SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE · Beredskapsplan. En samling av forberedte tiltak som raskt kan iverksettes ved en katastrofe- eller krisesituasjon. Helseberedskap. Helseberedskap

0

Beredskapsplanverkets delplan 2.9 ”Smittevernplan for Bergen kommune”

SMITTEVERNPLAN

FOR

BERGEN KOMMUNE

Vedtatt av Bergen bystyre mandag 9. desember 2002.

Revidert 15.12.2012

0

........ OVERORDNET - GJELDER FOR HELE

KOMMUNEKONSERNET. ............................... 0

1 ............................................................................. 0

1.1 SAMMENDRAG: ....................................... 0 1.2 DEFINISJONER. ........................................ 5

2 MÅL .............................................................. 6

2.1 HOVEDMÅL ............................................. 6 2.2 DELMÅL .................................................. 6 2.3 HVA PLANEN INNBEFATTER .................... 6 2.4 HVA SOM SKAL SIKRES ............................ 7

3 LOVGRUNNLAG. ....................................... 7

4 ORGANISERING ........................................ 8

4.1 GRUNNPRINSIPPER .................................. 8 4.2 LEDELSE ................................................. 8

5 KOMMUNENS OPPGAVER ..................... 9

6 KOMMUNELEGENS OPPGAVER. ....... 13

7 PERSONELL OG MATERIELL ............. 13

7.1 PRØVETAKING ....................................... 14 7.2 VAKSINER ............................................. 14 7.3 DESINFEKSJONSMIDDEL/ ROTTEGIFT ..... 15 7.4 LOKALER FOR ISOLERING ..................... 15

8 OVERSIKT OG TILSYN. ......................... 15

8.1 SMITTEVERNOVERLEGEN SKAL: ............ 15 8.2 MATTILSYNET ....................................... 16 8.3 AVD. FOR MILJØRETTET HELSEVERN ..... 16 8.4 VETERINÆRINSTITUTTET ...................... 16 8.5 DISTRIKTSVETERINÆREN ...................... 16 8.6 VANNVERKSEIERE/ DRIVERE ................. 17 8.7 EIERE AV BADEANLEGG ........................ 17 8.8 AVFALLSHÅNDTERING .......................... 17

9 FOREBYGGING. ...................................... 17

9.1 VAKSINASJON ....................................... 17 9.2 PRØVETAKING ....................................... 20 9.3 TUBERKULOSEKONTROLL ..................... 21 9.4 FORBUD MOT UTFØRING AV ARBEID...... 21 9.5 MØTEFORBUD, STENGING, BEGRENSNING,

ISOLERING OG SMITTESANERING ....................... 21 9.6 NÆRINGSMIDDELKONTROLL ................. 21 9.7 DRIKKEVANN – HYGIENE ...................... 22 9.8 BASSENG OG FRILUFTSBAD ................... 22 9.9 AVFALLSHÅNDTERING .......................... 22 9.10 KLOAKKSLAMHÅNDTERING. SLAM. ...... 22 9.11 KONTROLL AV SYKE DYR ...................... 22 9.12 SKADEDYRKONTROLL ........................... 23

10 DIAGNOSTIKK ..................................... 23

10.1 I PRIMÆRTJENESTEN ............................. 23 10.2 I SYKEHUS ............................................. 23 10.3 I TUBERKULOSEPOLIKLINIKKEN ............ 23 10.4 SPESIELLE FAREGRUPPER ...................... 23

10.5 OPPKLARING AV UTBRUDD MED

NÆRINGSMIDDEL- ELLER VANNBÅRET SYKDOM 23 10.6 OVERVÅKING AV DYR OG FJÆRKRE ...... 23 10.7 SKADEDYRKONTROLL ........................... 24

11 MELDING .............................................. 24

12 BEHANDLING / TILTAK .................... 24

12.1 INGEN BEHANDLING .............................. 24 12.2 MEDIKAMENTELL BEHANDLING ............ 24 12.3 ISOLERING............................................. 25 12.4 ANDRE TILTAK ...................................... 25

13 INFORMASJON .................................... 25

13.1 PUBLIKUM GENERELT ........................... 26 13.2 SÆRSKILTE GRUPPER ............................ 26 13.3 HJELPEPERSONELL ................................ 26 13.4 MASSEMEDIA ........................................ 26

14 ADMINISTRATIVE FORHOLD ......... 26

14.1 REVISJON .............................................. 26

15 OPERATIV DEL ................................... 27

15.1 INNLEDNING.......................................... 27 15.2 ORGANISERING ..................................... 28 15.3 OPPGAVE .............................................. 30

16 HELSEPERSONELLETS OPPGAVER

31

16.1 VAKSINASJON ....................................... 32 16.2 SIKRING/ DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN

32 16.3 MØTEFORBUD ....................................... 32 16.4 NÆRINGSMIDDELBÅRNE INFEKSJONER . 32 16.5 BEHANDLING HJEMME .......................... 33 16.6 BEHANDLING I SYKEHUS ....................... 33 16.7 BEHANDLING I ALTERNATIVE LOKALER 33 16.8 TILGANG PÅ ANTIBIOTIKA O.A

LEGEMIDLER ..................................................... 33 16.9 TVANGSUNDERSØKELSE OG ISOLERING 33 16.10 INFORMASJON ................................... 33 16.11 SAMARBEID MED ANDRE MYNDIGHETER

33 16.12 NORMALISERING ............................... 34

0

Vedleggene

Vedlegg 1: Infeksjonssykdommer i Bergen – Til revisjon

Vedlegg 2: MSIS – meldesystemet/varsling

Vedlegg 3: Risiko

Vedlegg 4: Diarésykdommer

Vedlegg 5: Hepatitt A

Vedlegg 6: Hepatitt B

Vedlegg 7: Hepatitt C

Vedlegg 8: HIV infeksjoner i første linjen

Vedlegg 9: Influensa og influensalignende sykdom

Vedlegg 10: Kikhoste

Vedlegg 11: Meningokokksykdommen

Vedlegg 12: Pneumokokksykdom

Vedlegg 12b: Vaksinering av barn mot invasiv pneumokokksykdom

Vedlegg 13: Tuberkulose

Vedlegg 14: Stikkskader

Vedlegg 15: Fastleger i Bergen

Vedlegg 16: Helsestasjoner og jordmortjeneste

Vedlegg 17: Alders – og sykehjem i Bergen

Vedlegg 18: Apotek i Bergen

Vedlegg 19: Infeksjonsberedskapsplan for Helse-Bergen – Til revisjon

Vedlegg 20: Utbruddshåndtering

Vedlegg 21: Bedriftshelsetjenester – Til revisjon

Vedlegg 22: Firma som driver skadedyrbekjempelse

Vedlegg 23: Giardiasis

Vedlegg 24: Det kommunale smittevern, oversikt

Vedlegg 25: Legionellose

Vedlegg 26: MRSA kontroll ved sykehjemspasienter fra utlandet

Vedlegg 27: Bittskader – Til revisjon

Vedlegg 28: Fugleinfluensa

Vedlegg 29: Firma som driver HMS tjenester i Bergen

Vedlegg 30: Reisemedisinske tjenester i Bergen – Til revisjon

Vedlegg 31: Helsevernetaten

Vedlegg 32: Avklaring av donorstatus

Vedlegg 33: Massevaksinasjon – Til revisjon Vedlegg 34: Handlingsplan for massevaksinasjon

Vedlegg 35: Håndtering av smittsom sykdom til Bergen havn

Vedlegg 36: Håndtering av smittsom sykdom til Bergen lufthavn

Vedlegg 37: Seksuelt overførte infeksjoner, SOI

Vedlegg 38: Godkjente gulfeber vaksinatører

0

1 Overordnet - gjelder for hele kommunekonsernet.

1.1 Sammendrag:

Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr.55, § 7-1 pålegger kommunen

å utarbeide kommunal smittevernplan. Smittevernansvarlig kommunelege har etter § 7-2

ansvar for å utarbeide et forslag til en slik plan om kommunens arbeid med vern mot

smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og organisering og ledelse av dette

arbeidet.

Loven har følgende tre hovedformål:

1. Befolkningen har krav på vern mot smittsomme sykdommer

2. Det pålegges å sette i verk nødvendige, samordnete, smitteverntiltak.

3. Rettssikkerheten til det enkelte individ som omfattes av lovens smitteverntiltak skal i

varetas.

Kommunen er pålagt en rekke konkrete oppgaver som en del av strategien:

Epidemiologisk oversikt over smittsomme sykdommer i kommunen

Drive opplysning, gi råd og veiledning om smittsomme sykdommer

Sørge for at individuelle forebyggende tiltak blir satt i verk

Sørge for andre tiltak pålagt i loven.

Befolkningen har rett til forbyggende smittevern.

I lovens § 7-2, første ledd heter det at kommunestyret skal utpeke en kommunelege med

ansvar for de lovmessige pålagte smittevernoppgaver. I Bergen er det Smittevernoverlegen,

som er faglig leder for kontor med ansvar for byomfattende smittevern. Smittevernoverlegen

har foruten planleggingsansvar, ansvar for praktisk utforming og iverksetting av de oppgaver

kommunen etter loven er pålagt.

Etter § 7-3 skulle tidligere Fylkeskommunen, nå helseregion Vest utpeke en sykehuslege som,

sammen med kommunelegen, kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 og 5-8. Denne legen er pr i dag

Per Espen Akselsen, avd. for sikkerhet og smittevern, stedfortreder Dorothea Hagen Oma

samme avdeling, Haukeland universitetssykehus. Bergen kommune har gjennom

Smittevernkontoret et nært samarbeid med avdeling for sikkerhet og smittevern, Haukeland

universitetssykehus.

En rekke forskrifter er hjemlet i loven. Noen av disse pålegger kommunen praktiske oppgaver

innen infeksjonsvernet.

Tuberkuloseforskriften gir grunnlaget for tiltak innen tuberkulosekontrollen

Forskrift om smittevern i helsetjenesten pålegger alle helseinstitusjoner, inkludert

sykehjem å ha program for kontroll av infeksjoner blant beboere og ansatte.

Forskrift om antibiotika resistente bakterier stiller krav om forhåndsundersøkelse av

personer som skal arbeide innen helseinstitusjoner.

MSIS- og tubertkuloseregisterforskriften pålegger alle leger å varsle og melde

diagnostiserte og mistenkte tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Sykepleiere

har rapporteringsplikt.

3

Forskrift om miljørettet helsevern krever prosedyrer for smitteutredning og –

oppsporing av legionella

Forskrift om hygieniske forhold om bord i fartøyer medfører krav om bidrag i til

smitteoppsporing i forbindelse med utbrudd om bord i fartøyer som kommer til havn i

Bergen.

Planen peker på saksområder hvor kommunen pålegges oppgaver med hjemmel i disse

forskriftene.

