Welcome message from author
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
HØRSELSBokenUng og hørselshemmet – hva behøver man å vite?
© 2004 Møller kompetansesenter, Trondheim, Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand
Trykk: Designtrykkeriet, Bergen
Bestilles fra nettbutikken på www.mamut.no/moller
Originaltittel: Hörselboken Ung och hörselskadad - vad man behøver veta (1999) © Specialpedagogiska institutet Läromedel (tidligere SIH Läromedel)Forfattere: Henriette Bixo, Carin Lövén Norman, Mats Nordén, Britt-Louise CederströmProsjektleder: Sören BirkhammarIllustrasjoner: Annette VollrathsonSe også: www2.sit.se/orebro/horselboken
Norsk oversettelse: Torill Amundsen, Randi L. Bakken, Siri Helgesen, Tone E. Morsund
ISBN 82-7812-083-8
HØRSELSBokenUng og hørselshemmet – hva behøver man å vite?
En veiledning for lærere og andre som arbeider
med unge hørselshemmede
Henriette Bixo, Carin Lövén Norman, Mats Nordén, Britt-Louise Cederström
ILLUSTRASJONER
Anette Vollrathson
NORSK OVERSETTELSE:
Torill Amundsen, Randi L. Bakken, Siri Helgesen, Tone E. Morsund
4
Innhold
Forord 5
Ørets anatomi og hørselsskader 8Tekniske hjelpemidler 10Lyd og audiogram 12Hørselsstrategier og kommunikasjon 17Holdninger 20Skole og fritid 24
Ørets anatomi 28Hørselsskader 30Lyd 33Hørselsmåling 36Munnavlesning 40Kommunikasjon 41Tekniske hjelpemidler 44Tolketjenesten 52Skole og fritid 53
Informasjonskilder 57Norske 57Svenske (fra original) 58Audiologisk ordliste 60
Blad 1 – 4 til kapitlet ”Anatomi” 64-67Blad 5 – 9 til kapitlet ”Tekniske hjelpemidler” 68-72Blad 10 – 18 til kapitlet ”Lyd og audiogram” 73-82Blad 19 – 21 til kapitlet ”Hørselsstrategier og kommunikasjon” 83-85Blad 22 – 26 til kapitlet ”Holdninger” 86-90Blad 27 – 31 til kapitlet ”Skole og fritid” 91-95Blad 32 Diskusjonsgrunnlag 96
Arbeidsarkene kan kopieres fritt
Veiledning
Arbeidsark
Faktadel
5
Det er mye unge hørselshemmede må viteom seg selv og sin hørsel. De må prøve utsine muligheter og begrensninger og ulikestrategier. De skal bygge opp/utvikle enpositiv identitet og en god selvfølelse.
Voksne som jobber med unge hørsels-hemmede har en ansvarsfull oppgave nårdet gjelder å skape forutsetninger for at deskal nå nødvendig bevissthet og trygghet.
Noen lærere i svenske hørselsklasser;Henriette Bixo, Carin Løvén Norman ogMats Nordén opplevde sammen med kol-leger behov for en veiledning, en idebokom temaet ”ung og hørselshemmet” somde voksne kunne bruke i skolen.I starten samlet de materiell mest for sinegen virksomhet. Da andre ble interessert idet arbeidet de gjorde, henvendte de seg tilSIH Läromedel i Örebro for å prøve sineideer i læremiddelsentralens referansegrup-pe. Der fikk de positiv respons. Ut fra egneerfaringer og forskning som finnes påområdet laget de denne veiledningen.Boken inneholder forslag til oppgaver forelevene og en faktadel spesielt beregnet forde lærerne eller lederne som mangler for-kunnskaper innenfor hørselsområdet, mensom allikevel vil jobbe med temaet.
Boken har vært kjent i de norske hør-selsmiljøene og en oversettelse til norsk harlenge vært ønsket. Høsten 2002 ble detsatt ned en arbeidsgruppe med represen-tanter fra Nedre Gausen kompetansesenterog Møller kompetansesenter for å gjen-nomføre oversettelsesarbeidet.
Veiledningen kan bli til hjelp for hør-selshemmede barns og unges lærere ogledere av ulike slag i deres arbeid med å gi
de unge økt kunnskap, bevissthet og trygg-het. Boken tar opp mange praktiske spørs-mål om øret, om høreapparater og ommåter å forholde seg på i forskjellige akus-tiske miljøer og situasjoner, om skolegangog om fritidstilbud.
Boken fokuserer også på holdnings-spørsmål, og på den hørselshemmede ikommunikasjon med andre. En ønskerogså å få den hørselshemmede til å se segselv som en informator til hørende, og påden måten skape forståelse for sin egenhørselshemming.
Boken henvender seg i første rekke til desom arbeider med hørselshemmede barnog unge i hørselsklasser eller på grunn- ogvideregående skoler. Spørsmål rundt egenhørselshemming, identitet, håndtering avhørselsnedsettelsen, kommunikasjon ogsamvær med andre hørselshemmede ellerhørende, møter en så vel hos de små barnasom hos de unge.
Bokens oppgaver kan på ulike måterbenyttes både for yngre og eldre elever.Ettersom emnet ”ung og hørselshemmet”heller ikke er begrenset til et bestemt sko-lefag, tenker en seg at materiellet tilpassesde fleste av skolens temaer og kan ogsåbrukes av andre enn lærere. Det egner segogså godt for fritidsledere. Dersom hør-selsorganisasjonene eller andre kan benyttemateriellet er det positivt.
Det er meningen at oppgavene i veiled-ningen skal tilpasses til hver enkeltsarbeidsmåte og de individuelle behov.Noen oppgaver løses best i gruppe, andrepasser best som individuelle oppgaver.Oppgavene er ikke ordnet etter vanskelig-
Forord
hetsgrad eller noe annet mønster. De gir etidétilfang som lærere/ledere kan plukkefra. Noen oppgaver kommer igjen i for-skjellige avsnitt, fordi innholdet i avsnit-tene av og til overlapper hverandre. Overtid skal man også kunne gå tilbake tilavsnittene for repetisjon og fordypning.Tanken er at hørselsboken med sine opp-gaver skal gi inspirasjon, idéer og fungeresom en oppslagsbok.
Veiledningen er inndelt i seks kapitler. Itillegg er det et antall faktaavsnitt. I densvenske utgaven er avsnittene som om-handler ørets anatomi, tekniske hjelpe-midler, m.m. skrevet av audionom Britt-Louise Cederstöm.
Hvert kapittel innledes av en målbeskri-velse som følges av en kort innledning.Hoveddelen av hvert kapittel består av tipstil læreren/lederen og elevoppgaver medhenvisninger til arbeidsarkene i slutten avboken. Arbeidsarkene er kopieringsorigi-naler. Det foreslåes at hver elev har en egenarbeidsbok for temaet ”ung og hørsels-hemmet”. Arbeidsboken kalles elevboken.I boken kan eleven for eksempel skrive omting som diskuteres, egne dikt og fortel-linger, studiebesøk, lime inn sitt audio-gram og bilder med relevans til temaet.Etterhvert kan eleven følge sin egen utvik-ling og forhåpentligvis få stoff til refleksjonog perspektiv på tidligere hendelser i livet.
En ønsker at lærere og ledere for ungehørselshemmede som bruker veiledningenskal finne oppgaver som fører de ungemot større bevissthet, forsterket identitetog trygghet. En vil også understreke vik-tigheten av at de hørselshemmede elevenefår treffe andre hørselshemmede, bådeunge og voksne. Dette arbeidsmaterialetkan sees som et supplement til de ungespersonlige kontakt med personer som harinnsikt i og kunnskap om hørselshem-ming.
I den norske oversettelsen har vi så langtsom det har vært mulig, holdt oss til densvenske utgaven. Det har ikke vært våroppgave som oversettere å gå inn ogendre/vurdere stoffvalg og innhold. Der
det er foretatt endringer er det gjort for åtilpasse innholdet/oppgavene til norskeforhold.
I veiledningskapitlene som omhandlerholdninger og skole og fritid med tilhø-rende arbeidsark, er begrepet integreringbrukt i den svenske utgaven. I den norskeoversettelsen er integrering også brukt.
Innenfor området tekniske hjelpemidlergår utviklingen raskt. En anbefaler derforat det blir innhentet oppdaterte opplys-ninger fra hjelpemiddelsentralene.
Vi har valgt å beholde den svenske utga-ven av informasjonskilder som vedlegg. Itillegg har vi satt opp aktuell norsk littera-tur og internettadresser. På slutten av over-settelsesarbeidet ble vi oppmerksomme påat den svenske boken var kommet i web-utgave. Internettadressen står i den norskelitteraturhenvisningen.
Illustrasjonene er frikjøpt til bruk i dennorske utgaven.
Tilslutt vil vi rette en takk til SIHLäromedel Örebro som har latt oss brukestoffet uten restriksjoner og til Inger LiseChristensen og Anne Karin JacobsenAbkhar for korrekturlesing.
Nedre Gausen kompetansesenter:Torill AmundsenTone E. Morsund
Møller kompetansesenter:Randi L. BakkenSiri Helgesen
6
VeiledningVeiledning
8
Veiledning
MÅLEleven skal ha kunnskap om ørets anatomiog vite noe om sitt eget hørselstap.
INNLEDNINGEleven skal ha kunnskap om hørselsorga-nets oppbygning og om ulike typer hør-selsnedsettelse, for å forstå betydningen ogkonsekvensene av sitt eget og andres hør-selstap. En hørselshemmet som kan noeom sin funksjonsnedsettelse har mulighettil å informere om sitt handikap og på denmåten gjøre det lettere for seg selv ogandre. Kunnskap om seg selv styrker selv-følelsen og selvbevisstheten.
TIPS OG OPPGAVERØrets anatomi kan illustreres ved hjelp
av en video, en demonterbar modell, CD-romen ”Virtual ear” (Læringssenteret)og/eller arbeidsark 1.
Se for eksempel: Min hörsel Del 1:”Mitt öra” (SIH Läromedel 1999) og/ellerKroppen 5, ”Hørselen”, (NRK 1981).
Klipp ut former av ørets ulike deler fraarbeidsark 2, lim dem sammen slik at delikner et øre.
Gruppeoppgave: lage et øre.● Materialforslag: plastlokk, elrør eller etannet slags rør, ståltråd, piperensere oggummislange. La hver gruppe lage sitt egetøre eller del oppgaven mellom gruppene,slik at ulike grupper lager ulike deler avøret.● Elevene klipper ut eller tegner ulike ytre
ører, menneskers, dyrs, store og små, drei-bare osv.
Konkretisering av ørets funksjon● Det ytre øret: prøv å lytte tillyd gjennom ulike typer trakterav ulikt materiale. Sammenlignmed å lytte gjennom et tyntplastrør.
● Mellomøret: sett sammen trebiter vedhjelp av ”tape”. La avstanden mellombitene være kort. Sett plastlokk på den før-ste og siste trebiten. Slå på plastlokket(trommehinnen) og trebitene (ørebenkje-den) utfører en seriereaksjon som dytter tildet siste plastlokket (ovale vindu).
● Det indre ørets væskebevegelse: koblesammen en gummislange, som er formetsom en spiral (cochlea) med en sprøyte ihver ende. Fyll slangen og en sprøyte medfarget vann. Hvis du trykker på den enesprøyten presses den andre sprøyten ut avvanntrykket. Lyden kommer mot det ovalevindu (første sprøytens topp) og gårgjennom sneglehuset (slangen) og utgjennom det runde vinduet (presser ut denandre sprøyten). Et apotek eller skolenshelsesøster kan være behjelpelig medsprøytene, og gummislangen kan kjøpespå en velassortert bensinstasjon.
Ørets anatomi og hørsels-skaderFakta side 28 Arbeidsark 1-4 side 64-67
Arbeidsark 3 angir seks ulike årsakertil hørselsnedsettelse: deformert ytre øre,voks i øregangen, brudd på ørebenkjeden,væske i mellomøret, defekte hårceller oghull i trommehinnen. Finn riktig tekst tilhvert bilde.
● Tegn inn på bildet av hørselsorganene påarbeidsak 1, hvor din egen hørselsskadefinnes.
● Hjemmeoppgave: Skriv og fortell om dinhørselsnedsettelse ut fra følgende spørs-mål:
Når ble du hørselshemmet?Hvorfor ble du hørselshemmet?Når ble din hørselshemming oppdaget?Når fikk du høreapparater?
Fortell om tinnitus ut fra faktadelen.Bruk arbeidsark 4. La elevene illustrereopplevelsene og skrive noen tanker tilillustrasjonene. Bruk disse som utgangs-punkt for en diskusjon om eventuelt tinni-tus og hørselsmiljøer. Utnytt elevenes egneerfaringer.
9
Veiledning
Arbeidsblad til kapitlet”ØRETS ANATOMI”
1. Øret med benevning av de ulike delene.Øret uten benevning av de ulike delene
2. Ørets deler3. Årsaker til hørselsnedsettelse (tekst
og bilder settes sammen)4. Tinnitus
10
Veiledning
MÅLEleven skal ha kunnskap om de ulike tek-niske hjelpemidler som finnes. De skal for-stå hvordan hjelpemidlene brukes og vitehvordan de skal tas vare på og vedlikehol-des.
