R e g i s t r e r i n gs r a p p o r t

s . n r. 2 0 1 8 / 4 8 6 8 15. m a r s 2 0 19

R e g i s t r e r i n gs r a p p o r tUten funn av automatisk fredete kulturminner.

R e g u l e r i n g s p l a n f o r A n k e r v e i e n 2 0 1gbnr 3 1 / 1 6 4

Bærum kommune

H e l a n R e c a s e n s S a l a

Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2

SAKSNR OG NAVN 2018/4868 ANKERVEIEN 201

KOMMUNE BÆRUM

GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN

31 FOSSUM MED OSJORDET 164

ØK

ON

OM

ISK

SA

MM

EN

DR

AG

UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE

TYPE ARBEID TIMER

HELAN RECASENS SALA 23.10-24.10.2018

FORARBEID 2

HELAN RECASENS SALA 31.10-02.11.2018

REGISTRERING 21,5

HELAN RECASENS SALA 10, 12.12.2018 ETTERARBEID 7

CHRISTINE BOON 15.1.2019 ETTERARBEID 1,5

SUM 32

FUNN ASKELADDEN IDNR.

INGEN FUNN

FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER

X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER

246495

UTVIDET REGISTRERING – UTGRAVD

NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL

Ankerve ien 201

3

Innholdsfortegnelse

INNLEDNING .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Områdebeskr ive lse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Steds- og gårdsnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Gårdsnavnsbeskr ive lse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Automat isk f redete kul turminner i nærheten av p lanområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Gjenstandsfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

METODE .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Overf lateregis trer ing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Maskinel l s jak t ing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

UNDERSØKELSEN .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

FUNN .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

ID246495 Veianlegg f ra nyere t id på Fossum gbnr. 31/147 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

KONKLUSJON .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

4

Innledning

Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering av Ankerveien 201 og Osjordet, gbnr. 31/164 i Bærum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven § 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. § 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala i perioden 31.10.-2.11.2018.

Områdebeskrivelse

Berørte gårder:

Gnr. /navn Bnr . /navn

31 Fossum med Os jordet 164

Planområdet ligger på vestsiden av Lysakerelva og nord for Ankerveien. Det omfatter gårdstunet på Fossum og arealet rundt som består av en gressplen og skog. Området nærmest gårdstunet er svært opparbeidet. Under gravingen her ble det påvist tykke lag av påførte masser. Resten av området har tidligere vært dyrket. Her er undergrunnen mindre berørt og består av både lysbrun/grå leire og brun grusholdig sand. Mesteparten av terrenget er svak bølgende og skråner mot nordøst. Skogsområdet er dominert av grantrær.

Bilde 1: Oversiktsbilde av området som ble sjaktet, sett mot sørøst.

Ankerve ien 201

5

Kart 1: Oversiktskart med plangrense og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet.

6

Kart 2: Oversiktskart med planområdet, sjakter og veianlegg ID246495 inntegnet.

Ankerve ien 201

7

Steds- og gårdsnavn

Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården.

Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b) 1. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder.

Gårdsnavnsbeskrivelse

Fossum med Osjordet ble opprinnelig skrevet Fossæimi. Navnet er en sammensetning av ordene foss og heim, altså gården ved fossen. Gårdsnavn av denne typen ser særlig ut til å ha sitt opphav i jernalderen, fram mot vikingtid (Kr.f.- 800 e.Kr.).

Osjordet refererer til osen (utløpet) til Lysakerelva. Fossumgården er første gang nevnt i skriftlige kilder i Rødebok2, fra omkring 1390.

Utdrag fra Rygh:

31. Fossum med Osjordet. Udt. få`ssåmm. ― 1) i Fossæimi (2 Gaarde) RB. 301. Fossum 1723.1/1. 2) Ouß og Oußgiorde 1578. Oust med Oustgiorde 1723.1/4. Laa 1700 under Nordby GN. 28. 1) Forseimr, sms. af fors, Fos, og heimr. 2) *Óss m., Osen; har udentvivl ligget ved Lysakerelvens Udløb af Bogstadvandet og har faaet sit Navn deraf.

1 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

2 Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år 1390. https://no.wikipedia.org/wiki/Biskop_Eysteins_jordebok

8

Automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet

I nærområdet er det registrert tre kokegroplokaliteter fra førreformatorisk tid. Det er også funnet flint fra steinalderen i nærheten av planområdet.