De prinsipielle oppgavene i Smittevernplanen er følgende:

1. Infeksjonsepidemiologisk overvåking

2. Å verne befolkningen mot farlige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer

og avfall

3. Å bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer

4. Å forebygge spredning av smittsomme sykdommer, både innen risikogrupper og innen

befolkningen generelt, gjennom informasjon, vaksinasjon, smitteoppsporing og

kontroll.

5. Opprettholde en stående beredskapsorganisasjon som kan håndtere utbrudd og

epidemier av smittsomme sykdommer.

6. Gi oversikt over instanser og personer som arbeider med smittevernet innen kommune

og relevante samarbeidspartnere i og utenfor kommunen.

Punkt 1 ovenfor er en forutsetning for punkt 2-4. Oversikt over kommunens

infeksjonsepidemiologiske status finnes på http://www.msis.no/

Men økt reising kan medføre import av allmennfarlige, smittsomme sykdommer hvor det vil

kunne kreves stor innsats å håndtere utbruddet.

Et pandemisk utbrudd av influensa kan medføre stor sykdomsforekomst i befolkningen,

kanskje opp til 30-60 %, og, som følge av dette, lammelse av en del samfunnsmessige

funksjoner, økt antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

Oppbygningen av planen er i hovedsak basert på statens mal for smittevernplaner. Del en gir

nødvendige definisjoner og beskriver regelverket. Del to beskriver normalsituasjonen, del tre

beredskapssituasjoner. I del fire er det tatt med en rekke vedlegg som bør ha relevans for

brukere av planen. I disse vedleggene gis også en elektronisk link til tilsvarende kapittel i

Smittevernboka for de somønsker mer utførlig lesning.

Utkastet til Smittevernplanen har vært til høring i bydelene, i Byrådsavdeling for helse og

sosial og hos Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Fra gruppen ledende helsesøstre

kom der viktige innspill som har blitt innarbeidet i planen, likeledes fra bydelsoverleger og

Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen.

Arbeidet med planen har hovedsakelig vært enmannsoppgave, men det har vært gitt verdifulle

innspill fra leger ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland og Haraldsplass sykehus,

fylkeslegen i Hordaland, Helga Arianson, kommunelege 1 Harald Aasen, leder for etat for

helsetjenester Ingvar Tveit, gruppen ledende helsesøstre i Bergen, bydelsoverlegene og staben

ved Smittevernkontoret har bidratt til konstruktive diskusjoner om enkeltpunkter i planen.

4

Det forutsettes at planen, som en del kommunens planhierarki, innarbeides i

smittevernarbeidet og revideres etter internkontrollprinsippet. Smittevernansvarlig lege har

ansvar for dette.

I beredskapsdelen er det underliggende forutsetning at Bergen kommune prioriterer ressurser

til smittevernarbeidet og fremskaffer ekstra ressurser når det trengs og situasjonen krever det.

For at beredskapen skal fungere i praksis vil det være nødvendig med regelmessige, årlige

øvelser. Dette forutsetter igjen at Bergen kommune er villig å legge inn nødvendige midler for

å opprettholde en slik beredskap.

Bergen den 31.8.2012

Øystein Søbstad

Smittevernoverlege

Bergen Kommune

Forord til revisjon 1

Det har funnet sted store forandringer i kommunen siden den første utgaven av

Smittevernplan for Bergen ble vedtatt den 9.desember 2002. Bydelene er nedlagt som

administrative enheter og Smittevernet er i den nye Helsevernetaten slått sammen med

avdeling for Miljørettet helsevern, Helsetjenesten for Innvandrere og samfunnsmedisinsk

avdeling. Smittevernlegen er derved administrativt underlagt leder for Helsevernetaten.

Samtidig er smittevernlegen faglig leder for Smittevernet og den derigjennom faglige

uavhengighet fastslått.

Innen Helseforetaket har det skjedd utskiftninger ved at tidligere smittevernlege prof. dr.med.

Aksel Schreiner er erstattet med overlege, dr.med. Per Espen Akselsen og prof. dr. med.

Alfred Halstensen.

I media har en rekke trusselbilder vært tegnet. Pandemisk influensa er en gjenganger. I 2003

var det stor internasjonal oppmerksomhet på SARS utbruddet, og det siste året har

fugleinfluensa vært et hett tema. I tillegg har byen vært hjemsøkt av et omfattende utbrudd av

giardiasis, et av de største vannbårne utbruddene i Norge i moderne tid. Problemer med

MRSA har eskalert innen sykjehjemssektoren, både hjemme og i sykehjemmene i Spania.

Dette medfører at det har blitt utarbeidet en rekke nye vedlegg med fokus på generell og

spesiell beredskap overfor visse agens.

Øystein Søbstad

Smittevernoverlege

Bergen kommune

Forord til Revisjon 2

Denne revisjonen har bestått i retting av feil, litt endring av innbyrdes rekkefølge av

avsnittene og 3 nye vedlegg.

5

1.2 Definisjoner.

Beredskap. Alle praktiske, operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en

faresituasjon utvikler seg til en ulykke, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av

et ulykkestilfelle.

Beredskapsevne. Evne til å kunne fortsette, utvide og om nødvendig omlegge hverdagens

aktiviteter for å kunne gi nødvendig hjelp ved ulykker, kriser og katastrofer i fredstid og i

krig. Tiltakene skal være basert på den daglige virksomheten, oppdaterte planer og

regelmessige øvelser.

Beredskapsplan. En samling av forberedte tiltak som raskt kan iverksettes ved en katastrofe-

eller krisesituasjon.

Helseberedskap. Helseberedskap omfatter beredskap i primærhelsetjenesten og i

andrelinjetjenesten (sykehusberedskap) og involverer beredskap innen følgende felt:

Ambulansetjenesten

Kommunikasjon

Næringsmiddel og drikkevann

Epidemiologi

Infeksjoner

Atomulykker

Krisepsykiatri

Forsyningstjenester

Personell.

Helseberedskapsplan. En samling planlagte beredskapstiltak som helsetjenesten raskt kan

sette i gang i en krise- eller katastrofesituasjon. Målet med planen er å komme over i en

arbeidssituasjon som helsetjenesten er vant til å kunne håndtere.

Katastrofeledelse. Overordnet administrativ, faglig og teknisk ledelse av virksomheten.

Medisinsk katastrofe. En akutt situasjon hvor de lokale, regionale eller nasjonale resursene

ikke strekker til, eller ikke kan benyttes fort og/eller effektivt nok, for å hindre eller begrense

skadevirkningene på liv eller helse. Det må tas spesielle og raske beslutninger. Den verst

tenkelige nasjonale medisinske katastrofe vil være krig.

Risiko. Uttrykker faren uønskete hendelser representerer for mennesket, miljøet, økonomiske

verdier eller samfunnsviktige funksjoner. En vanlig måte å gradere på er som følger:

Lite sannsynlig – mindre enn en gang hvert 50. år.

Mindre sannsynlig – mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50.år.

Sannsynlig – Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år.

Svært sannsynlig – oftere enn en gang i året.

Aksjonsplan. Den delen av den kommunale smittevernberedskapen som beskriver de tiltak som

skal iverksettes ved fare- eller ulykkessituasjoner.

6

Smittsom sykdom Med dette forståes en sykdom eller en smittebærertilstand som er forårsaket

av et smittestoff som kan formidle overføring av sykdommen eller smittebærertilstanden blant

mennesker.

Smittestoff er en samlebetegnelse for ulike typer av sykdomsfremkallende mikroorganismer

som bakterier, virus, protozoer, sopp o.l.. Også parasitter som lopper, lus, innvollsormer m.m.

regnes som smittestoff etter loven. Det samme gjelder giftstoffer, toxiner, som produseres av

mikroorganismer.

Smittet person brukes om en person som har en smittsom sykdom, herunder også en

smittebærer tilstand, en person som er påført sykdom som er forårsaket av gift (toxin) fra

mikroorganismer og en person som antas å være smittet.

Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre særlig

hyppig, ha høy dødelighet eller gi alvorlige eller varige skader.

Utbrudd av smittsom sykdom har funnet sted når forekomsten av denne sykdommen klart

overstiger det forventede antall.

Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er når utbruddet gjelder en allmennfarlig

smittsom sykdom med utpreget spredningstendens og hvis det kreves spesielle tiltak for å bringe

utbruddet under kontroll.

2 MÅL

2.1 Hovedmål

Å drive smittevernarbeid etter § 1 i Smittevernloven både i hverdagens normalsituasjon og i

beredskapssituasjoner. De tre hovedmålene er:

Å drive et godt smittevern og hindre forekomst og spredning av allmennfarlige

smittsomme sykdommer til, i eller fra befolkningen.

Å, i samarbeid med andre myndigheter iverksette nødvendige, samordnete

smitteverntiltak

Å ivareta det enkelte individ, som blir omfattet av smitteverntiltakene sin

rettssikkerhet.

2.2 Delmål

Å gi oversikt over tjenesteapparatet og tilgjengelige resurser i det daglige og sikre disse

tjenestene slik at håndteringen av risikosituasjoner har sitt utgangspunkt i den daglige

tjenesten.

2.3 Hva planen innbefatter

Den daglige drift av smittevernarbeidet.

Beredskap og håndtering av epidemier.

Beredskap og tiltak ved mindre sannsynlige tilstander.

Håndtering av spesielle smittsomme sykdommer

7

2.4 Hva som skal sikres

Kvalitetssikring på tjenester som innbefatter

Rett ressursbruk i gitte situasjoner

Intern organisering – ansvar-, kompetanse- og myndighetsplassering. ”rett person på

rett plass”

Lokaler og lokaliteter.

Materiell og utstyr.

Kvantitet/kapasitet på tjenester som innebærer:

Resursdisponering over tid

Ekstra dimensjonering av avgjørende yndighet

Nøkkelpersonell

Lokaler/lokaliteter

Materiell og utstyr

Samarbeid som tar hensyn til:

Forvaltningsnivå

Fagområde

3 LOVGRUNNLAG. Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap

Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.

Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v.

Lov av 7.februar 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Lov av 24. juni 2011 nr. 29 om Folkehelse

FOR 2009-10-02.1229 Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.

1956.07.27 nr. 0002: (HOD) Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer.

1995.01.01 nr. 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer.

2003.06.20 nr. 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften).

2003.06.20 nr. 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om

smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften).

Forskrift av 1. januar 1995nr 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer.

FOR 2009-02-13-205 Forskrift om tuberkulosekontroll

Forskrift av 17.juni 2005 om smittevern i helsetjenesten.

Forskrift av 30. desember 1994 om legers og annet helsepersonells melding og varsling av

smittsomme sykdommer.

Forskrift av 3.april 1998, nr. 327 om transport, håndtering og emballering av lik, samt

gravferd

Forskrift av 12. januar 1995, nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

IK- 2595 Forebyggende infeksjonsmedisinsk arbeid ved førstegangs helseundersøkelse av

nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere.

