Skattebetaleren 02 2015

SELVANGIVELSENDen store fradragsjakten

SAMFUNNSLIVHar regjeringen glemt hjertesak?

MERVERDI- AVGIFTPass på ny momsfelle!

2 | 2015 www.skatt.noSKATTEBETALEREN

KOMMENTAR

«Helt siden 1980 har skatte-

myndighetene praktisert reglene

for tilleggsskatt for strengt»

I år er det siste året du

kan gjøre denne

skatte- finten

SELVANGIVELSEN

VERV EN VENN

skatt.no/verve

Verv en venn, og du kan velge mellom følgende vervepremier:• «Kjøttogvin»avTrondMoiogToralfBølgen• «Stiansentilhverdags»avBentStiansen• Voluspaduftlys,CrispChampagne• GavekortpåG-sportverdtkr.200,-• 30minuttersgratisjuridiskbistand• 10%på1praktiskskatte-ogregnskapskurs

Verv fem venner, og du kan velge mellom:• GratisPraktiskskatte-ogregnskapskurs• Gratisvalgfrittnettkurs

Spøretfamiliemedlem,envenn,enkollega,ellerkanskjedinvirksomhetønskerbedriftsmedlemskap.Gåtilskatt.no/verveogfyllinnnavn/bedriftsnavnpådenduønskeråverve,ogvelgblantvårefinevervepremiersomsendesfortløpendenårmedlemskapeteraktivert.

VERV EN VENN

skatt.no/verve

Verv en venn, og du kan velge mellom følgende vervepremier:• «Kjøttogvin»avTrondMoiogToralfBølgen• «Stiansentilhverdags»avBentStiansen• Voluspaduftlys,CrispChampagne• GavekortpåG-sportverdtkr.200,-• 30minuttersgratisjuridiskbistand• 10%på1praktiskskatte-ogregnskapskurs

Verv fem venner, og du kan velge mellom:• GratisPraktiskskatte-ogregnskapskurs• Gratisvalgfrittnettkurs

Spøretfamiliemedlem,envenn,enkollega,ellerkanskjedinvirksomhetønskerbedriftsmedlemskap.Gåtilskatt.no/verveogfyllinnnavn/bedriftsnavnpådenduønskeråverve,ogvelgblantvårefinevervepremiersomsendesfortløpendenårmedlemskapeteraktivert.

3Skattebetaleren 2 / 2015

FASTE SIDER4 Leder

38 Ikke tilfredsstillende rettssikkerhet

40 Skattebetalerforeningen: Årsrapport 2014

6 Siden sist

8 Faglige nyheter

10 Vi svarer deg

42 Oss skattebetalere imellom

46 Kommentar: Rolf Lothe

SELVANGIVELSEN12 Dette bør du sjekke i selvangivelsenHer viser vi deg 7 poster du kan

sjekke på fem minutter.

16 Skattetrikset som kan spare deg store beløpI de aller, aller fleste tilfellene spiller det ingen rolle hvordan inntekter og kostnader fordeles.

18 Det viktige pendlerfradragetKostnadene pendlere kan føre opp i selvangivelsen.

20 Få med alt du har krav påSkattepliktig utleie av bolig er ikke alltid en lek.

22 Skattebetalerforeningens sjekklisterUansett hvor du er i livet: Vi har en sjekkliste for deg.

28 Har du fått dette brevet fra skattemyndighetene?

Boligeiere som solgte boligen sin i 2014 kan risikere å ha feil i selvangivelsen.

32 Den store fradragsjaktenHer har du fradragene - fra A til Y.

ØVRIG STOFF5 Ein ettermiddag «hos skatteetaten»

29 Pass på ny momsfelle!

30 Få staten til å dekke advokatutgiftene dine

36 Nordnetbloggen: Slik blir du en bedre aksjespekulant

Innhold 2 2015

32

22

FOTO: KJETIL REE

38

Kongens gate 14Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

Redaktør:Stig [email protected]

Abonnement:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

Annonser:Per-Olav Leth, 07 MediaTelefon: 918 16 [email protected]

Grafisk Produksjon:Medier og Ledelse ASTelefon: 22 310 210

Trykk:Kroonpress, Estland

Utgiver:Skattebetalerforeningen

ISSN 0333–3868

Neste utgave: 10. juni

Spørsmål?For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

Bruk oss!Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

4 Skattebetaleren 2 / 2015

| SKATTEFRITT |

Stig Flesland

Håpløs poseavgift

Finansdepartementet kan alltids hevde at poseavgiften har en miljø-messig effekt, selv om Miljødirek-toratet ikke er ubetinget enig, men det er helt åpenbart at den viktigste

grunnen til at regjeringen ville innføre avgif-ten var av såkalt fiskale grunner. Altså at man ville ha inn penger.

Allerede da skurrer det i ørene våre.Og når man leser høringsnotatet fra Toll- og

avgiftsdirektoratet skjønner man at en poseav-gift vil være gull for norske byråkrater.

Her kan man lese at avgiften innføres for plast- og papirposer som er «ment benyttet til å frakte varer fra butikk/utsalgssted.» I seg selv skaper det noen utfordringer med tanke på å definere hvilke poser som skal ha avgift og hvilke som ikke skal ha det.

Men så kommer det morsomme avgrens-

ninger. Poser med volum lavere enn fem li-ter skal unntas fra avgiftsplikten. Det er for å sørge for at fruktposer, brødposer på rull, små papirposer og lignende ikke skal ilegges avgift. Samtidig innebærer det at poser som brukes på parfymeri og apotek ikke blir av-giftsbelagt.

Dernest skal poser over 80 liter, poser som er «toppsveisede eller lukket på annen måte fra produsenten» (som for eksempel emballa-sje rundt toalettpapir), avfallsposer, bæreposer som er laget av kun nedbrytbart materiale og bæreposer som er ment til flere gangers bruk slippe avgift.

På den andre siden: Inneholder posen plast, om enn små mengder, og den er egnet til å frak-te varer fra butikken og er mellom 5 og 80 liter, ja så skal det ilegges avgift. Det spiller heller ingen rolle hvilken type plast som er benyttet.

Ifølge høringsnotatet fra Toll- og avgiftsdi-rektoratet vil ikke avgiften medføre noe særlig ekstra kostnader for næringslivet, og tre års-verk skal visstnok holde til å kontrollere dette i direktoratet.

Imidlertid er hverken næringslivet eller Toll-region Oslo og Akershus helt enige med dette. Næringslivsorganisasjonen Virke oppfordrer til å trekke i «nødbremsen» og utsette innføringen av avgiften, blant annet fordi det er åpenbart at forslaget vil påføre næringslivet kostnader og økt byråkrati. Tollregion Oslo og Akershus kommenterer tørt at en innføring midt i en må-ned ikke er hensiktsmessig, at det er vanskelig å informere og registrere alle nye avgiftspliktige aktører fra høringsfristens utløp (27. februar) til avgiften egentlig skulle tre i kraft (15. mars) og til slutt peker de på at det er vanskelig å klart definere hvilke poser som skal ha avgift og hvilke som slipper.

Norge har ikke noe stort behov for å innføre flere fiskale avgifter, ei heller avgifter som un-der falskt flagg gir seg ut for å være miljøavgif-ter. Norske skattebetalere betaler allerede over 1.000 milliarder i skatter og avgifter. Vi trenger definitivt ikke en hasteinnført poseavgift i til-legg. Skrinlegg den. SB

Regjeringen skrinla poseavgiften i begynnelsen av mars, og varsler at man skal komme tilbake til den i forbindelse med revidert statsbudsjett. Det er det ingen grunn til – med mindre det er for å varsle at den skrinlegges.AV STIG FLESLAND

«Inneholder posen plast, om enn små mengder, og den er egnet til å frakte

varer fra butikken og er mellom 5 og 80 liter, ja så skal det ilegges avgift.»

| LESERBREV |

Som controller i Flora kommune er det ikkje ofte eg har behov for å ha kontakt med skatteetaten, men det skjer. Sist veke fann eg det naudsynt å få ei avklaring om

mva-kompensasjon på idrettsanlegg. Slike avklaringar er viktige før ein set i gang slike prosjekt.

Torsdag 12.02 sender eg ein epost til Skatt Vest med 3 spørsmål knytt til den aktuelle saka og ber samstundes om ei snarleg tilbakemelding.

Mandag 16.02 ringer eg Skatt Vest for å purre på svaret. Eg møter ein telefonsvarar som gjev meg fleire alternativ for å bli sett over til rett avdeling men ingen av dei passar for mitt spørs-mål. Kjem så til eit sentralbord etter ei stund.

Eg legg fram kva saka gjeld og blir så sett over til ein «veileder». Eg legg fram saka til denne, han kan ikkje hjelpe meg, men han set meg over til ein ny person som skal vere saks-handsamar. Denne personen skjønar ikkje kvifor eg er sett over til han, men han prøver å finne ut kven som kan hjelpe meg og så blir eg sett over til endå ein sakshandsamar. Denne kan heller ikkje svare på spørsmåla mine, men set meg over til ein ny person. Denne kan heller ikkje hjelpe meg men gjev meg eit namn og eit telefonnummer til ein skattejurist i Skatt Øst som skal ha den rette kompetansen for å kunne svare meg.

Etter 2 forsøk får eg kontakt med skatteju-risten i Skatt Øst. Der får eg beskjed om at eg tilhøyrer Skatt Vest så han kan ikkje svare meg på spørsmåla eg har. No er dessverre tålmodet mitt oppbrukt! Ganske krast spør eg om ikkje

Skatt Øst og Skatt Vest har dei same regelverka å forhalde seg til. Jau, sjølvsagt har dei det, men eg høyrer til Skatt Vest og må henvende meg der. Prøver å fortelje han at eg har fått namnet og telefonnummeret til han hos Skatt Vest men det ville han ikkje høyre på.

Han begynte faktisk å le (!), må sei enkelte har ein spesiell form for humor. Då hadde eg i grunnen fått nok. Meldinga til han var veldig tydeleg: skatteetaten var heilt ubrukeleg for dei den skulle tene. Og sa vel litt meir enn det og…før eg avslutta samtala.

Etter nokre minuttar pause ringer eg på nytt Skatt Vest. Denne gongen treff eg eit nytt menneske på sentralbordet. Litt meir behjel-peleg. Ho set meg over til ein kvinneleg saks-handsamar. Ho beklagar at dette ikkje er heilt hennar kunnskapsfelt men ho lovar at ho skal finne nokon som kan hjelpe meg og bed om te-lefonnummeret mitt.

Det går ein drøy halvtime så ringer ein saks-handsamar meg opp att. Denne er frå Skatt Sør (!), men har ei heilt anna innstilling enn den frå Skatt Øst. Og endeleg får eg svar på spørsmåla mine, også skriftleg. Det tok meg mellom hal-vannan til to timar før eg kom gjennom til den

som kunne svare meg!MEN, dette er den etaten som kanskje skal

overta skatteoppkrevjarfunksjonen frå kom-munane…Kva er det som vil vente den personen som må ha kontakt med skatteetaten for å få avtalt ei nedbetalingsplan eller betalingsut-setjing på restskatten sin? Dersom desse får same opplevinga i sitt møte med etaten som eg gjorde vil mange garantert gje opp og konse-kvensane blir deretter.

Eg har hatt med Skatteetaten å gjere i ei år-rekkje gjennom mitt førre arbeidsforhold, og var forberedt på kva som kunne vente meg. Det vert hevda frå fleire hald at det er viktig med «robuste» fagmiljø, men min påstand er at om-legginga av skatteetaten i si tid ikkje berre har vore til det betre for det publikumet den skal tene. Ser vi på liknande omleggingar av andre statlege etatar finn vi stort sett det same der; ein opplever å verte ein kasteball i eit system som står fram som ein vegg det verkar håplaust å komme forbi.

Dette bør sentrale politikarar tenkje gjen-nom når dei ivrar etter å sentralisere viktige statlege funksjonar som og skal tene sitt pu-blikum. SB

Ein ettermiddag «hos skatteetaten»Av Berit Seljeseth Osa Controller, Flora kommune

«Kva er det som vil vente den personen som må ha kontakt med skatteetaten

for å få avtalt ei nedbetalingsplan eller betalingsutsetjing på restskatten sin?»


Siden sist

Når norske kommuner skriver ut eiendomsskatt kan de nå benytte det samme formues-grunnlaget som Skatteetaten benytter for å finne lignings-

verdien på boligen. Det gjør det viktigere å følge med – og eventuelt klage – på lignings-verdien i selvangivelsen.

Ifølge et notat Statistisk sentral-byrå fremla i fjor avviker Skatteetatens antatte markedsverdi for hver fjerde bolig mer enn 20 prosent fra den egentlige markedsverdien. For de aller fleste av disse er den antatte markedsverdien mer enn 20 prosent høyere enn den egentlige markedsverdien.

I de verste tilfellene, noe som skjer i 1 prosent av tilfellene, er det slik at boliger med faktisk verdi på 5 millioner kroner får satt formuesverdien til minst 8 millioner kroner! Dersom hjemkommunen din benytter denne verdien i stedet for den reelle verdien sier det seg selv at du må betale for mye eiendomsskatt. Hvor mye ekstraregnin-gen blir på avhenger av flere faktorer, men sannsynligvis vil du måtte ut med nærmere 10.000 kroner dersom du ikke klager når feilen er så stor.

Tall fra Skatteetaten viser at det nå er 41 kommuner som benytter seg av formues-grunnlag fra etaten, og av disse har omtrent halvparten kommet til i 2015. I fjor regis-trerte Skatteetaten kun rundt 550 klager som de kan koble direkte til utskriving av eiendomsskatt. SB

550 klaget på eiendomsskatt

Forslaget om å flytte ansvaret for inn-kreving av skatt fra kommunene til Skatteetaten har vært på høring, og Finansdepartementet har fått svært mange skeptiske høringssvar, især

fra landets kommuner.Regjeringen har tidligere varslet at forslaget

til ny ordning for skatteinnkreving vil bli pre-sentert når revidert budsjett legges frem. Men det er ikke gitt at forslaget som var på høring blir presentert uten endringer.

- Det er Skatteetatens forslag som har vært på høring. Vi vil gå gjennom høringssvarene, og det kan hende det er aktuelt med noen endringer. Men jeg registrerer at det er mindre motstand mot overføring av skatteoppkreving til staten enn det har vært tidligere, og det er bredere faglig støtte til dette enn noen gang, sier finansminister Siv Jensen til Aftenposten.

267 av 428 kommuner har avgitt høringsut-talelse. Av disse er bare 20 positive. I tillegg er blant annet KS, kemnerforbundet og fag-foreningene til de ansatte i kommunal sektor negative. Blant de positive til omleggingen fin-ner man blant annet Skattebetalerforeningen, NHO, Revisorforeningen og Økokrim.

I Skattebetalerforeningens høringsuttalelse er det lagt vekt på tre ting:

■■ Hvordan slår overføringen ut for skattyters rettssikkerhet?

■■ Hvordan påvirker overføringen det offentli-ges ressursbruk?

■■ Hvordan innvirker overføringen på resulta-tene for innkrevingen?

I sitt høringssvar skriver Skattebetalerforeningen:

- Vi er usikre på om omleggingen vil styrke skattyternes rettssikkerhet. Dersom innspa-ringen er stor, kan omleggingen likevel være fornuftig, så lenge rettssikkerheten ikke svekkes.

Foreningen påpeker også at det er bekym-ringsverdig at svært mye makt nå samles i én etat, om enn i forskjellige enheter.

Samtidig er det for skattyter positivt at man bare får ett sted å henvende seg. Det bør derfor bli enda enklere å få gjennomført for eksempel «enkle rettinger», slik at skattyter slipper å måtte betale urettmessige krav, for senere å måtte klage og vente på klagebehandlingen.

- Samlet sett har vi ikke avgjørende innven-dinger mot den foreslåtte omorganiseringen. I vår samlede vurdering ligger også at det ikke er vårt inntrykk at dagens ordning fungerer optimalt. Vårt inntrykk fra enkeltsaker er at kemnerne opptrer forholdsvis firkantet og at det ofte er mangelfull dialog mellom skatteetat og kemnerkontor, heter det i høringsuttalelsen. SB

Stor skepsis til kemneromlegging


Når dette skrives har a-meldingen vært i drift en stund, og mange har sikkert prøvd seg på å legge inn opp-lysningene både en og to ganger.

Forhåpentligvis har dette gått helt fint, men dersom du har hatt problemer – eller har problemer – finnes det løsninger. En mulighet er å besøke dette utmerkede nettste-det: http://veiledning-amelding.smartlearn.no/

Her blir du geleidet gjennom a-meldingen, steg for steg. SB

Veiledning til a-meldingen

Regjeringen dropper å innføre den utskjelte poseavgiften. Det frem-kom kun få dager før avgiften skulle innføres, 10. mars 2015. Årsaken til helomvendingen er ikke oppgitt,

men i meldingen heter det:«Departementet har på bakgrunn av innspil-

lene som har kommet i høringsrunden besluttet at avgiften på bæreposer ikke skal iverksettes fra 15. mars 2015.»

Det var i forbindelse med forhandlingene om 2015-budsjettet det ble besluttet at det skulle innføres en avgift på bæreposer av plast og papir. Avgiften skulle sikre flere hundre millioner i inntekt, og avgiften har i media blitt kalt både Trine-posen og Jensen-posen.

Ifølge regjeringen vil saken også bli nærmere omtalt når revidert budsjett leg-ges frem i mai. SB

Poseavgiften innføres ikke

Det dukker jevnlig opp meldinger om at det er sendt ut falske e-poster, ofte i sammenheng med skat-teoppgjør og selvangivelsen. E-postene gir inntrykk av å

være at de er fra Skatteetaten, men i virkeligheten er det forsøk på svindel og identitetstyveri.

Sannsynligvis vil det dukke opp slike e-poster også nå i mars/april. Blir

du i en e-post, på gebrokkent norsk eller dårlig engelsk, bedt om å sende sensitiv informa-

sjon ved å scanne pass eller bankkort for å motta penger igjen på skatten har vi ett råd: Slett e-posten.

Hvis du har gitt fra deg sensitive opplysninger som passkopi eller kort- og kodeopplysninger som ble etterspurt

fra en svindel-e-post, sperr det så raskt som mulig. SB

Pass deg for falske e-poster fra Skatteetaten

Historisk tilbakeblikk på Skattebetaler foreningenVåger ikke

1985 -Jeg har en sterk følelse av at en rekke saker burde vært prøvd for

retten, men skattebetalerne tar ikke den psy-kiske og økonomiske belastningen en rettssak er. Det som kan vinnes står ofte ikke i forhold til kostnadene, sier Finn Stranger, formann i Skattebetalerforeningen. Økonomisk Rapport, 25. april 1985

Svart arbeid

1995 -Vi må få forenklinger som gjør det mulig for en huseier å betale noen

tusen kroner for en jobb uten å gjøre seg til skatte-svindler. Teknisk sett burde det være mulig å få spesi-elle rubrikker i selvangivelsen hvor betaleren kan føre opp beløpet, og mottakeren kan oppgi inntekter fra private arbeidsforhold utenom det faste arbeid, sier Erik Stenbeck, direktør i Skattebetalerforeningen. Ofotens Tidende, 30. januar 1995

Revisjon

2005 -Vi er vår egen beste revisor, vel å merke hvis revisoren i oss er

tilstrekkelig våken. Det gjelder ikke bare i smø-resaker, men i aller høyeste grad også når vi skal skrive selvangivelsen. Selv om det ikke alltid er lett, er det ikke verre enn det. Det går som regel galt hvis vi gjør oss dummere enn vi er.» Skattebetaleren 02/2005, redaktør Bengt Eriksen

Tall som teller

43 Antall kommuner som benytter formuesgrunnlag fra Skatteetaten ved verdisetting av boliger.

96.800 kr Gjennomsnittlig utlignet skatt for personer over 17 år (2013).

219.100 kr Gjennomsnittlig bankinnskudd for personer over 17 år (2013).

3,4 mill Antall skattytere som er e-brukere hos Skatteetaten.

KILDE: SSB


I en melding fra Skattedirek-toratet er det redegjort for hvordan direktoratet mener den skattepliktige fordelen skal fastsettes.

Som kjent kom det nye regler med virkning fra inntektsåret 2014, og hovedpunktene herfra var:

■■ Arbeidstakere som får dekket EKOM-tjenester har en skat-tepliktig fordel på maksimalt 4.392 kroner.

■■ Det maksimale skattepliktige beløpet er det samme uavhen-gig av antall EKOM-tjenester som arbeidsgiver dekker.

■■ Det skattefrie bunnbeløpet på 1.000 kroner er fjernet.

■■ Den skattepliktige fordelen skal ikke reduseres med arbeidstakers eventuelle egenbetaling.

■■ Mobil datakommunikasjon over GSM- og UMTS-nettet er nå en fullverdig tjeneste som ikke lenger er unntatt fra beskatning.

■■ For arbeidstakere som får fordel beregnet etter EKOM-reglene, er det innført et skattefritt beløp på 1.000 kroner (per år) for fellesfaktu-rerte varer og tjenester, samt tilleggstjenester.

Det kan imidlertid oppstå noen utfordringer ved dette, spesielt knyttet til det skattefrie beløpet på 1.000 kroner for tilleggstjenester. Disse tilleggstjenestene kan for eksempel være teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetje-nester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonne-mentsprisen (tilleggstjenester). Det

er for eksempel i dag abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester.

