FIGGJO Dekor kopp Inspirert av Vågenområdet // Rebekka Pettersen 2sf 06.12.11
FIGGJO Dekor kopp
Inspirert av Vågenområdet // Rebekka Pettersen 2sf 06.12.11
Figgjos design skal vekke følelser og utfordre sannheter! Vi utvikler produkter som løser praktiske behov, men som også appellerer til estetisk sans og dermed er betagende - uten at vi nødvendigvis helt vet hvorfor.
Som ledende leverandør av porselen til det profesjonelle kjøkken skal Figgjo lansere modeller og dekorer som vekke følelser hos dem som ser og spiser på porselenet vårt. Våre produkter og produktløsninger skal også bidra til å skape nye trender og bruksområder med sine nyskapende former.
INNHOLD
Idémyldring.......................................................................................... 6Skisser................................................................................................. 8Valgte skisse........................................................................................ 14Fargepalett.......................................................................................... 16Fargeskisser......................................................................................... 18Prosess............................................................................................... 20Sluttresultat........................................................................................ 24Egenvurder ......................................................................................... 26Kildehenvisning.................................................................................... 28
4
5
Oppgaven. Du skal designe dekor til Figgjo-koppen som du får utdelt. Dekoren skal du designe med inspirasjon fra området rundt Vågen i Sandnes.
Finn inspirasjon på internett, i bøker/blader og i omgivelsene rundt deg. Gå en tur ut og se på omgivelsene i Vågenområdet, ta bilder eller lag skisser. Dekoren må ikke bli en typisk turistkopp for Vågenområdet. Bruk derfor ingen sentrale bygg, men detaljer og utsnitt i geometrisk formspråk.
til å designe en unik dekor. Dekoren kan være helt abstrakt eller stilisert med gjenkjen-nelige former.Vis gjennom prosesskisser hvordan du forenkler og forandrer i forhold til utgangspunk-tet.Når du har kommet frem til en bra dekor skal du overføre denne til koppen. Husk det er viktig å ta hensyn til hanken.
Prosessen skal dokumenteres i et prosesshefte laget i InDesign som skal publiseres digi-talt senere. Du skal bruke Design-manualen til Figgjo for å lage formspråket i dokumen-tasjonen.
6
IDÈMYLDRING
7
Oppgaven var som sagt at vi skulle inspirere oss fra vågenområdet. Her har jeg laget et tankekart(til venstre) der jeg har skrevet ned alt jeg forbinder med området rundt vågen. På denne siden har jeg gjort noe som kalles kaotisk assosiering, der jeg beg-ynner med vågenområdet, fortsetter med det første jeg kommer på som jeg forbinder med dette området. Deretter fortsetter jeg med det neste ordet, og skriver ned det første jeg kommer på når jeg hører ordet sjø. Dette er to måter å komme i gang med en oppgave på, som hjelper meg i idéprosessen.
8
Her var hovedinspirasjonen de svarte stolpene som er et slags gjerde ved bryggen. Skissen er litt utydelig, men her har jeg tenkt meg at stolpene er speilet i vannet, slik blir det en symmetri i dekoren. Mellom speilingene dannes det en linje som går rundt hele koppen
Jeg har ikke valgt denne ideen fordi den ikke er så spennende i komposisjonen.
9
Inspirasjonen til denne skissen er tatt fra Sandnes kulturhus. Jeg har ikke noe bilde, fordi jeg ikke hadde muligheten til å se kulturhuset ovenfra, derfor har jeg selv for-estillt meg hvordan det kan se ut. Som man ser har jeg stilisert veldig mye og gjort formspråket mer geometrisk enn det er i virkeligheten. På skissen har jeg lagt vekt på
uttrykket.
