Samarbeid , dokumentasjon og journalføring i tverrfaglige sammenhenger

1

Samarbeid, dokumentasjon og journalføring i tverrfaglige sammenhenger

Ledernettverk for Familiesentere/Familiens hus

16.09.14

Advokat/partner Ragnhild Kverneland

2

 • Taushetsplikten for ulikt personell som deltar i familiesentere/Familiens hus –

samarbeid til tross for ulikt faglig og rettslig utgangspunkt. En god tanke med komplikasjoner.

• Unntakene fra taushetsplikten (herunder meldeplikten); enten i form av samtykke eller lovregler

• Nye regler om barn som pårørende – Helseperonelloven § 10 a

• Dokumentasjon og journalføring – hva er lov og hva er mulig?

Disposisjon

3

• Forvaltningsmessig taushetsplikt – fvl §§13 – 13 e : hvordan ? hvem? om hva?

• Yrkesmessig taushetsplikt (spesifikk plikt knyttet til yrkesutøvelsen) - helsepersonelloven § 21 og barnevernloven § 6 - 7.

• Taushetsplikten er rettet mot den enkelte yrkesutøver, og er i tillegg et ledelsesansvar

omfattende hele virksomheten/alle underordnede.

• Familiens hus- modellen er ikke noe grunnlag for unntak i seg selv.

• Heller ikke andre felles-organiseringer, som «enhetlig mottak» eller «felles inntaksteam». Hvem kan bemanne et slikt?

• Alle medarbeidere må ha klart for seg hvem de er, hvilken lov de sorterer under og dermed hvor plikter og rettigheter er forankret.

De sentrale bestemmelser om taushetsplikt

4

• Vanlig problemstilling, - helsepersonell som deltar i arbeid / samarbeid hvor det ikke ytes tradisjonell helsehjelp, - som f.eks. familieterapi.

• Definisjonen på helsepersonell og helsehjelp i hpl.§3

Når er helsepersonell helsepersonell?

5

§ 3.Definisjoner

- Med helsepersonell menes i denne lov:

1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49,

2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,

3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.

- Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder personell som Norge etter folkerettslige regler er forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

- Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

- Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven 2 og helse- og omsorgstjenesteloven. 3 Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner som skal omfattes.

• Merk at taushetsplikt i familievernkontorloven er koblet til hpl.

Helsepersonelloven §3

6

• Tie – ikke spre informasjon aktivt eller passivt – «plikt til taushet og diskresjon»

• Hindre spredning også på andre måter – dokumenter som ligger åpent

• Om hva ? – personopplysninger «noens personlige forhold»

• Utenfor arbeidstid ? Taushetsplikt i gitte situasjoner – all informasjon om pasienter er taushetsbelagt uavhengig av hvor du erverver denne informasjonen

• Ikke jukse med «anonymitet» - jo mindre stedet er desto mer umulig blir det å anonymisere.

• Særlig om ulike tverrfaglige team

• Det hjelper ikke at «alle har taushetsplikt»

Hva innebærer taushetsplikten?

7

• Taushetsplikt og meldeplikt / opplysningsplikt er to sider av et hele, som er én sammenhengende tankegang.

• Det er en god og grundig lovregulering.

• Og familiens hus står ikke verken over eller ved siden av loven.

• Dette betyr at alle som er involvert i familiens hus er bundet av taushetsplikt med mindre det foreligger samtykke eller annet unntak.

• Og det betyr OGSÅ at alle som er involvert i familiens har den samme melde - og opplysningsplikten som de ville hatt om de ikke var involvert der.

«En full sirkel»

8

• Det viktigste unntaket er samtykke fra den opplysningen gjelder.

• Hva er et gyldig samtykke? – informert, muntlig/skriftlig, kan trekkes tilbake, kan stilles betingelser.

• Hva er omfattet av samtykke?

• Hvordan får vi samtykke?

• Implisitt samtykke – dvs ved et løpende samarbeid det er samtykket til. Må selv her vurdere konkret. Eks fra helsetilsynet – løpende pasientoppfølging innebar ikke samtykke til at samarbeidende psykolog kunne dele sin epikrise.

• Hva gjør vi når vi ikke får det?

• «Kan du lage en standard samtykkeerklæring for oss?»

