SIDE 42–45 SIDE 26 Norges toppsjefPersonalsystem / Personalhåndbok / Lederhåndbok / HMS Håndbok Se ET! Telefon 07505 [email protected] Verktøy som gir deg oversikt over hverdagens

A-AVIS

Politiets ansatte:

Flykter fra dårlig lønnSIDE 12

Sigvald Oppebøen Hansen:

Gullpensjon i blikket SIDE 4

NORDNET 2008 – nordisk prosjektlederkonferanse 18.-19. september 2008 – Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 3 parallelle høyaktuelle foredragsserier over 2 spennende dager: Verdileveranse i IKT-prosjekter Prosjektledelse med verdiskaping Prosjektkompetanse i kommunal tjenesteutvikling

Velg mellom ulike foredrag, utstilling gjennom dagene, orientering om IPMA-sertifisering av prosjektledere, samt Young Crew for unge prosjektledere. Fullstendig program: www.nordnet2008.no Elektronisk påmelding: www.ro.no E-post: [email protected] Fax: 74 82 80 80 Tlf.: 74 83 97 99

5. SEPTEMBER 2008 NR. 31 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Markedets eneste DNV-sertifi serte evne- og ferdighetstester

FOT

O: A

SG

EIR

HE

LG

ES

TAD

/SC

AN

PIX

TELENORS KUNDER GIR BLAFFEN I ETIKKSIDE 42–45

Overlegen ledelse:

Norges beste toppsjef

DnB Nor-sjef Rune Bjerke er i en klasse for seg når det gjelder å lede. Han ligger fem poeng foran den neste på listen over landets beste topp-sjefer. Bjerke har politikernes teft og dømmekraft i en unik kombinasjon med næringslivsledernes resultatfokus og beslutningsstyrke. SIDE 15–20

LEDERVERKTØY: SLIK BLIR DU EN BEDRE LYTTER SIDE 28

FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

Kristin Krohn Devold,Turistforeningen:

–ALT ER BESLUTNINGER–ALT ER BESLUTNINGERSIDE 26

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

FOT

O: A

RB

EID

ER

PA

RT

IET

«Hun utnyttet ‘hemmelig-heten’, og lo hele veien til banken.» SIDE 38

MER ENN JOBBEN

DE 4

LEDE

g-

38

N

2 NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Ansvaret før granskingenStortingets presidentskap har nå bestemt at

eksterne eksperter skal granske alle sider ved pensjonsrotet på Stortinget. Gjen-

nomgangen vil bane vei for et nytt system, der ordningen ikke lenger forvaltes av representan-tene selv. Det lover stortingspresident Thorbjørn Jagland.

Dette blir en gransking der vi sannsynligvis vet det meste på forhånd.

Bestemmelsen om hvilken pensjon stor-tingsrepresentantene skal ha er kort og man-gelfull. Det fi nnes ikke et skriftlig materiale som angir premisser for bestemmelsen eller en samling avgjørelser som danner presidens. Det burde det ha vært. Det vet politikerne. Det er slik lover og

bestemmelser blir til. Lovteksten er gjerne en oppsummering av et forarbeid, en forutgående prosess som har hatt som formål å skape en bestemmelse som er så klar som mulig. Når loven skal tolkes, kan man gå tilbake i forarbei-dene. Slik er det altså ikke når det gjelder stor-tingspensjoner. Hvem fortjener en skyllebøtte for det? Stortinget selv, alle som én. Det er de som har laget bestemmelsen.

Den som mener han vet hvordan reglene skal tolkes, er riksrevisor Jørgen Kosmo. Slik er det ikke, sier lederen for Stortingets pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap). Det er pen-sjonsstyrets tolkning som gjelder, mener han. Det er ikke urimelig.

Når man har et styre, er det slik i samfunnet for øvrig at styret faktisk har ansvar. Slik er det

visst ikke her. Medlemmene av pensjonsstyret har tatt særdeles lite ansvar i det rotet de har havnet oppi. De har stort sett regnet med at det meste har vært greit. Derfor har de det siste året kun hatt ett møte. Kontakten med pensjonistene har i hovedsak administrasjonen tatt seg av. De har tolket reglene og svart på henvendelser etter beste evne.

Ingen ser ut til å ha tenkt på at det bør skje en viss kontroll av utbetalingene. Man har regnet med at den enkelte har gitt opplysninger etter-hvert som inntektsforholdene har endret seg.

Denne uken fi kk Dagsavisen tilgang til listen over tidligere stortingsrepresentanter som siden 1998 har mottatt pensjon etter den lukrative 75-årsregelen. Listen over tidligere stortingsre-presentanter som har fått brev fra pensjonsstyret inneholder 45, ikke 42, navn, som Stortinget tidligere har opplyst. Leder av pensjonsstyret, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap), legger skylden på administrasjonen.

– Det er jo ikke bra om listen til Stortinget ikke samsvarer med det vi tidligere har oppgitt. Da må administrasjonen gjøre en kvalitativt bedre jobb, sier Oppebøen Hansen til Dagsavisen.

Et annet medlem av styret, Marianne Aasen Agdestein, uttalte i helgen at Kjell Magne Bondevik har misforstått reglene. Han burde ikke søkt om pensjon, men om ventelønn. Det ville han ha fått, sier hun. For det har andre fått. Ventelønn er meningen i de tilfeller man venter på å få ny jobb. Pensjon er for dem som akter å bli pensjonister.

Og det sier hun nå? Det er jo en temmelig stor fl okk som har nytt godt av stortingspensjo-nen selv om de har ikke har førtidspensjonert seg.

Det er en vesentlig forskjell her. Pensjon er en rettighet man har opptjent. Ventelønn er noe

man søker om. Det skulle blitt litt av et oppstyr om det ble kjent at Kjell Magne Bondevik søkte om fallskjerm. Det er jo det ventelønnsordnin-gen er. Valgerd Svarstad Haugland ble kritisert sønder og sammen av Carl I. Hagen i VG da det ble kjent at hun gikk på ventelønn. Hvor var Agdestein da?

Hvordan kan det ha seg at stortingsrepre-sentanter uten forvarsel, uten å ha hørt et knyst fra pensjonsstyret, blir hengt ut i mediene som trygdemisbrukere? Svaret er at Pensjonsstyret har sovet i timen. De har ikke gjort jobben sin. Vi trenger ingen gransking for å slå fast det. Om denne saken også kommer som en bombe på styrets medlemmer, forhindrer ikke det at styret har ansvar.

Thorbjørn Jagland har sagt at pensjons-styret har ansvaret. På vegne av Stortinget har han også beklaget at de seks som ble hengt ut i mediene ikke hadde hørt noe om saken, som pensjonsstyret ble gjort kjent med fl ere måneder tidligere.

Styret burde vært innkalt og saken behandlet. Det må være enkelt å fi nne ut av hvem som har ansvaret for at det ikke skjedde. Stortingets pen-sjonsstyre bør stille sine plasser til disposisjon.

Det er god ledelse og styring å ta ansvar når man innser at det er grunn for sterk kritikk. Da skal man ikke vente på en gransking. Pensjons-styret burde ha stilt sine plasser til disposisjon for på den måten ha gitt til kjenne at de har sviktet sitt ansvar.

Nå får vi vente på granskingen. Kanskje det er verre enn det som er avdekket så langt.

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Det kommer til å bli vedtatt en langt dårligere pensjonsordning for stortingsrepresentanter enn de har idag, og politikere vil bli kontrollert på lik linje med andre av en instans utenfor Stortinget.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland må hente inn eksperter utenfra for å ordne opp i pensjonsrotet på Stortinget.

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

«Pensjon er en rettighet man har opptjent. Ventelønn er noe man søker om.»

LEDERPLASS

Ved redaktør Magne Lerø[email protected]

Hvorfor må en vente på granskingen før Stortingets pensjonsstyre stiller sine plasser til disposisjon?

NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 3

Personalsystem / Personalhåndbok / Lederhåndbok / HMS Håndbok

Se www.infotjenester.no

GJØR NOE MED DET!

Telefon 07505 [email protected]

VVVVVVeeeeerrrrkkkkktttttøøøøøøøøøøyyyyyyyyyyyyyy sssssssssooooooooommmmmmmmmmmmmmmmm ggggggggggggggiiiiiiiirrrrrrrrrrrrr dddddddddddddeeeeeeeeeeeeeeeeggggggggggggggggg oooooooovvvvvvvvvvveeeeeeeerrrrrsssssssssiiiiiiikkkkkkkkktttttttt oooooooooooovvvvvvvvvvvvvveeeeeeeeeerrrrrrrrrr hhhhhhhhhhhhhhhhvvvvvvvvvvvvveeeeeeeeerrrrrrrrrrdddddddddddddddddaaaaaaaaaaaaaaagggggggggggggggeeeeeeeeeeeeeeeennnnnnnnnnnnssssssssssss aaaaaaaaaaaaaaaallllllllllllllllllleeeeeeeeeeoooooooooooooooooooopppppppppppppppppppppppppppppgggggggggggggggaaaaaaaaaaaaaavvvvvvvvvvvvvvvveeeeeeeeeeeeeeerrrrrrrrrrrrr ggggggggggggggggggggiiiiiiiiiiiirrrrrrrrrrrrrrrrr ssssssssssssstttttttttttttrrrrrrrrrrrrrruuuuuuuuuuukkkkkkkkkkkkkkkttttttttttttttttuuuuuuuuuuuuuuurrrrrrrrrrrrrrr iiiiiiiiiii llllllllleeeeeeeeeeeeeeeedddddddddddeeeeeeeeeeeeeeeeerrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrooooooooooooooooooollllllllllllllllllleeeeeeeeeeeeeeeeeeennnnnnnnnnnnnnnnnnn...

IIIIIIIIInnnnnnfffffffffffffffoooooo TTTTTTTTTTTTTTTTTjjjjjjjjjjjjjjeeennnneeeesssttteeeerrrrssss ppppprrroooodddddddddddddddduuukkkkkkkkkkkkktttteeeerr sssseeeeetttttttttteeeeerrrrr lllllllllleeeeeddddddddddddddddeeerrrrreee iiiiiii sssttttaaannnddddddddddddd tttiiiiiiiiilllllll mmmmmeeeeerrr eeeefffffffffffeeeeeeeekkkkktttttttttttiiiivvvvvv pppppppppppppppeeeeeeeeeeerrrrrrrsssssssssssssooooooooonnnnnaaaaaalllllllllllllleeeeeeeeeeeeeeddddddddddeeeeeeeeeeeeeellllllllsssssssssssssssseeeeeeeeeeeee iiiiiiii ttttttttttrrrrrrrrrrååååååååååådddddddd mmmmmmmmmmeeeeeeeeeeeeeeeeeddddddddddd vvvvvvvvvviiiiiiiiiirrrrrrrrrkkkkkkkkkksssssssssssssssssooooooooooooooooommmmmmmmmmmmmhhhhhhhhhhhhhheeeeeeeeeeeeeeeeetttttttttttteeeeeeeeeeennnnnnnnnnnnnnsssssssssss ppppppppppppppppppooooooooooooooollllllllliiiiiiiiiiccccccccccyyyyyyyyyyyyyyyy......... LLLLLLLLLLLLLLeeeeeeeeeeeeeeedddddddddddddddeeeeeeeeeeeeeeeeeeelllllllssssssssseeeeeeeeeeeeeeee ssssssssssssssaaaaaaaaaaatttttttttttttttttttttttt iiiiiiiiii sssyyyyyyyyyyysssssssssssssssttttttttttteeeeeeeeeeeeeeeemmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm ggggggggggggggiiiiiiiirrrrrrrrrrrrrrr nnnnnnnnnnøøøøøøøøøøøøøkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkeeeeeeeeeelllllllllpppppppppppppppppeeeeeeeeeeeeeeeeeerrrrssssssssssssssooooooooooooooonnnnnnnnnnnneeeeeeeeeeerrrrrrrrrrrr fffffffffffrrrrrrrrrrrrrriiiiiiiigggggggggggggggjjjjjjjjjooooooooooorrrrrrrrtttttttttt tttttttttttiiiiiiiidddddddddddd ttttttttttiiiiiiiillllll uutttvviiiiikkkkkkkkkkkkllllliiiiiinngggg ooggggg vvveeerrrrddddddddddddddiiiiiiissssskkkkkkkkkkkaaaappppppeennnndddddddddddddeeeee aarrrbbbbbbbbbeeiiiiiiiddddddddd..

KKKKKKoooooonnnnnntttttttaaaaakkkkkttttttt oooooooooossssssssssssssssss sssssssssssååååååååååå vvvvvvvvvviiiiiiiiiissssssssseeeeeeeerrrrrrrrr vvvvvvvvvviiiiiii ddddddddddddeeeeeeeeegggggggg hhhhhhvvvvvooooorrrrrdddddddaaaaaaannnnnn gggggggggggooooooooooodddddddddddeeeeeeeee lllllllleeeeeeeeeeddddddddeeeeeeeerrrrrrrrrrrrrvvvvvvvveeeeeeerrrrrrrrrrrrkkkkkkkkkkkkktttttttttttøøøøøøøøøøøyyyyyyyyyyyyy tttttiiiillllgggggggggjjjjjjeeeeeeeennnnnnnnngggggggggeeeeeeeeellllliiiiggggggggggg ffffffffooooooorrrrrr aaaaaaaaalllllllllllllllleeeeeeeeee llllllleeeeeeeeeddddddddeeeeeeeerrrrrrrrreeeeeee bbbbbbbbiiiiiddddddrrrrraaaaarrrrr ttttttiiiillll gggggggooooooooodddddd ppppppppppeeeeerrrrrssssssooooooonnnnnnnaaaaaallllllllpppppppppooooooooolllliiiiiiiiitttttttttiiiikkkkkkkkkkkkkkkk ooooooogggggggg ffffforbbbbbbbbbbeedddddddddddddrreeeetttt mmmåååååååååålllllllllssttttyyyyyyrriiiiiiiiinnggggggg!!!!!

Politikk handler om å sikre seg makten. I et slik perspektiv kan innstramningene i asylpolitikken, og at SV tar dissens, være

en brukbar strategi. SV får vist sine medlem-mer at de kan sette foten ned. Den kamelen Jens Stoltenberg satte fremfor Kristin Halvorsen denne gangen, var for stor til at hun kunne svelge. De ble enige om at de var uenige. Derfor opplevde vi, sannsynligvis for første gang i historien, at statsministeren og fi nansministe-ren kom til Dagsnytt 18 for å si at de var uenige. Sannsynligvis vinner SV, eller i det minste unn-

går de å tape, fl ere velgere på å markere et brudd og avstand til Ap.

Om Ap vinner særlig mange velgere fra Frp på grunn av den innstram-ningen som nå skjer, er ikke godt å si. De kan i det minste regne med at ikke fl ere innvandringsfrus-

trerte nordmenn melder overgang til Siv Jensen. Frp kan si «velkommen etter» og peke på at det regjeringen nå vedtar, har de foreslått for lengst. Det som er viktigere, er at regjeringen denne uken tok mye av kraften ut av Frps krav om en mer restriktiv fl yktningpolitikk. Nå strammes det inn alt hva remmer og tøy kan holde. Det samme har skjedd i land etter land i Europa. Når også vi slutter oss til rekken i «Festung Europa»,

har regjeringen forlatt Soria Moria- erklæringen. Her er det SV som har rett. Det er SV-linjen som så langt har hatt gjennomslag i den politikken som er blitt ført. Nå tar Jens Stoltenberg et langt skritt mot Frp. Lars Sponheim (V) melder pass. Dette er han ikke med på. KrF vil nok også ende opp med kritikk av den innstramningen som nå skjer.

Det er bare juling å få hos de frivillige orga-nisasjonene som er engasjert i saken. Norsk Folke hjelp protesterer. Flyktninghjelpen mener den praksisen som nå innføres er jevngodt med å ikke ville gi jøder beskyttelse under andre verdenskrig. Redd Barna hevder at regjeringen kommer til å bryte FNs barnekonvensjon.

Men det er altså noe Jens Stoltenberg og Dag Terje Andersen mener er verre enn juling fra toneangivende frivillige organisasjoner: om strømmen av asylsøkere til Norge fortset-ter å øke. Kommunene vegrer seg mot å ta imot fl ere asylsøkere. UDI vet ikke hvor de skal gjøre av alle som kommer. Og når det blir satt opp en såkalt «teltleir» som midlertidig bosted, blir det bråk og anklager om inhuman behandling.

Ut ifra et etisk perspektiv er en tilstrøm-ming av 15 000 asylsøkere til Norge, 10 000 mer enn regjeringen regnet med for vel et år siden, ingen grunn for å stramme inn praksisen. Det avgjørende er om de som kommer har et legitimt behov for beskyttelse.

Innstramningen som nå foreslås virker for omfattende. Det er grunn til å følge årvåkent med den praksisen som vil utvikle seg, særlig i forhold til barn. Her skal det ikke mye til før vi ender opp med en praksis som blir oppfat-tet som i strid med de verdiene vi som nasjon ønsker å stå for.

Ap, SV og Sp tråkler seg videre i regjerings-posisjon. Dragkampene om budsjettet vil vente-lig bli enda hardere enn de rundene de har hatt om asylpolitikken. Men i budsjettdiskusjoner er det alltid rom for mye «gi og ta». Det blir både seire og nederlag for alle. Men i asylpolitikken ble det til slutt et spørsmål om en effektiv inn-stramming eller ikke. Det var ikke noe «gi og ta»å snakke om. Istedenfor et ullent kompromiss ble det «enten-eller».

I sommer ble Jens Stoltenberg kritisert for å være for tilbakeholden, for lite i front og for opp-tatt av å søke kompromiss og harmoni. Denne saken kan varsle en statsminister som kjører tøf-fere, og et SV som innser at de ikke lenger kan være med på ferden – i alle fall ikke i fi re år til.

Juling i asylpolitikken FOT

O: F

OT

O: M

OR

TE

N H

OL

M/S

CA

NP

IX

«Når også vi slutter oss til rekken i «Festung Europa», har regjeringen forlatt Soria Moria- erklæringen.»

Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg går hver sin vei i asylpolitikken.

LEDERPLASS

Innstrammingene i asylpolitikken kan være et varsel om en statsminister som vil kjørere et tøffere løp, og et SV som innser at de ikke lenger kan være med på ferden – i alle fall ikke i fi re år til.


FOT

O: A

RB

EID

ER

PA

RT

IET

Med gullpensjon i blikketStortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) har fått sitt kvarter i rampe-Hansen (Ap) har fått sitt kvarter i rampe-lyset, men ønsker å fortsette.lyset, men ønsker å fortsette.

SISTE UKE

Det var i 1992 vi først fi kk høre om Sigvald Oppebøen Hansen, landpost-budet fra Treungen i Nissedal kom-

mune i Telemark som føk inn på andreplass på Arbeiderpartiets liste til stortingsvalget i 1993. EU-motstanden hans – det het rik-tignok EF den gangen – førte til at den politiske karrieren tok av for fylkespoliti-keren. Han var 43 år da muligheten for en stortingsplass åpnet seg, og inn kom han, som en av de få som røykte rulletobakk, nærmere bestemt Tiedemans Rød. Oppe-bøen Hansen fi kk plass i Kontroll- og kon-stitusjonskomiteen, men det ble med årene vanskeligere og vanskeligere å fi nne et sted der han kunne røyke lovlig.

Den første periodenStørre synder enn smugrøyking, som øko-nomiske misligheter, eller mistanker om slike, burde heller ikke være noen nyhet for Sigvald Oppebøen Hansen. Som for eksempel AUF-saken, der regjeringsparti-ets ungdomsorganisasjon skulle ha jukset

med antall medlemmer for å få høyere stats-støtte. Etter komitéhøringen rundt saken ga VG ham terningkast 1 med begrunnelsen: «Vanskelig å se at Oppebøen Hansen hadde noen innvirkning på det inntrykket man sit-ter igjen med etter høringen. Kommenterte mer enn å stille spørsmål». Men hans lave profi l i dette spørsmålet hadde ingen betyd-ning for nominasjonsmøtet i Telemark Ap. Hansen gikk for en ny periode. Denne gang havnet han i Kirke- og undervisningskomi-teen, med Jon Lilletun (KrF) om statsråd.

Den andre periodenInnimellom hadde det også blitt rom for en «smøregreie», som Høyres Hallgrim Berg kalte det: En festmiddag i regi av Widerøes Flyveselskap, der Oppebøen Hansen deltok som en av de kontrollerende stortingsrepre-sentantene. Det ble med den middagen, og Hansen ble funnet verdig nok en periode på tinget, nå på første plass på Telemark Aps liste. Som en av partiets backbenchere gikk veien denne gangen til Kommunalkomiteen.

Han kunne sies å være i gang med «statsråds-skolen» gjennom den kompetansen han sam-let seg, men fortsatt regjerte Bondevik (KrF). Erna Solberg (H) var kommunalminister.

Den tredje periodenI denne tredje perioden var det stor arbeids-løshet og problemer omkring Aetat, nå NAV, som fi kk stå i fokus for opposisjons-politikeren Oppebøen Hansen. Likevel ble det tid til lyrikklesning i løpet av de fi re årene. Sammen med fl ere andre politikere fremførte Hansen sine favorittdikt under Norsk Kulturhelg på Det Norske Teatret i 2003, som medlem av Løvebakken Mållag. Telemarksdialekten skulle holdes i hevd. Men han rakk denne perioden også å kreve en raus kompensasjon for skadde nordsjø-dykkere, og å være saksordfører for den nye arbeidsmiljøloven.

Den fjerde periodenI forhold til det tilstundende valget i 2005 var Sigvald Oppebøen Hansen en av poli-

tikerne som valfartet til Union i Skien, for deretter å anbefale telemarkingene å sprette champagnen: Ap skulle sikre gassrørled-ning til Grenland. Så fi kk han sin fjerde periode på tinget. Men noe gass ble det ikke, selv med en rød-grønn regjering. Ingen ministerpost heller. Derimot ble han leder av Stortingets pensjonsutvalg, og så oppstod det komplett kaos omkring representantenes gullpensjoner. Oppebøen Hansen har dermed fått sine 15 minutter i rampelyset, men har ikke tenkt å gi seg: Han står på selvønsket tredjeplass på lista til valget i 2009. Men så mangler 58-årin-gen også ett helt år på å kunne trekke seg tilbake med gullpensjon.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Sigvald Oppebøen Hansen (58)

Etter fi re perioder på Stortinget ■har han endelig fått sine 15 minutter i rampelyset.

Navn i uken

U K E N S nedturnedturKulturredaktør i Aftenposten,

Knut Olav Åmås, med større sans for hva det hviskes om i katedralen, enn hva det ropes om på børsen, har trådt ned fra og lånt sin integritet til det nye, helkommersielle Aschehoug: Som redaktør presenterte han denne uken boken «Hvem er hvem», om de tusen mektigste menneskene i Norge. Forlaget sikret seg straks et godt oppslag i kulturavisen Dagbla-det, så fullt av kjendiser – og noen doldiser – som denne boken er. «Vi ønsker å sette søkelys på den orga-niserte makten i kulturlivet», står det om en av listene i boka. Som Idol-dommer Jan Fredrik Karlsen eller standup-mor Elina Krantz. Ellers

er det ytterligere 994 navn spredt ut over de 672 sidene til den sikkert markedsinnrettede pris av kroner 399. Det var det. Aschehoug er litt tidlig ute til julesalget, men Åmås kan på den måten ha fått lagt boken bak seg når kulturdebatten begyn-ner igjen her i landet – sånn omtrent samtidig med at statsbudsjettet 2009 legges fram – i oktober. Vi vet ikke hva som har fått den tidligere redaktøren av «Samtiden» og for-lagsredaktør i Universitetsforlaget til å stille seg i spissen for 17 skribenter og utgi «Hvem er Hvem» etter at serien gikk inn for 15 år siden. «Norsk Kjendisleksikon» med halve sidean-tallet og drøyt halve prisen er vel ikke

så mye annerledes, egentlig? Hva kan ha ansporet en cand.philol. i fi losofi og dr.philos. i medievitenskap, som mest har beskjeftiget seg med fi losofi , idéhistorie, biografi , fors-kningsformidling og samfunnsdebatt, til å gå på dette prosjektet? Vinner av «Den store journalistprisen» og «Årets tidsskrift» var han, i fjor. Kan-skje er det slik han selv sa det da han rykket opp som kulturredaktørstil-lingen i Aftenposten for en ukes tid siden: «(…) det som blir spesielt er å få jobbe med alle deler av kulturfeltet: nyhetsreportasje, anmeldelse, kom-mentar, debatt og kronikker.» Bare at han glemte å nevne kjendiser.

brj

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

Welcome to

Oslo, Norway 1-2 October 2008

Scandinavian Renewable Energy Forum

Organisors:

Fred.Olsen Renewables

Sponsors:

In cooperation with:

Participate with industry leaders in a forum for Industrial Development

Get insights into major strategic, policy, business environment developments and outlook from 75 world leading speakers Discover and Find• Discover new business opportunity in the renewable energy value chains – incl. solar, wind, wave, biofuels, C02 Carbon Capture• Find the next REC or Vestas? Meet 50 new Nordic SME fi rms at Scan-REF Exhibition and also 50 major Industry exhibitors Meet and Participate• Meet key decision makers, CEOs, top-executives, top-policy makers, industry experts and other stakeholders• Participate in a global investor seminar with 30 world leading cleantech fi rms• Participate in two worldclass technical seminars (CO2 value chains, renewable energy technologies)

Developnew business relationships, partners, investors, government contacts and other net-working opportunities

Hear 75 leading speakers including• Prime Minister Jens Stoltenberg, Norway• Energy Ministers from Norway, Denmark, Germany• Fred. Olsen, Fred. Olsen Group, Norway• Hans von Uthmann - Dpty CEO, Vattenfall, Sweden• Michael Liebreich - CEO, New Energy Finance, UK• Bård Mikkelsen - CEO, Statkraft, Norway

Register now! Log on to www.scan-ref.com for registration and more information

Meet and hear• Aleo Solar, Germany• Aker Clean Carbon, Norway• Alstom, France• Centrotherm, Germany• Det norske Veritas (DNV), Norway• DONG Energy, Denmark• Econ Pöyry, Norway• European Wind Energy Association (EWEA), Belgium• Fred. Olsen Renewables, Norway• General Electric, USA• Good Energies, Switzerland• GP Solar/SolMic, Germany• Greenstream Network, Finland• Greentech Energy Systems, Denmark• Havgul, Norway• International Energy Agency (EIA), UK• Make Consulting, Denmark• Madza Motor Corporation, Japan• Morphic, Sweden• Neste Oil, Finland• New Energy Finance, UK• Nordic Energy Research, Norway• Nordpool, Norway• Norsk Hydro, Norway• NorSun, Norway• Novozymes, Denmark• Orkla/Elkem, Norway• PVA Tepla, Germany• Rainpower, Norway• Renesola, China/UK• Renewable Energy Corporation, Norway• REpower Systems, Denmark• Roth & Rau, Germany• SINTEF, Norway• Statkraft, Norway• StatoilHydro, Norway• Suntech Power, China/USA• SolarWorld, Germany• Solarfun, China/USA• Sunways, Germany• Think, Norway• Vattenfall, Sweden• Vestas Wind Systems, Denmark• Windwind, Finlandand many more leading companies

If questions – call our Nordic contact persons:Denmark Export Council - Tine Hylleberg + 47 22 54 08 00 Swedish Export Council - Erik Widing + 47 22 87 88 50 Finland Export Council - Carl-Fredrik Albert + 45 33 43 58 48 Innovation Norway - Knut-Tore Kringstad + 47 22 00 25 00 Norges Varemesse - Sidsel Stangebye + 47 66 93 91 59

Pho

to: S

canp

ix


Med hendene bundetBåde John Mc Cain og Barack Oba ma lo ver ameri-kan ske vel ge re en bed re øko no misk hver dag. Men det er tvil somt om de kla rer å føl ge opp sine valg løf ter.

Kommentar vedFrode Haukenes

[email protected]

Den skakkjør te ame ri kan ske øko no mi en er blitt et ho ved te ma et i den ame ri kan ske valg kam pen.

De to pre si dent kan di da te ne lo ver sto re skat te let ter, bed re hel se- og sy ke for sik ring, bed re in fra struk tur og bil li ge re ener gi, for å nev ne noe.

I det sto re og det hele føl ger de to kan di-da te ne sine par ti ers tra di sjo ner. Re pu bli ka-ne ren Mc Cain sat ser på løs nin ger i pri va te sek tor, mens de mo kra ten Oba ma vil ha mer of fent lig sty ring.

Men iføl ge øko no mer og fors ke re vil in gen av de to kan di da te nes øko no mis ke pla ner løse det som er ho ved pro ble met i ame ri kansk øko no mi; det ga lop pe ren de un der skud det på stats bud sjet tet.

Mot ka ta stro feDet ame ri kan ske stats bud sjet tet har hatt mil li ard un der skudd hvert år si den 2002, og USAs gjeld til ut lan det opp gis nå til over 50 000 mil li ar der dol lar.

Fle re kjen te fi nans folk – der iblant in vestor le gen de ne War ren Buf fett og Pete Pe ter son – me ner USA står for an den stør-ste øko no mis ke ka ta stro fen noen sin ne der-som det ikke hur tig gjø res noe for å snu ut vik lin gen.

– Beg ge kan di da te nes po li tikk er dår lig i for hold til å ba lan se re bud sjet tet, og de vil beg ge kom me til å øke un der skud det, sier økonomiforsker Roberton Wil li ams ved Tax Po li cy Cen ter. – Det vil ska pe dype hul ler som må fyl les ved hjelp av and re spa re til tak, hev der Wil li ams.

Lo ver sto re skat te kuttHo ved ele men tet i både McCains og Obamas øko no mis ke pla ner er sto re skat te let ter.

Barack Oba ma vil av vik le den mid ler ti-di ge skat te let ten på 10 pro sent som pre si-dent Bush har inn ført og som ut lø per ved ut gan gen av 2010. Han vil er stat te skat te-reg le ne med per ma nen te ord nin ger som gir la ve re skatt for ame ri ka ne re med lav og mid dels inn tekt, samt pen sjo nis ter, og i ste-det øke skat ten for dem som tje ner mest. En Oba ma-ad mi nist ra sjon kan dess uten kom me til å øke skat ten på ka pi tal inn tek-ter fra blant an net pri va te equity-sel ska per og hed ge fond, og øke skat te sub si die ne på al ter na tiv ener gi i de nes te 10 åre ne.

Mc Cain vil på sin side la Bush-ad mi nist-ra sjo nens skat te let te gå som plan lagt frem til 2011, og sen ke sel skaps skat ten i USA, som er den høy es te i ver den, fra 35 til 25 pro sent. Mc Cain vil hol de skat ten på ka pi-tal inn tek ter uend ret.

Går ikke i hopIføl ge Tax Po li cy Cen ter, som er et sam ar-beid mel lom ten ke tan ke ne Broo kings In sti-tu tion og Ur ban In sti tu tion, vil McCains po li tikk re du se re USAs skat te inn tek ter med 3600 mil li ar der dol lar, el ler cir ka 10 pro sent, over de nes te 10 åre ne i for hold til da gens skat te reg ler.

For Obamas ved kom men de vil hans skat te opp legg føre til 2700 mil li ar der, el ler cir ka 7 pro sent, mind re skat te inn tek ter i pe ri oden.

Tals menn for beg ge pre si dent kan di -date ne hev der at de res opp legg vil gi et bud sjett i ba lan se. Der som det blir ved tatt, vel å mer ke.

Men er en «ag gres siv an ta kel se», me ner eks per te ne ved Tax Po li cy Cen ter.

– Det er in gen tvil om at beg ge kan di date-nes for slag vil for ver re bud sjett si tua sjonen dra ma tisk, sier Maya MacGuineas som er le der for den tverr po li tis ke ko mi te en for an svar lig bud sjett po li tikk, et pro sjekt un der stif tel sen New Ame ri can Foun da tion.

Gull og grøn ne sko gerBarack Oba ma lo ver en rek ke kon kre te til-tak som skal hjel pe ame ri kansk øko no mi på fote igjen.

Blant an net en ny øko no misk kort sik-tig stimulipakke på 50 mil li ar der dol lar. På

leng re sikt vil han bru ke 65 mil li ar der på sy ke for sik ring til alle dem ikke har det i dag. 150 mil li oner dol lar skal bru kes på å ut vik le ny al ter na tiv ener gi og 60 mil li ar der skal bru kes på in fra struk tur – der iblant nye høy has tig hets tog.

Mc Cain er mind re kon kret enn Oba ma, men sier han vil ut vi de de pri va te helseforsi-kringsordningene og re du se re det of fent li ge støt te ord nin ge ne, blant an net til land bru-ket. Han vil fort set te kri gen i Irak på ube-stemt tid (som kos ter rundt 200 mil li ar der dol lar i året) og in ves te re stort i ut vik lin gen av USAs anti-ra kett skjold.

Noen kom men ta to rer har på pekt at for-skjel len mel lom valg løf ter og rea li te ter er stør re enn noen sin ne i den ne valg kam pen.

Bun detFor re pu bli ka ne ren John Mc Cain er rea li-te ten at han – hvis han vin ner – må re gje re med et mind re tall i både Kon gres sen og Se na tet der de mo kra te ne for ti den har et so lid fl er tall.

En rek ke av hans for slag vil tro lig bli ned-

stemt – res ten av opp leg get hans vil nok bli kraf tig ut van net.

Hvis Barack Oba ma blir pre si dent må han først og fremst hånd te re den akut te kri sen i det ame ri kan ske bo lig- og fi nans-mar ke det.

En ny stimulipakke på 50 mil li ar der dol-lar er nep pe nok til dem me opp for bøl gen av bo li ger på tvangs auk sjon. Med ren ter og pri ser på vei opp vil det spi se opp en be ty-de lig del av skat te let ten. Det ame ri kan ske bank ve se net kan tren ge yt ter li ge re ka pi tal-inn sprøyt nin ger, og kan skje må han også støt te bil pro du sen te ne som ny lig har bedt om 50 mil li ar der dol lar i kri se hjelp.

Og selv om han av slut ter kri gen i Irak umid del bart, vil de fak tis ke Irak-kost na-de ne øke de før s te par åre ne som føl ge av ut gif ter til hjem sen del se og om plas se ring av de mi li tæ re styr ke ne.

Oba ma lig ger an til å lide sam me skjeb ne som Bill Clin ton, som i sin valg kamp blant an net lo vet om fat ten de re for mer i hel se sek to-ren, men end te opp med å bru ke det mes te av sin tid på å prø ve å få bud sjet tet i ba lan se.

Uetisk og grå dig?Gjød sel pro du sen ten Yara er en av de stør ste

suk ses ser i norsk næ rings liv de sis te åre ne. Nå be skyl des sel ska pet for å være både uetisk og grå dig. På Oslo Børs fal ler ak sje kur sen.

Ak sje kur sen til Yara In ter na tio nal har ste get fra cir ka 40 kro ner til over 300 si den 2004. Bare i år har kur sen ste get over 90 pro sent. Men de sis te uke ne har ak sje kur sen falt kraf tig. I skri ven de stund er Yara-ak sjen ned over 17 pro-sent i for hold til for en må ned si den.

Den ne uken har Yara fått kri tikk for å ha kjøpt fos fat av et ma rok kansk stats sel skap som er stjå let fra det ok ku-per te na bo lan det Vest-Sa ha ra. Han del med va rer fra det ok ku per te om rå det an ses av nor ske myn dig he ter å være i strid med fol ke ret ten.

Yara opp ly ser det drei er seg om en en kelt last som skal bru kes i for søk i for bin del se med kunstgjødselpro-duksjonen. Den nor ske sta ten eier 40 pro sent av Yara, og re gje rin gen var in for mert om fos fat kjø pet i for kant. Men sel ska pet blir nå an meldt for he le ri av For en in gen for sah-ra wi er i Nor ge og Støt te ko mi te en for Vest-Sa ha ra.

Yara blir også ka rak te ri sert som ky nisk, grå dig og grisk for di de øns ker på å tje ne pen ger på mat va re kri sen. Økt gjøds ling er et al ter na tiv for å øke mat pro duk sjo nen, og pri sen på gjød sel har gått i væ ret det sis te året sam men med pri se ne på korn og de fl es te and re rå va rer. Yara kun ne der for leg ge frem sitt bes te kvar tals re sul tat noen-sin ne i juli.

Nå sat ser sel ska pet stort i Af ri ka hvor land om rå de ne er enor me og mu lig he te ne for av kast ning i land bru ket er svært sto re. Også her blir sel ska pet be skyldt for å ut nyt te

fat ti ge bøn der. Men det te for kla rer ikke fal let i ak sje kur sen de sis te da ge ne. Det skyl des et mar kert fall i rå va re mar ke-det og en ge ne rell ned gang på bør sen.

Yara er nep pe mer uetisk el ler umo ralsk enn and re sto re sel ska per, og gjød sel pri sen av gjø res på det in ter na-sjo na le mar ke det av til bud og et ter spør sel – ikke av Yara.

Ak sjen an ses sta dig som en av de bes te in ves te rin ge ne på Oslo Børs.

Det er der imot en fare for at sel ska pet ga per over mer enn det kan tyg ge med stor sat sin gen i Af ri ka.

– Nøk ke len er å få frø og gjød sel til bon den, så å få va re ne til ba ke til mar ke det, der et ter å få til bed re in fra-struk tur, sier av trop pen de Yara-sjef Thor leif En ger.

Det er nok let te re sagt enn gjort med de for hol de ne som rå der i Af ri ka.

Oslo Børs har også den ne uken vært pre get av sto re sving nin ger i ol je pri sen.

Nor ske kro ner er en av ver dens mest rå va re av hen-gi ge va lu ta er, og kro ne kur sen er svek ket de sis te da ge ne – både på grunn av la ve re ol je pris og nye nøk kel tall som be kref ter at vi står over for et om slag i øko no mi en.

N Ø K K E L TA L L

SIS TE UKE — ØKO NO MI OG NÆ RING

Hverken Obamas eller McCains planer for amerikansk økonomi vil stagge det galopperende underskuddet i statsbudsjettet, hevder økonomer og forskere.

FOTO: MIKE SEGAR/SCANPIXFOTO: SAUL LOEB/SCANPIX

Serviceutvikling i endringens tid: Den som har begge beina på jorda står stille!

Servicekonferansen 2008Clarion Hotel Oslo Airport – Gardermoen, 29. og 30. oktober

Fra programmet:

Åpningsforedrag ved Siv JensenKonferansier Marianne KrognessTeknologiske løsninger i serviceutviklingen

•••

Mer informasjon/påmelding: www.offentligservice.no

Kontaktperson: Torbjørn Vinje, tel. 959 63 903, [email protected]

Våre samarbeidspartnere:

Servicekontorene etter NAV – hva nå?Service i et mangfoldig samfunn Humor & Kreativitet: Latterlig lønnsomt!

•••

8 NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

gerne og vi som er politikere, sier Lønhaug til avisen.

Klimaklubben skal fungere som mange andre nettsamfunn, hvor man skal kunne danne grupper og kommunisere med andre medlemmer. Man kan også konkurrere om å være mest miljøbevisst og ha best klima-kunnskaper.

– Du begynner med å fi nne ut hvor stort CO2-utslippet ditt er og hvor miljøvennlig du er. Så kan du begynne å sette deg mål der du selv er motivert til å gjøre endringer, forklarer Tone Granaas, lederen for nettverket Grønn Hverdag som står bak Klimaklubben.

Rot med posten på Stortinget

Stortingets presidentskap lot Riksrevisjonens pensjonskritikk ligge uåpnet over sommerferien, mens pensjonsstyret lot være å varsle dem siden presidentene hadde fått en kopi av brevet.

Kampen om oljen kan endre norsk utenrikspolitikk. Verdens energibehov kan gjøre det tøffere for oljenasjonen Norge, advares det i en ny bok.

– Vi er i en utsatt situasjon gjennom at vi er nabo med Russland, står utenfor EU og er i allianse med USA. Norge vil komme mer i søkelyset, og vi må forberede oss på de

konfl iktsituasjoner som kan oppstå globalt, sier Leiv Lunde, en av forfatterne av boka «Norske interesser» til NRK.

Boka springer ut av prosjektet «Refl eks – norske interesser i en globalisert verden», som utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) satte i gang i Utenriksdepartementet.

Skyhøye oljepriser og stadig tøffere kamp

om energiressursene kan ifølge boka gi Norge en ny og vanskeligere rolle i verden. Som en av verdens største oljeeksportører står Norge midt i krigen om energien, og det kan føre til et langt større press på Norge fra fl ere kanter.

– Andre land og store aktører kan ha interesse av oljeutvinning i full fart, slik at

Renvasker kollegaene sine

Stortingets visepresident Carl I. Hagen tviler på Riksrevisjonens konklusjo-ner. Praksis har vært at tidligere stortingsre-presentanter ikke betaler tilbake pensjonene når de får ny jobb, mener han.

– Praksis har vært, at når de slutter i fast jobb, får de pensjon uavhengig av inntekt ved siden av. Når noen så først har fått pen-sjon og deretter ny jobb, avbrytes pensjons-utbetalingen. Men Men praksis har vært at de ikke betaler tilbake pensjonen de har fått, sier Hagen til Dagbladet.

Han mener derfor at hverken Kjell Magne Bondevik eller Einar Steensnæs, begge KrF, har brutt praksis ved at de har fått høyt betalte jobber mens de har hatt pensjon.

– Vår kritikk går på at det ikke fi nnes gode nok kontrollrutiner for å sjekke grunnlaget for pensjonsstyrets vedtak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Dagbladet.

Tjener to herrer samtidig

Legemiddelfirmaet GlaxoSmith-Klines (GSK) femårige gaveprofessorat i patologi til Gades Institutt ved Universitetet i Bergen går til fi rmaets egen forskningssjef, Steinar Thoresen.

Han er samtidig både selskapets fors-kningssjef og professor II i patologi, skriver VG.

– Det er grunn til å stille spørsmål ved om vedkommende vil være i stend til å bevre sin lojalitet vis-à-vis de to institusjoner ved-kommende jobber for, på en måte som tåler offentlighetens lys. Jeg er sterkt tvilende til muligheten for dette, og mener derfor slike ordninger er uheldige, sier professor i medi-sinsk etikk, Jan Helge Solbakk.

Lanserte klimaklubben.no

Mandag ble klimaklubben.no lansert, et nettsted som tar mål av seg til å hjelpe både organisasjoner og enkeltpersoner til å bli mer klimavennlige. Et av de første inn-meldte medlemmene er Skjervøy kommune.

Varaordfører Ingrid Lønhaug er ansvarlig for kommunens satsing og hun mener det er viktig å forplikte seg til å være med i klub-ben. Hun syns folk i kommunen bør bli mer miljøbevisste, skriver Vårt Land.

– Vi liker å ha det pent og fritt for søppel i Skjervøy. Men vi har en vei å gå i forhold til klimapolitikk. Det gjelder både innbyg-

Nå går det rett på dunken …

FOT

O: C

OR

NE

LIU

S P

OP

PE

/SC

AN

PIX

Saken: Forventningsindeksen gikk i bunnen denne uken. EUs tilsvarende indekser nådde 1993-nivå og innkjøpssjefsindesken viser resesjon. Det går mot hardere tider.

Aktørene: Alle investorer, alle småsparere og låntakere, alle ansatte i privat og offentlig sektor, alle på trygd og tiltak, og dere ledere. Det vil si de fl este her i landet.

Perspektivene: Det verste scenariet er at «de harde 80-åra» er på vei tilbake, men sannsynligheten for at nedgangstidene tar mildere på Norge denne gangen, er minst like store.

Gjennom det siste halvåret har pessi-mismen bredt seg her i landet. For dem som har opplevd en kjøpefest,

har pessimismen nådd et bunnivå: Makro-sikts forventningsindeks for de kommende

12 månedene falt med over fi re poeng, helt ned til minus tre. Det betyr at forbrukerne tror økonomien vil være svakere ett år fram i tiden, i forhold til i dag. Signalene her i lan-det har først og fremst kommet med stadige renteøkninger, merkbar prisvekst, men fal-lende boligpriser. Noen har allerede trukket fram «de harde 80-åra», som for eksempel i Nordea Markets’ økonomiske oversikt for september som denne uken. Men Norge har til nå hengt en del etter resten av verden.

Bare dårlige nyheterTil nå har vi ikke opplevd innskrenkninger i eksportbedriftene – som i Sverige – eller tilbud om førtidspensjonering eller forslag om redusert lønn – med unntak av fl ysel-skapene SAS og Norwegian – men Statis-tisk sentralbyrå kan fortelle at veksten i antallet jobber for lengst har stoppet opp. Ledighetstallene er fortsatt små, men det kan fort endre seg. For de dårlige nyhetene for norsk økonomi og næringsliv har stått i kø denne uken. «Vi har gått fra en situa-sjon med lav rente, lav prisvekst og jobbvekst til det stikk motsatte: Høy rente, høy infl a-sjon og lav jobbvekst biter på økonomien til folk», sier sjeføkonom i DnB NOR, Øystein Dørum, til Dagens Næringsliv.

Frykter rentehevning«Hvis fl ere ting bekrefter at det går veldig mye svakere, er det klart at det trekker i retning av at det ikke kommer fl ere rente-hevinger», legger sjeføkonom Steinar Juel i Nordea til. Det hadde ikke sett så ille ut hadde det ikke vært for at EU – Norges vik-tigste marked – slapp to målinger denne

uken: Forretningsklimaindikatoren BCI og økonomiklimaindikatoren ESI.

BCI viste at industrilederne i EU har liten tro på både produksjon, avsetning av ferdig-varer, ordretilgang generelt og eksportordre spesielt. Økonomiklimaindikatoren ESI har ikke vært lavere siden 1993. Nedgangen i august var markert i både EU og Euro-områ-det og størst i viktige markeder for Norge, som Storbritannia og Tyskland.

Nede på et bunnivåOgså den norske innkjøpssjefsindeksen PMI har nådd et bunnivå – 44,6 poeng – hvor en indeks under 50 betyr tilbake-gang i økonomien. «Aktiviteten i norsk industri er nært knyttet sammen med

Det er ventet at byggebransjen får Det er ventet at byggebransjen får størst problemer når nedgangsti-størst problemer når nedgangsti-dene er på vei. dene er på vei.

– Energikrise legger press på Norge

NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 9SISTE UKE

FOT

O: M

AR

IT H

OM

ME

DA

L/S

TAT

OIL

HY

DR

O

vårt offensive miljøregime og vår forsiktighet rundt olje- og gassutvinning i nordområdene kan komme under press, sier Lunde, som påpeker at Norge og Russland har uavklarte grensespørsmål i nordområdene.

Han tror imidlertid ikke at dette vil føre til væpnet konfl ikt.

– Vi holder ikke det som særlig sannsyn-lig. Samtidig kan vi ikke utelukke en væpnet konfl ikt i nordområdene i fremtiden, sier han. (©NTB)

resten av verden, og følger nå verden nedover», sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til E24. Det hjelper lite at Sta-tistisk sentralbyrå denne uken anslår at de sam-lede investeringer i industri, bergverksdrift og kraftforsyning i år vil stige til mer enn 50 mil-liarder kroner, hvorav industrien alene utgjør 33,5 milliarder. Dette anslaget betyr en økning på 17 prosent i forhold til 2007. Men så mener de da også at investeringsveksten vil i stoppe opp neste år, spesielt i industrien. Dessuten har antallet konkurser begynt å øke igjen, kan Sta-tistisk sentralbyrå fortelle.

Noen gjør det godtEn mangeårig trend med nedgang er snudd i som-mer. Det er i bygg- og anleggsbransjen antallet

konkurser øker. Det er denne bransjen de fl este økonomer mener får merke trykket. Det er ingen fare for olje og gass. Oljeprisen er fortsatt langt høyere enn regjeringen har anslått i statsbud-sjettet for i år, og den er garantert også høyere enn det som vil bli foreslått i det nye budsjettet i oktober. Milliardene vil fortsette å fl omme inn i statskassen. Hele petroleumsklyngen går godt. Gjødselprodusenten Yara like så. Kverneland har doblet overskuddet. Og slik kunne man fortsatt. Høy global etterspørsel etter mat, energi og metal-ler gjør at det neppe går helt på dunken for Norge nå, slik det gjorde på 80-tallet. Men kjøpefesten kan trykt avlyses.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

FOT

O: F

OT

O: F

RO

DE

HA

NS

EN

/SC

AN

PIX

Arbeidsgiver skal ha opplæring i HMS

I henhold til arbeidsmiljølovens § 3-5, er virksomhetens øverste leder pålagt å kunne dokumentere godkjent opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Aditro tilbyr kurset HMS og Internkontroll, som samsvarer med Arbeidstilsynets krav til opplæring. Kurset er et dagskurs og passer for ledere og andre med personal-ansvar, verne- og helsepersonale samt tillitsvalgte.

Kurset holdes i Oslo på følgende datoer: 26.08, 15.09, 26.09, 30.10 og 27.11.

For mer informasjon og påmelding se www.aditro.com/HMS eller ring 09 102.

– Vurderer StrasbourgDet kan bli aktuelt å bringe Høyesteretts avgjø-

relse om Se og Hørs trykking av bryllupsbilder inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Det opplyser ekteparet Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenbergs advokat, Harald Stabell.

– Dommen legger i hvert fall ingen begrensning på den praksisen som Se og Hør har hatt til nå, og det håper jeg at mange vil beklage, sier Stabell til NRK.

– Det kan ligge an til å prøve denne saken for Men-neskerettighetsdomstolen i Strasbourg fordi vi mener at Høyesterett kommer i kollisjon med en sentral avgjø-relse i den såkalte Caroline-dommen, sier Stabell.

I retten trakk ekteparets advokat fram Caroline-dom-men fra Strasbourg, der tyske medier ble dømt for det de skrev om prinsesse Caroline av Monaco etter først å ha blitt frifunnet i det tyske rettsapparatet. (©NTB)

10 NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

statsbudsjett, ikke for å drive saksbehand-ling, fortsetter hun.

I Stortingets pensjonsstyre fi nnes det ikke en forskrift som tydelig forteller hva som er rett og galt i forhold til den nylig avslørte pensjonssaken, skriver Aftenposten.

Krangler om skattelette

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har regnet ut hva man kunne fått for de 11 milliardene de borgerlige vil gi i skattelette, men Frp-formann Siv Jensen mener landet har råd til skattelette, også.

Mens Stoltenberg ikke lover en krone i skattelette, lover hun store innsparinger på å legge ned fylkeskommunene og effektivisere i offentlig sektor, skriver VG.

– Vi kommer til å gi betydelige skattelet-ter. Og i motsetning til Stoltenberg, mener vi at vi både kan bygge ut veier og samfunnet, samtidig som vi gir skattelette, sier hun.

Det er Frp og Høyres forslag om kutt i formuesskatten som kan utgjøre 11 milliar-der kroner, skriver VG.

Stoltenberg har funnet ut at dette kan utgjøre 17 000 sykehjemsplasser eller en tre-dobling av det vi bruker på veibygging i løpet av ett år. Eller 130 000 kommunale barneha-geplasser eller en halvering av bistandsbud-sjettet – eller kjøp av 150 nye togsett.

– Saken er at Stoltenberg hverken vil gi skattelette eller tredoble veibyggingen, sier Jensen til VG.

Granskingsrapporten om byggingen av pasienthotell på Radiumhospitalet inne-holder sterk kritikk av tidligere sykehusdirek-tør Åge Danielsen.

– Dette er et rent bestillingsverk, sier Danielsen til Finansavisen.

Sykehusdirektør Åge Danielsen og styrele-der Ingar Pettersen gikk tidligere år av på den såkalte pasienthotellsaken. Avgangen kom fordi Helse Sør-Øst var særdeles misfornøyd med at det var påbegynt et pasienthotell ved Radiumhospitalet som ikke passet inn i regio-nens helhetsplaner. Det var også uenighet rundt mulige fi nansieringsløsninger.

Etter et voldsomt mediekjør med inves-

torkjendisene Petter Stordalen og Arthur Buchardt i spissen, kom imidlertid regje-ringen med en ekstrabevilgning som sikret fi nansieringen av det omstridte, påbegynte pasienthotellet.

I granskingsrapporten heter det ifølge Finansavisen at Danielsen gikk ut over sine fullmakter da han lot entreprenørselskapet PEAB starte forberedelser til bygging av nytt pasienthotell som forpliktet helseforetaket økonomisk. Danielsen får også kritikk for å ikke ha informert styret og Helse Sør-Øst om planer og status i arbeidet med å fi nne fram til mulige løsninger for et sykehotell i tilstrekkelig grad.

Organisasjonene har sviktet

Muslimske miljøer og organisasjoner bør ta et oppgjør med seg selv, i hvert fall om de ønsker at kommende generasjoner skal få gode liv, sier stortingsrepresentant Afshan Rafi q (H).

I boken hennes «Utfordringer og mulig-heter» som kom ut denne uken, kritiserer hun krast Islamsk Råd, innvandrerorganisa-sjoner og konservative islamske miljøer for å være bremseklosser for integrering i Norge, skriver Aftenposten.

Fortsatt må hun og hennes mann Javed Sheikh, som var gift da de to traff hverandre, leve med hemmelig telefonnummer etter at hun giftet seg av kjærlighet, Da dette skjedde i 2001 haglet det med sjikane, ryk-tespredning og daglige trusler i brev og på telefon fra trosfeller fra Norge og Pakistan.

– Jeg håper min historie kan vise det umenneskelige presset mange unge med minoritetsbakgrunn havner i. Jeg vil dele mine erfaringer og skape debatt som fører til holdningsendringer, sier hun til Aftenposten.

– Bruken av medier vitner om et spill for galleriet og ikke et genuint ønske om å jobbe med disse sakene, sier generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan.

Mer populær enn Jens

Folk har større tro på at Bjarne Håkon Hanssen (Ap) gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister enn Jens Stolten-berg (Ap) som statsminister. Folk har minst tro på Sylvia Brustads jobb som næringsmi-nister.

Det viser Synovates politikerbarometer for august. Hanssen oppnår 39 prosent mot Stoltenbergs 33. Brustad oppnår 8 prosent, skriver Dagbladet.

– Dette er jo en slags popularitetsmåling som følger politikerne mer enn statsråds-postene: Velgernes inntrykk av Hanssen som politiker er langt bedre enn av Brustad. Hans-sen har fått litt blanke ar hos velgerne, mens alt som var galt i Sykehus-Norge ble heftende ved Brustad, sier Håkon Kavlie i Synovate.

Gått ut på datoSystemet har gått ut på dato. Hele

pensjonsstyret bør legges ned i sin nåvæ-rende form, mener Marianne Aasen Agde-stein (Ap), som selv er medlem av Stortin-gets pensjonsstyre.

– Det må bli slutt på saksbehandling foretatt av stortingsrepresentanter. I praksis støter vi på habilitetsproblemer hele veien, sier hun til Aftenposten.

– Vi er valgt inn på Stortinget for å gjen-nomføre våre programmer, vedta lover og

Nord – og nedSaken: I Soria Moria skisserer de rød-grønne partiene en satsing i nordområdene som det aldri ble noe håndfast av – annet enn en bok. Den kom ut denne uken.

Aktørene: Ap, SV og Sp før valget, med sine mange ord, som regjering med sin manglende handling, og en ressurssulten verden som stadig utfordrer Norge i nord.

Perspektivene: Norge har abdisert i nord gjennom fl ere årtier. Om dette fortsetter kan det bare være et tidsspørsmål før norske kjerneressursene i nord glipper.

Onsdag presenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) boken «Norske interesser – utenrikspolitikk for en

globalisert verden». En av konklusjonene er at Norge lenge har forsømt å hevde sine ret-tigheter i nordområdene. «Norge er i eksep-sjonell grad avhengig av ressurser som lig-ger utenfor norske landområder. Det er helt grunnleggende for det samfunnet vi tar for gitt. Det er det internasjonale rammeverket av rettsregler som gjør at Norge kan holde oljevirksomheten under nasjonal styring», sier en av hovedforfatterne av boka, forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til Klassekampen i forbindelse med lanseringen av boken.

Norske ressurserHvilke ressurser er det som ligger utenfor fastlandet og som Norge er helt avhengige av? Norge hevder overhøyhet til Svalbard etter Paristraktaten av 1920, som et førti-tall land har signert. Norge anser dessuten at Svalbard har rett til en økonomisk sone etter den internasjonale Havrettstraktaten fra 1970-tallet. Sonen ble opprettet i 1977 og er på 200 nautiske mil ut fra at Svalbard hadde en kontinentalsokkel. Svalbardtrakta-ten gjelder for øyene og ut til territorialgren-sen. Norge mener å ha rett til å bestemme bruken av området imellom. Først og fremst skjer det gjennom å opprette vernesoner som skal begrense beskatning av torsk i dette området.

Norsk suverenitetTorskefi skeriene er det viktigste av fi skeri-ene nord for 62. breddegrad. Derfor er en tilsvarende sone også opprettet rundt øya Jan Mayen og utvidet i 1980. Både Island og Grønland har bestridt Norges rett til dette fra første dag. Øya er på 300 kvadratkilo-meter. Fiskerisonen nesten tusen ganger større. I dag fi sker Russland – som deler den arktiske torskestammen med Norge – og de små landene i nord, som Island, Grøn-land og Færøyene i disse områdene. Fartøy fra EU har små kvoter på hvitfi sk i nord, på historiske rettigheter. Det fi skes også sild i området, og reker. Men Norge bestemmer hvor, når og hvor mye som kan tas ut.

Norske tolkningerTil tross for den begrensende internasjo-nale godkjenningen av norsk overhøyhet på Svalbard og norsk håndhevelse av ret-tigheter knyttet til norsk tolkning av Fol-keretten og Havrettstraktatene, ble forhol-dene i liten grad utfordret under den kalde krigen. Men fra 1990-tallet har det vært et konstant press på de marine ressursene i Barentshavet. Med olje- og gassfunn i nord

har presset økt. Da Ap, Sv og Sp utarbeidet sin regjeringsplattform i 2005, var alle disse forholdene kjent. I Soria Moria står det at regjeringen prioriterer å legge opp en hel-hetlig nordområdestrategi.

Norsk tilbaketrekningDet skal skje ved blant annet «å defi nere nordområdene som Norges strategiske hovedinteresse». Dessuten «styrke Forsva-rets tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord». Men det står også at. «Norge skal være en tydelig fredsnasjon. Regjeringen vil styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse konfl ikter». Men det er forskere som mener at Norge har blitt for anonyme i nord. «Andre stater er fl inke til å underbygge sine rettighetskrav med militært nærvær, mens vi har forsømt oss lenge» sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk

Utenriksminister Jonas Gahr Utenriksminister Jonas Gahr Støre presenterte boken om Støre presenterte boken om norske interesser i nord denne norske interesser i nord denne uken, samtidig som Norge i stadig uken, samtidig som Norge i stadig større grad har fjernet seg fra større grad har fjernet seg fra disse viktige områdene.disse viktige områdene.

FOT

O: H

OY

RE

.NO

FOT

O: K

NU

T S

NA

RE

/SC

AN

PIX

FOT

O: K

YR

RE

LIE

N/S

CA

NP

IX

Kritiserer Danielsen

NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 11SISTE UKE

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

Institutt (Nupi) til Klassekampen.

Norges basepolitikkRegjeringenes basepolitikk for marinen – med nedlegging i nord – blir i lys av en nordområdesatsing et heller tvilsomt signal til stater som vil utfordre Norge. «Et sterkere nærvær vil også gjøre det let-tere å håndtere kriser uten at det oppstår en utilsiktet opptrapping. Nå planlegger vi for eksempel slik at marinefartøyer må sendes fra Bergen til nordområdene om det oppstår en uforutsett situasjon», fortsetter Lodgaard. Den turen tar et par døgn. De fl este kystvaktfartøyene og de nye, norske fregattene har heller ingen isklasse. De har en kort tur til oljeplatt-formene i Nordsjøen. Men Norge hevder rettigheter i hele den Norske økonomiske sone.

Norge – nord og nedAlle områdene til sammen her, er på over to millioner kvadratkilometer. Spesielt i nord er norske ressurser truet, samtidig som den norsk tilstedeværelsen blir stadig mindre. Onsdag presenterte utenriksminister Støre boken om hvordan Norge håndhever sine interesser i nord, og sa dette er den før-ste, helhetlige gjennomgangen av norske interesser og norsk utenrikspolitikk på fl ere årtier. Men hvilket liv forskernes refl eksjo-ner i boken får, utover å skulle utgjøre et grunnlag for departementets «Refl ekspro-sjekt», er usikkert. Veien er kort fra årtier med norsk tilbaketrekning i nord, til at også nasjonale ressursinteresser går nord og ned.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

Stortingets pensjonssystem gir åpen-bart grunnlag for politikerforakt, men det er ingen grunn til å dra-

matisere konsekvensene av at politikkens omdømme svekkes.

Sjelden er påstan-dene om økende politi-kerforakt bedre begrun-net enn denne gangen. En ting er at Stortingets pensjonssystem for vanlige lønnsmottakere oppfattes som urimelig godt fordi det ikke har de samme avkortnings-regler som gjelder for andre førtidspensjo-nister. Mer alvorlig er det at systemet er upresist utformet, og at det kan virke som om fl ere generasjoner stortingsrepresen-tanter (minus SV sine) har ønsket det slik, for å være grei mot sine egne.

Dersom man sammenligner stortings-pensjonene med enkelte ordninger i det private næringsliv, er det muligens ikke så ille – også der fi nnes det pensjonsord-ninger som ser urimelige ut, og det er en utstrakt vilje i mange miljøer til å fi kse til gode ordninger for hverandre. Forskjellen er at næringslivslederne i slike saker ikke sier noe annet enn de gjør, mens politi-kerne er utpreget dobbeltmoralistiske. Det går ikke an å lage et strengt pensjons-system for vanlige folk, mens man lager et annet system for seg selv.