IS-1022 Førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre

innvandrere.

8

IS-1154 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid I helsestasjons- og

skolehelsetjenesten. Veileder nr. 450

IS-1022 Veileder for førstegangs helseundersøkelse for asylsøkere, flyktninger og

familiegjenforente

MRSA veilederen Smittevern 16 FHI

Tuberkuloseveilederen Smittevern 7 FHI

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:

0:15,1909:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:85749::1:5569:1:::0:0 Som e-bok

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=6034:

0:15,5076:1:0:0:::0:0 Smittevernboka

http://www.msis.no/ for å hente nasjonal statistikk på forekomst av meldepliktige

infeksjonssykdommer

Beredskapsplan for Bergen Kommune av 2000

Plan for helsemessig og sosial beredskap 2010.

Beredskapsplan smittsomme sykdommer Haukeland sykehus av 2001

4 ORGANISERING

4.1 Grunnprinsipper

Smittevernet er en del av den vanlige, nødvendige kommunale medisinske virksomhet og

drives av leger og helsesøstre o.a. sykepleiere. Daglig ansvar og drift gir aksjonskunnskap.

Grunnlaget for smittevernet ligger i krav til serveringssteder, forsamlingslokaler, skoler og

barnehager i tillegg til oppfylling av forskrifter for avløp, renovasjon, drikkevann-, basseng-

og badevannskontroll m.m..

Ansvarsprinsippet

Nærhetsprinsippet

Likhetsprinsippet

4.2 Ledelse

4.2.1 Daglig ansvar

Bystyret har det overordnete ansvaret for smittevernet i Bergen kommune.

Se også vedlegg 24

Overlegen ved Smittevernkontoret har,

etter delegasjon fra Bystyret, det faglige ansvar for det byomfattende smittevernet.

Byomfattende smittevern omfatter de oppgaver som er tillagt kommunen og kommunelegen i

Smittevernloven §§ 7-1 og 7-2 og for øvrig de oppgaver som er tillagt kommunen i følge

Smittevernloven.

Smittevernoverlegen har kontor for en del kliniske oppgaver lokalisert på Smittevernkontoret,

C. Sundts gate 51, 5004 Bergen. Det er et omfattende samarbeid med andre kommunale og

ekstra-kommunale instanser som på ulike måter er involvert i Smittevernet. Se tabell 1 og 2

under kommunal organisering av Smittevernet.

Helsestasjonene har ansvar for forebyggende smittevern for barn og unge på bydelsnivå.

Fastlegene har ansvar for individuelt forebyggende smittevern for pasientene sine og

hjemmetjenestene har ansvaret for den praktiske del av DOTSbehandling for personer med

9

behandlingskrevende tuberkulose og andre pasienter innen omsorgen som har allmennfarlige

smittsomme sykdommer,

4.3 Smittesituasjonen i Bergen

Befolkningsmessig utgjør Bergen 5 % av Norges befolkning. Dette gjenspeiles i

sykdomsincidensene med noen unntak.

Antall nyoppdagete tuberkulosetilfeller er noen ganger opp mot 10 % av de nasjonale tall.

Dette er en følge av relativt flere asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente og

arbeidsinvandrere som ofte bringer med ektefeller og barn. Her er hovedutfordringen å få

kontakt med alle og få dem inn til den pålagte Tb kontrollen. Oversendelse av

helsedokumentasjon når folk flytter til andre mottak i andre kommuner utgjør et betydelig

ekstraarbeid spesialt fordi det kan være vanskelig å finne og beholde kontakt når det flyttes

flere ganger. Språklig kompetanse og kommunikasjon er stikkord her.

Antall seksuelt overførte infeksjoner, SOI, har de siste årene vært økende. Spesielt gjelder

dette klamydiaincidensen blant unge i alderen 15-24 år. Årsaken til dette er ukjent, men

løsningen må være bedre informasjon og økt kondombruk. Den lunkne holdningen til

kondombruk regnes også for å være en av årsakene til at det i Bergen de siste årene har vært

økt forekomst av lokal HIV smitte, hovedsakelig blant MSM. I tillegg kommer altså en

relativt stor gruppe av innvandrere som bringer med seg HIV og andre SOI fra land de

tidligere har oppholdt seg i. En annen utfordring ved SOI er at Smittevernkontoret bare får

avidentifiserte melding slik at det ikke er mulig å forholde seg til enkeltindivider (bortsett fra

egne pasienter), men må drive gruppe kommunikasjon når det skal forebygges

Et voksende antall daglig injiserende rusbrukere utgjør risikogrupper i mange henseende, men

hepatittforekomsten i gruppen krever oppmerksomhet og tiltak. 6-8 % av gruppen er bærere

av HBV virus. Over 90 % har spor etter kontakt med HCV virus og av disse har over

halvparten aktiv virusinfeksjon, med eller uten symptomer. Slik situasjonen er i dag er det

fastlegene som må ta utfordring med oppfølging av denne gruppen.

Bergen er en av de største cruiseskiphavnene i Europa. Opp mot 500.000 passasjerer kan

besøke Bergen havn årlig. Forekomst av smittsomme sykdommer om bord i slike skip er ikke

uvanlig. Oftest dreier det seg om virale og bakterielle gastroenteritter, men det har og

forekommet enkelttilfeller av legionella.

I forbindelse med epidemisk/pandemiske infeksjoner krever et stort antall barnehagebarn,

skolebarn studenter og risikopersoner i syke- og aldershjem strategiske forholdsregler.

5 Kommunens oppgaver

§ 1-1 i Lov om vern mot smittsomme sykdommer:

Befolkningen skal være sikret mot av smittsomme sykdommer og overføring av smitte i, til

eller fra befolkningen

Helsemyndighetene og andre myndigheter skal sette i verk nødvendige smitteverntiltak og

samordne sin virksomhet i smittevern arbeidet.

10

Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter

loven.

Noen pasientrettigheter hjemlet i Smittevernloven

§ 2-1. Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer.

Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en

allmennfarlig smittsom sykdom

a) informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og

smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder,

b) særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at

sykdommen blir overført til andre (personlig smittevernveiledning).

Er den smittede under 12 år eller en person over 16 år som på grunn av sinnslidelse, andre

psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig

funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender når det gjelder smittefaren, har både den

smittede og uten hinder av legens lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for

den smittede, krav på informasjon og personlig smittevernveiledning etter første ledd.

Er den smittede mellom 12 og 16 år, har både den smittede og uten hinder av legens

lovbestemte taushetsplikt også de som har omsorgen for den smittede, krav på informasjon og

personlig smittevernveiledning. Opplysninger må likevel ikke gis til dem som har omsorgen,

hvis den smittede eller andre som kjenner den smittedes situasjon har innvendinger mot at

dette blir gjort og legen mener at innvendingene bør respekteres.

Hovedinnholdet av den informasjon og den personlige smittevernveiledning som legen

gir til den smittede, skal føres inn i pasientens journal.

§ 4-2. Forbud mot utførelse av arbeid m.m.

En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller

ved deltagelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys

å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil tre uker dersom hensynet til

smittevernet krever det. Ved nytt vedtak kan forbudet forlenges med opptil tre uker.

Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med legen som det

regionale helseforetaket har utpekt etter § 7-3 tredje ledd.

Fylkesmannen avgjør klage over vedtak. Når legene som skal gjøre vedtak etter andre

ledd er uenige, skal fylkesmannen delta i avgjørelsen. Sosial- og helsedirektoratet1 avgjør

klagen når fylkesmannen har vært med i første instans. En klage har ikke utsettende virkning

på iverksetting av vedtak etter denne paragrafen.

Når smittede personer gjennom sitt arbeid eller ved deltagelse i undervisning kan utgjøre

en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan departementet i forskrift fastsette at det

skal være forbudt for smittede personer å utføre et bestemt arbeid eller deler av det eller delta

i undervisning

Man kan her altså sykemelde med begrunnelse i Smitterisiko, uten at vedkommende trenger

være arbeidsufør.

11

§ 6-1. Rett til smittevernhjelp

Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett

til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første

og annet ledd og § 2-1 b første og annet ledd.

Den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en

allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon,

informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En smittet person med en allmennfarlig

smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling,

pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp som nevnt i dette leddet kan ikke

nektes med den begrunnelse at det ikke er dekning for utgiftene på vedtatte budsjetter.

Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til fylkesmannen i fylket hvor

han/hun mener feil er begått. Slik klagerett har også pårørende.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen, herunder

smittevernhjelp mot andre smittsomme sykdommer.

Nødvendig smittevernhjelp er etter denne paragrafen sidestilt med nødvendig helsehjelp.

§ 6-2. Gratis tjenester og tiltak

Departementet kan bestemme at tjenester eller tiltak etter loven skal være gratis for den

som er i fare for å bli smittet med smittsomme sykdommer, eller som allerede er det.

I praksis betyr dette at konsultasjon ved symptomatisk eller mistenkt allmennfarlig smittsom

sykdom skal være kostnadsfritt for den det gjelder. For en del tilstander skal også

behandlingen være gratis.

Pasienter har også plikter:

§ 5-1. Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom

Den som har grunn til å anta at han selv eller noen han har omsorgen for, er smittet med

en allmennfarlig smittsom sykdom, skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for

nødvendig undersøkelse.

En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å gi nødvendige

opplysninger om hvem smitten kan være overført fra. Dersom overføringen kan ha skjedd ved

miljøsmitte, f.eks. drikkevann, matvarer eller dyr, har vedkommende også plikt til å opplyse

om dette. Dessuten har vedkommende plikt til å opplyse hvem han eller hun selv kan ha

overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende legen eller til

kommunelegen.

En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta imot den

personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til

andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere. Jf. Svl § 2-1, nevnt over.

§ 5-2. Tvungen legeundersøkelse – innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering

Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at

den blir overført, skal legen eller eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg

undersøke av lege.

12

Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse etter første ledd, kan det gjøres

vedtak om at vedkommende skal legges inn på sykehus til legeundersøkelse og eventuelt til

kortvarig isolering. Slik tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering kan bare

gjennomføres for å klarlegge om det foreligger en allmennfarlig smittsom sykdom, og dette er

nødvendig for å motvirke overføring av en slik sykdom til andre og såfremt undersøkelsen

kan skje uten fare. Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager.

Når det er forsvarlig å foreta legeundersøkelsen uten innleggelse i sykehus ut fra hensynet

til den smittede eller dem som skal undersøke, kan undersøkelsen gjøres poliklinisk eller på et

annet egnet sted.

Før det blir gjort vedtak om tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering, skal den

smittede personen gis varsel slik at han eller hun får uttale seg om spørsmålet. Varsel kan

sløyfes når det ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at undersøkelsen eller

isoleringen ikke kan gjennomføres.

Vedtak etter andre og tredje ledd skal gjøres av smittevernnemnda, se §§ 7-5, 7-6 og 7-8,

etter reglene i §§ 5-5 til 5-7. Se likevel § 5-8 om hastevedtak. Det har ikke utsettende virkning

dersom vedtaket bringes inn for tingretten.

§ 5-3. Tvungen isolering i sykehus

Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at

den blir overført, skal legen, eventuelt kommunelegen be en smittet person om å la seg

isolere.

Dersom en smittet person motsetter seg isolering etter første ledd og andre tiltak som kan

forebygge eller motvirke overføring av sykdommen har vært forsøkt eller det er overveiende

sannsynlig at slike tiltak ikke vil føre frem, kan det gjøres vedtak om at vedkommende skal

legges inn på sykehus til isolering. Slik tvungen isolering kan bare gjennomføres når dette

etter en helhetsvurdering er den klart mest forsvarlige løsningen i forhold til faren for

smitteoverføring og den belastningen som tvangsinngrepet må antas å medføre, og det er

overveiende sannsynlig at andre ellers vil bli smittet.

§ 7-1 i Lov om vern mot smittsomme sykdommer

Andre oppgaver innen smittevernet som følger av loven:

Ha oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i

kommunen.

Gi opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de

forebygges.

Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk.

Sørge for at andre tiltak etter Smittevernloven eller Kommunehelsetjenesteloven blir

satt i verk.

Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til forebyggende

tiltak, undersøkelse og behandling.

13

6 Kommunelegens oppgaver.

Etter § 3-5 i KHL skal kommunestyret velge en eller flere leger som skal ha ansvaret for

helsetjenesten i kommunen. Innen det kommunale smittevernet i Bergen kommune er denne

oppgaven pålagt til Smittevernoverlegen, som er faglig leder ved Smittevernkontoret.

Smittevernoverlegens oppgaver, etter § 7-2 i Smittevernloven, er:

Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme

sykdommer, herunder beredskapsplaner og – tiltak, og organisere og veilede dette

arbeidet.

Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen.

Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen.

Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet

med vern mot smittsomme sykdommer.

Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme

sykdommer.

Utføre alle andre oppgaver som følger av loven, og medvirke til effektive tiltak for å

forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Hastevedtak om

tvangsdiagnostikk eller tvangsbehandling er en slik oppgave.

Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og

herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver.

7 Personell og materiell

Personell/samarbeidende person/instans

Se vedlegg nr. 24

Etat for helsetjenester, organisasjon, personell.

Se vedlegg nr. 27

Bergen Legevakt overlege Frank van Betten, Vestre Strømkai 19, 5008 BERGEN, telefon:

55 56 87 00.

Praktiserende leger, fastleger se vedlegg 15.

Helsestasjoner se vedlegg 16.

Alders- og sykehjem, se vedlegg 17.

Mattilsynet i Bergen, Leder Aslaug Sandvin, Bontelabo 8 B, 5003 Bergen.

Telefon 55 21 58 00

Apotek i Bergen, se eget vedlegg 18.

14

Helse-Bergen

Haukeland universitetssykehus, telefonsentral 55975000

Avdeling for sikkerhet og smittevern, overlege, dr. med Stig Harthug

Tuberkulosepoliklinikken, overlege Bernt Bøgvald Aarli

Smittevernleger: overlege, dr. med. Per Espen Akselsen og lege Dorothea Hagen Oma,

Infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus, overlege dr. med. Steinar Skrede

Bakteriologisk overlege, dr Dag Skutlaberg

Virologisk overlege, dr Gro Njølstad

Helsetilsynet i Hordaland, telefonsentral 55 57 20 00

Fylkeslege Helga Arianson

Fylkesmannens miljøvernavdeling, telefonsentral 5557 2000

Miljøvernleder Terje Aasen

Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon sentral 2107 7000

Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin avd. dir. Karin Rønning

Vaksineavdelingen avd.dir. Britt Wolden

Vaktsentral for utbrudd – døgnåpen 22042643

Sosial- og helsedirektoratet Dir. Bjørn Guld vog

Statens helsetilsyn, sentralbord 2224 9090

Helse- og omsorgsdepartementet, sentralbord 2224 9090

Materiell

7.1 Prøvetaking

7.1.1 Smittevernkontoret, Bergen Legevakt, legekontor og sykehus har utstyr til å ta prøver

av blod, avføring, urin og spytt.

7.1.2 Mattilsynet har utstyr for å ta prøver av næringsmiddel og vann

7.2 Vaksiner

7.2.1 Helsestasjonene har mindre lagre av vaksiner brukt til barnevaksinasjonsprogrammet

7.2.2 Smittevernkontoret og enkelte legekontor og vaksinekontor har mindre lagre av

vaksiner brukt til vaksinasjon ved utenlandsreiser

7.2.3 Vaksiner kan rekvireres på resept fra apotek og settes ved legekontor, eller rekvireres

fra apoteket ved Folkehelseinstituttet.

15

7.3 Desinfeksjonsmiddel/ rottegift

7.3.1 Legekontor, Smittevernkontoret, apotek, alders- og sykehjem, sykehus og Mattilsynet

har desinfeksjonsmiddel

7.3.2 Kommunalteknisk avdeling har desinfeksjonsmiddel for vann og skal skaffe dette når

det trengs.

7.3.3 Apotek har Kloramin som brukes til overflatebehandling av rom som har vært brukt til

smitteisolering.

7.3.4 Rottegift kan skaffes hos enkelte fargehandlere og firma som fører plantevernmidler. I

Bergen fins det enkelte firma som har godkjenning for utrydding av skadedyr. Jfr.

vedlegg

7.4 Lokaler for Isolering

7.4.1 Alders- og sykehjem I henhold til krigsberedskapsplanen vil sykehusene ved behov

ha hjemmel til å rekvirere inntil 3 sykehjem for isolering av farlig syke pasienter. Det

vil kreve flytting av pasienter/beboere.

7.4.2 Ved mangel på rom for isolering på institusjoner er det aktuelt å kohortisolere og

omstrukturere romplassering på avdelingene slik at faren for smitteoverføring blir

redusert.

7.4.3 Sykehusene. På sengeavdelingene på Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass

diakonale sykehus finnes rom som kan brukes til isolering.

8 Oversikt og tilsyn.

8.1 Smittevernoverlegen skal:

Overvåke den epidemiologiske situasjonen bl.a. gjennom MSIS-systemet og

meldingssystem for infeksjoner i sykehjemmene

Ha oversikt over vaksinasjonsdekningen gjennom rapporter fra helsestasjonene,

jfr. årsrapportene

Ha oversikt etter forskrift om tuberkulosekontroll

I samarbeid med Mattilsynet ha ansvar for undersøkelse av eventuelle

bærere/smitteførende personer ved utbrudd med utgangspunkt fra

næringsmiddelbedrift, restaurant eller lignende.

Ha tilsyn med andre bedrifter som gjennom sin aktivitet kan komme til å spre

allmennfarlig smittsom sykdom blant befolkningen. f.eks. skoler som utplasserer

elever, piercingsalonger o.a.

Ha oversikt og tilsyn med andre risikogrupper hvor det i større grad enn vanlig

forekommer allmennfarlig smittsom sykdom.

16

8.2 Mattilsynet

Fører tilsyn med næringsmidler og vannkvalitet Mattilsynet forvalter alle lovene som

omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Dette

omfatter alle virksomheter innen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og

småskalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder. Vi har

også tilsyn med veterinærer og annet dyrehelsepersonell, med de som behandler biprodukter

(for eksempel slakteavfall), og med alle som holder dyr (også private). Det er også

Mattilsynet som fører tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter, og med omsetning av

legemidler utenom apotek.. Enkelttilfeller og utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom

overført gjennom næringsmiddel håndteres ved samarbeid mellom Smittevernet og

Mattilsynet (jf. svl.) §§ 1-2, 4-10)

8.3 Avd. for Miljørettet helsevern

Fører kontroll med badevann og basseng. Avdelingen driver arbeid innen Lov om

Folkehelse og forskrift om miljørettet helsevern.

Smittevernet samarbeider med avdelingen i forbindelse med Legionellatilfeller og

smittevern i skoler og barnehager.

8.4 Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse og

mattrygghet som kjerneområder. Instituttet mottar grunnbevilgning fra Landbruks- og

matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forskningsråd.

Primæroppgavene til Veterinærinstituttet er forskning, kunnskapsutvikling og

kunnskapsformidling til myndighetene.

Veterinærinstituttet ble etablert i 1891 som et diagnoselaboratorium for dyresykdommer. I

mer enn 40 år har instituttet også arbeidet med fiskesykdommer. Fra 1995 har

næringsmiddelhygiene og mattrygghet vært et sentralt arbeidsområde for instituttet.

I 1990 ble de regionale laboratoriene en del av Veterinærinstituttet, slik at instituttet nå består

av et hoved laboratorium i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim,

Harstad og Tromsø.

De viktigste brukerne er Mattilsynet og ulike departementer med underliggende etater.

Næringslivet, fra industri og næringer til enkeltmannsforetak, er også en aktuell kundegruppe

forutsatt at hensynet til habilitet blir ivaretatt. Dessuten er storsamfunnet en sentral mottaker

av informasjon basert på kunnskap og kompetanse ved Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet har dessuten felles prosjekter og samarbeid med en rekke institusjoner i

inn- og utland som arbeider innen landbruk, akvakultur, helse og miljø. Norges

veterinærhøgskole er en sentral samarbeidspartner.

8.5 Distriktsveterinæren

Har forvaltningsmessig ansvar for helsetjenesten for dyr.

17

8.6 Vannverkseiere/ drivere

Er pålagt kvalitetssikring etter internkontrollprinsippet. Av dette følger at avvik i

vannkvaliteten skal meldes både publikum og tilsynsmyndigheter.

8.7 Eiere av badeanlegg

Er i likhet med vannverkseiere pliktig til internkontroll.

8.8 Avfallshåndtering

BIR har ansvaret for eksisterende ordning. Der er kildesortering, egne containere for

husholdningsavfall, papiravfall og risikoavfall.

9 FOREBYGGING.

9.1 Vaksinasjon

9.1.1 Barn og ungdom

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har ansvaret for vaksiner til barn og ungdom.

Dette gjelder programvaksiner. Vaksiner utenom programmet er fastlegens ansvar. Er

vaksineringen begrunnet i en reise kan vaksinene kjøpes og settes ved en

reisemedisinsk avdeling se vedlegg 28

Helsestasjonene registrerer gitte vaksiner slik at det gir grunnlag for årlig statistikk

over vaksinasjonsdekningen (informasjonshjulet i kommunehelsetjenesten).

Meningokokkvaksinen (vaksine mot hjernehinnebetennelse) til russen er et frivillig

tilbud som implementeres gjennom skolehelsetjenesten.

Skoler og barnehager har etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og

skoler at deres virksomhet drives slik at minst mulig grad av smitte formidles mellom

barna. Det forutsettes at de har et internkontrollsystem for det. Tilsynsansvaret ligger

her hos Avdeling for Miljørettet helsevern Se Etat for helsetjenester telef 55565200

9.1.2 Særskilt utsatte grupper

Etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet skal det gis tilbud om vaksinasjon mot

Influensa og pneumokokksykdom til følgende utsatte grupper:

Alle over 65 år

Personer med kronisk hjerte- og/ eller lungesykdom

Personer med nedsatt immunforsvar

Personer som har fått fjernet milten eller har ikke fungerende milt.

Diabetikere

Personer med ekstrem fedme (KMI > 40)

De fire nederste gruppene får refundert utgifter til vaksiner av Folketrygden. De to

øverste må betale selv. Pneumokokkvaksine kan fås ved legekontor og ved sykehjem.

18

For miltløse barn kan det også være aktuelt med

Ekstra Meningokokkvaksine

Ekstra HIB vaksine

Pneumokokkvaksine (konjugert type)

Helsefagstudenter får kollektivt tilbud om gratis vaksine mot hepatitt B.

Vaksinering skjer hos fastlege eller vaksinasjonskontor for norske studenter, ved

Smittevernkontoret etter avtale med undervisningsinstitusjonene for

utenlandsstudenter,

9.1.3 Beboere på sykehjem

Sykehjem er pålagt internkontroll etter forskrift om Smittevern i helsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten v Helse-Bergen har etter Lov om spesialisthelsestjenester plikt

å tilby kommunen hjelp innen dette feltet. Dette vil være et samarbeid mellom.

Avdeling for sykehushygiene, Haukeland sykehus, Smittevernkontoret og den enkelte

institusjon.

9.1.4 Risikoutsatte enkeltpersoner

Personer som utsettes for stikkskader av gjenstander som kan inneholde blod skal ha

oppfølging etter spesielle rutiner (se vedlegg 14). Førstehjelp ved Bergen legevakt.

Oppfølging skjer her ved Smittevernkontoret.

Personer som stikker seg på rustne spiker eller lignende eller bitt av dyr pleier, i

tillegg til vurdering av stikkskaden, få påfyllingsdoser av Stivkrampevaksinen1

dersom det har gått mer enn 10 år siden siste vaksinedose. Slik påfylling gis ved de

fleste legekontorer, helsestasjoner, Bergen Legevakt og Smittevernkontoret.

Se eget vedlegg, nr. 14 ny om stikkskader

9.1.5 Reisende

Det har vært en jevn økning i antall reisende de siste årene. Samtidig er vi. p.g.a. uro i

konfliktområder, katastrofeområder og lignende, vitne til historiens største

folkevandring. Dette har en betydelig påvirkning på det globale sykdomspanoramaet..

Transporten er ofte så rask at folk i løpet av en sykdom inkubasjonstid kan befinne seg

på helt andre steder i verden enn der sykdommen ble overført. Reisende er derfor en

meget betydningsfull risikogruppe for overføring av smittsomme sykdommer. Denne

pasientgruppen har også rett til nødvendig smittevernhjelp (SML § 6-1)

Med reisende menes turister, herunder ”backpackers”, forretningsfolk og andre

yrkespersoner med ulike oppdrag over kortere eller lengre tid, innvandrere på kortere

eller lengre besøk i sitt tidligere hjemland, studenter og lærere ved

undervisningsinstitusjoner som reiser(inn og ut og personer) på feltarbeid og som

arbeider for humanitære organisasjoner på oppdrag i f.eks. konfliktområder eller

lignende. Denne gruppen har behov for reisemedisinsk konsultasjon samt behov for et

variert spekter av vaksiner og andre forebyggende tiltak og medisiner f.eks.

1 Forslagsvis kombivaksine DTP+ polio for å vedlikeholde programvaksinene (Repvax®, Boostrix polio®)

19

malariatabletter, i h.h.t. retningslinjer fra Folkehelseinstituttet. (tiltak.)Noen av disse

vaksinene, f.eks. gulfeber, er obligatorisk for innreisetillatelse i visse land. Bare

enkelte kontorer har tillatelse fra SHT å sette gulfebervaksine. (Etter rundskriv fra

høst-00 er det Smittevernoverlegen som er blitt tillagt denne myndigheten). Disse

kontorene står som representant for norske helsemyndigheter og regnes å ha full

kompetanse i reisemedisinsk konsultasjonstjeneste. Følgende kontorer i Bergen

kommune har lov til å sette gul feber vaksine:

Se vedlegg nr. 38

Tilbudet om reisevaksiner i Bergen kommune ivaretas enten ved kommunens

smittevernkontor, private reiseklinikker eller fastlegekontorer.

9.1.6 Utlendinger

Innvandrere, dvs. flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere, studenter og lærere ved

høyskoler og universitet, familiegjenforente, setter i stadig større grad preg på det

infeksjonsmedisinske sykdomspanoramaet både her til lands og andre steder i verden.

Gruppen utlendinger innbefatter i denne sammenheng enhver person med utenlandsk

opprinnelse som skal oppholde seg i Norge mer enn 3 måneder. Dette inkluderer også

adoptivbarn fra utlandet. Statens helsetilsyn, SHT, har utgitt en veileder (IS 1022) i

førstegangs helseundersøkelse av nyankomne, flyktninger, asylsøkere og andre

innvandrere. Av departementsvedtak av 23.04.63 er tuberkulosekontroll obligatorisk

for alle i denne gruppe.

9.1.7 Spesielle yrkesgrupper

Enkelte yrkesgrupper er gjennom sitt arbeid til tider utsatt for spesifikke

allmennfarlige smittsomme sykdommer. Her kan nevnes:

Yrkesgruppe Sykdom

Renovasjons arbeidere/rørleggere Hepatitt A, polio

Helsepersonell Hepatitt B/Tbc/ grunnvaksiner

Lærere Tbc

Parkarbeidere DT, hepatitt B

Politi, fengselsansatte HBV

Tollere HAV, HBV, grunnvaksiner

Tabell 1 Anbefalte vaksiner til visse yrkesgrupper

Ofte får arbeidstakerne dekket utgiftene til vaksinering (jf. Kap.2 i AML). Lærere og

helsepersonell samt spesifikke risikogrupper får gratis tb kontroll etter

Tuberkuloseforskriftene kapittel 2. Vaksinering kan skje hos bedriftshelsetjenesten

eller etter avtale med Smittevernkontoret.

9.1.8 Rusmisbrukere

Antall injiserende rusmisbrukere i Bergen er jevnt økende

Gruppen rusmisbrukere utgjør en særlig risikogruppe for formidling av

infeksjonssykdommer. Dette henger sammen med begreper som risikomiljø,

20

risikoadferd og manglende egenomsorg/ egenansvarsevne typisk for personer innen

denne gruppen. I 1999 var det en hepatitt A epidemi endemisk i narkomiljøet.

Vanligvis er det en overhyppighet av hepatitt B i denne gruppen, blodformidlet eller

seksuelt overført. Men fremfor alt dette er det påfallende at ca. 90 % av de injiserende

synes å være smittet med hepatitt Cv disse har velhalvparten aktiv virusinfeksjon. I

tillegg til hepatittene er der en overhyppighet i rusmiljøet av tuberkulose, pneumonier,

diaresykdommer og diverse hudinfeksjoner, ofte gule stafylokokker.

Denne gruppen har egen legetjeneste som har et nært samarbeid med STRAXhuset.

Tidligere rusmisbrukere som har vært rusfri i mer enn et år kan henvises

infeksjonsmedisinsk poliklinikk for forsøksvis behandling for hepatitt B og/eller C.

Se vedlegg 5, 6 og 7 om hepatitter.

Det bør vurderes om personer innen denne gruppen bør få tilbud om risikovaksinering

i forbindelse med influensautbrudd

9.2 Prøvetaking

9.2.1 Prøver av personer som mistenkes smittet

Den som kan være smittet av allmennfarlig smittsom sykdom har både rett og

Plikt til å bli undersøkt hos lege for dette (svl §5-1). Legen har på sin side plikt til å

undersøke og drive miljøoppsporing for å finne smittekilden.

I sjeldne tilfeller kan det skje at smittede motsetter seg undersøkelse og behandling. I

slike tilfeller kan det bli aktuelt med vedtak om tvangsundersøkelse etter § 5-2 i

Smittevernloven.

9.2.2 Bioterror

Trusler om bioterror er en politisak, men forutsetter i kompliserte tilfeller et nært

samarbeid, mellom politi, helsevern, brannvesen og sykehus i tråd med nasjonale

føringer. Evaluering av helserisiko ved fremsatte bioterrortrusler er en oppgave for

Smittevernkontoret på dagtid, Bergen Legevakt på kveldstid.

9.2.3 Prøver av næringsmiddel / vann / badevann

Eiere/drivere badeanlegg, vannverk og næringsmiddelbedrifter er pålagt internkontroll

og kunne dokumentere kvaliteten.

Mattilsynet har tilsynsansvar for matvarer, vannforsyning og drikkevann.

Avd. for miljørettet helsevern fører tilsyn med badevannskvaliteten.

Prøver av dyr

21

Kontroll og prøvetaking av smittede og smitteoverførende dyr er lagt til

veterinærmyndighetene. Ved sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker skal

dette meldes til smittevernsansvarlig lege (§ 4-10 Smittevernloven).

9.2.4 Prøver av kloakkslam

BIR tar seg av kloakkslam i Bergen Kommune.

9.2.5 Obduksjon

Smittevernlegen kan vedta at avdød person med allmennfarlig smittsom sykdom skal

obduseres, jf. § 4-5 i Smittevernloven.

9.3 Tuberkulosekontroll

Se vedlegg nr. 13.

9.4 Forbud mot utføring av arbeid

Person som er smittet av allmennfarlig smittsom sykdom og som gjennom arbeidet sitt

kan komme til å smitte andre kan nektes å utføre sitt arbeid hvis det er nødvendig av

hensyn til mulig smittespredning. Et slikt vedtak må, hvis vedkommende selv ikke er

enig, utføres av smittevernlegen i kommunen og fylkeskommunal smittevernlege (§ 4-2

i Smittevernloven).

9.5 Møteforbud, stenging, begrensning, isolering og smittesanering

Bystyret og/eller SHdir kan, når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig

smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført vedta:

Forbud mot å møte eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgang hvor

mennesker er samlet

Stenge virksomheter eller avgrense aktiviteter som samler flere mennesker, for

eksempel barnehager, flyplasser, butikker, hotell, vernete bedrifter eller

arbeidsplasser

Stans eller begrensning i reisevirksomhet til folk

Isolering av personer i geografisk avgrenset område eller andre begrensninger i

deres bevegelsesfrihet opptil 7 dager om gangen

Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av

gjenstander eller lokaler. Pålegget kan gjelde avliving av kjæledyr, utrydding av

rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.