• Personvernet må ikke ofres på effektivitetens alter

Unntak fra taushetsplikt

9

• Anonymisert form. OBS! Fare for at noen letter på trykket uten at det fører til noe. Ledelsen bør i stedet etablere formelle debrifingsrutiner.

• Det formål opplysningene er gitt eller innhentet for

• Arbeidsmessige forhold i samme organ

• Opplysningsplikt i særlige tilfeller – særlig overfor barnevernet (se nedenfor)

Andre unntak av relevans for tverrfaglig samarbeid

10

• Rettstridsreservasjonen : Hvis det foreligger tungtveiende private eller offentlige interesser kan taushetsbelagte informasjon gis videre. Eks nødrett eller nødverge – videreformidling av informasjon er egnet til å motvirke skade av et vist omfang.

• Etter straffeloven §139 har ALLE plikt til å melde til rett instans ved kunnskap som kan forebygge alvorlige kriminelle handlinger eller alvorlige ulykker.

Opplysningsplikt til Politi o.l.

11

• § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99 a, 100, 104 a, 148, 149, 150, 151 a, 151 b første og tredje ledd, 152, 152a, 153, 154, 159, 169, 192, 193, 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og og tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233, 233 a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 eller følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytelse mot §§ 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straffes på samme måte.

• Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd.

• På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig.

Straffeloven §139

12

• Liknende generell plikt i hpl. §31, til nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

§ 31.Opplysninger til nødetater

Helsepersonell 1 skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Helsepersonelloven §31

13

• Barnevernloven §6-4:

Offentlig ansatte har meldeplikt når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet har vist vedvarende atferdsvansker, bvl. § 6-4, 2. ledd, jfr. §§ 4-10, 4-11, 4-12, 4-24.

a) Meldeplikten inntrer når informanten har "grunn til å tro" at en slik situasjon foreligger.

b) Meldeplikten gjelder også yrkesgrupper med yrkesmessig taushetsplikt.

c) Hva bør en slik melding inneholde – hva er relevant og nødvendig informasjon?

Mottaker av meldinger:

Kommunens barneverntjeneste.

Anonyme drøftinger - meldingen ikke levert.

Opplysningsplikten til barnevernet

14

§ 6-4.Innhenting av opplysninger.

• Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen.

• Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste 1 når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. § 4-29. Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter §§ 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i §§ 4-10, 4-11 eller 4-12.

• Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven, 2 psykisk helsevernloven, 3 helse- og omsorgstjenesteloven, 4 lov om familievernkontorer, 5 meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), 6 samt friskolelova 7 plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd.

Barnevernloven §6-4

15

• Meldeplikten er en personlig plikt for den enkelte og kan ikke overstyres av «gruppa».

• Meldeplikten gjelder uansett om (mange) andre også har meldeplikt.

• Meldeplikten gjelder barnevernet.

• Meldeplikten er ikke oppfylt én gang for alle, selv ikke når mange jobber sammen, og kanskje andre i «gruppa» «eier familien».

• Meldeplikten gjelder uansett om det er barnets bosted eller et samværshjem, og dette korresponderer med tilsvarende undersøkelsesplikt for barnevernet, tenk alltid TOTAL omsorgssituasjon, ikke vær med på farlig fragmentering.

16

• Viktig her fordi det er et viktig fokus for alle som arbeider med familier.

• Viktig også fordi forarbeidene belyser alvorlige og viktige sammenhenger mellom foreldre og barns psykiske helse, og foreldrene og barns rus.

• Og viktig fordi det gis gode redegjørelser for «vanskelig» dokumentasjon; Om barnet i foreldrenes journal etc.

• Endringer i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenester.

• Bakgrunn for lovendringen, dokumentasjon på behov og skadepotensiale.

• Dette kommer ved siden av/ i tillegg til meldeplikten.

• Oppfølging iht. lovendringen medfører ingen begrensninger i meldeplikten, snarere tvert om.

• Oppfølging /samtale med barnet krever som hovedregel samtykke etter de nye bestemmelsene, men manglende samtykke der slikt behov foreligger vil kunne utløse meldeplikt til barneverntjenesten eller sosialtjenesten.

Nye bestemmelser om barn som pårørende - helsepersonelloven § 10 a

17

• Alt helsepersonell har plikt til å føre journal som også ivaretar forholdet til lovpålagte meldeplikter, hpl. §40. Et grunnleggende krav til alt helseperosnell er at de yter forsvarlig helsehjelp ( hpl § 4). En forutsetning for dette er forsvarlig dokumentasjon av tidligere tiltak og observasjoner.

• Alle ansatte i barneverntjnesten har en dokumentasjonsplikt etter forvaltningslovens regler, jfr barnevernloven § 6 – 1 jfr fvl kap III. (Saksbehandlingssystem for dokumenter og løpende føring av journalnotater)

• Foreldres innsynsrett i disse dokumenter uavhengig av om de her del i foreldreansvaret – barnelova § 47 – «opplysninger om barnet»

Særlig om dokumentasjon og journalføring

18

§ 40.Krav til journalens innhold m.m.

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal. (Journalføringsforskriften)

Helsepersonelloven §40

19

• Opplysninger om foreldrene kan føres i barnets journal, jfr. Journalforskriften §8 bokstav u, og omvendt, når dette er relevant og nødvendig . Helsetilsynet: «opplysninger om foreldrene som har konsekrvenser for barnets behandlingssituasjon; herunder nødvendige opplysninger om foreldrenes helsetilstand»

• Alle andre deltakere i «gruppa» vil etter sitt regelverk (gjerne forvaltningsloven med beslektede spesiallover) ha plikt til forsvarlig dokumentasjon av sitt arbeid, som en følge av grunnleggende og ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling. God dokumentasjon er en forutsetning for en rekke andre grunnleggende prinsipper i forvaltningsprosessen.

• God dokumentasjon MÅ foreligge for å overholde kontradiksjonsprinsippet (innsyn/retten til å komme med tilsvar), forsvarlighet, saklighet (bygger en vurdering på relevant faktum og ikke utenforliggende hensyn), etterprøvbarhet og kontroll /overprøving (er det utøvd et forsvarlig faglig skjønn, er resultatet riktig/forsvarlig /rimelig)

20

• «Gruppejobbing» innebærer en stor fare for at alle dokumenterer litt, at alle firer litt på kravene til egen dokumentasjon, og at ingen tar skikkelig ansvar for en total dokumentasjon.

• Den enkelte yrkesutøvers plikt til journalføring/dokumentasjon er ikke begrenset av samarbeid /samordning /Familiens Hus, heller ikke om det også skrives samlede referater fra f.eks et ansvarsgruppemøte.

• Den enkelte har hele tiden selv plikt til å sikre forsvarlig notoritet rundt sitt arbeid.

• Når noen mottar «samlede tjenester» fra et slags nettverk av typen Familiens Hus, må noen ta ansvar for å gi tjenesten et navn og en ryddig ramme.

• Og de ulike bidragsyterne må ha et klart definert og innrammet mandat ; hva skal egentlig familiekonsulentene gjøre, hvorfor, når og hvordan skal det evalueres etter hvilke kriterier?

• Lov om barneverntjeneste §4-4 og §4-5, om hjelpe tiltak med tilhørende bestemmelse om tidsavgrenset tiltaksplan, - gir for eksempel (riktig brukt!) en god ramme.

21

§ 4-4.Hjelpetiltak for barn og barnefamilier

• Barneverntjenesten 1 skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.

• Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.

• Fylkesnemnda 2 kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i.

Barneverntjenesteloven §4-4

22

§ 4-5.Oppfølging av hjelpetiltak

• Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten 1 utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig.

Barneverntjenesteloven §4-5

23

Hvordan unngår man at fellesskapet blir en tåkelegging av utsatte barns behov for intervensjon?

• Klart mandat for samarbeid• Gode og utfyllende samtykker som justeres udnerveis• Klart definerte roller – hvem er jeg, hva er jeg, hvor er jeg ansatt…osv• Oversikt over begrensinger i samarbeidet• Klare joulnalføringsrutiner• Bevissthet rundt den enkeltes PERSONLIGE ansvar i forhold til meldeplikten til

barnevernet• Barnet i fokus i samtalene – ikke fortape seg i de voksnes problematikk

«Så lett og så vanskelig er det – lykke til!»

www.bd.no

“Vår kompetanse og handlekraft – dine resultater”

OSLO

Dronning Maudsgt. 10(inng. Ruseløkkveien)

Telefon: +47 23 23 90 90

SANDVIKA (Bærum)

Rådmann Halmrasts vei 71300 Sandvika

Telefon: +47 67 21 69 00