Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge, Kommunenes Sentralforbund og Sogn og Fjordane Fylkeskommune Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013 - 2016
33
Embed
Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013 ......3. Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge , og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn
og Fjordane Bonde og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge,
Kommunenes Sentralforbund og Sogn og Fjordane Fylkeskommune
2.3 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) ........................................................................................ 6
3. Status og utvikling ............................................................................................................................... 7
3.1 Sysselsetting, tilskot og omsett mengde ....................................................................................... 7
3.2 Areal og tilvekst ............................................................................................................................. 8
3.3 Produksjon av kjøt, mjølk, frukt og bær ........................................................................................ 9
3.4 Utslepp av klimagassar frå jordbruket ........................................................................................ 13
Bilde framside Epletre. Foto: Torbjørn Takle Bilde side 16 Bringebær. Foto: Torbjørn Takle Bilde side 17 Kvisting av tømmer. Foto: Erik Nilsen Bilde side 18 Ballbinge. Foto: Randi Erdal Bilde side 19 Grasslått. Foto Arne Sandnes Bilde side 20 Jordbrukslandskap. Foto: Arne Sandnes Bilde side 21 Hogsmaskin i skog. Foto: Torkel Hofseth Bilde side 22 Lokal foredling. Foto: Monrad Kolstad Bilde side 23 Undredal. Foto: Helen Haaland Bilde side 27 Kulturlandskap. Foto: Truls Folkestad Bilde side 30 Gjødselspreiing. Foto: Amund Hjelle
4
1. Innleiing Regionalt Bygdeutviklingsprogram er eit mål- og strategidokument som Landbruks og
Matdepartementet har sett krav om. Dokumentet er forankra i Stortingemeldinga ”Velkommen til
bords” og inneheld Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt klimaprogram.
Dokumentet skal danne grunnlag for forvaltning av statlege økonomiske verkemidel frå Landbruks og
Matdepartementet. Dokumentet vil også bli eit grunnlagsdokument til Fylkeskommunen sitt arbeid
med Regional plan for verdiskaping.
Fylkesmannen har ansvaret for gjennomføring av landbrukspolitikken på fylkesnivå i nært samarbeid
med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Saman med landbruksnæringa og kommunane sitt
fellesorgan KS har vi utarbeidd eit regionalt bygdeutviklingsprogram. Dette omfattar både
tradisjonelt jord- og skogbruk, andre bygdenæringar, kulturlandskap, ureining og klimatiltak i
landbruket. Landbrukspolitikken er i stor grad sentralstyrt, men vi har også eit regionalt
handlingsrom. Dette har vi konkretisert og utforma i det nye bygdeutviklingsprogrammet.
1.1 Velkommen til bords Stortingsmeldinga «Velkommen til bords» er eit variert måltid med spennvidde frå lokal foredling til
internasjonal handelspolitikk, frå bærdyrking til reindrift. Norsk landbrukspolitikk er samansett og er
ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. Meldinga oppsummerar måla for norsk
landbruks- og matpolitikk slik (Meld. St. 9 2011-2012, side 15):
Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Bærekraftig landbruk
Auka berekraftig matproduksjon
Sikre bruk av landsbruksareala
Konkurransedyktige verdikjeder og robuste einingar
Verne om arealressursane
Trygg mat og fullverdig kosthald
Styrke og bidra til sysselsetting og busetting
Gode kompetansemiljø
Produksjon av miljøgoder
Ivareta forbrukarinteressene
Politikk tilpassa regionale moglegheiter og utfordringar
Konkurransedyktige inntekter
Sikre naturmangfald
Norge som konstruktiv internasjonal aktør
Klimautfordringane – landbruket ein del av løysinga
Vidareutvikle Norge som matnasjon
Redusere ureininga frå jordbruket
Nokre sitat frå Stortingsmeldinga som er viktig for arbeid med regionalt bygdeutviklingsprogram i
Sogn og Fjordane (side 12-14):
Basis for næringsutvikling i landbruket er en solid og bærekraftig volumproduksjon av mat i hele
landet. Inntektsmulighetene i næringen er avgjørende for konkurransedyktighet, rekruttering og nye
investeringer, og må derfor videreutvikles.
For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene over hele landet skal distriktsprofilen i virkemidlene
bli tydeligere. Det skal bli større regionalt handlingsrom i virkemiddelbruken, slik at ressurser kan
settes inn i områder hvor utfordringene er særlig store og dyrke frem mulighetene for verdiskaping
der de finnes.
5
Potensialet for næringsutvikling som ligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenester basert på
landbrukets ressurser, må utnyttes. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette
mangfoldet av ressurser, i et samfunn med høy lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigste
utfordringene fremover.
2. Oppsummering regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Hovudmål: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima.
2.1 Regionalt næringsprogram (RNP) Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på.
Satsingsområde Mål Strategiar
Matproduksjon 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden
2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg, og frukt/bær med 1 % pr år
3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt
4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet
5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass
1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos næringsutøvarane
2. Oppretthalde gode fagmiljø med smittande optimisme
3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den tradisjonelle jordbruksnæringa
4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket
5. Utfordre kommunane til å utarbeide plan for kjerneområde landbruk
6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne driftsmåtar
7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre produksjonar
Skogbruk og bioenergi 1. Skogen skal gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping
2. Auke hogsten til 200 000 m3 pr år innan 2016
3. Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog
4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang
5. Auke den lokale verdiskapinga
1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg rådgjevingsteneste
2. Utvikle samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser
3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande infrastruktur
4. Legge til rette for lokale entreprenørar som driftar skogen
6
av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar
6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane
7. Auke bruk av tre i bygg
5. Auke lokal vidareforedling av tre
6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk
Bygdenæringar 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene
2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, reiselivsopplevingar og energiproduksjon
1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester
2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet
3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter
4. Stimulere til felles marknads-arbeid og distribusjonsløysingar
5. Kople mindre nettverk opp mot etablerte fagmiljø
Bygde- og lokalsamfunnsutvikling
1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid.
1. Vidareføre arbeidet med lokal-samfunnsutvikling og Bulyst
2. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunns-funksjonar og velferdstilbod
3. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar
4. Utfordre kommunane og bygder til samarbeid om lokale utviklingsprosjekt
2.2 Regionalt miljøprogram (RMP) Mål Strategiar
1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet
2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn
1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø
2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet
2.3 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Mål Strategiar
1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima
2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar i Sogn og Fjordane nede på 2010-nivå som er 13 % uslepp frå jordbruket i høve til binding i skog
1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima
2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel
3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og auka hogst
4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og økonomiske rammevilkåra
7
3. Status og utvikling
3.1 Sysselsetting, tilskot og omsett mengde I 2011 var det 2847 personar sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane. Dette utgjer 5,0
% av dei sysselsette i fylket medan det for landet utgjer 2,0 %. I forhold til den nasjonale
produksjonen produserte vi 7 % av kumjølka, 15 % av geitmjølka, 6 % av storfekjøtet, 9 % av
lammekjøtet, 9 % av frukta og 17 % av bæra. Gjennom nasjonale tilskotsordningar mottok dei aktive
bøndene 577 mill kroner over jordbruksavtalen i 2011. I tillegg var det 79 mill kroner til regionale
ordningar som vert forvalta av kommunane, Innovasjon Norge og Fylkesmannen.
Tabell 1. Tal jordbruksføretak, tilskot over Jordbruksavtalen og produksjon av mjølk, kjøt, frukt/bær i
Sogn og Fjordane 1 i 2011.
Kommune Jordbruks- føretak
stk
Produksjons tilskot 2011
kr
Volum mjølk
tonn
Volum kjøt
tonn
Volum frukt og bær
tonn
Askvoll 127 24 293 497 4 401 562 0
Aurland 69 11 707 422 294 98 1
Balestrand 43 5 687 419 389 55 57
Bremanger 92 11 927 177 883 106 0
Eid 184 30 340 065 6 837 370 11
Fjaler 122 22 499 650 4 164 357 0
Flora 154 22 931 125 2 070 363 0
Førde 138 28 748 802 5 158 720 0
Gaular 190 33 123 586 6 620 544 0
Gloppen 281 54 488 481 13 903 1 106 185
Gulen 106 22 418 268 4 283 334 0
Hornindal 70 11 927 363 4 110 465 0
Hyllestad 53 8 468 262 1 543 114 0
Høyanger 84 14 962 290 2 698 179 0
Jølster 178 36 385 078 10 226 606 0
Leikanger 47 5 114 978 67 59 179
Luster 244 47 663 133 5 755 494 232
Lærdal 101 16 147 265 1 169 216 254
Naustdal 133 22 908 791 4 532 358 0
Selje 66 11 255 371 1 461 116 0
Sogndal 190 34 871 909 3 971 341 279
Solund 25 3 675 275 86 44 0
Stryn 279 55 052 210 11 348 874 253
Vik 173 29 725 728 4 941 380 521
Vågsøy 32 4 297 935 252 40 0
Årdal 10 1 484 361 - 23 13
Sum fylket 3 191 577 053 201 101 160 8 924 1 986
1 Statens Landbruksforvaltning (SLF)
8
3.2 Areal og tilvekst Tal frå Statens Landbruksforvaltning viser at Sogn og Fjordane i 2011 hadde 441 307 dekar
jordbruksareal som er 4,4 % av jordbruksarealet i landet. På 10 år har storleiken pr bruk auka med
42 dekar til 138 dekar. I same perioden har snittbruket for landet auka med 64 dekar til 223 dekar. På
10 år har jordbruksarealet gått ned med 46 000 dekar3. Ei av årsakene til dette er trongen for
rasjonell og effektiv drift av areala.
Innan hagebruk er Lærdal den største kommunen med 26% av arealet. Dyrking av hagebruksvekstar
gjev ei høgare økonomisk avkastning pr dekar enn annan landbruksproduksjon. Skogbruksarealet
som er planta med gran er om lag like stort som jordbruksarealet i fylket. Den samla tilveksten for
kulturskog og naturskog er 10 gonger hogsten i 2011 og 4 gonger hogsten etter Dagmar i 2012.
Tabell 2. Jordbruksareal , hagebruksareal, tal jordbruksføretak 20112 . Areal med planta skog og
1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene
2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, reiselivsopplevingar og
energiproduksjon
Strategiar:
1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester
2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet
3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter
4. Stimulere til felles marknadsarbeid og distribusjonsløysingar
5. Kople mindre nettverk opp mot etablerte fagmiljø
23
5.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Bygdeutvikling er ein del av den nasjonale landbrukspolitikken og den generelle regional- og
distriktspolitikken. Regjeringa vil styrke regionalpolitikken for å sikre busetnad, verdiskaping og
levande lokalsamfunn over heile landet. Dette dreier seg ikkje berre om næringsutvikling, men også
om å skape attraktive lokalsamfunn med gode tenester og velferdstilbod. Det er nær samanheng
mellom distriktspolitikk og landbrukspolitikk, og samspelet mellom landbruket, andre bygdenæringar
og det gode lokalsamfunn er avgjerande for busetnaden i mange bygder.
I Sogn og Fjordane har det konkrete arbeidet skjedd gjennom Bygdeutviklingsprogrammet, Bulyst og
fylkespris for idèrike bygdesamfunn. Døme på resultat frå dette er bygda som eig nærbutikken i
Ortnevik og Fresvik, tilflytting og busetjing av familiar frå Nederland og Island i Flora, Vågsøy og
Askvoll og oppgradering av sentrum i Eikefjord. Bygdeutviklingsprogrammet vert lagt ned slik det har
vore drive. Det må framleis stimulerast til lokal nærings- og samfunnsutvikling der kommunen må ha
ei sentral rolle i samarbeid med bygdene.
”Bulyst” er ei satsing der Kommunal- og regionaldepartementet gir tilskot til prosjekt som vert
innstilt og eventuelt medfinansiert av fylkeskommunen. Tema for Bulyst er, ungdom, integrering og
tilflytting. Satsinga går fram til 2013. Fylkesmannen vil hovudsakleg fokusere på næringsutvikling,
medan fylkeskommunen fylgjer opp bulystsatsing og andre områder innan lokalsamfunnsutvikling.
Grend+ er ein modell som koplar saman lokalt entreprenørskap med kommunen sin plankompetanse
og planlova sine moglegheiter. Her er det grendalaga som eig utviklingsprosjekta og gjennomfører
dei, med kommunen som støttespelar med analyser/ utgreiingar, prosessmetodar og kopling opp
mot det generelle utviklingsarbeidet i kommunen. Dette vert prøvd ut i Naustdal kommune.
Mål:
1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der
ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid.
Strategi:
2. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og Bulyst
3. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod
4. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar
5. Utfordre kommunane og bygder til å samarbeide om lokale utviklingsprosjekt
24
6. Regionalt Miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram inneheld tilskotsordningar og miljøkrav som skal ivareta miljøomsyn på
gardsbruk i ulike delar av landet, og er ei forsterking av dei nasjonale verkemidlane. Ordningane skal
bidra til å styrke regional og lokal identitet i høve til kulturlandskap og redusere ureining frå
landbruket. Det første regionale miljøprogrammet vart etablert i 2005 og vart revidert i 2009.
Mål:
1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet
2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn
Strategiar:
1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine
særprega kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø
2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet
6.1 Planperioden 2013-2016 Sogn og Fjordane vil vidareføre kulturlandskap som hovudretning for Regionalt Miljøprogram (RMP).
Dersom det kjem klare konklusjonar frå pilotordninga for miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel og
arbeidet med vassdirektivet, vert det opna for å ta inn ordningar som gjev reduserte tap av
næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn.
Statens Landbruksforvaltning har frå 2013 fastsett eit menysystem der ordningar med like føremål
skal følgje same lest. Den nasjonale menyen har 57 ulike ordningar som til saman skal dekke alle
ordningane for alle fylka. Tilskota er delt inn i sju hovudområde som er kulturlandskap, biologisk
mangfald, kulturmiljø og kulturminne, friluftsliv og tilgjenge, avrenning til vassdrag og kyst, utslepp til
luft og plantevernmidlar. Nasjonalt er det sett som mål at regionalt miljøprogram skal:
Vidareføre og styrke dagens miljøtema
Legge til rette for ordningar som underbyggjer arbeidet med vassforskrifta
Legge til rette for ordningar som tek vare på biologisk mangfald og genressursar
Legge klima inn i føremålet
Innføre tilskot til miljøvennleg gjødselspreiing
Sogn og Fjordane vil i hovudsak vidareføre dagens ordningar. Kvart fylke står framleis fritt til å
fastsetje støttesatsar innafor kvar ordning. Statens Landbruksforvaltning legg samstundes opp til at
bonden skal søkje om RMP-tilskot elektronisk og at kommunen godkjenner dette på same måte som
for søknad om produksjonstilskot.
Regionalt miljøprogram bør ikkje ha regionale ordningar som er samanfallande med nasjonale
ordningar. I tråd med dette bør Sogn og Fjordane rette sin innsats mot andre område enn det LMD
og DN gjer gjennom sine ordningar.
Det vert arbeidd med å konkretisere klimasatsing i landbruket og finne fram til ordningar som for å
nå måla om reduserte utslepp. Klimaretta ordningar i RMP kan bli aktuelt på eit seinare tidspunkt når
dette er meir avklart.
25
Det skal lagast årlege handlingsplanar som fastset detaljerte utmålingsreglar for dei ulike
tilskotsordningane. Med bakgrunn i at midlane vert løyvd over jordbruksavtalen skal
handlingsplanane drøftast med faglaga. Vi legg til grunn at hovudtrekka i fordeling av midlar mellom
ordningane ligg fast.
Landbruks- og matdepartementet forventar at kommunane sin tiltaksstrategi for miljøverkemidlar i
landbruket bidreg til å styrke koplinga mellom ordninga ”Særskilde miljøtiltrak i landbruket” (SMIL)
og RMP. Kommunane er difor oppmoda om å målrette SMIL-midlane mot tiltak som kan sjåast i
samanheng med føremål og tilskotsordningar i RMP i Sogn og Fjordane. Dette bør også leggjast vekt
på ved fordeling av SMIL-midlane mellom kommunane. I 2012 forvalta kommunane i Sogn og
Fjordane til saman 7,9 mill kroner i SMIL-midlar og Fylkesmannen 24,4 mill kroner i RMP-midlar.
Nasjonalt vart det i 2012 brukt kring 550 mill på desse ordningane der vår del utgjorde 6,6 % på SMIL
og 5,8 % på RMP.
6.2 Kva er særmerkt for kulturlandskapet i Sogn og Fjordane Det er stor spennvidde i kulturlandskapet i fylket vår: frå kyst til fjord og til bygdene inn under breen,
frå bratte slåttelier til flate fulldyrka elvesletter, og frå småslått med ljå og slåmaskin til intensivt
grashausting med totrinnshausting og rundballepresse. Uavhengig av driftsteknikk og topografi er det
likevel nokre karakteristiske trekk:
Vi har først og fremst eit unikt landskap med fjordar, dalar, fjell og isbrear, og der det frodige
landskapet om våren og sommaren står fram i grønt, kvitt og blått. Dette fjordlandskapet er
verdskjent og rekna som eit av dei beste reisemål i verda
Vi har aktivt husdyrbruk der hausting av vinterfôret skaper og pleier kulturlandskapet i
dalbotnane og oppetter dalsidene og fjordbygdene
Mykje av utmarka vert nytta til beite, men i mindre grad enn tidlegare. Nedgangen i
utmarksbeite er størst på kysten, grunna nedgang i tal gardsbruk og husdyr. Men vi har
framleis mange stølar i fjell og utmark, og kring 70 av dei er i aktiv drift
Kystlandskapet med dei mange øyane er meir prega av småbruk enn resten av fylket, mange
bruk er utan drift og skog og kratt kryp innover innmarksareala og utmarka er i akselererande
attgroing
Vi har biologisk mangfald med til dømes artsrike enger, frodige vegkantar, gamle styvingstre
og kystlynghei
Vi har eit landskap som er eksponert slik at vi kan sjå det frå både landevegen og sjøvegen,
og med mange flotte utsiktspunkt frå nye vegar, eldre ferdselsvegar og stiar. Dette
landskapet er profilert som eit gode for både fastbuande og turistar.
Ein relativ stor del av landskapet har så høg kvalitet at den vert verna gjennom
nasjonalparkar og landskapsvernområde, delvis inkludert kulturlandskap og beitemark
6.3 Ureining Oppfølging av EU sitt rammedirektiv for vatn og den norske vassforvaltningsforskrifta er i gang.
Hovudmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærma naturtilstand) i vassdrag, grunnvatn og kystvatn.
Innan utgangen av 2015 skal det utarbeidast ein sektorovergripande forvaltningsplan med eit
tilhøyrande tiltaksprogram. I einskilde vassdrag i Sogn og Fjordane der jordbruket har ein vesentleg
påverknad på vasskvaliteten, kan det vere nødvendig å stimulere til tiltak med økonomiske
26
verkemidlar. Frå og med 2013 er det difor aktuelt å innføre tilskot gjennom regionalt miljøprogram til
mellom anna miljøvenlege spreiemetodar og rutinar for gjødsling og jordarbeiding.
6.4 Ordningar og fordeling av midlar i 2011 I 2011 vart det fordelt over 24 mill kroner gjennom Regionalt miljøprogram i Sogn og Fjordane der
over 50% gjekk til slått av bratt areal.
Tabell 6. Ulike tilskotsordningar og fordeling av midlar gjennom Regionalt miljøprogram 201118
Ordning Einingar stk/dekar
Tilskot kroner %
Stølsdrift med mjølkeproduksjon, stk 65 1 560 400 6,4 Slått av bratt areal, dekar 46 383 12 442 233 51,3 Styrt beiting med geit, stk 3 497 488 450 2,0 Kystlynghei, tal sau/geit på heilårsbeite 6 159 768 870 3,2 Bevaringserdige husdyrrasar, dyr 685 535 000 2,2 Dyr som beitar i verneområde, stk 36 315 1 885 450 7,8 Automatisk freda kulturminne, stk 281 140 500 0,6 Steingardar og bakkemurar, meter 343 915 3 095 235 12,8 Styvingstre, stk 5 336 800 400 3,3 Verdifull slåtte- og beitemark, dekar 6 126 1 548 870 6,4 Organisert beitebruk, tal heimsanka dyr 183 256 989 070 4,1 SUM 24 254 478 100
6.5 Utfordringar Landskapet gror att. Kulturlandskapet i Sogn og Fjordane er i hovudsak skapt gjennom
fôrberging og aktivt husdyrhald. Utan aktive bønder og husdyr vil landskapet gro att.
Ivareta prioriterte areal. RMP er innretta mot å sikre særskild skjøtsel og/eller beiting av
verdifulle areal, ordningar knytt til gamle husdyrrasar med regional tilknyting, samt
vidareføre verkemidlar som sikrar drift av seterlandskap.
Ivareta biologisk mangfald. Mange artar av plantar og dyr, her under mange sårbare og
truga artar, har sitt leveområde i landbruket sitt kulturlandskap, ma. basert på eldre
driftsformar. Variasjonen i kulturlandskapet må oppretthaldast gjennom målretta forvaltning
for å bidra til å stanse tapet av biologisk mangfald
Leggje til rette for ferdsel og friluftsliv. Utmarksbeiteareala, vegane og stiane i
kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv. Det er ønskjeleg å bidra til å opparbeide
ferdsleårar og auke tilgjengelegheita for ferdsel særleg i nærområda til byar og tettstader
Ivareta kulturminne. Det er ønskjeleg å vidareføre innsatsen knytt til kulturminne og
kulturmiljø i neste RMP-periode. Det er også ønskjeleg å auke moglegheitene for ivaretaking
av kulturminne gjennom bruk i samarbeid med reiselivet
Redusere og førebyggje ureining. Rammedirektivet for vatn legg grunnlaget for arbeidet
med ureiningstiltak i fylka. Tiltaka vil kome gjennom forskrifter og økonomiske verkemidlar i
RMP
18
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
27
6.6 Tilskotsordningar i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane vil vidareføre dei fleste ordningane som vi har hatt dei siste åra, men det er trong
for å vurdere om ordningar som er samanfallande med nasjonale ordningar skal avviklast.
Samstundes opnar vi for å ta inn nye ordningar knytt til tap av næringsstoff frå landbruksareal til luft
og vatn. Det vert også opna for å samordne ordningane med andre finansieringskjelder der det er
aktuelt.
Ordningar som er aktuelle å vidareføre i 2013-2016:
A. Tilskot til stølsdrift med mjølkeproduksjon
B. Tilskot til slått av bratt areal
C. Tilskot til organisert beitebruk
D. Tilskot til skjøtsel med ammegeit og kje
E. Tilskot til skjøtsel av kystlynghei
F. Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar
G. Tilskot til beitedyr i verneområde
H. Tilskot til verdifulle element i kulturlandskapet
Automatisk freda kulturminne
Steingardar og bakkemurar
Styvingstre
I. Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker
28
7. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Klima og landbruk er knytt svært tett saman. Dersom klimaet endrar seg vil òg driftsføresetnadene
for landbruket endra. Med eit endra klima vil landbruket kunna få problem med nye skadegjerarar,
køyresvak/vassjuk jord og utvasking av næringsemne. Landbruksnæringa er vand med å takle
vekslande vêr- og klimatilhøve og må tilpasse seg eit endra klima gjennom aktiv FoU-verksemd.
Mål:
1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima
2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar nede på 2010-nivå som er 13 %
uslepp frå jordbruket i høve til binding i skog
Strategiar:
1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima
2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel
3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og auka hogst
4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og
økonomiske rammevilkåra
7.1 Utslepp av klimagassar Det samla norske utsleppet av klimagassar summerer seg til kring 55 millionar tonn CO2-ekvivalantar
(CO2-e). Nasjonalt står landbruket for 9 % av utsleppet og i Sogn og Fjordane for 12 %. Regjeringa har
som målsetting at utsleppet frå landbruket skal reduserast med 1,1 millionar tonn CO2-e innan 2020.
Det er òg sett som ei politisk målsetting at 30 % av all husdyrgjødsel skal nyttast i biogassanlegg, og
at bruken av bioenergi skal aukast med 14 TWh innan 2020.19
Figur 5. Kjelder for utslepp av klimagassar i Sogn og Fjordane 200520.
19
Stortingsmelding nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen 20
Fylkesdelplan for klima og miljø – analyse og utfordringsdokument
7.2 Jordbruk og klima Vanskelegare tilhøve for hausting av grasavlingar og meir vassjuk jord vil vere dei største trugsmålet
mot grasproduksjonen i fylket. Viktige tiltak kan vere auka fokus på drenering og bruk at teknisk
utstyr som er tilpassa jord med dårleg bereevne. I praksis betyr dette lettare utstyr med god
dekkutrustning og betre driftsvegar
Dei siste tiåra har produksjonsarealet hjå kvar einskild verksemd som søkjer om produksjonstilskot
auka. For at kvar bonde skal kunna drive eit større areal, og ofte med stadig lengre køyreavstandar,
stiller dette nye krav til storleik/kapasitet på traktor og tilhøyrande utstyr/reiskap. I tillegg vert stadig
meir av dei tekniske operasjonane utførde av entreprenørar som nyttar tungt utstyr med stor
kapasitet. Samla har dei strukturelle endringane i landbruket ført til at storleiken/tyngda på det
tekniske utstyret har auka jamt, over fleire tiår. Med dagens struktur på jordbruket i fylket er det
difor utfordrande å tilpasse det tekniske utstyret til ei framtid med meir nedbør.
21
Fylkesdelplan for klima og miljø – analyse og utfordringsdokument 22
Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen april 2012
30
Kvar einskild vekstsesong er unik og nokre år kan vêrtilhøva jamt over vera ekstreme. Bøndene er
vand med å tilpassa drifta etter ulike ekstreme tilhøve, og næringa vil truleg i stor grad sjølv finna
gode løysingar på eventuelle endringar i framtida.
Nye måtar å spreie husdyrgjødsel på kan vere med å reduserer tap av nitrogen. Bilde viser ein
blekksprut som legg husdyrgjødsel i striper på bakken.
Fordi det særleg er venta meir nedbør om hausten, er det viktig at spreiing av husdyrgjødsel skjer så
tidleg i vekstsesongen som råd. Ei viktig klimatilpassing for husdyrbruket vil vera å ha så god
lagringskapasitet for husdyrgjødsla at denne kan spreiast under tilhøve som gjev best utnytting av
næringsemna i gjødsla.
For frukt- og bærproduksjonen vil ei viktig tilpassing vera å nytta sortar som har god motstandsevne
mot sopp og andre skadegjerarar. Truleg vil eit varmare og våtare klima òg innebera at det må
nyttast meir sprøytemiddel i kampen mot skadegjerarar. Dyrking i plasttunellar kan vere eit tiltak ved
meir nedbør og ekstremvêr i frukt- og bærområda. FoU-aktivitet vil vera avgjerande for å lukkast med
ei tilpassing for denne næringa.
7.3 Klimatilpassingar skogbruk For å sikra ein stabil produksjon bør eit tre som vert planta i dag, og som er tilpassa dagens klima, òg
vera tilpassa klimaet om 50 år og meir. Eit val i dag er altså eit val for 50-100 år framover i tid. Det er
difor viktig at det ved planting av skog vert teken omsyn til korleis framtidsklimaet vert.
Med eit endra klima vert òg føresetnadane for ulike skadegjerarar endra. Dersom ein veit mot kva lei
klimaet kjem til å endra seg, er det mogeleg å satsa på treslag, eller variantar av treslag, som har god
31
motstandsevne mot dei skadegjerarane som ein kan vente seg meir problem med i framtida. FoU-
aktivitet vil vera naudsynt for å få til ei slik tilpassing.
I planlegging av nye skogsvegar bør det takast omsyn til at vassføringa i bekkar/elvar kan endre seg i
framtida. Allereie etablerte skogsvegar bør vurderast i høve til slike endringar, slik at utbetringar kan
finne stad.
Med mildare og våtare vintrar enn i dag, vert tradisjonell hogst og utkøyring av tømmer på
frosen/snødekt mark ikkje lenger mogeleg. Det betyr at skogsdrift krev heilårs skogsvegar og
maskinelt utstyr som primært vert drifta av skogsentreprenørar.
Bruk av taubane er ein metode som er veleigna i mellom anna særs bratt terreng, og metoden fører
ikkje til køyreskadar på skogsbotnen. Auka bruk av denne driftsmetoden vil vera ei klimatilpassing
fordi den mogleggjer hogst også under tilhøve som elles vill ført til køyreskadar i terrenget.
7.5 Politiske målsettingar og korleis desse kan nåast I St.meld. nr. 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen” vert det sett som
eit overordna mål at utsleppa frå primærnærings- og avfallssektoren (der landbruket inngår) skal
reduserast med 1-1,5 millionar tonn CO2-ekvivalentar, og mykje av dette kuttet lyt landbruket stå for.
For å nå dette målet er det set ei rekkje mål for ulike delar av landbruket. Tabell 7 gjev ei oversikt
over kva dei ulike politiske målsettingane er, og kva tiltak som kan setjast i verk for landbruket i Sogn
og Fjordane.
Tabell 7. Nasjonale politiske mål for reduksjon i klimagassutslepp i landbruket og opptak av karbon i
skog, og korleis desse kan nåast.23
Nasjonale politiske målsettingar Døme på tiltak
30 prosent av all husdyrgjødsel skal behandlast i eit biogassanlegg innan 2020
Gardsbaserte biogassanlegg og sentraliserte biogassanlegg
Bruk av bioenergi skal aukast med 14 TWh innan 2020
Satsing på auka bruk av fyringsved, flis og pellets
Reduksjon i bruk av nitrogengjødsel og redusert tap av nitrogen gjennom ammoniakk og avrenning
Redusert N-gjødsling. Redusert tap av næring frå husdyrgjødsel ved å regulere mengde pr dekar, tidspunkt og spreiemåtar.
Auka opptak av CO2 i skog Planting og skogkultur Reduksjon/stans i nydyrking av myr Oppdyrking av mineraljord vert prioritert
framfor oppdyrking av myrjord. Omgraving av myr for å få mineraljord på toppen
Reduksjon i areal som vert omdisponert til andre føremål enn matproduksjon
Jordvern
23
Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen april 2012
32
8. Gjennomføring
8.1 Årleg rapportering og handlingsplanar Kvart år vil Fylkesmannen laga ein rapport og handlingsplan som skal følgje opp det Regionale
Bygdeutviklingsprogrammet. Rapporten og planane skal drøftast med faglaga slik det er krav om
gjennom Jordbruksavtalen. Desse planane skal:
Fastsetje tiltak i tråd med vedtekne mål og strategiar
Fastsetje prioriteringar
Fastsetje utmålingsreglar for tilskot
Fange opp endringar som kjem gjennom Jordbruksavtalen, føringar frå Regjeringa og
Fylkestinget
8.2 Ansvarsforhold og arbeidsdeling Fylkesmannen – ansvarleg ovafor landbruksdepartementet
Fylkeskommunen – ansvarleg ovanfor fylkestinget
Innovasjon Norge – forvaltar midlar etter oppdrag frå fylkeskommunen og fylkesmannen
Kommunane – førstelinjekontakt med næringsutøvarar både innan landbruk og andre
næringar
Landbruket sine organisasjonar – Bondelaget, Småbrukarlaget, Skogeigarlaget – skal delta i
utarbeiding av årlege handlingsplanar
Fylkesmannen (FM), Fylkeskommunen (FK) og Innovasjon Norge (IN) har eit felles ansvar for
næringsutvikling i fylket. IN sitt arbeid er særleg knytt til bedriftsutvikling og finansiering medan FM
og FK tek ansvar for utgreiing og tilrettelegging. Konkrete fellestiltak er oppfølging av Reiselivsplanen,
oppfølging av næringsapparatet i kommunane, bygdeutvikling og klimatiltak. Dette samarbeidet kan
styrkast på nye område som rekruttering og lokalsamfunnsutvikling. RBU vert eit grunnlags-
dokument for FK sitt arbeid med Regional plan for verdiskaping.
8.3 Tilgrensande dokument og planar
Meldingar til Stortinget
Melding til Stortinget 9 (2011-2012) Velkommen til bords
St.meld.nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og berekraftig Norge
St.meld nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru
Stortingsmelding nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Planar på nasjonalt nivå:
LMD: Nasjonal strategi for inn på tunet
LMD: Strategi for næringsutvikling 2007-2009 ”Ta landet i bruk”
FK: Reiselivsstrategien for Sogn og Fjordane 2010-2025 ”Frå brev til hav”
FK: Plan for rekruttering, likestillig og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane
FK: Klimaplan for Sogn og Fjordane
FM: Økologisk Landbruk – Handlingsplan for Hordaland og Sogn og Fjordane.
FM: Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå
Fylkesmannen april 2012
FM: Handlingsplan for Inn på tunet 2013 - 2016
Verdiskaping i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane. Rapport frå Skognæringsforum 2011
8.4 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppa for denne planen har vore:
Christian Rekkedal Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (leiar for gruppa) Olav Lunden Kommunenes Sentralforbund (KS) Brit Brækhus Innovasjon Norge (IN) Ingunn Kjelstad Sogn og Fjordane Skogeigarlag Martin Braanaas Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Merete Støfring Sogn og Fjordane Bondelag Joar Helgheim/Jan Ivar Rise Sogn og Fjordane Fylkeskommune (FK) Bjørn-Harald Haugsvær Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (sekretær)
Arbeidsgruppa for den årlege handlingsplanen er:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (leiar for gruppa)
Sogn og Fjordane Bondelag
Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag
Sogn og Fjordane Skogeigarlag
Innovasjon Norge
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Sogn og Fjordane Fylkeskommune (FK)
Fylkesmannen har ansvaret for å utvikle og gjennomføre Regionalt bygdeutviklingsprogram, i nært samarbeid med fylkeskommunen, Innovasjon Norge, KS og næringsorganisasjonene i landbruket.