Samfunn Adferdsøkonomi - Universitetet i Oslo · Den amerikanske økonomen Vernon L. Smith begynte å spørre seg hva som skjer når man setter økonomisk teori ut i praksis. Allerede

Samfunn Adferdsøkonomi

Pengene eller livet I Bergen eksperimenterer økonomer på studenter

for å finne ut om høy lønn gir bedre sjefer. Her er resultatet.

Maren Næss Olsen og Helge Skodvin (foto), Bergen

6 morgenbladet 25.–31. oktober 2013

– Velkommen til dette eksperimentet. Klokken har så vidt passert åtte om morgenen og et femtitalls frivillige øko-nomistudenter rusler inn i aulaen ved Norges Handelshøyskole, som denne morgenen er forvandlet til et laborato-rium. Hver av dem trekker en golfball med et nummer, og tar plass foran hver sin skjerm, i små avlukker. – Følg godt med på instruksjonene, en betydelig pengesum står på spill, sier mannen som leder eksperimentet. Det eneste som setter konsentra-sjonen på prøve er den kraftige sum-mingen fra seksti datamaskiner koblet sammen i to særdeles strømkrevende nettverk. Disse gjør det mulig for for-skerne å teste to scenarioer samtidig. Den ene gruppen skal tilbys høy leder-lønn dersom de velger å bli ledere, den andre lav. Bak et sort sceneteppe i aulaen vokter forskningsassistenter 100 000 kroner i kontanter, klare til å fordeles på dagens til sammen 300 deltagere, som lønnes ut fra beslutningene de tar. Spørsmålet er: Vil pengene de tjener få dem til å tenke på fellesskapet, eller friste dem til å tenke mest på seg selv? Forskerne bak vil dissekere men-neskers valg. Dagens eksperiment skal

gi svaret på om høye lederlønninger tiltrekker seg flere egoister, og dermed kan gjøre mer skade enn godt – et svar som kan gi bedrifter noe å tygge på, og politikere gode grunner til å holde stats-ministerlønnen lav. Men aller først: Et praktisk problem. Utålmodige hender går i været. Sikrin-gen er gått.

Eksperimentelt. En ny tekstmelding tikker inn på telefonen til professor Ale-xander Cappelen, som i forrige uke vant Akademikerprisen for forskningen som har «bragt atferdsøkonomien fram til å bli et viktig satsningsområde med sterk internasjonal interesse». Han plukker straks opp mobilen og leser siste oppdatering fra eksperimentet som akkurat nå er i full gang borti korridoren. Professorkollega Bertil Tungodden klarer knapt å holde seg unna kontroll-rommet der de første resultatene muli-gens er i ferd med å tikke inn. Han henvender seg til Cappelen: – Kan du ikke gå bort og sjekke hvor-dan det går? Sammen leder de The Choice Lab, en forskningsgruppe ved Norges Han-delshøyskole som har vokst til rundt 14

mennesker siden den ble grunnlagt for halvannet år siden. De forsker innenfor adferdsøkonomi – et fagfelt som henter hjelp fra psykologien for å forklare hvor-dan mennesker tar økonomiske valg. Også filosofi finner veien til det vesle miljøet, som publiserer i både filosofi- og økonomitidsskrifter. De to professorene fullfører hveran-dres setninger, og spøker som et gam-melt ektepar. Så har de da også forsket sammen i mange år. – Inntil nylig gjorde vi alt selv. Kimen til The Choice Lab ble sådd da Cappelen og Tungodden på 2000-tallet begynte å grunne på et grunnleggende spørsmål: Hva er rettferdig? Deres første eksperiment i datalaben kartla hvordan folk tenker om forskjellige former for ulikhet. – Vi klarte å føre inn i litteraturen at folk har ulik oppfatning av hva som er rettferdig, og oppfatter noen ulikheter som rettferdige og andre som urettfer-dige, sier Tungodden. Han griper til skillet mellom venstre-siden og høyresiden i politikken for å forklare: – Hva skiller dem i politikken? Er venstresiden snille og høyresiden egoister, eller har de bare veldig ulik

oppfatning av hva som er egoistisk? Det vi finner, er at det er overraskende liten forskjell på hvor snille de er, men at de har forskjellig rettferdighetsoppfatning.

Penger som pille. Den slags tanker er nokså nye innenfor det moderne øko-nomifaget, som fra 1930-tallet baserte sine teorier på homo economicus, det øko-nomiske mennesket, drevet av snever egeninteresse. – Debatten var veldig lenge slik at økonomer sa at folk er egoister, mens ikke-økonomer sa at folk ikke er egois-ter, men kom opp med dårlige argumen-ter for hvorfor, sier Tungodden. – Økonomer har bare én pille: økono-miske insentiver, for eksempel bonuser og bøter. Vi har tenkt at de kan kurere enhver lidelse. Jo sterkere insentiver, jo bedre, sier Cappelen. Men enkelte økonomer innså at langt fra alle de økonomiske modellene lot seg forene med virkeligheten. Homo econo-micus ble utfordret fra to kanter. Den amerikanske økonomen Vernon L. Smith begynte å spørre seg hva som skjer når man setter økonomisk teori ut i praksis. Allerede på 1950-tallet begynte

Forsker på adferdsøkonomi: Bertil Tungodden, til venstre, og Alexander Cappelen leder forsknings-gruppen The Choice Lab ved Norges Handelshøyskole. De venter spent på resultatet av ledereksperi-mentet.

Sikringen er gått: 300 økonomistudenter skal konkurrere om 100 000 kroner. Pengene blir fordelt ut fra hvilke beslut-ninger de tar som ledere. Noen blir tilbudt høy lønn, andre lav. Hvem tjener felleskapet best?

▶▶▶

morgenbladet 725.–31. oktober 2013

Samfunn Adferdsøkonomi

han å gjennomføre eksperimenter der virkelige mennesker ble stilt overfor økonomiske oppgaver. Han fant at de i gitte situasjoner skapte bobler gang på gang. Fra annet hold utviklet psykologen Daniel Kahneman på slutten av 1970-tal-let en teori som viser at vi mennesker avviker fra den rasjonelle oppførselen de tradisjonelle økonomiske teoriene forut-setter – blant annet har vi en grunnleg-gende aversjon mot å tape. I 2002 fikk Smith og Kahneman Nobelprisen i økonomi – Smith for å ha bragt laboratorieeksperimenter inn i økonomifaget, Kahneman for å ha introdusert psykologi. De siste årene har forskning som kombinerer de to nærmest eksplodert. – Det er en fantastisk tid for øko-nomifaget, for vi har åpnet for et mye rikere bilde av hva som motiverer men-nesker, sier Cappelen. Ett eksempel er diktatorspillet, et svært enkelt økonomisk eksperiment som ble lansert på 1980-tallet. Folk fikk en pengesum, og ble spurt om de ønsket å dele pengene med en ukjent person. De ble ikke observert, og fikk beskjed om at spillet ikke ville bli gjentatt. Likevel

valgte mange å gi bort en del av pengene, i stedet for å ta alt selv – stikk i strid med hva homo economicus ville gjort.

Tohundrelapper. I aulaen går lederlønns-eksperimentet mot slutten. I hvert sitt avlukke teller utålmodige økonomistu-denter minutter og venter på å få betalt for innsatsen. I kontrollrommet bak sceneteppet noen meter unna er luften tykk av konsentrasjon. Med raske fingre griper forskningsassistentene kronestykker og tohundrelapper, og legger dem i hvite konvolutter med nummer på. Delta-gerne skal straks få utdelt et sted mel-lom 200 og 350 kroner, alt etter hvilke valg de har tatt: 1. Har de takket ja eller nei til en topplederstilling? 2. Etter dette, har de foretatt valg som gir dem selv høyest mulig lønn, eller tatt beslutninger som er til det beste for fellesskapet?

Alexander Cappelen stikker hodet inn til pengetellerne. Han klarer bare så vidt å holde fingrene unna pc-en med de foreløpige resultatene. – Vi har bestemt oss for ikke å kikke underveis, for det blir så mye forventninger. Cappelen forklarer rasjonalet bak dagens eksperiment slik: – Mange reagerer på at statsministe-ren tjener mye mindre enn konsulenter, advokater og meglere, selv om han er flinkere enn dem. Argumentet her lyder: Hvis vi skal ha de beste politikerne, må vi ikke betale like mye? Undersøkelsen skal altså finne ut noe om personlig moral hos toppledere. – De kan nemlig havne i en situasjon der det er konflikt mellom sin egen interesse og dem de skal lede, eller eierne. Det vi håper å finne i dag er at de som er spesielt tilbøyelige til å sette egeninteresse først også er mer tilbøye-lige til kun å takke ja til lederjobben dersom de får bedre betalt. Minutter senere åpner ivrige ekspe-rimentdeltagere konvolutter og teller opp pengene sine. De sammenligner pengesummer og havner i høylytte dis-kusjoner om dagens eksperiment. – Er ikke slike eksperimenter veldig kunstige situasjoner?