INNLEDNINGVil man være uavhengig av andre, må manselv kunne ta vare på sine tekniske hjelpe-midler. Man må også være klar over at tek-nikken endres og det fører til nye mulighe-ter i hverdagen. Utviklingen innenfor dentekniske audiologien går fort og medførerat nye produkter kommer på markedet. Åha kunnskap om hva som finnes gir mulig-heten til å ta stilling til det som tilbys, ogvelge det som passer best. Audiopedagog-tjenesten og hjelpemiddelsentralen i fyl-kene kan bidra med informasjon. I dennesammenheng bør også påpekes at IT oginternett ikke kan undervurderes når detgjelder elevenes muligheter for å få kon-takt med andre.
TIPS OG OPPGAVER● For yngre barn les boken ”Filip får enhörapparat” og ”Nå kan Philip høre bedre”av A. Tremmel (1985), ”Oliver får et høre-apparat” av M.C. Riski og N. Klakov(2001) og ”Oliver får FM” av M.C. Riski(2002).
● Se videofilmen Min hörsel Del 3: ”Minhörapparat” (SIH Läromedel, 1999). Omulike høreapparat, hvordan de fungerer ogser ut.
Snakk om høreapparatets ulike deler(arbeidsark 5). Tegn ditt eget høreapparatog sett navn på delene.
● Hver elev får i oppgave å fortelle omhøreapparatene sine. Hvem steller og ren-gjør høreapparatene og proppene? Hvorofte byttes batterier? Hvor kastes gamlebatterier? Hvordan oppbevares batteriene?Når alle har gjort oppgavene, forteller ele-vene til hverandre, eller gruppa går i felles-skap gjennom spørsmålene og diskutererog sammenligner svarene.
Klipp ut og lim inn de høreapparatenesom er på arbeidsark 6. Skriv ned hvilkehøreapparater som er tilpasset ulike perso-ner og ulike hørselsnedsettelser (se fakta-delen).
● La de yngre barna øve på å- bytte slange- bytte batteri- endre fra M- til T- stilling- vask proppene og legg dem til tørk,
eller blås dem tørre.
● Spør høresentralen om de har noen kas-serte høreapparater som dere kan få. Plukkdem i fra hverandre og tegn av. Se bilde ifaktadelen.
● Besøk et høreapparatfirma eller inviter enrepresentant fra firmaet til å komme å for-telle om høreapparater og hvordan delages, dersom det er mulig.
● Foreta studiebesøk i noen offentligelokaler for å lytte med og uten teleslynge.Sammenlign.
● Kontakt en bedrift som lager øreproppertil høreapparat dersom det er mulig. Dettefor å se hvordan proppene lages.● Lag tankekart med elevene om feil som
Tekniske hjelpemidler Fakta side 44 Arbeidsark 5-9 side 68-72
11
Veiledning
Arbeidsark til kapitlet”TEKNISKE HJELPEMIDLER”
5. Høreapparatenes ulike deler6. Ulike høreapparater7. Feilsøkingsskjema for høreapparater8. Teksttelefon/bildetelefon9. Hjemme hos Per og Lena
Når jeg spurte om hvorfor jeg ikke hadde fått vite noe om
skoler for hørselshemmede, sa de til meg at jeg skulle gå i
vanlig klasse, for jeg var jo ikke ”en slik en” som skulle gå der.
Miljøet rundt, foreldrene mine og fremfor alt skolen opp-
muntret meg til å være så hørende som mulig. Resultatet
ble at jeg mislyktes, og så ned på min hørselshemming.
Jeg hadde vanskeligheter med å akseptere meg selv, slik
jeg var.
de har opplevd på sine høreapparater. Somutgangspunkt for tankekartet kan manbruke ordene PIP, FUNGERER IKKE,SUS (se faktadelen).
Bruk arbeidsark 7 om feilsøking.
TeksttelefonOm gruppa har tilgang til teksttelefon,
kan elevene ved hjelp av arbeidsarket prøveå ringe opp og svare på teksttelefon.
● Ring også teksttelefonen via formidlings-sentralen for teksttelefon. Telefonnummereter 149.
BildetelefonOm gruppa har adgang til bildetelefon
bruk arbeidsarket som for teksttelefon.
MobiltelefonMobiltelefonen gir også en mulighet til åsende og øve på tekst. De fleste i dag harmobiltelefon og man når flere på dennemåten enn via tekst- og bildetelefon. Trenpå å sende SMS-meldinger elevene imellom.Prøv den bærbare teleslyngen til mobiltele-fonen dersom dere har mulighet til det.
Andre hjelpemidler● Kontakt hjelpemiddelsentralen for studie-
besøk. Inviter noen fra hjelpemiddelsen-tralen som kan demonstrere ulike tekniskehjelpemidler. Se faktadelen.
Hvor i hjemmet kan man bruke deulike hjelpemidlene? Bruk arbeidsark 9, ogla elevene kombinere de ulike hjelpemid-lene og bruksområdene.
● La hver elev få i lekse å tegne hjemmetsitt og merke av hvor de ulike hjelpemid-lene finnes, også de som kanskje ikke er ibruk. La elevene sammenligne bildene sineog diskutere eventuelle tillegg.
● Bruk fantasien og foreslå hjelpemidlersom ikke finnes, men som kanskje kanvære bra å ha. Tegn, beskriv og dramatisersituasjoner der slike hjelpemidler kananvendes.
Jeg trenger ikke bevise at jeg er normal. Jeg vil ikke la hørsels-
hemmingen styre mitt liv.
12
Veiledning
MÅLElevene skal vite hva lyd er og hvordan lydforplantes. De skal forstå og kunne beskri-ve hva et audiogram måler og vite atmange faktorer foruten de rent fysiologis-ke er avgjørende for hva et menneske opp-fatter via sin hørsel. Elevene skal kunneforklare for andre personer hva deres hør-selshemming innebærer.
INNLEDNINGFor at man skal kunne utvikle et godt selv-bilde trenger man kunnskap både om sinemuligheter og sine begrensninger. Hørsels-hemmingen er en del av personligheten.Det er derfor viktig å vite hvor i øret ska-den sitter og hva det innebærer. Det finnesmange former for hørselsnedsettelse. Atpersoner med tilsynelatende lik hørsels-nedsettelse kan fungere forskjellig, er vik-tig kunnskap for eleven i omgang medandre. For å vurdere muligheten for hvahan eller hun kan oppfatte i ulike situasjo-ner, bør eleven vite noe om hvordan lydproduseres, forplantes og oppfattes.Dersom eleven kan forklare for andrehvordan han eller hun fungerer hørsels-messig, lettes kommunikasjonen og godeholdninger etableres. Ved åpenhet spreskunnskap om hørselshemming ut til flere.
Vi vil minne om at man ikke trenger åbruke oppgavene i den rekkefølgen de pre-senteres.
Utgangspunktet for arbeidet med kapit-telet ”Lyd og audiogram” kan være denenkelte elevens audiogram. Man kan ogsåta utgangspunkt i begrepet ”desibel” og”frekvens”.
TIPS OG OPPGAVER
Lyd generelt● Se videofilmen Min hörsel Del 2: ”Mittaudiogram” (SIH Läromedel, 1999). Omhørselsmåling og høreapparatutprøving.Lytt på en kassett med innspilt hverdags-lyd. Forsøk å tolke de ulike lydene.Diskuter sammen i grupper om det er letteller vanskelig å skille de ulike lydene.
● Mal til rolig musikk. Gjør det samme tillivlig musikk. Hvordan oppleves musik-ken? Er det noen forskjell på maleriene?
● La elevene tenke på lyd som de enten blirglade, lei seg eller sinte av. La dem tegne ogfortelle for hverandre eller skrive en fortel-ling med utgangspunkt i ulike følelsesopp-levelser.
Lage toner● La elevene ta med seg instrument hjem-mefra eller lån instrument fra skolensmusikkrom. Forsøk å få instrumentene tilå lage lyd. Skriv og tegn ned en hypoteseom hvorfor de forskjellige instrumentenelager lyd. Det er fint hvis man kan brukeinstrumenter fra ulike instrumentgrupper.Ulike lekeinstrumenter kan også fungerealdeles utmerket i denne sammenheng. Eksempel:
1. Blåseinstrument: blokkfløyte, tverr-fløyte, fløyte
2. Strenginstrument: piano, gitar3. Instrument med tunge som vibrerer:
munnharpe, munnspill
● Blåser man for eksempel i en fløyte, set-tes luftens atomer i bevegelse og lyd lages.
Lyd og audiogramFakta side 33 Arbeidsark 10-18 side 73-82
13
Veiledning
Slår man på gitarens strenger svinger deregelmessig og luftens atomer svinger isamme takt som strengene. Lyd lages. Lagen felles gjennomgang av elevenes hypote-ser og undringer omkring årsaken til at deulike instrumentene lager lyd. Lag ensammenfatning av hvordan lyd lages.Dette kan konkretiseres gjennom at ele-vene (som forestiller atomer) stiller seg pårekke og dytter til hverandre en etter en iryggen. Da går en beskjed fram, men skul-le en elev tas bort, (et luftatom), stopperbeskjeden (lyden) opp. Det er derfor manikke hører ute i verdensrommet.Luftatomene finnes ikke der.
La elevene lage egne instrumenter fraulike instrumentgrupper og selv oppdageårsaken til at lyd blir sterk eller svak, lav(mørk) eller høy (lys). Arbeidsark 10.
Lufttrykk● Til bruk: en plastflaske/brusflaske medavkappet bunn, en ballong som er klippetistykker.Vi viser hvordan et ”atompuff” lages. Vilager en ”trompet”, en brusflaske med
Gummi-strikk
Ballong
Klipp ellerskjær her
Hvordan man kan lage en trompet
Hva som hender når man slår på flaskens bunn.
14
Veiledning
ballong som bunn. Ved at vi slår på flas-kens bunn presses luften mot den smalehalsen. Der komprimeres den og skaper enluftstrøm som får for eksempel håret til åbevege seg.
● Til bruk: en plastflaske/brusflaske medavkappet bunn, en ballong som er klippetistykker, salt.Legg salt på den spente ballongen og syngtett inntil den. Saltet begynner da å hoppepå den spente ballongoverflaten og trom-meskinnet begynner å gi lyd. Det settes ibevegelse. Dette kalles resonans. Det gir etbilde av hvordan trommehinnen fungerer.
Lyd gjennom ledningSkjeen i øret
Til bruk: en skje, en ca. 120 cm langsytråd.
Knyt fast skjeen midt på tråden og knytfast trådens ender rundt pekefingrenedine. Trykk fingrene hardt mot øret, slik attrådene ligger i klem. La skjeen etterpådingle i luften slik at den støter mot ethardt objekt. Det forventede resultat er atdet skal høres ut som en kirkeklokke, hvisman treffer riktig. Tråden leder lyden hur-tigere enn luft. Metall leder lyden veldigbra. Atomene i tråden skubber til hveran-dre, og det blir en kjedereaksjon opp tiløret. Prøv gjerne ulike sorter tråd. Pådenne måten kan man vise hvordan ørebe-nene fungerer. Se arbeidsark 11.
Hodetelefoner● Til bruk: et drøyt fem meter langt snøre,to plastkopper, to tannstikkere.Knyt fast det drøyt fem meter lange snøreti en tannpirker på innsiden av plastkop-pen. La en kamerat ta tak i den andreplastkoppen og spenn snøret ordentligmellom dere. Rop nå i din plastkopp.Plastkoppen vibrerer i takt med stemmenssvingninger. Koppens bevegelse setter snø-ret i bevegelse og transporterer lydenvidere til den andre koppen, som også set-tes i bevegelse. Lyden når mottakeren.
● Andre eksempel på hvordan vi kan opp-leve lyd gjennom ledning: skinner, vann-ledning, varmeelement, rekkverk avmetall. Gjennom vann kan vi for eksempeloppfatte motorlyd av båt og hvalers sang.
Desibel● Snakk i klassen om sterk lyd og svak lyd.
Saltet begynner å hoppe på det stramme underlaget
Telefonlinje med hjelp av snor og plastkopper.
15
Veiledning
Klipp ut bilder fra aviser eller tegn tingsom lager lyd. Lag en collage av bilder avlydkilder som gir sterk lyd og av lydkildersom gir svak lyd.Ta fram musikkinstrument og lag et liteorkester. La elevene være dirigent etter turog la orkesteret spille henholdsvis sterkt ogsvakt.
Lydstyrke måles i desibel, dB, der”desi” står for ti og ”bel” viser til den ame-rikanske døvelæreren og oppfinnerenAlexander Graham Bells sitt navn. Tautgangspunkt i arbeidsark 12 og forklarbegrepet ”høreterskel” og ” smertegrense”.La elevene fundere over om det finneslyder som gjør vondt og lyder som er såsvake at de ikke høres.
Støy● Lag et tankekart over ting som oppleves som støy.
