Solrun Figenschau Skjellum klif

Behovet for å ruste seg mot

ekstremvær

Naturviterforum 2012, 14.-15. november

Solrun Figenschau Skjellum, seksjonsleder for klimakunnskap, Klif

Agenda

• Hvordan står det til med klimaet vårt?

• Øker ekstremværet som følge av klimaendringene?

– Funn fra FNs «Ekstremværrapport» - del I

• Hva kan vi forvente oss av klimaendringer i Norge?

• Hvordan kan vi forhindre at ekstremvær forårsaker katastrofer?

– Funn fra FNs «Ekstremværrapport» - del II

• Hva gjøres i dag og hva skal til for å lykkes bedre?

• Men først noen klimamuligheter…..

«Ren teknologi» er nr 6 på listen over de 10

beste forretningsmulighetene i 2011 10 beste forretningsmuligheter

1 Forbedringer i utøvelse av strategi på tvers av forretningsfunksjoner

2 Investeringer i prosesser, verktøy og opplæring for å øke produktivitet

3 Investeringer i IT

4 Innovasjon i produkter, tjenester og drift

5 Vekst i voksende (emerging) markeder

6 Investeringer i ren teknologi/«cleantech»

7 Ledende «investor relations»

8 Nye kanaler for markedsføring

9 Oppkjøp og salg (M&A)

10 Offentlig-privat samarbeid

Turn risks and opportunities into results, Ernst & Young, 2011

Hva driver selskapers arbeid med klima?

Action Amid Uncertainty: the business response to climate change, Ernst & Young, 2010

Hvordan står det til med klimaet vårt?

• 2011 er det 11. varmeste året så langt

• Historisk tørke i Øst-Afrika, sørlige

USA og nordlige Mexico

• Historisk flom og jordskred i Brasil

• Den våteste to-årsperioden målt i

Australia 2010-2011

• Færre tropiske sykloner enn normalt

• Kanadiske isbreer smelter raskt

• Ny varmerekord på Sydpolen

18. november 2012 5

September 2012: «minimumsis» i Arktis og isfri

Nordvestpassasje

www.forskning.no

Andre alvorlige klimaekstremer så langt i 2012

• Sandy

• Frida (og Dagmar)

• Flom flere steder i Norge

• Mars i Norge rekordvarm

• Rekordvarme i USA i mars og i juni/juli

• Skogbranner i USA, Spania og Mallorca

• Flom i Italia, Japan og på Filippinene

18. november 2012 7

Men skyldes ekstremværet menneskeskapte klimaendringer

eller naturlig variasjon?

Internasjonal forskergruppe knytter noe

ekstremvær i 2011 til global oppvarming

• Analyserte hendelser:

– Flom i Thailand

– Hetebølger i Texas

– Varm vår og høst i Storbritannia

– Tørke i Øst-Afrika

• Hendelsene i Texas, Storbritannia og Øst-Afrika knyttes til menneskeskapte klimaendringer*

18. november 2012 8

*Peterson & Al, American Meteorological Society Juli 2012

Foto: Tom Schandy/Samfoto

Ett enkelt studium – skal vi tro på det da?

«Ekstremværrapport» fra FNs klimapanel

(IPCC) har solid vitenskapelig basis

• Over 1000 vitenskapelige

artikler har blitt vurdert

• 220 forfattere fra 62 land

• Tverrfaglig rapport fra

historisk sett adskilte

forskningsmiljøer

• 18 784 høringskommentarer

gjennom tre høringsrunder

(eksperter og myndigheter)

En rapport om klimarelatert katastroferisiko

• Observerte og framtidige

klimaekstremer

• Hva er menneskeskapt?

• Konsekvensene

• Hvordan redusere og håndtere

risikoen?

• Case-studier

Hovedkonklusjoner

• Klimaendringer fører til endringer i klimaekstremer

• Klimaekstremer, og sågar en serie ikke-ekstreme hendelser, kan

produsere klimarelaterte katastrofer i kombinasjon med sosial

sårbarhet og risikoeksponering

Hovedkonklusjon II

• Vi vet nok for å ta gode beslutninger om håndtering av risikoer

relatert til klimarelaterte katastrofer

• Noen ganger benytter vi denne kunnskapen og noen ganger ikke

• Utfordringen for framtiden er to-delt:

– Forbedre kunnskapsgrunnlaget

– Sikre gode beslutninger, også i de situasjoner hvor

usikkerheten er stor

Chris Field, Co-Chair IPCCs arbeidsgruppe II

Klimaekstremer er i endring

Endret klima fører også til endringer

i ekstremvær:

• Hyppighet

• Intensitet

• Varighet og tidspunkt

• Kan få hendelser som vi ikke har

hatt tidligere

• Regionale forskjeller

18.11.2012 13

Foto: Jens Marius Hammer, Telen

Menneskeskapte utslipp påvirker

klimaekstremer

Bevis for at noen ekstremer har endret

seg som følge av menneskeskapte

påvirkninger:

• Økning i de ekstreme minimums- og

maksimumstemperaturer globalt

• Kraftigere ekstremnedbør på global

skala

• Ekstremnivå for kystnær høy

vannstand

18.11.2012 14

Foto: Banksky

Hva har vi allerede sett av endringer i klimaet i

Norge……

• Regionale forskjeller og

sesongforskjeller

• 0,5-0,6 °C temperaturøkning

• +20 % økning i nedbør

– +24 % om vinteren

• Økt avrenning

• Forlenget vekstsesong

…..og hva forventer vi framover?

• +2,3-4,6 °C by 2100, men store regionale forskjeller og sesongforskjeller

• Hyppigere og kraftigere nedbør: + 5-30 % nedbør innen 2100

• Havnivåstigning – 40-70 cm innen 2100

• Økt flom/skredbelastning

• Råteskade og soppangrep

• Snøsesongen reduseres 2-3 mån. i lavlandet

• Frostsprengning og saltkrystallisering

• Økt avrenning og algeangrep

• Lengre vekstsesong

• Økning i klimaekstremer/ekstremvær

www.klimatilpasning.no

Det regner stadig mer – allerede 20 % mer enn i

1900 – og mer skal det bli…..

Norges forskningsråd/Meteorologisk institutt 13/7 2012

Flomrisikoen øker – NVE sier 2011 gir

indikasjoner for framtiden….

Antall flomvarsler og meldinger pr. år

Så langt i 2012 – 45 stk

Havet stiger mer enn landet heves….

• Havnivået endrer seg ulikt på

forskjellige deler av kloden

• I Norge blir «netto» havnivå-

stigning* i det 21. århundre

• 70 cm sør- og

vestlandskysten

• Rundt 60 cm i Nord-Norge

• Rundt 40 cm innerst i Oslo-

og Trondheimsfjorden Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske

kystkommuner, revidert utgave (2009)

*Netto havstigning = havstigning - landheving

Klima endres og klimaekstremer forverres – en

viktig risiko for driften, eller hva?

The Business of Sustainability, McKinsey 2011

PS! Midtre del av figur er tatt ut for å øke leselighet på lerret.

Vi kan og bør forebygge! Tilbake til «Ekstremværrapporten»………

Eksponering og sårbarhet har stor

betydning for størrelsen på tapene

• Økt eksponering viktigste

årsak til økte tap

• Økonomiske tap har økt og er

høyest i utviklede land

• Dødstall og tap/BNP er høyere

i utviklingsland

18.11.2012 21

Foto: Marianne Gjørv

Risikohåndtering og tilpasning må

skreddersys til regionale og lokale forhold

• Endringer i klimaekstremer varierer fra

område til område

• Hvert område har sine unike sårbarheter

og risikofaktorer

• Effektiv risikohåndtering og tilpasning

må tilpasses slike lokale forhold

• Lokal kunnskap og involvering er viktig

18.11.2012 22

Foto: iStockPhoto

Foto: iStockPhoto

Katastroferisiko kan håndteres gjennom en

rekke sammensatte tiltak

Håndtering av katastroferisiko, klimatilpasning

og utslippsreduksjon kan forhindre katastrofe

Hva er status for klimatilpasningsarbeidet i

kommunene?

Generelt

• 80% (81%)* tror endringer vil få

konsekvenser på sikt

• 88% (90%) har behov for mer

kunnskap

• 24% (9%) har helhetlig strategi

• 54% (22%) har gjennomført risiko-

og sårbarhetsanalyser

• 35 % (29 %) har dedikert personell

• 63 % har inntatt tilpasning i klima-

og energiplanen

• 58% har endringer i planverket

Om katastrofer

• 50 % (62 %) har behov for

endringer i kriseplanverk pga

konsekvenser av klimaendringer

• 55 % (69 %) har gjennomført tiltak i

arealforvaltningen for å unngå

bebygging av naturkatastrofeutsatte

områder

• 50 % har hensyntatt endringer ved

tiltak for å begrense naturskader

(flom, skred, etc.)

«Framtidens byer»

• Samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge

• Prosjektperiode: 2008-2014

• Mål:

– Redusere klimagassutslippene

– Gjøre byene bedre å bo i

• Samarbeidsområder

– Bedre bymiljø og fellessatsninger

– Areal og transport

– Energi i bygg

– Forbruk og avfall

– Klimatilpasning

• KlimaGIS

Hva skal til for å lykkes? – Barrierer og

suksessfaktorer for tilpasning i Norge

Barrierer identifisert i NoU 2010: 10

1. Kunnskapsgrunnlaget for

klimatilpasning

2. Kompetanse og kapasitet

3. Nasjonal styring

4. Prioritering og ressurser

5. Samspill mellom sektorer og ulike

forvaltningsnivå

Suksessfaktorer for å få klima på lokal

agenda – fra PLAN, 2012

1. Ekstreme værrelaterte hendelser

2. Observasjoner av endringer i

lokalmiljøet

3. Kontakt og samarbeid med

forskere

4. Ildsjeler - spesielt viktig for å få

tilpasning og fokus på

klimaendringer inn i den lokale

forståelsen

Hvordan kommer du/dere i gang?

Nyttige informasjonskilder og verktøy

Informasjon og veiledning

• Nettportal - www.klimatilpasning.no

– Klima-START og Spørsmål i oppstartsfasen

– Veiledere for klimatilpasning i planlegging og håndtering av havnivåstigning

– Interaktivt kart for temperatur- og nedbørsendringer i 2050 og 2100

– Beste praksis/case-studier

– KlimaGIS

• Kurs, nettsteder, apper

Apper

Klis Miljøstatus -

www.miljostatus.no

Bellonas klimaapp

basert på Klimakur

www.minklimaplan.no

Da er det vel bare å komme i gang med

tilpasningsarbeidet, men…

….ikke glem å kutte utslippene!

Takk for oppmerksomheten!