Sammendrag og kommentarer til uttalelser til varsling og off. … 2014-03-05 · 2 1.0 Generelt Statens vegvesen kunngjorde varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til

Statens vegvesen

Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Bruvegen 17 Statens vegvesen

Region øst [email protected] 2100 SKARNES Regnskap

Postboks 1010 Båtsfjordveien 18

2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ

Telefon: 78 94 15 50

Telefaks: 78 95 33 52

Notat

Til: Berørte Fra: Statens vegvesen Region Øst Kopi: Dok.nr.: A028094-RP00-R-0001

Sammendrag og kommentarer til uttalelser til varsel om oppstart og

offentlig ettersyn av forslag til planprogram

Innhold 1.0 Generelt ................................................................................................................................ 2

2.0 Kategorisering ...................................................................................................................... 2

3.0 Oversikt over mottatte uttalelser .......................................................................................... 3

4.0 Sammendrag og kommentarer ............................................................................................. 6

4.2 Ullensaker kommune .......................................................................................................... 18

4.3 Nes kommune ..................................................................................................................... 22

4.4 Sør-Odal kommune ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Saksbehandler/innvalgsnr:

Helene Kjeldsen

Vår dato: XX.XX.2013

Vår referanse:

2

1.0 Generelt

Statens vegvesen kunngjorde varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til

planprogram for E16, Nybakk – Slomarka 26. februar 2013. Oppstart av planarbeidet ble

kunngjort i lokalavisene Raumnes, Glomdalen, Ullensaker Avis og Romerikes Blad, på

Statens vegvesen sine hjemmesider og på hjemmesidene til Ullensaker, Nes og Sør-Odal

kommuner. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende etter liste innhentet

hos de respektive kommunene:

Grunneiere

Naboer og gjenboere

Offentlige myndigheter

Interesseorganisasjoner

Kopi av varslingsbrev med vedlegg, varslingsannonse og adresseliste er dokumentert i eget

vedlegg.

I forbindelse med varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram ble det

gjennomført folkemøter i hver av de berørte kommunene, henholdsvis 11. april i Ullensaker,

21. april i Nes og 14. april i Sør-Odal. Det er videre i samme periode gjennomført

informasjonsaktiviteter mot folkevalgte i samarbeid med de berørte kommuners

administrasjoner.

Frist for uttalelse ble satt til 19. april 2013. Det er til sammen mottatt 93 uttalelser til varsel

om oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for E16 Nybakk - Slomarka.

I kapittel 3.0 vises oversikt over alle mottatte innspill.

I samråd med kommunene er det besluttet at planprogrammet kun skal omfatte ny E16

gjennom Ullensaker og Nes kommuner og skal gjelde for strekningen Nybakk – Hedmark

grense.

I det etterfølgende sammendraget av mottatte innspill er det kun tatt med felles uttalelser

(kapittel 4.1)) samt uttalelser som omhandler Ullensaker og Nes kommune. For uttalelser

relatert til Sør-Odal kommune, henvises det til videre saksbehandling for Sør-Odal kommune.

2.0 Kategorisering

De mottatte uttalelsene er grovfordelt i 4 ulike hovedkategorier.

Felles – Generelle uttalelser fra offentlige myndigheter eller uttalelser som berører 2

eller 3 kommuner, som for eksempel uttalelser fra regionale eller sentrale offentlige

myndigheter, samt overordnede interesseorganisasjoner.

Ullensaker kommune – Uttalelser fra grunneiere eller naboer/gjenboere bosatt i

Ullensaker kommune eller som omtaler forhold i Ullensaker kommune.

3

Nes kommune – Uttalelser fra grunneiere eller naboer/gjenboere bosatt i Nes

kommune eller som omtaler forhold i Nes kommune.

Sør-Odal kommune – Uttalelser fra grunneiere eller naboer/gjenboere bosatt i Sør-

Odal kommune eller som omtaler forhold i Sør-Odal kommune.

Innbyrdes i de 4 hovedkategoriene blir uttalelsene listet opp etter følgende system;

Kommunale etater

Andre offentlige myndigheter

Offentlige foretak

Interesseorganisasjoner

Private foretak

Private grunneiere

Andre berørte/interesserte

De mottatte uttalelsene er nummert med bokstav etter hovedkategori og så et løpenummer.

3.0 Oversikt over mottatte uttalelser

Nedenfor følger en komplett liste over mottatte uttalelser i forbindelse med varsling av

oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for E16, Nybakk –

Slomarka.

Referanse Avsender Gnr./bnr. Dato Vedlegg

Felles

F-1 Aurskog-Høland kommune Generell 11.04.13 -

F-2 Eidskog kommune Generell 08.04.13

F-3 Fylkesmannen i Oslo og

Akershus

Generell 26.04.13

F-4 Fylkesmannen i Hedmark Generell 22.04.13

F-5 Akershus fylkeskommune Generell 30.04.13 Ja

F-6 Hedmark fylkeskommune Generell 09.04.13

F-7 NVE energidirek Generell 19.04.13

F-8 Ruter AS Generell 19.04.13

F-9 Forum for natur og friluftsliv

Akershus

Generell 09.04.13

Ullensaker kommune

U-1 Ullensaker kommune Generell 30.04.13

U-2 Østre Kisa Grendelag Generell 01.04.13 Ja

- Brotnow, Anne Marie

- Brotnow, Jan Erik

- Frydelund, Tor

- Furuseth, Gerd

- Holt, Gunnar

- Kristiansen, Jon og Lill

- Langbakk, Else Marie

- Langbakk, Hans Petter

- Oserud, Eline

4


- Rydland, Magne og Grete

- Stokstad, Lars Halvor

- Taha, Rosh

-degerdalen Waaler, Kirsten

U-3 Rydland, Øyvind 89/8 15.04.13

U-4 Stokstad, Lars Halvor

Øyvind

77/13,89/20 13.04.13

U-5 Taha, Rosh 89/38 19.04.13

Nes kommune

N-1 Nes kommune

v/Formannskapet

Generell Udatert

N-2 Nes kommune v/Utvalg

for fisk og vilt

Generell 18.04.13 Ja

N-3 Grunneierlaget E16 i Nes Generell 17.04.13

N-4 Nes Kirkelige Fellesråd 84/1/2 16.04.13

N-5 Naturvernforbundet i Nes Generell 14.04.13

N-6 Nes Høyre Generell 19.04.13

N-7 Nes Venstre Generell 12.04.13

N-8 Opaker Velforening Generell 12.04.13

N-9 Røa Velforening Generell Udatert Ja

N-10 Skogbygda elgvald Generell 17.04.13

N-11 Veglaget Nikevegen Nikevegen 12.04.13

N-12 Vormsund Velforening Generell 17.04.13

N-13 Vormsund Skiklubb Generell 18.04.13 Ja

N-14 Austin Norge AS UNNTATT 132/1 14.04.13

N-15 Andersen, J./Rueness, M. 103/3-4 19.04.13 Ja

N-16 Aulie, E./Rogn, M. 64/13 17.04.13

N-17 Bjerkemoen, Ove m. fl. 83/4, m.fl. 12.03.13

- Ihlang, Lars Jacob

- Skovereng, Ludvig

N-18 Bollerud, A./Scharning, O. 132/1, m.fl. 22.04.13 Ja

N-19 Botilsrud, Morten 64/16 18.04.13 Ja

N-20 Bye, Anne 128/3 15.04.13 Ja

N-21 Degerdalen, Øystein 64/21 19.04.13

N-22 Elvhaug, Gunnar og Jorun 64/4, m.fl. 19.04.13

N-23 Fasting, Orvar 61/1 17.03.13 Ja

N-24 Fuglu, Per Ola 97/1 17.04.13 Ja

N-25 Hansen, Arild 96/28 19.03.13

N-26 Haugen, Grete 64/27 Ukjent

N-27 Haugen, Åsmund 64/27 Ukjent

N-28 Henaug, Herman 56/4 19.04.13

N-29 Hordnes, Grete 133/23 11.04.13

N-30 Hovind, Arve og Tove 90/1 Ukjent

N-31 Hønsen, Ragni F. 91/1 15.04.13 Ja

N-32 Ihlang, Hans/Molund, Per 100/1, 2 15.04.13 Ja

N-33 Ingebrigtsen, Helle 90/12

N-34 Johansen, Knut 136/267 25.04.13

N-35 Johnsen, Tore Sjekk adr 23.04.13

5


N-36 Kleven, Dag Otto IR. 05.03.13

N-37 Norrena, Ken og Stine 133/7 19.04.13

N-38 Nyhus, Per og Ole K. 55/5, 16 05.04.13

N-39 Oppegaard, Christian 94/1 06.04.13

N-40 Romøren, Gunnar 90/28 13.3.2013

N-41 Ruud, Eli og Kåre 89/1 16.4.2013

N-42 Rønold, Svein 128/6, m.fl. 17.04.13

N-43 Skovereng, Ludvig 96/1 Udatert

N-44 Slåtsveen, L./Stumberg, K. 90/41 18.04.13

N-45 Sundby, Even 136/20 05.03.13

N-46 Stang, Georg 58/1 18.04.13

N-47 Stumberg, Bjørg og Hans 143/1, m.fl. 12.04.13

N-48 Thesen, Johan Fredrik 55/1 17.04.13

N-49 Vågslid, Eiliv, Eli og Sigfrød 141/3 12.04.13

N-50 Wahl, Bård 81/1 11.03.13

N-51 Østerud, Ola 56/1, 3 15.04.13

N-52 4 beboere, Holsv. m.fl. Generell Ukjent

- Hagen, Grethe

- Stensby, Anne Kristin

- Stensby, Oddgeir

- Vågslid, Eli

N-53 6 beboere, Holenvegen Generell 18.04.13

- Delbekk, Helga

- Fossum, Glenn

- Hagen, Leif

- Mikaelsen, Arne

- Myrvang, Synnøve

- Rosengren-Delbekk, Terje

N-54 3 beboere, Vormsund 60/1, m.fl. 08.04.13

- Dybvig, Lars

- Dybvig, Ingrid

- Svendsen, Grete

N-55 7 beboere, Teievegen Generell 15.04.13

- Haugen, Ola 136/8

- Lindqvist, Trond-Vidar 133/3

- Lindqvist, Bodil 133/22

- Nordby, ukjent fornavn 133/16

- Ukjent for- og etternavn 133/4



N-56 9 beboere, Nybakk-Rød Generell 13.04.13

- Nikevegen Veglag -

- Bålerud, Ann-Kristin 60/4, m.fl.

- Degerdal, Gunn 59/1

- Elvehaug, Gunnar 64/4

- Fasting, Orvar 61/1

- Holm, Arild og Rigmor 61/2,3

6


- Rolstad, Olaug 63/1

- Stang, Georg 58/1

Sør-Odal kommune

S-1 Eidsiva Nett AS Generell 04.04.13 Ja

S-2 Rv. 2 Ullern Grunneierlag Generell 18.03.13

S-3 Ullern Boligfelt

VelforeningVelforening

Generell

S-4 Nittedal Torvindustri AS 82/2, 25 15.04.13 Ja

S-5 Aanerud, Hans Kristian 71/43 19.04.13

S-6 Bratsberg, Hanne 79/51 17.04.13

S-7 Furnes, Hilde 77/8 03.04.13

S-8 Granli, Bjørn 38/20 06.03.13 Ja

S-9 Herud, Otto og Velaug 71/3 18.04.13 Ja

S-10 Krogsrud, Elisabeth Generell 19.03.13

S-11 Krogsrud, Elisabeth 85/17 07.04.13

S-12 Krogsrud, Elisabeth 85/17 Ukjent

S-13 Krogstad, Cathrine og Kåre 78/1 12.04.13

S-14 Michelson, Odd 77/1 18.04.13

S-15 Moe, Lars Marius 01.03.13

S-17 Rolstad, Lars Generell 08.03.13

S-18 Røtnes, Torbjørn 77/18 04.04.13

S-19 Slåstad, Arne IR. Ukjent

S-20 Teppen, Magne Øgårdsv 2 25.02.13

S-21 Ullerlien, Paul Ukjent 22.03.13

S-22 5 beboere , Osvegen #1 18.04.13

- Gulbrandsen, Per Roar 39/21

- Øverbø, Johannes og Eva 39/21

- Frank, Hans og Gudrun 39/5

- Frigård, Tina Ukjent

S-23 5 beboere, Osvegen #2 18.04.13

- Gulbrandsen, Per Roar 39/21

- Øverbø, Johannes og Eva 39/21

- Frank, Hans og Gudrun 39/5

- Frigård, Tina

4.0 Sammendrag og kommentarer

I det påfølgende blir det gitt et sammendrag av hver enkelt uttalelse, samt kommentarer fra

forslagsstiller til de enkelte momentene i uttalelsene. Det gjøres oppmerksom på at man i

denne fasen av planleggingsarbeidet kun kommenterer forhold som har betydning for

planavgrensning eller forslag til planprogram, som for eksempel utredningstemaer. Uttalelser

som er av mer generell karakter og som inneholder informasjon om forhold i eller i nærhet av

planområdet tas til etterretning, men kommenteres ikke detaljert ført utlegging av planforslag

til offentlig ettersyn.

7

Det poengteres spesielt at sammendragene ikke gir uttømmende oversikt over innholdet i

mottatte uttalelser, og at uttalelsene i sammendragene er komprimerte og delvis omskrevne.

For fullstendige uttalelser, se vedlagte kopier i vedlegg.

4.1 Felles uttalelser

UTTALELSE KOMMENTAR

F-1 Aurskog-Høland kommune, 11.4.2013

Aurskog-Høland kommune skriver at de

stiller seg positive til at E16 blir fullført på

denne strekningen, da dette vil redusere

mengden tungtrafikk gjennom Aurskog-

Høland.

Man ber om at det legges til rette for

omkjøring i anleggsperioden, slik at unødig

tungtrafikk gjennom Aurskog-Høland

unngås.

Uttalelsen tas til orientering.

Planlegging av anleggsdrift vil skje som del

av det videre plan- og prosjekteringsarbeidet.

Innspillet tas til orientering.

F-2 Eidskog kommune, 8.4.2013

Eidskog kommune skriver at de ikke har

merknader til varsling av oppstart eller

offentlig ettersyn av forslag til planprogram.


F-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 26.4.2013

Fylkesmannen skriver at nasjonale og

regionale føringer innen jordvern,

vann/vannmiljø, naturmangfold (inkludert

vilt), klima, energi og samfunnssikkerhet må

løftes tydelig fram i planprogrammet, som

grunnlag for videre valg av traseer og

løsninger. Nasjonale mål for miljø- og

jordvernhensyn i forslag til Nasjonal

Transportplan bør også legges til grunn.

Føringer for jordvern knyttet til rv. 2/E16 er

understreket av Miljøverndepartementet

(MD) i 2007.

Aktuelle overordnede føringer for kommunal

planlegging som skal vurderes og ivaretas i

planleggingsarbeidet er listet opp i

Fylkesmannens brev til kommunene av 4.

mars 2013, samt "Nasjonale forventninger til

kommunal og regional planlegging" av 24.

juni 2011.

Fylkesmannen påpeker at for flere av de

viktige plantemaene, som er nevnt

innledningsvis, er det vedtatt nye lover og

forsterkede nasjonale og regionale føringer

Dette løftes tydeligere fram i endelig

planprogram.



8

UTTALELSE KOMMENTAR

siden forrige utredning.

Det må fremgå tydelig hva som er formålet

med tiltaket og hvilke føringer som ligger

fast fra kommunedelplanen (KDP)/MDs

avgjørelse.

Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for

å sile ut traseer ut fra foreliggende

informasjon og anbefaler at siling skjer som

del av den ordinære planprosessen, eventuelt

ved flere høringer. Siling bør skje ut fra god

kunnskap om konsekvenser for miljø, dyrka

mark, nærmiljø og samfunnssikkerhet.

Nasjonale og regionale føringer tilsier at

miljø, jordvern, samfunnssikkerhet og

nærmiljø er viktige hovedutfordringer for

samfunnet ved utbygging av ny E16, noe

som må løftes fram tydeligere

innledningsvis. Ulikheter ved traséalternativ

må fremkomme tydelig. Miljømål i NTP

tilsier at miljø- og jordvernutfordringer må

vektlegges spesielt ved avveining av

alternativer og løsningsvalg.

Fylkesmannen ser det som svært viktig at

jordvernhensyn foreslås å få ekstra vekting i

planen. Hensyn til jordvern, kulturlandskap

og landbruksdrift er ikke godt nok

innarbeidet i foreliggende forslag til

planprogram. Fylkesmannen viser til brev fra

MD av 6. februar 2007 om innskjerping av

jordvern og hvilke vurderinger som må

vektlegges i planarbeidet.

Mål om bevaring av dyrka mark og økt

matproduksjon er skjerpet i ny

stortingsmelding om temaet. Fylkesmannen

forutsetter et tydelig mål om størst mulig

reduksjon i inngrep i dyrka mark. Jordvern,

herunder konsekvenser for dyrka og dyrkbar

mark, bør være et eget utredningstema

knyttet til hvert alternativ og et viktig

premiss for overordnet drøfting.

Akershus er landets største kornfylke. Nes

kommune er den kommunen i Akershus med

mest dyrka mark, og jorda er av god og svært

Vi mener at tiltakets formål er ivaretatt i

kapittel 1.2 i forslag til planprogram.

Føringer fra KDP/MD er omtalt under 3.7.2.

Det er utarbeidet egen silingsrapport hvor

tiltakets konsekvenser for aktuelle tema er

vurdert. Silingsrapport legges ved

planprogrammet.

Dette tas inn i endelig planprogram.


I silingsrapporten er "Landbruk" eget tema. I

utredningsprogrammet i endelig planprogram

vil det opprinnelige temaet Naturressurser bli

delt i to tema, Landbruk (jord- og

skogressurser) og Vann- og georessurser.

Se over


9

UTTALELSE KOMMENTAR

god kvalitet for matproduksjon.

Jordbruksarealer i Nes kommune må derfor

sies å ha svært stor betydning for landets

matforsyning i et langsiktig perspektiv.

