Protokoll landsmøtet 2017 - LM7 - student

Protokoll fra landsmøtet LM724.03.17-26.03.17 151 side(r)

Landsmøtet Protokoll

Møte LM7

Dato 24.03.17-26.03.17

Protokollførere Wenche D. Åsheim, Marie G. Rolandsen, Bjørn-Anders Hind.

Arkiv Sak 17/19, journalpost 2017000367

Vedlegg til protokollen:

1. Forretningsorden 2. Delegatliste 3. Årsrapport 4. Rammebudsjett 5. Resolusjoner 6. Vedtekter 7. Handlingsplan 8. Internasjonal plattform 9. Plattform om organisering av UH-sektoren

ENDELIG SAKSLISTE:

00 Konstituering ............................................................................................................................ 3

LM7 00.01-17 Godkjenning av innkalling ..................................................................................... 3

LM7 00.02-17 Valg av møteledelse ............................................................................................. 3

LM7 00.03-17 Godkjenning av forretningsorden .......................................................................... 3

LM7 00.04-17 Godkjenning av saksliste ...................................................................................... 3

LM7 00.05-17 Godkjenning av tidsplan ........................................................................................ 3

LM7 00.06-17 Valg av fullmaktskomite ........................................................................................ 3

LM7 00.07-17 Valg av tellekorps.................................................................................................. 4

LM7 00.08-17 Valg av redaksjonskomiteer .................................................................................. 5

LM7 00.09-17 Valg av tillitsperson ............................................................................................... 5

LM7 00.10-17 Godkjenning av delegater ..................................................................................... 5

01 Rapporter og orienteringer ...................................................................................................... 7

LM7 01.01-17 Rapport arbeidsutvalget ........................................................................................ 7

LM7 01.02-17 Rapporter komiteer ............................................................................................... 7

LM7 01.03-17 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2016 .................................................... 7

02 Økonomi- og fullmaktsaker ..................................................................................................... 8

LM7 02.01-17 Regnskap for NSO 2016 ....................................................................................... 8

LM7 02.02-17 Rammebudsjett for NSO 2018 .............................................................................. 8

LM7 02.03-17 Fullmakt revidering av politiske dokumenter ......................................................... 8

03 Resolusjoner og uttalelser....................................................................................................... 9

LM7 03.01-17 Resolusjoner ......................................................................................................... 9

04 Valg .......................................................................................................................................... 10

LM7 04.01-17 Valg av arbeidsutvalg .......................................................................................... 10

LM7 04.01.01-17 Valg av arbeidsutvalgets leder .................................................................... 10

LM7 04.01.02-17 Valg av øvrige medlemmer til arbeidsutvalget ............................................ 10

LM7 04.02-17 Valg til kontrollkomiteen ...................................................................................... 10

LM7 04.03-17 Valg av valgkomite .............................................................................................. 10

LM7 04.03.01-17 Valg av leder for valgkomiteen .................................................................... 10

Protokoll fra landsmøtet LM7 24.03.17-26.03.17 side 2

LM7 04.03.02-17 Valg av øvrige medlemmer til valgkomiteen................................................ 11

LM7 04.04-17 Valg til politiske komiteer .................................................................................... 11

LM7 04.04.01-17 Valg av leder for fag- og forskningspolitisk komite ...................................... 11

LM7 04.04.02-17 Valg av øvrige medlemmer til fag- og forskningspolitisk komite .................. 11

LM7 04.04.03-17 Valg av leder for internasjonal komite ......................................................... 12

LM7 04.04.04-17 Valg av øvrige medlemmer til internasjonal komite ..................................... 12

LM7 04.04.05-17 Valg av leder for velferds- og likestillingspolitisk komite .............................. 12

LM7 04.04.06-17 Valg av øvrige medlemmer til velferds- og likestillingspolitisk komite .......... 12

LM7 04.04.07-17 Valg av leder for læringsmiljøpolitisk komite ............................................... 13

LM7 04.04.08-17 Valg av øvrige medlemmer til læringsmiljøpolitisk komite ........................... 13

LM7 04.05-17 Valg av sentralstyre ............................................................................................ 13

LM7 04.05.01-17 Valg av faste representater til sentralstyret ................................................. 13

LM7 04.05.02-17 Valg av vara til sentralstyret ........................................................................ 14

05 Styringsdokumenter ............................................................................................................... 15

LM7 05.01-17 Vedtekter ............................................................................................................ 15

LM7 05.02-17 Handlingsplan ..................................................................................................... 31

LM7 05.03-17 Internasjonal plattform ........................................................................................ 56

LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning

.................................................................................................................................................. 93

06 Innkomne saker .................................................................................................................... 151

LM7 06.01-17 Generaldebatt ................................................................................................... 151


00 KONSTITUERING

LM7 00.01-17 GODKJENNING AV INNKALLING Forslag til vedtak:

Innkallingen godkjennes. Vedtatt

LM7 00.02-17 VALG AV MØTELEDELSE Forslag til vedtak:

Til møteledelse velges:

Madeleine Lorås

Torgeir Lebesbye

Vilde Coward

Martin Fredheim

Daniel Rugaas

Vedtatt

LM7 00.03-17 GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN Forslag til vedtak:

Forretningsorden godkjennes. Vedtatt Forretningsorden ligger som vedlegg 1.

LM7 00.04-17 GODKJENNING AV SAKSLISTE Forslag til vedtak:

Sakslisten godkjennes. Vedtatt

LM7 00.05-17 GODKJENNING AV TIDSPLAN Forslag til vedtak:

Tidsplanen godkjennes. Vedtatt

LM7 00.06-17 VALG AV FULLMAKTSKOMITE Forslag til vedtak:

Følgende velges til fullmaktskomite:

Aleksander Gjøsæter

Bjørn Iversen

Nina Jeanette Tollehaug

Steinar Olberg


Vedtatt

LM7 00.07-17 VALG AV TELLEKORPS Forslag til vedtak:

Følgende velges til tellekorps:

Andreas Olsbø

Ane Mjøen

Anine Klepp

Anne Helene Bakke

Beathe Øgård

Camilla Hermansen

Christine Alveberg

Christoffer Storm Tiller Alsvik

Daniel Hernández Iniesta

Hans Christian Paulsen

Heidi Bang

Helene Sommerseth Bakkland

Henrik Andersen Sveinsson

Ida Austgulen

Ida Jodanovic

Ine Sophie Atterås

Ingvild Marie Sørlie

Johanne Vaagland

Jonas Strisland

Jone Trovåg

Julie Sørlie Paus-Knudsen

Kaja Elisabeth de Ru

Kine Nossen

Knut Frydenlund

Kristian Sjøli

Kristina Klakegg

Magne Bartlett

Magnus Brekke Nygaard

Maiken Vasset Størkersen

Marte Øien

Mats Johansen Beldo

Michael Melbye

Ola Kristoffer Nestvold

Ole Kristian Bratset

Ruben Doornebal

Ruben Haugland

Silje Reitan

Steffen Eriksen Haneboe

Stein Olav Romslo

Svein-Martin Stenseth

Sverre Hartveit

Thomas Gruer Haakonsen

William Giffen Sæbø Vedtatt


LM7 00.08-17 VALG AV REDAKSJONSKOMITEER Forslag til vedtak:

Følgende velges til redaksjonskomite for handlingsplan:

Kim Allgot – NTNU

Ansar Qadeer – HiOA

Bjørn Olav Østeby – HVL

Kristine Berg Heggelund – UiO

Rebekka Opsahl – MF

Vedtatt Forslag til vedtak:

Følgende velges til redaksjonskomite for resolusjoner:

Even Stokke – NMBU

Rune Keisuke Kosaka – HiOA

Lars Bjørnar Vist – NTNU

Hanna Louise Price-Stephens – DMMH

Synnøve Kronen Snyen – UiO


Følgende velges til redaksjonskomite for internasjonal plattform:

Johannes Bjartnes – NTNU

Victoria Walberg – UiS

Karoline Wergeland Kaldråstøyl – HiOA

Arron Hagos – NLA

Pia Lilleskare Lunde – HVL


Følgende velges til redaksjonskomite for plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning:

Karoline Kongshaug - NHH

Jørgen Sjøberg – UiS

Håkon Mikalsen – UiB

Kristine Elsa Krokli – HVL

Ingvild Leren Stensrud – UiO

Vedtatt

LM7 00.09-17 VALG AV TILLITSPERSON

Forslag til vedtak:

Johanne Vaagland velges som tillitsperson.

Vedtatt

LM7 00.10-17 GODKJENNING AV DELEGATER Forslag til vedtak:

Delegater og varaer innmeldt korrekt innen fristen i vedtektene godkjennes.


Vedtatt Delegatlisten ligger som vedlegg 2.


01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER

LM7 01.01-17 RAPPORT ARBEIDSUTVALGET

Forslag til vedtak:

Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering.

Vedtatt

LM7 01.02-17 RAPPORTER KOMITEER

Forslag til vedtak:

Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering.

Rapport fra internasjonal komite tas til orientering.

Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering.

Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering.

Rapport fra valgkomiteen tas til orientering.

Rapport fra kontrollkomiteen tas til orientering.

Vedtatt

LM7 01.03-17 ÅRSRAPPORT FOR NORSK STUDENTORGANISASJON 2016

Forslag til vedtak:

Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2016 vedtas.

Vedtatt

Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2016 ligger som vedlegg 3.


02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER

LM7 02.01-17 REGNSKAP FOR NSO 2016

Forslag til vedtak:

Regnskap for NSO 2016 godkjennes med følgende resultat:

kr 567 467 i overskudd fra ordinær drift.

kr 1 429 999 er innvilget i tråd med retningslinjene for fond.

kr 862 532 i underskudd på årsregnskapet.

kr 1 429 999 disponeres fra NSOs fond.

Følgende overføres til fond:

Kr 100 000 overføres til fond for seminarer og konferanser.

Kr 100 000 overføres til fond for internasjonale erfaringsmidler.

Kr 50 000 overføres til nytt fond for alumnus.

Kr 350 000 overføres til nytt fond for historiebok.

Kr 706 255 overføres fra fond for alumnus og historieprosjekt til nytt fond for historiebok.

Kr 153 972 overføres fra fond for arrangering av BM i ESU til nytt fond for historiebok.

Kr 32 533 overføres fra annen egenkapital. Vedtatt

LM7 02.02-17 RAMMEBUDSJETT FOR NSO 2018

Forslag til vedtak:

Rammebudsjett for NSO 2018 vedtas.

Vedtatt

Rammebudsjett for 2018 ligger som vedlegg 4.

LM7 02.03-17 FULLMAKT REVIDERING AV POLITISKE DOKUMENTER

Forslag til vedtak:

Sentralstyret gis fullmakt til å revidere eller avvikle følgende politiske dokumenter som er vedtatt av landsmøtet:

Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren

Politisk dokument om frafall i høyere utdanning

Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning

Politisk dokument om nasjonale undersøkelser Vedtatt


03 RESOLUSJONER OG UTTALELSER

LM7 03.01-17 RESOLUSJONER

Forslag til vedtak:

Følgende resolusjoner vedtas:

Bedre tilrettelegging for studenter med psykiske helseplager.

Resolusjon om studenter med behov for BPA

Vedtatt

Resolusjoner ligger som vedlegg 5.

Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle

1 Nei 19-33 Tord Hauge NMBU

Opprinnelig tekst

Studenter som har psykiske helseplager må bli møtt på samme måte, uavhengig av hvilken

institusjon de er tilknyttet. .. .. Institusjonene står selv ansvarlig for at oppfølgingsplanen for

studenter med psykiske plager blir fulgt opp gjennom hele studieløpet.

Endring

Å legge til vertskommunene sitt ansvar i resolusjonen.

Eventuell ny tekst

Studenter som har psykiske helseplager må bli møtt på samme måte, uavhengig av hvilken

institusjon og vertskommune de er tilknyttet. .. .. Institusjonene og vertskommunene står

ansvarlige for at oppfølgingsplanen for studenter med psykiske plager blir fulgt opp gjennom

hele studieløpet.

Begrunnelse

Dette er fordi det er viktig at vertskommunene blir presset til å være med på å tilrettelegge

for studenter med psykiske plager.

Redaksjonskomiteens innstilling

Vedtas

Vedtatt


04 VALG

LM7 04.01-17 VALG AV ARBEIDSUTVALG

LM7 04.01.01-17 VALG AV ARBEIDSUTVALGETS LEDER

Valgkomiteens innstilling:

Hans Christian Paulsen

Andre kandidater:

Pål Adrian Ryen

Mats Johansen Beldo

Følgende ble valgt:

Mats Johansen Beldo

LM7 04.01.02-17 VALG AV ØVRIGE MEDLEMMER TIL ARBEIDSUTVALGET


Anne Helene Bakke

Christine Adriane Svendsrud

Kine Nossen

Ane Mjøen

Jonas Strisland

Andre kandidater:

Sverre Hartveit

Ida Austgulen

Jone Trovåg

William Giffen Sæbø

Daniel Hernandez Iniesta


Anne Helene Bakke

Jone Trovåg

Ida Austgulen

Kine Nossen

Jonas Strisland

LM7 04.02-17 VALG TIL KONTROLLKOMITEEN


Madeleine Sjøbrend

Anders Drangeid – delt innstilling

Christine Alveberg – delt innstilling

Andre kandidater:

Ruben Haugland


Madeleine Sjøbrend

Christine Alveberg

LM7 04.03-17 VALG AV VALGKOMITE

LM7 04.03.01-17 VALG AV LEDER FOR VALGKOMITEEN



Øystein Parelius

Andre kandidater:

Ine Sophie Atterås

Nina Jeanette Tollehaug


Øystein Parelius

LM7 04.03.02-17 VALG AV ØVRIGE MEDLEMMER TIL VALGKOMITEEN

Kandidater:

Andreas Olsbø

Ine Sophie Atterås

Trond Ødegård

Øyvind Dammerud


Andreas Olsbø

Ine Sophie Atterås

Trond Ødegård

Øyvind Dammerud

LM7 04.04-17 VALG TIL POLITISKE KOMITEER

LM7 04.04.01-17 VALG AV LEDER FOR FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE


Helene Kongerud

Andre kandidater:


Helene Kongerud

LM7 04.04.02-17 VALG AV ØVRIGE MEDLEMMER TIL FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK

KOMITE

Kandidater:

Eigil Hole Lønning

Ida Gahnstrøm Andersen

Jørgen Sjøberg

Magnus Johannesen

Marte Sandslett Seland

Pål Jakosen

Vebjørn Andersson

William Giffen Sæbø


Eigil Hole Lønning

Vebjørn Andersson

Marte Sandslett Seland

Magnus Johannesen

Følgende ble valgt som vara:


1. Ida Gahnstrøm Andersen 2. William Giffen Sæbø 3. Pål Jakosen

LM7 04.04.03-17 VALG AV LEDER FOR INTERNASJONAL KOMITE


Kristina Muñoz Ledo Klakegg

Andre kandidater:

Eric Kimathi

Muhammet Fetullah Oran


Kristina Muñoz Ledo Klakegg

LM7 04.04.04-17 VALG AV ØVRIGE MEDLEMMER TIL INTERNASJONAL KOMITE

Kandidater:

Eric Kimathi

Erlend Søbye Grønvold

Johannes Bjartnes

Pia Oline Lilleskare Lunde

Victoria Walberg


Erlend Søbye Grønvold

Johannes Bjartnes

Pia Oline Lilleskare Lunde

Victoria Walberg

Følgende ble valgt som vara: 1. Eric Kimathi

LM7 04.04.05-17 VALG AV LEDER FOR VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE



Andre kandidater:

Helene Vedal


Helene Vedal

LM7 04.04.06-17 VALG AV ØVRIGE MEDLEMMER TIL VELFERDS- OG

LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE

Kandidater:

Alina Käthe Wessels

Jørgen Gunderengen

Kristine-Petrine Olthuis

Malin Helen Kleppe




Kristine-Petrine Olthuis

Jørgen Gunderengen


Malin Helen Kleppe

Følgende ble valgt som vara: 1. Alina Käthe Wessels

LM7 04.04.07-17 VALG AV LEDER FOR LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE


Lars Bjørnar Vist

Andre kandidater:

Ane Mjøen

Rebekka Opsal


Ane Mjøen

LM7 04.04.08-17 VALG AV ØVRIGE MEDLEMMER TIL LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE

Kandidater:

Henriette Vågen Aase

Julie Iversen

Kevin Hovdahl Holmli

Lars Bjørnar Vist

Maria Platou

Rebekka Opsal

Ruben Doornebal


Julie Iversen

Rebekka Opsal

Lars Bjørnar Vist

Henriette Vågen Aase

Følgende ble valgt som vara: 1. Maria Platou 2. Ruben Doornebal 3. Kevin Hovdahl Holmli

LM7 04.05-17 VALG AV SENTRALSTYRE

LM7 04.05.01-17 VALG AV FASTE REPRESENTATER TIL SENTRALSTYRET


Heidi Bang

Sunniva Braaten

Fredrik Bødtker


Nikolai Refshal Hansen

Fatema Al-Musawi

Stein Olav Romslo

Kristian Sjøli


Aurora Skagen

Helene Vedal

Kai Steffen Østensen

Fam Karine Heer Aas

Aron Hagos – innstilt med dissens

Emil Henningsmoen – mindretallets dissens

Andre kandidater:

Even Opsal

Håkon Randgaard Mikalsen


Marte Øien

Mathias Lauritzen

Michael Melbye

Petter Sætre


Marte Øien

Sunniva Braaten

Aurora Skagen

Håkon Randgaard Mikalsen


Kai Steffen Østensen

Even Opsal

Petter Sætre

Stein Olav Romslo

Fatema Al-Musawi

Heidi Bang

Kristian Sjøli

Emil Henningsmoen

LM7 04.05.02-17 VALG AV VARA TIL SENTRALSTYRET

Kandidater:

Aron Hagos

Fam Karine Heer Aas

Fredrik Bødtker

Helene Vedal


Mathias Lauritzen

Michael Melbye

Nikolai Refshal Hansen

Stian Skarheim Magelssen

Følgende ble valgt: 1. Fam Karine Heer Aas 2. Matias Lauritzen 3. Fredrik Bødtker 4. Stian Skarheim Magelssen 5. Helene Vedal 6. Nikolai Refshal Hansen 7. Maiken Vasset Størksen 8. Aron Hagos 9. Michael Melbye


05 STYRINGSDOKUMENTER

LM7 05.01-17 VEDTEKTER

Forslag til vedtak:

Vedtektene revideres.

Vedtatt

Vedtekter ligger som vedlegg 6.

Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr.

1 Nei 8 Alle -

Framleggsstillar Institusjon/komité

Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Kapittel 8 Faglige komiteer

§ 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er:

Faglig komité for humanistiske fag

Faglig komité for samfunnsvitenskapelige fag

Faglig komité for teknologi- og realfag

Faglig komité for juridiske fag

Faglig komité for helse- og sosialfagutdanning

Faglig komité for lærerutdanning og utdanningsvitenskap

Faglig komité for økonomisk-administrative fag

Faglig komité for kunst- og designfag

§ 8.2 Sammensetning

Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra

komiteen før valgperioden er over.

Valg av faglige komiteer er regulert i §13.8.2.

§ 8.3 Myndighet

De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og

direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens

ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller

sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene

rapporterer til arbeidsutvalget.

Endring

-

Eventuell ny tekst


Kapittel 8 Norsk studentorganisasjons fagråd

§ 8.1 Sammensetning

Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i

Universitets- og høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd.

Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i § 13.8.2.

§ 8.2 Myndighet

Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme

saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet

skal høres i saker som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike

saker til landsmøtet eller sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret.

Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet.

Framleggsstillar si grunngjeving

Forslaget er en oppfølging av utredningen som ble gjort om organiseringen av de faglige

komiteene i 2016. Sentralstyret satt ned en egen komite som leverte en anbefaling om å

samle funksjonene til dagen faglige komiteer til et felles råd, som samtidig blir et

samlingssted for tillitsvalgte i de overordnede fagstrategiske enhetene i Universitets- og

høgskolerådet (UHR).

Med den foreslåtte modellen går en bort fra dagens skille mellom det å være medlem av

en faglig komite (intern) og å representere NSO i UHR (ekstern). I stedet for å basere

seg på at medlemmer fra de faglige komiteene stiller til utvalg i UHR, blir det automatikk i

at dersom du oppnevnes til et av de fagstrategiske enhetene i UHR, så er du også en del

av NSOs fagråd.

Modellen gir fagrådet en klart definert rolle i organisasjonen og garanterer en kobling

mellom det fagspesifikke arbeidet som skjer i NSO og UHR. Modellen knytter sammen

alle de tillitsvalgte studentene som jobber med slike spørsmål på nasjonalt nivå.

Forslaget må ses i sammenheng med øvrige forslag knyttet til fagrådet.

Vedtektskomiteen si vurdering

Vedtektskomiteen forstår «fagstrategisk enhet» som eit samleomgrep for UHR sine

fakultetsmøte, nasjonale råd og nasjonale fagstrategiske einingar.

I lys av adhockomiteens rapport i 2016, og signal frå organisasjonen over fleire år,

støttar vedtektskomiteen framlegget.

Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke.

Vedteke


2 Nei 3.2.3 1 -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

§ 3.2.3 Mandat for komiteer i NSO


Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske

komiteene. Komiteene skal høres i arbeidet med eget mandat og høringssvarene skal

opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år.

Endring

-

Eventuell ny tekst

§ 3.2.3 Mandat

Mandatet fastsetter arbeidet for fagrådet og de politiske komiteene. Disse skal høres i

arbeidet med mandatet. Høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet

vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år.


Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd.

Det foreslås at sentralstyret vedtar mandatet både for de politiske komiteene òg for

fagrådet, slik at arbeidet lettere kan settes i sammenheng med handlingsplanen og

øvrige politiske prioriteringer for NSO.


Sjå framleggsstillaren si grunngjeving.

Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke.

Dersom framlegg 1 blir avvist kan ikkje framlegget realitetshandsamast.

Vedteke


3 Nei 13.8.2 Alle -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

§ 13.8.2 Faglige komiteer

Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre

varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene.

Øvrige bestemmelser vedrørende faglige komiteer er regulert i kapittel 8.

Endring

-

Eventuell ny tekst

§ 13.8.2 Fagstrategiske enheter

Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og

høgskolerådet. Det velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet.

Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene

er regulert i kapittel 8.







Dersom framlegg 1 blir avvist kan ikkje framlegget realitetshandsamast.

Vedteke


4 Nei 4.5.2 - -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett:

[…]

Én representant fra hver av de faglige komiteene

Endring

-

Eventuell ny tekst

Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett:

[…]

Én studentrepresentant fra hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og

høgskolerådet



Det foreslås at én representant fra hver av fagstrategiske enhetene får observatørstatus i

landsmøtet for å sikre representasjon fra hele bredden av fagmiljø.


Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Dersom framlegg 1 ikkje blir vedteke kan

landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil NSO fjerne representantar frå

dei faglege komiteane som observatørar, og gi desse plassane til studentar i dei

fagstrategiske einingane i UHR. Vedtektskomiteen vurderer det dit at intensjonen bak

framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet omorganiserer dei faglege

komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise framlegget dersom framlegg 1 blir

avvist.


Dersom framlegg 1 blir avvist: tilrådd avvist.

Vedteke


5 Nei 5.3 - -



Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

§ 5.3 Sentralstyrets oppgaver

[...]

Valg av faglige komiteer

Endring

-

Eventuell ny tekst

§ 5.3 Sentralstyrets oppgaver

[...]

Valg av studentrepresentanter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet





landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil ikkje nokon ha eksplisitt

ansvar for val av dei faglege komiteane. Vedtektskomiteen vurderer det dit at

intensjonen bak framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet omorganiserer

dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise framlegget dersom

framlegg 1 blir avvist.



Vedteke


6 Nei 10.3.2 1 -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Ledere av de faglige komiteene

Strykning

-

Eventuell ny tekst

Ingen





landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil ikkje lengre valkomiteen ha

ansvar for å innstille på leiarar av dei faglege komiteane til sentralstyret.

Vedtektskomiteen vurderer det dit at intensjonen bak framlegget er at det berre skal

gjelde dersom landsmøtet omorganiserer dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår

komiteen å avvise framlegget dersom framlegg 1 blir avvist.




Vedteke


7 Nei 10.3.4 1 1


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til

medlemmer av de faglige komiteene.

Endring

-

Eventuell ny tekst

Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til

de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet.



Valgkomiteen bør være involvert i rekrutteringsarbeidet fordi det bidrar til at

organisasjonen finner flere gode kandidater til utvalgene.



landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil ikkje lengre valkomiteen ha

ansvar for å finne gode kandidatar til NSO sine faglege komitear, men får ansvar for å

finne gode kandidatar til dei fagstrategiske einingane i UHR. Vedtektskomiteen vurderer

det dit at intensjonen bak framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet

omorganiserer dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise

framlegget dersom framlegg 1 blir avvist.



Vedteke


8 Nei 2.2 1 -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved

utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt

flertall.

Tillegg

Ny setning

Eventuell ny tekst



utdanningsinstitusjonen. For at studentorganet skal få delegater på første ordinære

landsmøte påfølgende år, må søknaden om medlemskap være arbeidsutvalget i hende

før 1. oktober. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall.


På grunn av måten delegatfordelingen beregnes med Sainte-Laguës metode, kan det

ikke lenger gjøres endringer i antall medlemmer eller studenttallene etter at

delegatfordelingen er foretatt, uten å foreta hele beregningen på nytt.

Skulle et nytt medlem tas opp etter kunngjøringen av delegatfordelingen til landsmøtet,

fører det nødvendigvis til at minst ett annet medlem får færre delegater enn de ble

Opphavleg ble forespeilet.

Det foreslås å sette frist 1. oktober for å søke medlemskap, fordi sentralstyret da rekker

å behandle alle innkomne søknader før delegatfordelingen må sendes ut sammen med

kunngjøringen av landsmøtet.


Vedtektskomiteen si innstilling: realitetshandsamast ikkje. Intensjonen er ivareteken i

framlegg 8-OF.

Avvist


8-OF1 Nei 2.2 1 -


Vedtektskomiteen VTK

Opphavleg tekst



flertall.

Tillegg

Ny setning

Eventuell ny tekst


utdanningsinstitusjonen. For at studentorganet skal tildeles delegater på første ordinære

landsmøte påfølgende år, må søknaden om medlemskap være arbeidsutvalget i hende

før 1. oktober. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall.


Eit medlem i NSO får ikkje delegatar til landsmøtet, men blir tildelt delegatar. Elles er

ordlyden identisk med framlegg 8.

Vedtektskomiteen er einig i at delegatfordelinga må vere klar til kunngjeringa av

landsmøtet, slik at vedtak om medlemsskap må vere fatta i rimeleg tid før dette. Då

synest 1. oktober å vere ein passande frist, slik at sentralstyret rekk å handsame

søknaden om medlemsskap.



Vedteke



8-OF2 Nei 2.2 1 -



Opphavleg tekst



flertall.

Tillegg

Ny setning

Eventuell ny tekst


utdanningsinstitusjonen. Medlemsskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt

flertall, og er gyldig fra påfølgende semester, forstått som 1. januar for vårsemesteret og

1. juli for høstsemesteret.


Framlegget tek høgde for at eit medlem i NSO ikkje blir tildelt delegatar til landsmøtet

etter berekninga er gjort, slik at denne må gjerast på nytt. Samstundes tek det høgde for

at studentorganet ved ein institusjon ikkje treng vere medlem i eit semester der dei ikkje

har røysterett på landsmøtet.


Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 8-OF1 blir avvist: tilrådd vedteke.

Dersom framlegg 8-OF1 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast.

Foreslått trukket av vedtektskomiteen. Forslaget ble opprettholdt av en delegat.

Avvist


9 Nei 2.2 1 2


David Skutlaberg FIH

Opphavleg tekst

-

Tillegg

Legge til som ny andre setning

Eventuell ny tekst

Der utdanningsinstitusjonen har avdelinger med tilhørende studentorgan i andre land

enn Norge fattes vedtaket av det øverste valgte norske studentorganet.


I forbindelse med § 2.1 sin formulering om at det er studentorgan i Norge som kan søke

om medlemskap og det faktum at NSO er en norsk studentorganisasjon virker det

naturlig at vedtaket om medlemskap fattes hos det øverste norske studentorganet.

Fjellhaug internasjonale Høgskole står i den situasjonen at vi har et øvre studentråd som


står som øverste valgte studentorgan, men som representerer studentene ved både vår

norske og vår danske avdeling. Riktig nok er den danske avdelingen også under en

norsk høgskole, men de har ingen interesse av å stå som medlem i en norsk

studentorganisasjon. Derfor ber vi om at paragrafen inkluderer en setning som ivaretar

dette.


Føremålet til NSO er å vere “en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere

utdanningsinstitusjoner i Norge.” Vedtektskomiteens meiner også det er eit viktig prinsipp

at vedtak om innmelding i NSO blir fatta av det øvste valte studentorganet ved

institusjonen. Dette er eit framlegg om unntak frå ein elles klar paragraf i vedtektene.

I vedtektene er det slått fast korleis driftstilskotet skal bereknast ut frå studenttal, og

same studenttal er grunnlaget for delegatfordelinga til landsmøtet. Dette er basert på kor

mange studentar som betaler semesteravgift til studentsamskipnaden dei er knytt til. Det

vil seie at berre studentar som faktisk har tilknyting til den norske avdelinga blir lagt til

grunn for driftstilskot og delegatfordeling.

Vedtektskomiteen vil òg syne til FIH sin søknad om medlemsskap som vart handsama

av sentralstyret i desember. Der vart studentrådet for den norske avdelinga ved

institusjonen vurdert til å vere det øvste studentorganet som kunne søke medlemsskap i

NSO. Gjeldande praksis syner altså at intensjonen i framlegget er ivareteken i dagens

vedtekter.

Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd avvist.

Avvist


10 Nei 13.7.1 - -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Vara velges i egen blokk.

Endring

-

Eventuell ny tekst

Vara velges i egen blokk og i prioritert rekkefølge.


På landsmøtet i 2016 ble det besluttet at valg av varaer til sentralstyret skal velges i

egen blokk, uavhengig av valget av de faste sentralstyremedlemmene. Med endringen

falt bestemmelsen om at varaer skal velges i prioritert rekkefølge ut. Det foreslås at

varaer til sentralstyret skal velges i prioritert rekkefølge, slik at en kan vite hvem av dem

som skal kalles inn ved forfall.


Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Sjå også framlegg 16.


Vedteke



11 Ja 13.7.1 - -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett

eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller

ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i

henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg.

Strykning

-

Eventuell ny tekst


Setningene om krav til representasjon foreslås strøket fordi retningslinjene for

preferansevalg allerede sikrer at disse kravene blir oppfylt. Metoden for gjennomføring

av valget trenger ikke reguleres både i vedtektene òg i retningslinjene. Å stryke

setningene innebærer ikke en endring, men er en videreføring av gjeldende praksis, slik

den er beskrevet i retningslinjene for preferansevalg (pkt. 22-28).

Avsnittet om at valget skal gjennomføres i henhold til retningslinjene foreslås samtidig

strøket fordi det allerede står i § 13.3 Valgmåte.




Vedteke


12 Nei 13.7.2 1-2 -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av

arbeidsutvalget velges samlet.

Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6.

Endring

Velge AU-medlemmer til bestemte verv

Eventuell ny tekst

Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat. De øvrige representantene av

arbeidsutvalget velges til bestemte verv. Valgene gjennomføres samtidig. Kandidater

kan stille i flere valg. Dersom man skulle vinne mer enn ett valg vil man velges til vervet

der man fikk høyest stemmetall.




Sentralstyret ønsker å gi større makt til landsmøtet ved at det gis direkte kontroll over

hvem som velges til hvilke roller i arbeidsutvalget. Sentralstyret mener at det er en fordel

om representantene i arbeidsutvalget velges direkte fremfor gjennom dagens modell

med internkonstituering i etterkant av valget. Dette vil være ryddig for kandidatene og

landsmøtet i og med at kandidaten bare kan få verv de eksplisitt har stilt til.


Vedtektskomiteen har vurdert ordlyden i framlegget som tvitydig. Setninga «Valgene

gjennomførast samtidig» kan peike både på arbeidsutvalet utanom leiar og på

arbeidsutvalet som heilskap. Derfor har vedtektskomiteen fremja framlegg 12-OF1 i

staden.

Vedtektskomiteen si innstilling: realitetshandsamast ikkje. Intensjonen er ivareteken i 12-

OF1.

Avvist


12-OF1 Nei 13.7.2 1-2 -



Opphavleg tekst




Endring


Eventuell ny tekst

Medlemmene i arbeidsutvalget velges til bestemte verv. Leder av Norsk

studentorganisasjon velges først. Etter at leder er valgt velges de øvrige medlemmene

av arbeidsutvalget samtidig. Kandidater kan stille i flere valg. Dersom en kandidat blir

valgt til flere verv vil kandidaten velges til vervet der man fikk høyest stemmetall.



Det er både fordelar og ulemper med både separate val og blokkval av arbeidsutvalet. Ei

bekymring som ofte blir trekt fram som argument mot separate val er at store

enkeltinstitusjonar kan få større påverknad på kvart enkelt val enn dei har med val i

blokk.

Det er naturleg for eit medlemslag å reise til landsmøtet med ein intensjon om å støtte

sin eigen kandidat i eit val. Det fører gjerne til at delegatane røyster for denne, og at eit

lite overskot kan bli fordelt vidare i henhald til preferansevalsystemet. Med separate val


til kvar posisjon kan delegasjonen vere med og påverke fleire val i større grad. Dette

gjeld både store og små delegasjonar. Det gjer også at valkomiteen sitt arbeid blir endå

viktigare, slik at alle får eit godt bilete av kandidatane sine kunnskapar og kvalifikasjonar

på det spesifikke ansvarsområdet. Vedtektskomiteen meiner separate val vil sette

kandidaten meir i fokus enn institusjonen, og at det kan vere ein fordel for kandidatar frå

mindre delegasjonar. Det opnar for at delegasjonar som elles ikkje ville hatt

overskotsrøyster til fordeling kan røyste for kandidatar til alle posisjonar i arbeidsutvalet.

Ved landsmøtet i 2016 røysta over halvparten av delegatane for å endre valordninga til

arbeidsutvalet, slik at kvart val blir gjennomført separat. Med dette i bakhovudet har

vedtektskomiteen vurdert det slik at organisasjonen sitt fleirtal ynskjer ei slik ordning.



Avvist


12-OF2 Nei 13.7.2 1-2 -



Opphavleg tekst




Endring


Eventuell ny tekst


studentorganisasjon velges først. Etter at leder er valgt velges nestleder. Etter at

nestleder er valgt velges de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget samtidig.

Kandidater til andre verv i arbeidsutvalget enn leder og nestleder kan kun stille til ett

valg.



Sjå grunngjevinga for framlegg 12-OF1 for å ha separate val. Tanken bak å legge fram

12-OF2 er at ein nestleiarkandidat som ikkje blir valt kan stille til ein annan posisjon i

arbeidsutvalet, i motsetnad til 12-OF3 som ikkje tillét dette.


Vedtektskomiteen si innstilling, dersom 12-OF1 blir avvist: tilrådd vedteke.

Dersom framlegg 12-OF1 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast.

Avvist


12-OF3 Nei 13.7.2 1-2 -




Opphavleg tekst




Endring


Eventuell ny tekst


studentorganisasjon velges først. Etter at leder er valgt velges de øvrige medlemmene

av arbeidsutvalget samtidig. Kandidater til andre verv i arbeidsutvalget enn leder kan kun

stille til ett valg.



Sjå grunngjevinga for framlegg 12-OF1 for å ha separate val. Dette framlegget forenklar

etterarbeidet sidan kandidatane berre kan stille til eitt val. Då kan det bli enklare for

delegatane på landsmøtet å forhalde seg til valet, sidan dei ikkje treng å røyste på same

kandidat i fleire val. Ulempa er at ein kandidat som er open for fleire roller i

arbeidsutvalet ikkje får anledning til dette.


Vedtektskomiteen si innstilling, dersom 12-OF1 og 12-OF2 blir avvist: tilrådd vedteke.

Dersom framlegg 12-OF1 eller 12-OF2 blir vedteke kan ikkje framlegget

realitetshandsamast.

Avvist


13 Nei 13.7.2 Alle Alle


William Giffen Sæbø HiOA

Opphavleg tekst

§ 13.7.2 Arbeidsutvalget




Endring

Endrer paragrafen til seperate valg.

Eventuell ny tekst

§ 13.7.2 Arbeidsutvalget

Medlemmene av arbeidsutvalget velges separat. Øvrige bestemmelser vedrørende

arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6.


Det har vært et landsmøte hvor noen har trukket seg etter å ha bli valgt pga måten

valgordningen i dag fungerer på. Valgkomiteen instiller i dag på seperate verv og det er

derfor unaturlig å ikke velge seperat.



Sjå grunngjevinga for framlegg 12-OF1 for å ha separate val. Dette framlegget medfører

at vala må haldast etter kvarandre, i rekkefølgja som står i § 6.2 i vedtektene.

Vedtektskomiteen støttar intensjonen om å ha separate val, men ynskjer at

arbeidsutvalet utanom leiar skal bli valt samstundes. Eit poeng komiteen ser som viktig

her er tidsbruk. Det tek mykje lengre tid å halde seks etterfølgande val enn to, og det må

spreiast over eit lengre tidsrom når resultatet frå eitt val bør kome før neste val skal

haldast.

Vedtektskomiteen si innstilling, dersom 12-OF1, 12-OF2 og 12-OF3 blir avvist: tilrådd

vedteke.

Dersom framlegg 12-OF1, 12-OF2 eller 12-OF3 blir vedteke kan ikkje framlegget


Avvist


13-OF Nei 6.2 1



Opphavleg tekst

Arbeidsutvalget består av:

Leder

Nestleder

En fag- og forskningspolitisk, og en fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig

Velferds- og likestillingsansvarlig

Internasjonalt ansvarlig

Valg av arbeidsutvalget er regulert i §13.7.2.

Endring

Deler kulepunkt nummer tre i to.

Eventuell ny tekst

Arbeidsutvalget består av:

Leder

Nestleder

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig

Velferds- og likestillingsansvarlig

Internasjonalt ansvarlig

Valg av arbeidsutvalget er regulert i §13.7.2.


Dette tydeleggjer rekkefølga kvart val skal gjennomførast i dersom framlegg 13 blir

vedteke, men kan også bli vedteke uavhengig av dette. Vedtektskomiteen meiner dette

er ein opprydding i dagens vedtekter, sidan det ikkje er nokon grunn til at to posisjonar i

arbeidsutvalet skal vere samla i eitt kulepunkt i vedtektene.




Vedteke


14 Nei 13.7.2 1 1


Anne Helene Bakke, Nina Jeanette Tollehaug UiO

Opphavleg tekst



Endring

Endre valget, slik at både leder og nestleder velges separat, og de øvrige medlemmer av


Eventuell ny tekst

Leder og nestleder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer

av arbeidsutvalget velges samlet.


På grunnlag av at nestleder og leder i et arbeidsutvalg må fungere godt som duo, synes

det hensiktsmessig at nestledervalget foretas separat etter at ledervalget er tatt.

I dagens ordning vil man i verste fall kunne ende opp uten en innstilt nestleder, og et

arbeidsutvalg der ingen av kandidatene har forberedt seg på en rolle som nestleder,

hvilket vil være uheldig for organisasjonen som helhet.


Vedtektskomiteen meiner det er viktig at landsmøtet har større kontroll over kven som

blir nestleiar enn dagens valordning tillét. Komiteen støttar framleggsstillaren si

grunngjeving, men støttar framlegg 12-OF1, 12-OF2, 12-OF3 og 13 før framlegg 14.

Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 12-OF1, 12-OF2, 12-OF3 og 13 blir

avvist: tilrådd vedteke.

Dersom framlegg 12-OF1, 12-OF2, 12-OF3 eller 13 blir vedteke kan ikkje framlegget


Vedteke


15 Nei 15.2 1-2 -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende

kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet.

Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft.

Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal

disponeres.

Endring

-


Eventuell ny tekst

Landsmøtet vedtar egenkapitalmål for Norsk studentorganisasjon. Sentralstyret vedtar

budsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår.


Sentralstyret ønsker at landsmøtets styringssignal til arbeidsutvalget skal vedtas

gjennom handlingsplanen og at sentralstyret får mulighet til å utarbeide budsjettet etter

vedtak gjort i handlingsplanen. Sentralstyret ser at det i dag foreslås tiltak som hjemles

både i budsjett og handlingsplan og mener at dette er unødvendig.

Sentralstyret mener også at det er uheldig at budsjettet for organisasjonen settes så lang

tid før iverksettelse, senest siste helg i april. Sentralstyret mener at om man vedtar

budsjettet i november / desember, på siste sentralstyremøte, vil gi bedre økonomistyring

og gjøre det enklere å tilpasse ressursbruken.


Komiteen vil gjere landsmøtet merksam på at liknande framlegg har vore oppe til

diskusjon på landsmøtet i fleire år. Landsmøtet har avvist desse framlegga kvar gong.

Skilnaden frå tidlegare framlegg og dette er at landsmøtet skal vedta eit eigenkapitalmål.

Endringa inneber å flytte budsjetthandsaminga frå landsmøtet til sentralstyret. Komiteen

meiner det er ein tillit sentralstyret bør vere verdig, ettersom det er eit organ valt av

landsmøtet. Vedtektskomiteen vurderer det som at landsmøtet likevel har betydeleg

innverknad på NSO sin økonomi. Landsmøtet vedtek handlingsplanen, som legg sterke

føringar for arbeidsutvalet og sentralstyret. I tillegg gir eit eigenkapitalmål kontroll over

kor stort over- eller underskot landsmøtet vil at arbeidsutvalet og sentralstyret skal styre

mot. Vedtektskomiteen legg og vekt på at rammebudsjettet i dag blir vedteke ni månader

før det faktisk trer i kraft. Då har ikkje sentralstyret moglegheit til å gjere justeringar etter

kva løyvingar NSO eventuelt får tilsegn om i løpet av året, noko komiteen meiner er

uheldig. Til tross for at liknande framlegg har blitt avvist av landsmøtet tidlegare, meiner

vedtektskomiteen at det er eit riktig steg å ta, for å sikre ein meir fleksibel og berekraftig

økonomisk styring av NSO.


Avvist


16 Nei - - -


Sentralstyret SST

Opphavleg tekst

-

Tillegg

Tillegg om i ikrafttredelse av endring angående valg av vara til sentralstyret

Eventuell ny tekst

Endringsforslaget om valg av vara til sentralstyret trer i kraft med en gang

landsmøtesaken om vedtektene er lukket.


Sørge for at vi har prioritert vara fra og med førstkommende periode, da vedtektene nå


ikke legger opp til dette.




Dersom framlegg 10 blir avvist, kan ikkje framlegget realitetshandsamast.

Vedteke

LM7 05.02-17 HANDLINGSPLAN

Forslag til vedtak:

Handlingsplan for Norsk studentorganisasjon 2017/2018 vedtas.

Vedtatt

Handlingsplan 2017/2018 ligger som vedlegg 7.


1 Ja 2-96 Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen

HVL

Opprinnelig tekst

Hele forslag til handlingsplan for NSO 2017/2018

Endring

Helhetlig endringsforslag

Eventuell ny tekst

Handlingsplan for NSO 2017/2018 Handlingsplanen er organisasjonens prioriteringer av saker det kommende året og må sees i sammenheng med prinsipprogram, budsjett og statsbudsjettprioriteringer. NSOs hovedprioriteringer: - Studiefinansieringen skal økes og knyttes til 1,5 G, og fordeles over 11 måneder.

- Arbeide for bygging av 3000 studentboliger.

Lik rett til utdanning:

NSO skal:

Forsvare gratisprinsippet for alle studenter i Norge. Sikre mangfold ved rekruttering i høyere utdanning ved å se til at det blir utarbeidet


en nasjonal strategi for dette i samarbeid med regjeringen. Etablere begrepet studenthelse som en del av folkehelsa. Arbeide for at kjønnskvotering skjer på like premisser for begge kjønn i høyere

utdanning. Arbeide for at studenters økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å

delta aktivt i sine studier

Kvalitet i utdanning:

NSO skal:

Arbeide for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både fra nasjonalt politisk hold og lokalt på institusjonene.

Påvirke revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med spesielt fokus på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning.

I samarbeid med medlemslagene skape et digitalt forum for studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag.

Jobbe for omfattende nasjonal lovgivning knyttet til studentenes læringsmiljø. Arbeide for ei meritteringsordning av begge karriereløp i akademia. Arbeide for ei ordning som legger til rette for prakisprofessor i utdanningene.

Internasjonalisering:

NSO skal:

Fremme studentperspektivet i forbindelse med ministermøtet i EHEA i 2018. Fortsette arbeidet med å etablere en global studentstemme med utgangspunkt i

Bergenserklæringen 2016. Arbeide for å bryte ned barrierer som forhindrer internasjonalisering og sikre at det

finnes gode verktøy for inkludering av internasjonale studenter. Arbeide for å være en pådriver for kompetansehevingstiltak for ansatte som bidrar til

økt internasjonalisering i utdanning.

Solidaritet:

NSO skal:

Være pådriver for tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt inn i utdanning.

Arbeide for at Students At Risk utvides og gjøres til en permanent ordning. I samarbeid med medlemslagene, arbeide med å legge til rette for et samarbeid

mellom Næringslivets hovedorganisasjon og institusjonene.

Valg 2017:

NSO skal:

Arbeide for at studenter bruker stemmeretten sin. Etablere studentene som en attraktiv velgergruppe. Gjennomføre en nasjonal kampanje for å øke valgdeltakelsen blant studenter

sammenlignet med forrige Stortingsvalg. Arbeide for at høyere utdanning blir et viktig tema i valgkampen. Arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsordenen til en ny regjering.

Organisasjon:


NSO skal:

Ha regelmessig kommunikasjon med medlemslagene. Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold ved rekruttering og valg. Jevnlig invitere medlemslag til å delta i de nasjonale kampanjene og arrangement

knyttet til politiske saker. Promotere tilbudet som finnes i NSO sin kursgruppe. Identifisere og gjennomføre tiltak med mål at organisasjonen kan drives på mer

miljøvennlig måte. Styrke samarbeidet med andre faglige, nasjonale og internasjonale organisasjoner

som har de samme studentpolitiske interesser og meninger som NSO.

Begrunnelse

Den største og mest synlige endringen er at vi har fjernet all brødtekst. Det er etter vår mening ikke nødvendig å gjenta prinsippene og meningene i handlingsplanen, både fordi handlingsplanen er et internt dokument som leses av organisasjonen selv, og det er mer lettleselig og komme tydeligere frem hva NSO faktisk skal gjøre i perioden fremover. Ellers har vi tatt mye utgangspunkt handlingsplanen fra 2016 – 2017, og videreført en del punkt som vi mener er viktige for NSO å jobbe videre med. Vi har en del flere punkt enn SST sitt forslag, men våre punkt er mer konkrete og tydeligere i omfang. Det er derfor vår mening at dette er en god handlingsplan som vil være klar og tydelig på hvilken forventinger medlemslagene har til NSO.

Avvist


2 Nei 2-9 Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli

HVL

Opprinnelig tekst

HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 NSOs handlingsplan er organisasjonens prioriteringer av saker for den kommende perioden, basert på den politiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt samt innenfor de områdene som er aktuelle for å sikre studenters rettigheter og sikre en høyere utdanning av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. Handlingsplanen skal også prioritere det interne arbeidet med utvikling av organisasjonen. Organisasjonenes arbeid styres også av budsjettet og NSOs statsbudsjettprioriteringer, som har en annen virkeperiode enn handlingsplanen.

Strykning

strykning

Eventuell ny tekst

Ingen

Begrunnelse

Teksten under kapittelet er for langt, og virker mot sin hensikt.

Redaksjonskomiteens innstilling: Avvist

Avvist



3 Nei 2-9 Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde

HVL

Opprinnelig tekst

HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 NSOs handlingsplan er organisasjonens prioriteringer av saker for den kommende perioden, basert på den politiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt samt innenfor de områdene som er aktuelle for å sikre studenters rettigheter og sikre en høyere utdanning av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. Handlingsplanen skal også prioritere det interne arbeidet med utvikling av organisasjonen. Organisasjonenes arbeid styres også av budsjettet og NSOs statsbudsjettprioriteringer, som har en annen virkeperiode enn handlingsplanen.

Endring

Korte ned, konkretisere

Eventuell ny tekst

Handlingsplan 2017/2018 Handlingsplanen er organisasjonens prioriteringer av saker det kommende året og må sees i sammenheng med prinsipprogram, budsjett og statsbudsjettprioriteringer.

Begrunnelse

En kort innledning til dokumentet er fint, så lenge den er kort og konsis. Slik det står i dette forslaget gir det leser nyttig informasjon om hvilke andre styringsdokumenter og vedtak som påvirker og påvirkes av handlingsplanen.

Redaksjonskomiteens innstilling: Vedtatt

Vedtatt



HVL

Opprinnelig tekst

All tekst i handlingsplan mellom linje: 2-9, 11-19, 27-33, 45-53, 62-67, 74-80 og 86-93

Strykning

Strykning

Eventuell ny tekst

Ingen

Begrunnelse

Teksten under hvert kapittel er enten etablert politikk som er ivaretatt andre steder eller konstatering av observasjoner i det politiske landskapet, og er helt unødvendig å ha med i en handlingsplan.

Avvist



5 Nei 9-9 Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til hovedprioriteringer

Eventuell ny tekst

NSOs hovedprioriteringer: - Studiefinansieringen skal økes og knyttes til 1,5 G, og fordeles over 11 måneder. - Arbeide for bygging av 3000 studentboliger.

Begrunnelse

Det ennå en lang vei å gå når det kommer til å innfri våre hovedprioriteringer, særlig knyttet til 1,5 G. Det er derfor ønskelig at handlingsplanen, vedtatt av landsmøtet, synliggjør de viktigste sakene NSO skal jobbe med det neste året. Statsbudsjettprioriteringene vedtas dessuten av sentralstyret, og landsmøtet har derfor ikke eierskap til disse prioriteringene på samme måte som til handlingsplan.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Bjørn Olav Østeby innstiller på vedtatt

Avvist



HVL

Opprinnelig tekst

I stortingsperioden 2013–2017 har vi opplevd at gratisprinsippet er blitt utfordret. Selv om det ikke er et stortingsflertall for skolepenger, ser vi at dette er et tema som fortsatt er aktuelt i enkelte partier. NSO står støtt på kravet om at alle skal ha lik rett og tilgang til å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning handler ikke bare om fravær av økonomiske, sosiale, strukturelle eller fysiske barrierer for tilgang, men også om tilrettelegging underveis i utdanningen. Det er et behov for at det på nasjonalt plan tas et større ansvar for å sikre bredere rekruttering og derunder mangfold i høyere utdanning. Studenter har ulike helseutfordringer sammenlignet med resten av befolkningen, og behov for tilpassede helsetjenester som muliggjør at studenter med fysisk eller psykisk uhelse kan gjennomføre høyere utdanning.