I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne

paragrafen uten at kommunestyret har behandlet vedtaket på forhånd.

9.6 Næringsmiddelkontroll

Næringsmiddelvirksomheter har plikt til å føre internkontroll. Mattilsynet gir råd og

veiledning om dette og fører tilsyn med internkontrollsystemene.

Leger har meldeplikt til smittevernlegen hvis de finner mer enn ett tilfelle av mulig

næringsmiddelbåren allmennfarlig smittsom sykdom fra samme kilde.

22

Omvendt har Mattilsynet plikt til å informere Smittevernlegen om mistanke om

allmennfarlig smittsom sykdom som overføres til mennesker via næringsmiddel og

tilsvarende skal Smittevernlegen melde fra til Mattilsynet.

9.7 Drikkevann – hygiene

Eiere av godkjenningspliktige vannverk har krav om internkontroll. Andre vannverk

skal tilfredsstille kravene i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (av 1. februar

1995), men er ikke pålagt internkontroll.

Vannverk som leverer til mer enn 20 husstander, mer enn 100 mennesker eller som

leverer til næringsmiddelvirksomheter, skoler, barnehager eller forsamlingslokaler

krever kommunal godkjenning. Større vannverk har krav om reservevannkilde.

Mattilsynet driver regelmessig kontroll etter § 17 i forskriften.

9.8 Basseng og frilufts bad

Eiere av badebasseng har krav om internkontroll.

Tilsyn foretas regelmessig av avd. for miljørettet helsevern etter §§ 5 og 6 i forskrift for

badeanlegg, bassengbad og badstue m.v. (av 3. juni 1996).

Kvalitetsstandarder for frilufts bad fins i IK 29-94, Vannkvalitetsnormer for frilufts bad

(av 29. juni 1994). avd. for miljørettet helsevern fører tilsyn.

9.9 Avfallshåndtering

Kommunen har tvungen renovasjon.

Der er innført kildesortering. Papir, glass og risikoavfall kan leveres for seg. Restavfall

leveres ukentlig.

Som stimuleringstiltak til hjemmekompostering kan man få redusert bossavgift mot å

levere kun i like uker.

9.10 Kloakkslamhåndtering. Slam.

Vann og avløpsseksjoner i KTU har ansvar etter Forskrift om avløpsslam. Der er tre

prinsipielt ulike måter som slammet skal behandles på:

Forbrenning

Varmkompostering

Kaldkompostering

De to ulike komposteringsproduktene har forskjellig bruksanvending. Mens

varmkomposteringsproduktet brukes til kornproduksjon tilsatt Nitrogen og fosfor,

brukes kaldkompostering som veisidebekledning i myrområder.

Et felles mål er lavest mulig bakterietall i sluttproduktet uansett.

9.11 Kontroll av syke dyr

Veterinærinstituttet har ansvar for kontroll med syke dyr.

23

9.12 Skadedyrkontroll

Enkelte dyr, f.eks. rotter, er kjent for å kunne overføre sykdom til mennesker. Andre

dyr kan være til stor sjenanse og være svært uhygieniske, selv om de ikke direkte

formidler sykdom.

Følgende firmaer med adresse i Bergen driver skadedyrbekjempelse på oppdrag:

Actum Norge AS, Damsgårdsvei 150/ 152, 5162 Laksevåg, tlf: 55342000

Anticimex AS, Conrad Mohrs vei 4B, 5072 Bergen, tlf: 815 48 250

Cytox AS, Bjørnsonsgate 11, 5059 Bergen, tlf: 55389700

A1 Pelias Skadedyrkontroll PA tlf: 55330020. E-post [email protected]

Se vedlegg nr 23

10 DIAGNOSTIKK

10.1 I primærtjenesten

Leger i primærhelsetjenesten vil til vanlig stille diagnoser ved hjelp av anamnese,

klinikk og prøver sendt til mikrobiologisk laboratorium..

10.2 I sykehus

Sykehusene har betydelig større resurser enn allmennlegene. De har egne laboratorier

med kompetente bioingeniører. De fleste diagnoser stilles ved Laboratorium for klinisk

biokjemi, Haukeland sykehus, men en del spesielle prøver sendes utenfor fylket.

10.3 I tuberkulosepoliklinikken

Etter henvisning fra primærleger, Smittevernkontoret o.a. i førstelinjen skjer

diagnostikk og foreskrivning av behandling av tuberkuløs sykdom samt at det gis

informasjon i poliklinikken. Den er plassert i underetasjen, Sentralblokken, Haukeland

universitetssykehus.

10.4 Spesielle risikogrupper

Noen grupper er eller har vært mer utsatt for allmennfarlig smittsom sykdom enn andre.

Det kan være innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia eller Mellom- og Sør- Amerika.

Også norske studenter eller andre reisende som har kortere eller lengre opphold i disse

områdene kan ha vært utsatt for smitte. Rusmisbrukere er en gruppe med betydelig

risiko.

10.5 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddel- eller vannbåret sykdom

Oppklaring skjer etter melding av utbruddet gjennom samarbeid mellom Mattilsynet,

Smittevernkontoret og Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Mistanke om næringsmiddelbåren sykdom skal meldes til Mattilsynet i Bergen, tlf:

55215800 eller til Smittevernkontoret tlf: 55565880

10.6 Overvåking av dyr og fjærkre

Det finnes en veterinærvaktordning for øyeblikklig hjelp tjenester til dyr. Mistanke om

sykdom skal meldes til Mattilsynet.

24

10.7 Skadedyrkontroll

Noen private firmaer påtar seg, på oppdrag, diagnostikk og bekjempelse av skadedyr.

Jf. 5.12.

11 MELDING OG VARSLING(Se også vedlegg 2) Er beskrevet i Svl § 2-3 og MSIS og Tbregisterforskriften kap.2 og 3.

Leger er pliktige å melde, eventuelt også varsle om allmennfarlig smittsom sykdom som

faller inn under gr. A og/eller B i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer jf.

§ 2-3 i Smittevernloven. Helsesøstre, jordmødre og sykepleiere har varslingsplikt til lege

etter samme paragraf. Se vedlegg 2 om meldesystemet MSIS.

Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen, jf. kapittel

2. Det skal varsles om smittsomme sykdommer i gruppe A og B jf. § 1-2i samme

forskrift, der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for

å forebygge flere tilfeller

Alle utbrudd i kommunale institusjoner, uansett sykdomskategori skal varsles til

smittevernansvarlig kommunelege.

For smittevernlegen har mottatt melding funksjon som et nødvendig bidrag til

overvåkingen av den epidemiologiske situasjonen. Samtidig vil også den mottatte

melding, telefonisk eller skriftlig, tjene som et handlingsdokument for tiltak i spesielle

saker.

Tjenestemenn i politi, skipskontrollen, los-, toll- og havnevesenet, på flyplasser og

Mattilsynet plikter å bistå med gjennomføring og/eller overholdelsen av de

bestemmelser som er gitt i Smittevernloven, Helse- og omsorgsloven eller

Folkehelseloven eller i medhold av disse lovene. (§ 4-10 i Smittevernloven).

12 BEHANDLING / TILTAK

I kommunehelsetjenesten er det fastlegene, som sørger for nødvendig behandling,

avhengig av mikrobiell diagnose og klinisk alvorlighetsgrad.

Helsepersonell i kommunehelsetjenesten har plikt til å gjennomgå opplæring for å kunne

ta del i spesielle oppgaver som smittevernarbeidet krever jf. § 4-9 i Smittevernloven

12.1 Ingen behandling

Smittevernlegen gir informasjon ut til allmennlegene om hvilken sykdom det gjelder,

smittevern, utvikling og prognose.

12.2 Medikamentell behandling

Ambulant Primærlegetjenesten har behandlingsansvar og kan henvise til spesialisthelsetjenesten..

I sykehus Medisinske avdelinger følger opp henviste pasienter og gir personlig veiledning for

den aktuelle sykdom.

25

Miljøtiltak Blir iverksatt som samarbeid mellom avd. for miljørettet helsevern og

Smittevernkontoret.

Akutt beredskap se under pt. …..

12.3 Isolering

12.3.1 I hjemmet

Ved noen sykdommer kan det være aktuelt med isolering hjemme for å unngå

smitteoverføring, f.eks. i barnehager, skoler eller lignende. Legen som har ansvar for

behandlingen gir råd om dette i samråd med smittevernlegen.

12.3.2 I sykehus

P.g.a. at sykdommen er alvorlig eller av andre praktiske hensyn kan isolering måtte

skje i sykehus. Etter beredskapsplanen kan sykehusene rekvirere inntil 3 sykehjem fra

kommunen for å kunne isolere personer med alvorlig allmennfarlig smittsom sykdom.

12.3.3 Tvangsisolering

Kan skje i sykehus dersom en smitteførende person motsetter seg de tiltak som er

foreslått. Dette beskrives i § 5-3 Smittevernloven.

12.4 Andre tiltak

Det kan være nødvendig å sykemelde personer med allmennfarlig smittsom sykdom

som arbeider i helsevesenet eller med næringsmiddelvirksomhet., jf. Smittevernloven

§§ 4-2, 5-4.

Når det gjelder møteforbud jf. punkt 5.5 over.

I flg. Smittevernloven gjelder spesielle regler for transport av smittefarlig materiale, jf.

§§ 4-4, 4-6.

Her kommer også desinfeksjon av vann, bruk av alternative vannkilder og oppsporing

av smitteførende matvarer, dyr og lignende, se pkt. 5.6-5.12 over.

Karantenebestemmelser, § 4-3 Smittevernloven, er sentrale bestemmelser for å hindre

at smittsomme sykdommer tas inn i landet, eller spres til andre land.

13 INFORMASJON Informasjon er grunnsteinen i all smittebekjempelse. Smittevernloven § 6-1 gir den som

er i fare for å bli smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom rett til informasjon. Det er

viktig å kunne gi opplysninger om smittestoffet, smitteveier og smittemåter og hvordan

smittekjeden kan brytes.

Informasjonen vil kunne ha følgende målgrupper:

26

13.1 Publikum generelt

Et høyt kunnskapsnivå blant folk flest vil være et viktig hjelpemiddel i bekjempelsen

av allmennfarlig smittsom sykdom. Ved sykdomsutbrudd bør det gis informasjon der

det er naturlig, for eksempel i barnehagen, skolen, til reisende, på legekontoret eller på

sykehjemmet.

Massemedia kan brukes til å kunne gi generell informasjon eller ved kriser og

beredskapssituasjoner.

13.2 Særskilte grupper

Ved visse smittsomme sykdommer kan det være aktuelt med tiltak og informasjon

overfor visse grupper, f.eks. foreldre, skoleelever, lærere m.v.. Dette er stedet hvor

smitte av forskjellige grunner lett kan spres.

13.3 Hjelpepersonell

Hjelpepersonell bør få tilpasset informasjon om smitteverntiltak der det er aktuelt.

Dette er den behandlende leges ansvar, hvis nødvendig med hjelp fra

Smittevernkontoret.

13.4 Massemedia

Informasjon om allmennfarlig smittsom sykdom generelt kan gis gjennom massemedia

som radio og aviser. Det bør spesielt gjøres ved fare for epidemier. I slike tilfeller vil

bidrag fra media være helt avgjørende for videre håndtering av eventuelt utbrudd.

14 ADMINISTRATIVE FORHOLD

14.1 Revisjon

Planen følger interne regler for revisjon. Revisjon hvert 3. år eller oftere hvis

nødvendig. Dette er Smittevernlegens ansvar.

14.1.1 Dokumentstyring

Planen blir lagt ut på kommunens hjemmeside. Nye utgaver skal merkes og hva som

skal erstattes må gå tydelig frem. Det skal foreligge en dokumentoversikt som skal

sendes ut sammen med det nye dokumentet og endringer.

Smittevernoverlegen skal foreslå endringer m.v.

Planen vedtas av bystyret.

14.1.2 Opplæring

For å gjøre prinsippene i planen kjent for helsepersonell vil Smittevernkontoret

utarbeide et forslag til opplæring av personell som berøres av planen.

14.1.3 Øvelser

Kun gjennom praktisk øvelse kan en sikre seg at personellet kjenner planens innhold

ordentlig. Prosessen undervisning øvelse diskusjon er særdeles verdifull. Det må

avsettes penger i budsjettet til å kunne gjennomføre en øvelse i året eller hvert annet

år.

27

14.1.4 Avvik

Alt personell som arbeider med smittevern har rett og plikt til å identifisere og

rapportere avvik. Avvik skal meldes til nærmeste overordnete, ledende helsesøster

eller Smittevernoverlegen. Disse er derved ansvarlig for videre oppfølging.

Melding om avvik bør være skriftlig, med unntak av mindre viktige avvik. Avvik hvor

det haster å behandle skal meldes muntlig til nærmeste overordnet leder og deretter, så

snart så mulig, skriftlig.

14.1.5 Klagerett

Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til Fylkesmannen Smittevernloven § 3-

3.

Tvangsvedtak i smittevernnemnda kan forelegges Tingretten, Smittevernloven § 5-9.

Avgjørelsen om smittevernhjelp kan ankes til Fylkesmannen. Fylkesmannen avgjør

klager på kommunalt vedtak når ikke annet er nevnt i loven Smittevernloven § 8-3.

14.1.6 Økonomi ved spesielle tiltak

Det forutsettes at Bergen Kommune prioriterer resurser til smittevernarbeid og tar

ansvar for å fremskaffe ekstra resurser når det trengs og situasjonen krever det.

14.1.7 Planprosess

Smittevernplanen inngår i beredskapsplanverket for Bergen Kommune.

Ansvarsfordelingen er den samme som den daglige drift.

DEL II

15 OPERATIV DEL

15.1 Innledning

Historien viser at det vil komme små epidemier og pandemiske situasjoner med

varierende mellomrom. Verdensomspennende overvåkingssystemer hjelper med å

tilpasse beredskapen til den faktiske situasjonen, men det er likevel vanskelig å forutsi

når eller hvor nye utbrudd kan komme. Barnevaksinasjonsprogrammet har reddet

mange liv både nasjonalt og internasjonalt. Men det dukker opp nye sykdommer og de

gamle smittestoffene kan endre karakter slik at opparbeidet immunitet ikke lenger

fungerer slik vi forventer.

Der er en rekke scenarier som vil kunne gi ulike epidemiologiske situasjoner: En

pandemisk influensa vil kunne gi både mange smittede, mange syke og sannsynligvis

mange dødsfall. En epidemi av typen hepatitt C blant rusmisbrukere virker umiddelbart

lite dramatisk, men vil kunne ta mange liv på lang sikt. Forekomsten av

diarésykdommer er utvilsomt økende på grunn av økt reising, men vil sannsynligvis

28

bare få større betydning dersom smitten formidles gjennom drikkevann eller et større

parti næringsmiddel

Den beste beredskapen ligger i å ha et velfungerende fagsystem i hverdagen kombinert

med en godt innøvd beredskapsorganisasjon..

Viktige prinsipp i beredskapstenkningen.

Ansvarsprinsippet. Den som har ansvar for daglig drift skal også ha ansvar i en

beredskapssammenheng. Det viktige er at det skjer en endring i organisasjons-

strukturen. I smittevernberedskapen er smittevernet ilagt en ledende funksjon. I andre

sammenhenger kan det bare være støtte og bistand.

Saker skal håndteres på lavest effektive nivå. Dette går på ressursbruk. Det kan likevel

være fordelaktig i mange sammenhenger å gå bredt ut når en ikke helt kjenner sakens

omfang for så å minske innsatsen når en har fått oversikt og ser hva som er

tilstrekkelig. En god organisasjonsplan må ta hensyn til muligheter for både opp- og

nedtrapping under veis.

Likhetsprinsippet. Likt behandling for alle. Her er imidlertid mange hensyn å ta. I

pandemisammenheng kan det måtte gjøres prioriteringer om hvem som skal få tilgang

på vaksiner når tilgangen er begrenset. Det kan f.eks. være helsepersonell med

pasientkontakt, særlig sykdomsutsatte, smitteutsatte og andre s.k. risikogrupper som

får tilgangen på vaksiner og tjenester før den generelle befolkningen. Slikt kan ofte

lede til uro og misnøye når det blir kjent og bør offisielt begrunnes godt.

Beredskapsoppgaver må jevnlig øves dersom de skal fungere når det trengs.

Evaluering av øvelser bør gjøres av uavhengige instanser.

Fase Tiltak

Forberedelsesfasen Informasjon, vaksinasjon, opplæring, beredskapsøvelser.

Overvåking.

Hendelsen/epidemien inntreffer Overvåking. Finne agens, bekrefte utbrudd. Omorganisere

personellressurser og lokaliteter. Informere via interne

kanaler og media

Innsatsfasen Hindre smittespredning, sykdom og død. Ta vare på de

syke, gi behandling, pleie, lindring. Informere publikum,

helsepersonell og kommuneledelse..

Normaliseringsfasen Avvikle tiltak. Evaluere innsats. Informere.

Tabell 3. Epidemifaser og korresponderende tiltak som bør gjennomføres tilsvarende.

15.2 Organisering

15.2.1 Grunnprinsippet

Smittevernet er en del av den ordinære, nødvendige medisinske virksomhet i

kommunen. Det er leger og helsesøstre som arbeider daglig innen dette feltet. Det er

naturlig at den aksjonskunnskap som erverves i det daglige også komme til nytte ved

epidemihåndtering. Hverdagens kommandolinjer ligger til grunn for aksjonsplanen. I

tillegg må administrativ og faglig leder under beredskapstilstander inneha visse

fullmakter utover det de disponerer til vanlig slik dette fremgår av regelverket. Det

gjelder mobilisering av nødvendig utstyr og personell.

29

I likhet med de andre store norske byene Oslo, Trondheim og Stavanger er det pr i dag

ingen formalisert smittevernmessig beredskapsordning i Bergen utenom vanlig

arbeidstid. Det betyr at

Syke og/eller grupper med syke som trenger nødvendig helsehjelp må få slik hjelp ved

Bergen legevakt eller tilsvarende tilbud perifert i bydelene.

Utbrudd eller epidemi som krever håndtering utover nødvendig helsehjelp skal

håndteres av eksisterende vaktordning i kommunen, dvs.

Vaktsentralen: Tlf. 55 29 11 10

Epidemiske utbrudd og lignende skal imidlertid håndteres på lavest mulig nivå.

Det vises også til den nasjonale smittevernberedskap, smitteverntelefonen på

Nasjonalt folkehelseinstitutt 2107 6643 og utenom arbeidstid 2107 6348

Aksjonsledelse

Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom hvor det er sannsynlig behov for

spesielle tiltak skal Smittevernoverlegen straks innkalle aksjonsledelse og håndtere

utbruddet slik det fremgår av vedlegg 20. Ved større utbrudd vil det være aktuelt å

innkalle beredskapsavdelingen evt. kommunaldirektørens beredskapsutvalg.

Aksjonsledelsen skal i utgangspunktet basere organisasjon og tiltak på allerede

eksisterende organisasjon.

Organisasjonsstrukturen vil måtte lage opplegg for

Faglig ledelse/funksjoner og ansvar

Kommandolinjer

Tiltaksstruktur og prioriteringer.

Overvåking/etterretning

Informasjonsarbeid

Se vedlegg nr. 20

15.2.2 Kommandolinjer

Utbrudd bør alltid forsøkes håndtert på lavest mulig nivå. Det kan imidlertid også

være en god taktikk å gå «bredt ut» i starten for siden å trappe ned hvis det viser seg at

saken kan håndteres adekvat med mindre ressurser.

Faglig ledelse påligger Smittevernoverlegen. Faglig overordnet må i en

epidemiologisk situasjon ha fullmakter til å kunne rekvirere tjenester av aktører/

instanser innen det alminnelige smittevernarbeidet (jfr. Smittevernloven §§ 4-9, 4.10).

Mattilsynet har ansvar for å sikre prøvemateriale og analysere disse. Andre avdelinger

må utøve tiltak innen sitt virksomhetsområde basert på daglige rutiner og etter råd fra

faglig ledelse.

15.2.3 Planhierarki

Aksjonsplanen er en selvstendig handlingsplan for smittevernarbeidet i Bergen

kommune. Den er en delplan i Smittevernplanen og er underordnet

Helseberedskapsplanen og sideordnet helseberedskapsplanen i kommunen. .

30

15.2.4 Hva aksjonsplanen gjelder for

Utbrudd, dvs. er situasjoner hvor det forekommer uventet mange tilfeller av en

sykdom (§ 1.2). Dersom forekomsten er så høy at situasjonen ikke kan håndteres med

de ressurser og den organisasjon man disponerer over i normalsituasjonen vil dette

kreve en omprioritering av resurser for å møte de behovene som måtte oppstå, minske

skadevirkningene av utbruddet og raskest mulig bringe situasjonen tilbake til

”normaltilstanden”.

Strategivalg ved håndtering av utbrudd vil måtte baseres på kunnskap om det agens

som forårsaker utbruddet, smittsomhet, smittemåte og alvorlighetgrad. Det vises til

vedlegg angående de enkelte sykdommer i del 3 av planen.