Omtalen av kulturlandskap og

jordbruksarealer i forslag til planprogram er

ensidig og viser ikke viktigheten av disse

ressursene.

Fylkesmannen ønsker å bli involvert i videre

planarbeid så tidlig som mulig.

Inngrep i dyrka mark må unngås i størst

mulig grad. Erfaringer viser at

arrondering/restareal, sidetiltak, viltgjerder,

kryss og støyskjerming har stor betydning for

endelig arealbeslag. For hver delstrekning

bør det gis beskrivelser, arealtall, vurdering

av konsekvenser og avbøtende tiltak, og dette

må fremkomme tydelig i sammendrag og

planbeskrivelse.

Behov for midlertidige anleggs-, rigg- og

masseutfyllingsområder må vurderes

sammen med resten av reguleringsplan og

innarbeides i kart og bestemmelser. Det må

settes frister og krav for tilbakeføring til

LNF-formål, inkludert hydrotekniske anlegg,

bevaring og håndtering av matjord og øvrige

jordlag. Planbestemmelser må sikres

jordressurser og produktivitet, både i

anleggsfase og i permanent situasjon. Andre

erosjonsforebyggende tiltak er viktige.

Jordloven skal fortsatt gjelde for slike

områder.

Vurderinger etter naturmangfoldlovens

prinsipper i §§ 8-12 ser ut til å være

tilstrekkelig innarbeidet i forslag til

planprogram. Fylkesmannen minner om plikt

til å synliggjøre vurdering, relevans og

vektlegging.

Reguleringsplan må sikre at utbygging over

vassdrag ikke vil stride med miljømålet i

vannforskriftens § 4 om vassdragets tilstand.

Reguleringsplanen må utformes slik at man

sikrer at vanntilstanden opprettholdes.

Uttalelsen tas til orientering og vil bli

hensyntatt i utredningen.


Konsekvensutredning (KU) vil bli utarbeidet

i henhold til Statens vegvesen sin håndbok

140 Konsekvensanalyser.

Områder for midlertidige anleggs-, rigg- og

massedeponi vil bli vurdert i det videre

planarbeidet.

Krav til tilbakeføring til LNF-formål vil bli

vurdert i KU og nødvendige tiltak vil bli

innarbeidet i reguleringsplanen.



10

UTTALELSE KOMMENTAR

Konsekvenser og avbøtende tiltak for

vassdragsmiljøer i anleggsfase og i

permanent situasjon må vurderes.

Når det gjelder landbruksveier og

landbruksdrift, vises det til kompetanse i

kommunal landbruksforvaltning når det

gjelder oppfølging av de berørte foretakene

og grunneierne. Fylkesmannen anbefaler at

samferdselsjordskifte vurderes for å sikre

rasjonell drift. Aktuelle landbruksveier må

videreføres og dimensjoneres for framtidige

behov.

Planprogrammet skal inneholde

utredningsbehov og angi opplegg for risiko-

og sårbarhetsanalyse.



F-4 Fylkesmannen i Hedmark, 22.4.2013

Fylkesmannen skriver at man i Norge kun

har ca. 3 % dyrka mark (1 % matkornareal).

Det er et nasjonalt mål å halvere

omdisponering av dyrka mark, som utgjør

300 daa årlig for Hedmark. Beslag av dyrka

mark i Sør-Odal er av Multiconsult AS

beregnet til minimum 780 daa, hvorav 300

daa fra Nes grense til Slomarka. Det er viktig

at jordvernet er en premiss for valg av

løsninger. Planarbeidet må synliggjøre hvilke

konsekvenser tiltaket får for dyrka mark,

hvilke alternativer som er vurdert og hvilke

avbøtende tiltak som kan gjennomføres. I

videre planprosess er det viktig å synliggjøre

de konkrete landbruksressursene og etablere

et detaljert arealregnskap. Punkt 4.9 i forslag

til planprogram må utdypes før fastsettelse.

Erfaringsmessig vil sidetiltak få stor

betydning for det endelige arealbeslaget, noe

det ikke er tatt høyde for i punkt 5.2.

Fylkesmannen ber om at det tas inn

overordnede føringer for dette i forslag til

planprogram, eksempelvis vektlegging av

helhetlige, arealeffektive løsninger ved

konflikter med dyrka mark.

Punkt 6.3.4 beskriver utredningstemaet

"naturressurser", men temaet dyrka mark er

så sentralt at det bør være et eget

KU vil bli utarbeidet i henhold til Statens

vegvesen sin håndbok 140

Konsekvensanalyser.

Beskrivelse av jordbruksarealer utdypes i

endelig planprogram.

Dette er tatt inn i endelig planprogram,

kapittel 6.2.1.

I silingsrapporten er "Landbruk" eget tema. I

utredningsprogrammet i endelig planprogram

vil det opprinnelige temaet Naturressurser bli

11

UTTALELSE KOMMENTAR

utredningstema. Erfaringsmessig vil

konsekvensene for dyrka mark bli nedvurdert

ved sammenslåing med andre temaer.

I tillegg til oversikt over eiendoms- og

driftsstruktur, ber Fylkesmannen om at det

utarbeides et så fullstendig arealregnskap

som mulig, inkludert oversikt over areal som

går tapt som følge av dårlig arrondering.

Det må synliggjøres hvilke

arealkonsekvenser etablering av viltgjerder

vil medføre. Fylkesmannen forutsetter slike

satt på maksimalt 8 meter gjennom åpent

kulturlandskap.

Det må synliggjøres hvilke arealbeslag som

følger av etablering av støyskjermingstiltak.

For strekninger som går gjennom dyrka

mark, må det velges smal midtdeler.

Fylkesmannen forutsetter at utredningen

viser ulike alternativ for kryssplassering og

kryssutforming. Det skal gjennomføres en

trafikkanalyse, hvor konsekvensene av de

ulike løsningene fremgår. Det forutsettes

videre en behovsvurdering av antall kryss,

der dette får betydning for dyrka mark.

Formingsveileder sier minst 1 km mellom

kryss, men dette må økes ved konflikt med

andre viktige samfunnsinteresser. I tillegg til

direkte arealbeslag, vil kryssetablering føre

til nedbyggingspress på tilstøtende områder.

Antallet kryss/av-/påkjøringer må begrenses

for å sikre en effektiv transportkorridor og

verne dyrka mark.

Fylkesmannen er positiv til utredning av

massebalanse og deponibehov. Dersom ikke

massedeponier kan reguleres som del av

veganlegget, må det startes opp egne

reguleringsprosesser for disse.

Fylkesmannen viser til planlagt utredning av

risiko- og sårbarhet og minner om at

samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige

forhold skal ivaretas og synliggjøres i

reguleringsplanen på grunnlag av vurdering

delt i to tema, Landbruk (jord- og

skogressurser) og Vann- og georessurser.

Dette vil bli en del av KU.

Viltgjerder vil være en del av arbeidene med

teknisk plan.


Dette ligger inne i valg av vegstandard.


Uttalelsen tas til orientering. Områder for

midlertidige anleggs-, rigg- og massedeponi

vil bli vurdert i det videre planarbeidet.


12

UTTALELSE KOMMENTAR

og analyse.

I forslag til kommuneplanens arealdel for

Sør-Odal kommune,foreslås det avsatt store

næringsareal i tilknytning til E16-korridor og

skisserte kryss. Framtidig disponering av

Stormyra er viktig for utviklingen av

Skarnes. Deler av Stormyra er kartlagt med

regional verdi når det gjelder biologisk

mangfold, og er et hekkeområde for den trua

fuglearten hortulan, samt at deler av området

er innenfor "faresone" for fjellsprenging og

skyteaktivitet. Videre er området interessant

for bolig- og næringsutvikling på grunn av

nærhet til Skarnes sentrum. Av hensyn til

biologiske verdier bør traseen legges slik at

mest mulig av Stormyra spares.

Det forutsettes at det legges vekt på god og

planskilt krysning for gående og syklende på

tvers av traseen ved Skarnes, på grunn av

barriere-effekt, blant annet mellom skole og

friluftsområder.

Konsekvenser for arealbruk i områder

grensende til traseen bør drøftes. Endelig

valg av trasé må hensynta egnethet og ønsket

arealbruk i tilgrensende områder.

Det legges til grunn at plan for ytre miljø

inneholder en konkret beskrivelse av tiltak

for å begrense tap av dyrka mark, inkludert

oppfølging og kontroll. Erfaringer viser at

det i store samferdselsprosjekter er

utfordrende å få en totaloversikt over

løsninger og konsekvenser på overordnet

nivå. Mye arbeid gjenstår etter

reguleringsfasen. Det bør være et mål å

tilstrebe løsningsvalg i anleggsperioden, som

kan redusere arealbeslag utover det som er

regulert.

Fylkesmannen mener det er vanskelig å gjøre

en vurdering av traseer opp mot hverandre

basert på foreliggende informasjon, samt om

andre traseer burde blitt vurdert. I tillegg til

konkret beslag må man også på overordnet

nivå synliggjøre restareal, beslag som følge

av sidetiltak, antall kryss og deres plassering.



Dette er omtalt under "Lokalt

utbyggingsmønster" i planprogrammet.



13

UTTALELSE KOMMENTAR

Samlet belastning vil vise hvilket alternativ

som er det beste for dyrka mark, og dette må

fremkomme av konsekvensutredning.

Ved eventuell "siling" av alternativer som del

av arbeid med planprogram, mener

Fylkesmannen at de viktigste kriteriene for

siling må gjenspeile føringer fra MD om

løsning som totalt sett sparer dyrka mark og

reduserer miljøulemper for nærmiljøene.


F-5 Akershus fylkeskommune, 30.4.2013

Akershus fylkeskommune informerer om at

saken har vært oppe til politisk behandling i

fylkesutvalget. Følgende vedtak er fattet:

Fylkesutvalget vurderer forslag til

planprogram som et grundig og bearbeidet

dokument, som i hovedsak er dekkende

innenfor fylkeskommunens

interesseområder.

Det vises til veglovens § 7, der det slås fast at

omklassifisering av veg ikke kan finne sted

uten at vegen oppfyller tekniske krav etter

nærmere retningslinjer gitt av departementet.

Fylkesutvalget legger til grunn at kostnader

til tiltak på fylkesveier, for eksempel nye

kryssløsninger, dekkes av det statlige

prosjektet.

Det er viktig at det utarbeides en plan for

håndtering av masser. Plassering av

midlertidige og permanente massedeponier

må utredes og avklares i reguleringsplanen.

Fylkesutvalget ber om at det, så langt det er

mulig, gjennomføres avbøtende tiltak som

sikrer at lokalbefolkningen får fortsatt gode

muligheter til å utøve friluftsliv i

nærområdet.

Fylkesutvalget forutsetter at tiltaket ikke

reduserer muligheten for å oppfylle kravene i

vannforskriften.

For øvrig vedlegger fylkeskommunen

saksfremlegget fra politisk behandling,



Uttalelsen tas til orientering. Områder for

midlertidige anleggs- og riggområder og

massedeponi vil bli vurdert i det videre

planarbeidet.

Uttalelsen tas til orientering. Løsninger som

ivaretar muligheter for å utøve friluftsliv vil

bli vurdert i det videre planarbeidet.


14

UTTALELSE KOMMENTAR

inkludert bakgrunn og mer detaljerte

vurderinger.

F-6 Hedmark fylkeskommune, 9.4.2013

Hedmark fylkeskommune v/fylkesdirektøren

forutsetter at planarbeidet skjer i henhold til

overordnede lover og regler, og i god dialog

med kommunen og øvrige parter.

Fylkeskommune har i 2012 utført

registreringer av automatisk fredete

kulturminner i omtrent 75 % av planområdet.

Gjenstående registreringer skal utføres etter

vekstsesongen 2013. Oppdaterte planareal vil

legges til grunn for avsluttende arbeid. Hvor

mange kulturminner som vil være i konflikt

med veganlegget og hvor mange som kan gis

et reelt vern, vil først bli klart etter fullført

registreringsarbeid.

I forbindelse med utredning av konsekvenser

for kulturminner og kulturmiljøer, mener

fylkesdirektøren at det også er naturlig å

utrede flere mulige linjeføringer innenfor

angitt korridor.

Dette vil være en del av

optimaliseringsarbeidet i silingsfasen. Det vil

ikke være mulig å inkludere alle

undersøkelsene i silingsfasen da

undersøkelsene vil pågå utover høsten 2013.

F-7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 19.4.2013

NVE skriver at veganlegget skal krysse en

rekke elver og bekker, samt at det stedvis har

nærføring til Glomma. Reguleringsplanen må

beskrive hvordan vassdragene skal krysses,

hvordan nærføring skal løses og eventuelle

konsekvenser. I utgangspunktet mener NVE

at vassdrag skal krysses med bruer, og at

bekker ikke skal legges i rør. Eksisterende,

underdimensjonerte anlegg bør skiftes ut.

Ved bygging av bruer skal flomforhold,

erosjon, vanngjennom-strømming,

oppstuving og isgang vurderes. Brukar bør i

utgangspunktet ikke berøre selve

vannstrengen, og det bør legges til rette for

passasje under brua, der det er naturlig. NVE

ønsker videre en vurdering av inngrepenes

konsekvenser for allmenne interesser, som

biologisk mangfold, friluftsliv, allmenn

ferdsel, kulturminner, mm, samt avbøtende

tiltak.

Traseen er stedvis utsatt for flom i Glomma,

Kryssing av vassdrag og nærføring til disse

samt konsekvenser vil bli beskrevet i

reguleringsplanen.


Nevnte tema ivaretas i den tekniske planen.

Konsekvenser for biologisk mangfold,

friluftsliv mm vil bli bekyst i KU.


15

UTTALELSE KOMMENTAR

og NVE anbefaler at 200 års flom +

sikkerhetsmargin (0,5 m) legges til grunn for

prosjektering/dimensjonering. NVE sine

retningslinjer "Flaum- og skredfare i

arealplanar" (2/2011) skal legges til grunn

for planarbeidet. Krav til sikkerhet ved flom

foreslås innarbeidet i planbestemmelsene.

Det bør stilles krav til bygge- og

anleggsperiode for å begrense uønsket

forurensning og avrenning til

vassdragsmiljøer. Forhold reguleres i stor

grad av forurensningsloven, men kan også

omfattes av planbestemmelsene. Det er viktig

å fokusere på behandling av overvann, både

forurensning og økt avrenning til vassdrag.

Vurderinger og beregninger knyttet til

overvannshåndtering må fremgå av

reguleringsplanen. Eksisterende

kantvegetasjon langs vassdrag bør i størst

mulig grad bevares (vrl § 11).

NVE informerer om at vannressurslovens

(vrl) § 20 åpner for at en godkjent

reguleringsplan kan erstatte konsesjon etter

vannressursloven, forutsatt at gjennomføring

og konsekvenser av tiltaket, samt avbøtende

tiltak er grundig/tilstrekkelig utredet. Det er

NVE som avgjør om hvorvidt et tiltak er så

godt belyst at reguleringsplanen kan erstatte

konsesjon. Under forutsetning av en god

planprosess og tilstrekkelig utredning, mener

NVE at det ligger til rette for samordning.

NVE har erfart at det i flere prosjekter har

vært manglende detaljavklaring av anleggs-,

rigg- og deponiområder i reguleringsfasen.

Viktigheten av å ivareta vassdragstekniske

forhold i anleggsfase og ved midlertidige

tiltak påpekes. Det kan bli nødvendig å gjøre

nærmere vurderinger av konsekvenser av

midlertidige tiltak, og dette må avklares i

forhold til vrl § 8 om konsesjonsplikt. Slike

forhold må omtales i planbestemmelsene og

mest mulig må avklares gjennom

planarbeidet.

Planområdet ligger i et område som er

kartlagt i forhold til kvikkleireskred og

Løsninger for overvannshåndtering ivaretas i

teknisk plan og innarbeides i tillegg i Plan for

ytre miljø og i planbestemmelsene.



Det vil bli gjennomført geotekniske

undersøkelser og utarbeides egne rapporter

for dette som en del av den tekniske planen.

16

UTTALELSE KOMMENTAR

berører flere faresoner. Strekningen består i

stor grad av tykke havavsetninger. Før det

kan planlegges byggetiltak eller

terrenginngrep i områder med marine

avsetninger, må det dokumenteres at grunnen

er stabil eller lar seg stabilisere. Der det

finnes kvikkleire, må geoteknisk ekspertise

vurdere hele kvikkleiresonen. Geoteknisk

utredning skal fastslå reell fare, nødvendige

risikoreduserende tiltak og inneholde

dokumentasjon av områdestabilitet i

faresonen. Utredningen må vise at sikkerhet

er tilfredsstillende i anleggsfase og i

permanent situasjon. Risikoreduserende tiltak

må beskrives, virkning dokumenteres, og de

må innarbeides i reguleringsplanen.

Nødvendige risikoreduserende tiltak utenfor

veganlegget skal reguleres. Sikkerhetsnivå er

gitt i TEK10 § 7-3 med veiledning.

NVE vil kunne ha innsigelse til

reguleringsplanen dersom hensynet til faren

for kvikkleireskred ikke blir tilfredsstillende

ivaretatt i reguleringsplanen.

Kartlagte faresoner for flom og kvikkleire

skal avmerkes som hensynssoner på

plankartet og tilknyttes nødvendige

bestemmelser om bygging og tiltak.

Temaet vil også bli vurdert i ROS-analysen.



F-8 Ruter AS, 19.4.2013

Ruter AS mener E16-prosjektet vil bidra til

økt konkurransekraft for bil i forhold til

kollektiv mellom Oslo og Kongsvinger.

Ruter AS er bekymret for økt biltrafikk, som

følge av tiltaket. Konsekvensutredningen må

fokusere på både lokal og regional trafikk.

I kapittel 6.2.3 om kollektivtrafikk er det

viktigere å beskrive framtidig situasjon enn

eksisterende situasjon. Et viktig og vanskelig

spørsmål er om kollektivtrafikk skal kjøre

raskt på motorvegen eller kjøre på gammel

veg, hvor det finnes et høyere

passasjergrunnlag. I begge tilfeller vil

konkurransefordel for bil styrkes. Det bør

lages en beskrivelse av framtidig

kollektivtilbud, som gir føringer for

etablering av infrastruktur som holdeplasser,

Dette er beskrevet i 6.2.3 i planprogrammet.

Beskrivelse av både dagens og fremtidig

situasjon for kollektivtrafikk utdypes i


17

UTTALELSE KOMMENTAR

terminaler og kollektivfelt. Skal lokalmarked

betjenes fra motorveg, må det etableres god

infrastruktur for kollektiv med god

tilgjengelighet. Dette inkluderer i tillegg

gang- og sykkelveger og innfartsparkering.

Hvordan tiltaket vil påvirke regional

pendlerstrøm og konkurransekraft mellom

transportmetoder må beskrives, inkludert

kjøretider. Rød og Vormsund er viktige

kollektivknutepunkt, og kjøretid til disse

terminalene må ikke bli for stor.

I kapittel 6.3.3 om prissatte konsekvenser bør

endringer i klimagassutslipp beregnes i

mengde og kostnad.

Utslipp til luft beregnes med programmet

EFFEKT, i tråd med metodikken i Hb 140.

F-9 Forum for natur og friluftsliv Akershus (FNF), 9.4.2013

FNF skriver at tidligere analyser av

virkninger for nærmiljø og friluftsliv belyser

virkninger for beboere i og brukere av

planområdet. Helse, trivsel, sosialt liv og

fysisk aktivitet er viktige aspekter i nærmiljø

og friluftsliv. Nærmiljø er en viktig arena for

friluftsliv og aktivitet for mange på grunn av

tid og manglende mobilitet. Nærmiljø

omfatter helhet i daglig livsmiljø, inkludert

fysiske og sosiale forhold. Denne typen

veganlegg vil i stor grad avgrenses til de

fysiske omgivelsene i denne sammenheng.

Fravær av gang- og sykkelvegnett langs

motorvegen vil begrense lokalbefolkningens

mulighet til å ferdes langs traseen. Gang- og

sykkelanlegg langs lokalt vegnett må få et

helhetlig og trafikksikkert preg.

FNF viser til regjeringens målsetting om å

bygge gang- og sykkelveger i tilstrekkelig

grad, i henhold til Nasjonal Transportplan

(NTP). FNF ser helst at en helhetlig

sykkelveg fra Nybakk til Slomarka tas inn i

prosjektet og bygges samtidig med

veganlegget. Dette vil redusere kostnader

sammenlignet med en senere utbygging. Kan

anleggsveger bygges slik at de kan

omdisponeres til gang- og sykkelveg etter

endt anleggsfase? FNF ser at det er tatt høyde

for gående/syklende, men påpeker at det ikke

er lagt opp til at denne gruppen er en del av

Gang- og sykkelveger vil bli vurdert i det

videre planarbeidet. I løsningsvalg vil det

være fokus på trafikksikkerhet.


18

UTTALELSE KOMMENTAR

transportetappen.

FNF viser til omtale av gang- og

sykkelveganlegg i forslag til planprogram.

Det planlegges kartlegging, men denne ser

ikke ut til å legges inn i planene. Det bør

legges inn et alternativ med sykkeltrasé i

prosjektet.

FNF viser til omtale av ikke-prissatte

konsekvenser i forslag til planprogram og

påpeker at dette ser ut til å være godt

ivaretatt. Utredningen bes oversendt ved

ferdigstillelse. I tidligere prosjekter har ikke

lokalmiljøets krysningspunkter blitt

tilstrekkelig ivaretatt. Man ønsker opplyst om

det er lagt inn noen viltoverganger i

planverket.

Videre ber FNF om å få oversendt risiko- og

sårbarhetsanalysen når den foreligger.

Beregning av støybelastning for

friluftsområder er et veldig viktig tiltak.

Avslutningsvis oppfordrer man Statens

vegvesen til å ta hensyn til alle

brukergrupper av friluftslivet i

planleggingsarbeidet.

Se kommentar over.

Behov for viltoverganger vil bli en del av

KU.


4.2 Ullensaker kommune

U-1 Ullensaker kommune, 30.4.2013

Ullensaker kommune v/Hovedutvalg for

overordnet planlegging har fattet følgende

vedtak som uttalelse:

Hovedutvalg for overordnet planlegging

(HOP) ber Statens vegvesen om at det

planlegges et toplanskryss (planfritt) i dagens

Nybakk-kryss, med muligheter for

vegforbindelse mellom fv. 174 og gamle rv.

2/Wethalsvegen.

Vegtraseen for ny E16, fra Nybakk-krysset

og østover må legges så langt syd som mulig.

Utredningstemaene i planprogrammet som

Innspill tas til orientering og vil bli vurdert i

det videre arbeidet.

19

skal konsekvensutredes vurderes å være godt

belyst.

U-2 Østre Kisa grendelag, 1.4.13

Østre Kisa grendelag gir først noen generelle

vurderinger av forhold relevant for

planarbeidet.

Det burde være et klart mål å få mye av

trafikken på fv. 174, særlig tungtrafikk, over

på E6/E16 via Kløfta, da dagens fv. 174 ikke

er dimensjonert for trafikkmengdene. Det er

ikke behov for av- og påkjøringsramper mot

øst.

En betydelig nedsenket løsning for krysset på

Nybakk vil være eneste akseptable løsning.

Man kan lage et enkelt toplanskryss med bru

over E16, sør for dagens rundkjøring, ved

kontrollplassen. Det vises til vedlagt tegning

av beskrevet løsning. Dagens fv. 174

beholder stort sett dagens trasé, men blir

liggende noe lenger unna gården Ringvoll

enn i dag, noe som vil være positivt for

landbruksdrift.

Flytting av Nybakkrysset og fv. 174 til

dagens plassering av bomstasjonen, er ikke

nødvendigvis noen dårlig løsning, men da

bør "gamle" fv. 174 tilbakeføres til landbruk.

Man forlanger da en ny gårdsvei for gårdene

Ringvoll og Vollset for å sikre

tilfredsstillende atkomst.

Nytt kryss for trasé 2 ved Nikevegen er heller

ingen dårlig løsning, men det er forhold som

bør være gjenstand for nærmere vurdering.

En slik løsning vil kanskje eliminere behov

for nytt kryss på Nybakk, slik at all trafikk

fra fv. 174 kan ledes i bru over E16 og inn på

eks. E16 bort til det omtalte krysset. Dette vil

også kunne føre til mer av trafikken mot

Gardermoen/nord følger E16 fram til Kløfta.

For naboene vil en slik løsning redusere støy,

men vanskeliggjøre atkomst.

For de som bor i området er det av stor

interesse at de negative konsekvensene av

vegen blir så små som mulig, og at

avbøtende tiltak etableres når nødvendig.

Innspill tas til orientering og vil bli vurdert i

det videre arbeidet.

Kryssplassering er vurdert i silingsfasen, og

det foreslås toplankryss med alle

svingebevegelser ved Nybakk. Mer detaljert

utforming av krysset vil bli en del av det

videre planarbeidet.

20

Det presiseres at veien må senkes ned i

terrenget pga. støy og terreng, lokalmiljøets

interesser må ivaretas og myke trafikanter må

kunne krysse vegen, etablering av

krysningspunkter for lokal- og

landbrukstrafikk (med brede maskiner) er et

krav, anleggsperioden må gjennomføres i tett

samarbeid naboer for å redusere ulemper,

hensyn til jordvern og matproduksjon må

veie tungt, innløsning må kompenseres godt i

de tilfeller hvor det er aktuelt, krysset på

Nybakk bør plasseres ved dagens

kontrollstasjon, samt at en må tenke på

løsning for å lede trafikk mot

Jessheim/Gardermoen og E6 mot nord på en

annen måte enn i dag.

Støytiltak vil bli vurdert i forhold til

støyberegninger som gjøres på strekningen.

Beregningene gjøres i henhold til

retningslinjer T1442/2012.

Behovet for, plassering og utforming av

landbrukskryssinger vil bli vurdert i det

videre arbeidet.

U-3 Rydland, Øyvind, 15.4.2013 Gnr./bnr. 89/8

Innledningsvis vises det til møte hos

forslagsstiller, hvor det ble diskutert

løsninger for veganlegget forbi Rydland sin

eiendom. Det ble i hovedsak diskutert

støyskjermingstiltak og muligheter for

massedeponi.

Rydland spiller inn forslag til etablering av

massedeponi i dalsøkket mellom gnr./bnr.

89/8 og naboeiendom i øst. Dette kan bidra

til nyetablering av dyrka mark.

Støyforholdene i dagens situasjon oppleves

som "ekstremt" plagsomme, spesielt ved våt

veibane. Rydland er opptatt av å begrense

støy i framtidig situasjon ved å senke vegen i

terrenget. Det foreslås konkrete løsninger for

vegføring, som i tillegg til å redusere

støyplager, også vil bedre driftsforholdene

for dyrka mark. Etablering av massedeponi

på eiendommen vil redusere behov for

massetransport. Dersom det ikke er mulig å

senke veien, ber Rydland om lokal skjerming

rundt gårdstunet, og helst i form av en høy

jordvoll.

Det er ikke behov for under-/overgang for

landbruksmaskiner fra gnr./bnr. 89/8 til

nordre side av framtidig E16.

Det finnes et vilttrekk i området, som etter

Massedeponi vil bli innarbeidet i endelig

planforslag. Vegvesenet vil eventuelt komme

tilbake til grunneiere som har foreslått

massedeponier.

Støytiltak vil bli vurdert i forhold til

støyberegninger som gjøres på strekningen.

Beregningene gjøres i henhold til

retningslinjer T1442/2012.

Innspill vil bli vurdert i arbeidet med teknisk

plan.



videre arbeidet.

Innspill tas til orientering.

21

Rydlands kjennskap går på toppen av dalen

inn i Nes kommune.

Avslutningsvis nevnes det at det vil komme

et felles innspill fra berørte vedrørende

plassering av kryss på Nybakk, samt at

Rydland gjerne stiller på befaring i de

aktuelle områdene for best mulig løsninger.

U-4 Stokstad, Lars Halvor, 13.4.2013 Gnr./bnr. 77/13, 89/20

Stokstad viser til uttalelse fra Østre Kisa

grendelag og bemerker at han stiller seg bak

denne.

Stokstad driver gården Ringvoll, tett opptil

Nybakk-krysset, hvor han driver meget

omfattende matproduksjon, med melke- og

kjøttproduksjon på storfe, sauehold, samt

kornproduksjon på ca. 1600 daa eget og leid

areal. For å kunne opprettholde, utvide og

videreutvikle produksjonen, er Stokstad

svært avhengig av framtidige løsningsvalg

for veganlegget, særlig pga. eksisterende fjøs

med tilhørende beitearealer ligger tett opptil

krysset. Gården er svært avhengig av

beitearealer pga. myndighetspålagte krav om

beiting for mjølkekyr. Melkeproduksjon med

robot krever at dyrene beiter tett opptil fjøset.

Beitearealer må ikke reduseres, da dette vil

skape betydelige ulemper.

Videre påpekes det at behovet for nytt kryss

på Nybakk bortfaller om det bygges nytt

storkryss lenger øst (Nikevegen), trafikk fra

øst mot Jessheim/Gardermoen/E6 Nord bør

styres om Kløfta for å redusere trafikk på fv.

174, det er påkrevd med krysning for myke

trafikanter og landbruksdrift ved Nybakk.

For Stokstad er det viktig å ha atkomst til

gården tilsvarende dagens innkjøring fra fv.

174. Ny veg må senkes i terrenget. Dersom

vegen kommer så nær fjøset at dagens

produksjon vanskeliggjøres eller

umuliggjøres, vil man forlange innløsning og

erstatning med nytt bygg.

Innspill tas til orientering og innarbeides i

planforslaget så langt mulig.

Eventuelt erstatningsbygg vil bli diskutert i

forbindelse med grunnerverv etter at

reguleringsplanen er godkjent.

U-5 Taha, Rosh, 18.4.2013 Gnr./bnr. 89/38

Taha ber om å bli kontaktet direkte av

Statens vegvesen og eventuelt om innløsning,

dersom veganlegget blir liggende på eller

Spørsmål om innløsning blir en del av

grunnervervet etter at reguleringsplanen er

godkjent.

22

nær hans eiendom.

4.3 Nes kommune

UTTALELSE KOMMENTAR

N-1 Nes kommune v/Formannskapet, udatert

Nes kommune v/Formannskapet tar forslag

til planprogram til orientering og har ingen

merknader til varsel om oppstart eller

offentlig ettersyn av forslag til planprogram.


N-2 Nes kommune v/Utvalg for fisk og vilt, 18.4.2013

Nes kommune v/Utvalg for fisk og vilt er av

den oppfatning av konsekvensutredningen i

tillegg til det foreslåtte planområdet, også må

omfatte hele Tesiåsen/Tesifallet og hele

Herbergåsen. Behovet for viltgjerder,

viltover-/underganger, mm, bør også

konsekvensutredes.

Influensområdet for de enkelte

utredningstemaene fastsettes gjennom arbeid

med KU og vil dekke områder som påvirkes

av tiltaket. Vurdering av behov for

viltgjerder og viltkryssinger vil bli ivaretatt i

det videre planarbeidet.

N-3 Grunneierlaget E16 i Nes, 17.4.2013

Grunneierlaget skriver at de grunnet

motstridende interesser internt i

organisasjonen ikke har funnet det riktig å

komme med en anbefaling hva gjelder valg

av trasé, og uttalelsen begrenses til generelle

synspunkter.

Grunneierlaget har i "alle år" vært opptatt av

den nye vegtraseen må bli best mulig for flest

berørte og i størst mulig grad begrense

innløsning av eiendom og dyrka mark.

Samtidig må livskvalitet hos berørte bli best

mulig.

Det er viktig at planmyndighet pålegger

forslagsstiller å strekke seg så langt som

mulig for å akseptere krav om innløsning fra

de som blir påført betydelig plager i form av

støy og annet, som følge av veganlegget.

Krav om innløsning for de som ønsker det

må legges som forutsetning i

reguleringsplanen.

Planmyndighet må også sørge for at

jordvernet i størst mulig grad opprettholdes,

slik som Stortinget og Regjeringen har

påpekt.


Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig

vurdering av en rekke hensyn, blant annet

jordvern og nærmiljø.

Erverv av eiendom, inkludert omfang av

innløsning, vil vurderes som del av

planarbeidet og i grunnervervsprosess i

etterkant av vedtak av reguleringsplan.




23

Planmyndighet må også se at det trasévalget

som ble fattet for mer enn 10 år siden var

basert på tofeltsvei, og ikke firefeltsvei, som

nå planlegges. Dersom endringer i trasé kan

medføre en generell økning i livskvalitet, bør

disse gjøres.

Det er vesentlig at forslagsstiller og

planmyndighet arbeider for at omdisponert

dyrka mark erstattes av ny dyrka mark. Det

må settes som forutsetning i

reguleringsplanen at det anskaffes

erstatningsarealer (nydyrking/makeskifte),

som kan tilbys de som avstår dyrka mark.

Forslagsstiller har tidligere vært positive til at

det opprettes grupper, som sammen med

forslagsstiller og kommunen, skal søke å

finne fram til de beste over- og underganger

for landbruksdrift og vilt.

Det er vesentlig at de som berøres i

grunnervervsprosessen blir tilbudt/garantert

midler til nødvendig juridisk, landbruksfaglig

og annen bistand etter behov.

Avslutningsvis bemerkes det at det er helt

vesentlig at det planleggingsarbeidet som

forslagsstiller har utført/utfører, er i samsvar

med det regelverk som foreligger, spesielt

når det gjelder midlertidig eller permanent

inngrep i eiendom.

Som del av arbeid med forslag til

planprogram gjennomføres en vurdering av

traséendringer.

Gjennom prosessen knyttet til grunnerverv

vil man se på mulighetene for å erstatte

beslaglagt dyrka mark med ny dyrka mark.

Samferdselsjordskifte vil bli vurdert.

Eventuelt erstatningsareal vil bli diskutert i



Gjennom planarbeidet vil man utrede behov

og tiltak for landbruksdrift. Statens vegvesen

vil ta kontakt med berørte for innspill til og

dialog om konkrete løsninger.

I grunnervervsprosessen vil berørte tilbys

bistand etter gjeldende regelverk og praksis.

Planleggingsarbeidet vil i sin helhet utføres i

henhold til gjeldende regelverk og praksis.

N-4 Nes Kirkelige Fellesråd, 16.4.2013 Gnr./bnr. 84/1/2

Nes Kirkelige Fellesråd skriver at Nes kirke

og kirkegård i dagens situasjon ligger tett

opp til E16, noe som fører til mye støy,

særlig på kirkegården, og enkelte

trafikkavviklingsproblemer, blant annet når

det avholdes begravelser.

Nes Kirkelige Fellesråd mener forholdene vil

bli bedret med de alternative traseene som

ligger i forslag til planprogram, men man vil

samtidig påpeke at kirkestedet vil bli

liggende mellom to trafikkerte veger.

Fellesrådet ber om at Statens vegvesen av

hensyn til støyproblematikken ved

kirkestedet velger trasé med lengst mulig





Støy som følge av tiltaket utredes i henhold

til retningslinjene for behandling av støy i

arealplanlegging (T-1442) og eventuelle

nødvendige avbøtende tiltak vil bli

gjennomført.

24

avstand fra kirkestedet.

N-5 Naturvernforbundet i Nes, 14.5.2013

Naturvernforbundet i Nes skriver at de mener

at en oppgradering av E16, uten

oppgradering av jernbane, vil føre til økt

privatbilisme. Oppgradering av offentlig

kommunikasjon bør skje før eller samtidig

med utbygging av E16.

Naturvernforbundets forslag har hele tiden

vært i størst mulig grad å følge eksisterende

trasé, for å unngå ytterligere oppdeling av

inn- og utmark. Motorveg vil bli en barriere

som deler kommunen. Det er i dag ikke

kødannelser på E16 mellom Vormsund og

Skarnes og bedring av lokal og regional

trafikk vil være marginal i forhold til tid.