10
Dette var en av de ideene jeg har jobbet mye med. Her er jeg inspirert av sjøhusene , fjellene og vannet. Jeg ble inspirert av bildet til høyre. når jeg så dette bildet tenkte jeg at jeg kunne stilisere vågenområdet ganske mye. Jeg kom fra til store, små, forenklete og varierte former. Det er bare sjøhusene som har en realistisk form. Sjøhusene er i det gylne snitt, fordi at de skal leggges merke til. Jeg begynte å jobbe med skisser på ark,
11
Her har jeg tegnet inn dekoren på illustra-tor og lagt på farger. I denne fargeskissen er fjellene lyse, som om det er sol på himme-len, mens havet er mørkt slik det er i vir-keligheten. Her er det en kald- varm kon-trast som er i fokus. Det er mye som skjer i forhold til fargene.
I denne fargeskissen er fargene mer en hel-het, derfor liker jeg denne skissen. Fargene gir uttrykk for stillhet og varme.
Her er det de kalde fargene som kommer tydeligst frem. Den mørkeblå fargen tar over, og viser at kontrasten mellom det mørke blå og de lyse fargene er litt hard, og tar opp-merksomheten fra resten av dekoren.
12
Denne øverste skissen er også inspirert av disse sjøhusene, båtene og fjellene
store deler av området man ser på bildet. Blant annet har jeg tegnet inn antyd-ninger til hus på toppen av fjellene slik at man forstår at det fortsetter litt nedo-ver. Det samme gjelder sjøhusene, her er det bare noen få hus,selv om man vet
er i det gylne snitt horisontalt rundt koppen, og midten av sjøhusene er i det gylne snitt vertikalt.
Skissen til venstre er inspirert av det samme bildet, øverst til venstre. Her har
båtmast. Her er det masten som skal være i fokus, denne er derfor plassert i det gylne snitt. For at denne skulle blitt gjennomført måtte jeg trolig ha jobbet litt
danner et spennende mønser, sammen med streken midt på hanken.
13
14
Jeg endte til slutt opp med denne skissen. Denne er egnetlig en videreføring av de to skissene på forrige side, med utgangspunkt i fjellene, sjøhusene og båtene. Her har jeg jobbet et hakk videre med stiliseringen. Fjellene har fått en mer bestemt form, husene er sett forfra og er sammensatt av et kvadrat og en trekant. Jeg har tatt vi-dere denne forestillingen om at det er speilinger i vannet(siden det ikke var det den
båten veldig løs, den mangler fast form. Første forslag var båten øverst til venstre, denne var veldig organisk og passte ikke til resten av dekoren. Neste forslag var mye
synes fungerte veldig bra, dermed gikk jeg for den.
Valgte skisse
15
Her har jeg overført skissen til malen. Samtidig er det gjort noen endringer fra første skisse. Blant annet måtte jeg gjøre formene mer avsluttende, siden de skulle være ulike deler av en dekor. Sjøhusene er blitt gjort til selvs-tendige hus, båten er blitt en egen form, og gjennom speilingene går det en linje i det gylne snitt som følger rundt hele koppen.
Her er den ferdige malen av dekoren til koppen. Jeg har også gjort forandringer her, fra første overføring til mal. Jeg har latt linjer gå igjen, fjellene går inn i samme linje som seilet på båten. Jeg har også latt det være noen mellomrom, blant annet mellom de to delene av fjellet, mellom deler av seilet osv. Mellomrom,
igjen gir spenning til dekoren.
Etter jeg hadde tegnet skissen over til malen, skannet jeg den innpå datamaskinen. Jeg åpnet skissen i Illustrator og tegnet
rene linjer og dekoren nøyaktig plassert på malen. Da jeg arbei-
forbedringer av dekoren.
I første fargeskisse er den blå linjen veldig dominerende, det er “sjølinjen” som får mest opp-merksomhet. Det ødelegger dermed for det helhetlige uttrykket som jeg ønsker. De andre far-gene synes jeg deriomot passer godt sammen. Jeg velger derfor å gå tilbake på denne skissen og endre sjølinjen i siste og valgte skisse.
Den andre skissen er bedre enn den første, fordi her er det mer samspill mellom fargene. Lik-evel synes jeg at det største fjellet tar mye plass, siden fargen er mørkere enn de andre. Jeg ønsker at sjøhusene og båten skal få den virkningen av at de ligger i forgrunnen av dekoren. Denne fargesammensetningen funker dermed ikke helt som jeg vil.