● La gruppa formulere en definisjon påstøy og sammenlikn den med faktadelensdefinisjon. Diskuter om støy kan være noesom oppleves positivt. Lag eventuelt enliste over positiv støy og diskuter dette.
● La elevene ut fra tankekartet kommemed forslag om akustiske forbedringersom kan gjøres i de ulike miljøene.
Les avisutklippet på arbeidsark 13, omhva som har skjedd med personer somutsettes for støy. Lag et rollespill ut fraavisartiklene og la de støyskadede bli inter-vjuet av journalister. Mer om støy kanman finne på internett.
● Let i aviser og tidsskrifter etter bildersom illustrerer støysituasjoner. Klipp bortden delen av bildet som forestiller støykil-den og lim inn noe som kan oppleves sompositivt istedet.
● Lytt en stund i løpet av dagen til all lydsom kan høres. Del opp opplevelsene i lydog støy. Synes alle i gruppa det samme?Hva er det som gjør at vi kanskje ikkesynes det samme?
FrekvensMåleenheten for frekvens er Hz, etter
den tyske fysikeren Heinrich Hertz (1 Hz= 1 svingning per sekund). Elevene harsikkert møtt enheten for frekvens isammenheng med søkefunksjon på radio.Diskuter i gruppa lav (mørk) lyd og høy(lys) lyd i forhold til sterk og svak lyd.Illustrer dette sammen gjennom å lage etflaskeorkester. Arbeidsark 14.
● Lytt til forskjellig lyd, for eksempelfugler, ulike instrumenter, fløyte, munn-harpe og forsøk å høre forskjell på høye oglave toner.
● Tenk etter og gi eksempel på andre lave(mørke) respektive høye (lyse) lyder. Klipput av aviser eller tegn bilder av noe som girlave respektive høye lyder. Lag en billed-collage.
AudiogramVis på overhead et tomt audiogramark
(arbeidsark 15 a) og forklar audiogrammetfor elevene. La dem selv fortelle hvordanhørselmåling gjøres. Forklar symbolenesbetydning. La elevene etterpå skriftligbeskrive et audiogram og fortelle hvordanman kan måle hørselen og beskrive den i etaudiogram.
● Elevene får studere sine egne audiogramog ta vare på dem, eventuelt lime dem inni elevboken. La dem studere hverandresaudiogram. Hva er likt og hva er ulikt?Bruk gjerne overhead for felles diskusjonav likheter og ulikheter.
● La hver elev tegne inn sitt eget audio-gram på et tomt audiogramark.
● Kontakt en høresentral for et studiebesøkeller inviter en audiograf som medbringeret audiometer. La elevene måle hørselen tilhverandre hvis det er mulig.
Gradering av hørselstapVis på overhead gradering av hørselstap(arbeidsark 15b) og la elevene regne ut sittgjennomsnittlige hørselstap. Ta høreter-sklene ved frekvensene 500 Hz, 1000 Hzog 2000 Hz fra audiogrammet (arbeidsark15a) og regn ut gjennomsnittet av disseverdiene. Gå inn på arbeidsark 15b, grade-
ring av hørselstap og finn ut om hørselener normal, lett-, moderat-, betydelig- ellermeget betydelig nedsatt.
”Talebananen”Begynn med en gjennomgang av ”tale-
bananen” (se faktadelen). La deretter ele-vene skrive fakta om talebananen i sineelevbøker og om dens betydning for enpersons taleoppfattelse. Arbeidsark 16.
Legg ”talebananen” over elevenes egnehørselskurver, sammenlign og diskuter hvaman kan lese av ulike audiogram.
TaleavstandSnakk sammen i gruppa om hvilke
lyder vi kan høre (arbeidsark 17). Ta oppspørsmål som: Finnes det dyr som hørerlyd som vi mennesker ikke kan høre?
Hvilke lyder kan man høre på langavstand og hvilke må man være nær for åhøre?
Hvilke miljøer er det henholdsvis letteller vanskelig å høre svake lyder i?
Prøv hvor langt fra en lydkilde du kanvære for å høre den. Du kan godt lukke øynene under eksperimentet. Utfør ekspe-rimentet med og uten høreapparat.
● Vær helt stille. Lukk øynene og lytt en
stund. Fortell siden til hverandre hvilkelyder som hørtes. Hører man disse lydene
når arbeidet i klassen er i gang?
● Les en tekst for gruppa. La elevene lyttemed og uten mulighet for taleavlesning.Les en ny tekst og la elevene lytte med oguten forstyrrende omgivelseslyd. La ele-vene lytte til nok en tekst med og utenhøreapparat. La elevene deretter skrive nedsine opplevelser.
Snakk om hvor lang taleavstanden kanvære ved ulike grader av hørselsnedsettelse.Arbeidsark 18.
16
Veiledning
Arbeidsark til kapitlet ”LYD OG AUDIOGRAM”
10. Musikkinstrument11. Skjeen og øret12. Høreterskel13. Støy14. Frekvens15a. Audiogram15b. Gradering av hørselstap16. Talebananen17. Menneskers- og dyrs hørsel18. Taleavstand
Sitt ikke bare der, si at du hører dårlig og fortell litt om hvor-
dan du føler det. Jeg lover at det føles bedre etterpå. Ikke
bare for deg selv, med også for alle andre som lettere vil
forstå deg og vise deg respekt. Stol på meg, jeg vet!
På grunn av hørselstapet mitt har jeg fått mange gode venner
som jeg kan snakke og le med og som støtter meg hvis jeg får
problemer.
Men – hadde jeg ikke hørt dårlig, hadde jeg ikke vært den
jeg er i dag. Jeg er hørselshemmet og det er en del av min
personlighet. Jeg er unik.
17
Veiledning
gode miljøer dårlige miljøer
stille rom gymsal
MÅLElevene skal bevisstgjøres om de ulike stra-tegier som finnes slik at de skal kunneutnytte sin hørsel optimalt i ulike situasjo-ner.
INNLEDNINGÅ ikke høre er ofte det samme som å havanskeligheter i sin kommunikasjon medandre, det vil si å være sosialt handikappet.En hørselsnedsettelse kan medføre en vissisolasjon så vel i nær omgangskrets somute i samfunnet. Ikke minst krever dethøye tempoet i samfunnsutviklingen myeav oss alle, at vi klarer å følge med for ikkeå bli akterutseilt eller utenfor. Kravene tildet man kan kalle hørselskompetanse erstore. Derfor må den som har et hørselstaplære seg å analysere ulike kommunika-sjonssituasjoner. Den hørselshemmede måselv vite hvilke krav han eller hun skal stil-le i forhold til det akustiske miljøet ogtrene på å velge hørselsstrategier og teknik-ker for ulike miljøer og kommunikasjons-situasjoner.
TIPS OG OPPGAVER
Miljø● La elevene vurdere ulike akustiske miljø-er og dele dem opp i for eksempel fire godeog fire dårlige lyttemiljøer.
Spørsmålstillinger til en diskusjon rundtlyttemiljøer kan være:
Hva kan bidra til dårlige lyttemiljøer?Hvilke krav har vi til gode lyttemiljøer?Kan vi forbedre dårlige lyttemiljøer?Etter diskusjonen kan gruppa eventueltskrive et sammendrag.
● Elevene leter i aviser etter bilder fra ulikemiljøer. Be dem lime inn bildene i elevbø-kene og kommentere sine synspunkter.
● La elevene med ord eller tegninger gieksempel på gode, respektive dårlige lytte-miljøer som de møter i sin hverdag. Detkan for eksempel se slik ut:
Eventuelt kan man også la elevene under-søke om de som har normal hørsel opple-ver disse miljøene på samme måte.
Når man er ferdig med å skrive ogtegne, kan elevene redegjøre for sine erfa-ringer til hverandre. For å danne seg etklart bilde av den hørselshemmedes situa-sjon, kan det være en fordel å få kartlagtulike miljøer i den hørselshemmedes liv.Hjem, skole, fritidsaktiviteter, butikker ogtransportsmidler er noen miljøer som kandrøftes. Diskusjonsspørsmål i sammen-heng med redegjørelsen kan være:
Kan vi forbedre lyttemiljøene?Hva er det som har betydning for at enkommunikasjonssituasjon skal fungere bra?Hvorfor oppleves noen lyttemiljøer somdårligere eller bedre enn andre?
Arbeidet rundt hørsel og akustiske miljøeravsluttes med at elevene skriver ned hvor-dan man kan forbedre de dårlige lyttemil-jøene, og hva de selv eventuelt kan bidramed i denne sammenhengen.
Hørselsstrategier og kom-munikasjonFakta side 41 Arbeidsark 19-21 side 83-85
18
Veiledning
miljøer hørselsstrategier
bråkete arbeidsplass se på munnen til den som snakker, tegnspråk
ute i kveldsmørket stille seg under et gatelys, tegnspråk
● La noen elever videofilme miljøer i sko-len som de vil forbedre akustisk. La demsiden en og en eller samlet svare på føl-gende spørsmål:
Hva syns du om miljøene?Hva vil du gjøre med dem?Hvorfor vil du endre på dem?Legg fram svarene og drøft dem.
● I det følgende kommer noen forslag påhvordan man kan forbedre akustiske mil-jøer på kort og lang sikt.
På kort sikt:- pass på at ansiktet til den som snakker
er belyst- vær nøye med hvordan du står i for-
hold til den du kommuniserer med- fortell at man er hørselshemmet- ta bort bakgrunnstøy- bruk tegnspråk eller tegn som støtte- informer omgivelsene- foreta lyddempende tiltak som for
eksempel å sette knotter på bord og stoler, la tekstiler, duker, gardiner, tep-per m.m. dempe uvedkommende lyder.
På lang sikt:- installer teleslynger- tilrettelegg lokaler akustisk- informer omgivelsene om hvordan
man oppfører seg når man er sammenmed hørselshemmede
- informer om hvordan man kommuni-serer med hørselshemmede
- foreta lyddempende tiltak som for eksempel å sette knotter på bord og stoler, la tekstiler, duker, gardiner, mat-ter m.m. dempe uvedkommende lyd.
StrategiElevene deles opp i grupper på to og to. Gidem tid til å finne ut hvilke hørselstrategi-er de synes er mest egnet i noen dårligelytteomgivelser, for eksempel:
bråkete busstrappeoppgang med mye ekkodårlig opplyst lokale med høy musikken kamerat som prater med ansiktet vendt i en annen retning
Hvis elevene tidligere har notert eksemplerpå dårlige akustiske miljøer i elevboken,kan de bruke dette skjemaet:
Presentasjon i plenum og diskusjon omalternative løsninger.
Elevene får arbeidsark 19 med en tekstsom beskriver en kommunikasjonssitua-sjon der det har oppstått et problem. Deter tre tegneserieruter. Oppgaven til eleveneer å tegne hvordan den hørselshemmedekan handle for å endre situasjonen til detbedre. Lim arket inn i elevboken.
Ut i fra arbeidsark 20, som inneholdertekster som tar for seg kommunikasjons-problemer, får elevene i oppgave gjennomord eller bilder å beskrive hvilken strategide ville bruke for optimalt å oppfatte detsom sies i de ulike situasjonene. Teksteneleses opp, og bildene vises fram. De kanogså dramatiseres for siden å bearbeides ifellesskap i gruppen.
● Diskuter i grupper i hvilke tilfeller detkan være vanskelig å oppfatte hva andremennesker sier. Noter samtidig de ulikesynspunktene som kommer fram i disku-sjonen. Noen eksempler på kommunika-sjonshindringer som ofte blir framhevet er:støy, dårlig (svak) belysning, uhensikts-messig plassering av talere og lyttere ogvisuelle hindringer. Ut fra notatene skriverelevene ned en kort tekst om hvordan detenker å løse de ulike kommunikasjons-problemene. Tekstene leses opp og drøftes.
KommunikasjonElevene prøver, hver for seg i fem minut-ter, å erindre og skrive ned tre tilfeller i sinbarndom der det oppsto situasjoner hvorhørselstapet skapte kommunikasjonspro-blemer. Yngre elever kan illustrere slikesituasjoner gjennom bilder. Elevene plasse-res så to og to og forteller hverandre om
minnene sine. Elevene velger deretter enav erindringene og skriver et utkast til enhistorie ut fra det de fortalte til kameraten.Etter ca. 10 min. avbryter læreren skri-vingen og lar elevene presentere det de harskrevet. De yngre elevene viser sine bilderog fyller ut disse med flere detaljer. En ellerflere av historiene kan kanskje brukes somgrunnlag for rollespill eller videofilm. Deter også mulig å utvikle arbeidet videregjennom å dramatisere eller fortelle tilandre som har et hørselstap.
Ved passende anledninger samtaler manom tekstene og analyserer mulighetene formere hensiktsmessige hørselsstrategier.
Rollespill for tre personer:- to elever spiller hørende og en elev
spiller hørselshemmet- de hørende har fått vite hva de skal
prate om- den hørselshemmede får ikke vite
noen ting- de to hørende forsøker å skape så
store problemer som mulig for den hørselshemmede som vil følge med i samtalen, for eksempel ved å se bort når man snakker, holde hendene foran munnen.
