skal gis mulighet til å oppnå best mulig () mestringsevne ......etter å sette inn tiltak for å jobbe med emosjonsfokuserte strategier, mens brukeren selv mener at situa-sjonen

Mestring ”(...) skal gis mulighet til å oppnå best mulig (...) mestringsevne (...),

i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet”. Bruk en pedagogisk sol for å uttrykke hva du legger i begrepet mestring. Del med de andre i gruppen. Se mestring.no: pedagogiske verktøy for lærings- og mest-ringstilbudene Helt sjef!

Hva kan være gode spørsmål for at helse-personellet skal finne ut av hva som er viktig for bruker i denne situasjonen?

”Mestring kan enkelt beskrives som det en person gjør dersom en hendelse oppleves som stress.Personen gjør et valg – mer eller mindre bevisst – om noe kan gjøres, eller om man bare må godta situa-sjonen som den er. Lazarus og Folkman, 1984

Du sier at alt har vært kaos etter at du flytta?

Hva med psyko-log, kognitiv tera-pi, ambulerende team, eller prest, kanskje?

Når dissa reiser, får jeg ringe en snekker.

Tema 4 s. 1

Tem

a 4

Hvis personen tror at han/hun kan endre situasjonen, setter vedkommende mer eller mindre ubevisst i gang oppgaveorienterte mestringsstrategier – som innebærer å endre det som oppleves som belastende. Hvis belastningen for eksempel består i det at man har mistet gangfunksjonen, vil en oppgaveorientert strategi bety at vedkommende legger stor innsats i å trene seg opp til å gå igjen. Hvis personen tenker at situasjonen ikke lar seg endre, i dette tilfellet at man aldri vil klare å gå igjen, dominerer emosjonsbaserte strategier. Man endrer da sine følelser i forhold til det å ha mistet gangfunksjonen, og innfinner seg med å bruke andre måter å forflytte seg på – som har til hensikt å endre eller håndtere egne følelser i forhold til belastningen (Lazarus, 1992). Hvis vi ser på illustrasjonsbildet til dette kapittelet, er tjenesteyterne ivrige etter å sette inn tiltak for å jobbe med emosjonsfokuserte strategier, mens brukeren selv mener at situa-sjonen kan løses, og har en oppgaveorientert strategi klar. I de fleste situasjoner vil mennesker bruke en kombinasjon av oppgaveorienterte og emosjonsbaserte strategier.

Tema 4 s. 2

Hvordan kan du undersøke brukers vurdering av i hvilken grad situasjonen er påvirkbar?

STRESSSTRESS

LAZ

ARUS

& F

OLK

MAN

STRESS

Detta er da bare ei lita skur!

Det er typisk. Hvorfor skjer dette alltid meg?

Jeg flytter!

Diskutér tegningen il venstre ut i fra teorien til Lazarus og Folk-man. Finn eksempler fra møter med brukere hvor dere kjenner igjen de ulike mest-ringsstrategiene.

Kan jeg gjøre noe med situasjonen?

Lazarus (1992) sier at emosjonsbaserte strategier er mer stabile over ulike hendelser enn oppgaveorienter-te, som synes mer kontekstbetinget. Mestringsstrategien er dysfunksjonell dersom man bruker problem-fokuserte strategier når situasjonen ikke kan endres, eller man bruker emosjonsfokuserte strategier når situasjonen er mulig å endre eller kontrollere. For eksempel hvis man sliter seg ut på å trene selv om det er

Hvordan kan man hjelpe bruker til å fin-ne en hensiktsmessig mestringsstrategi?

