Skansen Sponvika - dokumenter

SKANSEN SPONVIKAFAKTADOKUMENTER

SKANSENVEIEN,1794 SPONVIKA

2

INNHOLDA-Å . Bolig under oppføring Side 3

Kjøpekontrakt Side 10

Områdekart Side 11

Plantegning type A Side 12

Plantegning type B Side 13

Prisliste Side 14

Vedtekter for Sameiet Skansen Side 15

Budsjett første driftsår Side 23

3

FAKTA OM EIENDOMMEN

Adresse: Skansenveien, 1794 SponvikaPris: 3 375 000 – 3 690 000BRA: 119 - 137P-ROM: 102 - 120Antall soverom: 2 - 3Eierform: SelveierBoligtype: TomannsboligEnergimerke C. Bygges etter tek 10Garasje/Parkering: CarportTomt: Eiet

A-Å - Bolig under oppføring

44

55

6

7

8

9

11

12

34

56

78

9

1011

12

386,7

278,3

290,0

297,5

336,3

367,1

561,4

457,7

500,3

653,0

397,21562,5

486,3

Sponvikveien

Buss

Trafo

Lekeplass

OmrådekartSkansen Sponvika vil bestå av

12 boliger i to ulike utforminger;

boligtype A og boligtype B.

Kartet viser tomtene med tomtestørrelser

og boligene inntegnet.

Hver bolig har hvert sitt

bolignummer fra 1 til 12.

12

16 x 169 = 2 700

16 x 169 = 2 700

DW

F

DW

F

SB

SB

V-1V-2

V-1

V-4V-1

V-6

V-5

V-4

V-3V-1

V-1

V-4V-1

V-6

V-5

V-4

Spisestue

Stue

WC

Kjøkken

Entre5,3

Spisestue

Stue

WC

Entre5,3

2,5

2,5

Kjøkken8,3

37

45,6

Terrasse 29,2

Terrasse 29,2

Carport 18

Carport 18

1 etasjeFremre rekke28.april 2016

16

x 16

9 =

2 70

0

W DR

W DR

16

x 16

9 =

2 70

0

3 00

07

700

7 70

03

000

2 700 4 800 1 200

01007

1 800

3 45

04

250

3 00

0

1 800

7 500

2 700 4 8001 200

V-7V-9

V-10

V-8

V-11

V-7V-9

V-10

V-8

V-11

Sov 8

Bad7,4

Sov 12

Sportsbod11,4

Bod3,2

Sov 12

Kjellerstue

Sportsbod11,4

Sov 8

Sov 8

SOKKELETASJEFremre rekke28.april 2016

Bad7,4

Bod3,2

BOLIGTYPE APlantegning

BRA: 119 KVM

Bolignr 1, 2, 3, 4, 5, 6

SOKKELETASJE1. ETASJE

13

WC 2,3

WC 2,3

WC 2,3

WC 2,3

BOLIGTYPE BPlantegning

BRA: 137 KVM

Bolignr 7, 8, 9, 10, 11, 12

SOKKELETASJE1. ETASJE

14

TYPE BOLIGNR. BOLIG BRA KVM

TERRASSE CARPORT AREAL TOMT

TOMTEPRIS PRIS

Tomannsbolig 1 119 29 18 386,7 234 889 3 375 000

Tomannsbolig 2 119 29 18 457,7 278 016 3 375 000

Tomannsbolig 3 119 29 18 550,9 334 627 3 410 000

Tomannsbolig 4 119 29 18 653,0 396 645 3 410 000

Tomannsbolig 5 119 29 18 397,2 241 267 3 375 000

Tomannsbolig 6 119 29 18 486,3 295 388 3 375 000

Tomannsbolig 7 137 49 18 278,3 169 045 3 690 000

Tomannsbolig 8 137 49 18 290,0 176 152 3 690 000

Tomannsbolig 9 137 49 18 297,5 180 707 3 690 000

Tomannsbolig 10 137 49 18 336,3 204 275 3 690 000

Tomannsbolig 11 137 49 18 367,1 222 984 3 690 000

Tomannsbolig 12 137 49 18 561,4 341 005 3 690 000

Prisene i prislisten er angitt som faste priser. Selger står fritt til å justere prisen på boligene. I tillegg til ovennevnte pris tilkommer omkostninger som for tiden er følgende: Startkapital sameie 5 000,-

