Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt læringsmiljø

Skoleeiers og skoleleders ansvar for et godt skolemiljø

- med fokus på elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø

Kjersti Botnan Larsen

Skoleeiers/skoleleders ansvar

• Skoleeier, skoleleder og alle tilsatte: sikre enkeltelevens rettigheter

• Skoleleder: systematisk arbeid, jf. §§ 9a-3 og 9a-4

• Skoleeier: krav til forsvarlig system, jf. § 13-10

Skoleeiers plikt til å ha et forsvarlig system

Oppl. § 13-10 andre ledd

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.

§ 13-101. forsvarleg system for vurdering av om krava i

opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte– Oversikt over lovkrav på området – alle aktuelle

lovbestemmelser på området må operasjonaliseres• Må kartlegge innholdet i hver enkelt relevant lovbestemmelse

mht rettigheter og plikter, og avgjøre hva dette innebærer for skoleeiers system

– Jevnlig vurdering• Aktiv informasjonsinnsamling og kartlegging

– Systemet må være egnet til å avdekke feil– Må inneholde avviksrutiner– Systemet skal være skriftlig

2. forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar

– Sikre at det blir satt inn korrigerende tiltak– Vurdere om tiltakene virker etter sitt formål– Konklusjoner fra alle vurderinger må skriftliggjøres

§ 13-10 andre ledd (ny i 2009)

Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. (komiteens tillegg)

Rettigheter og plikter i kapittel 9a

Om kapittel 9a • Kapittel 9a – trådte i kraft 1.april 2003 • ”Elevenes arbeidsmiljølov” • Inneholder individuelle rettigheter for eleven

– Rett til et godt fysisk skolemiljø– Rett til et godt psykososialt skolemiljø

• At eleven har en individuell rett betyr at skoleeiers økonomi ikke er relevant ift om retten skal oppfylles eller ikke

• Det er ikke adgang til å dispensere fra kravene i kapittel 9a

§ 9a-1- inneholder den overordnede normen

• Øvrige bestemmelser i kapitlet må forstås i lys av denne • Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen• Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og

individuelt handlende• Ikke nok at skolemiljøet er godt, det skal fremme helse,

læring og trivsel– Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av

noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse

– Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være

– Læring: gode læringsbetingelser• For det psykososiale miljø også krav om at miljøet skal

være slik at eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet, jf. § 9a-3 (1)

§ 9a-1

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring”

Et godt psykososialt skolemiljø?

• Psykososialt skolemiljø:– Mellommenneskelige forhold, det sosiale

miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette

– Dekker også elevenes opplevelse av læringssituasjonen

– Mer enn mobbing….

Vurderingstema• Vurderingstemaet er: Har eleven et godt

psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (+ skaper trygghet og sosial tilhørighet)? – Vurderingen av elevens psykososiale skolemiljøet

skal knyttes til den enkeltes opplevelse av skolemiljøet

• Ikke en gjennomsnittlig elev – Ikke om de enkelte sidene ved skolemiljøet

tilfredsstiller målbare verdier– Men: målinger og observasjoner er likevel viktige,

kan si noe om hvilken virkning de forskjellige miljøfaktorene kan ventes å ha på elevenes helse, miljø, trivsel.

• Bør se på resultatene i Elevundersøkelsen

• Virkeområde – Blant annet i timer, friminutt, turer i skoleregi,

arrangement i skoleregi og til og fra skolen– Ikke i fritiden (men hva med Internett, sms etc?)

• Ordensreglementet er et sentralt redskap for å sikre elevenes rettigheter

• Vurdering i oppførsel, jf. forskriften § 3-5

Tilsattes handlings- og varslingsplikt • § 9a-3 (2)

”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.” – Undersøke/varsle/gripe inn– Må ha rutiner for dette

Henstille om tiltak og klageadgang• § 9a-3(3)

”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

• Be om tiltak – Henstillingen kan komme fra eleven, foreldrene

eller rådene og utvalgene som representerer disse

• Hva? – Konkrete forhold, men også mangel på system og

rutiner

• Hvordan bør henstillingen være? – Så konkret som mulig, angi hva som er problemet

og dersom mulig også hvilke tiltak som ønskes• Men skoleleder kan ikke avvise en henstilling på

grunnlag av at tiltak ikke skisseres. • Alle henstillinger skal tas på alvor og behandles som

enkeltvedtak.

– Ikke krav om skriftlig henstilling fra foreldrene/eleven

Enkeltvedtak • Rektor skal behandle henstillingen som et

enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 – Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven

gjelder– Begrunnet – Behandles ”snarast mogleg”

• Hva som er ”snarast mogleg” vil bla. avhenge av problemet – proporsjonalitet

– Innen ”rimelig tid” • Forvaltningsloven § 11a – foreløpig svar

• Unnlatelse av å behandle saken er også å regne som et enkeltvedtak

Klageadgang

• Kan påklages til Fylkesmannen– Klageadgang jf. opplæringsloven § 15-2– Hva kan påklages?

• Enkeltvedtaket • Tiltakene vurderes som ikke egnede eller utilstrekkelige• Manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket• ”Ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka”

• Klagen sendes til den som skulle ha avgjort saken i første instans; skolen/skoleeier

Saksgang

• Fase 1: Mistanke om krenkende atferd

• Fase 2: Handlings- og varslingsplikten/ henstilling

fra eleven eller foreldrene• Fase 3: Vedtak• Fase 4: Klage• Fase 5: Gjennomføringsfasen • Fase 6: Evalueringsfasen

Skoleleders plikt til systematisk arbeid med skolemiljøet

- Internkontrollsystem

Aktivt og systematisk § 9a-3(1)

”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.”

• Skolen skal være fri for destruktiv atferd, må sette konkrete mål og ha klare rutiner for hvordan bla mobbing skal avdekkes og håndteres

• Må ses i sammenheng med § 9a-4 om skolens systematiske arbeid (internkontroll)

• Må ses i sammenheng med;– ordensreglementet – vurdering i oppførsel, jf. forskriften §§ 3-2 (4) og 3-5 (3)

Skolens systematiske arbeid

§ 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og

tryggleiken til elevane (internkontroll)        Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid

for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

• Sikre at lovens krav blir oppfylt• Ikke vente på klager, men aktivt fremme HMS• System for å forebygge• Sees ift § 13-10 andre ledd