changemaker Nr. 2 - 2012 magasinet penger penga eller livet? gjeldskriser klimafinansiering ingvild almås
Mar 09, 2016
changemakerNr. 2 - 2012magasinet
penger
penga eller livet? gjeldskriser klimafinansiering ingvild almås
Fanklubben
startet opp og
heiet Siggy inn
til statsråd på
slottet. Vi var
ikke mannsterke,
men ved godt
mot. Heia Siggy!
Etterhvert
kom Siggy
ut av bilen
og hilste på
fansen. Han
digget digge-
Siggy-gjengen
I <3 Siggy
Noen av fanklubbens medlemmer dånet da fi nans-
ministerens bil kjørte forbi.
”Detta får vi tell!” sa Siggy til slutt. Wohoo!
Vi laget kule effekter og møtte opp utenfor slottet for
å heie han til statsråd hver fredag.
Ungdommer fra Holmlia lager musikk inspirert av kjær-
ligheten deres til Siggy. ”Ikke svikt oss nå, du har sagt du
skal gjøre det, nå må du gjennomføre det. Siggy, Siggy
Johnsen vi digger deg..”
Skjeggete fjortiser lager musikkvideoer. ”Han styrer
netto brutto, men når vår fattige brutter står i netto, er
det ikke noe fett å gå, det er tida for å foreslå litt politikk.
Poli-politikk..”
Vi møtte vennen hans (Jonas Gahr Støre) i Bergen for å be Støre støtte Siggy.
Siggys venn er vår venn! Støre fi kk med seg et vennskapssmykke som han skulle
overlevere til Siggy fra Changemaker Bergen.
CHANGEMAKER 02/2012 2
I vår har vi hatt en stor kampanje hvor vi har digga fi nansminister Sigbjørn Johnsen
(Siggy <3). I fjor sa Siggy at han kanskje ville innføre land-for-land-rapportering for
å sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. I år startet vi en
fanklubb for han sammen med Kirkens Nødhjelp for å heie han i mål.
Foto: K ir kens Nødhjelp og Changemaker
Vi stoler på deg Siggy. Ikke svikt oss nå!
Etterhvert vokste
fanklubben.
Vi hadde mange kampanjeverksteder. Changemaker Ørsta/Volda digger Siggy av opplagte grunner.
Vi møtte han på God morgen Norge, og han
signerte capsen til Markus Nilsen Rotevatn.
Vi laget en fanside med over hundre grunner til å digge Siggy. Selvsagt er grunn
nummer 1: fordi han kan sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten
i fattige land. Mange tusen besøkte siden og skrev under for å heie Siggy i mål
med land-for-land-rapportering.
De dånet fortsatt hver gang han kjørte forbi.
Vi perlet fi ne ting til han og
sendte han dem i posten.
Vi digger Siggy
3 02/2012 CHANGEMAKER
Redaktøren har ordetFemtiøringen forsvinner, fi nanskriser og gjeldskriser, vi har verdens
diggeste fi nansminister som kan sørge for at ingen snyter på skat-
ten, og Changemaker skal lansere en stor kampanje om Norges
store sparegris; Oljefondet. Det er høyaktuelt å lage et magasin om
penger. Penga rår.
Hvorfor vi bruker ordet ”penger” veit ikke engang språkrådet, men
en teori er at ordet har kommet gjennom vestgermansk, fra det
latinske ”pannus”, som betyr ’tøystykke, lapp, fi lle’. Det er ganske
rart at vi legger så mye verdi i en lapp, eller en fi lle om du vil, for
sedler er jo som du kanskje vet laget av bomullsfi bre. Siden 1877
har vi i Norge hatt sedler med påskrift som forteller hvor mange
norske kroner fi lla er verdt, og fram til 30-tallet (i Norge, 70-tallet i
hele verden) hadde man garanti for dem i gullreserver i banken. Nå
har vi ikke det lenger, nå er seddelens verdi kun basert på tillit til at
den neste kjøperen i rekka også vil akseptere at fi lla er verdt det det
står skrevet på den. De valutaene vi opererer med i dag kalles ”fi at-
penger”, som rett og slett er penger uten indre verdi, men de har fått
erklært en verdi av sentralbanken. Ordet ”fi at” kommer av latin, og
betyr ”la det skje”. Det er ganske sykt at noe av det som betyr mest
i samfunnet vårt, det som skal skille fattig og rik, egentlig bare er
”la det skje-fi ller”. Dette kan du lese mer om i et spennende intervju
med selveste Torkjell Berulfsen på side 14 og 15.
Men betyr egentlig penger alt? Er det egentlig bare hvor mye penger
et land har som bestemmer om befolkningen er fattig eller rik? Det
er Ingvild Almås ekspert på. Hun deler av sin kunnskap på side 18 og
19. Det er også veldig mange andre spennende saker som dreier seg
om penger, har vi funnet ut i arbeidet med dette magasinet. Jeg tror
du vil fi nne det like interessant som vi har gjort, for her er det mange
viktige spørsmål som blir utforsket. Hvordan skal vi betale for
klimaendringene? Hva skjer med gjeldskrisene i rike og fattige land?
Hva er viktigst, etikk eller profi tt? Hvor blir pengene av?
Det er snart sommer, og årets kuleste changemakerarrangement
står på trappene, nemlig Changemaker sin sommerleir ”Sommer-
SNU”! Det blir ei uke med verdensforandring, politisk skolering,
morsomme aktiviteter, sprell, spik og ikke minst spas. Sjekk ut deler
av det gode programmet på side 12. Det er bare å glede seg!
Kos deg med magasinet og ha en varm og god sommer.
Vi ses på SNU!
Karoline Arnesen
Changemaker-magasinet er gjeve ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.
ANSVARLEG REDAKTØR:
Kommunikasjons- og innsamlingssjef
Liv Hukset Wang
REDAKTØR:
Karoline Arnesen
Kontaktinformasjon:
Karoline Arnesen
Changemaker,
Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo,
Tlf: 917 91 751
Epost: [email protected]
www.changemaker.no
REDAKSJONEN:
Ida Thomassen
Helene Onshuus
Kristine Marie Sandvoll Lindebø
Maja Gudim Burheim
Mattias Bergset
Nina Camilla Fossli Moe
Rakel Biørnstad
Vegard Foseide
BIDRAGSYTARAR:
Frikk Hugo Bø Nesje
Helene Molteberg Glomnes
Ingrid Aas Borge
Johan Nordgaard Hermstad
Markus Nilsen
Peter Ringstad
Sunniva Rebekka Skjeggestad
Torbjørn Gjefsen
FORSIDEFOTO: Shutterstock
Denne publikasjonen er muliggjort med støtte
fra Norad.
DESIGN OG TRYKK:
GRØSETTM
CHANGEMAKER 02/2012 4
INNH
OLDINNHOLD14
26
18
28
06 Changemaker er Snusklock Holmes
06 Årssamlinga i tweets
09 Changemaker Bergen <3 Siggy
10 Snusklock Holmes
13 TEMA: PENGER
14 Torkjell Berulfsen om pengenes historie
16 Hvor blir det av pengene?
18 Klart vi kan forandre økonomien
20 Penga eller livet?
22 Klimafi nansiering
24 Gjeldskriser i Sør
26 Korrespondentbrevet: Vest-Sahara
28 Ny leder i Changemaker: Ingrid Aas Borge
5 02/2012 CHANGEMAKER
SAMFUNNSLÆRE med AsleAsle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var
en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han
sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle
hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995,
og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.
Før i tiden handlet vi med mat og andre va-
rer. Vi byttet fra oss noe noen andre trengte,
for eksempel egg, og fi kk igjen noe vi selv
trengte, for eksempel ost. Slik bytting gjør vi
ikke så mye av lenger. Kanskje noen av dere
byttet pokémonkort med hverandre da dere
var yngre? Hva som er greit å bytte mot noe
annet avhenger av hvilken verdi vi tillegger
det vi bytter, og det er oftest sånn at verdien
stiger hvis noe er sjeldent. Kanskje man
måtte bytte tre ”vanlige” kort mot et sjeldent
pokémonkort i glins, fordi det glinsende
kortet var veldig fi nt, og det fantes ikke
så mange av det.
I det daglige bytter vi penger mot det
vi har lyst på. Jeg har lyst på en pose
peanøtter, og jeg bytter den til meg
i butikken mot et bestemt beløp
penger. Lenge var det sånn at
pengene jeg ga fra meg i
butikken representerte en
verdi i gull. Dette gul-
let fantes i bankene, og
bankene trykket opp
like mye penger som
den verdien de hadde
i gull. På 1970-tallet
var det helt slutt på
dette, og vi gikk over
til at penger bare er
verdt det vi er enige
om at de er verdt.
Pengesedlene
trenger ikke å
være verdipapirer
for noe annet lenger, fordi vi har tillagt dem
en verdi i seg selv.
Nå som pengene er et byttemiddel i seg
selv har vi fått et system som kan være gan-
ske vanskelig å forstå. Vi hører stadig vekk
om valutakurser. Hvor mange amerikanske
dollar får vi kjøpt for hundre norske kroner?
Man kan rett og slett tjene seg rik på å kjøpe
penger. Hvis jeg kjøper 100 dollar når 1 dol-
lar er verdt 5 norske kroner, og selger
den igjen når valutakursen til dol-
laren har steget til 7 kroner, så
har jeg tjent 200 kroner! Jeg
kan spekulere på børsen, og
tenke om valutene kommer
til å stige eller synke i verdi.
Valutakursen bestemmes
av infl asjon, som betyr
hvor mange penger
som trykkes opp.
Det blir litt som
pokémonkor-
tene. Hvis det
trykkes opp
veldig mange
Pikachu-
kort, så
mister de
verdi, og
man
må
bytte
tre
av
dem
for å få tak i det mer sjeldne glinsekortet.
Spekulasjoner i fi nansmarkedet, kreditt
og lån er noe av det som har ført til de øko-
nomiske krisene som har rammet verden
de siste årene. Når man låner noe, så låner
man så mye man tror at man kan komme til
å kunne betale tilbake i framtida. ”Setter det
på krita,” er det noen som sier. Altså, man
handler på kreditt. Ordet kreditt kommer av
det latinske ”credo”, som betyr ”jeg tror”.
Hvis jeg ikke har 100 kroner i dag, men har
lyst til å kjøpe meg en skjorte, så kan jeg
låne 100 kroner av kona mi, fordi jeg er sikker
på at jeg får lønning to uker seinere og kan
betale henne tilbake da. Men hvis jeg mister
jobben dagen etterpå, så kommer jeg ikke
til å få lønning, og da klarer jeg ikke å betale
tilbake gjelden. Det er det som har skjedd
i stor skala på verdensmarkedet. Man har
spekulert i at noe kommer til å stige i verdi,
så derfor har man lånt og lånt for å investere,
i god tro om at man kommer til å tjene penger
på det i framtida slik at man kan betale
tilbake lånet, og tilogmed tjene litt ekstra.
Mange har gjort dette, også bankene. Men så
har vi fått det som kalles ”bobler”, en slags
falsk verdistigning. Prisene har steget mer
enn vi har kunnet være enige om at ting er
verdt. Da har bobla sprukket, og de som har
satt seg i gjeld har ikke klart å betale tilbake
gjelden sin fordi prisene sluttet å øke.
Det er innvikla greier, og det har vist seg
at det økonomiske systemet vi har nå ikke
er så bra. Mange bedrifter og banker har
gått konkurs, folk mister jobbene sine og
drukner i gjeld. Kanskje det fi nnes bedre
løsninger? Dere i Changemaker, som har
et eget utvalg med ungdommer som er
eksperter på ”gjeld og kapitalfl ukt”, har vel
bedre peiling på det enn meg. Jeg fi kk med
meg at dere har valgt ”gjeld og kapitalfl ukt”
som hovedkampanje i 2013. Det gleder jeg
meg til å følge med på.
gg
ftest sånn at verdien
nt. Kanskje man
” kort mot et sjeldent
rdi det glinsende
det fantes ikke
penger mot det
st på en pose
den til meg
mt beløp
ånn at
i
en
g j g p
penger. Hvis jeg kjøper 100 dollar nå
lar er verdt 5 norske kroner, og
den igjen når valutakursen
laren har steget til 7 kr
har jeg tjent 200 kron
kan spekulere på bør
tenke om valutene ko
til å stige eller synke
Valutakursen bestem
av infl asjon, som bety
hvor mange peng
som trykkes
Det blir lit
pokémon
tene. Hv
trykkes
veldig
Pik
kor
mi
v
Årssamlinga i tweets: #cmås12Helga 13.-15. april gikk Changemakers Årssamlig av stabelen. Diskusjonene var heftige, men likevel var stemninga god. Viktig politikk ble
vedtatt, og vi valgte inn neste års leder, nestledere og alle andre som skal ha verv. Her er en stemningsrapport, via twitter.
CHANGEMAKER 02/2012 6
Novartis opp i høyesterett i IndiaLegemiddelselskapet Novartis saksøkte i 2006 staten
India grunnet deres produksjon av kopimedisiner. India
omtales gjerne som de fattiges apotek, og forsyner
blant annet Leger Uten Grenser med 80 % av deres
aids-medisiner. Saken har fått avslag i det indiske
rettssystemet fl ere ganger, men skal opp i indisk
Høyesterett i juni. Vinner Novartis, vil tilgangen til
medisiner for verdens fattige bli enda mer begrenset.
Norge eier aksjer for 19 milliarder kr i Novartis.
Nedprioritering av unctad?Det som startet som FNs konferanse om handel og ut-
vikling (UNCTAD) har utviklet seg til å bli et FN-organ
med et stort møte hvert fjerde år, og organisasjonen
fungerer som en viktig motvekt til organisasjoner som
IMF, Verdensbanken og OECD på spørsmål om fi nans-
regulering og långiving. I april i år møttes UNCTAD for
trettende gang i Doha. Det var stor spenning knyttet til
dette UNCTAD-toppmøtet, fordi gruppen med rike land
i forkant hadde lagt frem krav om å vingeklippe organ-
isasjonens mandat. Etter mye press fra gruppen med
uviklingsland og et globalt sivilsamfunn ble det ved
møtets slutt klart at «de rike landene» tapte kampen:
UNCTAD får fornyet tillit som sikrer organisasjonens
brede mandat og videre arbeid.