Dokumentavgift 2,5 % av tomteverdi, eks andel nr. 1: 2,5 % av 234 889 5 872,-

Tinglysning av skjøte 525,-

Tinglysning av panteobligasjon ved låneopptak 525,-

Grunnbokutskrift 202,-

Innmelding HABO (for ikke medlemmer) 500,-

Totale omkostninger 12 624,-

Prisliste

15

Vedtekter for Sameiet Skansen

1. Navn

1-1 Navn og opprettelseSameiets navn er Sameiet Skansen. Sameiet er opprettet ved seksjoneringsbegjæring tinglyst <dato>.

1-2 Hva sameiet omfatterSameiet består av til sammen 12 boligseksjoner plassert på eiendommen gnr. 37, bnr. 57 i Halden kommune.

Den enkelte bruksenhet består av en hoveddel. Hoveddelen består av en klart avgrenset og sammenhengende del av bebyggelsen på eiendommen.

De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal.

1-3 Tilknytning til Halden boligbyggelagSameiet er tilknyttet Halden boligbyggelag, noe som innebærer at bare medlemmer i Halden boligbyggelag kan bli seksjonseiere i sameiet.

2. Rettslig råderett

2-1 Rettslig råderettDen enkelte sameier rår som en eier over seksjonen og har full rettslig råderett over sin seksjon, herunder rett til overdragelse, utleie og pantsettelse, med mindre noe annet følger av lov eller disse vedtektene.

Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr til forretningsfører for sameiet.

2-2 begrenset eierskap for juridiske personerBare fysiske personer kan erverve boligseksjoner i sameiet. Dette gjelder imidlertid ikke følgende juridiske personer, som til sammen kan erverve inntil 10 prosent, men likevel minst én seksjon, i eierseksjonssameier som består av fem eller flere seksjoner: a) staten, b) fylkeskommuner, c) kommuner, d) selskaper som har til formål å skaffe boliger og som ledes og kontrolleres av staten, en fylkeskommune eller en kommune, e) stiftelser som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune og f) selskaper, stiftelser eller andre som har inngått samarbeidsavtale med staten, en fylkeskommune eller en kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte.

2-3 Rettslig råderett over garasjer

Garasjer seksjonert som tilleggsdel kan bare selges sammen med hoveddelen. Utleie av garasjen krever samtykke fra styret. Samtykke kan bare nektes om det foreligger en saklig grunn.

2-4 Godkjenningsordning(1) En seksjonseier har rett til å overdra sin seksjon, men erververen må godkjennes av sameiet for at ervervet skal bli gyldig overfor sameiet.

Org. nr.: under seksjonering

16

(2) Sameiet kan nekte godkjenning når det er saklig grunn til det, og skal nekte godkjenning dersom ervervet vil være i strid med punkt 1-3, 2-2 eller 2-3 i vedtektene.

(3) Nekter sameiet å godkjenne erververen som seksjonseier, må melding om dette komme fram til erververen senest 20 dager etter at søknaden om godkjenning kom fram til sameiet. I motsatt fall skal godkjenning regnes som gitt.

(4) Erververen har ikke rett til å bruke seksjonen før godkjenning er gitt eller det er rettskraftig avgjort at erververen har rett til å erverve seksjonen.

2-5 Forkjøpsrett(1) Dersom seksjonen skifter eier, har andre seksjonseiere i sameiet, og dernest andelseierne i boligbyggelaget, forkjøpsrett. (2) Det er bare sameiet som kan gjøre forkjøpsretten gjeldende på vegne av de forkjøpsberettigede.

