarden ligg bada i kald sol; nordavinden

jagar effektivt vekk alt som minner om som-

marvarme akkurat denne dagen. Men vin-

den bit tydelegvis ikkje på den grovbarka,

solbrune mannen som kjem ut i bar over-

kropp for å møta oss i tunet. I 38 år har Tor-

finn Liestøl budd i Austrumdal. Men han har

vore husvarm på garden lenger enn som så.

Her har han trødd barneskoa, i hælane på

morfar.

– Eg overtok i 1974. Kona og eg kom då flyt-

tande opp frå Ålgård. Men heilt frå eg var

seks til eg blei konfirmert, var eg her kvar

einaste sommar. Det var bestefar, bestemor

og onkel Arnfinn som budde her då. Onkel

Arnfinn hadde ein vond fot etter å ha hatt

poliomyelitt som unge, fortel Torfinn Liestøl

idet han slengjer på seg skjorta – ikkje fordi

han frys, men fordi me har kamera rundt

halsen.

Røtene hans, austrumdalsslekta, kan

førast fleire hundre år tilbake.

– Slekta kom frå Hompland i Sirdal. Slekts-

linja er spora tilbake til 1600-talet, men me

veit at husa her blei haldne ved like også

under Svartedauden. Arkeologane har òg

funne pilspissar og anna slags flint frå Viking-

tida nede ved vatnet, seier Torfinn Liestøl.

Han er oppteken av både slekt og histo-

rie. Interessa er i seg sjølv ein arv. Bestefaren

skreiv slektsbok.

Huset til Torfinn og Eli Liestøl er frå 1925.

– Eg har bortimot totalrestaurert det, men

kledninga på andreetasjen er original. Så

gode materialar får du ikkje tak i i dag, veit

Torfinn Liestøl.

Standsmessig hundehusBygningsmassen på garden er stor, iallfall om

ein reknar bygningar og ikkje kvadratmeter.

Eigaren har ikkje full oversikt sjølv.

– La meg sjå; hus, fjos, verkstad, to båt-

hus… Medrekna stølen inn av Stavtjørn og

hundehuset blir det ni, kjem han til.

Hundehuset, ja, dét er ikkje for katten!

Bamse fortener å bu standsmessig, synest

matfar.

– Det finst neppe mange hundehus med

innlagt lys og termopanvindauge. Men han

skrur ikkje lyset av og på sjølv. Det var kona

som tok seg av papirarbeidet og rekneska-

pen då me fiksa opp. Ho lurte fælt på kva det

var for eit lite og dyrt vindauge eg hadde

kjøpt; kor i huset det skulle vera, ler Torfinn

Liestøl.

Men hundehuset kunne jo ikkje stå til-

bake for resten av bygningane og innret-

ningane på garden. Og dei er det stil over. I

tillegg til hundehuset har også bilgarasjen og

dei to båthusa torvtak. Fjoset ligg vegg i vegg

med garasjen for hjullastaren han bruker

som entreprenør for Vegvesenet. Det prak-

tiske kombibygget er det nyaste på garden,

reist i 2007. Her har dei 50 sauene, eller bei-

tepussarane, som eigaren kallar dei, reine

og romslege gardar mellom kvite vegger, og

reint fjellvatn frå niplar. Rommet under

låvebrua var det for gale å bare fylla igjen

med stein, tenkte hobbybonden. Dermed

innreidde han ei «poddebu» med stressless,

varme i golvet og fjernsyn på veggen. I eit

anna rom i forlenging av sauhuset er det bad

med toalett, særleg med tanke på besø-

kjande til gardsmuseet.

Museumsdirektøren TorvaldDet var den historieinteresserte morfaren til

Torfinn, Torvald Austrumdal, som etablerte

museet.

– Det var opphavleg ei gammal kornløe.

Bestefar begynte å samla gamle gjenstandar.

Til slutt hadde han ei rik samling i den litle

løa. Folk kom for å sjå. Eg hugsar at eg

pleidde å dilta etter museumsgjestene, for

dei betalte som regel bestefar litt for gui-

dinga. Pengane fekk eg. Eg følte meg rik då,

minnest Torfinn Liestøl.

Museet tilhøyrer i dag Dalane Folkemu-

seum.

– Bestefar gav alt saman til folkemuseet i

1954. Eg hugsar overrekkinga. Det var i sep-

tember. Bestefar styrte og ville rydda på løa

så det skulle sjå litt pynteleg ut før innrykket

av museumsfolk og andre interesserte. Då

presterte han å trø på eit laust bord i låve-

golvet. Planken fauk opp og blekte til han i

ansiktet slik at han fekk seg ein skikkeleg blå-

veis. Dalane Tidende var til stades for å

skriva om den nye tilveksten til Dalane Fol-

kemuseum. Bestefar ville helst ikkje bli foto-

grafert, men han slapp ikkje unna. Han

hamna i avisa med blekkauget sitt, humrar

Torfinn Liestøl.


32 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2

VELSTELT: Nøyaktig 52 minutt bruker Torfinn Liestøl på å slå den eitt mål store plenen.

BILLETTPRIS: Ingen upris for å besøkjagardsmuseet.

«Eg har mykje lys, men det er bare pærenesom kostar». Torfinn Liestøl

HEIMESNIKRA: Tusenkunstnaren Torvald Austrumdal, morfar til Torfinn Liestøl,prøvde seg på litt av kvart. Blant anna laga han ein sykkel av tre.

Entré 1 kr. På tverrbjelken over inngangen til museet

heng enno lappen som Dalane Folkemu-

seum spikra opp etter overtakinga i 1954:

«Entre: Voksne kr. 1,-. Barn gratis.»

Museumssamlinga fyller det litle rommet

frå golv til tak. Det er ikkje enkelt å orien-

tera seg, men Torfinn er guide; viser og for-

klarer. Her er utstyr han hugsar at morfaren

både laga og brukte, men også gamle ting

som var i bruk lenge før Torvald si tid. Har

du for eksempel sett ein mjølkesil av bjør-

nehår før? Viss ikkje er det bare å ta turen til

Austrumdal og be Torfinn Liestøl visa deg

eit eksemplar.

