SciNytt 4 - Universitetet i Bergen · 2 3 Dette er SciLab! SciLab er verdens kuleste forskningslaboratorium, og det er du som er forskeren. Oppgaven begynner med at du velger en prøve

SciNytt01/2006

Gener til middag!Tror du at det fi nnes gener i maten? Visste du at du spiser millioner av dem hver dag? Side 4

Har romvesener mobiltelefon?Det fi nnes faktisk forskere som forsøker å lytte etter signaler fra rommet. Side 5

Vi vil ha luktfrie sokker!Med nanoteknologi kan vi lage materialer akkurat som vi vil ha dem. Side 6

Lag din egen fremtidsavisSciLabs prosjektoppgave handler om å forutse fremtiden. Få med læreren på et spennende og annerledes klasseprosjekt. Side 3

SciLab – verdens kuleste laboratorium!

SciLab er en opplevelse du sent vil glemme. Det handler om å få prøve seg som forsker i et avansert laboratorium. Side 2

Cop

yrig

ht ©

Sci

toriu

m

Cop

yrig

ht ©

Sci

toriu

m

Prosjektoppgave for skoleklasser:

2 3

Dette er SciLab!

SciLab er verdens kuleste forskningslaboratorium, og det er du som er forskeren. Oppgaven begynner med at du velger en prøve fra en ukjent organisme. Kommer den fra et dødelig virus, en vakker plante eller en blodtørstig parasitt?

Det er det du som må fi nne ut!

Til rådighet har du et hypermoderne DNA-laboratorium. Du skal rense genene, lese av koden og sammenligne med gendatabasen på internett. Viper, SciLabs kunstige intelligens, hjelper deg. Tar du utfordringen?

Velg en hemmelig prøve.

Ta plass i laboratoriet.

Følg Vipers instruksjoner.

Forsk i laboratoriet.

Hvilken organisme fi nner du?

Prosjektoppgave for skoleklasser:

Forskning og vitenskap forandrer verden, men hvordan vil det egentlig bli i fremtiden? SciLabs prosjektoppgave handler om forskning og fremtid. Utfordringen er å lage en avis fra år 2020. Eller fi nnes det aviser da? Uansett fi nnes det helt sikkert nyheter. Lag derfor nyheter som dere tror kan være virkelighet når dere er voksne. Fantasi er bra, men jo mer dere vet om forskning og vitenskap, jo bedre kan dere tippe om fremtiden. Bruk derfor bøker og internett for å fi nne ut i hvilken retning utviklingen går. Dere fi nner også mange tips på de følgende sidene og på internettadressene i boksen til høyre.

Når alle i klassen har laget en nyhet fra fremtiden, kan de skrives på data og settes sammen til en ordentlig avis. Bruk dokumentmalen som fi nnes på internett www.scilab.no/fremtidsavisen/.Den ferdige fremtidsavisen kan sendes med e-post til [email protected] innen 1. juni 2006. Alle avisene vil bli lagt ut på SciLabs nettsider, og de beste klassene vil få en overraskelse i posten.

NB: Det er veldig fi nt med bilder og tegninger som illustrerer nyhetene, men husk at det ikke er lov å knabbe andres bilder fra internett. De beste bildene tegner dere helt sikkert selv!

For lærere:Prosjektoppgaven er beregnet på grunnskolens 5.-7. klasse og omhandler fl ere hovedområder innen Naturfag, Mat og helse, og Samfunnsfag. Målet er å stimulere elevene til å få et innblikk i den vitenskapelige utviklingen og sette søkelys på hvordan ny kunnskap vil påvirke fremtiden. Gjennom tankelek med fremtidsscenarier oppfordres elevene til å stille spørsmål ved dagens samfunnsutvikling. Oppgaven gir dessuten praktisk trening i norsk og data, og berører aktuelle etiske problemstillinger. Eksemplene er hentet fra sentrale forskningsfelt der Forskningsrådet har egne satsinger: bioteknologi (FUGE), nanoteknologi (NANOMAT), IKT (VERDIKT) og Trygg mat (HAVBRUK og MAT).

www.forskningsradet.no/fugewww.forskningsradet.no/nanomatwww.forskningsradet.no/verdiktwww.forskningsradet.no/matnorgewww.forskningsradet.no/havbruk

Nyttige internettadresser:www.nysgjerrigper.nowww.nrk.no/newton/www.forskning.nowww.science.nowww.dagbladet.no/kunnskap/www.aftenposten.no/viten/

Fremtidsavisen

4 5

Kan vi kommunisere med romvesener?sted i Afrika. En gruppe aper utviklet evnen til å gå rundt på to ben. Etter hvert ble de også veldig fl inke med hendene. De utviklet et avansert språk og ble smartere enn alle andre arter på jorda. I dag kaller vi oss for mennesker, eller Homo sapiens. Vi dominerer hele jordkloden, men hvordan tror du det vil gå med oss i fremtiden?