– Dette er ett av mange virkemidler, og absolutt ikke noe som bør stå alene. Men det er mange studier som viser at man kan predikere adferd utenfor laben i laben, sier Cappelen. – Vi bruker ekte penger. Situasjonen er kunstig på den måten at den er uvant, men den er likevel reell. Folk tar dette alvorlig, og blir sinte når andre har fått mer enn dem. Vi har flere ganger fått spørsmål om å oppheve anonymiteten, forteller Cappelen. Deltagerne er altså hissige på å få vite «hva de andre fikk».

Lederkåte økonomer? En knapp uke senere: Noe har skjedd. Lederlønnseksperimentet har nemlig gitt to funn; det ene var som forventet, det andre høyst uventet. Forskerne antok at høy lederlønn ville tiltrekke seg flere egoister. Disse ville deretter prioritere å tjene egne penger fremfor å lede til det beste for gruppen eller bedriften. Dette viste seg å stemme, og er forskernes hovedkonklusjon. – Det vi ser veldig klart, er at flere velger å ta jobben og «være kjipe» over-for andre når lønnen går opp – selv om studentene selv, når de blir spurt, tror høyere lønn vil gjøre at ledere leverer bedre resultater. Men én ting forbauset forskerne. For

Teori i praksis: Bruken av laboratorieeksperimenter i økonomifaget ble lansert på 1950-tallet av økonomen Vernon L. Smith, som fikk nobelpris for sitt arbeid i 2002.

Motivasjon: 100 000 kroner i kontanter ligger klare til å fordeles etter eksperimentet i aulaen på NHH. Resultatet forbauser både deltakerne og forskerne.

▶ Pengene er livet

Er venstresiden snille og høyresiden egoister?

Bertil tungodden, økonomiprofessor

8 morgenbladet 25.–31. oktober 2013

noen av deltagerne ville det ha vært mer lønnsomt å takke nei til lederjobben enn å si ja og utnytte stillingen til egen fordel. – Overraskende mange velger likevel å være ledere, selv med lavt lønnsnivå, for deretter å være kjipe. Dette gjør de selv om både de selv og fellesskapet ville tjent på at de ikke var ledere, sier Cappelen. Er det altså makten og ikke bare pen-gene som tiltrekker? Cappelen ber om at Morgenbladet ikke publiserer funnene før forskerne får gjennomført trinn nummer to, for det kan påvirke utfallet. – Vi har bestemt oss for å gjennom-føre dette eksperimentet på universitets-studenter også, for å undersøke om dette skyldes at økonomistudenter er spesielt lederkåte. Da er det best om deltagerne ikke leser om det i Morgenbladet først.

Skyhøy lønn = dårlig jobb. Én måned senere har 169 studenter ved Universi-tetet i Bergen også klikket seg gjennom eksperimentet. Konklusjonen er endelig klar. – Vi ser det samme mønsteret: Det slår uheldig ut for fellesskapet å øke lederlønnen, sier Cappelen. – Og så finner vi at økonomistuden-tene er mindre spesielle enn vi trodde. De to gruppene oppfører seg nesten likt. Drastisk sagt: Høy lønn tiltrekker seg flere egoister. På den annen side;

enkelte egoister tar til takke med lav lønn så lenge de får sitte i sjefstolen. Og økonomistudenter er ikke mye verre enn andre. I Norge tjener toppledere 19 ganger mer enn en vanlig ansatt. I Tyskland tjener de 90 ganger mer, og i USA hele 324 ganger mer. Dette har fått enkelte til å hevde at norske toppsjefer tjener farlig lite – de beste kan bli lokket bort. Cappelen mener resultatene av eksperimentet peker i motsatt retning – skyhøy lønn kan lokke til seg de største egoistene. – Vi tror dette kan gi et bidrag til for-ståelsen av lederlønn. Argumentet om at det finnes jobber der det er bra med

veldig høy lederlønn, kan være en dårlig tanke, sier han.

Hverken engler eller demoner. Økono-mifaget har ikke lenger et menneskesyn som skiller seg fra alle andres. Men ikke alle har fått med seg forandringene. – De som tar beslutninger er i stor grad opplært i standardmodellen om det rasjonelle og egoistiske mennesket. Det kan føre til dårlige beslutninger, sier Cappelen. Blant spørsmålene han utforsker for tiden, er hvordan man får folk til å betale skatt. Da kan det være nyttig å vite at vi styres av langt mer enn grådighet. Hvem er så vi mennesker, egentlig?

Og hva gjør penger med oss? – Det vi finner, er «snilt» sammenlig-net med det man tenkte tidligere, men vi finner mye egoisme også. Folk er hver-ken engler eller demoner, det de gjør er en avveining av egeninteresse og andre hensyn, sier Cappelen. – Det er heller ikke sånn at vi alltid finner at det å være moralsk er bra. Effekten av moralsk motivasjon i for-handlinger kan for eksempel være at det er mye vanskeligere å komme til enig-het. Folks motvilje mot å lyve kan føre til at de kommer dårligere ut.

[email protected]

Argumentet om at det fin-nes jobber der det er bra med veldig høy lederlønn, kan være en dårlig tanke.

AlexAnder CAppelen, økonomiprofessor

Forelsket og foraktetNorske kvinner – tyske soldater

Åpent tir-søn 11-16 oslomuseum.no

Foto

: Ukje

nt /

Arkiv

Run

e Ra

utio

22.10.13 - 21.12.14

«Det er urettferdig!» sier små barn. Men hva skjer så? Forskerne ved The Choice Lab undersøkte saken med en variant av et eksperiment som kalles diktatorspillet: Barn mellom 10 og 18 år ble plassert foran pc-en, og fikk i oppdrag å fordele penger de først hadde tjent gjennom en kombinasjon av arbeidsinnsats og flaks. – Vi så en enorm forskjell i måten å tenke om hva som er rettferdig på. 10-åringer er veldig egalitære. De vil ha like mye i glasset, sier professor Bertil Tungodden. Men så, rundt 13-årsalderen, endrer rettferdighetsoppfatningen seg helt tydelig. Barna blir mer meritokratiske, og vil ikke lenger dele likt, men etter innsats. Forskerne vet ikke om det skyldes biologi, miljø eller begge deler, men de ser en sammenheng: – I Norge har vi en veldig egalitær barnekultur. Man topper ikke laget i fotball, man setter ikke karakterer,

og barn har ikke lønnsarbeid. Så blir kulturen med ett veldig meritokratisk i 13-årsalderen. Ungenes rettferdighets-preferanser fulgte dette mønsteret, sier Tungodden. Studien «Fairness and the Develop-ment of Inequality Acceptance» ble publisert i Science, verdens kanskje mest prestisjetunge forskningstids-skrift – dette var første gang en helnorsk samfunnsvitenskapelig forskningsgruppe ble publisert i tidsskriftet. Konklusjonene vakte oppsikt. – En del amerikanske bloggere tok forskningen vår til inntekt for at «socia-lism is childish». Det var vi veldig mis-fornøyde med, sier professor Alexander Cappelen. – Er forskningen deres ideologisk? – All forskning er ideologisk, fordi man velger å forske på noe man synes er viktig. Det er en grunn til at vi forsker på moralsk motivasjon, sier Tungodden. – Men vi finner sjelden det vi selv ønsker, sier Cappelen og ler.

Rettferdige tiåringerBarn vil helst dele likt – helt til de kommer i tenårene.

Det er forsvinnende få kvinnelige toppledere i næringslivet. Økonomer klør seg i hodet og sliter med å finne ut hvorfor. The Choice Lab inviterte 15-åringer på besøk for å finne svar. 500 ungdomsskoleelever i Bergen ble testet i to timer foran pc-en. For-skerne fant ingen kjønnsforskjeller i viljen til å ta risiko, eller i tiltro til egne evner – forskjeller man ofte finner i land utenfor det likestilte Skandinavia. Men på ett område har den norske likestillingen tilsynelatende hatt liten effekt. Elevene fikk en oppgave og to alter-nativer: å løse oppgaven og få én krone per riktig svar, eller å ta sjansen på å løse den bedre enn gjennomsnittet og få tre kroner per riktig svar. Haken var at elevene da ikke fikk noe som helst dersom de presterte under middels. – Det vi fant, var en kjempestor forskjell mellom gutter og jenter i viljen til å konkurrere, forteller Ingvild

Almås, forsker ved The Choice Lab. 50 prosent av guttene valgte å konkurrere da de fikk muligheten, mot bare 30 prosent av jentene. Interessant nok viste det seg at sosioøkonomiske forskjeller hadde mye å si for hvem som valgte hva – blant guttene. – Det var bare kjønnsforskjell i gruppen med høy sosioøkonomisk status, forklarer Almås. Det vil si at gutter fra hjem der forel-drene hadde lav inntekt og utdanning, var like lite konkurransevillige som jen-tene med samme bakgrunn. Guttene fra velstående hjem var derimot langt mer glade i å konkurrere enn jentene som kom fra tilsvarende familier. – Dette ser ut til å gå fra far til sønn. Det er fedrenes inntekt og utdanning som betyr noe, og guttene det slår ut på, sier Almås. Nå skal forskerne følge ungdom-menes valg videre over mange år, for å se om viljen til å konkurrere har noe å si for hvor i arbeidslivet de ender opp til slutt.

Svar på kvinnegåten? Jenter og fattige gutter kvier seg for konkurranse.

morgenbladet 925.–31. oktober 2013