ID-nr . Funnt ype Dater ing Gårdsnr . / -navn Avstand t i l p lanen

171104 Kokegrop loka l i te t Jerna lde r -Førreromator isk t id

31/165 Fossum med Os jordet

300 m mot ves t

171102 Kokegrop loka l i te t Jerna lde r -Førreromator isk t id

31/165 Fossum med Os jordet

410 m mot ves t

171026 Kokegrop loka l i te t Jerna lde r - Førreromator isk t id

31/165 Fossum med Os jordet

460 m mot ves t

171159 Funns ted S te ina lde r 31/146 Fossum med Os jordet

113 m mot nord

Tabell 1: Tabellen viser kulturminnelokaliteter nær planområdet som er kartfestet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase.

Gjenstandsfunn

Det er tidligere gjort funn av gjenstander på gnr. 31 Fossum med Osjordet. Funnene består av en jernsøks og et bissel fra middelalderen, en flintøks fra mellomneolitikum og en skafthulløks fra senneolitikum.

C.nr . Beskr ivelse

28807 Øks fra middelalderen. Jern. Tynt, kraftig utsvunget blad med særskilt tilslipt egg ("munnsetja.). Skafthullpartiet forholdsvis lite med små fliker oppe og nede, en er bøyet inn, de andre er avslått. Antagelig fra 1100-årene. Lengde 20 cm, høyde 18 cm, bredde 0,5 cm. Eggens bredde ca. 4 cm. Skafthullpartiets h. ca. 6 cm, br, 2,5 cm. Funnet av sjåfør Jensen i Kvebekk steinbrudd, Røa, Fossum gård (g.nr. 31), Bærum, Akershus. Antagelig rast ned fra jorda på toppen. Ikke spor av gravfelt eller hauger. Innlevert ved Johan Fjeld Flaskebekk, Nesodden.

13099 Meisel eller Øxe af Flint, i Form lig NO. 17, helt sleben, noget beskadiget. Nuværende Længde 10 cm., Bredde i Eggen 4 cm. Funnet for mindst 50 Aar siden paa Pladsen Kraaka under Fossum i Østre Bærum, Akershus Amt.

13880 Stenøxe med Skafthul, nærmest lig NO. 28, dog meget bredere i Banen, 14,9 cm. lang. Helt sleben.

14463 Mundbid af Jern fra 17de eller 18de Aarh., af vanlig Form, men noget spædere end almindeligt. Stængernes Længde 16.5 cm. F. paa en af Pladsene nær Fossum i Østre Bærum.

19397 Tyknakket flintøks, beskadiget i banen, helt sleben paa bredsiderne, usleben paa smalsiderne. Nu 14,7 cm. lang, 5,4 cm. bred i eggen, indtil 3,4 cm. tyk.

Tabell 2: Tabell med beskrivelse av funn innlevert til Kulturhistorisk museum.

Ankerve ien 201

9

Metode

Overflateregistrering

I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag.

Maskinell sjakting

I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Dersom det er tvil om strukturen er forhistorisk, kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte dette. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid.

Bilde 2: Sjakting på området ved tunet. Sett mot sørvest.

10

Undersøkelsen

Undersøkelsen ble konsentrert til området som i dag består av gressplen. Det ble gravet 3 meter brede sjakter, med varierende lengde. Tykkelse på matjordlaget varierte. På noen steder var det skrint med matjord (15-40 cm tykt). Undergrunnen består av lysbrun/grå leire og brun sand med grus. Nærmere tunet er området mer berørt av påførte masser. Undergrunnen er forstyrret av noen dreneringsgrøfter og avløpsledninger. Skogsområdet ble overflateregistrert.

Sjaktingen ble utført av Jakob Frisch i VG maskin. Undersøkelsen foregikk under optimale værforhold.

Funn

Det ble funnet et veianlegg, ID246495. Kulturminnet er trolig fra etterreformatorisk tid, og lokaliteten er ikke fredet.

ID246495 Veianlegg fra nyere tid på Fossum gbnr. 31/147

Lokaliteten består av en gårdsvei med tydelig hulveiløp, fra nordvest mot sørøst langs eiendomsgrensen i vest. Hulveien er 60 meter lang og ca. 2 meter bred, med markerte voller Vollene er opp mot 70 cm høye. Veien er tydelig på flyfoto fra 1937 og på historiske kart fra 1879. Den skal ha vært en gårdsvei/driftsvei, som går mot Osbakken nedre og sørover som en stikkvei fra Ankerveien til Fossum søndre.

Bilde 3:Hulvei ID246495 Sett mot SØ.

Ankerve ien 201

11

Kart 3: Oversiktskart med planområdet og veianlegg ID246495 inntegnet.

Kart 4: Historiske kart fra1879 med veianlegget inntegnet.

12

Konklusjon

Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner.