Skrivestrategiar i arbeid med nynorsk som sidemål

Skrivestrategiar i arbeid med nynorsk

som sidemål

Kristin Kibsgaard SjøhelleNynorskkonferansen på Hamar 19. – 20. nov. 2019

Høgskulen i Volda

Nokre stikkord

• Skrivestrategiar i norsk skole

• Litt teoretisk forankring

• Skrivestrategiar i arbeid med nynorsk?• Eit forskingsprosjekt

• Kva seier elevane?

• Kva gjer vi vidare?

Kva veit vi om skrivestrategiar i norsk skole?

Skriving som grunnleggande ferdigheit (LK 2020)

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier,rettskriving og oppbygging av tekster.

Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.

Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Kva er skrivestrategiar?

Flower og Hayes (…) forklarer skrivestrategiar som kognitive prosessarsom kan sjåast på som «the writer’s toolkit». Skrivaren tar i bruk ulike «verktøy» som for å kontrollerer og gjennomføre ei skrivehandling (Flower & Hayes, 1981, omsett i Sjøhelle, 2016, s. 65)

29.11.2019

Skrivestrategier er «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg, 2006, s.120)

Førskrivingsfase Å komme i gang Revisjon undervegs Sluttføring

Hva er hensiktsmessige

strategier før skrivinga tar til?

Hva er hensiktsmessige strategier for å

komme i gang med skrivinga?

Hva er hensiktsmessige strategier for å

revidere utkast?

Hva er hensiktsmessige strategier for å

ferdigstille teksten?

Tabell 1: Frå boka Gode skrivestrategier – på mellomtrinnet og ungdomstrinnet (Kvithyld, Kringstad, & Melby, 2014, s. 19)

29.11.2019

Den uerfarne skrivaren Den erfarne skrivaren• nyttar få strategiar• manglar motivasjon og ønskjer å bli fort

ferdig• bruker mykje tid på å rette teksten sin

og stoler ikkje på eigen kompetanse• har lett for å gi opp• går ikkje tilbake i teksten og manglar

revideringskompetanse

• bruker mange ulike strategiar• utnyttar moglegheitene og går

systematisk til verks• har automatisert rettskriving og reglar• arbeider fram og tilbake i teksten sin

og mellom dei ulike fasane• har revideringskompetanse• er sjølvregulerande og kan vake over

sitt eige arbeid

Skrivarar er forskjellige

Planleggjaren

«Eg arbeider lenge med å planleggje det eg skal skrive, og lagar gjerne eindetaljert disposisjon. Egmå sjå strukturen før egkan komme i gang, og sjølve skrivinga er meir ei utfylling av disposisjon.»

Omskrivaren

«Eg veit ikkje kva eg vil skrive før eg faktisk skriv, eg«tenkjer med tastaturet». Egser på teksten som råmateriale. Eg produserer gjerne masse tekst som må kuttast og redigerast, og egbruker mykje tid på denne fasen.»

Skrivestrategiane er ikkje universelle strategiar som den enkelte må lære, hevdar han, i staden må den enkelte skrivar lære å tenke strategisk om skriving (Collins, 1998, .s 12).

I utdanningssammenheng er det likevel viktig å ikke feste for mye lit til elevens utsagn om hva de trives med og ikke trives med. Hvis en elev for eksempel sier at han ikke liker å omarbeide, er det stor forskjell på om grunnen er at han har gjort grundig planlegging eller rett og slett at han mangler strategier for omarbeiding (Hertzberg, 2006, s. 120).

Kva skrivestrategiar nyttar vi iarbeid med nynorsk?

Kva skrivestrategiar elevane når dei skal arbeide med nynorsk som sidemål?

No ska vi skriv mytji nynorsk

framover, folkens!

Forskingsprosjekt – nynorsk som bruksspråk

Problemstilling

Kva kjenneteiknar skrivestrategiane til eit utval bokmålselevar på vidaregåande trinn når dei nyttar nynorsk som bruksspråk i norskfaget, og på kva måte får desse strategiane innverknad på arbeidet deira med nynorsk som sidemål?

Funn frå studien - skrivestrategiar

1. Elevane nyttar ulike strategiar for å skrive god nynorsk i

forskjellige fasar av skrivinga. Strategiane handlar først og

fremst om å skrive korrekt språk.

2. Bruk av formelle og uformelle tekstar aktiverer fleire

skrivestrategiar hos elevane.

3. Elevar med stort læringsutbyte frå prosjektet nyttar fleire

ulike strategiar for skrivinga enn elevar med mindre

utbytte av prosjektet.

Språkhistoria miEg er veldig glad i språk og eg elskar og skrive, men det er fyrst og fremst på bokmål, då eg ikkje følar eg meistrar nynorsk. Eg snakkar flytande Engelsk og ein god del Spansk, og det eg har erfart er at jo fleire språk eg lærar jo lettare blir det. Eg snakkar trøndersk, og både foreldra mine snakkar og trøndersk. Men eg høyrar ofte at eg snakkar ”fin-trøndersk”. Til dømes, sei eg ”Æ vet ikke”, ikkje ”æ veit itj”, og ”ler” ikkje ”flire”. Når eg sendar meldingar med mobilen til vennane mine skriv eg på dialekt.

Eg er i den tro at jo betre ein kan nynorsk jo betre er ein til å skrive bokmål. For å lære seg eit nytt språk må ein vere bevisst på sine andre språk. Nynorsk opplæringa på skulen til nå syns eg har vori veldig dårleg. Eg trur eg snakkar for mange elevar når eg sei at nynorsk alltid har vært noe man har grua seg til og som blir sett på som noe negativ. Kvifor er det sånn?

Skrivestrategiarhos elevane

Å nytte dialekten min som støtte

Å tenke på korleis nokonmed ei nynorsknær

dialekt snakkar

Å skrive med stor avstand til bokmål

Å tenke på svensk

Å slå opp ord i ei ordbok

Å overdrive nynorskformene

Å pugge enkle rettskrivingsreglar

på nynorsk

Å bruke nynorske tekstar som modell for

skrivinga

Å sjå TV med nynorsk teksting

Å skrive ofte og mykje i ulike tekstar

Å gjere grammatikk-øvingar

Forskingsresultat – analyse og funnKategori A – Dialekt som strategi Kategori B – ordbok- og

grammatikkstøtte

Namn

A1 A2 A3 B1 B2 C D

Stø

ttar

seg

til

eige

n

dia

lekt

i st

or

grad

Stø

ttar

seg

til

eige

n

dia

lekt

i n

oko

n g

rad

(d

iale

ktte

sten

)

Stø

ttar

seg

til

ann

an

dia

lekt

Bru

ker

akti

vt o

rdb

ok

Bru

ker

akti

vt

gram

mat

ikk-

øvi

nga

r

Ove

rdri

v n

yno

rsk-

form

er, s

tor

avst

and

til

bo

kmål

Bru

ker

akti

vt n

yno

rsk

litte

ratu

r so

m

skri

vem

od

ell

Eivind x x x xOda x x xElisabeth (x) x x x xMari x x x x xToril x x x xPernille x xHåkon x xHeidi x x x xJuni x (x)Stine x x xMalin x xSara (x) x xRuth (x)Nina x x x xHedda x x xJenny x x (x)Siv x x xKristian xMartin xAnni xEline x x xTiril x x xHåvardTotalt 5 13 11 14 5 4 10

Tabell 3. Samla oversyn over skrivestrategiar og skrivestøtte i formelle kontekstar

Skrivestrategiarhos elevane

Å nytte talespråket mitt som støtte

Å tenke på korleis nokon med

ei nynorsknær dialektsnakkar

Å pugge enkle rettskrivingsreglar

på nynorsk

Å bruke nynorske tekstar som modell for skrivinga

Å skrive ofte og mykje i ulike tekstar

Å gjere grammatikk-øvingar

1. Å nytte talespråket sitt som støtte

Elevane trener aktivt på å bruke eigen dialekt som støtte for skriving, særleg i syntaks og i regel for verb.