Bankraner mistet genene sine!

Noe av det dummeste du kan gjøre som bankraner, er å legge igjen DNA spor! Bare et hårstrå, litt spytt eller en dråpe blod er nok til at politiets etterforskere kan avsløre deg. Det er fordi mønsteret i DNA-molekylene dine er helt unikt, og de fi nnes overalt i kroppen. Hvis politiet for eksempel fi nner et hårstrå i banken, kan de analysere DNA-mønsteret fra cellene i hårroten. Samtidig tar de DNA-prøver fra de mistenkte. Så er det bare å sammenlikne med prøven fra åstedet og fi nne hvilken som passer. Slik har genforskning gjort det skikkelig vanskelig å være kriminell. Hvordan kan du unngå å legge igjen DNA-spor etter deg?

Skilt ved evolusjon:

Mennesker og aper er nære slektninger, og om man ser på genene, er vi faktisk 98 % lik sjimpansen. En gang var vi aper alle sammen, men for ca. 7 millioner år siden skjedde det noe spesielt et

Hva tror du en datamaskin kan få til?Det fi nnes datamaskiner som kan gå rundt og støvsuge i stuen din uten at du er hjemme. Hvilke jobber tror du datamaskinene kan gjøre for oss i fremtiden? Når datamaskiner kan programmeres slik at de kan lære av feilene de gjør, hva er da forskjellen på mennesker og datamaskiner? I dag fi nnes det datamaskiner som kan slå verdens beste sjakkspiller. Betyr det at de er intelligente? Hva er intelligens?

Når vi snakker i mobiltelefon, hører på radio eller ser på TV, fyker elektroniske signaler gjennom luften. De fl este signalene når aldri frem til mottageren, men starter istedenfor på en lang reise ut i verdensrommet. En dag er det kanskje nettopp din samtale som fanges opp av vesener på en annen planet. På samme måte kan vi forsøke å avlytte dem. Ja, det fi nnes faktisk forskere som lytter etter elektroniske signaler fra romvesener, men de har ikke hørt noe ennå. Forestill deg derfor at det fi nnes romvesener med mobiltelefoner et sted i verdensrommet. Hva tror du de snakker om?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Du spiser milevis med DNA hver dag!

Bioteknologi

Alt som er levende styres av gener – også planter og dyr, som blir til maten du spiser. Genene fi nnes som nøster av supertynne DNA-tråder inne i cellekjernene, og hver celle kan ha fl ere meter med slike tråder. Bare en liten bit med eple eller skinke består av millioner av celler, og med litt rask hoderegning betyr det at du kan spise tusener av kilometer med DNA i hvert måltid. Å spise gener er altså både naturlig og ufarlig, så hvorfor synes noen at gener er skummelt?

Utvalgte punkter i læreplanen:Naturfag:- Forskerspiren (informatikeren).- Fenomener og stoffer (elektroniske signaler, kunstig intelligens).- Teknologi og design (IKT).

Samfunnsfag:- Historie (utviklingen av datateknologi og internett)- Samfunnskunnskap (overvåkningssamfunnet, datakriminalitet, vår plass i universet).

Har du gjort noe ulovlig på Internett? Da er det ikke nok å slette fi lene fra datamaskinen. Når du bruker mobilen, handler med kredittkort, eller søker på internett legger du igjen informasjon som kan spores tilbake til deg. Slik kan myndighetene avsløre både svindlere og mordere (og gutter som søker etter ulovlig musikk). Men ønsker vi egentlig et samfunn hvor det er umulig å gjøre noe hemmelig? Hva skjer om kriminelle får tak i de elektroniske sporene?

Utvalgte punkter i læreplanen:

Naturfag:- Forskerspiren (fremtidsforskeren, biotek-forskeren).- Mangfold i naturen (evolusjon)- Kropp og helse (gener og arv)- Fenomener og stoffer (DNA- molekylet)- Teknologi og design (bioteknologi).

Mat og helse:- Mat og livsstil (gener og mat henger sammen).- Mat og kultur (gener i mat er naturlig).

Samfunnsfag:- Historie (menneskets historie i et nøtteskall)- Samfunnskunnskap (biologi, kultur og politikk, kriminalitet og rettsapparat).