KlimameldingaOnsdag 25.04.2012 kom klimameldinga etter fi re
års forsinkelser. Regjeringen skriver i meldingen at
den foreslår de samme tingene som alle partiene på
Stortinget med unntak av FrP gikk inn for for fem år
siden, nemlig 30 % kutt av klimagassutslipp innen
2020 og at 2/3 av disse skal skje hjemme. Heldigvis
har meldinga fl ere konkretiserte tiltak på hvordan
man skal få til dette, det eneste som er kjipt er at
tiltakene er ikke nok til å nå målene som i seg selv er
for lave. Oljeindustrien og Ola Borten Moe er fornøyd,
så derfor må det være noe muffens. Gratulerer med å
få ut fi ngeren, men dere kommer til å høre mer fra oss
framover – vi krever klimavår!
Etiske retningslinjer på kirkas pengerKirkemøtet vedtok nylig at Opplysningsvesenets fond
(OVF), som forvalter Den norske kirkes kapital, skal
la etiske retningslinjer veie tyngre enn økonomiske
hensyn når de investerer i aksjer. Kirkemøtets krav
om åpne og etiske investeringer i OVF har allerede fått
positive konsekvenser på miljøsiden, da styret i OVF
allerede uka etter kirkemøtet truet med å selge sine
aksjer i Statoil hvis selskapet ikke trekker seg ut av
de miljøfi endtlige tjæresandprosjektene i Canada. Det
gjenstår å se om vedtaket også kan få konsekvenser
for kirkens investeringer i såkalte gribbefond og i
skatteparadiser.
NOTISER@Changemakernor: #cmås12 er erklært åpnet, og vi er igang! Nå skal vi legge grunn-
laget for verdensforandringen vår det kommende året. Topp stemning!
@Markusnilsen: Dagens sitat så langt på #cmås12: “ja, jeg kan godt svare på det.
Svaret er at jeg ikke kan svare på det. Fordi jeg ikke kan svaret på det.”
@Sauen: Vedtektsdebatten koker! #cmås12 pic.twitter.com/Jgehu245
@markusnilsen: Hørt på #cmås12 i dag: “alle som inte dansar är vedtektsmenn!”
@mattiasbergset: Straks i gang med vedtektsvotering, men må tisse. Lite gjennom-
tenkt ass! #cmås12
@andrineer: Changemaker sin kanskje morsomste vedtekt til nå: “CM skal tilstrebe at
sakspapirer skal skrives ut med miljøvennlige skrifttyper” #cmås12
@markusnilsen: “Fattigdom er ikke bare mangel på penger, det er å være fanget på
bunnen av en struktur” sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp @AMHelland i for-
rykende tale til #cmås12
@Vegardfos: Skal Changemaker jobbe mest med klima eller gjeld og kapitalfl ukt neste
to år? Minst halve salen er med i debatten på #cmås12
@HeleneOnshuus: Gjeld og kapitalfl ukt er valgt til nytt hovedtema i Changemaker!
#cmås12
@markusnilsen: Hørt på #cmås12 under debatt om fredspoltisk plattform: “det
forslaget høres ut som det kommer fra nammo, jeg stemmer imot”
@HeleneOnshuus: Plitosk utvagl for skirveleif #cmås12
@hannawernoe: Debatt om politisk plattform - dagens höjdare. Matsuverenitet eller
markedsadgang? #cmås12
@ingebriktk: ... og DER var landbruksdebatten i gang. #cmås12
@angelaBak: Tror Changemaker ikke vet hva yoghurt egentlig er. Men er jo greit å få
nystekte boller og digg veggis-taco i yoghurt-pauser :) #cmås12
@markusnilsen: Heidi Lundeberg fra LAG har tatt med seg en stige. Sammen har vi
satt ned utviklingsstigen litt i år. #cmås12
@johanhermstad: Skal vi kjøpe meir mat frå utviklingsland, sjølv når det betyr at vi
ikkje kan beskytte matproduksjonen i rike land like mykje? #cmås12 har bestemt at vi
fortsatt meiner: JA!
@Sauen Enstemmig nedstemt at vi skal ha politikk på regionale fredsinitiativ på #cmås12
@hvoslefeide: Hvem er det som jokker på stolen sin? #cmås12
@johanhermstad: Changemaker har for fyrste gong vedteken politikk på landran på #cmås12
@Changemakernor: Spreke ordstyrere på #cmås12! Dans på
bordet ble valgt ved akklamasjon. pic.twitter.com/Jezrs3KE
@mattiasbergset: “Dokker får Verdn, så tar vi lille Norge”. Leiar i NU @siljelundberg
helsar til #cmås12.
@andrineer: #cmås12 i ekstase idet Changemaker sin nye vervekampanje blir lansert.
Klart vi kan verve 500 medlemmer på åtte uker!
@Arvinn: Gratulerer @ingridaborge som nyvalgt leder av @ChangemakerNor! Følg
henne. Og takk til @markusnilsen for strålende innsats som leder.
@Changemakernor: #cmås12 er over, og for en helg det har vært! Takk til alle 74 del-
takere, og for all den gode politikken vi har vedtatt! Se opp verden: vi skal forandre deg
og gjøre deg mer rettferdig enda et år!
Tweets: #cmås12
7 02/2012 CHANGEMAKER
Changemaker Bodøv/ Camilla Vågenes Moen
Tel: 90265757
E-post: [email protected]
Changemaker Trondheim student v/ Karen Langsholt Holmqvist
Tel: 95482564
E-post: [email protected]
Changemaker St. Hanshaugen v/ Ingunn Leirset Berg
Tel: 99448836
E-post: [email protected]
Changemaker Bergen Student v/ Tobias Sønnesyn
Tel: 41105311
E-post: [email protected]
Changemaker Moelv v/ Yngvild Bjørdal
Tel: 90508876
E-post: [email protected]
Changemaker Molde v/ Andrine Elnes Rabbevåg
Tel: 98633918
E-post: [email protected]
Changemaker Narvikv/ Thea Sæterdal
Tlf. 48155350
E-post: [email protected]
Changemaker Nordhordland v/ Trine Clementsen
Tel: 41362561
E-post: [email protected]
Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard Brynhildsen
Tel: 93891164
E-post: [email protected]
Changemaker Toten v/ Anna Martine J Karsrud
Tel: 99150365
E-post: [email protected]
Changemaker Oslo student v/ Eline Haraldstad Follesø
Tel: 90993247
E-post: [email protected]
Changemaker Volda/Ørsta v/ Amalie Stranden Kolås
Tel: 95043121
E-post: [email protected]
He
r fi nn
er d
u a
lle a
ktive
lok
alg
rup
pe
r i C
ha
ng
em
ake
r. Hvis
du
sta
rter e
n
gru
pp
e e
ller fo
ran
dre
r ad
resse
, se
nd
en
e
-po
st til c
ha
ng
em
ak
er@
nc
a.n
o
Changemaker Sarpsborg v/ Martine Rusås
Tel: 95402571
E-post: [email protected]
CHANGEMAKER 02/2012 8
- Søren, ikke her heller!
Leder i studentgruppa i bergen,Tobias, haster skuffet ut av forelesn-
ingssalen ”Egget”. Forelesningen i universitetets største auditorium er
tynt besøkt denne fredags morgenen – utenriksministeren er ikke der.
- Hvor kan han være?
Fredrik ser seg desperat rundt, fi ngrer febrilsk med smartphonen sin,
saumfarer nettet, twitter, facebook. Ingenting. Ti på halv er klokken
blitt. Om ti minutter er Jonas ferdig med talen sin, og han forlater Ber-
gen for denne gang.
- Er han ikke her, kan han være hvor som helst.
Vi er rådløse nå. What would Siggy do? Støre sin rådgiver er vårt siste
håp. Vi må svelge stoltheten og innrømme hvor dårlig forberedte vi er.
Sender melding: ”Hvor er dere?” Kom igjen, vær så snill, vi krysser fi n-
grene og håper vi får svar. Men hun trenger jo ikke å svare oss. Hvorfor
skulle hun det?
Fem på halv. Jaja, vi har i det minste prøvd. Men satt virkelig Ane, Diego,
Marianne, John Håvard, Ingrid og vi og lagde bannere og t-skjorter,
plakater og heiarop til halv tolv i går kveld, til ingen nytte? Og hva med
vennskapssmykket med graveringen ”Changemaker + Siggy” som Iris
lagde, skal ikke Siggy få det? Og Inger, Ingebjørg
og alle de andre som har møtt opp for å heie …
Hvorfor dobbeltsjekket vi ikke dette i går?! Da
tikker svaret fra Støre sin rådgiver inn. “Hotel
Norge.”
- Han er på Hotel Norge! Si ifra til de andre,
LØØØP!
Over Høyden, forbi Løven, kirken, ned den lange
trappen, i en fart, med sammenrullet banner
i hånd. Siggy sitt utklipte ansikt stikker opp-
muntrende frem på det ene banneret – Vi kan få det tell! Hoder snur seg,
folk kaster seg av veien, Heia Siggy-plakater vinker opp og ned, i fl at
sprint nå. Changemaker Bergen Student er på vei!
Rakk vi det? Vi kommer heseblesende frem til Hotel Norge. Over hodene
våre er den store BT-klokken blitt halv. Og (Yes!) der står bilen hans
fremdeles og venter. Resten av tiden passerer i en fei: Andpustent, men
med overbevisning fyller fanklubben Nedre Ole Bulls plass med “Siggy
digger land-for-land rapportering! Jonas digger land-for-land rap-
portering! Siggys venn er vår venn! Siggys venn er vår venn!”, og selv
buekorpsene i Ytre Sandviken må se seg overdøvet av supporterrop med
rettferdig gjenklang.
Plutselig er Jonas der, han smiler.
- Ja, hva handler dette om?
- Jo, du skjønner, Changemaker, multinasjonale selskap, skatt fors-
vinner, utvikling uteblir, Siggy skal fi kse land-for-land rapportering...!
peser vi fram.
- Var det noe dere ville jeg skulle ta med meg? spør han.
- Vi digger Siggy og vi digger Siggy sine venner, håper du vil støtte
Siggy når han fi kser det sånn at ikke norske selskaper snyter på skatten
i fattige land! Kan du gi ham denne gaven og oppmuntringen fra oss?
Her er et kort til deg óg. Tusen takk!
Håndhilsing, selv takk og hadet bra , alle som én får vi ta på Siggy sin
venn. OMG!
LOKALGRUPPA
Changemaker Bergen M Siggy
9 02/2012 CHANGEMAKER
Oljefondordbok
Snusklock Holmes
I de tre siste Changemakermagasinene har Snusklock Holmes gravd fram fakta om Oljefondets snuskete investeringer. I sommer skal Changemaker lansere en kam-panje med krav om at vi må få en slutt på snusket, og at norske oljepenger ikke skal investeres i selskaper som bryter menneskerettigheter. Det er kompliserte greier, men her er alle de vanskelige ordene man trenger å kunne om Oljefondet, Norges sparegris som lager svinesti i fattige land.
Tek s t: Hanne Sof ie Lindahl og K arol ine A r ne sen
Il lus tr asjoner: Rakel Biør ns t adOljefondet (skiftet navn til Statens
Pensjonfond Utland (SPU) i 2006)Dette er verdens største statlig eide fond, og inneholder ca 3500
milliarder kroner. Pengene kommer fra salget av oljen og gassen
vi pumper opp i havet utenfor kysten vår. Ettersom Norge ønsker
at Oljefondet skal vokse, blir pengene investert videre blant an-
net i ulike selskaper rundt omkring i verden. Oljefondet har to
etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkasting for framtidige nor-
ske generasjoner, slik at de får nyte godt av oljeformuen de også,
i tillegg til å sikre at grunnleggende rettigheter respekteres hos
de som berøres av selskaper fondet er investert i.
InvesteringBetyr en utgift som forventes å gi framtidig
avkastning, altså at man bruker litt penger
nå på å kjøpe opp en andel i et selskap eller
en eiendom som man forventer at kommer
til å stige i verdi slik at man tjener penger på
sikt. Ofte er det snakk om at man investerer
i aksjer, som er en andel i et selskap. Det
norske Oljefondet eier til sammen ca 1 %
av alle aksjene som fi nnes i verden, og vi er
investert i ca 8500 selskaper.
FinansdepartementetFinansdepartementet, hvor fi nansministeren
Sigbjørn Johnsen sitter som sjef, er de som til
syvende og sist bestemmer over Oljefondet på
vegne av de folkevalgte, nemlig Stortinget. Det
er Finansdepartementet som har vedtaksmyn-
dighet hvis det er spørsmål om Oljefondet skal
trekke seg ut av et selskap eller ikke.
ForvaltningForvaltning betyr ”styring” eller ”administras-
jon”, gjerne på vegne av noen andre. De som
forvalter Oljepengene, gjør det på vegne av det
norske folk. Pengene i Oljefondet tilhører altså
alle nordmenn, men vi har noen eksperter
som forvalter dem for oss. Når vi snakker om
forvaltning av Oljefondet snakker vi i hovedsak
om: Finansdepartementet og NBIM (Norges
Bank Investment Management).
CHANGEMAKER 02/2012 10
TrenereBetyr å somle, å dra ut tiden. Det er
ofte et problem at Finansdeparte-
mentet trenerer tilrådningene fra
Etikkrådet. Det kan ta mange år fra
Etikkrådet gir Finansdepartementet
en rapport til Finansdepartementet
gjør et vedtak på om Oljefondet skal
trekke seg ut eller ikke. I løpet av den
tiden kan mange grove menneskeret-
tighetsbrudd ha skjedd.
NBIM (Norges Bank
Investment Management)
Er de som sitter og investerer
Oljefondet i aksjer, eiendom og
andre lønnsomme ting rundt
om i verden. De har mandat
fra Finansdepartementet om
å passe på det første etiske
hensynet til Oljefondet, nemlig
å sikre høyest mulig avkast-
ning, altså å tjene mest mulig
penger på investeringene, for å
sikre at også norske framtidige
generasjoner får nyte godt av
oljepengene.
EtikkrådetEtikkrådet er satt sammen
for å sørge for at de etiske
retningslinjene til Oljefondet
blir etterfulgt. De etiske
retningslinjene ble vedtatt av
Stortinget og er faste regler
som skal sikre at Oljefondet
ikke investerer i snusk, sånn
som tobakk og klasevåpen. De
skal også sikre at Oljefondet
ikke investerer i selskaper som
bryter menneskerettigheter.
Noen av retningslinjene er
dessverre mindre tydelige
og i enkelte situasjoner vil
Etikkrådet måtte vurdere
saken, og ta stilling til om
hvorvidt et selskap bryter med
retningslinjene eller ikke.
TilrådningNår Etikkrådet har undersøkt et
selskap, og funnet ut om for eks-
empel menneskerettighetsbrudd
eller miljøødeleggelser skjer,
lager de en lang rapport som de
gir til Finansdepartementet. I den
er det en tilrådning om Oljefondet
burde trekke seg ut av selskapet
eller ikke. Å trekke seg ut av et
selskap betyr å selge aksjene man
eier i det. Det er opp til Finans-
departementet om de vil trekke
Oljefondet ut eller ikke.
Ekskludering, aktivt eierskap
og Observasjonslista
Når Finansdepartementet får en
tilrådning fra Etikkrådet har de tre al-
ternativer. De kan enten trekke seg ut
av selskapet og ”ekskludere selskapet
fra Oljefondets investeringsunivers”.
Det betyr at selskapet havner på en
slags ”svarteliste” og NBIM får ikke
lov til å plassere penger i det selska-
pet inntil det har blitt bedre.
Når Finansdepartementet ikke
vil trekke seg ut, er det ofte fordi de
heller vil drive ”aktivt eierskap”, altså
at de prøver å påvirke selskapet for
eksempel ved å bruke eier-stemmen
sin ved selskapets generalforsamling.
Dette er standard for alle selskapene
Oljefondet er investert i, og vi vet
ikke om det gis noen ekstra ”aktivt
eierskap”-innsats i de selskapene
hvor det er tegn på menneskeret-
tighetsbrudd. Det er også begrenset
hvor mye effekt det aktive eierskapet
får, fordi NBIM har en regel om at
Oljefondet ikke kan eie mer enn 10
% av et selskap, og som oftest eier vi
ikke mer enn 5 %.
Det tredje alternativet Finansde-
partementet har hvis det er tydelige
tegn på brudd på de etiske retningslin-
jene, men de har ikke lyst til å trekke
seg ut av selskapet, kan de sette det
på det som heter ”Observasjonslista”.
Det betyr at man følger med på sel-
skapet om det blir bedre, og er et ty-
delig signal til selskapet om at nå må
de skjerpe seg. Det kan være effektivt
fordi andre som eier aksjer i selska-
pet også ser at Norge syns selskapet
driver med snusk, og kan vurdere å
selge seg ut de også, hvis ikke sels-
kapet skjerper seg. Observasjonslista
har bare blitt brukt to ganger.
Visste du at...
• ...Etikkrådet har eksistert i 7 år
og har kun 13 ansatte.
• ...i 2011 gjorde Finansdeparte-
mentet vedtak på 5 av Etik-
krådets tilrådninger. De valgte
å trekke seg ut av 3 selskaper,
valgte å ikke trekke seg ut av 1,
og satte 1 på observasjonslista.
• ...oljefondet er på ca 3500 mil-
liarder kroner.
• ...det tar vanligvis over ett år
før en anbefaling fra Etikkrådet
er ferdigbehandlet i Finansde-
partementet.
• ...Etikkrådet undersøker hvert
år om det fortsatt er grunn til
å utelukke de selskapene som
allerede er utelukket fra fondet.
• ...Etikkrådet sender alltid utkast
av tilrådning til selskaper
slik at de har muligheten til å
kommentere før tilrådningen
eventuellt sendes til Finansde-
partementet.
• ...Finansdepartementet er
tilfredse med dagens ordning,
mens Etikkrådet ser fram til og
ønsker krevende diskusjoner
internt og med andre som er
interessert i rådets arbeid (som
Changemaker selvfølgelig er).
11 02/2012 CHANGEMAKER
SommerSnu
wFAKTASommerSNU 2012• Vi skal feire Changemakers 20-års
dag med storslått jubileumsfest.
Treretters middag og mimring!
• Dokumentarfi lmskaperen,
Karoline Frogner, vil vise oss
dokumentarfi lmen sin fra Rwanda.
• Vi får stille spørsmål til sju
tidligere Changemakerledere som
skal fortelle om høydepunktene fra
20 år med Changemakerhistorie
• Aksjon! Og lansering av den nye
hovedkampanjen!
• Menneskerettighetsforkjemperen
og aktivisten Wojoud Mejalli fra
Jemen skal fortelle om aktivisme
under den arabiske våren
• Changemakers æresmedlemmer,
Petter Skauen og Erling Borgen,
kommer!
• Oljefondsdebatt og statsrådbesøk!
• Den yngste i verden som har
krysset Sydpolen, Teodor Glomnes
Johansen, skal snakke om å nå
”umulige” mål.
• Professor i sosialantropologi Brian
Palmer kommer fra Sverige med
sitt show ” Secret Conspiracy of
Hope”
• Konsert med One Day I’ll be a
Little Old Lady!
• Møte med Kirkens Nødhjelps nye
generalsekretær, Anne-Marie
Helland.
• Vi skal på eventyrvandring i vakre
Vest-Telemark.
• Norges fremste Tolkien-ekspert
skal fortelle om rettferdighet i
Tolkiens verden.
• Vi skal lære hvordan vi kan bli
enda bedre til forandre verden i
året som kommer – lokal lobby,
plakatkurs, aksjonsverksted og
foredragsteknikk!
• Masse aktiviteter og kreative
verksteder; wakeboard,
klatring, fl atbrødbaking,
sandvolleybalturnering, padling,
folkedans, fotball, og brukskunst!
• Konsert med Bård Watn!
• Spennende politiske versteder om
fred, gjeld og kapitalfl ukt, klima
og miljø, internasjonal handel og
global helse.
Inspirerende aktivist til
SommerSNU
Nå bor hun i politisk asyl i
Norge, etter å ha kjempet
for kvinners rettigheter
og ytringsfrihet i Jemen.
Wojoud Mejalli kommer
til SommerSNU!
Tek s t: Mat t ias Rol ighed Bergset
Foto: K r is t ine Mar ie S and voll L indebø
NåNåNåå borborborb huhhuhuh nnn
NorNorNoN ge,ge,ege,e, eteettee tertere
forforof kvkvkvinnnnnn ersers rr
og og g g ytrytryty ingingin sfsfrsfsf iheh
WojWojjWojoudoudouddoud MeMeeMM jjaljjalll
tiltiltiltilttt lt lt SoSSSommemmemmmmerSrSNr U
Wojoud Mejalli (25), er ein menneskerettsak-
tivist og journalist frå Jemen som for tida bur
i politisk eksil i Noreg etter at ho fl ykta frå
heimlandet. Ho har vore svært aktiv i arbeidet
for å betre rettane til kvinner i Jemen, og har
kjempa for ytringsfridom i eit land der myn-
digheitene driv streng sensur og undertryk-
king. Ho har kjempa for at ungdommar sine
stemmer skal bli høyrde i et land der ingen vil
høyre etter. Wojoud har mellom anna arbeidd
saman med Tawakkol Karman, som vann
Nobels fredspris i haust – nettopp for arbeidet
for å betre kvinner sine rettar og ytringsfridom
i Jemen.
Ho syns vi er priveligerte som har så mange
gode mulegheiter for å påverke styresmaktene
i landet vårt.
- Det er enorm skilnad på å vere ungdom-
saktivist i Noreg og i Jemen. I Jemen risikerer
vi livet ved å uttale oss. Det er alltid vanskeleg
å uttale seg, for det er ikkje rom for slikt i
diktaturet.
Dette set ein stor dempar på dei som vil
forandre landet sitt, og det skaper desverre eit
mindre synleg engasjement.
- Det er veldig lite motivasjon for å stå imot
systemet når ein veit at det berre er motstand
å få tilbake, seier ho og gir eitt eksempel på kor
ulike forhold det er i Jemen og i Noreg.
- I Jemen er det ingen som vil fi nansiere
aktivistar som oss, så det vanskeleg å få stabla
organisasjonar på beina. Derfor er det litt rart
for meg at ungdomsaktivisme i Noreg faktisk
er fi nansiert av staten. Det er noko heilt anna
enn i Jemen, og det vil ta lang tid før vi ser det
samme der.
Etter revolusjonen i Jemen har det komt på
plass ei slags ny regjering, men det har likevel
ikkje gjort unge aktivistar sine kår noko særleg
betre. Ho meiner at den nye regjeringa etter
revolusjonen har oversett ungdommen, så
ungdom i Jemen har framleis ein lang kamp å
kjempe.
Ho har etterkvart blitt godt kjend med Change-
maker og har blitt veldig fan av organisasjonen
vår. Derfor gler ho seg veldig til å komme på
SommarSNU for å bli betre kjend med oss og
for å fortelle om korleis det er å vere aktivist i
andre delar av verda.
- På SommarSNU vil eg dele mine erfaringar
som ung, kvinneleg aktivist i ein av dei mest
konservative statane i den arabiske verda.
CHANGEMAKER 02/2012 12
tema:pengergryn, spenn, grunker, bols, floser, laken, ståler, koteletter, midler, klink, gærninger, høvdinger, uslinger, daler, skilling, smækkers, cashmoney, kronasjer, gods og gull, flak, smackeroonies.
Frå Per spelmann til sta
PENGER
Før var det enkelt, no er det altfor komplisert. Torkjell Berulfsen tar oss med på pengehistorisk kaffi slabberas.
Tek s t: Mat t ias Rol ighed BergsetFoto: K r is t ine Mar ie S and voll L indebø
Under eit foredrag ein ettermiddag i vinter reiv
eg opp ein hundrelapp i fl eire små bitar for å
illustrere kor pengane ender opp etter at du
eller eg har kjøpt ein pose kaffi i butikken. Det
er kanskje ikkje vanskeleg å tenke seg korleis
reaksjonane var. Folk reagerte med vantru.
«Korleis kunne du?» Den gjengse nordmann
har tydelegvis vanvittig mykje meir respekt for
denne lappen enn ein kva som helst anna lapp.
Kva er så spesielt med akkurat denne lappen?
Pengar er ein del av liva våre heilt frå vi får
vekepengar heime, men det tar som regel
mange år før ein byrjar å tenke over kva
tradisjonen med pengar eigenleg stammar frå,
om ein nokon gong tenker over det i det heile
tatt. Det kjennest jo som noko av det mest
naturlege som fi ns, sant? Eg er ein av dei som
lurer på kva historia til dette fenomenet er.
Pengar, liksom. Dette må vi fi nne ut av!
Derfor fi ns det ikkje noko meir naturleg enn å
ta kontakt med Torkjell Berulfsen, mannen
som i ei årrekke har laga programseriar i radio
og TV om historia til daglegdagse ting, som
pengar. Eg møter han i Radioresepsjonen på
Marienlyst i Oslo, og han geleidar meg gjennom
smale NRK-korridorar på veg til kontoret sitt.
Frå TV-programmet til Torkjell hugsar eg så
vidt at han snakka om eit gamalt samfunn der
dei brukte store, digre, runde steinar som
pengar. Var det slik pengesystemet vårt byrja?
- Historia til pengar, mumlar han litt
undrande.
- Ja, kvar vil du byrje, spør eg minst like
undrande.
- Vi har jo alltid bytta oss menneske
imellom. Per spelmann, for eksempel, han
bytta jo fela mot ei ku. Kaffi ?
- Ja, takk.
Sant nok, men korleis kan vi vite at det var ein
god handel? Var fele og ku 1:1 i Per spelmann si
glanstid? Og korleis rekna ein det ut? Er det
slik i dag òg? Alt for mange spørsmål knytt til
denne visa, vi treng meir formaliserte
byttesystem. Pengar, liksom.
- Kinesarane brukte jo pengar lenge før
sivilisasjonar i nærleiken av oss kunne tenke
på noko liknande. Men dei første faste
betalingsmidla i europanære sivilisasjonar fi nn
vi i Egypt for 5000 år sidan, seier Torkjell.
No er vi i gang, historietimen er i gang! Han kan
fortelle at på den tida var det stort sett salt,
korn og øl som var pengar. Men når egyptarane
skulle ut på handelsreiser, var det ikkje alltid at
salt, korn og øl var det beste å bære med seg,
så då var det greitt å ha med seg litt gull i
staden.
Gull! Men kva er greia med gull, eigenleg?
Kvifor er det alltid gull som blir forbunde med
pengar og rikdom? Der var jo andre dyrebare
metall og ting som ein òg kunne bruke, vel?
Torkjell leitar fram ein skinnande lighter frå
lomma og set den på bordet framfor seg.
- Denne her er laga av palladium, eit metall
som er mykje dyrare en gull, og det er eitt av
dei mest sjeldne metalla som fi nst... eller
grunnstoff?
Han reiser seg og hentar ned den største boka i
hylla for å fi nne litt meir fakta om dette
palladium.
- Det fi ns mange metall som er endå dyrare
enn gull, men dei er så sjeldne at det hadde
Sjølvaste rikskrigkastingas Torkjell Berulfsen fortel oss om penganes historie, frå øl til aksjar.
CHANGEMAKER 02/2012 14
atsobligasjonar
vore lite handel viss alle kun skulle
betale med dei mest dyrebare metalla,
forklarer han.
Det er jo sjølvsagt, det kunne eg ha tenkt
på før. Gull er eit metall som det ikkje er
så mykje av, samtidig er det akkurat så
mykje av det at mange kunne bruke det
som betalingsmiddel. På den måten vart
ein einige om ein verdi utifrå tilgjenge-
legheita av det.
Torkjell kan vidare fortelle at dei byrja å
lage myntar nokre hundre år før år null.
Desse myntane var verd like mykje som
metallet dei var laga av. Seinare fekk dei
høgare verdi, så myntar hadde då ein
verdi utover metallverdien. Mange vart
derfor freista til å forfalske myntar og
tene litt ekstra.
- Myntfalskeri var noko av det verste
bedraget ein kunne vere skuldig i, seier
Torkjell, og fortel historier om korleis
myntskurkane vart straffa i mellomal-
deren. Han fortel om eit rådhus i
Nederland der det er utstilt ein stor kjele
som falskmyntarane vart kokte i. Nokre
stader i Tyskland var praksis å koke
falskmyntarar i vin, slik at dei forhåpent-
leg drakk så mykje vin at dei sovna før det
byrja å koke. Og i det kjende mellomalderdiktet
om Dante sin tur gjennom helvete blir det
skildra i detalj korleis falskmyntarar blir
straffa på grusomaste vis.
- Dette viser at ein alltid har hatt eit enormt
alvorleg forhold til pengar og dei verdiane dei
representerer, seier han og tenner pipa han
har liggande på skrivebordet – med den
kostelege lighteren.
Så, myntane var mykje brukt i mellomalderen,
men myntar var likevel lokale betalingsmiddel
som ikkje kunne brukast over alt. Derfor byrja
italienarane å lage vekslingskontor der ein
kunne få eit papirbevis for dei myntane ein
veksla inn, så kunne ein levere beviset på det
neste kontoret og få utbetalt same verdien av
ein anna mynt. Dette utvikla seg etterkvart til å
bli bankar som i tillegg kunne låne ut litt
pengar. I tillegg gjekk ein over til papirpengar,
som ikkje hadde noko verdi i seg sjølv, men der
verdien til kvar valuta var lagra som gullbarrar
i sentralbanken til kvar stat. Det var viktig at
det var eit ganske fast forhold mellom
gullmengda i sentralbanken og pengane i
omløp. Viss dette forholdet endra seg fort ville
ein få eit ustabilt prisnivå. I dag er ikkje ein
gang verdien til papirpengane våre garantert i
gullbarrar i eit bankhvelv. Den ordninga gjekk
ein gradvis vekk ifrå. I Noreg avskaffa vi
gullstandarden i 1931, og i løp av 70-talet var
det ikkje gullgaranti nokon plass i verda. Desse
systema vart avskaffa fordi det vart alt for lite
rom for bevegelse i valutakursane. Derfor er
det i dag kun papirpengar med fl ytande
valutakursar. Torkjell leitar fram eit bilete av
seg sjølv sittande på pallevis med tusenlappar.
- Dette er ein milliard norske kroner. Men
sjå, det er jo berre papir! Verdien på pengar
kokar ned til ein ting, nemleg tillit, seier han og
understreker poenget sitt med vår kjære
50-øring. Frå 1. mai er den norske 50-øringen
ikkje lenger gangbar mynt i Noreg. Over natta
mista den verdien som betalingsmiddel, og
gjekk over til å bli ein dings som er verd mykje
mindre enn 50 øre.
- Tenk på det, du kan ha 50 tonn med
50-øringar, men det har plutseleg ikkje meir
verdi enn metallet det er laga av.
Pengesystemet er altså basert på tillit, ein
teoretisk tillit som blir halden oppe ved at alle
andre anerkjenner verdien til dei ulike
betalingsmidla. Men kva skjer viss folk sluttar
å tru på verdien til pengane? Torkjell trekk
fram Zimbabwe sin økonomi som eksempel,
der infl asjonen kom heilt ut av kontroll.
Infl asjon er ein vekst i nivået på prisar
av varer og tenester i ein økonomi. Når
prisane veks kan ein kjøpe mindre for
den same mengda av pengar som før,
og pengane synk altså i verdi. I Noreg
har vi ein infl asjon på rundt ein
prosent i året. Infl asjonen i Zimbabwe
var på eit tidspunkt på 6 oktodesilliar-
dar prosent. Det er 108 nullar! Etter
dette byrja dei å bruke andre valuta,
som sørafrikanske rand eller dollar.
- Då har tilliten til pengane
forsvunne, og det løner seg å fyre med
pengar i staden for å kjøpe ved. Og då
er ein tilbake til Per spelmann, slær han fast
med pipa i munnviken. Sjølv om systemet er
langt i frå sikkert, er det eit system som
Torkjell ikkje kan tenke seg å gå bort ifrå.
- Pengar er ein relativt genial referan-
semålestokk, på linje med tid. Han meiner at
det er så lett å måle kor mykje pengar ein har,
og kor mykje pengar ein skal bruke. Det
samme kan ein ikkje seie om lykke, sjølv om
det sikkert hadde vore eit fi nt referansegrunn-
lag.
Tida mi er ute, men eg vil likevel vite kva som
vil skje med pengar i framtida og kva rolle dei
vil ha for oss. Sannsynlegvis er det ingen som
veit det, ikkje ein gang Rikskringkastinga sin
eigen pengehistorikar. Skal vi tru han er det
blitt alt for komplisert til å kunne henge med i.
- Eg vaks opp i ei grei tid der dollaren var sju
kroner og fjorten øre, og dét var like sikkert
som amen i kyrkja. I dag forstår vi ikkje så
mykje av alle
dei orda og
systema som
skal skildre
økonomien.
Statsobligas-
jonar, for
eksempel.
Kva er det?
- Dette er ein milliard norske kroner. Men sjå, det er jo berre papir! Berulfsen fortel om at pengar handlar om tillit.
Pipa tennes med det edlaste metall.
15 02/2012 CHANGEMAKER
Hvor blir det av pengene?Hvis du kjøper en banan i et rikt land, for eksempel England, og gir 1 britisk pund (£) for bananen i butikken, hvor havner pengene hen?
Nesten 60 % av all handelen i verden skjer innad i selskaper, mellom datterselskaper i en stor selskapsgruppe. Når en vare reiser fra produsent til forbruker lager selskapet mange falske “mellomstopp” og utgifter for seg selv og legger igjen pengene der det er mest lønnsomt for dem, nemlig i skatteparadiser. Der slipper de å betale skatt av pengene.
“TRANSPORT” ( Et datterselskaptar seg godt betaI tillegg til kosnafrakten legger de
1 £ = 100 pence
“ORGANISERING OG LEDI Jersey (10 % skatt) belasdatterselskap moderselsk6 pence for “management
“FORSIKRING” (4 penceMange selskaper har sinforsikringsselskaper regi land som Isle of man (1
“FINANSTJENESTER” (8 penceSelskapet kjøper “finanstjenesteksporten sin av sitt eget dattersom de har registrert i skattepaLuxembourg (0 % skatt)
“SALGSTJENESTER” (8 pence)Bananen er visstnok, ifølge papireninnom skatteparadiset Cayman IslaHer tar datterselskapet 8 pence for
“BRUK AV VARESelskapets varei Irland (12,5 % sdet igjen 4 penc
“OMKOSTNINGER FOR ARBDette er lønn til de som dyrk
“ANDRE KOSTNADER” (1Dette er kostnader i prod
REGISTRERT OVERSKDette er det beløpet se
SA
LGS
LA
ND
ET
“OF
FS
HO
RE
”/S
KA
TT
EP
AR
AD
ISE
RP
RO
DU
KS
JON
SL
AN
DE
T
13 pence
47 pence
40 pence
CHANGEMAKER 02/2012 16
BUTIKKENS OMKOSTNINGER (39 pence)Dette er den delen av pengene som bidrar til å drive butikken i England. Lønninger, leie av lokale, strøm og lignende.
BUTIKKENS OVERSKUDD (1 pence)Dette er det butikken tjener på salget av bananen, og det måbutikken skatte av i det landet den selges. (30-35 % skatt)
T” (17 pence)skap i Bermuda (0 % skatt) betalt for transporten.snadene for den faktiske
er de på litt ekstra
LEDELSE” (6 pence)elaster etelskapet
ment” av eksporten
nce)r sine egne
registrert n (10 % skatt)
nce)nester” for atterselskap eparadiset
pirene til selskapetIslands (0 % skatt).
e for “oppkjøp”
AREMERKE” (4 pence)aremerke er registrert% skatt), og her legges
ence for “bruk av varemerket”
ARBEIDERE” (1,5 pence)dyrket bananen
R” (10,5 pence)roduksjonen av bananen
RSKUDD (1 pence)et selskapet betaler skatt av i Brasil (30 % skatt)
HVORFOR ER DET DUMTAT PENGENE FORSVINNER TIL SKATTEPARADISER?
Ved å handle internt med datterselskaper, slik at pengene flyttes til skatte-paradiser kan selskaper jukse på skatten.
Når nesten ingen av pengene står registrert i produksjonslandet, slipper selskapet å betale skatt der, og landet mister inntekter.
Det er skattepenger som skulle betalt for offentlig skolegang, sykehus og veier. Dette er ting som er helt nødvendige for å skape utvikling.
Hvert år mister utviklings-land ca 160 milliarder dollar i skatteinntekter på grunn av dette. Til sammenligning er verdens samlede bistand på ca 120 milliarder.
Kild
er:
Th
e G
ua
rdia
n o
g C
hri
stia
n A
idTe
kst
og
illu
stra
sjo
n: P
ete
r R
ing
sta
d o
g K
aro
line
Arn
ese
n
17 02/2012 CHANGEMAKER
Etter fl eire år i det ivrige Changemaker-miljøet
i Bergen på slutten av nittitalet, vart det
utviklingstudiar- og seinare økonomistudiar i
Oslo som tok mesteparten av tida hennar. No
har ho kome med ei mykje omtalt og prisvin-
nande doktoravhandling med ein ny måte å
rekne ut eit lands inntekt på. Ho byrja tidleg å
stusse på kvifor det var fl eire ulike og usikre
tal på kor rikt eit land var, og har jobba mykje
med dette gjennom studiar og forsking. Til
dømes så fann FN og Verdsbanken plutseleg
ut i 2007 at Kina og India hadde høvesvis 40 og
30 prosent lågare bruttonasjonalprodukt (BNP,
eit mål på verdien av alt som blir produsert i eit
land.) enn dei såg ut til å ha dagen før.
- Det er eit ganske klart bevis på at dei
vanlege metodane å rekne på er veldig usikre,
seier Ingvild Almås.
Hundrevis av millionar menneske ser altså
ut til å vere endå fattigare enn det dei mest
vanlege utrekningane i dag kjem fram til.
- Men kva er ulikskapane mellom dei ulike
metodane som blir brukt?
- Først hadde vi valutakursmåten, der ein
rekna om landets valuta til dollar basert på
valutakursane. Men prisnivået er jo veldig ulikt
frå land til land, så det å ta utgangspunkt i
valutakursane var ikkje nok. Så difor byrja ein å
justere tala for kjøpekraft - kor mykje ein fak-
tisk får for pengane i ulike land, seier Almås.
Ein samanliknar til dømes prisen på ei
varekorg med same type varer i ulike land
for å få med kjøpekrafta i reknestykket for å
wFAKTAIngvild Almås• Førstemanuensis ved Norges
Handelshøyskole.
• Prisbelønna økonom og forskar.
• 34 år.
• Tidlegare aktiv i Changemaker.
• Aktuell med ny måte å rekne
ut økonomisk levestandard og
inntekt på.
Klart vi kan forandre…
ØKONOMIEN!
Ingvild Almås har kome med ei
mykje omtalt og prisvinnande
doktoravhandling med ein ny måte å
rekne ut eit lands inntekt på.
PENGER
penga Rår
I Guatemala fi ns det gull. Mye gull. Gull
gir penger. Men ikke smertefritt. Smer-
tefritt for dem som tjener pengene, men
ikke for de tusener som blir tvunget til å
selge jorda de eier og lever av, og som kun
får en symbolsk del av fortjenesten, om
de er så heldige å få noe i det hele tatt.
I mars var den guatemalanske bis-
kopen, Alvaro Leonel Ramazzini Imeri,
eller bare Ramazzini, på besøk i Norge
for å fortelle sannheten om gruvedriften i
Guatemala. Selv om ingen av de inter-
nasjonale selskapene som utvinner gull i
Guatemala er norske, eier Oljefondet ak-
sjer for fl ere hundre millioner kroner i det
canadiske selskapet Goldcorp, som har
rettighetene til å utvinne gullet i Marlin-
gruven vest i Guatemala.
- Det overrasker meg at Norge, som
var så sentrale i fredsforhandlingene i
Guatemala, og som derfor har et spesielt
og nært forhold til Guatemala, velger å in-
vestere i et selskap som Goldcorp. Norge
bør trekke investeringene i selskapet!
Oppfordret Ramazzini under sitt besøk.
Området der Marlin-gruven ligger er
et urfolksområde, hvor store deler av
befolkningen er mayaer. Deres rettigheter
blir det ikke tatt hensyn til, og jorden de
har levd av har de tapt for alltid.
- De internasjonale selskapene kom
og kjøpte jorden uten å fortelle hvor-
for. De ga god pris for jorda, og folk ble
fornøyd. Men de visste ikke om de enorme
verdiene som fantes under jorden. Nå
er det fl ertall mot gruvedriften blant
befolkningen i området, men vi blir ikke
hørt, fortalte Ramazzini.
De internasjonale selskapene slip-
per unna med å betale svært lite skatt,
noe som gjør at befolkningen i Guate-
mala knapt ser noe til fortjenestene fra
de ettertraktede gullreservene. 1% av
fortjenesten betaler selskapene i såkalte
royalties. Til sammenligning skattlegger
Norge selskaper som utvinner olje på
norsk sokkel med 78%. Det er åpenbart
at Guatemala taper enorme inntekter i til-
legg til skadene gruvedriften påfører både
befolkningen og miljøet.
– Men hvorfor har guatemalanske myn-
digheter gått med på en så dårlig avtale?
- De har en ide om hvordan man kan
tiltrekke seg utenlandske investeringer,
som de ønsker så sterkt. Kongressen i
landet vårt bryr seg ikke om hva som er
til det beste for den fattige delen av be-
folkningen, og det eneste de er opptatt av
er å bedre sin egen private situasjon. Er
det virkelig verdt å risikere liv for penger?
Spør biskopen som selv risikerer livet på
grunn av sin kamp for rettferdighet.
Kan penger virkelig være mer verdt enn menneskers liv og rettigheter?
Tek s t:
Ida Thomas sen
Foto:
K ir kens Nødhjelp
samanlikne lands inntekter. Men dette er heller
ikkje godt nok ifølgje økonomen Almås. Tala
som er grunnlaget for desse utrekningane er
ikkje gode nok.
- Den største og mest brukte oversikta over
internasjonale vareprisar heiter Penn World
Table, og blir brukt av FN og Verdsbanken. Men
det er store feil der, slår Almås fast.
Nøkkelordet er matIngvild Almås har sett på kor mykje pengar
hushaldningar bruker på mat, ut i frå teorien
om at jo rikare ein blir, jo mindre andel av
pengane bruker ein på mat. Og i dei tala som
blir mest brukt, blir ikkje kvaliteten på varer
vurdert. Almås opplyser om ei mykje brukt
sukkererstatning i Pakistan som blir saman-
likna med vanleg sukker, sjølv om det er stor
forskjell på kvaliteten.
- Med min metode kom eg fram til system-
atiske feil med Verdsbanken og FNs måte å
rekne på. Eg fann ut at gjennomsnittinntekta i
fl eire fattige land var opptil fi re gonger så låg
som tidlegare trudd. Og det kan sjå ut som at
ulikskapen mellom fattige og rike land kan vere
aukande og ikkje synkande, seier den pris-
belønna økonomen.
- Kva for konsekvensar vil denne nye
kunnskapen ha for verda, eigentleg?
- Om det eg har komme fram til stemmer,
så blir det jo feil å tru at den politikken som
har vorte ført gjennom globaliseringa har gitt
økonomisk vekst for fattige eller meir utjamn-
ing mellom fattige og rike. Og viss det er slik at
ulikskapen mellom fattige og rike har auka, må
vi jo tenkje nytt, svarer Ingvild Almås.
Og eit forslag frå Almås er å bruke meir
ressursar på å evaluere, vurdere og forbetre
bistanden.
- Vi bør få eksterne folk til å evaluere bi-
standsprosjekt for å få solid kunnskap om kva
som fungerer og ikkje. Lage system og prosjekt
som er lette å måle effekten av, slik som i
andre fagområde, seier Almås.
Råd til ChangemakerDet var gjennom Changemaker og deltaking på
SNU ho vart interessert og engasjert i desse
problemstillingane. Storesøstra Guro, tidlegare
leiar for Changemaker, var alltid eit forbilde for
ho, og ho har heile tida hatt eit stort hjarte for
Noregs største utviklingspolitiske ungdomsor-
ganisasjon. Og når Changemaker-magasinet
spør om tips og triks, og kva forskinga henner
kan gje oss, svarer ho villig:
- Det er viktig å vite! Og å kunne ”ta folk”
som viser til nøyaktige tal for å underbygge
sine argument for sin politikk. Hugs at 8 av 10
studiar viser at ulikskapen mellom fattige og
rike har auka. Viss nokon til dømes kjem med
bastante utsegn om Kina si vekst, kan de seie
at det er det for ulike datagrunnlag til å kome
med, seier Almås.
Og ho vil gjerne ha fl eire Changemakerar
som studerer samfunnsøkonomi.
- Det er jo kjempespennande med forsking,
og vi treng fl eire samfunnsøkonomar som er
opptatt av utvikling, avsluttar Ingvild Almås.
PENGA ELLER LIVET? Hvordan kan vi kombinere høy avkastning samtidig som vi sikrer at menneske-rettigheter ikke brytes? Er det mulig at etikk og profi tt går hånd i hånd?
Tek s t: Maja Gudim Bur heim og K arol ine A r ne sen
Oljefondet er verdens største statlig eide
investeringsfond, og det er investert i ca 8500
selskaper over hele verden. Oljefondet har to
etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkastning
for fremtidige norske generasjoner, og å ikke
bryte rettighetene til de menneskene som
berøres av selskaper Oljefondet er investert i.
I dag skjer det menneskerettighetsbrudd,
grove miljøødeleggelser og Oljefondet går på
helsa løs i fattige land. Hvordan kan vi sikre
at det ikke skjer? Vi har spurt politikere og
organisasjoner om hva de tenker om den etiske
forvaltningen av Oljefondet.
Alle ble stilt disse to spørsmålene:
1: Hva ligger i begrepet ”etisk forvaltning
av Oljefondet”, mener du?
2: Kan etikk og profi tt gå hånd i hånd?
(Denne saken kan være vanskelig å forstå fordi politikere bruker politikkspråk. Hvis man sjekker ordlista på side 10 og 11 blir det lettere)
INGRID AAS BORGE (Changemaker):
- Etikken får altfor liten plass i forvaltningen i
dag. Et løsrevet Etikkråd med myndighet til å
bestemme uttrekk i tilfeller der selskaper bryter
de etiske retningslinjene og grunnleggende
menneskerettigheter, er helt på sin plass.
1: - At måten Norge tjener penger på, ved å plassere oljepenger i selskaper over hele
verden, ikke bryter menneskerettigheter eller går på bekostning av levekår for men-
nesker andre steder i verden.
2: - Ja, etikk og profi tt kan helt klart gå hånd i hånd. Det viser seg at langsiktig fokus på
samfunnsansvarlige investeringer gir like god, og i noen tilfeller bedre avkastning.
Etikken får altfor liten plass i forvaltningen i dag. Et løsrevet Etikkråd med myndighet
til å bestemme uttrekk i tilfeller der selskaper bryter de etiske retningslinjene og
grunnleggende menneskerettigheter, er helt på sin plass. Man kan ikke skryte av etik-
ken når den ikke følges. I tillegg må mer penger på bordet i den etiske forvaltningen av
Oljefondet, i alle ledd.
HILDE SINGSAAS
(AP, statssekretær i Finansdepartementet):
- Vi mener det er godt samsvar mellom vårt langsiktige mål om
god avkastning og fondets rolle som ansvarlig investor.
1: - Bærekraftig utvikling har betydning for fi nansiell avkastning på sikt. Vi skal ta hensyn til miljø og
samfunn, og det er et mål å påvirke selskapers praksis, noe vi gjør i dag gjennom våre eierandeler.
2: - Forvaltningen skal sørge for at pengene kommer alle generasjoner til gode. Det å være en ansvarlig
investor betyr å bruke forskjellige virkemidler i arbeidet med å ta hensyn til miljø og samfunn.
Noen ganger ved å påvirke selskapene direkte, andre ganger ved å påvirke de som bestemmer
rammevilkårene for selskapene. Av og til betyr det å utelukke selskaper. Vi mener det er godt samsvar
mellom vårt langsiktige mål om god avkastning og fondets rolle som ansvarlig investor.
JAN TORE SANNER (H):
- Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse er også et
arbeid for høyest mulig avkastning i SPU over tid.
1: - For det første at vi har et fond som fordeler oljeformuen
over fl ere generasjoner, men også at vi gjennom eierstyring
påvirker selskaper til etisk riktig opptreden, og dersom dette
er umulig, å trekke seg ut.
2: - Ja. SPU har et langsiktig perspektiv. Selv om enkeltsels-
kaper kan tjene penger på å bryte grunnleggende rettigheter
vil det skade verdens samlede verdiskaping, og fondet som
helhet. Arbeidet med etisk eierskapsutøvelse er derfor også
et arbeid for høyest mulig avkastning i SPU over tid.
PENGER
CHANGEMAKER 02/2012 20
ØYSTEIN DJUPEDAL (SV):
- Det som er så bra er at etikk-prosessen
ikke kan snus, den blir stadig bedre, og kan
ikke bli verre. Det er derfor helt sentralt
at organisasjoner som Changemaker er
utålmodige og påpeker svakheter. Slik - over
tid - vil forvaltningen av Oljefondet bli bedre.
1: - At vi ikke bruker det norske folkets sparepenger på ikke-bærekraftige sels-
kaper og menneskerettighetsbrudd. Vi fi kk beskjed om at etisk forvaltning var
umulig da vi først startet arbeidet med Etikkrådet, men ved hardt arbeid viste vi
at det var mulig.
2: - Ja! Men der man er i tvil bør hensynet om å sikre at menneskerettighetsbrudd
ikke skjer gå foran jakten på avkastning. De etiske retningslinjene skal også
bidra til at selskaper opptrer etisk. Derfor er det viktig at vi ikke bare trekker
oss ut, men gir dem muligheten til forbedring. Oljefondet skal være en politisk
brekkstang. Vi har fortsatt en vei å gå, og er ikke i mål ennå. Det som er så bra
er at etikk-prosessen ikke kan snus, den blir stadig bedre, og kan ikke bli verre.
Det er derfor helt sentralt at organisasjoner som Changemaker er utålmodige
og påpeker svakheter. Slik - over tid - vil forvaltningen av Oljefondet bli bedre.
TRINE SKEI GRANDE (V):- Venstre har fremmet forslag i Stortinget om at Regjeringen må gi Etikkrådet mer ressurser, at Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller trenere Etikkrådets tilrådninger begrenses, og at de må vurdere om Etikkrådet bør gis myndighet til selv å fatte bindende vedtak om eksklusjon fra SPUs investeringsunivers.
1: - At oljefondets investeringer er i tråd med norske
prioriteringer for øvrig, som regnskogbevaring og
fredsengasjement. I tillegg må det jo være slik at vi ikke
skal stille noe lavere krav til de selskapene vi invester-
er i enn vi stiller til våre egne virksomheter.
2: - Ja, helt åpenbart. Det er særdeles dårlig økonomi
i å bruke mange milliarder for å bevare regnskogen,
samtidig som oljefondet investerer tungt i bedrifter
som hogger den ned. Etisk riktige investeringer vil
gi god avkastning i på lang sikt. Vi bør også i større
grad bruke fondet til mer målrettede investeringer for
å fremme vekst i lav- og mellominntektsland. For å
styrke etikken har Venstre fremmet forslag i Stortinget
om at Regjeringen må gi Etikkrådet mer ressurser, at
Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller
trenere Etikkrådets tilrådninger begrenses, og at de må
vurdere om Etikkrådet bør gis myndighet til selv å fatte
bindende vedtak om eksklusjon fra SPUs investering-
sunivers.
KNUT ARILD HAREIDE (KrF):
- Det er fullt mulig å tjene penger selv om
man tar etiske hensyn, men noen ganger må
vi velge mellom maksimal profi tt og etikk, og
da velger KrF etikk.
1: - KrF mener at Oljefondets etiske retningslinjer gir
en god defi nisjon på etisk fondsforvaltning. Hvor-
vidt disse retningslinjene følges opp er en annen sak. KrF har foreslått en
beskjeden økning i Etikkrådets ressurser, men har så langt ikke fått støtte
fra de andre partiene.
2: - Det er fullt mulig å tjene penger selv om man tar etiske hensyn, men noen
ganger må vi velge mellom maksimal profi tt og etikk, og da velger KrF etikk.
DAG O. HESSEN (Etikkrådet):
- Etisk forvaltning er ikke bare
at man trekker seg ut i et-
terkant eller ikke investerer i
visse problematiske bransjer,
selskaper eller områder, men at vi også aktivt
investerer i virksomhet der vi ønsker å ha
pengene våre.
1: - En forvaltning som er enda videre enn den som prak-
tiseres i dag. Ikke bare at man trekker seg ut i etterkant
eller ikke investerer i visse problematiske bransjer,
selskaper eller områder, men at vi også aktivt investerer i
virksomhet der vi ønsker å ha pengene våre.
2:: - Ja, absolutt, og de gjør det allerede. Særlig på miljø-
siden forutsetter investeringene langsiktig profi tt, fordi
grønne investeringer er etiske investeringer i tillegg som
de bidrar til å unngå fremtidige kostnader. Miljøinvester-
ingene er investeringer som tenker både på fremtidige
generasjoner og de som berøres av selskapene.
I
ke bare
ARILD HERMSTAD (Framtiden i våre hender):
- I teorien kan man kombinere profi tt
og etikk, men med dagens praksis er de
motsetninger. (...) Hvis vi skal få etikk og
profi tt til å gå hånd i hånd, må kortsiktig
profi tt falle til fordel for profi tt på lang sikt.
1: - Etisk forvaltning i 2012 betyr at man tar hensyn til
menneskerettigheter, klima og miljø, og arbeiderret-
tigheter. Det er ingen evig fasit på hva som er etisk
forvaltning, etiske retningslinjer må hele tiden jobbes med og forbedres.
2: - I teorien kan man kombinere profi tt og etikk, men med dagens praksis er de
motsetninger. I dag er det økonomisk vinning som er den viktigste bunnlinjen,
mens miljø og sosiale forhold er noe man pynter seg med, men investerer lite
i. Hvis vi skal få etikk og profi tt til å gå hånd i hånd, må kortsiktig profi tt falle til
fordel for profi tt på lang sikt. Vi har fremmet forslag til Oljefondet om å investere
i vindmølleparker og miljøteknologi. Vi har også sagt at Oljefondet må ta høyere
risiko og tørre å investere i fattige land. Veksten i verdensøkonomien i framtiden
kommer til å skje i de fremvoksende markedene, ikke i Europa.
21 02/2012 CHANGEMAKER
Klimafi nansiering
Klimafi nansiering er ein viktig diskusjon i klima forhandlingane. Altså, korleis skal ein betale for tiltak som hindrar klimaendringar, og kva eller kven skal betale for det som skal til når klimaendringane rammar?
Tek s t: Maja Gudim Bur heim og Fr ik k Hugo Bø Ne sje
Kva er klimafi nansiering?Klimatrusselen er så omfattande at det
ikkje held at industriland gjennomfører
djupare kutt. Også utviklingsland må bremse
utsleppsveksten sin. For at dei fattige landa
skal kunne klare dette og for at dei som
allereie er ramma av klimaendringar får
hjelp til klimatilpasningstiltak, er pengar
avgjerande. Samstundes er det urettferdig
at utviklingslanda skal sitje att med å betale
kostnaden, når dei allereie er hardast ramma
og har minst ansvar. Det er difor semje om
at industriland må ta store delar av byrda.
Korleis det skal gjerast er det derimot
mindre klarheit i. Dette forhandlar ein no om.
Kvifor bryr Changemaker seg om
klimafi nansiering? Fordi det handlar om
rettferd. Klimafi nansiering er blitt ein så
viktig del av forhandlingane nettopp fordi
det står i klar samanheng med internasjonal
byrdefordeling og korleis ein skal
samarbeide om å ta vare på fellesgodane.
Samstundes som at det er utviklingsland
som rammast hardast av klimaendringar,
er det industriland som har det historiske
ansvaret for desse endringane. Vi sit også
med den største økonomiske kapasiteten til
å bidra til å løyse dei. For mange kan kanskje
det å skulle dra inn pengar få ein til å tenke
på bistandspolitikk. Men klimafi nansiering
handlar ikkje om å bistå nokon som er i
naud, det handlar om å betale tilbake for dei
øydeleggande utsleppa som har gjort oss
rike, og som rammar fattige land no. Det
handlar om ansvar.
PENGER
CHANGEMAKER 02/2012 22
Forhandlingane om kjelder til Det grøne kli-
mafondet er i gang, men fi nanskrise i Vesten
og innstramming av statsbudsjett har ikkje
gitt prosessen lysegrøne utsikter. Målet er at
Det grøne fondet skal sikre 100 mrd. dol-
lar til klimatiltak i Sør årleg innan 2020, men
pengebingen er fortsatt tom. Sjølv om ein i
Durban fekk etablert eit fond, har ein ikkje blitt
einige om korleis fondet skal fyllast. Gjennom
2010 leia statsminister Jens Stoltenberg saman
med Etiopias statsleiar ei gruppe sett ned av
FNs generalsekretær for å sjå på fi nansier-
ingskjelder. Dei undersøkte ulike alternativ til
korleis ein kan sikre stabile pengestraumar til
fondet.
Mellom anna vurderte dei type inntekter, ef-
fektivitet, følger av tiltaka (eventuelle negative
verknadar for utviklingsland), sikring av at
midlane som vert sett av kjem i tillegg til pen-
gar som tidlegare er lova, tryggleik, og politiske
mulegheiter. Rapporten til gruppa viste at det er
fullt muleg å nå dette målet, det står berre om
politisk vilje.
Det er meininga at Noreg og andre land set av
pengar over statsbudsettet til å bidra med pen-
gar til klimatiltak gjennom Det grøne klimafon-
det. Samtidig åpnar ein for at andre mekanis-
mar må til for å få inn pengar til fondet.
Nokre av forslaga gikk på auksjonering av
kvotar, mens andre knytta seg til å skattlegge
internasjonal luft- og skipsfart. Fordi dette er
sektorar som ikkje i dag er regulerte gjennom
klimaavtalar, forhandlar ein mellom anna om
korleis slike skattar skal henge saman med
prinsipp om klimarettferd og påverke rike og
fattige land forskjellig. Ei anna såkalla “innova-
tiv kjelde” (som ikkje er avhengig av at statane
set av pengar på budsjetta sine) er skattlegging
av internasjonale fi nanstransaksjonar. Dette er
noko ein reknar med kan sikre stabil innten-
ing til fondet, og som Changemaker har
støtta, nemleg Robin Hood-skatten.
Både når det gjeld skattleggjing av
internasjonal transport og fi nans-
skatt meinar Changemaker at
ein bør sikre at fattigare land
vert behandla på ein meir
varsom måte enn rike land
slik klimakonvensjonen
fordrar.
Fram til klimatoppmøtet i
Qatar i desember skal det
arrangerast seminar for å
sjå på mulege fi nansiering-
skjelder, men mandatet til
desse seminara er ikkje særleg
konkrete. Enn så lengje er det
mykje snakk og lite handling på
klimafi nansiering. Lite klirring i
sparegrisen altså.
ver
midlan
gar som tid
mulegheiter. Ra
fullt muleg å nå dett
politisk vilje.
Det er meininga at Noreg og and
pengar over statsbudsettet til å bidra
gar til klimatiltak gjennom Det grøne klim
det. Samtidig åpnar ein for at andre mekanis-
mar må til for å få inn pengar til fondet.
Nokre av forslaga gikk på auksjonering av
mens andre knytta seg til å skattlegge
Forhandlingane om kjelder
mafondet er i gang, me
og innstramming
gitt prosesse
Det grø
lar
kl
spareg
lder til Det grøne kli-
, men fi nanskrise i Vesten
ming av statsbudsjett har ikkje
essen lysegrøne utsikter. Målet er at
grøne fondet skal sikre 100 mrd. dol-
lar til klimatiltak i Sør årleg innan 2020, men
pengebingen er fortsatt tom. Sjølv om ein i
Durban fekk etablert eit fond, har ein ikkje blitt
einige om korleis fondet skal fyllast. Gjennom
2010 leia statsminister Jens Stoltenberg saman
med Etiopias statsleiar ei gruppe sett ned av
FNs generalsekretær for å sjå på fi nansier-
ingskjelder. Dei undersøkte ulike alternativ til
korleis ein kan sikre stabile pengestraumar til
fondet.
Mellom anna vurderte dei type inntekter, ef-
fektivitet, følger av tiltaka (eventuelle negative
verknadar for utviklingsland), sikring av at
lane som vert sett av kjem i tillegg til pen-
tidlegare er lova, tryggleik, og politiske
r. Rapporten til gruppa viste at det er
dette målet, det står berre om
andre land set av
idra med pen-
klimafon-
nis-
internasjonal luft- og skipsfart. Fordi dette er
sektorar som ikkje i dag er regulerte gjennom
klimaavtalar, forhandlar ein mellom anna om
korleis slike skattar skal henge saman med
prinsipp om klimarettferd og påverke rike og
fattige land forskjellig. Ei anna såkalla “innova-
tiv kjelde” (som ikkje er avhengig av at statane
set av pengar på budsjetta sine) er skattlegging
av internasjonale fi nanstransaksjonar. Dette er
noko ein reknar med kan sikre stabil innten-
ing til fondet, og som Changemaker har
støtta, nemleg Robin Hood-skatten.
Både når det gjeld skattleggjing av
internasjonal transport og fi nans-
skatt meinar Changemaker at
ein bør sikre at fattigare land
vert behandla på ein meir
varsom måte enn rike land
slik klimakonvensjonen
fordrar.
Fram til klimatoppmøtet i
Qatar i desember skal det
arrangerast seminar for å
sjå på mulege fi nansiering-
skjelder, men mandatet til
desse seminara er ikkje særleg
konkrete. Enn så lengje er det
mykje snakk og lite handling på
klimafi nansiering. Lite klirring i
aregrisen altså.
Det Grøne klimafondet:Under klimatoppmøtet i Durban i 2011 sto det
første viktige slaget om klimafi nansiering.
Det skulle opprettast eit fond for fi nansiering
av klimatiltak i Sør; Det grøne klimafondet.
Etableringa av fondet spring ut frå eit
samarbeid som starta etter Cancun-
møtet i 2010. Noreg, Sør-Afrika og Mexico
koordinerte ei gruppe på 15 industriland og 25
utviklingsland som fekk ansvar for å utarbeide
eit forslag til korleis det nye fondet skulle sjå
ut. Dette la dei fram til forhandling i Durban.
Det såg lenge mørkt ut for eit fruktbart
resultat. USA sette seg på bakbeina, og
utviklingslanda var redde for å bli overkøyrde.
Mellom anna var det stor debatt kring korleis
pengane som kjem inn i fondet skal fordelast,
kven som skulle ha stemmerett i styret, og
korleis fondet skulle passe inn i klimaregimet.
Særlig rolla til privat sektor, til dømes om
selskap i u-land skulle kunne motta pengar
og ikkje berre statlege styresmaktar, vart eit
diskusjonsemne der rike og fattige land sto mot
kvarandre. Kort sagt var u-landas bekymring
i alle tilfelle manglande kontroll og uro over at
lønsemd skulle gå foran behov. I tillegg pressa
frivillige organisasjonar som Changemaker på
for å sikre muligheita til å påverke styr og stell
i framtida.
Men til slutt kom ein til einigheit, eit grønt
fond vart etablert, og gjennomslaget sette
klimafi nansiering på kartet. Men så er
spørsmålet: Kva er eit
fond utan pengar, og
korleis skal ein
fylle det?
Korleis fylle fondet: Finansieringskjelder
23 02/2012 CHANGEMAKER
Krisen i Europa står skrevet om i avisene
med feite typer. Dette er ikke første gang
Changemaker hører om gjeldskriser. Vi har
jobbet med gjeldsproblematikk i mange
år, og hadde senest i 2008 en kampanje for
å få slettet urettferdig u-landsgjeld. Den
hadde vi sammen med organisasjonen Slett
u-landsgjelda (SLUG). Jeg dro på besøk til dem
for å snakke litt om gjeldskriser, og hvordan
krisen her i nord påvirker situasjonen i sør.
Hei SLUG, Hva er egentlig en gjeldskrise?
Verdensbanken og IMF defi nerer en ’gjeld-
skrise’ som når et land passer det punktet
at det ikke lenger er i stand til å skaffe nok
penger til å betale ned lånet og rentene som
påløper. Vi i SLUG mener at det også er en
gjeldskrise dersom et land har en så stor
gjeldsbyrde at nedbetalingen går utover
landets mulighet til å oppfylle befolkningens
grunnleggende menneskerettigheter, som
helsetilbud, og mulighet til å gå på skole.
Gjeldskriser i land i sør oppstår gjerne i en
kombinasjon av uansvarlig långivning, uans-
varlig låneopptak og dårlige institusjoner.
Mange fattige land har et dårlig samordnet
statsapparat, der mange forskjellige personer
kan ta opp lån på vegne av staten, eller der
de folkevalgte ikke får innsyn i låneopptak.
Da blir ofte gjeldsbyrden uoversiktlig og
ubetalbar. I land der uansvarlig låneopptak
er utbredt, mener vi långiver, altså det landet
eller den institusjonen som låner ut penger,
har et ansvar for å sikre seg at låntakerland-
ets gjeldsbyrde er bærekraftig før nye lån
godkjennes.
En viktig forskjell på gjeldskrisene i fattige
land og i Europa er at i europeiske land som
nå sitter med store gjeldsbyrder har man
kunnet ta opp enorme lån fordi man har klart å
skjule hvor store gjeldsbyrdene er. I afrikan-
ske land skjules ikke byrdene i like stor grad,
men det er et tilleggsproblem at når de store
fi nansinstitusjonene, Verdensbanken og Det
Internasjonale Pengefondet (IMF), ikke lenger
vil gi lån står andre aktører, som for eksempel
Kina, klare til å gi nye lån. Dette er særlig et
problem for land hvor det i utgangspunktet er
dårlig koordinering av hvem som kan ta opp lån
på vegne av staten. Da kan land raskt få større
gjeldsbyrder enn hva som er bærekraftig.
Hva er konsekvensene av gjeldskriser for
fattige land? Hva er problemet?
Som dere i Changemaker ville sagt det;
enorme gjeldsbyrder er en av de grunn-
leggende årsakene til at det fi nnes fattigdom
i verden. Når fattige land bruker så enorme
penger på gjeldsnedbetaling mister de mu-
ligheten til å skape grunnlag for ny økonomisk
vekst. Når store deler av statsbudsjettet
forsvinner til gjeldsnedbetaling må landet ta
opp nye lån for å fi nansiere prosjekter og fat-
tigdomsreduserende tiltak. Vi får en negativ
spiral med tyngre og tyngre gjeldsbyrde. Ofte
er det skole og helse som nedprioriteres, men
også andre grunnleggende oppgaver som det
å bygge veier blir bortprioritert, selv om det
kunne bidratt til å skape økonomisk utvikling.
I tillegg så ødelegges tillitsforholdet mel-
lom myndighetene og folket. Myndighetene
skal styre på vegne av folket i landet, men
når staten samtidig har enorme gjeldsbyrder
hengende over seg blir de nødt til å prior-
itere utlånere, banker, fond og andre land
for eksempel, i stedet for å prioritere egen
befolkning. Det er et problem for demokratiet
at myndighetene mister mye av muligheten til
å gjøre budsjettprioriteringer selv.
Hvordan kan vi løse en gjeldskrise?
For å løse gjeldskrisene i verden må vi både
adressere årsakene til krisen og symptom-
ene på den. Årsakene til gjeldskriser er
som nevnt uansvarlig långivning, uansvarlig
låneopptak og dårlige institusjoner. For å løse
dette trenger vi regler for ansvarlig långiv-
ing og låneopptak. Det er veldig viktig å sikre
at de folkevalgte har oversikt over et lands
låneopptak, for det kan hindre uhåndterbare
gjeldsbyrder. Og det er viktig å sikre at det
ikke oppstår illegitim gjeld (gjeld etter lån
som ikke kom befolkningen til gode, men
i stedet ble misbrukt av de som sitter ved
makten). Men det er viktig å huske at vi ikke er
i mot at land tar opp lån, så lenge de tas opp
på de rette premissene, og derfor trenger vi
bindende regler for ansvarlig långivning.
For å løse symptomene på en gjeldskrise
trenger vi gjeldsslette. Gjeldskriser rammer
hardest de som i utgangspunktet har minst.
I Zambia har vi sett at sletting av deler av
landets gjeld har gjort at staten har kunnet
forbedre skole- og helsetilbudet. Etter at
landet fi kk slettet ca 4 milliarder dollar av
gjelden sin i 2006 har budsjettandelen til skole
økt fra 10 til 18 % og andelen til helse fra 5
til 12 %. Zambia har nå blant annet avskaffet
egenandelen på helsetjenester og ansatt fl ere
lærere og sykepleiere.
Det fi nnes mekanismer for å slette gjeld i
Verdensbanken og IMF i dag, Heavily Indebted
Poor Countries-initiativet, eller HIPC, men
de tar ikke inn nye land for gjeldslette lenger.
Snart blir disse initiativene avviklet. Det er
viktig med mer gjeldsslette for fl ere land for
å hindre at nye gjeldskriser oppstår. Det er
mange land som står i fare for å havne i en ny
gjeldskrise i dag, og derfor er det viktig at det
opprettes en ny gjeldsslettemekanisme når
HIPC avvikles i 2014.
Hva skjer med den europeiske krisen for
tiden?
Mange europeiske land har høy gjeld og stort
behov for gjeldslette. I forbindelse med gjeld-
skrisen i europeiske land håpet vi på politisk
forståelse i hele verden for hvor viktig det
er med gjeldsslette og gode gjeldssletteme-
kanismer for land i krise. Men de løsningene
som har blitt foreslått er dårlige. Sveits har
foreslått en ny gjeldsslettemekanisme under
Det er ikke bare Europa Det har vært skrevet mye om gjeldskriser det siste året. Hellas, Italia og mange Det har vært skrevet mye om gjeldskriser det siste året. Hellas, Italia og mange andre europeiske land sliter med store gjeldsbyrder. Men dette er ikke et nytt andre europeiske land sliter med store gjeldsbyrder. Men dette er ikke et nytt fenomen, og ikke noe som bare skjer i Europa. SLUG lærer oss om gjeldskriser og fenomen, og ikke noe som bare skjer i Europa. SLUG lærer oss om gjeldskriser og hvordan vi kan løse dem. hvordan vi kan løse dem.
Tek s t: Helene Onshuus Foto: Changemaker og SLUG
Changemaker, SLUG og Kirkens Nødhjelp hadde i 2008 en kampanje for
å få plass en gjeldsrevisjon. Den ble kalt ”Sko-kampanjen” fordi kona til
den fi lippinske diktatoren Marcos brukte penger som var lånt på Filip-
pinenes regning til å kjøpe seg 1000 par sko.
PENGER
CHANGEMAKER 02/2012 24
a som er i krise
IMF, men de har også foreslått at den bare
skal gi gjeldsslette til europeiske land! Det er
viktig at verden beholder et globalt fokus på
gjeldskriser, de rammer hardt i Sør også.
Tror dere det blir lettere eller vanskeligere
å løse gjeldskrisene i verden nå når er fokus
på store gjeldsbyrder i Europa og andre rike
land også?
Vi håpet først det ville bli lettere, men nå
ser det ikke sånn ut. Sveits’ forslag viser at
europeiske land først og fremst er opptatt av
å løse den europeiske gjeldskrisen. Tidligere
har man argumentert med at gjeldsslette er
dyrt, men Hellas har fått nesten 800 mil-
liarder kroner i gjeldsslette og det er like mye
som er gitt i gjeldsslette til fattige land de
siste 15 årene.
Men det er i det minste fokus på gjeld-
skriser i politiske sirkler. Vi er ikke fornøyd
med HIPC, så vi har en mulighet til noe nytt og
bedre nå. Vi kan jo være optimistiske og tenke
at ballen har begynt å rulle, nå må vi bare
dytte den slik at den ruller i riktig retning.
wFAKTATall om gjeld• For hver krone vi gir i bistand får vi
over to kroner tilbake i gjeldsned-
betalinger fra fattige land.
• 1/3 av alle lavinntektsland står i fare
for å havne i en gjeldskrise.
• 49 land verden over står i fare for å
havne i en gjeldskrise.
• Hellas har fått 793 milliarder kroner
i gjeldsslette etter fi nanskrisen. De
siste 15 årene har det blitt gitt 800 mil-
liarder kroner i gjeldsslette til u-land.
• Heavily indebted Poor Countries-
initiativet (HIPC) skal avvikles i 2014.
Dersom det ikke kommer på plass et
nytt initiativ da står verden uten en
fast gjeldsslettemekanisme.
• 1/4 av alle land som har vært gjennom
HIPC-initiativet står i fare for å havne i
en ny gjeldskrise.
• Changemaker har hatt mange kam-
panjer om u-landsgjeld, og sammen
med gjeldsbevegelsen fi kk vi en
kjempeseier i 2006 da Norge slettet
illegitim gjeld på 520 millioner kroner.
wFAKTA
Slett u-landsgjelda• SLUG er en paraplyorganisasjon, der
mange forskjellige organisasjoner
er medlemmer. Changemaker har en
styreplass i SLUG.
• Changemaker og SLUG har
samarbeidet mange ganger.
SLUG og Kirkens Nødhjelp var
med på hovedtemakampanjen til
Changemaker i 2008 da vi krevde
at Norge skal gjennomføre en
gjeldsrevisjon. Gjeldsrevisjon betyr at
Norge skal gå gjennom alle lånene vi
har gitt, og se om det var ansvarlig å
gi disse lånene. I de tilfellene det ikke
var ansvarlig, krever vi at gjelden skal
slettes. Befolkningen i fattige land
skal ikke måtte betale ned på lån som
ble gitt til for eksempel diktatorer som
blant andre absurde ting bruke de på å
betale for 1000 par sko til kona si. (Slik
Marcos, som var diktator i Filippinene
fra 1965-86, gjorde).
• Mer informasjon om SLUG og om
gjeldsspørsmål kan fi nnes på
hjemmesidene deres:
www.slettgjelda.no.
wVi snakker med:Gina Ekholt,
daglig leder i
SLUG.
Ingrid Harvold
Kvangraven,
informasjons- og
analysemedarbeider
i SLUG
Når et rikt land eller en intitusjon har lånt penger til et
land hvor pengene ikke kommer befolkningen til gode,
men i stedet blir misbrukt av de som sitter ved makta,
kaller vi den gjelda ”illegitim”. Det er urettferdig gjeld.
På SommerSNU i Tromsø hadde vi en stor sko-aksjon for
å sette fokus på at illegitim gjeld får konsekvenser for hel-
setilbudene i fattige land. ”Ikke strø sko i såret!”, ”Gi meg
tablett ikke stillett!”
25 02/2012 CHANGEMAKER
”Hvordan kan jeg overbevise mitt folk om å sitte
og vente på fred og forhandlinger samtidig som
revolusjonære i Tunisia fi kk frihet og demokrati
på mindre enn to måneder?” spør Mohamed Kha-
dad, en av fredsforhandlerne fra Vest-Saharas
frigjøringsbevegelse Polisario.
Den arabiske våren har vist hvordan undertryk-
kende regimer kan bli kastet av befolkningen om
stemmene er sterke og høye nok. I våres tilbrakte
jeg over 3 måneder i et Fredskorpsprosjekt i de
saharawiske fl yktningleirene i Algerie, og det
ble tydelig for meg at saharawiske ungdommer
ikke lenger har tiltro til FNs forhandlinger om en
fredelig løsning på spørsmålet om Marokkos ok-
kupasjon av Vest-Sahara. Flere har begynt å lure
på: vil tiden noen gang være inne for å velge krig
og handling fremfor ord og venting?
Nord-vest i Afrika ligger et lite land som nesten
ingen har hørt om; Vest-Sahara. Det er et land
som hele den Afrikanske Union anerkjenner
som selvstendig stat, men som enda ikke er blitt
godkjent av FN eller vestlige land. I 1975 trakk
Spania seg ut som kolonimakt fra Vest-Sahara og
det oppstod et maktvakuum der både Marokko og
Mauritania gjorde krav på det ressursrike områ-
det. Like etter invaderte og okkuperte Marokko
det lille landet Vest-Sahara. Samtidig erklærte
frigjøringsbevegelsen, ”Polisario”, Vest-Sahara
for selvstendig. Etter protester, og ønske fra in-
ternasjonalt hold om en folkeavstemning, fl yttet
350.000 sivile marokkanere inn i Vest-Sahara for
å erklære området for sitt.
Okkupasjonen innebar at saharawiene måtte
fl ykte fra de okkuperte områdene ut til ørkenen i
Algerie. I dag lever ca 200.000 fl yktninger under
tøffe klimatiske forhold uten framtidsutsikter
eller håp. I 37 år har de ventet, men kan den
arabiske våren bringe endring til nok et land i
regionen.
2011 har vært et år preget av revolusjoner for de-
mokrati, frihet og like rettigheter i Midtøsten og
Nord-Afrika. Revolusjonsbølgen nådde også Ma-
rokko og Vest-Sahara. I de okkuperte områdene
var det en rekke demonstrasjoner, men oppo-
sisjonen ble raskt brutt ned av det marokkanske
militæret. Den arabiske våren ga likevel et nytt
håp til saharawiene for en folkeavstemning og et
regjeringsskifte i Marokko.
Folkeavstemningen som etter internasjonal
lov skal avgjøre landets selvstendighet er
per dags dato ikke blitt avholdt på grunn av
motvilje fra marokkansk side. I den planlagte
folkeavstemningen skulle saharawiene få avgjøre
om Vest-Sahara skulle bli et eget land eller blir
en integrert del av Marokko. Det internasjonale
samfunnet har ikke vist handlingsvilje til å løse
konfl ikten og vetoretten til Frankrike – Marokkos
nære allierte - hindrer reelle inngrep. Er tiden
inne for at saharawier handler selv? Vil krig være
den eneste løsningen som kan fremprovosere
reell endring for folket – i tråd med deres rett til
frihet fra okkupasjon?
I fl yktningleirene er det ikke bare telt og ma-
trasjoner med FN stempel, men leirhus de har
bygget selv, skoler, markeder og institusjoner. De
fem fl yktningleirene har til og med egne skoler
for blinde og aktivitetssentre for funksjonshem-
mede. Matvarer og andre produkter fra internas-
jonale hjelpeorganisasjoner og privatpersoner
blir distribuert av fl yktningkvinnene. Tiden før
neste matrasjon er alltid en utfordring ettersom
matlagrene til mange familier er begrensede.
Leirene er helt avhengig av bistand utenfra for å
gi innbyggerne nok mat, vann og annet nødven-
dig materiell, men bistanden som i dag blir gitt
er ikke tilstrekkelig for å dekke behovene til
befolkningen.
Spør man menneskene i leirene om levefor-
holdene er svaret enstemmig; livet i leirene er
hardt. Om sommeren stiger temperaturen opp
mot 50 grader celsius, og et vindpust kan raskt
utvikle seg til en sandstorm. Det er få jobber og
muligheter til egen utvikling, og mange sliter
med å gi dagene et meningsfullt innhold. Det er
ikke i fl yktningleiren de hører hjemme. Minnene,
historiene og bildene familiemedlemmene tegner
er med på å opprettholde ideen om hva et hjem
virkelig er. Uavhengig av om de faktisk har vært
i de okkuperte områdene eller ikke vil alle saha-
rawier ha et ønske om å dra «hjem».
Familien jeg levde med i Sahara var en av de få
som valgte å bruke alle pengene sine på et fi nere
hus. Da jeg spurte min vertsfar hvorfor, svarte
han at han ønsket å se sin sønn vokse opp med ly
fra tøffe værforhold og ha et fi nt sted å komme
hjem til. Hver dag lever de sine liv i usikkerhet
om fremtiden. Hvis de slår seg ned, ville det være
det samme som å gi opp? Hvor lenge kan et folk
vente før de velger å gjøre fl yktningleiren til eget
hjem? Oftere og oftere blir saharawiene beteg-
net som innbyggere og ikke fl yktninger. Dette
viser at fl yktningleirene har mer og mer gått fra
å være en midlertidig løsning til en tilsynelatende
permanent tilværelse. Dette til saharawienes
fortvilelse.
Et individ må gjøre det beste ut av livssituasjonen
sin. Leve hver dag best mulig, men samtidig
aldri gi opp håpet å vende tilbake til sitt virkelige
hjem. Jeg vet ikke hva de lange timene, dagene,
månedene, årene og tiårene med venting gjør
med et folk som saharawiene, men en gang vil
tålmodigheten ta slutt. Enten vil de slå seg til ro,
vinne internasjonal støtte eller gå til krig. Hvilken
metode som vil gi dem deres frihet vet ingen.
Ungdommer mister håpet om en fredelig løsning på konfl ikten i Vest-Sahara.
ORD ELLER HANDLING?
ALGERIE
CHANGEMAKER 02/2012 26
Saharawiene har blitt fratatt retten til å
bestemme over sine egne naturressurser. Vest-
Sahara er et ettertraktet territorium i regionen
med deres enorme mengder fi sk, fosfat-reserver
og muligheter for oljefunn. Som okkupasjons-
makt har Marokko for eksempel fått et verdens-
monopol på fosfat-reservene til saharawiene.
Det Marokko tjener på naturressursutnyttelse i
det omstridte området er en av de viktigste øko-
nomiske inntektene til den marokkanske staten.
Disse pengene er blant annet med på å fi nansiere
den 2200 kilometer lange muren som skiller de
okkuperte områdene fra de frigjorte. UD har
frarådet næringslivsengasjement i Vest-Sahara
med grunnlag av rettslige og politiske dilemma.
Til tross for dette har vårt oljefond tidligere
støttet opp under den ulovlige okkupasjonen ved
å investere i næringsaktiviteter i de okkuperte
områdene. I 2009 avslørte Framtiden i Våre hen-
der at Oljefondet tjente milliarder på plyndring
av Vest-Sahara. Saken ble tatt opp i Etikkrådet
og Oljefondet har siden trukket seg ut av fl ere
selskaper som har operert i strid med internas-
jonal lov vedrørende det okkuperte Vest-Sahara.
Fortsatt er imidlertid norske oljefondpenger
investert i Vest-Sahara. I april i år ble det avslørt
at Oljefondet hadde investert i selskaper som
leter etter olje i det okkuperte området.
I desember 2011 kom det endringer som har
vist at internasjonalt press gir resultater. Den
største seieren for Vest-Sahara på lang tid kom
da Europaparlamentet vedtok å stoppe EU sitt
fi ske utenfor kysten til Vest-Sahara. Tidligere
har EU betalt okkupasjonsmakten Marokko for å
få lov til å fi ske utenfor Vest-Saharas kyst i tråd
med fi skeriavtalen mellom EU og Marokko. Men
i desember i fjor måtte altså EU sine fi skeri-
fl åter forlate Vest-Saharas farvann. Avgjørelsen
ble tatt med grunnlag i at Vest-Sahara etter
internasjonal lov ikke er en del av Marokko og
befolkningen aldri har godkjent fi skeriavtalen.
En ny avtale er imidlertid under utarbeidelse. En
ny internasjonal fi skeriavtale som nok en gang
vil være med på å undergrave den saharawiske
lokalbefolkningens rettigheter til egne ressurser.
Det sterke håpet om å vende hjem er fortsatt
tilstede i fl yktningleirene etter 37 år. Den ara-
biske våren viste hvor lett det kunne være å velte
et regime. «Vi har forsøkt å bruke ord og ikke
våpen. Men når vi saharawier bare bruker ord,
skjer ingen ting”, sier Polisario-toppen Khadad.
Han visste ikke hva som ville skje i framtiden for
den stillestående konfl ikten mellom Vest-Sahara
og Marokko. I mellomtiden bør Norges regjering
gi tydelige signaler til det internasjonale sam-
funn at ingen bør røre naturresursene utenfor
de okkuperte områdene i Vest-Sahara før en
folkeavstemning har blitt avholdt.
Den saharawiske hæren går i parade på nasjonaldagen til Vest-sahara. Vil det bli en fredelig løsning på denne konfl ikten?
Håpet om å en gang fl ytte tilbake til sitt eget land lever blant saharawiene.
Det er værhardt for saharawiene som har måttet
slå seg ned i fl yktningeleirer i ørkenen i Algerie.
wFAKTAVest-Sahara• De som er fra Vest-Sahara
kalles saharawier
• Landet har vært okkupert av
Marokko siden 1970-tallet
• I dag lever ca 200 000 saha-
rawiske fl yktninger i fl ykt-
ningeleirer i Algerie
• Det har vært planlagt en
folkeavstemming for selvs-
tendighet siden 1991, men det
har enda ikke skjedd.
27 02/2012 CHANGEMAKER
Ny leder i Changemaker:
Ingrid Aas Borge
Nyvalgt leder i Changemaker,
Ingrid Aas Borge, på Årssamlinga
på Toten i april.