Strekningen benyttes også som tidvis

avlastning for E6.

Ny veg vil bedre miljøet langs eksisterende

veg, men gi negative konsekvenser der den

blir etablert. Det må ikke underslås at

tilførselsvegene kommer i tillegg. Nærhet til

opprinnelig trasé ved kryssing av Vorma er å

foretrekke, noe som også var grunnlag for

opprinnelig konsekvensutredning. Traseen

gir mindre oppstykking av dyrka mark,

samtidig som nærhet til Vormsund er positivt

for kollektivtrafikk. De foreslåtte traseene

vest for Vormsund er langt unna bebyggelse

og folk, noe som er positivt for støy, men

negativt for jordvern og lokal fordel av

vegen. Dette gir også stor avstand fra Årnes,

som er kommunens største tettsted.

Naturvernforbundet i Nes er selvfølgelig

negative til å "pløye" E16 tvers igjennom et

LNF-område. En naturlig følge av

motorveger er oppblomstring av

næringsbygg, og dette er ikke en ønsket

utvikling sett med natur- og miljøvernernes

øyne.

Prosjektets mandat omfatter etablering av et

nytt veganlegg og inkluderer ikke

jernbanetiltak. Forhold til og for

kollektivtrafikk og gående/syklende vil bli

belyst som en del av KU.




Konsekvenser for landbruk, nærmiljø og

trafikk vil bli utredet som del av KU.

Konsekvenser som følge av tiltaket vil bli

belyst i KU.


N-6 Nes Høyre, 19.4.2013

Nes Høyre viser til "Handlingsplan for

Samferdselsstrategi for Øvre Romerike" fra


det foreslås toplankryss ved Tesiåsen, vest

25

Øvre Romerike Utvikling og mener at den

langsiktige strategien om å knytte Årnes og

Gardermobyen sammen krever en godt

plassert avkjørsel i området Rød – Vormsund

(Kulmoen). Prosjektet bør også omfatte ny

tverrforbindelse Årnes – E16, som ledd i

dette.

Generelt må Statens vegvesen ta hensyn til

eksisterende og framtidig bebyggelse når det

gjelder støybelastning.

Ved planlegging og bygging av ny motorveg

må man ta estetiske hensyn og sørge for at

nødvendige inngrep i det flotte kultur-

landskapet i Nes gjøres så skånsomt og

estetisk pent som mulig.

Ved hver avkjøring bør det planlegges areal

for bussterminal/pendlerparkering/

sykkelparkering for eksisterende og framtidig

befolkning.

Ved minst én sentral avkjøring i Nes ønsker

man at det planlegges areal for næring, som

bensin/handel/servering/rasteplass av hensyn

til pendlere i Nes.

Nes Høyre er opptatt av god framdrift.

for Kulmoen.

Prosjektets mandat omfatter ikke etablering

av ny tverrforbindelse mellom Årnes og E16.



arealplanlegging (T-1442) og evt.


gjennomført.

Konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak

for landskap som følge av tiltaket vil bli

utredet som del av KU.

Behov for og plassering av kollektivtiltak,

innfartsparkering og sykkelparkering vil bli

utredet som del av planarbeidet.

Behov for og plassering av serviceanlegg vil



N-7 Nes Venstre, 12.4.2013

Nes Venstre skriver at planen bør inkludere

hele Tesiåsen, slik at åsen behandles som én

biotop og som en helhet i

konsekvensutredningen. Åsen som

rekreasjonsområde og påvirkning på flora og

fauna i hele området bør med i

konsekvensutredningen. Stein skole sin

museumsdrift bør også inkluderes.

Nes Venstre ønsker at det skal være fokus på

sikkerhet langs rv. 175 i anleggsperioden og

at dette inkluderes i konsekvensutredningen,

og eventuelle tiltak bør iverksettes før

bygging. Nes Venstre frykter at

omkjøringer/innsnevringer på E16 vil

medføre økt bruk av rv. 175.


utredningstemaene fastsettes gjennom arbeid

med KU og vil dekke aktuelle områder som

påvirkes av tiltaket.

Trafikksikkerhet på fv. 175 og eventuelle

behov for avbøtende tiltak under

anleggsvirksomeheten på denne vegen, vil bli

utredet som del av KU.

N-8 Opaker Velforening, 12.4.2013

Opaker Velforening skriver at trasé 1 og 3 Uttalelsen tas til orientering. Konsekvenser

26

med planfritt kryss mellom Oppaker og

Herbergåsen vil bli støymessig belastende

fordi det blir liggende i flatt terreng og vil

bygge høyt i terrenget, nær bolighus. Støy fra

krysset vil bære langt. Belysning i krysset vil

også påvirke et stort omkringliggende

område. Krysset vil virke negativt inn på en

eventuell utvidelse av Bjertnesfeltet. Det

påpekes at beskrivelse av at krysset vil ligge i

et skogsområde er noe feilaktig fordi skogen

vil forsvinne når krysset bygges.

Ved å bygge ut trasé 2 sparer man dyrket

mark fordi trasé går i skog fra Bollerud til

Hol.

Område nord for trasé 1 brukes mye til

rekreasjon (friluftsliv/fotturer og skiløyper)

og vil kunne opprettholdes dersom trasé 2

bygges.

Ved å velge trasé 2 kan industrifeltet på

Herbergåsen enkelt kunne utvides i området

mellom dagens industrifelt og ny veg.

Velforeningen mener det vil være naturlig å

bygge bensinstasjon, veikro, vekt,

trailerparkering i forbindelse med krysset på

Gulltjennmåsan.

av de ulike traseene er vurdert i

silingsrapport.

Se ovenfor.

Uttalelsen tas til orientering, og informasjon

kvalitssikres/innarbeides i grunnlagsdata.

Uttalelsen tas til orientering. Behov for og

plassering av serviceanlegg vil bli vurdert i


N-9 Røa Velforening, udatert

Røa velforening skriver at E16 må legges i

vedtatte korridor (trasé 1), og kryss må

etableres på Rød.

Neskollen og Tomteråsen er blant Nes

kommune virkelige vekstområder for bolig

og næring. Ved å flytte vegen bort fra dette

området, kan man stoppe den positive

utviklingen.

Valg av trasé ble gjort for 10 år siden, og

samfunnsutviklingen har tilpasset seg dette.

Kun lokale særinteresser, og ingen tekniske

grunner for endring er fremlagt.

Etter vedtak av trasé i 2003, ble trasé utredet

utvidet fra 2 til 4 felt uten snakk om endring

av trasé. Våren 2012 ble prinsippskisse for

Rød-kryss lagt fram, og det ble uttalt at

krysset kunne flyttes ved konflikt med







27

bebyggelse. Høsten 2012 ble det fremmet

ulike forslag om flytting av krysset.

Trasé 1 må benyttes pga. at den er vedtatt,

tilgjengelighet til motorveg/kollektiv, for eks.

bolig- og næringsområder (Neskollen, Hvam,

Tomteråsen), jordvern og økonomi,

næringsutvikling. Ny E16 nord for Rød vil

bety to parallelle veier i et "trangt" område.

Kryss må etableres ved Rød pga. knutepunkt

for å samle trafikk fra Kulmoen, Årnes,

Hvam, Tomteråsen og Neskollen,

tilgjengelighet til motorveg/kollektiv.

Utviklingspotensialet i krysset mistes ved

flytting til Nikevegen/Nybakk. Krysset kan

flyttes 200 meter mot Vormsund for å gå klar

av bebyggelse, sikre naturlig vegtilknytning

til eks. veger (se kart) og sikre potensial for

næringsutvikling.





det foreslås toplankryss ved Nybakk og

Tesiåsen, vest for Kulmoen.

N-10 Skogbygda elgvald, 17.4.2013

Skogbygda elgvald skriver at de forvalter

elgbestanden mellom Uåa/Kampåa, Hedmark

grense og Glomma, som består av ca. 65 000

daa skog, og er en del av Vorma-Storsjøen

elgregion. Valdet består av 7 jaktlag.

Strekningen mellom krysset E16/fv. 482,

Herbergåsen, Steinbruddalen og

Oppåkerbekken er en av hovedtrekkrutene

for elg i regionen. Trekket foregår fra Stange

i nord til skogområdene øst for Glomma.

Dette er et svært viktig vilttrekk, som må

ivaretas i framtiden. I tillegg til

observasjoner, underbygges dette av et stort

antall trafikkdrepte elg i området. De

foreslåtte traseene for ny E16 vil skape en

stor barrierevirkning og vil stenge trekket,

dersom det ikke tas på alvor i den videre

prosessen. Det forutsettes at vilttrekket

hensyntas i videre planleggingsarbeidet av

lokale og regionale hensyn.

Valdet forutsetter videre at Statens vegvesen

legger til grunn prinsippene i Håndbok 242

(veger og dyreliv) i videre planlegging.

Plassering av avbøtende tiltak må vurderes

nærmere. Faunapassasje ved

Gulltjennsmåsan foreslås.



Konsekvenser for vilt som følge av tiltaket

vil bli utredet som del av KU og nødvendige

avbøtende tiltak vil bli innarbeidet.

Statens vegvesen Håndbok 242 legges til

grunn for planleggingsarbeidet. Omfang og

plassering av avbøtende tiltak vil bli vurdert

som del av planarbeidet.

28

Videre bemerker valdet at områdene fra

dagens E16 og nordover ved Gulltjensmåsan

har en svært tett elgbestand, som

underbygges av antall felte og observerte elg

i løpet av siste tiår. I dette området bør det

legges stor vekt på utmarksinteresser ved

lokalisering av ny trasé, og områdene må

regnes å ha stor verdi, jf. Håndbok 140,

kapittel 6.7 om naturressurser.

Valdet påpeker til slutt viktigheten av at

Statens vegvesen har et godt samarbeid med

utvalg for fisk og vilt, samt

skogbruksmyndigheter i Nes kommune for

best mulig faktisk og faglig grunnlag.




Statens vegvesen er opptatt av dialog med

aktører som besitter relevant informasjon om

eksisterende situasjon i og i nærhet av

planområdet.

N-11 Veglaget Nikevegen, 12.4.2013

Veglaget opplyser om at Nikevegen er

privatveg, og veglaget Nikevegen består av

34 grunneiere. Langs vegen er det bl.a.

industridrift av jord og torvuttak. Av

transport på vegen nevnes lastebiltransport

mot Oslo, og torvuttak som fraktes mot

Fuglefjellveien for blanding. Flere gårdsbruk

langs eksisterende E16 har landbruksareal

ved Nikevegen.

Veglaget ønsker at vegen opprettholdes og at

den får god bredde. Dersom det blir bru over

E16, kan den også brukes som viltovergang

da det er mye elg og rådyr i området. Det må

være gjennomkjøring for skolebuss,

renovasjon-, post- og utrykningskjøretøy.



N-12 Vormsund Velforening, 17.4.2013

Vormsund Velforening skriver at de på

årsmøtet for 2013 enstemmig har sluttet seg

til trasé 2.

Forlag til planprogram med tilhørende

rapport viser med all tydelighet at alternativ

2 gir langt færre ulemper enn trasé 1.

Velforeningen oppsummerer virkninger for

støy og nærføring, inkludert innløsning. Et

stort antall boliger og barnehage på

Vormsundfeltet vil bli langt mer utsatt for

støy ved trasé 1.

For Vormsund er golfbanen viktig av hensyn





Se overfor.

29

til rekreasjon, helse, samt landskap, og det er

tvilsomt om denne kan opprettholdes ved

trasé 1. Trasé 1 vil i stor grad ødelegge

velforeningens turveg gjennom skogen nord-

øst for golfbanen, som er en svært mye brukt

turveg mellom Ringsbyvegen og eks. E16.

Velforeningen understreker betydningen av å

opprettholde Tesiåsen som nærområder for

tur- og friluftsaktiviteter. Uavhengig av trasé

1 eller 2 er det viktig å anlegge over-

/underganger som sikrer tilgjengelighet.

Lysløypa i Tesiåsen må opprettholdes eller

legges om.

Det legges opp til stor vekst i bolig- og

næringsbebyggelse i Vormsund, på vestsiden

av Vorma. Ny bebyggelse må skaffes god

tilgjengelighet til/fra ny E16 for å redusere

belastning på lokale veger. Mye taler for

kryssløsning nærmere Stein/Kulmoen, som

også vil tilrettelegge for ny forbindelse til

Årnes, som er avgjørende for et sterkt

bygdesenter. Uten kryss ved Stein/Kulmoen

antas avkjøring øst for Glomma å bli mye

brukt for trafikk til og fra Årnes. Ny

tverrforbindelse fra Stein/Kulmoen til Årnes

er viktig å redusere trafikk på rv. 177 mellom

Vormsund og Årnes. Dagens veg er lite egnet

for mye trafikk.

Konsekvenser for rekreasjon og friluftsliv

som følge av tiltaket vil bli utredet som del

av KU og nødvendige avbøtende tiltak vil bli

innarbeidet.


det foreslås toplankryss ved Tesiåsen, vest

for Kulmoen. Prosjektets mandat omfatter

ikke etablering av ny tverrforbindelse

mellom Årnes og E16.

N-13 Vormsund Skiklubb, 18.4.2013

Vormsund Skiklubb skriver om lysløypa til

skiklubben, og tilhørende løypenett

Vormsund vest og Vormsund øst.

I uttalelsen beskrives dagens lysløypetrasé

fra Kulmoen til Tesiåsen. Lysløypa blir

berørt av ny E16 på strekningen fra Stein

skole, langs Tesiåsen og til Kulmoen. E16

deler løypa i to og løypetraseen i Tesiåsen

kommer på "feil side". Videre er turstier og

løypenett i Vormsund vest sterkt tilknyttet

stinettet og lysløypa i Tesiåsen. Alle traséene

vil bli brutt av ny E16.

Det nevnes også at det er et tydelig vilttrekk i

området.

Skiklubben regner med at Statens vegvesen




Konsekvenser for rekreasjon og friluftsliv

30

erstatter de tapte fasilitetene og bygger

tilsvarende erstatningstraseer i området.

Skiklubben anbefaler at det bygges

viltovergang (over-/undergang), som også de

kan benytte til løypene opp i Tesiåsen. Den

delen av løypa som blir direkte berørt må

erstattes.

De anbefaler videre at det bygges overgang

fra Stein skole til Tesiåsen, fordi mange

bruker skolen som utgangspunkt for turer i

Tesiåsen.

I Vormsund øst vil løypene bli brutt mellom

golfbanen og Nes kirke. Skiklubben mener

det er behov for over-/undergang for kryssing

av løyper, vilttrekk og jordbruksveg.



innarbeidet. Sambruk av over-/underganger

vil bli vurdert i planarbeidet.

Omfang og plassering av over-/underganger

vil bli vurdert i planarbeidet.

Se overfor.

N-14 Austin Norge AS, 14.4.2013 Gnr./bnr. 132/1

Austin Norge AS skriver at de driver

næringsvirksomhet med spesielle krav til

avstander til annen boligbebyggelse,

skoler/barnehager og offentlig veg. I tillegg

til egen virksomhet, leies det også ut areal til

andre brukere. Man er svært fornøyd med

eksisterende anlegg og lokalisering og har

planer om videreutvikling av virksomhet og

utvidelse av anlegg.

Et av traséalternativene er i konflikt med

dagens anlegg og vil medføre at dagens

virksomhet ikke kan videreføres eller

videreutvikles. Lokalisering og regulering av

et nytt areal for virksomheten vil ta 3-7 år, og

dette vil være utfordrende/vanskelig, da det

ofte kun vil være LNF-områder som er

aktuelle. LNF-områder er "hellige" for

mange kommuner. I tillegg må eksisterende

leietakere finne tilsvarende områder.

Austin Norge AS ber om at forslag til trasé 2

for delstrekning 3, Uåa – Stormyra, trekkes

tilbake og ikke utredes videre.


Informasjon om konsekvenser for virksomhet

tas til orientering. Endelig trasé blir bestemt

etter en helhetlig vurdering av en rekke

hensyn, blant annet jordvern og nærmiljø.

I silingsrapporten anbefales alternativ (trasé)

3 på delstrekningen Uåa-Ullern.

N-15 Andersen, J/Rueness, M., 19.4.2013 Gnr./bnr. 103/3-4

Andersen/Rueness skriver at de har et

småbruk ved Uåa ca. 2 km fra Uvesund.

Grunnforholdene består av leire og kvikk-

leire. Det har gått flere ras, og det stilles

Eksisterende grunnforhold vil bli kartlagt i

planarbeidet. Konsekvenser for grunnforhold

31

spørsmål om hvordan dette skal håndteres.

Området er en oase med et rikt dyreliv, som

fryktes å bli borte eller svært forstyrret av ny

veg. Rådyr, elg, musvåk, traner, stær,

ringtrost, perleugle, svarttrost, rev, hare,

snømus, firfisler og tomme elvemuslingskall

er observert. Det antas at Statens vegvesen

utreder dyreliv før gjennomføring av

prosjekt. Nede i dalen finnes et våtmarks-

område med et rikt dyreliv, som vil forsvinne

fullstendig.

Andersen/Rueness er redde for at dyrelivet

vil forsvinne ved utbygging. Man vet ikke

hvordan vegen vil bli liggende i terrenget,

noe som vil være svært avgjørende for støy

og annen forurensning. Man flyttet fra Oslo

for å komme unna trafikk/støy og få ro. Det

er synd å legge E16 i det mest fredfulle

området i Nes.





innarbeides i grunnlagsdata. Konsekvenser

for naturmiljø som følge av tiltaket vil bli

utredet som del av KU og nødvendige

avbøtende tiltak vil bli innarbeidet i

reguleringsplanen.

Se ovenfor. Det legges vekt på å få til gode

skjermingstiltak for støyutsatte boliger. Støy

som følge av tiltaket utredes i henhold til

retningslinjene for behandling av støy i

arealplanlegging (T-1442) og nødvendige

avbøtende tiltak vil bli gjennomført.

N-16 Aulie, E./Rogn, M., 17.4.2013 Gnr./bnr. 64/13

Aulie/Rogn skriver at deres fokusområde er

strekningen Nybakk – Stein, forbi Rød og

Neskollen.