Utfordringer kan for eksempel oppstå når arbeidstaker har flere tilleggstjenester – både tjenester som er personlige og tjenester som kan knyttes opp mot arbei-det. Skattedirektoratet skriver dette om det skattefrie beløpet:

«Bestemmelsen medfører

at arbeidstaker som skattleg-ges etter sjablongreglene kan få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenes-ter, med inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel, se FSFIN § 5-12-21 annet ledd.

Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenes-ter med mer enn beløpsgrensen, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløpet som gjelder privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler.

Kostnadene ved dekning av fellesfakturerte varer og tjenester skal på den annen side holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sja-blongmessige inntektspåslaget etter FSFIN § 5-12-21 første ledd.

Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fel-lesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig.»

I teorien skal altså arbeidsgiver sortere ut hva som er tilleggs-tjenester til privat bruk og hva som er til tjenstlig bruk dersom beløpsgrensen på 1.000 kroner overskrides. Hvorvidt dette er gjennomførbart i praksis har ikke Skattedirektoratet anført noe om.

Beskatning av EKOM-tjenester

Skattedirektoratet har kommet med melding om ligningen. Meldingen inneholder en oversikt over de

viktigste skattemessige endrin-gene og nyhetene for inntektsåret 2014. Emneinndelingen følger i det vesentlige samme systematikk som Lignings-ABC.

Se hele meldingen her: http://www.skatteetaten.no/no/Radgi-ver/Rettskilder/Skattedirektora-tets-meldinger/-Meldingen-om-ligningen-for-inntektsaret-2014/

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2014

Faglige nyheter


Ligningsloven § 9-11 innebærer på (visse vilkår) at en skattyter kan kreve dekning fra staten for sakskostna-

der dersom skatteklagenemnda endrer en avgjørelse til gunst for skattyter. Høyesterett har i en fersk dom presisert at det for-utsettes at det er skattyter selv som har båret kostnadene.

Saken som kom opp i Høy-esterett gjaldt sakskostnader i forbindelse med ligningssak der spørsmålet var om to per-soner bosatt i England hadde skatteplikt til Norge for ytelser de hadde mottatt fra norske selskaper.

Skattyterne var engasjert i selskapene som aksjonærer, styremedlemmer og konsulen-ter. De vant delvis fram i sine klagesaker, og krevde dekning av sakskostnadene etter bestem-melsen i ligningsloven § 9-11.

Til sammen var det snakk om kostnader på over 16,5 millioner kroner, som gjaldt honorar til rådgivere i forbin-delse med klagesaken. Det var ikke skattyterne selv, men de norske selska-pene skattyterne var engasjert i som betalte honorarene.

Kravet ble avslått i Riksskatte-nemnda,

under henvisning til at kostnadene ikke var dekket av skattyterne selv. Skattyterne vant frem i tingretten, men staten anket og lagmannsret-ten stadfestet vedtaket som nektet sakskostnader. Skatt-yterne anket så saken til Høy-esterett, og 5. mars i år avsa Høyesterett dom, hvor flertallet (dissens 4-1) stadfestet Riks-skattenemndas forståelse.

Høyesterett la vekt på at partene ikke hadde ansett betalingen som gave, lønn eller utbytte, og at det ikke var forutsatt at beløpene skulle tilbakebetales til selskapene dersom det ble innvilget kostnadsdekning. Dermed var det ikke skattyterens egne kostnader, noe som er et vilkår for dekning.

Høyesterett nevner at dek-ning kunne være aktuelt selv om de ble dekket av selskapene i første omgang dersom:

■■ Skattyterne hadde plikt til å betale tilbake kostnadene dersom sakskostnader ville bli tilkjent, eller

■■ Det var det rene at selskapene som dekket kostnadene unnlot å kreve tilbakebetaling fordi bistanden er gitt som gave eller

godtgjørelse.

Høyesterett: Dekning av sakskostnader forutsetter at skattyter selv har hatt kostnadene

Skatteetaten og NAV har tidligere utar-beidet en rutine for samhandling på tvers av etatene i utlands-

saker. 20. februar publiserte eta-tene et tillegg til denne rutinen.

I rutinebeskrivelsen er det en gjennomgang av hvilken etat som har ansvar for fastsettelse av trygdeavgift for hvilke personer og ev. hvilke dokumentasjonskrav som må være oppfylt for at tryg-deavgift ikke skal fastsettes. Utgaven inneholder også endrin-ger fra 2014-utgaven og de siste regelendringene som er innført fra 1. januar 2015 som gjelder ny ufø-rereform og den nye A-ordningen. Den vil dekke Skatteetatens prak-sis ved ordinær ligning for 2014, endring i tidligere års ligning og

forskudd for 2015, samt løpende informasjonsutveksling mellom etatene gjennom 2015.

Neste utgave planlegges å komme i november 2015, og er ment å dekke Skatteetatens praksis for inntektsåret 2015, forskudd 2016 samt løpende informasjonsutveksling mellom etatene gjennom 2016. Fra i år vil samhandlingsrutinen utgis i november istedet for i juni. Dette vil være hensiktsmessig i forhold til årssyklusen.

Hele rutinen finner du på følgende nettsted: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/ Rundskriv-og-retningslinjer/ Ny-rutine-om-samhandling -pa-utenlandsomradet/

Tillegg til rutine om samhandling på utlandsområdet


Trenger jeg å levere?

Salg av domenenavn

Utsettelse på selvangivelsen

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Vi svarer deg

? Jeg ønsker en måneds utsettelse på selvangivelsen grunnet ekstraar-beid på beregning av gevist/tap på kjøp av aksjer. Hva gjør jeg?

! Dersom du har behov for utsettelse på levering av selvangivelsen for 2014, må du sende et brev til ditt skattekontor så fort som mulig å forklare hvorfor du trenger utsettelse og hvor lang utset-

telse du trenger. Men det enkleste er å be om utsettelse elektronisk via altinn.no(skjema RF-1115). Hvis du er lønnstaker/pensjonist vil du automatisk få en måneds utsettelse med innleveringen og du tregner heller ikke oppgi noen begrunnelse.

Du får en bekreftelse på utsettelsen med en gang du har sendt inn forespørselen. Nærings-drivende får automatisk 14 dagers utsettelse ved elektronisk søknad om utsettelse (RF 1114).

? Jeg har fått tilsendt en selvangi-velse, og har ingen endringer eller bemerkninger. Må jeg foreta meg noe likevel?

! Har du fått tilsendt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister, og det ikke er behov for å gjøre endringer og/eller tilføyelser så trenger du ikke å levere selvangivelsen (leveringsfri-

tak). Denne ordningen gjelder ikke hvis du er næringsdrivende, da må man alltid sende inn selvangivelsen.

? I fjor solgte jeg som privatperson et domenenavn til en bedrift. Dette er ikke noe jeg gjør mer enn en gang. Vil det være skatteplikt på gevin-sten, eller er det som

å selge et maleri?

! Hovedregelen sier at fordel vunnet ved kapital er skattepliktig inntekt. Av denne grunn vil du bli skattlagt med 27 prosent for inntekten ved salget av domenenavnet.

Ettersom du ikke driver med kjøp og salg av domenavn, blir du heldigvis ikke ansett som næringsdrivende (som ville gitt skatt på inntil 50,4 prosent).

Inntekt ved salg av malerier og annen kunst vil som du sier ofte være skattefritt. Dette skyldes en unntaksbestemmelse som sier at man ikke skal beskattes ved salg av innbo eller annet løsøre som har vært brukt i egen bopel eller husholdning.


Poker- gevinster

Skatt på erstatning

Arvet 100.000 kroner

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Trond Olsen Advokat

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Jan H. BangenAdvokat

? Jeg vant en rettssak i fjor. En del av erstatningsbeløpet var moraren-ter på mine utlegg. På tross av rentekompensasjonen fikk jeg ikke dekket mine utgifter 100 prosent.

Skal jeg da betale skatt på den delen av erstat-ningsbeløpet som er tilknyttet renter?

! Ja, dessverre. Rentene er skattepliktige – uansett.

? Jeg spiller regelmessig poker på et engelsk nettsted. Er det jeg vinner skattepliktig?

! Enhver «tilfeldig gevinst» under 10.000 kroner er skattefri, og pokergevinster anses som tilfeldige. Denne grensen gjel-der for hvert enkelt spill, og innsatsen i det konkrete spillet kan trekkes fra ved

beregningen av gevinsten.Dersom gevinsten overstiger kr 10.000, er

hele beløpet (minus innsatsen i det konkrete spillet) skattepliktig, med 27 % skatt. Spiller du svært mye, kan spillingen bli betraktet som næringsvirksomhet, slik at skattesatsen blir høyere. Da vil alle gevinster være skattepliktige. Til gjengjeld kan man da fradragsføre alle innsatser.

? Jeg har fått forskudd på arv med 100.000 kroner av mamma og pappa. Arveavgiften er fjernet, og det er ikke lenger meldeplikt. Må jeg likevel føre opp dette på min selvan-

givelse? Hva skjer hvis jeg ikke sier i fra?

! Arv er ikke skattepliktig, men du skal likevel opplyse i selvangivelsen at du har mottatt arven.

I den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2014 blir det stilt spørsmål om du har

mottatt arv eller gave til en verdi av 100.000 kroner eller høyere. Her krysser du av for «ja», og oppgir beløpet i post 1.5.3.

Hensikten med dette er at skattekontoret skal forstå hvor du har fått pengene dine fra. Ved ikke å si i fra kan du i verste fall risikere at skattekontoret varsler om skjønnsligning, fordi de tror at du må ha mottatt lønnsinntek-ter som ikke er oppgitt til beskatning.


Dette bør du sjekke i selvangivelsen

Selv om selvangivelsen er forhånds-utfylt, er det likevel viktig å gjøre noen enkle kontrolløvelser. Den forhåndsutfylte selvangivelsen er nemlig ikke ferdigutfylt fra skatte-

kontoret, men er kun et forslag. Det er du som sitter med det hele og fulle ansvar for at tallene blir korrekte.

Opplysninger som vanligvis er forhånds-utfylt er særlig innberettede opplysninger fra arbeidsgiver, pensjonsutbetaler, bank, forsi-kringsselskap, boligselskap, barnehage, skole-fritidsordning, fagforening, gaver til frivillige organisasjoner.

Andre opplysninger som Skatteetaten selv sitter på, er for eksempel opplysninger om fast eiendom, aksjer og motorkjøretøy. Dersom disse opplysningene ikke er korrekte, må du korrigere dem i selvangivelsen.

1) Riktig skatteklasseEr du nygift, må du sjekke at du har blitt lignet i riktig skatteklasse. Hvilken skatteklasse du settes i har betydning for hvor stort personfra-drag du får. Det gis automatisk personfradrag i alminnelig inntekt ved skatteberegningen, og fradraget avhenger altså av skatteklassen.

Det er tre skatteklasser: Klasse 0, klasse 1 og klasse 2. Det er de to sistnevnte som er de vanligste.

Er du enslig, lignes du i skatteklas-se 1. Samboere regnes også som enslige. Ektefeller som lignes særskilt lignes separat i

klasse 1 når skatten på alminnelig inntekt og personinntekt beregnes. Dersom ektefellene lever varig atskilt og lignes hver for seg, skal hver av dem lignes i klasse 1, som enslige.

Hvis ektefellen din har lav eller ingen net-toinntekt, for eksempel fordi hun eller han stu-derer, vil han eller hun ikke få noe nytte av sitt personfradrag. Du kan da lignes i skatteklasse 2. Det er Skatteetaten som beregner hva som lønner seg best for dere, men for sikkerhets skyld bør du sjekke at det er korrekt. En øk-ning i personfradraget reduserer skatten med 6.264 kroner.

Personfradraget er på:■■ Klasse 1: 48.800 kroner■■ Klasse 2: 72.000 kroner

Er skatteklassen feil i selvangivelsen må du selv opplyse om dette i selvangivelsens post 5.0 «Tilleggsopplysninger» og kreve riktig skatte-klasse.

2) Flere arbeidsgivere? Sjekk lønnen!Det å overse en arbeidsgiver i selvangivelsen kan være fort gjort – særlig om du har hatt fle-re arbeidsgivere i løpet av året, og alle beløpene har vært forholdsvis små. Samtidig er straffen for å overse en manglende inntekt i selvangivel-sen høy. Skatteetaten har pleid å straffe dette med tilleggsskatt.

Fem minutter med selvangivelsen er nok til å gi deg en god pekepinn på om du trenger å gjøre noe mer eller ikke. Her viser vi deg 7 poster du bør sjekke. Og hvor du kan finne et fradrag du ikke ser med en gang.

| SELVANGIVELSEN |


Rev

isors Hån

dbok 20

15

ISBN 978-82-450-1770-0

,!7II2E5-abhhaa!

www.fagbokforlaget.no

RevisorsHåndbok20

15

I Revisors Håndbok samles det viktigste av lover, forskrifter, regler m.m. som vi av erfaring vet at de som arbeider innen revisjon og regnskap, har bruk for i sitt arbeid.

Revisors Håndbok 2015 (36. utgave) er ajourført pr. årsskiftet 2014/2015.

Den norske Revisorforening

Den

norske R

evisorforen

ing

Børge Busvold

Skattefri omdanning2. utgave

Revisors Håndbok 2015 En samling av lover, forskrifter, regler mm. som er viktig i regnskap og revisjon. Ajour per årsskiftet 2014/2015.

Aktuelle titler fra Fagbokforlaget

EgenkapitaltransaksjonerEn oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. 6. utgave januar 2015.

Personlig finans Førsteamanuensis Trond Døskeland gir et helhetlig rammeverk for hvordan privatpersoner kan ta bedre finansielle beslutninger. 2014.

Bokføringsloven Med kommentarer til lov, forskrifter og god bokføringsskikk av Jan Terje Kaaby, rådgiver i Norges Autoriserte Regnskaps-føreres Forening (NARF). 2. utgave kommer sommer 2015.

IFRS på norskForskrift om internasjonale regnskapsstan-darder (IFRS) på norsk i konsolidert form. 6. utgave oppdatert per 14. november 2014.

Avtaler med aksjeeiere mv. Aksjelovenes § 3-8 og den praktiske anvendelsen av reglene behandles i veiledningen av Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås, advokater i Advokatfirmaet Thommessen. 3. utgave januar 2015.

Skattefri omdanningBoken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og belyser skattemyndighetenes praksis. 2. utgave januar 2015.

kr 1099,-

kr 499,-

kr 599,-

kr 859,-

kr 395,-

kr 829,-

kr 369,-

facebook.com/fagbokforlagete-post: [email protected]

telefon: 55 38 88 00 fagbokforlaget.no

Frist meg ikke inn i ledelseEn lesevennlig, reflektert og humoristisk blanding av forfatter Øystein Bonviks erfaringer, rådende ledelsesteorier og forskning.

kr 349,-

FRIST MEG IKKE INN I

LEDELSE

ØYSTEIN BONVIK


ninger i lønnsoppgaver og årsoppgaver? Finner du feil, kontakt den som har sendt inn opplys-ningene, og rett i selvangivelsen.

Inntektssiden kan bli feil ved at arbeidsgi-ver har innrapportert beløp med feil kode og dermed kan eksempelvis diett ha blitt skat-tepliktig. Er det slike feil, eller innrapportert inntekter du er i tvil om skal beskattes, trekk ut beløpet og spesifiser årsakene i eget vedlegg.

Hvis det ikke er en egen post i selvangivelsen å føre ikke-forhåndsutfylte beløp i, oppgir du nummeret på posten og beløpet i feltet “Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her”.

3) Bolig og ligningsverdiLigningsverdien av boligen din er det all mu-lig grunn til å sjekke. Svært mange har for høy verdi her, men de tenker kanskje ikke over det. Dersom du bor i en kommune som har eien-domsskatt bør du vite at formuesgrunnlaget Skatteetaten baserer seg på når de regner ut ligningsverdien også kan benyttes av kommu-nen når det skal skrives ut eiendomsskatt.

Primærboligen din, altså den boligen du selv bor i fast, skal i utgangspunktet verdsettes til 25 prosent av den antatte markedsverdien. Hvis boligen din er verdt 2 millioner kroner, så skal ligningsverdien være 500.000 kroner. Dersom

ligningsverdien av primærboligen er over 30 prosent av den antatte markedsverdien, kan du kreve å få satt ned ligningsverdien til 30 prosent. Hvis du for eksempel ser at lignings-verdien er 800.000 kroner og den antatte markedsverdien er 2 millioner kroner, kan du klage og kreve å få nedjustert ligningsverdien til 600.000 kroner.

Dersom du eier flere boliger (sekundærbo-liger) skal disse verdsettes til 60 prosent av antatt markedsverdi. Om verdien overstiger 72 prosent av dette, kan du kreve å få satt ned ligningsverdien til 72 prosent.

4) AksjerHar du solgt aksjer eller verdipapirer, er det viktig å sjekke at riktig inngangs-verdi eller kjøpesum er benyttet. Opplys-ningene i selvangivelsen blir hentet fra aksjonæroppgaven med koden RF-1088. Aksjonærregisteret har blitt bedre, men erfa-ringsmessig har vi sett at det har vært en god del feil knyttet til aksjer i selvangivelsen tidligere.

5) Glemte fradragHusk at Skatteetaten ikke mottar opplysninger om alle fradrag du kan ha krav på. Pass derfor på å føre opp fradrag som ikke er forhåndsut-

Sjekk at all lønn og alle godtgjørelser er kom-met med. De fleste forhåndsutfylte opplysnin-gene i selvangivelsen er hentet fra årsoppgaver fra arbeidsgiver, banker, NAV, barnehage mv. Stemmer beløpene i selvangivelsen med opplys-

SKATTEBETALER- FORENINGENS SKATTEVETTREGLER

1 Selvangivelsen er for mange bare delvis utfylt. Du har en unik mulighet

til å redusere skatten din ved å føye til fradrag, og du har et ansvar for å supplere den hvis inntekter mangler.

2 Lever elektronisk Hvorfor: Alle endringer du gjør arkive-

res, du får bekreftelse på at du har levert, det er mer sannsynlig at endringer regis-treres, du har et arkiv for senere år.

3 Ikke send inn kvitteringer Men ta vare på dem, og ha dem klar

hvis skattekontoret spør. Og gi uttrykkelig beskjed hvis du har rotet bort kvitteringer eller andre bilag.

4 Gi tilstrekkelige opplysninger. Bruk feltet for tilleggsopplysninger.

Tilstrekkelige opplysninger er nødvendig for at skattekontoret skal forstå hva som har skjedd. Mangelfulle og/eller uriktige opplysninger kan gi tilleggsskatt og gir skattemyndighetene anledning til å endre inntil 10 år tilbake i tid.

5 Ikke sjekk alle tallene på en gang. Del dem opp. Da er det større sjanse

for at du oppdager eventuelle feil.

6 Finner du feil i forhåndsutfylte opplysninger, gjør to ting: Rett feilen i

selvangivelsen, og forklar hvorfor. Kontakt den som har sendt inn opplys-ningene, for eksempel arbeidsgiver, forsi-kringsselskap, bank eller organisasjon.

7 Finn frem kalenderen. Har det skjedd noe i løpet av fjoråret som kan påvirke

skatten?

8 Hvis du har endret selvangivelsen – følg opp med å sjekke skatteoppgjøret.

Hvis endringen ikke er tatt med – klag innen 6 uker.

9 Betal varslet tilleggsforskudd innen 31. mai hvis du ligger an til restskatt,

da slipper du ekstra renter.

10 I tvil? Spør oss om hjelp! Bruk skatt.no.


HOVEDUTGAVE: ISBN 978-82-450-1791-5 | Kr 880,– inkl. mva.

FINGERMERKER TIL NORGES LOVER: ISBN 978-82-450-1793-9 | Kr 65,– inkl. mva.

Ny utgave! NORGES LOVER

Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvis-ninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2015.

Hva er arbeidsrett.no? Alt på ett sted Grundige kommentarer

Løpende oppdatert Erfarne forfattere Lett å bruke

Arbeidsrett.no – alt på ett sted!

• Grundige og praktiske kommentarer til arbeids- miljøloven, ferieloven og lønnsgarantiloven.

• Oppdateres løpende av over 30 forfattere og jurister.

• Lett å komme i gang med og lett å bruke.

Bestill 14 dagers gratis prøvetilgang på www.arbeidsrett.no

Fagbokforlaget utgir særtrykk av enkeltlover fra Norges Lover i samarbeid

med Lovsamlingsfondet, Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata.

Se www.fagbokforlaget.no/saertrykk.

fylt i selvangivelsen. Viktige fradrag kan være utelatt.

For eksempel kan det være verdt å sjekke om du har:

■■ Gjeldsrenter på private lån■■ Renter på lån i utenlandsk bank■■ Sykdomsfradrag■■ Solgt bolig med tap■■ Kostnader knyttet til refinansiering av lån

Fradrag for renter på lån fra arbeidsgiver må også påføres. Har du byttet jobb, flyttet eller arbeidsgiver har byttet adresse, kan det ek-sempelvis være grunnlag for å se nærmere på reisekostnader og fradrag. Er du usikker på et fradrag, før det opp og gi en begrunnelse.

I selvangivelsen kan det være at et forslag til reisefradrag står oppført i post 3.2.8. Dersom dette forslaget ikke stemmer, må du endre det. Vær også oppmerksom på at det fra og med inn-tektsåret 2014 kom nye regler som begrenset hvor høyt reisefradrag du kan få.

6) ForeldrefradragDu får fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn som er født i 2003 eller senere. For mange vil kostnadene knyttet til barneha-ge og/eller SFO fort overstige beløpsgrensene. Men det er like fullt viktig å sjekke dette fra-draget for deg som har barn i barnehage/SFO.

Har du for eksempel hatt barn i en idrettsfri-tidsordning i 2014? Under visse vilkår kan du da ha krav på foreldrefradrag for dette, og du må fylle inn beløpet selv.

Har du hatt barnevakt? Privat dagmamma? Eller må du kanskje kjøre en omvei for å levere i barnehage/SFO før du kjører på jobb? Da er reisekostnadene knyttet til denne omveien også med i grunnlaget. Dersom du ikke har jobb kan du også kreve foreldrefradrag, og da er hele reiseveien til/fra barnehage/SFO med i grunnlaget.

7) Kjøp og salg av bil o.l.Under post 4.2 finner du eiendeler som innbo, bil, båt og lignende. Skatteetaten har opplysnin-ger fra Motorvognregisteret, men dersom du har solgt bilen i løpet av 2014 bør du sjekke at den ikke står oppført her. Sjekk også at verdien av de andre eiendelene stemmer.

For mer informasjon om beregning av ver-dien av bilen og formuesgjenstander, se Skat-tehåndboken eller skatt.no.

Det du ikke finnerSå til slutt: Fradraget du ikke finner på første siden i selvangivelsen: Boligsparing for ungdom (BSU). Det finner du imidlertid hvis du blar deg frem til den foreløpige skatteberegningen. Der vil BSU-fradraget fremkomme. Det er sjelden dette er feil, men sjekk likevel at det er med! SB


Skattetrikset som kan spare deg store beløp

Flytt på kostnader og inntekter:

Mange vil sikkert forteller deg at det sannsynligvis ikke spiller noen rolle hvordan du og ekte-fellen din fordeler inntektene og kostnadene dere imellom. Nå

skal vi vise deg unntakene – og de kan være veldig lukrative!

To unntakI hovedsak snakker vi om to unntak. Det er for det første dersom en av ektefellene har så lav inntekt at en ikke får benyttet personfradraget fullt ut. Da lønner det seg å flytte fradragene over til den av dere som har høyest inntekt. For det andre kan ektepar der den ene (eller begge) er alders- eller uførepensjonist med lav pensjon spare skatt ved å fordele inntekter og fradrag. Og det er det siste vi skal se nærmere på.

I noen tilfeller ser vi at den ene av (eller begge) ektefellene er alders/AFP-pensjonister, og den ene av dem har så lav utlignet skatt at vedkommende ikke får brukt opp hele skatte-fradraget sitt. Da kan det lønne seg å flytte på poster i selvangivelsen, slik at de faktisk blir brukt.

Eksempel: Stein er lønnsmottaker og har betydelige renteinntekter. Hans ektefelle Inger har pensjon på 116.000 kroner (100 % pensjonsgrad). Fordi hennes pensjon er lavere

enn 175.900 kroner, vil hun ha krav på et skattefradrag på 30.000 kroner. Hennes skatt på pensjonen er imidlertid bare på kr 15.603, slik at hun ikke får utnyttet 14.397 kroner av skattefradraget.

I denne situasjonen vil det lønne seg å overføre kapitalinntekter på 53.320 kroner fra Stein til Ingers selvangivelse. Som en følge av overføringen øker skatten hennes med 14.397 kroner, til 30.000 kroner, og hun får utnyttet skattefradraget på 30.000 kroner fullt ut.

Store utslagDe største utslagene ser vi imidlertid når den ene ektefellen er uførepensjonist med lav pen-sjon. Vi skal ta for oss et eksempel som viser hvordan dette slår ut.

Christian og Hilde er gift, og er i den situa-sjonen at han i 2014 hadde en næringsinntekt på 700.000 kroner, mens hun er ufør og har en uførepensjon på 230.000 kroner. Når de skal levere selvangivelsen kan de velge mellom å godta det som står i selvangivelsen eller å flytte på noen poster. Forskjellen er, som vi skal vise, svært stor!

Men la oss komme tilbake til selvangivel-sen. Christian har renteinntekter på 15.000 kroner, gevinst fra aksjesalg på 50.000 kroner og gjeldsrenter på 70.000 kroner. Hilde har et minstefradrag på 62.100 kroner, renteinntek-

ter på 2.000 kroner, renteutgifter på 10.000 kroner og særfradrag på grunn av uførhet på 32.004 kroner.

Hvis vi nå forutsetter at ekteparet ikke endrer på selvangivelsen vil Christian betale 269.808 kroner i skatt, mens Hildes skatt ender på 22.330 kroner.

TriksetSå kommer det som senker skatten kraftig; de henvender seg til Skattebetalerforeningen og får råd om å gjøre endringer i selvangivelsen. Da flyttes alle gjeldsrentene over på Christian, mens Hilde får renteinntekter og gevinsten fra aksjesalget.

Hvorfor gjør vi dette? Jo, forklaringen er en-kel, og står i tallene i tabellen. Hilde har skat-tebegrensning, og denne beregnes individuelt

I de aller, aller fleste tilfellene spiller det ingen rolle hvordan ektefeller fordeler inntekter og kostnader. Men så var det de tilfellene der det spiller en rolle, da.

«Dermed har ekteparet spart 20.250 kroner i skatt på en

enkel operasjon i selvangivelsen!


for den enkelte. Skattebegrensning vil si at du betaler en lavere skatt enn du ellers skulle gjort etter vanlige regler.

Hvis vi nå går tilbake til eksemplet vårt, fin-ner vi ut at det å gjøre noen små grep i selvan-givelsen hadde stor effekt. Christians skatt blir i dette tilfellet 249.558 kroner. Det er 20.250 kroner lavere enn hvis ekteparet ikke hadde gjort noe. Hildes skatt, derimot, er uendret – på grunn av reglene om skattebegrensning. Der-med har ekteparet spart 20.250 kroner i skatt på en enkel operasjon i selvangivelsen!

For å oppnå lavest skatt samlet sett, vil det som hovedregel lønne seg å føre kapitalinntekter (inntekter som kan fordeles fritt) i selvangivel-sen til ektefellen som er ufør og som har krav på skattebegrensning, og kapitalutgifter i selvangi-velsen til ektefellen som ikke er ufør. SB

SLIK KUTTES SKATTENStian: Marie:Næringsinntekt kr 700.000 Uførepensjon kr 230.000Beregnet personinntekt kr 700.000 Minstefradrag kr 62.100Gjeldsrenter kr 70.000 Renteinntekter kr 2.000Renteinntekter kr 15.000 Renteutgifter kr 10.000Gevinst aksjesalg kr 50.000 Særfradrag uførhet kr 32.004

Stian lignes på vanlig måte, ut i fra tallene som er oppgitt i hans selvangivelse. Dettegir ham en samlet skatt på 269.808 kroner.

Maries skatt blir som følger:Etter de ordinære reglene: Etter skattebegrensningsregelen:

Trygdeavgift: kr 230.000 * 5,1 %: kr 11.730

Skatt på alminnelig inntekt:uførepensjon kr 230.000 Uførepensjon kr 230.000- minstefradrag kr 62.100 - minstefradrag kr 62.100- renteutgifter kr 10.000 - renteutgifter kr 40.000*+ renteinntekter kr 2.000 + renteinntekter kr 8.500*- særfradrag ufør kr 32.004 + aksjegevinst kr 25.000*- personfradrag kr 48.800 Beregnet nettoinntekt kr 161.400Alminnelig inntekt kr 79.096Skatt (kr 79.096 * 0,27) kr 21.356 Skatt, 55 % av nettoinntekt over kr 120.800:

Samlet skatt/avgift kr 33.086 (kr 161.400 – kr 120.800) * 55 % = kr 22.330

*Ved beregningen av Maries skattebegrensning benyttes halvparten av ektefellenessamlede kapitalinntekter og fordelingsfradrag, uavhengig av hvordan postene er fordelti selvangivelsene.

Hun får altså etter skattebegrensningsregelen en skatt på 22.330 kroner. Skatten er10.756 kroner lavere enn skatten på hennes inntekt beregnet etter de ordinære reglene.Dersom de korrigerer selvangivelsene, og fører alle kapitalinntekter opp i hennes selvangi-velse, og alle fordelingsfradrag opp i hans selvangivelse, får vi i stedet følgende tall:

Stian: Marie:Næringsinntekt kr 700.000 Uførepensjon kr 230.000Beregnet personinntekt kr 700.000 Minstefradrag kr 62.100Gjeldsrenter kr 80.000 Renteinntekter kr 17.000 Gevinst aksjesalg kr 50.000 Særfradrag uførhet kr 32.004

Stian lignes fortsatt på vanlig måte, ut i fra tallene som er oppgitt i hans selvangivelse.Dette gir ham nå en skatt på 249.558 kroner. Dette er 20.250 kroner lavere ennved den opprinnelige fordelingen, og blir ikke oppveiet av at hun får høyere skatt.

Maries skatt vil være akkurat som før, noe følgende oppstilling viser:Etter de ordinære reglene: Etter skattebegrensningsregelen:Trygdeavgift: kr 230.000 * 5,1 %: kr 11.730

Skatt på alminnelig inntekt:uførepensjon kr 230.000 Uførepensjon kr 230.000- minstefradrag kr 62.100 - minstefradrag kr 62.100+ renteinntekter kr 17.000 - renteutgifter kr 40.000*+ aksjegevinst kr 50.000 + renteinntekter kr 8.500*- særfradrag - ufør kr 32.004 + aksjegevinst kr 25.000*- personfradrag kr 48.800 Beregnet nettoinntekt kr 161.400Alminnelig inntekt kr 154.096 Skatt, 55 % av nettoinntekt over kr 120.800:Skatt (kr 154.096 * 0,27) kr 41.606 (kr 161.400 – kr 120.800) * 55 % = kr 22.330

Samlet skatt/avgift kr 53.336


Det viktige pendlerfradraget

Kostnadene pendlere kan føre opp i selvangivelsen

Dersom du på grunn av jobben din må bo utenfor hjemmet, altså pendler, kan du ha krav på fradrag for merkostnadene dette medfører. Merkostnader kan være utgifter til

mat (kost), overnatting (losji) og besøksreiser til hjemmet. Fradraget kan, dersom du oppfyl-ler visse vilkår (les mer i egen ramme), kreves i tillegg til minstefradraget i selvangivelsen.

Utgifter som gir fradragsrettUtgifter til reise hjem: Det gis fradrag for ut-gifter til besøksreiser til hjemmet. Fradraget beregnes på samme måte som for reise mellom hjem og arbeid, det vil si med 1,50 kroner for de første 50.000 kilometer og med 0,70 kilome-ter for overskytende distanse (til 75.000 km). Fradraget gis etter denne satsen uavhengig av hvilket transportmiddel som er benyttet. Du kan likevel velge å kreve fradrag for faktiske utgifter til flybillett.

I selvangivelsen reduseres fradraget med et bunnfradrag på 15.000 kroner. Du kan i tillegg kreve fradrag for reise mellom pendlerbolig og arbeidsplass. I så tilfelle gjelder det kun ett bunnfradrag på 15.000 kroner.

Merutgifter til losjiDet gis fradrag for dokumenterte faktiske mer-utgifter til losji, altså merutgifter til bolig. Det

er en forutsetning for fradrag at du har utgifter til bolig både på hjemstedet og på arbeidsste-det. Kravet anses oppfylt både når du eier og når du leier bolig.

Det er utgiftene til pendlerbolig det gis fra-drag for, og det er ingen øvre grense.

Ved leie av pendlerbolig må en være forbe-redt på å kunne dokumentere leieforholdet ved fremleggelse av husleiekontrakt eller kvitterin-ger/kontoutskrift som viser innbetalt husleie.

Merutgifter til kostI tillegg til fradrag for utgifter til besøksreiser og losji, gis det fradrag for merutgifter til kost. Fradrag gis etter standardiserte satser, avhen-gig av hvordan du har bodd på arbeidsstedet:

■■ Bodd på hotell og har betalt frokost selv kr 690

■■ Bodd på hotell og frokost inngår i romprisen kr 621

■■ Bodd på pensjonat eller hybel/ brakke uten kokemuligheter kr 300

■■ Bodd på hybel/brakke/privat med kokemuligheter kr 195Kokemuligheter vil si at du kan stelle i stand minst ett av måltidene i boligen, for eksempel frokost. Det må være forsvarlig, blant annet av hensyn til hygiene, å oppbevare mat på opp-holdsstedet. I praksis vil det si et kjøleskap og en utslagsvask.

Satsene ovenfor er døgnsatser, og gjelder for hvert døgn en har oppholdt seg i pend-lerboligen. Dersom en har pendlet hele året, og reiser hjem hver uke, kan en vanligvis legge til grunn følgende antall fraværsdøgn:

■■ 280 døgn for arbeid uten lørdagsfri■■ 255 døgn med fri annenhver lørdag■■ 240 døgn med fri hver lørdag.

På www.skatt.no har vi laget et forslag til tekst som kan benyttes når du skal presisere hva du har krav på av pendlerfradrag.

Arbeidsgivers dekning av pendlerutgifterDersom du har krav på pendlerfradrag, kan det også være en mulighet at arbeidsgiver i stedet dekker utgiftene skattefritt. Dette er gunsti-gere, fordi merutgiftene kun gir en skattelette på 27 prosent, mens arbeidsgivers dekning vil være helt skattefri.

Arbeidsgivers dekning kan skje på følgende måter:

Besøksreiser til hjemmetArbeidsgivers dekning av kostnader ved be-søksreiser til hjemmet kan skje på ulike måter:

■■ Ved at det gis en utgiftsgodtgjørelse. Dersom godtgjørelsen tilsvarer satsene for fradrag er det ikke overskudd til beskatning.

Det å være pendler er ikke akkurat en glamorøs tilværelse. Men det kan i det minste gi deg et solid skattefradrag.

| SELVANGIVELSEN |


■■ Ved at en får refundert kostnader etter bilag (kvittering).

■■ Ved at arbeidsgiver eier/disponerer plass på kommunikasjonsmiddel

Overnatting (losji)Også arbeidsgivers dekning av kostna-der ved losji kan skje på ulike måter:



■■ Ved at arbeidsgiver stiller rom, hybel, leilighet eller hus til disposisjon.

KostArbeidsgivers dekning av utgifter til kost kan skje på følgende måter:



■■ Ved at en har fri kost hos arbeidsgiver (naturalytelse).I det sistnevnte tilfellet skattlegges man for kost-besparelse i hjemmet med kr 82 per dag dersom en spiser alle måltider hos arbeidsgiver. SB

Det er noen vilkår som må oppfylles for at du blir ansett som pendler – og har krav på fradraget. Du må for det første ha en bolig på arbeidsstedet som oppfyller visse vilkår, og i tillegg må du oppfylle kravene til pendlerhyp-pighet. Vilkårene er forskjellige for familie-pendlere og enslige pendlere.

FamiliependlerSom familiependler regnes person som bor sammen med ektefelle/registrert partner eller egne barn. I tillegg vil du regnes som familiependler dersom du bor sammen med søsken som du forsørger. Personer i denne gruppen har sitt virkelige hjem der familien bor, og ikke i pendlerboligen.

For en familiependler stilles det i utgangs-punktet ingen spesifikke krav til pendlerhyp-pighet, det vil si hvor ofte du reiser hjem fra pendlerboligen. Det antas imidlertid at du normalt må ha minst 3-4 hjemreiser med overnattinger i året for å kunne anses som pendler.

Enslig pendlerFor enslige stilles det strengere krav for å kunne anses som pendler: Det stilles krav både til boligen og hyppigheten av pendlin-gen. Også samboere behandles etter reglene for enslige, så sant de ikke bor sammen med egne barn.

Kravene til boligenKravene til bolig er ulike for personer som er henholdsvis 21 år (eller yngre) eller 22 år (eller eldre). Du anses som pendler dersom du pendler fra en bolig som står høyere på listen enn boligen du pendler til:21 år eller yngre: 22 år eller eldre:foreldrehjemmet >>> selvstendig boligselvstendig bolig >>> foreldrehjemmetuselvstendig bolig >>> uselvstendig bolig

Med selvstendig bolig menes bolig som:

■■ Har større nettoareal enn 30 kvadratme-ter (dersom flere personer deler bolig, legges det til 20 kvm for hver person over 15 år),

■■ Har innlagt vann og avløp■■ Disponeres minimum ett år, og som■■ Du har tilgang til i alle ukens dager.

Med uselvstendig bolig menes bolig der minst ett av disse vilkår ikke er oppfylt.

Dersom boligene befinner seg på samme nivå på listen, vil det virkelige hjem være det sted du har flest overnattinger (døgnhvile).

Dersom du har vært bosatt i en kommune

i minst tre år før pendling til en annen kom-mune tok til, vil boligen i den første kommu-nen uansett kunne anses som det virkelige hjemmet, og utgangspunktet for pendlingen, dersom:

■■ Boligen i hjemkommunen har minst dob-belt så stort areal av primærrom som boligen i den andre kommunen, og

■■ Du har utgifter til boligen i hjemkommu-nen ved at du eier eller leier denne.

Kravene til pendlerhyppighetEnslige må pendle hjem med tilstrekkelig hyppighet, vanligvis minst hver tredje uke dersom du er 22 år eller eldre.

Det er skattyter som må sannsynliggjøre at kravet er oppfylt. Vær klar over at skat-tekontoret ofte stiller forholdsvis strenge krav til sannsynliggjøring av pendlingen. Det er derfor i praksis viktig å ta vare på tog-, buss-, flybilletter, kvitteringer mv. som viser at du faktisk har pendlet i tilstrekkelig grad. Dersom du benytter egen bil er det fornuftig å føre kjørebok og å ta vare på kvitteringer fra bomstasjoner, ved påfylling av drivstoff mv.

Eksempel: Anna er 24 år, og bor hjemme hos sine foreldre i Oslo. Hun jobber på Lilleham-mer, hvor hun i ukedagene bor alene i en sokkelleilighet på 45 kvm. Under forutset-ning av at hun har tilgang til leiligheten alle ukens dager, og leiekontrakten gjelder minst ett år, er Annas leilighet en selvstendig bolig. Anna er ikke pendler, fordi hun er enslig og ikke pendler fra en bolig høyere på listen enn boligen hun pendler til.

Eksempel: Bjørn har selvstendig bolig både i Steinkjer og i Trondheim. Han arbeider tre dager i uken i Trondheim og to dager i uken i Steinkjer. Bjørn tilbringer de fleste feriene i Steinkjer. Bjørn har flest overnattinger (overveiende døgnhvile) i Steinkjer, og anses således å ha sitt skattemessige bosted i Steinkjer. Boligen i Trondheim anses som pendlerbolig, og Bjørn anses som pendler i forhold til arbeidsforholdet i Trondheim.

Eksempel: Carl har bodd i Bergen i 10 år, alene i eget hus på 180 kvadratmeter. I 2014 fikk Carl seg jobb i Haugesund. Han ukepend-ler fra Bergen til leid leilighet i Haugesund på 70 kvadratmeter. Siden Carl har bodd mer enn 3 år i Bergen, og boligen i Haugesund er mindre enn halvparten så stor som boligen i Bergen, vil Carl anses som pendler så sant de øvrige vilkårene er oppfylt.

PENDLERVILKÅR


Få med alt du har krav på

Skattepliktig utleie av bolig

Utleie av bolig som eier ikke bru-ker som egen bolig vil alltid være skattepliktig inntekt, og boligen skal regnskapslignes. Tilsvarende gjelder når en bruker boligen selv,

men leier ut mer enn 50 prosent av utleiever-dien. Utleieinntekten anses vanligvis som ka-pitalinntekt, slik at nettoinntekten skattlegges med en sats på 27 prosent.

Dersom du leier ut flere boliger eller fritids-boliger, vil inntekten likevel kunne anses som næringsinntekt. Som hovedregel vil utleie av fem eller flere enheter anses som næringsvirk-somhet. Det skal da også beregnes personinn-tekt, som ilegges trygdeavgift (11,4 prosent) og eventuell toppskatt (9 eller 12 prosent). Unntak fra denne hovedregelen om fem enheter kan forekomme, dersom aktivitetsnivået avviker vesentlig fra det normale. Det skal likevel svært mye til for å fravike dette utgangspunktet.

Ved utleie av fritidseiendom kan også utleie av færre enheter bli ansett som næringsvirk-somhet, fordi aktivitetsnivået gjennomgående er høyere, med oftere bytte av leietakere.

Beregning av skattepliktig inntektSkattepliktig inntekt er faktiske leieinntekter med fratrekk for relevante kostnader. Typiske utgifter det gis fradrag for er utgifter til vedli-kehold, forsikring, kommunale avgifter, hus-leie til borettslag, møbler, annonsering, eiers reiser til utleieobjektet mv. Skjemaet RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» skal vedlegges selvangivelsen.

Møblert utleieDersom du leier ut møblert, gis det fradrag for kostnader til møbler, i utgangspunktet etter de ordinære regler for driftsmidler. Enkeltgjen-stander med en kostpris på under 15.000 kroner kan utgiftsføres i ervervsåret, mens øvrig innbo saldoavskrives med en sats på 20 prosent.