Ingrid er også politisk aktiv i bandet
One Day I’ll Be a Little Old Lady
Engasjerte ungdommer
fryder seg over nyvalgt leder, Ingrid Aas Borge. Den ny-valgte lederen fra Trondheim
føler seg privilegert.Tek s t: Nina C amill a Fos sl i Moe
Foto: Changemaker og K r is t ine Mar ie S and voll L indebø
s BorgeNyvalgt leder i Changemaker, In-
grid Aas Borge, på Årssamlinga på
g
Toten i april.
Ingrid er også politisk aktiv i bandet
One Day I’ll Be a Little Old Lady
Engasjerte ungdommerfryder seg over nyvalgtleder, Ingrid Aas Borge.Den ny valgte lederen fraTrondheim føler seg privi-legert.
Tek s t: Nina C amill a Fos sl i Moe
Foto: Changemaker og K r is t ine Mar ie S and voll L indebø
På en intensiv Årssamling fi kk Changemaker
en ny leder. Ingrid Aas Borge mener det er som
en drøm har gått i oppfyllelse.
- Det er som en absurd drøm. Jeg hadde
aldri trodd jeg kom til å ende opp som leder for
Changemaker. Jeg har vært aktiv i fem år, og
hatt mange forbilder innenfor organisasjonen.
Det at organisasjonen viser meg en slik tillit
gjør at jeg føler meg priveligert.
FulltidIngrid studerte fulltid på Universitetet i Oslo frem
til jul. Der ble hun ferdig med bachelor i Afrikan-
ske studier og sosialantropologi. Fra sommeren
er det kun Changemaker som gjelder.
- Jeg jobber i SFO ved siden av å være
nestleder for organisasjonen. Etter sommeren
blir det mest Changemaker, forteller hun.
Midt i en hektisk changemakerhverdag er
det viktig med pauser. Ingrid fi nner ro i musikk.
Hun er en kreativ musikksjel, og mestrer fl ere
musikkinstrumenter. Sammen med to andre
changemakere har hun startet et lite band.
- Jeg spiller og synger i bandet ”One Day
I’ll Be a Little Old Lady”. Det er veldig moro.
Jeg har hatt et hjerte for musikk så lenge jeg
kan huske, og innimellom er det godt med et
avbrekk fra aktivisthverdagen. Selv om bandet
er et aktivistband med politiske sanger… - Som
egentlig er ganske i tråd med Changemakers
politiske plattform. Jaja, litt variasjon i aktiv-
isthverdagen blir det iallefall.
TilgjengeligHun har allerede rukket å tenke på hva som
blir viktig i det kommende året. Hun sier at
organisasjonen er i toppform, og at hun har lyst
til at det skal fortsette sånn.
- Vi må tenke helhetlig, og la alle delene
av arbeidet vårt være viktig. Både det politiske,
det organisatoriske og kommunikasjonsar-
beidet.
Hun forteller at hun er spent på å skulle lede
sentralstyret til neste år. Det er en gjeng som
brenner for å bygge en sterk organisasjon, og
som vil hjelpe lokalgruppene med alt de måtte
trenge, selv om de allerede er mer aktive og
motiverte enn de har vært på mange år. Hun er
også spesielt imponert over de sterke politiske
utvalgene og utvalgslederne Årssamlinga har
valgt. Neste år lover godt med dritbra folk i alle
ledd, og hennes rolle oppi det hele vil være å se
og backe folk.
- Som leder mener jeg at det er viktig med
tilgjengelighet, og vil legge stor vekt på å være
personlig tilgjengelig for alle som trenger det.
Vi er et stort nettverk av engasjerte ungdom-
mer, og det er naturlig at vi blir veldig godt
kjent. Vi er alle venner her, og har blitt en stor
del av hverandres liv, forteller den kommende
lederen.
Alltid engasjertIngrid sier det ikke er tilfeldig at hun endte opp
i akkurat denne ungdomsorganisasjonen.
- Helt fra jeg var lita jente har jeg alltid
hatt en sterk rettferdighetssans og engasjert
meg i internasjonale politiske spørsmål. Ho-
vedgrunnen til at jeg ble aktiv i Changemaker
er at det er vi som er best på utviklingspolitikk
og vi er opptatt av helhetsbildet. Vi ser at ting
henger sammen. Også har vi det jo dritgøy
mens vi forandre verden. Det er helt rått.
Det er ikke før i slutten av juni at Ingrid tar
over som leder for organisasjonen. Med hoved-
fokus på Oljefondets investeringer og global
helse skal hun lede det nye changmakeråret.
Ingrid har fi re års erfaring fra politisk utvalg
for global helse, og er godt rustet til å drive
kampanjen.
- Jeg gleder meg veldig til å sette i gang.
Dette er verdens beste jobb, med de mest en-
gasjerte ungdommene, forteller Aas Borge.
CHANGEMAKER 02/2012 28
Har du fl yttet?
Hvis du har fl yttet, eller har
planer om å fl ytte, husk å melde
adresseendring til oss, slik at vi
sender posten til riktig sted. Si ifra
om adresseendring til [email protected]
Bli med på SommerSNU! Meld deg på Changemakers sommerleir på www.changemaker.no i dag! Les mer om hva som skal skje på side 12.
Husk å betale medlemsavgiftenDet er bare betalende medlemmer som teller som med-
lemmer i Changemaker. Derfor er det viktig at du betaler
medlemsavgiften din, slik at vi får registrert at vi er mange.
Jo fl ere vi er, jo større påvirkningskraft har vi, og klarer å
forandre verden enda mer!
Lyst til å starte lokalgruppe?
Lokalgruppe er gøy! Les mer om lokalgruppe-livet på side 9, og fi nn en lokalgruppe i nærheten av deg. Hva? Finnes det ikke noen lokalgruppe
der du bor? Start en da vel! Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Alt dere trenger er å være tre stykker som har lyst til å være med i gruppa, også sender dere en mail til [email protected] for å få vite hvordan dere går videre derfra. Lett som en plett, også får man sykt mye moro ut av det!
Megagigaverve-kampanjen er igang!
Vi skal klare å verve 500 nye medlemmer innen 10. juni!
Det er fete vervepremier, blandt annet et Galaxy-nettbrett.
Se daglige oppdateringer og mer info om hvordan du kan
verve og få premier på www.changemaker.no
29 02/2012 CHANGEMAKER
Det er vår folkens! Trekkfuglene tar fatt på den lange veien
hjem og russen maler Norge rødt, svart og blått. Det er vår!
Forrige uke oppdaterte en kompis på facebook: ”Vår er den
beste årstida vi har!” Jeg elsker vår jeg også, men jeg er uenig
i den påstanden. Våren gir oss bare en smakebit av den beste
årstida, nemlig sommeren.
Først og fremst representerer våren forventninger til
det som skal komme. Vi liker våren fordi det er sol ganske
ofte. Vi liker den fordi den minner oss om at snart blir det
sommer og sol ganske mye oftere. For trekkfuglene er våren
transportetappen før den deilige norske sommeren. Det
diggeste med å være russ er å vite at man er på vei til noe nytt,
ikke selve feiringen. Det diggeste med vår er at den gir oss håp
om noe bedre, i nær framtid.
Det er ett år siden den såkalte arabiske våren. Det ble
ikke noen umiddelbar sommer etter den våren. Kanskje den
slags politiske vårer trenger litt mer tid på seg. Uansett var
det et klart tegn på at det fi nnes krefter i verden som ønsker
å forandre på saker og ting. På SommerSNU om bare noen
få uker kommer en av hovedpersonene fra den arabiske
våren, avdeling Jemen, Wojoud Mejalli. Det blir et av årets
høydepunkter.
Vi har også hatt en klimavår denne våren. Vi fi kk til slutt
presset regjerignen til å legge frem den etterlengtede
klimameldingen. Meldingen kom for sent, og fortsatt kan
oljeindustrien ture på i full fart. Jeg tror vi trygt kan si at vi
trenger en ny klimavår.
Denne våren har også vært noe spesiell for meg. Det er
min siste i Changemaker. For meg representerer det ikke
noen overgang til noe bedre. Tvert i mot er det mer som om
sommeren er på hell, og jeg er på vei inn i høstgufset. Men jeg
skal bli med å aksjonere i regnet for et etisk oljefond. Selv om
jeg pensjonerer meg fra Changemaker nå, har jeg ikke tenkt til
å få skitne pensjonspenger når jeg blir ordentlig gammel.
Det sømmer seg kanskje å avslutte med hva TV2s Vår Staude
sa da vi eide God Morgen Norge og fi nansministeren tidligere i
vår. Jeg avbrøt hennes første spørsmål med å spørre Sigbjørn
Johnsen om autografen. ”Åja, så du skal bare ta hele regien nå
ja?” Hun var litt snurt først. Men etterpå var hun enig. Det ble
bra TV.
Changemaker har tatt regien denne våren. Og Changemaker
kommer til å ha regien i norsk utviklingspolitikk også i årene
som kommer. En politisk vår trenger som sagt kanskje litt
mer tid på seg. For 20 år siden begynte en ny vår i norsk
utviklingspolitikk da Changemaker ble startet. Den våren varer
helt til Changemaker har nådd målet sitt, en rettferdig verden.
Først da skal vi ønske hverandre god sommer.
Kjære changemakere, framtida er vår!
LEDER
Kjære Changemaker
CHANGEMAKER 02/2012 30
31 02/2012 CHANGEMAKER
TRE TØFFE FRA TORBJØRN1) I hvilket land ble sedler for første
gang tatt i bruk?
2) Amerikansk dollar er den mest
brukte valutaen i internasjonal
handel. Det er selvfølgelig
den offi sielle valutaen i USA,
men hvilke tre andre land har
amerikansk dollar som offi siell
valuta?
3) Du har sett ansiktet hans
mange ganger, men
kanskje ikke tenkt
over hvem det er.
Hvem er avbildet
på den norske
200-lappen?
Hvor gammel er du?27
Hva jobber du med?Jeg er kommunikasjonsfyr hos Grønt UiO, en avdeling av UiO som
jobber med å gjøre hele universitetet mer miljøvennlig.
Hva gjør du på fritiden?Jeg bruker mye tid på å lære nye ting, dog dessverre for det meste
overfl adisk heller enn grundig. Dette gjør jeg for det meste på
Reddit. Der prøver jeg også å spre informasjon jeg synes er viktig,
noe jeg også gjør mye av på andre sosiale medier. Jeg er opptatt av
digitale og andre rettigheter, miljø/klima, sosial rettferdighet, Linux
og Fri Programvare, skepsis og ateisme, og mye annet. Altså er jeg
mest på internett, og kan alltid nås der. Linker til alle steder jeg
er å fi nne kan klikkes på http://forteller.net Ellers har jeg så vidt
begynt å være aktiv i Miljøpartiet De Grønne, og planlegger å gjøre
mer av det.
Hva er en ”friganer”?En friganer er en som ønsker å minimere sitt økologiske fotavtrykk
i så stor grad at man unngår å kjøpe så godt som noe som helst.
Man lar være å kjøpe det man ikke trenger, og skaffer seg det man
trenger på andre måter enn å kjøpe det, for eksempel i konteinere
eller med datogaranti i butikkene. Jeg ønsker ikke å økonomisk
støtte de fi rmaene som tjener seg rike på utbytting av fattige lands
ressurser og mennesker. Jeg anbefaler sterkt en tekst om dette
som du fi nner på http://freegan.info. På verdensbasis går mellom
40% og 50% av all mat til spille. Mens omtrent en milliard men-
nesker sulter. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver
dag. Vi har teknologien og ressursene til å fi kse det, men gjør det
ikke. Når det så er så lett å leve godt uten å bidra mer enn nødven-
dig til denne elendigheten, hvorfor da ikke gjøre det?
Bruker du absolutt ingen penger?Poenget er ikke å ikke bruke penger, men å skape et minst mulig
økologisk fotavtrykk. Jeg har ikke noe imot å kjøpe digitale “ting”,
så lenge pengene ikke går til “onde” selskaper. Det hender og en
sjelden gang iblant at jeg bruker penger på fysiske ting hvor pen-
gene går til et godt formål eller for å støtte opp om noe, slik som
Fairtrade-produkter.
Hva er det rareste du har spist?Bøffelburger (Nepal) og Krokodille (Madagaskar). Begge anskaf-
fet på “normalt” vis. Det rareste jeg har laget av ting jeg har funnet
må være pizza med karri/tomat-saus og fi skepudding, og en gang
lagde vi kake av fl ere lag av ferdig kakebunn, rød gele, bananskiver,
krem og sjokoladesaus. Begge deler ble veldig godt, men likevel er
det veldig sjelden jeg eksperimenterer slik.
Har du lommebok? I så fall: hva har du i lommeboka?Ja. Jeg kjøpte en liten pung da jeg var med folkehøyskolen til Nepal.
I den har jeg kontanter, nøkler, og ikke sjelden en liten neglesaks. I
tillegg har jeg en Klassekampen-kortholder med ett bankkort samt
studentbevis og donor-kort som viser at jeg vil være organdonor
om jeg skulle være så uheldig (eller heldig for vedkommende som
får glede av det) å dø.
Har du et ”forandre verden”-tips?Bli medlem i alle organisasjoner som jobber for en bedre verden.
Vær gjerne aktiv i en eller to av dem, men ikke bruk det at du ikke
kan være aktiv over alt som unnskyldning for å ikke bli medlem. Jo
fl ere medlemmer, jo mer oppmerksomhet fra media og politikere,
og jo mer statsstøtte får de. En av dem må gjerne være et politisk
parti. Dette er viktig.
Changemakeren
Aktivistaktiviteter
Changemakeren Børge A. Roum- eller ”forteller” som er navnet han bruker på internett.
Børge er friganer og lever nesten uten å bruke penger. Her er NRK med han mens han
henter mat i en konteiner. (Skjermdump fra NRK nett-tv)
Svar:
1) I Kina, på 500-tallet
2) Panama, Ecuador og El Salvador
3) Kristian Birkeland, norsk vitenskapsmann som var den første til å forklare hva
som skaper nordlys
le sedler for første
k?
llar er den mest
n i internasjonal
selvfølgelig
alutaen i USA,
andre land har
llar som offi siell
iktet hans
men
nkt
er.
et
bli med på Changemaker sin sommerleir SommerSNUi Kviteseid 24.-29. juni
Meld deg på i dag på www.changemaker.no
Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavsplass0130 Oslo
B-Economique