I punkt 4.6 (3.2.6 (rapport))om kulturminner

beskriver gårdsbebyggelse på Rød som

berøres. For trasé 1 er bebyggelsen tatt med

som ulempe, men ikke for trasé 2. Bebyg-

gelsen ligger i omtrentlig samme avstand fra

begge traseer. Trasé 2 er noe nærmere.

Punkt 4.8.2 (3.2.7 (rapport)) om dyreliv

omhandler spissnutefrosk i Rød gårdsdam.

For trasé 1 beskrives nærføring og ulempe.

Traseen ligger sør for dammen, og vannet

renner sørover. For trasé 2 er ulempe ikke

beskrevet, til tross for at overvann fra veg vil

renne ned i dammen. I følge COWI AS

skulle vannet i dette området renne oppover

(mot nord). Beskrivelse av at trasé 2 ikke

berører sårbare/truede arter er feil. Vegsalt

vil påvirke vannkvalitet og spissnutefrosk

negativt, ref. punkt 4.10.3.

Det er flere vilttrekk i området enn det som


Uttalelsen tas til orientering. Nevnte

beskrivelser er vurdert på nytt ved revisjon

av forslag til planprogram.


32

fremkommer av underlagsdokumentajon,

blant annet ved trasé 2, øst-vest langs

Røavegen og fra skog v/gnr./bnr. 64/13 ned

til eks. E16.

Punkt 3.2 omhandler politiske premisser,

hvor biologisk mangfold må tillegges lik vekt

for trasé 1 og 2. Jordvernhensynet er omtrent

det samme.

Utbyggingspolitikk og transportsystem er

best ivaretatt ved trasé 1. Fordeler ved trasé 1

er nærhet til eksisterende bebyggelse og

minske belastning på eks. E16. Neskollen vil

trolig ligge utenfor kritiske støysoner. Kryss

ved Rød vil gi koordinering mellom regional

og lokal kollektiv. Trasé 2 vil gi større

spredning for miljøulemper ved at større

andel trafikk opprettholdes på eks. E16.

Vegvesenets forslag til plassering av kryss på

Rød benyttes som et argument for å fremme

trasé 2. Kryssplassering løses bedre ved

flytting nærmere Fuglefjellvegen (se kart),

slik at innløsning av bebyggelse unngås. Ved

plassering av kryss må tilgjengelighet til

store områder (for f. eks. brannetat) med

eksisterende bebyggelse vurderes.

Aulie/Rogn foreslår ny trasé basert på trasé

1. Traseen er trukket nordover fra Nybakk,

for så å gå parallelt med eks. E16 gjennom

skogholtet før Nikevegen (ca. 120-140 meter

lenger nord). Deretter skråner linjen ned i

slak sving og sammenfaller deretter med

trasé 1 (se kart). Kryssplassering foreslås

mellom holdeplass Rød og avkjøring

Fuglefjellvegen. Ny tilførselsveg fra

Neskollen på bakside av eksisterende

bebyggelse, samt stenging av

Hvamsmovegen før eksisterende

rundkjøring, foreslås. Belastning på dagens

veg til Nybakk minskes. Trafikk fra begge

fv. 477 (Hvamsmo- og Fuglefjellvegen) og

Røavegen møtes i rundkjøring før

påkjøringsramper. Ny innfartsparkering og

kollektivknutepunkt bør vurderes i nærhet av

nytt kryss.


Uttalelsen tas til orientering. Konsekvenser

som følge av tiltaket vil bli kartlagt i KU.


det foreslås toplankryss ved Nybakk og ved

Tesiåsen, vest for Kulmoen både i alternativ

1 og 2.




N-17 Bjerkemoen, Ove m. fl., 12.3.2013 Gnr./bnr. 83/4, 5 ,9, 96/1

33

Bjerkemoen, m. fl. ønsker å tilby igjenfylling

av ravinedaler på eiendommene, som en

løsning på spørsmålet om deponiplasser i

forbindelse med utbygging. Dette vil også bli

sett på som erstatning for det de eventuelt

kan miste i forbindelse med utbyggingen.


plassering av massedeponi vil bli vurdert i





N-18 Bollerud, A./Scharning, O., 22.4.2013 Gnr./bnr. 132/1, m. fl og 133/1, m. fl.

Bollerud viser til tidligere kommunikasjon i

form av brev og møte.

Bollerud/Scharning skriver omfattende om

jordvern/tap av dyrka mark, inkludert

bakgrunn og hensyn. Grunnet lite dyrka mark

i Norge, er det viktig å ta vare på det man

har. Ved vurdering av konsekvenser for

dyrka mark må se på helheten og ikke kun

det som beslaglegges direkte. Vurdering må

ha som mål å sikre mest mulig dyrka mark,

og omfatte jordas kvalitet og nydyrking.

Vektlegging av jordvern underbygges av

Regjeringens mål om halvering av nedbyg-

ging. Det vises til sitat fra stortingsmelding

nr. 9 2011-2012. Oppsplitting av verdifulle

arealer skal unngås. Traseen bør legges med

minst mulig konsekvenser for dyrka mark,

inkludert oppdeling. Det er mulig å ivareta

jordvernet på en bedre måte enn det som er

skissert i foreslåtte traseer.

Trasé 2 tar minst areal; ca. 45 daa mindre enn

trasé 1. I en totalvurdering av som inkluderer

dyrkingsområdet og drivverdighet blir

differansen større, fordi trasé 2 også berører

dyrkbart areal, som bør regne som dyrka

mark. Scharning har nylig dyrket opp 40 daa

tilsvarende areal mellom trasé 1 og 2. For

gnr./bnr. 133/3 vil trasé 2 skade

eiendommens beste skifte mer enn trasé 1

ved oppdeling. Trasé 2 vil ikke ta dårligere

areal, slik som trasé 1 kan gjøre, spesielt ved

justering mot sør.

Trasé M2 fra konsekvensutredning fra 2002

(side 76 til 80) bør vurderes nærmere pga.

jordvern. Det bør vurderes en kombinasjon

av linje N1 fram til Uåa, deretter M2.

Alternativet vil kun i begrenset grad berøre

annet enn randsoner og skjerme det store,




Omfanget av KU for landbruk er spesifisert i


Se ovenfor.

I KU av temaet landbruk vil omfanget av

beslaglegging av både dyrka og dyrkbar

mark fremkomme.

M2 er vurdert og forkastet i tidligere

planarbeid. Linjeføring som vist på vedlegg

får nærhet til en del bebyggelse og deler

etablerte boligområder som sokner til

Opåkermoen. Dette vil antakelig medføre

omfattende støytiltak. Det er derfor ikke

34

meget gode skiftet på gnr./bnr. 133/1 (se

kart).

Noe nord for foreslåtte traseer gikk det på

Bollerud et større jordskred i 1976, i

forbindelse med planeringsarbeid

midtsommers (etter periode med sterk

nedbør). Ca. 5 daa raste ut og tettet Uåa, slik

at ny djupåre ble etablert. Bulldoserarbeid i

nærhet (250 meter) av kårhuset (av 1969) har

utløst sterke grunnrystelser.

Når det gjelder elg og elgtrekk, vises det til

brev av 2012 og uttalelse fra

elgforvaltningen. Som korreksjon til

konsekvensutredning fra 2002 vedlegges kart

over elgens trekkruter.

På areal hvor trasé 2 krysser gnr./bnr. 132/1

(noe før Herbergåsen) finnes hekkende

traner, som bør vektlegges i

konsekvensutredning. På areal ved gnr./bnr.

132/1, 133/1 finnes hekkende Åkerriske, som

er en rødlistet art. Av hensyn til disse to

artene, bør annet enn trasé 2 velges.

Bollerud/Scharning beskriver mengden

redusert utslipp CO₂. Ved å forkorte

strekningen ved Herbergåsen med 500 meter

kan man oppnå et redusert utslipp på ca. 246

tonn drivstoff i året. Reduksjonen blir større

ved ytterligere forkorting. Signal fra

regjering, eksempelvis samferdselsminister,

taler klart for at det bør bygges en rettlinjet

og kortest mulig trasé for å redusere CO₂-utslipp. Trasé 1 kommer da best ut, foreslått

nytt alternativ (N1/M2) trolig bedre.

Ved å legge rettlinjet og kortest mulig trasé

til grunn, vil man spare reisetid. Med 500

meter kortere trasé kan man spare 27 375

timer per år. Besparelsen blir større ved

ytterligere forkorting.

Herbergåsen er i tillegg til stoppested et

trafikknutepunkt mellom Årnes/E16 og

Skogbygda/E16. Ved hjelp av tilrettelegging,

kan eksisterende næringsvirksomhet

videreutvikles. Trasé 2 vil neppe gi de

synergieffekter som trasé 1. Krysset bør

ønskelig å videreføre dette alternativet.



kvalitetssikres/innarbeides i grunnlagsdata.



Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé

blir bestemt etter en helhetlig vurdering av en

rekke hensyn, blant annet jordvern og

nærmiljø.

Det er utført trafikkanalyse i forbindelse med

silingsrapporten. Når det gjelder er temaet

"Trafikantnytte" som blant annet omfatter

reisetid, er alternativene vudert som like.

I silingsrapporten er det gjort vurderinger av

temaet "Arealutvikling".

35

plasseres slik at tilgjengelighet til Årnes blir

best mulig. Flytting av kryss mot Skogbygda

vil gi minimal trafikal effekt.

På gnr./bnr. 132/1 finnes et større

næringsbygg med to arbeidsplasser, som

vurderes utvidet til 8-10 arbeidsplasser. Det

vises til egen uttalelse fra virksomheten. Det

er vanskelig å skaffe nye, gode arealer til slik

virksomhet og nye arbeidsplasser i Nes.

Hensyn til beliggenhet og arbeidsplasser

tilsier at virksomheten får fortsette.

Bollerud/Scharning gir en oppsummering av

retningslinjer for behandling av støy i

arealplanlegging, samt publikasjonen Statens

vegvesen UTB 2004/05 og

forurensningsforskriftens kapittel 5. Den

opptellingen av antallet boliger innenfor 200

meter på hver side av traseen, som er

gjennomført, gir neppe et godt bilde av

omfang av støyulemper. Andre forhold enn

kun ren avstand vil være utslagsgivende. Det

må foretas bedre og langt mer regelorienterte

analyser før det kan gjennomføres innbyrdes

vurderinger mellom traseer.

For beboere på Oppakermoen vil trasé ned i

terrenget være fordelaktig, noe som bør være

særlig aktuelt for foreslått nytt alternativ

(N1/M2). Nærføringsulemper for bebyggelse

på Oppakermoen vil uansett være begrenset

grunnet nedlagt skole og ny bebyggelse på

Bjertnesfeltet.

Ved flomsikring må trasé 1 og 2 legges svært

høyt i terrenget ved Hol/Holsjordet og mot

Skarnes. Trasé 2 vil da eksponeres mot helt

ny bebyggelse.

Trasé 2 synes å krysse Holsvegen i området

med mest begrensede muligheter for

drenering. I området finnes brakkliggende

dyrka mark, som pga. fuktighet ikke har blitt

dyrket på flere år.

Kondemnable hus langs strekningen bør

kartlegges og tas ut av statistikken som

gjelder nærføringsulemper.






gjennomført. Vegvesenet anser at

silingsrapporten omfatter tilstrekkelig

detaljerte vurderinger av støy

Uttalelsen tas til orientering. Konsekvenser

for landskap og nærmiljø som følge av

tiltaket vil bli utredet som del av KU.

Se kommentar om støy ovenfor.



36

N-19 Botilsrud, Morten, 18.4.2013 Gnr./bnr. 64/16

Botilsrud skriver at han driver korn-

produksjon, leier ut areal til potetproduksjon

og er direkte berørt av trasé 2.

Flere nye eiendommer vil bli berørt av trasé

2 mellom Nybakk og Stein, og traseen vil

skape relativt store arronderingsmessige og

praktiske utfordringer for landbruket. Trasé

1, tidligere utredet og vedtatt, vil med enkelte

tilpasninger være mer gunstig for

jordvern/landbruk.

Ved å bygge en ny motorveg langt unna folk

og samfunn (trasé 2), vil den generelle nytte-

og bruksverdien være meget begrenset, og de

viktigste hensynene med tiltaket

(tilgjengelighet/nærhet, effektivisere

infrastruktur, landskapstilpasning) vil ikke

bli fulgt opp.

Hovedtyngden av trafikk på E16 er knyttet til

Delerudkrysset (fv. 477) - Nybakk.

Strekningen fanger opp en stor andel av

befolkningen i Nes og må få god tilknytning

til ny E16. Kort avstand mellom Nybakk og

Hvamsmokrysset krever fokus på

kanalisering av trafikk.

Tidligere inntegnet, og nå forkastet,

kryssløsning (høst 2012) på gnr./bnr. 64/17

er meget uegnet, ufornuftig og

uhensiktsmessig for minimering av

trafikklekkasjer. De fleste vil da velge

gammel E16. Ytterligere dyrka mark vil gå

tapt. Krysset bør plasseres et annet sted for å

fange opp trafikk fra Hvam og Årnes, for

eksempel ved Rød/Nikevegen, rett overfor

dagens E16.

Kryssløsning foreslått ved Stein vil også

kreve ny tilførselsveg, som vil berøre dyrka

mark, natur, fauna, idrett og friluftsliv ved

Tesiåsen. Krysset ligger utenfor eksisterende

infrastruktur og sentrale områder for

bebyggelse/ferdsel. Fare for trafikklekkasjer

er tilstede. Kollektivtrafikk over på eks. E16

vil medføre økt trafikk og redusert

trafikksikkerhet.




En samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket

vil bli utarbeidet som del av KU.

Konsekvenser for trafikk som følge av



det foreslås toplankryss ved Nybakk og ved

Tesiåsen, vest for Kulmoen både i alternativ

1 og 2.

Behov for og plassering av kollektivtiltak og

37

God kollektivløsning med tilhørende gang-

og sykkelveg fra Neskollen må vektlegges

ved kryssløsning. Kollektivterminal på Rød

er viktig og må ligge i nærhet av både

Neskollen og nytt kryss. Ny

kollektivterminal bør være større og mer

effektiv enn dagens grunnet forventet vekst.

Eks. E16 gir lite støy til Neskollen pga.

topografi, skog og beliggenhet, og det er

ingen grunn til å tro at ny E16 vil gi spesielle

støyplager.

Naturmangfoldsloven gjelder for alle tiltak

og bruk som berører natur. I området mellom

Nybakk – Rød, er det registrert et område

med lokal kulturmiljøverdi. Mellom Rød og

Nikevegen er det registrert et lokalt

landskapsområde.

Nybakk – Stein preges av et helhetlig, åpent

og flatt kulturlandskap med spredt

gårdsbebyggelse og intensiv jordbruk med

innslag av skog og utmark. Unødvendig

spredt vegutbygging vil gi negative

konsekvenser for landskap og landbruk.

Statens landbruksforvaltning vektlegger et

overordnet og strengt hensyn til

kulturlandskap. Trasé 1 ivaretar landbruk og

kulturlandskap best.

Mellom Solem og Melvoll finnes et eldre,

større vilttrekk for elg/rådyr. Skogsområdet

til Skogset er mye brukt av vilt. Trasé 2 vil

påvirke dette negativt. Mellom Nybakk –

Stein bør det etableres viltpassasjer på riktige

steder (se kart).

Kryssing av Vorma og Uåa gir de største

økologiske og estetiske

vannmiljøutfordringene i Nes. Til

sammenligning blir passering av gårdsdam

ved Rød en beskjeden/begrenset utfordring.

Grunnet utforming/tilstand av gårdsdam gir

trasé 1 mindre konsekvenser enn trasé 2,

hovedsakelig pga. overvannsdrenering.

Regjeringen har nylig godkjent ny E6

gjennom et naturreservat ved Hamar.

anlegg for gående og syklende vil vurderes

som del av planarbeidet.



arealplanlegging (T-1442).

Konsekvenser for kulturmiljø, landskapsbilde

og naturmiljø som følge av tiltaket vil bli

utredet som del av KU. Forholdet til

Naturmangfoldloven vil også inngå i

arbeidene.

Se kommentar over.



Konsekvenser for naturmiljø som følge av


Konsekvenser for naturmiljø som følge av

tiltaket vil bli utredet som del av KU og



38

Tesiåsen er et viktig og mye brukt område

for friluft, rekreasjon og vilt. Næring vil ikke

bli aktuelt her. Lysløypa, samt skiløyper

til/fra (se kart), må ikke bli berørt av ny E16.

Trasé 1 er mer skånsom for Tesiåsen enn

trasé 2.

I opprinnelig korridor for trasé 1 har man

mulighet for tilpasning for å sikre viktige

hensyn. Botilsrud vedlegger prinsippforslag

for nye traseer mellom Nybakk og Stein.

Prinsippforslagene ivaretar landbruk, dyrka

mark, vilt, naturmiljø, samfunn og

kulturlandskap i kombinasjon med gode

infrastrukturløsninger. Ved Nybakk

anbefales toplanskryss. Videre føres ny E16

nord for og parallelt med eks. E16 fram til

Nikevegen. Nytt toplanskryss plasseres på

Nikevegen. Nærliggende skogsområde har

flere utviklingsmuligheter. Det bør etableres

en rundkjøring på eks. 16 i kryss med

Nikevegen. Pendlerparkering bør plasseres

sentralt i forhold til veg/kollektiv. Fv. 480

bør passere eks. og ny E16 i kulvert/bru.

Landbruksmaskiner og myke trafikanter må

hensyntas. Trasé 1 passerer Rød gårdsdam i

sør. Plassering vil føre til mindre berøring av

Tesiåsen. Råbukkvegen må legges i

kulvert/bru og tilpasses landbruk.

Ny trasé 2 mellom Nybakk og Stein løser

ingen problemer, men forflytter og skaper

nye problemer. Trasé 1 kan med tilpasninger

løse de aller fleste samfunnsmessige

utfordringer og bør velges som ny E16.




Konsekvenser for friluftsliv som følge av

tiltaket vil bli utredet som del av KU og



Se ovenfor.

Alternativ 1 er justert slik som foreslått på

strekningen Nybakk-Rød. Kryssplassering er

kommentert over. Det er foreløpig ikke

avklart om Nikevegen vil krysse over eller

under ny E16.

Se ovenfor.

N-20 Bye, Anne, 15.4.2013 Gnr./bnr. 128/3, 136/7

Bye skriver at alle 3 traséforslag berører

hennes eiendommer. Trasé 1 går igjennom

kun dyrka mark, trasé 2 og 3 gjennom dyrka

mark, samt skog og myr (lite egnet for

oppdyrking). Trasé 1 deler et stort,

sammenhengende areal, og vil gi mindre

rasjonell drift. Trasé 2 og 3 tar mer areal,

men mindre dyrka mark enn trasé 1.

Bye ønsker tilleggsareal som erstatning for

areal som beslaglegges. Ved valg av trasé 2

og 3 ønskes spesielt jordbruksareal samlet på

sørsiden av vegen.


Gjennom planarbeidet vil man se på

mulighetene for å erstatte beslaglagt dyrka

mark med ny dyrka mark. Eventuelt

erstatningsareal vil bli diskutert i forbindelse

39

Støy vil være et problem pga. topografi/

bebyggelse, uavhengig av trasévalg. Det er

ønskelig med avbøtende tiltak.

Planlagt trasé 1 mellom Hol gård og

Holsvegen sør for Hol er ikke holdbar

grunnet bomiljø, støy, støv, mm, i

anleggsfase og permanent situasjon. Vegen

er endret fra tofeltsveg til smal firefeltsveg.

Bye vedlegger brev til Statens vegvesen og

Nes kommune fra 2012 signert beboere langs

Holsvegen og grunneiere, som mener trasé

nord for Hol gård vil være best.

Herbergåsen – Hol har et rikt dyreliv,

inkludert elg, rådyr og rev, og benyttes til

rekreasjon og jakt. Undergang bør bygges for

å ivareta tilgjengelighet for

turgåere/jegere/landbruksdrift.

Nordlig trasé vil gi muligheter for senere

utvidelse av veg. Vegkryss nord på

Herbergåsen gir muligheter for utvidelse av

eks. næringsområde, innfartsparkering og

utvikling av serviceanlegg.

Trasé 2 er det foretrukne alternativet, mens

trasé 1 er det klart dårligste. Bye håper på et

godt samarbeid i videre arbeid.

med grunnerverv. Samferdselsjordskifte vil

bli vurdert.



arealplanlegging (T-1442).





Konsekvenser for naturmiljø og friluftsliv



innarbeidet.



N-21 Degerdalen, Øystein, 19.4.2013 Gnr./bnr. 64/21

Degerdalen viser til møte hos forslagsstiller.

Trasé 2 ved Rød kom som "lyn fra klar

himmel" på Degerdalen. Familien kjøpte sin

eiendom i 2008 og, det er nylig investert

betydelig summer i eiendommen. Under

nylige byggesaksprosesser, er familien ikke

blitt informert om forslagsstillers planer.

Det bemerkes at familien bruker mye tid

utendørs, og finner stor glede i et stort

gårdstun. Familiens livskvalitet blir meget

forringet om trasé 2 blir valgt. Familien

opplyser om at de vil være villige til å se på





nærmiljø.

Alternativ 2 er justert lenger mot sør i

40

en flytting av gårdstunet, dersom trasé 2 blir

lagt til grunn, selv om dette vil være en tung

og vanskelig beslutning. Dersom gårdstunet

flyttes, ønskes det at vegtraseen flyttes lenger

mot nord, slik at avstanden mellom det nye

gårdstunet og den nye vegen blir så lang som

mulig.

Det blir ikke aktuelt å selge hele

eiendommen frivillig, da slike eiendommer

som nevnt sjeldent kommer for salg.

Avslutningsvis skriver Degerdalen at

familien håper trasé 2 ikke blir valgt, men at

man kommer familiens ønsker i møte,

dersom trasé 2 blir en realitet.

forhold til trasé som ble vist i

planprogrammet. Justert alternativ ligger nå

sør for Haugrem gård.


N-22 Elvhaug, Gunnar og Jorun,

19.4.2013

Gnr./bnr. 64/4, 8, 19

Elvhaug skriver at de slutter seg til uttalelsen

fra Grunneierlaget E16 i Nes og uttalelsen fra

9 beboere Nybakk – Rød. Trasé 2 er sterkt å

foretrekke, grunnet mindre beslag av dyrka

mark, mindre støy- og bo-ulemper for

beboere.

For gnr./bnr. 64/4 har oppussing av hus blitt

utsatt i påvente av trasévalg. Trasé 2 vil ikke

berøre eiendommen, mens trasé 1 vil ødeleg-

ge hele jordet mellom eks. E16 og Rød gård.

Gnr./bnr. 64/19, hvor Elvhaug bor, omfattes

av utvidet korridor. Trasé bes ført så vinkel-

rett som mulig på eks. E16, som vil være

kortest veg og spare dyrka mark, så langt fra

boliger som mulig. Støyskjerming må sikres.

Krysset ved Stein, samt trasé ved foten av

Tesiåsen, bør senkes i terrenget for å

redusere støy. Ytterligere støyskjerming kan

bli nødvendig. Mye elg trekker i området, og

det er behov for viltovergang, som kan

kombineres med senket krysning med tak for

biler og skigåere.

Tyskerudbekken flommer tidvis ved eks. E16

og har ikke kapasitet til å ta unna mer vann.

Vann i kjeller er et problem og bør hensyntas

ved planlegging av overvannshåndtering.


Uttalelsen tas til orientering. Innspillet vil bli

vurdert i arbeidene med endelig fastsetting av

veglinja. Støy som følge av tiltaket utredes i

henhold til retningslinjene for behandling av

støy i arealplanlegging (T-1442) og

eventuelle nødvendige avbøtende tiltak vil

bli gjennomført.

Plassering av kryss i terrenget og behov for

viltkryssing/kryssing for skiløpere vil bli

vurdert i det videre planarbeidet.



41

N-23 Fasting, Orvar, 17.3.2013 Gnr./bnr. 61/1

Fasting har behov for masser til å fylle opp

gårdsveg (se kart).




N-24 Fuglu, Per Ola, 17.4.2013 Gnr./bnr. 97/1

Fuglu tilbyr deler av gnr/bnr. 97/1 til

massedeponi og har arbeidet med en plan for

igjenfylling av bekkens utgravning på

eiendommen. Fuglu har vært i kontakt med

Romerike Landbruksrådgivning og NVE for

rådgivning angående igjenfylling.




N-25 Hansen, Arild, 19.3.2013 Gnr./bnr. 96/28

Hansen viser til de to framlagte alternativene,

alternativ 1 (vegen krysser golfbanen og rv.

177 sør for Hovind gård) og alternativ 2

(vegen krysser fv. 481 ved Arnestad og rv.

177 nord for Hovind gård).

Hansen støtter trasé 2 og ønsker at fv. 481

skal gå parallelt med ny E16 ned til

rundkjøring ved rv. 177 slik at man ikke

trenger å bygge bro over fylkesvegen. Det

foreslås å bygge viltovergang, som også kan

benyttes som jordbruksveg for Arnestad

gård. Kart over innspill vedlegges.

For alternativ 2 foreslås at fv. 481 kobles til

fv. 177 nord for Arnestad gård.

Konsekvenser for naturmiljø, inkludert vilt,


av KU og nødvendig avbøtende tiltak vil bli

innarbeidet.

N-26 Haugen, Grethe, udatert Gnr./bnr. 64/27

Haugen beskriver innledningsvis bosted og at

Tesiåsen benyttes mye som

rekreasjonsområde. Det er observert mye

flora og fauna, som fryktes vil forsvinne.

Uvissheten om egen, framtidig situasjon har

vært en belastning. Konsekvensutredningen

bør omfatte psykososiale forhold hos

mennesker i planområdet, inkludert

beskrivelse av livssituasjoner hos berørte

parter, samt rimelig tidspunkt for avklaring.

Haugen bemerker at det er en målsetting å

bedre miljøet for de som i dag bor langs

vegen og i nærmiljøet, men at forslag til

planprogram virker å forverre hennes

situasjon. Veganlegget ser ut til å bety slutten

for et stille, idyllisk liv på landet.

Begge de foreslåtte traseene skaper en

ugunstig situasjon for flere eiendommer,

inkludert Stein skole, med begrenset tilgang

til friluftsområder. De som blir boende

Temaene som skal utredes i KU er i tråd med

Statens vegvesens metodikk. Prosjektets

fremdrift vil bli beskrevet i KU.

Det er en sentral målsetting at optimalisering

av vegalternativene skal redusere

miljøulempene i forhold til foreliggende trasé

fra kommunedelplanen. Det vil likevel kunne

forekomme at situasjonen for enkelte

eiendommer forverres.

42

mellom vegene blir "fengslet inn" av trafikk

og medfølgende miljøulemper. I tillegg har

man belastning av flystøy og –avfall fra

Gardermoen.

Tilgang til Vormsund skiklubb sin stadion fra

Kulmoen fjernes og tilgjengelighet til

Tesiåsen for eksisterende og framtidig

boligbebyggelse vanskeliggjøres. Det er

vanskelig å se hvordan friluftsområder og

skiløyper skal ivaretas. Planprogrammet bør

derfor omfatte hvordan disse brukergruppene

skal ivaretas.

Haugen foreslår ytterligere utvidelse av

planområdet mot nord, slik at det blir mulig å

vurdere konsekvenser for Tesiåsen som

helhet og en trasé hvor nevnte hensyn er

ivaretatt.

Situasjonen for friluftsliv, herunder

tilgjengelighet til friluftsområder og

skiløyper skal utredes som del av KU.


utredningstemaene fastsettes gjennom

arbeidet med KU og vil dekke områder som

påvirkes av tiltaket.

N-27 Haugen, Åsmund, udatert Gnr./bnr. 64/27

Haugen skriver at bygging av E16 har vært

en lang prosess, som har begrenset

muligheten for utvikling av egen eiendom,

som ligger innenfor nordre korridor.

Uvissheten om egen, framtidig situasjon har

vært en belastning.

Haugen bemerker at det er en målsetting å

bedre miljøet for de som i dag bor langs

vegen og i nærmiljøet, men at forslag til

planprogram sier lite om hvordan berørte av

det nye veganlegget skal ivaretas.

Medvirkningsrett og uttalelsesrett er

generelle begreper uten tyngde. Haugen

ønsker en konkretisering i planprogrammet i

forhold til når konsekvenser for berørte

eiendommer og beboere er avklart.

Konsekvensutredningen bør omfatte

beskrivelse av livssituasjoner til berørte

parter, og hva som er rimelig ventetid for

innløsning.

I forslag til planprogram er korridor utvidet

mot nord, men ikke så mye at linjeføring på

nordsiden av Tesiåsen muliggjøres. Begge de

foreslåtte traseene skaper en ugunstig

situasjon for flere eiendommer med

begrenset tilgang til friluftsområder. Stein

skoles historie med vekt på trivsel og

skjønnhet harmonerer dårlig med en






eiendommer forverres.

KU utarbeides av Statens vegvesen og

behandles av kommunen i forbindelse med

reguleringsplanen. I utgangspunktet er det de

respektive kommunene som bestemmer om

KU er i samsvar med planprogrammet og

dermed oppfyller utredningsplikten.

Situasjonen for friluftsliv, herunder

tilgjengelighet til friluftsområder og

skiløyper skal utredes som del av KU.

43

støyskjerm.

Tilgang til Vormsund skiklubb sin stadion fra

Kulmoen fjernes og tilgjengelighet til

Tesiåsen for eksisterende og framtidig

boligbebyggelse vanskeliggjøres. Det er

vanskelig å se hvordan friluftsområder og

skiløyper skal ivaretas. Planprogrammet bør

derfor omfatte hvordan disse brukergruppene

skal ivaretas.

Haugen foreslår ytterligere utvidelse av

planområdet mot nord, slik at det blir mulig å

vurdere en trasé hvor nevnte hensyn er

ivaretatt.

Planområdet skal inkludere områder som blir

berørt av fysiske tiltak som følge av

vegprosjektet. I KU vil det arbeides med et

influensområde som skal være tilstrekkelig

omfattende til å beskrive tiltakets

konsekvenser. Influensområdet vil i de fleste

tilfeller være et større område enn

planområdet. Influensområdet avgrenses

gjennom arbeidene med KU.

N-28 Henaug, Herman, 19.4.2013 Gnr./bnr. 56/4

Henaug skriver at han forstår det slik at

utbyggingen vil medføre store

masseutskiftninger, og at det vil være behov

for massedeponier i nærhet av traseen.

Henaug mener egen eiendom vil egne seg

godt for deponering av masse, og at arealet

senere vil kunne benyttes til kornproduksjon.

Masser kan deponeres gratis mot enighet om

opparbeidelse av dyrka mark.




N-29 Hordnes, Grete, 11.4.2013 Gnr./bnr. 133/23

Hordnes skriver at hennes eiendom har vært

familiens ferieparadis siden 1962. Trasé 2 vil

være å foretrekke. Traseen vil da komme litt

lenger unna bebyggelsen, samtidig som den i

større grad følger skogsareal (mindre beslag

av dyrka mark).

Av hensyn til egen og andres eiendommer,

samt landskapet i området, vil det være en

fordel om vegen kan senkes 2-3 meter ned i

terrenget og lokalveger krysse i bru. Dette vil

redusere ulemper knyttet til utsikt, støy og

fjernvirkning.


I silingsrapporten anbefales alternativ 3 på

strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er her

sammenfallende med trase 1 i

planprogrammet.

Det legges vekt på å få til gode

skjermingstiltak for støyutsatte boliger.

Konsekvenser for støy og landskapsbilde


av KU og eventuelle avbøtende tiltak vil bli


N-30 Hovind, Arve og Tove, udatert Gnr./bnr. 90/1

Hovind skriver at gårdsnavnet kommer av

Hofvin (gudshus og grasslette), og at gården

er ca. 2000 år gammel.

Trasé 1 vil medføre en total rasering av

gården og bebyggelsen ved Arnestad Minde.

Trasé 2 vil berøre færre hus, ikke kreve





44

innløsning av bolig, ikke berøre golfbanen

eller turvegen rundt golfbanen, og det vil bli

vesentlig mindre støy for beboere.

Trasé 2 ønskes lagt så naturlig som mulig i

terrenget nord for Hovind for å begrense

støy. Trasé 2 er best mulig for flest mulig.

Hovind vedlegger brev til Nes kommune fra

2004 vedrørende valg av trasé for ny E16.


delstrekning Tesiåsen-Uåa.







gjennomført.

N-31 Hønsen, Ragni F., 16.4.2013 Gnr./bnr. 91/1

Hønsen åpeker at eiendommen består av

raviner ned mot Vorma som ble planert på

60- og 70-tallet. Arealene til trasé 2 er

bestående av planert areal og dyp fylling fra

70-tallet. Historisk sett har eiendommen vært

utsatt for kvikkleireras.

Hønsen ønsker i utgangspunktet at Statens

vegvesen forholder seg til vedtatt trasé fra

2003, men påpeker at dersom alternativ trasé

velges så er det mer hensiktsmessig at den

plasseres som vist i vedlagt kartskisse.

Fordeler er at vegen ligger mer naturlig i

terrenget og man unngår store skjæringer

gjennom en ravinekul sør for bebyggelsen på

eiendommen, samt at man unngår splitting av

jorder i små og lite hensiktsmessige skifter.

I Statens vegvesens trasé vil Hovin (gnr./bnr.

90/1) få et restareal ned mot bekken som ikke

vil være brukbart etter utbygging. I Hønsen

sin løsning over samme område legges vegen

lavere i terrenget slik at den skjermer mot

støy bebyggelse på eiendommer gnr./bnr.

91/1 og 90/1, samt at den går over hogstfelt

til gnr./bnr. 90/1. Det påpekes videre at det er

fjell i dagen langs Rakkestadvegen nord for

bro over bekken. Hønsens forslag krever

støyskjerming for eiendommene gnr./bnr.

90/12 og 90/41, men mener at dette er

mindre kostbart enn å støyskjerme hele

gårdstunet til gnr./bnr. 91/1.

Angående gnr./bnr. 96/1, vil vegen krysse

gården lengre sør for bebyggelsen, samt at

den vil ligge dypere i terrenget. Hønsen

mener denne løsningen ikke vil medføre at

bebyggelsen langs Ringsbyvegen sør for



delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 er

justert noe mot sør mellom Vorma og fv. 177

i forhold til trasé vist i forslag til

planprogram.







gjennomført.

45

Arnestad vil bli mer rammet av støy enn ved

Statens vegvesen sitt alternativ.

Hønsen forutsetter at det ved en etablering av

E16 over gnr./bnr. 91/1 tas hensyn til gårdens

eksisterende atkomst til fv. 177 og en

hensiktsmessig adkomst med store maskiner

til jordbruksarealer som adskilt på grunn av

vegtraseen.

Hønsen forventer at det blir gitt tillatelse til

oppdyrking av eksisterende raviner som

erstatningsjord for det som går tapt.

Ravinene kan brukes som deponiområder for

overskuddsmasser.

Behov for og plassering av over-

/underganger for landbruk vil bli vurdert i det


Behov for og plassering av massedeponi vil




mark med ny dyrka mark.


forbindelse med grunnerverv.


N-32 Ihlang, H./Molund P., 14.4.2013 Gnr./bnr. 100/1, 2

Ihlang/Målund skriver at gårdene på

eiendommene gnr./bnr. 100/1 og 100/2 har

en naturlig avgrensning slik de ligger i dag.

Foreslått E16 trasé vil dele hver gård i to.

Teigene som deles er gårdenes mest

rasjonelle og produktive. Driftsbygningene

til gårdene vil bli liggende på samme side av

E16, og dette vanskeliggjør et makeskifte

som ivaretar interessene til begge gårdseiere.

Traseen vil gjøre det nødvendig med et

krysningspunkt av E16 med tanke på videre

gårdsdrift. Det må også legges til rette for

videre benyttelse av overgangen i forbindelse

med Uvesundvegen (se kart)

Flere tilfeller av jordutglidninger i området

påpekes, og man er bekymret for at traseen er

plassert på en høyderygg i området.

På bakgrunn av argumentene nevnt ovenfor

ønskes traseen justert 100-150 meter mot

nord (se kart). Fordelene ved en slik justering

er en reduksjon i tap av dyrket mark, traseen

vil ligge lavere i terrenget ved krysning av

Uvesundvegen, og den vil ligge på sikrere

grunn før kryssing av Uåa lengre øst.

Til slutt viser Ihlang og Molund til at det vil

være muligheter for å opprette

massedeponier i området. Forutsetningene er


Behov for og plassering av over-

/underganger for landbruk vil bli vurdert i det


Eksisterende grunnforhold og konsekvenser

for grunnforhold, som følge av tiltaket, vil bli

beskrevet i den tekniske planen som skal

ligge til grunn for reguleringsplanen.

Nødvendige avbøtende tiltak vil bli


Det er utført grunnundersøkelser i området,

og foreløpige anbefalinger tilsier at trasé for

E16 bør ligge omtrent som vist i forslag til

planprogram .



Oppfylling av raviner vil bli diskutert med

46

at arealene opparbeides til dyrket mark og

sikres mot utglidning.

Fylkesmannen.

N-33 Ingebrigtsen, Helle, 7.4.2013 Gnr./bnr. 90/12

Ingebrigtsen har en rekke "innsigelser" og

kommentarer til nytt forslag (trasé 2) ved

Vormsund.

Jfr. kommuneplanens arealdel for 2005 –

2017 er trasé 1 vedtatt.

I henhold til arealkart og opplysninger fra

Statens vegvesen, vil trasé 2 medføre

betydelig større inngrep i dyrka

mark/LNF/grønnstruktur. Ravine, som har

stor betydning for forskjellige dyrearter, vil

bli betydelig påvirket. I tillegg vil omlegging

av Ringsbyvegen medføre beslaglegging av

større områder med dyrka mark.

Ved opprettholdelse av trasé 1 vil inngrep i

dyrka mark/LNF/grønnstruktur og kostnader

til omlegging av Ringsbyvegen reduseres.

På grunnlag av søknad og godkjenning av

campingplass v/Hovin gård, dvs. endret bruk,

er det vanskelig å se at trasé 1 kan ha noen

stor betydning i forhold til grunneier og

landbruksdrift.

Det bemerkes at vedtak av godkjenning for

Rommen Golf forutsetter ikke varig

inngripen i dyrka mark. Trasé 1 vil i svært

liten grad ha noen påvirkning på golfbanen, i

henhold til arealkart. Det er svært mange

golfbaner i Akershus, og drift skal være lite

lønnsomt. Rommen Golf er kjent for ikke å

være mer enn en "grei" bane, til dels pga.

terreng/bakker.

Ingebrigtsen kan ikke se at det foreligger

dokumentasjon/opplysninger som tilsier at

Brustad og/eller Rakkestad gård (2 relativt

store gårder med tradisjonell landbruksdrift)

på noe tidspunkt har vurdert

nedleggelse/endring av drift. Det vises til

plan- og bygningslovens (pbl) § 3-1, bokstav

b, om sikring av jordressurser. Trasé er ikke i

henhold til nevnte §. Det er vanskelig å se at

dette er takken fra Kongeriket Norge til 2






justert noe mot sør mellom Vorma og fv. 177

i forhold til trasé vist i forslag til

planprogram.



Konsekvenser for golfbanen er omtalt under

tema "Nærmiljø og friluftsliv" i

silingsrapporten.

Se kommentar over.

47

seriøse bønder, så lenge det ikke foreligger

saklig grunn til endring fra trasé 1 til 2. Man

kan ikke se at Rommen Golfbane eller

potensiell campingplass vil gi noen

regional/nasjonal gevinst, jfr. pbl § 3-1.

Vorma Terrasse er bygget og kjøpt vel

vitende om trasé 1. Det foreligger ikke

informasjon om geoteknisk funn ved trasé 1,

som er årsak til trasé 2. Berørte ved

plankryss i trasé 1 (Rakkestadveien/

Eidsvollveien) er kjent med planlagt trasé 1.

Ingebrigtsen skriver at hun på bakgrunn av

informasjon fra vegvesenet og Nes kommune

om at trasé 1 var vedtatt, valgte å kjøpe sin

eiendom i 2011.

Trasé 1 medfører færre ulemper (støy,

luftforurensning, visuelt) for nevnte eiendom,

enn trasé 2. Eiendommen ble kjøpt på grunn

av behov for ro, stillhet og mindre

forurensede omgivelser på grunn av

helsemessige årsaker.

Det vises til pbl § 1-1, hvor "Planlegging og

vedtak skal sikre åpenhet og forutsigbarhet"

for alle berørte". Denne informasjonen om

forslag til ny trasé 2 år etter kjøp av eiendom

sikrer ikke forutsigbarhet. Det må kunne

forventes at informasjon gitt av offentlige

myndigheter er korrekt.

I orienteringsmøte med Statens vegvesen 21.

mars 2013 ble det informert om

ekspropriasjon. Dersom trasé 2 vedtas, ber

Ingebrigtsen om at hele gnr./bnr. 90/12

(Rakkestadvegen 47) eksproprieres/innløses,

da eiendommen vil miste en vesentlig del av

sin verdi.









eiendommer forverres.Anbefalt alternativ

forbi eiendom gnr./bnr. 90/12 medfører flere

ulemper enn dersom man velger alternativ 1.







gjennomført.



godkjent.

N-34 Johansen, Knut, 25.4.2013 Gnr./bnr. 136/267

Johansen opplyser om at Holsveien 59 er

plaget av manglende drenering av overvann,

osv. Det kan være aktuelt med et spleiselag

for en felles løsning på dette problemet for

hele boligområdet. Det stilles spørsmål om

det er hensiktsmessig å gjennomføre dette

Uttalelsen tas til orientering. Forslag til

planprogram viser hvilken trasé Statens

vegvesen vil jobbe med i videre planarbeid.

Man må selv ta stilling til hvilket tidspunkt

det er hensiktsmessig å påstarte

dreneringsarbeid basert på foreløpig

48

arbeidet før valg av trasé er endelig avklart.

Det stilles videre spørsmål om det vil være

mulig å påvirke arbeidet, slik at man

beslaglegger huset i stedet for dyrka mark,

noe som anses som den beste løsningen med

tanke på framtidig støy.

informasjon om tiltaket.





delstrekning Uåa-Ullern. Alternativ 3 går

nord for Hol gård. Enkelthus uten spesiell

historisk bevaringsverdi vil normalt ikke veie

tungt i en planleggingsprosess.

N-35 Johnsen, Tore, 24.4.13 Svingen 2, 2160 Vormsund

Johnsen gir innledningsvis opplysninger om

lokalisering, størrelse og annen info om egen

eiendom.

Johnsen skriver at trasé 1 vil dele hans

eiendom (gnr/bnr 96/4, Arnestad søndre) i to

og legge beslag på en stor andel av gårdens

dyrka mark.

Trasé 2 vil beslaglegge en enda større andel

av hans eiendom enn trasé 1, som med dype

skjæringer og en strekning på 1 km vil rasere

eiendommen.

Plassering av veglinjen vil ha stor betydning

for tap av dyrka mark. En liten forskyvning

av veglinjen mot nord etter kryssing av fv.

481 vil gi en vesentlig bedre arrondering av

redusert tap av dyrka mark.

Johnsen opplyser at trasé 1 ligger på leire,

mens trasé 2 tar eiendommens beste dyrka

mark, og trasé 1 således er å foretrekke.

Et mulig tiltak på eiendommen kan være

oppfylling av ravine som grenser mot

gnr./bnr. 96/1. Det anses naturlig at

forslagsstiller i samarbeid med Nes

kommune ser på mulighetene for å tilføre

areal fra Esval gård, som erstatning for tapt

dyrka mark. Det ønskes et møte så raskt som

mulig for å diskutere løsninger for berørt

eiendom.





delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2 vil

medføre store inngrep i den aktuelle

eiendommen.

Se ovenfor.



det videre planarbeidet. Oppfylling av

raviner vil bli diskutert med Fylkesmannen.



N-36 Kleven, Dag Otto, 5.3.2013

Kleven stiller spørsmål om det er mulig å

legge bekken som går mellom Nybakk og

Rød i rør og plassere ny E16 oppå. Det

påpekes at det på den måten kan spares en




Håndtering av overvann er et viktig tema i

49

del jord.

planarbeidet. De fleste offentlige

myndigheter er i prinsippet i mot

bekkelukking, men det kan aksepteres i

situasjoner hvor man åpner store fordeler for

andre, viktige hensyn.

N-37 Norrena, Ken og Stine, 19.4.2013 Gnr./bnr. 133/7

Norrena skriver at valg av trasé 1 vil få store,

negative konsekvenser for dem og andre

berørte grunneiere. Pga. leirgrunn vil støy og

vibrasjoner i anleggsfase og permanent

situasjon gjøre det umulig å bli boende.

Vibrasjoner vil kunne påføre strukturelle

skader for bebyggelse.

Ny bru for Bygdevegen (fv. 481) over ny

E16 vil være en spesielt stor belastning.

Ved valg av trasé 2 vil mange boliger og mye

dyrka mark bli spart. Norrena håper dette blir

hensyntatt i planleggingen.




nærmiljø.


strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er på

det aktuelle stedet sammenfallende med trase

1 i planprogrammet. Det legges vekt på å få

til gode skjermingstiltak for støyutsatte

boliger. Konsekvenser for støy som følge av

tiltaket utredes som del av KU og eventuelle


reguleringsplanen.

Hele lokalveg- og driftvegsystemet må

vurderes i det videre planarbeidet.Ved

plassering og utforming av kryssing av fv.

481 Bygdeveien, tilstrebes en best mulig

løsning som ikke kommer i konflikt med

nærliggende bebyggelse. Avbøtende tiltak

både i anleggs- og driftsfase vil bli vurdert.

N-38 Nyhus, Per og Ole K., 5.4.2013 Gnr./bnr. 55/5, 16

Nyhus skriver at de bor langs Tesiåsen, og

ønsker at veganlegget blir lagt lengst vekk

fra deres eiendommer innenfor 200 meters-

grensen (korridoren), som Nes kommune

v/ordfører har bestemt ikke skal forandres,

slik at de fortsatt får et godt bomiljø.




nærmiljø.

På strekningen langs Tesiåsen er

alternativene justert noe i forhold til traseer

vist i forslag til planprogram. Det er nå kun

én veglinje fra sørenden av Tesiåsen og til

Tesifallet. Veglinjen går rett øst for den

aktuelle eiendommen (gnr/bnr 55/5).



Konsekvenser for støy som følge av tiltaket

utredes som del av KU og eventuelle


reguleringsplanen.

N-39 Oppegaard, Christian, 6.4.2013 Gnr./bnr. 94/1

Oppegaard skriver at ny E16 bør anlegges

mest mulig utenom dyrket og dyrkbar mark.



50

Området tilhører et av de beste og mest

rasjonelle jordbruksområdene i landet.

Kornproduksjon er dominerende.

Korndyrking er viktig for landets

matvareberedskap og bør vernes framfor

andre ressurser av kulturell og fritidskarakter.

Landbrukshensynet må ivaretas på en

alvorlig og fremtidsrettet måte, ref. punkt

6.3.4 og punkt 3.7.2 (anbefaling fra MD).

Mest mulig av tilleggstiltakene bør samles

rundt E16 på så liten plass som mulig. Ny

E16 bør legges så lavt som mulig i terrenget

pga. støy og estetikk.

Kart som viser dreneringsutløp vedlegges og

ønsker hensyntatt i anleggsfase og permanent

situasjon. Kartet viser også lokalisering av

mulig massedeponi for rene jordmasser mot

av det etableres som planert og grøftet dyrka

mark med areal på ca. 10-15 daa etter

ferdigstillelse. Befaring tilbys. Tilgrensende

nabo, Per Ola Fuglu, må medtas i eventuell

planlegging.





N-40 Romøren, Gunnar, 13.3.2013 Gnr./bnr. 90/28

Romøren uttrykker sin støtte for trasé 2 –

nord for Hovind gård


N-41 Ruud, Eli og Kåre, 16.4.2013 Gnr./bnr. 89/1

Ruud skriver at innspillet gjelder

delstrekningen mellom Tesiåsen og Uåa, og

at de er eiere av Rommen gård/Rommen

golfpark. Det vises til tidligere brev av 8.

august 2012 vedrørende Pilgrimsveien,

salamandere, golfbanens funksjonalitet,

hussanering, grunnforhold, og forholdet

mellom arkeologisk registrering/dyreliv.

Ruud påpeker at valg av trasé 2 er viktig for

at golfbanen skal forbli en attraktiv

turistattraksjon for en av verdens største

sportsaktiviteter. Golfbanen er av

internasjonal standard og kvaliter og benyttes

av lokalbefolningen. Helseaspektet

vektlegges.

Trasé 2 bevarer Vormsund som tettsted og

turveg rundt golfbanen. Støy og forstyrrelse

av dyrelivet på golfbane blir betydelig

redusert. Dyrelivet omfatter 10-15

andefamilier (om sommeren), samt store og






delstrekning Tesiåsen-Uåa. Alternativ 2

ligger nord for golfbanen og vil ikke berøre

denne.

51

små salamandere. Det er mye akvititet blant

hare, rev, elg og rådyr på og ved golfbanen.

N-42 Rønold, Svein, 17.4.2013 Gnr./bnr. 136/13, 121, 128/6, 39

Rønold skriver at eiendommen består av to

bolighus med 4 enheter, i tillegg til låve og

lagerhus.

Både trasé 1 og 2 berører dyrka mark av

beste kvalitet i form av direkte beslag og

barrierevirkning, og det forutsettes at disse

erstattes med tilsvarende og at atkomst

sikres.

Virkninger for bomiljø skaper størst

bekymring. Trasé 1 er akseptabel.

Tilgjengelighet for landbruksmaskiner på

tvers av E16 må sikres. Trasé 2 kan for

eiendommen sammenlignes med å "bo i

veikanten". Vegen vil ligge på samme nivå

som 95-flommen, og medføre betydelig

sjenanse i form av støy, støv, forurensning og

belysning, både i anleggsfase og i permanent

situasjon. Vegen vil, slik den fremstilles, i

vesentlig grad forringe bomiljøet på

eiendommen. Støyvirkning vil bli forsterket

av bebyggelsens plassering. Det fryktes at

Gullbekken, som renner rett bak

bebyggelsen, vil få betydelig økt vannføring

ved mye nedbør, noe som vil forsterke

dagens problem med vann i kjeller. Vegen vil

bli en barriere mot skogteig (gnr./bnr.128/39)

og tilfredsstillende atkomst må sikres.

Oppsummert er trasé 2 klart mer negativ enn

trasé 1 for Rønold. Man er i tvil om

eiendommene er beboelige dersom trasé 2

gjennomføres som vist. Lengre gårdsvei vil

bety økte vedlikeholdskostnader.




nærmiljø.









strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er her


planprogrammet.






reguleringsplanen.

Håndtering av overvann og

flomproblematikk skal ivaretas i prosjektet.

Eventuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert.



videre arbeidet.

52

N-43 Skovereng, Ludvig, udatert Gnr./bnr. 96/1

Skovereng skriver at gården omfatter ca.

1000 daa dyrka mark (mathvete, bygg, havre,

raps), 250 daa skog, nye driftsbygninger etter

brann. Gården leverer 2100 slaktegris årlig.

Begge skisserte traseer vil berøre

eiendommen og medføre tap av dyrka mark.

Trasé 1 er å foretrekke. Tapet av dyrka mark

vil være ca. det samme for begge traseer,

men trasé 2 vil berøre bedre jord og gi

dårligere arrondering. Trasé vil i større grad

berøre bolighus og ødelegge uteområder.

Ved eventuelt valg av trasé 2 må veg flyttes

sør og ned i terrenget for å redusere

støypåvirkning. Det vises til uttalelse fra

Hønsen av 16.04.13.

Det forutsettes at eksisterende atkomst til

Ringsbyveien, og atkomst til berørt dyrka

mark hensyntas. Over-/underganger som

ivaretar landbruksdrift og trafikksikkerhet er

avgjørende.

Begge traseer gir mulighet for oppdyrking av

50-100 daa skog. Flytting av matjord vil

redusere tid for å oppnå god kvalitet på jord.

Det stilles spørsmål ved om Statens vegvesen

ser mulighet for oppkjøp av tilleggsjord som

erstatning til berørte.

Det forventes tillatelse til oppdyrking av

eksisterende raviner, som erstatning for tapt

dyrka mark, av minimum samme størrelse.

Ravinene kan benyttes som deponiområder.

Matjordlaget må tas vare på under

anleggsarbeid, og anleggsbeltet må

istandsettes i tilsvarende eller forbedret

stand, inkl. jordbruksdrenering.

Skovereng stiller seg til disposisjon og

forventer at Statens vegvesen i den nærmeste

tiden vurderer forslagene og kommer på

befaring for utfyllende informasjon.







eiendommen.






reguleringsplanen.



videre arbeidet.








det videre planarbeidet. Oppfylling av

raviner vil bli diskutert med Fylkesmannen.

N-44 Slåtsveen, L./Stumberg, K.5.3.2013 Gnr./bnr. 90/41

Slåtsveen/Stumberg informerer om at

gnr./bnr. 90/41 ble kjøpt 10.10.2011, og man

da var klar over ny vegtrasé for E16. Før

kjøpet ble gjennomført mottok man brev fra




53

Nes kommune med informasjon om at

eiendommen lå i et LNF-område i en avstand

på ca. 300-400 meter fra ny trasé for E16.

Eiendommen ble kjøpt fordi den lå landlig og

idyllisk til med sol hele dagen.

Det opplyses om at trasé nr. 2 sannsynligvis

vil berøre nevnte eiendom, og da føre til

meget stor belastning knyttet til støy, støv og

belysning. Dersom trasé nr. 2 blir valgt bør

eiendommen vurderes innløst, da det vil bli

kort avstand mellom eiendommen og

veganlegget. En flerårig anleggsperiode vil

også være til stor belastning og sjenanse.

Det bemerkes at vegtrasé nr. 2 kanskje er den

beste løsningen for mange, men ikke for

nevnte eiendom. Ved valg vegtrasé nr. 2 vil

færre hus bli berørt og mindre dyrka mark vil

gå tapt, så etter en helhetsvurdering ser man

at trasé nr. 2 kanskje bør være det foretrukne

alternativet, selv om det blir mest belastende

for nevnte eiendom.

Det opplyses om at man har meldt seg inn i

grunneierlaget E16 i Nes. Grunneierlaget

virker å ha en tett og god dialog med SVV,

som er en stor fordel og helt nødvendig for å

få nødvendig bistand i videre prosess.



justert noe mot sør mellom Vorma og fv.

177, og vil bli lagt så lavt som mulig i

forhold til trasé vist i forslag til planprogram.







gjennomført.



godkjent.

N-45 Sundby, Even, 5.3.2013 Gnr./bnr. 136/20

Sundby skriver at han ikke er enig i

trasévalg, da det går utover de beste

jordområdene i Øst-Norge, inkludert hans

eiendom. Sundby ønsker ingen

båndlegging/beskjæring av egen eiendom.

Det vises til tidligere utarbeidet

løsningsforslag av grunneierlaget, som det

ikke har kommet noen tilbakemelding på.

Sundby etterlyser større ydmykhet fra

Statens vegvesen og informerer om at han vil

bruke alle tilgjengelige midler for å

vanskeliggjøre vegen. Om ønskelig, kan man

møtes i folkerettsdomstolen i Haag.






strekningen Uåa-Ullern. Alternativ 3 er


planprogrammet. På strekningen Uåa-Østby

er det kun én veglinje, og denne vil berøre

den nordlige delen av den aktuelle

eiendommen (gnr/bnr 136/20).

N-46 Stang, Georg, 18.4.2013 Gnr./bnr. 58/1

Stang skriver at ny motorveg forbi Rød vil Endelig trasé blir bestemt etter en helhetlig

54

berøre eiendommen uavhengig av valg av

trasé. Av hensyn til miljø, støy og estetikk er

en nordlig trasé å foretrekke, selv om

arealbeslag for egen eiendom er større.

Generelt vil nordlig trasé være minst

skjemmende og mest positiv for nærmiljø.

Ved Rød vil gnr./bnr. 64/54 og 64/43 bli

berørt av nordlig trasé mot 14-16

eiendommer langs eks. E16. Berørte av

nordlig trasé kan akseptere innløsning,

sistnevnte med forbehold.

Nordlig trasé vil medføre restareal og

nærføring til kyllinghus. Kyllingproduksjon

(dyr og utstyr) er følsom for støy og

vibrasjoner. Vibrasjoner vil bli en utfordring

med eks. grunnforhold. Traseen ønskes lagt

så langt mot nord som mulig, enten mellom

gnr./bnr. 58/1 og 64/13 eller kun på 64/13.

Mer detaljerte opplysninger vedrørende

konsekvenser for kyllingproduksjon vil bli

ettersendt.




delstrekning Nybakk-Tesiåsen. Alternativ 2

vil medføre store inngrep i den aktuelle

eiendommen.

Det legges vekt på å få til gode skjermings-

tiltak for støyutsatte boliger. Støy som følge

av tiltaket utredes i henhold til retningslin-

jene for behandling av støy i arealplanleging

(T-1442) og eventuelle nødvendige

avbøtende tiltak vil bli gjennomført.

Når det gjelder vibrasjoner er SVV klar over

at det i anleggsfasen vil kunne oppstå

problemer i forhold til drift av

kyllingproduksjonen. SVV er imidlertid

innstilt på å vurdere mulige tiltak i samarbeid

med driver av kyllinghuset for å minske

ulemper/tap som måtte oppstå, evt. vurdere

en kompensasjon i den grad det oppstår

økonomisk tap. SVV anser det som ikke

hensiktsmessig å flytte traseen mot nord som

foreslått i inspillet, blant annet på bakgrunn

av krav til kurvatur. Mer permanente

nødvendige avbøtende tiltak vil bli vurdert i

byggeplan/gjennomføringsfasen.

N-47 Stumberg, Bjørg og Hans, 12.4.2013 Gnr./bnr. 134/1, 137/1

Stumberg gjør oppmerksom på at

gårdsdriften av Hunstad er integrert i driften

av gården Frogner. Hunstad har vært

båndlagt som en følge av

kommunedelplanvedtaket for ny rv. 2 i 2003.

Pga. dette har man ikke kunne gjøre

forbedringer og investeringer som er

nødvendig for å holde jordbruksarealet i god

hevd, inkludert en utvikling av gårdens

bygninger. Med en ny E16 gjennom eller i

umiddelbar nærhet til tunet på Hunstad, vil

dette bli et lite attraktivt bosted.

Hunstad ønsker at det tilstrebes å gjøre

driften av de to gårdene så effektiv og

rasjonell som mulig ut fra Frogner. Det må i

reguleringsplanen settes forutsetninger om at

det tilbys erstatningsarealer for avgitt

gårdsveg. Påpeker at en kryssing av E16 vil

utgjøre en vesentlig ulempe for i gårdsdriften








planprogrammet. På strekningen forbi

55

og ønsker at erstatningsarealer ligger på

sørsiden av motorvegen. Eventuelle arealer

av nåværende Hunstad som blir liggende på

nordsiden av ny E16 kan inngå i makeskiftet.

Angående vegtraseen over Hunstad, påpeker

Stumberg at man ved å trekke vegen og

kryssing av Uåa lenger nord vil unngå å

berøre to grunneiere (gnr./bnr. 127/50 og

136/20). Ved å senke vegen, vil man i tillegg

få tilgang på masser for oppfylling av

ravinedalene lengre øst.

Stumberg stiller seg positiv til å utnytte

Hunstad til å etablere riggområde. Gården

ligger gunstig til i forhold til etablering av

atkomst fra dagens E16. Det er trafostasjon

på tunet og tilgang til kommunalt vann.

Hundstad er det kun én veglinje, og denne

går rett sør for gårdstunet på Hundstad.





N-48 Thesen, Johan Fredrik, 17.4.2013 Gnr./bnr. 55/1

Thesen skriver at han nylig har overtatt sin

eiendom og i forbindelse med prosjektet

ønsker å komme i dialog med Statens

vegvesen.

Eiendommen, som består av mye dyrka

mark, blir svært berørt av prosjektet og deles

i praksis i to fra Tesiåsen til Vorma.

Oppdyrking/oppfylling av arealer i Tesifallet

for å kompensere, samt eventuelt makeskifte

ønskes.

Støy vil bli et vesentlig problem, og

avbøtende tiltak vil være viktig. Thesen kan

tilby stein/fyllmasse, samt areal til oppstilling

av utstyr.







eiendommen.



Oppfylling av raviner vil bli diskutert med

Fylkesmannen.









gjennomført.

N-49 Vågslid, Eiliv, Eli og Sigfrød,

12.4.2013

Gnr./bnr. 141/3

56

Vågslid gir innledningsvis en oppsummering

av de ulike alternativene for delstrekning 3.

Det er ingen tvil om at særlig trasé 2, men

også 3, er mye bedre enn trasé 1. Økt beslag

av dyrka mark og økt antall beboere berørt av

støy er meningsløst bare fordi trasé 1 er den

opprinnelige.

Dersom trasé 1 velges oppstår ulemper for

eiendommen ved at den blir delt i to (som

begrenser tilgjengelighet), at ny E16 vil

stenge eiendommen og nærliggende

bebyggelse ute fra rekreasjonsområder og i

tillegg stenge for vilt. Det er mange elgtrekk

i området, samt turstier, til tross for at det

står i forslag til planprogram at sistnevnte

ikke er registrert.

En best mulig løsning for ulempene vil være

å lage en viltovergang på høydedraget ca. 50

– 100 meter vest for eiendommen, som også

kan benyttes av mennesker. Ved å lage en ny

veg fra eiendommen, langs med viltgjerdet

og over viltovergangen, kan man løse tilgang

til eiendom til fots og med

landbruksmaskiner. En alternativ, men

dårligere (grunnet vilt og dyrka mark),

løsning er å lage en undergang på

eiendommen.








planprogrammet og vil ikke berøre den

aktuelle eiendommen.

Behov for og plassering av viltkryssing vil


N-50 Wahl, Bård, 11.3.2013 Gnr./bnr. 81/1

Wahl har i forbindelse med revidering av

kommuneplan innsendt høringsuttalelse

angående deponiareal på eiendommen. Det er

også søkt/uttalt ønske om mottak av

asfaltflak for gjenvinning.

Wahl vil gjerne orienteres i det videre

planarbeidet og lurer på om Statens vegvesen

kan være behjelpelig med prosjektering eller

grunnundersøkelser.



N-51 Østerud, Ola og Tove, 15.4.2013 Gnr./bnr. 56/1, 3

Østerud skriver at uttalelsen omhandler

strekningen øst for Tesiåsen, som kommer i

konflikt med deres eiendom (Henu).

Traseen ønskes lagt så langt som mulig opp i

Tesiåsen for å redusere beslag av dyrka mark



57

og ivareta landbruksfaglige hensyn. Trasé

kan legges gjennom eller på oversiden av

Østli (gnr./bnr. 56/9). Ved eventuell

innløsing vil det ikke bli behov for å

opprettholde tilhørende atkomstveg. Østli er

opprinnelig husmannsplass med mindre

produktiv jord. Atkomst til skogteigen

Pålshagan (snauhogd i 2012) er heller ikke

nødvendig. Det er feil i Matrikkelen;

Pålshagan tilhører Østerud. Løsningen vil bli

mer skånsom for dyrka mark i anleggsfase og

i permanent situasjon.

Eiendommens jorder er systematisk grøftet,

og det er en åpen avkjæringsgrøft mellom

Pålshagan og jord med oppsamlingskum.

Tegninger oversendes på forespørsel.

Ved behov for flytting av eksisterende

lysløype i Tesiåsen er Østerud positiv til

annen gjennomgang gjennom deres skogteig,

forutsatt uendret bruk.

Østerud tilbyr to ulike arealer til deponering

av masser (se kart) og ønsker en aktiv dialog

under hele prosessen.


nærmiljø. På strekningen langs Tesiåsen er




Tesifallet. Veglinjen går nå på vestsiden av

Østli og videre mellom Østli og Tesibråten.





N-52 Diverse beboere, Holsv. m. fl.,

udatert

Beboerne informerer om at informasjon i

forslag til planprogram om at det ikke er stier

av betydning i skogsområdet ved

Herbergåsen er feil. Beboerne bruker stier fra

bebyggelsen i sør på Holsvegen/Bjørkerud

over til Åsliholtvegen/Åstoppen, videre til

Skårerberget. Dette er et viktig

rekreasjonsområde, og atkomst må sikres

med over-/undergang, gjerne i kombinasjon

med passasje for vilt.

Skiløypenettet til beboerne strekker seg fra

jordene ved Dysterudgarasjen og nordover,

inn på løypenettet til Hamsås og omegn. Det

er av stor helsemessig betydning at det for

beboerne mellom gamle og nye E16 legges

til rette for bruk av rekreasjonsområder i

nærmiljøet.


innarbeides i grunnlagsdata.

Tilrettelegging for friluftsliv vil bli vurdert i


N-53 Diverse beboere, Holenvegen,

18.4.2013

58

Beboerne uttaler seg om strekningen Uåa –

Stormyra (delstrekning 3), og er positive til

trasé 2 pga. nærmiljøet i Holenvegen, bedre

jordvern, minst støy- og støvplager for

Holenvegen, visuell skjerming av kryss ved

Herbergåsen, best ivaretakelse av vilt, bruk

av eks. privatveg for Holenvegen-beboere. I

tillegg er det enkelt å opparbeide

næringstomter ved Gulltjernskrysset.

Til slutt påpekes det at i alternativ 1 og 3

kommer toplanskrysset ved Herbergåsen

veldig nær eksisterende bebyggelse. Krysset

blir liggende 7 meter over E16 og blir

vanskelig å skjule på grunn av at

eksisterende vegetasjon i området vil bli

fjernet som en konsekvens av utbyggingen.




nærmiljø. I silingsrapporten anbefales

alternativ 3 på strekningen Uåa-Ullern.

Utforming av kryssområder herunder

plassering av ny E16 i terrenget samt

behandling av sideterreng og vegetasjon er

en del av arbeidet med teknisk plan.

N-54 3 beboere, Vormsund, 8.4.2013 Gnr./bnr. 60/1, 9, m. fl.

Beboerne skriver at forslag til planprogram

berører skogarealer på deres eiendommer.

Ny vei bør trekkes lenger "inn" i Tesiåsen

enn skissert for trasé 1. Trasé 2 fremstår som

et bedre alternativ pga. støy og grunnforhold.

Området rundt trasé 2 er bedre egnet for

uttak av steinmasser. Beboerne ønsker å

diskutere omfang av steinuttak, samt belyse

egnede områder for massedeponier. Kulmoen

Massemottak i nærhet av planområdet mottar

i dag rene masser.

Negativt for eiendommene er at motorveg vil

minske mengden produktiv skog, og skape

barriere for intern tilgjengelighet.

Kulvert under motorveg på eiendommene er

tidligere foreslått, og plassering vurderes

god. Kulvert må ha tilfredsstillende

dimensjoner for landbruksmaskiner. Uten

kulvert blir tilgjengelighet for landbruksdrift

vanskelig. Grunnet eiendommens deling av

eks. E16 (1950-tallet) er drift preget av

transport over/på denne. Eks. E16 vil belastes

mindre med landbruksdrift ved etablering av

ny kulvert. Kulvert vil også sikre

tilgjengelighet til Tesiåsen for andre brukere.




nærmiljø. På strekningen langs Tesiåsen er




Tesifallet. Veglinjen går nå på vestsiden av

Østli og videre mellom Østli og Tesibråten.





videre arbeidet.

Det samme gjelder tilrettelegging for

friluftsliv.

N-55 7 beboere, Teievegen, 15.4.2013

Beboerne skriver at trasé 1 og 3 med planfritt Uttalelsen tas til orientering. Endelig trasé

59

kryss mellom Oppaker og Herbergåsen vil bli

støymessig veldig belastende på grunn av

terreng og nærhet til bebyggelse. Belysning

vil også påvirke et stort område, og krysset

vil virke negativt på Bjertnesfeltet, som

ganske sikkert vil bli utvidet.

Forslag til planprogram sier at krysset vil bli

liggende i et skogsområde, noe som er en

sannhet med modifikasjoner. Dagens

skogsområde vil forsvinne ved etablering av

veganlegget.

Ved å bygge trasé 2 vil man i tillegg til å

spare mye bebyggelse for støy, støv og

sjenanse, også spare mye dyrka mark. Færre

grunneiere berøres og færre eiendommer vil

bli delt i 2. Eiendommer som ikke berøres av

trasé 2, vil bli helt eller delvis delt i to av

trasé 1 og 3.

Trasé 1 og 3 vil berøre 11 husstander (hvorav

1 ubebodd) med vesentlig miljøbelastning.

Ved valg av trasé 2 vil ingen nye husstander

bli berørt.

Ved valg av trasé 2 vil rekreasjonsområder

bli spart. Området nord for trasé 1 blir mye

brukt av gående/skigåere om sommer/vinter.



nærmiljø. I silingsrapporten anbefales

alternativ 3 på strekningen Uåa-Ullern. Det

legges vekt på å få til gode skjermingstiltak

for støyutsatte boliger. Støy som følge av

tiltaket utredes i henhold til retningslinjene

for behandling av støy i arealplanlegging (T-

1442) og eventuelle nødvendige avbøtende

tiltak vil bli gjennomført.

Utforming av kryssområder herunder

plassering av ny E16 i terrenget samt

behandling av sideterreng og vegetasjon er

en del av arbeidet med teknisk plan.




N-56 9 beboere, Nybakk-Rød, 13.4.2013

Beboerne gir først en beskrivelse av

bakgrunnen for prosjektet. Prosjektet har gått

fra en oppgradering av dagens tofelts veg til

en firefelts veg innenfor samme linjeføring.

Linjen som først ble lagt til grunn vil berøre

svært mange mennesker i langt større grad

innenfor området Nybakk – Rød, som følge

av dette.

Ved at Nes kommune har trukket alle sine

innspill vedrørende trasé for E16, må berørte

beboere selv fremme egne innspill. Det må

kunne karakteriseres som unikt at en

kommune ikke engasjerer seg mer i et så

stort prosjekt. Beboerne bak uttalelsen har

kommet til enighet om at trasé 2 er det beste


60

alternativet, grunnet redusert nærføring til

eks. bebyggelse.

Det er ønskelig å se på en optimalisering av

trasé 2. Trasé bør legges tettest mulig opp

mot eksisterende landbruksgrenser av hensyn

til drift. Samme grunneiere vil berøres

uavhengig av denne optimaliseringen. Ved

Rød gård, hvor det finnes utvidet

kyllingproduksjon, vil man ved å flytte trasé i

større grad skjerme driften og fordele

miljøulemper i området.

Beboerne har vanskeligheter med å forstå

argumentasjon knyttet til ekstrakostnader for

gang- og sykkeltiltak tilknyttet trasé 2.

Nybakk – Rød har ingen utstrakt bruk av

myke trafikanter og få i skolepliktig alder.

Dagens syklister, som bruker eks. E16, vil få

forbedret situasjon ved redusert trafikk.


Uttalelsen tas til orientering. Det vil være

nødvendig å tilrettelegge for gående og

syklende på strekningen Nybakk-Rød

uavhengig av valg av alternativ.

Sammendrag og kommentarer til uttalelser til varsling og off. … 2014-03-05 · 2 1.0 Generelt Statens vegvesen kunngjorde varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til

Documents