Selv om Stortinget nå nedsetter et granskingsutvalg, og selv om det allerede er bestemt at fremtidens stortingspensjo-ner skal inngå i det vanlige pensjonssyste-met, så har denne saken bidratt til svekket omdømme. Flere enn før kommer til å snakke stygt om politikernes forhold til sitt eget folk – det er det som i det tabloide språket kalles politikerforakt.

Sannsynligvis vil det komme mange enkeltepisoder i tiden fremover som kan styrke politikerforakten. Fylkespartiene er i gang med å nominere kandidater til neste års stortingsvalg, og det med-fører alltid en del gjørmebryting. Oslo Arbeiderparti er godt i gang. I Vestfold Fremskrittsparti er det strid fordi en del lokalpolitikere motsetter seg planene om å sette Tønsberg-ordføreren på toppen av listen. Han heter Per Arne Olsen og er også nestleder i Fremskrittspartiet sentralt og en av Siv Jensens nærmeste rådgivere.

I SV brygger det opp til en tett kamp i Oslo mellom Heikki Holmås og Akhtar Chaudry – Holmås er både fylkespartile-der og en av Kristin Halvorsens nærmeste allierte, mens Chaudry har pleiet Oslo-politikken tett og i tillegg fremstår som en mørkhudet representant som det er vanskelig å vrake.

Det store spørsmålet er om dette bildet av selvopptatte og maktglade politikere er skadelig. Gjør det strengt tatt noe at poli-tikerforakten øker? Gjennom de siste tiå-rene har alle offentlige institusjoner lidd et stort omdømmetap – prestene, lærerne, banksjefene, de lokale bedriftslederne, advokatene – alle de som i gamle dager var forbilder og bygdas ledende menn har fått redusert anseelse. Det er stort sett bare bruktbilhandlere og journalister som ikke har falt noe særlig, og det er fordi de alltid har ligget langt ned på omdømme-rankingen. Politikernes tap av anseelse er neppe hverken mer eller mindre alvorlig

enn lærerens og prestens tap. Alle skulle de være ledestjerner, og alle har de mistet den autoriteten som er nødvendig å ha for en som skal vise vei i et uoversiktlig og

fristende farvann.Forskjellen er at det

skrives så mye mer i medi-ene om politikerne enn om andre lederfi gurer. Dersom man tror at publikum auto-matisk annekterer medienes virkelighetsforståelse, er det kanskje grunn til å være ekstra bekymret på politik-kens vegne. Det er ikke ofte det sies eller skrives noe pent og forståelsesfullt om

Jens Stoltenberg i de store riksmediene, ogdermed kan man tenke seg at publikum mottar alle hans budskap med en skepsis som er undergravende.

Antakeligvis er folk fl est smartere enn som så. Publikum er i ferd med å venne seg til den nye medievirkeligheten – som snart har vært her i 30 år. De husker hvor-dan eksempelvis Thorbjørn Jagland og Jan Petersen i ulike perioder av sine topp-politikerliv både hadde ry på seg for å være katastrofer for sine egne partier og viktige og effektive partibyggere. Sannsynligvis tar publikum imot det aller meste av det som sies og skrives med en sunn porsjon skepsis.

Det kan man i hvert fall tro. Å vite er langt vanskeligere. Det er nesten umulig å måle konsekvensene av politikerforakt – redusert valgdeltakelse kan være noe. Den er på vei ned, men ikke i dramatisk tempo. En annen målestokk kunne være deres evne til å få folk til å slutte opp om en politikk eller standpunkter som går imot den enkeltes egeninteresse – i et slikt perspektiv er situasjonen slett ikke så ille. Norske politikere har eksempelvis strammet inn pensjonssystemet på en mer effektiv måte enn de fl este andre kon-tinentaleuropeiske politikere har klart.

I stedet for å fokusere på politikerforakten som følger av Stortin-gets pensjonssystem, kunne man velge å se på alt det som har fungert i denne saken. Tenk bare på at det var Riksrevisjonen som startet det hele – et organ som er underlagt Stor-tinget og ledes av tidligere stortings-representant. I mange andre land kan man tenke seg at det hadde blitt lagt lokk på en tilsvarende sak med tilsvarende avhengighets-forhold. Og den utskjelte pressen? Den har satt et så sterkt søkelys på pensjonsord-ningene at det blir ordnet opp.

Det er vel ikke det verste som kunne skje?

Tålelig politikerforaktPOLITISK ANALYSE

«Sjelden er påstandene om økende politiker forakt bedre begrun-net enn nå.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker.Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

s e po t e e

fokusere ktenortin-stem,ge å se påfungert Tenk r

avgs-

nd

ak

n?

lir

e

nde er frittstående analytiker

4,3 prosentpoengs fremgang for de rødgrønne gjør at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) igjen tror på valgseier.

– Siden forrige måling har vi halvert forspranget de borgerlige partiene har hatt, sier han.

I augustmålingen Synovate har gjort for Dagbladet får Arbeiderpartiet, SV og Sen-terpartiet til sammen 44,5 prosents opp-slutning. Fordelt på partiene får Ap 28,2 prosent, SV øker fra 7,1 til 9,2 prosent og Sp fra 6,3 til 7,1 prosents oppslutning. Men fortsetter det et stykke fram til rent fl ertall

for regjeringspartiene, skriver Nationen. For selv om Høyre taper 2,4 prosentpo-

eng og går til 17,3 prosent, holder Frem-skrittspartiet seg svært stabil – på Syno-vates målinger har det hele tiden svingt rundt 23 prosent.

SV-leder Kristin Halvorsen har også tro på at en seier kan være innen rekkevidde

– Det kommer til å bli en politisk kamp fram til valget, om verdier og veivalg for fremtiden. Det er klart at vi har en kjempe-jobb å gjøre, men denne målingen viser at det er mulig å vinne, sier hun til Nationen.

Tror på valgseier igjen


AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Denne uken kunne NRK fortelle at erfarne og nyutdannende politi-folk fl ykter til det private nærings-liv. «Jeg sluttet først og fremst på grunn av lønnsvilkårene. Det er vanskelig å opprettholde en nor-mal levestandard», sier Pål Stian Samuelsson til NRK Hordaland. Han har jobbet ni år i politiet, men greier seg ikke uten skift-tillegg og overtid for å betale reg-ningene. I Bergensområdet sluttet også 11 andre erfarne politifolk i fjor. Situasjonen skal være den samme over hele landet. Politidi-rektør Ingelin Killengreen erkjen-ner situasjonen og mener det er en stor utfordring at politiet har et så lavt lønnsnivå.

Ledelsens lønnsfestMen sjefene i staten feiret lønns-fest i år. Blant lønnsvinnerne var politidirektøren, med drøyt 1, 1 millioner kroner i lønn. «Stat-lige ledere har ligget lavere enn lederne i privat sektor i fl ere år. Det kan ikke vi leve med over tid, når vi skal ha de beste lederne til å drive offentlig forvaltning», sa fornyings- og administrasjons-minister Heidi Grande Røys til Aftenposten i den anledning. Politidirektøren kvitterte for til-liten med å uttrykke glede over at lønnsveksten i politiet hadde blitt så liten i år, og at politimestrene

hadde vært så knipne at det kunne bli fl ere penger å bruke på andre ting. Nå heter det fra politidirek-tøren at «det er nødvendig å gå gjennom problemstillingene for å motvirke den negative utviklingen som vi ikke har råd til».

Ledelsens manglerPå spørsmål fra NRK om hva som er det viktigste hun vil gjøre for å rekruttere fl ere til yrket nå, sva-rer hun: «Først og fremst å spre informasjon om de spennende utfordringene og den interessante erfaringen du får ved å arbeide i politiet». Men her støter hun mot en forskningsrapport Arbeidsfors-kningsinstituttets Christin Thea Wathne i samarbeid med Liv Finstad og Ida Drange har laget og som offentliggjøres i dag. Her heter det at det ligger et klart forbe-dringspotensial på lederområdet i politiet. «På spørsmål om i hvilken grad ønsket om en jobb med bedre ledelse var medvirkende årsak til at en søkte seg ut av etaten, oppga 68,8 prosent at den var en stor eller i noen grad avgjørende».

Ledelsens betydningBare drøyt syv prosent mente ledelse ikke hadde noen betyd-ning i det hele tatt i forhold til at de ønsket seg ut av etaten. Lederne sviktet i stor grad i forhold til å gi de ansatte anerkjennelse for den jobben de gjør. 69,8 prosent oppga at manglende anerkjennelse spilte

stor eller noen rolle. Bare litt over syv prosent mente det ikke spilte inn i det hele tatt. «Det er ikke uri-melig å anta at utfordringene på ledelsessiden kan betraktes som et organisatorisk problem. Med dette menes at det er et utslag av manglende felles forståelse mellom ledelse og ansatte som en følge av hvordan arbeidet er organisert. Ved at ledelsen og de ansatte kommer for langt fra hver-andre i det daglige arbeidet, vil de også gjøre seg ulike erfaringer og danne ulike forståelser for hvor-dan tingene henger sammen», konkluderer forskningsrapporten på dette feltet.

Ledelsens problemDerimot er beredskapstroppen i politiet svært fornøyd med ledel-sen sin: De sier de har et leder-skap som har forståelse for den politioperative jobben, som lytter til innspill, har topp utstyr, god

tid til å trene på ulike oppgaver, er godt bemannet og delvis fornøyd med lønna. Men alle disse forhol-dene er det svært mange andre i politiet som er misfornøyd med. Regjeringens halve «politimil-liard» er spist opp av «økte kost-nader og utgifter, dels til lønn og generell prisstigning, dels til prosjekter som gjengkriminalitet og menneskehandel og dels til nye metoder som utstrakt bruk av telefonavlytting», sier Oslos politimester Anstein Gjengedal til Aftenposten.

Ledelsens mulighetJustisminister Knut Storberget (Ap) bekrefter samtidig at en for-utsetning for vekst i Oslo-politiets budsjett er at det gjøres nødven-dige grep med organisasjonen. Og slik står saken, mens erfarne politifolk og nyutdannende fl ykter fra en organisasjon med lite aner-kjennende ledere og lave lønnin-

ger. Men like billig som det var for staten å skuffe innpå noen milli-oner mer til lederlønninger i poli-tiet, like billig vil det være for dem å trene ledere i politiet til å utvise lederskap. Ifølge BI-forsker Øyvind Martinsen vil lederskap si å få dem til å fokusere på visjon, inspirasjon, verdier og utvikling av gode relasjo-ner til medarbeiderne

Ledelsens ledergrepI rapporten «Politiet mot 2020» konkluderes det med at beman-ningen om tolv år bør opp til to politifolk per 1000 innbygger, mot 1,8 i dag. Det krever minst 2700 nye politistillinger og 1000 nye sivile stillinger til kroner 2,5 mil-liarder. BI-professor Peter Gotts-chalk har for lenge siden uttalt at den økte kapasiteten politiet ønsker seg, kan frigjøres med de på drøyt 12 000 ansatte politiet har i dag, med bedre ressursut-nyttelse.

Politiet fl ykter

Med fl ukten fra politietaten til det private næringsliv har politidirektør Ingelin Killengreen er lederutfordring i å skape en organisasjon som utviser det lederskap de ansatte etterspør.

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

SISTE UKE

M OT T I L Å L E D EHaavind Vislie og Hjelp 24 inviterer til et seminar om klok personalledelse i krevende situasjoner.

God personalledelse krever mot til å lede. Mot til å lede krever at lederen kjenner mulighetene i arbeidsgivers styringsrett og er tryggpå de menneskelige og rettslige sidene av situasjonen. Vi vil behandle disse problemstillingene og leders håndtering av:

VANSKELIG MEDARBEIDER – VANSKELIG LEDER – MANGELFULL PRESTASJON – KRONISK SYK – RUSMISBRUK

Temaene vil bli presentert og drøftet ut fra Haavind Vislies erfaring med det rettslige rammeverket ogHjelp 24’s erfaring i håndtering av mennesker i emosjonelt krevende situasjoner.

Foredragsholdere: Advokat Pål Kvernaas, Advokat Erik Davidsen, Senior HMS-rådgiver Ingunn Tidemann og Cand. Polit Psykologi Egil-Arne Skaun KnutsenTid: 7. oktober 2008, klokken 10.00 – 15.30.Sted: Bygdøy Allé 2, Oslo.Pris: Kr. 1.990 per person som inkluderer en enkel lunsj, kaffe, te, mineralvann, frukt og kursmateriell.Påmelding: Gitte Fosland, tlf. 22 43 30 00/[email protected]

www.haavind.no

Politidirektøren selv er fornøyd med den lave lønnsveksten i politiet, mens de ansatte fl ykter til næringslivet. Dårlig ledelse har en sin del av skylda for det.

SUPERSLIMLCD

Super Slim, Simply Superb

LT-42DS9 / S90

JVCs utsøkte LT-42DS9 er en klar vinner av EISA Green Award. Denne LCD TV-en kan vise til et svært lavt energiforbruk, den består av betraktelig færre antall deler / komponenter og er mindre og lettere enn andre sammenlignbare TV-er. På grunn av størrelsen, kan en frakt-container romme mer enn dobbelt så mange bokser av LT-42DS9 som andre TV-er som har vært med å konkurrere i årets EISA Green Awards. Meget miljøvennlig!

Europeisk grønn TV 2008-2009JVC LT-42DS9

ÅRETS MEST MILJØVENNLIGE TV

Energibesparende20 % mindre strømforbruk.

LysregulerendeDynamisk regulerering i forhold til bildets og rommets lysnivå gir opptil 45 % lavere energiforbruk.

Lav vektFærre kosmetiske komponenter gir 30 % lavere vekt.

FrakteffektivMindre emballasje gir plass til dobbelt så mange TV-er per container under frakt, som igjen betyr miljøbesparelse.

Gjelder LT-42DS9 i forhold til andre sammenlignbare TV-er.

”Verdens slankeste”Hjemmekino nr. 8/2008: ”Endelig en virkelig flat skjerm! JVC scorer jevnt over godt og kommer meget godt kalibrert fra fabrikk. Vel blåst!”

”Gjør krav på tittelen som markedets smaleste TV”GEAR 07/2008: JVC LT-42S90BU er markedets smaleste TV med lekker design, skarpe kontrastbilder og er befriende minimalistisk og diskret!

“Man kan bare si: Veldig bra!”Tyske Heimkino nr. 7/2008: “Den slanke konstruksjonen har ingen negativ innvirkning på hverken bildekvalitet, kontrast eller fargegjengivelse.”


Arbeidsgiverforeningen Spekter offentliggjorde tidligere i år sitt Arbeidsgiverbarometer. 1555 topple-

dere fra hele landet, som representerer alle bransjer, har svart på spørsmål som er vik-tige for både arbeidsgivere og samfunnet.

Ledelsene i våre medlemsvirksomheter er svært opptatt av utdanning og kom-petanse. Et av spørsmålene vi stilte var derfor om nyutdannede arbeidssøkere er godt nok forberedt på de krav som stilles i arbeidslivet.

Ikke forberedt på arbeidslivetNærmere 60 prosent av landets arbeids-givere mener at de nyutdannede ikke er godt nok forberedt på arbeidslivet. Dette uavhengig av om de rekrutterer kandida-ter med kortere utdanning, praksisbasert mellomlang utdanning eller en lengre teoretisk utdanning.

Resultatene viser altså at verken kan-didater med praksisbaserte utdanninger eller teoretiske utdanninger er tilstrek-kelig forberedt for yrkeslivet etter endt utdanning. Dette er så tydelige bekym-ringsmeldinger fra landets arbeidsgivere at de fortjener å bli tatt på alvor.

Arbeidsgivere må bruke betydelige ressurser for å skolere nyutdannede til å fungere tilfredsstillende i en jobbsitua-sjon. Dette er et samfunnsproblem. I dag har vi mangel på kompetent arbeidskraft – og med den demografi ske utviklingen i årene fremover vil situasjonen bli enda mer prekær. Vi må derfor legge bedre til rette for at nyutdannede raskere kom-mer inn i arbeidet, og sikre at de ikke blir mistilpassede og faller fra.

Studiene for teoretiskeOgså andre undersøkelser dokumenterer at mange nyutdannede har problemer med å tre inn på arbeidsmarkedet. NIFU STEP publiserte nylig kandidatunder-søkelsen for 2007, som viser at kun 13 prosent av uteksaminerte bachelor-stu-denter hadde fått seg relevant heltidsjobb et halvt år etter avsluttet studium. En forkla-ring på at studentene sliter med å skaffe seg relevant jobb, er ifølge forskerne at studiene er for teoretiske.

Analysebyrået Sentio gjennomførte i 2005, på oppdrag fra Det huma-nistiske fakultet og Det samfunnsvitenskape-lige fakultet ved Univer-sitetet i Oslo, en undersøkelse blant 1400 kandidater som har vært ute i arbeidslivet mellom ett og fem år. De nyutdannede akademikerne peker på at studiene ikke hadde forberedt dem på viktige kvalifi ka-sjoner som kreves når man kommer ut i jobb. Det er også interessant at kandidater som hadde relevant arbeidserfaring under studietiden fi kk jobb raskere enn de som ikke har hadde det. Det viser seg også at studenter med relevant arbeidserfaring oftere er mer tilfreds med stillingene sine og også føler at de er i stillinger de mener samsvarer med sitt utdanningsnivå.

Åpnet for samarbeidSpekter legger ikke ansvaret for nyut-dannedes arbeidsmestring på utdan-

ningsinstitusjonene alene, men vi opplever at arbeidsgiverne har tatt fl ere initiativ for å styrke samspillet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Det er lange tradisjoner for slikt samar-beid, blant annet gjennom modellene som er etablert i fag- og yrkesopplærin-gen med tilhørende lærlingordning, og

også innenfor etter- og videreutdanning.

I Kompetanseut-viklingsprogram-met, som ble etablert i forbindelse med Kompetansereformen, fi kk 740 prosjekter statlig støtte for å stimulere slikt sam-arbeid. Erfaringene viste at arbeidsplassen som læringsarena

ga mange positive bidrag til å relatere teori til praksisfeltet og dermed styrke studentenes læring1. Som en del av dette innledet Arbeidsgiverforeningen Spek-ter et samarbeid med NHO og HSH om et større prosjekt kalt «Lærlingordning i høyere utdanning», der hensikten var å prøve ut og videreutvikle ulike praksis-ordninger.

5. november i år inviterer Norges-universitetet, Spekter, NHO og HSH til en nasjonal konferanse for å stimulere til økt samarbeid mellom utdanningsinstitu-sjonene og arbeidslivet. Erfaringene viser at det er økende interesse for å etablere fl ere praksisordninger. Samtidig ser vi at økt akademisering av studiene trekker i motsatt retning.

Praksisordning for høyere studierArbeidsgiverforeningen Spekter foreslår å innføre praksis på arbeidsplasser som en del av høyere teoretisk utdanning, slik Danmark har gjort med sin «praktikord-ning» 2.

I Danmark har universitetsstudenter mulighet til å avløse deler av utdanningen med et praksisopphold. Dette inngår i studiet, i stedet for et semesters normerte studier, og avsluttes med en akademisk oppgave som skal berøre teoretiske og empiriske problemstillinger som studen-ten møtt under praksisoppholdet.

Mange virksomheter ønsker å ta et aktivt samfunnsansvar ved å bidra til å gjøre studenter og studietilbudet bedre. En ny praksisordning for studenter ved høgskoler og universiteter kan bidra til at arbeidsgivere kan etablere et tet-tere forhold til utdanningen. Men det forutsetter at universiteter og høgskoler er medspillere som bidrar konstruktivt til det felles ansvaret som arbeidslivet og utdanningssektoren har, nemlig å utvikle morgendagens medarbeidere.

1) SNF-rapport 32/06 «Kompetanseutviklings-programmet 2000-2006» og VOX-rapport 2007 «Program som styringsform». 2) Københavns Universitet: Praktikk og projekt samarbejde: http://praktik.ku.dk

Lars Haukaas mener det er et samfunnsproblem at nyutdannete bruker for lang tid på å tilpasse seg arbeidslivet. Lars Haukaas er administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. E-post: [email protected]

«Dette er så tyde-lige bekymrings-meldinger fra lan-dets arbeidsgivere at de fortjener å bli tatt på alvor.»

DE NNE UK E N:

Er nyutdannede arbeidssøkere godt nok forberedt på de krav som stilles

i arbeidslivet? spør Lars Haukaas.Mer praksis inn i utdanningene

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

UKEFORUMSISTE UKE


FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

LIV & LEDELSE

Den overdådige

LEDERE SOM HAR SATT SPOR:

Johan Throne Holst og sjokoladefabrikken Side 34

13 år gammel stiftet Rune Bjerke sammen med sin søster Siri et AUF-lag på Årvoll i Oslo. Sønnen til LO-økonom Juul Bjerke hadde bestemt seg for å bli politiker. Drøyt 20 år senere meldte han overgang til næringslivet, og etter den tid har han lagt mye energi i å fortelle omgivelsene at han ikke er politiker lenger. For dette karrièrevalget belønnes han med de mest overdådige skussmålene noen leder har klart å pådra seg gjennom Ukeavisens seks år med artikkelserien Toppsjefen. Bla om!

TOPPSJEFEN:


Selv vokste han opp i et svært motiverende hjem, skal vi tro intervjuer han har gitt i pressen. I borettslaget på Årvoll satt de sosialdemokra-

tiske verdiene murt inn i veggene, og «borgerlig» var et skjellsord som gjorde mye konvensjonell ban-ning overfl ødig. Oppdragelsen var full av politikk, og det samme virker det som om foreldrenes festing må ha vært. Han har i alle fall fortalt om hvordan barna måtte ut på plenen for å samle inn bøker som gjestene hadde kastet ut vinduet, fordi de var skrevet av feil forfattere.

Selv om faren angivelig gjorde et poeng av at han ga sine barn en politisk oppdragelse avslørte junior et næringslivstalent i relativt ung alder, i alle fall hvis innsamling av pantefl asker og herreløs kobbertråd kan kalles næring. Virksomheten innbrakte kapital som ble brukt som innsats på Bjerkebanen, og det etter sigende med en hel tusenlapp som resultat. Gut-tegjengen på 11 år brant gevinsten på den mest eks-klusive måten de kunne tenke seg, de tok taxi til den daværende fl yplassen på Fornebu og gikk amok med en kyllingmiddag på gamle Restaurant Caravelle.

Mannen har beholdt interessen for hester, men på bestemte betingelser. «Kast ikke bort pengene på Øvrevoll, sats på Bjerke», var den ikke så overras-kende teksten da han kom så langt som til å skaffe seg russekort.

Utover på 70-tallet var det imidlertid den poli-tiske interessen som fi kk råde grunnen. Den norske ungdomspolitiske verden var dominert av høylytt krangel mellom UH-ere og ML-ere. AUF-erne var tidens nerder. EF-kampen hadde tatt knekken på rørsla, i alle fall i Oslo, hvor de radikale søkte seg mye lengre mot venstre. Det var i det klimaet Rune og Siri Bjerke dro i gang Årvoll AUF.

Politikken var viktig, men ikke alltid det aller viktigste, har han senere slått fast.

– Det var ikke så mange politisk aktive jeg vervet. Men jeg lokket med fest i Folkets Hus med røde faner og arbeidersanger først, og med New Jordal Swingers etterpå, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv.

De unges forbundSenere later det til at New Jordal Swingers måtte vike for Bob Dylan hva musikalske preferanser angår, men politisk holdt samfunnsøkonomistudenten seg til Arbeiderpartiet. Han var leder av Oslo AUF fra 1983 til 84, og ble samtidig valgt inn til den første av sine to perioder i Oslo bystyre. I 1986 ble han personlig rådgiver for daværende olje- og energi-minister Arne Øien, en stilling han hadde til han i 1988 ble valgt som sekretær i Oslo Arbeiderparti.

I ettertid har media servert mange omtaler av

det nettverket av unge og lovende mennesker som på denne tiden blåste nytt liv inn i det forvitrede AUF. Miljøet besto blant annet av folk som Hanne Harlem, Turid Birkeland, Espen Barth Eide, Ole Jacob Frich, Ingunn Yssen, Kjetil Try, Libe Rieber-Mohn og Jens Stoltenberg. Libe Rieber-Mohn ble Rune Bjerkes samboer og etter hvert kone. Jens Stol-tenberg, som i 1987 ble drukket ut i Rune Bjerkes romslige leilighet i Oslo sentrum, ble hans sjef. Det skjedde i 1990 da vår nåværende statsminister ble valgt som leder for Oslo Arbeiderparti. Målet var da å erobre tilbake hegemoniet i hovedstaden som de borgerlige hadde hatt siden 70-tallet.

Det klarte de da også. I ettertid er partisekretæren omtalt som strategen bak samarbeidet etter kommu-nevalget i 1991, da Arbeiderpartiet og SV for første gang inngikk et tungt politisk samarbeid. SV fi kk tre av posisjonene i Rune Gerhardsens byregjering på åtte. Rune Bjerke, med en bakgrunn som langt overgikk det hans 31 år skulle tilsi, fi kk den viktige posten som fi nansbyråd.

Myk innfallsvinkel– Hans beste egenskap var og er evnen til å kombinere informasjon, sier en politisk kollega fra denne tiden.

– Han er veldig god til å analyserer et situasjonsbilde, se de ulike partenes standpunkter, holdninger og interes-semotsetninger og på den måten forstå hvordan det kan være mulig å løse en fl oke.

– I tillegg er han rask i hodet, det sier ikke lite at han vel var Oslos yngste bydelsutvalgsleder. Han tar poengene veldig fort, og allerede som fi nansbyråd hadde han lang fartstid i å tilegne seg nytt stoff og bryte det ned i aktiv handling.

– Han har en myk innfallsvinkel til problemstillinger, fastslår en annen tidligere oslopolitiker.

– Rune er ikke bombastisk, han konfererer før han konkluderer, og samtidig er han klar både i konklusjo-nene og i utførelse når han kommer så langt som dit.

En oppgave for den nye fi nansbyråden var å snu kommunens budsjett og spare seg unna et betyde-lig underskudd. En viktig fl aggsak i så måte var åpenhet omkring kommunens lederlønninger, noe Bjerke gikk i spissen for å få gjennomført.

I pressens politikerrangeringer, en populær øvelse også på det tidlige 90-tall, scoret fi nansby-råden høyt. Som her, i VG desember 1992, da han ble utpekt til byrådets beste kort:

«Finansbyråd Rune Bjerke: Terningkast 5. Sto imot utgiftspresset fra pressgrupper, opposisjon og sine egne, og fi kk gjennomslag for et stramt budsjett med vekt på omfordeling og satsing på miljø. Utad lever han i skyggen av Rune Gerhardsen og holder en lav profi l, men er internt byrådets sterke mann. Byrådslederen har nærmest som prinsipp å stille seg bak fi nansbyråden i byrådets interne pengekrangler. Bjerke er utvilsomt en av Aps unge, ambisiøse og fremadstormende menn. I sitt første år som byråd har han vist at han kan være egnet til større oppgaver.»

Aftenposten fulgte opp i samme stil:«Flinkest i klassen Finansbyråd Rune Bjerke (a)

er saklig, grei, ryddig og korrekt. Han er faglig sterk, forbereder seg godt og får saker unna innen fristen. Er forsiktig med å love mer enn han kan holde, men utmerker seg ved sikre politiske utspill mer enn nytenkning. Holder en lav profi l i forhold til media. Har trolig både evne og vilje til en politisk karrière, det virker ikke urimelig om han tenker seg opprykk i partiorganisasjonen.»

Et «gunstig lån»Det nærmeste fi nansbyråden selv kom en aldri så liten personlig skandale, var da det ble kjent at han hadde fått et gunstig lån i Oslo kommunale pen-sjonskasse for å pusse opp leiligheten sin. Problemet var at leiligheten ikke tilhørte ham selv, men hans mor, og dermed hadde han formelt ingen sikker-

■ Ukeavisen Ledelses serie TOPPSJEF EN viser et spekter av vurderinger av frem tredende ledere i norsk samfunnsliv.

■ Vurderingene er gjort av mennesker som kjenner topp lederne personlig, gjennom samarbeid på ulike nivåer eller gjennom mediene. Vi snakker med nå værende eller tidligere underordnede,

kolleger eller sjefer, personlige venner, profesjonelle hode jegere, forretnings-forbindelser, fagfolk på om rådet ledelse, eller andre som har en forut setning for å kunne uttale seg om vedkommende.

■ Alle blir spurt om å gi topplederen en karak ter på ti utvalgte punkter. Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av de karakterene vårt panel gir.

■ Alle uttalelser gjengitt i artikkelen er sitater fra slike kilder, og det er lagt vekt på å spre kildene mest mulig på de nevnte grupper. Normalt er det gjort intervjuer med om lag 15 person er.

■ Ukeavisen Ledelse har ikke samarbeidet med den aktuelle lederen i arbeidet med artikkelen.

Rune Bjerke tiltrådte som konsernsjef Rune Bjerke tiltrådte som konsernsjef i DnB NOR 1. januar 2007. Hans første i DnB NOR 1. januar 2007. Hans første offesielle oppgave som konsernsjef offesielle oppgave som konsernsjef var å åpne DnB NORs kunstsamling på var å åpne DnB NORs kunstsamling på Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum.Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum.

TOPPSJEFEN: Rune BjerkeEn uvanlig dyktig kommunikator, en særs motiverende leder og veldig inkluderende sjef er karakteristikker som kommer rennende ut av alle som har hatt noe med Rune Bjerke å gjøre. Det gjelder uansett om det er byråden, sementblanderen, energidirektøren eller banksjefen de har samarbeidet med. Den omskolerte arbeiderpartipolitikeren blir beskrevet som lederen nesten uten plett og lyte.

«Rune er ikke bom-bastisk, han konfe rerer før han konklu derer.»

Av Dag Håkon Hellevik

[email protected]

«Noen fargeklatt for media var fi nans-byråden ikke, til det var han alt for saklig og jordnær når journa listene ringte.»

LIV & LEDELSE


het å stille. En korrekt og lettere bekymret Bjerke uttalte til VG at håpet at oppstandelsen ikke ville koste ham en videre politisk karrière, men saken døde hen uten å komme i nærheten av slike konse-kvenser. I ettertid er det heller nærliggende å trekke på smilebåndet over at det «gunstige lånet» som skapte avisoverskrifter hadde en effektiv rente på «bare 11,36 prosent».

Omtrent samtidig hadde journalistene moro av at Bjerke og Raymond Johansen hadde hatt nach-spiel etter byrådets julebord med det resultat av en vindusrute på hotellrommet ble knust. Overskrif-ten var svært lovende – «Danset og drakk til ruta sprakk» – men fra et journalistisk synspunkt tapte saken mye på at Johansen morgenen etter stilte i resepsjonen og ba om å få regningen på vinduet sendt til sin privatadresse.

Noen fargeklatt for media var fi nansbyråden ikke, til det var han alt for saklig og jordnær når journa-listene ringte. Han slapp da også å forlate politikken i skam. Han forlot den i stedet helt frivil-lig, da han etter avsluttet valgperiode tok en direktørjobb i Aker Sement og Byggevare. Bedriften ble senere fusjonert til Scansem, og Bjerke ble ikke lenge etter leder for Scan-sem International. På denne tiden reiste

Oppnår GODE RESULTATER over tid 9,0

Er i stand til å gjennomføre OMSTILLINGER 8,5

Er nytenkende, kreativ og en PÅDRIVER FOR INNOVASJON 8,0

KOMMUNISERER tydelig internt slik at strategiene forstås 9,5

Er BESLUTTSOM, kan bruke makt om nødvendig 8,0

LØSER KONFLIKTER på en konstruktiv måte 7,0

SKAPER MOTIVASJON, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 9,0

Gir virksomheten et POSITIVT OMDØMME i offentligheten 8,0

Har høy INTEGRITET, er etisk bevisst og verdiorientert 9,0

SOSIAL TEFT, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 9,0

Antall poeng totalt (av 100 mulige) 85,0

Tidligere toppsjef-vurderinger

For fullstending oversikt over alle toppsjefene Ukeavisen Ledelse har skrevet om, se www.ukeavisenledelse.no/toppsjefen

NæringslivsledereOlav Thon 79,0Åse Aulie Michelet 77,5Einar Enger 77,0Bjørn Kjos 77,0Petter Stordalen 76,0Celina Midelfart 75,5Barbara Thoralfsson 75,0Kåre Valebrokk 75,0Eivind Reiten 74,0Atle Eide 73,5Gunn Wærsted 73,0Kjell Inge Røkke 71,5Stein Erik Hagen 71,5Helge Lund 70,5Jens Ulltveit-Moe 70,5

Politiske ledereJonas Gahr Støre 79,5Kristin Clemet 76,0Jens Stoltenberg 73,0Erna Solberg 70,5Gerd-Liv Valla 65,0Carl I. Hagen 64,5Trond Giske 60,0

Andre ledereÅge Hareide 77,0Gro Harlem Brundtland 74,5Åge Danielsen 72,0John G. Bernander 72,0Svein Gjedrem 72,0Ingelin Killengren 68,0

TOPPSJEFEN RUNE BJERKE

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

LIV & LEDELSE


han også til Harvard for å krone sin aka-demiske CV med en mastergrad i offentlig administrasjon.

Sementdirektør Bjerke holdt en enda lavere medieprofi l enn fi nansbyråden, men han ble stadig koblet til ulike prestisjejob-ber med og uten politisk vinkling. Han ble

nestleder i Statoil og styreleder i Oslo Energi Holding, og han ble nevnt som kandidat til konsernsjefjobben i statsoljeselskapet før Olav Fjell erstattet Harald Nord-vik i 1999. Like etter havnet han i energibransjen, men da i Hafslund. Senere ble han trukket frem da Jens Stoltenberg trengte en fi nansminister i 2000, og da Statoil trengte en etterfølger til nevnte Fjell i 2003.

De beste sideneRune Bjerke ble imidlertid værende i Hafslund.

– Det var en oppgave som fi kk frem de beste sidene ved ham, sier en medarbeider derfra i dag. Selska-pet overtok i 2001 strømleverandøren Oslo Energi og nettselskapet Viken, og fi kk samtidig med seg Oslo kommune som en stor eier. De offentlige sel-skapene var imidlertid tunge og overbemannet. De dro med seg store underskudd og betydelige behov for omstruktureringer.

– Han ledet oss i en skikkelig kritisk periode. Oslo kommune hadde tatt ut et stort utbytte og egenkapi-talen var kritisk lav. Vi tapte penger og gikk med store underskudd. Samtidig var strømprisene i perioder så høye at folk trodde bedriften vasset i penger, men det var jo slett ikke tilfelle.

– Det er i krisetid du ser forskjell på ledere. Det er forskjell på å styre skuta i stille vær og å styre den i storm, og her var det tykk tåke i tillegg, legger ved-kommende til.

Mange ledere har erfart at det er vanskelig å ned-bemanne uten et ordentlig samarbeid med fagbe-vegelsen. For Rune Bjerke var et slikt samarbeid en selvfølge.

– Jeg ble rett og slett lei meg da han reiste til DnB, sier en tillitsvalgt i Hafslund.

– Han var veldig opptatt av at de som måtte ut skulle bli ordentlig behandlet. Vi diskuterte alt fra sluttpakker til hjelp med å skaffe folk nye jobber. Han hadde orden på alle formaliteter, og vi hadde i tillegg uformelle sam-taler hver uke, gjerne utenfor huset. Han snakket også med oss om hvordan han skulle arbeidet mot styret. Nedbemanningen hadde tross alt en kostnadsside som styret måtte si ja til. Vi opprettet blant annet en egen avdeling for eldre arbeidstakere som fi kk muligheten til å bli i bedriften til de kunne få AFP. Dette var ganske unikt i et børsnotert selskap etter hva jeg vet, og slett ikke noe en toppsjef var nødt til å gjøre. Rune Bjerke innga stor troverdighet i alt han foretok seg i Hafslund.

Forhindret kollaps– Han hadde egenskaper som gjorde at organisasjonen ikke kollapset, noe som godt kunne ha skjedd, sier en

tidligere kollega fra ledergruppen samme sted. – Han måtte ta de tøffe nedbemanningene som ofte

følger med dårlige resultater. Men samtidig klarte han likevel å holde motet oppe i en stab hvor mange gikk og lurte på om de hadde jobb fra den ene dagen til den andre. Han var i stand til å motivere og inspirere midt inne i en nedbemanningsprosess, og han klarte å unngå at bedriften ble tømt for alle de viktige menneskene som vi svært gjerne ville beholde.

Rune Bjerke ville ha i alle fall ett virksomhetsom-råde som gikk godt og som ikke var belemret med bare dårlige nyheter. Derfor gikk Hafslund i denne perioden tungt inn i sikkerhetsbransjen.

– Han fi kk folk til å tro på visjoner som lå fl ere år inn i fremtiden. Derfor klarte han da også å snu et milliar-dunderskudd til et ditto overskudd i sin tid i bedriften, konkluderer vedkommende.

Politikeren er bortePå denne tiden var de borgerlige partiene tilbake i byrådskontorene i Oslo kommune. Høyre ville ut av eierskapet i Hafslund, og kjørte prosesser hvor de forsøkte å selge kommunens aksjer til private. Etter en generalforsamling hvor Andre Støylen, en av Bjerkes etterfølger på fi nansbyrådens kontor, hadde gjort sine intensjoner svært så klare, for-søkte Aftenposten å få Hafslunds konsernsjef til å bli arbeiderpartipolitiker igjen. Det klarte de ikke.

– Politikeren Rune Bjerke må da gremme seg over et slikt råkjør fra en Høyre-politiker. Attpåtil en som sitter i din egen gamle byrådsstol, forsøkte journalisten seg.

– Politikeren Rune Bjerke er borte, svarte kon-sernsjefen.

– Snakker han ikke inne i hodet ditt en gang?– Jeg har gjort et karrièremessig valg der jeg ikke

lenger har noe å gjøre på den politiske arena. At byrå-den kommer fra Høyre vekker ingen følelser. En fra Ap. eller SV kunne like gjerne ha forvaltet kommu-nens eierinteresser. Min personlige mening om det hele er en privatsak og har ingen betydning for jobben jeg skal gjøre for bedriften, insisterte Bjerke.

Folk som har samarbeidet med direktør Bjerke etter at byråd Bjerke la inn årene kjenner igjen den beskrivelsen han her gir av seg selv.

– Han var veldig nøye på at han var ute av politik-ken. Han var faktisk så opptatt av nettopp det at jeg innimellom syntes han nesten ble manisk. Jeg måtte si til ham noen ganger at «slapp av Rune, dette må du ha lov til å mene selv om ditt gamle parti tilfeldigvis også mener det samme».

Også politiske motstandere roser ham for å ha satt de politiske kjepphestene på stallen.

– Han hadde nok sine synspunkter, men han opp-trådte ett hundre prosent profesjonelt, helt uavhengig av sin politiske fortid, slår en av dem fast i ettertid.

Det samme bildet tegner en direktørkollega fra et kraftselskap et annet sted i landet.

– En næringslivsleder kommer fort ut å kjøre hvis

han styrer etter egne politiske synspunkter, og Rune Bjerke var veldig opptatt av at det ikke skulle skje. Privat kan du selvsagt forstå hvor han hører hjemme politisk, men det preger ikke jobben han gjør. Du merker imid-lertid på hans væremåte at han har politisk trening. Det som er mest merkbart er hans brede kontaktfl ate mot samfunnet, og det kan jo innimellom være svært nyttig for bedriften han jobber for.

Management by walking aroundAlle beskriver Rune Bjerke som en leder som kan både kommunisere og begeistre. Han er opptatt av

«Han fi kk folk til å tro på visjoner som lå fl ere år inn i fremtiden.»

LIV & LEDELSE


å gå rundt snakke med alle, og han markerer at alle er velkomne til å ta kontakt tilbake selv om de befi nner seg et stykke unna rent organisatorisk.

– I tillegg er han ekstremt visjonær, og jeg mener at han må være en av Norges beste talere. Her i Hafslund blir det fortsatt referert til hva Rune sa og hvordan han opptrådte. Han er ekstremt sterk retorisk, og da er det viktig at han samtidig er fl ink til å ta imot motforestillinger fra andre. Mennesker med gode retoriske evner kan lett fremstå som så overbevisende at andre kan vegre seg for å komme med sine innspill. Skal en slik leder fungere godt, trenger han en ledergruppe av sterke mennesker, folk som møter godt forbe-redt og som er trygge nok til å komme med sitt. Hva Rune angår, er han også veldig god til å lese andre menneskers kroppsspråk. Han kan ta inn mer enn bare det som blir sagt i en samtale, en evne som hjelper ham med å forstå hvilket ståsted andre måtte ha.

– Han er ikke den som tegner kartet som nummer én. Han er en lagspiller som vil få frem synspunkter fra andre før han konkluderer og lander saken. Han har selvsagt egne meninger i hodet hele tiden, men han bryner egne oppfat-ninger på andre før han handler.

– Han ville snakke med alle, han ville alltid ha fl ere alternativer på bordet før beslutningene ble tatt. Samtidig var han typen som kunne forandre oppfatning etter å ha fått tilbakemeldinger. Etter en stund kunne du få beskjed om at «når er det så mange som har sagt det samme som deg, kanskje det er du som har rett likevel»

I media opptrer han på samme måte. Han har aldri, i noen av næringslivsjobbene han har hatt, gått hardt ut i media som fersk sjef. Derfor har det vært relativt stille omkring ham i avisene etter at han i januar 2007 tok over sjefskontoret i DnB NOR.

– Det er selvfølgelig bevisst. Han ønsker å være på veldig på trygg grunn før han går høyt ut og profi lerer saker selv, påpeker et tidligere styremedlem i ett av selskapene.

Det er en strategi som de med lengre fartstid i bran-sjen enn han selv har sans for.

– Han fremstår som en som på kort tid fi kk god oversikt over organisasjonen og forholdene i banken. Han har ikke vært opptatt av å komme inn og rive opp organisa sjonen, han ville tvert imot lære å forstå den før han gjorde noe med den. Det er greit at ledere vil endre, men hvis du kommer

inn og skal endre fra første dag uten å forstå bedriften skik-kelig er det ikke sikkert endringene blir så veldig gode, sier en mangeårig tillitsvalgt i fi nansnæringen.

Samfunnsmessig legitimitetEnhver leder må forholde seg til sine aksjonærer, og en leder som har det offentlige som eier må være særlig oppmerksom på det politiske spillet som kan ligge bak det offentlige eierskapets vurderinger. Dette har gjort Bjerke til en særlig egnet sjef både i Hafslund og senere i DnB NOR, påpeker fl ere.

– Han kombinerer sosialdemokratiets verdier med kapi-talismens logikk på en utmerket måte. Han kan samfunnet, og er samtidig svært operativ, sier en ekspert på offentlig ledelse.

– Vi snakker om bedrifter som samtidig er viktige samfunnsinstitusjoner, og som må ta sitt samfunnsan-svar på alvor. Da er det viktig å fi nne en leder med sam-funnsmessig legitimitet. Det mener jeg at Rune Bjerke har. Jeg har i alle fall aldri truffet noen som har ment det motsatte.

Det gikk noen øyenbryn i været i norske fi nanskret-ser da det ble kjent at Rune Bjerke skulle etterfølge den respekterte Svein Aaser i DnB NOR. Som fersk sjef i Hafslund hadde han i det minste bransjeerfaring gjen-nom et par styreverv, men her virket det som om han måtte starte med atskillig blankere ark. Utad har det kommet relativt få indikasjoner på hvordan han har håndtert overgangen fra elektriske strøm til penge-strøm, men skal vi tro insiderne, har det gått bortimot smertefritt.

– Han er en fremragende kommunikator, jeg har sett ham både internasjonalt og nasjonalt og han er svært til-litvekkende, fastslår en erfaren fi nansleder.

– Han er eminent i å forklare kompliserte problemstil-linger, og han har en innlevelse i det han snakker om. Han spenner ut et bredt lerret og han greier å lage en himmel som spenner over de hverdagslige problemstillingene. Han er tro-verdig som person, han har en helhetlig dømmekraft og han er realistisk og rasjonell. Som leder må du ha evnen til å skille elementene og til å prioritere, og det har Rune Bjerke.

– Han er også innovativ. Han er hele tiden på jakt etter muligheter for å gjøre ting bedre, det mer-

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Februar 2007: DnB NORs Februar 2007: DnB NORs auditorium er fylt til trengsel auditorium er fylt til trengsel når konsern sjef Rune Bjerke når konsern sjef Rune Bjerke presen terer DnB NORs fore-presen terer DnB NORs fore-løpige årsresultat for 2006.løpige årsresultat for 2006.

For mer info, spilleliste, meny og priser se www.smugetdinnershow.no

Billetter: Ta kontakt med Smuget Dinnershow 815 70 435

eller Billettservice 815 33 133

Smuget Dinnershow

Som helaftens showpakke med tre retters middag er

”Smuget Dinnershow” blitt svært populært.

Vårt show passer for alle og er perfekt for julebord, kundear-

rangementer, kick-off og samtidig en romantisk aften

for to.

NYTT SHOW! PREMIERE 3. OKTOBER

BESTILL ÅRETS JULEBORD NÅ!

LIV & LEDELSE


ket jeg veldig kjapt etter at vi ble kjent. Han er ikke typen som automatisk er fornøyd med ting slik de er.

De vanskelige konfl ikteneAlle som beskriver Rune Bjerke teg-ner portretter av en «likandes kar», en

usnobbete leder som er genuint opptatt av både bedriften sin og menneskene i den. Han tilbringer sommerne på 30 kvadratmeter på Nakholmen i Oslofjorden, han tar vare på gamle vennskap og han heier på Vålerenga og Newcastle United. Ingen mistenker ham for å snakke teoretikerne etter munnen når han lovpriser teamarbeid – alle som har jobbet sammen med ham mener at han praktiserer det han predikerer. Han er bestemt uten å være autoritær, han er lydhør uten å være vinglete og han stiller krav samtidig som han gir underordnede frihet.

Den eneste fl ekken på det skinnende bildet av det tilnærmet perfekte handler om konfl iktløs-ning. Dette er noe de aller fl este ledere har mest problemer med, og her er ikke sosialdemokraten fra Årvoll noe unntak.

– Det er vel ikke akkurat evnen som konfl iktlø-ser jeg husker ham best for, bemerker en tidligere Hafslund-medarbeider tørt.

En annen er litt mer konkret.– Rune Bjerke er den jeg kjenner som har gitt fl est

unge ledere sjansen. Han er fl ink til å se talentene, og han lykkes stort sett. Men det skjedde et par feilanset-telser, og da synes jeg han var litt svak. Det tok for lang tid før han ville se realiteten i øynene og gripe inn, til tross for at vi andre kunne se at ting fungerte dårlig.

– Dette er vel det eneste området hvor jeg mener han har et forbedringspotensial. Jeg mistenkte ham et par ganger for å snu ryggen til et personalproblem og håpe det hele skulle gå over, påpeker en tredje.

Må rydde oppIngen har stilt seg tvilende til Rune Bjerkes per-sonlige integritet, men når dette skrives er det stilt store spørsmålstegn ved hederligheten deler av virksomheten i den banken han har arvet. I en rapport som bankklagenemnda har fått utar-

beidet, og som ble gjort kjent i august, blir DnB NOR slaktet for å ha overtalt norske privatkunder til å ta opp dyre lån for å kjøpe lite lønnsomme spareprodukter. Dette skjedde før hans tid som sjef, men det er Bjerke som nå må ta den interne opprydningen.

– Det tror jeg han gjør. Han har vært rask til å ta selvkritikk etter at saken ble kjent, påpeker en av hans gamle venner fra politikken.

– Det stemmer godt med det bildet jeg har av ham rent generelt. Han har ikke glemt den politiske kunsten å manøvrere lurt. Han kan ta en fi ght når han må, men han vet også når det beste er å legge seg fl at for å unngå en fi ght han ikke kan vinne. Her lukter han et omdømmetap, og da er det typisk at han ikke opptrer slik mange andre ledere i fi nansbransjen ville gjort. Der i gården har folk en tendens til å lukke seg som en østers og satse på talegavene til informasjonsdi-rektøren.

Men unnfallenhet er ikke noen god strategi i denne sammenhengen, påpeker en fi nans ana-lytiker.

– DnB har et image som noe trygt, og når ban-ken bruker sitt renommé til å selge et produkt som på fører kundene tap blir det rett og slett uetisk. Dette må topplederen markere at han ikke vil ha noe av. Jeg har selv hatt den tvilsomme gleden av å bli oppringt av en selger som ville prakke på meg en av disse avtalene. De ville ha meg til å ta opp et lån for å investere, og det uten å gi et skikkelig bilde av hverken omkostninger eller risiko.

Her har konsernsjefen en utfordring, ikke minst internt, mener analytikeren. Noen må få vite at hvis man ønsker å beholde jobben, da er ikke dette måten å opptre på.

– Jeg kjenner Rune Bjerke som en fl ink og sympa-tisk person, og jeg kjenner DnB NOR som en så bra bank at jeg faktisk har plassert sparepengene mine der selv. Denne historien viser imidlertid at overtramp kan skje selv i de beste organisasjoner. Nå er det opp til toppsjefen å markere at det er viktigere for ham å lede en etisk anstendig organisasjon enn å plusse en prosent eller to ekstra på bunnlinja. For dette er en sak som vil påvirke både DnB Nors og Rune Bjerkes fremtidige rykte dersom den bli håndtert feil, påpeker han.

Rune Bjerke er så innenfor i maktens sirkler som det går an å få blitt. Som sjef for DNB Nor har han førstehånds kjennskap til

det meste som skjer i norske næringsliv og trek-ker i et utall tråder i kulissene. Langt viktigere er

det at han hører til Jens Stolten-bergs utvalgte. I sin tid var han Stoltenbergs forlover. Fortsatt er det slik at han når som helst kan snakke med Stoltenberg om hva som helst.

Bjerke har et drøm av et nettverk i alle mulige retninger innen politikk og næringsliv. Og ikke nok med det: Søste-ren Siri har vært miljøvern-minister, direktør i NHO og i Innovasjon Norge. Og kona,

Libe Riber-Mohn, er sentralt plassert som statsse-kretær i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.

Han var ikke mer enn 13 år da han meldte seg inn i AUF. En slik start på tenårings tilværel sen syntes nok hans far, LOs mangeårige sjefs-økonom, Juul Bjerke, lovet godt. Da han var 20 år ble han leder av Årvoll Bydelsutvalg. Seks

år seinere ble han personlig sekretær for olje- og energiminister Arne Øien. Neste trinn på den politiske karriereveien var å bli partisekretær i Oslo Arbeiderparti og fi nansbyråd i Oslo.

Bjerke kunne latt partiet ta hånd om seg, lagt seg i startgropen for en statsrådspost og en politisk karriere, slik Stoltenberg gjorde. Men i 1995 hoppet av han av og dro til Harvard for å ta en mastergrad i offentlig administrasjon. Det ville gjøre sosialøkonomen med alle nett-verkene i orden enda bedre kvalifi sert for sentrale lederstillinger i det offentlige Norge. Men så ble han plukket opp av næringslivet. Han mønstret på som direktør i Aker på den tiden da Kjell Inge Røkke startet sitt raid for å få makten i selskapet. Her traff han Tore Tønne, og det skal være Bjerke som overtalte Stoltenberg til å satse på Tønne som helseminister i sin første regjering.

For Bjerke ble det to år i Aker Sement og Bygge varer, deretter tre år som direktør og seinere konsernsjef i Scansem International. I 2000 endte han opp som konsernsjef i Hafslund. Da DNB Nor i 2007 skulle ha ny konsernsjef, valgte de ikke en dyktig bankmann, men Bjerke med sin erfaringsmiks fra politikk og business.

Rune Bjerke banker landets sjefer ned i støvlene når det gjelder lederegenskaper. Vi har snakket med 15 personer som har gitt ham poeng. Med 85 av 100 oppnåelige er han i en klasse for seg. Det er fem poeng ned til nestemann på lista.

Mannen har praktisk talt ikke noen svake sider som leder. At toppsjefer får syv poeng når det gjelder å løse konfl ikter, er bare slik det må være; i en stor organisasjon er det alltid noen som ikke jubler over alle avgjørelser som blir tatts. Ellers er det bare åttere og niere på Bjerke.

Skal vi trekke fram én sterk side blant alle de sterke, er det evnen til å kommunisere. Han er rett og slett en taler med evne til å inspirere og motivere. Han farer ikke med svada. Folk forstår hva han sier. Han kommuniserer klart og tydelig, med kraft og engasjement.

Hvis de rødgrønne blir drevet ut av regjerings-kontorene og Jens Stoltenberg fortsetter i en mindre talls regjering, er det neppe noen han heller ville hatt som fi nansminister enn Rune Bjerke. Jonas Gahr Støre ved høyre hånd og Bjerke ved venstre – for et team! Men så var det det om det om det er smart å gjøre en regjering om til et vennelag.

Den nærmest fullkomne leder

«Skal vi trekke fram én sterk side blant alle de sterke, er det evnen til å kommunisere.»

KOMMENTARMagne Lerø

[email protected]

FOTO: JOHNNY SYVERSEN/SCANPIX

Oslo, 1993: Rune Bjerke er Oslo, 1993: Rune Bjerke er fi nansbyråd i Oslo og legger fi nansbyråd i Oslo og legger fram budsjettet for 1994. fram budsjettet for 1994. I bakgrunnen byrådsleder I bakgrunnen byrådsleder Rune Gerhardsen.Rune Gerhardsen.

LIV & LEDELSE

TALENTTEKNOLOGITOLERANSE

CITISENSE 08

KONFERANSEI LARVIK18 - 19 SEPT.2008

Foto: Line Loholt Levinsen odysse.no

INGEBRIGT STEEN-JENSENFremtidens opplevelsesøkonomi

TERJEMOE GUSTAVSENVegdirektør

Fremtidens byutvikling og transport

HELLESØHOLT Gehl Architects (DK)

Hva gir byer liv?

PÅLWALBERG Ikea

Tenkning rundt lokaliseringsstrategi

CHRISTIANJOYS Avantor

Næringsutviklere som byutviklere

TORNØRRETRANDERSCivilisation 2.0.

RICHARD FLORIDA (18/9)Det er en samfunns økonom av verdens-format som besøker Norge for første gang live i høst. Den karismatiske professoren er en bestselgende suksessforfatter, rådgiver for både byer og bedrifter i hele verden og en av verdens mest ettertraktede forelesere. Hans oppsikts vekkende og overbevisende teorier om byers kreative klima og deres effekt på stedets nærings utvikling har startet en global debatt om urbanisme og verdiskapning.

FREMTIDENS BY- OG NÆRINGSUTVIKLINGLEDELSESUTFORDRINGER FOR FREMTIDENS BEDRIFTERMØT BLANT ANDRE:

Påmelding og mer informasjon fi nner du på citisense.no


Velger du Hurdalsjøen Hotell, kan du kombinere en unik

naturopplevelse med moderne kursfasiliteter, god mat og et

stort aktivitetsprogram!Du kan lese mer om oss på:

www.hurdalsj.no

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

UT PÅ KURS?

KURS OG KONFERANSER

Westerdals Kompetanse og Future Fields presenterer:

LEDELSE I SKAPENDE MILJØER

Du jobber f. eks. med: Stikkord: Disse vil dele av sin kompetanse og erfaring:

Oppstart er 20. oktober

[email protected] 999 781

Dette programmet er for deg som leder mennesker med ansvar for kreative, skapende eller kunnskapsbaserte prosesser.

Bestill en foredragsholder!SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF

Barbeint design

Nytt foredrag med Lasse Gustavson«Kreativ energi»

Oslo konserthus29. okt. kl. 10 - 1313. nov. kl. 18 - 2127. nov. kl. 18 - 2128. nov. kl. 10 - 13

Hamar kino30. okt. kl. 10 - 13

Stavanger Konserthus10. nov. kl. 18 - 21

Tønsberg, Hotel Klubben11. nov. kl. 18 - 21

Olavshallen, Trondheim12. nov. kl. 18 - 21

Grieghallen, Bergen26. nov. kl. 10 - 13

Pris: 990,-

Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale.

33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected]

Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn

Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim

Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen

Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen

Hvordan skaffe nye kunder?Det å ta kontakt med nye potensielle kunder er kanskje noe av det vanskeligste ved det å være selger. For å lykkes, er det viktig at du først defi nerer de ulike elementer som utgjør samtalen. Så gjelder det å prøve og feile til du fi nner en metode som virker.

AV STEINAR W. NÆSS www.vendo-norge.no

Her er noen gode råd jeg selv har hatt nytte av når det gjelder å skaffe nye kunder:

Ha en godt planlagt interessevekker for ■samtalen. Førsteinntrykket er viktig. Hvordan ■du fremstår i løpet av de første 30

sekundene kan avgjøre utfallet. Etter at du har presentert deg, så still ■spørsmål som viser seriøsitet og kunn-skap, og som gir deg viktig informasjon. Kom fort til saken – kunden har det antagelig travelt. Hvis du blir bedt om å oppgi en pris, så ■gjør det med en gang. Finn ut hva som er kundens egentlige ■behov. Hvis du blir avvist, hva så? Kanskje må ■du forsøke fi re ganger for å lykkes med å få vedkommende som kunde. Hvis

du gir deg etter én eller to ganger, vil nestemann som forsøker seg, kanskje lykkes. Det viktigste er å starte kundens beslutningsprosess og vinne tillit. Kunden vil kjøpe hvis du kan løse et ■problem eller tilfredsstille et behov. Still spørsmål som leder i den retningen. Fortell dem hvilke praktiske fordeler det medfører å anskaffe ditt produkt, ikke tekniske spesifi kasjoner.

Steinar W. Næss har skrevet suksessboken «Viljen til å lykkes – Effektivt salg».

LIV & LEDELSE


Soria Moria – Askeladdens Hus tilbys eksklusivt til grupper fra

15-80 personer og danner helt spesielle rammer rundt møter,

konferanser, ledersamlinger, styremøter og selskaper.

Telefon: 23 22 24 50 E-post: [email protected]

Web: www.soriamoria.no

HVA SKJER?

SEPTEMBER 5 Kommuneøkonomien og det nye

inntektssystemetFørdewww.kskonsulent.no/konferanser

8–9 Inspirerende Coaching™Oppstart i SandnesProfesjonell utdannelse, som fører frem til sertifi seringTelefon: 40 60 21 00 www.ringom.n

8–10 CERTIFIED COACH – modul 1 av 4Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig standard og utpregede lærekrefter. Godkjent i Den Norske Coach Forening. www.metaresource.net

8–10 Personlighets- og motivasjonstestinggrunnleggende testbruk (3 dager).Modul 2 bygger direkte på modul 1, og fokuserer på profi ltester.www.cut-e.no

8–11 Oppstart høstens NLP Coaching utdannelse for ledereCoaching, Kommunikasjon og Selvledelse. Modul 1 av 4For påmelding eller mer info se: www.coachteam.no, send mail til: info @coachteam.no eller ring: 4000 4500

8–11 Myers-Briggs Type Indicator®Kurs i typeverkøyet MBTI i Oslo. Opp-følgingsdag 8. oktober. www.assessio.no

9 Frokostmøte«Veiledningskontoret for næringsut-vikling i sør» v. Erik Strømsøe, forteller om sin «one-stop-shop» for info om offentlige norske støtteordninger for bedrifter som planlegger aktiviteter i utviklingsland.www.chamber.no

10 Kommuneøkonomien og det nye inntektssystemetOslowww.kskonsulent.no/konferanser

11–13 NLP Practitioner – modul 1 av 5Utdanning som skiller seg ut gjennom meget høy faglig standard og utpre-gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

15–16 Inspirerende Coaching™Oppstart i OsloProfesjonell utdannelse, fører frem til sertifi seringTelefon: 40 60 21 00 www.ringom.no

16–18 Personlighetssuiten HASKurs i Hogan Assessment Systems i Oslo. Oppfølgingsdag 9. oktober. www.assessio.no

17 Inspirerende Coaching™Profesjonell utdannelse, fører frem til sertifi seringOppstart i Trondheim 7 – 8. oktoberInformasjonsmøte 17. septemberTelefon: 40 60 21 00 www.ringom.no

17–19 Prosjektledelse trinn 2oppstart og avsluttes i desember, 15 studiepoeng,Oslo, Prosjektforum AS v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235

22 Gratis infoseminar om høstens coaching utdannelse for lederekl. 09.00-11.00 på Sjømannsskolen.For påmelding eller mer info se: www.coachteam.no, send mail til: [email protected] eller ring: 4000 4500.

22–23 Ringom Mental Trener™Mental trening – mer enn tankekraftEt – toårig utdannelse.Oppstart i RisørTelefon :40 60 21 00 www.ringom.no

23–24 Helsefremmende arbeidsplasser 2008Konferansen Helsefremmende arbeids-plasser arrangeres for niende gang og setter fokus på de myke sidene av arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær fremfor sykefravær. Oslo – www.bi.no/helsefremmende

23–24 Evnetester: Raven & Evaluering av Kritisk TenkningKurs i evnetestene Raven og EKT i Oslo. www.assessio.no

24 oppfølgingsdagprofi l- og evnetester i praksis (1 dag). Etter modul 2 er alle deltakere velkom-men tilbake til oppfølgingsdag.www.cut-e.no

24–26 NLP Master Practitioner – modul 2 av 5Utdanning som skiller seg ut gjennom meget høy faglig standard og utpre-gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

OKTOBER 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.For oppstart, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641 10

1 Frokostmøte (utvidet):Ledende representanter fra Handels- og Industridepartementet i Fillippinene vil presentere forretningsmuligheter i landet, med fokus på outsourcing og «global shared service centers» for IT-tjenester og muligheter for norsk teknologioverføring innen energi- og kraft-industri til Fillippinene.www.chamber.no

6 «Kommunikasjon» – Gratis intro-duksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høyeste standard innen NLP, coaching og hypnose i praksis.www.metaresource.net

6–7 FlerprosjektledelseOslo, Prosjektforum AS v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235

6–8 CERTIFIED COACH – modul 2 av 4Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig standard og utpregede lærekrefter. Godkjent i Den Norske Coach Forening. www.metaresource.net

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

Ledelse og vanskelige personalsakerMENTOR inviterer til kurs i «Ledelse og vanskelige

personalsaker» ved Holberg Terasse kurs- og

konferansesenter i Oslo, 8. – 9. oktober 2008.

Hovedinnhold:

Oppfølging av medarbeidere som er dårlig fungerende, ogsom ikke tilfredsstiller kvalitets- eller tjenestekrav, eller som motarbeider vedtatte mål.Gjennomgang av lederens styringsrettOppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelser og avskjed.AKAN, sykefraværsoppfølging, attføring.

Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskeligehensyn. Kurset krever aktive deltakere med oppgaveløsningog erfaringsutveksling som viktige elementer.

Pris kr 6800,– inkl. materiell og lunsj begge dager.

Kurset tilbys også bedriftsinternt for den enkelte virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud.

Påmelding til:

Målstyring Personal og Lederutvikling

www.mentor-as.noTelefon: 90 93 38 60Postboks 14 · 1620 Gressvik

Førsteinntrykket er Førsteinntrykket er viktig når du skal viktig når du skal presentere noe for presentere noe for nye kunder.nye kunder.


-Vi er på vei tilbake til en bedre balanse mellom jobb og fritid, sier Erlend Gitsø, som coacher norske ledere på toppnivå.

AV NINA KRAFT

[email protected]

Bedre balanse mellom liv og jobb er det nye trenden i de landene hvor 54-70-timers uken hittil har vært normen. I USA er toppledere nå lydhøre for å tenke seg om. Det har ingen prestisje å ikke ha blitt ordentlig kjent med sine barn fordi man jobber for mye.

Ifølge Henry Cloud, ameri-kansk konsulent og psykolog, lar det seg gjøre å kombinere et topplederliv med et godt liv. Det dreier seg om å prioritere riktig. Toppledere må lære seg å fi nne sine egne grenser og å fokusere på det viktigste, skriver han i boken The One Life Solution.

Utbrenthet-Vi er på vei tilbake til en bedre balanse mellom jobb og fritid, bekrefter Erlend Gitsø, som coac-her norske ledere på toppnivå.

Han mener at oppmerksomhe-ten rundt utbrenthet endelig har nådd frem til adressatene. Stadig fl ere forstår at utbrenthet kan ramme dem selv – ikke bare de andre, og ikke bare noen få.

Faktorer som hvilken utdan-nelse man har og hvor man hadde sin første jobb, spiller stor rolle for hva slags holdning man har til arbeidstid og arbeidsmo-ral, fortsetter Gitsø. Hvis utdan-ningsinstitusjonene blir påvirket av generasjon Y’s individualisme – og kanskje kravstorhet – vil fremtidens lederemner ha dette med seg i bagasjen.

KvinnerGitsø mener det faktum at det kommer stadig fl ere kvinner både i styrerom og sjefskontorer også

påvirker hva sags holdning man har til tidsbruk.

– Den som klager over at han har så mye og gjøre og nærmest har en konkurranse gående om hvem som kan være lengst på kontoret, er typisk en mann i midten eller slutten av 20-årene i sin annen jobb. Den som prio-riterer bevisst og fi nner balansen mellom jobb og fritid, er typisk en kvinne i begynnelsen eller midten av 30-årene som kanskje har fått et barn og som har fått nye perspektiver på livet, sier Gitsø.

RollemodellHan har to svar på om toppledere bør jobbe mindre: Et mot og et for. På den ene siden er arbeidslivet mer komplekst og det krever mer å henge med, på den andre siden er utbrenthet en et reelt femomen, og toppledere er rollemodeller for sine ansatte.

– Dersom sjefen sitter på kon-toret til etter Dagsrevyen, så gjør de andre det også, sier han.

Gitsø peker også på at hjem-mejobbing lett gjør at grensene mellom jobb og fritid utviskes. Det er blitt vanligere å plukke opp e-poster på reiser og ha med seg mobilen på ferie.

– Den som vinner på dette er nok sjefen. Når sjefen mailer til de ansatte klokken ti om kvelden, vil de fl este svare så fort de kan, påpeker han.

Identitetstyveri– En slik arbeidsform kan forstås som en delvis tilbakevending til den arbeidsformen som var nor-men for de aller fl este for hundre år siden og bakover. Da jobbet mange hjemme eller på gården, som var både bosted og arbeids-plass. Utbrenthet var det ingen som snakket om. Årsaken kan være at man ikke noe slikt begrep, men det kan også være at folk ble

mindre utbrent fordi de integrerte arbeidet bedre i livet sitt og kunne bestemme arbeidstiden bedre selv, slik som nåtidens arbeidsnoma-der. Eller det kan være at man blir mindre utbrent av fysisk arbeid, sier Gitsø.

Cloud er meget kritisk til den grenseløse, moderne arbeidsstilen hvor man er på nett på stranden, i stua og i bilen. Han påpeker at moderne mennesker er enormt stolte av jobben sin, den er en viktig de av vår identitet. Men den stjeler også vår identitet. For, som han sier, ingen har lyst til å ligge på dødsleiet og tenke på hvor mange timer de tilbrakte på job-ben.

Prioriter, prioriterNoe er viktig, mener Cloud, f eks deadlines, e-mails, møter og konferanser. Og noe er livsviktig: menneskelige relasjoner som er givende for oss, familien, hobbyer og vårt indre og spirituelle liv. Vi må lære oss å skille.

«Workaholics» prioriterer faktisk også, men de prioriterer galt. De fyller tomrom i sine liv med arbeid. Det går en stund, men i lengden blir de ikke lyk-kelige og ergo ikke gode sjefer. De som tror de blir presset til en stressende hverdag, og ikke har noe valg, narrer seg selv. De kan velge, men velger å føle seg kontrollert, for da slipper de å ta stilling til vanskelige livsvalg. Slike mennesker har større risiko enn andre for å få angst, depresjoner og å bli avhengige av stimulerende midler.

Bedre økonomiDe som henger i stroppen hele døgnet er heller ikke de som får gjort mest. Ifølge Cloud gir det bedre økonomiske resultater å lære seg å fi nne den ene, smarte løsningen fremfor å tenke ut 100 000 måter å øke salget på.

De kloke kutter alle grenene, selv de med knopper, for å kon-sentrerer seg om de få som bærer mest knopper. Slik får de bese rosene alle ressursene.

- Før satt sjefene på kontoret til solen gikk ned. Nå begynner de å begrense hardkjøret.

Nå går topplederne hjem

LIV & LEDELSE

ØKT OVERSKUDD?

Bra priser på kickoff

og konferanser

i utlandet!

tlf. 67 11 51 50

[email protected] • startour.no/gruppereiser

MALLORCA, ALCUDIABlueVillage® Estrella de Mar & Spa SSSS fra 4595,-

Konferanse dagpakke fra 360,-Inkludert i pakken er formiddagskaffe, lunsj med kaffe og drikke, ettermidags-

kaffe med kake, frukt og vann hele dagen, eget konferanselokale tilpasset

gruppens størrelse, grunnpakke i konferanselokalene, TV og video.

På våre egne BlueVillage® hoteller er alt tilrettelagt

slik at kickoff, events og fi rmaaktiviteter blir en suk-

sess. Opplev effekten av å samle dine medarbeidere i

et relasjonsbyggende, produktivt og fargerikt klima!

BlueVillage® Conference

Fra Oslo. Utvalgte avganger våren 2009. Inkl. fl y t/r. Pris per person i

delt dobbeltrom/leilighet. 1 uke. Grupper på minimum 20 personer.

En fri grunnpris per 20 reisende. Visse betingelser gjelder.

KYPROS, AGIA NAPABlueVillage® Callisto SSSS fra 3698,-


– Alt er beslutningerKristin Krohn Devold kikker ut vinduet fra

sitt hjørnekontor på Youngstorget, Frem-skrittpartiets tidligere kontor, plassert mel-

lom AP og LO. Litt mot venstre kan hun få øye på det gamle Venstres Hus.

– Det symboliserer at Turistforeningen er en vik-tig samfunnsinstitusjon, en av de største frivillige organisasjonene i Norge, sier hun.

Det er her hun jobber, Høyre-politikeren som både har vært forsvarsminister og leder av Stortin-gets justiskomité. Nå er hun altså generalsekretær i Turistforeningen. Av journalist Terje Myklebost

blir hun beskrevet som «en frisk sommervind», «smilende om kapp med solen», «varm og blid». Alle som kjenner Kris-tin Krohn Devold sier det samme. Blir hun aldri sint?

– Det å være blid er vanlig hos tempera-mentsfulle personer. Det handler om å vise følelser. Jeg har tem-perament. Fordelen er at man er sint bare en kort periode. Det går fort over. Men jeg kan være veldig ubehagelig og direkte. Det er mange mennesker som opple-ver det slik, innrømmer Kristin, som fortsetter uten å trekke pusten:

– Et ukeblad spurte en av mine medarbeidere om hva vedkommende syntes om meg. Vedkommende svarte: Hun er all-tid blid, og det er aldri tvil om hva hun mener. Og det er riktig. Jeg gir tydelige meldinger. På godt og ondt. Samme journalist stilte min datter det samme spørsmålet. Hun svarte: Hun er omtenk-som, kjærlig og tydelig. Altså nesten det samme. Jeg spiller ikke skuespill. Når jeg er sint, så er jeg sint.

– Alt er beslutningerDen tidligere toppolitikeren svarer i et forrykende tempo. Hun overtar langt på vei styringen av inter-vjuet. Det er hun vant til. Stakkars stenografer på Stortinget, tenker jeg. De må ha hatt det stritt. Så ber jeg henne utdype hvor viktig det er å være tyde-lig som leder.

– Det må ikke tolkes slik at man kan være ube-høvlet eller ondsinnet. Man skal være tydelig, slik at medarbeiderne vet hva du vil. Samtidig må du

kunne lytte til folk som er uenige. Der er politik-ken en god skole. Man lytter til sine motstandere og andre politikere, men bevarer samtidig et godt kol-legialt vennskap. Man lærer å fi nne kompromisser og beholde vennskap. Mange arbeidsplasser kunne lære av det. Uenighet er ikke farlig. Det er viktig å åpne for at det er lov å mene forskjellige ting, sier hun.

– Samtidig må man være tydelig på at uenigheten gjelder inntil det skal taes en beslutning. Etter at beslutningen er tatt nytter det ikke å klage. Da må man komme seg videre.

– Hva er forskjellen mellom å være leder for en turistforening og for et departement, eller en stortings-komité?

– Det er fl ere likheter enn forskjeller. Alt dreier seg om å ta beslutninger i løpet av kort tid, om å ta valg også når det er uenighet. Ledelse er å ta beslut-ninger. Turistforeningen har 215 000 medlemmer over hele landet. De representerer hele den politiske skalaen. Likevel må vi fatte vedtak på landsmøtene som alle skal kunne stå for i ettertid. Slik sett likner det på et politisk parti. Det er ikke store forskjel-lene mellom landsmøtene i Høyre og landsmøtene i Turistforeningen. Vi har avstemninger begge ste-der.

Den siste setningen fremføres med trykk, etter-fulgt av litt latter.

– I det daglige er det også likheter. Vi ansetter folk, lager budsjetter og regnskap, sørger for en god drift, har kontakt med de ansatte, og en ekstern bevissthet. Det er felles for både partier, bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner, sier hun, og fortsetter:

– Jeg sitter i noen børsnoterte bedriftsstyrer. Og det er akkurat det samme vi diskuterer der: budsjett, stillinger, lønn, godt eierskap, langtidsprofi l. Det er mye mer likt enn det som skiller.

– Du fi kk mer kritikk som leder for Forsvarsdepar-tementet enn du får i dag som leder for Den Norske Turistforeningen?

– Det er den store forskjellen. I en frivillig orga-nisasjon får du mye goodwill. I politikken er du ofte skyteskive.

Krever god fysikkDa Kristin Krohn Devold var forsvarsminister ble hun innkalt på teppet til Stortingets kontrollkoimté for å forklare en betydelig overskridelse på forsvars-budsjettet. Opposisjonen gjorde situasjonen nesten umulig for henne. Arbeiderpartiet krevde at Krohn Devold skulle legge frem forslag til kutt i budsjet-tet, mens Carl I. Hagen ikke ville kutte en eneste krone. Det ble en tøff tørn i komiteen, direkte over-ført på tv. Hvordan taklet hun presset?

– Som statsråd visste jeg hva jeg gikk til. Jeg var satt til å gjennomføre den største omstillingen i forsvaret gjennom tidene. Det innebar et meget høyt konfl iktnivå. Det var jeg klar over. Derfor ble jeg aldri satt ut, sjokkert eller overveldet. Jeg krum-met nakken før jeg gikk inn i dette, svarer Krohn Devold, litt mer alvorlig nå.

Hun legger til to andre forklaringer:– Det hjalp meg også at jeg har litt galgenhu-

moristisk personlighet. Jo mer trykket øker, jo mer bestemmer jeg meg for å yte tilsvarende mottrykk. Det er god gammel fysikk. Enhver kraft utløser en motkraft.

– Det er slitsomt å bli jaktet på 24 timer i døg-net. Det krever en spesielt god fysikk, har jeg fun-net ut. At jeg alltid har vært godt fysisk trent, har hjulpet meg.

– Du møtte også motbør i fagforeningen. Lede-ren for Befalets fellesorganisasjon uttalte at du var en belastning for forsvaret. Hvordan reagerte du på det?

–Det var en stor omstilling vi gjennomførte. Det er rasjonelt at en fagforening ikke liker beman-ningsreduksjoner. Det latterlige i denne uttalel-sen er at det var forsvarets egen organisasjon som hadde foretatt overskridelsene, ikke forsvarsdepar-tementet. Men en fagforening er en fagforening. Det forventes ikke at den skal hjelpe ledelsen til å ta ubehagelige omstillinger, selv om det hadde

Stilling: Generalsekretær i Den Norske TuristforeningFamilie: Gift, to barn i tenårene.Bosted: OsloUtdanning: Siviløkonom ved NHH, Sosiologi mellomfag, universitetet i Bergen.Karriereglimt: Stortingsrepresentant 1993-2005Leder for Stortingets justiskomité 1997-2001, Forsvarsminister 2001-2005Engasjerer mest akkurat nå: Få fl est mulig barn ut i naturen og i fysisk bevegelse.

Kristin Krohn Devold (47)

En gang holdt tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold på å bli generalsekretær i Nato. Men det er kanskje like greit det ikke ble noe av, så mye som hun har å styre med.

LEDERSPEILET

Jan Simonsen

[email protected]

LIV & LEDELSE

Belønnes ikke i styrerommetKvinnelige ledere belønnes i liten grad for gode resultater.

Menn og kvinner belønnes ulikt i styrerommet: Mens menn kan vente seg en bonusøkning på mer en 260 prosent når selskapet de leder går med over-skudd, får kvinnelige ledere kun en klapp på skul-deren. Dette viser en studie foretatt av Clara Kulich, Grzegorz Trojanowski, Michelle Ryan, og Alexander Haslam fra Universitet Exeter (England) og Luc Ren-

neboog ved Universitet Tilburg (Nederland).Det viser seg at mannlige ledere som regel har en

lønnsavtale som gir bonus ved gode prestasjoner på jobben. Slike lønnsavtaler slår gunstig ut når selska-pene går med overskudd. Kvinnelige ledere får også bonus, men den er vesentlig lavere og innebærer en lønnsøkning på rundt 4 prosent.

De kvinnelige lederne i undersøkelsen ble verken belønnet for gode resultater, eller straffet når sel-skapet de ledet gikk dårlig. Dette betyr at det stilles forskjellige krav til kvinnelige og mannlige ledere.

Forskerne mener at resultatene indikerer en man-glende respekt for kvinnelige ledere.

Overraskende ny tvist i Overraskende ny tvist i likestillings-forskning.likestillings-forskning.


den holdningen som gjør seg gjeldende i disse små utkantbankene kan gjøres til en lederstjerne for en stor institusjon som Terra.

Håndball med lorden–Du har sittet i andre styrer også. Hvordan var det å være styremedlem i St. Hanshaugen Sykehjem?

Kristin Krohn Devold smiler, overrasket over spørsmålet, men tydelig glad for å kunne gjenopp-friske gode minner.

– Det er et av de artigste styrevervene jeg har hatt. Der fungerte demensomsorgen. Pasientene kunne ta med sine egne møbler. De bodde i små hybler med felles kjøkken, som en familie. Det var veldig

koselig. Det viser at går an å få det til, svarer hun.– Og Redd Barna?– Det var veldig interessant. Styret var på reise i

Afrika. Det vi så der bekreftet mitt syn på at utdan-ning er det som gjør forskjellen mellom fattigdomog utvikling. Redd Barna satset mye på barn ogskole.

– Du satt også i styret for Håndball-VM? Nå gløder hun.– Jeg elsker håndball.– Du spilte selv i dine yngre dager? – Og mine eldre. Jeg har deltatt i 13 norgesmes-

terskap for veteraner. Mitt beste resultat er fjerdeplass i junior-NM.

– Men VM var et stort arrangement?– Ja, og det er min sport. Fordi det er tøft, veldigtøft, og så er det en lagidrett. Jeg var på Otta også på håndballfi nalen sammen med den skotskelorden sir Malcom Sinclar. Han sa: «This is terriblebrutal. Is it not?» Han hadde aldri sett på en hånd-ballkamp før.

– Hva gjorde du på Otta sammen med en skotsklord?

– Mottok Pillarguriprisen.– Pillarguriprisen?– I 1612 var det et stort slag i Gudbrandsdalen.

Skottene, anført av lord Sinclair invaderte. Pillar-guri blåste i en lur da skottene kom. Da angrepgudbrandsdølene, og lorden ble drept. Hvert år blirslaget minnet ved at det deles ut en pris, og lordSinclair er alltid til stede. I år fi kk jeg prisen, somgis til «en kvinne som våger å stikke seg frem ogslåss for noe hun tror på.»

Pris fra PentagonKristin Krohn Devold har fått større priser også, foreksempel fra Latvia og Polen som takk for Norgeshjelp med å få disse landene med i Nato. Hun erogså Kommandør av St. Olavs Orden.

– Og i tillegg, sier hun, og ser lurt på meg, – Så har jeg en pris fra Pentagon for min innsats i

Nato, som jeg fi kk i januar 2006. Det er mellom oss.Jeg har ikke sagt det til noen andre tidligere.Jeg er ikke overrasket. Jeg så jo på tv at hun ga denamerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfelden klem.

– Den mannen har humor, sier Kristin medbegeistring.

– Jeg liker folk med humor og folk som er tyde-lige. Mange var redd ham. Jeg var det ikke. Vi varikke alltid enige, men vi hadde en fi n humoristisktone.

– Du ble jo nesten generalsekretær i Nato?– I ettertid vil jeg vel si takk og lov at det bare var

nesten. Jeg ble jo generalsekretær til slutt likevel. ITuristforeningen.

FOT

O: A

SG

EIR

HE

LG

ES

TAD

/TU

RIS

TFO

RE

NIN

GE

N

vært hyggelig om det var slik. Men resultatet av manglende omstilling rammer ofte fagforenings-medlemmene med en smell, sier Krohn Devold.

– I Nato ble Donald Rumsfeld forbundet med forandring. Han sa en gang: «If you do not like change, you will like irrelevance even less». Det er virkeligheten for alle norske bedrifter: De som ikke vil tilpasse seg, går ut.

– Og nå skal du inn og redde ryktet til en stor norsk bedrift: Terra?

– Jeg er akkurat valgt inn i styret der. Jeg skal begynne for fullt nå i høst. Da jeg takket ja, la jeg vekt på at Terra er eid av veldig mange små og skikkelige banker spredt omkring i landet. Jeg tror

«Uenighet er ikke farlig.»

«At jeg alltid har vært godt fysisk trent, har hjulpet meg.»

LIV & LEDELSE

Vært borti personer som bruker alderen din mot deg, eller folk som tar dine forslag og presenterer dem som sine? Chef.se har funnet råd i Elaine Bergqvists bok «Härskartekni-ker».

«Ekkoet»Kjennetegn: Gjentar dine for-slag og gjør dem til sine uten å

merke seg med at du sa dette først.

Avvæpnende svar: «Så mor-somt at du liker den ideen jeg presenterte på forrige møte!»

Resultat: Enten så har ekkoet glemt at du det var din idé, og blir lett forvirret. Alternativt blir han sint og fortsetter å hevde at ideen var hans. Et tredje alter-nativ er at du får den oppmerk-

somheten du fortjener. I så fall vil han kanskje tenke seg om før han agerer ekko neste gang.

TidsmaserenKjennetegn: Bruker tid som våpen for at du skal føle deg usik-ker. Du er for ung (= for uerfaren) eller for gammel (= stivbent, tar ikke til deg det nye).

Avvæpnende svar: «Ja, jeg

vet at du har vært her lengre enn meg, men jeg er ikke blitt leder her på grunn av antallet år i bedriften, men fordi jeg har den kompetansen som kreves.»

Resultat: Når du avslører tidsmaseren fremstår tidsar-gumentet som lite saklig. Før dialogen tilbake til et nivå der det handler om sak.

Ikke bli svar skyldig

Folk bruker mange Folk bruker mange ufi ne taktikker for ufi ne taktikker for å få det som de vil.å få det som de vil.


Presset er så stort at mange ledere tror de ikke holder til pensjonsalderen, viser ny undersøkelse som De Facto gjennomført blant 1333 ledere i ulike bransjer. Svarene viser at de fl este av disse lederne jobber under stadig tøf-fere krav, skriver Dagbladet.

Høyere krav til inntjening og effek-tivitet gjør at de fl este må jobbe i høyt tempo for å rekke alle oppgavene, og mange utfører også oppgaver de ikke

er kvalifi serte for, viser undersøkelsen. Få ser for seg at de orker å fortsette i samme tempo frem til pensjonsalde-ren. Tidspresset fører til at mange av lederne jobber mye overtid, og aller mest overtid jobber butikksjefene. Bortimot syv av ti av lederne jobber her utover normal arbeidstid ofte eller svært ofte.

Forsker Bitten Nordrik i De Facto har gjennomført undersøkelsen blant ledere på fl ere nivåer innen daglig-varebransjen, olje- og gass, industri,

barnehage og attføring, men presiserer overfor Dagbladet at undersøkelsen ikke er representativ på grunn av lav svarprosent og uttrekksmetoden. Ifølge Nordrik er undersøkelsen å betrakte som en «stikkprøve», men tendensene er klare.

En annen undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig er omtalt i Ukeavisen Ledelse, viser at det er blitt færre ledere i det norske samfunnet og at de jobber mindre enn før. Mens nor-ske ledere i 1996 jobbet nesten 40 timer

i uken, la de ned bare 38,5 timer i 2005. – Ledere, og andre arbeidstagere

med god utdanning og høy kompe-tanse, har ofte partnere i samme kate-gori. Det betyr at de har samboere og ektefeller som ikke fi nner seg i hva som helst av skjevheter i familielivet. For menn betyr det at de bremser litt på jobben for å ta fl ere oppgaver hjemme, mens det for kvinner betyr at de i økende grad går inn i mer ansvarskre-vende jobber ute, sier SSB-forsker Randi Kjeldstad til Ukeavisen Ledelse.

Sjefer sliter seg ut Mange ledere Mange ledere opplever et opplever et vanvittig vanvittig arbeidspress.arbeidspress.

LIV & LEDELSE

AV ANITA [email protected]

Hva er viktigst for deg som leder i løpet av en arbeidsdag? Er det de tingene du selv sier, eller det du får greie på gjennom å lytte til andre? Og hva med problemer som opp-står på jobben? Hvor mange av dem kommer fordi folk ikke har lyttet godt nok?

Lyttingens uutnyttede potensial ble beskrevet av Ralph G. Nichols og Leonard A. Ste-vens i en artik-kel i magasinet Harvard Busi-ness Review alle-rede på 1950-tal-let. Artikkelen «Listening to People» ble en klassiker, og er i nyere tid blitt håndplukket til boken «Harvard Business Review on Effective Communication».

Ved universiteter i USA brukte de fl ere år på å teste folks ferdig-heter i å forstå og huske ting som ble fortalt dem. Flere hundre ame-rikanske forretningsfolk og fl ere

tusen studenter var igjennom lyt-tetester, og forskernes konklusjoner gir grunn til ettertanke, ikke minst for de snakkesalige blant oss: Rett etter at vi har hørt noen snakke, vil vi kun huske rundt halvparten av det vi har hørt. Uansett hvor godt vi innbiller oss at vi har hørt etter. To måneder senere husker vi bare 25 prosent av det som ble sagt.

I løpet av åtte timer har vi en tendens til å glemme mellom en tredjedel og halvparten av det vi har

hørt i en samtale. Vi risikerer altså å glemme mer i løpet av dette korte intervallet enn vi gjør i løpet av de neste seks månedene.

Tenker for fortVi tenker mye raskere enn vi snakker, noe

som er hovedårsaken til at det er vanskelig å få med seg det som blir sagt, ifølge forskerne. Når vi lytter ber vi hjernen om å motta ord i en ekstremt lav hastighet, mye lang-sommere enn det hjernen faktisk

klarer håndtere. Å bremse hastig-heten på tankevirksomheten, slik at den tilpasses en treg ordstrøm, er lettere sagt enn gjort. Det som vanligvis skjer, er at hjernen job-ber videre sitt i eget heseblesende tempo, og da gjerne med helt andre ting enn å oppfatte det folk forsøker å fortelle oss.

Når du forklarer en medarbeider noe, kan det godt tenkes at hun lytter, men at hun samtidig bruker «ekstra-kapasitet» i hjernen til å tenke på hva hun skal gjøre i helgen eller at hun må huske å fortelle hvor bra det gikk på gårsdagens kundemøte.

Om hjernen bare tar en kort tur ut på sidesporet, for så å hoppe til-bake til lyttingen, kan det gå bra. Men varer «sidespranget» for lenge, blir det fort vanskelig å fi nne igjen den røde tråden i det folk prøver å fortelle. Den som snakker ligger nå allerede langt foran i løypa, mens den som lytter mister mer og mer av det som blir sagt.

EffektivtOm det er et tilbakevendende pro-blem at ledere og ansatte i en bedrift ikke får med seg informasjon som blir gitt muntlig, kan dette bli både dyrt og problemskapende. Misfor-

Vi tenker raskere enn vi snakker. Derfor er en god leder ofte også en god lytter.

Lytt til folk

«Rett etter at vi har hørt noen snakke, vil vi huske bare rundt halvparten av det vi har hørt.»


Godt lederskap Godt lederskap gir lojale gir lojale medarbeidere. medarbeidere.

LIV & LEDELSE

Bortimot ni av ti som har stor tiltro til sin nærmeste sjef vil anbe-fale arbeidsplassen til en venn. Bare to av ti som ikke har tillit til sjefen vil gjøre det samme. Det viser en undersøkelse gjort av svenske Man-power og Kairos Future.

Hvis man vanligvis får gode skussmål som leder, kan man i en ansettelsesprosess dra nytte av å presentere seg selv – ikke bare

virksomheten, i møtet med jobbsø-kere. I den svenske undersøkelsen forteller nemlig jobbsøkerne at det er ganske viktig for dem hvordan sjefen på den nye arbeidsplassen er. Hele 48 prosent av jobbsøkerne forsøker å fi nne ut av nettopp det.

Tillit til sjefen er en av de viktig-ste årsakene til at folk har lyst til å bli værende i jobben. I tillegg vil føl-gende faktorer øke sannsynligheten

for at folk blir, skriver Du&Jobbet: gode karrieremuligheter ■stimulerende arbeid ■ å kunne påvirke arbeids- ■situasjonen at man får den støtten man ■trengerUndersøkelsen ble gjort blant

9468 personer. Ansatte, selvstendig næringsdrivende, arbeidssøkere og studenter deltok.

Gode sjefer får folk til å bli

ståelser er én konsekvens. En annen vanlig konsekvens, for å unngå mis-forståelsene, er at så godt som all informasjon gis skriftlig. Det resul-terer som kjent i både papirhauger og fryktelig mye e-post.

Fordelen med god muntlig kom-munikasjon er at det går raskt, og at man umiddelbart kan få tilbake-meldinger, respons og avklarings-spørsmål. Ledere som er gode lyt-tere får dessuten vite mer av sine medarbeidere, enn de som ikke er det. Hvis en medarbeider får inn-trykk av at lederen ikke lytter, er det en naturlig reaksjon å la være å si så mye. Det være seg om pro-blemer i hverdagen eller nye ideer. Det samme gjelder en god selger: Det er like viktig å lytte til hva en potensiell kunde faktisk sier, som å snakke mest mulig selv.

Unngå avsporingerDet går an å lære seg opp til å bli en bedre lytter. Ralph G. Nichols og Leonard A. Stevens arrangerte selv «lyttekurs» ved University of Min-nesota. Resultatene viste at studen-ter som gjennomførte lyttetrening forbedret sin evne til å forstå munt-lig kommunikasjon med minst 25 prosent. Noen av gruppene var oppe i en forbedring på 40 prosent. Blant forretningsfolk ble det målt enda større forbedringer.

Det viser seg dessuten at det å være oppmerksom på problemet, det vil si å erkjenne at de fl este av oss faktisk er dårlige lyttere, er en god

begynnelse. Neste steg er å skaffe seg noen erfaringer som i neste omgang kan gi gode lyttevaner.

Gode lyttere kjennetegnes ved at de klarer å rette ekstrakapasite-ten i hjernen inn mot selve sam-talen, og ikke alt mulig annet. De går løpende igjennom det som blir sagt, oppsummerer for seg selv, tenker fremover og leser mellom linjene (se sidesak).

Mange forsøker å få med seg alle fakta når de lytter. Det er imid-lertid en lite effektiv strategi. For å unngå at store deler av budskapet går inn det ene øret og ut det andre, gjelder det å konsentrere seg om å få tak i ideen bak det som blir sagt, skriver Nichols og Stevens. For om du først får fatt i ideen bak det som

blir sagt, så er bonusen at du auto-matisk også husker fl ere fakta.

Farlige følelserEn annen lyttefelle er følelsene våre. Vi har en tendens til å høre det vi vil høre: Kommer det noe vi liker, lytter vi og aksepterer villig det som blir sagt. Sies det noe vi ikke liker, har vi en tendens til å «droppe ut» mentalt. Skulle vi mislike det som blir sagt så mye at vi blir virkelig opprørt, blir hjernen overstimulert, men ikke i en retning som fremmer god lytting.

Da er vi ikke lenger mest opptatt av det som blir sagt, men av de kri-tiske spørsmålene vi brenner etter å stille. Alternativt sier du ikke noe, men lar tankene vandre bort fra det

som blir sagt og inn i baner sombygger oppunder motstanden din.

Ett tips for å unngå at man blirrevet med av følelsene, er å lytteførst og la dommen falle etterpå. Etannet råd er å jakte like bevisst påmotargumenter som på argumen-ter som støtter ditt eget syn.

Ifølge «lytteguruene» fra 50-tal-let, Ralph G. Nicols og Leonard A.Stevens, må hver bedrift fi nne sinemåter å fremme bedre lytting på.Det viktigste er imidlertid det somskjer når folk forstår at de fl este avoss er dårlige lyttere, og hvilke for-deler man derfor kan dra av å blifl inkere til å lytte. Ikke minst på job-ben. Det er altså ikke farlig å ikkeskulle snakke mest hele tiden. Dukan få vel så mye igjen av å lytte.

Slik blir du en bedre lytterGode lyttere utnytter hjernens ekstrakapasitet effektivt mens de lytter. Følgende fi re prosesser gjør at den som lytter retter maksimal oppmerksomhet mot budskapet som blir presentert, i stedet for å tenke på andre ting.

Lytteren tenker lenger fram i tid enn den som ■snakker. Han skaper seg enkelte forventninger om hva den muntlige fremstillingen vil lede fram til. Hvilke konklusjoner kan trekkes ut fra det som sies?

Lytteren vekter argumentene som avsender ■bruker for å underbygge poengene sine. «Holder dette argumentet?», spør lytteren seg selv. «Er dette en komplett bevisførsel?»

Med jevne mellomrom tenker lytteren igjen- ■nom det som er blitt sagt og lager seg fortløpende en egen oppsummering av poengene.

Underveis i samtalen leser en god lytter mel- ■lom linjene. Han retter oppmerksomheten mot det usagte – som ansiktsuttrykk, kroppsspråk og stem-mens toneleie – og prøver å forstå det han ser og hører. «Er det mulig at den som snakker ikke fortel-ler meg alt? Hvorfor gjør han i så fall ikke det?»

Forskerne Ralph G. Nichols og Leonard A. Stevens har erfart at gode lyttere bruker alle disse fi re pro-sessene mens de lytter. For å få dette til, må det imidlertid trening til.

Unngå felleneReagerer du på et budskap med sterke positive eller negative følelser, lytter du dårligere. Du hører da det du vil høre, ikke det som faktisk blir sagt. For å ikke la deg rive med av følelsene; prøv følgende:

Lytt først, og vent med evalueringen. Vent med ■dommen til den som snakker er ferdig med sine resonnementer og poenger. Vurder så ideene som er lagt fram. Dette krever sterk selvkontroll, men er noe man kan lære seg.

Jakt på motargumenter mens du lytter. Det er ■menneskelig å jakte på beviser som understøtter det vi allerede mener. Prøv å bevisst lytte etter både bevis som motbeviser dine egne meninger og bevis som støt-ter dem. Da går du ikke så lett glipp av det folk faktisk sier.

Kilde: Boken «Harvard

Business Review on Effective

Communication», Harvard Business

School Press.

LEDERVERKTØY

bevis som støt-år du ikkev det folk

kenardiewctive ation»,ness ss.


ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche– din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett.

Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr:rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning,

pensjonsforhold m.v.bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed.bistand ved prosessoppdrag.

Arntzen de Besche Advokatfirma ASOslo – StavangerTelefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no

www.haavind.noTlf. 22 43 30 00

SPØR OSS OM LOV11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, somer et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norskeog utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen-for arbeidslivsområdet.

Med arbeidsrett som verktøy for gode løsninger

Tlf: +47 67 56 53 00Mobil: +47 905 42 770www.norseng.noE-post: [email protected]

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

Vil du annonsere her?Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

E-post: [email protected]

Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: [email protected]@[email protected]

Arbeidsgivers styringsrettSpørsmål: Kan en som har vært vikar et halvt år ved en arbeidsplass søke en internt utlyst stilling for så å bli ansatt – når det fi nnes andre søkere med kompetanse og lang fartstid?

Svar: Det er ikke mulig for oss å gi deg et utførlig og godt svar kun basert på de opplysninger som fremkommer av mailen din.

Noe generelt kan dog sies: I utgangspunktet tilligger det arbeids-giver ,i kraft av styringsrett, å velge hvem og når man skal ansette noen. Det er således ikke ulovlig for arbeidsgiver å foreta en «uklok» eller «dårlig» ansettelse. For så vidt gjel-der offentlig sektor må dette modi-fi seres noe. Der gjelder det nemlig et kvalifi asjonsprinsipp. Offentlige arbeidsgivere plikter å ansette den best kvalifi serte søker. I tillegg gjel-der en rekke lov og tariffbestemte regler om behandling i tilsettingsråd og så videre. Videre er arbeidsgi-vers styringsrett i ansettelsessaker begrenset av likebehandlingsreglene; arbeidsgiver kan ikke velge bort søkere begrunnet i deres seksuelle legning, funksjonshemning, alder, kjønn og så videre. Endelig har arbeidsgiver en plikt å ansette arbeidstakere med eventuell fortrinnsrett dersom den fortrinnsrettsberettigede hevder sin rettighet i så måte.

Lokale særavtaler Spørsmål: Jeg jobber i en kom-mune innen helse og omsorg. For å rekruttere folk til å jobbe i ferien så ble det gjort en avtale mellom de ulike forbundene og helse og sosial sjefen i kommunen om at de som for eksem-pel arbeidet ekstra i ferien sin i helger og netter skulle få 800 kroner ekstra per vakt. Noen steder i kommunen fulgte de opp dette og ga de ansatte det de var lovet, mens der hvor jeg jobbet ga lederen kun til noen når hun mente det var behov for akkurat den kompetansen. Dette førte til en del uroligheter da de ansatte mente at man innenfor samme kommune burde bli behandlet likt, og at det ble feil å tolke reglene ut ifra hva som passet akkurat den bedriften best. De ansatte ble med dette også forskjells-behandlet i og med at noen fi kk 800 kroner ekstra mens andre ikke, selv om de kanskje begge jobbet ekstra-vakt. Er dette lov?

Svar: Så vidt vi forstår, ble det inngått en lokal særavtale mellom arbeidsgiver og fagforeningene om ekstra kompensasjon for overtids-/ og eller merarbeid i ferien. Det er vanske-lig for oss å uttale oss nærmere om

avtalens innhold og hvordan den skal forstås. Vi vil dog anta at avtalen ikke gir arbeidstakerne «rett» til å utføre mer-/overtidsarbeid, kun en rett til ekstra godtgjørelse hvis slikt arbeid blir pålagt. Hvis man blir pålagt arbeid så er det vel imidlertid klart at alle arbeidstakere som faller inn under avtalens virkeområde har krav på det avtalefestede tillegget. Dette med et stort forbehold om at vi ikke har sett avtalen. Dersom dere føler dere uriktig behandlet vil vi anbefale dere å ta dette opp med de tillitsvalgte som i sin tid inngikk avtalen.

NedbemanningSpørsmål: Vi står foran en omstil-lingsprosess i vår virksomhet. Vi blir nødt til å vurdere å si opp fl ere av våre ansatte, og dette ønsker vi å gjøre på en så god måte som mulig. Hvordan går vi frem?

Svar: Både forskning og erfaring viser at evnen til å mestre og å bear-beide en omstillingsprosess særlig avhenger av tre faktorer; Informasjon og kommunikasjon, Medvirkning/medbestemmelse for den ansatte, og Kompetansetrygghet. Det bør derfor være en målsetting å tilfredsstille dette best mulig. Dersom man lykkes med dette samt sørger for en ryddig og veldokumentert prosess, vil risi-koen for eventuelt søksmål bli kraftig redusert. Dersom det likevel skulle komme til rettssak, vil arbeidsgiver stå forholdsvis sterkt.

For så vidt gjelder de rettslige forhold skal det kort nevnes at en nedbrenning må ha et saklig formål jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Dette kan være å redusere underskudd, øke overskudd, sikre videre drift, forberede seg på markedsendringer etc. etc. Videre må utvelgelsen av dem som skal sies opp være saklige. Dette innebærer for det første at man må anvende saklige utvelgel-seskriterier slik som for eksempel kompetanse, ansiennitet, sosiale forhold osv. Fastleggelsen av utvel-gelseskriteriene bør gjøres i samråd med de tillitsvalgte. Kriteriene må så anvendes konsekvent og man må hente inn nødvendig og tilstrekkelig informasjon om de ansatte, f.eks. deres kompetanse og sosiale for-hold. Dette gjøres blant annet ved å kalle den enkelte inn til kartleggings-samtaler og senere drøftelsesmøte jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. Det er viktig å understreke at det skal gjøres en konkret interesseavveining mellom den enkelte oppsigelsesut-satte arbeidstaker og arbeidsgivers interesser jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd. Det kan således tenkes at enkelte av de ansatte bør «ver-nes», f.eks. der hvor arbeidstaker har et ekstraordinært stort og tungt forsørgelses- og omsorgsansvar.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kari Advokatfirmae

om arbeids

Postadre

E-pos

S P Ø R

O M A R B E I D S R E T T

LIV & LEDELSE

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.

// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.

// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.

// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.

// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no

UniversitetsgatenPostboks 1990 Vika0125 Oslo

Porto

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51.Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected]

Jeg bestiller følgende bøker:___ stk. Kriminelle organisasjoner à kr 349,-

___ stk. Teamorganisering à kr 389,-

___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,-

___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,-

___ stk. Profesjonelle dialoger à kr 299,-

___ stk. Mot og mening à kr 279,-

___ stk. Det nye Kina à kr 279,-

___ stk. Makt og verdighet à kr 598,-

___ stk. Fasett-mennesket à kr 349,-

___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

Portoutgifter kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil.

Gro Granden

Styrearbeid – 6. utgaveEn håndbok for ansatte i styrer og konsernBoka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje-selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen-vender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen-trale jussen som berører styrearbeid.Denne 6. utgaven inneholder endringer som har skjedd i lov, forskrift og praksis.

Kr 349,-

Pål Riis og Jan Georg KristiansenP

Profesjonelle dialogerPCoaching og relasjonstenkning i skolenC

I 2001 var Ullern videregående skole i Oslo nedleggingstruet. I I2006 fikk den status som nasjonal demonstrasjonsskole! Med 2systematisk bruk av coaching og srelasjonskompetanse klarte ledelsen å snu utviklingen.r

Kr 299,-K

Øyvind Kvalnes

Mot og meningHvordan takle smisking på arbeidsplassen

Det bor en smisker i oss alle, en som er villig til å slikke ryg-ger for å nå målene sine. Denne boken avdekker smiskingens egenart, og gir råd om hvordan fenomenet kan håndteres.Aktiv og passiv smisking fører til at planer settes i verk før deer utsatt for tilstrekkelig kritikk, feil folk belønnes med opprykk, og hederlige personer mister motivasjonen. Vaktsomheten mot smisk må likevel ikke strekkes så langt at vi blir mistenksomme og avvisende til positive tilbakemeldinger.

Kr 279,-

John-Erik Stenberg

Resultatledelse– i teori og praksis!

Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre bedre resultater og verdiforankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklereledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis.

Kr 250,-

Rune Assmann (red.)

TeamorganiseringVeien til mer fleksible organisasjoner

Med basis i anerkjent teori og omfattende praksis gir forfat-terne av denne boken tips og anbefalinger om teamorganise-ring, og viser til konkrete erfaringer om når dette egner seg, på hvilken måte det fungerer, og forteller om muligheter – og om feller og farer.

Kr 389,-

Ivar A. Fahsing og Petter Gottschalk

Kriminelle organisasjonerHvordan forstå organisert kriminalitetH

Denne boken gir et innblikk i hva organisert kriminalitet er, i Norge og internasjonalt. Den formidler beskrivelse og analyse av kriminelle organisasjoner ved hjelp av historie, kriminologi, organisasjonsteori, ledelsesteori, markedsteori og utviklings-modeller.

Kr 349,-

Anita Mac

Fri oss fra dårlig ledelseBoken handler om hva som skjer på en arbeidsplass nårledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom de sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å belyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på enarbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», sommedfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util-fredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. Det gjøres gjennom fortellinger fra arbeids-takere som etter sin egen vurdering er utsatt for dårlig ledelse.

Kr 298,-

Henning Kristoffersen

Det nye KinaKinesisk handel, kultur og politikk

Denne boken kan hjelpe deg til å unngå dyrekjøpte feiltrinn i møte med det nye Kina. Landet er blitt en allestedsnærvæ-rende økonomisk stormakt preget av myter, paradokser og kontraster som det er krevende å forstå. Boken anbefales til alle som vil vite mer om kinesisk handel, kultur og politikk, og er et must for alle som jobber i Kina eller med kinesere. For dem vil boken være nøkkelen inn til det kinesiske samfunnet.

Kr 279,-

Paul Moxnes

Fasett-mennesketPersonlighet og rolle i et lederopplæringsperspektiv

En utrolig spennende psykologibok om selvinnsikt og personlighetspsykologi som gjør at leseren flere ganger blir satt helt ut, for den er så intens i sin tilstedeværelse og komprimerte innhold at den setter i gang prosesser underveis. At forfatteren bruker seg selv så aktiv gjør at man som lekperson blir dratt med i det som ellers kunne blitt faglig kompliserte og høytravende utgreiinger. Se www.moxnes.com.

Kr 349,-

Opplag: nå 4500!

einar Bjartveit og Kjetil Eikeset

Makt og verdigheterspektiver på ledelse

okens innhold befinner seg i skjæringspunktet mellom edelse, organisasjonsteori, filosofi og psykologi. Inspira-jonen er hentet fra karakterene og tankegodset i renes-

sansens Firenze, men også fra ledere og medarbeidere i norske organisasjoner som har vært med forfatterne til Firenze. Boken er rettet mot alle som ønsker å reflektere over eget ståsted i forhold til temaer som mennesketstadig vender tilbake til.

Kr 598,-

Ste

MPe

Bolesjsn


Det er imidlertid også et annet mål som er svært viktig, nemlig hvor-dan du oppfatter den potensielle arbeidsgiveren. Er dette en bedrift du kunne tenke deg å jobbe for? Still derfor viktige spørsmål om stillingen og arbeidsmiljøet som vil påvirke hvordan du vil fungere i denne bedriften.

Etter at du har hilst på represen-tantene fra bedriften, er det vanlig at motparten foretar en presenta-sjon av bedriften, samt av den utlyste stillingen. Det er fi nt om du har forberedt noen spørsmål som du lurer på, og som du kan stille underveis. Vær imidlertid oppmerksom på at spørsmål som gir seg selv ut fra stillingsannonsen ikke bør stilles.

Du bør ha lest nøye igjennom bedriftens hjem-mesider før du stiller spørsmå-lene dine. Gode og gjennomtenkte spørsmål viser at du er godt forberedt og motivert for jobben.

Hva skal man si og hva skal man ikke si? Man skal aldri lyve i et intervju. Man skal heller ikke fordekke sannheten. Det er imidlertid en stor forskjell på å presentere seg på en fordelaktig måte kontra å utbasunere alle sine svakheter slik man kanskje ville gjøre til en nær venn. Sykdom eller personlige data som ikke vedrører jobben behøver man ikke nødven-digvis å fortelle om, dersom ikke dette blir tatt opp.

Si fra dersom du ikke forstår spørsmålene, be om utdypninger og presiseringer. Når arbeidsgive-

ren er ferdig med sine spørsmål vil det gjerne være anledning for deg til å komme med tilleggs-opplysninger og nye spørsmål du måtte ha.

Intervjuet avsluttes vanligvis med informasjon om hva som skjer videre – for eksempel når du vil få vite om du har fått jobben eller ei. Noen arbeidsgivere har fl ere intervjurunder. Ulike typer ferdighets- og personlighetstester forekommer også.

Før intervjuetDet er lurt å skaffe seg informa-

sjon om bedriften og om hvem som skal delta på inter-vjuet på forhånd. Man bør også lese gjennom sin egen søknad og stil-lingsannonsen på nytt og forberede seg på aktuelle spørsmål.

Forbered deg mentalt til inter-vjuet i forveien: Forbered deg på

spørsmålene du kan forvente å få, og øv på å gi gode svar. Vær sær-lig forberedt på å forklare huller i CV-et, kortvarige arbeidsforhold og/eller årsaken til at du vil slutte i din nåværende jobb.

Et godt tips er å lese stillingsan-nonsen nøye og trekke ut essen-sen av hva de søker av erfaring, innstilling og egenskaper. De fi re til seks viktigste kriteriene som stilles i annonsen kan samtidig bli en god agenda for hva du skal fokusere på under intervjuet. Gir du et solid inntrykk på de viktig-ste punktene i stillingsannonsen, treffer du som regel ganske bra på hva de ser etter.

Tips til intervjuetGjennom intervjuet skal du bevise at du har den rette kompetansen og bakgrunnen, at du er den rette personen til å løse oppgavene og at du er motivert for jobben.

Ikke vær for opptatt av hvor nervøs du er, det er helt naturlig å være nervøs i en slik situasjon. Du er ikke den første, og heller ikke den siste som svetter litt ekstra under intervjuet.

Stort sett vil det stille en til to mennesker fra bedriften i inter-vjuet. Noen ganger kan det være fl ere. Forsøk å lytte oppmerksomt til intervjueren, og spør dersom det er spørsmål eller andre ting du ikke forstår.

Prøv å vise at du er oppriktig interessert i stillingen. Frem-hev kvalifi kasjonene dine uten å skryte eller overdrive. Unngå å snakke nedsettende om tidligere arbeidsgivere.

Ikke la deg provosere, men la deg heller ikke herse med. Hvor offensiv du selv vil fremstå i inter-vjuet må du vurdere ut fra situa-sjonen, men først og fremst ut fra deg selv og din egen personlighet: Vær deg selv, og vær ærlig.

Vit hvordan kleskodene er i bedriften du skal i intervju til. Går alle i dress, bør du gjøre det samme. Ring eventuelt til sentral-bordet og spør der. Det er utrolig

hva slags informasjon de kan gideg hvis du først spør.

Pass på at du har øyekontaktmed de du snakker med, og avbrytdem aldri. Er det to personer til-stede, bør du sørge for å vekslefokus mellom de to. Det er ikkenødvendigvis slik at det vil gagnedeg å prate mye i denne settin-gen.

Under intervjuet bør du sitteordentlig på stolen. Slapp holdningsender signaler til intervjuer somikke er gunstig for deg. Unngåslang, banneord eller sterke utta-lelser. Dette kan føre deg veldiggalt av sted. Unngå tromming,knipsing, tyggegummi, vippingeller liknende under intervjuet.Dette kan tolkes som usikkerhet.

Blir du tilbudt kaffe, te ellervann er det helt i orden å svareja takk. At du takker ja, viser atdu slapper av og er bekvem medsituasjonen.

Smilets kraft er undervur-dert. Et godt smil kan fortelle detsamme som 1000 ord om ditthumør, vennlighet og omsorg.Smilet kan i tilfeller være det somtipper utfallet over til din fordel.

Blogg: Jobb og karrièreTim Rosenkilde er nyeste blogger på nettsidene våre.I Blogg: Jobb og karrière tar han imot og svarer på spørsmål fra dere lesere.Bloggen – og skjema for innsending av spørsmål – fi nner dere under «Meninger» i menyen påwww.ukeavisenledelse.no.

LIV & LEDELSE

De fl este intervjuer er like i samtaleformen, og spørsmålene som blir stilt er til forveksling like fra det ene intervjuet til det andre. Målet med et intervju er at «arbeidsgiveren» skal få et best mulig bilde av hvem du er, hva du kan og hvilke mål du har for fremtiden.

«Gode og gjennomtenkte spørsmål viser at du er godt forberedt og motivert for jobben.»

Knepene du bør Knepene du bør vite om til intervjuetvite om til intervjuet


ende skole. I boken «Erindringer og Refl eksjoner» fra 1941, beskriver han seg selv som «lite receptivt anlagt for å kunne tilegne mig de teoretiske kunn-skaber som må danne grunnlaget for en hvilken som helst tjener i vitenskapens rike.» Senere hevder han imidlertid at han tok igjen det han manglet av oppfatningsevne på skolen ved hjelp av sin fantasi, virkelighetssans, evne til selvstendig tenkning og gode bedømmelse av situasjoner og mennesker.

Han hadde sannsynligvis planer om å gå i ret-ning av matvareproduksjon ganske tidlig, men det var først etter at han ble sendt til Tyskland for å lære seg næringsvirksomhet at disse tankene modnet for alvor. Der gjennomførte han en privat handelsskole over et kvartal og så på nært hold hvordan små virk-somheter kunne utvikle seg til å bli store bedrifter ved hjelp av helt nye typer produksjonsmidler. Tak-ket være ideene han hentet i Tyskland, fant han ut at dette også var mulig i Norge og senere klarte han å utkonkurrere alle de andre små sjokoladefabrikkene med unntak av Minde, Bergene og Nidar.

Utviklingen gikk meget fort: Throne Holst kjøpte minibedriften Freia for 9000 kroner i 1892, og i 1898 hadde den blitt et aksjeselskap med 150 000 kroner i aksjekapital. Det er ikke verst etter den tidens standard. Han klarte også å knytte til seg mange kontakter inn mot den internasjonale sjo-koladeindustrien og dannet det som i dag kan kal-les en ledergruppe, ved å tilsette kontorsjef Erik Pedersen, driftsingeniøren Olav Haavardsholm, den tyske verkmester Godthard Wells, kalkulasjonssjef Jens Kværk og innkjøpssjef Hans Christiansen. At Throne Holst i 1914 også ansatte en «reklamesjef» var noe helt nytt og skulle vise seg å være en liten genistrek. For én ting var sjokoladevarenes utvil-somme kvalitet og fabrikkens populære oppskrifter. En annen ting var å få budskapet ut til det brede lag av folket.

Privatsjåfør til BygdøyJohan Throne Holsts yrkeskarriere dreide seg hele tiden om Freia, og han var trofast mot bedriftens idé. Noe salg kom aldri egentlig på tale. Heller ikke

sammenslåing med andre bedrifter. Han hadde en klar formening om at fagre løfter om hvor mye bedre alt kan bli når man slår seg sammen ofte viser seg å være rent oppspinn i praksis. Det var tvert i mot den organiske vekst som var Throne Holsts virkemiddel. Det er ingen tvil om at han hele tiden var virksomhetens ubestridte leder, selv om han etter hvert ble nødt til å delegere bort mer og mer av det daglige arbeidet, og han ofret mye tid på det han senere skulle bli kjent for også ut over landets grenser: De sosiale utjevningstiltak i bedriften. Dette sannsynligvis ikke fordi han var tilhenger av sosialistiske ideer eller sosialdemokrati. Han var tvert i mot en liberaler som så det som helt nødven-dig at bedriften fi kk arbeide uforstyrret uten noen form for reguleringer som kunne påvirke konkur-ransedyktigheten negativt. Skulle man klare å gi arbeiderne noe tilbake i form av lønn og hjelp til et bedre liv – både boligmessig, utdanningsmessig og hva gjaldt fritidssysler – måtte bedriften først skaffe seg et stort overskudd.

I tiden rundt første verdenskrig ble det sagt at Freia lønnet arbeiderne sine godt. Ser vi på de fak-tiske tall for 1913 ser vi at en voksen mannlig arbei-der hadde en årslønn på 1060 kroner, mens kvin-nene lå på omlag halvparten av dette. Her snakker vi om kvinner som sto i manuelle linjer på gulvet. Til sammenligning hadde eier og direktør Throne Holst samme året en fast lønn på 12 000 kroner, men han tillot seg i tillegg å foreslå for sitt styre at han skulle ha en liten bonus på fem prosent av netto overskudd. Dette fi kk ham opp i den relativt svimlende årsinntekt av 20 000 kroner.

Likevel sies det at han var svært omsorgsfull og at han hadde stor respekt for dem som dag etter dag, år etter år la ned en betydelig innsats for Freia. Det forhindret ham likevel ikke fra å bosette seg relativt herskapelig på Bygdøy, dit han daglig ble transportert frem og tilbake i en nypolert Packard av sin privatsjåfør.

Kunst og kantineI 1918 var fabrikkens produksjon kommet opp i 1500 tonn. Går vi til 1968 hadde man klart å tido-ble denne produksjonen. Parallelt med den hur-tige fremrykningen rent forretningsmessig – nytt maskinelt utstyr ble innkjøpt regelmessig hvert tiende år, nye bygninger reist og markedsførings-messig ekspansjon var alltid i fokus – var hans bevissthet om arbeidernes ve og vel alltid i pan-nebrasken. Dette ser ut også til å ha vært et stort tema på møtene i direksjonen. Throne Holst bygget boliger for sine medarbeidere, holdt kurs i hygiene, sendte ut skriftlige løpesedler om barns oppdra-gelse, hvordan man kunne få mest mulig ut av sin fritid og hvordan man kunne bevare sin helse best mulig. Throne Holst mente også at de som hver dag slet i fabrikken skulle ha et godt kosthold gjennom kantineordning, og kulturelle innslag av musikk og kunst. Mest kjent er selvfølgelig Freia-salens dekorasjoner av selveste Edvard Munch, som Throne Holst etter sigende bestilte impulsivt av kunstneren på et tidspunkt da Munch var aner-kjent, men selvsagt ikke berømt slik som i dag. Oslo Filharmoniens Freia-konserter er et annet

Throne Holst og sjokoladefabrikken

Gjennom tolv måneder vil headhunter-nestoren Steinar A. Hopland presentere våre lesere for tolv, store norske ledere fra forrige århundre.

Johan Throne Holst (1868–1946)Sivilstand: Gift, tre barnUtdanning: Latinskolen. Trainee i handelsbedrifter i HamburgPraksis: 1892 – 1946: Freia Chocoladefabrikk1904–1910: Bystyremedlem for Venstre i Oslo1909– 1912: Stortingsrepresentant1918: Etablerte datterselskapet Marabou i Sverige1930–33: President i Norges Industriforbund

LEDERE SOM HAR SATT SPOR

. Johan Throne Holst lagde storindustri ut av en liten sjokoladefabrikk på Rodeløkka. Han var likevel ikke bare en knallhard forretningsmann, men er kanskje mest kjent for å eksperimentere med velferds-ordninger og desentralisering.

At Johan Throne Holst var en leder som satte spor, er svært få historikere uenig om. Selv om det i ettertid nok snakkes mest om de sosiale

holdningene og velferdsordningene han fi kk i stand, mer enn hans produksjonsmessige innovasjon, enorme produktutvikling og nye former for mar-kedsføring. Johan Throne Holst var ikke gründeren av Freia, slik mange kanskje tror, men han overtok i 1892 den lille sjokoladefabrikken på Rodeløkka som til da hadde vært drevet noen år av grosserer Fredrik Christensen. Fabrikken var den gang egent-lig bare to små leiligheter som var slått sammen og installert med kakaobrenner, en blandemaskin, en valsemaskin og noen lange bord der man utformet sjokoladen manuelt. Gradvis bygget Johan Throne Holst opp Freia i en markedssituasjon der det var et mylder av andre små private produsenter av kakao og sjokolade, godt støttet av sin kone Hanna. Han bestemte seg for å sette alle kluter til og gå for et meget ambisiøst mål, nemlig å lage en storindustri ut av den lille sjokoladefabrikken og ekspandere til andre typer næringsmidler. Han var ganske sik-ker på at industribygging av dette slaget også var nasjonsbygging og ville nok derfor sannsynligvis mislikt det som senere har skjedd med Freia, etter Kraft Foods’ oppkjøp og den stille utfl ytting av produksjonen som har skjedd siden. At sønnen til Throne Holst, Henning, gjennom Freias dattersel-skap Marabou skulle ta over det svenske markedet er kanskje en mindre kjent bit av historien.

Ikke noe skolelysAt han skulle bli kjøpmann og industribygger lå litt i genene hans, da han så å si ble født rett inn i J.M. Holst Vin og Kolonialvarer Engros & Detail i Trondheim, en by han i sine skrifter senere ikke levner så meget ære, men beskriver som et trangt «sladrehull». Oppveksten hans fant altså boksta-velig talt sted midt i forbruksvarer, nærings- og nytelsesmidler, og han var kun kommet i16 – 17 års alderen før han ble satt bak disken som en del-tidsbutikkbetjent.

Tenker man over hvem som er tidenes mest kjente nordmenn, kan vi slå fast at mer enn halvpar-ten av disse aldri var noen skolelys. Slik var det også for Throne Holst, som slet seg frem til middelskole-eksamen og med strev fullførte datidens videregå-

«De som stadig legger sine tankebaner for nært det alminnelige vil aldri få til det helt store.»

LIV & LEDELSE


eksempel på Throne Holsts tiltak. I 1920-årene ble mange større industribedrifter rammet av kon-fl ikter og streiker, men Freia gikk forholdsvis klar av disse fenomener bortsett fra når det toppet seg som verst. Majoriteten av arbeiderne kunne ikke forstå at de kunne få det så mye bedre med fagfo-reningens og «de rødes» hjelp, men organisasjons-prosenten økte noe etter hvert. I 1925 var det omlag 600 personer ansatt. Ti år senere var tallet steget med 150. I løpet av 30 år klarte Johan Throne Holst å gjøre Freia og søsterbedriften Marabou i Sverige til de ledende aktørene innenfor sin bransje. Men hvilke kvaliteter var det hos ham var det som gjorde dette mulig?

LederegenskaperI sin egen bok «Erindringer og Refl eksjoner» legger han stor vekt på at fundamentet for sitt lederskap var god menneskekunnskap som han ervervet tidlig da han fi kk hjelpe til i farens butikk i barneårene. Han mente også at hans drømmerier, hans tanker om fremtiden, og det at han ga seg selv lov til «å drømme stort», ble utslagsgivende for den senere bygging av fi rmaet. Det ble viktig å sette sitt virke inn i en samfunnsmessig sammenheng. Av den grunn interesserte Throne-Holst seg for politikk og hvordan de ulike samfunnsinstitusjoner fungerte. Det viktigste for en toppleder, mente han, er å ha en stor fantasi kombinert med virkelighetssans, og motet til å tenke selvstendige tanker. De som stadig legger sine tankebaner for nært det alminnelige vil aldri få til det helt store, skriver han. Han skriver også etter tiden som lærergutt i Hamburg at «det

åpnet seg vyer for meg og jeg fi kk forståelsen av at det ikke bare var over kunst og vitenskap det kunne være høy himmel. Også en forretningsmann kunne se idealet bak sitt virke». Hvis en ikke har omsorg for sine ansatte kan en bare glemme å være leder, var et annet grunnelement hos Throne Holst.

Både i det han selv skriver og det andre obser-vatører er kommet frem til, tyder det på at Johan Throne Holst la stor vekt på å kvalifi sere sin arbeids-stokk. Man skulle kvalifi sere dem faglig, men også holdningsmessig, slik at de mest mulig lojalt støt-

ter ledelsen i arbeidet og innså at deres egne interesser gikk i ett med bedriften. «Hjernevask», vil enkelte med dagens briller sikkert kremte, men hans stil må beskues med datidens linser. Viktigheten av å skape en sunn oppdrift hos hver enkelt medarbeider sto høyt, og dette går igjen i fl ere av hans foredrag. Det han kaller sin «ner-vøse legning», mener han ikke

bare har vært til skade. Han tenker her på at han særlig tidlig i karrieren kunne være litt for spontan rundt enkelte beslutninger, men til dette lett nervøse sinn hørte også en hvileløshet som gjorde at han aldri ble stående stille, men stadig var parat. Etter hvert ble hans overbevisning, forteller for eksempel biografen Erik Rudeng, om at han hadde noe å fare med en av hans største drivkrefter. Han var klar over at han kunne selge. Han var klar over at han kunne appellere både til kunder, leverandører, ansatte og politikere, og i tillegg kunne tilpasse sitt ordforråd,

væremåte og budskap. Kort og godt, han hadde enstor meny å ta fra.

Vi vet at han også til enhver tid var ulasteligantrukket og la stor vekt på å bruke tid på seg selv, haen viss stil og ikke slurve med utsagn, heller ikke ide små forsamlinger. Man skulle se ut som, og høresut som, en leder. Noe av det vi leser av hans foredragkan i dag bevege seg i gråsonen av det litt svulstige,men her skal en også vurdere tidens koloritt nårdet gjaldt det språklige. I dag ser man en fremferdhos enkelte toppledere som nærmest minner somet ønske om å gå i ett med terrenget – en klassiskesosialdemokratisk fremtoning. Dette lå i alle falllangt fra Throne Holsts sine idealer.

Prøvde seg i politikkenJohan Throne Holst utarbeidet også et arbeidsre-glement som gjaldt både ledere, funksjonærer ogarbeidere. Blant annet sto det i paragraf 16: «Skuldenogen føle sig forurrettet har han at henvende sigtil fabrikkens bestyrelse, som ikke vil tåle at nogenlider overlast eller blir urettfærdig behandlet». Ettersigende holdt han denne paragrafen strengt i hevdog var relativt klar overfor ledere som ble for røffei stilen. Han ga beskjed til bestyrere og ledere omat de ikke skulle prøve seg på privat omgang medsine arbeidere og underordnede. Han mente dettekunne oppleves som «skaperi», både av arbeiderneselv og av utenforstående som ble kjent med dem.Den inkluderende og minglende lederstilen, varmed andre ord enda ikke oppfunnet Throne Holstble vanligvis sett på som ivrig, intens, idérik og ener-gisk, men hans emosjonelle termostat var megetsensitiv. Det skulle ikke mye til for å gjøre hamoppglødd, mens tilsvarende små bagateller kunnegjøre ham nedstemt. Likevel er kanskje «optimismekoblet med jernvilje» en treffende beskrivelser avhans sinnelag. Mot slutten av sin karriere klarte Throne Holst årealisere noe han lenge hadde sagt han var tilhen-ger av: «Leadership by consent, not by order». Forå utvikle medarbeidere som arbeider selvstendigog tar egne beslutninger, måtte man la de ansatteøve seg på dette. Desentralisering ble derfor en avThrone Holsts paroler, og han ville gi alle ansattemulighet til å gjøre egne erfaringer. Johan ThroneHolst brant for en rekke samfunnspolitiske saker ogfremførte disse i den grad det var mulig i løpet avsine to år på Stortinget. Etter at han hadde bestemtseg for at politikken likevel ikke var noe for ham,gikk han imidlertid videre med én av sine kamp-saker, nemlig boligsaken. Han ble datidens mestkjente ambassadør for egne hjem: Alle skulle ha retttil å eie sitt eget hjem og få hjelp fra samfunnet ellerfra bedriften, eller begge, til å skape et hjem. Bådebystyret i Oslo og det aktuelle departement uttalteseg velvillig om hans dristige planer, men stort settkom de ikke lengre på den fronten. Han selv klarteimidlertid å realisere prosjektet i mindre format forsine egne arbeidere på Hasle.

Johan Throne Holst klarte i norsk drakt å utkrys-tallisere og gjenskape det beste av industrialismen iEngland og Tyskland, samtidig som han gjorde Freiatil et sosialt trygt arbeidskollektiv med produktinno-vasjon og produktivitet helt i øvre sjikt i Europa.

FOT

O: K

RA

FT

FO

OD

S

«Johan Throne Holst gjenskapte det beste av industrialismen i England og Tyskland.»

LIV & LEDELSE


«Asylmottakere omtales som lykkejegere eller kriminelle. Beboerne i et mottak er ikke kun ofre eller skurker.»

Du tenker sannsynligvis ikke på KLP når du skal velge

pensjons forsikring for dine ansatte

AV PER LARS TONSTAD

[email protected]

– For hver krone som brukes i et asylmottak, skal samfunnet få tre kroner tilbake, sier administrerende direktør Ahmed Bozgil i Hero, sel-skapet som nå driver 28 asylmottak over hele landet.

Hero har greid det offentlige myndigheter ikke har, nemlig å drive asylmottak med overskudd. Bozgil er kurder og kom til Norge som asylsøker i 1986. Da var det blitt umulig å gi ut den kurdisk-språklige avisen han drev i Tyrkia på grunn av det politiske klimaet. Bozgil var på den tiden også hoved-tillitsvalgt for 18 000 tobakksar-beidere.

Alene og forlatt i Stavanger skjønte Ahmed Bozgil fort at språk var veien til integrasjon, selvsten-

dighet og karriere. Han fi kk jobb på et gartneri og var lutter øre for å fange opp ord og setninger.

– Jeg er et sosialt menneske, jeg liker folk. Jeg snakket i vei med de ord jeg kunne, og lærte fort, smiler Bozgil på direktørkontoret på Byter-minalen i Stavanger.

Kontoret har praktfull utsikt over oljebyens smørøye, Breiavatnet, og herfra styrer han 470 ansatte og en bedrift som omsetter for 180 mil-lioner kroner. I tillegg til å drive asylmottak, tilbyr Hero også tolke-tjenester på 80 språk, samt kompe-tanse- og lederoppbygging.

Må ha høy kompetanseI dag er Ahmed Bozgil en stolt mann, han har jobbet seg opp i det norske samfunnet, han har skapt vekst og utvikling. Men veien har til tider vært kronglete.

– Vi klarte å utvikle et banebry-tende prosjekt med beboermed-virkning. Det var vellykket, vi fi kk tillit fra det norske samfunnet og utviklet siden høy kompetanse. Det har hele tiden vært viktig for oss å drive ansvarlig og holde et høyt fag-lig nivå, sier Bozgil og forklarer at tanken bak Hero er å kunne gi et tilbud til asylsøkere på alle nivå i verdikjeden, fra mottak til integra-sjon. Over 40 pro-sent av de ansatte i Hero har selv innvandrerbak-grunn.

– Men det er verdens elendighet som gir dere livs-grunnlag, er det ikke et dilemma å tjene penger på krig og nød?

– Verden er dessverre ikke ide-ell. Vårt engasjement er tuftet på medmenneskelighet og omtanke. Vi vil hjelpe folk videre, de skal ikke tvinne tommeltotter og gå på veg-gene. Vi skal drive anstendig, vi blir

ikke rike av dette. Men vi må også ha et trygt økonomisk fundament. Hvis det går galt, er det ingen som kommer løpende for å redde oss, sier Bozgil.

Snur ryggen til jantelovenKurderen har møtt den norske jan-teloven noen ganger. Det har blitt murret bak hans rygg, og ute i fol-

kehavet fi nnes det fortsatt fremmed-frykt.

– Derfor har jeg vært veldig opptatt av at vi skal være profesjonelle i alt vi gjør. Ingen skal kunne ta oss på at vi gjør en dår-lig jobb. Skepsis skjerper oss. Jeg har alltid stolt på mennesker, sier Hero-lederen.

Likevel føler han ikke at samfunnet, og særlig mediene, gir respons som står i forhold til den aktivitet og verdi-skaping Hero bidrar til.

– Asylmottakere omtales som

lykkejegere eller kriminelle. Så skjer det et par uheldige episoder, og da blir det fullt baluba i mediene noen dager. Beboerne i et mottak er ikke kun ofre eller skurker. De kommer til oss med sine ressur-ser, og landet trenger arbeidskraft. I vårt nabolag fi nnes bedrifter og lokalsamfunn som ville stoppet opp uten arbeidskraften som opp-rinnelig kommer fra asylmottak. Noen steder i landet slår folk ring rundt mottak og protesterer mot nedleggelse. Bildet er så mye mer nyansert, er det man får inntrykk av, framholder Bozgil.

Han tviholder på en åpen og inkluderende bedriftskultur i Hero. Bozgil er mannen som leg-ger armen rundt en medarbeider og spør hvordan hun har det. Han har opplevd medgang og motgang, og håper det norske samfunnet skal bli mer romslig.

– Flyktninger er mennesker som alle andre. Vi kan ikke forme dem, de er ikke mekaniske fi gurer. De kommer med sin historie, sin kul-tur, sine problemer. De kan begå feil, som alle oss andre, påpeker Ahmed Bozgil.

LIV & LEDELSE

Bygget opp Norges største asylmottak-kjedeBygget opp Norges største – Målet er å gi verdier tilbake til samfunnet, sier Ahmed Bozgil. Han kom til Norge som fl yktning i 1986. Nå driver han 28 asylmottak – med overskudd.


FOTO: PER LARS TONSTAD

men;Lave administrasjons- og forvaltningskostnader betyr billigere pensjonsordning

for bedriften og mer igjen til dine ansatte. Så enkelt, og så vanskelig, er det. KLP har forvaltet pensjonene for norske kommuner og helseforetak i snart

60 år. Det har lært oss mye om kostnadseffektivitet, avkastning og lønnsomhet. Men like mye om nøkternhet, langsiktighet og samfunnsansvar. Det finnes ingen

snarveier. Selv om noen skulle hevde noe annet.

Noe å tenke på? Gå inn på klp.no/bedriftspensjon, så får du vite mer om KLP og gunstige pensjonsforsikringer.

LIV & LEDELSE

Bygget opp Norges største asylmottak-kjedeasylmottak-kjede

Administrerende direktør Ahmed Bozgil Administrerende direktør Ahmed Bozgil i Hero har praktfull utsikt over Breiavatnet i Hero har praktfull utsikt over Breiavatnet i Stavanger fra sitt kontor. Han kom til byen i Stavanger fra sitt kontor. Han kom til byen som asylsøker i 1986. I dag leder han en som asylsøker i 1986. I dag leder han en bedrift med 470 ansatte, som driver 28 asyl-bedrift med 470 ansatte, som driver 28 asyl-mottak og tilbyr tolketjenester på 80 språk.mottak og tilbyr tolketjenester på 80 språk.


–The law of attraction is absolute. (Albert Einstein). – Because the law of attraction is absolute, you can have

everything you want to attract. (boken «The Secret»). Har du hørt om «The secret»? Filmen og boken som

hevder å ta utgangspunkt i loven om tiltrekning. Som sier at det du vil ha, det kan du få. Du kan tiltrekke deg hva som helst og du gjør det, hele tiden. Boken, som ligger ved siden av meg, er full av sitater og beretninger fra mennesker som har opplevd at det er slik. En kvinne som ønsket å møte

den perfekte mannen oppnådde akkurat dette ved å late som han allerede var i livet hennes. Hun visualiserte ham, sov på den ene siden av sengen og lot den andre siden være tom, hun ryddet plass i skapene sine, og vips – så møtte hun akkurat den mannen hun hadde drømt om. Mennesker som har tjent seg rike forteller at de først og fremst visualiserte at de var rike. Og vips, så ble de rike. Bokens budskap er fantastisk og enkelt: Det du fokuserer på, er det du tiltrekker deg. Se for deg ditt perfekte liv, visualiser det og lev som om livet ditt allerede var perfekt, og universet kommer til å gi deg nøyaktig det du ber om. Du kan se det for deg, sier forfatteren, som at du simpelthen

bestiller det du vil ha fra universet, fra den store bestillings-katalogen til universet faktisk. Universet leverer, hver eneste gang. Kjennskap til og viten om hvordan du utnytter «The secret», er nøkkelen til et lykkelig liv.

Hvis du vet hvordan du skal bruke hemmeligheten kan universet gi deg hva som helst. Det fi nnes ingen grenser. Vil du bli tynn? Se for deg at du allerede er tynn, og du blir det. Men for all del, ikke gå rundt og være redd for å bli tykk, for universet forstår ikke ordet «ikke». Er du redd for å bli tykk, går du rundt og tenker «tykk». Dermed tiltrekker du deg fedme – og blir tykk. Og så videre og så videre. Løp og kjøp, gjør som boken sier – og få et perfekt liv. Å ja, og forfat-teren selv forteller at da hun begynte arbeidet med fi lmen og boken, var hun skinnblakk. I stedet for å tenke på alle regningene, tenkte hun på hvilken glede fi lmen og boken ville gi mennesker. Hun ønsket ikke å bli rik, hun lot som

hun allerede var det. Hun utnyttet «hemmelig heten», og lo hele veien til banken.

Filmen og boken er en internasjonal suksess. Forfatteren er slettes ikke blakk lenger. Da må det jo være sant da, at det virker? Forfatteren fi kk nøyaktig det hun bestilte fra univer-sets store bestillingskatalog. Som om det ikke alltid har ligget bråtevis med penger i å selge raske løsninger på kompliserte problemer. I gode gamle dager hadde man omreisende mirakel doktorer som falbød mirakelkurer på gata, mot alt fra hårtap til potensproblemer. I dag vet vi selvsagt at de som kjøpte disse eliksirene, blandet sammen av katteskitt, hoste-saft, sprit og urteavkok var noen lettsolgte naut. Og lettsolgte naut er vi tydeligvis fremdeles.

La gå, jeg skal innrømme at de gangene jeg har nådd et mål, har jeg fokusert på det. Og de gangene jeg har fått det jeg ønsket meg virkelig hardt, har jeg følt det som et mirakel. Jeg vil tro at jeg også, selv om jeg ikke nød-vendigvis husker det i detalj, har jobbet tem-melig hardt for å nå de store målene, i tillegg til å ha vært heldig med omgivelsene mine. Jeg har gode venner. Jeg vokste opp med en kjærlig mor. Jeg bor i et av verdens rikeste land, hvor til og med utdanningen din er betalt av staten. Som nordboer er jeg født med et sikkerhetsnett resten av verden knapt kan begripe. Med andre ord, det er rimelig godt

lagt til rette for at jeg skal lykkes. Det eneste som gjenstår er å gjøre jobben. Fullføre løpet. Ha viljestyrke nok til å «stå han av» når det blåser og tæl til å gå videre når det røyner på. For enten det fi nnes en universell lov om tiltrekning eller ikke – jobben må du gjøre selv. Det holder ikke å ønske, dessverre.

Den stygge siden ved bøker som «The secret» kommer sjelden fram. Den stygge siden handler om at dette er bøker skrevet for de velfødde og vellykkede som vil ha enda mer. For hvis det virkelig var slik at man bare kunne ønske og få, hvordan kan det ha seg at millioner av afrikanske barn vokser opp uten mor og far? Fordi disse barna i all hemmelighet ønsket at foreldrene deres skulle dø og derfor tiltrakk seg HIV-smitten som drepte dem? Eller fordi de samme barna var så redde for å miste mor og far at det var alt de tenkte på, og derfor gikk det slik de tenkte? Jeg tror ikke det. Når eliksir-mannen kommer er det på tide å hente fram en sunn porsjon skepsis. Jeg vet ikke mye om universelle lover, men jeg kan en annen lov: Når noe høres for godt ut til å være sant, er det for godt til å være sant.

Eliksirmannen

Ellen Kjos-Kendall

Jan Spurkeland

LisaWade

«Når eliksir-mannen kommer er det på tide å hente fram en sunn porsjon skepsis.»

I dag vet vi selvsagt at de som kjøpte disse eliksirene, blandet sammen av katteskitt, hostesaft, sprit og urteavkok var noen lettsolgte naut.

Morten Müller-Nilssen

GryEspedal

LIV & LEDELSE

MER ENN JOBBENAv BERIT BERTLING CAPPELENBerit Bertling Cappelen er forfatter med yrkeserfaring fra markeds føring og utdannelse i jus, psykologi, engelsk og litteratur. Hun bor i Oslo og har to barn.E-post: [email protected]

BI Alumni-dagen arrangeres fredag 12. sept. kl. 12.30 - 02.00 på Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, Oslo. Logg deg inn på www.bi.no/alumni for å melde deg på. Du kan også kontakte oss på [email protected]

VELKOMMEN TIL BI ALUMNI-DAGEN 2008 Som medlem av BI Alumni og som tidligere student ved Handelshøyskolen BIinviteres du herved til årets BI Alumni-dag fredag 12. september.

Vi lover deg faglig påfyll og sosiale opplevelser i god alumni-stil sammen med dine gamle studievenner.

KL. 12.30 – 13.00Registrering. Servering av kaffe, te og vann

KL. 13.00 – 13.15Velkommen. Rektor Tom Colbjørnsen og Rolls Voice

KL. 13.15 – 14.30Bedriftens samfunnsansvar: Til sengs med fienden?

Caroline D. Ditlev-Simonsen (foto), forsker og nestleder ved Senter for Samfunnsansvar,Handelshøyskolen BI Knut Arnesen, Vice President Innovation, Wilh. WilhelmsenArnt Gøran Hartvig, Bellona

KL. 14.30 – 14.45Pause. Servering av kaffe, te og vann og en liten sunn snack

KL. 14.45 – 16.15 Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser

- evidensbasert HRMAnders Dysvik (foto), høyskolelektor og doktorgradsstip., Handelshøyskolen BITor Hansson, GjensidigeTrine Boilesen, Hafslund ASA

KL. 16.15 – 17.00 Nettverkspause. Mat og drikke

KL. 17.00 – 19.00ParallellsesjonerA: Relasjoner, omdømme og organisasjoner som merkevare

Peggy Brønn (foto), førsteamanuensis,Handelshøyskolen BIAndreas Engell, konsulent, Martin Fidem ASSverre O. Helsem, adm.dir., ConectoRagnvald Nærø, konserndirektør, Statkraft

B: Internasjonalisering - utfordringer og muligheterRolv Petter Amdam (foto), professor, Handelshøyskolen BI Christian Aakermann, adm.dir. Skanem Oslo ASPatricia Bjerkholt, prosjektutvikler, Interimleder AS

KL. 19.00 – 19.30Musikk, nettverk og hyggelig drikke

FRA KL. 19.30 Nettverksfest på Studentenes HusBI Alumni og Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI iOslo (SBIO) inviterer til stand up ved Pernille Sørensen ogkonsert med Funkytown. Kr. 100.- betales ved inngangen.

PROGRAM

PRAKTISK INFORMASJON

SPONSORER

I SALG NÅ Bestill abonnement: lmd.kundesenter.com

nytid.kundesenter.com

B till b t


ETIKK & SAMFUNN

OMDØMME:

Forbrukerne gir blaffenSamtidig som Telenor synker som en stein på omdømmemålingene, har 48 000 nye kunder strømmet til telegiganten. Teorien om forbrukernes makt vakler. Bla om!

FOT

O: M

AG

NU

S V

OL

LS

ET


KAARE M. BILDEN, OSLO OG MAGNUS VOLLSET, DHAKA. [email protected]

Den er umulig å unngå, den er over alt. Blant tutende biler, rickshawer, og fotgjengere: Den blå logoen er alltid en del av gatebildet her i Dhaka. Satt sammen av tre blå bal-longer, eller er det en blå propell? På busser og busstopp, Billboards eller postere, falmede T-skjorter eller som bannere utenfor en av de mange småbutikkene der du kan lade ringekortet: Telenor-logoen. I Bangladesh har det Telenor-kon-trollerte Grameenphone mer enn 7 000 slike utsalgssteder. Antall reklameplakater er langt høyere.

Selv når du åpner avisa eller skrur på tv-en er logoen aldri langt unna. 16 prosent av alle tv-rekla-mene i landet er betalt av Gram-eenphone; selv nyhetssendingene er sponset. Tallene for avisannonser er tilsvarende og Grameenphones lydlogo er den mest populære rin-getonen i dette mobilfrelste landet. Men navnet Telenor ser du aldri. I Bangladesh er den blå logoen knyt-tet til Grameenphone.

Meningsmåling vs. butikkhylleEtter at den danske dokumentaren «Et tårn av løfter» i mai påviste sterkt kritikkverdige arbeidsfor-hold hos Telenors underleveran-dører, har det kommet fram at i alt sju arbeidere har omkommet i arbeidsulykker for teleselskapet. Teorien om bedriftenes samfunns-ansvar tilsier at markedet vil straffe selskaper som oppfører seg dårlig. 27. august offentliggjorde Synovate (tidligere MMI) sin nye omdømme-måling der 1132 nordmenn svarte at Telenors renommé er i fritt fall. Men dette refl ekteres ikke i tele-kundenes atferd.

Etter en gjennomgang av Tele-nors kvartalsresultater fi nner man ut at svaret fra kundene er stikk motsatt av svarene i spørreunder-søkelsen fra Synovate. Fra første til andre kvartal har Telenor fått 48 000 nye abonnenter i Norge. Dette er altså i samme periode som den massive mediestormen rundt Telenor pågikk.

– At vi falt nedover på omdøm-memålingen var ikke overraskende, etter den omfattende mediedek-ningen av Bangladesh-saken, sier Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor. Han konkluderer med at Bangladesh-saken ikke har hatt stor påvirkning på markedet og antall abonnenter.

– Disse tallene sier ikke noe om kundenes motivasjon. Er det andre faktorer som kan være relevante, har dere kjørt noen nye kampanjer eller kjøpt opp andre selskaper i denne perioden?

– Vi har fokusert på mobilt bred-bånd, men har ellers ikke hatt noen ekstraordinære reklamekampanjer. Etter avsløringene kom vi raskt på banen og sa at vi skal rydde opp, og at etikk er like viktig for oss uansett om vi jobber i Bangladesh eller i Norge. Vi håper at dette har bidratt til at kundene ikke har straffet oss ved å bytte leverandør, svarer Lessum.

Tor Wallin Andreassen, professor i markedsføring og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøy-skolen BI, blir overrasket når han får høre at Telenor har fått 48 000 nye kunder samtidig som bedriften synker som en stein på omdømme-målingene.

– Dette er på sett og vis en logisk brist. Eneste forklaring jeg kan komme på er at produktet er så attraktivt at det overskygger folks holdning til fi rmaet, sier han.

I bankmarkedet fi nner vi et lig-nende eksempel, der giganten DnB NOR presterer dårlig på Norsk Kun-debarometer, men likevel tjener penger i bøtter og spann.

– Det fi nnes altså noen eksem-pler på at fall i renommé og kunde-tilfredshet ikke stemmer i tilfeller der produktene er svært attraktive. Mange liker å tro at det er en sam-menheng mellom merkevaren og kundenes kjøpsat-ferd, men det tren-ger ikke alltid være sånn, sier Wallin Andreassen.

–Har det noe å si at Telenorskan-dalen utspilte seg i Bangladesh?

– Ja, det kan spille en rolle. De fl este skjønner at arbeidsforholdene der er annerledes enn her, men det unnskylder ikke holdningene i Telenor-ledelsen, sier Wallin Andreassen.

Løsningen han ser for seg er å gjøre markedene mer effektive.

– Fra et samfunnsperspektiv er denne markedsbristen uønsket og man kunne tenke seg tiltak for å gjøre markedene mer effektive

gjennom for eksempel mer kritiske konsumenter, fl ere reelle alternati-ver eller lavere inngangsbarrierer til bransjene. Generelt tror jeg marke-det vil straffe selskaper som raser nedover omdømmerangeringer, slik at Telenor-saken er et unntaks-tilfelle, sier Wallin Andreassen.

Gunhild Ørstavik, rådgiver i Forum for utvikling og miljø, er ikke enig i at markedet selv kan løse dette problemet.

– Vi blir jo tutet ørene fulle av at vi lever i en overregulert stat. Det er derfor ubegripelig for folk fl est at det ikke fi nnes et effektivt system som straffer selskaper som er ansvarlig for så farlige arbeidsforhold.

Mens markedene og økonomien de siste tre tiårene har gjennomgått en rivende globalisering, har ikke det politiske og juridiske feltet vært gjennom en tilsvarende utvikling. På side 34 i ukens utgave av Ny Tid

argumenterer den franske juristen Yann Queinnec for at Telenor-saken og andre lignende saker viser at også jus-sen i større grad må virke over lan-degrensene. Også Gunhild Ørstavik mener Telenorsa-ken viser behovet for sterkere lovre-

gulering fra myndighetene. – Dette problemet kan ikke

overlates til forbrukerne. Når man skal velge teleoperatør er det umu-lig å vite hvorvidt det er Telenor eller NetCom som tar mest sam-funnsansvar. På kontoret byttet vi ut Ventelo da det ble avslørt at de gjemte bort pengene i skattepara-diser. Nå har vi Telenor og vi har heller ikke byttet etter Bangladesh-

avsløringene, for hvem er de facto bedre, spør Ørstavik.

Forbrukerne i BangladeshEr det noen forskjell på forbru-kerne i Norge og i Bangladesh i denne saken? Nei, det ser ut til at telekundene tenker likt, uavhengig av statsborgerskap og geografi .

– Når en bangladesher skal velge mobiloperatør, er det én ting som gjelder. Pris. Ingenting annet betyr noe, sier Md Hasan.

Han er telejournalist i Daily Star, den største engelskspråklige avisen i Bangladesh.

Selv om norske og bangladesh-iske telekunder har mye til fel-les er bakgrunnen for valgene de gjør, ganske forskjellig. Det siste tiåret har utbredelsen av telefoner i Bangladesh gjennomgått en liten revolusjon. Fram til 1997 fantes det kun én mobiloperatør i Bangladesh, CityCell. Mobiltelefon var et status-symbol, kun tilgjengelig for den ypperste eliten. Prisen for et SIM-kort var 120 000 Taka (cirka 9200 norske kroner), tilsvarende mer enn en årslønn for middelklassen.

Grameenphone etablerte seg i Bangladesh i 1997 og investerte stort i å bygge ut nettet også uten-for de store byene. Fram til 2005 var Grameenphone nærmest ene-rådende, så begynte underbuds-konkurransen. Ringeprisene er nå under en tidel av hva den var for fi re år siden. Prisen for et SIM-kort er nede i 100 Taka. Med økt konkurranse har Grameenphones markedsandel dalt. I 2006 hadde de 63 prosent av mobilmarkedet, i juni 2008 er andelen nede i 47 prosent.

– Har ikke barnearbeiderskanda-len hatt noe å si for kundene?

– For å svare på dette må du forstå mediebildet i Bangladesh,

sier Hasan og trekker fram den ferskeste annonsestatistikken fra månedsmagasinet Bangladesh Brand Forum som i likhet med norske Propaganda overvåker det nasjonale mediebildet.

Den viser at i mai måned ble 16 prosent av alle annonser på bangla-deshisk tv betalt av Grameenphone. Fem av de seks mobiloperatørene er inne på listen over de ti største annonsørene. Til sammen bidrar de med hver tredje annonsekrone.

– Mediene har gjort seg avhengig av annonseinntektene. De tør ikke være kritiske i frykt for at annon-sene skal forsvinne, sier Hasan.

– Hva har disse sakene betydd for Grameenphone og Telenor sitt omdømme?

– Flertallet i Bangladesh kan hverken lese eller skrive. Men blant forretningseliten blir denne saken heftig diskutert. Mange hevder Grameenphone har utviklet seg til et motbydelig fi rma som vil gå over lik for å tjene penger, sier Hasan. Han forteller videre at folk ikke for-binder Grameenphone med Tele-nor, derfor legger de fl este skylden på Yunus.

– Om det er noen som kan bli skadelidende, er det Grameen. Dette til tross for at fi re av seks mobiloperatører er involvert i skan-dalen, sier Hasan.

Normer vs. håndhevelseTelenor og Grameenphone har ikke fått noen straff hverken i Bangla-desh eller i Norge etter avsløringene av elendige arbeidsforhold og døds-ulykkene. Den norske staten eier 54 prosent av Telenor, men gjør ikke noe annet enn å forvente bedring. Løsningen er samfunnsansvar, har Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas understreket gjentatte ganger. Tele-nor skal, frivillig, ta mer og bedre

Omdømmet faller men,

«Konferanser og høy retorisk sigarføring endrer ikke verden.»

Gunhild Ørstavik, ForUM

ETIKK & SAMFUNN

Samfunnsansvar er en fri- ■villig ordning uten noen form for konkrete eller etterprøv-bare kriterier.

ILO er forkortelsen for den ■internasjonale arbeidstakeror-ganisasjonen. ILO har begren-set mulighet til å straffe selska-per og land som ikke ivaretar arbeidernes rettigheter.

Den norske staten eier 54 ■prosent av Telenor. Telenor eier 62 prosent av Gram-eenphone.

Samfunnsansvar

Telenor får juling på omdømme-målinger og må tåle kritikk for manglende samfunnsansvar. Men nye kunder renner inn i strie strømmer.


samfunnsansvar. Tegnene på at frivillig sam-

funnsansvar alene ikke er nok, kommer stadig tettere. «Ti år med etiske retningslinjer har ikke har forbedret situasjonen i den globa-liserte tekstilsektoren. Tvert imot», skriver Pia A. Gaarder i Norwatch-rapporten «Mektige merkeklær».

Hva så med de skikkelig slemme selskapene – de som oppfører seg så dårlig at de er kastet ut av den nor-ske oljefondet? Både våpenprodu-senten Lockheed Martin og super-markedkjeden Wal-Mart har lidd denne skjebnen, uten at markedet har straffet dem. Det siste året har de to selskapene gått opp henholds-

vis 36 og 17 prosent på Wall Street, mens den meget kontroversielle frøprodusenten Monsanto har gått opp hele 66 prosent. Vi kunne gjort lista lenger. Det er en rekke eksem-pler på at selskaper som utsettes for krass kritikk, gjør det bra både på børsen og blant forbrukerne.

Dette er bakteppet for den stor-

stilte konferansen «Decent Work Agenda» som arrangeres i Oslo i dag, 5. september. Blant gjestene er Mary Robinson, president i the Ethical Globalization Initiative, generalse-kretæren i Verdens handelsorganisa-sjon (WTO) Pascal Lamy, og Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre. De viktigste punktene i denne agen-

daen er ifølge ILO å fremme grunn-leggende arbeids takerrettigheter,sysselsetting, trygde systemer og tre-partsdialog i arbeidslivet.

Åsmund Arup Seip er forsker ved forskningsstif-telsen Fafo, og har skrevet rapporten om «Decent Work» som arrangørene

kundene strømmer til

Forbrukerne er mer opptatt av pris, funksjonalitet og design enn omdømme.

Her fra lanseringen av nye iPhone.

FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX

ETIKK & SAMFUNN

Seminar og utstilling 17. september 2008, Oslo

CRM 2008Den Norske Dataforening inviterer til:

Presentasjon av Norsk CRM Barometer 2008v/Fred Selnes, professor i markedsføring, Handelhøyskolen BI

Hvordan holde trykket oppe?v/Georg A. Huus, Marketing Director, Data Respons ASA

Open Source CRM i prosjektorienterte bedrifterv/Bjørn Ravnestad, Senior rådgiver, Millum AS

Forskjellsbehandling i elektroniske kanaler – 23 praktiske eksemplerv/Elisabeth Kilberg Skallevold, Vergil og Cecilie Paulseth,Konsulent og medierådgiver Konsulatet

Hele Norge på kampv/Iren Brynhildsen, Markedssjef, Norsk Toppfotball

Fra Nadderud til Telenor Arenav/Jens Andreas Moe, Stabæk Fotball

Fulle tribuner for evig?v/Gunvar Wie, Produktsjef og Morten Ristesund-Sele,Publikumsansvarlig, Viking Fotball

Sales Excellence - Kundefokusert salgv/Marius Dybdahl,Head of CRM, Norway Post Logistic

A-pressen – intelligent kundedialog gir resultaterv/John-Magne Teig, Key Account Manager,MillionHandshakes

Evnen til å drive ”proft” i et hardt marked.v/Hans A. Lier, Styreformann, Auditorum AS/Rockefeller/John DEE/Sentrum Scene

”Den som vet mest om kunden og setter kunnskapen i system kan mangedoble sine muligheter til å vinne salget.”v/Lars Dalseg, strategisk rådgiver, Ahead Advice

Hvordan få hurtigst mulig ROI av din CRM-investeringv/Arild Horsberg, Adm. Dir., Talk2me AS

Informasjon og påmelding www.dnd.no/crm2008

Arrangør:

Utstillere


– Utenriksdepartementet, den internasjonale arbeiderorga-

nisasjonene ILO, LO, NHO og Financial Times – anbe-

faler å lese før konferansen.– «Decent Work»-agendaen inne-

holder mange fi ne målsettinger, men inneholder den også noen konkrete mekanismer og metoder for hvordan man skal nå disse målsettingene?

– ILO har visse sanksjonsmulig-heter, men det har kommet kritikk om at dette er ett av ILOs svake punkter. Det ILO kan gjøre, er å gi et land en korreks, altså en skam-mekrokpraksis, forteller Arup Seip. Han mener dette kan virke i noen tilfeller, men at det har liten effekt overfor de verste landene.

– For å få på plass tyngre staf-femekanismer, eksempelvis øko-nomiske sanksjo-ner som virkelig monner, må ILO samarbeide med andre institusjo-ner. Det er en dis-kusjon om et slikt samarbeid ILO nå ønsker, sier Arup Seip.

Det er nettopp spørsmålet om hvordan arbeiderrettighetene kan håndheves som er den store blinde fl ekken i denne debatten. På konferansen 5. september blir det vanskeligste punktet neppe å få næringslivsrepresentantene med på at arbeidstakerne burde ha anstendige arbeidsvilkår, men hvilke virkemidler man skal bruke for å få til dette.

– Problemet er ikke at det man-gler internasjonale normer, men at det ikke fi nnes noen effektiv måte å håndheve dem på. Det sier Njål Høstmælingen, forsker ved Norsk senter for menneske-rettigheter.

Verktøykassa er fullI den internasjonale debatten svir-rer det en rekke forslag om hvordan et sterkere globalt politisk nivå kan bidra til å håndheve arbeidernes ret-tigheter. Njål Høstmælingen synes forslaget fra Yann Queinnec (se side 34) om å holde selskapene rettslig ansvarlige overfor menneskerettig-hetene er interessant, men mener det vil være vanskelig å gjennom-føre i praksis.

– En del av disse normene er vage og egner seg dårlig til å vur-dere næringsvirksomhet. I tillegg er det mange stater som ikke har sluttet seg til konvensjonene, mens andre stater gir blaffen i å håndheve dem.

– Er det i denne sammenhengen forskjell på privateide selskaper, og et selskap som Telenor, der den norske stat eier 54 prosent?

– Selskapsrettslig er det ikke det. I forhold til menneskerettighetene kan man kanskje juridisk knytte disse selskapene til staten direkte, slik at staten – men ikke selskapet – blir ansvarlig for menneskerettig-hetsbrudd, sier Høstmælingen.

I regjeringen er arbeidet med samfunnsansvar fordelt på en rekke departementer. En egen stortings-melding om temaet kommer i høst, og derfor er nærings- og handels-minister Sylvia Brustad foreløpig ganske knapp i sine uttalelser. Hun har ansvaret for statens 54 prosent av Telenor.

Brustads svar til Yann Queinnec er at det mest konkrete regjeringen vil gjøre, er å forvente.

– Jeg forventer at selskaper med statlig eierskap er ledende når det gjelder samfunnsansvar. Selska-penes virksomhet må utføres i samsvar med grunnleggende men-neskerettigheter, og det må stilles krav til forretningspartnere om det samme, svarer Brustad.

Et beslektet forlag er fremsatt av juristen Pia Goyer i en rapport fra Forum for utvikling og miljø. Hun foreslår en utredning av et forslag som litt forenklet går ut på at norske lover og norske straffeutmålinger

burde gjelde for norske selskaper og deres dattersel-skaper i utlandet.

– Norsk straffe-rett har universell jurisdiksjon for de mest alvorlige for-holdene. Hvis en nordmann gjør noe som bryter norsk lov i utlan-det, kan han straf-fes for det i Norge. Men den uni-verselle jurisdik-sjonen benyttes sjelden. En viktig

årsak til dette er praktiske forhold, som i saken om Aker Kværner og Guantánamo. Problemet her var en viss grad av tvil om det juridiske og stor grad av tvil om faktiske forhold, sier Høstmælingen

– Så dette er først og fremst et res-sursproblem?

– Jo, men saker som narkohan-del, krigsforbrytelser og mennes-kehandel vil nok bli prioritert før granskning av norsk næringsvirk-somhet i utlandet. Noen år fram i tid kan dette ressursspørsmålet se annerledes ut. Ideen er god, og man kan kanskje skremme noen, sier han.

Brustad vil ikke ta stilling til forslaget i rapporten fra Forum for utvikling og miljø.

– Utgangspunktet er at nor-ske bedrifter må følge lovene som gjelder i de landene de opererer i. Utgangspunktet i folkeretten er at en stat har suveren jurisdiksjon over sitt eget territorium. Det føl-ger av dette at andre stater ikke har noen tilsvarende jurisdiksjon. Det fi nnes imidlertid unntak fra dette, eksempelvis er korrupsjon forbudt ved norsk lov både hjemme og ute, sier Brustad.

– WTO har muskleneFNs spesialutsending for næringsliv og menneskerettigheter heter John Ruggie. Han er i gang med et stort prosjekt som går ut på å harmoni-sere nasjonale lovgivninger, slik at fl est mulig land får så like lover som mulig. Njål Høstmælingen støtter dette arbeidet. Alle lands lover bør blir så like som mulig.

– Alle land bør ha minimums-regler, så kan noen land gjerne gå lenger. Deretter må vi styrke hånd-hevingsmekanismene på nasjonalt nivå. På denne måten vet næringsli-vet hva de har å forholde seg til, og man unngår konkurransevridning og usikkerhet.

– Et forslag går ut på å koble hånd-hevelse av ILO-konvensjonene til han-delsavtalene i WTO. Hva tenker du om det?

– Det er jeg positiv til i den grad ILO-konvensjonene er presise nok til at de kan håndheves. WTO har

muskler til å sanksjonere brudd på sitt regelverk, men det er viktig at ikke håndhevelsen av reglene ram-mer tilfeldig, sier Høstmælingen.

Simon Pahle, forsker ved Univer-sitetet i Ås, tok til ordet for en slik sammenkobling av ILO og WTO i et essay i Ny Tid i fjor høst. Også Gunhild Ørstadvik mener dette er et interessant forslag.

– Det er positivt at WTO-sjefen Paskal Lemy er med på konferan-sen 5. september. Selv om det i noen miljøer er å banne i kirka å forvente noe positivt av WTO-systemet er vi fl ere som ønsker å se om regimets effektive regulerings- og sank-sjonssystem også kan brukes for å beskytte ikke-økonomiske interes-ser, sier Ørstavik.

Hun mener at arbeidstakeror-ganisasjonen ILO gjør en god jobb, men ikke har musklene som skal til for at «decent work»-agendaen skal bli gjennomført.

– Regjering har tidvis vært store i kjeften om at de vil være internasjo-nalt ledende på dette feltet. Så langt mangler det konkrete tiltak. Konfe-ranser og høy retorisk sigarføring endrer ikke verden, mener hun. Men Ørstavik legger til at gode resultater kan komme ut av «Decent work»-konferansen dersom deltakerne foku-serer på hvordan de kan håndheve arbeidernes rettigheter gjennom tett og forpliktende samarbeid.

Dermed er disse forslagene ser-vert «Decent work»-konferansen som en lett fredagsfrokost. Tilbake på gata i Dhaka er det mange som vil ha interesse av at konferansedel-takerne klarer å bli enige om ord-ninger som er mer effektive enn dagens ordning, basert på frivillig samfunnsansvar.

«Mange hevder Grameenphone har utviklet seg til et motbydelig fi rma som vil gå over lik for å tjene penger.»

Md Hasan, telejournalist

ETIKK & SAMFUNN–

f l

Grameenphone trakk all annonsering etter en kritisk artikkel og sendte fi re mann på døra til journalisten.Telenor eier majoriteten av aksjene i det bangladeshiske teleselskapet Grameenphone. Etter den avslørende dokumen-tarfi lmen i vår lovte Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas å rydde opp. Ny Tids intervju med journalisten Md Hasan viser at arbeidet er langt fra fullført.

Hasan jobber Daily Star, den største engelskspråklige avisen i Bangladesh, og er en av de frem-ste ekspertene på mobilmarkedet i landet.

I august fi kk Grameen en bot på cirka 200 millioner kroner for å formidle utenlandssamtaler på en måte som bryter bangladesh-isk lov. Grameen har erkjent at de gjorde noe ulovlig og vil betale boten.

– Vi er det eneste nasjonale mediet som har skrevet om denne saken. Som svar har Grameenphone sluttet å annon-sere hos oss, sier Hasan. Han mener at mediene har gjort seg avhengig av annonseinntekter fra teleselskapene, og ikke tør å være kritiske i frykt for at annonsene skal forsvinne.

– Da jeg skrev om barnearbei-

dersaken i vår, ble den sensurert av desken og endte som en notis. Ingen andre medier skrev om saken, forteller Hasan.

30. juni i år skrev han en sak om hvordan 3.000 av 5.000 arbeidere i Grameenphone går på 6-månederskontrakter. I sommer fi kk mange hundre sparken, etter å ha gått på slike kontrakter sam-menhengende i fi re år.

– Da jeg ba om en kommen-tar fra Grameenphone, møtte de opp i redaksjonen med fi re mann. Først forsøkte de å over-bevise meg om at saken ikke hadde nyhetsverdi. Deretter trakk de fram at dette er praksis

– Grameen presser

Telejournalist Md Hasan føler seg presset

Nærings- og handelsminister Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad vil ikke ta Sylvia Brustad vil ikke ta stilling til et forslag om å stilling til et forslag om å la norske lover og norske la norske lover og norske straffe utmålinger gjelde straffe utmålinger gjelde for norske selskaper og for norske selskaper og deres datterselskaper deres datterselskaper også i utlandet. WTOs også i utlandet. WTOs generalsekretær Pascal generalsekretær Pascal Lamy (t.v.) skal fredag delta Lamy (t.v.) skal fredag delta på konferansen «Decent på konferansen «Decent Work Agenda» i Oslo.Work Agenda» i Oslo.


Hverken Jon Fredrik Hverken Jon Fredrik Baksaas og Telenor eller Baksaas og Telenor eller

grameenphone har fått noen grameenphone har fått noen straff etter avsløringene av straff etter avsløringene av

elendige arbeidsforhold. elendige arbeidsforhold.

FOTO: FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

STILLINGSANNONSER

Utdanningsforbundet er ett av Norges største fagforbund og har mer enn 144 000 medlemmer fra alle deler av utdanningsfeltet - fra barnehage til universitet og høgskole. Utdanningsforbundet arbeider for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og for å høyne kvaliteten i utdanningen. Utdannings-forbundet har om lag 150 ansatte i det sentrale sekretariatet, og i tillegg 19 fylkessekretariater med vel 60 ansatte. I det sentrale sekretariatet er det ledig en nøkkelstilling som

HR-sjef i Utdanningsforbundet For å styrke arbeidet med personal- og organisasjonsutviklingsfeltet, opprettes det en ny stilling som HR-sjef i Utdanningsforbundets sentrale sekretariat. HR-sjefen skal ha en strategisk rolle i utviklingen av forbundets personalpolitikk og en pådriverrolle overfor våre ledere i utøvelsen av denne. Stillingsinnehaver skal blant annet ha oppgaver som utvikling av ledelsesverktøy, organisasjonsutvikling, personalpolitikk, forvaltning av regelverket på personalområdet, utvikling av rekrutteringsarbeidet, HMS og rådgivning til virksomhetens ledere. Vi ønsker at stillingsinnehaver bidrar til å videreutvikle vår personalpolitikk i tett samarbeid med forbundets øvrige ledere sentralt og på fylkesnivå, og i nær kontakt med de ansattes organisasjoner. Flere opplysninger om stillingen og om Utdanningsforbundet finner du på www.utdanningsforbundet.no. Søknadsfrist for stillingen er 15. september 2008.

Administrativ leder for Finnmarkskommisjonens sekretariat – fast stillingKommisjonen søker med dette en administrativ leder til sitt sekretariat, som er samlokalisert med Indre Finnmark tingrett, Tana bru. Sekretariatet vil inntil videre bestå av tre ansatte.

Lederen av sekretariatet vil sammen med kommisjonens leder ha en viktig rolle i oppbygningen av og driften av Finnmarkskommisjonen. Det vil ligge spennende utfordringer i å bygge opp kommisjonens arbeid og etablere effektive rutiner for saksbehandling, administrasjon og organiseringen av virksomheten. Administrativ leder vil få en viktig rolle i å utforme langsiktige strategier og konkrete planer for virksomheten, konkret kan bla. nevnes plan- og budsjettarbeid, og planlegging og organisering av kommisjonens befaringer og feltarbeid. Arbeidet vil forutsette tett dialog med kommisjonens medlemmer og med Domstoladministrasjonen som har det overordnete administrative ansvaret for virksomheten.

Kommisjonen søker en initiativrik person med administrativ erfaring, og med gode evner til kommunikasjon og samarbeid. Personlig egnet- het for stillingen vil bli vektlagt. For stillingen kreves minst fire års høyere utdanning innen relevante fagområder som administrasjon/ økonomi, jus eller samfunnsvitenskap, og kunnskaper i samisk språk. Dokumentert ledererfaring vil bli tillagt vekt. Kjennskap til Finnmarkskommisjonens oppdrag og samiske rettsforhold, og kunnskaper i finsk språk vil være ønskelig.

Stillingen lønnes i samsvar med søkers kvalifikasjoner innenfor stillingskode 1054 Kontorsjef, ltr. 60-75 dette utgjør pt. kr 459 900,- - 610 300,-. I spesielle tilfeller vil høyere avlønning kunne vurderes.

Det trekkes 2 % av bruttolønn til Statens pensjonskasse. Tiltredelse: Snarest mulig.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til kommisjonens leder Jon Gauslaa, tlf. 41 54 57 56, e-post: [email protected].

Søknadsfrist: 20. september 2008

CIC

ER

O a

b

FINNMÁRKKUKOMIŠUVDNAFINNMARKSKOMMISJONEN

Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt våren 2008 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke. Kommisjonen skal på grunnlag av gjeldende rett kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter til Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark fylke.

Finnmarkskommisjonen skal fastsette særskilte felt for utredningsarbeidet og bestemme rekkefølgen i behandlingen av de ulike feltene. Utredningsarbeidet innenfor hvert felt skal på forhånd kunngjøres med oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg.

I motsetning til de almin-nelige domstolene har kommisjonen selv ansvaret for at de sakene den har til behandling blir tilstrekkelig opplyst. Kommisjonens konklusjoner om hvem som er eier av innenfor de enkelte feltene og om hvilke bruksrettig-heter som for øvrig hviler på grunnen, skal publiseres i en rapport for hvert utredningsfelt. Tvister som oppstår etter at kommisjonen har utredet et felt, kan bringes inn for Utmarksdomstolen for Finnmark.

Kommisjonen består av fem utnevnte medlemmer.

FLERE STILLINGSANNONSER

mediene

også hos de andre mobilope-ratørene, og anklaget oss for å drive en svertekampanje, fortel-ler Hasan.

Syed Yamin Bakht, informa-sjonssjef i Grameenphone tilba-keviser påstandene.

– Vi foretar nå en justering av hele virksomheten. Et resultat av dette er at en del stillinger er blitt overfl ødige, men samtidig åpner det seg muligheter i andre avde-linger, sier han.

– Vi ble informert om at The Daily Star planla en sak om Grameenphone, og to represen-tanter for selskapet dro til avisen for å diskutere saken. De sa klart

ifra om at de ikke var der for å forsøke å stoppe artikkelen, men for å forsikre seg om at fakta i artikkelen var korrekte, forteller informasjonssjefen.

Han avviser også at annonse-ringen ble stoppet på grunn av kritisk journalistikk

– Vårt totale annonsevolum redusert med 50 prosent i august sammenlignet med i juli. Vi har heller ikke kjørt noen større engelskspråklige kampanjer siden 15. august. The The Daily Star er en viktig avis for oss og vi kommer til å annonser mer der, allerede denne måneden, avslut-ter Syed Yamin Bakht.

av Grameenphone etter å ha skrevet kritisk om selskapet.

FOT

O: M

AG

NU

S V

OL

LS

ET

46 NR. 31 – FREDAG 5. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE46 STILLINGSANNONSER

www.btkjeden.no

Byggtorget AS ble etablert i 1997 og er et medlemseid kjedeselskap med 69 byggevare-forretninger.Kjedekontoret er lokalisert i Vadsø og har pr. i dag 11 ansatte. Vi har en betydelig vekst både vedmedlemstilgang og i omsetning. Kjedekontoret omsetter for ca 450 millioner og medlemsbedriftenessamlede omsetning er over 1 milliard.

Den vi søker:

• Er ansvarsbevist og utadvendt• Har kjennskap til byggevarer• Er løsningsorientert• Har stor arbeidskapasitet• Har relevant kompetanse

Vi kan tilby:

• Varierte og innholdsrike arbeidsoppgaver• Ekspansivt og godt arbeidsmiljø• Kontakt med mange mennesker • Lønn og arbeidsvilkår etter avtale

Søknad sendes: Byggtorget AS, Att styreleder, Postboks 414, 9811 Vadsø.

Kontaktperson: Styreleder Lars-Arne Oldernes. Tlf: 410 01 923. E-post: [email protected]

Søknadsfrist: 15. september.

Byggevarekjeden søker daglig leder til kjedekontoret/hovedkontoret.

DAGLIG LEDER – BYGGTORGET Vil du annonsere

her?Ring 815 44 110

www.lederjobb.no

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110

* Send lederjobb <kode> til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no.

StillingsportalKun lederstillinger

Ukens utvalgte stillinger:Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode*

Prosjektleder Icopal Metall Icopal AS Bergen 4464

Prosjektleder Icopal Tak Icopal AS Oslo 4463

Direktør ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Skatteetaten Stavanger 4468

Avdelingsdirektør Flymedisinsk Institutt Forsvaret Oslo 4430

Fylkesbiblioteksjef Sogn og Fjordane fylkeskommune Førde 4348

Administrativ leder Finnmarkskommisjonens sekretariat

Finnmarks-kommisjonen Finnmark 4419

Daglig leder Byggtorget AS Vadsø 4437


Tilbake- og fremoverblikk

5. september fredag ■ i 1666 var den store bybrannen i London over etter tre dageri 1698 innførte Tsar Peter I av Russland skatt på skjegg ■i 1857 døde den franske fi losofen Auguste Comte ■i 1914 begynte slaget ved Marne ■i 1939 erklærte USA sin nøytralitet under andre verdenskrig ■i 1992 startet TV 2 sine sendinger ■i 2004 ble det åpnet en 2 km lang utvidelse på Setesdalsbanen ■

til Røyknes stasjon

6. september lørdag ■ i 1901 ble den amerikanske presidenten William McKinley skutt

av en anarkisti 1944 tok tyskland i bruk V-2-raketten i angrep mot London, ■

og 2700 mennesker omkomi 1975 omkom 2300 i et jordskjelv i Tyrkia■

7. september søndag■ i 3741 f.Kr. startet den Hebraiske kalenderens år 1

i 1822 ble Brasil erklært uavhengig fra Portugal■i 1875 ble Karl Johans rytterstatue avduket på Slottsplassen■i 1986 ble Biskop Desmond Tutu den første fargede leder av ■

den anglikanske kirken i Sør-Afrika, han ble innsatt av erkebisko-pen av Cape Town.

8. september mandag■ i 1818 ble det ved lov (av 8. september) opprettet en Børs i Christiania

i 1882 ble Cecilie Thoresen ■Norges første kvinnelige student

i 1930 begynte tegneserien ■«Blondie» å komme ut

i 1960 startet Fjernsyns-■teatret opp

i 1977 ble verdens leng-■ste gassrørledning åpnet. Den gikk fra Ekofi sk-feltet til Emden i Tyskland

i 1994 meldte Biskop Rosemarie Køhn seg ut av Den norske ■kirkes presteforening i protest mot ledelsen

9. september tirsdag■ i 1000 falt kong Olav Tryggva-son i slaget ved øya Svolder

i 1886 ble Bernkonvensjonen ■vedtatt

i 1919 ble Norges Drosjeeier-■forbund stiftet

i 1948 ble Nord-Korea prokla-■mert som republikk

i 1976 døde ■ Mao Zedongi 1983 ble Steffen Tangstad ■

europamester i tungvektsboksing

10. september onsdag■ i 1476 ble Bryggen i Bergen ødelagt av brann

i 1941 ble det unntakstilstand i Oslo og Bærum som følge av ■melkestreiken. Tillitsmannen Rolf Wickstrøm og LOs juridiske konsulent Viggo Hansteen ble dømt av en standrett og skutt

i 1945 ble Vidkun Quisling dømt til døden for høyforræderi■i 1986 besøkte daværende statsminister i England, Margaret ■

Thacher, Norge og ble møtt med kraftige demonstrasjoneri 2003 ble Sveriges utenriksminister Anna Lindh stukket ned ■

med kniv i Stockholm. Hun døde dagen etter av skadene.

11. september torsdag■ i 1261 sto Håkonshallen i Bergen klar

i 1953 ble forbrukerrådet opprettet■i 1962 ble det nye Tryvannstårnet i Oslo innviet ■i 1973 ble militærkuppet i Chile gjennomført, og Salvador ■

Allende drepti 1989 åpnet Ungarn grensene mot vesten■i 1998 ble Starr-rapporten lagt ut på internett■i 2001 styrtet terrorister to kaprede rutefl y i World Trade Cen-■

ter i New York. Tårnene raste sammen, og 2800 mennesker ble drept. Et tredje fl y styrtet i Pentagon, et fjerde falt ned

i 2003 døde Sveriges utenriksminister Anna Lindh etter at hun ■ble stukket ned av en attentatmann på et kjøpesenter i sentrum av Stockholm dagen før

Brede og Brian har navnedag.Frankrike: ■ EUs utenriksministre møtes til uformelt minis-

termøte i Avignon i Frankrike.Lillomarka: ■ Musikkfestivalen GranittRock arrangeres fredag

5. til lørdag 6. september. Åge Aleksandersen og Sambandet, Surferosa og Ragna Rockers er blant artistene som opptrer på festivalen.

Siv, Siril og Solaug har navnedag.Oslo:■ Høstutstillingen åpner på Kunstnernes Hus i Oslo.Pakistan:■ Den pakistanske nasjonalforsamlingen og landets

fi re regionsforsamlinger skal velge Pakistans nye president.Swaziland: ■ Landet feirer at det er 40 år siden Swaziland ble

uavhengig fra britene.

Regine, Robert og Rose har navnedag.Brasil:■ Brasil feirer nasjonaldag. Dagen markerer uavhengig-

heten fra Portugal i 1822.Norge: ■ Kom deg ut-dagen. Søndag arrangerer Den Norske

Turistforening nasjonal turdag med turer og aktiviteter over hele landet.

Allan og Alma har navnedag.Tromsø: ■ Debatt om norsk sikkerhetspolitikk. I samarbeid

med Universitetet i Tromsø og Norsk studentunion Tromsø invi-terer Refl eksprosjektet til debatt om Norges sikkerhet – interna-sjonal rettsorden og alliansepolitikk. Blant debattantene er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Ragnhild Mathisen, Janne Haa-land Matlary (professor i statsvitenskap, UiO) og Halvard Tjelme-land (professor i historie, UiT). Studenthuset DRIV kl. 17.00.

Oslo: ■ Fra fi nanskriser til et sosialt fi nansielt system. Seminar i regi av Attac. Litteraturhuset kl. 1700.

Stavanger: ■ Kapittel 08 åpner i Stavanger. Kapittel 08 er en internasjonal festival for litteratur og ytringsfrihet som i år vil ta publikum med fra Belfast og Berlin, via Istanbul og Palestina, til Nord-Korea og Kina.

Makedonia og Andorra:■ Nasjonaldag.

Trygve, Tyr, Tyra og Trym har navnedag.Oslo: ■ Utviklingsfondet fyller 30 år og inviterer til jubileums-

seminar der klima er tema. Hvordan kan fattige land forberede og tilpasse seg til klimaendringene vi står overfor? spør de på seminaret «Mer enn regn». Kl. 09.00 på Håndverkeren kurs- og konferansesenter.

Oslo: ■ Et nytt «kappløp om Afrika»?. U-landsseminar på Blindern i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. Eilert Sundts hus kl. 17.15.

Grønland: Common concern for the Arctic. Nordisk minister-■råd arrangerer en internasjonal konferanse om Arktis i Ilulissat.

Nord-Korea og Tadsjikistan:■ Nasjonaldag.

Tor og Tord har navnedag.Stavanger:■ Seks Nobels fredsprisvinnere deltar på en

internasjonal konferanse som menneskerettighetsorganisasjo-nen Point of Peace arrangerer i Stavanger. Temaene for konferan-sen er klimaendringene, det internasjonale konfl iktbildet etter terrorangrepene i New York i 2001, samt medienes rolle som informasjonsformidler. Blant deltagerne er Rajendra Pachauri, lederen for FNs Klimapanel og Kim Dae-Jung, tidligere president i Sør-Korea.

Dag og Dagny har navnedag.Oslo: ■ Hvor går Jarle Klepp?

Tore Renberg snakker om sitt forfatterskap og den nye boka om Jarle Klepp på Litteratur-huset kl. 19.00

Oslo: ■ «9/11 – Sjokkterapi?» Oslo Dokumentarkino viser fi re fi lmer om 11. september-angrepene og krigen som fulgte. Parkteatret scene.

DETTE SKJERDETTE SKJEDDE

NESTE UKEUkeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

REDAKSJON:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 8-16:Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo

UTGIVER: Mentor Medier AS

PRIS: kr 1285 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk AS

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK:Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected]

JOURNALISTER:Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected]

Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected]

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected]

DESIGNSJEF / WEBMASTER:Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 [email protected]

WEB:Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected]

ANNONSER:Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 [email protected]

Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected]

Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 [email protected]

Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 [email protected]

Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected]

OPPLAG:Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 [email protected]

Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 [email protected]

FOT

O: C

OM

ER

ZH

AO

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloFO

TO

: MO

RT

EN

HO

LM

/SC

AN

PIX

SIDEN SIST

U K E N S INN VA ND RE RVinje kommune i Telemark melder at de vil ha fl ere somaliere. Det er greit at kommunene maser om penger, men når de nå også begynner å vil ha mer av somaliere, går det over grenser. Har de ikke fått med seg i Vinje at regjeringen nå strammer inn i asylpolitikken.

FOT

O: M

OR

TE

N H

OL

M/S

CA

NP

IX

– Jeg har stor forståelse for stortingspensjonistenes ønske om å opparbeide seg et visst minimum av kapital på kistebunnen, sier kjent billiardær i et intervju med Ukeavisen Ledelse.

Over 15 000 journalister dekket i forrige uke det amerikanske demokratiske partiets landsmøte i Denver. 14 000 av dem var dårlig kledde, 1026 var beruset og 340 fant i det hele tatt ikke ut hvor presse-senteret lå, skriver Dagens Medier. Bare 14 prosent av tiden gikk med til faktisk stoffproduksjon, melder bladet, som i sin tur hevder å sitere Columbia Journalism Review.

Heldigvis bruker norske journa-lister tiden sin bedre. Hos oss har pressen kunnet feire det faktum at Høyesterett har sagt at det er lov til å trykke bryllupsbilder også av brudepar som ikke ønsker å bli fotografert. Redaktørene i Se og Hør jublet som om de hadde fått opphevet sensuren i Kina, noe som selvfølgelig er mindre viktig enn å få

lov til å trykke fotografi er av mafi a-paret Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther. Deres ønske om å få gifte seg i fred for fremmede folks telelin-ser har jo som vi alle vet utgjort den største trusselen mot pressefriheten i Norge siden forrige verdenskrig.

Det heter at det er to ting folk ville holdt seg langt unna hvis de hadde visst hvordan de ble laget – nemlig pølser og politikk. Etter en lang karrière i bransjen vil vi gjerne sette aviser på den samme listen.

Vi retter en varm takk til stor-tingspensjonistene, som gjennom sin raljering med offentlige penger gjorde at media i opptil fl ere dager hadde noe viktig å skrive om før kokainbruken til Erik Mykland orgas-merådene til sexekspertene igjen erobret førstesidene tilbake.

UK ENS Y RKE SGRUPPE

Trusene sjekket

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: [email protected]

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

FOT

O: K

EV

OR

K D

JA

NS

EZ

IAN

/SC

AN

PIX

Sume massakrerVi har fått inn en bok fra Østkanten forlag med tittelen «Søkjelys på nyare historie» og med under-

tittelen «Eit oversyn over sume massakrar – nokre tvilsame – og andre hendingar i tidsrommet 1917 til 2007». Det er de ikke spesielt tvilsomme mas-sakrene som i særlig grad har fanget vår interesse.

Kristelig Folkepartis helsepoli-tiske talskvinne Laila Dåvøy krever at helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) undersøker hvorfor menn får blemmer og byller i skrittet av sven-ske truser. Det er selvsagt disse Björn Borg-trusene det gjelder.

Denne gangen skal helse ministeren ha honnør for at han tok fatt i saken med en gang. En konsulent i depar-tementet har vært hos oss. Her er det ingen fare; ikke en blemme å se nedentil.

SIDE 42–45 SIDE 26 Norges toppsjefPersonalsystem / Personalhåndbok / Lederhåndbok / HMS Håndbok Se ET! Telefon 07505 [email protected] Verktøy som gir deg oversikt over hverdagens

Documents