Cop

yrig

ht ©

Sci

toriu

mC

opyr

ight

© S

cito

rium

6 7

Å bygge med dverger

Du har sikkert hørt om steinalderen og jernalderen. Nå starter nanoalderen. Nano er gresk for dverg, og nanoteknologi betyr å bygge nye materialer med bittesmå byggeklosser. Ved hjelp av supernøyaktige maskiner kan man sette sammen atomer og molekyler på nye måter og lage stoffer med helt nye egenskaper. Hva slags stoffer ønsker du deg?

Medisiner med fjernkontrollDu har sikkert sett fi lmer om små roboter som suser rundt i kroppen og reparerer ting. Det er selvfølgelig bare fantasi, men med nanoteknologi kan slikt bli virkelighet. Bittesmå maskiner kan for eksempel hjelpe kirurgene å fi nne kreftsvulster på vanskelige steder, eller de kan frakte medisiner akkurat dit de skal virke. Kanskje det kan bli kult å ta medisiner når disse kan styres som dataspill!

Genmodifi sert matMaten vår inneholder altså milevis med gener, og de er helt naturlige. Men det går også an å forandre på genene i maten slik at den får nye egenskaper. Frukt som ikke råtner, grønnsaker som er motstandsdyktig mot sykdom og kuer som lager melk med ekstra vitaminer er noen eksempler. Mange tror at slik genmodifi sertmat kan løse jordas ernæringsproblemer.Andre er redd for at genene skal løpe løpsk og vil forby all tukling med gener i mat. Hva tror du?

Nanoteknologi

Med nanoteknologi kan man bygge nye

strukturer med atomer og molekyler.

Trygg mat

Norge er verdensmester i å produsere laks, og nå jobber forskerne for at også torsk og kveite skal bli «husdyr». Fisken lever i merder i sjøen, fôres slik at de trives og vokser, og de vaksineres mot sykdom på samme måte som oss. Forskerne er opptatt av å fi nne ut hva fi sken bør spise for å bli god mat, for eksempel sushi. De leter også etter enda bedre løsninger for å få fersk fi sk fram til oss som skal spise den – enten vi bor i Norge eller i Japan. Tør du å spise rå fi sk?

Utvalgte punkter i læreplanen:Naturfag:- Fenomener og stoffer (størrelsesforhold, atomer og molekyler).- Teknologi og design (nanoteknologi).- Kropp og helse (nanomedisin).- Mangfold i naturen (hvordan vil nye materialer påvirke naturen).

Samfunnsfag:- Historie (en ny tidsalder).- Samfunnskunnskap (vil nanoteknologi endre kulturen?).

Er du lei av sure sokker?

Tåfi slukt lages av bakterier som trives i tette og fuktige sko. For å bli kvitt lukten må du derfor bli kvitt bakteriene, og nanoforskere har utviklet en ny metode: Bakterier tåler ikke sølv. Sokker av tråd med innebyde sølvpartikler kan derfor brukes i fl ere måneder uten at de stinker. Men det vil nok fortsatt være lurt å vaske føttene en gang i blant. Kan du tenke deg andre eksempler på smarte klær som du kunne tenke deg å ha?

Utvalgte punkter i læreplanen:Naturfag:- Kropp og helse (bakterier, sykdom).- Fenomener og stoffer (genmodifi sering).- Teknologi og design (moderne matproduksjon, mat og estetikk, fi skeoppdrett, bioteknologi).

Mat og helse:- Mat og livsstil (nye trender i spisemønsteret).- Mat og forbruk (mat i reklame og media, designermat).- Mat og kultur (mat som vitenskapelig fenomen, nye begreper i ernæringsfaget).

Samfunnsfag:- Historie (kostholdets utvikling, fi skerinæringens utvikling)- Samfunnskunnskap (genmodifi sert mat i samfunnsdebatten, hvem skal bestemme, internasjonalisering).

God appetitt! Yoghurten din er full av bakterier!Ja, det er faktisk bakterier som lager yoghurt av melken. Slike bakterier kan også hindre farlige bakterier i å ødelegge maten. Bakterier kan altså være svært nyttige, og mange forskere jobber med å fi nne nye måter å utnytte dem på. Noen bakterier kan for eksempel leve på naturgass fra Nordsjøen og brukes til å produsere protein til fi ske- og dyrefôr, mens andre kan lage viktige medisiner. Så selv om bakterier kan gi oss farlige sykdommer, er de også noen av våre viktigste husdyr.

Hva slags bakterier ønsker du deg?

Scitorium

Taste of Science®

På oppdrag fra:

Utviklet av: