LÆRINGSSTRATEGIER I lys av tilpasset opplæring
LÆRINGSSTRATEGIER
I lys av tilpasset opplæring
Læringsstrategiene gir
• Livslang læring
• Mye av ansvaret legges over på eleven etter grundig opplæring
• Fordi det gir– effektive lesere
støtte til utvelgelse av informasjonstøtte til organisering av informasjonoverføring av informasjon til langtidsminnet
©Johne Eide
Oppgaven
Hva læringsstrategier
er
Hvordan en underviser i
læringsstrategier
Få kollegaer til å bruke
læringsstrategier
Kunnskap om strategiene
Overbevisning om at det har noe for seg
Øving i å bruke strategiene.
Påminning!Læreplanene!
Teori
Funn i forsking på praksis
• Flinke studenter arbeider metakognitivt.
Sternberg (1986). • Studenter som er bevisst egen læring, har større
framgang enn studenter som ikke er det.Kasper (1997)
• Studenter som er metakognitive, er fleksible og tilpasningsdyktige i forhold til ulike typer læring.
Flavell (2002)
• Svakere studenter og studenter med lære- eller lesevansker trenger mer hjelp enn andre til å øve opp bevissthet om læring.
Høien og Lundberg (1997)
Internasjonalt
• Amerikansk og engelsk forskning
• OECD (PISA og PIRLS)
• Begrunnet i læreplaner i Kunnskapsløftet– Engelsk, tysk, fransk, spansk, norsk
Engelsk
Hovedområdet Språklæring dreier seg om å gjøre elevene i stand til å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge læringsstrategier, bruke hjelpemidler og vurdere måloppnåelse. Gode språklæringsstrategier er en forutsetning for livslang læring av språk og utvikling av flerspråklighet.
Kompetansemål i FR2programfag
SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne
• presentere og drøfte erfaringer med egen språklæring• definere læringsbehov, formulere mål og vurdere arbeidsprosess og
produkt• velge egnede arbeidsmåter for sine konkrete mål i språklæringen og
ta dem i bruk på en selvstendig måte• anvende kunnskaper om ord, setningsoppbygging, tekstbinding og
bruken av språket til å forbedre eget språk• bruke kunnskap om språkets struktur systematisk til å forbedre eget
språk• vurdere og bruke hensiktsmessige lese-, lytte-, tale- og
skrivestrategier
Begrepet læringsstrategiar
Læreplan i norsk
• …til å utvikle elevens lese- og skrivestrategier…. lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.
• Å begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskaper om lesestrategier
Kompetansemål etter 10. trinn læreplan norsk
• Å beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
Kompetansemål etter Vg2 og Vg3 studieførebuande program læreplan norsk
Læreplanar
OECD
• …Europarådet har anbefalt at det å lære å lære språk er en viktig kompetanse og bør synliggjøres i læreplansammenheng. Språklæring er metakompetansen i faget. For å lære et nytt språk, er det viktig å utvikle noen strategier…” Utdanningsdirektoratet i sluttrapporten til høyringsutkasta for framandspråk
Egne erfaringer
• Slik jeg selv arbeider og tenker• Lesestrategiprosjektet ved SVGS 98/99• Metoden egnet for teoretiske fag og flinke elever
– de mest modne elevene har mange strategier uten opplæring
Å bruke det en har- å vite hva en mangler
Dagens program altså:
• Forelesning – med bruk av læringsstrategier
• Faglag lager eksempelopplegg i sine fag
• Faglagene viser noen av oppleggene for hverandre
• Fortsettelse?
Oppgaven
Hva læringsstrategier
er
Hvordan en underviser i
læringsstrategier
Få kollegaer til å bruke
læringsstrategier
Begrense: Skille fra andre retninger
(Trekolonne)Utvide
Teori og forskning på
praksis
©Johne Eide
Begrepspresisering
• Mange intelligenser (Gardner)
• Læringsstiler (Dunn & Dunn)
• Læringsstrategier – et helt miljø av læringsspsykologer og pedagoger
Begrep Forklaring Eksempel
Læringsstiler Hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff.
Miljømessige (lyd,lys), følelsesmessige (motivasjon),
fysiologiske (mat), sosiologiske (gruppe/individuelt) og
psykologiske faktorer (reflekterende/impulsiv)
Læringsstrategier Individet sin kunnskap om og kontroll av egen læring
Mange intelligenser
Ulike individer har forskjellige måter å lære på.
Flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser.
Språklig/lingvistisk intelligens
Logisk/matematisk intelligens
Romlig/visuell intelligens
Kroppslig/kinestetisk intelligens
Musikalsk intelligens
Interpersonell intelligens
Intrapersonell intelligens
Naturalistisk intelligens
Læringsstrategier: Tilpassa opplæring
ved at eleven må tilpasse læringa til seg sjøl.
I Norge
I Norge
Fra: Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære.
Mest skjema og teknikker
Til: OECD - PISA – Kunnskapsløftet
Helhetlig tenkning rundt læring basert på kognitiv psykologi
Teori
Kognitiv psykologi
• Piaget• John H. Flavell:
Metakognisjon (1971)– metamemory,
metaconciousness & metacognition
• Utvikling av kunnskap i 1970 – 1990-åra– Flower & Hayes, Kellogg
Baddeley– I Norge: Robert Lillestølen,
Astrid Roe (PISA).
De gode leserne
• Kan utnytte bakgrunnskunnskap
• Er aktive og metakognitive
• Bearbeider og organiserer stoffet– Skriver i tilknytning til lesing– Snakker om hva de leser
• Leser på eget initiativ
I motsetning til leserne som
• Går rett på lesinga uten å hente fram bakgrunnskunnskap
• Leser passivt
• Ikke skriver
• Ikke snakker om hva de leser
Begrepet læringsstrategiar
Læringsstrategier?Metakognisjon?
Et eksempel
Begrepet læringsstrategiar
– For eksempel:– Å innse at en ikke
forstår– Å skjerpe
konsentrasjonen– Å bevisst bruke minner – Å forstå at en trenger
hjelp
Begrepet læringsstrategiar
Læringsstrategier
• Strategi: En bevisst handlingsplan for å utføre en aktivitet eller å nå et mål
• Metakognitiv tenking (tenking om tenking)– Ei tenking hvor en reflekterer over og
kontrollerer egen kognitiv aktivitet– Tilsiktet, planlagt, forsettelig, målrettet og
framtidorientert mental atferd– Gjør en svært fleksibel og tilpasningsdyktig
Begrepet læringsstrategiar
Strategier Oppgave
Personlige egenskaper
Metakognitiv kunnskap og
kontroll
Begrepet læringsstrategiar
Oppgavesida
• Kunnskap om og kontroll av – den kunnskap en har i forhold til en gitt
oppgave og – de krav selve oppgaven stiller
Begrepet læringsstrategiar
Strategisida
Kunnskap om og kontroll over de strategier og hjelpemidler som blir brukte i løsningen av en bestemt oppgave,
• hva man gjør når man står fast, • hvilken vurdering en gjør av strategiene
sine,• evnen til å lære nye strategier
Flavell et al. (2002).
Begrepet læringsstrategar
Den personlige sida
• Personsida omfatter all kunnskap en har om seg selv og andre som kognitive vesen,
• all kapasitet,
• alle begrensninger og
• alle særegenheter
Flavell et al. ( 2002).
Begrepet læringsstrategar
For eksempel
Indre prosessar: Persepsjon, hukommelse og konsentrasjon.
Mellommenneskelige prosesser: Sosial persepsjon, sosiale strategier og behandling av tilbakemeldinger fra omgivelsen.
Markus & Wurf (1987)
Eksempel på strategiar
Eksempel på lesestrategier
• Førlesing– Hente fram kunnskap/ motivere seg– Finne ut hvorfor man leser– Skanning
• Underveis– Kontrollere om en forstår – hva gjør man hvis ikke?– Skille vesentlig fra uvesentlig– Hvordan lese? Tempo? Se etter hva?
• Refleksjon– Over stoffet– Over hvordan man har arbeidet– Diskusjon, skriving, reorganisering av stoffet
• Metakognisjon – å vite hva du forstår og lærer - og hvordan du arbeider for å klare det
Eksempel på strategiar
To- og trekolonneskjema
Stikkord Forklaring
Stikkord Forklaring Eksempel
Eksempel på strategiar
Tankekart
Begrepskart
EksempelEksempel
EgenskaperEgenskaperDefinisjonDefinisjon
BegrepetBegrepet
Begrepskart i bruk
Eksempel: Norge USA
Eksempel: Norge USA
Egenskaper: Frie valg
Ytringsfrihet
Egenskaper: Frie valg
Ytringsfrihet
Definisjon:Folkestyre
Styreform der folket har en avgjørende
makt
Definisjon:Folkestyre
Styreform der folket har en avgjørende
makt
Begrepet: Demokrati
Begrepet: Demokrati
Utvikling av ordforråd
• Opplæring til selvstendig arbeid med ordforråd– Bruk av tekst/ kontekst– Informasjon i ordet (pre- og suffiks)– Begrepskart– Andre medier
Styrkekart
• Styrke 1: Hovedtema, kapitteloverskrift– Styrke 2: Undertema, spørsmål,
avsnittoverskrifter• Styrke 3 Detaljer, svar, utdypinger.
Cella
• Kjerne– Reproduksjon, koder, styring
• DNA med base ATCG er en entydig oppskrift. Når den splittes, kan den kopiere seg selv. Dette gir koder for bla proteinsyntese og for cellenes utvikling.
• Membran– Styrer transport ut og inn av cellekjerne
• Passiv
• Aktiv
• Ribosom• Mitokondrier• Klorofyll
©Helge Egeland
Andre måter:
• Tidslinjer
• Grafiske framstillinger
• Venn-diagram
• Tegning
• Markering i bok
Hensikt
Å bearbeide stoffet på en hensiktsmessig og tankekrevende
måte.
Oppgaven
Hva læringsstrategier
er
Hvordan en underviser i
læringsstrategier
Få kollegaer til å bruke
læringsstrategier
Modellering Måte å tenke påI alle fag –
ikke en norsklæreroppgave
Undervisning
Hvordan undervise?
• Læreren sin refleksjon over egen læring -> Undervisning
• Modellering• Læraren skal dele tenkinga si med
elevane ved å gjere dei usynlege strategiane sine synlege
– Allan & Miller (2000) Literacy and Learning
• Arbeide med lærestoff og metode samstundes
Læringsstrategier i innlæring
• Introduksjon/presentasjon
• Modellering av lærer
• Veiledet øving/praksis
• Eleven i selvstendig arbeid
Om elevene tar i bruk de ulike strategiene er avhengig av om læreren
• Forklarer målsettingen
• Demonstrerer arbeidsmåten
• Gjentar bruken av arbeidsmåten flere ganger i ulike sammenhenger
• Bruker strategiene sammen med elevene
• Etterhvert overlater valg av strategi til elevene
• Refleksjon over egen tenkning hos barn endrer og bedrer seg med stigende alder.
• Mange er metakognitive uten opplæring.
Flavell (2002)
Men…
• Opplæring utvikler og stimulerer metakognitiv tenking.
Flavell (2002)
Referansar• Allan, K.K. & Miller, M.S. (2000) Literacy and Learning.
Strategies for Middle and Secondary School Teachers. Boston New York: Houghton Mifflin Company.
• Baddeley, A.D. & Hitch, G.J. (1974). Working memory. I G. Bower (red.) Recent advances in learning and motivation, VIII, 47 – 90. N.Y.: Academic Press
• Flavell, J.H., Miller, P.H. & Miller, S.A. (2002). Cognitive development. (4th ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.
• Hayes, J.R. (1996) A New Framework for Understanding Cognition and Affect in Writing i Levy, C.M & Ransdell, S(eds): The Science of Writing Mahwah,NJ: Lawrence Erlbaum ass.
• Kellogg, R. T. (1994). The Psychology of Writing. New York: Oxford University Press.
• Leat, D. and Kinninment, D. (2000) Learn to Debrief. In: Issues in Teaching Geography. C. Fisher and T. Binns (Eds.) London, Routledge/Falmer.
• Markus, H. & Wurf, E, (1987).The dynamic self-concept: A Social Psychological perspektive. Annual Review of Psychology, 38, 299 – 337.
• Palincsar, A. & Brown, A. (1984) Reciprocal teaching of comprehension-fostering and comprehension-monitoring activities. Cognition and instruction, 1(2), 117 – 175.
• Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære Stavanger : Stiftelsen Dysleksiforskning.