– Bestefar var ein skikkeleg tusenkunst-

nar. Han spekulerte og eksperimenterte.

Blant anna prøvde han å laga ein sykkel i tre.

Her heng litt av han, viser Torfinn Liestøl,

som òg – litt stolt – kan fortelja at det er mor-

far og mor hans som har skore ut altertavla

i Ivesdal kapell.

Fekk stempla geitostenEin del av museumsgjenstandane vitnar om

den småindustrielle produksjonen som fann

stad på garden då Torfinn var gutunge. Blant

anna står det ein del tresko i hyllene i gards-

museet.

– Morfar og onkel Arnfinn dreiv med tre-

sko- og langorvproduksjon om vinteren.

Produksjonsutstyret, som var sjølvlaga, har

Dalane Folkemuseum henta ned til hovud-

museet sitt på Slettebø i Eigersund. Ein del

hestereiskapar frå garden står òg på Slet-

tebø. Det same gjer eltaren som blei brukt i

geitostproduksjonen, fortel Torfinn Liestøl.

Men trestempelet med det utskorne vare-

merket står framleis i gardsmuseet. «Morr-

hola» er mange, men bokstavane er tyde-

lege å lesa. «GEITOST FRÅ AUSTRUMDAL»

står det med speglvendte bokstavar.

– Eg hugsar at eg fekk lov å stempla

ostane. Eg måtte vera frykteleg nøye når eg

plasserte stempelet på firekilosstykka med

ost. Ikkje bare var det geitost av beste sort;

han skulle sjå fin ut óg, mimrar Torfinn

Liestøl.

I dag nyt Torfinn Liestøl enno godt av ska-

parevna og eksperimenteringa til morfaren.

Kraftverket som sørgjer for at garden er

sjølvforsynt med straum, var det Torvald

som bygde. Kjem du kjørande på kveldstid,

lyser garden imot deg som eit Soria Moria i

fjellheimen.

– Eg har mykje lys, ja, men det er bare

pærene som kostar, seier Torfinn Liestøl.

Smart straumløysingDet blei spekulert mykje rundt dette med

straumtilførsel i Austrumdal i si tid.

– Når bestemor kokte geitost, brukte ho

fire-fem kilowatt. Straumen måtte skruast

ned når ho var ferdig. For at onkel Arnfinn

skulle sleppa å sykla ut til verket for å slå ned

straumen, laga bestefar ein omn i hagen,

overdekt med bølgjeblekk, som han sende

straumen ut i. Eg hugsar det var fælt å gå

forbi omnen om sommaren; me klarte

knapt hæsa i den fryktelege varmen. Men

det var praktisk, for om kvelden når dei

skulle separera mjølk, hadde dei bruk for

straumstyrken igjen, forklarer Torfinn

Liestøl.

Han fortel vidare:

– Morfar prøvde seg og med elektrisk

pløying. Men det var visst ikkje så vellykka;

han fann nok ut at det var enklare med hest

– trass alt.

Lysthus i lia?Eitt prosjekt rakk morfaren aldri å realisera.

Han ønskte seg eit lysthus oppe i fjellsida

ovanfor fylkesvegen.

– Han rydda, laga stiar, steinsette og

planta frukttre. Skikkeleg flott blei det opp-

over lia. I lysthuset oppe på Skjeraknollen

ville han sitja og nyta utsikta over heile gar-

den og utover Austrumdalsvatnet, seier bar-

nebarnet.

– Det er vel ikkje for seint å realisera pro-

sjektet? Blir lysthuset det tiande bygget på

garden din?

– Det skal du ikkje sjå vekk ifrå, ler godsei-

garen i Austrumdal.

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 33

ALLE FOTO: KETH ODLAND

MJØLKESIL: Kluten i silen er avbjørnehår.

FLEIRBRUKSBYGG: Løebygningen rommar både "Austrumdalen spælsaufjos",garasje for hjullastaren til Torfinn Liestøl, fliselagt bad/toalett og eit par "poddebuer".

«Eg måtte vera fryktelegnøye når eg plassertestempelet på firekilos-stykka med ost.»

Torfinn Liestøl

«Det finst neppe mangehundehus med innlagt lysog termopanvindauge.»

Torfinn Liestøl

OPE IBLANT: Gardsmuseet er ope når Torfinn er heime.

KVALITETSSTEMPEL: Geitosten frå Austrumdal var prima vare.


PÅ BYVANDRING: Regionantikvar Knut Jan Kluge(til venstre) og DT-redaktør Gunnar Kvasssheiminviterer. Her er de i Ludvig Feylingsgate.

FREDET KIRKE: Egersund kirke er vel verdt et besøk.

GAMMEL BEBYGGELSE: Hauen er Egersunds "middelalderby".

GIR ASSOSIASJONER: Strandgaten 65 har vinduer somgir assosiasjoner til sydeuropeisk og arabisk arkitektur.

RENESSANSEN: Strandgaten 43 har klare trekk frarenessansens mur og pussarkitektur.

ByvandringGå på byvandring i Egersund sentrum! Det er den beste måten å bli kjent med byenpå. En tur gjennom sentrumsgatene kanfortelle adskillig om hvordan byen er og har vært.

Vi anbefaler byvandring til de som besø-

ker Egersund for første gang. Men også

de som har vært her før, eller bor her,

kan få en flott opplevelse ut av en ny

oppdagelsesreise gjennom sentrumsga-

tene.

Det finnes selvsagt ingen fasit på hva

som er ruten for den gode byvandringen.

Her finnes et utall av spennende mulighe-

ter. Noen har liten tid til disposisjon.

Andre har anledning til å bruke timer.

Noen vil bare gå og se. Andre vil gjerne se

og vite noe om hva de ser. Den sistnevnte

gruppen kan få god hjelp av informa-

sjonsmateriell som fås på kommunens

kulturkontor i Skrivergården i Strandga-

ten, eller på Turistkontoret på Gruset.

Turistkontoret holder åpent fra 23. juni til

skolestart i august. Spesielt anbefaler vi

brosjyren om Egersunds trehusbebyg-

gelse.

Se ting i sammenheng– Dersom man ser den enkelte bygning

og det enkelte miljø i en større sammen-

heng, gir det et bedre bilde av byens his-

torie og utvikling. Her er ikke bare

lokale, men også regionale, nasjonale og

internasjonale sammenhenger, sier Knut

Jan Kluge.

Kluge er regionantikvar. Han kjenner

historien til byen og byens bebyggelse

bedre enn de fleste. Vi har bedt ham gi

noen råd om hva man bør se etter på en

byvandring.

Turen sammen med Knut Jan Kluge

starter på Torget i Egersund.

Første stopp er Egersund kirke. Kirken

er fredet. Den er byens eldste gjenstående

bygning. Deler av kirken er fra 1620. Det

nåværende utseendet fikk kirken etter

ombyggingen fra langkirke til korskirke i

perioden 1785-1788. Kirkens stilart er klart

knyttet til stilretningen Louis Seize.

I et gammelt sagn kalles stedet kirken

ligger på for Hedningeholmen. Det kan

tyde på at det her har vært et kultsted.

Kjenn på døren inn til kirken. Er den

åpen, så ta turen inn i det flotte kirkerom-

met. I juli er det musikkstund i Egersund

kirke mandager, onsdager og fredager

klokka 12.00.

Strandgaten sentral Vi følger Knut Jan Kluge fra Torget mot

Strandgaten. Han peker på den gule byg-

ningen hvor Kalles Konditori har bakeri

og butikk.

– Se på de eksotiske vinduene. De har

trekk som gir assosiasjoner til sydeuro-

peisk og arabisk arkitektur, sier Kluge.

Mange av bygningene i Strandgaten har

forseggjorte og flotte detaljer. Her gjelder

det så se både høyt og lavt.

På vei ut Strandgaten er det naturlig å se

nærmere på bygningene hvor byens eld-

ste handelshus O.H. Bøe & Sønner AS dri-

ver sin virksomhet. Her kan det også være

naturlig å ta en tur ned på kaien og se på

den spesielle brygga som går langs eien-

dommen.

Ved parken ligger Skrivergården med

adresse Strandgaten 58. Det var soren-

skriver Christian Feyer som oppførte byg-

ningen i 1846 etter at to tredjedeler av

bebyggelsen i byen hadde brent ned tre

år tidligere. Parken var i sin tid hage for

Skrivergården. Bygningen er en av de

mest karakteristiske senempirebygning-

ene i Egersund. Den har klare kontinen-

tale trekk.

– Se på søylene som er en del av inn-

gangspartiet på Skrivergården. Her har

juristen Feyer ønsket å visualisere romer-

retten som grunnlag for den norske jus-

sen. Det er likhetstrekk med søylene ved

universitetsbygningen på Karl Johan i

Oslo, sier Kluge

Flott turnhallDen gamle turnhallen, som ligger på

brygga like ved Skrivergården, ble byg-

get rundt 1892. Den er fortsatt i bruk til

sitt opprinnelige formål. Det er det bare

et fåtall tilsvarende bygninger som er.

Fra Skriversbrygga har en et godt

utkikkspunkt for å studere indre havn og

bebyggelsen. Fasadene på husene bærer

preg av at de har vært brukt til virksom-

het som er knyttet til fiske og skipsfart.

Strandgaten 43 er vel verd en studie. Vi

ser klare trekk fra renessansens mur og

pussarkitektur. På dette huset er det et

intakt sladrespeil. Legg merke til det klas-

sisistiske inngangspartiet.

– På dette huset er det brukt mange ele-

menter fra antikkens detaljering. Se hvor-

dan vinduslistene nærmest ser ut som om

de er hugget i granitt, viser og forteller

Kluge.

På motsatt side av gata ligger Strandga-

ten 44. Feylingshuset er et av de første,

rene sveitserhusene i Egersund.

– Hans D.F. Lindstow var arkitekt for

slottet i Oslo. Han brukte sveitserstilen på

vaktstuene i Slottsparken. De var de første

bygningene i landet som ble oppført i den

stilen. Det gikk 25 år til stilen kom til Eger-

sund, forklarer Kluge.

Bak Feylinghuset ligger et gårdsrom

med sildesalterbu, fjøs og bøkkerverk-

sted. Husene er i dag kystkultursenter.

Keramiker i arbeidI nabobygget Strandgaten 44 driver

keramikerektepartet Marit og Torgeir

1. Egersund kirke2. Strandgaten3. Skrivergården4. Skriversbrygga5. Feylingsbua6. Strandgaten 43

7. Nygaten 11 - Bilstadhuset

8. Skriveralmenningen9. Skriveralmenningen 310. Ludvig Feylingsgate11. Peder Clausensgate

12. Johan Feyers gate13. Lervika14. Storgaten15. Kirkegaten16. Hauen

36 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


SOM I GRANITT: Knut Jan Kluge viser hvordanvinduslistene på Strandgaten 43 ser ut som om de erhugget i granitt.

SYMETRISK: Inngangspartiet på Bilstadhuset ersymetrisk utformet med vindu likt plassert på beggesider av døra.

TIDLIGERE HAGE: Parken var i sin tid hage for Skrivergården.

Torgeirsen Egersund terracotta og kera-

mikk. Her er butikk og keramikkverk-

sted. I verkstedet lages blant annet

kopier av gjenstander som ble produsert

på Egersund Fayancefabrikk. Tar du

turen innom, er det gode muligheter at

du finner Torgeir i full sving med å hånd-

dreie steintøy. I sommer et det ekstra

god grunn til å ta et besøk. Ekteparet

Torgeirsen har bebudet at de snart slut-

ter av virksomheten. I de samme byg-

ningene ligger Galleri Sjøbua. I tillegg til

utstillingen er her mulighet for å få flott

utsikt til havnen. Kaffe og en matbit kan

en også få kjøpt.

Fra Strandgaten anbefaler vi at man tar

ei sidegate opp til Nygaten.

Bilstadhuset med adresse Nygaten 14

(11) ble bygd etter den store bybrannen i

1843. Huset står slik det ble bygd med ori-

ginal kledning og vinduer.

– Se hvordan vinduene ved inngangs-

døren er plassert. Her er det dør med

vindu likt plassert på hver side. Dette er

en symmetrisk variant som er typisk for

denne regionen. Andre steder valgte man

andre løsninger, forklarer regionantikvar

Kluge.

I Bilstadhuset er det et intakt seilma-

kerverksted og en liten låve med fjøs.

Eiendommen eies av Dalane Folkemu-

seum. Om sommeren er der omvisning

etter avtale.

Sentralt plasserte småhusNår en går Nygaten videre mot sentrum,

kommer man til Skriveralmenningen.

Den er en av byens tre branngater, som

ble anlagt etter den store bybrannen.

– Se de to små husene som ligger opp-

over Skriveralmenningen. De var de siste

det ble funnet plass til i forbindelse med

reguleringen etter bybrannen. Der er

knapt noe på eiendommene utenom

selve huset. De hadde imidlertid en sen-

tral plassering, sier Kluge.

Den store bygningen på oppsiden av

parken brukes i dag av den kommunale

kulturskolen. Her har det vært skoledrift

helt siden huset ble bygget på 1870-tallet.

– Fra parken vil jeg anbefale at turen tas

videre oppover til Ludvig Feylingsgate. I

krysset Ludvig Feylingsgate – Årstadgaten

er et av de fineste partiene i hele byen. Stå

litt nede i Årstadgaten og se oppover mot

krysset. Se hvordan bygningene ligger og

fanger rommet. Man får lyst til å gå videre

oppover i Årstadgaten, sier en begeistret

Kluge.

Vanskelige avveiningerEtter en tur opp Årstadgaten fortsetter

vi ned igjen til Storgaten. Der utvider

Grand Hotell ved å inkludere flere gamle

bygninger i sin bygningsmasse.

– Når slike prosjekt skal gjennomføres i

gammel bebyggelse, må det gjøres noen

vanskelige avveininger. Jeg tror resultatet

blir bra for hotellet og bebyggelsen mis-

ter ikke sitt særpreg, sier Kluge.

Han er også begeistret for murbygget

som ligger i krysset Storgaten – Johan Fey-

ersgate. Huset ble bygget i 1935. Da var det

meningen at det skulle bli flere slike bygg

langs Storgaten. Det ble imidlertid med

dette ene.

Bebyggelsen i Storgaten er sterkt

ombygget. Blant annet er hus flyttet for å

gjøre gateløpet bredere.

– Her et det fortsatt store speilglassruter

i en del av butikkene. De ble tatt i bruk i

mange butikker på 1890-tallet. Det var

stor prestisje knyttet til å bruke slike vindu

i stedet for mindre vindu med sprosser,

sier Kluge,

I Storgaten er det en liten plass med en

statue med noen griser. Stedet kalles Gri-

satorget. Her kan man følge et overbygd

smau innover mot det som kalles Hauen.

I smauet er det et veggparti som er det eld-

ste som er igjen fra bebyggelsen i dette

området. Det stammer fra 1795, forklarer

Kluge.

Det overbygde smauet fører inn til et

gårdsrom hvor Egersund Chokoladefa-

brikk har sin produksjon og sitt utsalg. Et

besøk i butikken kan fort falle i smak.

Egersunds «middelalderby»På 1970-tallet var det sterke krefter som

ville rive bebyggelsen på Hauen. Resul-

tatet ble imidlertid at bebyggelsen skulle

tas vare på og tilrettelegges for bruk.

– Se etter den tilfeldige romdannelsen

og hvordan husene ligger. Her kan en se

ulike sider på de ulike husene. Området

og bygningene er veldig godt tilpasset den

varierte bruken de i dag har, sier Kluge.

Hauen er Egersunds «middelalderby».

Området ble utbygd i perioden 1750 til

1800.

Tilbake i Storgaten anbefaler vi et besøk

innom serveringsstedet Mocca. Byg-

ningen, hvor det tidligere var skomaker-

verksted, er brukt til å lage en koselig kafé.

Er været godt, kan mat og drikke på et av

de få «eksklusive» bordene i Mocca sitt

gårdsrom være et godt alternativ.

Storgaten går over i Elvegaten som vi

følger mot Damsgård bru. Ikke langt fra

brua driver Kari Agner et atelier som det

er flere gode grunner til å besøke. Agner

sin kunst er en god grunn. De spesielle

lokalene er en annen. Like ved står ei stor

fabrikkpipe. For få år siden var det var

meningen å fjerne pipa, men den ble ber-

get etter en «folkeaksjon».

– En av naboene til fabrikkpipa er Eger-

sund Sanitetsforenings flotte bygg. Ta en

kikk på det, anbefaler Kluge.

Den gamle meieribygningen er også

flott. Bygningen er totalrenovert og tatt i

bruk til leiligheter.

Arbeiderne eide eget husFør man går over Damsgård bru, kan

man studere de gamle brukarene som

fortsatt er intakt. Etter å ha gått over

brua, foreslår vi en snartur opp Gamle-

veien. Der ligger små og litt større hus

idyllisk på rekke og rad.

– Da Egersund Fayancefabrikk startet

sin virksomhet ble det økonomisk opp-

sving i byen. I Egersund førte det til at

mange arbeidere kunne eie sitt eget hus.

Det vanlige på andre industristeder var at

arbeiderne måtte leie husrom. I et av de

minste husene på Gamleveien bodde to

familier med til sammen 12 personer, for-

teller Kluge.

Vår byvandring avsluttes ved varehu-

set Amfi Eikunda. Like ved står statuen av

Johan Feyer, en viktig person i byens his-

torie. Han grunnla Egersund Fayancefa-

brikk i 1847. Fabrikken var byens hjørne-

steinsbedrift nesten helt til den ble ned-

lagt i 1979.

Amfi Eikunda har sitt varehus i byg-

ningene som ble brukt av fayancefabrik-

ken. Der har nå Egersund Fayancemu-

seum sin utstilling. Det er et flott museum

det er all grunn til å besøke. Bedre avslut-

ning på en byvandring i Egersund kan

vanskelig tenkes.

God tur!

TEKST: GUNNAR KVASSHEIMALLE FOTO: ERLING SVENSEN

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 37

BYENS FINESTE: - I krysset Ludvig Feylingsgate - Årstadgatenligger et av byens fineste parti, mener regionantikvar Kluge.

STAMMER FRA 1795: Ved inngangen fra Storgaten til Hauen erdet eldste veggpartiet som er bevart.

FLOTT GATELØP: Årstadgaten er ei flott oglangstrakt gate.

OPPFØRT AV FEYER: Skriversgården iStrandgaten ble oppført av sorenskriverChristian Feyer.

Nøkkelsliping i alle Mekkbutikkene www.mekk.no

Bil Båt Hjem Fritidwww.mekk.no

Gasspatron til minikjøkken og gassgrill..........................................

227 gram ventilboks. (V.nr. 135004)

4990-Veil. 149,-

99

Sigma autovest 150N...............................................................................

Automatisk utløsning i kontakt med vann! Oppdrift på 150N, beregnet for voksne. Justerbart belte. Rustfri D-ring for feste av sikkerhetsline. Enkel repakking av vest – med beskrivelse på vesten. (V.nr. 172740)

399,--Veil. 699,-

Ryddesag 32,6 CCdddddd 33333333333

MEKKPRIS 1499,-...........................................................................................

Luftkjølt 2-takts bensinmotor, maks kkkkkkkkkkkkkttttt9000 o/min, tomgang 2500 o/min,ooooooooooooooooooooooooooostartsnor, 750 ml tank. 255 mm mmmmmmmmmmetallblad, 25,4 mm senterhull, 555555,5,5,55,55555555555555555555555555555555555555555555555,55555555555,555555555555555555555555555555555555555555555555555555555,5555555555555555rotasjon mot klokken. Maks kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkuttediameter 44 cm. Vekt 6,7 kg. rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr r rrrrrrrr r r 4444444444444444444444 4444 444444444 444444444 cmcccmcmcmcmcmcmcmcmcmccmcmccmmmcmmmmmmmmmStøynivå: <110 dB. (V.nr. 172616)111010 101010 10101010 100011010101011010 1110 110010110011001100101101101001000000000000000000000000000001000000000000000000000000 10000000000 ddBdBdB.dB.dB.dBdBdddBdddBdddB.BddB.dB.dBBdB.BdB.BdBdBdBdB.BdBBdBBdB.dB.BdBdBdBdBdBBdddddd ((V(((VVVVVVVV(VV((((VVVVVVVV((((((VVVVVVV(((V (V(V((VVVVVVVVVVVVV(VVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVV nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn.n.............

Inkl.metallblad

Kjøleboks E21S 12/230V, 21 liter................................................................

Kjøler ved bruk av uttak i bil. Nettstrøm 230V. Til bruk i bil, båt, campingvogn,hytte og lignende. (V.nr. 139676)

399,--Veil. 550,-

Skeeter Vac myggfelle................................................................

Tiltrekker og fanger mygg, reduserer myggbestanden, propandrevet - ingen kabler & ledninger. Tiltrekker med blinkende UV-lys, Vac&TacTack - dobbel felle. TacTrap - klebepapir med tiltrekkende mønster. Stillegående, luktfri og barnesikker. (V.nr. 146390)

Dekker opp til

5000 kvm!

5499,-VVeil. 10688,-i

Fardal Bil ASEie, 4370 EGERSUND. Tlf. 51 46 10 00. www.fardalbil.no

Utstyr til bobil, som f.eks. sanitærveske, har vi på lager.

Vårt autoriserte verksted tar service på alle bilmerker.

Verkstedet har åpent hele ferien!Mandag-fredag: 07.00-15.00

G A S Stil bobil og fritid i flere størrelser

11 kg fylling 199,-

10 kr per dag20 kr per helg 50 kr per uke

EGERSUND BRANNSTASJON

51 46 83 4051 46 83 40

Arnt Tore Laupstad Terje Ege

Annonsen er støttet av Dalane Tidende

SSttoorrggtt.. 3377,, EEggeerrssuunndd,, ttllff.. 5511 4499 1122 2222

GGooddtt uuttvvaallgg ii

ssoommmmeerrkkllæærr

Jernbanevn. 30, Egersund - 51 49 06 11

Åpent man.-fre. 06-23lørd.-søn. 08-23

AMFI EIKUNDA - 975 54 492

Åpent kl. 10.00-22.00Middag fra kl. 12.00

Uteservering til kl. 21.30

Egersund, 51 49 01 14

VVii uuttfføørreerr rreeppaarraassjjoonn aavv mmoottoorreerr oogg bbååtteerr,, mmaalliinngg oogg ssaannddbbllååssiinngg..MMåå bbååtteenn ppåå sslliippppeenn,, ssåå ttaa kkoonnttaakktt mmeedd oossss..

Åsanevn. 81, Egersund51 49 11 34 / 900 86 485

Gøril HeleneFlorvaag■ Alder: 36 år

■ Bur: I Egersund

■ Yrke: Sjølvsten-dig næringsdri-vande

– Vandringshavn er utruleg flott! Her erfint laga til med benker og søppelkas-sar. Det er ikkje langt å gå dit, og du kanta med kven som helst – sjølv dei som erdårlege til beins. Dessutan er det fintfor ungane. Dei kan fiska krabbe.