15.3 Oppgave

Prosedyrer ved beredskap

Følger av 2003.06.20 nr. 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av

helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i

Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og

Tuberkuloseregisterforskriften).

Melding/ varsling

Overvåking av sykdomsutvikling

Mobilisering

Overvåking av smittesituasjoner

Erfaringen viser at det er lav risiko for større epidemier av alvorlige smittsomme

sykdommer selv i Bergen Kommune. Bergen representerer imidlertid en stor

befolkningskonsentrasjon og smittsomme sykdommer kan fort komme til å berøre

mange mennesker.

Her er vaksinasjonsdekning på omkring 90 % slik at sykdommer det vaksineres mot er

lite aktuelle. Et unntak fra dette er en landsomfattende epidemi av kikhoste,

hovedsakelig blant skolebarn, men også blant deres foreldre og

besteforeldregenerasjon. Det vises til eget vedlegg (vedlegg 10) om dette.

Turister, gjestearbeidere, innvandrere og utenlandske studenter kan være potensielle

smitteoverførere ved at smitte bringes til og/eller fra et annet miljø. F.eks. finnes

størsteparten av tuberkulosetilfellene blant unge i denne gruppen og de fleste

nyregistrerte HIV-smittede.

Utover den årlige gjenkommende influensaepidemien er det mest sannsynlige at større

grupper mennesker kan bli smittet gjennom næringsmiddel- eller vannbårne epidemier.

En pandemisk influensaepidemi vil derimot fort kunne ramme 15-25 prosent av byens

befolkning i løpet av et halvår. Se eget vedlegg om dette. Ved legg nr. 9

15.3.1 Meldinger

Leger har etter Smittevernloven § 2-3 og Meldingsforskriften plikt til å varsle og

melde allmennfarlige smittsomme sykdommer til Folkehelsa eller kommunelege I

eller smittevernansvarlig overlege gjennom det såkalte MSIS systemet.

31

Jordmødre, helsesøstre og sykepleiere har i henhold til samme paragraf varslingsplikt

til lege. Om meldeprosedyrer og varsling og de enkelte sykdommer, se vedlegg nr. 2.

15.3.2 Overvåking av epidemiutvikling

Det er smitteansvarlig leges oppgave å skaffe oversikt over epidemiologiske

tilstander. Denne oversikt legges til grunn for eventuelle videre tiltak.

Smittevernloven pålegger leger og annet helsepersonell å ta del i arbeidet ved en

epidemiologisk situasjon (§ 4-9, jf. §§ 3-5, 3-6).

15.3.3 Mobilisering

Ved behov kan det bli aktuelt å kalle inn folk etter personelliste, se

Vedlegg (f.eks. 15,16,17,18 og 29)

Det må også opprettes en kontorbase med nødvendig kommunikasjonsutstyr i

samarbeid med beredskapsavdelingen og med kommuneledelsen.

Det kan være aktuelt å hente resurser fra helsestasjoner og legekontor til nødvendige

smittebegrensende tiltak.

Når det gjelder særlig smittsomme/særlig farlige sykdommer må det opprettes ett eller

flere kontor som utelukkende har som funksjon å håndtere grupper syke eller mistenkt

syke for å hindre smittespredning.

15.3.4 Overvåking av smittesituasjoner

Smittevernansvarlig lege skal bringe klarhet i hvilken smittsom sykdom. Hvilket

smittestoff og hvilken overføringsmåte.

I tillegg skal han/ hun til en hver tid ha oversikt over hvor mange som er smittet og

hvor mange som står i fare for å bli smittet.

Helsepersonell må derfor melde aktuelle kasus til smittevernansvarlig lege og

gjennom prøvetaking og diagnostikk hjelpe til med å få oversikt over smitte,

smittekilde og smittemåte.

Mål for tiltak er:

Verne de som ikke er smittet

Bryte smitteveier for å hindre sykdom og død

Sanere smittekilder ved diagnostikk og behandling.

Fra Legionella-epidemiene i Stavanger og Sarpsborg har en sett at for å kunne bryte

smitteveien og sanere smittekildene kan det være nødvendig å få register over tekniske

installasjoner, for eksempel kjøletårn, overrislingsanlegg og lignende. Kommunene

skal nå føre registre over hvor slike installasjoner finnes, hvem som har ansvaret og se

til at de drives etter internkontrollprinsippet.. Dette er kontor for miljørettet helsevern

sitt ansvar. Slikt register ble opprettet etter Sarpsborg-utbruddet og ajourføres og

administreres av avdeling for miljørettet helsevern.

16 HELSEPERSONELLETS OPPGAVER a. Begrensning av smittespredning

Informasjon om sykdom, forebygging, smitteveier, behandling.

Vaksinasjon

32

Beskyttelse/ desinfeksjon av drikkevann

Møteforbud

Næringsmiddelbårne infeksjoner

b. Behandling

Diagnostikk og behandling kan skje i primærhelsetjenesten eller hos spesialist,

avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad

c. Tvungen undersøkelse

Er en lovpålagt plikt som på ligger den eller de som har grunn å tro at hun/han har en

allmennfarlig smittsom sykdom.

d. Informasjon

I en beredskapssituasjon vil media i størst mulig utstrekning brukes som

informasjonskanal. Men også den kommunale hjemmeside, etat for

helsetjenesters/Smittevernets hjemmeside, e-post, telefon og faks må brukes for at flest

mulig kan nås.

e. Normalisering

Antall syke er som normalt forventet og kan håndteres av det vanlige systemet.

16.1 Vaksinasjon

Når det er tilgjengelig vaksine mot den aktuelle epidemiske sykdommen må det startes

opp med massevaksinering se vedlegg 33. Vaksinering anses å være den mest effektive

måte å begrense smittespredning for å forebygge sykdom og død. .

Dersom det er begrenset tilgang på vaksine må det gjøres en prioritering. Prioritering

kan være gjort av sentrale helsemyndigheter eller kan være i henhold til følgende

kriterier:

Nøkkelpersonell, helsesøstre, sykepleiere, leger

Samfunnsmessig viktige funksjoner

Særlig risikoutsatte personer

Særlig smitteutsatte personer

Personer med usikker vaksinasjonsstatus anses som uvaksinerte.

Alternativt til vaksine kan de ved enkelte sykdomstilstander gis gammaglobulin til

nærkontakt.

16.2 Sikring/ desinfeksjon av drikkevann

Hygienisk sikkert drikkevann er en høyt prioritert oppgave. Dette gjelder sikring,

desinfeksjon og bruk av alternative drikkevannskilder og bør gjøres som et samarbeid

mellom smittevernansvarlig lege, Mattilsynet, vannverkseier og teknisk avdeling. Jf.

beredskapsplan for godkjent vannverk.

16.3 Møteforbud

Kommunestyret kan forby møter og sammenkomster, stenge virksomheter, barnehager,

skoler og lignende, jf. Svl § 4-1.

16.4 Næringsmiddelbårne infeksjoner

Folkehelsa har laget et eget skjema for kartlegging. Mattilsynet og Smittevernet har et

pålagt samarbeid omkring oppklaringen av denne types utbrudd.

33

16.5 Behandling hjemme

Hjemmebehandling under epidemier vil nødvendigvis måtte involvere

hjemmetjenestene. Det vil måtte foretas en midlertidig omfordeling av resurser. En slik

omprioritering må skje ved et samarbeid med hjemmetjenestene i Bergen Kommune.

16.6 Behandling i sykehus

Epidemier vil også medføre en belastning for sykehusene og vil derfor også der måtte

medføre midlertidig omprioritering. Herav følger behov for utflytting av pasienter til

andre helseinstitusjoner. Ved infeksjonsmedisinsk avdeling Haukeland sykehus er det

oppnevnt en egen smittevernlege. Det forutsettes et nært samarbeid mellom

smittevernlegen og det kommunale smittevernapparatet.

16.7 Behandling i alternative lokaler

Dersom det skulle bli behov for det vil alternative behandlingssteder kunne være syke-

og aldershjem.

16.8 Tilgang på antibiotika og andre legemidler

I kommunen er det kun syke- og aldershjem samt hjemmetjenestene som har

medisinlagre. Disse beholdningene er små og vil neppe kunne fungere som

beredskapslagre. De enkelte apotek har mindre lagre, men dette er helt tilfeldig.

Folkehelsa har beredskapslagre for vaksiner. Programvaksiner for 6 mnd. og

reisevaksiner for 3 mnd. Influensaviruset er under stadig forandring så der er

beredskapen noe mer tilfeldig. Pr. i dag har Folkehelsa avtale med to

influensavaksineprodusenter, men hvordan dette vil fungere i en eventuell

beredskapssituasjon er usikkert. Folkehelsa har til departementet uttrykt ønske om å få

drive mindre produksjon av influensavaksine på lisens.

Avdelingen for apotek og legemidler ved SHT har en egen beredskapsgruppe som

arbeider med beredskapslagre av legemidler. Ser man bort fra krigssituasjoner er det

liten grunn til å holde store lagre av legemidler som etter kort tid vil være ubrukbare og

må skiftes ut.

16.9 Diagnostikk, tvangsundersøkelse og isolering Den som har grunn til å tro at han selv, eller noen han har omsorg for, er smittet med en allmennfarlig

smittsom sykdom skal snarest gi beskjed til legen og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse. Han har

plikt til å gi legen opplysninger om smittemåte og miljøoppsporing. Vedkommende har og plikt til å ta

imot smittevernveiledning. (Svl § 5-1)

Ved mistanke om, eller sikker diagnostisert allmennfarlig smittsom sykdom kan det i

sjeldne tilfeller bli aktuelt med tvangsundersøkelse og tvungen isolering under

behandling. Dette finner hjemmel i Smittevernlovens §§ 5-2 5-3., jf 5-8 om

hastevedtak.

16.10 Informasjon

Informasjon er grunnsteinen i smittevernarbeidet. I en beredskapssituasjon er det å nå

ut med god informasjon svært viktig. Dette må gjøres i samarbeid med

informasjonsavdelingen og kommuneledelsen. Smittevernansvarlig lege bør være

mediakontakt i samarbeid med informasjonsmedarbeider.

16.11 Samarbeid med andre myndigheter

Politiet, skipskontroll, havnevesen, tollvesen, Mattilsynet, veterinærvesenet og andre

myndigheter har etter § 4-10 i Smittevernloven plikt å bistå ved gjennomføringen av

smitteverntiltak nevnt ovenfor under 3ai-v, uten hinder av taushetsplikt.

34

16.12 Normalisering

Beredskapssituasjonen avsluttes så snart dette er forsvarlig. Det er når forekomsten av

den aktuelle sykdom er som forventet og kan håndteres innenfor den vanlige

organisasjon. Her forutsettes et samarbeid mellom kommunal smittevernansvarlig lege,

og Folkehelseinstituttet.