Planprogram klima- og energiplan, 02.08.2016 · De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser.

Sammen om PorsgrunnSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSaaaaaaaaaaaaaammmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmeeeeeeeeeeeeeeeennnnnnnnnnnnnnnn oooooooooooommmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm PPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPoorrrrsssssssssssssssssssggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggggrrrrrrrrrruuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuunnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn

Planprogram

Kommunedelplan for

Klima- og energiplanleggingSkien og Porsgrunn 2016-2021

02.08.2016

2

3

Vedlegg 1- Rammer for planarbeidet og føringer

Vedlegg 2- Viktige referanser

5

6

6

6

777

8

8

9

9

13

20

9

9

10

9

111212

Innhold

41 Innledning

2 Hva er en klima- og energiplan?

3 Temaer i planen

3.1 Bedre bymiljø 3.2 Arealbruk og transport 3.3 Klimatilpasning og blågrønn by 3.4 Energiforsyning og energibruk i bygg 3.5 Innkjøp, forbruk og avfall 3.6 Klimavennlig landbruk 3.7 Næringsliv og teknologi

4 Utfordringer

4.1 Klimastatistikk 4.2 Kostnader

5 Planprosessen

5.1 Ansvar 5.2 Organisering 5.2 Tidsplan 5.3 Medvirkning 5.4 Økonomi

1 Innledning

Målet med klima- og energiplanlegging er i henhold til statlige retningslinjer for klima- og

energiplanlegging å planlegge og gjennomføre tiltak som gir resultat i form av reduserte

klimagassutslipp i kommunene.

Porsgrunn og Skien kommuner utarbeidet tidlig på 2000 -tallet sine klima- og energiplaner. På grunn

av mange felles problemstillinger og behov for samkjøring av tiltak mellom byene ble det utarbeidet en

felles klima- og energiplan (KEP) for de to kommunene. Denne ble vedtatt i 2009. Samtidig med at felles

KEP ble utarbeidet, vedtok Porsgrunn og Skien å delta i det statlige programmet Framtidens byer (FB).

For å tilfredsstille kravet til handlingsprogram ble Klima- og energiplanen transformert til Handlingsplan

for Framtidens byer (HPFB). Hovedinnholdet var tilnærmet identisk med KEP, men oppbyggingen var noe

annerledes for å tilfredsstille kravene til deltakelse i FB.

Felles handlingsplan for FB ble politisk vedtatt av bystyrene i 2009. Fra statlig nivå var det et ønske å

revidere handlingsprogrammet hvert 4. år og dokumentet ble derfor revidert i 2012.

Programmet Framtidens byer ble formelt avsluttet på statlig nivå i 2014, men handlingsprogrammet

anses fremdeles å være kommunenes operative dokument i klima- og energi arbeidet. Det er nå 4 år

siden handlingsprogrammet ble revidert, og det er behov for å gjennomgå innholdet i dokumentet på

nytt. Siden FB formelt er avsluttet anses det derfor som hensiktsmessig/riktig at det revideres – og

gjennom denne prosessen også transformeres tilbake til kommunenes klima- og energiplan.

Inntil nytt dokument foreligger vil handlingsprogrammet for framtidens byer være å anse som de to

kommunenes gjeldende klima- og energidokument.

Prosjektleder Porsgrunn:Cathrine Nedberg, 3554 7442

[email protected]

Prosjektleder Skien:Eigil Movik, 9969 1083

[email protected]

4

2 Hva er en klima- og energiplan?

I henhold til statlig planretningslinje, skal kommunene gjennom planlegging stimulere og bidra til

reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging, jfr. St.meld. nr. 34 (2006-2007)

Norsk klimapolitikk. Dette skal gjøres i en egen kommunedelplan eller som en del av kommuneplanens

samfunnsdel og arealdel.

Skien og Porsgrunn kommune har valgt å gå sammen om dette arbeidet og utarbeide en felles

kommunedelplan.

Kommunene står fritt til å velge temaer i planen, men planretningslinjen gir føringer på hva som bør

være med i en klima- og energiplan. Dette er følgende temaer:

For informasjon om klima- og energiplanens plass i det kommunale systemet, lovhjemler,

samarbeidsformer (Bystrategi Grenland m.m.) samt internasjonale-, nasjonale-,

regionale- og kommunale føringer, vises det til vedlegg 1.

a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer.

b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunenes grenser.

c) Framskrivning av utslippene i kommunen med bakgrunn i foreslåtte nye tiltak.

d) Ambisiøse, men realistiske mål for utslippsreduksjoner.

e) Ambisiøse, men realistiske mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig.

f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging.

g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målene.

h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanen.

5

3 Temaer i planen

Skien og Porsgrunn kommune vil i utarbeidelsen av revidert klima- og energiplan følge føringene i

planretningslinjen i forhold til innhold. I programmet Framtidens byer, ble hovedfokus satt på følgende

temaer, som sammen med øvrige temaer i planretningslinjen foreslås videreført i en revidert klima- og

energiplan

3.1 Bedre bymiljø

Dette temaet er knyttet opp til en overordnet tankegang om at det ut fra et miljøperspektiv er viktig

at folk bor mest mulig samlet. For at dette skal være attraktivt er det også svært viktig at folk trives i

sentrum og har et godt bymiljø. Prosjekt Skien 2020 og Boligstrategi for Porsgrunn kommune er planer

som gir viktige føringer for bedre bymiljø. Urbant landbruk er et begrep som brukes om aktiviteter

knyttet opp til produksjon og omsetning av mat og råvarer i byen. Det kan være alt fra dyrking av

mat i kasser på balkonger eller tak, til større parsellhager i byen eller i byens randsone. Sammen med

grønnstrukturen ellers i byene er dette med på å gi et bedre bymiljø for innbyggerne

3.2 Arealbruk og transport

Målet er effektiv arealbruk og miljøvennlige transportsystemer knyttet mest mulig opp til

kollektivtransport, sykkel og gange, samt at folk skal bo nær kollektivknutepunkter. Grenland har

målsettinger og strategier som skal føre til en større andel miljøvennlig transport, og bidra sterkt

til reduksjon av klimagassutslipp. Dette er nedfelt i det regionale samarbeidet Bystrategi Grenland,

gjennom areal- og transportplan for Grenland (ATP), Handlingprogram for Bypakke Grenland og

Belønningsordningen. Det anses som viktig at arbeidet med klima- og energiplanen koordineres med

dette arbeidet I tillegg er det viktig at klimaindikatorene i klima- og energiplanen samsvarer med

indikatorene i Bypakka og fremtidige krav i bymiljøavtale med staten.

Skien og Porsgrunn har store utfordringer knyttet til lokal luftforurensning. Faglige utredninger

viser at det er fare for at Grenland overskrider grenseverdiene for svevestøv (PM10) de neste årene.

Miljødirektoratet har pålagt Grenlandskommunene å revidere Tiltaksutredning for luftkvalitet i Grenland

som ble vedtatt i Skien og Porsgrunn mars 2016. Grenland har gjennom samarbeidet i Bystrategi

Grenland og Bypakka vedtatt en rekke langsiktige areal- og transportmessige tiltak, som sammen vil

kunne bidra til reduksjon i biltrafi kken over tid. Mer umiddelbare tiltak er derimot nødvendig dersom

grenseverdiene for svevestøv skal overholdes på kort sikt. Dette arbeidet er påstartet våren 2016

gjennom det interkommunale samarbeidet om Miljørettet helsevern.

Skipstrafi kkens bidrag til utslipp av CO2 er ikke ubetydelig og etablering av bl.a. landstrøm for skipstrafi kk

er et tema som vil bli belyst i en revidert klima- og energiplan.

En overgang til klimanøytralt drivstoff i den kommunale bilparken vil være et en viktig satsing. El- og

hybridbiler er på få år blitt reelle alternativer i personbilmarkedet, og her er det viktig at kommunen

tilrettelegger for hurtigladepunkter og fyllestasjoner for hydrogengass. I løpet av 2016 vil det bli

etablert fyllestasjon for biogass i Grenland.

6

3.3 Klimatilpasning og blågrønn by

Under erkjennelsen av at klimaendringene allerede pågår må kommunene også arbeide for å begrense

de negative effektene av disse endringene. Dette er et viktig tema i det framtidige arbeidet med klima

og energi i kommunene. Skien og Porsgrunn har utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som

beskriver de største utfordringene knyttet til klimaendringer, som fl om, skred, ras og ekstremnedbør.