Siv June OmdalSkandsen■ Alder: 31 år

■ Bur: I Egersund

■ Yrke: AD (artdirector) i ModernDesign

– Den ultimate sommaropplevinga er ågå ut i båt med familie eller venner, hamed mat og gå i land på ein holme iNordasundet. Det er nesten som å veralitt på ferie.

Torger Torgersen■ Alder: 64 år

■ Bur: I Egersund

■ Yrke: Dagligleiar i Fonn

– Er det godt vêr,synest eg det er fint med ein båttur isundet, både i det nordre og søre. Det eravslappande å vera på sjøen. Når vêreter godt, er det ekstra triveleg å fiskaeller gå på land og koka kjelen.

Per BjarneAudenby■ Alder: 47 år

■ Bur: I Egersund

■ Yrke: Pastor

– Nokkåsen. Der fåreg utsikt. Eg serhavet, og ser kor nær det eigentleg ligg.Dessutan ser eg heim, og får huset mitti eit litt større perspektiv. Det er mangesmå perler på vegen opp, både vatn ogskog. Og så er plassen lett tilgjengeleg.


Her er det

flott!Ti dalbuar peikar ut denflottaste plassen dei veit i Dalane. MERETE [email protected] 4000 8534

Heidi HebnesSleveland■ Alder: 35 år

■ Bur: I Egersund

■ Yrke: Fysiotera-peut

– Leidland. Mor ogfar har hytte der. Den plassen assosie-rer eg med sommar og sol! Du har havetog mulegheit til å gå ut i båt, og det erein flott leikeplass for ungane.

Camilla Haneberg■ Alder: 36 år

■ Bur: På Hane-berg i Sokndal

■ Yrke: Bonde ogkokk

– Strandaåsen. På ein sommardag erdet ingen ting som er så flott som åkoma opp i høgda. Men heile Sokndalkommune er veldig flott. Eg har gåttmykje tur i det siste, og eg har tenkt atdet er eit privilegium å kunna bu på lan-det og sleppa å kjøra for å koma til flottturterreng. Uansett kor eg snur meg, såer det flott!

Øyvind Espeland■ Alder: 41 år

■ Bur: På Espelandi Bjerkreim

■ Yrke: Daglegleiar for Espelandforskaling AS ogei rekkje andre selskap

– Espeland. Det er det ingen tvil om. Derer det vatn, fin natur og fjell – altsaman. Det er eit glansbilete. Det erdessutan alltid fint vêr på Espeland. IEgersund regnar det mykje. Det er sjel-dan regn på Espeland. Der er det alltidsol og fint.

Regine-JeanetteHeskestad■ Alder: 34 år

■ Bur: På Heske-stad

■ Yrke: Bonde oglærar

– Det er mange fine plassar i Dalane,men Sogndalsstrand er ein av dei flot-taste. Området er flott restaurert. Deter eit mini «Sørlandet», og du kjem isommarstemning av å gå der.

Lars KristianEikeland■ Alder: 39 år

■ Bur: På Moi

■ Yrke: Butikksjefpå Kiwi

– Gursligruvene. Derhar du fjell, fin natur og vatn. I tilleggkan du kikka på gruvene og steinbrygga.Det er mange fine plassar i Lund –mange fine badeplassar.

Sven Oliver Hove■ Alder: 76 år

■ Bur: På Moi

■ Yrke: Pensjonist

– Svervart. Det liggved Hovsvatnet,langs E39, rett førdu kjem til Skjeggestad. Der har eghytte. Det er eit landleg, fint område.Naturen er flott. Her er badeplass oggrill.

FOTO: EGIL MONG

Unik Kulissene til spillefilmen«Skumringslandet» stårfortsatt ved gruvene

i Blåfjell.

Kim Bim Bodnia (øverst), Ewen Bremner (i midten) og Jørgen Langhelle medvirker alle i"Skumringslandet". FOTO: FRA FILMEN


attraksjon i BlåfjellEVEN BERGUM

Skal du se den helt spesielle «landsbyen»

ved Blåfjell i Sokndal, har du sommeren på

deg. Byen ble nylig fikset på, slik at den

skulle være presentabel. Dalane kystutvik-

ling har bidratt slik at dette lot seg gjøre før

turistsesongen.

Hovedrollen

i «Skum-

ringslan-

det»

blir spilt av norskkanadieren Leif Nygaard.

Øvrige viktige roller spilles av Ewen Bremner,

kjent fra flere store Hollywood filmer, blant

annet «Black Hawk Down» og den kjente dan-

ske skuespilleren Kim Bodnia, som hadde en

hovedrolle i TV serien «Broen». Også Jørgen

Langhelle medvirker i «Skumringslandet». Og

ikke minst Sverre Anker Ousdal.

Veien opp til Blåfjell er en severdighet i seg

selv, med unike natursteinmurer. Vel oppe

dukker landsbykulissene opp. Landsbyen

har nå blitt gjort presentable igjen etter

at vær og vind hadde satt sine

spor. Øystein Aase har hatt

kreativitet til å gjenskape

filmbyen til slik den

var da skuespil-

lerne boltret seg der den regntunge høsten

2011. Alt regnet gjorde imidlertid at filmen ble

veldig realistisk.

Aase har sammen med flere andre vært

med helt fra arbeidet med å bygge landsbyen

startet cirka et år før filmingen. Landsbyen

ble bygget slik man antar at de bodde og levde

i 1349, det året handlingen foregår med svar-

tedauden som en del av handlingen.

Nå har Øystein Aase funnet fram noen av

rekvisittene som ble brukt under filmatise-

ringen og satt dem sammen slik de ble brukt

under innspillingen. Kulissene blir nå stående

i hvert fall til oktober. Håpet

er at de blir stå-

ende fram

til premieren, slik at interesserte da kan se

filmbyen.

