Skjold 1. utkast - Akasia Barnehage -Søk barnehageplass i ...

1

Årsplan

Akasia Skjold menighetsbarnehage

2019/2020

2

Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager § 1 og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter.

Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Skjold Menighetsbarnehage med mål for arbeidet vårt i 2019/2020. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen.

Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen.

«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha

barnets beste som grunnleggende hensyn.»

(Rammeplan for barnehager)

3

Akasia Barnehage

Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 360 ansatte og 1500 barnehageplasser.

Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.

I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse.

Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode

samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring.

Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag.

Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv.

Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser.

Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode

relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling.

Likeverd

Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

o Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.

Tilgivelse

o Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen – slik at vi får mulighet til å starte på nytt.

4

Pedagogisk relasjonskompetanse

Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale.

Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. De viktigste personene i barnehagen for barna er ansatte, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser.

For å sikre god relasjonskompetanse hos våre ansatte, tilbyr Akasia Barnehage ekstern og intern opplæring knyttet til temaet.

Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen.

KLAR

Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det.

KLAR handler om;

K – Kvalitet og kompetanse

L – Ledelse for læring

A – Ansvar

R – Relasjon

Tema for årets KLAR prosjekt er livsmestring for dagen og morgendagen. Vi har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger grunnlaget for de muligheter de får seinere i livet og som har verdi for deres videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn.

5

Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften

Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven § 21 og § 22.

Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten.

Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven § 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser.

«Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.»

(Rammeplan for barnehager)

6

Innhold

Akasia Skjold menighetsbarnehage side 7

Omsorg side 8

Lek side 9

Danning side 9

Læring side 10

Medvirkning side 12

Barnehagens satsingsområde side 13

Planlegging, vurdering og dokumentasjon side 18

Kultur og tradisjoner side 19

Samarbeid side 20

Overganger side 20

Eksempler på progresjon side 22

Årskalender side 23

7

Akasia Skjold menighetsbarnehage

Vår barnehage er en 5 avdelings barnehage som dette året har 88 barn i alderen 0-6 år. Her jobber en styrer, 5 pedagogiske ledere, 4 barnehagelærere og 9 barnehagemedarbeidere, herav 5 fagarbeidere. Vi er organisert med to avdelinger for de minste, to avdelinger for de mellomste og en førskoleavdeling. Åpningstiden er kl 07-17.

Barnehagen ligger skjermet til i et fint nærmiljø, med mange turmuligheter i nærheten. Nærmeste nabo er Skjold kirke som vi har et nært og godt samarbeid med.

Barnehagen vår ble etablert i 2007, og vi er stolte av det som er bygget opp av kultur og kompetanse hos oss. Det aller viktigste er relasjonen vi har til det enkelte barn. Vi er en relasjonsbarnehage!

Vi jobber for at barna skal oppleve barnehagen som et godt sted å være i barndomsårene. Det er viktig for oss at foreldre og foresatte opplever at barna blir sett og respektert for den de er, og at personalet har god kommunikasjon med både barn og foreldre.

I vår barnehage legger vi til rette slik at barna får oppleve en trygg hverdag hvor lek, samspill og læring er i fokus. Barna får mulighet til å utvikle gode relasjoner til både barn og voksne. Atmosfæren i barnehagen er positiv og preget av glede og humor.

Vår profil er tredelt; vi har særlig fokus på musikk, på uteliv og på det at vi er en menighetsbarnehage.

Vi har mye musikk og sang i hverdagen, og et musikkprosjekt hvert år Vi har turdag hver uke på alle avdelinger, de eldste har to utedager

Akasia Skjold menighetsbarnehage har følgende særlige bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Vi bidrar til å virkeliggjøre dette gjennom samarbeidet med Skjold Kirke og det vi gjør i det daglige. Vi synger for maten hver dag, synger sanger med kristent innhold og formidler bibelfortellinger ukentlig.

Barnehagen har et fast solidaritetsprosjekt, som vi lærer om og samler inn gaver og penger til flere ganger i året. Det er Stiftelsen Adina, en liten hjelpeorganisasjon som driver arbeid i Romania og Uganda. Gjennom dette lærer barna at det er mye spennende som skjer med barn i andre land og at det er mulig å dele og hjelpe dem som ikke har så mye som oss.

8

I år har vi valgt å videreføre SPRÅK som satsingsområde. Dette kan du lese mer om i kapittelet «Barnehagens satsingsområde», side 17.

Omsorg- vis at du bryr deg

Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom de voksne og barna, og barna imellom. Omsorg skaper trygghet og er en forutsetning for videre utvikling. I vår barnehage er tilstedeværende og trygge voksne en viktig faktor, vi møter hvert enkelt barn der de er følelsesmessig. Vi er bevisst at vi er rollemodeller og handler omsorgsfullt overfor hverandre og barna. Omsorg handler også om barnas behov for stell, mat og hvile, og dette er tett knyttet sammen med barnas utvikling og læring i de første leveårene. God omsorg er med å danne grunnlaget for sosial kompetanse. Barn trenger omsorg i hele barnehagetiden, men etter hvert som de vokser og klare mer selv, endrer omsorgen karakter. Da er den tett knyttet mot danning. Vi jobber med omsorg ved at vi

viser nærhet overfor barna sier gode ord til hverandre snakker til hverandre med

respekt inkluderer hverandre i lek

og aktiviteter legger vekt på å være

overbærende med hverandre

fokuserer på det å være venner

bidrar til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter

Tilvenningsperioden og oppstarten i barnehagen er en viktig tid for både barn og foreldre, da legges grunnlaget for trygghet i barnehagen. Hele personalet er

9

involvert i denne perioden. Vi kommuniserer med foreldrene med bilder og telefon i tilvenningsperioden, for å betrygge dem om hvordan det går med barnet i barnehagen.

Lek - den som leker, den lærer.

Lek er barns egen livsform og den viktigste læringsformen i barneårene.

Gjennom leken lærer barna å samarbeide, å bruke språket og å få venner. De får brukt fantasi, bearbeidet opplevelser og prøvd ut sine egne teorier. I vår barnehage settes den frie leken høyt. Den foregår inne, ute og på turer til spennende steder. Frilek betyr ikke at barna er helt overlatt til seg selv. Personalet er tilstedeværende for barna ved å oppmuntre, inspirere, veilede og hjelpe de barna som trenger støtte. Barns lek endrer seg mye, fra de miste som leker ved siden av hverandre, til de eldste som leker avansert rollelek og regellek. Denne utviklingen følger personalet tett, og følger opp de barna som trenger ekstra stimulering når det gjelder lek. Vi jobber for at alle barn lærer å leke og har noen å leke med.

Å ha et inspirerende leke- og læringsmiljø for alle barn er et viktig mål for oss. Vi jobber med å åpne opp rommet for barns lek og følge deres initiativ og behov. Personalet vurderer fortløpende leken og gjør endringer i rommet ut i fra barnas egne initiativ. Vi gjemmer vekk leker og finner frem «nye» ting, og praktiserer aktivt gjenbruk.

Vi jobber med lek ved at vi

● organiserer lekegrupper når det er nødvendig ut fra behovene i gruppen

● stimulerer til lek, gjennom høytlesing, dramatisering og opplevelser ● bruker lekemateriell og innredning slik at leken stimuleres ● går på turer til steder det er spennende å leke ● har en romslig dagsrytme som gir rom for mye lek

Danning- hjelp meg å vokse som meg

Med danning mener vi det at personalet støtter barnet i å utvikle holdninger og verdier som respekt for andre, likeverd, solidaritet, toleranse, medansvar og tilgivelse. Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i samspill med omgivelsene og de menneskene vi møter på veien. Vi jobber for at barna får utvikle aksept for ulikheter, at vi er forskjellige og at det er bra!

10

Danning har sammenheng med det å mestre livet, og gjennom å stille krav til barna ut fra deres forutsetninger, hjelper vi barna med å bli robuste.

Vi jobber med danning ved at vi

lar barna snakke om sine følelser lærer barna å ta egne valg legger til rette for den gode

samtalen, - hva er rett, hva er galt?

gir mening til rutiner og regler i barnehagen, hvorfor vi har dem?

stimulerer barnas sosiale kompetanse

jobber for at barna skal få god selvfølelse

For barna fra 0-3 år har vi særlig fokus på å legge til rette for at barna får erfaring med empati og det å bry seg om hverandre.

For barna 3-6 er vi opptatt av at de får erfaring med det å være en god venn.

Samspillsmetoden Dialog blir vektlagt i samarbeidet med foreldre, de ansatte imellom og i arbeidet med barna.

Vi bruker programmet «Grønne tanker, glade barn» sammen med barna fra 4 år og oppover. Det hjelper barna å håndtere sine egne tanker og følelser på en god måte.

Digitale verktøy brukes som støtte for barnas kreativitet og læring. Når vi bruker digitale verktøy er vi opptatt av å lære barna hvordan de brukes. Vi legger vekt på personvern og å være gode rollemodeller, slik at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.

Læring- jeg øver og jeg øver, snart får jeg det til Barn lærer gjennom alt de gjør. Barnehagens oppgave er blant annet å styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Læring skjer i samspill med andre, på ulike arenaer, gjennom hele livet.

11

Hos oss vektlegger vi læring gjennom lek, aktiviteter og opplevelser, og vi snakker om hva vi har lært. Vi jobber med læring gjennom

progresjon i forhold til barnas alder/forutsetninger i alt vi gjør

lekegrupper med ulike tema og aktiviteter

skapende og kreativ bruk av digitale verktøy som i-pad og kamera sammen med barna

voksne som støtter og møter barna i forhold til deres interesser

et inkluderende fellesskap der alle barn erfarer å være betydningsfull, og at vi kan lære av hverandre.

samtaler med utgangspunkt i barns tanker og undring

dokumentasjon - viser fram det vi jobber med, tar bilder, lager utstillinger.

12

Barns medvirkning - la min mening bli hørt!

I følge Barnekonvensjonen og Rammeplanen for barnehagen har barn rett til medbestemmelse ut fra sine forutsetninger. I vår barnehage viser vi respekt og anerkjennelse for barnas interesser og initiativ. Barna har rett til å bli hørt og tatt hensyn til i barnehagen. Det barna er opptatt av er av betydning og er med på å forme barnehagehverdagen. Gjennom dette utvikles en gryende erfaring med demokrati, at man kan være med å påvirke og bestemme det som skjer og hvordan man har det.

Vi legger systematisk til rette for og oppmuntrer barna til å uttrykke sitt syn på det som skjer i barnehagens hverdag. Vi ivaretar barnas medvirkning ved at

● personalet observerer barnas interesser og aktivitet og legger planer ut fra det, eller tar barna direkte med i planleggingen

● barna kommer med ideer til hva de vil gjøre og hva de vil leke

● barna får være med å evaluere ting vi har gjort

● digitale hjelpemidler er tilgjengelig for barna for å støtte deres læringsprosesser (kamera, ipad, internett osv)

● det er ordensbarn hver dag på avdelingene Sollys, Måneskinn og Himmelblå. Disse har ulike oppgaver de skal gjennomføre. Oppgavene gir barna mulighet til å få erfaring med egen innflytelse, medansvar og delaktighet.

13

Barnehagens satsingsområde dette året

Dette året satser vi særlig på språk. Personalet skal lære mer om barns språkutvikling, blant annet hvordan vi best legger til rette for barn som snakker flere språk hjemme. Vi skal lære nye metoder og utvikle vår praksis slik at vi sikrer barna et enda bedre språkmiljø.

Språk og begreper kan vi koble med matematiske begreper som for eksempel «større enn, mindre enn». Det finnes mange slags språk, og ulike måter å gjøre seg forstått på. Kan vi snakke uten å snakke?

Språket er den viktigste nøkkelen til kommunikasjon og samhandling mennesker imellom. Det er helt grunnleggende for lek og læring i barndommen og senere i livet.

I småbarnsalderen skjer det en rivende språklig utvikling, der barna eksperimenterer og leker med språkets muligheter, alene og sammen med hverandre. Barna hos oss møter et personale som er oppmerksomme, interesserte og lyttende, og følger opp det barna gir uttrykk for, både verbalt og nonverbalt.

Vi bruker mye sang og musikk i hverdagen. Musikkaktiviteter med instrumenter, sanger, rim og regler styrker barns innlæring og utøvelse av det verbale språket. I høst skal vi ha et musikkprosjekt med vekt på rytme og sang, vi skal ta frem trommer og gitarer.

Personalet bruker ulike verktøy ut fra faglig vurdering,

for eksempel språkkoffert, Snakkepakken eller språkkartlegging. Dette er verktøy som gir oss mulighet til å jobbe systematisk og møte hvert enkelt barn der det er språkmessig.

