09.12.02 www.itu.no 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Skole for digital kompetanse Om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren ITU-konferansen 2003 Prosjektleder: Tove Kristiansen, TK Kompetanse Sekretariatsleder: Vibeke Kløvstad, ITU
23
Embed
Skole for digital kompetanse Om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren
Skole for digital kompetanse Om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren. ITU-konferansen 2003 Prosjektleder: Tove Kristiansen, TK Kompetanse Sekretariatsleder: Vibeke Kløvstad, ITU. Mandatet. BRUK av nettbasert undervisning om 5-6 år Grunnskole og videregående skole - PowerPoint PPT Presentation
Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
09.12.02 www.itu.no 1
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Skole for digital kompetanseOm fremtidig behov for bredbånd i
utdanningssektoren
ITU-konferansen 2003
Prosjektleder: Tove Kristiansen, TK KompetanseSekretariatsleder: Vibeke Kløvstad, ITU
09.12.02 www.itu.no 2
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Mandatet
BRUK av nettbasert undervisning om 5-6 år
Grunnskole og videregående skole
Sammenheng med pedagogiske læringsomgivelser
Mulige kvantitative anslag for fremtidig bruk.
Hvilke bredbåndskapasiteter og nettstrukturer
vil det være behov for?
09.12.02 www.itu.no 3
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Skolen 2008-09- hva ser vi?
Fokus på: Utvikling av digital
kompetanse og dannelse Individ-tilpasset læring Elevaktiv læring Samarbeidsrettet læring
IKT og bredbånd kan bidra til å realisere arbeids- og læringsformer der eleven står i sentrum
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Visjon
Norsk skole er i 2008 anerkjent for å ha utnyttet bredbåndskrevende IKT til å skape
varierte og fleksible læringsformer som fremmer individualitet, elevaktivitet og samarbeid,
og bidrar til utviklingen av digital kompetanse og dannelse.
09.12.02 www.itu.no 5
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Utvikling av digital kompetanse og dannelse
Skape fortrolighet til bruk av digitalt innhold og digitale verktøy
- speile tiden vi lever i og forberede for aktiv yrkes- og samfunnsdeltakelse
MÅL: Skolen har integrert bruk av IKT i alle fag
som støtte for utviklingen av digital kompetanse og
dannelse hos elever og lærere.
09.12.02 www.itu.no 6
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Individ-tilpasset læring
Multimediale virkemidler kan bidra til økt differensiering:
- alternative presentasjonsformer, - stimulere bruk av ulike sanser i tilegnelse av stoff
og i eget arbeid, - legge til rette for funksjonshemmede, ”universal design”
MÅL: IKT blir brukt målrettet i tilrettelegging for individtilpasset læring, med sikte på å oppnå økt differensiering
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Elevaktiv læring
Tilgang på digitale verktøy for produksjon av eget innhold; - digitale kameraer og lydopptakere, - programvare for
- å lage animasjoner og simuleringer- å komponere musikk, form og farge - å redigere lyd, foto og film
MÅL: Varierte og medierike digitale ressurser er tatt i bruk til elevaktive læringsformer i alle faglige sammenhenger og på alle nivåer.
09.12.02 www.itu.no 8
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Samarbeidsrettet læring
Nettet muliggjør nye former for samarbeid mellom eleverog lærere ved ulike skoler
- nasjonalt og internasjonalt,- asynkront og synkront, - med bruk av ulike kommunikasjons- og formidlingsformer.
MÅL: Nettbasert læring blir brukt aktivt for at barn og unge skal lære gjennom samarbeid og lære å samarbeide på nye måter.
09.12.02 www.itu.no 9
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Forventede arbeidsformer
Variert bruk av nettet: Innhenting/nedlasting av digitalt innhold Produksjon, distribusjon og deling av digitalt
innhold Samproduksjon og samhandling i sann tid
Omfattende bruk av multimedia; tekst, lyd, foto, video, animasjoner, simuleringer
Mange SAMTIDIGE brukere
Behov for symmetrisk båndbredde
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Arbeidsgruppens definisjon av bredbånd
Bredbånd i skolesammenheng er nett med tilstrekkelig kapasitet til
overføring av variert og krevende digitalt innhold i begge retninger,
samarbeid over avstand med lyd og video i sann tid og et stort antall samtidige brukere.
09.12.02 www.itu.no 11
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Den norske tilstand
Tilgang på datamaskiner Fortsatt få maskiner – antallet må økes Mange gamle maskiner – trenger ordninger for utskifting Maskinene for lite spredt – må gjøres mer tilgjengelig
Tilgang på Internett og bredbånd Norge ligger bak mange andre land 20% av barneskolene har ikke Internett-tilgang (10% ungd.skole) 1 av 3 barneskoler og 1 av 4 ungdomsskoler har ISDN-tilknytning
Tilgangen må bedres!!!