Sokndølene stilte frivillig opp som statister

på dugnad. Statister var det mange av under

hektiske innspillingsdager. For statistene ble

den mye venting, og ofte i regnfulle og kalde

dager. Men humøret var på topp uansett vær.

Enkelte brukte ferie og fridager for å bli med

som statister i filmen. Det profesjonelle film-

mannskapet undret seg mang en gang over

den entusiasmen lokalbefolkningen bidro

med, helt gratis. Det hadde de ikke fått til

andre steder enn her i Sokndal,

mente de.

LANDSBYEN: Et mesterverk må en nestenkunne kalle disse landsbykulissene som erbygget opp på gruveplattformen i Blåfjell.Nettopp slik er det mulig at en landsby midtpå 1300 tallet så ut. Skal dere se denne flottelandsbyen må det skje i sommer, for den blirmest sannsynlig revet. BEGGE FOTO: EVEN BERGUM

BYGGMESTEREN: Øystein Aase har vær med og bygget opp helelandsbyen. Han har selvsagt hatt god hjelp av flere andre. Det har værtet møysommelig arbeid å finne tidsriktige rekvisitter.

22. juni Tradisjonell slåttekveld «me ånå», det vil si på Eiki Hovsherad. Tradisjonelle aktiviteter: Høystakk og hesje,orvslått, lauvtjerving, sliping av ljå. Smeden er også på

plass i smiå. Salg av mat. Gode parkeringsmuligheter.Fotball: 4. divisjon, menn: Bjerkreim – Ålgård 2, Vikeså stadionFotball: 4. divisjon, menn: Eiger – Moi, Hålå23. juni Sankthansfeiring rundt om i Dalane. 23. juni - 4. august Åpent i Galleri Sjøbua. Debututstilling medbilledkunstner Elisabeth Feyling. Bilder i akryl. Keramikk avkeramiker Torgeir Torgeirsen. Åpent verksted og lek med leire hos Egersund Terracotta og Keramikk. For barn ifølge medvoksne.24. juni Åpent på Kløgetvedttunet. Gammelt gårdstun iBjerkreim med våningshus, steinfjøs, stall og smie.Bruksgjenstander fra det gamle bondesamfunnet. Omvisning ogenkel kafé. Gitarkonsert med Asgeir Aarøen, som har spesialisertseg på latinsk/spansk musikk. På konserten på Kløgetvedt vil hani tillegg spille klassisk og norsk musikk.Prøysen møter Taube. Viggo Sandvik og Gøran Fristorp, medband, synger sanger av Prøysen og Taube. Arrangør er NorDankulturfond, og stedet er Haien på Moi.Familiesøndag på Sogndalstrand. Tur til Strandaåsen medpremiering. Eventyrsøndag i amfiet. Sanger, sangleker, aktiviteterog fortelling, der barna selv medvirker. Opplegg ved AnneMargrethe Vikeså, Trond Gudmestad og Anne Rita Gudmestad.24.-29. juni Dalane Friluftsråd arrangerer friluftsleir medovernatting og full bevertning på gården Gaudland i Sokndal.Dagene fylles med aktiviteter som: kajakk- og kanopadling,klatring, fiske, geocaching, kart og kompass, fjellturer,villmarksmat, taujungel, slakk line, sykling, bading, fotball,volleyball og lek, pil- og bueskyting og mange andrefriluftsaktiviteter. Forhåndspåmelding.26. juni Pistolskyting: Duell/vendefigur, Fotland pistolbane27. juni-1. juli Sommerleir i karate ved Lundheimfolkehøgskole.27. juni Seiling: Vårserien, Egersund havnSommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning.28. juni - 7. juli. EGERSUNDSUGÅ.28. juni Fotball: 4. divisjon, menn: Eiger – Bjerkreim, Hålå Pølsefest i Egersund sentrum.29. juni Kinopremiere, «Istid 4» Kontinenter på avveie30. juni Pistolskyting: Svartkrutt, Fotland pistolbane 1. juli Åpent på Kløgetvedttunet. Gammelt gårdstun iBjerkreim med våningshus, steinfjøs, stall og smie.Bruksgjenstander fra det gamle bondesamfunnet. Omvisning ogenkel kafé. Friluftsgudstjeneste ved Leif Wikøren. Kirkekaffi medsalg av lapper, kaffi, is og brus.Fotball: 2. divisjon, menn: EIK – Jerv, Idrettsparken2. juli Barnas dag i Egersund.Musikkstund i kirken3. juli Fayancens DagSelgere tilbyr produkter fra Egersund Fayancefabrik. Åretsutstilling blir av vaskestell, mugger og kanner av ulike slag.Arrangementet er lagt til Byteltet.4. juli Musikkstund i kirken. KINOPREMIERE: Vampire hunterSommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning.6. juli Musikkstund i kirken med Triakel. Gruppe fra Sverige.

44 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


5. juli - 7. juli Egersund visefestival. Konserter med blant andreJan Toft Band, Valkyrien Allstars, Rune Ellertsen med band, I WasA King, Robyn Hitchcock, Howe Gelb, Trond Granlund, TheHumble Servants, Tønes og Paal Flaata.6.-8. juli Tour de Haua. Sykkelløp i Sokndal. Arrangør er Heroesof Haua.9. juli Musikkstund i kirken11. juli Musikkstund i kirkenKINOPREMIERE: The amazing spidermanSommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning.13. juli Musikkstund i kirken14. juli Golf: Sommer-surprise, Maurholen golfpark15. juli Tour of Norway for kids. Sykkelløp i Egersund sentrum.16. juli Musikkstund i kirken18. juli Musikkstund i kirkenSommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning.20. juli Musikkstund i kirken22. juli FØRPREMIERE på Madagaskar 3 – full rulle i Europa23. juli Musikkstund i kirken25. juli Musikkstund i kirkenKINOPREMIERE: The dark knight risesSommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning.27. juli Musikkstund i kirken29. juli Sykkel: Skykulå opp, motbakkeritt1. august Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt ogutlodning.3. august KINOPREMIERE: Madagaskar 3 – full rulle i EuropaKINOPREMIERE: Rock of ages4. august Fotball: 2. divisjon, menn: EIK – Nest-Sotra,Idrettsparken8. august Sykkel: Klubbmesterskap DSK, tempo, FotlandSeiling: Høstserien, Egersund havnSommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning.10. august KINOPREMIERE: Total recall 10.-12. august Aurefestivalen på Moi. Går tradisjonen tro avstabelen andre helga i august. Underholdning, konkurranser,diverse retter med aure som hovedingrediens. Utedans omkvelden. Fredag er det komikveld i Hovstun med Per IngeTorkelsen. Lørdag er det underholdning med blant andre ReidarLarsen, Arne Skage jr. og NorDan-orkesteret. Løgnasen SteinarLyse skal også i aksjon. Jet Set sørger for musikken underbrosteinsdansen. Søndag er det kirkekonsert med musikk frautvalgte epoker.11. august Konsert med Vamp i Sogndalstrand amfi. Arrangører Sogndalstrand kulturhotell.Konsert med Beth Hart i Byteltet i Egersund. Arrangør er AskInvest AS.12. august Ladestedets kulturdag på Sogndalstrand. Kultur,aktiviteter, «Ta sjansen!», med mer. Åpent på Kløgetvedttunet. Gammelt gårdstun i Bjerkreim medvåningshus, steinfjøs, stall og smie. Bruksgjenstander fra detgamle bondesamfunnet. Omvisning og enkel kafé. Salg av kaffiog lapper.13. august Orientering: Klubbranking EOK, Mellomdistanse,Hestnes15. august Sykkel: Klubbmesterskap DSK, lagtempo, SlettebøSeiling: Høstserien, Egersund havn16. august Friidrett: Kretsstevne, Idrettsparken, Egersund

S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2 – 45

17. august Fotball: 4. divisjon, menn: Moi – Havdur, Moi stadionKINOPREMIERE: The expendables 218. august Rally Sokndal 2012. En rekke fartsfylte etapper påoffentlige veier som sperres av for ordinær trafikk mens løpetpågår. Dansegalla med Contrazt & Jet Set.Fotball: 2. divisjon, menn: EIK – Odd Grenland 2,Idrettsparken19. august. Naturlostur til Kyrkjefjellet og Støladalen. Los:Per Spødervold. Frammøte ved Stølsvatn, Birkeland i Bjerkreim,klokka 11.00. Turen tar cirka tre og en halv time.20. august Orientering: Klubbmesterskap EOK22. august Seiling: Høstserien, Egersund havn24. august KINOPREMIERE: Kon-Tiki24.-26. august Bygdedager i Heskestad og Ualand. Konsertmed Rita Eriksen fredagen. Fylkesordfører Janne Johnsen åpnerbygdedagene. Salgsboder og kafé. Krambua fra 1902gjenåpnes. Trylling for barn. Hoppeslott. Hesteridning.Omvisning hos Vartdal industri. Søndag er det blant annet«åpen gard» hos Gunn Linda og Ståle Ueland. 25. august Stevne i prestegården i Sokndal med fokus på Lioleirsted.Friidrett: Terrengtrimmen, 3 km, Vannbassengan26. august. Markedsdag på Kløgetvedttunet. Salg av blantannet honning, egg, poteter og planter. Muligheter for å gå påstylter og kose med kaniner og høner. Salg av lapper, kaffi og is.Brukskunst.28. august Orientering: Nærløp, Vikeså29. august Seiling: Høstserien, Egersund havn30. august Fotball: 4. divisjon, menn: Bjerkreim – Voll, Vikesåstadion31. august Konsert med Sigrid Moldestad i Kulturbanken.Spellemannprisvinner i kategorien folkemusikk.Fotball: 4. divisjon, menn: Eiger – Havdur, HålåFotball: Moi – Nærbø, Moi stadionKINOPREMIERE: Modig25. juni til 12. august Dalane Folkemuseum på Slettebø eråpent daglig. Sorenskrivergård fra 1850-tallet. Bygningenemed utstillinger gir et godt bilde av hverdagslivet i Dalane på1800- og tidlig 1900-tall.Åpent daglig ved Egersund Fayancemuseum i Egersundsentrum. Et stort utvalg fra Egersunds Fayancefabriksproduksjon. Universelt utformet. Innlandscruise på Ørsdalsvatnet med M/K «Ørsdølen». Hversøndag fra første helga i juli til siste helga i august. Avgang fraOdlandsstø. Besøk i Dyrskog, premiert kulturlandskap med 200frukttre av 35 ulike sorter. Lund Bygdemuseum og kulturbank. Åpent onsdag-fredag ijuli, samt søndager. Ellers etter avtale. En opplevelse av Lundshistorie. Utviklingen fra landbruk til industri gjenspeiler seg isamlingens gjenstander. Museet har cirka 10.000 gjenstander. Iområdet ligger også husmannsplassen Haien.Hver søndag. Åpent fyr og fyrkafé, Eigerøy fyr.

46 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2


Alisher Mirzo Galleri

Apotek1

bare barn

Biblioteket

Bik Bok

Brilleland

Cafè Fayancen

Coop Byggmix

Coop Mega

Cubus

din Ztil

Dressmann

Eurosko

Expert

Fayancemuseum

Floriss

G-sport

Gullfunn

KappAhl

Kitch’n

Lindex

Modern Design

Notabene

Princess

Skin Tonic

Skoringen

Vita

Wagner & Savoy

Yes! vi leker

AMFI EIKUNDA SENTERET I SEMTRUM ÅPENT MANDAG-FREDAG 10-20 LØRDAG 10-18 AMFI-EIKUNDA.NO

FOTO: EGIL MONG


Sommeravis

Documents