14

Vi jobber med språk ved at vi

er gode språklige rollemodeller, og setter ord på alt vi gjør hele dagen

benytter både «her og nå» situasjoner og planlagt språktrening gir rom for samtale, f.eks i samlingsstund eller i smågrupper leser bøker og forteller eventyr hver dag har jevnlige musikk-samlinger leker med språket, tuller og tøyser med barna

For å oppnå gjensidig respekt lærer vi barna hvordan de skal forholde seg til ulikheter. Noen mennesker er gamle, noen trenger mer hjelp enn andre, det er viktig at vi hjelper hverandre. Barn som trenger ekstra hjelp og støtte, eller litt mer tid, får det. Gutter og jenter kan gjøre de samme tingene og klare like mye. Når vi deler, får alle noe. Dette gir barna en grunnleggende erfaring med likestilling og likeverd. Hele veien setter vi ord på det vi gjør, gir mening, og bruker språket for å forklare og forsterke.

15

Livsmestring

Livsmestring et begrep i rammeplanen som betyr at barna skal lære å mestre livet sitt. Språket står sentralt i denne sammenhengen, det å kunne sette ord på egne følelser og tanker, gi uttrykk for sine behov. Vi jobber for at barn skal kunne starte opp, planlegge og organisere egen atferd. De må også kunne regulere egne følelser i ulike situasjoner og være fleksible nok til å prøve ut forskjellige løsninger når det kreves noe nytt av dem. Dette er avgjørende funksjoner for læring og mestring i lek og daglige aktiviteter, og en viktig forutsetning for utvikling av vennskap og god sosial kompetanse.

Vi bidrar til at barna får et positivt forhold til egen kropp, til det å bevege seg slik at de opplever mestring ut fra sine egne forutsetninger, samt å bygge opp gleden ved å være ute.

Sosial kompetanse er en forutsetning for å kunne fungere godt sammen og handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi vektlegger en hverdag hvor barna får oppleve seg selv som verdifulle, oppleve tilhørighet og vennskap, og hvor det ikke skal forekomme mobbing eller krenkelser. Dette må vi sette ord på for at barna skal få et bevisst forhold til det.

Dette året vil vi fortsette praksisen med at barna selv skal få delta i å lage maten de skal spise. Vi vil også satse mer på at barna skal være mer fysisk aktive hver dag, gjennom å legge til rette for fysiske utfordringer ute og inne.

16

Vi vektlegger et sunt kosthold. Måltidene er en viktig del av hverdagen, der betydningen av samtaler, sosialt samvær og samarbeid vektlegges. Barna får erfaring med å dele, vente på tur, rydde og vise takknemmelighet. Matglede og fellesskap er stikkord her, samtidig som vi snakker om hva vi gjør, hva maten består av, hva vi trenger for å få nok krefter.

Når det er bursdager lager vi smoothie eller noe annet som er sunt og godt. De daglige måltidene og det ukentlige varme måltidet er varierte og gir god næring.

Rammeplanens fagområder vil vi jobbe med kontinuerlig, og i år særlig med vekt på språket i alt vi gjør, illustrert på følgende måte:

Kunst, kultur og kreativitet

Det er viktig for oss at barna selv får utrykke seg på mange måter og stadig får nye utfordringer i forhold til sin utvikling. Produktet er ikke det viktigste, men prosessen. Men det er også viktig å kunne vise fram det barna har laget eller lært, det gir stolthet og er med på å bygge identitet hos barna. Kreative utrykk er også viktig dokumentasjon på det pedagogiske arbeidet, et bidrag til formidling av det vi jobber med. Barna bli oppfordret til å sette ord på hva de lager, på prosessen underveis, på farger og former.

Natur, miljø og teknologi

Opplevelse og erfaringer i naturen gir barna en forståelse for naturens egenart og danner grunnlaget for å ville ta vare på den. Det handler også om å gi barn kunnskap når de undrer seg over hvordan ting virker og henger sammen. Vann blir til is, biler kan kjøre, meitemarken spiser jord, skiver kan råtne, men plasten blir værende. Barna får kjennskap til naturens

17

mangfold av planter, dyr og årstider. For at vi skal oppnå dette, er det viktig at personalet tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og interesser på de ulike aldersnivå, samtidig som vi gradvis gir dem kjennskap til hva som skal til for å sikre en bærekraftig utvikling. De får erfaring med rydding i naturen, men kildesortering og hvorfor dette er viktig. Vi kan ta bilder av det vi finner, og vi kan finne ut mer ved å søke på internett eller slå opp i bøker. Alt dette stimulerer barnas språk, de utvikler ordforrådet sitt og kan sette ord på sammenhenger.