«Lærarane har jo alltid oppfordra oss til å bruke dialekten vår når vi skriv nynorsk, og no det siste året har egfått det til å sitte ordentlig. No bruker eg dialekten min heile tida når egskriv. Det fungerer som ein bra test for korleis verb skal skrivast.»

1. Å nytte talespråket sitt som støtte

Elevane trener aktivt på å bruke eigen dialekt som støtte for skriving, særleg i syntaks og i regel for verb.

Mange har nytte av det, men fleire finn det også problematisk å stole på talespråket.

«Eg trur ikkje ein alltid kan stole på dialekten fordi alle dialektane er så forskjellige, og sjølv om ein snakkartrøndersk så er det ingen som snakkarhelt likt, og dermed vil det være feil sjølv om ein bruker dialekten som rettesnor. Som regel tar eg det på ”feelinga”»

2. Å støtte seg til andre språklege forbilde

Elevane nyttar gjerne andre språklege forbilde enn sin eigen dialekt som støtte for skrivinga si.

«Sidan eg har vakse opp med møredialekt gnagande i øraneheile livet, tenkjer eg alltid på mamma når eg skriv nynorsk. Ikkje berre fungerer det, men eg får jo betre samvit av å tenkje litt på ho. Det er multitasking det!»

2. Å støtte seg til andre språklege forbilde

Elevane nyttar gjerne andre språklege forbilde enn sin eigen dialekt som støtte for skrivinga si.

«Eg bruker aldri dialekten min når eg skriv nynorsk. Vi har vel fått beskjed om å gjere det (ein regel om verb) men den kan eg ikkje, tjohei. Eg synast det er mye enklare å skrive på «feeling». Eg har eit inntrykk av korleis nynorsk skal være og det er slik eg skriv. Tenkar også på nynorsk i hovudet mitt når eg skriv slik at eg er i rett stemning. Litt som å sjå «Hjartet på rette staden»

3. Å bruke nynorske tekstar som modell for skriving

Mange nyttar lesing av skjønnlitterære tekstar som strategi i ein førebuingsfase.

«Eg bruker å lese bare nynorske noveller før eg skal skrive nynorske tekstar, slik at eg har det ferskt i minnet når eg skriv. Dette hjelper meg fordi eg tenker på nynorsk i staden for bokmål, og orda kjem mykje lettare då.»

4. Å bruke grammatikkøvingar som skrivehjelp

Grammatikkøvingar som førebuing til skriving er ein lite brukt strategi.

Det er utfordrande å automatisere enkle rettskrivingsreglar på nynorsk, og nokre treng oppfølging på dette slik at dei blir tryggare skrivarar.

«Og når det kjem til rettskrivinging trur eg det eg har lært mest av er når eg sjølvpå eiget initiativ har satt meg ned og pugga rettskrivingsreglar. Eg veit at mine med-elevar er av den oppfatning at dette er einkjedeleg og måte å lære på, men eg trur for min eigen del at det har vært heilt nødvendig for at eg skal bli betre i nynorsk»

4. Å bruke grammatikkøvingar som skrivehjelp

Grammatikkøvingar som førebuing til skriving er ein lite brukt strategi.

Det er utfordrande å automatisere enkle rettskrivingsreglar på nynorsk, og nokre treng oppfølging på dette slik at dei blir tryggare skrivarar.

«Etter dette året med intensiv trening i nynorsk har eg lært meg begrepet «dialekttesten». Eg kan no seie at eg bruker den ved verb (til dømes eg brukte testen ved å bruke). Eg må seie at det er til stor hjelp.»

5. Å få mengdetrening med uformell skriving

Uformell skriving og nynorsk som bruksspråk gir fleire arenaer å skrive på og aukar meistringskjensla til mange elevar. Det mindre «farleg» for mange å skrive nynorsk.

«Sjølv merkar eg at det til dømes går mykje fortare å skrive tekstar på nynorsk fordi eg tenkjer mykje meir nynorsk når eg skriv og då går det raskare. Eg tenkjer heller ikkje så mykje over at eg skriv/les nynorsk – det går mykje meir automatisk enn kva det gjorde før»

5. Å få mengdetrening med uformell skriving

Uformell skriving og nynorsk som bruksspråk gir fleire arenaer å skrive på og aukar meistringskjensla til mange elevar. Det mindre «farleg» for mange å skrive nynorsk.

«Eg er perfeksjonist, eg klarar ikkje å sleppe meg laus. Eg må sitje å skrive og tenke. Eg kan streke under ord og så gå tilbake til det, men eg sender aldri frå meg ein tekst utan at eg har gjort mitt beste for å rette opp det som står der. Eg klarar det ikkje. Eg er rett og slett ikkje spontan nok.»

Korleis legg vi til rette for bruk av strategiar i arbeid med nynorsk?

Ein modell for undervisning i skrivestrategiar i sidemålopplæring på nynorsk

Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføring

Kva strategiar og skrivehjelp vil du bruke i planlegginga av skrivinga?

Kva strategiar vil du bruke i skrivinga av teksten?

Kva strategiar og skrivehjelp vil du bruke for å revidere innhald, språk og struktur i teksten?

Kva strategiar vil du bruke for å korrigere og ferdigstille teksten?

Til dømes arbeide med idear, disponere, tankekart, tenkeskriving, myldregruppe, stikkord, hente inspirasjon frå t.d. nynorske tekstar, nynorsk tale i TV

Vidareutvikle idear frå førskrivefasen, skrive-i-veg og unngå skrivesperre. Vent med å fokusere på rettskriving, rekkefølge og ordval.

Til dømes justere, stryke, utvide, betre, ordsøk, synonym, arbeide med kommentarar frå andre.

Sjekke den ferdigskrivne teksten for rettskrivingsfeil, t.d. bøyingsformer, nynorsk syntaks

6 tips til arbeid med skrivestrategiar i nynorskopplæringa

1. Snakk saman om skrivestrategiar i nynorskarbeidet! Elevane kan inspirere kvarandre, og tilpasse til eigne strategiar

2. Kople rettskrivingsreglar direkte på skrivinga. Arbeid med grammatikk bør skje i samband med, – ikkje lausrive frå skriveprosessen

3. Lat elevane støtte seg på tekstdøme av ulike slag

4. Elevane bør skrive både formelle og uformelle tekstar der dei utfordrareigne skrivestrategiar, til dømes bruk av ordbok

5. Bruk ulike strategiar for ulike fasar av skrivinga. Nokre korrigerandestrategiar kan forstyrre skriveflyten

6. Mengdetrening i å skrive på nynorsk opnar opp for nye strategiar

Litteratur

Flower, L., & Hayes, J. R. (1981, December). A Cognitive Process Theory of Writing. College Composition and Communication, ss. 365 - 387.

Hertzberg, F. (2006). Skriveopplæring på tvers av fag. I E. Elstad, & A. Turmo, Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis (ss. 111 - 124). Oslo: Universitetsforlaget.

Håland, A. (2016). Skrivedidaktikk. Korleis støtta elevane si skriving i fag? Oslo: Universitetsforlaget

Iversen, H. M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget

Kvithyld, Kringstad og Melbye (2014). Gode skrivestrategier – på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Kverndokken, K. (2014). 101 skrivegrep. Oslo: Fagbokforlaget

Sjøhelle, K. (2016) Å skrive seg inn i språket. Ein intervensjonsstudie av nynorsk sidemålsopplæring for vidaregåande trinn. PhD avhandling ved Det utdanningsvitskaplege fakultet,UiO.

Ulland, G. (2018) Skrivestrategiar i skriveopplæringa. I Breivega og Selås (red.). Skriveboka. Oslo: Det norske samlaget