Eksempel: Asbjørn leier ut en møblert leilighet. Sofaen hadde en kostpris på kr 16.000, mens Asbjørn betalte til sammen kr 35.000 for øvrig innbo (hver enkelt gjenstand kostet mindre enn kr 15.000). Første årets utgiftsføring blir kr 35.000 + (kr 16.000 * 20 %) = kr 38.200. I år 2 kan det resterende beløpet på kr 12.800 utgiftsføres fordi det gjenstående beløpet på saldoen er lavere enn kr 15.000.

Merk at ved kortere utleie av fullt møblert bolig, hvor eier benytter innboet privat før og etter ut-leieforholdet, kan fradraget for møbler skjønns-messig settes til 15 prosent av brutto leieinntekt. Denne regelen kan i hovedsak bare benyttes når utleieperioden ikke overstiger tre år.

Eksempel: Bjørn skal arbeide i utlandet i to år, og leier ut sin bolig i Norge fullt møblert. Leieinntekten er kr 15.000 per måned. Som et skjønnsmessig fradrag for slitasje på møbler og annet innbo, reduseres den skattepliktige leieinntekten til kr 12.750 per måned.

Vedlikehold og påkostningI regnskapslignet bolig (dvs. skattepliktige lei-einntekter) har du krav på løpende fradrag for vedlikeholdsutgifter. Utgifter til påkostninger gir ikke løpende fradragsrett, og må tilleg-ges inngangsverdien. Påkostninger reduserer således en eventuell skattepliktig gevinst el-ler øker et eventuelt fradragsberettiget tap. Vedlikehold er definert som arbeid som utføres for å bringe eiendommen tilbake i den stand den var som ny.

En enkel illustrasjon på forskjellen mellom vedlikehold og påkostning er maling av hus: Førstegangs maling av hus er påkostning, mens maling av et tidligere malt hus er vedlikehold.

Utbedringer som fører eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har vært i, er påkostning. Ved avgjørelsen av om

det har skjedd en standardheving, må det like-vel tas hensyn til utviklingen som har funnet sted i materialbruk siden eiendommen var ny. Dersom en for eksempel bytter ut gammel kjøk-keninnredning med en ny, men slik at begge innredninger har samme relative standard (lav, middels høy), er hele utgiften å anse som en vedlikeholdsutgift, selv om ny kjøkkeninn-redning isolert sett har høyere standard enn den gamle. Forutsetningen for vedlikeholds-fradrag er at den gamle innredningen trengte utskiftning.

Foruten standardforbedringer (utover den generelle utviklingen som har vært i materi-albruk mv.) regnes også kostnader til tilbygg, moderniseringer og endringsarbeider på eien-dommen for påkostning. Hvis for eksempel ett rom omgjøres til to rom, ved at det settes opp en vegg i rommet, er dette en endring som an-ses som påkostning, selv om eiendommen ikke øker i verdi som følge av endringen.

Ved oppussing av en eiendom, må en ofte skjønnsmessig fordele de totale kostnadene mellom vedlikehold og påkostning. Ofte må også den enkelte kostnad skjønnsmessig forde-

Mange som driver med boligutleie vet nok at de kan trekke fra kostnadene på skatten – men vet du egentlig hva du kan kreve som fradrag?AV SKATTEBETALERFORENINGEN

| SELVANGIVELSEN |


les, for eksempel ved oppussing av et bad som trenger vedlikehold. Tenkt kostnad til vedlike-hold (utskifting til samme relative standard) anses som vedlikehold, mens det resterende anses som påkostning.

Begrensning i fradragsretten når boligen tidligere er fritakslignet.Hvis regnskapslignet bolig tidligere er fritaks-lignet hos samme eier, reduseres fradraget for vedlikehold. Fradraget reduseres med 10 prosent for hvert av de siste fem årene boligen er fritakslignet. Reduksjonen gjelder bare for vedlikeholdskostnader som overstiger 10.000 kroner. For fradragsberettigede utgifter, se egen tabell.

Eksempel: A leier ut sin leilighet i Oslo fra februar 2014 til desember 2014. Han har i årene 2011 til 2013 benyttet leiligheten som egen bolig. I januar 2014 fikk han utført vedli-keholdsarbeider på til sammen 80.000 kroner før han leide ut leiligheten. Fradragsberettiget kostnad for A blir: kr 10.000 + (70 % av kr 70.000) = kr 59.000. SB

PÅKOSTNING ELLER VEDLIKEHOLD?Denne listen gir enkelte eksempler på påkostning og vedlikehold av eiendom:

■■ Riving av vegg mellom to rom for å få ett større rom – påkostning.■■ Flytting av vegg for å få et mindre og et større rom – påkostning.■■ Førstegangs maling av huset innvendig og utvendig – påkostning.■■ Sette opp gjerde - påkostning.■■ Førstegangs innblåsing av steinull i veggen på et eldre hus

– påkostning.■■ Kostnader i forbindelse med pålagt tilknytning til offentlig

kloakkledning – påkostning.■■ Skifte av kledning – vedlikehold.■■ Maling av tidligere malt hus innvendig og utvendig - vedlikehold.

Utskifting eller reparasjon av fastmontert utstyr i huset, f.eks. varmtvannsbereder – vedlikehold.

■■ Maling, reparasjon av hagegjerde – vedlikehold.■■ Nødvendig utskifting av vann- og kloakkledninger – vedlikehold.■■ Utskifting av det elektriske anlegget, uten at det opprettes

flere punkter – vedlikehold.


Skattebetalerforeningens sjekklister

Sjekkliste for ektefellerForsørger ektefelleHvis ektefellen din har lav eller ingen netto-inntekt, for eksempel fordi hun eller han stu-derer, vil han eller hun ikke ha nytte av sitt personfradrag. Det vil si at du da kan lignes i skatteklasse 2 i 2014. Hva innebærer så det? Jo, dette innebærer at du får et personfradrag som i 2014 utgjør 72.000 kroner. Økningen i personfradraget reduserer skatten med 6.264 kroner (27 prosent av 23.200 kroner).

Hva som lønner seg i det enkelte tilfelle; fel-les ligning i skatteklasse 2 eller særskilt ligning i skatteklasse 1, beror på en konkret vurdering av ektefellenes inntekter og fradrag. Skatte-myndighetene skal benytte den skatteklassen som er mest gunstig for dere, men for sikker-hets skyld bør du likevel sjekke i selvangivelsen om du har fått riktig skatteklasse. Hvis skat-teklassen er feil må du selv gi beskjed om dette i selvangivelsen, under post 5.0.

Gift etter 31. oktober 2013Har dere giftet dere i denne perioden anses dere ikke automatisk som ektefeller – altså rent skattemessig.

Det vil si at dere må sjekke hvilken skatte-klasse som lønner seg. Hvis det lønner seg for dere å få skatteklasse 2, kan den ektefellen som har lavest nettoinntekt kreve å bli lignet felles med sin ektefelle. Det er imidlertid ett vilkår som MÅ oppfylles, og det er at dere må ha flyt-tet sammen i felles hjem før utgangen av 2014.

Eksempel på utfylling: Bruk posten «Til-leggsopplysninger» (post 5.0): «Jeg giftet meg med Dag Hansen f.nr: 120163 00000 den 16. desember 2013. Vi har bodd sammen i flere år og oppfyller derfor vilkåret om å ha stiftet felles hjem før utgangen av 2014. Jeg har ikke hatt noen inntekt i 2014, og krever å bli lignet sammen med min ektefelle i skatteklasse 2 F».

Felles bedriftDersom en av dere er personlig næringsdri-vende, og begge ektefellene jobber i denne virksomheten, kan dere fordele inntekten fra

virksomheten etter arbeidsinnsats. Da forde-ler dere personinntekten – og grunnlaget for eventuell toppskatt.

Eksempel: Ida er selvstendig næringsdriven-de, og driver en nettbutikk. Beregnet person-inntekt fra virksomheten er på 700.000 kroner. Hennes mann Jesper er lønnsmottaker. Han jobber som saksbehandler, og tjener 400.000 kroner i året. Han hjelper Ida med pakking av varer på kveldstid. Ut fra timelister blir de enige om at 90.000 kroner av inntekten skal tilordnes Jesper. Dermed reduseres Idas topp-skatt med 8.100 kroner.

Fordeling av inntekter og kostnaderEktefeller kan velge i hvilken selvangivelse de vil føre renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og andre kapitalinntekter. Det samme gjelder kapitalkostnader som for eksempel gjeldsrenter, tap ved salg av aksjer og eiendom, og særfradrag for store sykdomsut-gifter. Normalt sett har ikke slike disposisjoner betydning for skatten, ettersom skattesatsen er 27 prosent på nettoinntekten uansett.

Det finnes imidlertid to tilfeller der det kan ha betydning å flytte på fradragene. Det er for det første dersom en av ektefellene har så lav inntekt at en ikke får benyttet personfradraget fullt ut. Da lønner det seg å flytte fradragene over til den av dere som har høyest inntekt. For det andre kan ektepar der den ene er alders- eller uførepensjonist med lav pensjon spare skatt ved å for-dele inntekter og fradrag (se også underpunktet pensjon).

Ektefeller kan også fritt fordele formue og gjeld, men de blir alltid lignet felles for formue, slik at fordelingen ikke får noen betydning for formuesskat-ten. I skatteoppgjøret vil den samlede formuesskatten bli fordelt på ektefellene ut i fra fordeling av formue og gjeld i selvangivelsen.

Vær oppmerksom på at ikke alt kan fordeles fritt. Lønnsinntekt, pensjon og trygdeytelser kan ikke fordeles. Disse skal føres i selvangivelsen til

den av ektefellene som har utført arbeidet eller som har krav på pensjonen. Det samme gjelder kostnader som knytter seg til slike inntekter.

UnderskuddDet er mulig å gå med underskudd i selvan-givelsen. Det skjer når fradragene er høyere enn inntektene. Når dette skjer med ektefel-ler overføres automatisk underskuddet til den andre ektefellen. I dette tilfellet kan dere ikke velge å ikke overføre underskuddet, det skjer automatisk. Hvis underskuddet fortsatt ikke er fullt utnyttet hos ektefellen, vil det gjenstå-ende bli fremført automatisk til fradrag neste år. Fremførbart underskudd fremgår av skat-teoppgjøret.

Eksempel: Line har en lønnsinntekt på 500.000 kroner, minstefradrag 84.150 kroner, og et aksjetap på 600.000 kroner. Minstefra-draget og 415.850 kroner av aksjetapet redu-serer inntekten hennes til 0. Den resterende delen av tapet overføres til ektefellen Åge.

Våre sjekklister er praktiske å bruke for flere typer livssituasjoner, og er nyttige å gå igjennom for å forsikre deg om at du har husket alt som er relevant i din selvangivelse. AV TROND OLSEN

| SELVANGIVELSEN |


Skattebetalerforeningens sjekklisterVåre sjekklister er praktiske å bruke for flere typer livssituasjoner, og er nyttige å gå igjennom for å forsikre deg om at du har husket alt som er relevant i din selvangivelse. AV TROND OLSEN

Skilt eller separertHvis dere har flyttet fra hverandre (samlivs-brudd) ved utgangen av året vil dette, skatte-messig, få effekt for hele året. I selvangivelsen vil dere derfor bli behandlet som enslige. Hvor-dan påvirker det så skatteoppgjøret? Hvis dere ikke har barn vil samlivsbruddet i liten grad påvirke skatten. Ektefellene vil i så fall bli lignet som to selvstendige skattytere. Begge tar med egen formue og inntekt, og får personfradrag fastsatt etter forholdene til hver enkelt. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom en av dere har forsørget den andre det meste av året, enten ved underhold før bruddet eller bidrag etter bruddet, kan kreve skatteklasse 2, og på den måten spare penger i skatt.

Eksempel: Åse og Espen separeres i oktober 2014. De er barnløse. Åse har vært hjemmevæ-rende, uten inntekt. Espen kan kreve å bli lignet i skatteklasse 2.

For ektefeller med barn blir den skattemes-sige effekten av et samlivsbrudd større. En eller begge av de tidligere ektefellene vil bli betegnet som «enslig forsørger», (se egen sjekkliste).

Sjekkliste for samboereFelles lån for samboereSkal gjeld og gjeldsrentefradraget fordeles, må begge samboerne være forpliktet overfor banken eller andre kreditorer. Eventuelt at de har inngått en særskilt skriftlig avtale om for-deling av gjelden. Samboere kan få fradrag for gjeldsrenter de hefter for under forutsetning av at det er de selv som har betalt de aktuelle rentene. Dersom dere overfor banken hefter med 50 prosent hver, og også betaler i henhold til dette, har dere rett på fradrag med halvpar-ten hver. Har din samboer fått ført opp hele lånet og rentefradraget i sin selvangivelse, så må han eller hun halvere beløpene i sin selv-angivelse. Du skal i din selvangivelse føre halv-parten av renteutgiftene i post 3.3.1 og halve lånesaldoen i post 4.8.1 (dersom du ikke har annen gjeld fører du dette i feltet «Beløp som

ikke er forhåndsutfylt fører du her»). I feltet for tilleggsopplysninger forklarer du at du hefter for 50 prosent av lånet og betaler halvparten av rentene.

Salg av bolig etter samlivsbruddHovedregelen ved salg av bolig er at en eventu-ell gevinst først blir skattefri dersom selger har vært eier i mer enn ett år, og bodd i boligen i minst ett av de to siste årene før salget. I forbin-delse med et samlivsbrudd er nok den vanligste situasjonen at én av partene raskt flytter ut.

Imidlertid kan det ta litt tid å få solgt boli-gen, og etter hovedregelen vil da den utflyttede part måtte skatte av gevinsten. Denne urime-ligheten er det heldigvis tatt høyde for når det gjelder ektefeller, slik at den av ektefellene som flytter, vil opparbeide seg botid på lik linje med den som blir boende. Denne regelen gjelder også for samboere som har eller har hatt felles barn. Andre samboere bør derimot passe på å selge innen ett år fra utflyttingen dersom det ligger an til gevinst ved salget. Gi opplysninger i selvangivelsen post 5.0 om skattefritt salg av tidligere felles bolig.

Når dere har barnForeldrefradrag: Har du barn som er 11 år el-ler yngre (født 2003 eller senere) kan du kreve foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell (kostnader til dagmamma, barne-hage, skolefritidsordning, barnevakt o.l). Det samme gjelder hvis du har eldre hjemmebo-ende barn, forutsatt at barnet/barna har sær-lig behov for omsorg og pleie for eksempel på grunn av funksjonshemming. Fradraget gis for faktiske utgifter, begrenset oppad til 25.000 kroner for ett barn, deretter 15.000 kroner for hvert barn.

Hvis du har to barn, kan du føre opp maks 40.000 kroner selv om kostnadene bare skri-ver seg fra det ene barnet. Merk at samboere som har hvert sitt særkullsbarn kan føre opp 25.000 kroner hver. Samboere med felles barn bør dessuten passe på hvis fradraget fører til at en av partene får negativ alminnelig inntekt. Den beste løsningen er å flytte det over på den av dere som har høyest inntekt i årets selvan-givelse.

Som hovedregel skal ektefeller som lever sammen ha et felles maksimumsbeløp som fradrag. Men det er unntak. For det året ek-teskapet inngås aksepterer ligningsmyndighe-tene at ektefeller som ikke har felles barn kan kreve det fradraget de ville hatt krav på om de ikke var gift.

Eksempel: Stine og Roar giftet seg 1. mars 2014. Roar har et særkullsbarn, og Stine har to særkullsbarn.

Roars utgifter til pass og stell av barn er 20.000 kroner, mens Stine har utgifter for sine to barn på 45.000 kroner. Roar kan kreve 20.000 kroner i foreldrefradrag og Stine 40.000 kroner i selvangivelsene sine for 2014 Etter hovedregelen ville de bare fått fradrag for til sammen 55.000 kroner (maksimumsbeløpet for tre barn). Men for neste år er det hovedrege-len om et felles maksimumsbeløp som gjelder.

Fradragsmulighetene inkluderer også kjøring til barnehage, SFO, dagmamma osv. Dette gjelder imidlertid kun for bruk av bil, og satsen er 1,50 kroner per kilometer. Det er bare kost-nadene til ekstra kjøring som kan tas med, noe som betyr at dersom barna leveres på vei til jobb, kan du ikke få fradrag for hele avstanden mellom hjem og jobb – bare selve omveien du kjører for å komme deg til barnehagen.

Eksempel: Ett barn, barnehageutgifter 20.000 kroner per år. Daglig merdistanse for å kjøre barnet til barnehage er 5 kilometer. Fradra-get for transport blir: 5 km x 230 dager x 1,50 kroner =1.725 kroner. Totalt fradrag blir 21.725 kroner. Foreldrefradraget må kunne dokumenteres.


Utgiftene til barnehage skal være forhåndsut-fylt, uavhengig om det er privat eller offentlig. Det samme gjelder SFO. Sjekk likevel alltid om du har fått korrekt foreldrefradrag. Foreldrene kan fritt fordele fradraget slik de selv ønsker. Utgifter til dagmamma må du selv kreve fra-drag for i selvangivelsen post 3.2.10. Det sam-me gjelder eventuell bilkjøring til barnepass (innenfor beløpsgrensene).

Gi i så fall nærmere opplysninger i post 5.0 «Tilleggsopplysninger».

Samboer gått bortHvis gjenlevende samboer overtar hele eller de-ler av avdød samboers eiendeler i uskifte skal gjenlevende samboer ha samme skattemessig behandling som om de var gift før dødsfallet. Det er bare samboere med felles barn, eller som har hatt eller venter barn sammen som kan sitte i uskifte.

For det året dødsfallet skjer, lignes gjenle-vende samboer for sin og avdødes inntekt un-der ett i klasse 2 dersom fellesligning av inn-tektene gir lavere samlet skatt enn særskilt ligning. Gjenlevende vil da få dobbelt person-fradrag.

Hele formuen (gjenlevendes og avdødes for-mue) ved årets utgang lignes hos gjenlevende samboer, så fremt hele boet etter avdøde er overtatt i uskifte. For dødsfallsåret gis det dob-belt formuesfradrag, og det kan slå gunstig ut.

For å vise dette med et eksempel: Gjenle-vende samboer har formue, og betaler formu-esskatt. Både han og den avdøde samboer eide hver sin halvpart av en belånt, felles bolig. Av-død samboer hadde ingen netto formue. Den gjenlevende samboeren, som sitter i uskifte, ber om å bli lignet under ett med avdøde. I ste-det for ett fribeløp på 1 million kroner blir fri-beløpet det doble: 2 millioner kroner, og formu-esskatten reduseres derfor med 10.000 kroner.

For årene etter dødsfallet lignes gjenlevende samboer for all inntekt og formue i uskifteboet som enslig skattyter.

Sjekkliste for barn og ungdomBarn som er 16 år eller yngre lignes under ett med foreldrene for:

■■ All formue.■■ All inntekt av formue.■■ Barnets egen arbeidsinntekt når barnet

fyller 12 år i inntektsåret.■■ Eventuelle pensjonsinntekter.

Bor foreldre sammen, skal barnets formue og inntekt som hovedregel føres med en halvpart på hver av foreldrene. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene er gift eller samboende.

NB! Vær oppmerksom på at det kan kreves en annen fordeling!

Er foreldrene samboere, må det overveies nøye hvem av foreldrene barnets inntekt og formue plasseres hos. Her kan det være pen-ger å spare!

Barn mellom 13 og 16 år som har egen ar-beidsinntekt, må selv levere egen selvangivel-se for denne inntekten, selv om inntekten er innenfor frikortet. Dette gjelder også inntekt fra foreldrenes bedrift. Annen inntekt og for-mue føres fortsatt hos foreldrene.

Er du 17 år eller eldre: Fra og med det året du fyller 17 år lignes du selvstendig for all formue og inntekt. Dette gjelder også barnepensjon. Selvstendig ligning innebærer at både brutto-inntekter og fradrag føres på deg, og ikke for-eldrene. Hvis fradragene er større enn brutto-inntektene, er det ikke anledning til å overføre det overskytende til foreldrene.

Skattefri arbeidsinntektBarn som ved inntektsårets utgang ikke har fylt 13 år, kan ha arbeidsinntekt på inntil 10.000 kroner uten å måtte betale skatt. Be-løpsgrensen gjelder samlet arbeidsinntekt i inntektsåret, uavhengig av om inntekten skri-ver seg fra ulike arbeidsgivere.

Hvis beløpsgrensen overstiges, er det over-skytende skattepliktig og lignes på vanlig måte sammen med foreldrenes inntekt. Skattefrita-ket gjelder inntekt av en konkret arbeidspresta-sjon, slik at passive honorarer som for eksem-pel reklamefotografering av spedbarn faller utenfor. Alle, uansett alder, kan dessuten i løpet av inntektsåret tjene inntil 1.000 kroner skat-tefritt fra ulike arbeidsgivere, og 6.000 kroner i 2014 fra ulike skattefrie foreninger mv. Hvis ar-beidet har tilknytning til betalerens hjem eller fritidsbolig, kan du også skattefritt motta 6.000 kroner fra hver slik husstand. Så her er det mange aktuelle skattefrie jobber for ungdom, som for eksempel snømåking, klipping av plen, maling av hus og barnevakt. Skattefrie lønns-inntekter skal ikke føres i selvangivelsen, og får derfor heller ikke betydning for frikortet.