Strykning

Strykning

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Teksten under kapittelet er enten etablert politikk som er ivaretatt andre steder eller konstatering av observasjoner i det politiske landskapet, og er helt unødvendig å ha med i en handlingsplan.



Avvist


6 Nei 11-13 Stian Skarheim Magelssen UiB

Opprinnelig tekst

I stortingsperioden 2013–2017 har vi opplevd at gratisprinsippet er blitt utfordret. Selv om det ikke er et stortingsflertall for skolepenger, ser vi at dette er et tema som fortsatt er aktuelt i enkelte partier.

Strykning

Strykning

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Det er feil å kalle det for "gratisprinsippet" når det ikke er gratis, men skattefinansiert. Jeg ønsker også at det skal innføres skolepenger, noe disse setningene vil stride imot. Vi får lavere oljeinntekter, flere helseutgifter med eldrebølgen, og velferdsstaten må klare å finansieres. Det er rett og rimelig at de som studerer i større grad er med på å finansiere utdanningen sin selv, spesielt når de de aller fleste med høyere utdanning har en høyere livsløpsinntekt enn de uten. Vi er nødt til å få bedret studiekvaliteten i Norge for å konkurrere med utenlandske institusjoner, og her kan markedskreftene være en nøkkel for å insentivere utdanningsinstitusjonene. Økonomiske insentiver er allerede noe mange studenter ønsker, og universitetet setter i gang, i forbindelse med å belønne fremragende undervisere. Ved å åpne hele utdanningssektoren for denne mekanismen vil vi kunne se en økt kvalitet på norsk utdanning.


Avvist


8 Nei 21-21 Stian Skarheim Magelssen UiB

Opprinnelig tekst

Forsvare gratisprinsippet for alle studenter i Norge.

Strykning

Strykning

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Det er feil å kalle det for "gratisprinsippet" når det ikke er gratis, men skattefinansiert. Jeg ønsker også at det skal innføres skolepenger, noe disse setningene vil stride imot. Vi får lavere oljeinntekter, flere helseutgifter med eldrebølgen, og velferdsstaten må klare å finansieres. Det er rett og rimelig at de som studerer i større grad er med på å finansiere utdanningen sin selv, spesielt når de de aller fleste med høyere utdanning har en høyere livsløpsinntekt enn de uten. Vi er nødt til å få bedret studiekvaliteten i Norge for å konkurrere med utenlandske institusjoner, og her kan markedskreftene være en nøkkel for å insentivere utdanningsinstitusjonene. Økonomiske insentiver er allerede noe mange studenter ønsker, og universitetet setter i gang, i forbindelse med å belønne fremragende undervisere. Ved å åpne hele utdanningssektoren for denne mekanismen vil vi kunne se en økt kvalitet på norsk utdanning.



Avvist


9 Nei 21-25 Eigil Hole Lønning HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt kulepunkt til slutt under kapittelet om lik rett til utdanning.

Eventuell ny tekst

- Arbeide for at kjønnskvotering skjer på like premisser for begge kjønn i høyere utdanning.

Begrunnelse

I dag ser me ein særs skeiv balanse i korleis det vert kvotert til høgare utdanning. Kvinner vert i høgare grad kvotert inn til utdanningar der dei er underrepresentert enn tilsvarande for menn der dei er underrepresentert. Grunntanken er at kjønnsbalanse er tenleg for utdanningar og yrkesretningar. Då må ein kjønnskvotera på like premissar for begge kjønn.

Redaksjonskomiteens innstilling:

Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Ansar Qadeer og Bjørn Olav Østeby

innstiller på vedtatt

Avvist


10 Nei 22-- Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli

HVL

Opprinnelig tekst

Arbeide for nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning

Endring

Konkretisering

Eventuell ny tekst

Sikre at det blir utarbeidet en nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning i samarbeid med regjeringen.

Begrunnelse

Punktet er likelydende med punkt to under første kapittel fra handlingsplan 2016/2017. Det betyr at det ikke er utformet en slik strategi, og AU/SST sitt ønske om å opprettholde punktet må bety at det er behov for en slik strategi. Forslaget er konkretisert ved å bytte ut ordet "arbeide for" med "sikre at", samt en presisering av hvem en skal utarbeide en slik strategi sammen med.


Avvist


49 Nei 23-24 Even August Bremnes Stokke NMBU

Opprinnelig tekst


Arbeide for at studenters økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å delta

aktivt i sine studier.

Endring

Dette er en spesifisering, og vil vise at NSO skal jobbe for tiltak som handler om flere

økonomiske aspekter for å jevne ut sosiale ulikheter mellom studenter og allmennheten.

Eventuell ny tekst

Arbeide for at studenters sosio-økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å

delta aktivt i sine studier og nærmiljø, for å motvirke sosiale ulikhet mellom studenter og

allmenheten.

Begrunnelse

Dagens forslag er uklart og det virker som om det man vil med punktet er at AU skal jobbe

for studentkravet. Slik vi ser og ønsker det vil vi at NSO skal jobbe for at det finnes tiltak

som ikke kun handler om direkte økonomisk støtte til den enkelte student, men som fortsatt

bidrar til å jevne ut sosiale ulikheter mellom studenter og allmennheten.


Avvist


48 Nei 25-25 Siw Noria Øiongen HINN

Opprinnelig tekst

Fortsette arbeidet med å etablere begrepet studenthelse.

Endring

Eventuell ny tekst

Etablere begrepet studenthelse som en del av folkehelsa, arbeide for å synliggjøre begrepet

studenthelse i den offentlige debatten, samt at det skal prioriteres i statsbudsjettet.

Begrunnelse

Samkjøring av forslag 11 og 12, og gir dermed begge forslagene plass i dokumentet.


Avvist


11 Nei 25-25 Martin Furland og Eigil Hole Lønning

HVL

Opprinnelig tekst


Endring

Konkretisering av hva vi vil med begrepet studenthelse.

Eventuell ny tekst

Etablere begrepet studenthelse som en del av folkehelsa.

Begrunnelse

At vi skal fortsette å etablere begrepet studenthelse er veldig vagt. Dette gjør det vanskelig å måle om vi har klart å etablere begrepet i større grad enn det allerede er. Begrepet er allerede etablert flere steder, og vi ser på det som hensiktsmessig å jobbe for å få begrepet inn i folkehelsa.



Vedtatt


12 Nei 25-25 Ingvild Høystad Stavem AHO

Opprinnelig tekst


Endring

studenthelse må etableres som begrep nasjonalt, og må prioriteres i statsbudsjettet.

Eventuell ny tekst

Fortsette arbeidet med å etablere begrepet studenthelse nasjonalt og at dette prioriteres i statsbudsjettet.

Begrunnelse

Begrepet “studenthelse” er allerede etablert internt, det gjorde vi ved forrige landsmøte. Nå må vi få etablert det som begrep nasjonalt, i tillegg må vi kreve faktisk handling fra politikerne ved at studenthelse ikke bare blir omtalt som begrep, men at den prioriteres i statsbudsjettet.


Avvist



HVL

Opprinnelig tekst

Kvalitetsmeldingen som ble lagt frem tidligere i år skisserer perspektiver og tiltak som det er viktig for NSO å følge opp kommende periode. NSO mener at høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et sterkere fokus på produktivitet og omstilling må ikke gå på bekostning av et overordnet perspektiv hvor utdanningens selvstendige verdi faller bort på bekostning av samfunnets kortsiktige behov for arbeidskraft innenfor konkrete sektorer eller yrkesgrupper. Arbeid for studenters aktive deltakelse og inkludering i fagmiljøene har vært, og skal være, et prioritert område også i perioden som kommer.

Strykning

Stryk

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse



Avvist




Opprinnelig tekst

inkludering i fagmiljøene har vært, og skal være, et prioritert område også i perioden

som kommer.

NSO skal:

Arbeide for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både fra

nasjonalt politisk hold og lokalt på institusjonene.

Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt

over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner.

Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning,

med spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning.

I samarbeid med medlemslagene arbeide med å skape et nettverk for

studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs

medlemslag.

Jobbe for omfattende nasjonal lovgivning knyttet til studentenes læringsmiljø.

Tillegg

For å heve kvaliteten i utdanningsløpet kreves flere perspektiver og større bredde i undervisningen. Derfor bør det være et nasjonalt mål å få flere kvinnelige og ikke-vestlige forfattere på pensum.

Eventuell ny tekst

inkludering i fagmiljøene har vært, og skal være, et prioritert område også i perioden som kommer. For å heve kvaliteten i utdanningsløpet kreves flere perspektiver og større bredde i undervisningen. NSO skal:

Arbeide for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både fra

nasjonalt politisk hold og lokalt på institusjonene.

Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt

over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner.

Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning,

med spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning.

I samarbeid med medlemslagene arbeide med å skape et nettverk for

studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs

medlemslag.


Jobbe for å få flere kvinnelige og ikke-vestlige forfattere på pensum ved de høyere

utdanningsinstitusjonene i Norge.

Begrunnelse

Pensum som blir brukt i høyere utdanning i Norge i dag reflekterer ikke samfunnet vi lever i eller ønsker å jobbe mot. Dette er blant annet tydelig ved mangelen på pensum som er skrevet av kvinnelige eller ikke-vestlige forfattere. Et rikt mangfold av perspektiver er viktig for god kunnskapsforståelse og for objektiv analyse, et mer representativt forfatterskap på pensum kan være med på å sikre dette. NSO må derfor ha som nasjonalt mål å kreve flere kvinnelige og ikke-vestlige forfattere inn på pensum ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.


Avvist



15 Nei 35-36 Karoline Wergeland Kaldråstøyl, Helene Kongerud, Sunniva Myrene Braaten, Rune Keisuke Kosaka

HiOA

Opprinnelig tekst

Arbeide for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både fra nasjonalt politisk hold og lokalt på institusjonene.

Strykning

Stryke kulepunktet.

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Dette er formålet til NSO, og er derfor unødvendig å ha med i handlingsplanen.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på vedtatt, mindretallet ved Bjørn Olav Østeby og Kristine Berg Heggelund innstiller på avvist

Vedtatt


16 Nei 37-38 Eigil Hole Lønning og Sondre Riisøen

HVL

Opprinnelig tekst

Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner.

Strykning

Strykning av hele kulepunktet

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

NSO kan nytta tida og ressursane sine betre enn å arbeida for ei oversikt som vil få lite reell verknad i sektoren, og som i utgangspunktet rettar seg mot færre institusjonar.


Avvist


17 Nei 37-38 Vebjørn Andersson UiO

Opprinnelig tekst

Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner.

Endring

Endre til at Kunnskapsdepartementet skal lage en finansieringsplan for vedlikeholdsetterslep

Eventuell ny tekst

Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en plan for finansiering av vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Begrunnelse

Vedlikeholdsetterslep på byggningsmassene er et problem som rammer mange utdanningsinstitusjoner i dag. Som det øverste organet for Norsk høyere utdanning, må Kunnskapsdepartementet sørge for at byggene i dag er tilpasset morgendagens


undervisning og forskning. Derfor må det lages en plan for finansiering av vedlikeholdsetterslepet, slik at studenter og ansatte har modern lokaler å drive sin virksomhet i fremtiden.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Rebekka Opsahl og Ansar Qadeer innstiller på vedtatt

Avvist


18 Nei 39-40 Martin Furland, Øyvind Hatland, Arlene Henneli og Cecilie Fredheim

HVL

Opprinnelig tekst

Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning.

Endring

Dette er en relativt liten endring av SSTs opprinnelige forslag. Påvirke i starten av setningen, og endret søkelys til fokus.

Eventuell ny tekst

Påvirke revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med spesielt fokus på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning.

Begrunnelse

Vi mener at det er viktig at NSO ikke bare arbeider opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, men heller faktisk påvirker revideringen. Dette vil trolig sikre større gjennomslagskraft og muligens føre til at NSOs politikk i større grad får plass i den nye langtidsplanen. Videre mener vi at begrepet "søkelys" sier for lite i denne sammenhengen, og at det vil være mer hensiktsmessig å ha et "fokus" på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning.


Avvist


19 Nei 41-42 Øyvind Hatland HVL

Opprinnelig tekst

I samarbeid med medlemslagene arbeide med å skape et nettverk for studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag.

Endring

Endrer til digitalt forum

Eventuell ny tekst

I samarbeid med medlemslagene skape et digitalt forum for studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag.

Begrunnelse

Det er stor forskjell i hvordan læringsmiljøutvalgene ved de forskjellige institusjonene fungerer i dag, og det er positivt at NSO ønsker å gjøre noe med dette. Jeg er derimot bekymret for kostnadsnivået hvis det skulle bli aktuelt å samle flere eller alle disse representantene. Jeg har derfor foreslått å endre dette til et digitalt forum, slik at man kan oppnå den samme erfaringsutvekslingen, uten at dette vil medføre en høy kostnad.


Avvist



20 Nei 41-43 Eigil Hole Lønning og Martin Furland

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt kulepunkt om merittering i høgare utdanning.

Eventuell ny tekst

Arbeide for meritteringsordninger for alle karriereløp i akademia.

Begrunnelse

Me vil ha meritteringsordningar for utdanningsverksemd, i tillegg til eksisterande meritteringsordningar. Både forsking og utvikling, og utdanning utgjer kjerneverksemda til institusjonar i høgare utdanning.


Avvist


21 Nei 41-43 Eigil Hole Lønning og Sondre Riisøen

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt kulepunkt om "praksisprofessorar"

Eventuell ny tekst

- Arbeide for en ordning som legger til rette for "praksisprofessorer" i utdanningene.

Begrunnelse

Det er mange utdanningar som er tent med ordninga. Å få undervisarar med reell og oppdatert erfaring frå næringa/yrkerretninga ein utdannar til er viktig. Dette gjev studentar relevant innsikt i utfordringar og problemstillingar dei kan møta i yrka dei skal arbeida i.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på vedtatt, mindretallet ved Bjørn Olav Østeby innstiller på vedtatt

Avvist



Opprinnelig tekst


Endring

opprettelse av en nasjonal læringsmiljølov

Eventuell ny tekst

Jobbe for opprettelsen av en nasjonal læringsmiljølov for studenter i høyere utdanning.

Begrunnelse

Opprinnelig tekst er for vag. En "nasjonal lovgivning knyttet til studentenes læringsmiljø" er ikke godt nok, vi må kreve en egen læringsmiljølov for studenter i høyere utdanning. Studenter har i dag ingen rettigheter til godt arbeidsmiljø, i motsetning til skole-elever og arbeidstakere som er beskyttet av henholdsvis opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Vi opplever slitte lesesaler og uforsvarlig inneklima som svekker konsentrasjon. Det er


derfor nødvendig å sikre en minstestandard for psykisk- og fysisk læringsmiljø i en egen læringsmiljølov. Det er på tide at kvaliteten på studenters læringsmiljø ikke blir satt til side til fordel for de ansattes, bare fordi vi ikke har en lov som beskytter oss!


Avvist


23 Nei 44-60 Pia Lilleskare Lunde, Ingrid Moe Albrigtsen, Arlene Henneli

HVL

Opprinnelig tekst

Arbeide for å bryte ned barrierer for internasjonalisering og at det finnes gode verktøy for inkludering av internasjonale studenter.

Endring

En presisering av å inkludere medlemslag i prosessen.

Eventuell ny tekst

I samarbeid med medlemslagene arbeide for å bryte ned barrierer som forhindrer internasjonalisering og sikre at det finnes gode verktøy for inkludering av internasjonale studenter.

Begrunnelse

Det er avgjørende at det legges til rette for verktøy som har som hensikt å arbeide for inkludering av internasjonale studenter ved institusjonene, og dette bør gjennomføres i samarbeid med medlemslag da de har best oversikt lokalt. Inkluderingshåndboken må tas i bruk for å bedre tiltak som kan gjøres i arbeidet med å få til dette.


Avvist


24 Nei 44-60 Martin Furland, Pia Lilleskare Lunde, Bjørn Olav Østeby

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt kulepunkt under Internasjonalisering

Eventuell ny tekst

Arbeide for å være en pådriver for kompetansehevingstiltak for ansatte som bidrar til økt internasjonalisering i utdanning.

Begrunnelse

I dag finnes det et behov for å tilrettelegge kompetansehevingstiltak på institusjonsnivå for å kunne gi fagmiljøer muligheten til og selv reise ut av landet og til å ta imot internasjonale fagpersoner. I tillegg til dette er det nødvendig å rekruttere kompetansen vi trenger for og internasjonalisere institusjonene nasjonalt.


Avvist


25 Nei 45-53 Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Ingrid

HVL


Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli

Opprinnelig tekst

Samtidig som det virker å være enighet om at internasjonalisering er ønskelig i norsk høyere utdanning, ser vi også at rammene for internasjonale studenter i Norge utfordres. Dette gjelder både debatten om skolepenger, men også om andre tiltak for å være et attraktiv land for studenter fra hele verden. NSO mener det må arbeides for at internasjonale studenter blir inkludert i det akademiske og studiesosiale miljøet ved sine institusjoner. En viktig forutsetning for mobilitet er en aktiv studentdeltakelse også i overnasjonale fora. Her er NSO en viktig pådriver globalt, men har også mål om å være en aktiv deltaker i europeiske prosesser der hvor Norge deltar. Både for å sikre studenters stemme, men også for å aktivt påvirke politikkutforming som også får konsekvenser for norske studenter.

Strykning

stryk

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse



Avvist


26 Nei 55-- Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland

HVL

Opprinnelig tekst

Arbeide for at studentperspektivet blir fremmet i forbindelse med ministermøtet i EHEA i 2018

Endring

Konkretisering

Eventuell ny tekst

Fremme studentperspektivet i forbindelse med ministermøtet i EHEA i 2018.

Begrunnelse

"Arbeide for å fremme" er ikke det samme som "å fremme", og gir hele punktet en unødvendig vag betydning. Hvis det er taleretten eller påvirkningsmuligheter som mangler til dette møtet, kunne NSO arbeidet for å få dette. Når dette er ivaretatt, mener vi at "NSO skal fremme"!


Vedtatt



29 Nei 61-72 Kristine Elsa Krokli, Pia Lilleskare Lunde, Arlene Henneli

HVL

Opprinnelig tekst

Arbeide for at det finnes stipendordninger for mobilitet som ivaretar utdanning som et bistandspolitisk virkemiddel.

Strykning

Ønsker å stryke kulepunktet

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Forslaget er ivaretatt i forslag til nytt kulepunkt om Students At Risk ordningen.


Avvist


27 Nei 61-72 Pia Lilleskare Lunder, Arlene Henneli, Kristine Elsa Krokli

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et kulepunkt under Solidaritet

Eventuell ny tekst

Arbeide for at Students At Risk utvides og gjøres til en permanent ordning.

Begrunnelse

Norsk Studentorganisasjon skal i den internasjonale studentbevegelsen være en pådriver for solidaritet og sørge for at studenters akademiske frihet ikke trues. I dette arbeidet er Students At Risk en viktig ordning som er avgjørende å fortsette og jobbe med, fordi den ennå ikke har blitt gjort permanent og heller ikke spredd til flere land.


Vedtatt


31 Nei 72-73 Johannes Bjartnes, Håkon Noren NTNU

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et kulepunkt om at NSO skal arbeide for at Students at Risk-ordningen gjøres permanent

Eventuell ny tekst

-Arbeide sammen med SAIH for at Students at Risk-ordningen gjøres permanent.

Begrunnelse

Students at Risk-ordninger har vært en prøveordning i Norge siden 2015. Den tredje, og foreløpig siste, runden med opptak til ordningen foregår nå, og studentene kommer til Norge til studiestart høsten 2017. StAR har generert interesse og vært vellykket, og bør derfor gjøres permanent. Ordningen er under evaluering, og evalueringen offentliggjøres senere i vår. I sommer/høst blir det tatt en avgjørelse om ordningen skal videreføres, og det er derfor viktig at NSO samler krefter med SAIH for å påvirke best mulig slik at ordningen blir permanent.

Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for 27, dersom forslag 27 avvises


innstiller komiteen på at forslaget vedtas

Avvist


28 Nei 61-72 Pia Lilleskare Lunde, Eigil Hole Lønning, Cecilie Fredheim

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et punkt under Solidaritet

Eventuell ny tekst

I samarbeid med medlemslagene, arbeide med å legge til rette for et samarbeid mellom Næringslivets hovedorganisasjon og internasjonale studenter ved institusjonene.

Begrunnelse

Å jobbe for automatikk når det kommer til arbeidsvisum er viktig for internasjonale studenters arbeidsmuligheter. Men det er også avgjørende at det tilrettelegges for et samarbeid med en organisasjon som kan arbeide for utviklingsmuligheter som vil gi internasjonale studenter en mulighet til å skaffe seg en deltidsjobb ved siden av studiene. Dette vil ikke være et insentiv om å jobbe i stedet for å studere, men et bidrag til en studiehverdag i et land som er relativt dyrt å bo i. Næringslivets hovedorganisasjon har oversikt over bedrifter og arbeidsplasser som gir et godt utgangspunkt for å kunne tilby internasjonale studenter jobber som er tilpasset deres språkkunnskaper og ferdigheter.


Avvist



HVL

Opprinnelig tekst

Som en del av den internasjonale studentbevegelsen skal NSO være en solidarisk bidragsyter der hvor studenters rettigheter innskrenkes eller trues. Den siste tids flyktningekatastrofer gjør at solidaritetsarbeidet også er et nasjonalt arbeid. NSO mener at det er viktig de som kommer til Norge skal få muligheten til å ta sine evner i bruk. Samtidig er det viktig at vi har gode ordninger for å hjelpe dem som har behov for det der hvor den akademiske friheten ikke er tilstrekkelig, eller hvor mulighetene for høyere utdanning er begrenset

Strykning

stryk

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Teksten under kapittelet er enten etablert politikk som er ivaretatt andre steder eller konstatering av observasjoner i det politiske landskapet, og er helt unødvendig å ha


med i en handlingsplan.


Avvist



HVL

Opprinnelig tekst

Høsten 2017 er det stortingsvalg. Dette påvirker naturlig nok NSOs arbeid denne perioden. NSO har i foregående perioder jobbet blant annet med partienes valgprogrammer for den kommende stortingsperioden. NSOs arbeid frem mot konstitueringen av et nytt storting og en ny regjering er avgjørende for hva slags muligheter en har for gjennomslag de neste fire årene. Studenter utgjør en stor velgergruppe, men valgdeltagelsen blant studenter er lav. NSO skal derfor jobbe med å informere om valget og betydningen dette har for studenter. Dette arbeidet blir derfor svært viktig kommende periode.

Strykning

stryk

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse



Avvist


33 Nei 77-82 Universitetet i Tromsø (alle), Christoffer Vikebø Nesse (NTNU), Thomas Krogstad Eriksen (NTNU), Tonje W. A. Fiskvik (NTNU), Elisa Elmies (NTNU), Benjamin Gjermstad (NTNU), Ole-Jakob Oosterhof (NTNU), Magnus Johannesen (NTNU, Bendik Deraas (NTNU)

UIT og delegater fra NTNU

Opprinnelig tekst

Studenter utgjør en stor velgergruppe, men valgdeltagelsen blant studenter er lav. NSO skal derfor jobbe med å informere om valget og betydningen dette har for studenter. Dette arbeidet blir derfor svært viktig kommende periode. - Arbeide for at studenter bruker stemmeretten sin

Strykning

Strykning: Situasjonsbeskrivinga, samt det påfølgjande kulepunktet


Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Dette er ikkje noko som burde vere ein høg prioritet for NSO. Dersom dette skal ta betydelige ressursar ifrå organisasjonen er eg imot forslaget, og dersom intensjonen er at man skal oppfordre til bruk av stemmerett gjennom Facebook, eitt og anna lesarinnlegg og liknande er dette såpass lågterskel at det ikkje høyrer heime i handlingsplanen.Konklusjonen er uansett at punktet bør strykast. #kuttekom

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Kim Allgot og Rebekka Opsahl innstiller på vedtatt

Avvist


47 Nei 82-82 Synnøve Kronen Snyen UiO

Opprinnelig tekst

Arbeide for at studenter bruker stemmeretten sin

Endring

Eventuell ny tekst

Arbeide for økt valgdeltakelse blant studenter.

Begrunnelse

Å arbeide for økt valgdeltakelse blant studenter handler om mer enn at enkeltmennesker

skal bruke stemmeretten sin. Dette er derfor en bredere og mer presis formulering. Det

innebærer også politisk deltakelse utover det å bruke stemmeretten og at man ønsker at

studenter skal engasjere seg politisk for siden rettigheter.


Vedtatt


34 Nei 82-83 Martin Furland og Kristine Krokli HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt punkt mellom linje 82 og 83

Eventuell ny tekst

Etablere studentene som en attraktiv velgergruppe.

Begrunnelse

Vi vil at politikerne skal se på studenter som en attraktiv velgergruppe, og som en følge av dette ha fokus på studenter både under valgkamp, utarbeiding av regjeringsplattform og også på stortinget.


Avvist


35 Nei 82-83 Martin Furland og Sondre Riisøen HVL


Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt punkt mellom linje 82 og 83

Eventuell ny tekst

Gjennomføre en nasjonal kampanje for å øke valgdeltakelsen blant studenter sammenlignet med forrige Stortingsvalg.

Begrunnelse

Vi mener det er viktig med et konkret og målbart mål når det kommer til studentenes valgdeltagelse. For å oppnå dette ønsker vi en nasjonal kampanje for å vise viktigheten av at studentene bruker stemmeretten sin. En slik kampanje kan også bidra til å gjøre NSOs arbeid mer synlig lokalt.


Avvist


36 Nei 85-96 Universitetet i Tromsø (alle), Christoffer Vikebø Nesse (NTNU), Thomas Krogstad Eriksen (NTNU), Tonje W. A. Fiskvik (NTNU), Ragnhild Karlsen Dalslåen (NTNU), Elisa Elmies (NTNU), Benjamin Gjermstad (NTNU), Ole-Jakob Oosterhof (NTNU), Mikkel Balder Tangen

UIT og delegater fra NTNU

Opprinnelig tekst

Organisasjon Organisasjonsutvikling er et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig oppmerksomhet. NSO skal alltid jobbe for å skape en åpen, inkluderende og engasjerende organisasjon. Det er også viktig å følge opp igangsatte prosjekter som går over flere perioder. I kommende periode er det noen områder som bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Som konsekvens av mange fusjoner og nytt institusjonslandskap, er det viktig at NSO støtter sine medlemmer i deres pågående arbeid med å bygge sine organisasjoner. Videre er det viktig at NSO arbeider aktivt for inkludering, og et mangfold i egen organisasjon som gjenspeiler sammensetningen av studentmassen vi representerer. NSO skal: - Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. - Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold i organisasjonen.

Strykning

Stryke heile avsnittet om organisasjon med påfølgjande kulepunkt.

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Det er sjølvsagt at NSO skal jobbe for organisasjonens utvikling, men dette burde ikkje vere eit område med ekstra fokus i den neste perioden. Merk at dette ikkje betyr at NSO ikkje arbeider med organisasjon i året som kjem. I opprinnelig tekst beskrives organisasjonsutvikling som arbeid som trenger kontinuerlig oppmerksomhet - det støttes. Handlingsplanen er dog ikkje ein oppramsing av kontinuerlig arbeid, men av hovedprioriteringer. Handlingsplanen slik den er foreslått er for lang, og LM bør kutte i antall punkter. #kuttekom

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Kim


Allgot innstiller på vedtatt

Avvist



HVL

Opprinnelig tekst

Organisasjonsutvikling er et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig oppmerksomhet. NSO skal alltid jobbe for å skape en åpen, inkluderende og engasjerende organisasjon. Det er også viktig å følge opp igangsatte prosjekter som går over flere perioder. I kommende periode er det noen områder som bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Som konsekvens av mange fusjoner og nytt institusjonslandskap, er det viktig at NSO støtter sine medlemmer i deres pågående arbeid med å bygge sine organisasjoner. Videre er det viktig at NSO arbeider aktivt for inkludering, og et mangfold i egen organisasjon som gjenspeiler sammensetningen av studentmassen vi representerer.

Strykning

stryk

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse



Avvist


38 Nei 93-96 Kristine Sørheim UiO

Opprinnelig tekst

representerer. NSO skal: - Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. - Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold i organisasjonen.

Tillegg

NSO skal fremstå som en mulighet for studenter til å organisere seg for sine rettigheter.

Eventuell ny tekst

representerer. Studentene ser ikke i dag NSO som en reell mulighet til å organisere seg, NSO må være et tilbud hvor studenter kan samles og bruke stemmen sin. NSO skal: - Arbeide aktivt for å fremstå som en mulighet for studenter til å organisere seg for sine rettigheter. - Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. - Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold i organisasjonen.

Begrunnelse


Samtidig som vi ser at flere og flere ungdommer sliter med utmattelse og ensomhet, ser vi også at NSO ikke klarer å kommunisere godt nok og nå ut til de store massene. NSO bør være et organ som styrker tilhørighetsfølelsen hos studentene, og oppmuntrer til samhold og samfunnsdeltagelse. Det bør være et overordnet mål at NSO når ut til alle studenter i hele Norge, og at alle skal få en arena til å høres og til å kunne delta på. Dette fremmer ikke bare studentdemokratiet og velferden innad i studentmiljøet, men bidrar til et sterkere og mer dynamisk storsamfunn.


Avvist


39 Nei 95-95 Øyvind Hatland, Martin Furland, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Bjørn Olav Østeby, Arlene Henneli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Cecilie Fredheim, Kristine Elsa Krokli

HVL

Opprinnelig tekst

Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd

Endring

-

Eventuell ny tekst

Ha regelmessig kommunikasjon med medlemslagene.

Begrunnelse

Det opprinnelige punktet fremstår som vagt og lite presist, og det er usikkert hva som faktisk menes med det. Vi har derfor foreslått å endre dette til å ha regelmessig kontakt med medlemslagene siden det er her behovet er, og fokuset bør ligge.


Avvist


40 Nei 96-- Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Bjørn Olav Østeby, Kristine Elsa Krokli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen

HVL

Opprinnelig tekst

Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold i organisasjonen.

Endring

konkretisering

Eventuell ny tekst

Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold ved rekruttering og valg.

Begrunnelse

For at arbeidet med inkludering og mangfold skal kunne være en handling, trenger det å konkretiseres. Slik punktet står i dag kan dette være alt og ingenting. Rekruttering og valg er noe av det viktigste vi gjør og driver med i NSO. Det er derfor under rekruttering


og valg det er mest synlig om vi er tilstrekkelig gode på inkludering og mangfold. Her kan en forstå rekruttering i vid forstand, også med tanke på samarbeidspartnere.


Avvist


41 Nei 96-- Arlene Henneli, Eigil Hole Lønning, Sondre Riisøen, Martin Furland

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et nytt kulepunkt under organisasjon

Eventuell ny tekst

Identifisere og gjennomføre tiltak med mål at organisasjonen kan drives på mer miljøvennlig måte.

Begrunnelse

Miljøtematikken er stadig i rampelyset, dette gjelder også i UH-sektoren. NSO som en paraplyorganisasjon for mange mindre medlemslag, bør på bakgrunn av dette sette et fokus på miljøvenlig drifting. Dette må likevel ikke misforståes med at NSO skal ha miljøpolitikk.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på vedtatt, mindretallet ved Kim Allgot og Bjørn Olav Østeby innstiller på avvist

Vedtatt



HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et punkt om at NSO skal arrangere kampanjer.

Eventuell ny tekst

Arrangere både digitale og ikke-digitale kampanjer og stunts for å synliggjøre organisasjonen og politikken i samarbeid med medlemslagene

Begrunnelse

Vi ønsker at NSO skal arrangere kampanjer for å synliggjøre organisasjonen og politikken den kommende perioden.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Ansar Qadeer innstiller på vedtatt

Avvist


43 Nei 97-97 Øyvind Hatland, Martin Furland, Ingrid Moe Albrigtsen, Pia Lilleskare Lunde, Bjørn Olav

HVL


Østeby, Arlene Henneli, Eigil Hole Lønning, Sondre Johan Haugsdal Riisøen, Cecilie Fredheim, Kristine Elsa Krokli

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

-

Eventuell ny tekst

Promotere tilbudet som finnes i NSO sin kursgruppe.

Begrunnelse

For å utnytte potensialet i kursgruppen, og arrangere flere kurs, må denne gruppen promoteres ytterligere. Det er derfor viktig at NSO har dette som et satsingsområde.

Redaksjonskomiteens innstilling: Flertallet innstiller på avvist, mindretallet ved Bjørn Olav Østeby og Kristine Berg Heggelund innstiller på vedtatt

Avvist


44 Nei 97-- Gaute Myhren Kornberg HINN

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Nytt punkt

Eventuell ny tekst

Bidra til å øke kunnskap om UH-sektoren hos medlemslagene

Begrunnelse

Kunnskapen om UH-sektoren hjå medlemslaga har forbetringspotensiale. Mykje av utfordringane som angår studentane skjer lokalt, difor er det naudsynt at medlemslaga er i stand til å løyse ofte komplekse problemstillingar opp mot studieleiing/administrasjon på ein god måte. NSO bør derfor jobbe med å få beitre kunnskap om UH-sektoren ut til medlemslaga.


Avvist


45 Nei 97-- Arlene Henneli, Kristine Krokli, Ingrid Moe Albrigtsen, Sondre Riisøen, Bjørn Olav Østeby, Øyvind Hatland, Cecilie Fredheim, Pia Lilleskare Lunde, Martin Furland, Eigil Hole Lønning

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et nytt kulepunkt under organisasjon

Eventuell ny tekst

Jevnlig invitere medlemslag til å delta i de nasjonale kampanjene og arrangement knyttet til politiske saker.

Begrunnelse


For at NSO sine nasjonale kampanjer skal være solide og ha størst mulig effekt er det viktig at alle medlemslagene blir invitert til å delta. Medlemslagene har forskjellige forutsetninger og kommuniserer også med sentralleddene til NSO i forskjellig grad, det er derfor viktig at initiativet rundt nasjonale kampanjer i stor grad kommer fra NSO sentralt.


Avvist


50 Nei 97-98 Magne Bartlett FFPK

Opprinnelig tekst

Tillegg

Tar til orde for å legge møter til forskjellige medlemslag

Eventuell ny tekst

Legge flere nasjonale møter utenfor Oslo.

Begrunnelse

Å legge flere nasjonale møter utenfor Oslo gjør det lettere å få en forståelse for lokale

problemstillinger og viser fram mangfoldet i sektoren og blant medlemslagene. I tillegg kan

det bidra til å skape en større bevissthet om NSO og hva NSO er hos de forskjellige

medlemslagene ettersom det gir gode muligheter for synlighet og eksponering.


Avvist


46 Nei --- Kristine Elsa Krokli, Pia Lilleskare Lunde, Bjørn Olav Østeby, Øyvind Hatland, Ingrid Moe Albrigsten, Sondre Riisøen, Cecilie Fredheim, Arlene Henneli, Eigil Hole Lønning og Martin Furland

HVL

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

nytt kulepunkt under "organisasjon" i handlingsplanen

Eventuell ny tekst

"styrke samarbeidet med andre faglige, nasjonale og internasjonale organisasjoner som har de samme studentpolitiske interesser og meninger som NSO"

Begrunnelse

Per dags dato er det flere fagpolitiske komiteer i NSO som jobber med det samme som andre nasjonale, internasjonale og faglige organisasjoner og foreninger arbeider med. Et styrket samarbeid vil kunne øke synlighet, effektivitet og gjennomslagskraft for saker og meninger.


Avvist


LM7 05.03-17 INTERNASJONAL PLATTFORM

Forslag til vedtak:

Internasjonal plattform revideres.

Vedtatt

Internasjonal plattform ligger som vedlegg 8.


1 Ja 3-4 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which illuminates the world. – Louis Pasteur

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret ser ikke på dette sitatet som en nødvendig del av plattformen og foreslår derfor å stryke dette.


Vedtas

Vedtatt


81 Ja 5-28 Even Opsal, Christophe Cunen-

Classens

BI

Opprinnelig tekst

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne

plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale

perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil

supplere og utdype politikken i denne plattformen. Norsk høyere utdanning skal være

internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere

utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. Med

internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant.

Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av

verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt

kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt

kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse

menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte. Tilgang og mangfold er

bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett

og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til


internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor

Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og

gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning. Studenters muligheter til å organisere seg og

bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres.

Endring

Endring, med tillegg

Eventuell ny tekst

Internasjonalisering er en kilde til samhold, økt samfunnsnytte, nye impulser og kulturell

forståelse på tvers av landegrenser. Satsing på internasjonalisering er ikke et luksusgode

eller et overskuddsfenomen, men helt nødvendig i en globalisert verden – spesielt innenfor

forskning og utdanning. NSO mener utdanning må sees på som en menneskerett og ikke

som en handelsvare. Lik rett til utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn.

Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Den økte

globaliseringen gjør at våre utfordringer som studenter, mer enn noen gang, henger

sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global

studentsolidaritet er derfor avgjørende. NSO definerer internasjonalisering av høyere

utdanning som hvordan nasjonale myndigheter og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer

møter utfordringene og mulighetene som følger av økt globalisering. Internasjonalisering av

hele utdanningsløpet muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et

globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap bidrar i til å løse menneskehetens

utfordringer, og sammen skape økt samfunnsnytte. Det setter også norske studenter i stand

til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljøer, ved å gi dem den

nødvendige kulturelle og faglige kompetansen. For å sørge for at norske studenter møter

internasjonale studenter også hjemme skal NSO støtte opp under arbeidet for å gjøre det

lettere for internasjonale studenter å bli i Norge etter endt utdanning. Norsk høyere

utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et

velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale

seg og organisere seg fritt. NSO må derfor støtte opp om akademisk frihet og ytringsfrihet

også utenfor Norge.

Begrunnelse

Vi mener forslag 3 fra SST er bra, men savner fokus på internasjonale studenters mulighet

til å bli i Norge etter endt studie. Og mener derfor at det er nødt til å være en del av NSOs

satsing, om vi skal tiltrekke oss flere internasjonale studenter til Norge.


Avvises – anses som ivaretatt av 3,4. Dersom 81 vedtas, faller 2, 3, og 4 som

konsekvens

Avvist



Opprinnelig tekst

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen.

Strykning

Eventuell ny tekst


Begrunnelse

Sentralstyret mener at beskrivelser av organisasjonens dokumenter ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en politisk plattform.

Landsmøtet gjorde samme endring i utdanningspolitisk plattform og velferdspolitisk plattform, derfor foreslås det å stryke dette også i plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning.


Vedtas

Vedtatt


3 Nei 11-28 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning. Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres.

Endring

Omformulering av hele innledningen til å fremme de prinsipielle meningene i plattformen

Eventuell ny tekst

Internasjonalisering er en kilde til samhold, økt samfunnsnytte, nye impulser og kulturell utveksling på tvers av landegrenser. Satsing på internasjonalisering er ikke et luksusgode eller et overskuddsfenomen, men helt nødvendig i en globalisert verden – spesielt innenfor forskning og utdanning. NSO mener utdanning må sees på som en menneskerett og ikke som en handelsvare. Lik rett til utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Den økte globaliseringen gjør at våre utfordringer som studenter, mer enn noen gang, henger sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global studentsolidaritet er derfor avgjørende. NSO definerer internasjonalisering av høyere utdanning som hvordan nasjonale myndigheter og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer møter utfordringene og mulighetene som følger av økt globalisering. Internasjonalisering av hele


utdanningsløpet muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap bidrar i til å løse menneskehetens utfordringer, og sammen skape økt samfunnsnytte. Det setter også norske studenter i stand til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljøer, ved å gi dem den nødvendige kulturelle og faglige kompetansen. Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale seg og organisere seg fritt. NSO må derfor støtte opp om akademisk frihet og ytringsfrihet også utenfor Norge.

Begrunnelse

Det er et ønske om å klargjøre organisasjonens overordnede prinsipper i innledningen. Derfor er det hensiktsmessig å endre hele innledningen til å passe bedre til dagens kontekst. Vi ønsker blant annet å trekke frem noen av hovedelementene fra senere i plattformen. Hvis forslaget vedtas bør også forslag 4 og 51 vedtas, fordi de sees som ivaretatt i dette forslaget.


Vedtas – Voteres i blokk med 4 og 51. Dersom 81 vedtas faller 2,3 og 4

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og perspektiver.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener at målet med internasjonalt samarbeid er tilstrekkelig redegjort for i forslag 3 (i innledningen). Vi ser på dette som en av de viktigste prinsippene i plattformen, men ser ingen grunn til gjentagelse.


Vedtas – voteres i blokk med 3 og 51. Dersom 81 vedtas faller 2,3 og 4

Vedtatt


51 426-428 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Dette er gjentagelser av hele plattformens prinsipper. Anses ivaretatt av forslag 3.


Vedtas – voteres blokk med 3 og 4


Vedtatt



Opprinnelig tekst

NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse.

Endring

Eventuell ny tekst Internasjonale organisasjoner og prosesser skal ha som mål å bidra til reell lik rett til

utdanning, og arbeide for studenters finansielle, akademiske og sosiale rettigheter.

Begrunnelse

Fordi kapittelet tar for seg både internasjonale organisasjoner og akademiske prosesser, er det naturlig å endre teksten. Her presiseres det også tydeligere hva NSO mener skal være intensjonen til disse organisasjonene, og hva som er målet med å delta i prosessene.


Vedtas – Dissens Pia Lilleskare Lunde

Vedtatt


63 Ja 38-46 Erlend Søbye Grønvold UiB

Opprinnelig tekst

I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer:

Forberedelse til arbeidslivet.

Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn.

Personlig utvikling.

vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig

kunnskapsbase.

At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar.

Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning.

Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte.

Endring

Alfabetisering av punktene, samt noen redaksjonelle endringer.

Eventuell ny tekst

I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer:

Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte.

At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar.

Forberedelse til arbeidslivet.Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn.

Lik rett og like muligheter til å ta og fullføre høyere utdanning.

Personlig utvikling.

Vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase.

Begrunnelse


Denne endringen vil gjøre avsnittet mer oversiktlig, samt at små skrivefeil rettes opp.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim

Endring

Eventuell ny tekst

Arbeidet med overnasjonale strukturer må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim

Begrunnelse

Sentralstyret mener det ikke er nødvendig å forklare hvorfor det er viktig å delta i overnasjonale prosesser, og ser på dette som en selvfølge. Det ønskes derimot fortsatt å presisere at beslutninger om høyere utdanning må bli tatt i demokratiske og representative organer.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

2.2.1 Bologna-prosessen & European Higher Education Area Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre bør det utvikles


minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha konsekvenser. Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både potensielle og nåværende studenter. NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene.

Endring

Eventuell ny tekst

2.2.1 European Higher Education Area EHEA Det overordnede målet for EHEA er at man på et europeisk nivå skal ha felles systemer for høyere utdanning, som gjør det enkelt å være student på tvers av landegrenser. I tillegg skal myndigheter og andre aktører ha lettere for å sette seg inn i hvordan høyere utdanning fungerer i andre land, slik at de kan vurdere høyere utdanning i disse. Åpenhet og gjennomsiktighet på tvers av landene i EHEA er grunnleggende forutsetninger for samarbeid og tillit til hverandres utdanningssystemer. EHEA skal arbeide med å utvikle felles løsninger og målsetninger innenfor områdene gradssystem, kvalitetssikring, godkjenning, livslang læring, mobilitet, relevans og mangfold. NSO mener at hensynet til studentsentrert læring (Student Centered Learning – SCL) skal ligge til grunn for alt arbeid i EHEA. Det er derfor viktig for NSO at norske myndigheter, gjennom sin deltakelse i EHEA, kjemper for dette perspektivet, og at dette skal gjennomsyre alt arbeid. NSO forventer at norske myndigheter fremmer betydningen av samarbeidet i EHEA. EHEA må være en prioritet for alle medlemsland for å fungere som et felles prosjekt. NSO forventer også at norske myndigheter går foran og demonstrerer og forventer at alle medlemsland inkluderer sine nasjonale studentorganisasjoner i nasjonale debatter på disse områdene, og lytter til studentenes meninger. Samarbeidspartnerne i EHEA* [FOTNOTE: ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU,


CoE, Business Europe] er viktige for fremdriften av prosessene i EHEA og for debatten på de ulike områdene. Likevel er det helt avgjørende at beslutninger tas av medlemslandene gjennom Ministermøtet. Det er nødvendig for legitimiteten til EHEA at det utarbeides ordninger med konsekvenser for medlemsland som faller for langt etter i innføringen av felles løsninger, eller ikke viser vilje til å bruke disse løsningene.

Begrunnelse

Dagens kapittel tar for seg veldig mange virkelighetsbeskrivelser og forklaringer på hvordan ting funker i Bologna-prosessen og i EHEA. Sentralstyret mener at det nye forslaget i større grad beskriver NSOs påvirkningsmuligheter og holdninger opp mot EHEA.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis anerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner.

Endring

Eventuell ny tekst

Rangeringer som bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative parameter – og har liten eller ingen reell sammenheng med utdanningskvaliteten på institusjonene – skal ikke anerkjennes som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner.

Begrunnelse


Vedtas – Voteres over i blokk med 9

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene.

Endring

Eventuell ny tekst

NSO mener vi må fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene.

Begrunnelse

Den første setningen ansees som ivaretatt i forslag 8. Resten er for å ytterligere presisere at bruken av indikatorer først og fremst skal benyttes til kvalitetsutvikling internt.



Vedtas – Voteres i blokk med forslag 8

Vedtatt


10 Ja 128 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa.

Strykning

Strykning av ordet kanskje

Eventuell ny tekst

Erasmus-programmene har vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa.

Begrunnelse

Erasmus-programmet har uten tvil vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet. Det har gitt en stor andel studenter muligheten til å utveksle.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter og rene stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta med seg egen studiestøtte ut.

Endring

Eventuell ny tekst

Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter, og rene stipender, er avgjørende for mobilitet – spesielt fra land der en ikke får studiestøtte eller støtte til skolepenger for å studere i utlandet.

Begrunnelse

Opprydning av setningen, fordi «å ta med seg studiestøtte ut» ikke er like forståelig.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå enn det norske til å utveksle til oss.

Strykning

Eventuell ny tekst


Begrunnelse

Sentralstyret mener at intensjonen i forslaget er tilstrekkelig bevart i setningen som står etter denne. Det er viktigere å poengtere at stipendet skal dekke reelle kostnader. I dagens ordning er det allerede tilrettelagt for at man får mer i støtte utfra levekostnader i landet man skal utveksle til.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet.

Tillegg

Legge til Erasmus

Eventuell ny tekst

Erasmus-stipendet skal være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet.

Begrunnelse

For å presisere at det er snakk om Erasmus-stipendet.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend

Tillegg

Tillegg av hvilken lånegarantiordning

Eventuell ny tekst

Lånegarantiordningen for masterstudenter skal legges om til rent stipend for å bidra til økt mobilitet.

Begrunnelse

Sentralstyret ønsker å presisere hvilken lånegarantiordning det er snakk om, fordi denne kan forveksles med lånegarantiordningen som ble vedtatt i 2016, og knytter banker, finansinstitusjoner og andre som kan bistå film- og spillprodusenter, museer, festivaler, musikkartister og andre med lånefinansiering av prosjekter.

Låneordningen er midlertidig bedre enn ingen mulighet til finansiering, så det er ikke ønskelig å avvikle denne, men å gjøre den om til stipender.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet,


for eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner

må legge til rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi

studiepermisjon. Dagens praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus

Placement-stipend.

Endring

Presiserer at det er snakk om å gi studiepoeng for obligatorisk praksis gjennomført i

utlandet.

Eventuell ny tekst

Når det gjelder profesjonsstudier som krever praksis, skal også praksisopphold i

utlandet bli godkjent. Alle studenter som gjennomfører obligatorisk praksis utenfor

Norge bør få studiepoeng og ha rett på en stipendordning, med forbehold om at

utdanningsinstitusjonene har godkjent praksisstedet.

Det bør oppfordres til praksis i utlandet til studenter på studieretninger som ikke krever

praksis i utgangspunktet. Hvis det ikke er mulig å innlemme utenlandsk praksisopphold i

graden, bør institusjonene bevilge studiepermisjon.

Utdanningsinstitusjonene skal ha plikt til å opplyse om praksismuligheter til sine studenter.

Saksbehandlingen rundt praksisopphold i utlandet må forenkles.

Begrunnelse


Vedtas

Vedtatt


86 Nei 156-161 Erlend Søbye Grønvold UiB

Opprinnelig tekst

2.2.6 OECD Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and

Development) sine analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD

blir en aktør som påvirker hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et

snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige

anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres.

Strykning

Stryke hele avsnittet

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Forslaget ble begrunnet i møtet: Dersom HVL sitt forslag 64 vedtas, gir avsnittet ingen

mening, og derfor er dette et bedre forslag, selv om vi da ender opp uten politikk på OECD.


Avvises

Avvist



HVL


Opprinnelig tekst

2.2.6 OECD Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sineanalytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør sompåvirker hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et snevert syn påhøyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger,må deres syn på høyere utdanning endres.

Endring

Kutt og setting av punktum i 2.2.6 OECD.

Eventuell ny tekst

2.2.6 OECD Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sineanalytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag.

Begrunnelse

Det er ikkje naudsynt å regulera kva denne organisasjonen ikkje skal nyttast til. Å seie at me må henta inn grunnlag samanlikning for så å seie at det ikkje skal påvirka oss, virkar merkeleg.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

OECD har et snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener det er uheldig med formuleringer som at OECD har et snevert syn på høyere utdanning, og at deres råd og anbefalinger ikke skal være relevante før dette endres.

Objektive funn fra OECD kan være nyttige som sammenligning, men det er også viktig at man ikke slavisk utvikler politikk utfra deres anbefalinger. OECD-resultater er som regel meget objektive og faktaorienterte, og tar ikke hensyn til ulike faktorer som NSO mener skal ha betydning for beslutninger.


Avvises – Innstilt vedtatt dersom 64 faller

Avvist


83 Nei 162-166 Christophe Cunen-Classens BI

Opprinnelig tekst

NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter

som et middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om

økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til

utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste.

Endring


Eventuell ny tekst

3. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare NSO mener at utdanning

ikke er en handelsvare og at studenter ikke er et middel for profitt. Institusjoner driftet av

andre enn det offentlige bør være organisert slik at ingen eiere kan oppnå økonomisk

vinning gjennom utdeling av utbytte fra institusjonens drift og kapital. Utdanning må

forsvares mot kommersialisering og økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale

handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste.

Begrunnelse

Forslaget presiserer at institusjoner kan driftes kommersielt og være private uten at motivet

er økonomisk vinning.


Vedtas

Vedtatt


65 Nei 162-166 Kristoffer Bakke NHH

Opprinnelig tekst

3. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste.

Endring

Eventuell ny tekst

3. Kommersialisering av utdanning NSO mener at det offentlige skal være hovedregelen i det totale utdanningstilbudet. Institusjoner skal ikke primært se på studenter som et middel for profitt. Likevel utgjør kommersielle institusjoner gode supplementer til det offentlige tilbudet. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste.

Begrunnelse

Den nåværende teksten gir ikke uttrykk for anerkjennelse av kommersielle institusjoners rolle i det totale utdanningstilbudet. I det nye forslaget presiseres det at det offentlige skal utgjøre hovedregelen, og at kommersielle aktører kan være positive bidragsytere.


Avvises til fordel for 83.

Avvist



HVL

Opprinnelig tekst

Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser.

Strykning

Strykingsforslag av siste setning i fyrste avsnitt under 3.1 Branch-campus

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse


Studentar som vert teken opp ved institusjonar som har forankring i Noreg skal ikkje ta støyten for korleis institusjonen er organisert.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Flere land satser kun på å tiltrekke seg internasjonale «toppstudenter».

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener intensjonen kommer frem av at mangfold i studentmassen er viktig, uten å trekke frem negativ politikk og hva man ikke skal gjøre.


Vedtas – Voteres over i blokk med 67 og 18

Vedtatt


67 Nei 182-183 Erlend Søbye Grønvold UiB

Opprinnelig tekst

NSO mener dette er en misforstått tilnærming.

Strykning

-

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Dette strykningsforslaget må ses i sammenheng med SST sine endringsforslag 17 og 18. Dersom disse forslagene vedtas, må dette også vedtas for at avsnittet skal tolkes riktig.



Vedtatt



Opprinnelig tekst

Interaksjon med internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene.

Strykning

Strykning av begrepet «toppstudentene»

Eventuell ny tekst

Interaksjon med internasjonale studenter er nyttig for studentmassen som en helhet.

Begrunnelse

Sentralstyret mener intensjonen kommer frem av at mangfold i studentmassen er viktig, uten å trekke frem negativ politikk og hva man ikke skal gjøre.




Vedtatt



Opprinnelig tekst

Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen.

Endring

Eventuell ny tekst

For å oppnå at flere studenter drar på utveksling, kreves det en helhetlig tilnærming til

mobilitet gjennom hele utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning, samt

rådgivning. Det må derfor gis mer statlige midler til informasjonsarbeid om mulighetene

for utveksling. Dette krever at det utarbeides en nasjonal strategi for

internasjonalisering.

Begrunnelse

Sentralstyret velger en litt rundere formulering rundt støtte til organisasjoner, som informerer om utveksling og ønsker å trekke frem at hele utdanningsløpet skal legge til rette for mobilitet. Vi ønsker også å si at det skal utarbeides en strategi for internasjonalisering i skolen, uten å peke på hvem som bør ha ansvaret.


Vedtas

Vedtatt


68 Nei 195-197 Karoline Wergeland Kaldråstøyl, Helene Kongerud, Rune Keisuke Kosaka, Sunniva Myrene Braaten

HiOA

Opprinnelig tekst

Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser.

Endring

-

Eventuell ny tekst

Det skal finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det er vertsinstitusjon eller vertsnasjonen som skal ha det overordnede ansvaret for slike støtteordninger, og støtteordningene må også synliggjøres bedre.

Begrunnelse

Det er ikke bare avgjørende at man har gode støtteordninger for studenter med funksjonsnedsettelse, det skal være gode støtteordninger. Vi mener derfor dette er en bedre formulering enn den som ligger i forslag 20. Vi ønsker også å presisere at det overordnede ansvaret skal ligge hos vertsinsitiusjonen eller vertsnasjonen, uten å


knytte det opp mot spesifikke organer.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser.

Endring

Eventuell ny tekst

Det er avgjørende at det finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Disse støtteordningene må også synliggjøres bedre.

Begrunnelse

Slik det står i dag er intensjonen i forslaget ikke tydelig nok. Sentralstyret mener videre at SIU ikke nødvendigvis skal være de som dekker ekstrakostnader knyttet til funksjonsnedsettelse, men for eksempel Lånekassen eller ekstrastipender gjennom Erasmus+.


Avvises til fordel for 68. Innstilt vedtatt dersom 68 faller.

Avvist


69 Nei 211-211 Kristina Munoz Ledo Klakegg IK

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Interkulturell kompetanse for utvekslingsstudenter

Eventuell ny tekst

For å få mest ut av utvekslingsoppholdet bør studentene tilbys kurs i interkulturell kompetanse før og etter endt opphold.

Begrunnelse

Interkulturell kompetanse innebærer å lære seg å håndtere en annen kultur enn sin egen. Med slik kursing kan studenter å få mest mulig ut av utvekslingen faglig og psykososialt, samt bli bevisst på hvilke kunnskaper man har tilegnet seg ute.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering.


Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Punktet er i dag utdatert. Mange ting har skjedd på internasjonaliseringsfeltet, og det

finnes mer konkrete planer for internasjonalisering. Det kommer også en ny

stortingsmelding om kvalitet i utdanningen i februar, og potensielle endringer i

plattformen må derfor sees i lys av denne.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet.

Endring

Presisering at målet med 30% utveksling skal komme nasjonalt

Eventuell ny tekst

NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at flest mulig skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal settes et nasjonalt mål om at minimum 30 prosent av studentene på hver institusjon skal ta deler av studiene i utlandet innen 2020.

Begrunnelse

Sentralstyret mener det skal komme nasjonalt press på utdanningsinstitusjonene angående deltagelse i utveksling. EU har et mål om at tallet på utvekslingsstudenter skal nå 20 prosent innen 2020. Fordi Norge er et land med gode lån og stipendordninger som legger til rette for utveksling, mener vi det fortsatt er viktig å holde på målet om 30 prosent, selv om det er en vei å gå. Vi har valgt å sette målet til 2020 fordi vi mener at dette skal være en overgang frem mot eventuell opt-put utveksling som bør sikre at antall studenter på utveksling vil nå et høyere tall. Se forslag 24.


Avvises

Avvist



HiOA

Opprinnelig tekst

NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet.

Tillegg

Endre til at man skal ha et nasjonalt mål om 30 % utveksling og at institusjonene årlig skal øke prosentandelen som reiser på utveksling fra instisusjonen.

Eventuell ny tekst

NSO mener at man skal ha et nasjonalt mål om at minst 30 % av norske studenter skal reise på utveksling. NSO mener også at institusjonene skal utarbeide strategier for å


årlig øke prosentandelen som tar utveksling på deres studier.

Begrunnelse

Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig eller realistisk for alle insitusjoner å øke utvekslingen til 30 % innen 2020.


Vedtas – Dissens Johannes Bjartnes

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Det skal også tilrettelegges for at flere får ta en hel grad i utlandet

Tillegg

Legge til lengre opphold

Eventuell ny tekst

Det skal også tilrettelegges for at flere får ta lengre opphold eller hele grader i utlandet

Begrunnelse

Lengre utvekslingsopphold bør legges til rette for, fordi det gir økt utbytte av oppholdet og mulighet til å utforske en annen kultur.


Vedtas

Vedtatt


75 Nei 221-- Erlend Søbye Grønvold UiB

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

-

Eventuell ny tekst

For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre opt-out-utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. For å få fritak fra utvekslingsoppholdet må studenten aktivt melde seg av dette.

Begrunnelse

Dette tilleggsforslaget er veldig likt SSTs forslag 24, men har en formulering i siste setning som går ut på at studenten enkelt kan melde seg av på egenhånd, uten begrunnelse av noe slag, gjerne på en nettportal. På den måten slipper studenten å måtte forholde seg til en eventuell søknad som skal behandles.


Vedtas. Dissens Victoria Walberg

Avvist


24 221 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre


opt-out-utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. For å få fritak fra utvekslingsoppholdet må studenten få innvilget søknad om dette.

Begrunnelse

Ideen om at utveksling skal være normen i høyere utdanning har blitt diskutert mye i sektoren det siste året. Sentralstyret mener at en slik ordning er en god måte å sikre at flere studenter drar på utveksling.


Avvises

Avvist



HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et punkt om opt-out-utveksling.

Eventuell ny tekst

For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre opt-out-utveklsing. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. Studenten skal selv kunne melde seg av utvekslingen på en enkel måte.

Begrunnelse

Det er vanskelig å forså hvorvidt det skal være opp til studenten eller institusjonen å bestemme om studentene kan få fritak fra utveksling i forslag 24. Vi mener dette bør være opp til studentene, og at løsningen bør være lik uavhengig av hva og hvor man studerer.


Realitetsbehandles ikke, ansett som ivaretatt av 75

Avvist


74 Nei 221-221 Kristine Sørheim UiO

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

En mer moderat versjon av forslag 24 om opt-out-utveksling, dette forslaget innebærer ikke at studenter som ikke vil på utveksling må få innvilget søknad om dette.

Eventuell ny tekst

For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre opt-out-utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. Dersom studenten ikke ønsker dette utvekslingsoppholdet må studenten huke av på Studentweb ved semesterregistrering.

Begrunnelse

-


Avvises

Avvist



85 Nei 221- Pål Jakobsen HiØ

Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner ved aksept av

studieplass, informere studentene om mulighetene til utveksling og be studenten aktivt ta

stilling til om de vil utveksle eller ikke. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet.

Begrunnelse

Ideen om at utveksling skal være normen i høyere utdanning har blitt diskutert mye i

sektoren det siste året. Ved å sette fokus på informasjon om utveksling og be studenten

aktivt ta stilling til dette, vil sørge for at studenten får nødvendig informasjon tidlig i

studieløpet og vil kunne tilrettelegge sin egen hverdag frem mot utveksling. Samtidig, vil

dette gjøre det enkelt for studenter som av personlige årsaker ikke kan eller ønsker å

utveksle, å gi tidlig uttrykk for dette.


Avvises – faller som konsekvens dersom 75 blir valgt.

Avvist



Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

NSO mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør at flere får mulighet til å utveksle. Der dette ikke er mulig bør kortere praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør det lettere for flere å kunne dra på utveksling. Dette gjelder spesielt rammeplanstyrte studier. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre dette i henhold til rammeplaner. Derfor ønsker vi at praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet, for å sikre muligheter til internasjonal erfaring.


Avvises

Avvist



HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et punkt om muligheten for å ta frie studiepoeng når man er på utveksling.


Eventuell ny tekst

NSO mener institusjonene er forpliktet til å gi gode utveklingslinsmuligheter til studentene. Der det er mulig, skal det gis anledning til å ta frie stuodepoeng i utlandet.

Begrunnelse

Alle studier vil ikke ha mulighet til å gi 30 frie studiepoeng, uavhengig av om de er rammeplanstyrte. Praksis skal ikke være eneste mulighet for utveksling for disse studentene, slik det er foreslått i forslag 25.


Vedtas – Dissens Johannes Bjartnes og Victoria Walberg

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

Utvekslingsopphold kortere enn 3 måneder skal telles i en egen statistikk og bør gi

noen grad av uttelling i finansieringssystemet.

Begrunnelse

Nøytral formulering mellom faglig og praksisutveksling.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner.

Endring

Endring av NSOs politikk på strategiske samarbeid vs. utviklingssamarbeid

Eventuell ny tekst

NSO mener det er viktig med bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland, for å sikre tilgang på kunnskap og kompetanse. Det bidrar til økt internasjonalisering, kvalitet og relevans i norsk utdanning og forskning. Samtidig mener NSO at utdanning er et av de viktigste utviklings- og bistandspolitiske virkemidler vi har. Norge skal over bistandsbudsjettet finansiere utdanning og opphold, gjennom mobilitetsstipender, for studenter fra det globale sør. Dette skal bidra til at studentene, gjennom utdanning i Norge, kan tilegne seg de nødvendig kunnskapene for


å drive utvikling i hjemlandet. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at det både er viktig for økt internasjonalisering at man retter søkelyset på samarbeid med strategiske satsningsland, uten at dette skal gå på bekostning av utviklingsperspektivet som kom med kvoteordningen. Vi ønsker at intensjonen og styrken av kvoteordningen skal gjenoppstå gjennom mobilitetsstipend via bistandsbudsjettet. Denne må sees i sammenheng med forslag om strykning av linje 489-493 om kvoteordningen (forslag 61).


Vedtas – voteres i blokk med 61

Vedtatt



Opprinnelig tekst

7.4.1 Kvoteordningen Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og administrativ ansvar overføres til SIU.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Foreslått strøket fordi det ansees som ivaretatt i kapittelet om mobilitet.


Vedtas - Voteres i blokk med 27

Vedtatt


28 Nei 247 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

Det skal legges bedre til rette for at studenter kan benytte seg av andre muligheter for utveksling, utenom de faste avtaler som finnes ved sine utdanningsinstitusjoner, slik som en kan med Free-movers ordninger. [FOTNOTE: Internasjonale studenter kan studere ett, eller to semester på en institusjon uten å være en del av et bestemt utvekslingsprogram eller avtale]

Begrunnelse

Per i dag er det ofte vanskelig å dra på utveksling utenfor de rammene institusjonen har satt, selv om man gjennom Free-mover-ordninger kan finne gode løsninger som passer med utdanningsløpet.


Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

Dette gjelder også for studier utenfor Norden

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Unødvendig spesifisering.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika).

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Man kan nå motta støtte for første år på en bachelor, selv om dette ikke tilsvarer første år på en bachelor i Norge. Punktet er derfor utdatert.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. Skolene må være godkjent i hjemlandet

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Dette er gjeldende praksis i dag. Dermed er punktet utdatert.


Vedtas

Vedtatt




Opprinnelig tekst

For å verne om gratisprinsippet i Norge er det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med.

Tillegg

Legge til støtte til andre lands kamp mot skolepenger

Eventuell ny tekst

For å verne om gratisprinsippet i Norge, er det viktig å støtte opp om andre land og

studentorganisasjoners kamp mot skolepenger, blant annet gjennom deltagelse i

globale kampanjer.

Begrunnelse

NSO har ingen mulighet til å direkte gjeninnføre gratisprinsippet i andre land. Sentralstyret mener også det er viktig å kjempe for gratis og lik rett til utdanning for alle, ikke bare land Norge ofte sammenligner seg med. Det er heller ønskelig med en formulering om solidaritet med andre land og studentorganisasjoner som kjemper mot skolepenger. Med deltagelse i globale kampanjer refereres det til kampanjen Fund Our Future, som NSO var deltagende og bidragsytende til i løpet av høstsemesteret.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia ved setting av skolepengesatser.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Folkeavstemmingen om britisk medlemskap i EU, kommer til å lede til endringer som gjør at EU status kanskje ikke blir den riktige måten å støtte norske studenter i Storbritannia.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk. Dette gir mulighet for å likestille engelsk med norsk som arbeidsspråk. Uavhengig av institusjonens språkpolitikk bør det sikres at viktig informasjon er tilgjengelig både på


norsk og engelsk.

Begrunnelse

Dette kan bedre inkludering av utenlandske studenter og ansatte, øke antallet siteringer, bedre muligheten for samarbeid med høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi lever i en stadig mer globalisert verden. For å kunne tilpasse oss en verden i forandring bør vi etterstrebe å bli mer internasjonale, også når det gjelder språk på egen institusjon.


Vedtas

Vedtatt


84 Nei 296-296 Ole-Jacob Oosterhof, Simen

Lingaard, Tonje Wei Fiskvik, Amanda

Klepsvik, Anders Drangeid, Krister

Kilavik, Jørgen Gunderengen,

Charlotte Gliddi, Johannes Bjartnes

NTNU

Opprinnelig tekst

Tillegg

Mange opplever at de ikke får godkjent emner de har tatt på utveksling. Forslaget skal gi

studentene som drar på utveksling mer forutsigbarhet.

Eventuell ny tekst

Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for at studenter som skal på utveksling har

forhåndsgodkjent studierett på emner hos partnerinstitusjonen.

Begrunnelse

Mange vegrer seg for å dra på utveksling da det kan være tvil om de får tatt emner som i

ettertid blir godkjent. Forslaget legger opp til at institusjonene skal jobbe for at studenter

ikke bare får forhåndsgodkjent emner, men også sikrer de studierett på disse emnene.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid.

Strykning

Strykningen av at de bør møtes jevnlig

Eventuell ny tekst

Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner skal være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid.

Begrunnelse

Sentralstyret ser ikke på det som nødvendig at studenttillitsvalgte ved program- og partnerinstitusjon skal møtes jevnlig.


Vedtas

Vedtatt




Opprinnelig tekst

NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Dette forslaget kan lede til at institusjoner ikke har insentiv til å styrke sine avtaler, fordi de kan benytte seg av andres avtaler. Det blir negativt for utformingen av flere og bedre avtaler.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Kunnskapstriangelet og praksis

Strykning

Strykning av praksis

Eventuell ny tekst

Kunnskapstriangelet

Begrunnelse

Kapittelet handler ikke om praksis, slik vi tolker det. Derfor foreslås det å stryke praksis.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Integrering

Endring

Endring fra integrering til inkludering i hele kapittelet

Eventuell ny tekst

Inkludering

Begrunnelse

Integrering handler om at minoritetskulturen skal bli del av majoritetskulturen, mens inkludering handler om at majoritetskulturen tilrettelegging for at minoritetskulturen får utfolde seg på egne premisser. Vi ønsker et multikulturelt akademia hvor man inkluderer i stedet for å integrere. Dette forslaget skal være gjennomgående i plattformen.



Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter.

Tillegg

Legge til faglig og sosialt

Eventuell ny tekst

Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, og mentorordninger for innreisende studenter. Institusjonene skal også ha en tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter, faglig og sosialt.

Begrunnelse

Sentralstyret ønsker å presisere at det er viktig med både faglig og sosial tilrettelegging for internasjonale studenter.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

6.3.1 Språkkurs

Strykning

Strykning av ordet kurs

Eventuell ny tekst

Språk

Begrunnelse

Det er ønskelig med et samlekapittel om språk. Sentralstyret syns ikke at det er nødvendig å skille disse to kapitlene.



Vedtatt



Opprinnelig tekst

6.3.2 Språkkurs for utvekslende

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Det er ønskelig med et samlekapittel som tar for seg språk.




Vedtatt



Opprinnelig tekst

Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte.

Tillegg

Legge til kurs i akademisk kultur

Eventuell ny tekst

Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs, samt kurs i akademisk kultur til alle internasjonale studenter og ansatte.

Begrunnelse

Problemer med forskjellige akademiske kulturer er et problem i sektoren. Forskjellige forventninger til siteringer og kildehenvisninger er et eksempel på dette.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

Det må fortsatt være mulig å ta eksamen på engelsk i et hvilket som helst fag.

Begrunnelse

Både internasjonale studenter og norske studenter som har hatt store deler av pensum på engelsk, kan ha stor fordel av å kunne avgi eksamen på engelsk.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og Universitetet i Oslo.

Strykning

Eventuell ny tekst

Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende.

Begrunnelse

Intensjonen i teksten er bevart og strykningen er kun å fjerne overflødig tilleggsinformasjon.


Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), som nå kun avholdes i Drammen og Moss.

Strykning

Eventuell ny tekst

Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language).

Begrunnelse

Overflødig tilleggsinformasjon


Vedtas

Vedtatt


76 Nei 379-380 Kristina Munoz Ledo Klakegg, Johanne Vaagland (UiB, IK), Erlend Grønvold (UiB)

IK

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Internasjonalt semester hjemme

Eventuell ny tekst

Alle akademiske grader i Norge skal ha et klart internasjonalt aspekt. For de studentene som ikke har mulighet til å dra på utveksling bør de ha et internasjonalt semester hjemme. Dette innebærer at all undervisning det semesteret foregår på et annet språk enn norsk, samt at emnene har et klart internasjonalt perspektiv.

Begrunnelse

Alle studenter bør ha muligheten til å oppleve sin utdanning i en internasjonal kontekst. For de studentene som ikke drar på utveksling må dette skje gjennom et internasjonalt semester hjemme.


Vedtas – Dissens Pia Lilleskare Lunde

Avvist



HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Legge til et punkt om muligheten for å ta internasjonalt semester hjemme

Eventuell ny tekst

For studenter som ikke har mulighet til å dra på utveksling, ska det gis anledning til å ta


et internasjonalt semester hjemme.

Begrunnelse

Utveksling er viktig for både den formelle og uformelle læringen til studene. Dessverre er det slik at ikke alle har mulighet til å reise ut, og man bør derfor prøve å gi et alternativ til de som ikke får reist ut.


Avvist til fordel for forslag 76. Innstilles vedtatt dersom 76 faller

Avvist


82 Ja 380-387 Even Opsal, Christophe Cunen-

Classens

BI

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Tillegg for arbeidsmuligheter

Eventuell ny tekst

For at Norge skal trekke til seg flere internasjonale studenter fra land utenfor EØS mener

NSO at prosessen for ansettelse- og oppholdstillatelse etter endt studie må forenkles.

Arbeidsmarkedet i Norge vil tjene på å kunne velge blant og dra nytt av hele spekteret av

kompetansen som utdannes hvert år.

Begrunnelse

Vi ønsker å gi studenter utenfor EØS en enklere mulighet, enn dagens tunge byråkrati for å

kunne jobbe i Norge etter endt studium.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon.

Endring

Eventuell ny tekst

Internasjonale studenter skal automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet, så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Internasjonale studenter skal ha lik mulighet som norske studenter til å arbeide ved siden av studiene. Prosessen rundt avklaring av økonomisk situasjon for studenter utenfor EU/EØS må forenkles og tydeliggjøres.

Begrunnelse

Muligheten til å arbeide for å finansiere utdanningen sin er et prinsipp for lik rett til utdanning. Per i dag må studenter utenfor EU/EØS vise til at de har i overkant av 100 000 NOK på en norsk bankkonto for å sikre at de har noe å leve av i studietiden. Disse pengene er ment å brukes av studenten under oppholdet, men kan ofte være låst i lang tid før lånekassen får verifisert det. I mellomtiden har studenten ingenting å leve av. Sentralstyret mener også at internasjonale studenter skal ha mulighet til å jobbe ved siden av studiene på lik linje med norske studenter.



Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD.

Endring

Presisering av rollen til internasjonalt kontor

Eventuell ny tekst

NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å jobbe systematisk for økt internasjonalisering og utveksling, samt bistå og tilrettelegge for internasjonale studenter.

Begrunnelse

Det finnes ikke noe som kalles mobilitetsmål satt av Kunnskapsdepartementet (KD). Sentralstyret ser på det som en bedre formulering og tydeligere presisering av hva internasjonalt kontor eller avdeling skal jobbe for.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering.

Endring

Eventuell ny tekst

NSO mener at SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør i større grad involveres i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren, for å sikre høy kompetanse på internasjonalisering.

Begrunnelse

Tydeliggjøre målet med kompetanseheving.


Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst

Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for samfunnsengasjement.

Strykning

Strykning av siste del

Eventuell ny tekst


Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at det dette ikke kun gjelder innenfor områdene som er listet opp, men er et mer generelt problem.


Vedtas

Vedtatt


77 Nei 424-- Erlend Søbye Grønvold UiB

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Utvide avsnittet med en del om akademisk frihet og menneskerettighetene i samarbeidsavtaler.

Eventuell ny tekst

Menneskerettighetene og akademisk frihet må fremmes ved inngåelse og oppfølging av alle formaliserte samarbeidsavtaler.

Begrunnelse

Dette forslaget er veldig likt SSTs forslag 50, men skiller seg hovedsakelig med ordlyden "må" i stedet for "bør". I tillegg tar dette forslaget hensyn til at mange avtaler reforhandles og/eller følges opp, og at det er helt sentralt å ha fokus på menneskerettighetene og akademisk frihet også i disse prosessene. Forøvrig er forslagsstiller helt enig med begrunnelsen til SST om hvorfor det er viktig å få med i plattformen.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Avsnitt om akademisk frihet i avtaler

Eventuell ny tekst

Fokus på akademisk frihet og menneskerettigheter, som ytrings- og forsamlingsfrihet.

bør inngå i alle formaliserte samarbeidsavtaler.

Begrunnelse

Det er viktig at studenter, ansatte og forskere sikres ytringsfrihet og trygghet. Neste

likelydene med forslag 50 men endres for å få frem intensjonen bak forslaget.


Avvises til fordel for 77. Innstilt vedtatt dersom 77 faller

Avvist



Opprinnelig tekst


Norske myndigheter bør bidra med en million kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt studentsamarbeid.

Endring

Eventuell ny tekst

Norske myndigheter bør årlig bidra til finansieringen av ESU

Begrunnelse

Sentralstyret foreslår å stryke delen om et globalt studentorgan, i og med at det kommer mer utfyllende i forslag 53. Vi ønsker heller ikke å tallfeste finansieringen av ESU.



Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

Den globale studentstemmen Det er avgjørende at studenter er representert i alle organer som direkte berører deres interesser, også globalt. Det må derfor opprettes et legitimt organ som kan representere studenter i internasjonale fora, som for eksempel i FN. Et slikt organ må bygges på demokratiske og humanitære verdier. NSO og norske myndigheter skal gå i front for opprettelsen av et slikt organ, og stille med ressursene som trengs for å oppnå dette. Det er også nødvendig med stabil finansiering. Organet skal arbeide for å sikre studentenes interesser ved å fremme studenters krav og perspektiver globalt.

Begrunnelse



Vedtatt



Opprinnelig tekst

Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere.

Endring

Eventuell ny tekst

NSO støtter opp om studentdrevet solidaritetsarbeid fra organisasjoner og initiativer som retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter.


Begrunnelse

Sentralstyret mener at å liste opp et spesifikt arrangement er uheldig, fordi vi ønsker å vise en bredere støtte til organisasjoner og initiativer som jobber for verdier som er viktig for NSO.


Vedtas – Dissens Johannes Bjartnes

Vedtatt


78 Nei 452-456 Håkon Noren, Johannes Sommerset Bjartnes

NTNU

Opprinnelig tekst

Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere.

Endring

-

Eventuell ny tekst

Studentenes Fredspris deles annethvert år ut på vegne av alle norske studenter. Dette er formalisert gjennom at NSO og SAIH er representert i komiteen som velger hvem som mottar prisen. Prisen har som mål å støtte studenter og studentorganisasjoner som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter, i land hvor muligheten for organisering og engasjement er begrenset. I tillegg gjennomfører Studentenes fredspris oppfølgingsprosjekter for å støtte mottakerne av prisen. Prisen må gjøres mer kjent blant norske studenter og her vil NSO kunne samarbeide om å spre informasjon og kunnskap om internasjonal studentsolidaritet.

Begrunnelse

Vesentlig å vektlegge at Studentenes fredspris (SFP) er utdelt på vegne av alle norske studenter gjennom samarbeidet mellom SFP, NSO og SAIH. Gjennom dette initiativet kan NSO styrke sitt internasjonale solidaritetsarbeid. Det er viktig å arbeide for å spre informasjon om prisen ettersom den er lite kjent.


Avvist – innstilt vedtatt dersom 54 faller

Avvist



Opprinnelig tekst

NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig.

Strykning

Stryke siste leddsetning

Eventuell ny tekst

NSO støtter opp om ordninger som hjelper undertrykte forskere og studenter.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at NSO ikke bare skal støtte opp under ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig, men generelt.


Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Overflødig situasjonsbeskrivelse.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse


Avvises – Dissens Johannes Bjartnes

Avvist



HiOA

Opprinnelig tekst

Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det.

Tillegg

Legge til "etter endt studie".

Eventuell ny tekst

Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen i hjemlandet tillater det, etter endte studier.

Begrunnelse

Vi mener det er viktig å presisere at man ikke skal bli sendt hjem før studiene er fullført selv om situasjonen kan ha endret seg.


Avvises – Faller dersom 57 vedtas


Avvist



Opprinnelig tekst

Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides

Endring

Eventuell ny tekst

NSO mener ordningen bør utvides og gjøres permanent.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at ordningen har generert interesse og har vært vellykket, ergo endres punktet til at den skal gjøres permanent.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Kravet om engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. NSO har som mål å spre Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å innføre ordningen på et europeisk nivå.

Endring

Eventuell ny tekst

Mangel på engelskspråklige studieprogrammer i Norge begrenser hvor mange studenter ordningen når. NSO har som mål å spre Students At Risk til de andre nordiske landene, med et langsiktig mål om at ordningen blir etablert på europeisk nivå.

Begrunnelse

Som følge av arbeidet med StAR har det kommet frem at spredning til de andre nordiske landene er et godt neste steg for ordningen.


Vedtas

Vedtatt


80 Nei 483-483 Kristina Muñoz Ledo Klakegg, Vebjørn Andersson, Beathe Øgård

UiO

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Bærekraftsmålene

Eventuell ny tekst

Den norske høyere utdanningssektoren skal bidra til å oppnå bærekraftsmålene.

Begrunnelse

Bærekraftsmålene og agenda 2030 gjelder alle verdens land og har som premiss at stater, sivilsamfunn, bedrifter og enkeltindivider har et delt ansvar, men på ulike nivåer,


for at målene oppnås. Høyere utdanning spiller en essensiell rolle i å sikre oppnåelsen av samtlige bærekraftsmål. Derfor har universitets- og høyskolesektoren et særlig ansvar for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Den norske høyere utdanningssektoren skal bidra til å opplyse om- og løse globale utfordringer gjennom utdanning, formidling og forskning.


Realitetsbehandles ikke, anses ivaretatt av 62

Avvist



Opprinnelig tekst

Dette er viktig for å sørge for å oppnå FNs tusenårsmål.

Endring

Endre til bærekraftsmålene

Eventuell ny tekst

Dette er viktig for å oppnå FNs bærekraftsmål.

Begrunnelse

Tusenårsmålene ble erstattet av bærekraftsmålene i 2015.


Vedtas – voteres over i blokk med 62

Vedtatt



Opprinnelig tekst

7.4.2 FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og bosted.

Endring

Endring til politikk om FNs bærekraftmål.

Eventuell ny tekst

NSO skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene innenfor utdanning. Det er viktig at høyere utdanning får en mer sentral plass i arbeidet med bærekraftsmålene, spesielt innenfor lik rett til utdanning, livslang læring, likestilling og mangfold og kompetanse for fremtiden. NSO skal jobbe for å påvirke UNESCOs styringskomité om utdanning for alle.

Begrunnelse


Vedtas - voteres i blokk med 60

Vedtatt



R1 Ja 1-503 Redaksjonskomiteen Redkom.

Opprinnelig tekst

Tillegg

Intensjonsforslag

Eventuell ny tekst

Arbeidsutvalget får redaksjonell fullmakt i etterkant av LM, dette innebærer også hensiktsmessig omstrukturering og endring av kapitteloverskrifter.

Begrunnelse For å få et mer oversiktlig og helhetlig dokument ønsker SST å gi AU redaksjonell fullmakt til å gjøre endringer av strukturell karakter uten at dette endrer det politiske innholdet. Dette gjør at man kan fokusere på det politiske innholdet i plattformen i debatten på LM.


Vedtas

Vedtatt

LM7 05.04-17 REVIDERING AV PLATTFORM FOR ORGANISERING OG

DIMENSJONERING AV HØYERE UTDANNING

Forslag til vedtak:

Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning revideres.

Vedtatt

Plattform om organisering av universitets- og høyskolesektoren ligger som vedlegg 9.


37 Tittel Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning

Endring

Eventuell ny tekst

Plattform om organisering av universitets- og høyskolesektoren

Begrunnelse

Sentralstyret foreslår å endre tittelen på dokumentet, slik at det blir lettere å forstå hva

plattformen faktisk handler om.


Vedtas

Vedtatt



38 Nei 1-25 Kristine-Petrine Olthuis UiO

Opprinnelig tekst

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 210 000 studenter. Plattformendekker de krav og mål organisasjonen har til organiseringen og dimensjoneringen av norskhøyere utdanning. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denneplattformen. Plattformen representerer en helhetlig politikk for organisering ogdimensjonering av norsk høyere utdanning og plattformen må derfor sees i sin helhet. Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få til dette er det sentralt meden god arbeidsdeling mellom institusjonene, robuste fagmiljøer og en infrastruktur tilpassetinstitusjonenes behov for å drive vitenskapelig arbeid på høyt nivå. Ulike institusjoner har ulike samfunnsoppdrag og disse forskjellene skal være tydelige oglett for studenter og samfunnet for øvrig å oppfatte. Norsk studentorganisasjon mener atskillet mellom fagskoler, offentlige og private høyskoler og universitet ligger i de ulikesamfunnsoppdragene institusjonene har, og mener at de ulike rollene må rendyrkes. I enplattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning vil fagskoler falle utenforplattformens omfang, men fagskolenes rolle i utdanningssektoren må tas med i betraktning når man leser denne plattformen. Det skal være en logisk sammenheng i institusjonslandskapet, og lett for studenter og andreå orientere seg basert på institusjonenes faglige profil og styrke. Innad på institusjoneneskal det være en sammenheng i utdanningstilbudet, og studienes struktur og oppbygningskal underbygge faglig kvalitet. Det nasjonale finansieringssystemet skal sikre forutsigbarheti sektoren og en hensiktsmessig økonomisk tildeling til institusjonene. For studenter skal detvære lett å bevege seg i institusjonslandskapet og slik kunne ta deler av et utdanningsløppå andre institusjoner. Det stiller store krav til fagmiljøenes evne og vilje til samarbeid, og NSO mener at dimensjoneringen av sektoren skal legge til rette for nasjonal mobilitet forbåde studenter og ansatte. Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes.

Endring

Helhetlig endring på innledningen.

Eventuell ny tekst

Institusjonslandskapet består av både store og små institusjoner, der mange strekker segover store geografiske avstander. Dette gir både muligheter og utfordringer knyttet tilkvalitetsarbeidet ved institusjonene. Institusjonene må sørge for god arbeidsdeling bådemellom interne campuser og hverandre. Fagmiljøene skal være sterke nok til å drivevitenskapelig arbeid og utdanning på høyt nivå. Norske utdanningsinstitusjoner skal kunnekonkurrere med de beste internasjonale institusjonene, både innen forskning og utdanning. Institusjonenes autonomi er svært viktig for å sikre fri forskning og god utdanning. Det krever at finansieringssystemet har en høy basiskomponent som gir institusjoneneforutsigbare arbeidsforhold. Departementet kan drive styring gjennom insentiver iresultatkomponenten, utviklingsavtaler med hver enkelt institusjon og andre enkelttiltak.For å opprettholde sårbare fagmiljøer skal departementet kunne tildele nasjonalt ansvar.Enkelte institusjoner kan få slikt ansvar for å sikre videreføring av forskningsarbeid og å bedre rekrutteringen til fagområdet.

Begrunnelse

Stryke de punktene som er ivaretatt i andre plattformer. Endrer på innholdet slik at det gjenspeiler helheten i plattformen.



Vedtas Dersom forslag 38 vedtas, faller forslag 1, 2, 3, 39, 21, 40, 4, 5, 42, 41 som konsekvens

Dersom 38 avvises, innstiller komiteen på at forslag 1, 2, 3, 4 og 42 stemmes over i

blokk (blokk1)

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 210 000 studenter. Plattformen

dekker de krav og mål organisasjonen har til organiseringen og dimensjoneringen av

norsk høyere utdanning. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i

denne plattformen. Plattformen representerer en helhetlig politikk for organisering og

dimensjonering av norsk høyere utdanning og plattformen må derfor sees i sin helhet.

Endring

Eventuell ny tekst

Organisering av høyere utdanning handler for NSO om hvordan universiteter og

høyskoler er styrt av politiske myndigheter, hvilken selvbestemmelsesrett de har og

hvordan institusjoner finansieres. Dette inkluderer hvordan finansiering brukes som

virkemiddel for å fremme konkurranse og kvalitet gjennom faglige resultater, hvilke krav

som stiller til institusjoner og fagmiljøer gjennom akkrediteringskriterier og tilsyn av

institusjonene, og hvordan størrelse og omfang på fagmiljøer og ressurser skal fordeles

mellom geografiske områder og antall institusjoner. Denne plattformen vil med bakgrunn

i den ovennevnte avgrensingen sentrere seg rundt noen viktige begreper. Disse er

institusjonell autonomi, akademisk frihet, politisk styring, dimensjonering, og nasjonalt

ansvar.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at dette avsnittet er overflødig og utdatert, da studenttallet endrer

seg, og resten av teksten er selvsagt. Videre er det forslått fjernet i Internasjonal

plattform, og det ble også fjernet i Utdanningspolitisk og Velferdspolitisk plattform på LM

i fjor. Derfor foreslår SST at man heller gir en grundigere innledning til hva plattformen

faktisk inneholder, samt at de sentrale begrepene introduseres.


Blokk1: Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst

Ingen

Tillegg

Legge til utviklingsarbeid.

Eventuell ny tekst

Forskning forstås i denne plattformen som forskning og utviklingsarbeid.


Begrunnelse

I Universitets- og høgskoleloven har forskning og utviklingsarbeid vært likestilt siden 1995.

Da bør det også være likestilt i denne plattformen. Utviklingsarbeid skal framstille nye eller

vesentlig forbedrede produkter eller innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser,

systemer og tjenester. Utviklingsarbeid er basert på forskning og praktisk erfaring. MR-

maskin er et godt eksempel på et resultat av utviklingsarbeid innen medisinsk teknologi.

Utviklingsarbeid er en sentral del av det vitenskapelige arbeidet ved nesten alle

institusjonene i Norge. I NSOs utdanningspolitiske plattform er FoU-arbeid et

gjennomgående begrep, beskrevet som “forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og

erfaringskunnskap”.


Blokk1: Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst

Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få til dette er det sentralt

med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, robuste fagmiljøer og en infrastruktur

tilpasset institusjonenes behov for å drive vitenskapelig arbeid på høyt nivå.

Ulike institusjoner har ulike samfunnsoppdrag og disse forskjellene skal være tydelige og

lett for studenter og samfunnet for øvrig å oppfatte. Norsk studentorganisasjon mener at

skillet mellom fagskoler, offentlige og private høyskoler og universitet ligger i de ulike

samfunnsoppdragene institusjonene har, og mener at de ulike rollene må rendyrkes. I en

plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning vil fagskoler falle

utenfor plattformens omfang, men fagskolenes rolle i utdanningssektoren må tas med i

betraktning når man leser denne plattformen.

Endring

Eventuell ny tekst

Autonomi handler om institusjonenes muligheter for selvbestemmelse. Med institusjonell

autonomi ønsker NSO å legge til grunn fire former for autonomi. Denne inndelingen er

inspirert av European University Associations definisjoner av autonomi som presentert i

University Autonomi in Europe II [fotnote] og er som følger:

Akademisk autonomi.

Organisatorisk autonomi.

Økonomisk autonomi.

Administrativ autonomi.

Dimensjonering av høyere utdanning handler for NSO om hvordan studieplasser og

fagmiljøer er fordelt i antall mellom de enkelte institusjoner og campuser. Altså om hvor

mange steder man har det samme fagområdet og hvor store disse miljøene er.

[fotnote: University Autonomy in Europe II, European University Association, 2011,

http://eua.eu/Libraries/publications/University_Autonomy_in_Europe_II_-

_The_Scorecard.pdf?sfvrsn=2]

Begrunnelse

Sentralstyret mener det er hensiktsmessig at innledningen tar for seg plattformens

http://eua.eu/Libraries/publications/University_Autonomy_in_Europe_II_-_The_Scorecard.pdf?sfvrsn=2

http://eua.eu/Libraries/publications/University_Autonomy_in_Europe_II_-_The_Scorecard.pdf?sfvrsn=2


sentrale begreper, og definerer disse fra NSOs synspunkt. Med en innledning som tar for

seg de sentrale begrepene, og legger den overordnete retningen for plattformen, så vil

det bli lettere å ta stilling til de politiske skillelinjene senere i plattformen. SST mener det

er fornuftig å ta i bruk begreper som allerede brukes i sektoren for å definere ulike former

for autonomi.


Avvises

Dersom forslag 3 vedtas, faller forslag 39 som konsekvens

Avvist



Opprinnelig tekst

Nasjonalt ansvar

Nasjonalt ansvar for fagområder kan tildeles institusjoner av Kunnskapsdepartementet

for å styrke fagmiljøer som allerede er gode eller som et virkemiddel for å verne

fagområder og utdanninger som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av

kunnskapssamfunnet. I slike tilfeller skal tildeling av nasjonalt ansvar være et langsiktig

grep for å bygge kompetanse innen skjøre fagområder som på sikt kan bidra til å bygge

fagmiljøer utover vertsinstitusjonen. Med nasjonalt ansvar skal det også utdeles

øremerkede økonomiske midler, som gjør det mulig for de institusjonene som tar

nasjonalt ansvar å opprettholde visse fagmiljøer. NSO mener nasjonalt ansvar skal bli en

formell tittel for å sikre spissing av utdanning, forskning og formidling innenfor de enkelte

fagområdene.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Må sees i sammenheng med forslag 3. Sentralstyret har i disse forslagene foreslått en bredere definisjon på hva nasjonalt ansvar skal være. I dagens tekst omtales nasjonalt ansvar kun som noe som skal verne om sårbare fagmiljøer, mens SST i de nye forslagene også mener at det skal tildeles nasjonalt ansvar på større fagområder også. Dette for å sikre stabile fagmiljøer, og fordele ansvar for fagområder mange institusjoner har i dag.


Blokk1: Avvises

Avvist


39 Nei 7-15 Vebjørn Andersen UiO

Opprinnelig tekst

Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få til dette er det sentralt med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, robuste fagmiljøer og en infrastruktur tilpasset institusjonenes behov for å drive vitenskapelig arbeid på høyt nivå.Ulike institusjoner har ulike samfunnsoppdrag og disse forskjellene skal være tydelige og lett for studenter og samfunnet for øvrig å oppfatte. Norsk studentorganisasjon mener at skillet mellom fagskoler, offentlige og private høyskoler og universitet ligger i de ulike samfunnsoppdragene institusjonene har, og mener at de ulike rollene må rendyrkes. I


en plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning vil fagskoler falle utenfor plattformens omfang, men fagskolenes rolle

Endring

Fjerne avgrensingen mot fagskoler

Eventuell ny tekst

Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få til dette er det sentralt med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, robuste fagmiljøer og en infrastruktur tilpasset institusjonenes behov for å drive vitenskapelig arbeid på høyt nivå.Ulike institusjoner har ulike samfunnsoppdrag og disse forskjellene skal være tydelige og lett for studenter og samfunnet for øvrig å oppfatte. Norsk studentorganisasjon mener at skillet mellom fagskoler, offentlige og private høyskoler og universitet ligger i de ulike samfunnsoppdragene institusjonene har, og mener at de ulike rollene må rendyrkes.

Begrunnelse

Beholder i all hovedsak dagens tekst, men fjerner avgrensningen mot fagskoler for å i større grad harmonere med resten av dokumentet.


Avvises

Avvist


40 Nei 16-25 Sunniva Braaten, Rune Keisuke Kosaka, Helene Kongerud, Karoline Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

Det skal være en logisk sammenheng i institusjonslandskapet, og lett for studenter og andre å orientere seg basert på institusjonenes faglige profil og styrke. Innad på institusjonene skal det være en sammenheng i utdanningstilbudet, og studienes struktur og oppbygning skal underbygge faglig kvalitet. Det nasjonale finansieringssystemet skal sikre forutsigbarhet i sektoren og en hensiktsmessig økonomisk tildeling til institusjonene. For studenter skal det være lett å bevege seg i institusjonslandskapet og slik kunne ta deler av et utdanningsløp på andre institusjoner. Det stiller store krav til fagmiljøenes evne og vilje til samarbeid, og NSO mener at dimensjoneringen av sektoren skal legge til rette for nasjonal mobilitet for både studenter og ansatte.Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes.

Strykning

Stryke deler av innledninga

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Innledninga er for lang og det er gjentakingar seinare i dokumentet.


Avvises

Dersom forslag 40 vedtas, faller forslag 4, 5, 41 og 42 som konsekvens

Avvist



Opprinnelig tekst

Det skal være en logisk sammenheng i institusjonslandskapet, og lett for studenter og andre

å orientere seg basert på institusjonenes faglige profil og styrke. Innad på institusjonene


skal det være en sammenheng i utdanningstilbudet, og studienes struktur og oppbygning

skal underbygge faglig kvalitet. Det nasjonale finansieringssystemet skal sikre

forutsigbarhet i sektoren og en hensiktsmessig økonomisk tildeling til institusjonene. For

studenter skal det være lett å bevege seg i institusjonslandskapet og slik kunne ta deler av

et utdanningsløp på andre institusjoner. Det stiller store krav til fagmiljøenes evne og vilje til

samarbeid, og NSO mener at dimensjoneringen av sektoren skal legge til rette for nasjonal

mobilitet for både studenter og ansatte.

Endring

Eventuell ny tekst

NSO mener det er nødvendig at fagmiljøer samles i større grupper/cluster ved enkelte

store institusjoner og at slike konsentrasjoner av fagmiljøer vil gjøre de enkelte

fagmiljøene sterkere og bedre rustet til å være frampå i internasjonal konkurranse og

dermed kunne oppnå bedre faglige resultater. NSO mener det er nødvendig at det i UH-

sektoren nå rettes et betydelig fokus mot å redusere antallet institusjoner som driver

med det samme, og dermed skape mer forskjellige institusjoner.

NSO ønsker en høyere utdanningssektor hvor fordelinger av fagmiljøer, antall

studieplasser og størrelser på fagmiljøer avklares basert på vurderinger hvor den

enkelte institusjon sees i sammenheng med alle andre institusjoner og hvilke fagmiljøer

den enkelte institusjon har og antall studieplasser knyttet til denne. Dette er en

beslutning som må ses i sammenheng med resten av institusjonslandskapet. Det er

problematisk for en institusjon å vurdere seg selv i forhold til andre institusjoner og

planlegge og skalere sine miljøer realistisk. Det må derfor være tydeligere rammer fra

politiske myndigheter for å sikre en større grad av helhetsvurdering med tanke på

resten av utdannings-Norge. I en sektor hvor konkurranse mellom institusjonene er en

avgjørende drivkraft vil finansieringssystem som gir samme belønning til alle som

oppnår resultater kunne føre til at alle konkurrerer om det samme. For å forhindre at alle

konkurrerer om det samme mener NSO at hvilke områder en institusjon kan ha

fagmiljøer innen må bestemmes ut ifra et mer nasjonalt perspektiv. Det er likevel et

gode for kunnskapssamfunnet at institusjonene konkurrerer om finansiering knyttet til

resultater. Slik konkurranse kan være både mellom de institusjonene som har de

samme fagområdene og den enkelte institusjon mot seg selv.

Begrunnelse

Sentralstyret mener det er problematisk at mange institusjoner driver med det samme,

har utydelige faglige profiler og at fagmiljøene er så spredt som de er i dag. For å løse

disse problemene mener vi at sektoren som helhet må se sammenheng mellom

fordeling av og størrelse på fagmiljøer, samt antall studieplasser. Dette skal skje

gjennom tydelige rammer fra politiske myndigheter. De tydeligere rammene foreslår

SST at blant annet skal være bruk av utviklingsavtaler, nasjonalt ansvar, akkreditering,

faglige fullmakter og finansiering av universiteter og høyskoler. Dette må sees i

sammenheng med resten av plattformen.


Avvises

Avvist




Opprinnelig tekst

Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være

gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes.

Endring

Eventuell ny tekst

Større grad av dimensjonering på hvilke fagområder som skal være hvor i landet og ved

hvilke institusjoner skal ikke være et hinder for at institusjonene innenfor de fagområder

de har fått har full akademisk frihet. Med akademisk frihet mener NSO at de ikke kan

legges noen eksterne føringer eller krav om hvilke faglige problemstillinger som angripes

eller hvilke teorier og metoder som benyttes.

Gjennom en mer helhetlig styring av hvilke fagmiljøer som skal eksistere hvor og

størrelsen på disse mener NSO at det er nødvendig å definere og tildele nasjonalt

ansvar. Nasjonalt ansvar skal tildeles institusjoner og gi denne eller disse institusjonene

spesielt ansvar for å satse på det gitte faget. Dette må ses i sammenheng med behov for

arbeidsdeling mellom institusjonene.

For å utvikle UH-sektoren til å få mer forskjellige institusjoner er det nødvendig at

institusjonene får sette seg forskjellige målsetninger. Alle institusjoner bør derfor ikke

måles på de samme kriteriene, men i stedet bør den enkelte institusjon sammen med

politiske myndigheter fastsette egne kvantifiserbare målsetninger for seg selv. Dette skal

gjøres ved at utviklingsavtaler innføres som virkemiddel for alle institusjoner. Gjennom

disse avtalene skal den enkelte institusjon konkurrere mot seg selv på sine egne mål.

Deler av resultatfinansieringen i finansieringssystemet må være knyttet til oppnåelse av

disse målene.

Begrunnelse

Sentralstyret mener det er nødvendig å definere hva NSO mener med disse ulike

utrykkene som brukes i sektoren. Vi mener det er viktig å understreke at det ikke går på

bekostning av akademisk frihet å dimensjonere ulike fagområder, da det fortsatt er opp

til institusjonene selv å definere hva de vil forske på innenfor sine fagområder. SST

introduserer nasjonalt ansvar og utviklingsavtaler, som er verktøy for en mer arbeidsdelt

sektor. Dette er fordi vi mener at institusjonene trenger noen dytt i riktig retning for å få til

reell arbeidsdeling og konsentrasjon. Midler til å drive samarbeid, arbeidsdeling og

konsentrasjon har eksistert i en årrekke, uten at institusjonene har klart å få det til. SST

mener derfor det er på tide å ta i bruk andre verktøy.


Avvises

Dersom forslag 5 vedtas, faller forslag 42 og 41 som konsekvens

Avvist



Opprinnelig tekst

Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes.

Endring

Dette forslaget avviker fra SSTs opprinnelige forslag 5 ved at avsnittet om “nasjonalt


ansvar”, og definisjon av akademisk frihet er tatt ut.

Eventuell ny tekst

For å utvikle UH-sektoren til å få mer forskjellige institusjoner er det nødvendig atinstitusjonene får sette seg forskjellige målsetninger. Alle institusjoner bør derfor ikkemåles på de samme kriteriene, men i stedet bør den enkelte institusjon sammen medpolitiske myndigheter fastsette egne kvantifiserbare målsetninger for seg selv. Dette skalgjøres ved at utviklingsavtaler innføres som virkemiddel for alle institusjoner. Gjennomdisse avtalene skal den enkelte institusjon konkurrere mot seg selv på sine egne mål.

Begrunnelse

I dette forslaget er alt om akademisk frihet fra SST sitt forslag nummer 5 tatt vekk. Som en studentorganisasjon så kan vi ikke ha politikk som begrenser akademisk frihet til å bare gjelde innenfor de fagområder som universitetene og høyskolene blir tildelt av myndighetene. Det er ikke akademisk frihet, og derfor bør det ikke stå der.Dagens praksis med nasjonalt ansvar er hensiktsmessig, i at det tar vare på sårbare miljøer. Det er derfor ikke ønskelig å endre denne praksisen.


