Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010

Pensjonsportalen for alle / side 11

Pensjonslederen

Siste nytt om pensjonsreformen

/ side 6

Se hvordan hun får pensjonspengene til å vokse / side 9

AUGUST 2010TjeneSTepenSjon frA SpAreBAnk 1 LivSforSikrinG – verdifULLT for dine medArBeidere

2 | PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010

Personalplanlegging med nye folketrygdregler

Gir pensjonsreformen bemanningskaos?

angår både ansatte og bedriften. Det er viktig å holde de ansatte orientert om endringene, om det er relevant for dem i dag eller i fremtiden. – Gjennom personlig oppfølging og fellesmøter, har vi fått en positiv dialog rundt pensjon i vår bedrift.

- Det er viktig å snakke med sine ansatte om deres ønsker og planer, både på kort og lang sikt. Så lenge vi holder en åpen dialog internt om dette, er det enklere for bedriften å planlegge bemanningen over tid. Rutinen hos oss er at når en ansatt nærmer seg 60 år samtaler vi med den enkelte om deres tanker om fremtiden, fortsetter Alf.

Avikom AS er en bedrift som jobber i en dynamisk bransje, og er hele veien avhengig av at de ansatte er oppdatert på det faglige – også hva arbeidskraft angår. – Det er viktig for vår bedrift at vi kartlegger fremtiden også ut i fra ressurs-behov. Når man jobber i en liten bedrift der alle er nøkkelpersoner, må vi ha kompetanseplanlegging som en integrert rutine, sier Alf.

- Gjennom åpen dialog og tidlig indivi-duell oppfølging, blir samarbeidet bedre og resultatene mer tilfredsstillende for begge parter, avslutter personalsjefen.

Tekst: Helene IngebrigtsenFoto: Arthur Arnesen

Avikom AS er en bedrift med 33 ansatte i ulike aldersgrupper. Hovedvekten ligger på den yngre generasjon, men bedriften har også noen ansatte som nærmer seg eller har nådd pensjonsalder. Med ny folketrygd blir det større fleksibilitet når det gjelder muligheten til å kombinere arbeid og pensjon. Dette kan medføre økt interesse for redusert arbeidstid og er noe bedriftene bør være oppmerksomme på i tiden som kommer.

Når vi spør om Avikom AS er forberedt på spørsmål fra de ansatte om ny folke-trygd, svarer Alf B. Dahl raskt – Ny folketrygd omfatter store endringer, og vi har derfor sett det svært nødvendig å sette oss godt inn i nytt regelverk som

Ny folketrygd banker på døren. Det betyr nye valgmuligheter for dine ansatte. Fra og med neste år kan nemlig fremtidens 62 åringer ta ut full eller delvis alderspensjon fra folketrygden i kombinasjon med fortsatt arbeid. Vi har spurt personalsjef Alf B. Dahl, i Avikom AS hvordan de forbereder seg på nye regler.

«Gjennom åpen dialog og tidlig individuell oppfølging, blir samarbeidet bedre og resultatene mer tilfredsstillende

for begge parter»

personalsjef Alf B. dahl

Bankrådgiveroddgeir nilsen

PENSJONSLEDEREN / AUGUST 2010 | 3

Gir pensjonsreformen bemanningskaos?

Tips og rådHvis dere ikke allerede har vurdert hvor-dan ny folketrygd vil påvirke bedriften, bør dere gjøre det nå. NHO har listet opp to spørsmål som det er lurt å stille seg:

- Hvilken effekt kan ny folketrygd ha for bemanningssituasjonen?

- Hvordan passer dette sammen med bedriftens behov?

Tidlig dialogTidlig dialog med arbeidstakerne øker sannsynligheten for at man finner gode løsninger. Finn ut hvilke ønsker arbeids-takerne har for videre arbeid.

Hold deg selv oppdatertNy folketrygd innebærer endringer som kan ha konsekvenser for bedriftens bemanningssituasjon. NHO og Næringslivets Skole har utviklet et nettkurs som illustrerer flere av de nye utfordringene. Nettkurset finner du på www.pensjon2011.no.

InformasjonsportalerArbeidstakere har også et stort behov for informasjon om pensjon, og de vil ofte henvende seg til arbeidsplassen med sine spørsmål. NAV, Norsk Pensjon og Felleskontoret for LO og NHO ordning-ene har laget svært gode informasjons-portaler. Lenker til disse portalene er samlet på minpensjon.no. Noter deg denne adressen og promoter den gjerne aktivt overfor arbeidstakerne.

Veiled og informer – unngå å gi rådDet er bra om bedriften veileder de ansatte i pensjonsspørsmål, men NHO mener bedriftene bør unngå å gi råd. Har bedriften selv gitt råd, eller betalt for rådgivning overfor ansatte, kan man risikere å bli holdt ansvarlig. Hjelp heller arbeidstakere å finne frem til gode kilder for informasjon.

Ressurser www.pensjon2011.nowww.minpensjon.no

Tre av fire vil pensjonere seg tidlig Fra 3. mai 2010 var det mulig å søke om ny fleksibel alderspensjon. 190.000 norske arbeidstakere mellom 62 og 66 år må snart bestemme seg for om de vil gå av med pensjon eller ikke. I følge en ny NAV-under-søkelse, vil hele 3 av 4 av disse søke om hel eller delvis pensjon fra 2011.

Ved utgangen av 1. kvartal 2010 var det 652 469 personer som mottok alderspensjon. Økningen de siste årene har vært på ca. 4 000 – 4 500, mens økningen fra 2009 til 2010 er drøyt på 10 000 personer. Dette har sammenheng med at fra og med 1. januar 2010 er det ikke lenger inntektsprøving av alderspensjon, dvs. at alle alderspensjonister kan kombi-nere alderspensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det ikke bare å «kreve og kreve» – tre viktige hensyn

1 Forutsetningen for at man kan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeids- tiden kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Dette innebærer at man må foreta en avveining av partenes interesser, det vil si arbeidstakers interesse av kortere arbeidstid mot bedriftens interesse av at arbeidstakeren arbeider full tid.

2 Hvis en leder eller en arbeidstaker med særlig spisskompetanse ønsker redusert arbeidstid, og det er vanskelig å kompensere arbeidstidsreduksjonen ved å ansette en ny medarbeider, vil det åpenbart være av betydning for den skjønnsmessige vurderingen.

3 Når det gjelder fremgangsmåten for krav om redusert arbeidstid er dette overlatt til partene, det vil si arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som i første omgang avgjør kravet om redusert arbeidstid. Bedriften må ha rimelig tid på seg til å vurdere søknaden og til å innrette seg på å gjennomføre den omleggingen det medfører.

Avikom AS

Avikom AS ble etablert i 1999, og har 33 ansatte i norge med kontorer i Tromsø (hoved-kontor), Bodø, Stavanger, flekkefjord og oslo.Avikom AS har også etablert kontorer i Stockholm og Connecticut.

Avikom AS er en av landets fremste spesialister på bredbåndsmøter, med tilhørende teknologi og tjenester innen videokonferanse.

655 000

650 000

645 000

640 000

635 000

630 000

625 0002006 2007 2008 2009 2010

Alderspensjonister siste 5 årA

ntal

l

Kilde: nav.no

BAnkRåDGiveRenS SjekkliSTe

3Hvem vil gå av/redusere stilling og når? Det anbefales ikke at bedriftsledere venter og ser om seniorene ønsker å gå av eller arbeide redusert. Ta heller en prat med seniorene slik at bedriften får en oversikt over hvilke ønsker og planer de har.

3Hva er risikoen for at nøkkelresursser kan forsvinne? Ha en åpen dialog med nøkkelresursser for å unngå overraskelser som kan gi vesentlige ulemper for bedriften.

3 Hva har de ansatte krav på? Sett deg inn i nye regler for å være forberedt på spørsmål. Finn ut hva både den ansatte og bedriftens rettigheter er. En god start er www.nav.no

3Hvilke ekstrakostnader får bedriften ved flere deltidsansatte? Finn ut om din bedrift økonomisk tåler å ansette flere deltidsansatte der heltids- ansatte ønsker å gå av med delvis pensjon.

3 Hvordan skal vi hjelpe de ansatte å ta fornuftige valg? Bedriften bør være rustet til å gå ny folketrygd i møte. Ansatte, spesielt seniorer, vil ha mange spørsmål rundt sine egne rettigheter og ønsker.

3


Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, skjer det med en rekke endringer som vil påvirke din bedrift. Her er tre nett-steder som kan hjelpe deg til å sette deg inn i dette.

næringslivets skolewww.pensjon2011.noNæringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sine pensjonsnettsider er rettet mot bedriftsledere som ønsker å øke sin kompetanse på pensjon. Hoveddelen av siden er et interaktivt kurs som kombi-nerer video, tekst og grafikk med problemløsning. Kurset tar for seg fire ulike og realistiske situasjoner du som bedriftsleder kan komme opp i med dine ansatte i forbindelse med pensjons-reformen. Fremstillingen av informasjonen er gjort på en morsom og lettfattelig måte. I løpet av den halvtimen kurset tar, vil du få nyttige tips om hvordan du kan løse slike situasjoner på en best mulig måte.

Ellers gir pensjon2011.no massevis av annen god og nyttig informasjon om pensjon og pensjonsreformen. Din bedrift trenger ikke være medlem av NHO for å dra nytte av informasjonen.

nAVwww.deterdinpensjon.noNAVs pensjonsportal «Det er din pensjon» er en meget god kilde til informasjon om både bedriftens og de ansattes rettigheter i forhold til pensjon etter pensjonsreformen. På NAVs sider kan også dine ansatte for eksempel søke om uttak av pensjon og sjekke sin forventede pensjon.

SpareBank 1www.pensjon-sparebank1.noPå SpareBank 1s nye pensjonsnettsider finner du blant annet en kortfilm om pensjonsreformen laget av forbrukerøkonom Magne Gundersen (kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen»). I tillegg finner du noen vanlige myter og misforståelser om pensjon, samt svar på ofte stilte spørsmål og en ny pensjonskalkulator. All informasjonen blir lagt frem på en brukervennlig og forståelig måte.

Tekst: kristian H. nymark

Synes du ny pensjonsreform og håndteringen av den i forhold til dine ansatte kan være vanskelig å få tak på? På internett finner du mye nyttig infor-masjon fremstilt på en enkel og forståelig måte.

«hotte» nettsteder

egne eksperter på pensjonSpareBank 1 tilbyr rådgivning til kunder over hele landet. vi har, i tillegg til de vanlige kundebehandlerne, egne eksperter med meget høy kompe-tanse på pensjon og forsikring. Ta kontakt med din bank for å bestille rådgivningstime.

Informasjon om pensjon


Informasjonsmøte på jobben er en god måte å gi ansatte bedre kunnskap om pensjon. Vi var med da TVNorge hadde pensjon på møteagendaen.

Tekst: Kristian H. Nymark Foto: Lasse Lerdahl

I et kjølig auditorium i TVNorges bygg i Nydalen i Oslo er rundt 50 ansatte samlet for å få en innføring i hvordan den nye pensjonsreformen vil påvirke dem fra 2011. I tillegg skal de ansatte få informasjon om hvordan de selv kan påvirke pensjonsutbetalingene de kommer til å få i fremtiden.

viktig med kunnskap- Det er viktig å bygge opp en grunn-kunnskap om pensjon, forteller økonomi-direktør i TVNorge, Morten Skotland Hansen. Pensjon er ikke noe man nød-vendigvis tenker på hver dag, men når man først lurer kan det være vanskelig å få et enkelt svar.

Siv Pjaaten, uavhengig forsikringsrådgiver fra Willis, er en av foredragsholderne

på ansattmøtet. Hun sier seg enig med Skotland Hansen.

- Ofte er det mange som går rundt og lurer på de samme spørsmålene om pensjon. Men det er vanskelig å få svar. Derfor er slike møter gode å ha.

God stemning Ikke alle ser på pensjon som under-holding av Gullrekka-kaliber. Ofte er det snarere tvert i mot. Men på ansatt-møtet i TVNorge er stemningen i taket. De ansatte er ivrige, spør spørsmål og kommer med betraktninger rundt temaet pensjon. Latteren sitter løst. En av de ansatte tror han vet grunnen til engasje-mentet.

- Den nye pensjonsreformen er noe av det viktigste som skjer i Norge i dag, og er noe som påvirker alle. Likevel er det et klart mindretall som vet hva den faktisk innebærer.

SelvstyringSpørsmålene fra salen dreier seg om alt fra pensjonskapitalbevis, uføreforsikring, og individuell pensjonssparing. Folke-trygden og finanskrisen blir også ivrig diskutert. Men særlig virker flere av de ansatte hos TVNorge interesserte i hvilke muligheter de har for å styre hvordan SpareBank 1 forvalter pengene deres. I følge foredragsholder Halvar Haugland, fra SpareBank 1 Livsforsikring, er TVNorge en spesiell bedrift med tanke på selvstyring av pensjonen.

- I en gjennomsnittsbedrift velger ti prosent av de ansatte å gjøre om på investeringsporteføljen sin. I TVNorge har allerede tre av ti gjort om.

Stort engasjement i TVNorge

Fakta om Tvnorge:

n norsk mediebedrift og Tv-kanal med hovedvekt på underholdningsprogrammer.

n Ble etablert og startet sendinger i 1988.

n Har 120 ansatte.

De som ønsker å forandre på porteføljen eller bare observere utviklingen i pensjonen, kan logge inn med BankID på: www.livogpensjon.no


Pensjonsreformen angår alle ny folketrygd i 2011

Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Lasse Lerdahl

Større fleksibilitetMed den nye pensjonsreformen kan ansatte mellom 62 og 67 år velge om de vil ta ut pensjonen («gå av»). De kan også velge om de vil jobbe deltid, samtidig som de tar ut deler av pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen. Ansatte kan også velge å jobbe fullt - ut over allmenn pensjons-alder - uten at pensjonsutbetalingene reduseres. Denne fleksi-biliteten får betydning for arbeidstaker og deg som arbeidsgiver på flere måter. Her ser vi på noe konsekvenser.

når ansatte vil gå av tidligHvis arbeidstakere ønsker å ta ut pensjon når de er 62, vil de få en langt lavere pensjonsutbetaling, enn om de hadde jobbet til frem til for eksempel 67 års alder. Årsaken er at de oppsparte pensjonspengene må fordeles over flere år.

En undersøkelse Respons utførte for SpareBank 1 i april i år*, viser at mange av oss ønsker å «gå av» med pensjon så tidlig som mulig. Det betyr at mange vil få det relativt stramt om de ikke har spart opp pensjonsmidler selv.

Behov for private spareordninger- Det er derfor å håpe at myndighetene setter fart på en bedre spareform enn dagens IPS-løsning, som mange oppfatter som lite interessant på grunn av skatt på utbetalingene, sier Aud Lysenstøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Livsforsikring.

- Vi mener derfor at det i fremtidens fleksible pensjonssystem bør finnes bedre ordninger som stimulerer til privat sparing. Det vil etter vår mening hindre at mange ender opp med å få en økonomisk stram alderdom, sier Lysenstøen.

«Myndighetene må sette fart for å få til bedre spareordninger»

Ta en titt i bakspeilet – se på FinlandAktuar Magne Nilsen, mener også at myndighetene bør ta en titt tilbake til spareordninger livsforsikringsselskapene hadde konsesjon for frem til 1992.

- Med de ordningene vi hadde den gangen, var skattefordelen så gunstig at folk kjøpte spareformen, forteller han. Han viser også til Finland som i dag har incentiver for blant annet langtids-sparing for folk flest.

Får vi privat sparing gjennom tjenestepensjonen?Magne Nilsen tror at myndighetene på sikt også kommer til å legge til rette for at ansatte vil kunne spare privat gjennom bedriftenes pensjonsordninger. Det vil i så fall gjøre det enklere for arbeidstakere å spare til egen alderdom. Han forteller at livsforsikringsselskapet – sammen med bransjen – jobber aktivt mot myndighetene når det gjelder dette, men tror likevel det vil ta litt tid og mener en slik ordning vil ha minimal administrativ betydning for bedriftene.

Det er ingen tvil: Ny pensjonsreform vil berøre både dine ansatte og din bedrifts tjenestepensjonsordning.

- Vi vil gjøre kundene våre gode på pensjon, sier adm. direktør Aud Lysenstøen og aktuar Magne Nilsen i SpareBank 1 Livsforsikring.

Aud Lysenstøen


Pensjonsreformen angår alle

Det kommer nye reglerNår det gjelder tjenestepensjonene vil både ytelses- og innskuddspensjonene fortsette som før en stund til. Banklovkommisjonen skal i løpet av ett års tid komme med en utredning om hvordan regelverket for ytelsesordninger og innskuddsordninger skal tilpasses ny folketrygd.

Dagens ytelsespensjoner må endresDagen ytelsespensjonsordninger er ikke tilpasset ny folketrygd som nå blir mer uforutsigbar fordi folk selv står friere til å velge hva de vil gjøre. Derfor er det vanskeligst å tilpasse ytelses-pensjoner, fordi disse pensjonene er bestemt SKAL yte en viss prosent av sluttlønn, vanligvis 66 prosent.

- Her ligger det antakelig an til å bli flere valgmuligheter, f.eks. mer i retning av innskuddspensjon, men med opptjening av garanterte pensjoner hvert år, forteller Nilsen.

