Retorikk Retorikkemnene i utkastet til ny læreplan Fagressurser på NDLA

Retorikk

Retorikkemnene i utkastet til ny læreplanFagressurser på NDLAForslag til noen enkle muntlige oppgaver (Vg1)

Retorisk analyse til eksamen

• Sju av tolv oppgavesett 2009–2011 inneholder oppgaver som ber om retorisk analyse

• Analyseobjekter –5 leserinnlegg, kronikker o.l. –2 reklameannonser

Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013

Retorikk i gjeldende plan

• Vg3• Kjennskap til noen begreper• Analyse, ikke produksjon

Retorikk i forslag til ny læreplan

• Retorikkemner på alle tre årstrinna• Kjennskap til noen begreper• Produksjon og analyse

Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013

Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013

Forslag til ny læreplan

Retorisk analyse kommer inn tidligere

• ”gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på” (10. trinn)• ”forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap fra

retorikken” (Vg2)

Analysen på Vg3 beholdes

• ”skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet” • ”bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike

sakprosasjangere”

Forslag til ny læreplan

Analyse av alle slags uttrykksformer

• Kompetansemålene står under «Språk, kultur og litteratur»• Analyse av muntlige, skriftlige og sammensatte tekster

Praktisk muntlig bruk på Vg1 og Vg2: to nye kompetansemål

• ”bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner” (Vg1)• ”bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner”

(Vg2)

Forsøk på bedre progresjon, men bare delvis vellykka?

Kilde: Jonas Bakken: Retorikk og muntlig kommunikasjon; LNU-seminar om revidert læreplan jan/feb 2013

Retorikken – en trussel mot den gode saklige argumentasjonen?

Gunnar Skirbekk: ”Norskfaget – kva skal vi med det?”Norsklæreren 1/2013:

• Retorikken får for stor plass i læreplanen• Retorikkunnskap kan misbrukes - retorikken er ”a-moralsk”• Vinne debatten eller komme til ny erkjennelse i fellesskap• Overtale vs. overbevise – fokus på retorikk kan føre til at vi glemmer dette

viktige skillet

Har Skirbekk rett?

• Vil den som har de beste saksargumentene, alltid bli lyttet til? • Eller tilslører et ensidig fokus på saksargumentasjon (logos) maktforhold

som er avgjørende for hvordan et budskap blir tatt imot?• Kan innhold sees løsrevet fra form?

For øvrig er saklighet og relevans på ingen måte glemt i verken gammel eller ny læreplan:

”lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner” (Vg1)

”gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster” (Vg1)

”skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon” (Vg2)

”lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål” (Vg3)

Eller hva med dette kompetansemålet fra 10. trinn:

”drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende”

Avgrensing av retorisk begrepsapparat

Sentralt: de tre appellformene (etos, logos, patos)

Andre begreper som kan være nyttige:

• Arbeidsgangen fra idé til framføring av talen (retorikkens disipliner)• Oppbygning (disposisjon) av en presentasjon eller et innlegg• Kairos – å tilpasse talen til kommunikasjonssituasjonen (konteksten)• Kravene til språkbruk: Et språk som er korrekt, klart, vakkert og tilpasset

tale- eller skrivesituasjonen.

Lesetips: Retorikk: kunsten å overbevise (Liv Alveberg)

https://ndla.no/nb/node/77361

Introduksjonsvideo Vg1: de tre appellformene

https://ndla.no/nb/node/106805

Oppgave Vg 2 SF: Analyse av en presentasjon

https://ndla.no/nb/node/73861?fag=27

Vg 1: Talesituasjonen (konteksten)

Vg 1: Grunnoppskrift på presentasjon, tale og innlegg

https://ndla.no/nb/node/73846?fag=27

• Gjennomtenkt og utprøvd mønster

• Velegnet for m

untlige tekster

• Oversiktlig str

uktur

https://ndla.no/nb/node/77282?fag=27

Festtalen

Bursdagstale

• Hyperenkel festtale – som kan bygges ut etter hvert

• Bidrar til godt klassemiljø

• Lag liste over når elevene i klassen har bursdag.

• Hver gang en elev har bursdag, skal en av klasse-kameratene holde en liten tale for vedkommende.

• Skjematisk opplegg som starthjelp

Bursdagstale

Kjære …………………………………!

Denne uka har vi igjen et bursdagsbarn blant oss. Deter …………………………………, og han/hun har/haddebursdag på …………………………………. .

Det er mye hyggelig å si om ham/henne, men jeg vil nøye meg med å nevne tre ting: For det første ……………………………………… . For det andre ………………..Og sist, men ikke minst, ……………………………………………………………….. .

Jeg gratulerer hjertelig med dagen, og foreslår at vi alle synger bursdagssangenfor ham/henne!

Enkle høytlesingsoppgaver

• Hvordan styrker en god framføring styrker talerens etos,• øker publikums interesse og velvilje og• appellerer sterkere til deres følelser enn en tørr og

kjedelig framføring• Kort sagt: En god framføring er mer overbevisende!

Oppgave: Elevene skal finne en ”Slik får du”-medietekst og lese tittel, ingress og eventuelt en til to setninger til høyt for klassen – med stor innlevelse!

Tekst 1Artikkel 1 fra FNs erklæring om menneskerettigheteneAlle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De har fått fornuft og samvittighet og skal leve med hverandre som brødre.

Noen forslag til korte tekster

Tekst 2Den kloke harenDet hadde vært uår i skogen, og det begynte å bli snaut med mat. Dyrene holdt møtefor å rådslå om hvordan de skulle dele på det lille som var. Haren bad om ordet og sakjekt: ”Jeg synes at alle dyrene skal dele likt, jeg!” ”Det var en ganske god tale”, svarteløven, ”men den ville vært enda bedre om den hadde hatt skarpere klør og tenner!”

(Fra Æsops fabler)

Tekst 3

Den som er i vindenBlåser ofte bort

(Tor Åge Bringsværd)

Noen forslag til korte tekster Tekst 4Fiskediktet

Ansjosen er en liten fisk som fanges i bokser og spises.

Boksen henges i en liten snor etterbåtensom kjører rundt tilboksen er full.

Fordi ansjosen er en skyog litenog mistenksom ensom fiskhender det ofte atbåten må seile ompå havet i mange år.

Det er det verstejeg har hørt.

(Trond Botnen)

Tekst 4Tre kaninar

Tre kaninar i eit bursmaug seg ut og tok på tur.

Tre kaninar. Kvite skinnfor av stad mot høgste tind.

Tre kaninar. Kor dei skvattdå det rasla i eit kratt.

Der var reven raud å sjå.Gjett kven han fekk auga på.

Tre kaninar i eit bur.Dei tar aldri meir på turl

(Arvid Hanssen)

(Yndlings)skoene mine

• ”Lavterskel-oppgave” (emne, vanskegrad) • Kan varieres etter behov:

• ta med sko på skolen og presentere dem, eller si noe om de skoene en har på seg• presentere egne sko, eller partnerens

(par-oppgave)• Struktur på presentasjonen:

innledning (kort) saksframstilling (mest omfattende)argumentasjon (kort)avslutning (kort: konklusjon, anbefaling)

• Kan også brukes i fremmedspråksundervisningen

Yndlingsskoene mine• Hva er yndlingsskoene dine? • Hvilken farge og hva slags utseende har de?• Hva slags materiale(r) er de laga av?• Hvor er skoene dine produsert?• Hvor, når og hvorfor fikk du skoene?• Hvilke steder har du besøkt i disse sko?• Hvorfor er dette favorittskoene dine? Hvilke

egenskaper ved skoene setter du størst pris på?

• Har skoene også noen svake punkter?

For de dristige … Random Power Point Challenge! Idé: Edmund Dudleyhttp://legyened.edublogs.org/2013/03/10/random-power-point-challenge/

Noen NDLA_ressurser for Vg2 og Vg3 (og Vg1?)

Eksempel: en valgappell

Oppgaver - En strategi for å overbevise

Retorisk blikk på reklamefilmer

Retorisk blikk på reklamefilmer

http://ndla.no/nb/node/60727?fag=27

Retorisk blikk på en reklameannonse

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Skammekroken.htm

Apropos etos …

… litt moro til slutt- og noen gode argumenter når du skal overbevise elevene dine om at det er viktig å lære seg noe så kjedelig som rettskrivning. Eller å si én ting om gangen!

Kilde: Guttorm Hveem

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Skammekroken.htm

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Skammekroken.htm

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Skammekroken.htm

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Skammekroken.htm

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Skammekroken.htm

Baklengs planlegging

• Tenk som en vurderer: Hva vil være tilstrekkelig og tydelig bevis for kompetanse?

• Mål, undervisning og oppgaver må henge sammen.

• Start med måla!

• Bryt ned kompetansemåla og gjør dem forståelige og konkretefor elevene: Hva skal elevene kunne/gjøre/forstå når de er ferdig

med opplegget?

• Lag oppgaver og kriterier for oppgavene.

• Planlegg undervisninga til slutt.

Videoforelesning med Henning Fjørtoft, Program for lærerutdanning, NTNU

Takk for meg!