Avvises


Avvist


41 Nei 24-25 Svein-Martin Stenseth UiB

Opprinnelig tekst

Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes.

Endring

Forslaget er basert på SST sitt forslag 5. Fjerning av SST sin definisjon av hva som er akademisk frihet og politikk på finansiering av utviklingsavtaler.

Eventuell ny tekst

Gjennom en mer helhetlig styring av hvilke fagmiljøer som skal eksistere hvor ogstørrelsen på disse mener NSO at det er nødvendig å definere og tildele nasjonaltansvar. Nasjonalt ansvar skal tildeles institusjoner og gi denne eller disse institusjonenespesielt ansvar for å satse på det gitte faget. Dette må ses i sammenheng med behov forarbeidsdeling mellom institusjonene.For å utvikle UH-sektoren til å få mer forskjellige institusjoner er det nødvendig atinstitusjonene får sette seg forskjellige målsetninger. Alle institusjoner bør derfor ikkemåles på de samme kriteriene, men i stedet bør den enkelte institusjon sammen medpolitiske myndigheter fastsette egne kvantifiserbare målsetninger for seg selv. Dette skalgjøres ved at utviklingsavtaler innføres som virkemiddel for alle institusjoner. Gjennomdisse avtalene skal den enkelte institusjon konkurrere mot seg selv på sine egne mål.

Begrunnelse

I SST sitt forslag nummer 5 står det “Større grad av dimensjonering på hvilke fagområder som skal være hvor i landet og ved hvilke institusjoner skal ikke være et hinder for at institusjonene innenfor de fagområdene de har fått har full akademisk frihet”I dette forslaget er alt om akademisk frihet fra SST sitt forslag nummer 5 tatt vekk. Som en studentorganisasjon så kan vi ikke ha politikk som begrenser akademisk frihet til å bare gjelde innenfor de fagområder som universitetene og høyskolene blir tildelt av myndighetene. Det er ikke akademisk frihet, og derfor bør det ikke stå der. Fjerne: “Deler av resultatfinansieringen i finansieringssystemet må være knyttet til oppnåelse av disse målene.”Man ønsker aller helst at det skal komme nye midler til som lager intensivene til gjennomføring av utviklingsavtalene, sekundært kan man flytte midler fra resultatfinansieringen. Det er lurt at NSO har muligheter til å være fleksible i spørsmålet


om hvordan avtalene skal finansieres, og at man ikke låser seg til en løsning. Det er derfor ønskelig at dette ikke blir eksplisitt nevnt i plattformen.


Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst

Tillegg

Nytt kapittel etter linje 25.

Eventuell ny tekst

Høyere utdanning og sammenheng med resten av utdanningssystemet

Høyere utdannings funksjon i det norske utdanningssystemet er å være et forsknings-

og utviklingsbasert tilbud etter videregående skole for å utdanne personer til en høyere

og lengre grad som er rettet inn mot bestemte profesjoner, disipliner, og/eller som

favner flere fagområder. Både bachelor- og mastergrader ved universiteter og

høyskoler skal tilrettelegge for og utvikle kompetanse til videre forskerutdanning og

forskerkarriere, i tillegg til å forberede studenter på det vanlige arbeidsliv. For å sikre at

nye bachelorstudenter ved studiestart ikke opplever å møte en studiesituasjon som er

fremmed med tanke på studiemetoder og studieplanlegging må videregående skole

sørge for å forberede sine elver til videre studier. Det er derfor viktig at skoleledere ved

videregående skoler og ledere ved universiteter og høyskoler har et godt samarbeid om

hvilken hverdag som møter studenter i høyere utdanning.

Høyere utdanning er ikke, og skal ikke, være det eneste alternativet til videre studier

etter videregående. Det er viktig at UH-sektoren og fagskolesektoren har gode

samarbeidsordninger for å sørge for at studietilbudene er komplementære, og for at

man fungerer godt sammen der studier har nære koblinger eller overlapper. Vi trenger

gode og faglig forsvarlige overgangsordninger fra fagskole til høyere utdanning. Det kan

være hensiktsmessig med et samarbeidsnettverk der både fagmiljøene ved fagskolene

og fagmiljøene ved universiteter og høyskoler deltar for å diskutere hvordan å gjøre

overgangsordningene best mulig. NSO mener det er viktig at fagskoleutdanninger gir

fagskolepoeng. Det skal bidra til å bevare fagskolenes egenart og for å unngå

misvisende og utydelig informasjon til studiesøkende.

Det skal være mulig for fagskoler å melde seg inn i en studentsamskipnad dersom det

er ønsket av studentene og institusjonen selv. Fagskolestudenter skal ha samme

rettigheter til studiestøtte hos Statens lånekasse for utdanning som studenter i høyere

utdanning. Fagskolestudenter skal også ha samme rettigheter til organisering av

studentdemokrati og studentmedvirkning som studenter i høyere utdanning.

NSO oppfordrer fagskoler og universiteter og høyskoler til å inngå avtaler om

godkjenning av relevante utdanninger. Det skal likevel være opp til hver enkelt

universitet og høyskole å vurdere søkere med fagskole.

De ulike delene av det norske utdanningssystemet må utvikles og kontrolleres slik at de


stemmer overens med de krav Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) setter til

læringsutbytte i studier på de ulike nivåer. Det er essensielt for en fungerende helhet at

utdanningssystemet består av deler som er i tråd med de nivåer i NKR de er plassert til

slik at ingen av delene i utdanningssystemet konkurrerer med hverandre eller fremstår

som uklare med tanke på hvilke utdanninger de gir, hva kompetansen kan brukes til, og

hva de kvalifiserer til videre.

Begrunnelse

Dette er et helt nytt kapittel. Sentralstyret mener at i en plattform om organiseringen av

høyere utdanning, også ser på høyere utdannings rolle i forhold til resten av

utdanningssystemet. Vi ønsker derfor et helt nytt kapittel som tar for seg nettopp dette.

Hvordan studenter gjør det når de begynner i høyere utdanning vil være avhengig av

mange faktorer, men kunnskapsgrunnlaget og forberedelsene fra videregående skole

vil spille inn. Fagskoleutdanning er et alternativ til høyere utdanning, og SST mener det

er naturlig at NSO mener noe om de forholdene i fagskolesektoren som vil berøre

høyere utdanning, samt fagskolestudentenes rettigheter. Bakgrunnen for det siste er at

vi ønsker at de skal kunne ha de samme rettighetene som studenter i høyere utdanning

har.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Organisering av universitets- og høyskolesektoren

Endring

Endre overskrift

Eventuell ny tekst

Faglig profil og politisk styring

Begrunnelse

Sentralstyret mener at den nye overskriften vil være mer dekkende for innholdet, spesielt om det sees i lys av endringene som vil forekomme i dette kapitlet.


Avvises


Dersom forslag blokk 2 (44, 45 og 46) avvises, innstiller komiteen på at forslag 7 vedtas

Avvist



Opprinnelig tekst

Fagmiljø og sammensetning

NSO mener at et robust fagmiljø er best egnet til å sikre god utdanningskvalitet i høyere

utdanning. At et fagmiljø er robust innebærer at det har en stabil produksjon av høyt

kvalifiserte kandidater, at det kontinuerlig forskes på et høyt nivå og at fagmiljøet tåler


kortsiktige svingninger i ressurstilgangen. For at et fagmiljø skal kunne være robust er

det en forutsetning at man har en viss aldersspredning blant de vitenskapelig ansatte, en

effektiv administrasjon og godt rekrutteringsgrunnlag av studenter og ansatte. NSO

mener at alle fagmiljøer også skal tilstrebe å være internasjonalt rettet, ha tilstrekkelig

antall personer med førstekompetanse og en hensiktsmessig grad av samarbeid og

arbeidsdeling med andre relevante institusjoner i landet. Der hvor fagmiljøer over flere år

har dårlig rekrutteringsgrunnlag, bør disse konsentreres på andre institusjoner med

sterkere fagmiljøer.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener at dette avsnittet sett i lys av resten av plattformen er overflødig, og

forslår derfor å stryke dette. Et gjennomgående tema i plattformen er å samle fagmiljøer

slik at de får tilstrekkelig størrelse, og dermed vil dette bli selvsagt. I større fagmiljøer vil

uansett produksjonen av kandidater være stabilt, man vil tåle svingninger i

ressurstilgangen og man vil ha en aldersspredning blant de ansatte.


Vedtas

Vedtatt


43 Nei 26-- Sunniva Braaten, Rune Keisuke Kosaka, Helene Kongerud, Karoline Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

Organisering av universitets- og høyskolesektoren

Endring

Endring av overskrift til kapittelet

Eventuell ny tekst

Faglig profil og institusjonell autonomi

Begrunnelse

Forslaget heng saman med innhaldet i dei tre tilleggsforslaga vi har sendt inn. Dermed er denne overskrifta tydelegare, dersom ein ønsker desse forslaga.


Vedtas

Vedtas i blokk sammen med forslag 44, 45 og 46

Vedtatt


44 Nei 27-- Sunniva Braaten, Helene Kongerud, Rune Keisuke Kosaka, Karoline Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Tilleggsforslag som seier at institusjonane sjølv skal ha ansvar for dimensjonering og samling av utdanning.

Eventuell ny tekst


Institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. Derfor mener NSO at institusjonene bør se på hvordan man kan samle sine fagmiljøer for å muliggjøre dette. NSO mener at en samling av fagmiljøer skal gjøres basert på vurderinger av faglig kvalitet og langsiktige behov. Institusjonene skal kartlegge hvordan fagmiljøer best kan dimensjoneres, og institusjonene selv skal klare å redusere eller avvikle miljøer der det er hensiktsmessig.

Begrunnelse

Dette forslaget er ei direkte motsetning til SSTs forslag om politisk styring. Vi meiner dimensjoneringa av utdanningar vil skje som ein naturleg konsekvens av fusjonane som har skjedd, men at dette bør vere opp til utdanningsinstitusjonane sjølv.


Vedtas

Blokk2: Vedtas i blokk sammen med forslag 45 og 46

Vedtatt


45 Nei 27-- Sunniva Braaten, Helene Kongerud, Rune Keisuke Kosaka, Karoine Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Tillegg om institusjonane sitt ansvar for oppfølging av studieprogramsporteføljen.

Eventuell ny tekst

Sett i lys av store endringer i institusjonslandskapet er det en institusjons samfunnsoppdrag å levere relevant utdanning som gir høyt kompetente kandidater. I lys av dette skal studieprogramporteføljen hos institusjonene være dynamiske, slik kan institusjoner imøtekomme både samfunnet og næringslivets behov for relevant utdanning av høy kvalitet, både regionalt og nasjonalt. Derfor mener NSO at institusjoner er nødt til å kontinuerlig se på studieprogramsporteføljen, og sørge for å utvikle høy kvalitet i alle studieprogrammer som tilbys. Dette inkluderer både opprettelsen av nye, forbedring av eksisterende og utfasing av eksisterende studieprogrammer, da særlig studieprogrammer og fagmiljøer som vurderes til å være utenfor deres faglige profil. Arbeidsdeling skal skje ved smarbeid mellom utdanningsinstitusjonene.

Begrunnelse

Forslaget er motstridande til SSTs forslag om dimensjonering av studieprogramsporteføljen, særlig med tanke på politisk styring og nasjonalt ansvar.


Vedtas

Blokk2: Vedtas i blokk sammen med forslag 43, 44 og 46

Vedtatt



HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg


Forslag om nasjonalt ansvar

Eventuell ny tekst

Nasjonalt ansvar skal være et politisk styrt ansvarsområde som kan tildeles en enkelt institusjon for å ivareta og opprettholde mindre og sårbare studieprogrammer. NSO mener at det skal være faglige begrunnelser for å tildele en institusjon nasjonalt ansvar. Det skal også være økonomiske støtteordninger som gjør det mulig å sørge for høy kvalitet, sterke fagmiljøer og rekruttering til disse studieprogrammene.

Begrunnelse

Forslaget er et motsatt alternativ til hva SST definerer som nasjonalt ansvar. Mener dette forslaget vil være bedre i tråd med de andre forslagene om institusjonell autonomi versus politisk styring.


Vedtas

Blokk2: Vedtas i blokk sammen med forslag 43, 44 og 45

Vedtatt


47 Nei 37-84 Sunniva Braaten, Rune Keisuke Kosaka, Helene Kongerud, Karoline Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal være grunnlag for Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilen skal være spisset inn mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortinget etter et helhetshensyn, men hvor institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspill til departementet på faglige styrker og satsningsområder. Utdanningen ved institusjonene skal ha sammenheng med forskning som utføres ved institusjonen. Det innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon NSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren og mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer i større grad. Dersom norske utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalt er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foreta evalueringer av behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordan utdanningslandskapet kan dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige i sine forventninger ovenfor institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet i tråd med politisk intensjon og institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reelt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkere insentiver fra politisk hold, basert på en helhetlig nasjonal strategi og et finansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, utdanning og formidling. Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonalt samarbeid og nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming av arbeidsdelingen i sektoren, spesielt når det kommer til valgbare emner i et studieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil kunne minske behovet for at institusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten på de emner som tilbys. Tilpassing av utdanningstilbudet Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for å styrke faglig virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnå effektiv og entydig administrasjon og


ledelse i seg selv. NSO mener at for mange institusjoner i dag tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde. Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikke institusjonene kan opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil og samfunnsoppdrag. Videre skal myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelte utdanninger som er spesielt viktige for å sikre kompetansen innenfor visse fagområder.Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, samt nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentrering av fagmiljøer gjøres gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering av fagmiljøer skal gjøres gjennom gradvis utfasing av studieplassene slik at hverken institusjonen, de fagansatte eller studentene som er tatt opp på studiet blir unødig skadelidende. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle utfasingsplaner og kan i ytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som ikke gjennomfører SAK etter politisk intensjon. departementet om opprettelse av 83 studier utenfor institusjonenes faglige profil.

Strykning

Stryke mesteparten av teksten i kapitlet Organisering av universitets- og høgskolesektoren

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Er uenig både med det som står og med SSTs forslag til endring. Ønsker derfor å stryke hele teksten, og har nye forslag til tekst som kommer som tilleggsforslag. Forslaget henger derfor sammen med forslag 8 (strykningsforslag) og mine tre forslag til linjenummer 27.


Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal være

grunnlag for Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilen

skal være spisset inn mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortinget

etter et helhetshensyn, men hvor institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspill

til departementet på faglige styrker og satsningsområder. Utdanningen ved

institusjonene skal ha sammenheng med forskning som utføres ved institusjonen. Det

innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og

stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og

utdanningstilbud.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

NSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- og

høgskolesektoren og mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer i

større grad. Dersom norske utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalt

er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø.

Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foreta

evalueringer av behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordan

utdanningslandskapet kan dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige i


sine forventninger ovenfor institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet i

tråd med politisk intensjon og institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reelt

samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkere

insentiver fra politisk hold, basert på en helhetlig nasjonal strategi og et

finansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, utdanning og formidling.

Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonalt

samarbeid og nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming av

arbeidsdelingen i sektoren, spesielt når det kommer til valgbare emner i et

studieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil kunne minske behovet for at

institusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten på de emner som

tilbys.

Tilpassing av utdanningstilbudet

Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for å

styrke faglig virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnå

effektiv og entydig administrasjon og ledelse i seg selv. NSO mener at for mange

institusjoner i dag tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde.

Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikke

institusjonene kan opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil og

samfunnsoppdrag. Videre skal myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelte

utdanninger som er spesielt viktige for å sikre kompetansen innenfor visse fagområder.

Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingets

strategi, samt nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentrering

av fagmiljøer gjøres gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering av

fagmiljøer skal gjøres gjennom gradvis utfasing av studieplassene slik at hverken

institusjonen, de fagansatte eller studentene som er tatt opp på studiet blir unødig

skadelidende. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle utfasingsplaner og kan i

ytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som ikke gjennomfører SAK

etter politisk intensjon.

NSO mener at studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner

legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det

læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Tydelige institusjonelle profiler bidrar til

god studiekvalitet, og nye studietilbud skal sees i sammenheng med sektoren som

helhet. Norsk studentorganisasjon mener at inflasjon i studietilbud effektivt kan hindres

ved at institusjonene må søke departementet om opprettelse av studier utenfor

institusjonenes faglige profil.

Endring

Eventuell ny tekst

Utdanningsinstitusjonene skal ha en faglig profil som tar utgangspunkt i hvilke fagmiljøer

man har som er spesielt sterke og som er bedre enn sammenlignbare miljøer ved andre

institusjoner. Utdanningene ved institusjonene skal være forskningsbasert. Det innebærer at

institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god

integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. NSO mener at det

ikke skal være for mange studiesteder som tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde.


NSO mener samling av fagmiljøer skal gjøres basert på vurderinger av faglig kvalitet og

langsiktige behov. Dette for å samle miljøer i større enheter og slik ha mulighet til å bygge

faglig sterkere miljøer med større sjanse til å hevde seg internasjonalt. Departementet skal

kartlegge hvordan fagmiljøer best kan dimensjoneres, og skal være tydelige på sine og

samfunnets forventninger til institusjonene. NSO mener det er lite realistisk å forvente at

den enkelte institusjon selv skal klare å redusere eller avvikle miljøer. Sett i lys av store

endringer i institusjonslandskapet er det en institusjons samfunnsoppdrag å levere relevant

utdanning som gir høyt kompetente kandidater. I lys av dette skal studieprogramporteføljen

hos institusjonene skal være dynamiske, slik kan institusjoner imøtekomme både samfunnet

og næringslivets behov for relevant utdanning av høy kvalitet, både regionalt og nasjonalt.

Derfor mener NSO at institusjoner er nødt til å kontinuerlig se på studieprogramportefjølen.

Dette inkluderer både opprettelsen av nye studieprogrammer og utfasing av eksisterende

studieprogrammer, da særlig studieprogrammer/fagmiljøer som vurderes til å være utenfor

deres faglige profil. Reell arbeidsdeling og konsentrasjon må derfor skje ved involvering av

nasjonale myndigheter. NSO mener at arbeidsdeling skal oppnås gjennom bruk av statusen

nasjonalt ansvar. Nasjonalt ansvar skal gi prioritering av tildeling av nye studieplasser.

Fagmiljøer som ikke har nasjonalt ansvar skal ikke tildeles nye studieplasser. Tildeling av

nasjonalt ansvar bør skje gjennom utviklingsavtalene.

I tråd med vår tanke om nasjonal helhet og behovet for at færre driver på med det samme,

må nasjonalt ansvar være en politisk tildeling. I noen tilfeller, som for eksempel med store

profesjonsfag, kan det være nødvendig med regionalt ansvar for å vise hvem i en region

som har status som «satsningsinstitusjon» innenfor faget. Nasjonalt ansvar skal også

brukes for å vise at det er politisk vilje til å satse på små fag som kun finnes ved en

institusjon, som består av få årsverk, og som kan oppleve å være utsatt i prioritering opp

mot andre store fagområder. Kortsiktige behov for kompetanse i samfunnet kan ikke utgjøre

grunnlaget for dimensjoneringen av høyere utdanning.

Nasjonalt ansvar kan være blant elementene som tildeles og arbeides med gjennom

utviklingsavtaler. Utviklingsavtaler skal brukes til at den enkelte institusjon sammen med

nasjonale myndigheter fastsetter hvilke områder den gitte institusjonen skal satse på og

arbeide med å utvikle seg innen. Det skal settes kvalitative og kvantitative målsetninger

innenfor alle deler av slike avtaler.

Begrunnelse

Dette er en mer utfyllende tekst med utgangspunkt i innledningen. Her foreslår

Sentralstyret at alle institusjoner skal ha ulike faglige profil som svarer til styrken i deres

fagmiljøer. Bakgrunnen for dette er at SST mener at ikke for mange institusjoner skal ha

det samme utdanningstilbudet, da dette sprer fagmiljøer tynt rundt om det vide land

fremfor å samle de på noen steder. Vi mener også at det er departementet som best

kan kartlegge best hvordan fagmiljøer kan dimensjoneres, da institusjonene selv kan ha

vanskelig for å se seg selv i forhold til andre. Dette er også grunnen til at vi mener at

nasjonale myndigheter må inn i prosessen for å få til reell arbeidsdeling og

konsentrasjon. SST mener at dette kan gjøres ved å ta i bruk nasjonalt ansvar både for

større og mindre områder. For at dette kan bli et verktøy for arbeidsdeling mener SST

at man ikke skal bli tildelt nye studieplasser om man ikke har et slikt ansvar innenfor det

spesifikke fagområdet. Vi foreslår også at områder institusjonene skal satse på blir

nedfelt i utviklingsavtalene. På denne måten kan institusjonene selv i samarbeid med

departementet finne faglig profil og satsningsområder.



Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal væregrunnlag for Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilenskal være spisset inn mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortingetetter et helhetshensyn, men hvor institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspilltil departementet på faglige styrker og satsningsområder. Utdanningen vedinstitusjonene skal ha sammenheng med forskning som utføres ved institusjonen. Detinnebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør ogstimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet ogutdanningstilbud.Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjonNSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- oghøgskolesektoren og mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer istørre grad. Dersom norske utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalter vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foretaevalueringer av behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordanutdanningslandskapet kan dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige isine forventninger ovenfor institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet itråd med politisk intensjon og institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reeltsamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkereinsentiver fra politisk hold, basert på en helhetlig nasjonal strategi og etfinansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, utdanning og formidling. Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonaltsamarbeid og nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming avarbeidsdelingen i sektoren, spesielt når det kommer til valgbare emner i etstudieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil kunne minske behovet for atinstitusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten på de emner som tilbys. Tilpassing av utdanningstilbudet Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for åstyrke faglig virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnåeffektiv og entydig administrasjon og ledelse i seg selv. NSO mener at for mangeinstitusjoner i dag tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde. Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikkeinstitusjonene kan opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil ogsamfunnsoppdrag. Videre skal myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelteutdanninger som er spesielt viktige for å sikre kompetansen innenfor visse fagområder. Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingetsstrategi, samt nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentreringav fagmiljøer gjøres gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering


avfagmiljøer skal gjøres gjennom gradvis utfasing av studieplassene slik at hverkeninstitusjonen, de fagansatte eller studentene som er tatt opp på studiet blir unødigskadelidende. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle utfasingsplaner og kan iytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som ikke gjennomfører SAK etter politisk intensjon. NSO mener at studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjonerlegger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå detlæringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Tydelige institusjonelle profiler bidrar tilgod studiekvalitet, og nye studietilbud skal sees i sammenheng med sektoren somhelhet. Norsk studentorganisasjon mener at inflasjon i studietilbud effektivt kan hindresved at institusjonene må søke departementet om opprettelse av studier utenforinstitusjonenes faglige profil.

Endring

Tar utgangspunkt i forslag 9 fra SST, men har langt mindre fokus på politisk styring av sektoren.

Eventuell ny tekst

Utdanningsinstitusjonene skal ha en faglig profil som tar utgangspunkt i hvilke fagmiljøer man har som er spesielt sterke og som er bedre enn sammenlignbare miljøer ved andre institusjoner. Det innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. NSO mener at små og sårbare fagmiljøer ikke vil være like godt rustet til å levere god utdanningskvalitet i norsk høyere utdanning, og at man bør samle disse fagmiljøene ved noen institusjoner. NSO mener samling av fagmiljøer skal gjøres basert på vurderinger av faglig kvalitet og langsiktige behov. Kortsiktige behov for kompetanse i samfunnet kan ikke utgjøre grunnlaget for dimensjoneringen av høyere utdanning. En samling av fagmiljøer i større enheter kan gjøres der dette vil heve kvaliteten og øke konkurranseevnen internasjonalt. Departementet skal i samråd med utdanningsinstitusjonene kartlegge hvordan fagmiljøer best kan dimensjoneres, og skal være tydelige på sine og samfunnets forventninger til institusjonene. De store endringene i institusjonslandskapet gjør at institusjonene må reorientere seg i forhold til sitt samfunnsoppdrag. Utdanningsinstitusjonene skal levere utdanning av høy kvalitet som gir kandidater rustet til et arbeidsliv i stadig omstilling. I lys av dette skal studieprogramporteføljen hos institusjonene være dynamiske, slik at institusjonene imøtekommer samfunnet og næringslivets behov. En kontinuerlig oppdatering og utvikling av studieprogramporteføljen til utdanningsinstitusjonene vil være en av nøklene til omstilling i sektoren og samfunnet. Reell arbeidsdeling og konsentrasjon må skje gjennom samarbeid mellom institusjonene og nasjonale myndigheter. NSO mener at arbeidsdeling skal oppnås gjennom bruk av statusen nasjonalt ansvar. For å oppnå tanken om nasjonal helhet og behovet for at færre driver på med det samme, må nasjonalt ansvar være en tildeling fra kunnskapsdepartementet i samråd med utdanningsinstitusjonene. Institusjoner med nasjonalt ansvar skal prioriteres ved tildeling av nye studieplasser. Tildeling av nasjonalt ansvar bør skje gjennom utviklingsavtalene. Utviklingsavtaler skal brukes slik at den enkelte institusjon sammen med nasjonale myndigheter fastsetter hvilke områder den gitte institusjonen skal satse på, og utvikle seg innen. Det skal settes kvalitative og kvantitative målsetninger innenfor alle deler av slike avtaler.


I noen tilfeller, som for eksempel med store profesjonsfag, kan det være nødvendig med regionalt ansvar for å vise hvilke institusjon som er «regional satsningsinstitusjon» innenfor faget. Nasjonalt ansvar skal også brukes for å vise at det er politisk vilje til å satse på små fag som kun finnes ved en institusjon, som består av få årsverk, og som kan oppleve å være utsatt i prioritering opp mot andre store fagområder.

Begrunnelse

SST har sagt at deres forslag 9 er en redaksjonell endring, men der blir det tilført ny politikk med utviklingsavtaler, faglig profil og nasjonalt ansvar. Teksten i dette forslaget er basert på SST sitt forslag nummer 9, men går ikke like langt med tanke på politisk styring av sektoren. Fjerne: “NSO mener det er lite realistisk å forvente at den enkelte institusjon selv skal klare å redusere eller avvikle miljøer” NSO vil med dette vise manglende tillit til utdanningsinstitusjonene, og kanskje virke litt provoserende. Mange institusjoner har allerede startet arbeidet med å spisse sin faglige profil for dermed å skille seg fra konkurrenter i kamp om studenter og midler. Endre: “NSO mener at det ikke skal være for mange studiesteder som tilbyr utdanning innenfor samme fagområde” Dette er ikke et problem der fagmiljøene er sterke, men det er et problem der fagmiljøene er små og spredt. Teksten over er endret slik at den mindre bastant krever at alle typer fagmiljøer skal samles, men heller fokuserer på at det gjelder mindre fagmiljøer der man faktisk har dette problemet. Det her blir et spørsmål hvorvidt man ønsker å samle alle typer fagområder (både svake og sterke) på færre institusjoner. Endre: “Reell arbeidsdeling og konsentrasjon må derfor skje ved involvering av nasjonale myndigheter” Involvering blir bytta ut med samarbeid mellom institusjonene og myndighetene. Fjerne: “Fagmiljøer som ikke har nasjonalt ansvar skal ikke tildeles nye studieplasser” Denne blir tatt vekk og erstatta med “institusjoner med nasjonalt ansvar skal prioriteres ved tildeling av nye studieplasser”. Det står i SST sitt forslag at institusjoner med nasjonalt ansvar skal prioriteres ved tildeling, så da må det tolkes slik at andre også kan få noe. En prioritering betyr ikke nødvendigvis at de skal få alt, slik som det blir forstått dersom de uten nasjonalt ansvar ikke skal tildeles noe. Endre: “Nasjonalt ansvar må være en politisk tildeling” Endret slik at nasjonalt ansvar ikke lenger er spesifikt en politisk beslutning. Det kan være veldig uheldig om plassering av fagmiljøer blir en politisk drakamp. Det er endret til slik at nasjonalt ansvar vil være en tildeling fra kunnskapsdepartementet i samarbeid med utdanningsinstitusjonane.


Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal være

grunnlag for Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilen


skal være spisset inn mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortinget

etter et helhetshensyn, men hvor institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspill

til departementet på faglige styrker og satsningsområder. Utdanningen ved

institusjonene skal ha sammenheng med forskning som utføres ved institusjonen. Det

innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og

stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og

utdanningstilbud.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

NSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- og

høgskolesektoren og mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer i

større grad. Dersom norske utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalt

er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø.

Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foreta

evalueringer av behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordan

utdanningslandskapet kan dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige i

sine forventninger ovenfor institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet i

tråd med politisk intensjon og institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reelt

samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkere

insentiver fra politisk hold, basert på en helhetlig nasjonal strategi og et

finansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, utdanning og formidling.

Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonalt

samarbeid og nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming av

arbeidsdelingen i sektoren, spesielt når det kommer til valgbare emner i et

studieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil kunne minske behovet for at

institusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten på de emner som

tilbys.

Tilpassing av utdanningstilbudet

Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for å

styrke faglig virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnå

effektiv og entydig administrasjon og ledelse i seg selv. NSO mener at for mange

institusjoner i dag tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde.

Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikke

institusjonene kan opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil og

samfunnsoppdrag. Videre skal myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelte

utdanninger som er spesielt viktige for å sikre kompetansen innenfor visse fagområder.

Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingets

strategi, samt nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentrering

av fagmiljøer gjøres gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering av

fagmiljøer skal gjøres gjennom gradvis utfasing av studieplassene slik at hverken

institusjonen, de fagansatte eller studentene som er tatt opp på studiet blir unødig

skadelidende. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle utfasingsplaner og kan i

ytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som ikke gjennomfører SAK


etter politisk intensjon.

NSO mener at studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner

legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det

læringsutbyttet og mål som er satt for studiet1. Tydelige institusjonelle profiler bidrar til

god studiekvalitet, og nye studietilbud skal sees i sammenheng med sektoren som

helhet. Norsk studentorganisasjon mener at inflasjon i studietilbud effektivt kan hindres

ved at institusjonene må søke departementet om opprettelse av studier utenfor

institusjonenes faglige profil.

Endring

Tar utgangspunkt i forslag 9 fra SST, men har langt mindre fokus på politisk styring av sektoren.

Eventuell ny tekst

Utdanningsinstitusjonene skal ha en faglig profil som tar utgangspunkt i hvilke fagmiljøer man har som er spesielt sterke. Det innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. NSO mener at små og sårbare fagmiljøer ikke vil være like godt rustet til å levere god utdanningskvalitet i norsk høyere utdanning, og at man bør samle disse fagmiljøene ved noen institusjoner. NSO mener samling av fagmiljøer skal gjøres basert på vurderinger av faglig kvalitet og langsiktige behov. Kortsiktige behov for kompetanse i samfunnet kan ikke utgjøre grunnlaget for dimensjoneringen av høyere utdanning. En samling av fagmiljøer i større enheter kan gjøres der dette vil heve kvaliteten og øke konkurranseevnen internasjonalt. Departementet skal i samråd med utdanningsinstitusjonene kartlegge hvordan fagmiljøer best kan dimensjoneres, og skal være tydelige på sine og samfunnets forventninger til institusjonene. De store endringene i institusjonslandskapet gjør at institusjonene må reorientere seg i forhold til sitt samfunnsoppdrag. Utdanningsinstitusjonene skal levere utdanning av høy kvalitet som gir kandidater rustet til et arbeidsliv i stadig omstilling. I lys av dette skal studieprogramporteføljen hos institusjonene være dynamiske, slik at institusjonene imøtekommer samfunnet og næringslivets behov. En kontinuerlig oppdatering og utvikling av studieprogramporteføljen til utdanningsinstitusjonene vil være en av nøklene til omstilling i sektoren og samfunnet. Reell arbeidsdeling og konsentrasjon må skje gjennom samarbeid mellom institusjonene og nasjonale myndigheter.

Begrunnelse

SST har sagt at deres forslag 9 er en redaksjonell endring, men der blir det tilført ny politikk med utviklingsavtaler, faglig profil og nasjonalt ansvar. Teksten i dette forslaget er basert på SST sitt forslag nummer 9, men går ikke like langt med tanke på politisk styring av sektoren. All politikk om nasjonalt ansvar er tatt ut av teksten. Fjerne: “NSO mener det er lite realistisk å forvente at den enkelte institusjon selv skal klare å redusere eller avvikle miljøer” NSO vil med dette vise manglende tillit til utdanningsinstitusjonene, og kanskje virke litt provoserende. Mange institusjoner har allerede startet arbeidet med å spisse sin faglige profil for dermed å skille seg fra konkurrenter i kamp om studenter og midler. Endre: “NSO mener at det ikke skal være for mange studiesteder som tilbyr utdanning innenfor samme fagområde”

1NSOs utdanningspolitiske plattform, 2013-15

http://student.no/wp-content/uploads/2011/12/Utdanningspolitisk-plattform-2013-2015.pdf

http://student.no/wp-content/uploads/2011/12/Utdanningspolitisk-plattform-2013-2015.pdf


Dette er ikke et problem der fagmiljøene er sterke, men det er et problem der fagmiljøene er små og spredt. Teksten over er endret slik at den mindre bastant krever at alle typer fagmiljøer skal samles, men heller fokuserer på at det gjelder mindre fagmiljøer der man faktisk har dette problemet. Det her blir et spørsmål hvorvidt man ønsker å samle alle typer fagområder (både svake og sterke) på færre institusjoner. Endre: “Reell arbeidsdeling og konsentrasjon må derfor skje ved involvering av nasjonale myndigheter” Involvering blir bytta ut med samarbeid mellom institusjonene og myndighetene. Alle henvisninger til "nasjonalt ansvar" er tatt ut av plattformen. Ordningen finnes i dag og brukes i en annen form enn det SST har foreslått, denne praksisen er hensiktsmessig med tanke på vern av sårbare fagmiljøer, og det er ikke ønskelig å endre på dette.


Avvises

Dissens Ingvild Leren Stensrud

Dersom blokk2 (43, 44, 45 og 46) faller ønsker flertallet 49

Avvist



HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Alternativt forslag til SSTs forslag om øvrige organer og forvaltning

Eventuell ny tekst

Øvrige organer og forvaltning NSO mener at etatstyringen av de statlige institusjoner skal skje direkte mellom institusjonen og departementet. Videre mener vi at organer som jobber med forvaltning på oppdrag fra departementet skal ha spesialiserte arbeidsområder, med et ikke altfor bredt omfang. Dette for å unngå at enkelte offentlige organer får for stort nedslagsfelt og dermed blir for normgivende for sektoren. NSO mener at det ikke skal være et direktorat for høyere utdanning. I Norge skal NOKUT være et faglig og uavhengig statlig kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance. De skal ha tilsyn med kvaliteten i utdanningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift. NOKUTs rolle skal være å føre tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen, samt bidra med kompetanse og anbefalinger til institusjonenes kvalitetsfremmende arbeid. Organer som har oppgaver knyttet til administrative og tekniske støttetjenester bør så langt som mulig samles. Norges forskningsråds (NFR) rolle være å vurdere det faglige nivået ved landets forskningsmiljø, tildele midler til forskning gjennom søknadsordninger, bidra til å skape et helhetlig FoU-system, samt bidra til å styrke den internasjonale posisjonen til norsk forskning. NOKUT og NFR skal ha et nært samarbeid om vurdering av fagmiljøer og støtteordninger som kan bidra til bedre arbeid ved institusjonene for å se utdanning og forskning i sammenheng.

Begrunnelse

En tydeliggjøring av SSTs forslag



Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

Tillegg

Tillegg etter linje 84

Eventuell ny tekst

Øvrige organer og forvaltning

NSO mener at etatstyringen av de statlige institusjoner skal skje direkte mellom

institusjonen og departementet. Videre mener vi at organer som jobber med forvaltning

på oppdrag fra departementet skal ha spesialiserte arbeidsområder, med et ikke altfor

bredt omfang. Dette for å unngå at enkelte offentlige organer får for stort nedslagsfelt og

dermed blir for normgivende for sektoren. NSO mener at det ikke skal være et direktorat

for høyere utdanning.

I Norge skal NOKUT være et faglig og uavhengig statlig kvalitetssikringsorgan for høyere

utdanning i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance. De skal

ha tilsyn med kvaliteten i utdanningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner

innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift. NOKUTs rolle skal være å føre

tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen, samt bidra med

kompetanse og anbefalinger til institusjonenes kvalitetsfremmende arbeid.

Organer som har oppgaver knyttet til administrative og tekniske støttetjenester bør så

langt som mulig samles.

Norges forskningsråds (NFR) rolle skal være å vurdere det faglige nivåene ved landets

institusjoner, tildele midler til forsking gjennom søknadsordninger, samt bidre med

støttefunksjoner for å heve det norske forskningsarbeidet.

NOKUT og NFR skal ha et nært samarbeid om vurdering av fagmiljøer og

støtteordninger som kan bidra til bedre arbeid ved institusjonene for å se utdanning og

forskning i sammenheng.

Begrunnelse

Sentralstyret finner det naturlig å legge inn et nytt delkapittel om øvrige organer og

forvaltning i en plattform som tar for seg organisering av Universitetets- og

høyskolesektoren. Denne nye politikken skal svare til debatten om organiseringen av

organer og forvaltning i sektoren. SST mener at det er en styrke at etatstyringen skjer

direkte mellom institusjon og departement, og ikke gjennom en tredjepart. Dialogen vil

på denne måten bli bedre. I tillegg mener vi at organer med forvaltningsansvar skal

jobbe innenfor spesialiserte arbeidsoppgaver for å sikre at noen organer ikke blir for

store. Vi har valgt å nevne to spesifikke organer fordi de spiller en såpass stor rolle i

organiseringen av UH-sektoren.


Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

Administrasjon

En gjennomtenkt og oversiktlig høyere utdanningssektor, både på nasjonalt og regionalt

nivå, vil kunne hindre unødvendig lokalbyråkrati på institusjonene gjennom bedre

utnyttelse av institusjonenes ressurser, spesielt innenfor søknadsskriving,

internasjonaliseringsarbeid og studieadministrativt arbeid.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener at teksten om administrasjon ikke bidrar med ny politikk for NSO, og

foreslår derfor å stryke dette. Administrasjon i forskning og utdanning er delvis dekket av

Utdanningspolitisk og Forskningspolitisk plattform.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Frie studieplasser

I dag opererer Kunnskapsdepartementet både med frie studieplasser og studieplasser

øremerket visse utdanninger. NSO mener det er problematisk at frie studieplasser tildelt

innenfor en kostnadskategori fritt kan benyttes på hvilket som helst område. I dag blir

disse frie studieplassene ofte benyttet på områder hvor institusjonen har gode søkertall

og studentene er billige å utdanne. NSO mener det er uheldig at det i stor grad er

søkermassen som bestemmer hva institusjonen skal tilby av utdanninger, og ikke de

nasjonale behovene for kunnskap og kompetanse. Om frie studieplasser skal benyttes,

mener NSO at de skal gis innenfor institusjonens faglige profil.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Dette forslaget må sees i sammenheng med forslag 30, hvor det blant annet foreslås at

«Studieplassfinansiering skal kun benyttes innenfor den kostnadskategorien de er tildelt

i.» Hvis forslag 30 går gjennom vil NSOs politikk på område bli at frie studieplasser som

kan skiftes mellom ulike kostnadskategorier ikke skal eksistere. Derfor blir dette avsnittet

overflødig. Bakgrunnen for at Sentralstyret har valgt å flytte teksten er fordi dette handler

om hvordan studieplasser finansieres, og det hører dermed hjemme under

finansieringskapitlet.



Blokk3: Vedtas i blokk med forslag 30

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Kostnadskategorier

Det skal være ulike kostnadskategorier for ulike utdanninger. Kostnadskategoriene skal

først og fremst gjenspeile de reelle kostnadene innen et fagområde eller studieprogram

for å sikre at kvalitetsnivået er høyt, og de ulike kategoriene skal være gjenstand for

regelmessig evaluering. NSO mener det er behov for mer treffende

finansieringskategorier for å unngå at enkelte studier over- eller underfinansieres. Det er

videre behov for å gjennomgå hvilke studier som havner innenfor hvilke

kostnadskategorier.

Endring

Eventuell ny tekst

Kostnadskategorier

Det skal være ulike kostnadskategorier for å ta hensyn til variasjon i kostnader mellom

utdanninger. Kostnadskategoriene skal gjenspeile de nødvendige kostnadene innen et

fagområde og dekke både undervisning, oppfølging og veiledning.

Studieplassfinansiering skal kun benyttes innenfor den kostnadskategorien de er tildelt i.

Begrunnelse

Da reelle kostnader vil variere mellom ulike institusjoner, mener Sentralstyret at det er

bedre at kostnadskategoriene tilsvarer de nødvendige kostnadene for å drive

undervisning, oppfølging og veiledning. Med denne formuleringen mener vi at dette

avsnittet blir mer tidsnøytralt fordi man ikke kommenterer dagens situasjon. Vi har også

lagt til en ny setning om at studieplassfinansiering kun kan brukes innenfor den

kostnadskategorien den er tildelt. Dette er for å unngå at institusjonene bruker disse på

billige studier for å finansiere de dyrere studiene.


Blokk3: Vedtas i blokk med forslag 12

Vedtatt



Opprinnelig tekst


Strategiske planer

Stortinget skal i en langtidsplan for forskning og høyere utdanning operasjonalisere de

overordnede visjoner og strategiske mål som kommer frem i forskingsmeldingen og

andre stortingsmeldinger. Siden langtidsplanen skal være overordnet og omhandle

virkemidler og illustrere hva som vil prioriteres, er det behov for en stortingsmelding om

studiekvalitet i høyere utdanning som skal si noe om hva skal være de strategiske

målene for utdanningssektoren.

Langtidsplanen skal være en økonomisk investeringsplan som sier noe om hva

institusjonene kan forvente fra regjeringen. Dette vil ha betydning for hvordan

institusjonslandskapet skal se ut i fremtiden. Det er for NSO viktig at langtidsplanen har

en form som gjør den overordnet og etterprøvbar, mens det er stortingsmeldingene som

staker ut retningen.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Politikken er ivaretatt av Utdanningspolitisk plattform, så Sentralstyret mener derfor at det burde strykes her for å unngå å ha politikk på samme område flere steder.


Vedtas

Vedtatt


52 Nei 107-- Sunniva Braaten, Helene Kongerud, Rune Keisuke Kosaka, Karoline Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Samme forslag som SSTs om autonomi, men med setning om faglig profil fjerna

Eventuell ny tekst

Autonomi Når det gjelder akademisk autonomi mener NSO at universiteter og høyskoler skal ha selvbestemmelse over hva som er opptakskriteriene til deres egne studier. Det bør likevel bestrebes at institusjoner som har like studier har noen lunde like opptakskriterier. Myndighetene skal kunne sette tak på hvor mange studenter en institusjon kan ta opp innenfor et fagområde ut over det som man har fullfinansiering til, likevel skal institusjonen selv bestemme hvor mange man tar opp innenfor dette taket. Organisatorisk autonomi Universiteter og høyskoler skal ha kollegial ledelse på alle nivåer. Institusjonene skal selv bestemme hvordan ledelse velges eller tilsettes. Ekstern styreleder og eksterne styremedlemmer skal oppnevnes av KD etter forslag fra institusjonen. Styrene skal ha en tredeling av makt mellom studenter, ansatte og eksterne representanter. NSO mener at ingen gruppe skal ha flertall alene. Alle gruppene skal ha minst 20 % representasjon. Institusjonene skal ha økonomisk autonomi til å selv bestemme over sine inntektsmuligheter ut over statlig finansiering. Institusjonene skal selv kunne ta opp lån. Institusjonene skal ha administrativ autonomi til å selv bestemme over hvem de ansetter.

Begrunnelse


Setningen vi har ekskludert er intetsigende


Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Eventuell ny tekst

Autonomi

Når det gjelder akademisk autonomi mener NSO at universiteter og høyskoler skal ha

selvbestemmelse over hva som er opptakskriteriene til deres egne studier. Det bør

likevel bestrebes at institusjoner som har like studier har noen lunde like

opptakskriterier. Myndighetene skal kunne sette tak på hvor mange studenter en

institusjon kan ta opp innenfor et fagområde ut over det som man har fullfinansiering til,

likevel skal institusjonen selv bestemme hvor mange man tar opp innenfor dette taket.

Faglig profil er, som nevnt over, et område hvor styringen skjer i samråd med nasjonale

myndigheter.

Organisatorisk autonomi. Universiteter og høyskoler skal ha kollegial ledelse på alle

nivåer. Institusjonene skal selv bestemme hvordan ledelse velges eller tilsettes. Ekstern

styreleder og eksterne styremedlemmer skal oppnevnes av KD etter forslag fra

institusjonen. Styrene skal ha en tredeling av makt mellom studenter, ansatte og

eksterne representanter. NSO mener at ingen gruppe skal ha flertall alene. Alle

gruppene skal ha minst 20% representasjon.

Institusjonene skal ha økonomisk autonomi til å selv bestemme over sine

inntektsmuligheter ut over statlig finansiering. Institusjonene skal selv kunne ta opp lån.

Institusjonene skal ha administrativ autonomi til å selv bestemme over hvem de

ansetter.

Begrunnelse

Dette blir et nytt kapittel. Forslag 3 tar utgangspunkt i EUAs fire former for institusjonell

autonomi – akademisk, organisatorisk, økonomisk og administrativ. Sentralstyret mener

at NSO skal ta stilling til disse, slik at man kan legge rammene for hva institusjonen selv

skal bestemme. Innenfor akademisk autonomi mener SST at det skal være opp til

institusjonen selv å bestemme opptakskriterier, da dette er et faglig spørsmål. Videre

mener SST at myndigheter skal kunne sette et opptakstak slik at institusjonene ikke kan

spekulere i «overbooking» og resultatfinansiering av billige studier. På organisatorisk

autonomi mener SST at viktige kunnskapsorganisasjoner best styres av de som kjenner

institusjonen best, og mener at dette gjøres best gjennom kollegial ledelse på alle

nivåer. Det er i tillegg de som bør komme med forslag om eksterne styrerepresentanter

og styreleder. Forslaget ivaretar at studentene skal kunne søke flertall hos både ansatte og

eksterne representanter i styret. Hva angår økonomisk og administrativ autonomi mener


vi at dette er områder hvor institusjonen selv styrer best.


Avvises


Avvist


51 Nei 107-107 Kim Allgot NTNU

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Utfyller SST sine forslag om autonomi

Eventuell ny tekst

Autonomi Organisatorisk autonomi Universiteter og høyskoler skal ha kollegial ledelse på alle nivåer. Institusjonene skal selv bestemme hvordan ledelse velges eller tilsettes. Ekstern styreleder og eksterne styremedlemmer skal oppnevnes av KD etter forslag fra institusjonen. Styrene skal ha en tredeling av makt mellom studenter, ansatte og eksterne representanter. NSO mener at ingen gruppe skal ha flertall alene. Alle gruppene skal ha minst 20 % representasjon. Økonomisk autonomi Statlig finansiering skal gi forutsigbarhet og stabilitet for institusjonen slik at institusjonen kan drive langsiktige kvalitetsfremmende tiltak. Institusjonene skal ha mulighet til sette av midler over tid og ta opp lån. Administrativ autonomi Institusjonene skal selv bestemme hvordan ansettelser og oppsigelser organiseres. Opprykk innenfor akademiske karriereløp skal kreve utvikling av kompetanse innenfor både forskning og utdanning. Akademisk autonomi Universiteter og høyskoler skal ha selvbestemmelse over utfyllende opptakskriteri til deres egne studier. Myndighetene skal kunne sette tak på hvor mange studenter en institusjon kan ta opp innenfor et fagområde ut over det som man har fullfinansiering til, likevel skal institusjonen selv bestemme hvor mange man tar opp innenfor dette taket. Faglig profil er, som nevnt over, et område hvor styringen skjer i samråd med nasjonale myndigheter.

Begrunnelse

Sentralstyres forslag 14 tar utgangspukt i EUAs fire former for institusjonell autonomi, og det bør da definere hva NSO mener om de samme begrepene som er brukt i standarden. Mindre endringer på de veldefinerte, men under økonomisk autonomi er det viktig å definere hvordan statlig styring skal påvirke institusjonenes evne til å drive sikker og fremtidsrettet drift.


Avvises

Avvist


56 Nei 160-180 Sunniva Braaten, Helene Kongerud, Karoline Kaldråstøyl, Rune Keisuke Kosaka

HiOA

Opprinnelig tekst


I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig konsekvens av at det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og utdanning, og ønsket om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk kvalitet i utdanning og forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og høgskoler kan søke akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for aktuell institusjonsakkreditering. NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir likere rettigheter for alle kan virke dempende for den akademiske driften, og få institusjonene til å fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg selv.

NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele institusjonens virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at institusjoner som kun har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne kalle seg høyskole om ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav.

Endring

Forslag som støtter under utdanningsinstitusjoner med en bred profil.

Eventuell ny tekst

Fusjonene i sektoren har ført til en dimensjonering av utdanningsinstitusjonene. Det er i dag færre, men større utdanningsinstitusjoner med en bred faglig profil. NSO støtter en slik utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på kvalitet i utdanning og forskning.

Begrunnelse

I dagens institusjonslandskap har vi fått få og brede institusjoner. Om man igjen ønsker å spisse disse, vil konsekvensen bli at man mister muligheten til å ta flere utdanninger i de ulike regionene, samt at det vil være negativt for muligheten for tverrfaglig arbeid.


Vedtas


Dersom forslag 56 vedtas, faller forslag 19, 20, 53, 54 og 55 som konsekvens

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Institusjonsakkreditering og fullmakter

NSO mener at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følger institusjonskategori er

uhensiktsmessig da denne ordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer kvalitet og fokus

på læringsutbytte.

NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt

fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på


bakgrunn av antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen

ønsker å opprette en grad utenfor et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, skal

institusjonene måtte søke Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på

bakgrunn av en sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal også vurdere

søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag

sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt studieprogram/fagmiljø vil

påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, og føre til en

mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner om en konsentrert og arbeidsdelt sektor

som fremmer kvalitet.

Institusjonskategorier

I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og høgskolesektoren burde bli

organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for eksempel med særlig

ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Det

vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i.

Etter innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til

akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere

fagskoler ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus

bort fra institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et

overordnet ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig

konsekvens av at det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og

utdanning, og ønsket om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik

utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk

kvalitet i utdanning og forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og

høgskoler kan søke akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for

aktuell institusjonsakkreditering.

NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir likere rettigheter for alle

kan virke dempende for den akademiske driften, og få institusjonene til å fokusere på

god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg selv.

NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele institusjonens

virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at institusjoner som kun

har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne kalle seg høyskole om

ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav.

Endring

Eventuell ny tekst

Akkreditering [kapitteloverskrift]

Institusjonsakkreditering

Etter strukturreformen høyere utdanning har vært igjennom ser NSO ikke lengre

funksjonen ved å ha tre ulike institusjonskategorier. NSO mener derfor at det kun skal

finnes én institusjonskategori. Å være institusjonsakkreditert skal være en godkjenning

som gir institusjonen tillatelse til å tilby utdanning på nivå 6-8 i nasjonalt

kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Ved overgang til en slik modell bør det utredes om

kravene for akkreditering ved kun en kategori bør være høyere enn dagens krav for å

være akkreditert som høyskole. Institusjonsakkreditering, tittel og faglig fullmakt må

skilles fra hverandre. Ved overgang til en kategorimodell skal det være opp til

institusjonene selv å velge tittel, altså mellom høyskole- og universitetstittel.


Akkreditering innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig for å sikre at institusjonene

ivaretar sine institusjonelle fullmakter, har oppmerksomhet på planlagt læringsutbytte og

innretter virksomheten mot god kvalitet på forskning, utdanning og formidling.

Akkreditering er en offisiell anerkjennelse og tillitserklæring av en organisasjons

kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med samfunnets krav og

forventninger. Målet med akkreditering skal være å sikre og fremme utdanningskvalitet,

forstått som at studentenes læringsutbytte har høy kvalitet og relevans.

Begrunnelse

Sentralstyret foreslår dette som begynnelsen på nytt kapittel med navn Akkreditering, og

det erstatter derfor det som står om akkreditering og institusjonskategorier i dag.

Etter alle endringene som har skjedd i sektoren mener SST at dagens tre

institusjonskategorier ikke lenger er rettferdig, da skille mellom de ulike institusjonene nå

har blitt vasket bort. Derfor mener vi at dagens modell med tre institusjonskategorier bør

avvikles, og at det heller innføres en modell med kun en institusjonskategori. SST vil

understreke at dette ikke vil si at alle institusjoner skal få fulle faglige fullmakter som

tilsvarer dagens universiteter, da vi i forslag 20 foreslår å skille institusjonsakkreditering

og faglige fullmakter.

Må sees i sammenheng med forslag 15 og 20.


Blokk4: Avvises


Avvises i blokk4 med forslag 20

Dersom blokk4 (19 og 20) vedtas, instiller komiteen på at forslag 15 vedtas

Avvist



Opprinnelig tekst

NSO mener at institusjoners faglige profil er det viktigste å gjenspeile i institusjonens

tittel og mener at det tradisjonelle skillet mellom universitet og høyskole er i ferd med å

forsvinne. Det utdannes stadig flere doktorgradsstipendiater på høyskolene og

forskningsproduksjonen er økende både i kvalitet og mengde. NSO mener at

institusjonstittel skal tildeles basert på institusjonens rolle og faglige profil og at

institusjoner bør ha fagspesifikke navn, slik som Norges teknologiske- og

naturvitenskaplige universitet og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.

Profesjonsuniversitet skal være alternativ tittel for institusjoner med

profesjonsutdanninger som ansvarsområde og faglig profil. Høyere

utdanningsinstitusjoner skal uavhengig av norsk tittel, kunne benytte seg av tittelen

"university" i internasjonal sammenheng.

Endring

Eventuell ny tekst

Faglige fullmakter

Faglige fullmakter er separert for institusjonsakkreditering. Selv om en institusjon er

akkreditert som UH-institusjon skal ikke det innebære at man kan opprette studier uten


NOKUT godkjenning. For å sørge for arbeidsdeling og konsentrasjon, og at ikke for

mange driver med det samme, skal faglige fullmakter avgjøre hvilke områder man kan

opprette studier innenfor uten NOKUT godkjenning. Faglige fullmakter gitt av NOKUT

må da vurdere kvaliteten ved det spesifikke fagmiljøet og se dette i sammenheng med

institusjonens profil.

Dersom institusjonen ønsker å opprette en grad utenfor et fagmiljø med faglig fullmakt,

må institusjonene søke NOKUT. NOKUT skal i sin vurdering av søknad om studier

utenfor profil ta hensyn til dimensjonering av lignende studier ved andre institusjoner i

Norge.

NOKUT skal jevnlig evaluere kvaliteten på institusjonenes utdanningstilbud, uavhengig

av hva institusjonene har faglig fullmakt til. Dersom NOKUT gjennom sakkyndige

komiteer mener at en høyere utdanningsinstitusjon eller et studieprogram har

utilstrekkelig kvalitet, skal det iverksettes tiltak som er kvalitetsfremmende. Det skal

settes klare tidsfrister for gjennomføring av tiltak og ny vurdering.

Begrunnelse

Dette forslaget må sees i sammenheng med forslag 19 om akkreditering av institusjoner.

Som beskrevet i forrige forslag mener Sentralstyret at akkreditering og faglige fullmakter

skal skilles fra hverandre. Dette kan bety at institusjoner som har de samme faglige

fullmaktene i dag ikke nødvendigvis vil ha det i en slik fremtidig modell. SST mener at

faglige fullmakter skal tildeles hver enkelt institusjon på bakgrunn av faglig profil, strategi,

utviklingsavtale og nasjonalt ansvar. Dette vil være med å sikre at ikke for mange

institusjoner driver på med det samme. Vi mener fortsatt at det fortsatt skal være mulig å

opprette studier utenfor den faglige fullmakten, men at NOKUT må godkjenne dette i lys

av et dimensjoneringsperspektiv.


Blokk4: Avvises


Avvises i blokk4 med forslag 19

Dersom blokk4 (19 og 20) vedtas, vedtas forslag 15

Avvist



Opprinnelig tekst

Institusjonsakkreditering og fullmakter NSO mener at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følger institusjonskategori er uhensiktsmessig da denne ordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer kvalitet og fokus på læringsutbytte. NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på bakgrunn av antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen ønsker å opprette en grad utenfor et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, skal institusjonene måtte søke Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på bakgrunn av en sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal også vurdere søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag


sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt studieprogram/fagmiljø vil påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, og føre til en mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner om en konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremmer kvalitet.

Endring

-

Eventuell ny tekst

NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på bakgrunnav antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen ønsker å oppretteen grad utenfor et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, må institusjonene søkedepartementet. Departementet vurderer søknaden på bakgrunn av en sakkyndig vurderinggjort av NOKUT. Departementet skal også vurdere søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt studieprogram vil påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, og føre til en mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner omen konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremmer kvalitet. Det skal være ulike institusjonskategorier basert på akkrediteringsfullmakter. NSO mener at ulike institusjonskategorier ikke skal gi ulike rammevilkår i seg selv, og at institusjonene derfor ikke skal trenge å søke seg over i en annen kategori for å kunne drive sin faglige virksomhet. Slik skal institusjonene fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien de tilhører. Høyere utdanningsinstitusjoner skal, uavhengig av norsktittel, kunne benytte seg av tittelen “university” i internasjonal sammenheng.

Begrunnelse

Presiserer at institusjonskategorier ikke skal gi ulike rammevilkår. Tar med at alle kan benytte tittelen «university» i internasjonal sammenheng.


Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst

Institusjonsakkreditering og fullmakter NSO mener at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følger institusjonskategori er uhensiktsmessig da denne ordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer kvalitet og fokus på læringsutbytte. NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på bakgrunn av antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen ønsker å opprette en grad utenfor et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, skal institusjonene måtte søke Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på bakgrunn av en sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal også vurdere søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt studieprogram/fagmiljø vil påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, og føre til en mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner om en konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremmer kvalitet.


Institusjonskategorier I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig konsekvens av at det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og utdanning, og ønsket om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk kvalitet i utdanning og forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og høgskoler kan søke akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for aktuell institusjonsakkreditering. NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir likere rettigheter for alle kan virke dempende for den akademiske driften, og få institusjonene til å fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg selv. NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele institusjonens virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at institusjoner som kun har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne kalle seg høyskole om ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav.

Endring

Situasjonsbeskrivelse i starten av teksten, og tillegg om at man ikke skal kunne kalle seg en utdanningsinstitusjon med mindre man er fullstendig akkreditert.

Eventuell ny tekst

NSO mener at det kun skal finnes en institusjonskategori. A være institusjonsakkreditert skal være en godkjenning som gir institusjonen tillatelse til å tilby utdanning på nivå 6-8 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Ved overgang til en slik modell bør kravene for akkreditering ved kun en kategori være høyere enn dagens krav for å være akkreditert som høyskole. Institusjonsakkreditering, tittel og faglig fullmakt må skilles fra hverandre. Ved overgang til en kategorimodell skal det være opp til inst|itusjonene selv å velge tittel, altså mellom høyskole- og universitetstittel. Det skal være beskyttede titler, og gjelde hele virksomheten for å kunne bruke det som varemerke. Akkreditering innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig for å sikre at institusjonene ivaretar sine institusjonelle fullmakter, har oppmerksomhet på planlagt læringsutbytte og innretter virksomheten mot god kvalitet på forskning, utdanning og formidling. Akkreditering er en offisiell anerkjennelse og tillitserklæring av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med samfunnets krav og forventninger. Målet med akkreditering skal være å sikre og fremme utdanningskvalitet, forstått som at studentenes læringsutbytte har høy kvalitet og relevans.

Begrunnelse

Følger i stor grad samme retning som SST forslag 19, men sikrer at laveste nivå i sektoren heves ved at man setter kravene til at bare fagmiljøer av akkrediterbar kvalitet kan være en del av en institusjon og drive høyere utdanning. Ved overgang til kun én institusjonskategori er det viktig å presisere at dette skal holde et så høyt nivå at man ikke skal bruke denne titttelen uten å ha basis for det i fagmiljøer og portefølje.


Avvises

Avvist




Opprinnelig tekst

I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig konsekvens av at det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og utdanning, og ønsket om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk kvalitet i utdanning og forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og høgskoler kan søke akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for aktuell institusjonsakkreditering. NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir likere rettigheter for alle kan virke dempende for den akademiske driften, og få institusjonene til å fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg selv. NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele institusjonens virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at institusjoner som kun har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne kalle seg høyskole om ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav. NSO mener at institusjoners faglige profil er det viktigste å gjenspeile i institusjonens tittel og mener at det tradisjonelle skillet mellom universitet og høyskole er i ferd med å forsvinne. Det utdannes stadig flere doktorgradsstipendiater på høyskolene og forskningsproduksjonen er økende både i kvalitet og mengde. NSO mener at institusjonstittel skal tildeles basert på institusjonens rolle og faglige profil og at institusjoner bør ha fagspesifikke navn, slik som Norges teknologiske- og naturvitenskaplige universitet og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Profesjonsuniversitet skal være alternativ tittel for institusjoner med profesjonsutdanninger som ansvarsområde og faglig profil. Høyere utdanningsinstitusjoner skal uavhengig av norsk tittel, kunne benytte seg av tittelen "university" i internasjonal sammenheng.

Strykning

Strykning

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Situasjonsbeskrivelse. Politikken blir ivaretatt i endringer gjort om institusjonsakkreditering og fullmakter sendt inn av Kristine-Petrine Olthuis fra UiO.


Avvises

Avvist




Opprinnelig tekst

Akkreditering og institusjonenes autonomi

Akkreditering innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig for å sikre at institusjonene

ivaretar sine institusjonelle fullmakter, har oppmerksomhet på planlagt læringsutbytte og

innretter virksomheten mot god kvalitet på forskning, utdanning og formidling.

Akkreditering er en offisiell anerkjennelse og tillitserklæring av en organisasjons

kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Målet med

akkreditering skal være å sikre og fremme utdanningskvalitet forstått som kvalitet og

relevans på studentenes læringsutbytte.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Akkreditering og autonomi foreslås som to ulike kapiteler i forslag 14 og 19. Dette

avsnittet inneholder dessuten ikke noe politikk om institusjonenes autonomi.

Sentralstyret har bevart innholdet i dette avsnittet i forslag 19, og mener det er

hensiktsmessig for plattformens innhold og utforming at hovedinnholdet i dette avsnittet

flyttes til et nytt kapittel om akkreditering, slik at dette kan samles på et sted.


Avvises

Dersom blokk4 (19 og 20) vedtas, instiller komiteen på at forslag 15 vedtas

Avvist



Opprinnelig tekst

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning

Norge skal ha et faglig og uavhengig statlig kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning i

tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance, som skal føre tilsyn

med kvaliteten i utdanningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner innenfor de

rammer som er fastsatt i lov og forskrift. I dag utføres arbeidet av Nasjonalt organ for

kvalitet i utdanning (NOKUT). Formålet med NOKUTs arbeid skal være å bidra til å sikre

at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og godkjent høyere

utdanning fra utlandet.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener dette må sees i sammenheng med forslag 10, 16, 17, 18 og 20.

Bakgrunnen for dette er at SST foreslår å skrive om hva NOKUT er inn i nytt

underkapittel «Øvrige organer og forvaltning», mens hva NOKUT skal gjøre skal inn

under kapitlet om akkreditering.

Sentralstyret mener at dette avsnittet i all hovedsak er bevart i forslag 10, og at denne


teksten derfor skal strykes.


Vedtas

Anses ivaretatt av forslag 10

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tilsyn av norsk høyere utdanning

NOKUT skal jevnlig evaluere kvaliteten på institusjonenes utdanningstilbud. Dersom

NOKUT gjennom sakkyndige komiteer mener at en høyere utdanningsinstitusjon eller et

studieprogram har utilstrekkelig kvalitet, skal det iverksettes sanksjoner som sikrer at det

blir gjennomført kvalitetsfremmende tiltak. Deakkrediterte institusjoner eller studium skal

ikke ha muligheter for opptak av nye studenter, men har ansvar for at studenter som

allerede er tatt opp skal få en godkjent utdanning av høy kvalitet. For å sikre at NOKUTs

kriterier er relevante og hensiktsmessige skal disse revideres jevnlig.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener dette må sees i sammenheng med forslag 10, 16, 17, 18 og 20.

Bakgrunnen for dette er at SST foreslår å skrive om hva NOKUT er inn i nytt

underkapittel «Øvrige organer og forvaltning», mens hva NOKUT skal gjøre skal inn

under kapitlet om akkreditering.

Sentralstyret har skrevet om hvordan NOKUT skal drive med tilsyn av norsk høyere

utdanning i forslag 20, og mener derfor denne teksten skal strykes.


Vedtas

Anses ivaretatt av forslag 10

Vedtatt



Opprinnelig tekst


Ny tilsynsmodell

NSO mener at dagens regelverk og de ressursene NOKUT har tilgjengelig ikke er

hensiktsmessig og tilstrekkelig for å holde oppmerksomhet på utdanningskvaliteten der

de store studentmassene er. NSO mener det trengs en endring av dagens tilsynsmodell

for å gi utdanning nødvendig oppmerksomhet i institusjonens kvalitetsutviklende arbeid

og ønsker at læringsutbytte skal inngå som en sentral del av kvalitetsbegrepet. Sentrale,

institusjonelle kvalitetssystemer skal sikre kvaliteten på programnivå, noe som gjør tilsyn

på programnivå til en naturlig del av NOKUTs evaluerings- og rådgivningsarbeid. NSO

mener at NOKUT skal vurdere forvaltningen av inneværende akkrediteringsfullmakter,

der relevans, læringsutbytte og forskningsbasert utdanning, samt god veiledning og

undervisning skal være forutsetninger for kontinuasjon av fullmakter. NSO ønsker en

tilsynsmodell der NOKUT legger mer vekt på fagmiljøenes reelle kvalitet og hvordan

disse legger til rette for at studentene oppnår forventet læringsutbytte som resultat av

god utdanning, FoU og formidling. NOKUTs programevalueringer bør gjøres i samarbeid

med Forskningsrådets evalueringer av forskningsområder. Dette vil synliggjøre

sammenfallende utfordringer og fordeler mellom utdanning og forskning, for å knytte

disse tettere sammen.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret mener at denne politikken er utdatert. En ny og bra tilsynsmodell og

studietilsynsforskrift er nå på vei, og NOKUT og Forskningsrådet har allerede startet opp

med felles evalueringer av fagområder. Siden dette nå er på trappene mener

Sentralstyret at kapitlet om ny tilsynsmodell kan strykes fra plattformen, da det allerede

er gjennomført.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Dimensjonering av høyere utdanning

Antallet små og sårbare fagmiljøer utgjør i dag en trussel mot god utdanningskvalitet for

mange studenter i norsk høyere utdanning, og NSO mener at det må være en

kontinuerlig vurdering om det er hensiktsmessig å ha samme studietilbud mange steder

på nasjonalt nivå. Det er et mål å få samlet sårbare fagmiljøer og kompetanse ved noen

institusjoner slik at studenter og ansatte blir en del av et større akademisk fellesskap.

NSO vil poengtere at dimensjoneringen av norsk høyere utdanning skal være basert på

en helthetsvurdering, og ikke bare konkrete fremskrivinger av fremtidens

kompetansebehov innenfor utdanninger.

Strykning

Eventuell ny tekst


Begrunnelse

Sentralstyret mener at intensjonen i politikken er ivaretatt av andre deler av plattformen,

og foreslår derfor å stryke dette. Dette må sees i sammenheng med forslag 3, 4, 5 og 9.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Fusjoner og flercampus

Målet med konsentrasjon av fagmiljøer skal alltid være å heve kvalitet på

utdanningsinstitusjonens virksomhet. Gjennom å fusjonere kan institusjonene operere

med flercampus lokalisert på ulike geografiske plasser, som omfattes av samme

strategiplaner, budsjett, og styringsstrukturer. NSO mener at flere

utdanningsinstitusjoner bør fusjoneres, men uten at dette skal gå på bekostning av det

regionale utdanningsbehovet. NSO ønsker å ivareta regionenes behov for arbeidskraft

gjennom bruk av satelittcampuser ut ifra en større institusjon. Spesielt gjelder dette

distriktene sitt behov for velferdsutdanninger samt etter- og videreutdanninger. Større

administrative enheter innebærer at satelittutdanningene får tilgang til hele institusjonens

administrative kompetanse og faglige ressurser i forskning og utdanning.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sett i lys av strukturreformen og fusjonene de siste årene, så mener Sentralstyret at

dette avsnittet er utdatert. Sentralstyret mener at det som omhandler regionsbehov er

ivaretatt av forslag 9.


Vedtas

Ivaretatt av forslag 9

Vedtatt



HVL

Opprinnelig tekst

Fusjoner og flercampus Målet med konsentrasjon av fagmiljøer skal alltid være å heve kvalitet på utdanningsinstitusjonensvirksomhet. Gjennom å fusjonere kan institusjonene operere med flercampus lokalisert på ulikegeografiske plasser, som omfattes av samme strategiplaner, budsjett, og styringsstrukturer. NSO mener at flere utdanningsinstitusjoner bør fusjoneres, men uten at dette skal gå på bekostning avdet regionale utdanningsbehovet. NSO ønsker å ivareta regionenes behov for arbeidskraftgjennom bruk av satelittcampuser ut ifra en større institusjon. Spesielt gjelder dette distriktene sittbehov for velferdsutdanninger samt etter- og videreutdanninger. Større administrative enheterinnebærer at satelittutdanningene får


tilgang til hele institusjonens administrative kompetanse ogfaglige ressurser i forskning og utdanning.

Strykning

Forslag om å stryka avsnittet om fusjonar og fleircampus.

Eventuell ny tekst

-

Begrunnelse

Dette er eit felt me ikkje lenger treng eit slikt eksplisitt fokus på, då mykje allereie er gjort i sektoren her.


Realitetsbehandles ikke – forslaget er trukket

TRUKKET



Opprinnelig tekst

Infrastruktur og bygningsmasse

Infrastruktur har sentral betydning for studenters og ansattes arbeids-, lærings- og

sosialmiljø. Fremskritt innen forskning og utvikling, samt god undervisning er avhengig

av moderne og oppdatert infrastruktur. Studenter og ansattes rett til en trygg og god

studie/arbeidsplass skal være sikret, og Arbeidstilsynet skal sikres ressurser til å følge

opp at lovverket overholdes på institusjonene.

Institusjoner som er selvforvaltende har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av

eksisterende bygningsmasse, eiendom og infrastruktur. Det påligger og et spesielt

ansvar for dialog mellom institusjon og stat for å sikre trygg drift, tilstrekkelig finansiering

og planer for å ta igjen eventuelt etterslep. Ved gjentatte brudd på kriteriene satt for

selvforvaltningen, kan institusjonenes bygg og eiendomsdrift i ytterste konsekvens settes

under administrasjon fra staten.

Bygg som ikke er selvforvaltende skal sikres et ubyråkratisk og effektivt system for

investeringer, vedlikehold, tilpasning og drift igjennom Statsbygg. Statsbygg skal bidra til

at faglige mål og studie- og arbeidsmiljø til enhver tid er sikret gode rammevilkår, og skal

gi institusjonene stor grad av autonomi i tilpasning og omstilling av bygningsmassen.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Siden dette underkapitlet i all hovedsak handler om finansiering av nybygg og

vedlikehold av gamle bygg, så foreslår Sentralstyret heller å skrive om dette under

kapitlet om finansiering, da det hører mer hjemme der. Dette strykningsforslaget må

derfor sees i sammenheng med forslag 32 og 33.


Blokk5: Vedtas

Vedtas i blokk5 med forslag 25 og 33

Vedtatt




Opprinnelig tekst

Styring og ledelse av finansiering til infrastruktur

Staten skal sikre at utdanningsinstitusjonene har gode og forutsigbare rammer gjennom

langsiktige investeringsplaner. Åpenhet og gjennomsiktighet av behov, mål og planer er

grunnleggende nødvendig for å gi forutsigbarhet og tillit.

Staten har det overordnede ansvaret for at investeringer og vedlikehold av infrastruktur

og bygningsmasse gjøres i henhold til behov, målsetninger, lover og forskrifter.

Investeringer skal skje i samsvar med samfunnsoppdrag og utviklingsmål satt for

sektoren.

Sektorens behov for infrastrukturinvesteringer den neste perioden skal ligge i

langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som skal vedtas av Stortinget. Denne

skal vektlegge å sikre læringsmiljø, faglige satsningsområder, strukturutvikling i

sektoren, og tenke på langsiktighet og hva som bidrar mest effektivt til å oppfylle

samfunnsoppdraget gitt fra Stortinget.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Sentralstyret foreslår å stryke dette underkapitlet, da vi anser det som enten ivaretatt

eller overflødig. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er det skrevet om i

Utdanningspolitisk plattform, og vi anser det som overflødig å ha det skrevet om her

også. Delen om langsiktige investeringsplaner er i hovedsak ivaretatt av forslag 33 og

34.


Blokk5: Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

Tillegg

Tillegg etter forslag 32.

Eventuell ny tekst

Statsbygg skal bidra til at studie- og arbeidsmiljø til enhver tid er sikret gode rammevilkår, og skal gi institusjonene stor grad av autonomi i tilpasning og omstilling av bygningsmassen. Departementet har ansvar for at utdanningsinstitusjonene har gode og forutsigbare rammer for investeringer og vedlikehold gjennom langsiktige planverk.

NSO mener at institusjonene skal ha en digital infrastruktur som legger godt til rette for

bruk av digitale verktøy.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at det er viktig at Statsbygg som eiere skal sikre et godt studie- og


arbeidsmiljø for studenter og ansatte, men det må være mulig for institusjonen selv å gjøre egne tilpasninger etter eget behov. Dette kan f.eks. være å tilpasse undervisningsrom. Det er videre viktig at det fra departementets side legges godt til rette for en forutsigbar hverdag hva angår investeringer og vedlikehold gjennom langsiktige planer. Da vet institusjonene når de kan forvente å få eventuelle tilskudd, og kan planlegge deretter. For å kunne ta i bruk digitale ressurser i undervisning og forskning, så er det også essensielt at institusjonene har den digitale infrastrukturen til å gjøre nettopp dette, og Sentralstyret har derfor foreslått en setning om dette.

Må sees i sammenheng med forslag 24 og 32.


Blokk5: Vedtas


Vedtatt



Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Basert på SST sitt forslag 32 om infrastruktur og bygningsmasse. Fjerner punkt om fratatt rett til selvforvaltning.

Eventuell ny tekst

Infrastruktur og bygningsmasseInstitusjoner som er selvforvaltende har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av eksisterende bygningsmasse, eiendom og infrastruktur. Institusjoner som ikke er selvforvaltende skal sikres et ubyråkratisk og effektivt system for investeringer, vedlikehold, tilpasning og drift av bygg gjennom Statsbygg.

Begrunnelse

Fjernet dette med “En institusjon som drifter egen bygningsmasse på en uforsvarlig måte kan bli fratatt retten til selvforvaltning, og ansvaret for dette overføres til Statsbygg.”


Vedtas

Dissens Jørgen Sjøberg, Kristine Elsa Krokli

Avvist



Opprinnelig tekst

Tillegg


Eventuell ny tekst


Infrastruktur og bygningsmasse

Institusjoner som er selvforvaltende har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av

eksisterende bygningsmasse, eiendom og infrastruktur. Institusjoner som ikke er

selvforvaltende skal sikres et ubyråkratisk og effektivt system for investeringer,

vedlikehold, tilpasning og drift av bygg gjennom Statsbygg. En institusjon som drifter

egen bygningsmasse på en uforsvarlig måte kan bli fratatt retten til selvforvaltning, og

ansvaret for dette overføres til Statsbygg.

Begrunnelse

Må sees i sammenheng med forslag 24. Sentralstyret foreslår her å videreføre prinsippet

om at selvforvaltende institusjoner skal ha ansvar for vedlikehold og oppdatering av

bygningsmasse, mens det for institusjoner som ikke er selvforvaltende skal være

Statsbygg. Dette for å opprettholde dagens system hvor noen institusjoner fortsatt kan

eie egne bygg. Videre mener vi at dersom en selvforvaltende institusjon ikke evner å

drifte egen bygningsmasse på en tilfredsstillende måte, så skal Statsbygg overta. Dette

er for å sikre studenter og ansattes studie- og arbeidsmiljø.


Avvises

Dissens Jørgen Sjøberg, Kristine Elsa Kokli

Vedtatt


34 293- Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Tillegg

Tillegg etter forslag 32, dersom det går gjennom, for å gjøre avsnittet mer politisk.

Eventuell ny tekst

Kunnskapsdepartementet må ta ansvar for å legge frem en oversikt over

vedlikeholdsetterslepet på bygg ved høyere utdanningsinstitusjoner, og for å bidra inn i

institusjonenes arbeid med denne utfordringen.

Begrunnelse

Det er viktig å nevne eksplisitt at kunnskapsdepartementet må ta ansvar for

vedlikeholdsetterslepet i sektoren, i lys av den nedslitte bygningsmassen på mange

institusjoner.


Avvises

Avvist


R1 244-256 Red.kom NSO

Opprinnelig tekst

Finansiering av høyere utdanning

Finansiering av norsk høyere utdanning skal sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for

institusjonene. For at utdanningsinstitusjonene skal kunne satse på kvalitet skal vi ha et

finansieringssystem som muliggjøre langsiktige investeringer gjennom en større


basisfinansiering til institusjonene, og en mindre resultatbasert finansiering basert på

utvalgte indikatorer innen forskning og utdanning. Størrelsen på de resultatbaserte

komponentene må ikke bidra til at institusjonens økonomiske situasjon settes under press.

Det er styret ved den enkelte utdanningsinstitusjon som er ansvarlig for å forvalte midlene

på en måte som stimulerer til høy kvalitet i alle ledd, og balansere de totale ressursene

institusjonene har, økonomisk, administrativt og innenfor forskning, utdanning og formidling.

Faglig fremragende forsknings-, utdannings- og innovasjonsmiljøer bør verdsettes og

belønnes deretter. Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal sikres

en mer likeverdig finansiering for å minimere behovet for å motta skolepenger fra

studentene

Endring

Stryke setning om utviklingsavtaler og reduksjon av styringsparametre

Eventuell ny tekst

Finansiering

Universiteter og høyskoler skal hovedsakelig finansieres av statlige midler. Det er styret

ved den enkelte utdanningsinstitusjon som er ansvarlig for å forvalte midlene på en

måte som stimulerer til høy kvalitet i alle ledd, og balansere de totale ressursene

institusjonene har, både økonomisk, administrativt og innenfor forskning, utdanning og

formidling. NSO mener institusjonenes rapporteringskrav skal gjennomgås. Private

utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal sikres en mer likeverdig

finansiering for å minimere den økonomiske byrden på den enkelte student.

Begrunnelse

Redaksjonskomiteens innstilling’

Vedtas

Dersom R1 vedtas, faller forslag 26

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Finansiering av høyere utdanning

Finansiering av norsk høyere utdanning skal sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for

institusjonene. For at utdanningsinstitusjonene skal kunne satse på kvalitet skal vi ha et

finansieringssystem som muliggjøre langsiktige investeringer gjennom en større

basisfinansiering til institusjonene, og en mindre resultatbasert finansiering basert på

utvalgte indikatorer innen forskning og utdanning. Størrelsen på de resultatbaserte

komponentene må ikke bidra til at institusjonens økonomiske situasjon settes under press.

Det er styret ved den enkelte utdanningsinstitusjon som er ansvarlig for å forvalte midlene

på en måte som stimulerer til høy kvalitet i alle ledd, og balansere de totale ressursene

institusjonene har, økonomisk, administrativt og innenfor forskning, utdanning og formidling.

Faglig fremragende forsknings-, utdannings- og innovasjonsmiljøer bør verdsettes og

belønnes deretter. Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal sikres

en mer likeverdig finansiering for å minimere behovet for å motta skolepenger fra

studentene.

Endring

Eventuell ny tekst


Finansiering

Universiteter og høyskoler skal hovedsakelig finansieres av statlige midler. Det er styret

ved den enkelte utdanningsinstitusjon som er ansvarlig for å forvalte midlene på en

måte som stimulerer til høy kvalitet i alle ledd, og balansere de totale ressursene

institusjonene har, både økonomisk, administrativt og innenfor forskning, utdanning og

formidling. NSO mener institusjonenes rapporteringskrav skal gjennomgås. Ved

innføring av utviklingsavtaler for alle institusjoner skal dagens styringsparametere

reduseres i antall. Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal

sikres en mer likeverdig finansiering for å minimere den økonomiske byrden på den

enkelte student.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at innledningen på finansieringskapitlet i dag er unødvendig langt,

og utydelig. Vi foreslår derfor å fjerne det som omhandler basis- og

resultatkomponenten, da disse er egne underkapitler og at det dermed ikke trengs å stå

to steder. SST har også valgt å ta ut det som angår fremragende miljøer, da dette er en

del av Utdanningspolitisk og Forskningspolitisk plattform. Det har også blitt foreslått å

legge til en setning om institusjonenes rapporteringskrav, og at man skal redusere

dagens styringsparametere i antall. Bakgrunnen for dette er at institusjonene er pålagt

en lang rekke felles styringsparametere, og vi ønsker derfor at man skal redusere de

felles parameterne og heller utvikle egne mål gjennom utviklingsavtaler.


Avvises

Avvist


27A 257-264 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Basisbevilgningen

Basisbevilgningen skal styrkes for å gi institusjonene økt handlingsrom for å kunne satse på

langsiktige kvalitetsfremmende tiltak. NSO mener basiskomponenten bør økes og utgjøre

mesteparten av bevilgningen til institusjonene for å kunne sikre en stabil produksjon av

forskning og utdanning som ikke settes direkte under økonomisk press for

studentgjennomføring eller forskningsproduksjon. Basisbevilgningen til de ulike

institusjonene må vurderes regelmessig slik at man sikrer en mest mulig rettferdig fordeling.

Basisbevilgningen skal dekke et minimum av forskning ved alle satsningsområder ved

institusjonen.

Endring

Eventuell ny tekst

Basisbevilgningen

Basiskomponenten skal gi forutsigbarhet og stabilitet for institusjonens økonomi, og

langsiktige kvalitetsfremmende tiltak. NSO mener basiskomponenten skal være mellom 70

til 80 prosent av rammebevilgningen.

Begrunnelse

I dagens plattform står det kun at basisbevilgningen skal økes, som vil si at NSO alltid

vil mene at den skal økes uavhengig av hvor stor den faktisk er. Derfor foreslår


Sentralstyret å fastsette et minimumsnivå som vi mener basisbevilgningen må være på

for å sikre forutsigbarhet. 70 % er cirka dagens andel, og vi mener at dette er et

fornuftig nivå. Dersom man øker den mye mer vil resultatkomponenten reduseres

tilsvarende og insentivene vil bli svakere.


Vedtas

Vedtatt


27B 257-264 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Basisbevilgningen








institusjonen.

Endring

Eventuell ny tekst

Basisbevilgningen

Endringer i basisbevilgninger til institusjonene fra ett år til ett annet skal aldri være mindre

enn økning i konsumprisindeksen.

Begrunnelse

I dagens plattform står det kun at basisbevilgningen skal økes, som vil si at NSO alltid

vil mene at den skal økes uavhengig av hvor stor den faktisk er. Derfor foreslår

Sentralstyret å fastsette et minimumsnivå som vi mener basisbevilgningen må være på

for å sikre forutsigbarhet. 70 % er cirka dagens andel, og vi mener at dette er et

fornuftig nivå. Dersom man øker den mye mer vil resultatkomponenten reduseres

tilsvarende og insentivene vil bli svakere.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Basisbevilgningen skal styrkes for å gi institusjonene økt handlingsrom for å kunne satse på langsiktige kvalitetsfremmende tiltak. NSO mener basiskomponenten bør økes og utgjøre mesteparten av bevilgningen til institusjonene for å kunne sikre en stabil produksjon av forskning og utdanning som ikke settes direkte under økonomisk press for studentgjennomføring eller forskningsproduksjon. Basisbevilgningen til de ulike institusjonene må vurderes regelmessig slik at man sikrer en mest mulig rettferdig fordeling. Basisbevilgningen skal dekke et minimum av forskning ved alle


satsningsområder ved institusjonen.

Endring

-

Eventuell ny tekst

Basiskomponenten gir institusjonene nødvendig midler til å klare å drive virksomheten fremover, og skal holdes på et nivå der man sørger for langsiktig kvalitetsutvikling og investeringer.

Begrunnelse

Basis definert som minimum. Formuleringen på endringen i basis til rette mening.


Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst








institusjonen.

Endring

Endre del om basisbevilgning, uten å presisere prosentandel

Eventuell ny tekst

Basiskomponenten skal gi forutsigbarhet og stabilitet for institusjonens økonomi, og

langsiktige kvalitetsfremmende tiltak. Endringer i basisbevilgninger til institusjonene fra ett

år til ett annet skal aldri være mindre enn økning i konsumprisindeksen.

Begrunnelse

Tar utgangspunkt i SSTs forslag 27, men fjerner prosentandel. Bedre ordlyd i forslaget som

leveres her enn i det forhåndsinnsendte forslag 58. Jeg vil foreslå delt votering på dette

forslaget, da man ikke nødvendigvis behøver å vedta siste setning, delen om KPI, selv om

man kanskje er for den første delen om basisbevilgning.


Avvises

Avvist


59 Nei 264-- Karoline Kongshaug NHH

Opprinnelig tekst

Ingen

Tillegg

Tillegg etter 264

Eventuell ny tekst

Dersom myndighetene ser behov for flere studieplasser innenfor spesifikke fagfelt, f.eks. på bakgrunn av økt nasjonalt behov, kan større basisbevilgning rettet mot disse


fagfeltene vurderes.

Begrunnelse

Plattformen som ligger til grunn, samt SSTs innstilling til ny plattform, trekker i retning av betydelig økt politisk styring av UH-sektoren. Dette gjøres uten at det stilles spørsmål ved hvordan dette kan true den akademiske friheten og organiske veksten i sektoren. Gjennom ekstra basisstøtte, kan man kombinere fri forskning med satsning på enkelte studieplasser etter behov.


Avvises

Avvist



Opprinnelig tekst

Utdanningskomponenten Dagens utdanningskomponent tar ikke hensyn til spørsmålet om kvalitet i utdanningen.Den resultatbaserte utdanningskomponenten skal utgjøre en mindre andel avfinansieringen for utdanningsvirksomheten hos institusjonene enn i dag. Dette skalhindre opprettelsen av studier uten tilstrekkelig finansiering, som kan gå ut over denfaglige oppfølgingen av den enkelte student. En større andel av den prestasjonsbasertefinansieringen bør likne de for forskningsfinansiering, der fagfellevurdering av kvalitet erdet avgjørende kriteriet. Komponenten skal stimulere til målrettet arbeid fra institusjonenfor at utdanningen har høy kvalitet ved at studenter oppnår forventet læringsutbytte, ogbidra til at studentene fullfører utdanningen.

Endring

Basert på forslag 28 fra SST. Fjerner forslag om at Norsk forskningsråd (NFR) skal tas ut av indikatoren for ekstern finansiering.

Eventuell ny tekst

Resultatkomponenten Resultatkomponenten skal gi institusjonene økt handlingsrom utover minimumsnivå av aktivitet. Utdanningsinsentivene skal belønne fullførte grader, studiepoengsproduksjonog studentutveksling. Resten av komponenten skal belønne ekstern finansiering og vitenskapelig publisering.Uttelling i EUs forskningsprogrammer og ERC skal utløse resultatfinansiering. NSO mener publisering i åpne kanaler skal belønnes gjennom et eget publiseringsnivå for Open Access publisering. Alt grunnlag for resultatindikatorer på forskning må inneholde fagfellevurdering.

Begrunnelse

Det er ikke alle fagmiljøer som har like stor mulighet for å søke midler fra EU, og som får store deler av sin finansiering fra NFR. Dersom man fjerner uttelling for NFR-tildeling så står man i fare for å skape A- og B-miljøer der de fagmiljøene som passer EU sin profil får stadig større plass og bedre vilkår. Det er også lagt inn en endring der man ikke låser seg til et tall på publisering i open access. Se ellers begrunnelse for forslag 28 for de øvrige endringene. I dag består store deler av eksternfinansieringen (bidrags og oppdrags finnansiering, (BOA)) til norske høyere utdanningsinstitusjoner av midler fra staten. De fleste midlene utløses gjennom godkjente søknader til Norsk forskningsråd (NFR) eller EUs forskningsprogram Horizon 2020, som Norge bidrar med midler til. Hvis man skal følge logikken til SSTs forslag 28 og argumentasjonen «Videre har SST valgt å gå bort fra en indikator som premierer penger på statlige støtteordninger, herunder NFR. Dette er


fordi vi mener at en statlig støtteordning ikke skal utløse enda mer penger fra staten.» bør da heller ikke penger hentet fra EUs forskningsprogram utløse statlige støtteordninger da pengene i Horizon 2020 også kommer fra staten. Norge klarer per i dag ikke å hente ut de pengene de spytter inn i EU og Horizon 2020, derfor er det lagt opp til ekstra statlige insentiver for å hente ut disse statlige kr. For å få en viss logikk i NSOs politikk må enten alle eksternfinansierte midler utløse premiering eller så må ingen midler utløse premiering. For mange fagmiljø, uavhengig av institusjon, kan det være lite hensiktsmessig å søke på EU/Horizon 2020 midler. Det finnes flere ulike grunner til dette men de to mest fremtredende er at det ikke er all forskning som passer inn i Horizon 2020s forskningsprofiler og program, og det er en del forskning som utelukkende fokuserer på norske forhold. Dette betyr ikke at denne forskningen ikke er viktig eller like god som den forskningen som søker støtte fra EU og Horizon 2020, men den har et annet fokus. For eks. forsker noen miljøer ved juss ved UiB på norsk rettsvesen og praksis. De vil aldri kunne oppfylle EUs kriterier for Horizon 2020 da dette utelukkende er forskning beregnet kun for Norge. Så lenge staten ønsker å styre forskningen gjennom tildelinger enten hos NFR eller gjennom EUs forskningssamarbeid må det ligge noen incentiver til grunn for å gjøre dette da dette ofte er store og kompliserte prosesser. Ved å fjerne resultatkomponenten for NFR risikerer man å skape A- og B-forskningsmiljøer der man tvinger flere til å tilpasse sin forskning inn mot EUs programmer og kriterier. Dette kan i det ytterste få konsekvenser for den akademiske friheten og bidra til at Norge går glipp av viktig forskning som er viktig for oss.


Vedtas

Dersom forslag 61 vedtas, faller forslag 60, 28 og 62 som konsekvens

Vedtatt


60 Nei 265-273 Rune Keisuke Kosaka, Sunniva Braaten

HiOA

Opprinnelig tekst

Utdanningskomponenten Dagens utdanningskomponent tar ikke hensyn til spørsmålet om kvalitet i utdanningen. Den resultatbaserte utdanningskomponenten skal utgjøre en mindre andel av finansieringen for utdanningsvirksomheten hos institusjonene enn i dag. Dette skal hindre opprettelsen av studier uten tilstrekkelig finansiering, som kan gå ut over den faglige oppfølgingen av den enkelte student. En større andel av den prestasjonsbaserte finansieringen bør likne de for forskningsfinansiering, der fagfellevurdering av kvalitet er det avgjørende kriteriet. Komponenten skal stimulere til målrettet arbeid fra institusjonen for at utdanningen har høy kvalitet ved at studenter oppnår forventet læringsutbytte, og bidra til at studentene fullfører utdanningen.

Endring

Alternativt forslag til SSTs forslag om resultatkomponenten.

Eventuell ny tekst

Resultatkomponenten skal gi institusjonene økt handlingsrom utover minimumsnivå av aktivitet. Utdanningsinsentivene skal belønne fullførte grader, studiepoengsproduksjon, studentutveksling. Resten av komponenten skal belønne ekstern finansiering og vitenskapelig publisering. Finansiering fra statlige støtteordninger skal ikke måles i indikatoren for ekstern finansiering. Uttelling i EUs forskningsprogrammer og ERC skal


utløse resultatfinansiering. NSO mener publisering i åpne kanaler skal belønnes gjennom et eget publiseringsnivå for Open Access publisering. For å stimulere til publisering i åpne kanaler skal beregnede publiseringspoeng i disse multipliseres med 1,5. Alt grunnlag for resultatindikatorer på forskning må inneholde fagfellevurdering. NSO mener dagens uttelling på studiepoengsproduksjon skal reduseres.

Begrunnelse

-


Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

Utdanningskomponenten

Dagens utdanningskomponent tar ikke hensyn til spørsmålet om kvalitet i utdanningen.

Den resultatbaserte utdanningskomponenten skal utgjøre en mindre andel av

finansieringen for utdanningsvirksomheten hos institusjonene enn i dag. Dette skal

hindre opprettelsen av studier uten tilstrekkelig finansiering, som kan gå ut over den

faglige oppfølgingen av den enkelte student. En større andel av den prestasjonsbaserte

finansieringen bør likne de for forskningsfinansiering, der fagfellevurdering av kvalitet er

det avgjørende kriteriet. Komponenten skal stimulere til målrettet arbeid fra institusjonen

for at utdanningen har høy kvalitet ved at studenter oppnår forventet læringsutbytte, og

bidra til at studentene fullfører utdanningen.

Endring

Eventuell ny tekst

Resultatkomponenten

Resultatkomponenten skal gi institusjonene økt handlingsrom utover minimumsnivå av

aktivitet. Utdanningsinsentivene skal belønne fullførte grader, studiepoengsproduksjon,

studentutveksling. Resten av komponenten skal belønne ekstern finansiering og

vitenskapelig publisering. Finansiering fra statlige støtteordninger skal ikke måles i

indikatoren for ekstern finansiering. Uttelling i EUs forskningsprogrammer og ERC skal

utløse resultatfinansiering. NSO mener publisering i åpne kanaler skal belønnes

gjennom et eget publiseringsnivå for Open Access publisering. For å stimulere til

publisering i åpne kanaler skal beregnede publiseringspoeng i disse multipliseres med

1,5. Alt grunnlag for resultatindikatorer på forskning må inneholde fagfellevurdering.

NSO mener dagens uttelling på studiepoengsproduksjon skal reduseres og

NFRtildelinger fjernes for å heller benyttes til uttelling på måloppnåelse innenfor

utviklingsavtaler

Begrunnelse

Må sees i sammenheng med forslag 31, da Sentralstyret foreslår å slå sammen det som

står om utdannings- og forskningskomponenten i ett underkapittel. Bakgrunnen for dette er

at både utdannings- og forskningsindikatorene er en del av resultatkomponenten i

finansieringssystemet, og at det faller seg naturlig å snakke om de på samme sted.

Endringene som angår utdanning har vært å gå fra å skrive hvordan man ikke vil ha det, og

heller fokusere på hvordan NSO ønsker at systemet skal være. Vi har derfor valgt å


vektlegge fullførte grader, studiepoengsproduksjon og studentutveksling. Innenfor

forskningskomponenten har vi foreslått å fjerne siteringspoeng (fordi det står omtalt i

Forskningspolitisk plattform at vi er i mot), og kommet med et forslag til hvordan et insentiv

for å publisere i åpne kanaler skal fungere. Dette er etter vår mening et helt nødvendig

insentiv for å sikre åpen forskning til alle. Videre har SST valgt å gå bort fra en indikator

som premierer penger på statlige støtteordninger, herunder NFR. Dette er fordi vi mener at

en statlig støtteordning ikke skal utløse enda mer penger fra staten. Vi har derfor foreslått at

pengene som går til premiering for NFR i dag skal gå til utviklingsavtaler. Det skal også

studiepoengsproduksjon, da dette er det minst viktige insentivet på utdanningssiden, siden

det måler kvantitet fremfor kvalitet.


Avvises

Dersom forslag 28 vedtas, faller forslag 61, 60 og 62 som konsekvens som konsekvens

Avvist


62 Nei 265-273 Vebjørn Anderssen UiO

Opprinnelig tekst

Utdanningskomponenten Dagens utdanningskomponent tar ikke hensyn til spørsmålet om kvalitet i utdanningen.Den resultatbaserte utdanningskomponenten skal utgjøre en mindre andel avfinansieringen for utdanningsvirksomheten hos institusjonene enn i dag. Dette skalhindre opprettelsen av studier uten tilstrekkelig finansiering, som kan gå ut over denfaglige oppfølgingen av den enkelte student. En større andel av den prestasjonsbasertefinansieringen bør likne de for forskningsfinansiering, der fagfellevurdering av kvalitet erdet avgjørende kriteriet. Komponenten skal stimulere til målrettet arbeid fra institusjonenfor at utdanningen har høy kvalitet ved at studenter oppnår forventet læringsutbytte, og bidra til at studentene fullfører utdanningen.

Endring

Basert på forslag fra FFPK, og endringer foreslått i forslag 28 fra SST. Ha med hva resultatkomponenten skal være, hva det inngår av indikatorer. Tar med open-acess uten å tallfeste vektleggingen. Skriver kort om utviklingsavtaler som styringsverktøy for

Eventuell ny tekst

Resultatkomponenten Resultatkomponenten skal gi institusjonene økt handlingsrom utover minimumsnivå av aktivitet. Utdanningsinsentivene skal belønne fullførte grader, studiepoengsproduksjon og studentutveksling. Gjennomstrømmingsindikatoren skal måle fullføring av studieprogram, alt fra årsstudium til doktorgradsprogrammer. Resten av komponenten skal belønne ekstern finansiering og vitenskapelig publisering. Finansiering fra statlige støtteordninger skal ikke måles i indikatoren for ekstern finansiering. For å sikre forutsigbarhet for institusjonene mener NSO at alle insentivene skal ha åpne rammer. Dersom det skal være resultatindikatorer på sitering og publiseringspoeng må disse vektes mellom fagmiljøene, slik at ingen utdanningsinstitusjoner hemmes på bakgrunn av faglig profil. Alt grunnlag for resultatindikatorer på forskning må inneholde kvalitetssikret fagfellevurdering. NSO mener publisering i åpne kanaler skal belønnes gjennom beregningen av publiseringspoeng.Finansieringssystemet skal stimulere til


forskning av høy kvalitet, blant annet ved å belønne uttelling i EUs finansieringsprogrammer. NSO mener departementet bør inngå konkrete utviklingsavtaler med hver enkelt institusjon dersom det ønskes å drive styring på enkeltinstitusjonsnivå. Institusjonene skal selv være med i utformingen av slike, både for målsetting og premiering.

Begrunnelse

Mer runde formuleringer enn SST sitt forslag 28, uten å nevne spesifikke ting som ERC, og tallfesting av vektlegging av indikatorer (open-acess)


Avvises

Dersom forslag 62 vedtas, faller forslag 61, 60 og 28 som konsekvens

Avvist



Opprinnelig tekst

Tillegg


Eventuell ny tekst

Utviklingsavtaler

Oppnåelse av målsetninger i utviklingsavtaler skal utløse finansiering. Hvordan

måloppnåelse finansieres bør utredes nærmere.

Begrunnelse

Sentralstyret mener at det skal knyttes finansiering til utviklingsavtalene, slik at

institusjonene blir premiert for å nå de målsetningene de har satt i samarbeid med

departementet. Siden utviklingsavtaler enda er i startfasen, så mener Sentralstyret derfor

man må utrede hvordan målsetninger i de individuelle utviklingsavtaler skal utløse slik

finansiering.


Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

-

Tillegg

-

Eventuell ny tekst

Utviklingsavtaler Oppnåelse av målsettinger i utviklingsavtaler skal utløse finansiering i form av friske midler.

Begrunnelse

Dette har utgangspunkt i FFPKs opprinnelige forsalg. Vi har endret den siste setningen og vil at utviklingsavtalene skal finansieres gjennom friskemidler og ikke


resultatkomponenten.


Avvises


Avvist



Opprinnelig tekst

Forskningskomponenten

Bevilgningene til forskning skal bestå av en større basiskomponent og en mindre

prestasjonsbasert komponent. Den prestasjonsbaserte forskningskomponenten skal

fungere som et insentiv for å drive god forskning ved å belønne gode fagmiljøer.

For å sikre forskning av høy kvalitet, mener NSO at publiseringspoeng og siteringspoeng

skal være utslagsgivende faktorer, hvor publisering gir størst uttelling. Som en

mekanisme for å sikre kvaliteten på forskningen, er det et krav at det arbeidet som

siteres skal ha utløst publiseringspoeng. For å oppnå en mest mulig rettferdig tildeling av

siteringspoeng så skal det tas høyde for at enkelte forskningsområder er mer populære

og således mer siteringsverdige.

NSO mener det også skal gis insentiver for at forskere skal publisere i åpne kanaler.

NSO mener studentaktivitet i forskningsprosjekter er et viktig strategisk grep for å sikre

at institusjonene i større grad involverer studenter i forskningsprosjektene på

institusjonene, dette bør derfor gi uttelling i forskningskomponenten.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Må sees i sammenheng med forslag 28, hvor Sentralstyret har foreslått å slå sammen underkapitlene om utdannings- og forskningskomponenten.


Vedtas

Vedtatt



Opprinnelig tekst

Fremragende miljøer

NSO mener det skal finnes finansieringsordninger som løfter fram nasjonalt fremragende

miljøer innen forskning, utdanning og innovasjon slik sentertildelingene gjør i dag. NSO

mener det er nødvendig med bedre formelle strukturer enn i dag for å sikre at

fagmiljøene som får tildelt sentre bidrar til å spre og skape nasjonal sektorovergripende

endringer i høyere utdanning, enten det gjelder forskning, innovasjon eller utdanning.

Finansiering av fremragende miljøer

For å likestille forskning og undervisning innenfor høyere utdanning i tråd med

forskingsmeldingen, er det grunn til å forvente en stor innsats for å stimulere denne


endringen. NSO mener omfanget av nye Sentre for fremragende utdanning(SFU) på sikt

bør tilsvare satsinger på Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for

forskningsdrevet innovasjon (SFI), men at denne utviklingen må skje gradvis. Dette

betinger en økning i finansering av SFU-er samt øremerkede midler for å heve NOKUTs

kapasitet som tildelingsorgan.

Strykning

Eventuell ny tekst

Begrunnelse

Dette området er dekket i Utdanningspolitisk og Forskningspolitisk plattform, og Sentralstyret foreslår derfor å stryke disse avsnittene for å unngå og ha politikk om det samme flere steder.


Vedtas

Vedtatt


36A 306 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Tillegg

Nytt kapittel

Eventuell ny tekst

Ledelse og kompetanse for utvikling [kapitteloverskrift] For at norske høyere utdanning skal kunne ha høyt nivå og være med i den internasjonale

konkurransen både på forsknings- og på utdanningssiden mener NSO det et spesielt viktig å

se på hvordan kompetanse utvikles ved institusjonene. Da tenker vi på kompetansen til de

ansatte, og på hvordan ledelse drives og utvikles for å legge gode grunnlag i hverdagen for

at ansatte og miljøer skal kunne nå sine mål.

NSO opplever at ledelse på institutt/avdelingsnivå får for lite oppmerksomhet ved norske

universiteter og høyskoler. NSO mener personalledelse på institutt/avdelingsnivå er

svært viktig for å gi de enkelte ansatte nødvendig oppfølging for kompetanseutvikling og

for organisering av aktiviteten ved instituttet/avdelingen, og hvordan ansatte arbeider

sammen. Det er derfor nødvendig av institusjonene å satse mer på kompetanseheving

blant ledere på disse nivåene. Det er spesielt viktig at det gjennom god ledelse arbeides

frem fagmiljøer hvor vitenskapelige ansatte som driver med utdanning og undervisning

arbeider sammen i team. Dette er viktig for å blant annet skape sammenheng i

utdanningsløpene og i fellesskap utvikle gode undervisningsformer og aktuelle

studietilbud.

Begrunnelse

Sentralstyret foreslår her et nytt kapittel. Kapitlet tar for seg utvikling av kompetanse og

ledelse på alle nivåer og de ulike stillingskategoriene. Bakgrunnen for at SST ønsker å ta

dette inn i plattformen er at NSO ikke har politikk på område fra før, og at vi ser at dette

er noe som trengs, spesielt hva angår stillingskategorier. SST mener at det er spesielt

viktig med god personalledelse for å sikre god oppfølging av sine ansatte, for igjen å

sikre at de har den nødvendige kompetanseutviklingen innenfor både utdanning og


forskning. En artikkel fra Uniped viser at personalledelse for nyansatte er noe som

eksisterer i varierende grad i dag.2 SST mener også at det er viktig med

kompetanseheving blant ledere generelt, da det viser seg at spesielt utdanningsledelse

er dårlig utviklet på institusjonene.


Dersom forslag 36A avvises, faller 36B som konsekvens

Dersom 36A vedtas, faller forslag 68 som konsekvens

Vedtatt


36B 306 Sentralstyret SST

Opprinnelig tekst

Tillegg

Nytt delkapittel under 36A

Eventuell ny tekst

Stillingskategorier

NSO mener at det som et resultat av at man har et eget karriereløp for

undervisningsstillinger legges opp til en prioritering av forskning i det mest benyttede

karriereløpet (amanuensis/professor). NSO mener det er problematisk at ikke alle

vitenskapelige stillinger inneholder både undervisnings- og forskningsarbeid. Forskning

og utdanning er sider ved universiteter og høyskolers oppdrag som bør arbeides med

sammen. Da er det også nødvendig at ansatte må arbeide med begge deler. NSO ser

også en kulturutfordring i UH-sektoren ved at undervisnings- og utdanningsarbeid ikke

gir like mye status og prestisje som forskningsarbeid. NSO mener derfor at systemet

med to ulike karriereløp må avvikles til fordel for ett helhetlig karriereløp hvor alle

vitenskapelige stillinger skal være både undervisnings- og forskningsstillinger.

For å satse like mye på utdanning som forskning er det nødvendig at det stilles like krav

til utvikling av undervisningskompetanse, som forskningskompetanse, for å kunne få

tilsetting eller opprykk fra en vitenskapelig stilling til en annen.

Begrunnelse

Hva angår stillingskategorier foreslår SST å gå for kun et karriereløp i akademia. NSO

har lenge ment at utdanning og forskning skal være tett knyttet sammen, og vi mener

derfor det blir rart at man skal ha stillinger som kun rendyrker det ene eller andre. Det er

en styrke for alle parter om alle vitenskapelige stillinger inneholder både undervisnings-

og forskningsarbeid. SST mener også at undervisnings- og forskningsarbeid må

likestilles ved tilsetting eller opprykk i vitenskapelig stilling.


Vedtas

Dissens Karoline Kongshaug og Ingvild Leren Stensrud

Vedtatt


2 Ny i undervisning i høyere utdanning – Hvordan universitetslærere har erfart å bli tatt imot og fulgt opp som nyansatte, Wadel, C.C. & Gard, E.J. (2016) https://www.idunn.no/uniped/2016/03/ny_i_undervisning_i_hoeyere_utdanning_-_hvordan_universitets

https://www.idunn.no/uniped/2016/03/ny_i_undervisning_i_hoeyere_utdanning_-_hvordan_universitets


68 Nei 306- Rune Keisuke Kosaka HiOA

Opprinnelig tekst

-

Tillegg

Eventuell ny tekst

Ledelse og kompetanse for utvikling For at norske høyere utdanning skal kunne ha høyt

nivå og være med i den internasjonale konkurransen både på forsknings- og på

utdanningssiden mener NSO det et spesielt viktig å se på hvordan kompetanse utvikles ved

institusjonene. Da tenker vi på kompetansen til de ansatte, og på hvordan ledelse drives og

utvikles for å legge gode grunnlag i hverdagen for at ansatte og miljøer skal kunne nå sine

mål. NSO opplever at ledelse på institutt/avdelingsnivå får for lite oppmerksomhet ved

norske universiteter og høyskoler. NSO mener personalledelse på institutt/avdelingsnivå er

svært viktig for å gi de enkelte ansatte nødvendig oppfølging for kompetanseutvikling og for

organisering av aktiviteten ved instituttet/avdelingen, og hvordan ansatte arbeider sammen.

Det er derfor nødvendig av institusjonene å satse mer på kompetanseheving blant ledere

på disse nivåene. Det er spesielt viktig at det gjennom god ledelse arbeides frem fagmiljøer

hvor vitenskapelige ansatte som driver med utdanning og undervisning arbeider sammen i

team. Dette er viktig for å blant annet skape sammenheng i utdanningsløpene og i

fellesskap utvikle gode undervisningsformer og aktuelle studietilbud.

Begrunnelse

Samme som forslag 36 minus stillingskategorier


Avvises

Dersom 68 vedtas, faller 36A som konsekvens

Avvist


65 Ja --- Sunniva Braaten, Rune Keisuke Kosaka, Helene Kongerud, Karoline Kaldråstøyl

HiOA

Opprinnelig tekst

Høyskole

Endring

Helhetlig endringsforslag fra "høyskole" til "høgskole"

Eventuell ny tekst

Høgskole

Begrunnelse

Dokumentet har en inkonsekvent bruk av ordet.


Vedtas

Vedtatt


66 Ja - Alexander John Smith-Hald FFPK

Opprinnelig tekst

-


Endring

Helhetlig endringsforslag om å oversette plattform for organisering og dimensjonering av

høyere utdanning til nynorsk.

Eventuell ny tekst

Lik tekst med de endringene som vedtas av landsmøtet oversatt til nynorsk.

Begrunnelse

NSO har per i dag bare en plattform av totalt seks, som er skrevet på nynorsk, nemlig

Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform (2014). Det ville vært en styrke for

organisasjonen hvis nynorsk ble tatt i bruk i flere av våre dokumenter.


Vedtas

Dissens Karoline Kongshaug og Ingvild Leren Stensrud

Vedtatt


69 Nei 159-180 Ingrid Brustad UiS

Opprinnelig tekst

Institusjonskategorier I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og

høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for

eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og

teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter

innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til

akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler

ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra

institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet

ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig konsekvens av at

det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og utdanning, og ønsket

om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik utvikling så lenge den

ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk kvalitet i utdanning og

forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og høgskoler kan søke

akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for aktuell

institusjonsakkreditering. NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir

likere rettigheter for alle kan virke dempende for den akademiske driften, og få

institusjonene til å fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg

selv. NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele

institusjonens virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at

institusjoner som kun har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne

kalle seg høyskole om ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav.

Endring

Eventuell ny tekst

Institusjonskategorier I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og

høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for

eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og

teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter

innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til

akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler


ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra

institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet

ansvar for å sikre at dette ikke skjer. NSO mener at man må se verdien i å ha forskjeller

mellom institusjoner, fordi det skaper et mangfold innenfor utdanningssektoren. Vi vil stille

strengere krav om at kategoriene opprettholdes, og at det må tas ansvar for å gjenopprette

de skillelinjene som skaper forskjeller mellom kategoriene, slik at man skaper en bredere

utdanningssektor hvor ikke alle driver med det samme.

Begrunnelse


Realitetbehandles ikke – forslaget kom etter tidsfristen for endringsforslag, og

endringsforslaget ble ikke fremmet fra talerstolen under debatten

Ikke realitetsbehandlet

06 INNKOMNE SAKER

LM7 06.01-17 GENERALDEBATT Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker.

24.03.17-26.03.17 Protokoll landsmøtet 2017 - LM7 vedlegg 1

6 sider

VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN 1

1 Landsmøtet 2

Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons (NSO) øverste organ. Møtet reguleres av NSOs 3

vedtekter, kapittel 4, samt denne forretningsordenen. 4

1.1 Landsmøtets delegater 5

Landsmøtets delegater velges av medlemmene etter §§ 4.2-4.4 i vedtektene. 6

1.2 Landsmøtets observatører 7

Landsmøtets observatører er regulert etter §§ 4.5.1-4.5.3 i vedtektene. 8

Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: 9

Sentralstyremedlemmer 10

Arbeidsutvalget 11

Kontrollkomiteen 12

Valgkomiteen 13

Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet 14

Politiske komiteer 15

Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: 16

Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon 17

Vara fra medlemmer i henhold til § 4.3 18

Kandidater til arbeidsutvalget 19

Én representant fra hver av de faglige komiteene 20

Én representant fra International Students’ Union of Norway (ISU) 21

Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 22

Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) 23

Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak (Ceres) 24

Én representant fra studentene i styret i Lånekassen 25

Én representant fra European Students’ Union (ESU) 26

Én representant fra ANSA 27

Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) 28

1.3 Rettigheter og plikter i møtet 29

Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av landsmøtet 30

etter innstilling fra sentralstyret. For å få godkjent sine delegater må medlemmet ha levert inn 31

bekreftelse på valg av delegater og varadelegater som angitt i kunngjøringen av landsmøtet. 32

Observatører i henhold til forretningsordenens punkt 1.2 har tale- og forslagsrett. Andre 33

organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet får gjestestatus uten automatisk tale- og 34

forslagsrett. 35

Delegater, sentralstyremedlemmer, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen, komiteer som 36

innstiller direkte til landsmøtet, samt politiske komiteer, har møteplikt i landsmøtet. 37

Vedlegg 1 til sak 24.03.17-26.03.17: Forretningsorden side 2

1.4 Beslutningsdyktighet 38

Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60 prosent av de valgte delegatene er til stede, jf. 39

vedtektenes § 14.3. 40

1.5 Permisjoner 41

Dersom delegater eller observatører med møteplikt ønsker å forlate møtet underveis i 42

forhandlingene må det søkes om permisjon. Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist 43

plass. Alle søknader om permisjon skal inneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. 44

Fullmaktskomiteen behandler permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig 45

fravær. Delegater/observatører med møteplikt kan forlate salen dersom deres søknad innvilges. 46

Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, 47

omsorg for barn eller andre tungtveiende årsaker. 48

Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angis 49

hvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til 50

fullmaktskomiteen. Dette gjelder også delegater som har vara. Delegater kan ikke overføre sin 51

stemmerett til vara uten godkjenning fra fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen har ansvar for å 52

oppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er til stede med stemmerett i salen, samt 53

informere møteledelsen dersom salen ikke er vedtaksdyktig. 54

1.6 Ikke godkjent fravær 55

Dersom en delegat eller observatør med møteplikt forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad 56

kan dette føre til tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Det blir gjennomført opptelling 57

minimum to ganger hver dag. Delegater som ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to – 58

2 – opptellinger mister delegatstatusen. Delegatstatus kan overdras til vara. Observatører med 59

møteplikt som ikke har godkjent permisjon og er fraværende ved to – 2 – opptellinger mister 60

observatørstatusen. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende ved opptelling og 61

informerer salen dersom noen mister delegatstatus. 62

Det er mulig å anke tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en 63

delegat, blir det aktuelle medlemmet fakturert for delegatens reise og opphold i forbindelse med 64

møtet. Ved tap av observatørstatus blir den aktuelle personen fakturert for reise og opphold i 65

forbindelse med møtet. 66

2 Midlertidige landsmøteverv 67

2.1 Fullmaktskomité 68

Kontrollkomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det er behov for flere 69

medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etter innstilling fra 70

sentralstyret. 71

2.2 Redaksjonskomité 72

Landsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal 73

bestå av fem – 5 – personer. Redaksjonskomiteene velges under konstituering, etter innstilling fra 74

sentralstyret. Det velges ingen leder for komiteene. Redaksjonskomiteene bestemmer selv hvem 75

av komitemedlemmene som skal presentere komiteens innstilling i landsmøtet. 76

Den enkelte komité bør være sammensatt ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at 77

komiteene har kjønnsbalanse. Kun delegater kan velges til en redaksjonskomité. 78


2.3 Mandat for redaksjonskomité 79

Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag 80

til vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene og sette opp forslag til en 81

voteringsorden. Komiteens innstilling skal ta hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har 82

anledning til å utarbeide redaksjonelle eller omforente forslag. Det er ikke anledning for komiteen å 83

utarbeide forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å 84

levere delt innstilling ved uenighet i komiteen; det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak 85

de ulike innstillingene. 86

2.4 Møteledelse 87

Møteledelsen består av inntil seks – 6 – personer, med bistand fra sekretariatet i NSO. 88

Møteledelsen velges under konstituering etter innstilling fra sentralstyret. Sekretariatet fører 89

protokoll. 90

2.5 Tellekorps 91

Kontrollkomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå av minimum 10 92

personer som velges under konstituering etter innstilling fra sentralstyret. 93

3 Saksbehandling under landsmøtet 94

Landsmøtets saksbehandling er normalt åpen for offentligheten. 95

3.1 Lukking av møte 96

Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, vedta å lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes § 97

16.6. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med 98

rettigheter etter § 4.5.1, § 4.5.2 til stede. 99

3.2 Innvilgning av talerett til gjester 100

Landsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall. 101

3.3 Talestol 102

Ordet tas fra anvist plass. 103

3.4 Taletid 104

Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn to – 2 – minutter. Det gis adgang til to – 2 – 105

replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett – 1 – 106

minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i 107

enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste 108

overskrider avsatt tid til debatten. 109

Elektronisk registrert informasjon om innlegg per institusjon og kjønn skal anonymiseres og gjøres 110

tilgjengelig. 111

3.5 Inntegning til debatt 112

Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt, eller elektronisk. Delegatskiltet har én 113

side for innlegg og én side for replikk, markert med ulik farge. 114

Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Inntegning skjer da på angitt skjema som gjøres 115

tilgjengelig på angitt sted i forkant av debatten. Møteledelsen skal gjøre møtet oppmerksom på 116

hvilke frister som gjelder for inntegningen, og det blir fremdeles anledning for inntegning i løpet av 117

debatten. 118


Møteledelsen har anledning til å redigere talerlisten slik at forslagsstillere får presentert sine 119

forslag tidlig i debatten. 120

3.6 Til orden 121

Den som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbart 122

etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett – 1 – minutt. Replikker gis ikke til 123

slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve 124

møteledelsens avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før debatten i den aktuelle saken 125

fortsetter. 126

3.7 Sette strek 127

Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Det innebærer at inntegning til 128

innlegg og levering av nye forslag avsluttes. Dette vedtas med alminnelig flertall. Når det er vedtatt 129

at strek skal settes, gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers innlegg før talerlisten så 130

leses opp og strek er satt. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste 131

overskrider avsatt tid til debatten. 132

3.8 Sette kontantstrek 133

Møteledelsen og andre med forslagsrett har anledning til å foreslå at debatten avsluttes 134

umiddelbart. Dette avgjøres med kvalifisert flertall. 135

3.9 Innlevering og presentasjon av forslag 136

Forslag skal leveres elektronisk på angitt måte. Ved behov kan forslag leveres skriftlig på angitt 137

sted og angitt forslagsark. Alle forslag skal presenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som 138

er levert inn i forkant av møtet ansees som fremmet og presentert. Dersom forslag er 139

forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet, blir forslaget forkastet uten videre behandling. 140

Alle forhåndsleverte forslag skal gjøres tilgjengelig før møtestart. 141

3.10 Frister for innlevering og presentasjon av forslag 142

Alle forslag skal leveres før strek er satt i debatten. Frist for å levere forslag til resolusjoner til 143

behandling utløper før møtestart. For valg gjelder egne frister. 144

Forslag til prinsipprogrammet må leveres senest fem virkedager før landsmøtet konstitueres, som 145

angitt i vedtektenes § 3.1.2. 146

3.11 Behandling av resolusjoner 147

Landsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles, etter innstilling fra 148

sentralstyret. Disse blir deretter behandlet på ordinær måte i landsmøtet. 149

3.12 Protokolltilførsler 150

Protokolltilførsler kan leveres av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak 151

eller saksbehandling, og meldes innen strek er satt i den aktuelle saken. Protokolltilførselen 152

leveres skriftlig til møteledelsen på angitte ark, og referere til den aktuelle saken. Når debatten i 153

saken er avsluttet skal protokolltilførselen presenteres fra talerstolen. 154

Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning ut neste pause i møtet. En tilslutter seg en 155

protokolltilførsel ved å påføre fullt navn og delegatnummer. 156

3.13 Stenging av landsmøtesalen 157

Under voteringer og valg kan dørene til salen stenges. Mens dørene er stengt skal ingen forlate 158

eller ankomme salen. Dette skal sikre at kontrollkomiteen/tellekorpset til enhver tid vet hvor mange 159


stemmeberettigede som er til stede. Personer som ikke har stemmerett skal enten forlate salen før 160

voteringen/valget eller oppholde seg på angitt sted i salen. 161

4 Voteringer 162

4.1 Definisjoner, i henhold til vedtektenes § 14.1 163

a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot 164

forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. 165

b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på 166

møtet stemmer for forslaget. 167

c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på 168


d) 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på 170


4.2 Avgjøring av votering 172

Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes § 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er 173

bestemt. Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt, eller elektronisk. 174

4.3 Prøvevotering 175

Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering. 176

Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter at pågående innlegg 177

og replikkveksling er ferdig. 178

4.4 Votering over flere forslag under ett 179

Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt 180

behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett 181

(blokkvotering). Blokkvotering kan også foreslås for forslag som anses som redaksjonelle. 182

Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver 183

voteringssekvens. Forslag om blokkvotering avgjøres med alminnelig flertall. 184

5 Valg 185

Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig 186

gjennomføres valget skriftlig. Ved personvalg benyttes preferansevalg i henhold til vedtektenes § 187

13.3 og retningslinjene for preferansevalg. 188

Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en kandidat eller 189

delegat krever ordinært valg. 190

5.1 Fremme kandidatur 191

Kandidater må fremmes på eget skjema på student.no, innen gitte tidsfrister. 192

5.2 Trekke kandidatur 193

Dersom en kandidat som ikke er innstilt av valgkomiteen ønsker å trekke sitt kandidatur, må 194

kandidaten formidle dette skriftlig til [email protected] innen gitt frist. 195

5.3 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling 196

Alle kandidatpresentasjoner skal gjøres tilgjengelig for landsmøtet. Valgkomiteen presenterer sine 197

innstillinger til valgene som fastsatt i tidsplanen. 198

mailto:[email protected]


5.4 Valgtale 199

Kandidater til arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis 200

anledning til korte valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men skal maksimalt være tre – 3 201

– minutter for AU-kandidater og ett – 1 – minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å 202

holde støttetaler eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. 203

Dersom en kandidat, som har anledning til å holde valgtale, ikke selv er til stede, kan en annen 204

person holde valgtalen på vegne av kandidaten. 205

Kandidater til øvrige verv blir presentert gjennom sitt kandidatskjema som skal gjøres tilgjengelig 206

for landsmøtet. 207

5.5 Offentliggjøring av valgresultat 208

Kontrollkomiteen oppgir valgtall og hvilken valgrunde kandidatene velges i ved offentliggjøring av 209

valgresultatene. Stemmetallene offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt 210

eget stemmetall. 211

6 Sluttbestemmelser 212

6.1 Spørsmål som ikke er regulert 213

Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsordenen, eller gjennom vedtektene, skal 214

landsmøtet avgjøre hvilken praksis som skal gjelde. 215

6.2 Fravik fra forretningsorden 216

Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet, 217

dersom dette ikke er regulert av vedtektene. 218


7 sider

VEDLEGG 2: DELEGATLISTE

DELEGATER OG VARAER BEKREFTET VALGT INNEN FRISTEN I VEDTEKTENE

Institusjon Navn Rolle

AHO Ingvild Høystad Stavem Delegat

AHO Maria Skarvatun Vara

BAS Luise Storch Delegat

BAS Asem Bbawat Vara

BAS Auste Cijunelyte Vara

BAS Axel Høberg Vara

BAS David Valen Adland Vara

BAS Espen Egeland Vara

BAS Helene C. Sørland Vara

BAS Ingeleiv Midttun Vara

BAS Marte Bjørge Vara

BAS Matyas Cigler Vara

BAS Tina Athari Vara

BI Christophe Cunen-Classens Delegat

BI Emil Lundal Delegat

BI Emilie Alme Delegat

BI Even Opsal Delegat

BI Håkon Refsum Delegat

BI Maya Sol Sørgård Delegat

BI Andreas Kustås Vara

BI Julie Maarud Vara

DMMH Hanna Louise Price-Stephens Delegat

DMMH Jørgen Gunderengen Delegat

DMMH Heidi Lyngaas Vara

DMMH Trina Tran Vara

FIH Bård Skeie Sørheim Delegat

FiH David Skutlaberg Vara

FiH Olav Brænnsæter Vara

HiM Helge Sætre Delegat

HiM Knut Eikre Delegat

HINN Arild Johannessen Delegat

HINN Charlotte Gliddi Delegat

HINN Emil Henningsmoen Delegat

HINN Gaute Myhren Kornberg Delegat

HINN Håvard Nordgård Berger Delegat

HINN Jonas Olsen Delegat

HINN Oliver Korssjøen Delegat

HINN Othellie Harangen Delegat

HINN Siw Noria Øiongen Delegat

HINN Sunniva Sisselvold Delegat

HINN Mathilde Bruvik Vara

HINN Ronja Foros Vara

Vedlegg 2 til sak 24.03.17-26.03.17: Delegatliste side 2

HINN Thomas Haakonsen Vara

HiOA Andreas Hägg Bratsberg Delegat

HiOA Ansar Qadeer Delegat

HiOA Egle Juodziukynaite Delegat

HiOA Einar Belck-Olsen Delegat

HiOA Helene Kongerud Delegat

HiOA Henry Mutebe Delegat

HiOA Jonas Nedal Glittum Delegat

HiOA Julie Iversen Delegat

HiOA Lone Wanderås Fossum Delegat

HiOA Pia Marie Næss Johansen Delegat

HiOA Rune Keisuke Kosaka Delegat

HiOA Sunniva Myrene Braaten Delegat

HiOA Vilde Henningsgård Delegat

HiOA Bjørn Harald Helgeberg Garborg Vara

HiOA Ida Sparsås Vara

HiOA Iselin Dagsdotter Sæterdal Vara

HiOA Jeanett Paulsen Vara

HiOA Karoline Wergeland Kaldråstøyl Vara

HiOA Kjerstin Teigen Vara

HiOA Line Ursula Helgar Vara

HiOA Sondre Sandersen Vara

HiOA Tina Årikstad Sørensen Vara

HiOA William Sæbø Vara

HIØ Alexander John Holm Smith Delegat

HIØ Berzi Wasfy Delegat

HIØ Nicolai Refshal Delegat

HIØ Patrick-André Korneliussen Delegat

HIØ Pål Jakobsen Delegat

HiØ Christian Strømnes Vara

HiØ Erik Lysenstøen Thoresen Vara

HiØ Kamilla Ristun Vara

HIØ Mats Espesæter Thomassen Vara

HSN Arshad Shakil Delegat

HSN Camilla Rønnevik Delegat

HSN Christian Fredrik Tollefsen Delegat

HSN Elin Gravningen Delegat

HSN Malin Helen Kleppe Delegat

HSN Morgan Olai Støyl Delegat

HSN Petter Sætre Delegat

HSN Simen Oftedal Delegat

HSN Steinar Vikholt Delegat

HSN Therese Johansen Delegat

HSN Vegard Nilsen Delegat

HSN Øyvor Linnerud Delegat

HSN Erland Lønnerød Vara

HSN Kai Roger Abrahamsen Vara

HSN Tommy Strand Vara

HSN Tore Henriksen Marki Vara


HVL Arlene Henneli Delegat

HVL Bjørn Olav Østeby Delegat

HVL Cecilie Fredheim Delegat

HVL Eigil Hole Lønning Delegat

HVL Fredrik Bødtker Delegat

HVL Ingrid Moe Albrigtsen Delegat

HVL Kristine Elsa Krokli Delegat

HVL Martin Furland Delegat

HVL Pia Lilleskare Lunde Delegat

HVL Sondre Riisøen Delegat

HVL Ida Austgulen Vara

HVL Jesper Krusell Vara

HVL Jonas Oliver Hui Dahl Vara

HVL Øyvind Hatland Vara

HVO Håvard Bjørnerem Delegat

HVO Nikolai Bjørnevik Flisnes Delegat

HVO Silje Brekka Delegat

HVO Henny Elisabeth Sandvik Vara

HVO Karoline Strand Vara

HVO Oda Næs Skoglund Vara

HVO Trym Nikolas Rimmen Vara

MF Fethullah Oran Delegat

MF Rebekka Opsal Delegat

MF Anders Østby Vara

MF Fam Karine Heer Aas Vara

NDH Astri Tømmervik Delegat

NDH Elise Bakke Vara

NHH Karoline Kongshaug Delegat

NHH Kristoffer Bakke Delegat

NHH Mari Hansen Ingeson Delegat

NHH Helene Kaltenborn Vara

NiH Haakon Agnalt Delegat

NiH Sara Hassing Delegat

NiH Tony Danielsen Vara

NLA Alina Wessels Delegat

NLA Aron Hagos Delegat

NLA Camilla Hermansen Vara

NLA Jenera Kumar Vara

NLA Nathalie Monsen Vara

NLA Yosef Idhego Vara

NMBU Even Stokke Delegat

NMBU Johanne Hempel Delegat

NMBU Jonas Wettre Thorsen Delegat

NMBU Kine Nossen Delegat

NMBU Ina C. Storrønning Vara

NMBU Mari Vargan Vara

NMBU Sunniva Brajokovic Vara

NMBU Tord Hauge Vara

NORD Anders Drangeid Delegat


NORD Emma Svarva Giskås Delegat

NORD Helen Thomassen Delegat

NORD Jim Simonsen Jenssen Delegat

NORD Karoline Wik Delegat

NORD Kevin Hovdahl Holmli Delegat

NORD Lars Jakob Hegge Delegat

NORD Mathias Lauritzen Delegat

NORD Thor Ivar Brandsvikhaug Delegat

NORD Kari Anne Evensen Bjørgmo Vara

NORD Karl Kristian Kroken Vara

NORD Malinn Hellen Sele Vara

NORD Sondre Fiskerstrand Vara

NORD Vilde Grini Vara

NTNU Amanda Klepsvik Delegat

NTNU Astrid Østigård Delegat

NTNU Bendik Deraas Delegat

NTNU Benjamin Gjermstad Delegat

NTNU Christoffer Vikebø Nesse Delegat

NTNU Elisa Elmies Delegat

NTNU Elise Kaldheim Delegat

NTNU Felipe Fawcett Delegat

NTNU Fredrik Oterhals Delegat

NTNU Håkon Noren Delegat

NTNU Johannes Bjartnes Delegat

NTNU Johannes Lorentzen Delegat

NTNU Julie Heiberg Delegat

NTNU Kim Allgot Delegat

NTNU Lars Bjørnar Vist Delegat

NTNU Magnus Bjerke Delegat

NTNU Magnus Johannesen Delegat

NTNU Mikkel Balder Tangen Lindheim Delegat

NTNU Ole-Jacob Oosterhof Delegat

NTNU Oskar Sunde Delegat

NTNU Ragnhild Dalslåen Delegat

NTNU Thomas Eriksen Delegat

NTNU Thomas Hesselberg Delegat

NTNU Thomas Kallevik Delegat

NTNU Tonje Fiskvik Delegat

NTNU Trine Øverås Delegat

NTNU Henrik Løfaldli Vara

NTNU Ingrid Norrval Vegdahl Vara

NTNU Ingvild M. Sørlie Vara

NTNU Lars Føleide Vara

NTNU Maiken Vasset Størkersen Vara

NTNU Marte Øien Vara

NTNU Phillip Lautin Jackson Vara

NTNU Phrida Norrhall Vara

NTNU Sindre Alvsvåg Vara

NTNU Stein Olav Romslo Vara


NTNU Stine Nordø Vara

NTNU Sunniva Strypet Vara

NTNU Trine-Lise Helgesen Vara

UiA Amna Drace Delegat

UiA Anne Elisabeth Hvaleby Delegat

UiA Helene Vedal Delegat

UiA Ida G. Andersen Delegat

UiA Kai Steffen Østensen Delegat

UiA Kristan B. Bakken Delegat

UiA Mats Cromann Delegat

UiA Sunniva F. Fekjær Delegat

UiA Anne Jasmine H. Deliler Vara

UiA Jonas Strisland Vara

UiA Katarina Solvang Vara

UiB Arild Pensgaard Delegat

UiB Eirik Lie Reikerås Delegat

UiB Erlend Søbye Grønvold Delegat

UiB Henriette Vågen Aase Delegat

UiB Håkon Randgaard Mikalsen Delegat

UiB Jonas Nikolaisen Delegat

UiB Julianne Konstanse Haaland Borgen Delegat

UiB Kjell Roymond Olsen Delegat

UiB Marius Prytz Delegat

UiB Martha Rolland Jacobsen Delegat

UiB Stian Skarsheim Magelssen Delegat

UiB Agnes Hoshovde Bernes Vara

UiB Andrea Nilsson Vara

UiB Andreas Sjalg Unneland Vara

UiB Andreas Trohjell Vara

UiB Camilla Cimadamore-Werthein Vara

UiB Frida Axelsen Vara

UiB Ingrid Handeland Vara

UiB Jin Sigve Mæland Vara

UiB Johanne Vaagland Vara

UiB Karina Harkestad Vara

UiB Morsal Saba Vara

UiB Natalie Johnsen Vara

UiB Roger Han Vara

UiB Steinar Aursland Vara

UiB Svein-Martin Stenseth Vara

UiB Sverre Hartveit Vara

UiB Vebjørn Arff Vara

UiO Adrian Anton August Fevang Starberg Delegat

UiO Henrik Bjørndalen Delegat

UiO Håkon Beckstrøm Delegat

UiO Ingvild Leren Stensrud Delegat

UiO Jens Lægreid Delegat

UiO Jonas Virtanen Delegat

UiO Kari Anne Andersen Delegat


UiO Kristine Elsa Berg Heggelund Delegat

UiO Kristine Sørheim Delegat

UiO Kristine-Petrine Sollid Olthuis Delegat

UiO Marcus Pettersen Irgens Delegat

UiO Margrethe Voll Storaas Delegat

UiO Mari Martinussen Delegat

UiO Marianna Khodabandehlou Delegat

UiO Marius Frans Linus Hillestad Delegat

UiO Pia Ottilia Danielsen Delegat

UiO Rebekka Lange Nielsen Delegat

UiO Synnøve Kronen Snyen Delegat

UiO Vebjørn Andersson Delegat

UiO Aleksander Gjøsæter Vara

UiO Astrid Bragstad Gjelsvik Vara

UiO Celia Lima Vara

UiO Christine Øverøie Vara

UiO Elisabeth Holien Vara

UiO Fatima Taqueer Vara

UiO Hans Christian Paulsen Vara

UiO Henrik Sveinsson Vara

UiO Ingrid Uleberg Vara

UiO Joachim Pacheco-Lie Vara

UiO Josefine Horn Vara

UiO Julia Mellebye Weisethaunet Vara

UiO Kristina Munoz Ledo Klakegg Vara

UiO Linn Skyum Vara

UiO Markus Leira Asprusten Vara

UiO Timm Seitz Vara

UiO Vetle Tvedt Westlie Vara

UiO Øyvind Dammerud Vara

UiS Aleksander Egeli Delegat

UiS Birgitte Fjelde Gunnarson Delegat

UiS Emma Øren Delegat

UiS Fatema Al-Musawi Delegat

UiS Henrik Steen Kristiansen Delegat

UiS Ingrid Brustad Delegat

UiS Jørgen Sjøberg Delegat

UiS Victoria Walberg Delegat

UiS Hanne Bratland Vara

UiS Mads Kapstad Vara

UiS Rebekka Nygaard Vara

UiS Sindre Johnsen Vara

UiS Stine Trulsen Vara

UiS Tuva Rønning Vara

UiT Hanna Bakke-Jensen Delegat

UiT Ida Elise Seppola Delegat

UiT Jens Rudi Solbakken Delegat

UiT Jon-Inge Fæster Delegat

UiT Kenneth Johannesen Delegat


UiT Krister Kilavik Delegat

UiT Kristoffer Wilhelmsen Delegat

UiT Morten Antonsen Delegat

UiT Simen Lindgaard Delegat

UiT Stine Andersen Delegat

UiT Vetle Langedahl Delegat

UiT Aurora Skagen Vara

UiT Cecilie Mathisen Vara

UiT Marte Seland Vara

UiT Nicolai Weinstock Vara

UiT Ole Even Andreassen Vara

UiT Ole Marius Svendsen Vara

UiT Ruben Alan Michael Doornebai Vara

UiT Steffen Eriksen Haneboe Vara

WOA Ole Valberg Delegat

WOA Thea Kristine Bøe Delegat

WOA Daniel Davidsen Vara

WOA Marie Stigen Vara

WOA Mathias Tollerud Vara

WOA Olav Event Vara

DELEGATER OG VARAER BEKREFTET VALGT ETTER FRISTEN I VEDTEKTENE

Godkjenning krever 2/3 flertall.

HD Henriette Bucher Delegat

LDH Kristine Elsa Holm Kjærnes Delegat

LDH Jeffrey Alexander Bruke Vara

VID Ida Staalesen Delegat

VID Jo Stuve Delegat

VID Maria Platou Delegat

VID Marthe Molde Rasmussen Vara


26 sider

VEDLEGG 3: ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON 2016 1

INNHOLD 2

Presentasjon av Norsk studentorganisasjon (NSO)......................................................................... 2 3

Norsk studentorganisasjons medlemmer......................................................................................... 2 4

Norsk studentorganisasjons organer ............................................................................................... 2 5

Landsmøtet .................................................................................................................................. 2 6

Sentralstyret ................................................................................................................................. 5 7

Arbeidsutvalget .......................................................................................................................... 10 8

Politiske komiteer ....................................................................................................................... 10 9

Faglige komiteer ........................................................................................................................ 12 10

Valgkomiteen ............................................................................................................................. 14 11

Kontrollkomiteen ........................................................................................................................ 14 12

Vedtektskomiteen ...................................................................................................................... 15 13

Prinsipprogramkomiteen ............................................................................................................ 15 14

Ansatte i Norsk studentorganisasjon ............................................................................................. 15 15

Studentrepresentanter i eksterne utvalg ........................................................................................ 16 16

Arrangement og deltakelse ............................................................................................................ 24 17

Arrangement i regi av NSO ........................................................................................................ 24 18

Kurs holdt for medlemslag ......................................................................................................... 25 19

Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert .................................................... 26 20

21

Vedlegg 3 til sak 24.03.17-26.03.17: Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 2

PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) 22

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike 23

studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om 24

lag 230 000 studenter. 25

NSO har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme 26

engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene, samt å 27

representere sine medlemmer. NSO er partipolitisk uavhengig. 28

NSO ble stiftet 25. april 2010, og startet sitt virke 1. juli samme år. Organisasjonen ble stiftet 29

gjennom sammenslåingen av Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU). 30

NORSK STUDENTORGANISASJONS MEDLEMMER 31

Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven § 4-1 (1) 32

første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Øverste studentorgan ved 33

følgende utdanningsinstitusjoner har vært medlemmer i 2016: 34

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo

Bergen Arkitekthøgskole Lovisenberg Diakonale Høgskole

BI Oslo NLA Høgskolen

Det teologiske menighetsfakultet Nord universitetet

Dronning Mauds Minne Høgskole Norges dansehøgskole

Fjellhaug Internasjonale Høgskole Norges handelshøgskole

Høgskolen Diakonova Norges idrettshøgskole

Høgskolen i Hedmark Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Høgskolen i Lillehammer Norges musikkhøgskole

Høgskolen i Molde Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Høgskolen i Oslo og Akershus UiT – Norges arktiske universitet

Høgskolen i Sør-Øst Norge Universitetet i Agder

Høgskolen i Østfold Universitetet i Bergen

Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Oslo

Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet i Stavanger

Høgskulen i Volda VID Høgskolen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen Westerdals Oslo ACT

NORSK STUDENTORGANISASJONS ORGANER 35

Landsmøtet 36

Landsmøtet (LM) er organisasjonens øverste organ. Alle medlemmene i NSO har representasjon i 37

landsmøtet. Landsmøtet vedtar organisasjonens viktigste styringsdokumenter og velger 38

sentralstyret, arbeidsutvalget og politiske og organisatoriske komiteer. 39

NSOs 6. landsmøte ble avholdt på Thon Hotel Arena, Lillestrøm, 21.-24. april 2016. 40


Landsmøtet hadde følgende delegatfordeling: 41

Institusjon Delegater

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1

Bergen Arkitekthøgskole 1

Handelshøyskolen BI i Oslo 7

VID Høyskolen 5

Dronning Mauds Minne Høyskole 2

Høyskolen Diakonova 1

Høgskolen i Hedmark 8

Høgskolen i Bergen 8

Høyskolen i Sør-Øst Norge 16

Høgskolen i Lillehammer 6

Høgskolen i Molde 2

Høgskolen i Oslo og Akershus 18

Høgskolen i Østfold 6

Høgskulen i Sogn og Fjordane 4

Høgskolen Stord/Haugesund 4

Høgskulen i Volda 4

Kunsthøgskolen i Bergen 1

Kunsthøgskolen i Oslo 1

Lovisenberg Diakonale Høyskole 1

Det teologiske menighetsfakultet 2

Norges Dansehøyskole 1

Norges Handelshøyskole 4

Norges idrettshøyskole 2

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

Norges musikkhøyskole 1

Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet 36

NLA Høgskolen 2

Universitetet i Agder 11

Universitetet i Bergen 14

Nord universitet 11

Universitetet i Oslo 26

Universitetet i Stavanger 10

UiT – Norges arktiske universitet 15

Totalt antall: 236

42


Følgende ble vedtatt på landsmøtet 2016: 43

Saksnummer Sak Vedtak

LM6 01.03-16 Årsrapport for Norsk

studentorganisasjon 2015

Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon

2015 vedtas.

LM6 02.01-16 Regnskap for NSO 2015 Regnskap for NSO 2015 godkjennes med

følgende resultat:

- Kr 790 491 i overskudd fra ordinær drift.

- Kr 844 251 er innvilget i tråd med

retningslinjer for fond.

- Kr 53 759 i underskudd på

årsregnskapet.

- Kr 844 251 disponeres fra NSOs fond.

Følgende overføres til fond:

- Kr 100 000 overføres til fond for

utredninger.


internasjonale erfaringsmidler.


bevilgninger lokalt samarbeid.

- Kr 100 000 overføres til fond for alumnus

og historieprosjektet.

- Kr 190 491 overføres til annen

egenkapital.

LM6 02.02-16 Rammebudsjett for NSO 2017 Rammebudsjett for NSO 2017 vedtas.

LM6 03.01-16 Resolusjoner - Resolusjon Pedagogisk merittering

vedtas.

- Resolusjon Studentlivet går på helsa løs

vedtas.

- Resolusjon Vern av studenter som

opplever mobbing og trakassering

vedtas.

LM6 05.01-16 Vedtekter Vedtektene revideres.

LM6 05.02-16 Prinsipprogram Prinsipprogram for Norsk

studentorganisasjon 2016-2019 vedtas.

LM6 05.03-16 Handlingsplan Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas.

LM6 05.04-16 Utdanningspolitisk plattform Utdanningspolitisk plattform revideres.

LM6 05.05-16 Velferdspolitisk plattform Velferdspolitisk plattform revideres.

Protokollen med vedtatte dokumenter fra landsmøtet 2016 finnes i sin helhet på student.no1 44

Landsmøtet 2016 hadde følgende møteledelse: Alexander S. Løtvedt, Daniel H. Rugaas, Håkon 45

Ohren, Madeleine Lorås, Mari Berdal Djupvik og Tuva A. Wettland 46

1 Protokoll landsmøte 6 2016: http://student.no/content/uploads/2014/05/Protokoll-LM6-2016.pdf

http://student.no/content/uploads/2014/05/Protokoll-LM6-2016.pdf


Sentralstyret 47

Sentralstyret (SST) er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Sentralstyret består 48

av 13 personer som årlig velges av landsmøtet. Det velges også inntil 13 vara. 49

I 2016 har sentralstyret har hatt følgende sammensetning: 50

Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 51

Medlem Anine Klepp

Medlem Bjørn Dinesen

Medlem Fredrik Bødtker

Medlem Henrik Andersen Sveinsson

Medlem Ine Sophie Atterås

Medlem Johanne Vaagland

Medlem Kine Nossen

Medlem Marianne Andenæs

Medlem Martin Fredheim

Medlem Mats Johansen Beldo

Medlem Ruben K. Haugland

Medlem Simon Utseth Sandvåg

Medlem Sondre Jahr Nygaard

1. vara Trine Mathisen

2. vara Michael Melbye

3. vara Marte Øien

4. vara Victoria sofie Hojem

5. vara Kaja Elisabeth de Ru

6. vara Ragna Staven

7. vara Christine Alveberg

8. vara Lasse Hjelle

9. vara Torgeir Lebesbye

52

Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017: 53

Medlem Andreas Olsbø

Medlem Anine Klepp

Medlem Christine Alveberg

Medlem Christoffer Storm Alsvik

Medlem Heidi Bang

Medlem Ine Sophie Atterås

Medlem Jone Trovåg

Medlem Julie Paus-Knudsen

Medlem Kristian Sjøli

Medlem Magnus Brekke Nygaard

Medlem Mats Johansen Beldo

Medlem Michael Melbye

Medlem Ola Kristoffer Nestvold

1. vara Ane Larsen Mjøen

2. vara Helene Sommerseth Bakkland

3. vara Thomas Gruer Haakonsen


4. vara Linnea Reitan Jensen

5. vara Morten Grinna Nordmann

6. vara Ruben K. Haugland

7. vara Aleksander Martin Gjøsæter

8. vara Alina Käthe Wessels

9. vara William Giffen Sæbø

54

Sentralstyret hadde følgende møter i 2016: SST4-15/16 26.-28. februar, SST5-15/16 20. april, 55

SST6-15/16, 3.-4. juni, SST1-16/17 10. september, SST2-16/17 20. oktober og SST3-16/17 9.-10. 56

desember. 57

Følgende ble vedtatt: 58

Saksnummer Sak Vedtak

SST4 06.14-15/16 Søknad om medlemskap: Westerdals ACT

Søknaden fra Studentsamfunnet ved Westerdals Oslo ACT om medlemskap i Norsk studentorganisasjon godkjennes.

SST4 06.15.01-15/16 LM6 00.03-16 Godkjenning av forretningsorden

Innstilling: Forretningsordenen for landsmøte 6 2016 godkjennes.

SST4 06.15.02-15/16 LM6 01.03-16 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2015

Innstilling: Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2015 vedtas.

SST4 06.15.03-15/16 LM6 02.02-16 Rammebudsjett for 2017

Innstilling: Rammebudsjett for 2017 vedtas.

SST4 06.15.05-15/16 LM6 05.03-16 Handlingsplan for NSO 2016/2017

Innstilling: Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas.

SST4 06.15.06-15/16 LM6 05.04-16 Utdanningspolitisk plattform

Innstilling: Utdanningspolitisk plattform revideres.

SST4 06.15.07-15/16 LM6 05.05-16 Velferdspolitisk plattform

Innstilling: Velferdspolitisk plattform revideres.

SST5 06.16.08-15/16 LM6 00.10-16 Godkjenning av delegater

Innstilling: - Delegater og varaer innmeldt

korrekt innen fristen i vedtektene godkjennes.

- Delegater og varaer innmeldt korrekt, men etter fristen i vedtektene, godkjennes.

SST5 06.16.11-15/16 LM6 02.01-16 Regnskap for NSO 2015 (kun fondsdisponeringer)

Innstilling: - kr 100 000 overføres til fond

for utredninger.

- kr 100 000 overføres til fond

for internasjonale

erfaringsmidler.


for bevilgninger lokalt

samarbeid.


for alumnus og

historieprosjekt.


- kr 190 491 overføres til annen

egenkapital.

SST5 06.16.12-15/16 LM6 03.01-16 Resolusjoner (hvilke som skal behandles)

Innstilling: Landsmøtet behandler følgende

resolusjoner:

- Pedagogisk merittering

- Diagnose: Student

- Vern av studenter som

opplever mobbing og

trakassering

SST6 02.06-15/16 Revidering av økonomireglementet Økonomireglementet revideres.

SST6 03.03-15/16 Resolusjoner Sentralstyret vedtar følgende

resolusjoner:

- Utdanning er ingen

handelsvare

- Bergenserklæringen

SST6 05.05-15/16 Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017

Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO for perioden 2016/2017 vedtas.

SST6 05.06-15/16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO

Retningslinjer for fond i NSO revideres.

SST1 00.01.06-16/17 Forretningsorden for sentralstyret Forretningsordenen for sentralstyret 2016/2017 vedtas.

SST1 03.01.01-16/17 Resolusjon om dansk studiestøtte Resolusjonen «Et angrep på kunnskapssamfunnet» vedtas.

SST1 05.01-16/17 Politiske plattformer til revidering Internasjonal plattform og plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning skal opp til behandling på landsmøtet i 2017.

SST1 06.02-16/17 Møteplan for sentralstyret 2016/2017 - Sentralstyret fastsetter følgende møteplan:

o SST2 – 20. oktober 2016

o SST3 – 9.-10. desember 2016

o SST4 – 3.-5. februar 2017

o SST5 – 23. mars 2017 o Landsmøtet 2017 – 24.-

26. mars 2017 o SST6 – 19.-20. mai

2017 - Tentativ årsplan for

sentralstyret tas til orientering.

SST1 06.03-16/17 Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger

Retningslinjene for rekruttering og oppnevninger revideres.

SST1 06.04-16/17 Gjennomgang av NSOs politiske dokumenter

- Politisk dokument om studiekvalitet og velferd er ikke gjeldende per 11.09.2016.


- Politisk dokument om nasjonale studentombud er ikke gjeldende per 11.09.2016.

- Politisk dokument om FoU-basert utdanning er ikke gjeldende per 11.09.2016.

- Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte er ikke gjeldende per 11.09.2016.

- Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning revideres på sentralstyremøte 6.

- Politisk dokument om studiekvalitet revideres innen to år.

- Det skal vedtas et nytt politisk dokument om karriereløp i akademia i løpet av de neste to årene.

- Det skal vedtas et nytt boligpolitisk dokument i løpet av de neste to årene.

- Sentralstyret ber landsmøtet om fullmakt til å avvikle eller revidere politiske dokumenter som landsmøtet har vedtatt. Dersom sentralstyret innvilges denne fullmakten tas det en vurdering av disse dokumentene på sentralstyremøte 6.

SST2 03.02-16/17 Resolusjoner Resolusjonen Nei til et generelt forbud mot heldekkende hodeplagg vedtas.

SST2 05.02-16/17 Mandat til arbeidsgruppe for utredning kostnadsnivå

- Mandatet til arbeidsgruppen for utredning av NSOs kostnadsnivå vedtas.

- Arbeidsgruppen for utredning av NSOs kostnadsnivå består av:

o Kristian Sjøli fra sentralstyret/sentralstyrets varaliste

o Ida Austgulen fra en politisk komité

o Én person fra arbeidsutvalget

o Én person fra NSOs sekretariat

o Sekretariatsleder fungerer som sekretær for arbeidsgruppen


o AU skal oppnevne en representant fra NSOs medlemslag

- Referansegruppens sammensetning er:

o To personer fra sentralstyret (dette inkluderer også varalisten)

o Én person fra arbeidsutvalget

o Én person fra faglig komite for økonomisk-administrative fag

o To personer fra NSOs medlemslag

o Én person fra en annen interesseorganisasjon

o Ola Nestvold og Andreas Olsbø fra sentralstyret velges til referansegruppen

- AU gis fullmakt til å oppnevne personer til de øvrige vervene i arbeidsgruppen. Det settes en frist for at medlemslag skal kunne komme med innspill på kandidater. Denne skal ikke overstige 2 uker fra dagens dato. Kandidatene må levere et kandidatskjema. Dette må være innlevert innenfor samme frist.

SST2 06.06-16/17 Foreløpig saksliste for landsmøtet 2017

Foreløpig saksliste til NSOs landsmøte 2017 vedtas.

SST3 02.03-16/17 Spesifisert budsjett for NSO 2017 Spesifisert budsjett for NSO 2017 vedtas.

SST3 05.03-16/17 Endringsforslag til NSOs vedtekter Arbeidsutvalget leverer endringsforslagene på vegne av sentralstyret.

59

Protokollene med vedtatte dokumenter fra sentralstyremøtene finnes i sin helhet på student.no2 60

Sentralstyret hadde følgende møteledelse i 2016: Martin Fredheim, Vilde Coward, Alexander 61

Sæbø Løtvedt, Håkon Ohren, Daniel H. Rugaas, Mari B. Djupvik, Madeleine Lorås og Tuva A. 62

Wettland. 63

2 Protokoller fra sentralstyrets møter i 2016: http://student.no/dokumenter/#protokoller

http://student.no/dokumenter/#protokoller


Arbeidsutvalget 64

Arbeidsutvalget (AU) består av seks personer som årlig velges av landsmøtet. Arbeidsutvalget har 65

ansvar for den daglige driften og er den politiske ledelsen av organisasjonen. 66

Arbeidsutvalget styrer arbeidet sitt blant annet ut fra handlingsplanen og øvrig politikk som vedtas 67

av landsmøtet og sentralstyret. Hele arbeidsutvalget jobber fulltid fra NSOs kontorer i Oslo. 68

I 2016 har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: 69

Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 70

Leder Therese Eia Lerøen

Nestleder Synne Grønvold

Internasjonalt ansvarlig Helge Schwitters

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Susann Strømsvåg

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Tine Borg

Velferds- og likestillingsansvarlig Jørgen Ringen Andersen

71

Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017 72

Leder Marianne Andenæs

Nestleder Pål Adrian Ryen

Internasjonalt ansvarlig Christine Adriane Svendsrud

Velferds- og likestillingsansvarlig Øystein Parelius

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Madeleine Sjøbrend

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Amund Thomassen

73

Protokollene fra arbeidsutvalgets møter finnes i sin helhet på student.no3 74


De politiske komiteene bistår resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine 76

respektive områder. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra 77

NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. 78

Hver komite består av fem personer, inkludert en leder. 79

I 2016 har de politiske komiteene hatt følgende sammensetning: 80

Fag- og forskningspolitisk

komite

Leder Madeleine Sjøbrend 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Øyvind Dammerud 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Kaja Elisabeth de Ru 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Andreas Olsbø 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Anne Helene Bakke 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Sverre Gaupås 01.07.2015 30.06.2016

2. vara Jin Sigve Mæland 01.07.2015 30.06.2016

3. vara Steinar Olberg 01.07.2015 30.06.2016

Leder Kaja Elisabeth de Ru 01.07.2016 30.06.2017

3 Protokollene fra arbeidsutvalgets møter i 2015: http://student.no/dokumenter/#protokoller

http://student.no/dokumenter/#protokoller


Medlem Alexander John Smith-Hald 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Eivind A. Valestrand 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Magne Bartlett 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Stein Olav Romslo 01.07.2016 30.06.2017

1. vara Kristian Bjelbøle Bakken 01.07.2016 30.06.2017

2. vara Yngve Snarberg 01.07.2016 30.06.2017

Internasjonal komite

Leder Inger Kristine Liodden 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Camilla Hermansen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Ellen Helstad 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Daniel Hernández Iniesta 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Knut Frydenlund 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Oda Berntzen 01.07.2015 30.06.2016

2. vara Karethe Nedrebø Eide 01.07.2015 30.06.2016

3. vara Mirela Cacan 01.07.2015 30.06.2016

Leder Knut Frydenlund 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Kristina Muñoz Ledo Klakegg 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Johanne Vaagland 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Ingvild Marie Sørlie 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Camilla Hermansen 01.07.2016 30.06.2017

1. vara Aurora Hårtveit 01.07.2016 30.06.2017

2. vara Erlend Søbye Grønvold 01.07.2016 30.06.2017

2. vara Nikolai Refshal Hansen 01.07.2016 01.07.2016

Læringsmiljøpolitisk komite

Leder Marte Øien 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Sunniva Marie Hustoft 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Ida Austgulen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Ruben Doornebal 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Knut Figenschou 01.07.2016 25.10.2016

1. vara Sverre Hartveit 01.07.2016 25.10.2016

2. vara Einar Belck-Olsen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Sverre Hartveit 25.10.2016 30.06.2017

Velferds- og

likestillingspolitisk komite

Leder Christine Adriane Svendsrud 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Linnea Reitan Jensen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Aleksander Martin Gjøsæter 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Jone Trovåg 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Maria Terese Kittilsen 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Simen Lindgaard 01.07.2015 30.06.2016

2. vara Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt 01.07.2015 30.06.2016

3. vara Steffen Eriksen Haneboe 01.07.2015 30.06.2016

Leder Jonas Strisland 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Kai Steffen Østensen 01.07.2016 30.06.2017


Medlem Steffen Eriksen Haneboe 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Maiken Vasset Størkersen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Aleksander Martin Gjøsæter 01.07.2016 30.06.2017

1. vara Simen Eriksen 01.07.2016 30.06.2017

2. vara Fatema Al-Musawi 01.07.2016 30.06.2017

3. vara Stine Dahl 01.07.2016 30.06.2017

81

Faglige komiteer 82

De faglige komiteene er rådgivende overfor resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk 83

innenfor sine respektive fagfelt. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med 84

prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. 85

Hver komite består av fire personer, inkludert en leder. 86

Faglig komite for realfag og faglig komite for teknologisk utdanning ble slått sammen til faglig 87

komite for teknologi- og realfag fra og med 1. juli 2016. 88

I 2016 har de faglige komiteene hatt følgende sammensetning: 89

Faglig komite for helse- og

sosialfag

Leder Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Camilla Jenshus 01.07.2015 15.01.2016

Medlem Ida Susanna Fattah 01.07.2015 12.02.2016

Medlem Endré Wenz 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Peter Øverlie 01.07.2015 30.06.2016

2. vara Marte Løkken 01.07.2015 30.06.2016

3. vara Torfinn Støve Madssen 01.07.2015 30.06.2016

Leder Jorun Hansebråten 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Gina Kornelia Bruun Torvik 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Silje Reitan 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Ansar Qadeer 01.07.2016 30.06.2017

Faglig komite for

humanistiske fag

Leder Arnfinn Storsveen 01.07.2015 30.06.2016

Leder Rolf Bjarne Larsen 01.07.2016 01.07.2016

Faglig komite for juridiske

fag

Medlem Lars Sørensen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Eirik Gjerde Angelsen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Sankalp Nagothu 10.09.2015 30.06.2016

Leder Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Aleksander Milde 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Margrete Mork Müller 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Amina Ibrahim 01.07.2016 30.06.2017


Faglig komite for kunst- og

designfag

Leder Kine Nossen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Arild Våge Berge 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Steinar Olberg 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Linnea Reitan Jensen 01.07.2016 30.06.2017

Faglig komite for

lærerutdanning og

utdanningsvitenskap

Leder Morten Telle 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Anders Skaug 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Kjærsti Rønneberg 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Line Willersrud 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Hedda E. Vestad 01.07.2015 30.06.2016

2. vara Jonas Nilsen 01.07.2015 30.06.2016

3. vara Hedda Greni 01.07.2015 30.06.2016

Leder Bjørn Iversen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Rebekka Opsal 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Ida Gahnstrøm Andersen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Pål Jakobsen 27.10.2016 30.06.2017

Faglig komite for realfag

Leder Vebjørn Andersson 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Roymond Olsen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Bendik Deraas 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Jonas Virtanen 26.11.2015 30.06.2016

Faglig komite for

samfunnsvitenskapelige fag

Medlem Kent Rosenby 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Magnus Brekke Nygaard 01.07.2015 30.06.2016

Leder Christine Alveberg 10.09.2015 30.06.2016

Medlem Simen Hunding Strømme 26.09.2015 31.03.2016

Leder Anne Helene Bakke 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Nina Jeanette Tollehaug 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Fatema Al-Musawi 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Amna Drace 01.07.2016 30.06.2017

Faglig komite for teknologi-

realfag

Leder Henrik Andersen Sveinsson 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Yngve Snarberg 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Torbjørn Smith 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Linn Therese Østby 01.07.2016 30.06.2017

Faglig komite for teknologisk

utdanning

Leder William Giffen Sæbø 01.07.2015 30.06.2016


Medlem Magnus Bjerke 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Tina Årikstad Sørensen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Yngve Snarberg 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Martine Rønsåsbjørg 01.07.2015 30.06.2016

Faglig komite for økonomisk-

administrative fag

Leder Tommy Bjørnødegård 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Morten Grinna Nordmann 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Ingvild Mageli 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Hana Colakovic 01.07.2015 30.06.2016

1. vara Simen Lindgaard 01.07.2015 30.06.2016

Leder Helene Vedal 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Petter Stai 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Jonas Caesar Steen-Hansen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Christian August Buchholdt 01.07.2016 30.06.2017

Valgkomiteen 90

Komiteen innstiller også på kandidater til arbeidsutvalget, sentralstyret og ledere for de faglige og 91

politiske komiteene. Landsmøtet velger fire medlemmer til valgkomiteen, inkludert en leder. 92

I 2016 har valgkomiteen hatt følgende sammensetning: 93

Leder Lasse Heggedal 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Karen Marie Skaret 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Tord Øverland 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Eirin Vetaas 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Ingelin Rendal Johansen 01.07.2015 29.03.2016

Leder Synne Grønvold 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Vegard Vikøren 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Anne Marte Holand 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Trond Ødegård 01.07.2016 30.06.2017

Medlem André Almås Christiansen 01.07.2016 30.06.2017

Kontrollkomiteen 94

Kontrollkomiteens (KK) hovedoppgave er å sikre at organisasjonen drives etter gjeldende 95

styringsdokumenter, inkludert vedtekter og prinsipprogram. 96

Komiteen har møteplikt på landsmøtet og er til stede på sentralstyrets møter. 97

Kontrollkomiteen består av fire personer. For at det skal være overlapp mellom periodene, velger 98

landsmøtet hvert år to medlemmer til komiteen. Kontrollkomiteens medlemmer sitter to perioder. 99

I 2016 har kontrollkomiteen hatt følgende sammensetning: 100

Medlem Eline Stølan 01.07.2014 30.06.2016

Medlem Anne Marte Holand 01.07.2014 30.06.2016

Medlem Sindre Dueland 01.07.2015 30.06.2017

Medlem Bjørn-Åge Nilsen 01.07.2015 30.06.2017


Medlem Eivind Seljestad 01.07.2016 30.06.2018

Medlem Bjørn Dinesen 01.07.2016 30.06.2018

Vedtektskomiteen 101

Vedtektskomiteen (VTK) behandler innkomne endringsforslag til NSOs vedtekter, og innstiller til 102

landsmøtet. 103

Vedtektskomiteen består av tre personer som velges av sentralstyret. 104

I 2016 har vedtektskomiteen hatt følgende sammensetning: 105

Medlem Jin Sigve Mæland 06.11.2015 30.06.2016

Medlem Christine Alveberg 06.11.2015 30.06.2016

Medlem Bjørn Dinesen 06.11.2015 30.06.2016

Medlem Svein-Martin Stenseth 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Aurora Skagen 01.07.2016 30.06.2017

Medlem Stein Olav Romslo 01.07.2016 30.06.2017

Prinsipprogramkomiteen 106

Prinsipprogramkomiteen (PPK) utarbeider forslag til revidert prinsipprogram for NSO. 107

Landsmøtet velger ordinært en prinsipprogramkomite hvert tredje år. Komiteen innstiller direkte til 108

landsmøtet. 109

I 2016 har prinsipprogramkomiteen hatt følgende sammensetning: 110

Leder Ådne Hindenes 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Britt-Marie Andersson 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Gjermund Håkonseth 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Ingrid Moe Albrigtsen 01.07.2015 30.06.2016

Medlem Karoline Soot 01.07.2015 30.06.2016

ANSATTE I NORSK STUDENTORGANISASJON 111

Følgende har vært ansatt i 2016: 112

Sekretariatsleder Helga Aalberg Skau

Administrasjonskonsulent Bjørn-Anders Hind Hind

Politisk rådgiver Karsten Werner Nielsen

Politisk rådgiver Wenche D. Åsheim

IKT-konsulent Tord K. Kristensen

Økonomikonsulent Marianne Wergeland

Organisasjonsrådgiver Marie Gjerde Rolandsen

Politisk rådgiver Janne Nyhus

Politisk rådgiver, permisjon 01.08.2016-01.08.2017 Aengus Ó Maoláin

Politisk rådgiver, vikariat fra 07.10.2016-01.08.2017 Nesteren Hasani

Kontormedarbeider 30 % Habon Beegsi

Prosjektkoordinator, BM70, prosjektstilling 25 %, 01.11.2015 til 31.05.2016 Monica Beeder

Prosjektstilling, historieprosjekt, 25.09.2016-25.10.2016 Daniel Rugaas


STUDENTREPRESENTANTER I EKSTERNE UTVALG 113

NSO nominerer og oppnevner studentrepresentanter til en rekke eksterne råd, styrer og utvalg. 114

Dette inkluderer blant annet forberedende, rådgivende og beslutningstakende utvalg opprettet av 115

Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det er anledning for alle 116

studenter å stille til de eksterne utvalgene som NSO nominerer eller oppnevner til. 117

Følgende studentrepresentanter har representert NSO i eksterne utvalg i 2016: 118

Forsvarsdepartementet Landsrådet for Heimevernet Vara Bård Husby 01.01.2014 31.12.2017

Landsrådet for Heimevernet Medlem Espen Bjordal Olsen 01.01.2015 31.12.2017

International Student Festival in

Trondheim Studentenes fredspris Medlem Helge Schwitters 01.07.2015 30.06.2016

Studentenes fredspris Medlem Sondre Stai 06.05.2016 30.06.2017

IOP Norges Utdanningsfond Håvard Vederhus utdanningsfond Medlem Helge Schwitters 26.11.2015 30.06.2017

Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppe for utredning av nasjonal IKT-strategi for UH-sektoren Medlem

Kaja Elisabeth de Ru 15.10.2015 30.06.2016

Arbeidsgruppe for utredning av tilskuddsordning for private høgskoler Medlem Stein Olav Romslo 09.11.2016 30.06.2017

Ekspertkomite for vurdering av søknader om SFU Medlem Christine Alveberg 05.02.2016 31.12.2016

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Medlem Madeleine Sjøbrend 01.04.2012 31.03.2016

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Medlem

Gjermund Aaseth Løkhaug 01.04.2012 31.03.2016

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Vara Anja Ziolkowski 01.04.2012 30.03.2016

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Vara Joakim Pedersen 01.04.2012 30.03.2016

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Medlem Kine Nossen 01.04.2016 31.03.2018

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Medlem

Magnus Brekke Nygaard 01.04.2016 31.03.2018

Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Vara Ruben K. Haugland 01.04.2016 31.03.2018


Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven § 4-7 til 4-10 Vara

Mari Arnekleiv Bækkelund 01.04.2016 31.03.2018

GNIST arbeidsutvalget Medlem Madeléne Leidland 01.07.2015 30.06.2016

GNIST arbeidsutvalget Medlem Marita Vassnes 25.08.2016 30.06.2017

GNIST arbeidsutvalget Vara Ida Gahnstrøm Andersen 25.08.2016 30.06.2017

Rammeplanutvalget for femårig grunnskolelærerutdanning Medlem Tine Borg 26.08.2015 30.06.2016

Referansegruppen for Norges landrapport til OECD om ITP Medlem Madeléne Leidland 03.03.2016 30.06.2016

Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Medlem Kristian Myhre 01.01.2016 31.12.2017

Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Vara Håkon Ohren 04.08.2016 31.12.2017

Nasjonalt organ for kvalitet i

utdanningen NOKUT - Klagenemda for høyere utdanning Medlem

Therese Eia Lerøen 16.03.2015 31.12.2016

NOKUT - Klagenemda for høyere utdanning Vara Joanna Antoniak 16.03.2015 31.12.2016

NOKUT - Sakkyndige Medlem Trine Oftedal 15.10.2015 30.06.2016

Referansegruppen for sentre for fremragende utdanning (SFU) Medlem

Sondre Jahr Nygaard 01.01.2016 30.06.2016

Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Sondre Jahr Nygaard 01.07.2015 30.06.2016

Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Kim Allgot 01.07.2016 30.06.2017

Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Amna Drace 01.07.2016 30.06.2017

Nettverk for private høyskoler Nettverk for private høyskoler Medlem Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016

Nettverk for private høyskoler Medlem Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017

Nettverk for private høyskoler Vara Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017

Norgesuniversitetet Ekspertgruppe for arbeidsliv og digitale læringsformer Medlem

Mari Arnekleiv Bækkelund 01.07.2016 30.06.2018

Ekspertgruppe for digital vurdering Medlem Trond Ødegård 22.10.2015 30.06.2017

Ekspertgruppe for digitalisering og utdanningskvalitet Medlem Håvar Uhre Halvorsen 11.06.2015 30.06.2016

Styret i Norgesuniversitetet Medlem Marte Øien 01.01.2016 31.12.2017

Styret i Norgesuniversitetet Vara Ruben K. Haugland 01.01.2016 31.12.2017

Samordna opptak Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Medlem

Espen Bjordal Olsen 01.02.2015 31.01.2017

Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Medlem Kari Ripel Eie 07.07.2015 31.01.2017

Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara Maren Lunde 07.07.2015 09.09.2016


Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara

Caroline Lomsdalen Bendixen 29.09.2016 31.01.2017

Senter for internasjonalisering

av utdanning Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Medlem Nora Krokan 25.08.2016 30.06.2017

Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Vara Ine Sophie Atterås 25.08.2016 30.06.2017

Programstyret for Eurasiaprogrammet og Russlandsprogrammet Medlem Joakim

Pedersen Berg 01.07.2015 30.06.2016

Programstyret for NORPART Medlem Mirela Cacan 25.08.2016 30.06.2017

Programstyret for NORPART Vara Pål Adrian Ryen 25.08.2016 30.06.2017

Programstyret for UTFORSK Medlem Mirela Cacan 25.08.2016 30.06.2017

Programutvalget for ordningen for norgeskunnskap i utlandet Medlem Erin Nordal 01.01.2016 31.12.2016

Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Medlem Helge Schwitters 01.07.2015 30.06.2016

Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Vara Jørgen

Ringen Andersen 01.07.2015 30.06.2016

Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Medlem

Christine Adriane Svendsrud 01.07.2016 30.06.2017

Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Vara Øystein Parelius 01.07.2016 30.06.2017

Staten lånekasse for utdanning Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Vara Kristian Myhre 01.07.2015 30.06.2016

Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Vara Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017

Styret i Statens lånekasse for utdanning Medlem Jørgen

Ringen Andersen 01.07.2015 30.06.2016

Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016

Styret i Statens lånekasse for utdanning Medlem Øystein Parelius 01.07.2016 30.06.2017

Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Pål Adrian Ryen 01.07.2016 30.06.2017

Studentenes og Akademikernes

Internasjonale Hjelpefond Styret i SAIH Medlem Helge Schwitters 01.07.2015 30.06.2016

Styret i SAIH Vara Johanne Vaagland 01.07.2015 30.06.2016

Styret i SAIH Medlem Christine Adriane Svendsrud 01.07.2016 30.06.2017

Styret i SAIH Vara Sondre Stai 01.07.2016 30.06.2017


Universitets- og høgskolerådet Analysegruppe for harmonisering av karakterskalaen Medlem Madeleine Sjøbrend 26.11.2015 30.06.2016

Analysegruppe for harmonisering av karakterskalaen Medlem Stein Olav Romslo 25.08.2016 30.06.2017

Arbeidsgruppe - Strategi for fremmedspråksatsing Medlem

Silje Christine Andersen 12.11.2015 30.06.2016

Arbeidsgruppe for bestått/ikke bestått Medlem Madeleine Sjøbrend 01.07.2015 30.06.2016

Arbeidsgruppen for vurdering av de generelle karakterbeskrivelsene Medlem Susann Strømsvåg 25.08.2016 30.06.2017

Arbeidsutvalget til NRØA Medlem Tommy Bjørnødegård 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Vilde Coward 02.03.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem

Knut Jørgen Vie 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem

Vidar Tyldum Fillingsnes 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Knut Figenschou 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem

Stine Moengen Holst 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Eirik

Gjerde Angelsen 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Aleksander Milde 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Vara Sindre Bjørheim 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Roymond Olsen 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Vebjørn Andersson 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Bendik Deraas 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Roymond Olsen 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Christine Alveberg 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem

Magnus Brekke Nygaard 01.07.2015 30.06.2016

Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017

Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem

Aleksander Martin Gjøsæter 25.08.2016 30.06.2017

Forskningsutvalget Medlem Susann Strømsvåg 01.07.2015 30.06.2016

Forskningsutvalget Vara Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016

Forskningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017


Forskningsutvalget Vara Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem

Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt 01.07.2015 30.06.2016


Ida Susanna Fattah 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Jorun Hansebråten 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Eivind A. Valestrand 05.11.2015 30.06.2016

Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Silje Reitan 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Eivind A. Valestrand 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Jorun Hansebråten 01.07.2016 30.06.2017


Torfinn Støve Madssen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning Medlem

Marion Aslaksen Ravna 17.12.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag Medlem Henrik Johansen 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag Medlem Hummam Bhutta 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Assad Mohammad Munir 03.03.2016 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Ida Cathrine Sandli 03.03.2016 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Ida Cathrine Sandli 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for drama- og teaterfag Medlem Linn Sørvig 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie Medlem Kjetil Holtmon Akø 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie Medlem Per Ivan Grini 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for gresk og latin Medlem

Gina Othelie Green 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for gresk og latin Medlem Kristoffer Aunevik 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for informatikk Medlem Sverre Johann Bjørke 24.11.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for mediestudier Medlem Arnfinn Storsveen 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem

Tale Krogsæter Aarre 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Sharjeel Ahmad 01.07.2015 30.06.2016


Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem

Tale Krogsæter Aarre 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem

Ann Beathe Dimmen Sæther 15.01.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Claes

Krogsgaard Ericsson 30.01.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Øyvind Sundstrøm 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Astrid Skogvang 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt fagråd for utviklingsstudier Medlem

Sunniva Marie Hustoft 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Medlem Annette Lindseth 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Medlem

Geir Kristian Bendiksen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Medlem

Christine Adriane Svendsrud 05.11.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Medlem

Christina Evelyn Dang 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Martin Minde 16.03.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Jakob Eidal 16.03.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Vara

Kristin Tufteland Kroken 07.04.2016 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem

Signe Rottem Dahl 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Siri Eidnes 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem

Bettina Nordbø Tranøy 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Kjersti Rennestraum 02.03.2015 24.02.2016

Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Siri Halland Nesse 03.03.2016 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Helene Kongerud 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Siri Halland Nesse 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Andreas Thorbjørnsrud 03.12.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Torbjørn Jonassen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Andreas Thorbjørnsrud 01.07.2016 30.06.2017


Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Markus Fosseli 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Daniel Solheim 26.11.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Daniel Solheim 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Asad Ali 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Asad Ali 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem

Torfinn Støve Madssen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for odontologi Medlem Badra Hussain 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Medlem

Anders Lillevik Thorsen 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Medlem Kristoffer Wilhelmsen 25.08.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Marianne Strømodden 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Morten Borgen 14.04.2016 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Morten Borgen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Marianne Strømodden 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Medlem Cornelia Rendum 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Medlem Hanna Joelsson 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Mia Andresen 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Jorun Hansebråten 03.12.2015 30.06.2016

Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Jorun Hansebråten 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem

Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Medlem

Joakim Bunjaku Bakke 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Medlem Line Bekkelund 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Medlem Steinar Olberg 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Anders Skaug 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Hedda E. Vestad 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Morten Telle 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Rebekka Opsal 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Silje Marie Bentzen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Ida Gahnstrøm Andersen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Hedda E. Vestad 01.07.2016 30.06.2017


Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Yngve Snarberg 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Jørgen Apeland 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem

William Giffen Sæbø 01.07.2015 30.06.2016


Tina Årikstad Sørensen 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Yngve Snarberg 01.07.2016 30.06.2017


Tina Årikstad Sørensen 01.07.2016 30.06.2017


Linn Therese Østby 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Bjørn Dinesen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem Simen Lindgaard 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem

Morten Grinna Nordmann 01.07.2015 30.06.2016

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem Tommy Bjørnødegård 01.07.2015 30.06.2016


Jonas Caesar

Steen-Hansen 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem Simen Lindgaard 01.07.2016 30.06.2017

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Medlem Helene Vedal 24.11.2016 30.06.2017


Chris Alexander Stokvik 24.11.2016 30.06.2017

Norsk matematikkråd Medlem Marte Pedersen Stalsberg 01.07.2015 30.06.2016

Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad 01.07.2015 30.06.2016

Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad 01.07.2016 30.06.2017

Representantskapet til UHR Medlem Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016

Representantskapet til UHR Medlem Therese Eia Lerøen 01.07.2015 30.06.2016

Samarbeidsorgan Helsedirektoratet og Universitets- og høgskolerådet Medlem Even Holth Rustad 19.03.2014 30.06.2016

Studieadministrativt utvalg i Universitets- og høgskolerådet Medlem Øyvind Dammerud 03.09.2015 30.06.2016

Studieadministrativt utvalg i Universitets- og høgskolerådet Medlem Knut Figenschou 03.03.2016 30.06.2016

Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016

Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem

Therese Eia Lerøen 01.07.2015 30.06.2016

Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Susann Strømsvåg 01.07.2015 30.06.2016


Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016

Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Pål Adrian Ryen 01.07.2016 30.06.2017

Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Marianne Andenæs 01.07.2016 30.06.2017

Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017

Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017

Utdanningsutvalget Medlem Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016

Utdanningsutvalget Medlem Susann Strømsvåg 01.07.2015 30.06.2016

Utdanningsutvalget Vara Therese Eia Lerøen 01.07.2015 30.06.2016

Utdanningsutvalget Vara Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016

Utdanningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017

Utdanningsutvalget Medlem Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017

Utdanningsutvalget Vara Marianne Andenæs 01.07.2016 30.06.2017

Utdanningsutvalget Vara Pål Adrian Ryen 01.07.2016 30.06.2017

ARRANGEMENT OG DELTAKELSE 119

I tillegg til å arrangere sentralstyremøter og landsmøtet, har NSO blant annet arrangert 120

konferanser, holdt kurs for medlemmer, og vært representert på internasjonale arrangement. 121

Arrangement i regi av NSO 122

Kursgruppesamling 8.-10. januar 123

Ledersamling 5.-7. februar 124

Regionmøter (Elverum, Bodø, Kristiansand) 1.-3. april 125

Global Student Voice (GSV) seminar, Bergen, 9.-11. mai 126

European Students’ Union (ESU) Board Meeting 70, Bergen, 12.-15. mai 127

Avspark 5.-7. august 128

Studentnach 15. august 129

Kursgruppesamling 23.-24. september 130

Høstkonferansen med ledersamling 21.-23. oktober 131

80-årsmarkering for den organiserte studentbevegelsen i Norge 19. november 132

133


Kurs holdt for medlemmer 134

15.-17.1. HiOA

22.-24.1. Velferdstinget i Trondheim

22.-24.1. UiA

28.1. NDH

3.2. UiO

6.2. UiS

6.-7.2. NMBU

10.2. HiOA

12.-13.2. UiT

12.-14.2. NTNU

26.-27.2. HiSF

2.-3.3. UiA

9.3. HiOA

14.-17.4. NTNU

14.4. UiB

6.-8.5. UiB

09.-10.8. UiT

26.-28.8. Velferdstinget i Trondheim

6.9. HiVO

16.9. UiO

21.9. VTOA

23.9. HiL

26.9. NTNU

27.9. NTNU

30.9.-2.10. HiHM

30.9.-2.10. NPH

5.10. HiHM/HiL

7.10. UiO

12.10. UiT

14.10. HiL

19.10. UiT

19.10. UiA

26.10. LDH

26.-27.10. UiS

28.-30.10. HiB

29.10. HiSF

31.10. NiH

5.11. HiHM/HiL

7.11. UiO

22.-23.11. HSN

16.-18.12. UiT

135

136


Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert 137

ICWG møte i arbeidsgruppen 29.-31. januar 138

Internasjonaliseringskonferansen, SiU, 9.-10. mars 139

European Students’ Convention 9.-12. mars 140

Konferanse, Student-centered learning 7.-8. april 141

Nordisk ordförande möte (NOM) 15.-17. april 142

Congress on Student Solidarity 24.-28. juni 143

#globalstudentvoice, Brasil, 19.-22. september 144

European Students’ Convention 29. september til 2. oktober 145

Study Session Budapest 16.-22. oktober 146

Nordisk ordförande möte (NOM) 4.-6. november 147

Landsmøte DSF 12.-13. november 148

European Students’ Union (ESU) Board Meeting 71 28. november til 3. desember 149

Rammebudsjett 2018

Rammebudsjett

2018

Inntekter

1 Driftsstøtte -14 600 000

2 Statstilskudd -3 900 000

3 Andre inntekter -900 000

Sum inntekter -19 400 000

Utgifter

4 Informasjonskostnader 490 000

5 Personalkostnader 9 660 000

6 Kontordrift 2 735 000

7 Reiser og representasjon 1 320 000

8 Sentralstyremøter 380 000

9 Landsmøte 1 400 000

10 Komiteer 500 000

11 Konferanser 1 490 000

12 Frifond 600 000

13 Diverse kostnader 40 000

14 Strategiske midler 300 000

Sum utgifter 18 915 000

Driftsresultat -485 000

15 Finansinntekter og finanskostnader -185 000

Resultat før fond -670 000


2 sider

VEDLEGG 5: RESOLUSJONER 1

BEDRE TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED PSYKISKE HELSEPLAGER 2

Forslagstillere: 3

Christine Alveberg, Jonas Strisland, Anine Klepp, Helene Bakkland, Maken Vasset Størkersen, 4

Ane Larsen Mjøen, Kari Anne Andersen 5

Det har i lang tid vært fokus på den store andelen av studenter som har alvorlige psykiske helseplager, 6

på tross av økt fokus har universitet- og høyskolesektoren ikke kommet langt nok når det gjelder 7

tilrettelegging. Når en så stor andel av studentmassen har psykiske plager er det en nødvendighet at 8

institusjonene tar dette på alvor. 9

Det er en stor mangel på tilrettelegging for studenter hva gjelder psykiske plager. NSO krever at 10

institusjonene fremmer lik rett til studieprogresjon. Ved å legge til rette for studenter med psykiske 11

utfordringer vil det ikke bare gjøre hverdagen enklere for studentene som har det tungt, det kan også 12

være med å gjøre gjennomføringsgraden blant studenter enda høyere. 13

I universitets- og høyskoleloven § 4-3 Læringsmiljø står det «Institusjonen skal, så langt det er 14

mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.» Uten en 15

tydelig spesifisering av hva tilrettelegging er, risikerer studenter å bli behandlet ulikt på samme 16

institusjon. 17

Studenter som har psykiske helseplager må bli møtt på samme måte, uavhengig hvilken institusjon og 18

vertskommune de er tilknyttet. Det krever at studiekonsulenter har kompetanse på hvordan de skal ta 19

imot og veilede studenter som har psykiske helseplager. De må vite hvordan man imøtekommer 20

studenter i slike situasjoner, og de må vite hvor studentene kan bli henvist. 21

Studenter som får påvist behov for tilrettelegging, eller har redusert evne til å gjennomføre studier på 22

normert tid, av fagkyndig helsepersonell, skal motta tilbud om tilrettelegging og en plan for et tilpasset 23

studieløp. Etter samtykke med studenten, skal tilretteleggingen dokumenteres og arkiveres. Dette vil 24

kunne sikre en tilrettelegging som er godt dokumentert og vil kunne fortsette uavhengig av endret 25

saksbehandler. 26

NSO mener at: 27

Regjeringen må sette av øremerkede midler til opplæring av studiekonsulenter hva gjelder 28

tilrettelegging for studenter med psykiske utfordringer. 29

Studenter med særskilt behov for tilrettelegging grunnet psykiske plager skal få en individuell 30

oppfølgingsplan basert på anbefalinger fra helsepersonell. 31

Institusjonene og vertskommunene står ansvarlige for at oppfølgingsplanen for studenter med 32

psykiske plager blir fulgt opp gjennom hele studieløpet. 33

34

35

36

37

Vedlegg 5 til sak 24.03.17-26.03.17: Resolusjoner side 2

STYRK RETTIGHETENE TIL STUDENTER MED BPA! 38

Forslagstillere: 39

Karina Harkestad (UiB), Johanne Vaagland (UiB), Marius Prytz (UiB), Stian Skarheim Magelssen 40

(UiB), Arild Pensgaard (UiB), Martha Rolland Jacobsen (UiB), Eirik Lie Reikerås (UiB), Henriette 41

Vågen Aase (UiB), Roymond Olsen (UiB), Svein Martin H. Stenseth (UiB) 42

Studenter som er avhengige av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å kunne studere står i 43

en skvis mellom hjemkommune, studie-/oppholdskommune og NAV. Selv om BPA er 44

rettighetsfestet viser ulike historier at studenter må kjempe en hard kamp for å få innvilget nok 45

timer med personlig assistent for å kunne gjennomføre studiene1. NSO mener dette er et hinder for 46

lik rett til utdanning. 47

For at alle studenter med et stort hjelpebehov skal ha reell mulighet til å ta en utdannelse, må alle 48

studenter som trenger personlig assistanse for å kunne fullføre studiene ha rett på dette. Selv om 49

BPA normalt ikke tildeles i den tid tjenestemottakeren er på skole eller i arbeid, har kommunen 50

ansvaret for alle som oppholder seg der, også i forbindelse med studier6. Derfor mener NSO at det 51

må bli en tydeligere ansvarsfordeling mellom kommunene og NAV for å sikre at ingen studenter 52

står i fare for å måtte avbryte studiene på grunn av manglende BPA-tjenester. NSO mener at 53

dagens situasjon ikke er holdbar, da den ikke ivaretar helheten i det samlede tjenestetilbudet. 54

Dette går direkte utover studentenes mulighet til å kunne gjennomføre studiene på en god måte. 55

BPA på utveksling 56

Studenter med stort assistansebehov har også blitt hindret fra å reise på utveksling2, til tross for at 57

det finnes muligheter for lengre utenlandsopphold så lenge det avklares med kommunen på 58

forhånd3. NSO mener at studenter med nedsatt funksjonsevne med behov for BPA skal ha like 59

muligheter til å reise på utveksling. Det må derfor være mulig for disse studentene å ta med seg 60

sin BPA-ordning på utveksling. 61

NSO mener at: 62

Ingen studenter skal stå i fare for å måtte avbryte studiene på grunn av manglende BPA-63

tjenester. 64

Ansvarsfordelingen mellom kommunene og NAV må bli tydeligere for å sikre et mer 65

oversiktlig og forutsigbart system. 66

Studenter som trenger det skal ha mulighet til å ta med sin BPA-ordning på utveksling. 67

68

1 https://dusken.no/artikkel/25209/nar-systemet-svikter/ 5 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/karina-23-nektes-utenlandsstudier-paa-grunn-av-

funksjonshemming/a/23452356/ 3 https://www.regjeringen.no/contentassets/bd58818a87cc4a109a6d29b4d0dc615a/rundskriv_i-9-2015_bpa.pdf

https://dusken.no/artikkel/25209/nar-systemet-svikter/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/karina-23-nektes-utenlandsstudier-paa-grunn-av-funksjonshemming/a/23452356/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/karina-23-nektes-utenlandsstudier-paa-grunn-av-funksjonshemming/a/23452356/

https://www.regjeringen.no/contentassets/bd58818a87cc4a109a6d29b4d0dc615a/rundskriv_i-9-2015_bpa.pdf


15 sider

VEDLEGG 6: VEDTEKTER FOR NSO 1

KAPITTEL 1 FORMÅL 2

§ 1.1 Norsk studentorganisasjon 3

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere 4

utdanningsinstitusjoner i Norge. 5

§ 1.2 Norsk studentorganisasjons formål 6

Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og 7

rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene 8

samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig. 9

KAPITTEL 2 MEDLEMMER 10

§ 2.1 Medlemmer 11

Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven § 4-1 (1) 12

første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. 13

§ 2.2 Innmelding og utmelding 14

Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. 15

For at studentorganet skal tildeles delegater på første ordinære landsmøte påfølgende år, må 16

søknaden om medlemskap være arbeidsutvalget i hende før 1. oktober. Medlemskap må 17

godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. 18

Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i 19

landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. 20

Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. 21

Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den 22

påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det 23

semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak. 24

§ 2.3 Endring av medlemskap ved fusjoner 25

Dersom det skjer endringer som følge av fusjoner av institusjoner hvor studentorgan ved en eller 26

flere av institusjonene ikke er medlem av NSO må det nye studentorganet søke medlemskap. 27

Dette gjelder uavhengig av hvordan fusjonen er gjennomført. 28

I tilfeller som beskrevet over vil studentorganer som var medlem før fusjon opprettholde sitt 29

medlemskap ut inneværende valgperiode i henhold til § 13.5 med tilhørende studenttall som 30

studentorganet representerte i den opprinnelige institusjonen. 31

Ved fusjoner hvor alle involverte studentorganer er medlemmer i NSO, videreføres 32

medlemskapene som ett medlem ved den nye institusjonen. 33

Vedlegg 6 til sak 24.03.17-26.03.17: Vedtekter for NSO side 2

§ 2.4 Driftstilskudd 34

Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Studenttallet som legges til grunn for beregning av 35

driftstilskuddet er til enhver tid studenttallet for samme semester foregående år, basert på antall 36

studenter som betaler semesteravgift ved institusjonen. 37

Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad, 38

eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. 39

Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemmene ansvar 40

for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. 41

Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft 42

påfølgende kalenderår. 43

§ 2.5 Eksklusjon 44

Medlemmer som over to påfølgende semester ikke betaler driftstilskudd til Norsk 45

studentorganisasjon kan bli ekskludert. Eksklusjon vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. 46

Etter eksklusjon grunnet manglende innbetaling av driftstilskudd kan det tidligst søkes om nytt 47

medlemskap når uteblitt driftstilskudd er innbetalt. Dette kan avvikes av sentralstyret med 3/4 48

flertall. 49

KAPITTEL 3 DOKUMENTER 50

§ 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet 51

Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer 52

i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har 53

egne saksforberedende komiteer/grupper. 54

Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: 55

Vedtekter 56

Prinsipprogram 57

Handlingsplan 58

Rammebudsjett 59

Politiske plattformer 60

§ 3.1.1 Vedtekter 61

Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. 62

Behandling av vedtekter er regulert i § 16.3. 63

§ 3.1.2 Prinsipprogram 64

Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske 65

prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet NSOs øvrige politikk. 66

Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne 67

prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. 68

Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før 69

konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. 70


§ 3.1.3 Handlingsplan 71

Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen 72

og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og 73

vedtektene. 74

Handlingsplanen behandles hvert år. 75

§ 3.1.4 Rammebudsjett 76

Rammebudsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi. 77

§ 3.1.5 Politiske plattformer 78

Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal 79

være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller 80

andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. 81

De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste 82

behandling på landsmøtet. 83

Gjeldende politiske plattform legges til grunn ved behandling. 84

§ 3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret 85

Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet. 86

Sentralstyret vedtar følgende dokumenter: 87

Økonomireglement for organisasjonen 88

Spesifisert budsjett 89

Mandat for komiteer i NSO 90

Politiske dokumenter 91

§ 3.2.1 Økonomireglement for organisasjonen 92

Økonomireglementet er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi. 93

§3.2.2 Spesifisert budsjett 94

Spesifisert budsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi. 95

§ 3.2.3 Mandat 96

Mandatet fastsetter arbeidet for fagrådet og de politiske komiteene. Disse skal høres i arbeidet 97

med mandatet. Høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet 98

vedtas før 1. juli hvert år. 99

§ 3.2.4 Politiske dokumenter 100

Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige 101

politikk. 102

§ 3.3 Øvrige vedtak 103

Arbeidsutvalget fatter vedtak i saker som ikke er spesifisert til landsmøtet eller sentralstyret. 104

Vedtak fattet av et lavere organ skal være i tråd med vedtak fattet av høyere organ. 105


KAPITTEL 4 LANDSMØTET 106

§ 4.1 Myndighet 107

Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Landsmøtets forhandlinger er åpne. 108

Landsmøtet kan, i henhold til § 16.6, vedta å lukke møtet. 109

§ 4.2 Beregning av studenttall hos medlemmene 110

Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlem til 111

gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt driftstilskudd for det 112

foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. 113

Avtaler om innbetaling av driftstilskudd er regulert i § 2.4. 114

§ 4.3 Delegatfordeling 115

Landsmøtet består av 181 delegater. Alle medlemmene har én delegat. Deretter regnes de 116

resterende delegater ut etter Sainte-Laguës metode, med delingstall 1, 3, 7 og så videre, jf. 117

utregning av studenttall i § 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å 118

sende 1. vara til landsmøtet. 119

§ 4.4 Delegater 120

Medlemmene velger selv sine delegater med tilhørende varaer i det øverste valgte studentorganet 121

ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør 122

velges en vara per delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være 123

meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i 124

kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med 125

kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varaer. 126

Settevaraer kan ikke godkjennes. 127

Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: 128

Arbeidsutvalget 129

Kontrollkomiteen 130

Valgkomiteen 131

Ansatte i Norsk studentorganisasjon 132

Personer som har møtt med stemmerett i sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet. 133

§ 4.5 Regulering av delegater og observatører 134

§ 4.5.1 Møteplikt 135

Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. 136

Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: 137

Sentralstyremedlemmer 138

Arbeidsutvalget 139

Kontrollkomiteen 140

Valgkomiteen 141

Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet 142



§ 4.5.2 Møterett 144

Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: 145

Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon 146

Vara fra medlemmer i henhold til § 4.3 147

Kandidater til arbeidsutvalget 148

Én representant fra hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet 149

Én representant fra International Students’ Union of Norway (ISU) 150

Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 151

Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) 152

Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak 153

Én representant fra studentene i styret i Lånekassen 154

Én representant fra European Students’ Union (ESU) 155

Én representant fra ANSA 156

Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) 157

§ 4.5.3 158

Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet vil få gjestestatus uten automatisk 159

tale- og forslagsrett. 160

§ 4.6 Tap av stemmerett 161

Medlemmer som ikke har betalt driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon mister automatisk 162

stemmeretten. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall innvilge stemmerett til delegatene fra et 163

medlem som ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. 164

Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, 165

kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. 166

§ 4.7 Ordinært landsmøte 167

Landsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april. Kunngjøring av landsmøtet med tidspunkt for 168

møtet, frist for å fremme saker og vedtektsendringer, delegatfordeling og retningslinjer for 169

preferansevalg skal sendes ut til medlemmene og sentralstyret 14 uker før landsmøtet. 170

Innkalling og foreløpig saksliste sendes ut senest 8 uker før landsmøtet. 171

Frist for å melde ordinære saker er 6 uker før landsmøtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne 172

tid kan bare behandles dersom et kvalifisert flertall av landsmøtet bifaller det. 173

Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. 174

Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon har ansvar for å kalle inn til ordinært landsmøte. 175

§ 4.8 Landsmøtets oppgaver 176

§ 4.8.1 Landsmøtet skal behandle følgende: 177

Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i § 3.1. 178

Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap. 179

Andre innkomne saker. 180

§ 4.8.2 Landsmøtet skal gjennomføre valg av: 181

Verv nevnt i § 13.7 182

Midlertidige landsmøteverv 183


Revisor 184

§ 4.9 Ekstraordinært landsmøte 185

Dersom 2/3 av sentralstyrets medlemmer, 1/3 av Norsk studentorganisasjons medlemmer, en 186

enstemmig kontrollkomite eller et enstemmig arbeidsutvalg skriftlig krever det, skal arbeidsutvalget 187

innkalle til ekstraordinært landsmøte. Dersom arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal 188

kontrollkomiteen kalle inn. Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Saksliste og sakspapirer 189

sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære landsmøtet kan kun behandle de sakene 190

som står på dagsorden. 191

KAPITTEL 5 SENTRALSTYRET 192


Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det 194

overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av 195

landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode. 196

§ 5.2 Sammensetning 197

Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter. 198

Valg av sentralstyret er regulert i §13.7.1. 199

§ 5.3 Sentralstyrets oppgaver 200

Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i § 3.2 201

Sentralstyret skal vedta statsbudsjett- og valgprioriteringer, og kan vedta andre politiske 202

strategier. 203

Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner 204

Rutiner og retningslinjer 205

Valg av studentrepresentanter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet 206

Valg av vedtektskomite 207

§ 5.4 Sentralstyrets møter 208

Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i 209

sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Minimum 6 møter. Arbeidsutvalget 210

har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. 211

Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste 212

og sakspapirer sendes ut én uke før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemmene og 213

komiteene. Sentralstyremedlemmene og studentorganene som er medlemmer kan melde saker til 214

sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp 215

etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyremedlemmene bifaller det. 216

Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret, med unntak av de som har egne 217

forberedende komiteer/grupper. 218

Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle 219

inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med 220

to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. 221

Sentralstyret velger egen møteledelse. 222


§ 5.4.1 Oppmøte 223

Sentralstyremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. 224

Arbeidsutvalget, valgkomiteen, kontrollkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og 225

hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 226

KAPITTEL 6 ARBEIDSUTVALGET 227


Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor 229

sentralstyret og landsmøtet. 230

Arbeidsutvalget tiltrer 01.07 og perioden varer til 30.06 påfølgende år, med to uker overlapping før 231

01.07. Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med 232

organisasjonens vedtak. 233

Arbeidsutvalget har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. 234


Arbeidsutvalget består av: 236

Leder 237

Nestleder 238

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig 239

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig 240

Velferds- og likestillingsansvarlig 241

Internasjonalt ansvarlig 242

Valg av arbeidsutvalget er regulert i §13.7.2. 243

§ 6.3 Arbeidsutvalgets oppgaver 244

§ 6.3.1 Arbeidsgiveransvar 245

Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for 246

sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år 247

med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. 248

Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 249

§ 6.4 Beslutningsdyktighet 250

Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder 251

eller nestleder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har 252

nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. 253

KAPITTEL 7 POLITISKE KOMITEER 254

§ 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer 255

De faste politiske komiteene er: 256

Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) 257

Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) 258


Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) 259

Internasjonal komite (IK) 260


Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal 262

ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass 263

dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. 264

Valg av politiske komiteer er regulert i §13.7.3. 265


De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan 267

selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. 268

KAPITTEL 8 NORSK STUDENTORGANISASJONS FAGRÅD 269


Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og 271

høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd. 272

Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i § 13.8.2. 273


Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme saker for 275

sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet skal høres i saker 276

som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller 277

sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret. 278

Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet. 279

KAPITTEL 9 KONTROLLKOMITEEN 280

§9.1 Myndighet og oppgaver 281

Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret 282

handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons 283

vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons 284

midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. 285

Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. 286

Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig 287

flertall. 288

Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt 289

innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. 290

Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til 291

vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. 292

Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. 293


Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og 294

økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal 295

kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. 296

§9.2 Sammensetning og virketid 297

Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år. 298

Komiteen konstituerer seg selv. 299

Valg av kontrollkomiteen er regulert i §13.7.4. 300

KAPITTEL 10 VALGKOMITEEN 301


Valgkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i § 10.3. 303


Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. 305

Valg av valgkomiteen er regulert i §13.7.5. 306

§ 10.3 Oppgaver 307

§ 10.3.1 Innstillinger til landsmøtet 308

Til landsmøtet skal valgkomiteen innstille på: 309

Leder av Norsk studentorganisasjon 310

Helhetlig forslag til arbeidsutvalg 311

Medlemmer til sentralstyret 312

Leder av valgkomiteen 313

Ledere av de politiske komiteene 314

Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) 315

Medlemmer av kontrollkomiteen 316

§ 10.3.2 Innstillinger til sentralstyret: 317

Et helhetlig forslag til vedtektskomite 318

§ 10.3.3 Suppleringsvalg 319

Ved suppleringsvalg innstiller valgkomiteen på plasser tilsvarende § 10.3.1 og § 10.3.2, med 320

unntak av suppleringsvalg til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. 321

§ 10.3.4 Finne kandidater 322

Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til de 323

fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. 324

Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne 325

kandidater ved behov og kapasitet. 326

§ 10.3.5 Vurdering av kandidater 327

Valgkomiteen skal innstille i henhold til § 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant 328

kandidatene. 329


§ 10.4 Presentasjon av innstillinger 330

Valgkomiteen skal legge frem innstillingen sin for valgforsamlingen. 331

§ 10.5 Konfidensialitet 332

Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at 333

videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg. 334

§ 10.6 Øvrige bestemmelser 335

Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. 336

KAPITTEL 11 ANDRE KOMITEER OG UTVALG 337

§ 11.1 Prinsipprogramkomiteen 338

Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til 339

det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. 340

Alle organisasjonsledd har høringsrett. 341

Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. 342

Valg av prinsipprogramkomiteen er regulert i §13.7.6. 343

§ 11.2 Vedtektskomite 344

Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til 345

landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag. 346

Vedtektskomiteen består av tre personer. 347

Valg av vedtektskomiteen er regulert i §13.8.1 348

§ 11.3 Ad hoc-komiteer 349

Landsmøtet, sentralstyret og arbeidsutvalget kan opprette ad hoc-komiteer, og vedtar samtidig 350

mandat, funksjonstid og budsjettramme for komiteen. 351

KAPITTEL 12 SEKRETARIATET 352

§ 12.1 Generelle bestemmelser 353

Norsk studentorganisasjons sekretariat ansettes av arbeidsutvalget, etter ansettelsesrutiner 354

fastsatt av arbeidsutvalget. Sekretariatsleder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatet. 355

Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. 356

Sekretariatsleder utformer stillingsinstrukser, som inngår i arbeidsavtalene mellom Norsk 357

studentorganisasjon og de ansatte. Sentralstyret skal informeres når det skal utarbeides 358

stillingsinstrukser for sekretariatet. Stillingsinstruksen skal vedtas av arbeidsutvalget. 359

Ansatte kan ikke ha politiske tillitsverv i Norsk studentorganisasjon, ha hatt tillitsverv i 360

arbeidsutvalget siste to år før fast ansettelse, siste året før midlertidig ansettelse, eller i 361

sentralstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen siste året før ansettelse. 362

Sekretariatet er politisk og organisatorisk underlagt arbeidsutvalget gjennom sekretariatsleder. 363


KAPITTEL 13 VALG 364

§ 13.1 Valgbarhet 365

Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: 366

Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemmene, og personer som innehar verv valgt av Norsk 367

studentorganisasjon. 368

Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester 369

etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt 370

utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. 371

Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, 372

kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke 373

valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon. 374

§ 13.2 Kjønnsmessig representasjon 375

Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik 376

representasjon. 377

§ 13.3 Valgmåte 378

Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon 379

benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig 380

votering. 381

Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. 382

En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av 383

sentralstyret. 384

§ 13.4 Stemmelikhet 385

Ved stemmelikhet i valg med flere enn to personer, gjelder retningslinjer for preferansevalg. Ved 386

stemmelikhet i valg med to kandidater til en plass, skal det foretas omvalg. Dersom det fortsatt er 387

stemmelikhet, blir valgkomiteens innstilling stående. Der det ikke foreligger en innstilling skal 388

valget avgjøres ved loddtrekning mellom kandidatene i dette tilfellet. 389

§ 13.5 Valgperiode 390

Med mindre annet er spesifisert har alle komiteer og utvalg en funksjonstid fra 01.07 inneværende 391

år til 30.06 påfølgende år. 392

§ 13.6 Suppleringsvalg 393

Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av 394

sentralstyret. 395

§ 13.6.1 Supplering til arbeidsutvalget 396

Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til § 13.6. 397

Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. 398

Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. 399


§ 13.7 Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet 400

§ 13.7.1 Sentralstyret 401

Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: 402

Universitet 403

Offentlig høyskole 404

Privat høyskole 405

Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: 406

Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) 407

Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) 408

Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) 409

Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) 410

Vara velges i egen blokk og i prioritert rekkefølge. 411

Øvrige bestemmelser vedrørende sentralstyret er regulert i kapittel 5. 412

§ 13.7.2 Arbeidsutvalget 413

Leder og nestleder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av 414

arbeidsutvalget velges samlet. 415

Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. 416

§13.7.3 Politiske komiteer 417

Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av komiteene 418

velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite. 419

Øvrige bestemmelser vedrørende politiske komiteer er regulert i kapittel 7. 420

§13.7.4 Kontrollkomiteen 421

Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år. 422

Øvrige bestemmelser vedrørende kontrollkomiteen er regulert i kapittel 9. 423

§13.7.5 Valgkomiteen 424

Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet. 425

Øvrige bestemmelser vedrørende valgkomiteen er regulert i kapittel 10. 426

§13.7.6 Prinsipprogramkomiteen 427

Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg 428

gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet. 429

Øvrige bestemmelser vedrørende prinsipprogramkomiteen er regulert i §11.1. 430

§ 13.8 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter 431

§ 13.8.1 Vedtektskomite 432

Medlemmene velges samlet. 433

Øvrige bestemmelser vedrørende vedtektskomiteen er regulert i §11.2. 434


§ 13.8.2 Fagstrategiske enheter 435

Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Det 436

velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet. 437

Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene er regulert 438

i kapittel 8. 439

KAPITTEL 14 VOTERINGER 440

§ 14.1 Definisjoner 441

Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn 442

mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. 443

Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet 444

stemmer for forslaget. 445

Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet 446


3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet 448


§ 14.2 Voteringer 450

Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt. 451

§ 14.3 Beslutningsdyktighet 452

Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til 453

stede. 454

KAPITTEL 15 ØKONOMI 455

§ 15.1 Regnskap 456

Norsk studentorganisasjons regnskapsår følger kalenderåret. 457

Kontrollkomiteen fremlegger sin innstilling på avsluttet og revidert regnskap for de foregående 458

kalenderår til godkjenning på det ordinære landsmøtet. Regnskapet revideres av autorisert revisor. 459

§ 15.2 Budsjett 460

Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. 461

Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet. 462

Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert 463

budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. 464

§ 15.3 Økonomireglement 465

Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for 466

organisasjonen. 467

§ 15.4 Låneopptak 468

Landsmøtet og sentralstyret kan med kvalifisert flertall ta opp lån på vegne av Norsk 469

studentorganisasjon. 470


KAPITTEL 16 GENERELLE BESTEMMELSER 471

§ 16.1 Sammenslåing 472

Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta å slå sammen Norsk studentorganisasjon med en 473

annen studentorganisasjon som har tilsvarende formål. 474

§ 16.2 Oppløsning 475

Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta at Norsk studentorganisasjon oppløses. Forslag til 476

oppløsning må meldes inn til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg senest 9 uker før 477

landsmøtet. 478

§ 16.3 Vedtektsendringer 479

Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. 480

Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til § 4.5 samt ledere fra medlemmene har rett til å 481

levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 482

uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig 483

innkalling. 484

Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall. 485

Vedtatte endringer gjelder fra møtets slutt med mindre landsmøtet med 3/4 kvalifisert flertall vedtar 486

noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektsbehandlingen er avsluttet. 487

§ 16.4 Mistillit 488

Forslag om mistillit til tillitsvalgte kan fremmes av et organ eller tillitsvalgte i organisasjonen, eller 489

av medlemmene. 490

Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges arbeidsutvalget. Sakspapirer i 491

mistillitsaker er unntatt offentligheten. 492

Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt på landsmøtet eller av sentralstyret behandles av 493

sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og 494

legger saken fram for sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal 495

kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for sentralstyret. Sakens 496

dokumenter sendes ut i henhold til gjeldende frister til sentralstyrets medlemmer. Møtet skal som 497

hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men kan kreves åpnet dersom den 498

saken gjelder krever dette. Krav om åpning av møtet kan overprøves av sentralstyret med 3/4 499

flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor sentralstyret før beslutning fattes. 500

Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av andre valgforsamlinger enn landsmøtet eller 501

sentralstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. 502

Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken 503

gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes. 504

§ 16.5 Habilitet 505

En person må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig 506

betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha 507

fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Institusjonstilhørighet og politisk 508

ståsted medfører som hovedregel ikke inhabilitet. 509


§ 16.6 Lukking av møter 510

Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte 511

består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn 512

andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med 513

rettigheter etter § 4.5.1, § 4.5.2 og § 5.4.1 tilstede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak må 514

kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. 515


3 sider

VEDLEGG 7: HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 1

HANDLINGSPLAN 2017/2018 2

Handlingsplanen er organisasjonens prioriteringer av saker det kommende året og må sees i 3

sammenheng med prinsipprogram, budsjett og statsbudsjettprioriteringer. 4

Lik rett til utdanning 5

I stortingsperioden 2013–2017 har vi opplevd at gratisprinsippet er blitt utfordret. Selv om det ikke 6

er et stortingsflertall for skolepenger, ser vi at dette er et tema som fortsatt er aktuelt i enkelte 7

partier. NSO står støtt på kravet om at alle skal ha lik rett og tilgang til å ta høyere utdanning. Lik 8

rett til utdanning handler ikke bare om fravær av økonomiske, sosiale, strukturelle eller fysiske 9

barrierer for tilgang, men også om tilrettelegging underveis i utdanningen. Det er et behov for at 10

det på nasjonalt plan tas et større ansvar for å sikre bredere rekruttering og derunder mangfold i 11

høyere utdanning. Studenter har ulike helseutfordringer sammenlignet med resten av 12

befolkningen, og behov for tilpassede helsetjenester som muliggjør at studenter med fysisk eller 13

psykisk uhelse kan gjennomføre høyere utdanning. 14

NSO skal: 15

Forsvare gratisprinsippet for alle studenter i Norge. 16

Arbeide for nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning. 17

Arbeide for at studenters økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å delta 18

aktivt i sine studier. 19

Etablere begrepet studenthelse som en del av folkehelsa. 20

Kvalitet i utdanningen 21

Kvalitetsmeldingen som ble lagt frem tidligere i år skisserer perspektiver og tiltak som det er viktig 22

for NSO å følge opp kommende periode. NSO mener at høyere utdanning skal være av høy 23

kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et sterkere fokus på 24

produktivitet og omstilling må ikke gå på bekostning av et overordnet perspektiv hvor utdanningens 25

selvstendige verdi faller bort på bekostning av samfunnets kortsiktige behov for arbeidskraft 26

innenfor konkrete sektorer eller yrkesgrupper. Arbeid for studenters aktive deltakelse og 27

inkludering i fagmiljøene har vært, og skal være, et prioritert område også i perioden som kommer. 28

NSO skal: 29

Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over 30

vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner. 31

Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med 32

spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning. 33

I samarbeid med medlemslagene arbeide med å skape et nettverk for studenttillitsvalgte i 34

læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag. 35

Jobbe for omfattende nasjonal lovgivning knyttet til studentenes læringsmiljø. 36

Internasjonalisering 37

Samtidig som det virker å være enighet om at internasjonalisering er ønskelig i norsk høyere 38

utdanning, ser vi også at rammene for internasjonale studenter i Norge utfordres. Dette gjelder 39

Vedlegg 7 til sak 24.03.17-26.03.17: Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 2

både debatten om skolepenger, men også om andre tiltak for å være et attraktiv land for studenter 40

fra hele verden. NSO mener det må arbeides for at internasjonale studenter blir inkludert i det 41

akademiske og studiesosiale miljøet ved sine institusjoner. En viktig forutsetning for mobilitet er en 42

aktiv studentdeltakelse også i overnasjonale fora. Her er NSO en viktig pådriver globalt, men har 43

også mål om å være en aktiv deltaker i europeiske prosesser der hvor Norge deltar. Både for å 44

sikre studenters stemme, men også for å aktivt påvirke politikkutforming som også får 45

konsekvenser for norske studenter. 46

NSO skal: 47

Fremme studentperspektivet i forbindelse med ministermøtet i EHEA i 2018. 48

Fortsette arbeidet med å etablere en global studentstemme med utgangspunkt i 49

Bergenserklæringen 2016. 50

Arbeide for å bryte ned barrierer for internasjonalisering og at det finnes gode verktøy for 51

inkludering av internasjonale studenter. 52

Solidaritet 53

Som en del av den internasjonale studentbevegelsen skal NSO være en solidarisk bidragsyter der 54

hvor studenters rettigheter innskrenkes eller trues. Den siste tids flyktningekatastrofer gjør at 55

solidaritetsarbeidet også er et nasjonalt arbeid. NSO mener at det er viktig de som kommer til 56

Norge skal få muligheten til å ta sine evner i bruk. Samtidig er det viktig at vi har gode ordninger for 57

å hjelpe dem som har behov for det der hvor den akademiske friheten ikke er tilstrekkelig, eller 58

hvor mulighetene for høyere utdanning er begrenset. 59

NSO skal: 60

Arbeide for at det finnes stipendordninger for mobilitet som ivaretar utdanning som et 61

bistandspolitisk virkemiddel. 62

Være pådriver for tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt 63

inn i utdanning. 64

Arbeide for at Students at Risk utvides og gjøres til en permanent ordning. 65

Valg 2017 66

Høsten 2017 er det stortingsvalg. Dette påvirker naturlig nok NSOs arbeid denne perioden. NSO 67

har i foregående perioder jobbet blant annet med partienes valgprogrammer for den kommende 68

stortingsperioden. NSOs arbeid frem mot konstitueringen av et nytt storting og en ny regjering er 69

avgjørende for hva slags muligheter en har for gjennomslag de neste fire årene. Studenter utgjør 70

en stor velgergruppe, men valgdeltagelsen blant studenter er lav. NSO skal derfor jobbe med å 71

informere om valget og betydningen dette har for studenter. Dette arbeidet blir derfor svært viktig 72

kommende periode. 73

NSO skal: 74

Arbeide for økt valgdeltakelse blant studenter. 75

Arbeide for at høyere utdanning blir et viktig tema i valgkampen. 76

Arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsordenen til en ny regjering. 77

Organisasjon 78

Organisasjonsutvikling er et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig oppmerksomhet. NSO skal 79

alltid jobbe for å skape en åpen, inkluderende og engasjerende organisasjon. Det er også viktig å 80

Vedlegg 7 til sak 24.03.17-26.03.17: Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 3

følge opp igangsatte prosjekter som går over flere perioder. I kommende periode er det noen 81

områder som bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Som konsekvens av mange fusjoner og nytt 82

institusjonslandskap, er det viktig at NSO støtter sine medlemmer i deres pågående arbeid med å 83

bygge sine organisasjoner. Videre er det viktig at NSO arbeider aktivt for inkludering, og et 84

mangfold i egen organisasjon som gjenspeiler sammensetningen av studentmassen vi 85

representerer. 86

NSO skal: 87

Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. 88

Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold i organisasjonen. 89

Identifisere og gjennomføre tiltak med mål at organisasjonen kan drives på en mer 90

miljøvennlig måte. 91


10 sider

VEDLEGG 8: INTERNASJONAL PLATTFORM 1

INTERNASJONAL PLATTFORM 2

1. Innledning 3

Internasjonalisering er en kilde til samhold, økt samfunnsnytte, nye impulser og kulturell utveksling 4

på tvers av landegrenser. Satsing på internasjonalisering er ikke et luksusgode eller et 5

overskuddsfenomen, men helt nødvendig i en globalisert verden – spesielt innenfor forskning og 6

utdanning. 7

8

NSO mener utdanning må sees på som en menneskerett og ikke som en handelsvare. Lik rett til 9

utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et 10

moderne utdanningssystem. 11

12

Den økte globaliseringen gjør at våre utfordringer som studenter, mer enn noen gang, henger 13

sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global studentsolidaritet 14

er derfor avgjørende. 15

16

NSO definerer internasjonalisering av høyere utdanning som hvordan nasjonale myndigheter og 17

utdanningsinstitusjoner på alle nivåer møter utfordringene og mulighetene som følger av økt 18

globalisering. Internasjonalisering av hele utdanningsløpet muliggjør økt kunnskapsspredning, 19

faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap bidrar i til å løse 20

menneskehetens utfordringer, og sammen skape økt samfunnsnytte. Det setter også norske 21

studenter i stand til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljøer, ved å 22

gi dem den nødvendige kulturelle og faglige kompetansen. 23

24

Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. 25

Et velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale seg 26

og organisere seg fritt. NSO må derfor støtte opp om akademisk frihet og ytringsfrihet også utenfor 27

Norge. 28

2. Internasjonale akademiske prosesser 29

For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape 30

nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere 31

relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Internasjonale organisasjoner og prosesser skal ha som 32

mål å bidra til reell lik rett til utdanning, og arbeide for studenters finansielle, akademiske og 33

sosiale rettigheter. 34

2.1 Premisser for overnasjonale prosesser 35

I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig 36

tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer: 37

Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte. 38

At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar. 39

Forberedelse til arbeidslivet.Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn. 40

Lik rett og like muligheter til å ta og fullføre høyere utdanning. 41

Personlig utvikling. 42

Vedlegg 8 til sak 24.03.17-26.03.17: Internasjonal plattform side 2

Vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase. 43

44

Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal 45

ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske 46

konteksten. Arbeidet med overnasjonale strukturer må gjøres i demokratiske og representative 47

organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim. 48

49

Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser. 50

2.2 Utdanningspolitiske prosesser og organer 51

2.2.1 European Higher Education Area EHEA 52

Det overordnede målet for EHEA er at man på et europeisk nivå skal ha felles systemer for høyere 53

utdanning, som gjør det enkelt å være student på tvers av landegrenser. I tillegg skal myndigheter 54

og andre aktører ha lettere for å sette seg inn i hvordan høyere utdanning fungerer i andre land, 55

slik at de kan vurdere høyere utdanning i disse. Åpenhet og gjennomsiktighet på tvers av landene i 56

EHEA er grunnleggende forutsetninger for samarbeid og tillit til hverandres utdanningssystemer. 57

EHEA skal arbeide med å utvikle felles løsninger og målsetninger innenfor områdene 58

gradssystem, kvalitetssikring, godkjenning, livslang læring, mobilitet, relevans og mangfold. 59

NSO mener at hensynet til studentsentrert læring (Student Centered Learning – SCL) skal ligge til 60

grunn for alt arbeid i EHEA. Det er derfor viktig for NSO at norske myndigheter, gjennom sin 61

deltakelse i EHEA, kjemper for dette perspektivet, og at dette skal gjennomsyre alt arbeid. NSO 62

forventer at norske myndigheter fremmer betydningen av samarbeidet i EHEA. EHEA må være en 63

prioritet for alle medlemsland for å fungere som et felles prosjekt. NSO forventer også at norske 64

myndigheter går foran og demonstrerer og forventer at alle medlemsland inkluderer sine nasjonale 65

studentorganisasjoner i nasjonale debatter på disse områdene, og lytter til studentenes meninger. 66

67

Samarbeidspartnerne i EHEA1er viktige for fremdriften av prosessene i EHEA og for debatten på 68

de ulike områdene. Likevel er det helt avgjørende at beslutninger tas av medlemslandene gjennom 69

Ministermøtet. 70

71

Det er nødvendig for legitimiteten til EHEA at det utarbeides ordninger med konsekvenser for 72

medlemsland som faller for langt etter i innføringen av felles løsninger, eller ikke viser vilje til å 73

bruke disse løsningene. 74

2.2.2 Rangeringer 75

Rangeringer som bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative parameter – og har 76

liten eller ingen reell sammenheng med utdanningskvaliteten på institusjonene – skal ikke 77

anerkjennes som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør 78

heller ikke brukes til styring av utdanningssektoren. NSO mener vi må fortsette utviklingen av flere 79

kvalitative indikatorer. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Det 80

bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar. 81

2.2.3 Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen 82

EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte 83

opp om Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. 84

1 ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU, CoE, Business Europe


EU bør opptre støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er 85

forhandlet fram dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for 86

utdanning kan EU bidra positiv til å nå mål som settes i Bolognaprosessen. 87

2.2.4 Erasmus+ 88

Erasmus-programmene har vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen 89

utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter, og rene stipender, 90

er avgjørende for mobilitet – spesielt fra land der en ikke får studiestøtte eller støtte til skolepenger 91

for å studere i utlandet. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å tilrettelegge for 92

at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet. 93

94

Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. 95

Erasmus-stipendet skal være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med 96

oppholdet. Lånegarantiordningen for masterstudenter skal legges om til rent stipend for å bidra til 97

økt mobilitet. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede 98

gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir 99

European Students’ Union en økt og mer langsiktig finansiering. 100

101

Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i 102

videreføringer av Erasmus+. 103

104

Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, 105

Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om 106

åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter. 107

2.2.5 Praksismobilitet 108

Når det gjelder profesjonsstudier som krever praksis, skal også praksisopphold i utlandet bli 109

godkjent. Alle studenter som gjennomfører obligatorisk praksis utenfor Norge bør få studiepoeng 110

og ha rett på en stipendordning, med forbehold om at utdanningsinstitusjonene har godkjent 111

praksisstedet. 112

113

Det bør oppfordres til praksis i utlandet til studenter på studieretninger som ikke krever praksis i 114

utgangspunktet. Hvis det ikke er mulig å innlemme utenlandsk praksisopphold i graden, bør 115

institusjonene bevilge studiepermisjon. 116

117

Utdanningsinstitusjonene skal ha plikt til å opplyse om praksismuligheter til sine studenter. 118

Saksbehandlingen rundt praksisopphold i utlandet må forenkles. 119

120

2.2.6 OECD 121

Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) 122

sineanalytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag. 123

3. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare 124

NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare og at studenter ikke er et middel for profitt. 125

Institusjoner driftet av andre enn det offentlige bør være organisert slik at ingen eiere kan oppnå 126

økonomisk vinning gjennom utdeling av utbytte fra institusjonens drift og kapital. Utdanning må 127

forsvares mot kommersialisering og økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler 128

som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste. 129


3.1 Branch-campus 130

Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen 131

hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar 132

for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette 133

campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser 134

i Norge. 135

136

NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en 137

nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves 138

skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. 139

4. Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning 140

Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. 141

Mobiliteten må speile studentmassen og befolkningen som helhet. Interaksjon med internasjonale 142

studenter er nyttig for studentmassen som en helhet. NSO er derfor imot programmer og forsøk på 143

å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et elitefenomen. 144

145

For å oppnå at flere studenter drar på utveksling, kreves det en helhetlig tilnærming til mobilitet 146

gjennom hele utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning, samt rådgivning. Det må 147

derfor gis mer statlige midler til informasjonsarbeid om mulighetene for utveksling. Dette krever at 148

det utarbeides en nasjonal strategi for internasjonalisering. 149

150

Det skal finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Det er 151

vertsinstitusjon eller vertsnasjonen som skal ha det overordnede ansvaret for slike støtteordninger, 152

og støtteordningene må også synliggjøres bedre. 153

5. Mobilitet 154

En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir 155

internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom studenter, 156

forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør 157

oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både 158

opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar 159

andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer 160

kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt 161

samfunnsnytte av den. 162

163

Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre 164

systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides 165

utenfor selve utdanningen. For å få mest ut av utvekslingsoppholdet bør studentene tilbys kurs i 166

interkulturell kompetanse før og etter endt opphold. 167

168

NSO mener at man skal ha et nasjonalt mål om at minst 30 prosent av norske studenter skal reise 169

på utveksling. NSO mener også at institusjonene skal utarbeide strategier for årlig å øke 170

prosentandelen som tar utveksling på deres studier. Det skal også tilrettelegges for at flere får ta 171

lengre opphold eller hele grader i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant 172

studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale. 173

174


NSO mener institusjonene er forpliktet til å gi gode utveklingslinsmuligheter til studentene. Der det 175

er mulig, skal det gis anledning til å ta frie stuodepoeng i utlandet. 176

177

Utvekslingsopphold kortere enn 3 måneder skal telles i en egen statistikk og bør gi noen grad av 178

uttelling i finansieringssystemet. 179

180

Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør 181

være et mål å oppnå balanse på følgende punkter: 182

183

Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar. 184

Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og 185

forskningssamarbeid i verden. 186

Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte 187

samarbeidsland. 188

Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen 189

190

NSO mener det er viktig med bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland, for å sikre 191

tilgang på kunnskap og kompetanse. Det bidrar til økt internasjonalisering, kvalitet og relevans i 192

norsk utdanning og forskning. 193

194

Samtidig mener NSO at utdanning er et av de viktigste utviklings- og bistandspolitiske virkemidler 195

vi har. Norge skal over bistandsbudsjettet finansiere utdanning og opphold, gjennom 196

mobilitetsstipender, for studenter fra det globale sør. Dette skal bidra til at studentene, gjennom 197

utdanning i Norge, kan tilegne seg de nødvendig kunnskapene for å drive utvikling i hjemlandet. 198

199

Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. 200

201

Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som 202

godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises 203

tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan 204

det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad. 205

206

Det skal legges bedre til rette for at studenter kan benytte seg av andre muligheter for utveksling, 207

utenom de faste avtaler som finnes ved sine utdanningsinstitusjoner, slik som en kan med Free-208

movers-ordninger.2 209

5.1 Studiestøtte til norske studenter i utlandet 210

For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til 211

Norge. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller andre3, før tilknytning ble opparbeidet, skal 212

ikke ekskludere fra tilgang til studiestøtte. 213

214

Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av 215

utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må 216

avvikles umiddelbart. 217

2 Internasjonale studenter kan studere ett, eller to semester på en institusjon uten å være en del av et bestemt utvekslingsprogram eller avtale 3 Se Lånekassens forskrifter4 § 2-2F

https://www.lanekassen.no/Global/Forskrifter/2014/201302034-4%20Forskrift%20om%20tildeling%20av%20utdanningsst%C3%B8tte%20for%20undervisnings%C3%A5ret%202014-2015%20OPPDA%20307556_1_1.PDF


5.1.1 Skolepenger i utlandet 218

For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, 219

uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge, er 220

det viktig å støtte opp om andre land og studentorganisasjoners kamp mot skolepenger, blant 221

annet gjennom deltagelse i globale kampanjer. 222

223

I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i 224

utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. 225

Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der 226

utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der 227

mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er 228

avhengige av å sende studenter til. 229

6. Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner 230

De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er 231

utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må 232

skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt 233

med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer 234

til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det 235

nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering 236

blant norske studenter. 237

6.1 Institusjonssamarbeid 238

Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen 239

internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå 240

dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har 241

minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud. 242

243

Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk. Dette gir mulighet 244

for å likestille engelsk med norsk som arbeidsspråk. Uavhengig av institusjonens språkpolitikk bør 245

det sikres at viktig informasjon er tilgjengelig både på norsk og engelsk. 246

6.1.1 Partnerskap 247

Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og 248

utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal 249

være godt kjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for 250

studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal 251

fremkomme i gradsbeviset. Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for at studenter som skal på 252

utveksling har forhåndsgodkjent studierett på emner hos partnerinstitusjonen. 253

254

Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til 255

å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære 256

utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges 257

ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner skal være 258

representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i 259

beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene. 260

261

Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og 262

respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. 263


264

NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for 265

studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av 266

at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og 267

heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge. 268

269

Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile 270

finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer 271

og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig. 272

6.1.2 Kunnskapstriangelet 273

Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet4 i sitt internasjonaliseringsarbeid. 274

Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til 275

innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet 276

bør dette være et krav. 277

6.1.3 Ansattmobilitet og forskningssamarbeid 278

Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i 279

utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal 280

arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin 281

karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle 282

studenter sammen med vitenskapelige ansatte. 283

6.2 Inkludering av internasjonale studenter 284

For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her 285

hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom 286

norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig 287

utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt inkludert i studiemiljøene. 288

Inkludering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for 289

eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med inkludering er det viktig at 290

institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen, og legger til rette 291

for inkludering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. 292

293

Sosial inkludering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode 294

rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med inkludering av internasjonale studenter som 295

blant annet Erasmus Student Network, International Students’ Union og lignende organisasjoner. 296

297

Institusjonene skal bidra til inkludering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset 298

undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, og mentorordninger for innreisende 299

studenter. Institusjonene skal også ha en tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som 300

legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter, faglig og sosialt. 301

302

Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale inkludering i 303

studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og 304

internasjonalt orienterte aktiviteter. 305

306

4 Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av Eus 2020-strategi


Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser 307

og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen 308

ved behov. 309

6.3 Internasjonale kurs og program 310

Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet 311

språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret 312

internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et 313

spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå. 314

6.3.1 Språk 315

Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs, samt kurs i akademisk kultur, til alle 316

internasjonale studenter og ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes 317

mulighet til inkludering og interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og 318

samfunnsformidling og gir mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning. 319

320

Det må fortsatt være mulig å ta eksamen på engelsk i et hvilket som helst fag. 321

6.3.2 Språk for utvekslende 322

Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende. Den geografiske spredningen av 323

tilbudet må økes, med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere 324

utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde 325

TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language). 326

6.3.3 Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter 327

Internasjonale studenter skal automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet, så lenge man 328

kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Internasjonale studenter skal ha lik mulighet som 329

norske studenter til å arbeide ved siden av studiene. Prosessen rundt avklaring av økonomisk 330

situasjon for studenter utenfor EU/EØS må forenkles og tydeliggjøres. 331

332

NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert 333

på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte 334

som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse. 335

336

For at Norge skal trekke til seg flere internasjonale studenter fra land utenfor EØS, mener NSO at 337

prosessen for ansettelse- og oppholdstillatelse etter endt studie må forenkles. Arbeidsmarkedet i 338

Norge vil tjene på å kunne velge blant, og dra nytt av, hele spekteret av kompetansen som 339

utdannes hvert år. 340

6.3.4 Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse 341

NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar 342

kompetanse og kapasitet til å jobbe systematisk for økt internasjonalisering og utveksling, samt 343

bistå og tilrettelegge for internasjonale studenter. Slike enheter skal være rådgivende organ for 344

studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for internasjonale 345

studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og oversiktlige 346

samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene. 347

348

NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har 349

vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere 350


utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de 351

holder høy faglig kvalitet. 352

6.4 SIU 353

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme 354

internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til spredning av 355

gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for 356

kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen 357

om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom. 358

359

NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til 360

vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør involveres i større 361

grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag 362

om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter 363

og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge. 364

7. Studentsamarbeid og solidaritet 365

Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning 366

og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor 367

studenter og forskere. 368

369

Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik 370

tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, 371

retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og 372

forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som 373

må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med 374

næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene. Menneskerettighetene og 375

akademisk frihet må fremmes ved inngåelse og oppfølging av alle formaliserte samarbeidsavtaler. 376

7.1 Internasjonal studentmedvirkning 377

Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være 378

representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på 379

studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning. 380

381

Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos 382

Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. 383

384

European Students’ Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for 385

både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør årlig bidra til 386

finansieringen av ESU. 387

7.2 Den globale studentstemmen 388

Det er avgjørende at studenter er representert i alle organer som direkte berører deres interesser, 389

også globalt. Det må derfor opprettes et legitimt organ som kan representere studenter i 390

internasjonale fora, som for eksempel i FN. Et slikt organ må bygges på demokratiske og 391

humanitære verdier. NSO og norske myndigheter skal gå i front for opprettelsen av et slikt organ, 392

og stille med ressursene som trengs for å oppnå dette. Det er også nødvendig med stabil 393

finansiering. Organet skal arbeide for å sikre studentenes interesser ved å fremme studenters krav 394

og perspektiver globalt. 395


7.3 Studentsamarbeid 396

Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i 397

kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer 398

og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i 399

land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er utfordret. Slike samarbeid gir 400

gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter. 401

402

NSO støtter opp om studentdrevet solidaritetsarbeid fra organisasjoner og initiativer som retter 403

oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. 404

7.4 Akademisk frihet 405

Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. 406

Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og 407

forskning. NSO støtter opp om ordninger som hjelper undertrykte forskere og studenter. 408

7.4.1 Scholars at Risk 409

Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og ytringsfrihet. 410

Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som på 411

grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i hjemlandet. Flere norske 412

institusjoner bør ta imot forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine 413

strategiske planer. 414

7.4.2 Students at Risk 415

Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i 416

Norge. Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det. 417

NSO mener ordningen bør utvides og gjøres permanent. 418

419

Mangel på engelskspråklige studieprogrammer i Norge begrenser hvor mange studenter 420

ordningen når. NSO har som mål å spre Students At Risk til de andre nordiske landene, med et 421

langsiktig mål om at ordningen blir etablert på europeisk nivå. 422

7.5 Utdanningsbistand 423

Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale ulikheter. 424

Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i bistandsarbeid. 425

Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere 426

utdanning av høy kvalitet. 427

428

Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å oppnå FNs 429

bærekraftsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås dersom høyere 430

utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til oppbygging av 431

høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i utviklingsland. 432

433

NSO skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene innenfor utdanning. Det er viktig at høyere 434

utdanning får en mer sentral plass i arbeidet med bærekraftsmålene, spesielt innenfor lik rett til 435

utdanning, livslang læring, likestilling og mangfold og kompetanse for fremtiden. 436

437

NSO skal jobbe for å påvirke UNESCOs styringskomité om utdanning for alle. 438


7 sider

VEDLEGG 9: PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH-SEKTOREN

PLATTFORM OM ORGANISERING AV UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESEKTOREN 1

Revidert på NSOs landsmøte 2017, 26. mars 2017. 2

INNLEDNING 3

Institusjonslandskapet består av både store og små institusjoner, der mange strekker seg over 4

store geografiske avstander. Dette gir både muligheter og utfordringer knyttet til kvalitetsarbeidet 5

ved institusjonene. Institusjonene må sørge for god arbeidsdeling både mellom interne campuser 6

og hverandre. Fagmiljøene skal være sterke nok til å drive vitenskapelig arbeid og utdanning på 7

høyt nivå. Norske utdanningsinstitusjoner skal kunne konkurrere med de beste internasjonale 8

institusjonene, både innen forskning og utdanning. 9

Institusjonenes autonomi er svært viktig for å sikre fri forskning og god utdanning. Det krever at 10

finansieringssystemet har en høy basiskomponent som gir institusjonene forutsigbare 11

arbeidsforhold. Departementet kan drive styring gjennom insentiver i resultatkomponenten, 12

utviklingsavtaler med hver enkelt institusjon og andre enkelttiltak. For å opprettholde sårbare 13

fagmiljøer skal departementet kunne tildele nasjonalt ansvar. Enkelte institusjoner kan få slikt 14

ansvar for å sikre videreføring av forskningsarbeid og å bedre rekrutteringen til fagområdet. 15

HØYERE UTDANNING OG SAMMENHENG MED RESTEN AV 16

UTDANNINGSSYSTEMET 17

Funksjonen til høyere utdanning i det norske utdanningssystemet er å være et forsknings- og 18

utviklingsbasert tilbud etter videregående skole, for å utdanne personer til en høyere og lengre 19

grad som er rettet inn mot bestemte profesjoner, disipliner, og/eller som favner flere fagområder. 20

Både bachelor- og mastergrader ved universiteter og høgskoler skal tilrettelegge for og utvikle 21

kompetanse til videre forskerutdanning og forskerkarriere, i tillegg til å forberede studenter på det 22

vanlige arbeidsliv. For å sikre at nye bachelorstudenter ved studiestart ikke opplever å møte en 23

studiesituasjon som er fremmed med tanke på studiemetoder og studieplanlegging, må 24

videregående skole sørge for å forberede sine elver til videre studier. Det er derfor viktig at 25

skoleledere ved videregående skoler, og ledere ved universiteter og høgskoler, har et godt 26

samarbeid om hvilken hverdag som møter studenter i høyere utdanning. 27

Høyere utdanning er ikke, og skal ikke være, det eneste alternativet til videre studier etter 28

videregående. Det er viktig at UH-sektoren og fagskolesektoren har gode samarbeidsordninger for 29

å sørge for at studietilbudene er komplementære, og for at man fungerer godt sammen der studier 30

har nære koblinger eller overlapper. Vi trenger gode og faglig forsvarlige overgangsordninger fra 31

fagskole til høyere utdanning. Det kan være hensiktsmessig med et samarbeidsnettverk der både 32

fagmiljøene ved fagskolene og fagmiljøene ved universiteter og høgskoler deltar for å diskutere 33

hvordan å gjøre overgangsordningene best mulig. NSO mener det er viktig at fagskoleutdanninger 34

gir fagskolepoeng. Det skal bidra til å bevare fagskolenes egenart og for å unngå misvisende og 35

utydelig informasjon til studiesøkende. 36

Det skal være mulig for fagskoler å melde seg inn i en studentsamskipnad dersom det er ønsket 37

av studentene og institusjonen selv. Fagskolestudenter skal ha samme rettigheter til studiestøtte 38

Vedlegg 9 til sak 24.03.17-26.03.17: Plattform om organisering av UH-sektoren side 2

hos Statens lånekasse for utdanning som studenter i høyere utdanning. Fagskolestudenter skal 39

også ha samme rettigheter til organisering av studentdemokrati og studentmedvirkning som 40

studenter i høyere utdanning. 41

NSO oppfordrer fagskoler og universiteter og høgskoler til å inngå avtaler om godkjenning av 42

relevante utdanninger. Det skal likevel være opp til hver enkelt universitet og høgskole å vurdere 43

søkere med fagskole. 44

De ulike delene av det norske utdanningssystemet må utvikles og kontrolleres slik at de stemmer 45

overens med kravene Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) setter til læringsutbytte i studier 46

på de ulike nivåer. Det er essensielt for en fungerende helhet at utdanningssystemet består av 47

deler som er i tråd med de nivåene i NKR de er plassert til, slik at ingen av delene i 48

utdanningssystemet konkurrerer med hverandre eller fremstår som uklare med tanke på hvilke 49

utdanninger de gir, hva kompetansen kan brukes til, og hva de kvalifiserer til videre. 50

FAGLIG PROFIL OG INSTITUSJONELL AUTONOMI 51

Fagmiljø og sammensetning 52

Institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon 53

mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. Derfor mener NSO at institusjonene 54

bør se på hvordan man kan samle sine fagmiljøer for å muliggjøre dette. NSO mener at en samling 55

av fagmiljøer skal gjøres basert på vurderinger av faglig kvalitet og langsiktige behov. 56

Institusjonene skal kartlegge hvordan fagmiljøer best kan dimensjoneres, og institusjonene selv 57

skal klare å redusere eller avvikle miljøer der det er hensiktsmessig. 58

Sett i lys av store endringer i institusjonslandskapet er det en institusjons samfunnsoppdrag å 59

levere relevant utdanning som gir høyt kompetente kandidater. I lys av dette skal 60

studieprogramporteføljen hos institusjonene være dynamiske, slik kan institusjoner imøtekomme 61

både samfunnet og næringslivets behov for relevant utdanning av høy kvalitet, både regionalt og 62

nasjonalt. Derfor mener NSO at institusjoner er nødt til å kontinuerlig se på 63

studieprogramsporteføljen, og sørge for å utvikle høy kvalitet i alle studieprogrammer som tilbys. 64

Dette inkluderer både opprettelsen av nye, forbedring av eksisterende og utfasing av eksisterende 65

studieprogrammer, da særlig studieprogrammer og fagmiljøer som vurderes til å være utenfor 66

deres faglige profil. Arbeidsdeling skal skje ved smarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. 67

Nasjonalt ansvar skal være et politisk styrt ansvarsområde som kan tildeles en enkelt institusjon 68

for å ivareta og opprettholde mindre og sårbare studieprogrammer. NSO mener at det skal være 69

faglige begrunnelser for å tildele en institusjon nasjonalt ansvar. Det skal også være økonomiske 70

støtteordninger som gjør det mulig å sørge for høy kvalitet, sterke fagmiljøer og rekruttering til 71

disse studieprogrammene. 72

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal være grunnlag for 73

Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilen skal være spisset inn 74

mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortinget etter et helhetshensyn, men hvor 75

institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspill til departementet på faglige styrker og 76

satsningsområder. Utdanningen ved institusjonene skal ha sammenheng med forskning som 77

utføres ved institusjonen. Det innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som 78

muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og 79

utdanningstilbud. 80


Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 81

NSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren og 82

mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer i større grad. Dersom norske 83

utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalt er vi avhengige av å ha sterke og 84

stabile fagmiljø. 85

Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foreta evalueringer av 86

behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordan utdanningslandskapet kan 87

dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige i sine forventninger ovenfor 88

institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet i tråd med politisk intensjon og 89

institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reelt samarbeid, arbeidsdeling og 90

konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkere insentiver fra politisk hold, basert på en 91

helhetlig nasjonal strategi og et finansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, 92

utdanning og formidling. 93

Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonalt samarbeid og 94

nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming av arbeidsdelingen i sektoren, spesielt 95

når det kommer til valgbare emner i et studieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil 96

kunne minske behovet for at institusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten 97

på de emner som tilbys. 98

Tilpassing av utdanningstilbudet 99

Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for å styrke faglig 100

virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnå effektiv og entydig 101

administrasjon og ledelse i seg selv. NSO mener at for mange institusjoner i dag tilbyr utdanninger 102

innenfor samme fagområde. 103

Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikke institusjonene kan 104

opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil og samfunnsoppdrag. Videre skal 105

myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelte utdanninger som er spesielt viktige for å sikre 106

kompetansen innenfor visse fagområder. 107

Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, samt 108

nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentrering av fagmiljøer gjøres 109

gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering av fagmiljøer skal gjøres gjennom 110

gradvis utfasing av studieplassene slik at hverken institusjonen, de fagansatte eller studentene 111

som er tatt opp på studiet blir unødig skadelidende. Departementet skal ha ettersyn med 112

eventuelle utfasingsplaner og kan i ytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som 113

ikke gjennomfører SAK etter politisk intensjon. 114

NSO mener at studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til 115

rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som 116

er satt for studiet. Tydelige institusjonelle profiler bidrar til god studiekvalitet, og nye studietilbud 117

skal sees i sammenheng med sektoren som helhet. Norsk studentorganisasjon mener at inflasjon i 118

studietilbud effektivt kan hindres ved at institusjonene må søke departementet om opprettelse av 119

studier utenfor institusjonenes faglige profil. 120

Autonomi 121

Når det gjelder akademisk autonomi, mener NSO at universiteter og høgskoler skal ha 122

selvbestemmelse over hva som er opptakskriteriene til deres egne studier. Det bør likevel 123


bestrebes at institusjoner som har like studier har noenlunde like opptakskriterier. Myndighetene 124

skal kunne sette tak på hvor mange studenter en institusjon kan ta opp innenfor et fagområde ut 125

over det som man har fullfinansiering til, likevel skal institusjonen selv bestemme hvor mange man 126

tar opp innenfor dette taket. 127

128

Organisatorisk autonomi 129

Universiteter og høgskoler skal ha kollegial ledelse på alle nivåer. Institusjonene skal selv 130

bestemme hvordan ledelse velges eller tilsettes. Ekstern styreleder og eksterne styremedlemmer 131

skal oppnevnes av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra institusjonen. Styrene skal ha en 132

tredeling av makt mellom studenter, ansatte og eksterne representanter. NSO mener at ingen 133

gruppe skal ha flertall alene. Alle gruppene skal ha minst 20 prosent rpresentasjon. 134

Institusjonene skal ha økonomisk autonomi til å selv bestemme over sine inntektsmuligheter ut 135

over statlig finansiering. Institusjonene skal selv kunne ta opp lån. Institusjonene skal ha 136

administrativ autonomi til å selv bestemme over hvem de ansetter. 137

Øvrige organer og forvaltning 138

NSO mener at etatsstyringen av de statlige institusjonene skal skje direkte mellom institusjonen og 139

departementet. Videre mener vi at organer som jobber med forvaltning på oppdrag fra 140

departementet skal ha spesialiserte arbeidsområder, med et ikke altfor bredt omfang. Dette er for 141

å unngå at enkelte offentlige organer får for stort nedslagsfelt, og dermed blir for normgivende for 142

sektoren. NSO mener at det ikke skal være et direktorat for høyere utdanning. 143

I Norge skal NOKUT være et faglig og uavhengig statlig kvalitetssikringsorgan for høyere 144

utdanning, i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance. NOKUT skal ha 145

tilsyn med kvaliteten i utdanningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner innenfor rammene 146

som er fastsatt i lov og forskrift. NOKUTs rolle skal være å føre tilsyn med det systematiske 147

kvalitetsarbeidet ved institusjonen, samt bidra med kompetanse og anbefalinger til institusjonenes 148

kvalitetsfremmende arbeid. 149

Organer som har oppgaver knyttet til administrative og tekniske støttetjenester, bør så langt som 150

mulig samles. 151

Norges forskningsråds (NFR) rolle skal være å vurdere det faglige nivåene ved landets 152

institusjoner, tildele midler til forsking gjennom søknadsordninger, samt bidre med støttefunksjoner 153

for å heve det norske forskningsarbeidet. 154

NOKUT og NFR skal ha et nært samarbeid om vurdering av fagmiljøer og støtteordninger som kan 155

bidra til bedre arbeid ved institusjonene for å se utdanning og forskning i sammenheng. 156

Akkreditering og institusjonenes autonomi 157

Akkreditering innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig for å sikre at institusjonene ivaretar 158

sine institusjonelle fullmakter, har oppmerksomhet på planlagt læringsutbytte og innretter 159

virksomheten mot god kvalitet på forskning, utdanning og formidling. Akkreditering er en offisiell 160

anerkjennelse og tillitserklæring av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte 161

oppgaver i samsvar med gitte krav. Målet med akkreditering skal være å sikre og fremme 162

utdanningskvalitet forstått som kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte. 163


Institusjonsakkreditering og fullmakter 164

NSO mener at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følger institusjonskategori er 165

uhensiktsmessig da denne ordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer kvalitet og fokus på 166

læringsutbytte. 167

NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt fagmiljø, 168

ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på bakgrunn av antall 169

akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen ønsker å opprette en grad utenfor 170

et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, skal institusjonene måtte søke Kunnskapsdepartementet, 171

som vurderer søknaden på bakgrunn av en sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet 172

skal også vurdere søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og 173

samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt 174

studieprogram/fagmiljø vil påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, 175

og føre til en mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner om en konsentrert og arbeidsdelt 176

sektor som fremmer kvalitet. 177

Institusjonskategorier 178

Fusjonene i sektoren har ført til en annen dimensjonering av utdanningsinstitusjonene. Det er i dag 179

færre, men større, utdanningsinstitusjoner med en bred faglig profil. NSO støtter en slik utvikling så 180

lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag, og er basert på kvalitet i utdanning og 181

forskning. 182

NSO mener at institusjoners faglige profil er det viktigste å gjenspeile i institusjonens tittel, og 183

mener at det tradisjonelle skillet mellom universitet og høgskole er i ferd med å forsvinne. Det 184

utdannes stadig flere doktorgradsstipendiater på høgskolene og forskningsproduksjonen er 185

økende både i kvalitet og mengde. NSO mener at institusjonstittel skal tildeles basert på 186

institusjonens rolle og faglige profil og at institusjoner bør ha fagspesifikke navn, slik som Norges 187

teknologiske- og naturvitenskaplige universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 188

Profesjonsuniversitet skal være alternativ tittel for institusjoner med profesjonsutdanninger som 189

ansvarsområde og faglig profil. Høyere utdanningsinstitusjoner skal uavhengig av norsk tittel, 190

kunne benytte seg av tittelen «university» i internasjonal sammenheng. 191

Nasjonalt ansvar 192

Nasjonalt ansvar for fagområder kan tildeles institusjoner av Kunnskapsdepartementet for å styrke 193

fagmiljøer som allerede er gode eller som et virkemiddel for å verne fagområder og utdanninger 194

som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet. I slike tilfeller skal 195

tildeling av nasjonalt ansvar være et langsiktig grep for å bygge kompetanse innen skjøre 196

fagområder som på sikt kan bidra til å bygge fagmiljøer utover vertsinstitusjonen. Med nasjonalt 197

ansvar skal det også utdeles øremerkede økonomiske midler, som gjør det mulig for de 198

institusjonene som tar nasjonalt ansvar å opprettholde visse fagmiljøer. NSO mener nasjonalt 199

ansvar skal bli en formell tittel for å sikre spissing av utdanning, forskning og formidling innenfor de 200

enkelte fagområdene. 201

DIMENSJONERING AV HØYERE UTDANNING 202

Antallet små og sårbare fagmiljøer utgjør i dag en trussel mot god utdanningskvalitet for mange 203

studenter i norsk høyere utdanning, og NSO mener at det må være en kontinuerlig vurdering om 204

det er hensiktsmessig å ha samme studietilbud mange steder på nasjonalt nivå. Det er et mål å få 205

samlet sårbare fagmiljøer og kompetanse ved noen institusjoner slik at studenter og ansatte blir en 206


del av et større akademisk fellesskap. NSO vil poengtere at dimensjoneringen av norsk høyere 207

utdanning skal være basert på en helthetsvurdering, og ikke bare konkrete framskrivninger av 208

fremtidens kompetansebehov innenfor utdanninger. 209

Finansiering 210

Universiteter og høgskoler skal hovedsakelig finansieres av statlige midler. Det er styret ved den 211

enkelte utdanningsinstitusjon som er ansvarlig for å forvalte midlene på en måte som stimulerer til 212

høy kvalitet i alle ledd, og balansere de totale ressursene institusjonene har, både økonomisk, 213

administrativt og innenfor forskning, utdanning og formidling. NSO mener institusjonenes 214

rapporteringskrav skal gjennomgås. Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering 215

skal sikres en mer likeverdig finansiering for å minimere den økonomiske byrden på den enkelte 216

student. 217

Basisbevilgningen 218

Basiskomponenten skal gi forutsigbarhet og stabilitet for institusjonens økonomi, og langsiktige 219

kvalitetsfremmende tiltak. NSO mener basiskomponenten skal være mellom 70 til 80 prosent av 220

rammebevilgningen. Endringer i basisbevilgninger til institusjonene fra ett år til ett annet skal aldri 221

være mindre enn økning i konsumprisindeksen. 222

Resultatkomponenten 223

Resultatkomponenten skal gi institusjonene økt handlingsrom utover minimumsnivå av aktivitet. 224

Utdanningsinsentivene skal belønne fullførte grader, studiepoengsproduksjonog studentutveksling. 225

Resten av komponenten skal belønne ekstern finansiering og vitenskapelig publisering. 226

Uttelling i EUs forskningsprogrammer og ERC skal utløse resultatfinansiering. NSO mener 227

publisering i åpne kanaler skal belønnes gjennom et eget publiseringsnivå for Open Access-228

publisering. Alt grunnlag for resultatindikatorer på forskning må inneholde fagfellevurdering. 229

Kostnadskategorier 230

Det skal være ulike kostnadskategorier for å ta hensyn til variasjon i kostnader mellom 231

utdanninger. Kostnadskategoriene skal gjenspeile de nødvendige kostnadene innen et fagområde, 232

og dekke både undervisning, oppfølging og veiledning. Studieplassfinansiering skal kun benyttes 233

innenfor den kostnadskategorien de er tildelt i. 234

Infrastruktur og bygningsmasse 235

Institusjoner som er selvforvaltende har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av eksisterende 236

bygningsmasse, eiendom og infrastruktur. Institusjoner som ikke er selvforvaltende skal sikres et 237

ubyråkratisk og effektivt system for investeringer, vedlikehold, tilpasning og drift av bygg gjennom 238

Statsbygg. En institusjon som drifter egen bygningsmasse på en uforsvarlig måte kan bli fratatt 239

retten til selvforvaltning, og ansvaret for dette overføres til Statsbygg. 240

Statsbygg skal bidra til at studie- og arbeidsmiljø til enhver tid er sikret gode rammevilkår, og skal 241

gi institusjonene stor grad av autonomi i tilpasning og omstilling av bygningsmassen. 242

Departementet har ansvar for at utdanningsinstitusjonene har gode og forutsigbare rammer for 243

investeringer og vedlikehold gjennom langsiktige planverk. 244

NSO mener at institusjonene skal ha en digital infrastruktur som legger godt til rette for bruk av 245

digitale verktøy. 246


LEDELSE OG KOMPETANSE FOR UTVIKLING 247

For at norske høyere utdanning skal kunne ha høyt nivå, og være med i den internasjonale 248

konkurransen både på forsknings- og på utdanningssiden, mener NSO det et spesielt viktig å se 249

på hvordan kompetanse utvikles ved institusjonene. Da tenker vi på kompetansen til de ansatte, 250

og på hvordan ledelse drives og utvikles for å legge gode grunnlag i hverdagen for at ansatte og 251

miljøer skal kunne nå sine mål. 252

NSO opplever at ledelse på institutt/avdelingsnivå får for lite oppmerksomhet ved norske 253

universiteter og høgskoler. NSO mener personalledelse på institutt/avdelingsnivå er svært viktig for 254

å gi de enkelte ansatte nødvendig oppfølging for kompetanseutvikling og for organisering av 255

aktiviteten ved instituttet/avdelingen, og hvordan ansatte arbeider sammen. Det er derfor 256

nødvendig av institusjonene å satse mer på kompetanseheving blant ledere på disse nivåene. Det 257

er spesielt viktig at det gjennom god ledelse arbeides frem fagmiljøer hvor vitenskapelige ansatte 258

som driver med utdanning og undervisning arbeider sammen i team. Dette er viktig for å blant 259

annet skape sammenheng i utdanningsløpene og i fellesskap utvikle gode undervisningsformer og 260

aktuelle studietilbud. 261

Stillingskategorier 262

NSO mener at det som et resultat av at man har et eget karriereløp for undervisningsstillinger 263

legges opp til en prioritering av forskning i det mest benyttede karriereløpet 264

(amanuensis/professor). NSO mener det er problematisk at ikke alle vitenskapelige stillinger 265

inneholder både undervisnings- og forskningsarbeid. Forskning og utdanning er sider ved 266

universiteter og høgskolers oppdrag som bør arbeides med sammen. Da er det også nødvendig at 267

ansatte må arbeide med begge deler. NSO ser også en kulturutfordring i UH-sektoren ved at 268

undervisnings- og utdanningsarbeid ikke gir like mye status og prestisje som forskningsarbeid. 269

NSO mener derfor at systemet med to ulike karriereløp må avvikles til fordel for ett helhetlig 270

karriereløp, hvor alle vitenskapelige stillinger skal være både undervisnings- og forskningsstillinger. 271

For å satse like mye på utdanning som forskning, er det nødvendig at det stilles like krav til 272

utvikling av undervisningskompetanse, som forskningskompetanse, for å kunne få tilsetting eller 273

opprykk fra en vitenskapelig stilling til en annen. 274

Protokoll landsmøtet 2017 - LM7 - student

Documents