Sparing i innskuddspensjonen må økesDet er på det rene at innskuddsordningen, slik den er skrudd sammen i dag, er for lav som erstatning for ansatte med ytelsespensjon. Den vil ikke være god nok, verken for eldre arbeidstakere eller høytlønnede.

- Vi er opptatt av at innskuddspensjonene skal gi forutsigbare kostnader for bedriftene i fremtiden, og forventer at det kommer endringer i regelverket, og håper at disse kommer raskt, sier Aud Lysenstøen.

Tilpasningen av tjenestepensjonslovene kan ta 3-4 år fra nå, fordi det først og fremst behøves en grundig dialog med bedriftene og fordi det krever relativt store endringer i forsikringsselskapenes administrasjonssystemer.

* Undersøkelsen er foretatt av Respons Analyse for SpareBank 1, som en elektronisk undersøkelse. 1.818 personer over 18 år har svart.

Har du spørsmål om pensjon eller pensjonsreformen?Ta kontakt med vårt pensjonsteam. Vil du ha besøk av våre pensjonsspesialister? Ta kontakt med banken, så kommer pensjonseksperter til din bedrift.

Her får du mer kunnskap om pensjon og pensjonsreformen:

4Pensjonsteamet: [email protected] eller tlf. 21 02 50 60

4Spare- og pensjonstjenesten: www.livogpensjon.no

4SpareBank 1-bankenes nettsider, velg bank: www.sparebank1.no

4Vår pensjonsnettside, Alt om pensjon: www.pensjon-sparebank1.no

Hvordan finner du ut hva du får i pensjon om du går av ved 62, 63, 64 år osv.?

4Sjekk vår pensjonskalkulator: www.pensjon-sparebank1.no

magne nilsen


Tekst: Christian Brosstad Foto: Lasse Lerdahl

God rådgivning viktigst for bedrifts-lederne Det norske pensjonssystemet er under sterk endring og utvikling. Det skjer mye fremover. 2011 blir en viktig milepæl. Pensjonsbarometeret viser at det ikke bare er privatpersoner som opplever pensjon som vanskelig og komplisert, men også bedriftene opplever det samme.

- God og relevant rådgivning viser seg derfor å være den viktigste faktoren for bedriftene når de uttrykker hvor tilfredse de er med sin pensjonsleverandør, fort-setter Lysenstøen.

Som hånd i hanske for små og mellomstore bedrifterSpareBank 1 har de mest fornøyde pensjonskundene totalt sett, i følge Aalunds bedriftsbarometer. KLP er best på de store kundene, mens SpareBank 1 har høyest gjennomsnittlig tilfredshet blant små og mellomstore bedrifter.

I undersøkelsen stilles 15 spørsmål innenfor en rekke områder om hvor tilfredse bedriftene er med sin pensjons-leverandør. Dette er spørsmål om service, avkastning, forståeligheten av avtale- dokumenter og lignende. Summen av disse gir samlet tilfredshet.

Vi ønsker å være en pensjonsressurs for kundene- Vi er veldig fornøyde med disse resultatene, understreker Lysenstøen.

- Vårt satsingområde er nettopp de små og mellomstore bedriftene i Norge. Siden mange av disse ikke har egne avdelinger som jobber med pensjonsspørsmål, blir våre pensjonseksperter veldig verdifulle for disse bedriftene.

- Vi skal jobbe hardt fremover for å kunne være den foretrukne pensjonsrådgiver og kompetansebygger for disse kundene.

Bedriftspensjonsbarometeret viser videre at de store kundene er mer fornøyde enn de små. Dette forsterker vårt inntrykk av at de små bedriftene trenger hjelp til å få til et kompetanseløft. Sammen med andre aktører som staten, media og næringslivs-organisasjonene, må vi ta ansvar for at pensjon blir enkelt og forståelig for folk flest – også for bedriftene.

- Dette er et ansvar vi tar på alvor, sier Lysenstøen.

Intensiverer informasjonsarbeidet- Vi gjør en del tiltak fremover på infor-masjonssiden for å gjøre pensjon mer tilgjengelig for folk, fortsetter Lysenstøen. Frem mot 1. januar 2011 vil det være et større informasjons- og veiledningsbehov rundt pensjon derfor har vi opprettet et pensjonsteam som skal vite alt om pensjon for bedrifter og privatpersoner.

I tillegg vil vi tilrettelegge informasjon og pensjonskalkulatorer på web slik at folk kan finne frem i jungelen av informasjon om ny folketrygd og pensjonsreformen.

- Jeg håper dette vil bidra til å gjøre pensjon enklere for deg, avslutter hun.

Vi har norges mest fornøyde kunder!- dette er virkelig hyggelig lesning, sier adm. direktør Aud Lysenstøen i SpareBank 1 Livsforsikring (bildet). i følge årets pensjonsrapport fra Aalund er norske bedriftsledere meget fornøyde med SpareBank 1. - men vi har ikke tenkt å hvile på laurbærene av den grunn, lover hun.

Bedriftspensjonsbarometeret 2010

Om undersøkelsen:

Bedriftspensjonsbarometeret, utarbeidet av Aalund Business research, er en årlig undersøkelse om det norske pensjons- markedet. intervjuene ble gjennomført i tidsrommet 16. november 2009 til 16. februar 2010. det er i undersøkelsen gjennomført 1.447 intervju.

www.aalund.com

Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten på 15 spørsmål. Hvert spørsmål og svar er målt på en skala fra 1-5, hvor 1 er «meget misfornøyd» og 5 er «meget fornøyd».

Spa

reB

ank

1 L

ivsf

orsi

krin

g

KLP

Gje

nsid

ige

Sto

rebr

and

Hel

e m

arke

det

Nor

dea

Liv

Vita

l

3,603,59

3,533,51 3,50

3,49

3,38


Tekst: Christian Brosstad Foto: Finn Ståle Felberg

Aller først, Lena: Hvordan forvalter dere pensjonspengene?- Vi har et aktivt forhold til forvaltningen av pensjonspengene, forteller Lena. – For oss er det viktig å ikke ha alle eggene i samme kurv, men spre kapitalen på ulike investeringskilder som er helt uavhengige av hverandre. Videre er vi opptatt av mest mulig forutsigbarhet og langsiktighet i avkastningen og dermed blir spredning av risiko helt sentralt for oss – og at pensjonskapitalen forvaltes forsvarlig og langsiktig.

Vi har lagt det opp enkelt for kundene og tilbyr fire investeringsvalg som har ulik aksjeandel – fra 25, 50, 75 og opp til 100 prosent. I tillegg kan kundene også velge fond fra en åpen meny, eller plassere pengene på bankkonto. Undersøkelsene våre viser at de færreste er interessert i eller har nok kunnskap om pensjon, så disse «pakkene» forenkler hverdagen for våre kunder. Andelen aksjer påvirker hvor stor fremtidig pensjon du kan forvente deg.

Så hvordan har det gått så langt?- Vi har klart å skape en gjennomsnittlig årlig meravkastning på over 3 prosent-

poeng, sier Lene. Det er vi godt fornøyd med. Videre har vi slått referanseindeksen (de indekser vi sammenligner oss med) i åtte av de siste ti årene. Det indikerer at vi har en god konsistens i den meravkast-ningen som vi har fått til. - Vårt mål i forvaltningen er å gjøre det bedre enn de indekser vi sammenligner oss med – vi søker å slå referanseindeksene – eller slå markedet. Og det gjør vi!

Er det noe forskjell på hvordan pensjonspenger forvaltes?- Ja, det er det. Vi er en uavhengig inn-kjøper av kapitalforvaltningstjenester. Det betyr at vi kan velge blant de forval-tere som vi mener har best forutsetning for å skape meravkastning over tid. I våre porteføljer vil du finne fond fra en rekke ulike leverandører – av og til har vi med fond fra konkurrentene hvis vi mener det er best resultater.

Hva er ditt viktigste råd til bedrifts-ledere?- Mitt viktigste råd er at du som bedriftsleder velger en pensjonsordning som både du og dine ansatte kan være fornøyde med, sier Lene. - For de ansatte betyr nok avkastningspotensialet mye, og du må velge en leverandør som gir deg akkurat dette.

Hva er ditt viktigste råd til ansatte når det gjelder pensjonssparing?- Det aller første jeg ville ha tenkt på er; hvor mye risiko du ønsker og kan ta? Vi er alle forskjellige og det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mye risiko som du bør ta.

Hvis du har valgt en ordning med 25 pro-sent aksjer, mens din samlede formues-posisjon og alder kanskje kunne tilsi at du skulle hatt en høyere aksjeandel, kan du ende opp med en lavere pensjon enn du ellers ville kunne ha fått. Da kan det være fornuftig å øke aksjeandelen.

Hvis du går rundt og uroer deg hver gang markedene går ned og denne pensjonen er alt du har, bør du kanskje vurdere å redusere risikoen. Husk også at riktig risikoeksponering vil endre seg over tid. Jo nærmere du kommer pensjonsalder, jo lavere aksjeandel bør du ha.

Det viktigste er at du har et bevisst forhold til pensjonspengene dine. Valg du gjør i dag, påvirker hvilket liv du kan leve den dagen du går av med pensjon.

Her finner du investeringsvalgene og avkastningen:

www.sparebank1.no/avkastning

ja, selvfølgelig - se bare på dette regnestykket: en pensjonsleverandør som klarer en årlig meravkastning på 1 prosentpoeng, gir omlag 20 prosent økning i oppspart pensjonskapital over en 20 års periode. Sånt blir det penger av.

Betyr det noe hvem som tar vare på pensjonspengene dine?

Pensjonsforvaltning

vi har snakket med investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring Lena Sparr johnsen (bildet) om hvordan hun får pensjonskronene til å vokse.


6 spørsmål og svar

Hva innebærer den nye

pensjonsreformen for min

bedrift?

Den nye pensjonsreformen innebærer

blant annet at de ansatte har mulig-

heten til å ta ut full pensjon fra fylte

62. De har også mulighet til å avtale

med arbeidsgiver om å jobbe deltid

og samtidig ta ut litt av pensjonen.

Fleksibiliteten blir stor med den nye

reformen, noe som både vil ha konse-

kvenser for arbeidstaker og arbeids-

giver. Se side 2 og 3 for mer informasjon.

mange lurer på de samme spørsmålene om pensjon.

Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål som vi

gir deg svar på.

Skal vikarer eller deltidsansatte være med i pensjonsordningen?Dersom vikaren eller den deltids-ansatte har mer enn 20 prosent stilling og er fylt 20 år skal personen være med i bedriftens pensjons-avtale. Dette er uavhengig om ved- kommende er vikar, under prøve-tid eller fast ansatt. Hvis vikaren er ansatt i et vikarbyrå, er det vikarbyrået som er ansvarlig for pensjonsavtalen.

Hvorfor må min bedrift betale gebyr for

forvaltningen av pensjonsinnbetalingene?

SpareBank 1 Livsforsikring skal sørge for at dine ansatte får

best mulig avkastning på pensjonssparingen. For at det skal

kunne realiseres i et komplisert og dynamisk finansmarked,

kreves høy kompetanse innen fonds- og obligasjonsforvalt-

ning. I følge regelverket skal forvaltningsgebyret betales av

bedriften og ikke de ansatte.

Hva vil mine ansatte motta i pensjon? Pengebeløpene dine ansatte vil motta i pensjon i fremtiden avhenger av flere faktorer. Både av hvilken inntekt de har hatt, når de går av med pensjon, tjenestepensjonsordninger på arbeidsplassen og egen pensjons-sparing. Dine ansatte kan øke pensjonen sin ved å jobbe lengre, fremforhandle bedre tjeneste-pensjonsavtale på jobben og spare selv. Ved å logge inn på www.nav.no eller www.norskpensjon.no kan dine ansatte finne frem til sin fremtidige pensjon.

Hvor kan jeg se hvordan

pensjonsinnbetalingene blir

forvaltet?

På SpareBank 1s nettportal www.livogpensjon.

no kan du logge inn med BankID for å finne

mye informasjon om din bedrifts innskudds-

pensjonsavtale. Du kan ikke se på hver enkelt

ansattes pensjonssparing, men du kan se hvilke

valgmuligheter du og dine ansatte har i forhold

til investeringsporteføljer.

Lønner det seg

for mine ansatte

å jobbe lenger i

forhold til pensjons-

reformen?

Ja. Jo lenger de ansatte er

yrkesaktive, jo mer pensjon

vil de spare opp både i

folketrygden og via bedrift-

ens innskuddspensjons-

avtale. Da vil de årlige

utbetalingene bli større.


nå kan alle bedrifter bruke nettløsningen

Spare- og pensjonstjenesten for alle

Lønner det seg

for mine ansatte

å jobbe lenger i

forhold til pensjons-

reformen?

Ja. Jo lenger de ansatte er

yrkesaktive, jo mer pensjon

vil de spare opp både i

folketrygden og via bedrift-

ens innskuddspensjons-

avtale. Da vil de årlige

utbetalingene bli større.

Tekst: kristian H. nymark

Spare- og pensjonstjenesten er nett- portalen for både privat- og bedrifts-kunder i SpareBank 1. Bedriftsleder eller andre utvalgte ansatte i en bedrift kan logge inn for å få full oversikt over pensjonsordningen til bedriften. De bedriftene som ikke tidligere har tatt i bruk denne tjenesten kan gå i gang med bruk av BankID.

Gjør det enkelt å administrereBedriften har selv mulighet til å kon-trollere og gjøre endringer i bedriftens pensjonsordning. Det betyr at du blant annet kan melde ansatte inn og ut av avtalen, endre lønn og stillingsprosenter, samt eller melde tilfeller av uførhet og eventuelt dødsfall direkte inn i systemet.

Sparer mye tidKarolina Lindqvist, kundekonsulent i SpareBank 1 Livsforsikring, trekker frem enkelheten og tidsbesparelsen som hovedfordelene med Spare- og pensjons-tjenesten på nett.

- Endringene som gjøres vil bli oppdatert raskere, forteller Lindqvist. Alternativet med å fylle ut skjemaer for hånd betyr også mer manuelt arbeid for bedriftsleder.

I tillegg får bedriften god oversikt over pensjonsavtalens innhold og kan følge med på de siste pensjonsinnbetalingene og alle fakturagrunnlag siden oppstart.

Logg deg på nå: www.livogpensjon.no

Bruk av passord avsluttes

For å logge inn på Spare- og pensjonstjenesten må alle fra november 2010 bruke BankID. Passordtjenesten blir avsluttet fordi BankID er en sikrere identi-fikasjonsmåte på nettet. Dersom du er bankkunde i en annen bank enn SpareBank 1, kan du bruke din egen banks BankID for å logge inn på Spare- og pensjonstjenesten.

BankiD

BankID er en elektronisk legitimasjon for sikker identifi-sering og signering på nett, for eksempel pålogging i nettbank. Din personlige BankID kan både benyttes for å se dine personlige avtaler og for å utføre oppgaver på vegne av bedriften du leder eller administrerer. BankID blir brukt av nesten alle norske banker og kan bestilles fra din bank dersom du ikke har det.

AnsattBankiD

AnsattBankID fungerer på samme måte som personlig BankID, men kan kun benyttes til å utføre oppgaver på vegne av din bedrift. Mange bedrifter velger å gi for eksempel regn-skapsfører AnsattBankID, slik at han eller hun kan administrere bedriftens kundeforhold med banken. Bedrifter som ønsker en slik ordning, må inngå avtale om AnsattBankID med bedriftens bank.

Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Ansvarlig redaktører: margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg viig. i redaksjonen: Helene ingebrigtsen, Hannah ruud og kristian H. nymark. redaksjonen avsluttet: 01.08.2010. distribueres sammen med kontoutskrift. Layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. SpareBank 1 Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.

Forklaringer:

viser beløpet som er innbetalt til alders-

pensjon i perioden.

Beløpet som er utbetalt vil fremkomme på

alderspensjonistenes kontoutskrift.

inneholder justeringer i forbindelse med

utmelding av medlemmer, innmelding av

nye medlemmer, eventuell tilbakeføring

av for mye betalt premie, samt verdiendring

(avkastning) på pensjonskapital for alle

medlemmer.

viser markedsverdien av medlemmenes

tilknyttede fondsandeler ved utgangen av

perioden.

viser markedsverdien på innskuddsfondets

tilknyttede fondsandeler ved utgangen av

perioden.

Her ser du antall andeler og markedsverdi per

fond som inngår i bedriftens innskuddsfond.

Hvis du lurer på noe om kontoutskriften kan du ringe Service & drift i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98. for andre spørsmål, ta kontakt med din rådgiver eller gå inn på www.sparebank1.no/tjenestepensjon

1

2

3

4

5

6

Gir god oversiktBedriften får en god oversikt over det som er betalt inn til de ansattes fremtidige pensjon, og omkostninger tilknyttet pensjonsordningen. Konto-utskriften gir også informasjon om innbetalinger, uttak og beholdnings- oversikt for bedriftens innskuddsfond.

Har bedriften uføre- og etterlattepensjon mottas eget kontoutdrag for dette i januar hvert år.

Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.

Kontoutskriften – mellom linjene

NB! Denne konto-

utskriften er kun et eksempel

Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring - august 2010

Education