Etikk religion og filosofi

Barnehagen vår bidrar til å gi barn kunnskap, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Vi arbeider også for at barna får mulighet til å utvikle forståelse for at mennesker kan ha forskjellig tro og bakgrunn. Barnehagen reflekterer og respekterer det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som vi på en synlig måte formidler kunnskap, verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.

Vi gir barna mulighet og ro til tenking, undring og samtale om grunnleggende spørsmål og ting de er opptatt av. Her vil ikke nødvendigvis målet være å finne svar på alle spørsmål, men kan også være det å finne nye spørsmål.

Antall, rom og form

Gjennom lek, eksperimentering og ulike hverdagsaktiviteter bidrar vi til å utvikle barns matematiske kompetanse. Personalet er bevisst på å sette ord på de matematiske begrepene, for eksempel større, mindre, over, under, sammenligninger og systematisering, fordi barn tidlig opplever glede over å utforske og leke med tall og former.

18

På denne måten legger vi til rette for gode opplevelser sammen med barna og utvikler språket deres. Vi tar også i bruk digitale hjelpemidler, hver avdeling har en ipad, der vi lar dem bruke enkle og artige programmer som fremmer begrepslæring.

Nærmiljø og samfunn

Barna skal bli kjent med sitt nærmiljø og få en forståelse av at de er en del av samfunnet. I løpet av tiden i barnehagen får barna lære litt om landet og byen vi bor i. De får oppleve mye av nærmiljøet vårt, og spesielt turområdene gjennom turopplegget, men også kirken, gamlehjemmet, ulike arbeidsplasser er vi opptatt av. Barnas erfaringer og synspunkter er viktige, og gjennom samtaler lærer vi om hverandre og av hverandre.

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Vi planlegger vår pedagogiske virksomhet gjennom å følge den nasjonale Rammeplanen for barnehager (ny 2017) samt årsplanen vår. Vi tar utgangspunkt i barns interesser og ståsted både individuelt og i gruppe gjennom systematisk observasjon. Barna er med og evaluerer, ved at vi spør dem om deres syn på det de har vært med på.

Ut fra dette lager vi månedsplaner og ukeplaner.

Gjennom personalmøter, avdelingsmøter og fagmøter reflekterer og vurderer vi kontinuerlig over vårt pedagogiske arbeid. Vi er opptatt av å kvalitetssikre og videreføre gode rutiner og arbeidsmetoder. Vi gjør ikke mer av det som ikke virker. Personalet har ulike ansvarsgrupper, for eksempel en gruppe som jobber med hvordan vi skal bruke digitale hjelpemidler.

Vi dokumenterer vårt pedagogiske arbeid gjennom en oppsummering som sendes til foreldrene ca en gang pr. måned som nyhetsbrev på MyKid. Der legger vi også ut bilder av barnet og av aktiviteter på de ulike avdelingene. Hver dag legger vi ut en liten «dagen i dag» - melding på Mykid, med glimt fra hvordan dagen har vært.

Årets vurderingsområde er hvordan vi jobber med satsingsområdet språk, særlig koblet mot lek.

Personalet bruker ulike verktøy ut fra en faglig vurdering, for eksempel kartleggingsskjemaet «Alle med», Snakkepakken eller verktøy for

19

språkkartlegging. Dette gir oss mulighet til å jobbe systematisk og møte hvert enkelt barn der det er språkmessig og sosialt.

Personalet har også interne vurderingsrutiner. Dette for å kunne evaluere vårt arbeid ut fra de mål vi har satt oss.

Kultur og tradisjoner

Barnehagens kultur og tradisjoner bygger opp felleskapet vårt og gir opplevelser og minner. I Skjold Menighetsbarnehage har vi følgende tradisjoner:

Høstfest (med foreldre)

FN dagen – internasjonalt fokus

Barnehagen deltar med sang på gudstjenester i Skjold kirke november og mai

Markering av Lucia (med foreldre)

Nissefest

Karneval

Vårfest/gul fest

Adina-marked rundt påske (med foreldre)

Mai-fest «Barnas Festsprell»

Sommerfest (med foreldre)

Bursdagsfeiringer på avdelingene

førskolebarna på avslutningstur

I barnehagen vår møter barna et inkluderende miljø der det er plass til alle. På denne måten får barna mulighet til å utvikle toleranse, likeverd og respekt for hverandre. Hos oss er alle likeverdige og det enkelte barn er en selvfølgelig del av fellesskapet. I samarbeid med foreldre fokuserer vi på barnas ulike kulturbakgrunn og synliggjøre dette hvis de ønsker det. Dette kan vi gjøre for eksempel gjøre med å vise frem ulike flagg, tradisjoner og kultur-utrykk.

20

Samarbeid med foreldre og andre

Vi legger vekt på et godt foreldresamarbeid som er preget av åpen og god kommunikasjon, gjensidig respekt og forståelse.

Hvordan foregår samarbeidet?

Daglig kommunikasjon på ulike måter

At vi er bevisst på god kontakt når barna leveres/hentes

Foreldresamtaler om barnas utvikling og trivsel

Oppstartsamtaler i løpet av de første ukene barnet går i barnehagen

Foreldremøter

Barnehagedagen i mars (utstilling)

Utstillinger av andre prosjekt og tema vi jobber med

Bilder legges på MyKid og tagges slik at personvernet ivaretas

barnehagens Facebookside formidler glimt fra hverdagen

FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) bidrar med innspill i forhold til driften, og foreldre deltar på sommerfest, dugnad, familiegudstjenester

Brukerundersøkelse som følges opp med handlingsplan

På foreldremøter og gjennom FAU får foreldrene muligheter til å påvirke barnehagens innhold. Vi har også brukerundersøkelser der foreldrene vurderer tilbudet barnehagen gir. Dette blir fulgt opp ved behandling i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).

Vi oppfordrer også foreldrene til å komme til oss med saker, ideer og eventuelle bekymringer slik at vi kan diskutere det sammen. Vi ønsker å ha en daglig kommunikasjon som er åpen og ærlig slik at samarbeidet om barna i barnehagen blir best mulig.

I Bergen Kommune er det en rekke tilbud til foreldre for å få hjelp og støtte i oppdragelsen. PPT, helsestasjon og andre holder ulike kurs. Barnehagen kan gi mer informasjon om dette.

Overganger

Overgang hjem – barnehage

Når barnet har fått plass i barnehagen, inviteres foreldre og barn på besøk. Korte tilvenningsbesøk har vi god erfaring

21

med. Foreldrene til nye barn som skal begynne til høsten, inviteres på et felles foreldremøte i juni.

Vårt opplegg for tilvenning går over tre dager, men vi har stort rom for individuelle behov, og tett kontakt med foreldrene i forbindelse med dette. Vi legger vekt på å anerkjenne barnas følelser og følger dem opp tett.

Foreldrene til alle barn som begynner får en oppstartsamtale i løpet av de første ukene.

Overgang liten avdeling – stor avdeling

I løpet av året er det mange åpne dører på huset, tidlig og seint på dagen er man mye sammen og vi går ofte på besøk, så barna er allerede godt kjente. Vi legger også vekt på å sikre at de skal være godt forberedt og føle trygghet i forhold til overgangen. Når det er bestemt hvor barna skal gå neste barnehageår, begynner vi med tilvenningsgrupper for å etablere de nye avdelingene. Dette skjer fra midten av april og frem til juni. Barna får prøve de nye lokalene, bli kjent med nye voksne og nye lekekamerater.

Overgang barnehage – skole - jeg lærer ikke for skolen, men for livet - Vi jobber for at barna får en god overgang til det å bli skolebarn. I år har vi 22 førskolebarn på avdeling Himmelblå.

Vi har utarbeidet en egen plan som foreldrene til førskolebarna får utdelt. Planen inneholder informasjon om mål og aktiviteter for førskolebarna.

Vi legger vekt på læring gjennom lek, samarbeid og selvstendighets-trening. Førskolebarna deltar i samspillstrening i dialoggrupper, grupper med begreps- og språkforståelse og grunnleggende tallforståelse. Barna lærer om trafikksikkerhet og førstehjelp.