18
Fargeskisser
1.
2.
Jeg er fornøyd med begge av de to siste fargeskissene. Her er det en slik helthet mellom fargene jeg ønsker å utrykke, her var det nesten bare å velge en av dem. I den tredje skis-sen liker jeg at det er tre forskjellige farger på sjøhusene og at disse fanges opp igjen i båten. Sjøhusene og båten har fått de sterkeste fargene, for at de skal fremheves.
Den fjerde og siste skissen, ble til slutt den jeg gikk for. Jeg valgte denne fordi fargene går godt sammen, jeg ville ikke ha for mye farger heller, jeg synes det er bedre å la fargene gå igjen og fanges opp av hverandre. Sjøhusene og deler av båten har her også fått de mørkeste/sterkeste fargene, dette har valgt for å påpeke at disse elementene er i forgrunnen og fordi det er disse jeg vil sette mest fokus på. Fargene er lyse, og det er ikke store kontraster, fargene gir dermed uttrykk for stillhet, slik som det er når man kan speile seg i vannet.
19
3.
4.
PROSESS valgte dekor
Det første jeg gjorde etter jeg hadde valgt skisse og farger, var å dele opp dekoren i passelige deler til fargeprøvene. Deretter tegnet jeg med en myk gråblyant på bak-siden av av malen, slik at mønsteret ville smitte av. Så teipte jeg malen på koppen og tegnet av malen med blyant. Da jeg var ferdig, tok jeg av malen og koppen ble seenes ut slik som er vist på bildet nederst i høyre hjørne.
20
21
22
Etter dekoren var ført over til koppen, måtte jeg måle opp bitene. Da sto jev ved lys-bordet og tegnet av hver del. Deretter skjærte jeg ut de ulike bitene. Da alle bitene var ferdig utskjært la jeg tre og tre biter i lunket vann. Etter noen få sekunder løsnet bitene fra det det hvite underlaget. Da kunne jeg ta en bit opp og gli denne forsiktig på plass. Under denne prosessen var det viktig å presse ut bobler og unngå overlap-ping. Jeg synes det var kjekt å sette alle bitene sammen på koppen, men det var først her man merket feilene man hadde gjort. Etter alle bitene var på plass og hadde
23
24
25
DET ENDELIGE RESULTATET
26
27
Egenvurdering
Jeg synes dette har vært en spennende og kjekk oppgave, samtidig som at den har
vågenområdet, forholde oss til et visst antall farger og samtidig følge en designmal var noen ganger irreterende. Men til tross for disse begrensningene synes jeg at det var veldig greit å jobbe på denne måten, ting kommer lettere av seg selv når man har noe å gå etter. På grunn av dette har jeg blant annet lært at man kan være kreativ, selv om man har mange begrensninger!
Det vanskeligste etter min mening var påføringen av dekoren, det å være veldig nøyaktig. Jeg merket fort at jeg burde ha brukt litt mer tid på selve opptegningen av de ulike bitene. Heldigvis hadde vi muligheten til å rette oppe de feilene man hadde gjort med tapetkniven, som reddet meg fra litt unøyaktighet.
Jeg føler selv at jeg har truffet på oppgaven. Jeg ser ikke på koppen min som en
og de store fjellene som rammer inn vågenområdet. Dekoren min kan ikke direkte kjennes igjen fra vågenområdet hvis man ikke ser det selv, andre kan forbinde den med en havn eller en brygge en annen plass.
Jeg mener jeg har gjort en gradvis stilisering fra den første skissen til den valgte. Gjennom prosessen endte jeg til slutt opp med et delvis geometrisk formspråk. Ved å
spennende og livlig.
Gjennom hele prosessen har jeg lagt vekt på komposisjon, med utgangspunkt i det gylne snitt. Jeg synes selv jeg har eksprerimentert med ulike fargesammensetninger
Jeg synes det har vært kjekt å lage prosesshefte i Indesign, og føler jeg har klart å dokumentere prosessen bra. Dette fordi jeg har med faglige kommentarer og bilder for å beskrive prosess og vurdere arbeidet jeg har gjort underveis.
28
29