Når elevene har spilt situasjonen en gang,spiller de den om igjen, akkurat likt somden første gangen. De andre i gruppa opp-fordres til å rope ”FRYS”, når de synes atden hørselshemmede skal handle på enannen måte.
Diskusjon i tilknytning til rollespillet:- hva gjør vi i virkeligheten?- tør vi å si i fra?- hvordan kan vi bli så sterke at vi tør å
si i fra?- hvordan føler jeg meg i et miljø der min kommunikasjon med andre ikke fungerer tilfredsstillende?
- hva tror jeg andre tenker om meg?
En variant av ovenstående er å la to av
aktørene i rollespillet være hørselshemmetog en hørende. Samtalen etterpå kan da fået helt annet resultat. Se arbeidsark 21med forslag til rollespill.
● To elever får en lapp med en tekst sombeskriver en situasjon der problemer medkommunikasjonen kan oppstå. De får femminutter på å lage en dramatisering.Forslag til slike situasjoner: på bussen, ibaksetet i en bil, på toget, på en bråketearbeidsplass, om kvelden på en dårlig opp-lyst bilvei eller i møtet med en mann medskjegg. Selve dramatiseringen kan væreenkel, som for eksempel å spørre etterveien og prøve å forstå hva som blir sagt, åhandle klær i et varehus.
● Elevene får i oppgave å intervjue voksnehørselshemmede om misforståelser de haropplevd. Presentasjon for resten av grup-pen. Hvordan kunne man ha løst de ulikesituasjonene slik at misforståelsen ble opp-klart? Hver elev skriver forslag som brukesved senere diskusjoner.
● Er det annerledes å prate med en hørendeenn med en hørselshemmet? Noter nedforskjellene. La elevene intervjue hørendeom dette. Hvordan skal hørende og hør-selshemmede bli bevisst forskjellene? Hverog en kommer med forslag som drøftes.Hva kan den hørselshemmede gjøre i for-hold til dette? Diskusjon i smågrupper.Presentasjon.
19
Veiledning
Arbeidsark til kapitlet”HØRSELSSTRATEGIER OG KOMMUNIKASJON”
19 Tegneserieruter for illustrasjon av kommunikasjonsproblemer
20 Kommunikasjon
21 Rollespill
20
Veiledning
MÅLElevene skal bygge opp et positivt selvbil-de og åpent kunne fortelle om sin hørsels-hemming, om hva den innebærer og hvaden krever av den hørselshemmede selv ogav andre.
INNLEDNINGDiskusjoner om holdninger må gjennom-føres på en varsom måte og ulikt i ulikegrupper avhengig av gruppedeltagernesalder og modenhet. Diskusjonene kan for-beredes gjennom lærerens/lederens samta-ler med foreldre, psykolog, helsesøster ogandre.
Holdning betyr ”innstilling”, ”stand-punkt”. Vi tilegner oss våre holdningergjennom oppdragelse, læring og erfaring.Det gir oss en viss trygghet og stabilitet.Vi vet hvordan vi skal forholde oss til ulikesituasjoner. Å stilles overfor noe nytt ogukjent skaper usikkerhet. Tryggheten kanvi gjenopprette gjennom å ta avstand fradet nye, innlemme det med andre erfa-ringer som vi har utviklet, eller skaffe osskunnskap om det nye. Vi har alle ulikeholdninger til forskjellige erfaringer og tilulike grupper av mennesker. Vi merkerdem i blant hos venner, kamerater, i skolenog på arbeidsplassen. Negative holdningerer som oftest grunnet i usikkerhet ogmangel på kunnskap. Våre egne holdning-er kan vi til tider være helt ubevisste om.
Sannsynligvis vil majoriteten av men-neskene i samfunnet aldri vite noe særligom hørselsskader og hørselshemmede. Detinnebærer at det i den hørselshemmedesomgivelser alltid kommer til å eksistere
mangel på forståelse, mangel på kunnskapog usikkerhet i forhold til dennefunksjonsnedsettelsen og derav også nega-tive holdninger. Det er i relasjon til andreman blir klar over hvem man selv er. Sliker det også for den som har et hørselstap.De holdninger man møter påvirker ensselvfølelse. Gjennom aktivt å arbeide medsin egen kunnskap kan den hørselshem-mede få styrke til å møte og forandre nega-tive holdninger i omgivelsene, og økeomverdenens kunnskap om hørselshandi-kappet.
TIPS OG OPPGAVER
Generelle holdningerEt bra utgangspunkt for diskusjoner omegen og andres holdninger i forhold tilhørselshemmede kan være å rette opp-merksomheten mot andre grupper i sam-funnet. Hva kan vi for eksempel si omvisse ungdommers holdninger til eldre,innvandrere i forhold til ikke-innvandrereog vice versa?
● La elevene tenke over og sammen skrivened eksempler på fordommer og forutinn-tatte meninger som de opplever at noengrupper i samfunnet har overfor andregrupper. Hva syns for eksempel jentergenerelt om gutter, gutter om jenter?Hvilke assosiasjoner gir ordet ”kjerring”?Hvilke tanker vekkes hos elevene når detgjelder ulike klesstiler, musikkstiler osv.?
Innled eventuelt arbeidet rundt hold-ninger overfor hørselshemmede ved å fore-ta en undersøkelse av hvordan elevene stil-
Holdninger Arbeidsark 22-26 side 86-90
21
Veiledning
ler seg til påstandene på arbeidsark 22.Gjør denne undersøkelsen om igjen etterat hele avsnittet om holdninger ergjennomgått. Sammenlign svarene fra før-ste undersøkelse om holdningsspørsmålmed de svar som gis etter at man har job-bet med hele kapitlet.
Holdninger i samfunnet● Del elevene inn i smågrupper. Hvergruppe får i oppgave å dramatisere en situ-asjon som vanligvis forekommer foreksempel på bussen, toget, i butikken, imøtet med noen som spør etter veien. Laelevene komme på egne situasjoner som devil illustrere i rollespill:
- spill scenene og drøft dem.- hvilke vanskeligheter og misforståelser
kan oppstå for den som er hørselshem-met?
- på hvilke ulike måter kan man hånd--tere disse situasjonene?
- dramatiseringen kan spilles inn på video og vises for andre grupper.
● Les: A. Tremmels bok ”Nå kan Philiphøre bedre” og/eller M.C. Riskis og N.Klakovs bok ”Oliver får høreapparat”. Nåroppstod misforståelsen? Prat sammen omsituasjonen og la elevene fortelle om egnelignende erfaringer.
Hvordan oppfører vi oss i ulike situa-sjoner når vi ikke hører og ikke vil fortelleom hørselshemmingen? Arbeidsblad 23.
● Hva tror du som hørselshemmet at andremennesker tenker om deg når du oppførerdeg på ulike måter? Vis hvordan det kanbli gjennom dramatisering.
● Se videoen: Unnskyld, hva sa du? omhvordan holdningene til de som har ethørselstap kan være. Lag et rollespill sam-men og eventuelt en filminnspilling omholdninger til hørselshemmede i arbeidsli-vet.
Holdninger innad i familienSkriv en fortelling eller tegn og fortell
om din egen familie. Arbeidsark 24 .
Hjelpespørsmål:- Hvordan er det å være den som hører
dårlig i min familie?- Hva kan være positivt, og hva kan være
negativt?- Er det bare jeg som hører dårlig i fami-
lien, og hva synes jeg i tilfelle om det?Positivt og negativt.
- La elevene lese opp sine fortellinger forhverandre.
Holdninger i skolen ● Det finnes i hovedsak tre mulige skole-former for hørselshemmede i Norge: i van-lig skole (bostedsskolen), i hørselsklasseeller i grunnskole for hørselshemmede.Lag et tankekart, hver for seg eller sam-men. Sammenfatt og sammenlign likheterog ulikheter.
● Hver og en reflekterer kort over hva haneller hun tenker på når noen sier ”integre-ring”, når noen sier ”hørselsklasse” ellergrunnskole for hørselshemmede. Det ele-ven har tenkt på kan han/hun siden illus-trere i maling, stoff, leire eller annet mate-riale. La elevene vise for hverandre hva dehar laget og fortelle hva de har tenkt på.
● Elevene får en stund til å reflektere overalt det som er bra i forhold til deres valg avskoleform. Deretter velger de fritt hvordande vil illustrere noe av det de reflekterteover i denne sammenhengen. Kanskje vilde male, lage skulpturer, skrive et dikt. Lagen utstilling som også andre enn selvegruppen kan få ta del i.
● La elever som går på bostedsskolen ogelever som går i hørselsklasser møtes for åfortelle om sine skoler og sammenligneerfaringer fra sine respektive skoler.
● Besøk en grunnskole for hørselshemme-de. Ta kontakt med en klasse der og beklassen vise fram sin skole. Få kjennskaptil hvilke holdninger elevene har til grunn-skolen for hørselshemmede på forhånd.Følg opp holdningsdiskusjonen etter besø-ket og diskuter om noe har endret seg i ele-venes syn på grunnskolen for hørselshem-mede.
22
Veiledning
● Etabler gjennom brev og/eller e-postkontakt med andre hørselshemmede eleversom går i andre skoleslag.
● Lag sammen med andre hørselshemmedeen hjemmeside på internett.
● Arranger et besøk til noen eldre hørsels-hemmede som kan fortelle om sine erfa-ringer.
● Les E. Nässéns bok ”Skolresan” og/ellerse videoen ”Ikke noe viktig” - om tunghør-te og integrerte. Diskuter ulike løsningerpå de problemene som de integrerte jen-tene i boka/videoen havner i.
Diskuter med elevene hvilke holdning-er som eksisterer overfor hørselshemmedepå deres egen skole. Arbeidsark 25.Kjenner elevene igjen sitatene? Hvordanopplever de det som sies i sitatene? La ele-vene to og to lage sketsjer ut fra sitatene ogspille for hverandre. Foreslå at de lager teg-ninger med snakkebobler til de ulike sita-tene.
Holdninger hos venner● Snakk med hverandre om erfaringer iforhold til samvær med venner som ikkehører dårlig. Er de nysgjerrige på hørselsta-pet? Hvilke spørsmål stiller de, og hvordansvarer man som hørselshemmet på dissespørsmålene? Hvordan tror du at enhørende venn ville fortalt om ditt hørsel-stap til en tredje, ny venn? La elevene lagerollespill eller tegneserier om det som harkommet fram i samtalen.
Lag et tankekart sammen om ting somen hørselshemmet kan bli ertet for. Hvablir man ertet for i sin gruppe, og hva kanutenforstående erte en for? Er det forskjel-ler? Er hørselstapet alltid årsaken til at densom hører dårlig blir ertet? Arbeidsark 26.
● Elevene skriver egne dikt eller fortelling-er om temaet: ”Hvordan jeg vil at mine
venner skal være mot meg siden jeg ikke hører”. La elevene lese opp sine produkterfor kameratene.
● Alle tilhører ulike grupper. Man er foreksempel gutt eller jente, barn i en familie,elev i en klasse, medlem i en forening, haret hørselstap eller ikke. Gruppen lager encollage sammen av utklipp fra aviser ogblader eller av andre bilder som gruppenfinner. La collagen illustrere det som med-lemmene i gruppen har felles.
Egne holdninger● Elevene maler eller lager med annetmateriale et selvportrett og skriver kortefortellinger om seg selv og hva de tenkerom sitt eget hørselstap. Det kan bli enutstilling!
● Hver elev skriver opp hva han eller huntenker om de som hører, om andre somhar et hørselstap og om døve. Samle innlistene og lag tre felleslister. Diskuter hvor-dan man kan endre på sine egne holdning-er. Reflekter sammen over mulighetene tilå omgås over grensen, hørende og hørsels-hemmede sammen, tunghørte og døvesammen etc. Vil og kan gruppen få i standslike møteplasser?
● La gruppen lage en ny liste over hva somkan være positivt, praktisk i det å være hør-selshemmet. Lag en ordcollage.
Arbeidsark til kapitlet ”HOLDNINGER”
22 Påstander om hørselshemmede
23 Hva gjør jeg hvis jeg ikke vil for-
telle at jeg har et hørselstap?
24 Hva? Ingen høreapparater?
25 Kjenner du igjen sitatene?
26 Ertet for hva?
23
Veiledning
Av og til ertet barnehagebarna meg. Jeg
husker en gang da en gutt sa: ”Alle som ikke
har høregreiedingser får leke med meg i
lekerommet.”
Å verken tilhøre den hørendes verden
eller de døves er som å leve i et ingen-
mannsland …
24
Veiledning
MÅLElevene skal ha en oversikt over de skole-tilbudene som er aktuelle for hørselshem-mede. De skal vite at de kan velge skoletil-bud, og at det er den enkelte elevs mulig-heter og behov som er utgangspunkt forvalget. De skal informeres om hva de ulikeinteresseorganisasjonene kan tilby dem påfritiden.
INNLEDNINGVed valg av skoletilbud for en hørselshem-met elev, må en alltid ta hensyn til detindividuelle behovet eleven har. I tillegg tilgrad av hørselshemming, må en ta hensyntil om skaden er medfødt eller ikke, nården inntraff, prognose og tidsfaktor i sam-band med prognosen. Dette i tillegg tilelevens psykososiale utvikling og kommu-nikative behov. At kommunikasjon funge-rer er et vilkår for at en elev skal kunne hautbytte av undervisningen. Mange hørsels-hemmede har behov for en tilrettelagt sko-legang for å fungere best mulig i samfun-net.
Hensikten med kapitlet “Skole og fri-tid” er at elevene skal bli klar over at detfinnes alternative skoletilbud, og de skalkjenne til hvilke tilbud som finnes i deresregion. Arbeidsarkene bygger på at de,sammen med en kamerat, klasselærer ellerforeldre skal diskutere de ulike spørsmå-lene rundt nåværende skolevalg.
TIPS OG OPPGAVERPå arbeidsark 27 er det satt opp seks
uttalelser fra hørselshemmede elever som
har vært nødt til å anstrenge seg hardt hverdag for å klare skolearbeidet og for å væredel av det sosiale fellesskapet. La gjerneflere elever arbeide sammen og diskuterepåstandene, eller sammenlikne sine svar ogframfor alt drøfte hva en kan gjøre for åbedre situasjonen.
● Forklar forskjellen mellom tilbud påbostedsskolen - i hørselsklasse - eller igrunnskoler for hørselshemmede, medutgangspunkt i faktadel side 53-56. Finnsammen med elevene ut hvilke muligheterfor skoletilbud det er i den regionen derdere bor. Hvor ligger nærmeste grunnsko-le for hørselshemmede eller hørselsklasse?Marker på kartet hvor dere bor og hvor deskolene finnes som kan være alternativevalg. Mål avstanden fra de ulike skolene tilhjemstedet.
● La elevene få i hjemmeoppgave å inter-vjue sine foreldre om hvordan de tenkte dade valgte skole for sine barn ved skolestar-ten. Hvorfor valgte de akkurat det tilbu-det? Fantes det andre aktuelle alternativ?Har forutsetningen for skolevalget endretseg etter skolestarten? Elevene bør være velforberedt med ferdigskrevne spørsmål ogde bør skrive ned svarene. Disse kan senereframstilles som en artikkel i elevboken.
Før en begynner med arbeidsark 28må begrepene “positiv” og “negativ” for-klares. Nå bør elevene selv reflektere overfordeler og ulemper med de ulike skoletil-budene ut fra egne meninger, forutset-ninger og holdninger. La gjerne flere elever
Skole og fritidFakta side 53 Arbeidsark 27-31 side 91-95
25
Veiledning
sammenlikne sine svar. Drøft svarene oghvorfor de kanskje er ulike og hvorfor deikke kan være like.
Før en begynner med arbeidsark 29snakker dere om hvordan elevenes nåvæ-rende skolesituasjon ser ut. Hvordan erlokalene tilpasset for hørselshemmede?Hvor mange elever går i klassen? Finnesdet andre hørselhemmede elever på skoleneller i nærheten? Finnes det audiopedago-ger som jobber med hørsel på skolen elleri kommunen? Arrangeres det samlingerfor hørselsgrupper i kommunen eller i fyl-ket? La elevene svare på spørsmålene ibøkene sine. Drøft svarene sammen meddem og tenk over mulighetene for å gjøreskolens miljø bedre.
● Inviter elever eller tidligere elever mederfaring fra ulike skoletilbud. Dere kansikkert få forslag til egnede personer der-som dere kontakter en interesseorganisa-sjon. Be elevene intervjue dem om deresskolegang. La elevene forberede spørsmåltil intervjuet og samtidig tenke på hvahun/han selv ville svart på spørsmålene.Fremstill intervjuet som en artikkel i elev-boken.
● Læreren kontakter kompetansesenteretfor hørselshemmede i regionen, se faktadelside 53-56. Kompetansesentrene gir uliketilbud som for eksempel kurs for hørsels-hemmede elever lokalt eller på sentrene,opplæring for foreldre i tegnspråk og etter-utdanning for ansatte i barnehager og sko-ler. Finn ut hva senteret kan tilby hørsels-hemmede elever, deres familier og de somarbeider med elevene. La elevene noterened kompetansesenterets hjemmesidea-dresse i sin elevbok.
● I Trondheim ligger et døvehistoriskmuseum som viser døveskolens historie.Forsøk å få til et studiebesøk for gruppa,hvis det lar seg gjøre.
Før en begynner med arbeidsark 30må en diskutere ordet “integrering” og hvaordet betyr. La elevene slå opp ordet i en
eller flere ordbøker eller søke svar på hvaordet betyr gjennom internett. I elevbokenkan de notere alle betydningene. Drøftsammen hvilken betydning ordet har ikombinasjonen “ integrert hørselshemmetelev”. Ved hjelp av arbeidsarket kan grup-per i klassen konkretisere og dramatiserefor hverandre begrepet “integrering” gjen-nom å skape ulike situasjoner. Forslag tildiskusjonsemner kan dere finne påarbeidsark 21. Diskuter med klassen hvor-for noen i en gruppe kan ha problemermed å henge med i samtalen. Hva kan engjøre for at det skal bli enklere?
● Be elevene finne adresser og e-postadres-ser til forskjellige hørselsklasser. En kanfinne adressene for eksempel via internett,telefonkataloger, bibliotek, tidskrifter.Elevene kan skrive ned adressene i elevbø-kene og eventuelt opprette kontakt meddisse hørselskassene via brev, videobreveller e-post.
● Hele klassen kan beskrive sin drømme-skole og tegne den.
Arbeidsark 31 skal gi elevene kunn-skap om at det finnes flere interesseorgani-sasjoner som tilbyr aktiviteter for tunghør-te og døve elever. Be elevene finne adres-sene til de ulike foreningene gjennom foreksempel internett, telefonkataloger ellertidsskrifter. La elevene lage en aktuelladresseliste i sine elevbøker over de organi-sasjonene som ivaretar hørselshemmedesinteresser. Ring eller skriv til dem og bedem sende brosjyre eller tidsskrift som ele-vene kan få med hjem og lese sammenmed foreldrene, for å se hvilke tilbud somfinnes for hørselshemmede ungdommer.Gjennom informasjonen kan dere sikkertsammen finne ut hvordan de ulike for-eningers logo ser ut. La elevene sette logoog foreningsnavn sammen. Prøv å invitererepresentanter for de ulike foreningeneeller besøk de foreningene som finnes inærheten. La elevene forberede spørsmålog intervjue dem. Dette kan siden bli enartikkel i elevboken.
● Hele klassen kan lage en liste over deorganisasjoner /foreninger elevene er med-lem i og eventuelt tegne deres logo.
● Be elevene i klassen lage hver sin avissom inneholder det som interesserer akku-rat dem. Hvordan skulle den se ut og hvaskulle den inneholde? Hvordan skulleframsiden se ut for at kameratene skulle bliinteressert? Tegn.
26
Veiledning
Arbeidsark til kapitlet “SKOLE OG FRITID”27 Hva syns du stemmer for deg?28 Valg av skoletilbud29 Skolemiljøet30 Integrering31 Interesseorganisasjoner for døve
og tunghørte
Veiledning
FaktadelFaktadel
28
Faktadel
ØRETHørsel og balanse er de sanseorganene somutvikles først. Allerede i tredje svanger-skapsuke begynner utviklingen av detindre øret. Anatomisk deles øret opp i tredeler: det ytre øret, mellomøret og detindre øret. Deres oppgaver er :
ytre øret - å fange opp lydbølger
mellomøret - å videreføre og forsterkelydbølgene
indre øret - inneholder mottakerorganerfor hørsel og balanse
Sanseorganet står i forbindelse med sen-tralnervesystemet gjennom hørsel- ogbalansenervene; disse kalles til sammenden åttende hjernenerve.
Ytre øretDet ytre øret består av øremuslingen ogøregangen. Øremuslingen er det ytre øretssynlige del med en stamme av elastiskbrusk som er kledd med hud. Detaljutfor-mingen av øremuslingen er individuell.Det ytre øret har hos mennesker så vel somhos dyrene en lydforsterkende effekt.Gjennom å holde hånden bak øret kanman vise at store øremuslinger forbedrerhørselsmulighetene. Det ytre ørets formgjør det lettere å lokalisere lyd og særligvite om den kommer forfra eller bakfra.Øremuslingens brusk og hud fortsetter innmot mellomøret og lager vegger i øregang-ens fremre del, der det finnes hudkjertlersom avgir ørevoks, en tyktflytende gul-brunaktig masse med bakteriedrepende
Ørets anatomi
YTRE ØRET INDRE ØRETMELLOMØRET
Ørebenene
Ovale vinduØretrompeten
Runde vindu
Basilarmembranen
Sneglehuset
Hørselsnerven
Balanseorganet
Øregangen
Trommehinna
29
Faktadel
egenskaper. Øregangen er 2,5 – 3 cm langog avsluttes i tinningbenet. Øregangen ersvakt s-formet og gir beskyttelse for skademot trommehinnen og mellomøret. Denavsluttes med en bindevevshinne, trom-mehinnen, som skiller det ytre øret framellomøret. Trommehinnen er omtrent10 mm i diameter og er traktformet medspissen rettet inn mot mellomøret.Gjennom sitt beskyttende lag holder dentemperatur og fuktighet relativt konstant,noe som er av betydning for å beholdetrommehinnens elastisitet.
MellomøretMellomøret består av et hulrom: et luftfylthulrom, ca 1 cm3. I mellomøret finneskroppens minste ben: hammeren, ambol-ten og stigbøylen. De tre ørebenene veiertil sammen bare 60 mg og hvert ben er litesom et risgryn. De er festet i hverandre:hammerskaftet er festet til trommehinnenog hammerdelen til ambolten, som igjenstår i forbindelse med stigbøylen. Stig-bøylens fotplate er festet til det ovale
vindu, som er porten til det indre øret. Fra hulrommets nedre del går det en luftkanalsom munner ut i nesesvelget – øretrompe-ten. Den er vanligvis stengt, men åpner segnår vi tygger, svelger eller gjesper. Det erviktig at trykket er likt mellom mellomø-ret og svelget, og øretrompetens funksjoner å utjevne eventuelle trykkforskjeller.
Indre øretDet indre øret består av væskefylte hulromsom utgjør en sammenhengende labyrint,en spiralformet del av denne er cochlea(sneglehuset). Der finnes våre hørselceller, såkalte hårceller. Sneglehuset er svært lite,omtrent som en ert. I labyrinten finnes for-uten cochlea tre hinnebueganger og to hin-nesekker, der sansecellene for balanse ogorientering finnes. Alle nervetråder fra detindre ørets sanseceller, hørsel og balanse, ca15 000 - 20 000 fra hvert øre, går sammenog lager hørsel- og balansenerven (åttendehjernenerve). Denne fortsetter gjennomden indre hørselsgangen og deretter til hør-sel- og balansesenteret i hjernen.
”Æsj, det var ingen ting”, får jeg høre hver dag når jeg
ikke oppfatter hva folk sier. Det burde finnes lover som
ikke tillater å si slikt.
Men jeg er jo som alle andre tenåringer, iblant føles det som
om allting bare går galt.
Tidligere når jeg hadde langt hår ville jeg ha det oppsatt,
men det kunne jeg ikke, for jeg ville ikke at høreapparatene
skulle synes. Men jeg blir ikke flau lenger nå, for det er
mange unge som har høreapparater.
30
Faktadel
INNDELING AV HØRSELSSKADERHørselsskader kan være ervervet under fos-terstadiet, under fødselen, være medfødt,arvelig eller komme senere i livet. Til densistnevnte gruppen regnes også alderdoms-nedsettelse (presbyacusis). Skadene viserseg på forskjellig vis, men en fellesnevnerer at de som rammes, har vanskelig for åoppfatte svake lyder og trenger en form forforsterkning. Er hørselsnedsettelsen barepå ett øre kalles den monaural, og er dendobbeltsidig, kalles den binaural. Medfødtensidig hørselsnedsettelse oppdages vanlig-vis relativt sent, noe som tyder på at barnethar lært seg å håndtere situasjonen. Medhensyn til skadens lokalisasjon inndeleshørselsskadene i to grupper: ledningsfeil(mekaniske eller konduktive skader) ogsensorineurale skader. Det sistnevnte kallesogså nevrogen hørselsskade.
Konduktive (mekaniske) skader/ledningsfeilEn skade i ørets lydledende del medføreren hørselsnedsettelse som betegnes somledningsfeil. Skadene kan lokaliseres til detytre øret og/eller mellomøret, for eksempel:
- medfødt manglende/defekt ytre øre, øregang
- fremmedlegeme i øregangen, for eksempel vokspropper
- skader på trommehinnen- katarr og betennelse i mellomøret- brudd i ørebenskjeden- stigbøyleplaten er fiksert i det ovale
vindu (otosklerose).
Selv om ledningsfeil ikke gir opphav til de
alvorligste formene for hørselsskader, kande gi temmelig vanskelige hørselstap.Ledningsfeil medfører at lyden blir svak,men gir i alminnelighet ikke noen for-vrengning av lyden. Lyden synes å kommelengre bortefra, men om lyden oppfattes,høres den tydelig og misoppfattes sjelden.En maksimal ledningsfeil gir 60 dB hør-selsnedsettelse.
Hørselsnedsettelse som skyldes led-ningsfeil kan som regel forbedres medhøreapparat eller ved operasjon. Lednings-feil påvirker sjelden den spontane tale- ogspråkutviklingen.
Sensorineurale (nevrogene) skader Sensorineural hørselsnedsettelse er denstørste gruppen av hørselsskader. Barnmed permanent hørselsnedsettelse harvanligvis denne skaden. Barn med ensidigehørselstap har ofte en sensorineural skade.Hørselsnedsettelsen kan for eksempel væremedfødt eller en komplikasjon etter ensykdom. Dersom skaden medfører at hår-cellene ikke kan omdanne lyd til signaler,betegnes den som sensorineural. Om hår-cellene omdanner lyd til signaler, men for-andringer i hjernen gjør det vanskelig åtolke dem, kalles skaden sentral. Hørsels-nedsettelse på grunn av skade i det indreøret, på hørselsnerven eller sentralt i hjer-nens høresenter kan for eksempel bero på:
- arvelige faktorer (heriditet)- røde hunder under mors graviditet
(rubella)- fødselsskader- hjernehinnebetennelse (meningit)- svulster (tumorer)
Hørselsskader
- brudd på hjerneskallen - ototoxiske legemiddel (medisinsk
bivirkning ved for eksempel behand-ling av svulster)
- støyskader- kusma (parotit, kan lede til ensidig
døvhet)- alderdomsnedsettelse (presbyacusis)
Sensorineural hørselsnedsettelse skaderoftest muligheten til å oppfatte høyfre-
kvente toner. For forståelsen av det talteordet er konsonantene viktige. Konsonant-lydene ligger høyere på toneskalaen ennvokalene og har relativ liten styrke. Enmiddels sensorineural skade, med tap avvisse deler av det høye frekvensregisteret,kan ramme den hørselshemmede mer ennen mellomstor ledningsfeil. Det kanbemerkes at støy forstyrrer den normalthø-rende og den sensorineuralt hørselshem-mede mer enn den som har en lednings-
31
Faktadel
Normal hørselHøreterskel 0 -10 dB
Taleavstand ca 8 m
Lett nedsatt hørselHøreterskel 10-30 dB
Taleavstand ca 2 - 8 m
Moderat nedsatt hørselHøreterskel 30 – 50 dB
Taleavstand 0,1 - 2 m
Den
ne in
ndel
inge
n er
hen
tet
fra
Rik
shos
pita
lets
gra
deri
ng a
v hø
rsel
stap
, se
arbe
idsa
rk 1
5b
feil. En sensorineural skade kan bare i enviss utstrekning kompenseres gjennomhøreapparat eller cochleaimplantat. Skaderav sensorineural art innebærer at lydenhøres svakere og ofte blir forvrengt.
Psykogen hørselsnedsettelseUtover ovenstående to hovedtyper, kon-duktiv og sensorineural hørselsnedsettelse,bør også en tredje gruppe nevnes, denpsykogene hørselsnedsettelsen. For dennegruppen kan fysiske årsaker ikke forklarehørselstapet. Den kan bestå av en ubevisstfunksjonell hørselsskade, en bevisst simu-lert hørselsskade eller en forverring av eneksisterende hørselsskade. For å finne utom det er et psykogent hørselstap, må debakenforliggende årsaker utredes.
RecruitmentRecruitment innebærer at forskjellenmellom det lydnivå som tilsvarer høreter-skelen, det laveste lydnivå en person kanoppfatte, og det lydnivå som tilsvarer ube-hagelig sterk lyd er unormalt liten. I prak-sis kan det bety at det normale øret harmellom 100 og 120 dB mellom høreter-skel og ubehagsnivå, mens en person medskade i det indre øret kanskje bare har 20-30 dB mellom terskel og ubehag. Detinnebærer at ørets dynamikkområde erkraftig begrenset. Ved utprøving av høre-apparat foretaes målinger for å finne ube-hagsnivået. Det er viktig at høreapparatenebegrenses slik at det ubehagsnivået somden hørselshemmede har ikke overskrides.
Tinnitus/øresusDet finnes to former for tinnitus: Objektivog subjektiv tinnitus.
Objektiv tinnitusObjektiv tinnitus er en lyd som kan opp-fattes eller registreres utenfra.
Subjektiv tinnitusSubjektiv tinnitus, som er den helt domi-nerende formen, er en lyd som oppleves,men som mangler en mekanisk-fysikalskårsak. Det er et normalt fenomen som avog til oppleves av alle mennesker, selv omdet ikke foreligger noen hørselsskade.Plagsom tinnitus er vanligere hos personermed cochleære hørselsnedsettelser enn hosde med hørselsnedsettelse som er forårsa-ket av ledningsfeil. Tinnitus kan opplevessvært forskjellig, for eksempel som smell,sus, borelyd eller fossefall. Alle aldersgrup-per kan rammes, men vanligvis kan detsies at det er veldig sjeldent at barn spon-tant forteller om sin tinnitus. En teori er atbarn med medfødt eller tidlig ervervethørselsnedsettelse gjennom naturlig tilpas-sing blir vant til sin eventuelle tinnitus ogbetrakter det som et normalt fenomen. Den vanligste plagen som beskrives av per-soner med plagsom tinnitus er problemmed å sovne og den irritasjon og forstyr-relse som en permanent tilstedeværendeupåvirkelig lyd utgjør.
Andre problem er oppfatningsvanskerog ulike psykosomatiske problem. Det fin-nes ingen virkelig effektiv behandling fortinnitusrammede, men noen ulike formerfor behandling kan i enkelte tilfelle gjørevanskene mildere. Behandlingene kanvære medisinske, akustiske eller psykolo-giske, og det er ikke uvanlig at personermed alvorlig tinnitus prøver flere ulikebehandlinger.
32
Faktadel
33
Faktadel
DESIBEL, dB – SVAK RESPEKTIV STERK LYDLydens styrke avhenger av hvor store lyd-bølgene/ svingningene i luften er. Vedstore lydbølger oppfattes lyden som sterkog ved små lydbølger som svak. Når detgjelder lydintensiteten finnes også ennedre grense for hva vi kan oppfatte. Denkalles høreterskelen. Det er vanskeligere åfastsette en øvre grense. Lydintensitetender lydfornemmelsen går over til smerte,benevnes som smertegrense. Lyder oppmot eller over smertegrensen er sjelden inaturlige sammenhenger, men er ikkeuvanlig i vårt tekniske miljø, for eksempeldrønnet fra en jetmotor, smellet fra etgevær eller lyden fra en høyttaler. Når vi
snakker om lydstyrke, mener vi ofte sterkrespektiv svak lyd. Lydstyrken måles idesibel (dB). Desibelskalaen er en logarit-misk skala som innebærer at lydnivået økerraskere enn det måleverdien viser.
Hertz, bass – respektiv diskantlydAvhengig av sammenhengen kan begrepetlyd gis to ulike definisjoner. I fysikksam-menheng innebærer lyd mekaniske sving-ninger i et elastisk medium, for eksempelgass, væske eller fast form. Dette er lydbøl-ger. Lyd oppstår når en gjenstand eller etlegeme begynner å svinge i luften. Detteleder til fortetninger og fortynninger avluftpartiklene. Bølgebevegelsene som opp-står i luften kan sammenliknes med de
Lyd
10
20
30
40
50
60
70
80
LydstyrkedB
GrunntoneStemte konsonanter
Vokaler
Ustemte konsonanter
0 125 250 500 1000 2000 4000 8000 16000 Hz
Bass Diskant
Frekvens
34
Faktadel
Lydnivå i dB (A)
Høreterskel
Smertegrense
ringene vi ser på vannoverflaten når enstein kastes i vannet.
Begrepet lyd brukes ofte i en meravgrenset betydning, relatert til menneske-lig hørsel. Ofte beskriver vi ulik lyd medord som for eksempel mørk, lys, bass, dis-kant, lave eller høye toner. Disse lydene erinnenfor et begrenset frekvensområde, 20– 20 000 Hertz.
Tonehøyden måles i Hertz (Hz), der enHz tilsvarer en svingning per sekund. Fåsvingninger per sekund gir en mørk lavfre-kvent basslyd og mange svingninger gir enlys høyfrekvent diskantlyd.Svingninger under 20 Hz benevnes sominfralyd og svingninger over 20 000 Hz
som ultralyd. Verken infralyd eller ultralydkan oppfattes med den menneskelige hør-selen, men det utelukkes ikke at vi påvir-kes av dem. Infralyd forekommer blantannet i maskinkonstruksjoner og kan for-årsake vibrasjoner som i sin tur frembring-er hørbare lydbølger. Ultralyd brukes foreksempel i sykehus ved behandling ogdiagnostisering.
Visse dyr hører betydelig høyere frekven-ser enn mennesker. Flaggermusen høreropp til ca. 80 000 Hz og delfiner opp til ca.100 000 Hz. Høye frekvenser forplanterseg veldig lett i vann. Noen forskere påstårat delfiner kan kommunisere med hveran-dre over avstander på flere hundre mil.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
140
Lydkilde
Rasling i løv
Hvisking
Innemiljø
Dempet radio
Lavmælt samtale
Vanlig samtale
Personbil
Sterk trafikkert gate
Tung lastebil
Motorsag
Slagbor
Propellfly
Pressbor
Jetmotor
StøyStøy defineres i blant som ikke ønskeliglyd. Det er en relativt vag og subjektivdefinisjon. En lyd som av en person opp-fattes som støy, kan av en annen oppfattessom verdifull informasjon.
Det finnes også typer støy som er farligfor hørselen. Det er viktig at man ikkeoppholder seg i støy for ofte eller for lenge;det kan på sikt gi vedvarende hørselsska-der.
Lydnivåmåling i dB(A)Lydtrykknivå, dB(A), måles med instru-ment som er konstruert for å etterlikneørets lydfølsomhet. Det har vist seg atdenne verdien er en bra målestokk forhvordan øret og hørselen påvirkes av støy.
LYDENS VEI GJENNOM ØRETØremuslingen fanger opp lydbølgene ogøregangen leder dem frem til tromme-hinnen som begynner å vibrere. Tromme-hinnens vibrasjoner når det indre øret viahammeren, ambolten og stigbøylen. Deresoppgave er å forsterke og overføre beve-gelsene til det indre øret. Ved hver sving-ning trykkes stigbøylen mot det ovalevinduets membran og setter sneglehusetsvæske i bevegelse. Da det ovale vindu ermindre enn trommehinnen, innebærer det
en forsterkning av lyden. Inne i sneglehu-set finnes en smal og to brede væskefyltekanaler. I den smale kanalen sitter sanseor-ganet for hørsel – Det cortiske organ. Dethar fått sitt navn etter den italienske viten-skapsmannen Alfonso Corti, (1822-1888).
Når væsken i det cortiske organ settes ibevegelse begynner hårcellene å vaie som ien kornåker. Ytterst på hårcellene finnessanseceller som registrerer bevegelsene.Disse omdannes til elektriske impulser ogsendes via hørselsnerven til hjernen.Omtrent 30 000 nervetråder går fra de15 000 – 20 000 hårcellene i hvert øre ogløper sammen og danner hørsel- og balan-senerven som leder signalet videre til hjer-nen. Hjernen registrerer signalet og tolkerdet som lyd.
For at vi skal kunne skille ulike lyder frahverandre, er hårcellene innstilte på ulikefrekvenser. Om alle hårceller samtidigsendte signaler til hjernen ville det blikaos. Membranen der hårcellene befinnerseg vibrerer bare der lydbølgene er sterkest.De høyeste frekvensene, diskanttonene,registreres nærmest det ovale vinduet,mens de laveste, basslydene, registrereshøyest oppe i sneglehusets topp. Det cor-tiske organ kan måle så vel lydstyrke somfrekvens mellom 20 og 20 000 Hz.
35
Faktadel
36
Faktadel
HØRSELSMÅLINGDet finnes en mengde forskjellige metoderfor å måle hørsel. Valg av målemetode kanfor eksempel være avhengig av alder, gradav hørselsnedsettelse og eventuelle syk-dommer hos pasienten. Arten og gradenav en hørselsnedsettelse påvirkes av hvorskaden er lokalisert. De to hovedgruppeneav hørselsskader som kan lokaliseres erkonduktiv/ledningsfeil og sensorineural/nevrogen hørselsskade.
Ledningsfeil innebærer at skaden ram-mer ørets lydoverføring i det ytre øret, øre-gangen eller mellomøret.
Sensorineural hørselsskade innebærer athørselsskaden rammer hørselssansenesnervebaner fra det indre ørets sansecellerog oppover.
RENTONEAUDIOMETRIRentoneaudiometri er den vanligste formfor hørselsmåling. Testen fastsetter høre-terskler, det vil si den minste hørbare lyd-styrke for rene toner av ulik frekvens.Rentoneaudiometri utføres alltid på ett øreav gangen (monauralt). Testlyden presen-teres som luft- eller benledningssignaler.Ved disse målingene sitter testpersonen i etspesielt lydisolert rom og trykker på enknapp eller viser på annen måte at lydenoppfattes.
Audiografen som foretar målingen, sit-ter utenfor rommet, men har øyenkontaktmed testpersonen hele tiden via et vindu.Når hørselstest foretas på skolen, brukerman ofte en forenklet metode, screeningaudiometri. Metoden er hurtig og eleversom viser seg å ha et hørselstap henvises
videre til høresentral for utredning, even-tuelt til en privatpraktiserende øre- nese-halsspesialist.
Rentoneaudiometri luftledningVed luftledningsmåling brukes hodetelefo-ner av en type som tilslutter øret godt.Lyden ledes den normale veien inn i øretvia øregangen og mellomøret til det indreøret.
Resultatet av målingen noteres på etaudiogramark, som viser de ulike høreter-sklene for respektive frekvenser. De sym-bolene som betegner rentoneaudiometriluftledning er: blå X = venstre øre og rødO = høyre øre. Disse symbolene bindessammen med linjer slik at de danner enkurve.
Rentoneaudiometri benledningDenne målingen gjøres som et supplementtil luftledningsmålingen. Først og fremstgjøres dette for å bedømme mellomøretsfunksjon, og for å lokalisere hvor i øretskaden sitter.
Ved benledningsmålingen produsereslydsignalene av en liten vibrator, som plas-seres på skallen bak øremuslingen.Vibrasjonene går gjennom kraniet direktetil det indre øret. Noe av lyden vil gå viamellomøret, ettersom lyd kommer inn iøregangen og ørebenkjeden settes i beve-gelse. For å være sikker på at benlednings-målingen tester riktig øre, sendes en mas-keringslyd inn i det øret som ikke testes.
Resultatet av målingen viser de ulikehøretersklene for respektive målefrekvens.Svaret noteres på audiogramarket, og de
Hørselsmåling
symboler som brukes ved toneaudiometribenledning er: blå > = venstre øre og rød< = høyre øre.
Ubehagsnivå for toner Målingen viser det lydnivå hvor toneroppleves ubehagelig sterke. Avstandenmellom ubehagsnivå og høreterskel kansees som et mål på hørselens dynamikk.Resultatet av målingen noteres på audio-gramarket. De symbolene som brukes forubehagsnivå for toner er: blå V = venstreøre og rød = høyre øre.
Klinisk tolkningRentoneaudiogrammet gir viktig informa-sjon om hvilken type hørselsskade det gjel-der. Når luft- og benledningstersklenesammenfaller, er dette tegn på at skaden ersensorineural: skaden finnes i cochlea ellerhøyere opp. Hvis benledningstersklene ernormale, mens luftledningstersklene ernedsatt innebærer det en ledningsskade.Det finnes også såkalte kombinerte skader,der både benlednings- og luftledningster-sklene avviker fra det normale, men hvorluftledningen er dårligere enn benledning-en. Rentoneaudiogrammets form gir ofte
kompletterende diagnostisk informasjon.En flat kurve, det vil si omtrent like storhøreterskelpåvirkning over hele frekven-sområdet, er ofte forbundet med lednings-feil.
Større nedsettelse i diskant enn i bass ertypisk for en sensorineural skade. En kurvesom viser størst nedsettelse i mellomfre-kvensene, en såkalt ”bassengkurve”, ertypisk for en sensorineural skade medarvelig bakgrunn, heriditær.
Det finnes unntak, for eksempel oto-sklerose og Ménières sykdom. Sikker diag-nose krever flere undersøkelsesmetoderenn toneaudiometri.
TALEAUDIOMETRITaleaudiometri måler en persons evne til åoppfatte tale, med hørselen sin.Rutineundersøkelsene som brukes er:
- høreterskel for tale, HTT- maksimal taleoppfatning- ubehagsnivå for tale.
Man foretar også disse målingene i et lyd-tett rom hvor målepersonalet sitter uten-for. Resultatet noteres på audiogramarket.
Ved hjelp av et taleaudiometer fastsetteshøreterskelen for tale, HTT. Denne
37
Faktadel
125 250 500 1000 2000 4000 8000
Frekvens [Hz]
Hør
sels
tap
[dB
HL
]
125 250 500 1000 2000 4000 8000
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
Rentoneaudiometri, luftledning, normal hørsel
Rentoneaudiogram
V
125
125
terskelen er det lydnivå, der man oppfatter50% av et antall tostavelsesord. En personsdiskriminasjonsevne måles også, det vil sikapasiteten til å oppfatte tale. Testper-sonen får da lytte til et stort antall enst-avelsesord. Andelen riktig oppfattede ordangitt i prosent utgjør personens diskrimi-nasjonsevne.
Disse målingene er vanskelige å foretapå personer med alvorlig grad av hørsels-nedsettelse, og på små barn, da barn kanha problemer med å forstå instruksjonene.
Klinisk tolkningNormalthørende og personer med led-ningsfeil har i alminnelighet en diskrimi-nasjonsevne på 100% eller like under. Vedsensorineural hørselsnedsettelse med skadei det indre øret er ofte diskriminasjonsev-nen lavere. Det kommer av at sensorineu-rale skader fortrinnsvis skader mulighetentil å oppfatte høye frekvenser.
TALEBANANENTalebananen viser skjematisk hvordan tale-lyden oppfattes ved normal talestyrke påen - to meters avstand fra lytteren. Talenfinnes innenfor frekvensene 500 – 4000Hz.
Vokalene har sine viktigste deler (for-manter) innenfor de lavere frekvens-områ-dene og oppfattes derfor oftest lettere ennkonsonantene, som finnes spredt utoverhele frekvensområdet. Vokalene er dessu-ten vanligvis sterkere enn konsonantene.
En alvorlig hørselsnedsettelse gir storeproblemer med taleoppfattelsen. En mid-dels hørselsskade kan også gi problemer.Støy og såkalt bakgrunnslyd gjør det van-skelig for de fleste hørselshemmede å opp-fatte tale.
På noen audiogramark er talebananenavmerket. Da kan man etter hørselsmå-lingen se hvilke lyder som oppfattes på entil to meters avstand.
38
Faktadel
De norske talelydene på ca 1-2 meters avstand
Talebananen
Hø
rsels
tap [
dB
HL]
GRADERING AV HØRSELSTAPVed først å regne ut det gjennomsnittligehørselstapet, høretersklene for frekvensene500 – 1000 og 2000 Hz på audiogramar-
ket, kan man beskrive hørselstapet somlett-, moderat-, betydelig- eller megetbetydelig nedsatt.
39
Faktadel
125 250 500 1000 2000 4000 8000
Frekvens [Hz]
Hø
rselstap [d
B H
L]
125 250 500 1000 2000 4000 8000
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
Normal hørsel
Lett nedsatt
hørsel
Moderat nedsatt
hørsel
Betydelig nedsatt
hørsel
Meget betydelig
nedsatt hørsel
Hørselsrest
Denne inndelingen er hentet fra Rikshospitalets gradering av hørselstap, se arbeidsark 15b
Hør
sels
tap
[dB
HL]
40
Faktadel
MUNNAVLESNINGNormalthørende benytter seg av munnav-lesning i støyende omgivelser. For en mednedsatt hørsel er munnavlesning et sværtviktig supplement til høreapparatene. Deter bare cirka en tredjedel av språklydenesom er synlige, men den hørselshemmedehar stor nytte av å gjenkjenne dem.
Vokalene kan sees ganske lett, menskonsonantene er mer problematiske. Noenav konsonantene dannes så langt bak imunnen, at de praktisk talt er usynlige.
For eksempel er det i ordet ”kaldt” vanske-lig å se lyden ”k”. Den dannes langt bak imunnen, og ordet kan like lett avleses som”alt”. Om man ser i et speil og sier ordene”bil”, ”pil” og ”mil”, er det vanskelig å seforskjell på dem.
Et eksempel på hvordan en sterkt tunghørt/døv person vil oppfatte ordet ”sykesøster”ved munnavlesning er:_y_e_ø__e_ (konsonantene er vanskelig åavlese).
Munnavlesning
Jeg har mange venner på skolen som ikke er hørselshemmet.
Dem er jeg sammen med i friminuttene. De synes ikke det mer-
kes på meg at jeg har nedsatt hørsel. Jeg bruker ikke høreap-
parat for det er ganske irriterende, men jeg hører bra likevel. I
hvertfall nesten. Det gjør vel ingenting om man sier hva? For det
gjør vel alle av og til.
Noen ganger tør jeg ikke fortelle at jeg hører dårlig. Jeg bare
nikker og går min vei så fort jeg kan. De hørende synes sik-
kert at det er rart, men det er vanskelig å være annerledes.
Det er sjelden jeg forklarer at jeg hører dårlig, og ofte har
jeg ikke lyst heller.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet :
Hvorfor bruker du ikke høreapparat ? Før svarte jeg alltid at
jeg ikke trengte det. I dag vet jeg at det ikke er sant, men
jeg har ikke noe annet svar å gi.
41
Faktadel
NORSK TEGNSPRÅKTegnspråk (TS) er et eget språk, med egengrammatikk og med leksikal betydning på
samme måte som et hvilket som helstannet språk. Det er ikke en manuell repro-duksjon av norsk, og en kan ikke bruke
Kommunikasjon
A FD ECB
I JHG
K PN OML
Q T USR
V W XW
X ØÆ ØZY
Å Å
Norsk enhåndsalfabet
Tegningene viser hendene sett fra mottakers synsvinkel. To varianter for bokstavene W, X, Ø og Å er tatt med.
© Møller Kompetansesenter 2002
42
Faktadel
Hva heter du?
Har du det bra?NB! Bare et ord på munnen, “bra”
Hei!
God morgen!
begge språkene simultant. Tegnspråket eret gestuelt-visuelt språk. Det betyr at detoppfattes med synet og at det produseresmed hendene (manuelt), men også skul-dre, hode, munn og øyebevegelser kan haspråklige funksjoner.
Tegn lages ved at en eller begge henderutfører bevegelser på bestemte steder. Åbruke tegnspråk innebærer en spesiellmåte å kommunisere på, med egne reglerfor turtaking og for tilbakemelding.
Tegnspråket er døves første språk. Iblant kalles det døves morsmål, menegentlig er det morsmål bare for døve somhar tegnspråklige foreldre. I Sverige bletegnspråk anerkjent som et eget språkallerede i 1981. I Norge ble tegnspråketanerkjent som døves 1. språk i 1997 og dafikk døve rettigheter til opplæring i og påtegnspråk gjennom forskrift for grunnsko-len. Rettighetene ble lovfestet i opplæ-ringsloven fra 1998. Loven sikrer døvesrett til to-språklighet både i grunnskolenog i videregående skole, med tegnspråksom undervisningsspråk og med opplæ-ring i norsk. Førskolebarns rett til tegn-språkopplæring når de har behov for det,ble også lovfestet.
Tegnspråk er ikke internasjonalt, hvertspråkområde har sitt tegnspråk med egengrammatikk, egne tegn og også kulturellesærtrekk.
Tegnspråket er muntlig, og har ikkeskriftspråk.
TegnspråknorskPå 1970-tallet ble det konstruert en kom-munikasjonsform, tegnspråknorsk, som enlandsomfattende tegnspråkreform. Entenkte seg at døve gjennom å bruke detkonstruerte språket, skulle lære seg norsklettere. Tegnspråknorsk følger norsk i syn-taks og morfologi og tegnspråk i forholdtil overføringsmediet (bruk av hender).Prinsippet er et ord for hvert tegn. Det bleskapt nye tegn og grammatikalske tegn forsmåord og bøyningsendelser. Tegnspråk-norsk ble en konstruert kommunikasjons-form som vanskelig lot seg bruke i praksis,og det kom snart ut av bruk.
Tegn som støtte til munnavlesning (TSS)Tegn som støtte til munnavlesning er ikkeet språk, men en blandingsform hvor tegnbrukes som hjelpemiddel i kommunika-sjonssammenheng. Det er en måte å kom-munisere på som kjennetegnes av at ensnakker norsk og samtidig gjør tegn somstøtte for avlesningen. Ved bruk av TSSlånes de elementene fra tegnspråk som kanbrukes samtidig med tydelig tale, foreksempel enkelttegn, lokalisasjon og syns-vinkel. Hvert ord behøver ikke følges av ettegn. Ofte tegnes bare de viktigste ordenei en setning. Tegn som støtte til munnav-lesning er en språklig blandingsform somhar utviklet seg gjennom naturlig språkpå-virkning mellom norsk og tegnspråk.
43
Faktadel
44
Faktadel
HØREAPPARATERDet første menneskene gjorde når de skul-le forsterke en lyd, var helt enkelt å bøyehånden og plassere den bak øret. Senereble til og med dyrehorn brukt til lydfor-sterkning. Det første elektriske høreappa-ratet ble konstruert av Alexander GrahamBell (1847–1922 ). Oppfinnelsen er senereblitt benyttet i telefonapparater.