Frikortgrensen er for 2014 39.950 kroner. Dette betyr at du kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt, men husk at selvangivelse likevel må leveres. Har du tjent over frikort-grensen, er det ingen krise. Du kan faktisk tjene ganske mye mer før du må betale noe særlig skatt. Det skyldes at minstefradraget i lønn og personfradraget er ganske høyt. Dermed kan du slippe unna med bare å betale trygdeavgift, som er 8,2 prosent dersom du er 17 år eller el-dre, eller 5,1 prosent dersom du er 16 år eller yngre. Har du tjent over frikortgrensen, skal

| SELVANGIVELSEN |


du skatte av pengene du har tjent. Men først har du krav på minstefradrag, som skal utgjøre 43prosent av lønnsinntekten, men maksimalt 84.150 kroner. Du har uansett krav på minst 31.800 kroner i minstefradrag – så sant du ikke tjente mindre enn det.

Eksempel: Eli (18 år) jobbet i en butikk ved siden av skolen i fjor, og tjente 76.000 kroner. I selvangivelsen får hun minstefradrag på 31.800 kroner – i tillegg til et personfradrag på 48.800 kroner. Hun har ikke andre fradrag, men siden minstefradrag og personfradrag er like stort som inntekten, skal hun ikke betale inntektsskatt, som er 27 prosent. Hun må imidlertid betale trygdeavgift med 8,2 prosent av hele inntekten – altså totalt 6.232 kroner.

Eksempel: Studenten Arve (17 år) hadde sommerjobb i fjor, og tjente 45.000 kroner. Fordi inntekten hans overstiger frikortgrensen, må han betale skatt. Han skal også betale 8,2 prosent i trygdeavgift. I utgangspunktet skulle han altså betale 3.690 kroner i trygdeavgift (45.000 kroner x 8,2 prosent), men trygdeav-giften skal imidlertid ikke overstige 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 39.600 kroner. For Arve betyr dette at skat-ten ikke skal være mer enn 1.350 kroner ((kr 45.000 – kr 39.600) x 25 %) på inntekten hans på 45.000 kroner.

Jobb på studiestedetHvis du som student i fjor hadde heltidsar-beid på studiestedet, og derfor bodde borte fra hjemmet på grunn av arbeidet, og pendlet hjem i denne perioden, har du krav på pendlerfra-drag. Som pendler vil du ha krav på fradrag for merutgifter til kost med 195 kroner per døgn i disse ukene. Fradrag for hjemreiser i samme periode er ikke så aktuelt, ettersom du først får fradrag når reiseutgiftene overstiger 15.000 kroner. Fradraget gis etter samme re-gler og satser som ved arbeidsreise, og det vil si 1,50 per per km. Hvis det er brukt fly, kan du velge å kreve fradrag for faktiske kostnader til flybillett i stedet for avstandsfradraget. Så lenge du ikke har faktiske utgifter til bolig på hjem-stedet er det ikke fradragsrett for merutgifter til bolig (losji) på arbeidsstedet.

Eksempel: Ine studerer i Oslo, og bor fortsatt hjemme hos foreldrene i Halden. I fjor sommer hadde hun heltidsjobb i Oslo i hele sommer-ferien, og var bare hjemme i helgene. Hun kan derfor kreve pendlerfradrag i form av merutgifter til kost med 195 kroner per døgn, og fradraget i selvangivelsen blir for henne 7.800 kroner (195 x 40 døgn). Skatten hennes reduseres dermed med 2.106 kroner.

Vær oppmerksom på at når studiene er hoved-grunnen til at du bor borte fra hjemmet, regnes

du ikke som pendler, selv om du har deltidsjobb ved siden av studiene. Det vil si at pendlerfra-draget bare er aktuelt når du som student har heltidsarbeid i feriene.

BSUBoligsparing for ungdom (BSU) gir fradrag i skatt med 20 prosent av innbetalt sparebeløp i inntektsåret, men skattefradraget er begrenset til årets inntektsskatt og trygdeavgift. Maksi-malt innbetalt beløp er 25.000 kroner per år. Dette gir et maksimalt årlig skattefradrag på 5.000 kroner. Skal du ha full glede av skattefor-delen, forutsetter dette at du har egen inntekt på minst 60.980 kroner. Trygdeavgiften utgjør da 5.000 kroner, som altså BSU-fradraget vil re-dusere krone for krone. BSU-fradraget står ikke i den forhåndsutfylte selvangivelsen, ettersom det er et fradrag i selve skatten. Sjekk derfor om du har fått fradraget når skatteavregningen kommer (som regel i juni).

Sjekkliste for alderspensjonisterHar du mottatt pensjon som gir rett til skat-tefradrag bør du kjenne til hvordan fradraget i selve skatten fastsettes, slik at du kan sjekke at beregningene stemmer. Skattefradraget kan redusere skatten din med maksimalt 30.000 kroner i 2014. Fradraget avhenger av størrelsen på pensjonen, pensjonsgrad og hvor stor del av året du har fått utbetalt pensjon.

Skattefradraget fastsettes individuelt for den enkelte skattyter, uavhengig av ektefelles inntekt. Tar du ut mindre enn full pensjon eller pensjon bare i deler av året, blir skattefradraget og inntektsgrensene redusert. Du kan ikke få høyere skattefradrag enn summen av din inn-tektsskatt og trygdeavgift.

Skattefradraget avkortes ikke mot arbeids-inntekt, og påvirkes heller ikke av andre inn-tekter og fradrag. Hvis samlet brutto pensjons-inntekt er høyere enn 175.900 kroner reduseres fradraget. Skattefradraget avkortes med 15,3 prosent av samlet pensjonsinntekt mellom 175.900 kroner og 266.900 kroner, og med 6 prosent av overskytende pensjonsinntekt.

Eksempel: Lars har en samlet pensjonsinn-tekt på 270.000 kroner i 2014, og tar ut 100 prosent pensjon. Fullt skattefradrag er 30.000 kroner, men det avkortes fordi pensjonen over-stiger 175.900 kroner. I intervallet 175.900 kroner til 266.900 kroner avkortes fradraget med 15,3 prosent, mens det avkortes med 6 prosent for det overstigende beløp. For Lars avkortes dermed skattefradraget med 13.923 kroner + 186 kroner, til sammen 14.109 kroner. Skattefradraget blir dermed (30.000 kroner – 14.109 kroner) 15.891 kroner.

Hadde du pensjonsinntekt over 534.850 kroner vil ikke skattefradraget gi noen skat-tereduserende effekt.


Eksempel: Tore (70 år) er enslig, og mottar blant annet alderspensjon fra folketrygden og Statens pensjonskasse. Den samlede pensjo-nen er på 550.000 kroner. Her vil han ikke få skattefradrag på grunn av avkortningsreglene. Pensjonsgrad reduserer fradraget – og har du benyttet muligheten etter de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketryg-den kan pensjonen tas ut helt eller delvis, og graderingen kan være 20,40,50,60,80 eller 100 prosent av full pensjon.

Har du tatt ut 60 prosent alderspensjon fra fol-ketrygden, får du kun 60 prosent maksimalt skattefradrag. Ved alderspensjon fra folke-trygden fremgår pensjonsgraden av kode 217 i lønns- og trekkoppgaven. Også AFP kan tas ut gradert. Ved AFP i offentlig sektor, og «gam-mel» AFP i privat sektor som er tatt ut før 1. januar 2011, fremgår pensjonsgraden av lønns- og trekkoppgaven kode 227.

Eksempel: Eva har bruttopensjon på 120.000 kroner med 50 prosent pensjonsgrad. Mak-simalt skattefradrag for Eva blir da satt til 50 prosent av fullt skattefradrag, dvs. 0,5 x 30.000= 15.000 kroner. Grensen for avkort-ning av skattefradraget blir tilsvarende satt til 50 prosent av full grense, dvs. 0,5 x 175.900 kroner = 87.950 kroner. Siden Evas brutto pensjonsinntekt overstiger 87.950 kroner, skal hennes skattefradrag reduseres med 15,3 pst. av den delen som overstiger grensen opp til 120.000 kroner. Det vil si 15,3 % x (120.000 – 87.950) = 4.904 kroner. Skattefradraget for Eva blir da 15.000 - 4.904 = 10.096 kroner. Pensjon bare en del av året reduserer skat-tefradraget på samme måte.

Eksempel: Nina tar ut 100 prosent pensjon fra 1. juli 2014, altså i seks måneder i 2014. Hun mottar 105.000 kroner i pensjon. I dette tilfellet har tatt ut pensjon halve året. Dessu-ten reduseres skattefradraget fordi hun har pensjonsinntekt over grensen for avkortning. Hennes skattefradrag blir derfor 12.391 kroner. Skattefradraget reduserer inntektsskatt og trygdeavgift, men ikke formuesskatt. Vær opp-merksom på at skattefradraget ikke kan settes høyere enn utlignet skatt. Pensjonistektepar med for eksempel renteinntekter eller rente-utgifter må derfor passe på å få utnyttet sitt skattefradrag når de fyller ut selvangivelsen.

Skattefradrag for pensjonsinntekt bereg-nes individuelt på grunnlag av hver ektefelles brutto pensjonsinntekt. Det kan derfor være svært lønnsomt å passe på at begge får full ut-nyttelse av sitt eget skattefradrag når de fyller ut selvangivelsen.

Eksempel: Stein er lønnsmottaker og har bety-delige renteinntekter. I 2014 utgjorde lønns-inntekten 800.000 kroner. Hans ektefelle Inger har pensjon på 150.000 kroner. Fordi hennes pensjon er lavere enn grensen for avkortning på 175.900 kroner, vil hun ha krav på et skat-tefradrag på 30.000 kroner. Hennes skatt på pensjonen er imidlertid bare på 24.039 kroner, slik at hun ikke får utnyttet 5.961 kroner av skattefradraget.

I denne situasjonen vil det lønne seg å overføre renteinntekter på 22.078 kroner fra Stein til Ingers selvangivelse. Som en følge av overføringen øker skatten hennes med 5.961 kroner, til 30.000 kroner, og hun får utnyttet skattefradraget på 30.000 kroner fullt ut. På den måten sparer ekteparet 5.961 kroner i skatt.

Tilleggspensjoner fra andre pensjonsord-ninger enn folketrygden, slik som tjeneste-pensjoner og ny AFP i privat sektor, vil ikke gi selvstendig rett til skattefradrag.

Sjekkliste for enslig forsørgerNye regler fra 2013Enslige forsørgere skal fra og med 2013 ikke lenger lignes i skatteklasse 2, men i skatteklas-se 1. I stedet gis særfradrag i alminnelig inntekt for den som bor alene med omsorg for barn under 18 år. For 2014 er særfradraget 4.067 kroner per måned. Fullt fradrag utgjør 48.804 kroner per år.

Det nye særfradraget gis til den som forsør-ger et eller flere barn under 18 år, og som er ugift, skilt, separert, enke/enkemann og ikke lever med samboer på varig basis. Du har rett til særfradrag hvis NAV anser deg som reell enslig forsørger, og du har mottatt utvidet barnetrygd fra NAV etter barnetrygdloven § 9 i løpet av inntektsåret 2014.

Utvidet barnetrygd er barnetrygd for ett barn mer enn forsørgeren faktisk bor sammen med, og gis bare enslige forsørgere med barn under 18 år.

Retten til utvidet barnetrygd opphører der-som mottakeren har inngått samboerskap som har vart i mer enn 12 måneder, får barn sammen med samboer eller gifter seg.

Delt omsorgOrdinær barnetrygd og utvidet barnetrygd kan deles likt mellom foreldrene når begge bor ale-ne og har avtalt delt bosted for barnet (barna). Særfradraget vil i slike situasjoner deles med en halvpart på hver av foreldrene.

Eksempel: Arne og Eva er skilt og har delt omsorg for deres sønn på 12

år. Verken Arne eller Eva har ny samboer. De har krav på et halvt

særfradrag for forsørgelse.Dersom bare den ene av

foreldrene oppfyller vilkåret til utvidet barnetrygd, for eksempel fordi den andre forelderen gifter seg, gis et halvt særfradrag i tilfeller hvor omsorgen er delt.

| SELVANGIVELSEN |


Eksempel: Arne og Eva var tidligere gift og har et felles barn som de har avtalt delt bosted for. Arne har fått barn sammen med ny samboer, mens Eva er enslig. Arne har ikke krav på særfradrag for forsørgelse, mens Eva har krav på et halvt særfradrag fordi hun mottar halv barnetrygd og halv utvidet barnetrygd.Arbeidstakere fra et annet-EØS land som får utbetalt utvidet barnetrygd fra NAV, vil ha rett til det nye særfradraget for enslige forsørger dersom vedkommende skattlegges for hele eller tilnærmet hele sin inntekt i Norge.

Daglig omsorg en del av åretSærfradrag for enslige forsørgere gis med 4.067 kroner per påbegynt måned. Det graderes etter antall måneder du har mottatt utvidet barne-trygd.

Eksempel: Eva og Arne har felles barn og flyttet fra hverandre i juli 2014. Eva overtar omsorgen for barna. Eva har dermed krav på særfradrag for forsørgelse i 5 måneder, noe som gir et særfradrag på 20.335 kroner. Merk at en intern avtale mellom foreldre om deling av særfradraget i tilfeller der utvidet barnetrygd utbetales kun til den ene, ikke gir rett til delt særfradrag. Særfradrag med halv sats forutsetter at utvidet barnetrygd er delt ved utbetalingen fra NAV.

Barnet fyller 18 år i løpet av året

Eksempel:Eva er enslig forsørger for sin datter som fyller 18 år i november 2014. Eva har krav på særfradrag for forsørgelse i 10 måneder i 2014, noe som gir et fradrag på 40.670 kroner.Særfradraget skal være forhåndsutfylt i selv-angivelsen post 3.5.5. Du skal ikke selv endre beløpet i post 3.5.5. Mangler fradraget i selv-angivelsen eller beløpet er feil, må du be NAV sende korrigerte opplysninger om antall må-neder med fullt eller delt utvidet barnetrygd til Skatteetaten snares mulig. Når NAV sender korrigerte opplysninger til Skatteetaten, er det ikke nødvendig for deg å sende dokumentasjon i eget vedlegg.

Sjekkliste for enke eller enkemannSelvangivelse når en sitter i uskifte – dødsåretHvis ektefellen har gått bort i 2014, og du sitter i uskiftet bo, kan du levere den forhåndsutfylte selvangivelsen til avdøde. Marker på selvangi-velsen at han er død, og opplys om at du sitter i uskiftet bo.

Sjekk at oppgaver fra arbeidsgiver, pen-sjonsutbetaler, banker mv. har kommet riktig på selvangivelsen, og gjør eventuelle korrige-ringer. Dere lignes uansett felles for formue i dødsåret som ektefeller. Dersom han eller du hadde så liten inntekt at begge ikke får gjort nytte av personfradraget, kan det lønne seg å kreve felles ligning i klasse 2. Har dere begge to «normal» inntekt i det aktuelle året vil det sjelden være aktuelt.

Vær imidlertid oppmerksom på at når en skattyter dør blir adressen automatisk fjernet i folkeregisteret, og det blir derfor ikke sendt ut selvangivelse til avdøde i disse tilfellene. Registrer derfor en c/o–adresse, slik at selvangivelsen blir sendt til denne adressen. Har du ikke registrert co-adresse, kan du som gjen-levende ektefelle få tilsendt avdødes selvangivelse ved henvendelse til Skatteeta-ten, eller også få den utle-vert ved fysisk oppmøte på et skattekontor. SB


Har du fått dette brevet fra skattemyndighetene?

Brevet fra skattemyndighetene ble sendt ut mot slutten av 2014, og grunnen til at det kan oppstå en del komplikasjoner knyttet til brevet er at beregningene er basert på offent-

lig informasjon – som bostedsadresse, samt til-gjengelig informasjon fra Statens kartverk om kjøps- og salgssum.

Opplysningene i brevet, som skattemyndig-hetene legger til grunn som faktum i selvan-givelsen dersom ikke du har kommet med til-

føyelser eller korrigeringer, er imidlertid ikke nødvendigvis riktige. Dine individuelle forhold utover den offentlige informasjonen er det ikke tatt hensyn til, og dette kan gjøre stor forskjell.

Det første spørsmålet du må vurdere er om gevinsten du har oppnådd overhodet er skat-tepliktig. Dersom du har eid boligen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de siste to årene før salget er utgangspunktet at gevinsten er skattefri.

Ofte er man i tvil om brukskravet er oppfylt.

Da er viktig å huske på at skatteloven har regler om at ikke-bruk på grunn av f. eks. arbeid skal godkjennes som brukstid, og ektefeller kan også godskrives hverandres brukstid. Husk også at det gjelder egne regler for fritidsboli-ger. De kan like gjerne gjelde leiligheten i byen som hytta på fjellet.

Påkostning eller vedlikeholdDersom salget er skattepliktig (eller tap fra-dragsberettiget), blir oppgaven så å kontrollere gevinst-/tapsberegningen nærmere. Her er det viktig å få med omkostninger i forbindelse med kjøpet og salget, og ikke minst kan senere på-kostninger øke kostprisen (og dermed redusere gevinsten/øke tapet) din betraktelig.

Er det snakk om boliger som er ervervet før 1992 er det også spesielle regler om oppregulering av kostpris som kan hjelpe på skatteregningen.

Ved feilHvis du ser at det er brukt feil tall, hva gjør du da? Selvangivelsen er ikke noe endelig lignings-oppgjør. Det skjer først etter at du har kontrol-lert og sendt inn selvangivelsen (eller stilltiende akseptert den forhåndsutfylte selvangivelsen innen utløpet av fristen 30. april). Du bør der-for imøtegå opplysningene i selvangivelsen. SB

En rekke skatteytere som solgte bolig i 2014 har mottatt brev fra skattemyndighetene med foreløpig beregning av gevinst eller tap i forbindelse med salget. Det er all grunn til å gjennomgå brevet nøye.

«Opplysningene i brevet er ikke nødvendigvis riktige.

| SELVANGIVELSEN |


Skattedirektoratet har i et fellesskriv til skattekontorene den 6.februar 2015 kommet med sin fortolkning av mva-reglene for utleiebygg som under oppføring blir overdratt til

ny eier.Dette vil gjelde både ved salg og fusjon, og som

vi vil vise kan tolkningen komme til å koste dyrt dersom man ikke er oppmerksom.

Frivillig registreringEtter dagens praktisering av reglene kan et sel-skap som fører opp et bygg for utleie på visse vil-kår registrere utleien frivillig i Merverdiavgifts-registreret når leiekontrakter er inngått.

Det betyr at utleier fortløpende kan kreve fradrag for inngående mva på kostnader til byg-get, fordi bygget skal brukes av leietakere som er mva-pliktige.

Når bygget er ferdig oppført starter juste-ringsperioden, som er på 10 år. Hvis bygget se-nere i denne perioden overdras, må selger justere (betale tilbake deler av) tidligere fratrukket mva. Dette kan unnlates hvis den nye eieren overtar justeringsforpliktelsene.

Bygget overføres under oppføringHvis bygget skifter eier før det er ferdig oppført, må den tidligere eieren betale tilbake all fratruk-ket inngående mva. Dette kan unnlates hvis den nye eieren overtar plikten til å betale tilbake.

Bygg som overdras mens det er under opp-føring eller ombygging, kan deles i to grupper. Enten bruker leietakerne bygget under bygge-prosessen, eller så har ikke leietakerne flyttet inn under byggingen.

1) Bygg der avgiftspliktig leietakere er til stede mens byggetiltaket gjennomføres.

Selger har da rett til å beholde fradrag for mva på byggekostnader som gjelder vedlikeholdsar-beider (ikke kapitalvare). Selger har også rett til å beholde fradrag for mva på byggekostnader som anses som kapitalvare, under forutsetning av at den nye eieren overtar tilbakeføringsplikten.

Her er bygget tatt i bruk av leietakerne før fi-sjon/salg, og fradragsretten er i behold selv om bygget senere fisjoneres ut eller selges.

Vi vil tro at det som regel er uaktuelt at leieta-ker fysisk er til stede i lokalene mens arbeidene pågår, fordi det både er upraktisk og kan være ulovlig. Spørsmålet er da hva som ligger i uttryk-ket «er til stede». Er det tilstrekkelig at leietakers maskiner står i lokalet?

2) Bygg der det ikke er leietakere i lokalene mens byggetiltak utføres, men hvor det er inn-gått leiekontrakter slik at bygget er omfattet av utleiers frivillige registrering.

VedlikeholdskostnaderI fellesskrivet fra Skattedirektoratet konklude-rer man imidlertid med at selger ikke har rett til å beholde fradraget for mva på byggekostnader som gjelder vedlikeholdsarbeider (ikke kapital-vare). Begrunnelsen er at selger ikke tar bygget i bruk som utleiebygg. Men fradragsretten skal vurderes på tidspunktet for anskaffelsen, og på det tidspunktet hadde selger planlagt å leie ut bygget og hadde allerede inngått leiekontrakter.

Det er bare i to tilfeller Skatteetaten kan til-bakeføre fradrag. Det ene er hvis utleier er for-håndsregistrert og virksomheten aldri kommer i gang. Det er andre er hvis hensikten med anskaf-

felsene ikke var å bruke den i avgiftspliktig virk-somhet. Da kan Skatteetaten skjære igjennom og kreve fradraget tilbake. I saken som er omtalt i fellesskrivet er selger ikke forhåndsregistrert, og det er heller ikke opplyst at Skatteetaten kan skjære igjennom.

Når Skattedirektoratet allikevel mener selger må betale tilbake fradrag på vedlikeholdskostna-der, er det tvilsomt om det er riktig.

KapitalvareSkattedirektoratet skriver at selger heller ikke har rett til å beholde fradraget for mva på byg-gekostnader som anses som en kapitalvare. I fel-lesskrivet står det kort at tilbakeføringsplikten ikke kan overføres, uten at det er nærmere be-grunnet. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor direktoratet mener bestemmelsen i mva-loven § 9-7 (2) ikke kan anvendes.

Kjøper/mottaker kan kreve justert fradrag når bygget er ferdig oppført. Ulempen med det er at fradraget fordeles over 10 år, istedenfor at man får hele fradraget under oppføringen.

KonklusjonHvis Skattedirektoratets tolkning blir stående betyr det at for bygg som er under oppføring kan resultatet bli at selger mister fradrag for mva og at kjøper må vente i 10 år på å få fullt fradrag. Man bør derfor, i hvert fall inntil vi-dere, være forsiktig med å fisjonere eller selge et bygg som ikke er ferdig oppført. SB

Pass på ny momsfelle!Hvis tolkningen fra Skattedirektoratet blir stående kan selger av bygg risikere å miste mva-fradrag og kjøper må vente inntil 10 på å få fullt fradrag. AV HILDE ALVSÅKER

| MERVERDIAVGIFT |


Få staten til å dekke advokatutgiftene dine!

Det er flere måter det offentlige kan bistå deg med advokatregningen. Noen av de mest kjente er nok ordningene med fri rettshjelp og fri sakførsel. Men det finnes flere

muligheter du kan benytte deg av.Skatteloven inneholder ingen særskilt regel

om fradrag for advokatutgifter. Det er dermed den alminnelige fradragsregelen (skattelovens § 6-1) som er styrende for fradragsretten. Etter denne bestemmelsen kan du kreve fradrag for alle kostnader som er pådratt for å «erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt».

Hva skal til for at advokatutgiftene kom-mer inn under dette? Vi kan gi noen kon-krete eksempler:

Utgifter til advokat i forbindelse med ar-beidstvister er normalt fradragsberettiget (i den utstrekning de overstiger minstefradra-get).

Det er som utgangspunkt ikke fradragsrett for advokatutgifter ved skilsmissesak - men hvis saken også gjelder ektefellebidrag, er den delen av advokattimene som gjelder dette fra-dragsberettiget.

I saker om erstatningsoppgjør er utgangs-punktet at fradragsretten beror på om erstat-ningen ville være skattepliktig/fradragsberet-tiget.

Advokatutgifter i tvistesaker som gjelder fast eiendom kan være fradragsberettiget, dersom løpende skattepliktig inntekt kan bli påvirket av utfallet av tvisten – saken gjelder for eksempel inndrivelse av skattepliktig leie.

Det har ikke betydning for fradragsretten om du vinner eller taper saken.

Bistand til selvangivelsen og i skattesakerKostnader til skatteplanlegging er ikke fra-dragsberettiget. I utgangspunktet er det hel-ler ikke fradragsrett for kostnader du måtte ha til bistand med utfylling av selvangivelsen. Imidlertid kan du få fradrag for utgifter til bistand med utfylling av ligningsoppgaver og bistand med avklaring under den ordinære lig-ningsbehandlingen – dersom kostnadene har sammenheng med skattepliktig inntekt eller inntektserverv.

Det vil være tilfellet for mange næringsdri-vende – hvor utgifter til slik bistand kan ses på som alminnelige driftskostnader. Spørsmålet er behandlet i en høyesterettsdom fra 2005 (Rt. 2005 s. 1434, Total E&P Norge m.fl.), der retten ga klart uttrykk for at det ikke er vilkår for fradragsrett at kostnaden påvirker en inn-tektsstrøm direkte. Synspunktet er videreført i Lignings-ABC.

KlagesakerUtgangspunktet i klage- og rettssaker som gjelder ilignet inntekts- eller formuesskatt, er at kostnader til juridisk bistand ikke er fra-dragsberettiget. Synspunktet som har fått gjen-nomslag i praksis er at fordi skatt ikke er en fradragsberettiget utgift, er heller ikke utgifter til å bestride ligningen det.

Tilsvarende gjelder i saker hvor skattyteren selv anmoder om endring av ligning, og saken behandles etter reglene om endring uten klage. Dette er saker hvor anmodning om endring frem-settes mer enn ett år etter at skattelisten er lagt ut eller mer enn ett år etter at vedtak er truffet.

I slike tilfeller har man ikke rett til å få klagen realitetsbehandlet, og det er opp til skattemyndighetenes skjønn om saken skal behandles.

Men likevel fradragsrett…Dersom det er skattemyndighetene som tar opp en endringssak etter eget tiltak, er imid-lertid utgifter til juridisk bistand i saken fra-dragsberettiget – forutsatt at kostnadene har sammenheng med skattepliktig inntekt eller inntektserverv.

Det samme vil gjelde kostnader til juridisk bistand i forbindelse med bokettersyn («lig-ningsundersøkelser»). Har du fått varsel om endring av ligningen og forfølger saken med bistand fra advokat kan det derfor være verdt å vurdere å kreve fradrag for kostnadene.

Utgifter til juridisk bistand i saker som gjelder andre skattarter enn inntekts- og for-muesskatt kan også være fradragsberettiget. For næringsdrivende er for eksempel utgifter til bistand i saker som gjelder merverdiavgift fradragsberettiget. Det samme gjelder i saker om arbeidsgiveravgift.

Lignings-ABC nevner videre uttrykkelig at kostnader i forbindelse med prosess vedrøren-de eiendomsskatt på regnskapslignet eiendom er fradragsberettiget. Utgifter til bistand for å oppnå høyere trygdeytelser er også fradragsbe-rettiget (i den utstrekning de overstiger min-stefradraget).

Dekning av sakskostnader i skattesakerVed klage på ligningsavgjørelser, er utgangs-punktet at man kun kan kreve at staten dekker advokatutgiftene man har hatt dersom skatte-klagenemnda endrer en avgjørelse til gunst for skattyter.

Hvis du skulle vinne frem overfor skattekon-toret i en sak om klage over ligningen, kan du ikke kreve dekning – adgangen til å kreve dek-ning gjelder som utgangspunkt kun i saker som er brakt inn for skatteklagenemnda.

Det er også et vilkår at skattyter har båret utgiftene selv. Dekker for eksempel arbeidsgi-ver kostnadene (uten at det skattlegges som lønn), får du etter praksis dekket ikke kost-nadene. Dette ble sist stadfestet i en dom fra Høyesterett i mars 2015.

Har du hatt kostnader til advokat, kan det være verdt å ta en ekstra runde og vurdere om staten kan være med å dekke hele eller deler av dine kostnader. I noen tilfeller vil du ha krav på dekning av sakskostnader fra skattemyndighetene, og i noen tilfeller kan du også kreve fradrag for advokatutgifter i selvangivelsen.AV BÅRD ERLEND HANSEN

| NÆRINGSDRIVENDE |


Kravet om dekning må fremsettes skriftlig innen tre uker etter at du har mottatt melding om vedtaket. Vilkårene for å få dekket saks-kostnader i klagesaker er for øvrig at kostna-dene er vesentlige, at de er pådratt med god grunn og at det er urimelig at skattyteren må dekke kostnadene selv.

Saken går til rettenI saker for domstolene reguleres spørsmålet om dekning av sakskostnader av tvistelovens regler. Utgangspunktet er da at den som har vunnet saken har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.

Tvisteloven åpner for at den tapende part helt eller delvis fritas fra ansvar for den annen parts kostnader dersom tungtveiende grun-ner gjør det rimelig. Det kan blant annet være tilfellet hvis det var god grunn til å få saken prøvd – for eksempel at saken gjelder et tvil-somt rettsspørsmål.

Utgangspunktet er at det kun er sakskost-nader som er pådratt i forbindelse med selve rettssaken og kostnader som er pådratt på et tidligere stadium og som har kommet til nytte i rettssaken, som kan kreves dekkes etter re-glene i tvisteloven.

Dersom du vinner saken og det fører til at skattekontoret endrer ligningen til gunst for skattyter, kan du, med grunnlag i ligningslo-ven, også kreve dekning av sakskostnader i forbindelse med den forutgående ligningsbe-handlingen.

Slike krav må da fremsettes innen 3 uker et-ter at man har mottatt melding fra skattemyn-dighetene om at saken på nytt skal behandles av skattekontoret.

Etablering, omorganiseringer og oppkjøpUtgifter til stiftelse av aksjeselskap og kostna-der til utvidelse av aksjekapitalen mv. er fra-dragsberettigede, i den utstrekning selskapet dekker utgiftene selv. Dette gjelder også utgif-ter til juridisk bistand i forbindelse med utar-beidelse av stiftelsesdokumenter, protokoller og avtaler mv.

Dersom aksjonærene dekker kostnaden, vil utgiftene ikke være direkte fradragsberettige-de, men må aktiveres som en del av kostprisen på aksjene.

Direkte fradrag eller aktivering?I den utstrekning avkastning på aksjene er

skattepliktig, kommer utgiftene da til fradrag ved senere realisasjon av aksjene. Erverv og realisasjonskostnader knyttet til aksjer som faller inn under fritaksmetoden er altså ikke fradragsberettiget.

Ved utgifter til juridisk bistand i forbindelse med erverv eller salg av andre formuesobjek-ter, er det også spørsmål om utgiftene kan fra-dragsføres direkte, eller om de må aktiveres på objektet.

Har kostnaden sammenheng med den løpende skattepliktige inntekten eller selve ervervet av inntekten, kan utgiftene fradragsføres direkte.

Vanskelig skilleGjelder utgiftene på den annen side selve inn-tektskilden (formuesobjektet), må de aktiveres som en del av inngangs- eller utgangsverdien.

Skillet kan være vanskelig å trekke i praksis, og for næringsdrivende er spørsmålet gjerne om utgiftene kan anses som løpende driftsut-gifter eller utgifter i forbindelse med investe-ringer.

Husk at selv om du ikke kan fradragsføre kostnadene direkte kan utgiftene ha en verdi ved inntektsoppgjøret ved realisasjon av for-muesobjektet. SB

SBF SKATTEADVOKATERBård Erlend Hansen er advokat i SBF Skatteadvokater, et advo-katfirma med syv skatteadvoka-ter- og rådgivere som er heleid av Skattebetalerforeningen.

Her kan privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og foreninger få helhetlig juridisk rådgivning til fornuftige priser.

For mer informasjon, se www.sbfskatteadvokater.no


Advokathjelp (post 3.3.7)Utgifter til advokat er kun fradragsberettiget dersom utgiften er pådratt for å sikre, vedlike-holde eller erverve skattepliktig inntekt. Er ut-giften relatert til lønnsinntekt inngår fradraget i minstefradraget, alternativt i post 3.2.2.

Aksjehandel (post 3.3.7)Har du utgifter til PC, bredbånd, telefon, tids-skrifter eller annet i forbindelse med aksjehan-del eller annen aktivitet som gir deg skatteplik-tig inntekt, så kan dette være fradragsberettiget. Husk at mye av dette også kan brukes privat, så ofte kan du ikke trekke fra hele kostnaden.

Alternativt fordelingsfradragHar du jobbet i utlandet, kan du ha krav på al-ternativt fordelingsfradrag i skatten. Har du lønnsinntekt fra utlandet kan du ha krav på fradrag dersom vilkårene etter den såkalte ett-årsregelen er oppfylt, eller dersom du har job-bet i et land vi har unntaksskatteavtale med. Fradraget er en forholdsmessig nedsettelse av skatten i Norge med den delen av skatten som skyldes utenlandsinntekten. Fyll ut skjema RF-1150.

Arbeidsreise (post 3.2.8)Fradrag for reiser til og fra jobb. Du multiplise-rer antall kilometer med en sats på 1,50 kroner. Overstiger antall kilometer 50.000 i løpet av et år, bruker du 0,70 kroner per kilometer på over-skytende opp til 75.000 kilometer. Du må trekke fra et bunnbeløp på 15.000 kroner som ikke er fradragsberettiget.

Bankboks (post 3.3.7)Utgifter til bankboks er fradragsberettiget der-som du oppbevarer inntektsgivende verdipapi-rer der.

Bompenger (post 3.2.8)Kun fradragsrett dersom bilbruk til og fra jobb fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang du reiser hjem-mefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel. For å få fradrag må samlede utgifter til bom og ferge overstige 3.300 kroner per år.

Boligselskap (post 3.3.4)Fradragsberettigede kostnader som andelseier eller sameier i boligsameie blir som regel innrap-portert fra laget/sameiet, og kommer forhånds-utfylt på selvangivelsen.

BSU – Boligsparing for ungdomSjekk at du har fått med BSU-fradrag i skatte-beregningen dersom du har satt inn penger på BSU-kontoen i løpet av året. Fradraget er på inn-til 5.000 kroner (20 prosent av sparebeløpet som maksimalt er 25.000 kroner) direkte i skatten.

Fagforeningskontingent (post 3.2.11)Det gis fradrag for kontingent betalt til fagfore-ning med inntil 3.850 kroner. Fradrag kan ikke kreves av pensjonister som fortsatt står i fagfo-reningen etter at de har sluttet å jobbe.

Faglitteratur (post 3.2.2)Utgifter til faglitteratur i tilknytning jobben inn-går i minstefradraget, så dette er kun aktuelt hvis du krever faktiske utgifter istedenfor.

Faktiske utgifter (post 3.2.2)Her fører du fradrag for faktiske utgifter til er-verv, sikring eller vedlikehold av skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt (kommer i stedet for minstefradrag). Lag et vedlegg hvor du spe-sifiserer utgiftene du krever fradratt. Dette kan være advokatutgifter, hjemmekontor, fagbøker, arbeidsklær og liknende. Husk å stryke minste-fradraget.

Ferge (post 3.2.8)Se «Bompenger» – de samme regler gjelder.

Flyttekostnader (post 3.2.2)Dette er et fradrag for deg som har måttet flytte på grunn av arbeidet. Beløpet inngår i minstefra-draget, så det er kun aktuelt hvis du krever fra-drag for faktiske utgifter. Prøv heller å få beløpet dekket skattefritt av arbeidsgiver.

Foreldrefradrag (post 3.2.10)Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år, for eksempel SFO eller barnehage kan trekkes fra. Fradrag kan kreves for utgifter inntil 25.000 kroner for ett barn, og inntil 15.000 kroner for hvert ytterligere barn.

Gaver (post 3.3.7)Gaver til frivillige organisasjoner er fradrags-berettigede med inntil 16.800 kroner, men gave til den enkelte mottaker må være på minst 500 kroner i året.

Det er også fradrag for gaver til forskning. For gaver over 10.000 kroner kan ikke fradraget overstige 10 prosent av netto inntekt. Liste over godkjente institusjoner finnes på skatteetaten.no.

| SELVANGIVELSEN |

Fradrag fra

A til YDen store fradragsjakten:

Er du på fradragsjakt? Her finner du en bred oversikt over mulige fradrag du kan ha krav på i selvangivelsen – fra A til Y.


Hjemmekontor (post 3.2.2)Dette er et fradrag for deg som har et rom hjem-me som er i eksklusiv bruk i jobb for arbeidsgiver. Fradraget settes sjablongmessig til 1.600 kroner året, eller alternativt de faktiske utgifter til strøm, og utgifter til boligen som kan tilordnes dette rommet. Fradraget inngår i minstefradraget, så det er kun aktuelt hvis du krever faktiske utgifter istedenfor. Prøv heller å få beløpet dekket skat-tefritt av arbeidsgiver.

KreditfradragHar du inntekt fra utlandet, for eksempel utbytte fra utenlandsk selskap, renteinntekt i utenlandsk bank, eller lønn/pensjon fra utlandet, og du har betalt skatt i utlandet, kan du ha krav på kredit-fradrag i Norge for skatten du har betalt. Fyll ut RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kredittfradrag 2014». Har du lønn fra utlandet og alternativt fordelingsfradrag er et alternativ, vil det lønne seg.

Lån i arbeidsforhold (post 3.3.1)Har du lån fra arbeidsgiver, og har betalt renter - eller er skattlagt for rentefordelen; husk å kreve rentefradrag!

Minstefradrag (post 3.2.1)Dette er et sjablongmessig fradrag som gis au-tomatisk i lønnsinntekt og pensjonsinntekt som kompensasjon for utgifter man har til å erverve, sikre eller vedlikeholde skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt. Man kan kreve faktiske utgifter i stedet, men for at det skal lønne seg må de fak-tiske utgiftene være høyere enn dette standard sjablongbeløpet.

Pendlerfradrag (post 3.2.7/3.2.9)Oppfyller du vilkårene for å være skattemessig pendler, har du krav på pendlerfradrag hvis du ikke får dekket utgiftene skattefritt av arbeidsgi-ver. Se skatt.no for eksempel på hvordan du kan skrive et vedlegg til selvangivelsen når du krever pendlerfradrag. Se også artikkel på side 18.

Pensjonssparing (post 3.3.5 og 3.2.12)Har du inngått avtale om egen pensjonsparing (IPS) skal fradragsberettiget innskudd eller pre-mie være forhåndsutfylt i selvangivelsen post 3.3.5. Maksimalt beløp 15.000 kroner. Generelt sett fraråder vi imidlertid IPS.

Har du betalt en egenandel i pensjonsordnin-gen på jobben (innskudds- eller foretakspensjon)

skal fradragsberettiget beløp være forhåndsutfylt i selvangivelsen post 3.2.12.

PersonfradragOm du har fått riktig personfradrag avhenger av at du har blitt satt i riktig skatteklasse. Ektefeller med én inntekt skal lignes i skatteklasse 2F. Ekte-feller med hver sin inntekt lignes i den skatteklas-se som gir lavest samlet skatt, enten skatteklasse 2F eller skatteklasse 1E. Hvilken skatteklasse du er satt i finner du i selvangivelsen oppe til høyre for navnet ditt.

Rentefradrag (post 3.3.1)Alle renter på gjeld (både norsk og utenlandsk) som er betalt i løpet av året kan fradragsføres. Vær imidlertid oppmerksom på at rentefradraget begrenses dersom du har fast eiendom i et land utenfor EØS med såkalt «unntaksskatteavtale». Husk at du kun kan få fradrag for renter du selv har betalt på din egen gjeld. Ektefeller kan fritt fordele gjeld og gjeldsrenter mellom seg. Renter på private lån, lån hos arbeidsgiver eller utenland-ske lån er ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen, disse opplysningene må du derfor føre inn selv. Ved refinansiering av lån er utgifter til takst eller


verdivurdering samt tinglysning av ny pantob-ligasjon fradragsberettiget. Du må selv føre opp beløpet i selvangivelsen.

Sjøfolk og fiskere (post 3.2.13 og 3.2.14)Det gis et særskilt fradrag til fiskere og sjøfolk på 30 prosent av inntekten. Sjømannsfradraget kan maksimalt utgjøre 80.000 kroner, mens fradraget for fiskere og fangstfolk maksimalt kan utgjøre 150.000 kroner.

SkatteklasseSe «Personfradrag»

Skattefradrag for pensjonsinntektDen tidligere bestemmelsen om særfradrag for alder er opphevet fra og med inntektsåret 2011. I stedet er det innført en bestemmelse om skatte-fradrag i pensjonsinntekten som omfatter mot-takere av alderspensjon, avtalefestet pensjon og tilsvarende pensjoner fra annen EØS-stat. Skat-tefradraget beregnes individuelt for hver enkel person på bakgrunn av samlet pensjonsinntekt og fremgår i den foreløpige skatteberegningen. Maksimalt skattefradrag er 30.000 kroner i 2014.

Skjermingsfradrag (skjema RF-1088/1059)Har du utbytte fra norske eller utenlandske ak-sjer, pass på at skattepliktig beløp reduseres med skjermingsfradraget. Skjermingsfradrag forut-setter at du eide aksjene per 31.12.14. Fradraget fremgår av RF-1088 for aksjer du har i norske selskaper (og utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs), men du må selv gjøre utregnin-gen, og fylle inn beløpet i RF-1059 dersom du har mottatt utbytte på aksjer i utenlandske sel-skaper.

Standardfradrag (post 3.3.7)De to første årene utlendinger bor i Norge har de krav på et standardfradrag på 10 prosent av brutto lønn, maks 40.000 kroner. Fradraget kan velges i stedet for en del andre fradrag, for eksempel rentefradrag og pendlerfradrag. Har du krav på standardfradrag må du rett og slett regne på hva som lønner seg.

Særfradrag for enslige forsørgereFra og med inntektsåret 2013 skal enslige forsør-gere lignes i klasse 1. Skattefordelen ved å lignes i klasse 2 er erstattet av et særfradrag for enslig forsørger. Særfradraget blir gitt for det antall måneder forsørgeren har mottatt dobbel barne-trygd fra NAV. Er utvidet barnetrygd delt mel-lom foreldrene, gis et halvt særfradrag. Samlet særfradrag er regnet ut basert på opplysninger fra NAV, og er forhåndsutfylt i selvangivelsen.

Du kan ikke endre beløpet selv. For å få dette endret må du legge frem dokumentasjon fra

NAV på antall måneder med hel eller delt utvi-det barnetrygd.

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne (post 3.5.3)Er ervervsevnen din varig nedsatt, men av lett karakter, kan du krav på særfradrag med 9.180 kroner per år. Det må gjøres en vurdering av din ervervsevne og økonomi.

Særfradrag for store sykdomsutgifter (post 3.5.4)Bestemmelsen om særfradrag for sykdomskost-nader er opphevet med virkning fra og med inn-tektsåret 2012. For å kreve fradraget for 2014 må du ha fått særfradrag for store sykdomsutgifter både i 2010 og 2011.

Særfradrag for uførhet (post 3.5.2)Har du mottatt uførepensjon fra Nav (folke-trygden) fordi ervervsevnen er varig nedsatt med minst 2/3, har du krav på særfradrag med 2.667 kroner per måned. For lavere uføregrad enn 2/3 har du krav på 1.334 kroner per måned i fradrag. Tilsvarende gjelder hvis du har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse, yrkes-skadetrygden eller privat pensjonsordning. Du har ikke rett til særfradrag for tidsrom hvor du har mottatt arbeidsavklaringspenger.

Tap på valuta (post 3.3.7)Har du tapt på valutahandel eller valutalån er dette fradragsberettiget. Lag et oppsett som vi-ser utregningen av tapet og legg det ved selvan-givelsen. For valutakurser, se www.norges-bank.no.

Tap ved realisasjon av aksjer (post 3.3.8)RF-1088 sendes alle som i løpet av 2014 har eid aksjer eller egenkapitalbevis i norske aksjesel-skap eller sparebanker og aksjer i norske sel-skaper registrert på Oslo Børs. Husk å korrigere posten dersom du har gjort endringer i RF-1088 som har betydning for størrelsen på tapet.

Tap ved realisasjon av verdipapirfond (post 3.3.9)Her fører du opp tap på verdipapirfond.

Tap ved realisasjon av aksjer mv som ikke er omfattet av 3.3.8/3.3.9 (post 3.3.10)Alle andre tap på aksjer eller verdipapirer føres her. Dette gjelder for eksempel tap på utenland-ske aksjer. Tapet må spesifiseres i skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv.».

Tap ved salg av bolig eller annen eiendom (post 3.3.6)Har du solgt eiendom med tap kan tapet være

fradragsberettiget. Merk at dersom du oppfyller vilkårene for skattefritt salg av bolig (eid i minst ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene i egen eiertid) eller fritidseiendom (eid i minst fem år og brukt som egen fritidsei-endom minst fem av de siste åtte år) får du ikke fradrag for tapet.

Underskudd fra tidligere år (post 3.3.11)Underskudd fra tidligere år skal være forhånds-utfylt i selvangivelsen. Selv om beløpet skal være forhåndsutfylt anbefaler vi at du likevel kontrol-lerer at beløpet er kommet med når du mottar selvangivelsen. Hvis beløpet ikke er forhånds-utfylt og du ikke krever fradrag risikerer du å miste retten til fradraget.


HAR DU GLEMT FRADRAG I TIDLIGERE ÅR?Vanligvis er det for sent å rette tidligere års ligning etter at klagefristen har gått ut. Men et unntak er såkalt «summarisk endring» hvor endringene som gjelder de to siste inntektsårene kan tas med ved årets ligning.

Ordningen gjelder bare for netto tillegg eller fradrag som ikke overstiger 30.000 kroner, eller eventuelt 50.000 kroner i formue.

La oss si at du glemte fradrag for renter på lån hos arbeidsgiver i 2012 og 2013. Du kan da be om at fradrag innrømmes ved 2014-ligningen, i stedet for å gå den van-lige og mer omstendelige veien med å be om endring av ligning for tidligere år.

Da gjør du som følger:Før opp rentene på årets selvangi-

velse, og gi en forklaring under post 5.0 «Tilleggssopplysninger».

”Jeg har i selvangivelsen post 3.3.1 ført opp fradrag for renter på lån hos min arbeidsgiver som jeg dessverre glemte å føre opp i selvangivelsen for inntektsår-ene 2011 og 2012. Fradrag for gjelds-rentene beløper seg til 12.000 kroner for inntektsåret 2011 og 16.000 kroner for inntektsåret 2012, jf. vedlagte låneav-talen samt dokumentasjon som viser at rentene er betalt. Siden fradragsbeløpet ikke overstiger 30.000 kroner for noen av årene så ber jeg om at disse uteglemte fra-dragene blir tatt hensyn til ved ligningen for inntektsåret 2013. Det vises for øvrig til Lignings-ABC 2013/14 side 411-412 hvor reglene om summarisk endring er omhandlet.”

Underskudd ved utleie av fast eiendom (post 3.3.12)Har du underskudd ved utleie av fast eiendom skal beløpet føres til fradrag her. Regnskapet som viser hvordan du har kommet frem til un-derskuddet skal spesifiseres i skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2014».

Utdanning (post 3.2.2)Det gis ikke fradrag for utgifter til en grunn-utdannelse, men dersom du selv har måttet dekke kurs eller annen utdanning for å holde ved like utdanningen for å kunne gjøre din jobb, så er det fradragsrett, men bare dersom du kre-ver fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Det samme gjelder utgifter til

tilleggsutdanning på grunn av nye kompetan-sekrav som er nødvendig for å beholde stillingen.

Vedlikehold (post 3.3.6/skjema RF-1189)Vedlikeholdskostnader er fradragsberettigede dersom du har en regnskapslignet (utleie)eien-dom. Vedlikeholdskostnadene skal føres til fra-drag i utleieskjemaet RF-1189, hvor nettoresulta-tet blir enten negativt (overføres til post 3.3.12) eller positivt (overføres til post 2.8.2). Merk at det kun er fradragsrett for vedlikeholdskost-nader og ikke påkostninger. Grensedragningen mellom vedlikehold og påkostninger er ikke all-tid lett å trekke, men kort fortalt er en påkost-ning noe som setter eiendommen i en bedre stand enn det den noen gang har vært i, også i

tidligere eiers eiertid. Eksempel på påkostning er flytting av vegger, påbygg, standardheving utover tilpasning til dagens standard. Eksem-pel på vedlikehold er maling, reparasjoner og nødvendige utskiftninger.

VPS-gebyr (post 3.3.7)VPS-gebyr er fradragsberettiget.

Yrkesreiser (post 3.2.2)Får du ikke kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil på yrkesreiser av arbeidsgiver, kan du kreve fradrag for 4,05 kroner per kilometer, men bare dersom du krever fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Se nærmere under «Faktiske kostnader». SB


Slik blir du en bedre aksjespekulant

Disse ordene kommer fra Jesse Li-vermore, en av de mest kjente spe-kulantene i det forrige århundre. Spekulasjon er å forutsi og profitere på prisbevegelser i markedet, noe

mange forsøker med vekslende hell. Se hva du kan kan lære fra en av de gamle mestere – like aktuelt i dag som for 100 år siden.

Livermore – en av verdens mest kjente spekulanterLivermore ble født i 1877 og begynnte å handle aksjer og råvarer på de amerikanske børsene al-lerede som 14 åring. Han tjente og tapte det som i dagens pengeverdi ville tilsvart mange milliarder dollar, og historien er blitt gjort kjent gjennom boken Reminiscences of a Stock Operator (Erind-ringene til en aksjespekulant) av Edwin Lefèvre.

Dette er kanskje den mest kjente av alle bøker om aksjespekulasjon, og jeg har ofte referert til den når jeg holder foredrag om temaet. Også an-dre refererer ofte til Livermores regler, som her i Business Insider høsten 2014.

Livermores metode er like aktuell i dagFå kjenner til at Livermore selv gav ut en bok mot slutten av sin levetid. Dette er en veldig rett-på-sak bok med tittelen How to Trade in Stocks, og gjengir lærdom fra Livermores lange karriere som spekulant. Den tar for seg evige temaer som hvordan man skal lese markedet, opptre disiplinert og styre sin risiko. Dette er like aktuelt i dag som i 1940, og kan ganske sik-kert hjelpe de fleste til å tjene mer penger på sin aktivitet i markedet. Den er dessuten kort,

enkel og morsom å lese.Her er noen smakebiter:

Lytt til markedet – se signaleneHa et system for å se kjøps- og salgssignaler. Nøyaktig hva disse består i kommer an på den enkeltes arbeidsmetodikk, men får man først et signal er det viktig å reagere. Og tar man feil… enda viktigere å komme seg ut av posisjonen. “When in doubt – stay out”.

«A speculator of great genius once told me: When I see a danger signal handed to me, I don’t argue with it. I get out! A few days later, if everyt-hing looks all right, I can always get back in again.»

Spre risikoMan må ta posisjoner av meningsfylt størrelse, og følge de tett opp. Men sats ikke alt du har på en posisjon. Livermore anbefaler kun å øke i pos-ter som allerede er lønnsomme, og aldri øke i de med tap. De bør tvert imot stoppes ut. Se på din kapital som ditt “varelager”.

«A successful businessman extends credit to various customers but would dislike to sell his entire output to one customer. The larger the number of customers the more widely the risk is spread. Just so, a person engaged in the bu-siness of speculation should risk only a limited amount of capital on any one venture. Cash to the speculator is as merchandise on the shelves of the merchant.»

Ved gode gevinster – legg litt til sideJeg kan tenke på både 2 og 3 nåværende og tidli-gere norske “finanskjendiser” som kunne hatt en

bedre hverdag ved å ha fulgt dette rådet. Det er i grunn rart at det er så få som klarer å gjøre dette. Trøsten kan komme fra Livermore selv, som et-ter å ha tatt en pen gevinst telegraferte en megler om å overføre en million dollar fra meglerhuset til hans bankkonto. Det var tydeligvis sjelden dette skjedde, og telegrafistens reaksjon er et eksempel på de mange artige anekdoter i boken.

«After the market closed I gave a message to the telegraph operator to tell the New York office to send immediately to my bank one million dol-lars to be deposited to my credit. The telegraph operator almost passed out. After sending the message he asked if he might keep that slip. I inquired why. He said he had been an operator for twenty years and that was the first message he ever sent asking a broker to deposit in a bank money for the account of a customer. He went on: Thousands and thousands of messages have gone over the wire from brokers demanding margins from customers. But never before one like yours. I want to show it to the boys.»

Sitt lenge i gode posisjonerAkkurat som posisjoner med tap best skal fjernes fra din portefølje tidlig bør man ikke være for ivrig med å ta profitt når kursene beveger seg riktig vei. Dette er overraskende vanskelig, men

«The game of speculation is the most uniformly fascinating game in the world. But it is not a game for the stupid, the mentally lazy, the man of inferior emotional balance, nor for the get-rich-quick adventurer. They will die poor.»AV KARL OSCAR STRØM, NORDNET

| NORDNETBLOGGEN |


viktig. Jeg har selv sett tallrike eksempler på at aksjer går mye lenger både opp og ned enn man kan tro, og de største prosentene kommer gjerne mot slutten av en trendbevegelse. Sitt i en vin-nende posisjon til den gir signal om det motsatte. “Let your profits run”.

«Rome was not built in a day, and no real mo-vement of importance ends in one day or in one week. It takes time for it to run its logical course. It is significant that a large part of a market mo-vement occurs in the last forty-eight hours of a play, and that is the most important time to be in it.»

Du må jobbe for pengeneÅ tjene penger på spekulasjon er ikke for de late. Felles for de som lykkes med det er at de er disi-plinerte i å velge ut hvilke situasjoner de vil gå inn i, tålmodige med å vente til oppsettet ser rik-tig ut, lærer av egne feil og er flinke til å styre sin risiko. Som tidligere trader kan jeg skrive under på at det er dette som skiller vinnerne fra taperne i verdipapirmarkedene.

For mer om dette, se gjerne min videoblogg “Hvordan tenke som en Trader“, som er sett av 30.000 siden den ble publisert, eller møt opp på noen av denne sesongens Nordnet Investorkveld, der mitt tema er nettopp dette. Livermore selv

sier dette:«It cannot be said too often that in speculation

and investment, success comes only to those who work for it. No one is going to hand you a lot of easy money.»

Hvordan kan du selv bli en bedre spekulant?Første skritt er å lese boken, og siden den er gam-mel ligger den nå gratis tilgjengelig på nett her. Mitt tips er å fokusere mest på de første 80 pro-sent av boken og mindre på de siste sidene der Livermore gir konkrete eksempler. Metoder for å innsamle og se på data er mye lettere tilgjenge-lig nå enn da, og det er viktig at du benytter en metode du selv liker og syns fungerer. Noen tri-ves best med fundamental informasjon, noen er teknikere/chartister og noen foretrekker kvan-titativ analyse.

Livermore begynte sin karriere i et trading-rom der han notere aksjekurser på en tavle, og fokuserer derfor mye på dette. Selv startet jeg i Delphi i 1996 der fokuset var teknisk analyse. Nå bruker jeg en kombinasjon av alle, men tar aldri en posisjon uten å se på chartet.

Det viktigste Livermore kan lære oss er å være kritisk til hvilke posisjoner man ser etter. Deret-ter å være tålmodig til markedet forteller at tiden

er inne. Videre å styre din kapital og risiko, og sist men ikke minst: Før en logg, og mål deg selv. Det er den eneste måten å bli bedre på. La meg avslutte med et av de mest berømte sitatene fra Livermore:

There is nothing new on Wall Street or in stock speculation. What has happened in the past will happen again, and again, and again. This is because human nature does not change, and it is human emotion, solidly build into human na-ture, that always gets in the way of human intel-ligence. Of this I am sure.

Lykke til!Kilde for data: Boken “How to trade in Stocks”

av Jesse Livermore selv, samt Wikipedia. SB

DISCLAIMERPS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer.

For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter: @KarlNordnet Bør noen du kjenner også lese dette innlegget? Bruk linkene under for å dele det videre.


Ikke tilfredsstillende rettssikkerhet

Mener regjeringen har glemt tidligere hjertesak:

November 2014:

Finansdepartementet har i dag sendt på høring forslag om en ny skatteforvaltningslov. - Forslaget vil gi et enklere og mer bruker-

vennlig regelverk, og styrke skattyternes retts-sikkerhet, sier finansminister Siv Jensen.

- Ikke tilfredsstillende- Etter vårt syn er skattyters rettssikkerhet i skattesaker fortsatt ikke tilfredsstillende, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Han er skuffet over regjeringens forslag til skatteforvaltningslov, et arbeid som finans-ministeren karakteriserer som en styrking av rettssikkerheten til norske skattebetalere.

- Vi mener regjeringen burde benyttet denne anledningen til å gjøre langt mer enn den gjør. I regjeringserklæringen uttalte regjeringen at den skal «foreta en bred vurdering av skattyt-ers rettssikkerhet og fremme forslag for å sikre skattytere en bedre rettssikkerhet enn i dag». Vi har til gode å se forslag som underbygger dette, og det lovforslaget som nå har vært ute på høring legger i begrenset grad opp til inn-holdsmessige endringer, sier Lothe til Skatte-betaleren.

- I stor grad innebærer lovforslaget at regel-

verk på ulike områder – skatt, mva og enkelte andre avgifter – sys sammen til et felles regel-verk. Det har en verdi i seg selv, ved at reglene blir enklere tilgjengelige. men det styrker ikke skattyters rettssikkerhet nevneverdig, fortset-ter Lothe. – Faktisk innebærer enkelte av for-slagene en svekkelse av rettssikkerheten.

DobbeltbeskatningSkattebetalerforeningen svarte på høringen i begynnelsen av mars, og la blant annet vekt på at det var viktige punkter som burde vært med i lovforslaget – som ikke var med. Lothe, som har ført Skattebetalerforeningens høringssvar i pennen, peker blant annet på at loven ikke ret-ter opp enkelte alvorlige brister.

- I fjor fikk vi en dom i lagmannsretten, som heldigvis ble anket, hvor det fremkom at skatt-yter måtte betale skatt av samme inntekt to ganger – en gang i 2005 og en gang til i 2006. Vi har ikke et forbud mot slik dobbeltbeskatning, og det bør tas inn et slikt forbud slik at norske skattebetalere ikke risikerer å betale skatt av samme beløpet flere ganger, sier Lothe.

Fagsjefen er også kritisk til andre momenter når skattesaker er oppe for retten. For eksem-pel er det slik at du som skattebetaler vanligvis ikke har anledning til å legge frem nye opp-

lysninger når du bringer en sak inn for retten. Dette er svært uheldig, fordi slik bevisavskjæ-ring kan føre til at domstolene må avsi dom på et uriktig grunnlag. Regelen er ikke godt begrunnet, og regjeringen burde brukt denne muligheten til å fjerne den, sier Lothe.

Koster dyrtRegjeringen har heller ikke sett noe på kostna-dene knyttet til det å gå til sak.

- Det koster en vanlig person mye i form av både tid og penger å gå til sak mot Skatteeta-ten. Han eller hun kan gjerne ha en veldig god sak, men de høye kostnadene gjør i praksis at mange saker som burde vært avklart i retten aldri kommer dit. Det er flere ting man både kan og bør gjøre med dette, sier Lothe.

Han vil gjerne ha en ordning der staten bæ-rer mye mer av risikoen enn i dag.

- Vi krever ikke en ordning der det er risi-

I opposisjon var både Høyre og FrP forkjempere for bedret rettssikkerhet for skattebetalerne i Norge. Nå savner vi konkrete tiltak fra regjeringspartiene.

« Faktisk innebærer enkelte av forslagene en svekkelse av rettssikkerheten.


kofritt å ta en sak for retten for enhver skatte-betaler, men samtidig mener vi at staten i mye større grad må bære saksomkostninger i disse sakene. Det gjelder spesielt i saker som skatt-yter faktisk vinner, samt i prinsippsaker der skattemyndighetene har en egeninteresse av å få prøvd sakene i retten og saker der Skatteeta-ten anker saken videre oppover i rettssystemet.

Usikkerhet rundt fristerEt forslag vi mener ikke bør vedtas, er forslaget om å fjerne toårsregelen i ligningsloven. Denne bestemmer i dag at fristen for endringer til skattyters ugunst er to år – dersom du har gitt korrekte og fullstendige opplysninger. Regelen beskytter den lojale skattyter mot endringer langt tilbake i tid, slik at en etter to år kan inn-rette seg på at det skatteoppgjøret en har fått er det endelige.

I den nye skatteforvaltningsloven foreslår

regjeringen å erstatte denne fristen med en generell endringsfrist på fem år. Til gjengjeld skal denne fristen vanligvis gjelde også i de tilfellene der du ikke har gitt korrekte og full-stendige opplysninger.

- Dette er svært langt unna å styrke retts-sikkerheten. En lojal skattyter, som har gitt korrekte og fullstendige opplysninger, har et mye større behov for å beskyttes mot endringer bakover i tid enn en skattyter som ikke oppgir alle opplysninger eller oppgir uriktige opplys-ninger. Dagens toårsfrist er der nettopp for å beskytte de lojale skattyterne, og et forslag som svekker deres rettssikkerhet ved at ligningen kan endres fem år tilbake i tid er definitivt ikke i deres interesse og det styrker heller ikke deres rettssikkerhet, sier Lothe.

Også innenfor momsregelverket foreslås det å endre frister, også her er det endringer som er til det verre for skattytere.

Retten til egenretting foreslås redusert fra tre til to år, noe som vil si at dersom det er feil i din gunst som oppdages etter at det har gått to år har du ikke lenger automatisk rett til endring.

TilleggsskattOgså når det gjelder reglene om tilleggsskatt, er Skattebetalerforeningen kritisk til forslaget. Den ordinære satsen fra 30 til 20 prosent, noe som er bra. Men fortsatt er vi kritiske til at unnskyldningsgrunnene ikke benyttes i større grad, og til at satsen for tilleggsskatt er altfor høy i tilfeller hvor skattemyndighetene allerede sitter på opplysningene, fordi de er innberettet av for eksempel arbeidsgiver. Her bør regjerin-gen ta til seg signalene og foreslå lettelser.

- Summen av forslagene gjør at dette ikke er et lovforslag vi roper hurra for, avslutter Lothe. SB

FOTO: KJETIL REE


ÅRSRAPPORT 2014

Skattebetalerforeningen ble stiftet i 1952, og er en uavhengig medlems-organisasjon som bistår og taler på vegne av knappe 15.000 medlem-mer.

Vi har helt siden vi startet opp vært ubetin-get på norske skattebetaleres side – som den eneste uavhengige aktøren i Norge. I løpet av de mer enn 60 årene er vi stolte av å ha blitt en aktør som viktige samfunnsaktører lytter til før beslutninger tas.

Våre viktigste oppgaver, slik vi ser dem, er å:Påvirke skatte- og avgiftspolitikken. Infor-

mere om skatt og skatterelaterte temaer. Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål. Skape avgifts- og skatteengasjement.

PåvirkningGjennom direkte kontakt med politikere, aktu-elle myndigheter og media skal Skattebetaler-foreningen påvirke skatte- og avgiftspolitikken som føres i Norge.

Vi har ved flere anledninger sett at vårt engasjement har vært en nøkkel for å få gjen-nomslag i prinsipielt viktige skattesaker. De siste årene har vi i særlig stor grad fokusert på rettssikkerhet for skattyter. Blant sakene vi har engasjert oss i, er: Urettmessig høy tilleggsskatt for unnskyldelige feil, en bedret klageordning for skattytere, lukking av skattelistene og like-behandling av skattytere.

Solberg-regjeringen har også varslet at retts-sikkerhet er et viktig punkt for dem, og vi kom-mer til å følge dette arbeidet med argusøyne.

Vi har kommet med konkrete innspill til

regjeringen i brevs form, og har også hatt kon-taktmøter med myndighetene samt kommet med flere ulike høringssvar.

Det har dessuten blitt stadig mer viktig for oss å ikke bare snakke om rettssikkerhet og skattepolitikk, men også snakke om hvordan skattepengene brukes. Vi har investert tid og store beløp i hvordan vi skal kommunisere den-ne type budskap med både medlemmer og ikke-medlemmer, og dette kommer til å munne ut i konkrete prosjekter som vi tror vil øke interes-sen for både skatt og Skattebetalerforeningen.

InformereVåre medlemmer informeres gjennom flere forskjellige kanaler. Vi utgir medlemsbladet Skattebetaleren, som kommer fem ganger i året, og som blir distribuert til medlemmer og abonnenter. Dessuten gir vi ut publikasjonene Skattenytt og Avgiftsnytt, samt Skattehånd-boken. Boken for næringsdrivende, Nærings-Nøkkelen, ble ikke videreført i 2015 grunnet svakt salg.

Vår hjemmeside, www.skatt.no, er svært godt besøkt, og vi ser at stadig flere velger å oppdatere seg om skatterelaterte temaer på denne måten. I løpet av 2014 og vinteren 2015 har vi jobbet målrettet med å utvikle nye, opp-daterte og bedre nettsider – noe vi tror både du som bruker og vi som forening kommer til å dra nytte av. De nye nettsidene ble lan-sert i mars 2015 – før selvangivelsen ble lagt ut.

Medlemmer og andre interessenter nås også gjennom sosiale medier som Facebook, Twitter,

Linkedin og Google – i tråd med utviklingen i samfunnet. En stadig viktigere kanal er ny-hetsbrev på e-post, hvor vi ser at mange bruker informasjon fra oss til å holde seg oppdatert på skatterelaterte emner.

De siste årene har vi også arrangert gratis-seminarer for medlemmer flere steder i Norge. Temaene har blant annet vært tips til selvangi-velsen, råd om arv, skattetilpasninger og gode råd for ungdom.

BiståDet som gir oss i Skattebetalerforeningen ek-stra tyngde i skattesaker og i opinionen er at vi har løpende kontakt med medlemmene våre

Her er vår selvangivelse for 2014.

«Vi har kommet med konkrete innspill til regjeringen i brevs form, og har også

hatt kontaktmøter med myndighetene samt kommet med flere ulike høringssvar.


og bistår dere når dere har behov for det. Det innebærer at vi til enhver tid har «fingeren på pulsen», og vet hvilke temaer som er vanske-lige for norske skattebetalere og hvor de møter motstand.

Inkludert i medlemskapet er bistand i skat-tespørsmål, og hvert år benytter omtrent en tredjedel av dere medlemmer dere av dette til-budet. I fjor fikk vi i underkant av 5.000 hen-vendelser, som vi besvarte på e-post, telefon og i konferanser.

Det er mange spørsmål om fast eiendom, konkrete spørsmål om selvangivelsen og fra-drag og spørsmål fra næringsdrivende. I tillegg har det fortsatt vært en del spørsmål om arv og

gave, og hvordan man skal foreta generasjons-skifter etter at arveavgiften har forsvunnet.

Fra og med 2013 gjorde vi det mulig å opp-arbeide seg en tidskonto, slik at dersom du ikke ber om bistand fra oss ett år, så overføres den ubenyttede tiden til neste år. På den måten kan du om få år ha rett til flere timers gratis juri-disk bistand dersom det skulle dukke opp et tema hvor du trenger bistand. Vi er stolte av denne ordningen, som gir deg som medlem en rimelig «forsikring».

Skape avgifts- og skatteengasjementVi er ofte benyttet som kilder i saker om selv-angivelse, arv, skatterådgivning og i forbindelse

med fremleggelsen av statsbudsjett. Vår stil-ling, som faglig sterke eksperter innen skatter-elaterte temaer, gjør oss til gode talspersoner på vegne av norske skattebetalere.

Vår stilling som gode fagpersoner er også en god ballast å ha med seg når vi skal forsøke å forfekte et annet, men like viktig syn: At sam-funnet bør ha respekt for norske skattebeta-lere. Dette kan berøre alt fra rettssikkerhet via Skatteetatens service til samfunnets omtale av skattebetalere som jobber mye og legger igjen tilsvarende store beløp til fellesskapet.

Vi skal være en forening som jobber for å skape engasjement rundt skatt, men vi skal være kompromissløst på din side. SB

Når dette bladet kommer ut har vi fått nye nettsider. Vi tror du og alle våre andre

medlemmer vil ha stor glede av sidene, og vil her vise dere hvordan dere finner frem på www.skatt.no.

Men aller først: Hvorfor bytter vi nettside? Svaret kan grovt sett deles i to:

■■ Vi vil gjøre det enklere å bruke sidene

■■ Vi vil utvide funksjonaliteten i sidene

Det første som vil møte deg når du kommer inn på skatt.

no er et slikt skjermbilde:Her finner du en fane øverst

hvor du finner ulike temaartikler, spørsmål og svar, oversikt over kurs, bokhandel, bli medlem og ikke minst en innlogging til «Min side». Det siste er veldig viktig, for her vil du finne «Min profil», «Mine kurs», «Nyhetsbrev», «Skattebetaleren» og for de som er bedriftsmedlemmer og/eller abonnenter: «Skattenytt».

Under Min profil finner du informasjonen vi har

lagret om deg, som for eksempel navn, adresse, epost, telefon og medlemsnummer. Her kan du selv gjøre endringer i for eksempel adresse eller epost. I tillegg kan du her sjekke hvor mange minut-ter telefonbistand du har igjen på Skattetelefonen.

Under Mine kurs finner du nettopp det: Kursene du har gått på hos oss. Det skal også bli mulig å hente frem kursbevis for de forskjellige kursene. Under Nyhetsbrev kan du velge om du vil motta våre nyhetsbrev på epost eller ikke, og du kan også tilpasse innholdet i nyhetsbrevene.

Velger du fanene Skattebeta-leren, ja så finner du vårt arkiv av tidligere publiserte blader, mens under Skattenytt vil denne ligge for de som har tilgang til den.

Vi har nye nettsider!

Imellom

2

1


Er du på jakt etter fagstoff vil du finne dette lett fra

både forsiden og alle andre sider ved å velge Tema i den øverste menyen.

Her finner du de forskjellige temaene, som også er de samme som før. I tillegg har vi lagt inn Skattefolderen og Skattehånd-boken under tema, slik at du på en grei måte kan finne frem til både aktuelle satser, beløpsgren-ser, skatteregler og praktiske eksempler.

Velger du Spørsmål og svar i toppmenyen kommer du inn til seksjonen der du kan få en mer praktisk gjennomgang av hvordan reglene virker – altså ved å lese konkrete spørsmål og svarbasert på dagens regelverk.

Her er inndelingen også etter tema, slik at det skal være enklest mulig å komme frem til det spørs-målet – og svaret – du er på jakt etter.

Vil du tilbake til startsiden kan du hele tiden gjøre det

ved å klikke på logoen vår øverst til venstre. I tillegg finner du en såkalt «sti» øverst. Hvis du for eksempel er inne og leser spørs-mål og svar om selvangivelsen, vil det stå følgende øverst – med klikkbare lenker som fører deg tilbake til riktig kategori: Hjem/Spørsmål & svar/Selvangivelse

Går du videre til Kurs-fanen i toppmenyen vil du finne vårt

tilbud av kurs, både det vi kaller klasseromkurs og vårt utvalg av nettkurs. Du vil også finne mer om vårt tilbud til deg som vil ha oss til å komme til deg for å holde internkurs.

Under Bokhandel finner du forhåpentligvis det du tren-

ger av bøker innen skatt, avgift og økonomi. Her kan du lett gruppere våre bøker etter tema og finne frem til det du leter etter.

Våre nyhetssaker finner du på forsiden, og i tillegg fin-

ner du blogginnlegg når du klikker på Blogg i toppmenyen.

Vil du kontakte oss, enten for skattespørs-

mål eller andre spørsmål, er det flere muligheter til dette. Kontaktskjemaet ligger til høyre for svært mange av sidene på skatt.no. Ellers vil selvsagt [email protected] og 22 97 97 00 fungere som vanlig.

Vi håper ikke det oppstår mange feil når vi lanserer de nye sidene, men forventer likevel at det vil kunne opp-stå enkelte problemer. Hvis du oppdager feil håper jeg du kan si fra til oss, slik at vi får rettet opp.

Ellers er det bare en ting å si: Vi håper du blir fornøyd! SB

4

5

7

3

6

?


Imellom

Hvert år ber en rekke personer oss om ekstra bistand i forbindelse med

selvangivelsen. Våre rådgivere kan gjennomgå selvangivelsen sammen med deg for å være trygg på at du får med deg alt du har krav på og for å gjøre de riktige disposisjonene. Dette

inngår ikke i medlemskapet, men mange vil nok ha behov for å være trygge på at alt er i sin skjønneste orden.

Foreløpig har vi satt av tid i uke 16, 17 og 18 til å ta imot medlemmer som vil ha konferan-setimer. De som kan møte deg er Jan Bangen, Rolf Lothe, Joachim K.

Johannessen, Kjell Magne Ryland, Bård Erlend Hansen og Trond Olsen. Vi kan ta imot deg både på dagtid og om ettermiddagen. De vanligste tidspunktene vi har satt opp ettermiddagstid er 15.30, 17.00 og 18.00.

For prisoversikt og bestilling av timer, ring Aili på 22 97 97 00. SB

Ekstra bistand fra oss?

I samarbeid med Sparebank1 Oslo Akershus og Sparebank1 SR-Bank har vi gleden av å

invitere deg til Skattebetalerda-gene 2015. Vi holder et totimers seminar i Oslo, Bergen og Stavanger den første uken etter påske. Nærmere bestemt er vi i Bergen onsdag 8. april og i Oslo og Stavanger torsdag 9. april.

Skattebetalerdagen er gratis, og du er velkommen til å ta med deg familie, venner og kjente!

Det er våre erfarne rådgivere, advokatene Jan H. Bangen og Trond Olsen som vil gi deg gode tips. På programmet står følgende tre punkter:

■■ 15 konkrete tips til selvangivelsen

■■ Arv og gave – hva må du passe på?

■■ Planlegg alderdommen med fremtidsfullmakt

I alle tre byene vil arrangementet holdes fra 17.00 til 19.00. I Oslo vil arrangementet holdes i lokalene til Sparebank 1 Oslo Akershus, mens det i Stavanger og Bergen holdes i lokalene til Sparebank 1 SR-Bank.

Det er imidlertid begrenset med plasser. Seminaret gir to timer oppdatering innen skatt/avgift for regnskapsførere, revisorer og advokater. Kursbevis tilsendes ved forespørsel. For påmelding send epost til: [email protected].

Vi håper du har anledning til å delta. Velkommen til Skatte-betalerdagen 2015! SB

Skattebetalerdagene 2015

Næringslivets organisasjo-ner og Skatteetaten har det siste året samarbeidet

om forenklinger for næringsdri-vende gjennom Skatteetatens IT-satsing ELSA-prosjektet.

Det er Kjell Magne Ryland som har vært vår representant i refe-ransegruppen, og dermed kommet med innspill til en ny forenklet selvangivelse for næringsdri-vende. I mai 2015 gjennomfører Skatteetatens en pilot for å se om prosjektet er på riktig spor. Ca 500 aksjeselska-per skal rekrutteres til å levere selvangivelsen for 2014 på en ny og enklere måte. I den forbindelse trenger Skatteetaten hjelp.

Pilotperioden er fra 4. mai til leverings-fristen 31. mai og du behøver bare å levere selvangivelsen på denne nye måten. Hvis du allerede har levert kan du godt bli med likevel.

Målgruppen er aksjeselskaper med enkle skattemes-sige forhold. Det betyr selskaper:

som ikke er i konsern som ikke er registrert med revisor som ikke har fordringer, eiendeler eller gjeld i utenlandsk valuta. som ikke driver landbruk, skogbruk, fiske eller fangst som ikke har eid, kjøpt eller solgt verdipapirer, aksjer eller fast eiendom i 2014 uten inntekter fra servering av mat og alkohol

Prosjektet kommer til å tilby både skattefaglig og teknisk vei-ledning og hjelp til pilotbrukerne. Et telefonsenter, kalt pilotproduk-

sjonsenter (PPS) kommer til å være bemannet

på telefon/epost fra kl 0800 til 20.00

i mai og hjelpe alle pilotbrukerne

i mål med innleverin-gen av selvangivelsen i

god tid innen fristen 31. mai.

For å melde seg på som pilot eller lese mer

om prosjektet opp-fordres Skattebe-talerforeningens medlemmer til å

gå til Skatte-tatens nettsider www.Skatte-

etaten.no/elsapilot23 SB

Hjelper Skatteetaten

Trond Olsen Jan H. Bangen


Vi kan hjelpe deg!Skattespørsmål? Ring 22 97 97 10 mellom 12 og 15.

Skatte- og avgiftssatser 2015Formuesskatt personerSats: 0,85 %Fribeløp enslige/ektepar 1,2 mill /2,4 mill

Alminnelig inntektsskatt for personerFellesskatt til staten 13,15 % (9,65 % Nord-Troms og Finnmark)Kommune- og fylkesskatt 13,85 %

Skattesatser for selskaperAlminnelig inntekt 27 %Formue 0 %

ToppskattPersoninntekt mellom 550 550 og 885 600 kr 9 % (7 % Nord-Troms og Finnmark)Personinntekt over 885 600 kr 12 %

TrygdeavgiftLønnsinntekt 8,2 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk 11,4 %Næringsinntekt fiske , barnepass: 8,2 %Annen næringsinntekt 11,4 %Pensjoner 5,1 %Nedre grense 49 650 kr

Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonisterMaksimalt 30 800 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom 180 800 – 273 650 krog med 6 % for pensjonsinntekt over 273 650 kr

Enkelte fradragssatserPersonfradrag (klassefradrag) for klasse 1/2: 50 400/74 250 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 43 %: Nedre grense 31 800 krØvre grense 89 050 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 29 %: Nedre grense 4000 krØvre grense 72 200 kr

Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:Maksimalt fradrag, ett barn 25 000 krDeretter 15 000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragEnslig forsørger 4 067 kr pr mndUførhet UtgårSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9 180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)

Næringskjøring med privat bil – innland: Under 10 000 km: 4,10 kr per km (4,20 kr per km i Tromsø)Over 10 000 km: 3,45 kr per km (3,55 kr per km i Tromsø)El-bil: 4,20 kr per km

Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:reiselengde inntil 50 000 km i året 1,50 kr per kmReiselengde 50 000 – 75 000 km i året: 0,70 kr per kmBunnfradrag 16 000 krFradrag for overtidsmatDaglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: 86 kr per dag

Naturalytelser fra arbeidsgiverRentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver Normrentesats januar - februar 2015: 2,50 %Normrentesats mars - april 2015: 2,90 %

Firmabil – beregning av skattepliktig fordel30 % av bilens listepris opp til 286 000 kr+ 20 % av listepris over 286 000 krBiler som er eldre enn 3 år per 1 januar 2015 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordels-beregningen For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %


Tilleggsskatt er en straff som gis i saker der en skattebetaler har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til, eller kunne ført til, for lav skatt. Antallet personer som får

tilleggsskatt varierer fra år til år, men flere tusen blir vanligvis straffet med tilleggsskatt hvert år.

Reaksjonsformen ble innført ved en endring i ligningsloven i 1980. Allerede da var det tyde-lig at man mente at dette var en reaksjonsform som skulle brukes med varsomhet. Ved stor-tingsbehandlingen av loven uttalte finansko-miteen følgende:

«Komiteen vil imidlertid understreke at før ligningsmyndighetene går til det skritt å ilegge til-leggsskatt må det være klarlagt at det er gitt urik-tige eller ufullstendige opplysninger og at dette ikke kan anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom eller uerfarenhet. Etter komiteens me-ning kan også andre årsaker tilsi at tilleggsskatt frafalles i det enkelte individuelle tilfelle. Ordnin-gen må derfor praktiseres med varsomhet.»

I forhandlingene i Odelstinget ble det sågar uttalt fra saksordfører at «også en hendelig forglemmelse er et unnskyldende moment for en skattyter som vanligvis oppfyller sine for-pliktelser.»

Likevel har reglene helt siden 1980 blitt praktisert strengere av Skatteetaten: Dersom opplysningene i selvangivelsen ved en forglem-melse har blitt feil, ja så får du tilleggsskatt. Dette er praksis til tross for at Stortinget ved innføringen av loven uttrykkelig ba om at til-leggsskatt skulle benyttes med varsomhet.

Finansdepartementet har i lang tid sett at Skatteetaten har praktisert ordningen med til-leggsskatt for streng, noe de også har gitt ut-trykk for flere ganger. I Odelstingsproposisjon nummer 42 (2008-2009) skriver departementet: «Etter departementets oppfatning er det grunn til å anvende unnskyldningsgrunnene i noe større utstrekning enn i dag.»

I 2010 forsøkte man en lovendring for at unnskyldningsgrunnene skulle benyttes ofte-re. Like fullt måtte Finansdepartementet i 2012

skrive brev til Skatteetaten om praktiseringen av tilleggsskatt, der man presiserte at Skat-teetaten i større grad skulle la være å straffe skattebetalere for unnskyldelige feil.

Vi som jobber med skatt til daglig fikk da et lønnlig håp om disse reglene omsider skulle be-gynne å bli praktisert i henhold til Stortingets intensjon i 1980. Men vi ser fortsatt ikke dette i praksis. Hverken under en rødgrønn eller en blå regjering har man altså klart å få en underlig-gende etat til å praktisere regelverket etter inten-sjonen da reglene ble innført – for tre tiår siden.

Nå har dagens regjering sendt et forslag til skatteforvaltningslov på høring og fortsatt me-ner Finansdepartementet at det er ønskelig å se på tilleggsskatten. I høringsbrevet heter det: «Departementet mener at unnskyldningsgrun-nene bør anvendes i større utstrekning enn i praksis etter ligningsloven i dag.»

Basert på forslaget til lovendring tror vi hel-ler ikke denne gangen at det blir noen endring, altså at reglene praktiseres i tråd med de opp-rinnelige intensjonene.

Dersom motviljen sitter hos Skatteetaten, bør Finansdepartementet gjøre mer enn å gjenta beskjedene som har blitt gitt tidligere. Da bør de faktisk komme med et lovforslag som forplikter mer enn det dagens forslag gjør. SB

Tre tiår med feil fra SkatteetatenHelt siden 1980 har skattemyndighetene praktisert reglene for tilleggsskatt for strengt. Gang på gang er det påpekt – både fra organisasjoner som Skattebetalerforeningen og fra Finansdepartementet. Hva skal til for at Skatteetaten skal endre sin praksis?

«Likevel har reglene helt siden 1980 blitt praktisert strengere av Skatteetaten.

| KOMMENTAR |

Av Rolf Lothe Fagsjef

ska� eadvokaterSBF

SBF Skatteadvokater AS tilbyr privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og foreninger helhetlig juridisk rådgivning til fornuftige priser innenfor områdene skatt, avgift og selskapsrett.

Vi kan bistå:… med alle skattespørsmål knyttet til privatpersoner og bedrifter

… med planlegging og gjennomføring av generasjonsskifter

… med rådgivning og gjennomføring i forbindelse med etablering av virksomhet, transaksjoner, oppkjøp og omstruktureringer

… med skatte- og avgiftsspørsmål i internasjonale forhold

… på alle stadier i klage- og tvistesaker overfor skattemyndighetene

Hos SBF Skatteadvokater skal du være sikret tett oppfølgning av din sak, og vi skal oppnå best mulige resultater med riktig bruk av ressurser. Utstrakt samarbeid med Skattebetalerforeningen gir oss faglig tyngde.

Les mer om hva SBF Skatteadvokater AS kan hjelpe deg med på sbfskatteadvokater.no eller ring 45 95 61 71.

Advokathjelpen er nær...

10 min

Lønner det seg med lønn eller utbytte når ...?

5 min

I hvilken prisklasse lønner det seg å ha firmabil i?

5 min

Hvordan er det med lån mellom aksjonær og selskap?

10 min

Hvilken selskapsform vil lønne seg?

Som medlem i Skattebetalerforeningen får du tilgang til noen av Norges fremste skattejuridiske eksperter innen skatt og avgift. Skattehjelptelefonen avregnes minutt for minutt. Bruker du ikke alt i løpet av året overfører vi resten av tiden til det påfølgende året slik at du er godt rustet den dagen du trenger hjelp.

Ring Skattehjelptelefonen på tel: 22 97 97 10 (husk å oppgi medlemsnummer)

Returadresse:SkattebetalerenPostboks 2130103 OSLO

B-ØKONOMI

Skattebetaleren 02 2015

Documents