Vi går på turer i de 7 bergenske fjell og har to utedager i uken. Personalet snakker positivt om det å begynne på skolen, møter barna der de er, og tar deres tanker, undringer og usikkerhet på alvor.

22

Vi følger Bergen kommunes plan for samarbeid barnehage-skole. Barnehagen har kontakt med de skolene førskolebarna skal begynne på for å få et godt samarbeid rundt overgangen. Barna får komme på besøk på skolen de skal gå på, så langt det er praktisk mulig. Barnehagen overfører ev. informasjon om barnet til skolen, etter samtykke fra foreldre. Dersom barnet har spesielle behov, vil vi med foresattes samtykke gjennomføre et overføringsmøte med skolen. Progresjon gjennom barnehagetiden

Her er noen eksempler på hvordan vi tenker progresjon ut fra barnas alder og modning:

Alder ca Generelt Musikk Uteliv 1 – 2 år Trygghet på avdelingen og

i barnehagen

Sanger Gjentagelser

Klare å bevege seg litt i ulendt terreng. Korte turer

2 – 3 år Bli kjent med seg selv Rytme, tromming Få kjennskap til ulike instrumenter Bevegelsesanger

Klare å bevege seg i ulendt terreng Turer i nærmiljø Se naturen rundt oss

3 – 4 år Bli kjent med seg selv og følelsene sine Trafikk Enkel bruk av data/ Informasjonshenting

Rim og regler Kroppen som instrument Takt Sangleker og dans

Turer med minibussen Bli kjent med naturen og spennende steder i nærmiljøet

4 – 5 år «Grønne tanker, glade barn» Trafikk Enkel bruk av data/ mer Informasjonshenting

Rim og regler Instrumenter Kor Sangleker og dans

Turer med minibussen Ulendt terreng-turer Utvide kjennskap til naturen

5 – 6 år Tarkus, Trafikkopplæring Dialog samtalegrupper Førskoletrening Enkel bruk av data/ Informasjonshenting Førstehjelp

Dikt, rim og regler Kor/ band Gjenkjenne melodier Flerstemt sang/ kano Følge spilleregler i samspill, dynamikk Klappe stavelser Dans

Turer med minibussen Kunnskap om naturen Skøyter og ski om mulig Toppturer Overnattingstur

23

Årskalender

Vi jobber helhetlig med alle fagområder og lek, læring, omsorg og danning hele tiden. Men gjennom året har vi ulike tema og prosjekt, slik denne oversikten viser.

Når Tema /hovedfokus

Bibelfortelling

(veiledende)

Aug/sept Hvem er jeg?

Bli kjent med hverandre, i barnehagen og nærmiljøet

Høsten

Ulike aktiviteter ut fra barnas alder

Jesus og barna

Jesus i tempelet

Skapelsen

Okt/nov

Viktige dager:

Musikk-prosjekt, sang og rytme

Musikkglede, rytme, musikk som grunnlag for språk

Høstfest

FN dagen

Gudstjeneste i Skjold kirke …

Den bortkomne sønnen

Den gyldne regel

Jesus bryr seg om oss

Des

Viktige dager:

Juleforberedelser

Advent og jul

Tradisjoner, fellesskap,

Lucia

Nissefest

JULE-EVANGELIET:

Maria får besøk av en engel.

Josef og Maria drar til Betlehem.

Hyrdene på marken

Maria føder Jesus i en stall.

Jan/feb

Tema: matematikk og språk -antall, rom og form

Jesus metter 5000

Sakkeus

24

Viktig dag:

Ulike aktiviteter ut fra barnas alder

Karneval

Sauen som gikk seg bort

Mars/ april/ mai

Viktige dager:

Naturen rundt oss

«Forsker»- uker

Ut på oppdagelsesferd – turer, uteliv

Matlaging ute

Barnehagedagen

Adina – marked

Barnas festsprell

Gudstjeneste i Skjold kike

PÅSKE-EVANGELIET:

Palmesøndag

Påskemorgen

Noahs ark

Kristi himmelfart

Pinse

Juni/ juli

Viktig dag

Sommer - uteliv

Turer

Idrettsdag

Sommerfest

Den barmhjertige samaritan

Den lamme mannen

Planleggingsdager:

9. september, 11. oktober, 8. november, 31. januar

og 22.mai