(2) Forkjøpsretten kan ikke gjøres gjeldende når seksjonen overdras til ektefelle, til seksjonseiers eller ektefellens slektning i rett opp- eller nedstigende linje, til fosterbarn som faktisk står i samme stilling som livsarving, til søsken eller noen annen som i de to siste årene har hørt til samme husstand som den tidligere eieren.

(3) Forkjøpsretten kan heller ikke gjøres gjeldende når seksjonen overføres på skifte etter separasjon eller skilsmisse, eller når et husstandsmedlem overtar seksjonen etter bestemmelsene i husstandsfellesskapslovens § 3.

(4) Styret i sameiet skal sørge for at de som er nevnt i første ledd får anledning til å gjøre forkjøpsretten gjeldende og på deres vegne gjøre retten gjeldende innen fristen nevnt i vedtektenes punkt 2-6.

2-6 Frister for å gjøre forkjøpsrett gjeldende og hvem kravet skal fremsettes mot (1) Fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende er 20 dager fra sameiet mottok melding om at seksjonen har skiftet eier, med opplysning om pris og andre vilkår.

(2) Fristen er fem hverdager dersom sameiet har mottatt skriftlig forhåndsvarsel om at seksjonen kan skifte eier, og varselet har kommet fram til laget minst femten dager, men ikke mer enn tre måneder, før meldingen om at seksjonen har skiftet eier.

(3) Krav om å gjøre forkjøpsrett gjeldende skal settes frem skriftlig overfor både erverver og avhender av seksjonen. Er forkjøpsretten utløst ved tvangssalg er det tilstrekkelig å sette frem kravet overfor erververen.

2-7 Nærmere om forkjøpsretten(1) Ansiennitet i sameiet regnes fra dato for overtakelse av seksjonen. Står flere seksjonseiere i sameiet med lik ansiennitet, går den med lengst ansiennitet i boligbyggelaget foran.

(2) Dersom ingen seksjonseiere i sameiet melder seg, utpeker boligbyggelaget hvilket medlem i boligbyggelaget som skal få overta seksjonen.

(3) Forkjøpsretten skal kunngjøres i en avis som er vanlig lest på stedet, på boligbyggelagets nettsider, ved oppslag i sameiet eller på annen egnet måte.

2-8 Rettigheter og plikter (1) Ved eierskifte ved salg overtar forkjøpshaveren de rettigheter og plikter som erververen har iht. avtalen.

17

(2) Mot å betale løsningssummen kan forkjøpsrettshaveren kreve å få overta boligen til den tiden som følger av avtalen med erververen, og i alle fall når seksjonseier eller ny eier har fått rimelig tid til å områ seg.

(3) Mot å overta boligen skal forkjøpshaveren betale løsningssummen senest 14 dager etter at løsningskravet ble satt frem, og løsningssummen er endelig fastsatt.

(4) Sameiet svarer for betaling av løsningssummen. Krav mot sameiet kan først settes frem dersom forkjøpsrettshaveren ikke har betalt innen 14 dager etter at påkrav er satt frem på, eller etter, forfallsdagen.

(5) Forkjøpsrettshaveren har rett til inntekter fra boligen fra overtakelse av bruken og svarer for kostnader fra samme tidspunkt.

2-9 Løsningssummen (1) Løsningssummen skal settes til den sum seksjonen er solgt for, men der seksjonen er solgt til en underpris, eller seksjonen skifter eier ved bytte, gave eller arv, skal løsningssummen fastsettes etter vanlig pris.

(2) Forkjøpsrettshaveren har ikke plikt til å ta over heftelser på seksjonen.

(3) Tvist om løsningssummen hører under skjønn. Skjønnet skal styres av lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver

2-10 Angrefrist og omgjøring (1) Har boligen ikke vært tilgjengelig for visning før fristen for å bruke forkjøpsretten er ute, kan forkjøpsrettshaveren si seg ubundet av løsningskravet innen 2 uker etter at boligen ble overtatt.

(2) Dersom forkjøpsrettshaveren sier seg ubundet etter første punktum, faller sameiets ansvar for betaling av løsningssummen bort.