Tema 4 s. 3

En fortelling fra et sykehjem

Avdeling Steinrøysa på sykehjemmet har vært drevet som rehabiliteringsavdeling i flere år. På spørsmål til personalet om hva de legger i begrepet ”mestring”, svarer de «at pasientene skal klare mest mulig selv. Det handler om at pasientene skal bli mest mulig selvstendige i forflytning, stell, påkledning og ved måltider”. Pleierne er drevne på å hjelpe folk til å trene seg opp i fysisk form til å komme hjem, og de ansatte uttaler at de liker best å jobbe med ”det fysiske”. I det siste har plassene på avdelingen blitt fylt opp av pasienter som venter på langtidsplass. De ansatte uttrykker stor skuffelse over dette. De har valgt dette arbeidsstedet fordi de liker å jobbe med folk som skal trene seg opp. De ansatte skal i gang med et kompetansetiltak om mestring, og i den forbindelsen svarer de på en spørreundersøkelse for å kartlegge deres holdninger i for-bindelse med en del temaer relatert til mestring. På spørsmålet ”hvor stor andel av brukerne på avdelingen i dag har et mestringspotensiale”, svarer de 20 %. De ansatte ved avdelingen sliter med motivasjonen fordi de føler at de ikke «får til» mestring. Mestring skal jo være moro! Det skal jo utløse ressurser hos bruker-ne – slik at man er sammen om å dra lasset! I steder føler de ansatte stor motstand fra brukerne. ”Det er så vanskelig å få pasientene til å gjøre det vi synes de bør gjøre”, klager den ene pleieren. I forbindelse med det nevnte kompetansetiltaket blir pasientene ved avdelingen spurt «hva er viktig for deg?”. På neste side vises pasientenes svar på dette spørsmålet.

Diskutér de ulike per-spektivene på mest-ring som kommer frem her. Hvordan skape en felles forstå-else mellom bruker og helsepersonell?

Hvordan unngå at «mestring» blir et nytt ord for den samme gamle praksisen; at helsepersonellet sty-rer hva samarbeidet skal fokusere på?

åpenbart at man aldri kan lære å gå, eller man innfinner seg med å sitte i rullestol selv om man med for-holdsvis liten innsats kunne lært å gå. Helsepersonell må vise stor følsomhet når de jobber sammen med bruker for å finne riktig mestringsstrategi for å ikke presse brukeren som ikke passer for vedkommende.

Mestring er for meg først og fremst en veldig god følelse. Den fyller deg med glede og stolthet – og ikke minst trygghet på at du klarer å håndtere de utfordringene som livet kommer med. Mona Bjerke Jensen, rådgiver for implementering av hverdagsmestring

Mestring blir fort som et krav, og ikke en hjelp. Jeg

har opplevd stor krenkelse ved sånne krav når jeg har

vært nede for telling.

At man får fortsette med det man er interessert i.

Ikke begynne med noe nytt som man må lære seg.

Å kunne gå igjen og klare meg selv når det gjelder å vaske meg og kle på meg.

Jeg har en drøm om å kun-ne komme hjem.

Å ikke ha smerter.

Trygghet. Å få hjelp når jeg trenger det.

Tema 4 s. 4

”Resignasjonens kunst”. Jeg bearbeider min egen død. Man må resignere på det

man ikke kan gjøre noe med.

At pleierne ikke skal ha mak-ta over meg. Jeg merker med en gang når det kommer et

menneske som ønsker makt.

Å drive med håndarbeid savner jeg i høyeste grad.

Å bearbeide den utviklingen som har vært i samfunnet den tiden jeg har levd. Å

kunne trekke en linje gjen-nom livet. Å finne andre

som er fra samme sted som meg, og Per (en pleier) som

har samme dialekt som moren min. Få assosiasjo-

ner til der man er fra. Både morsmålet, dialekten og

kulturen.

Rehabilitering må hand-le om de tingene man er

interessert i. For eksempel har jeg grønn stær, og jeg er

veldig redd for å bli blind. Jeg blir veldig utrygg hvis de glemmer øyedråpene mine, og jeg føler meg ikke sett.

Hvilke tanker har du om din egen rolle når det gjelder ønskene som kommer frem til venstre? For å endre sin måte å jobbe på, kan det hjelpe å tenke nytt om sin egen rolle. Hvordan ville det være å se på seg selv som først og fremst en mestringsveileder?

Kollektivet: Mestrings-følelse.

Albert Bandura lanserte på 1970-tallet begrepet “self-efficacy”, som kan oversettes med “mestringstro” (Espnes & Smedslund, 2001). Bandura sier at menneskers handlingsmønstre først og fremst bestemmes av vedkommendes forventninger om hvordan han eller hun vil prestere. Troen på å mestre en oppgave medfører at man både anstrenger seg mer og holder ut lenger dersom man møter motstand. Dårlig mest-ringstro vil øke angsnivået hos personen (ibid.).

Hvordan kan vi under-søke brukers tro på å kunne nå målene sine?

En fortelling om Borghild

Innen rehabilitering vurderer vi ofte brukerens motivasjon som et kriterium for å få tildelt tjenester. Borg-hild var nær ved å miste tilbudet om hverdagsrehabilitering fordi det virket som hun ikke var motivert.Borghild Hansen er en dame på 87 år. Hver dag gikk hun trappen fra 3. etg. i blokka og de 500 meterne bort til kjøpesenteret hvor hun møtte venninnene på kaféen. Etter et lårhalsbrudd kom fysioterapeuten hjem til henne og spurte om hun ønsket å trene på å gå til kjøpesenteret igjen. «Nei, de e itj snakk om!» svarte Borghild med sin stødige trønderdialekt». Dette var både vanskelig å forstå og hardt å akseptere for fysioterapeuten. På neste tverrfaglige møte kom kollegaene med noen refleksjoner om motivasjon. Moti-vasjonen handler både om hvor viktig målet er for deg, og hvilken tro du har på at du kan nå målet. Fysio-terapeuten fikk aller nødigst slippe inn en gang til hos den bestemte trønderdamen. «På en skala fra en til ti – hvor ti er at det er kjempeviktig og en er ikke viktig» spurte han henne «hvor attraktivt er det for deg å kunne gå til kaféen igjen og treffe venninnegjengen?» Borghild satte en klar tier. «Men på den samme skalaen – hvilken tro har du på at du kan klare det?» spurte fysioterapeuten videre. «En» svarte Borghild. Dette ga fysioterapeuten anledning til å utforske Borghilds mestringstro, redsler og ressurser videre. Det viste seg at hun hadde vanskelig for å stole på at skruene i hofta skulle holde, hun var livredd for å falle i trappa, hun trodde at det ikke var plass til rullatoren inne på toalettet på kaféen. Avstanden til butikken føltes som en helt uoverkommelig distanse. Det å formulere målet ”å gå til kaféen alene med rullator” var skremmende for Borghild fordi det tvang fram tanken om ”tenk hvis jeg ikke klarer det”. For Borghild ville livet ikke være verdt å leve lenger dersom hun måtte utebli fra det sosiale fellesskapet. Gleden var stor da Borghild etter tre uker med hverdagsrehabiliteringsteamet klarte å gå til kjøpesenteret igjen. Et annet vesentlig begrep i forbindelse med mestring er kontrollplassering. Det er lettere å finne motivasjon når vi føler at vi selv kan påvirke det som skjer med oss (Heider, 1958). Heiders attribusjonsteori beskriver hvordan mennesker forstår handlinger, seire og nederlag. Personer som har et indre attribusjonsmønster opplever at de har personlig kontroll, og forklarer både suksess og nederlag ut fra egen innsats og evner. Ved nederlag plasserer de ansvaret hos seg selv, og tenker at neste gang de står overfor en liknende oppgave, må de jobbe hardere eller på en annen måte. Ved suksess vil de få økt tro på egne ressurser, og lyst til å mestre nye utfordringer. Et ytre attribusjonsmønster kjennetegnes ved at personen finner ytre årsaksforklaringer, fraskriver seg ansvar, og i større grad klandrer andre. Ved nederlag kan man derfor med en utpreget ytre at-tribusjon beskytte sitt eget selvbilde. Attribusjonsteori tilsier også at det er viktig at man blir enig med bruker

Fortell hvordan du gjennom å ha ut-forsket det bruker sier, har gjort viktige oppdagelser når det gjelder motivasjon og motstand.

Hva betyr det for deg å gjøre en god jobb? Hvordan kan vi hver dag tilrettelegge for at andre skal føle seg gode (få mestrings-følelse), framfor at vi som helsepersonell skal fremstå som flinke? Hva risikerer vi ved dette?

Tema 4 s. 5

Mitt ansvar Andres ansvar Uflaks

om hva vedkommende skal gjøre i løpet av læringsprosessen, ikke bare hva han skal oppnå. På det TV3- sendte underholdningsprogrammet ”Luksusfellen”, får deltakerne hjelp av eksperter til å rydde opp i egen økonomi. En av deltakerne fortalte om mange vanskeligheter gjennom livet. Luksusfellens psykolog gjorde en øvelse med vedkommende, som synliggjorde Heiders attribusjonsteori. Hver av de uønskede opplevelsene deltakeren hadde fortalt om, ble skrevet ned på en lapp. Deretter fikk deltakeren beskjed om å fordele lappene på tre stolper - en for de hendelsene som var deltakerens ansvar, en for hen-delser som var andres skyld og en for uflaks. Deltakeren plasserte ingen lapper på den søylen som betegnet egen kontroll. Dette er et eksempel på det Heider kaller et ytre attribusjonsmønster.

Wormnes og Manger (2005) beskriver hvordan mennesker som er preget av lav selvtillit beskytter seg selv ved å velge enten svært lette eller svært vanskelige mål. Ved lette mål er suksessen garantert, og selvbildet settes ikke på spill. Når vi feiler på en svært vanskelig oppgave, kan resultatet forklares med oppgavens store vanskelighetsgrad. Wormnes og Manger (2005) argumenterer derfor for at lavt presterende personer må få hjelp til å finne mål på riktig nivå, som både gir utfordring og følelse av kontroll. Opplevelsen av å ha indre kontroll er styrkende og bedrer troen på at det virkelig er mulig å prestere godt. Jo sterkere og sikrere følelsen av indre kontroll er, desto bedre er evnen til å fremvise ferdighetene.

Tema 4 s. 6

Aaron Antonovsky var en israelsk-amerikansk sosiolog som over en 20-årsperiode fulgte kvinnelige over-levere fra konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Han fant noen fellestrekk ved den tredjedelen som tross påkjenningene hadde relativt god helse og ga uttrykk for tilfredshet ved livet. Han utviklet en teori om hva som fremmer god helse og gir økt mestring og velvære, som han kalte «salutogenese». Denne teorien danner en motsats til patologien – læren om sykdommer og deres årsak. Han mener at helse har med holdningen til livet å gjøre, og lanserer begrepet «opplevelse av sammenheng», OAS. Teorien hevder at motstandskraften vår avhenger av at vi opplever tilværelsen som meningsfull, forståelig og håndterbar.Neste side viser det Antonovsky kaller «mestringsressurser», som er egenskaper i personen selv eller i om-givelsene som fremmer ”effektiv mestring av spenning”. Kvaliteten på sosial støtte og egoidentitet sees på som spesielt viktige mestringsressurser i denne teorien.

Hvilken nytte kan du ha av å utforske en brukers OAS? Hvordan kan du gjøre dette?

Tema 4 s. 7

En fortelling om Kari Det er akkurat som jeg har følt meg sliten hele livet. Jeg synes selv at jeg har stått på. Jeg har gått på jobben selv om jeg har hatt feber. Familien har alltid sett på meg som et persilleblad. Det har vært litt godt, også, å bli båret rundt på gullstol, men det er liksom mannen min som har hatt styringa på alt. Alt fra helsa mi til de store avgjørelsene om økonomi og framtidsplaner. Det var mye som falt på plass for meg da jeg for to år siden fikk diagnosen KOLS. I tillegg fant legene ut at jeg sannsynligvis var født med en feil på en hjerteklaff. Dette gjør at hjertet ikke pumper effektivt, og det er vel kanskje derfor jeg alltid har blitt kalt «sliten-Kari». Det er akkurat som om jeg er sykdommen. Og nå i det siste har jeg kjent så stor bitterhet fordi jeg ikke har fått leve ut den friske delen av meg. Det som egentlig er meg. Men jeg vet ikke helt hvor-dan den delen er, heller. Da jeg fikk beskjed om det med hjerteklaffen, var det akkurat som om jeg fikk litt oppreisning, og bevis overfor andre at jeg ikke er lat. Men så hadde jeg jo også «røyka på meg» KOLS, og da er det jo bare å stille seg i skammekroken. Og så skal du liksom trene det av deg, da. Men jeg er så fryktelig redd, og hver gang jeg går i gang med å trene, blir jeg minnet om hvor dårlig det står til. Jeg har jo ikke trent i hele mitt liv, heller, så jeg har liksom ikke den store trua. Jeg har mareritt om natta om at jeg går rundt og rundt i huset med oksygenslangen i nesa, og til slutt har hele slangen kveilet seg rundt meg så mange ganger at jeg blir kvalt. Jeg tør ikke fortelle om alt dette til mannen min, for jeg tror han er veldig lei av at det bare er sykdom med meg hele tida.

Hva gjør du for å utforske brukers følelser knyttet til det å leve med kronisk sykdom? Hvordan oppleves dette for deg?

I et mestringsper-spektiv skal helse-personell bidra til at brukeren får fortalt historien sin på en måte som utløser res-surser, og ikke bryter vedkommende ned. Hvilke ledertråder i historien om Kari for-teller deg om hennes mestringsressurser? Se neste side.

8. Kunnskap og intelligens Kunnskap og intelligens er kognitive res-surser. Kunnskap gir innsikt og aktualiserer valg. Handling og bevisste valg kan styrke opplevelsen av mestring.

7. Mestringsstrategier Gode mestringsstrategier kjennetegnes av høy grad av rasjonalitet, fleksibilitet, vidsyn og forutsigbarhet, evne til hand-ling og regulering av følelser.

2. Sosial støtte Personer som har nære bånd til andre og opplever at en eller flere bryr seg om dem, løser ofte spenning lettere enn de som mangler slike kvaliteter i sine relasjoner. Vissheten om at man har sosial støtte tilgjengelig er ofte til-strekkelig for at det skal kunne være en mestringsressurs. Det har en tendens til å øke en persons styrke. Kvaliteten på den sosiale støtten har betydning, og nære emosjonelle bånd er definert som særs viktig, ifølge Antonovsky.

9. Egoidentitet Dette er, ifølge salutogenesen, en ressurs på det emosjonelle nivå og omhandler opplevelsen personen har av seg selv.

mestringsressurser

4. Fysiske og biokjemiske ressurser Eksempler på fysiske og biokjemiske ressur-ser kan være god fysikk, gode gener og et sterkt immunsystem.

6. Kontinuitet, oversikt og kontroll Dette er makrososiokulturelle mest-ringsressurser som bestemmes av kulturen og samfunnet personen er en del av, ifølge Antonovsky.

1. Kultur En kultur som stimulerer og muliggjør en per-sons deltagelse på ulike arenaer, er en god kollektiv OAS som kan fremme vedkommen-des OAS, helse og velvære.

5. Materielle verdier Eksempler på materielle verdier er ernæring, klær, penger og bolig.

3. Religion og verdier Dette er mestringsressurser som gir forankring, retning og mening i livet.

Aron Antonovskys mestringsres-surser, kopiert fra https://sml.snl.no/salutogenese, 28.03.19

Tema 4 s. 8

Til neste refleksjonssamling

Velg ut noe av teorien du har lest i dette temaet. Planlegg et møte med en bruker hvor du uforsker personens mestringsressurser, spesielt med vekt på hvilke mestringsstrategier vedkommende har brukt tid-ligere i livet. Forbered kommunikasjonen med bruker for å finne ut hvordan disse ressursene kan benyttes til å fremme rehabiliteringsprosessen.

strategi

PLANLEGGING

IDÉ

tenke

MÅL

Tema 4 s. 9