Dette er et verktøy som kommunene benytter i analyser, planer og saksbehandling. Det er også utviklet

et kartverktøy som gir oversikt over viktige fl omveier og steder med behov for ivaretakelse av overvann i

de fi re Grenlandskommunene. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 må

koordineres med klima- og energiplanen.

Skien og Porsgrunn deltar i Klimatilpasningsnettverk som ledes av Miljødirektoratet. Her fokuseres det

på grønne tak, utvikling av blågrønn faktor, overfl atevann som ressurs i byrom, utforming av parker

og grøntområder til fl omveier og fordrøyning av vann med regnbed. Byene skal være attraktive, og

blågrønne løsninger bidrar til trivsel. Vi må løse utfordringene med økt nedbør og fl om i fremtiden. Ved å

bruke overfl atevannet som en ressurs i gater, plasser og parker vil det også bidra til et bedre bymiljø med

rikt biologisk mangfold, og større opplevelseskvalitet. Erfaringer og prosjekter vil bli implementert i Klima-

og energiplanen

3.4 Energiforsyning og energibruk i bygg

Gjennom arbeidet med framtidens byer har det blitt arbeidet mye med å gjøre energibruken i

bygningsmassene i kommunene mer miljøvennlig og effektivt. Både energieffektivisering og økt tilgang

på fornybar energi er forutsetninger for en omstilling til lavutslippssamfunn. Gjennom arbeidet i Klima-

og energiplanen vil det settes fokus på energiledelse og energioppfølgingssystem (EOS), det vil si en

kontinuerlig overvåkning av energibruken i bygg.

Fjernvarme spiller en viktig rolle i Grenland. I Porsgrunn utnyttes spillvarme fra industrien, og i Skien

utnyttes bioenergi fra skogfl is til å produsere fjernvarme. Fjernvarme går til oppvarming av kommunale

og andre offentlige bygg innenfor konsesjonsområdet. Utvidelse av fjernvarmenettet er ønskelig,

samtidig som at også utnyttelse av jordvarme er en fremadgående trend.

3.5 Innkjøp, forbruk og avfall

Kommunene er store innkjøpere og vil i den sammenhengen forsterke sin innfl ytelse ved å vurdere

å skjerpe de kravene som stilles til innkjøp. Videre vil en effektiv og hensiktsmessig utnyttelse og

disponering av avfall også kunne ha store klimamessige effekter. Dette anses følgelig å være et viktig

moment også i en revidert klima- og energiplan. Renovasjon i Grenland IKS vil i 2016 påbegynne

arbeidet med en hovedplan for virksomheten. I forbindelse med planarbeidet vil det bli gjennomført en

benchmarking (evaluering av virksomheten i forhold til det man oppfatter som best inne sin bransje)

av virksomheten som bl.a. inkluderer et komplett CO2-regnskap. Hovedplanen vil inneholde forslag til

tiltak for å imøtekomme krav som varslet i EUs plan for sirkulærøkonomi. En sirkulær økonomi bidrar til

at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

(Dette til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast økonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede

og lett håndterbare som avfall).

Planen vil bli lagt frem for politisk behandling i kommunene i løpet av 2017. Dette arbeidet vil bli

samkjørt med klima- og energiplanen.

7

3.7 Næringsliv og teknologi

Det grønne skiftet

De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer

innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre

negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil

være krevende, men fullt mulig. Omstillingen omfatter alle samfunnsområder og aktører. Innovasjon

og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft. Det

offentlige må sørge for riktige rammevilkår, en framtidsrettet infrastruktur, en bærekraftig naturressurs-

og arealforvaltning og bidra til utvikling av markeder gjennom egne investeringer og bruk av egen

markedsmakt.

I Grenland satses det mye på å videreutvikle kunnskaps- og forskningsområdene Campus Kjølnes, Herøya

Industripark og Klosterøya som nasjonalt ledende kunnskaps- og FoU-klynger. Det satses også på å

styrke entreprenørskapsarbeid for unge gjennom hele utdanningsløpet gjennom bl. a realfagssatsing.

Dette er forankret i Strategisk næringsplan for Grenland (2012-2015). Denne planen er nå under

revisjon og ny plan vil foreligge i løpet av 2016.

Næringslivet, Høgskolen i Telemark og industrien i Grenland jobber aktivt med å redusere

klimagassutslippene fra regionen. Eksempler på dette er forskning og teknologiutvikling for å fange

CO2-utslipp fra sementproduksjon ved Norcem.

Klimakutt i Grenland var et prosjekt som ble gjennomført i 2007-2009. Prosjektet omfattet alle aktører

som hadde betydning for klimagassutslippene i Grenland, og det ble utarbeidet en egen tiltaksplan for

å redusere klimagassutslippene i regionen. Aktørene i denne sammenhengen var representanter fra

industri, næringsliv, miljøorganisasjoner, høyskolemiljøet og myndigheter på regionalt og kommunalt nivå.

I en kommunal klima- og energiplan er det viktig å fokusere på tiltak som ligger innenfor det

handlingsrommet som kommunene har. Kommunene har ikke noe direkte myndighet overfor utslipp fra

industrien, men å ta initiativ til å samle aktuelle aktører i Grenland for å evaluere effektene av nye tiltak

vil ligge innenfor det som anses å være kommunenes handlingsrom.

Verdien av kunnskaps- og kompetansebygging i barnehage og skole er stor, og kommunens klima- og

energiplan bør initiere prosjekter innenfor ulike temaer knyttet til klimaendringer lokalt og globalt.

8

3.6 Klimavennlig landbruk

Landbruk var et viktig tema i kommunenes første klima- og energiplaner, men temaet fant ikke noen

naturlig plass i arbeidet med framtidens byer og handlingsprogrammet relatert til dette programmet. Med

bakgrunn i de første klima- og energiplanene for kommunene er imidlertid klima- og energiutfordringen

et viktig tema i det pågående arbeidet med revisjon av landbruksmeldingen for Grenland. I en revidert

klima- og energiplan vil det derfor være en viktig kobling mot de tiltakene som foreslås i klima- og

energikapittelet i landbruksmeldingen for Grenland.

4 Utfordringer

4.1 Klimastatistikk

For å måle effekten av tiltakene er det av avgjørende betydning å ha gode indikatorer.

Dette er et moment som også ble påpekt under kommunenes deltakelse i programmet Framtidens byer. I

den sammenhengen jobbet departementet bla opp mot statistisk sentralbyrå for å fi nne egnet statistisk

material å måle utviklingen på. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig på kommunalt nivå. I den

sammenhengen anses det derfor som svært viktig at det i en ny klima- og energiplan settes klare mål,

og etablere gode indikatorer slik at man i etterkant enkelt kan måle om man har nådd målene eller ikke.

4.2 Kostnader

Foreslåtte tiltak skal så langt det lar seg gjøre synliggjøres gjennom sårbarhetsvurderinger knyttet

til miljøforhold, samt økonomiske kostnader. Kost- nyttevurderinger skal inkludere både økonomiske

og klima- og miljømessige perspektiver. I en hardt presset økonomisk situasjon, kan det være en

utfordring å få prioritert tiltakene i forhold til andre kommunale oppgaver. Det er da særlig viktig

med sårbarhetsvurderinger for korte, mellomlange og lange tidsløp (eks. 50-100 år), slik at klima- og

energiplanen blir en plan for fremtiden.

5 Planprosessen

5.1 Ansvar

ProsjektlederMiljørådgiver i Skien kommune, Eigil Movik og miljørådgiver i Porsgrunn kommune, Cathrine Nedberg er

prosjektledere. Prosjektleder er ansvarlig for å sammenstille det arbeid som gjennomføres og følge opp

arbeidsoppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte innenfor gitte tidsrammer.

ProsjektansvarligRådmannen/Kommunalsjef i henholdsvis Porsgrunn og Skien kommune er prosjektansvarlige.

Rådmannen/Kommunalsjef står som ansvarlig for kvalitetssikring mot overordnede føringer og

koblingen mot de politiske organene.

ProsjekteierBystyrene i Porsgrunn og Skien kommune er prosjekteiere. Klima- og energiplanen

forankres politisk gjennom en styringsgruppe bestående av politiske

representanter fra Skien og Porsgrunn kommune.

9

5.2 Organisering

Politisk styringsgruppePolitiske representanter fra hver kommune, som til sammen utgjør 4 personer. Styringsgruppen skal

ivareta helheten i prosjektet sett utfra fl ere ulike virksomhetsområder og forsikre at prosjektet er i tråd

med overordnede føringer.

Porsgrunn: 2 representanter fra Formannskap/Klima- og miljøråd (posisjon/ opposisjon).

Skien: 2 representanter fra Hovedutvalg for klima, miljø, næring og friluftsliv (posisjon/opposisjon).

Administrativ styringsgruppeProsjektlederne er sekretariat for styringsgruppen. Administrativ styringsgruppe er prosjektansvarlig

og skal holdes orientert om det pågående arbeidet med planen. Styringsgruppen er ansvarlig for å

koordinere og forankre arbeidet.

Porsgrunn: Repr. fra rådmannens ledergruppe og virksomhetsleder/avdelingsleder Byutvikling.

Skien: Repr. fra rådmannens ledergruppe og utviklingssjef for Utviklingsstaben samfunn, næring og

miljø.

ArbeidsgruppeFagpersoner innenfor de ulike temaene og prosjektlederne utgjør arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen

er ansvarlig for å fremskaffe nødvendig informasjon og være med å diskutere tiltak innenfor sitt

arbeidsområde. Arbeidsgruppen skal bidra og delta aktivt inn i planprosessen.

ReferansegruppeIntensjonen med referansegruppen er å involvere aktører med viktig kompetanse, og forankre

planarbeidet i miljøer som er viktig for gjennomføring av tiltaksdelen i klima- og energiplanen.

10

Bystyret

Politisk styringsgruppe

Administrativ styringsgruppe

ReferansegruppeArbeidsgruppe

Bedre bymiljø

Arealbruk og transport

Klima-tilpasning og blågrønn by

Energi-forsyning og energibruk

i bygg

Innkjøp, forbruk og

avfall

Klimavennlig landbruk

Næringsliv og teknologi

11

Milepæler:

Februar 2016 – forslag til planprogrammet legges fram for politisk behandling i kommunene

Mars 2016 – annonsering og legges ut på høring i 6 uker

April 2016 – frist høringsuttalelser planprogrammet

Juni 2016 – planprogrammet legges fram for Bystyrene i de to kommunene

Desember 2016 – planforslaget til politisk behandling i kommunene

Januar/februar 2016 – offentlig ettersyn av planen

April 2017 – sluttbehandling i Bystyrene

2015 2016 2017O N D J F M A M J J A S O N D J F M A

Utarbeide forslag til

planprogram

Politisk behandling av forslag

til planprogram

Høring forslag til

planprogram

Bearbeiding av

planprogram

Vedtak planprogram

Analyser og utredning

Politisk behandling av

planforslag

Høring av planforslag

Bearbeiding av planforslag

Vedtaksplan (Bystyret)

5.3 Tidsplan

Følgende milepæler er satt for planprosessen i arbeidet med klima- og energiplan:

12

5.4 Medvirkning

Det legges opp til en bred og åpen medvirkningsprosess. Medvirkningen er tenkt på fl ere plan;

formelle høringsrunder, klimaseminar på skolene og publisering av informasjon om planprosessen på

kommunenes facebookside. Det tas sikte på å fi nne enkle nettbaserte løsninger for folkemedvirkning.

Skien og Porsgrunn kommune ønsker å involvere ungdom spesielt i planarbeidet. Det er allerede avholdt

en miljøkonferanse for ungdom, som vil være en del av medvirkningsprosessen. Ungdommene vil følges

opp med et klimaseminar i utredningsfasen.

I forbindelse med melding om oppstart og utleggelse av planprogram vil informasjon bli lagt ut på Skien

og Porsgrunns servicesenter.

5.5 Økonomi

Arbeidet med klima- og energiplanen vil gjennomføres av kommunenes egne fagpersoner

og innleid konsulenthjelp. Konsulenten vil være en viktig medspiller i

utredningsfasen, der sentrale oppgaver vil være kartlegging av nåsituasjon,

framskrivninger av utslipp, utredning av tiltak og sammenstilling av planen. GKI’s

(Grenlandskommunenes innkjøpsenhet) generelle kontraktsvilkår vil legges til

grunn ved kjøp av konsulenttjeneste.

De konkrete tiltakene for perioden 2017-2021 fastsettes i den

sammenstilte klima- og energiplanen. Intensjonen er at det årlig skal

utarbeides en egen handlingsplan for klimatiltak som innarbeides i de

respektive kommunenes virksomhetsplaner og budsjetter.

Vedlegg 1- Rammer og føringer for planarbeidet

Rammer for planarbeidet

Lovhjemmel

Skien og Porsgrunn kommunes arbeid med klima- og energiplan er hjemlet i plan- og bygningsloven.

Arbeidet med denne planen vil derfor følge plan- og bygningslovens krav til prosess, medvirkning og

innhold.

Planprogram

For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger

for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som

grunnlag for planarbeidet, jamfør plan- og bygningsloven § 4-1, Planprogram.

Klima- og energiplanens plass i det kommunale system

Det overordnede dokumentet i det kommunale plansystemet er planstrategien som gir oversikt over

det samlede planbehov for kommunen. Kommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å ha en

kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen gir retninger og føringer for kommunens

samlede utvikling de kommende år, mens arealdelen gir føringer på hvordan arealbruken i kommunen skal

være.

I tillegg er kommunene gjennom forskrift for kommunal beredskap pålagt å utarbeide en helhetlig risiko-

og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen gir oversikt over og sannsynlighet og konsekvens for de

hendelser som kan ramme et samfunn, eksempelvis pandemier, ras, fl om og brann.

Klima- og energiplanen vil fungere som et kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse/revisjon av

kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og helhetlig ROS-analyse samtidig som føringer og tiltak i

kommuneplanen vil være retningsgivende for utarbeidelse av klima- og energiplanen.

For å få gjennomført tiltakene må disse også innarbeides i kommunens handlingsplaner og budsjetter.

Føringer

Internasjonale føringer

Gjennom internasjonale avtaler er det fastsatt globale mål for klimagassutslipp. Disse avtalene danner

grunnlaget for både nasjonalt, regionalt og kommunalt arbeid med å redusere utslippene av klimagasser.

Paris-avtalen

12. desember 2015 ble Paris-avtalen om klima vedtatt. Avtalen er den første rettslig bindende

klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye

avtalen og skal formulere utslippsmål som det skal rapporteres på. Avtalen vil bidra til økt innsats for

utslippsreduksjoner, og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Den gir en klar retning for fremtidig

klimaarbeid og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen vil styrkes over tid.

13

Avtalen skal:

• Begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2oC over før-industrielt nivå og etterstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5oC.

• Øke evne til å tilpasse seg til de negative konsekvensene av klimaendringer og fremme utviklingen av robuste samfunn med lave utslipp, på en måte som ikke truer matproduksjonen.

• Sikre økonomiske overføringer i tråd med en slik utvikling.

Avtalen fi nnes på hjemmesiden til FNs klimasekretariat.

Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet

Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er «FNs rammekonvensjon om klimaendring»

(Klimakonvensjonen). Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og er ratifi sert av 195 parter. Klimakonvensjonen

har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som

forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet.

Konvensjonen inneholder ingen tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte partene, men sier at

industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter, og demonstrere

dette gjennom nasjonale virkemidler og tiltak.

Kyotoavtalen

Kyotoavtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i

desember 1997. Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til

minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til 2012. Kyotoavtalen går

nå inn sin andre forpliktelsesperiode som går fra 2013 til 2020. Siden store fremvoksende økonomier

som Kina, India og Brasil ikke er forpliktet av Kyotoavtalen og store industriland som USA og Canada ikke

har ratifi sert avtalen, så dekker avtalen kun 15 % av de globale klimagassutslippene. Dette viser seg i at

det globale utslippet av CO2 var 52 % høyere i 2010 sammenlignet med 1990-nivå3.

Nasjonale føringer

Under behandlingen av regjeringens første klimamelding i 2007 ble det inngått en avtale

mellom regjeringspartiene og deler av opposisjonen (kristelig folkeparti, venstre og høyre)

kalt klimaforliket. I etterkant av den nye klimameldingen (Stortingsmelding nr.21 2011-

2012) ble det fremforhandlet et nytt klimaforlik mellom de samme partene. Klimaforliket

innebærer at Regjeringen skal arbeide for en bred og ambisiøs klimaavtale i tråd med

togradersmålet, som nedfeller konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner for både

industriland og store utviklingsland. Dette er nedfelt i følgende overordnede mål:

14

15

• Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av

klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990.

• Norge skal være karbonnøytralt i 2050.

• Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg

store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det

innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

I St. meld. 13 - Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, orienterer regjeringen

Stortinget om hva som skal være Norges innspill til klimakonferansen i Paris vedrørende internasjonale

forpliktelser for perioden 2021-2030. Her melder Regjeringen om en forpliktelse om minst 40 prosent

utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale

om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU (Klimatoppmøte i Paris nov/des. 2015).

Nasjonale forventninger

For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om

at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal

planlegging. Gjeldene utgave av nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni

2015. Regjeringen forventer følgende innenfor området klima og energi:

• Kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og

energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur

og tjenester.

• Kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging

og byggesaksbehandling. Kommunene sikrer at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for

utbyggingsplaner, som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forebygge og redusere aktuelle risiko- og

sårbarhetsforhold. Det tas særlig hensyn til naturfarer og eksisterende og fremtidige klimaendringer.

• Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av

sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy

kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.

Forventingene er nærmere utdypet i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i

kommunene fra 2009 samt stortingsmeldingene nr. 21 (2010-2011) Norsk klimapolitikk og nr.

33 (2011-2012) Klimatilpasning.

16

Regionale føringer

På regionalt nivå foreligger det fl ere viktige planer og samarbeid som er av betydning for

klimagassutslipp fra Grenland. Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste av disse:

Bystrategi Grenland

Er et forpliktende og ambisiøst areal- og transportsamarbeid på tvers av kommuner og forvaltningsnivå.

Partene er Telemark fylkeskommune, kommunene (Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble), Statens

Vegvesen og Jernbaneverket. Det er satt følgende mål for samarbeidet:

• Grenland er innen 2020 et nasjonalt ledende byområde med 30 % reduksjon i klimautslipp fra

transportsektoren.

• Transportutviklingen i Grenland er innen 2020 gjennomført i tråd med vedtak av KVU

(Bypakke Grenland fase 1).

• Arealutviklingen i Grenland fram mot 2020 har en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet,

senterstrukturen og langs kollektivaksene.

• Gjennom samarbeidsarenaen i Grenland blir saker av regional betydning drøftet på tvers av

kommune og etatsgrenser slik at gjennomføringskraften blir større lokalt og nasjonalt.

ATP Grenland, regional plan for samordnet areal og transport i Grenland

De fi re Grenlandskommunene har arbeidet sammen med fylkeskommunen for å lage en samordnet plan

for areal og transport i Grenland. Visjon for planen er følgende: «I 2025 er Grenland et tyngdepunkt for

befolkningsutvikling og næringsutvikling sør-vest for Oslo. På grunn av spennende jobbmuligheter og

gode bo- og bykvaliteter velger folk fra hele landet å fl ytte til Grenland». Hovedmålene for planen er:

• Befolkningsvekst skal skapes ved å velge løsninger som sikrer attraktivitet for bedrifter,

beboere og besøkende.

• Bærekraft skal skapes ved å velge areal- og transportløsninger som fremmer miljøvennlig

transport, trafi kksikkerhet, god folkehelse og god samfunnsøkonomi

Bypakke Grenland

Bypakka er et samarbeid mellom kommunene Siljan, Skien og Porsgrunn, Telemark fylkeskommune,

Statens vegvesen og Jernbaneverket. Den er et resultat av Bystrategi Grenland. Bypakke Grenland kan

karakteriseres som «handlingsdelen til ATP» og er navnet på en stor ”pakke” med ulike samferdselstiltak

som skal bidra til å nå målene.

Hovedmålene for Bypakke Grenland er:

• Et nasjonalt ledende byområde i reduksjon av klimagassutslipp fra transport

• Et ledende byområde med korte avstander og mindre bilbehov

• God fremkommelighet for næringstrafi kken

• Attraktive forhold for reisende med kollektivtransport

• Tryggere og bedre fremkommelighet for gående og syklende

• Et tilgjengelig og universelt utformet transportsystem

Belønningsordningen

Er en tilskuddsordning for kollektivtransport og mindre bilbruk i byområder. Samferdselsdepartementet,

Telemark fylkeskommune og kommunene Porsgrunn, Skien og Siljan signerte 8. november 2013 under

en belønningsavtale for perioden 2013-16. Den totale rammen er på 215 millioner kroner fordelt på fi re

år, avhengig av at byområdet oppnår målet om at biltrafi kken ikke skal øke i avtaleperioden.

Midlene skal brukes til:

• Tiltak som bidrar til mer bærekraftig arealutvikling.

• Tiltak for å styrke kollektivtransport i bybåndet.

• Tiltak for å styrke fremkommelighet for myke trafi kanter.

• Informasjon og holdningsskapende arbeid for å fremme miljøvennlige reiser og styrket folkehelse.

17

18

Kommunale føringer

Skien og Porsgrunn kommune har gjennom deltakelse i Framtidens byer, utarbeidet handlingsprogram

for «tvillingbyene» Skien og Porsgrunn, revidert i 2012:

• Kommunens innkjøpspolitikk skal ivareta miljøhensyn, samt sosiale og etiske krav, i tråd med

regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser.

• Samlet utslipp av klimagasser innen transportsektoren skal reduseres med 30 % av 2006 nivå innen

2020. Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging.

• Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen 2020. Det gjennomføres energibesparelser og

energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen 2020

• Reduksjonsmålet på CO2 – utslipp i kommunale bygninger er 530 tonn/år i Skien og for Porsgrunn

630 tonn/år. (Forutsatt at 10 % av energiforbruket i kommunale bygg i Porsgrunn er fra fossile

brensler).

• Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen 2020. I Skien tilsvarer dette 9.4 % av CO2-

utslipp i 2006 utenom industri, i Porsgrunn 5 %.

• Brukertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø skal ligge over landsgjennomsnittet.

• Kommunen skal prioritere tiltak som øker sikkerheten mot person- og materielle skader som følge av

fl om, erosjon og skred.

Skien kommune

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av Skien bystyre 17.06.2011. I dette dokumentet er miljø og

bærekraft et av tre satsingsområder. Innenfor dette satsningsområde er det angitt følgende mål som er

relevante i klima- og energisammenheng:

• Samordnet arealbruk og transport: - Sørge for en arealbruk med høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs

kollektivaksene.

- Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk.

- Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur.

- Arbeidsplassintensive virksomheter skal legges i bybåndet.

- Klimagassutslipp fra transport -sektoren i Skien skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold

til 2006 nivået.

• Fortetting med kvalitet: - Skien i grønt og blått – en vakker by med høy tetthet og gode levekår.

• Miljøprofi l i bygg: - Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 prosent innen 2020.

- Det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 prosent innen

2020. Reduksjonsmålet for CO2 – utslipp i kommunale bygg er 530 tonn per år.

19

Porsgrunn kommune

Kommuneplanenes samfunnsdel som ble vedtatt i 2013 har følgende langsiktige utviklingsmål:

Porsgrunn skal ...

... være en god kommune å bo i

... ha en fremtidsrettet byutvikling

... ha et nyskapende og variert næringsliv

... være en organisasjon med evne til endring og forbedring

Bærekraftig utvikling er fellesnevner for målene i kommuneplanen. Dette betyr at planens mål

og strategier må avstemmes mot bærekraft, og hensynet til miljø, inkludering, folkehelse og

samfunnssikkerhet. Innenfor utviklingsmålet «fremtidsrettet byutvikling» vil følgende strategier være

med på nå klima- og miljømålene:

• Redusere andelen biltrafi kk gjennom en kombinasjon av stimuleringstiltak og restriktive virkemidler

• Prioritere fremkommelighet for kollektivtrafi kk

• Legge til rette for gode sykkeltraseer, godt vedlikehold og sikker sykkelparkering

• Legge til rette for gåing i sentrum, på skoleveger, og til holdeplasser.

• Arbeide for rask realisering av Grenlandsbanen

• Bidra aktivt i gjennomføringen av Bypakka og følge opp felles vedtak i regi av Bystrategi Grenland

Vedlegg 2- Viktige referanser

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/planretningslinje-klima-energi/id575764/

Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-21-2011-2012/id679374/

Meld. St. 13 ( 2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-2014-2015/id2394579/

FNs Klimakonvensjon

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fn_unfccc/id270582/

http://newsroom.unfccc.int/

Paris-avtalen

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris-avtalen-om-klima-vedtatt/id2467187/

http://unfccc.int/resource/docs/2015/cop21/eng/l09r01.pdf

20

21

Foto

fors

ide:

Stin

a G

løm

mi

Porsgrunn kommune3554 [email protected] 153, 3901 Porsgrunn

Skien kommune3558 [email protected] Ibsensgate 2, 3701 Skien