(3) Avtale som utløser forkjøpsrett kan avhenderen gjøre om, med virkning for forkjøpsrettshaveren, inntil sameiet har fått melding om at seksjonen har skiftet eier.

2-11 Forholdet mellom sameiet og de forkjøpsberettigede (1) Når sameiet har fått melding eller forhåndsvarsel om eierskifte, skal sameiet oppfordre alle som ønsker å kunne benytte forkjøpsrett, om å melde seg til sameiet innen en fastsatt frist. Oppfordringen skal kunngjøres i en avis som er vanlig lest på stedet, på boligbyggelagets nettsider, ved oppslag i sameiet eller på annen egnet måte.

(2) Brudd på reglene over endrer ikke fristene i pkt. 2-6.

(3) Sameiet kan stille som vilkår for å gjøre forkjøpsretten gjeldende at forkjøpsrettshaveren har betalt inn løsningssummen til sameiet eller har stilt selvskyldnergaranti fra en finansinstitusjon som har rett til å tilby en slik tjeneste i Norge.

2-12 Gebyr (1) Sameiet kan kreve et vederlag på opptil fem ganger rettsgebyret for å ta imot et forhåndsvarsel som beskrevet i pkt. 2-5. Blir forkjøpsretten gjort gjeldende skal vederlaget betales tilbake.

(2) Sameiet kan sette som vilkår for å gjøre forkjøpsretten gjeldende at forkjøpsrettshaveren betaler et vederlag på opptil fem ganger rettsgebyret.

18

3. Bruken av fellesarealene og den enkelte bruksenhet

3-1 Rett til bruk(1) Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

(2) Bruksenheten og tilleggsareal kan bare nyttes i samsvar med formålet.

(3) Bruken av bruksenheten, tilleggsdeler og fellesarealer må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Alle installasjoner på fellesarealer krever forhåndssøknad til, og samtykke fra, styret, herunder oppsetting/montering av parabolantenne, markise, levegg, bod, andre tilbygg o.l.

(4) Større tiltak på tilleggsdeler til bruksenheten krever skriftlig samtykke fra sameiet, herunder byggverk som mur, gjerde, levegg, bod, lekestue, påbygg til bolig eller annet byggverk osv. Bestemmelsen er begrunnet i et ønske om et enhetlig preg på bebyggelse og uteareal.

Seksjonseier har fullt vedlikeholds- og utskiftningsansvar for tiltak som nevnt over.

3-2 OrdensreglerSameiermøtet kan fastsette vanlige ordensregler.

Selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.

4. Vedlikehold

4-1 Sameiernes vedlikeholdsplikt(1) Den enkelte sameier skal holde boligen, og andre rom og annet areal som hører boligen til forsvarlig vedlike, slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Sameierne skal vedlikeholde slikt som vinduer, rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive vannklosett, varmtvannsbereder og vask, apparater og innvendige flater. Våtrom må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås.

(2) Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjoner og utskifting av slikt som rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive slik som vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv- og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer.

(3)Sameierne har ansvar for vedlikehold, reparasjon og utskiftning av anlegg tilhørende varmepumpe vann/væske fra fordelingsskap i den enkelte bolig og ut i de enkelte rom i boligen, herunder gulvvarmerør for vannbåren varme.

(4) Sameieren har også ansvaret for oppstaking og rensing av innvendige avløpsledninger både til og fra egen vannlås/sluk og fram til sameiets felles-/hovedledning. Sameier skal også rense eventuelle sluk på verandaer, balkonger o. l.

(5) Sameieren skal holde boligen fri for insekter og skadedyr.

(6) Oppdager sameieren skade i boligen som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter sameieren straks å sende melding til sameiet.

19

(7) Sameierne kan bli erstatningsansvarlig overfor sameiet og andre sameiere for tap som følger av forsømt vedlikehold.

4-2 Sameiets vedlikeholdsplikt (1) Sameiet skal holde bygninger og eiendommen for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på sameierne.

(2) Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal sameiet holde ved like. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom boligen dersom det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer.

(3) Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utskifting av vinduer, herunder nødvendig utskifting av isolerglass, og ytterdører til boligen eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, sluk, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

(4) Sameiet har ansvar for anlegg for varmepumpe vann/væske frem til og med fordelingsskap i den enkelte bolig.

(5) Sameieren skal gi adgang til boligen slik at sameiet kan utføre sin vedlikeholdsplikt, herunder ettersyn, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er til unødig ulempe for sameieren eller annen bruker av boligen.

(6) Sameierne kan kreve erstatning fra sameiet for skader som følger av forsømt vedlikehold fra sameiet.

5. Felleskostnader, pantesikkerhet og heftelsesform

5-1 Felleskostnader (1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

(2) Den enkelte sameier skal forskuddsvis hver måned betale akontobeløp fastsatt av sameierne på sameiermøtet eller av styret. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til framtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen, dersom sameiermøtet har vedtatt slik avsetning.

5-2 Panterett for sameiernes forpliktelseDe andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følger av sameieforholdet, jf. eierseksjonslovens § 25. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekning besluttes gjennomført.

5-3 HeftelsesformFor felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk.

20

6. Pålegg om salg og fravikelse - Mislighold 6-1 MisligholdSameiers brudd på sine forpliktelser overfor sameiet utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler. 6-2 Pålegg om salgHvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jfr. eierseksjonslovens § 26. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt.

6-3 FravikelseMedfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13.

7. Styret og dets vedtak 7-1 Styret - sammensetning(1) Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og minst 2 andre medlemmer med 1 varamedlem.

(2) Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmene er to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges.

(3) Styret skal velges av sameiermøtet. Sameiermøtet velger styreleder ved særskilt valg. Styret velger nestleder blant sine medlemmer. 7-2 Styrets oppgaver(1) Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Styret har herunder å treffe alle bestemmelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer.

(2) Styrelederen skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.

(3) Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de frammøtte styremedlemmene.

7-3 Styrets vedtakStyret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene. 7-4 Representasjon og fullmakt To styremedlemmer i fellesskap representerer sameiet utad og tegner dets navn.

8. Sameiermøtet

8-1 MyndighetDen øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet.

21

8-2 Tidspunkt for sameiermøtet(1) Ordinært sameiermøte skal holdes hvert år innen utgangen av april måned.

(2) Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

8-3 Varsel om og innkalling til sameiermøte(1) Forut for ordinært sameiermøte skal styret varsle sameierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som ønskes behandlet.

(2) Sameiermøtet skal innkalles skriftlig av styret med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Ekstraordinært sameiermøte kan om nødvendig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager. I begge tilfeller skal det gis skriftlig melding til forretningsføreren. (3) I innkallingen skal de sakene som skal behandles være bestemt angitt. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære sameiermøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det etter vedtektenes punkt 8-3 (1).

8-4 Saker som skal behandles på ordinært sameiermøte Sameiermøtet skal, uten hensyn til om det er nevnt i innkallingen:- behandle styrets årsberetning - behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår - velge styremedlemmer - behandle andre saker som er nevnt i innkallingen

Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært sameiermøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse, jf. esl § 35 tredje ledd.

8-5 Møteledelse og protokollSameiermøtet skal ledes av styrelederen med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra sameiermøtet.

8-6 Stemmerett og fullmakt(1) I sameiermøtet har sameierne stemmerett med én stemme for hver seksjon de eier.

(2) Hver sameier kan møte ved fullmektig. For en seksjon med flere eiere kan det bare avgis en stemme.

8-7 Vedtak på sameiermøtet(1) Foruten saker som nevnt i punkt 8-4 i vedtektene kan ikke sameiermøtet fatte vedtak i andre saker enn de som er bestemt angitt i innkallingen.

(2) Med de unntak som følger av loven eller vedtektene fattes alle beslutninger av sameiermøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Ved valg kan sameiermøtet på forhånd fastsette at den som får flest stemmer skal regnes som valgt.

(3) Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.

22

(4) Det kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om: a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter, c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap, d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom, som går ut over vanlig forvaltning, e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål, f) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 12 annet ledd annet punktum, g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene, h) endring av vedtektene.

(5) Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, krever tilslutning fra samtlige sameiere.

(6) Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder:- at eierne av bestemte seksjoner plikter å holde deler av fellesarealet vedlike- innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser den rettslige rådigheten over seksjonen- innføring av vedtektsbestemmelser om en annen fordeling av felleskostnadene enn det som følger av pkt. 5.

9. Ugildhet (inhabilitet) og mindretallsvern

9-1 Ugildhet (1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

(2) Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning på sameiermøtet om avtale med seg selv eller nærstående eller om ansvar for seg selv eller nærstående i forhold til sameiet. Det samme gjelder avstemning om pålegg om salg eller krav om fravikelse etter eierseksjonslovens §§ 26 og 27.

9-2 MindretallsvernSameiermøtet, styret eller forretningsfører kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

10. Vedtektsendringer

10-1 Vedtektsendringer(1) Endringer i sameiets vedtekter kan bare besluttes av sameiermøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer.

(2) Følgende endringer av vedtektene kan ikke skje uten samtykke fra Halden Boligbyggelag: vilkår for å være seksjonseier i sameietbestemmelse om forkjøpsrett til seksjon i sameietdenne bestemmelse om godkjenning av vedtektsendringer

11. Forholdet til eierseksjonslovenFor så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31.

23

BUDSJETT FØRSTE DRIFTSÅR 2016 VERDIER Pr år Pr mnd Pr mnd

Inntekter totalt Boligtype A Boligtype B

Fellesutgifter 135 000 938 938

Vedlikehold periodisk 40 000 278 278

TV Grunnpakke, Internett komplett 25, T-We box, Ruter,Fiber 53 136 369 369

Sum inntekter 228 136 1 584 1 584

DRIFTSKOSTNADER/FELLESUTGIFTER

Styrehonorar 6 000

Forretningsførerhonorar 30 000

Kontingenter HABO/NBBL 2 300

Arbeidsgiveravgift 846

Løpende vedlikehold 10 000

Kabel-TV og internett 53 136

Forsikringer 37 500

Kommunalt avfallsgebyr - søppel 35 000

Strøm til fellesarealer 1 500

Verktøy,driftsmatr.,inventar 1 000

Kontorrekvisita, trykksaker 2 000

Telefon og porto 2 500

Kostnader ved styrearbeid/kurs 2 500

Andre org. messige kostn. 1 500

Bedriftsnett, gebyr bank 2 000

Sum driftskostnader 187 782

Driftsresultat 40 354

FINANSINNTEKT. - OG KOSTNADER

Renteinntekter 0

Rentekostnader 0

Resultat av finansinnt.- og kostnader 0

Årets budsjetterte resultat 40 354

Overført vedlikeholdskonto 40 000

Årets netto disponible overskudd 354

Disponert årsresultat 40 354

Av overskuddet overføres innbetalt til periodisk vedlikehold til egen bankkonto med kr 40 000 Beløpet kan først brukes når boligene males.

Kommentarer til budsjettet: Vann og avløp samt eiendomsskatt blir fakturert fra Halden kommune til den enkelte sameier. Vann og avløp faktureres etter forbruk. Det vil bli installert en vannmåler i hver bolig. Forbruket leses av årlig og sendes på skjema til Halden kommune.

Disponible midler År

Tekst 1

Innbetalt startkapital ved kjøp 60 000

Årets resultat i følge budsjett 40 354

Tilbakeført kostnadsført avskrivning

Overført til bankkonto for periodisk vedlikehold 40 000

Brukt til inventar og varig driftsmidler

Årets endring disponible midler 354

Disponible midler ved årets slutt 60 354

Halden, 17.06.2016 for HABO Richard Olsen

Redigert

Budsjett første driftsår