Skoleledermøte 120116 thomas nordahl fra forskning til praksis

Fra evidensbasert kunnskap til pedagogisk praksis

Thomas Nordahl

12.01.16

Innhold

• Forskningsinformerte pedagogisk praksis

• Bruk av data om den pedagogiske praksis og elevenes læringsutbytte.

• Implementering av forbedret pedagogisk praksis

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Forskningsbasert kunnskap og data om skolen – et rammeverk

Forskningsbasert Sterk

kunnskap

Data om egen skole

Svak Sterk

Svak


Forskningsbasert kunnskap og data om skolen

Forskningsbasert Sterk

kunnskap

Ideelt for endring og forbedring

Data om egen skole

Svak Sterk

Svak


Forskningsinformerte skoleledere og lærere


Forskningsbasert kunnskap og målstyrt undervisning

• En målstyrt undervisning krever at skoleledere og lærere har god kjennskap til den beste aktuelle forskningsbaserte kunnskap om hvordan målene kan realiseres.

• Slik kan skolen bruke kunnskap for å utfordre alle elever så de realiserer sitt potensial for læring, og minske betydningen av sosial bakgrunn i forhold til faglige resultater.


Forskningsbasert kunnskap om undervisning og læring

• Forskningsbasert kunnskap relatert til evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak.

• Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sin kompetanse.

• Ut fra et empirisk forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning gir bedre læringsresultater enn andre .

• Denne type forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan skoleledere og lærere skal arbeide.

Ingen direkte overføring av forskningsbasert kunnskap til praksis, men en oversettelse

• Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert forskning til pedagogisk praksis.

• Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter læreres erfaringer og også forskere møter skoleledere og lærere.

• I dette arbeidet kan det være hensiktsmessig å utvikle standarder i skolen

• Hensikten er å gjøre undervisningen forskningsinformert og bidra til at profesjonene er metodeansvarlige

• Pedagogisk skjønn, intuisjon, metodefrihet og autonome profesjonelle alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.

Argumenter mot forskningsbasert kunnskap

• Forskningsbasert kunnskap kan ikke overføres til vår skole og kontekst.

� Funnene i de store internasjonale metastudiene stemmer skandinavisk pedagogisk forskning (Laursen, 2015).

� Det vil si at mye internasjonal forskningsbasert kunnskap kan fortolkes og anvendes.

• Anvendelse av forskningsbasert kunnskap fører til instrumentalisme og lite reflekterte og autonome lærere.

� Det er motsatt; forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for refleksjon og autonomi.


En ideologisk og/eller erfaringsbasertpedagogisk praksis

En forskningsinformert pedagogisk praksis

Overordnet forankring Undervisningen er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer

Undervisningen forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring

Lærerens autonomi Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på

En kunnskapsramme for valg av metoder og strategier, metodeansvarlighet

Lærerens kunnskapsgrunnlag

Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer

Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis

Ledelse og styringsprinsipper

Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere

Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging

Politikk Nær kobling mellom politiskideologi og pedagogisk praksis

En viss avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis

Bruk av data om pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte


Kartlegging og bruk av data om egen skole

I skolen har vi bruk for en velfundert dokumentasjon som grunnlag for pedagogiske innsatser. Alt annet vil være som

å famle seg fram i blinde” (Helmke, 2013, s.13)


Bruk av data


Over-ordnede mål-

settinger

Data-innsamling

Analyse av data

Forsknings-baserte

beslutninger

Analyse av data

• Data om skolen må forstås og analyseres grundig av lærere og skoleledere.

• Dette innebærer at skoleledere og lærere må utvikle ”dataliteracy” (Bernhardt, 2013).

• Data i dag bør være ny praksis i morgen

� Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever og foreldre

� Data analyseres og ny og forbedret praksis iverksettes på bakgrunn av tilgjengelige data.

� Analyse av data og tiltaksutvikling bør gjøres mest mulig kollektivt.


Elevers, klassers og skolen framgang i læring

God prestasjon God prestasjon

Lav framgang God framgang

Prestasjon

Lav prestasjon Lav prestasjon

Lav framgang God framgang

0,4 sta.

Framgang i læring


Lesing - skolenivå

Skolens målsetting:

Færre en 15 % av elevene skal være på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing.

Datagrunnlag:

Resultater på nasjonale prøver i lesing viser at andel av elever på nivå 1 har i de tre årene vært på henholdsvis 21 %, 28 % og 24 %. Skolen skårer dessuten dårligere enn det nasjonale snittet i elevundersøkelsen under området læringskultur.

Problemformulering:

• Hvordan kan de ikke tilfredsstillende resultatene på nasjonale prøver i lesing forstås og forklares, og hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene?

Dårlig resultater i lesing - analyse


Vedvarende dårlige

resultater i lesing

Vedvarende dårlige

resultater i lesing

Ingen forpliktende plan for lesing på skolen

Ingen forpliktende plan for lesing på skolen

Bråk og uro i

under-vinsingen

Bråk og uro i

under-vinsingen

Ingen automatisk oppfølging

av lesesvake

elever

Ingen automatisk oppfølging

av lesesvake

elever

Lite lesetrening

hjemme

Lite lesetrening

hjemme


Matematikk - elevnivå

Skolens målsetting:

Alle elever skal ha en framgang i matematikk på minst 0,4 standardavvik hvert åt

Datagrunnlag:

Per går på 9 trinn og har på to like tester i matematikk i september og mars kun en framgang på 0,12 standardavvik. Per har over tid vært lavtpresterende i faget og har gjennom vedtak om spesialundervisning hjelp av assistent

Problemformulering:

• Hvordan kan vi forstå Pers lave framgang i matematikk?


Per har liten framgang i matematikk

Per har liten framgang i matematikk

Manglede grunn-

leggende ferdigheter

i faget

Manglede grunn-

leggende ferdigheter

i faget

Dårlig lesefor-

ståelse og lav

lesehastig-het

Dårlig lesefor-

ståelse og lav

lesehastig-het

Lite faglig feedback til

Per av assistent

Lite faglig feedback til

Per av assistent

Viser liten konsentrasjon og lav arbeids-innsats

Viser liten konsentrasjon og lav arbeids-innsats


Implementering av forbedret pedagogisk praksis


”Endring og forbedring er tap”

(Reeves, 2009)


• Forskningsinformerte og dataorienterte skoleledere og lærere vil bevege seg fra:

”Jeg synes” og ”vi pleier” til:

”Jeg vet” og ”det virker”


Koherens – en nødvendighet for bedre kvalitet (Fullan & Quinn, 2015)

• Koherens er en delt felles forståelse for hensikten opplæring som kommer til uttrykk i både oppfatninger og handlinger hos på individer og ikke minst i fellesskapet.

• Dette handler om å skape sammenheng, være samstemte og ha en felles retning på arbeidet.

• Koherens er viktig på alle nivåer i skolen, både på ledelsesnivåer og blant lærere.


Koherens i forbedringsarbeid

Overordnede målsettinger og felles

retning

Overordnede målsettinger og felles

retning

Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive

kulturer

Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive

kulturer

Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis

Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis

Tydelige læringsmål og forskningsinformert

pedagogisk praksis

Tydelige læringsmål og forskningsinformert

pedagogisk praksis

Ledelse på alle nivå

Ledelse på alle nivå


Det essensielle i endringsledelse (Reeves, 2009)

• Lærernes praksis er det mest avgjørende i alt arbeid med forbedring i skolen.

• Lederskap er av betydning. Det er lederen som skal sørge for at eksepsjonell god praksis både spres og blir mer brilliant i morgen.

• Lærere trenger tid. Om vi forventer at lærere skal gjøre noe annet eller noe bedre, trenger de tid til å forstå og implementere det nye.

• Feedback er det mest kraftfulle verktøyet for læring. Dette gjelder både i dialogen mellom elev og lærer og mellom lærer og leder.


Etabler profesjonelle læringsfelleskap

• Skoler kan ikke bli bedre enn de menneskene som arbeider i skolen.

• Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov

• Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse.

• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren.

• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.


Richard F. Elmore: I used to think… And now i think…

• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier.


Skoleledermøte 120116 thomas nordahl fra forskning til praksis

Education