09.12.02 www.itu.no 12
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Bruk av datamaskiner
TIDEN norske elever bruker datamaskiner i skolen er LITEN Mye bruk av PC, og mer avansert bruk, skjer i hjemmet Liten bruk av bredbåndskrevende anvendelser i skolen Lærere bruker PC til forberedelser og adm. oppgaver Liten bruk av PC integrert i fagene
Fare for digitale skiller mellom ”Haves and have-nots” Tettbygde og grisgrendte strøk
Nødvendig med tiltak for å motvirke digitale skiller
09.12.02 www.itu.no 13
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Elevers og læreres vurdering av i hvilken grad skolen bør satse på ulike bredbåndskrevende anvendelser (ganske stor eller svært stor grad, prosent)
Bruksmåte / klassetrinn 7.klasse 9.klasse VK1 Alle
Samarbeid over Internett med film 30 11 43 17 30 16 34 13
Nedlasting av video/film 23 20 32 22 24 27 26 22
Sende video/film til andre 23 6 30 8 24 13 25 8
(N=927 lærere og 4273 elever)
09.12.02 www.itu.no 14
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Forventet samtidig bruk (N=1000 skoler)
0
5
10
15
20
25
30
0-5%
6-10
%
11-2
5%
26-4
0%
41-6
0%
61-8
0%
81-1
00%
Grunnskoler
Videregåendeskoler
09.12.02 www.itu.no 15
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Forventet kapasitetsbehov (N=1000 skoler)
0
5
10
15
20
25
30
35
2 M
bit/s
6 M
bit/s
10 M
bit/
32 M
bit/s
100 M
bit/s
1 Gbit
/s
Grunnskoler
Videregåendeskoler
09.12.02 www.itu.no 16
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Teknologiske forhold
Valg av nettløsning: Overordnet: symmetrisk båndbredde
• SDSL/SVDSL, radio, fiber, kombinasjoner Skalerbarhet og forberedt for oppgraderinger
Skoleeier må ta ansvar Samarbeide flere aktører for synergieffekt,
kostnadsbesparelser og volum på bestillingene Behov for privat-offentlig samarbeid
Nødvendig for å sikre bredbånd til alle Markedet fungerer ikke i alle deler av landet
09.12.02 www.itu.no 17
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Viktig for dimensjoneringen Tykke eller tynne klienter?
Tykke nødvendige for å kjøre multimedia Lokal eller sentral drift?
Sentral drift nødvendig for kostnadseffektivitet og sikre profesjonalitet mht stabilitet og sikkerhet(kombinert med lokal IKT-kompetanse for veiledning i bruk)
Nettverksstruktur Drifting av servere krever særskilt kompetanse ”Stordriftsfordeler” ved deling av ressurser Kombinasjon av lokale servere for lagring av eget innhold,
fellesservere hos skoleeier for deling av ressurser Kapasitetssparende løsninger: videokomprimering & caching
Behov for egen utredning omkring ulike nettverksstrukturer
09.12.02 www.itu.no 18
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Noen forutsetninger for å nå målene
Utformingen av læringsomgivelsene - fleksibilitet Skolens arkitektoniske utforming;
• retningslinjer, samle og formidle erfaringer Organisering av undervisningsvirksomheten - tid,
sted og form• kompetansetiltak for ledere, identifisere
suksesskriterier og barrierer Skolen som samarbeidende aktør;
• nødvendig med bredbånd Skolen integrert i det lokale og internasjonale samf.
• viktig i et livslangt læring perspektiv
09.12.02 www.itu.no 19
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Flere forutsetninger…..
Lærernes kompetanse: systematisk og kontinuerlig, individuelle
kompetanseplaner Nye dokumentasjons- og evalueringsformer:
digitale mapper Tilgang på digitale læringsressurser:
tilrettelegging for lokal og nasjonal produksjon, samarbeid mellom utviklere, felles standarder, avklare rettighetsproblematikk og personvern
09.12.02 www.itu.no 20
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Skolen 2008 = en moderne arbeidsplass
En fleksibel organisering, åpen mot omverdenen
Profesjonell drifting av nett og maskinvare
God tilgang på digitale læringsressurser
God tilgang på multimediale verktøy
Symmetrisk båndbredde Always on
2Mbit/s ikke nokFoto fra Dalane vgs
09.12.02 www.itu.no 21
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
”Beregningsgrunnlag” for kapasitetsbehov
Tykke klienter Sentralisert drift Mulig å laste ned og formidle film/streamet video 50% av elevene påkoplet til enhver tid 50% av de påkoblede elevene arbeider med
bredbåndskrevende anvendelser til enhver tid
09.12.02 www.itu.no 22
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
Konklusjon mht kapasitetsbehov
En skole med mindre enn 50 elever uten fjerndrifting av tykke klienter/med fjerndrifting av tynne klienter vil trenge 2 – 10 Mbit/s
En skole med 50 elever og fjerndrifting vil trenge 10 – 32 Mbit/s
En skole med 100 elever og fjerndrifting vil trenge 32 – 100 Mbit/s
En skole med 300 elever og fjerndrift vil trenge 100 Mbit/s +
09.12.02 www.itu.no 23
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G
OPPSUMMERT:
Alle norske skoler har behov for bredbånd
for å kunne gi barn og unge den kompetansen de selv og samfunnet trenger
for å motvirke utviklingen av digitale skiller
for å være på høyde med utviklingen internasjonalt