Lyd kan ledes inn til det indre øret på toulike måter, via luftledning eller via ben-ledning.
Luftledningsapparater er de vanligste; idisse apparatene omformes de forsterkedeelektriske signalene til lyd som sendes viaøreproppen inn i øret. I benledningsappa-rater omformes de elektriske signalene tilvibrasjoner som via skallebenet ledes tildet indre øret.
Det finnes flere forskjellige typer høre-apparater. De har fått sine navn avhengigav hvor de er plassert i forhold til øret.Høreapparater er personlige hjelpemidlerog prøves ut sammen med spesialutdannetpersonale på området. Før den hørsels-hemmede får prøve et høreapparat, blir dettatt forskjellige hørselsmålinger for åkunne bedømme hvilket høreapparat somegner seg best. En individuell øreproppblir også laget.
HØREAPPARATTYPER- kroppsbåret- ørehenger- hørebrille- alt i øret- benledningsapparat/vibrator- benforankret apparat
- cochleaimplantat (CI)- CROS – apparat
Kroppsbårne apparaterDet kroppsbårne høreapparatet blir båret ien lomme på brystet eller i en spesiell posesom man henger rundt halsen. Fra høreap-paratet går en ledning til telefonen som erkoblet sammen med øreproppen. Når av-standen er lang mel-lom mikrofon og tele-fon, kan en høyereforsterkning utnyttesuten å risikere tilbake-kobling av lyden. Til-bakekobling kan fore-komme ved mindrehøreapparattyper. Pågrunn av størrelsen ogtydelige betjenings-knapper, er kroppsbår-ne høreapparater letteå håndtere.
ØrehengereØrehengere er de vanligste høreappara-tene. De finnes i mange varianter som ser
Tekniske hjelpemidler
relativt like ut, men som har store varia-sjonsmuligheter. Apparatene er små oglette å bære. Betjeningsknappene er små ogdet kreves en viss finmotorikk for å kunnehåndtere dem.
Høreapparatet er plassert bak øret. Frahøreapparatet går en tynn plastslange somleder den forsterkede lyden via øreproppenog inn i øret.
Hørebriller Hørebriller er et hjelpemiddel som brukesi mindre utstrekning nå enn tidligere.Høreapparatet bygges inn i den ene ellerbegge brillestengene. Dette kan virke somen svært god ide, men det har også sineulemper når to hjelpemidler kobles sam-men. Skjer det noe med brillene som gjørat de må repareres, mister man også høre-apparatet.
Alt i øret apparatSlike apparater finnes i ulike utførelser. Destørste fyller selve øremuslingen (concha-apparat) og de minste (kanal-apparat) får
plass i selve øregangen. Felles for dissetypene, er at de plasseres i den individuelttilpassede øreproppen. Da disse appara-tene er små, kreves en god finmotorikk.Mindre barn kan som regel ikke brukedisse apparatene da både ørene og øregang-ene er for små. En fordel ved å ha høreap-paratet plassert i øret er at de kan utnyttedet ytre ørets naturlige forsterkning av lyd.
Benledningsapparat /vibratorNoen personer med ledningsfeil (mekanis-ke tap) kan av ulike årsaker ikke bruke øre-propp. Dette kan bero på tilfeldige ellerkroniske sykdommer/defekter i det ytreøret, øregangen eller mellomøret, som hin-drer lyden å nå det indre øret.
I slike tilfeller brukes benledningsappa-rat/vibrator. Den er utrustet med en tele-fon som overfører lydsignalet tilCochlea/sneglehuset ved å sette skallebe-net i vibrasjon. Benledningsvibratoren set-tes på mastoidbenet bak øret. Vibratorenmå trykke mot huden med ganske storkraft og det kan føles ubehagelig.Vibratoren holdes på plass av en hodebøy-le (diadem) eller elastisk pannebånd.
En vibrator kan også brukes i sammen-heng med en brille. Vibratoren monteresinn i brillestengene som da naturlig vil fåen kraftigere utforming.
Benforankret høreapparatEt benforankret apparat festes til en titan-skrue som opereres inn i mastoidbeinetbak øret. På denne skruen monteres vibra-
45
Faktadel
toren som dermed formidler lydtrykket viabeinet til det indre øret. Dette gir en mereffektiv overføring av lyden. Fordelen medbenforankret høreapparat er at man delvisunngår at lyden dempes av huden bakøret, og at man slipper det stadige trykketmot huden. Ulempen er at det kreves etkirurgisk inngrep for å feste apparatet.Best virkning har benledningsapparatenepå mekaniske hørselstap
Cochleaimplantat ( CI )Cochlea er det medisinske ordet for sne-glehuset og implantat er noe som opereresinn i kroppen, i dette tilfellet i og rundtøret. Et cochleaimplantat er et elektroniskapparat som gir en mulighet for hørsels-inntrykk både for døvfødte, førspråkligedøve og døvblitte barn, unge og voksne.
Apparatet har en ytre og en indre del:Den ytre delen består av mikrofon og tale-
omformer (1) som bæres bak øret som ethøreapparat. Mikrofonen fanger opp lydsom ledes til taleomformeren og som over-føres til radiosenderen (2). Radiosenderenoverfører lyden til den innopererte motta-keren (3). På mottakeren finnes en smalstimuleringselektrode (4) som føres inn icochlea. Elektroden stimulerer hørselsner-ven (5) til hjernen der signalene tolkes tiltross for at hårcellene i cochlea ikke fungerer.
På begynnelsen av 1970-tallet var mål-gruppen for cochleaimplantat, døvblittevoksne, men på 1990-tallet ble det merfokusert på døvblitte barn og de senere årogså på barn som er født døve. Forskningpå cochleaimplantat er i sterk utvikling istore deler av verden. En døv eller sterkthørselshemmet person, kan ved hjelp avsitt implantat i varierende grad oppfattelyd og utvikle tale og språk.
Valg av skole for barn med cochleaim-plantat er i høyeste grad individuelt og deter faglig debatt rundt disse elevenes behovi skolen. I dag er det barn med cochleaim-plantat i alle skoleformer.
CROS - apparatCROS - apparat er et hjelpemiddel for desom hører på bare ett øre. Det er et høre-apparat med en mikrofon ved det døveøret som leder lyden via en ledning til ethøreapparat ved det hørende øret.
46
Faktadel
2
4
5
3
1
47
Faktadel
HØREAPPARATETS FUNKSJONOG OPPBYGGING
Høreapparatet har som oppgave:- å forsterke svake lyder så de blir hørbare- å begrense høy lyd slik at den ikke blir
for sterk- å justere balansen mellom bass- og dis-
kantlyd
Høreapparatets lyd skal være naturlig ogapparatet skal være behagelig å ha på seg.Lyden i apparatet kan noen ganger bli forsterk, men lyden må aldri bli ubehageligsterk for høreapparatbrukeren. Dette gjel-der uansett hvilken lyd man hører, og uan-sett hvordan volumkontrollen er innstilt.Det vanligste høreapparatet består avmikrofon, forsterker, telespole, volum- ogtonekontroll, telefon, batteri og ørepropp.
MikrofonMikrofonens oppgave er å fange opp lyd iluft for å omgjøre den til et elektrisk sig-nal. Mikrofonen i et kroppsbåret apparatbør sitte i den øvre kortsiden for å få så lite
berøringsstøy (rasling med klær) sommulig. Denne støyen unngår man på øre-hengere, men her kan man i stedet forstyr-res av vindsus.
TelespolenTelespolen gjør at høreapparatet kan fangeopp lyd på induktiv, elektromagnetiskmåte. For å kunne lytte via teleslyngenkreves at høreapparatet kobles om til T -stilling. Noen apparater har en MT - stil-ling som betyr at både mikrofon og tele-spole fungerer samtidig. Forutsetningenefor å kunne utnytte T – funksjonen kanman lese i avsnittet ”Andre tekniske hjel-pemidler.”
KontrollerKontrollene brukes for å tilpasse høreap-paratet til brukeren på best mulig måte.Det kan for eksempel være tonekontroll(innstilling av frekvenskurve) og begrens-ningskontroll (hindrer at høreapparatetavgir for sterke lyder). Disse kontrollene erofte plassert under en liten luke på høreap-
Ørehenger
Slangefeste
Telefon
Strømbryter/M-T-O
Batteri
Telespole
Forsterkerkrets
Innstillings-kontroller
Volumkontroll
Mikrofon
Mikrofonåpning
48
Faktadel
paratet og stilles inn av spesialutdannetepersoner i forbindelse med utprøvingen.Volumkontrollen brukes for å justere lyd-styrken.
ForsterkerForsterkeren er ofte bygget som en kom-ponent. Den kalles da eksempelvis for for-sterkerblokk eller integrert krets. Forster-kerens oppgave er å forsterke de elektriskesignalene fra mikrofonen for senere åsende dem videre til telefonen.
TelefonTelefonen omdanner de forsterkete elek-triske signalene til lyd. Fra det kroppsbår-ne høreapparatet er en ledning koblet sam-men med telefonen som i sin tur er plas-sert i øret sammen med øreproppen. Iapparater som ørehengere er telefonenoftest bygget inn i apparatene og en plast-slange leder lyden via øreproppen inn iøret.
Elektrisk inngangElektrisk inngang finnes i noen høreappa-rater. Det betyr for eksempel at man kankoble en radio, discman, walkman, mini-disc eller et FM-anlegg via en ledning tilhøreapparatets el - inngang. Lyden kom-mer da direkte inn i høreapparatet og lydfra omgivelsene forstyrrer ikke.
HØREAPPARATETS VEDLIKEHOLDHøreapparatet er sårbart og må behandlesmed forsiktighet. Man må unngå slag,sterk varme og fukt.
ØreproppenØreproppen har som oppgave
- å holde høreapparatet på plass- overføre lyd fra telefonen til øregangen- dempe lydlekkasjen fra øregangen for å
forhindre tilbakekobling
Øreproppen er en viktig del av høreappa-ratet og tilpasses individuelt etter etavtrykk av øret/øregangen. Det finnes for-skjellige propper avhengig av hvilket høre-apparat som brukes. Størrelsen på øre-proppens lydkanal har betydning for høre-apparatets akustiske egenskaper i bass – ogdiskantområde. Proppene kan lages bådeharde (av akrylmateriale) og myke (av sili-konmateriale). Ved allergiske problemer iøregangen kan proppen lages av andrematerialer, eks. keramisk materiale, titaneller belegges med gull. En propp som blirfor tett kan ofte føles ubehagelig.
Dette kan til en viss grad kompenseresved at det parallelt med lydkanalen boresen luftekanal/ventileringskanal. Hos barnsom vokser må proppen skiftes med jevnemellomrom.
Øreproppens vedlikeholdØreproppen må vaskes regelmessig fordiskitt og voks lett tetter igjen de trangekanalene. Proppen vaskes med lunkentvann og et tilpasset rengjøringsmiddel. Enliten tannbørste kan være til hjelp.Proppen må løsnes fra høreapparatet førrengjøring. Det er meget viktig at proppener helt tørr før den settes tilbake på høre-apparatet.
BatterierVanligvis brukes engangsbatterier til høre-apparater. De kan deles inn i følgendegrupper:
- luft - sinkbatterier- alkaliske batterier
Tidligere hadde man også kvikksølvbatte-
Lydens vei
rier, men de er nå tatt ut av produksjon.
Luft - sinkbatterier Luft - sinkbatterier trenger oksygen for åaktiviseres og har derfor små hull på denene siden. Disse batteriene leveres med enliten lapp over hullene, og denne lappenmå fjernes før batteriet settes inn i høreap-paratet. Luft - sinkbatterier finnes i flerestørrelser, og fargen på lappen (blå, orange,brun) angir batteriets størrelse. Sinkbat-terier er mer miljøvennlige enn de gamlekvikksølvbatteriene, men fremdeles skal deleveres på miljøstasjoner.
Alkaliske batterierAlkaliske batterier benevnes vanligvis somAA eller LR6. Batteriene inneholder merenergi enn de tidligere omtalte sink – luft-batteriene. Derfor brukes disse batterienei mer energikrevende høreapparater somkroppsbårne apparater og cochleaimplan-tat. Eldre alkaliske batterier inneholdtkvikksølv og måtte leveres på miljøstasjo-ner, men de moderne batteriene er giftfrieog kan kastes i søpla. Er det tvil om inn-holdet i batteriene, så les innholdsforteg-nelsen om hvordan man skal kvitte segmed batteriene.
49
Faktadel
FEILSØKINGSSKJEMA - HØREAPPARAT (HA)
Symptom Årsak Tiltak
Ingen lyd i HA Batteriet er dødt Bytt batteri
Batteriet er feilinnsatt (+) på HA mot (+) på batteriet
HA er avslått Slå på HA
Omkobleren i T-stilling Endre til M – stilling
Knekk på slangen Bytt slange eller besøk høresentral
Fukt i slangen eller proppen Ta fra hverandre og la det tørke
Voks i proppen Gjør ren proppen
Svak lyd i HA Voks i proppen Gjør ren proppen
Skarp knekk på slangen Bytt slange eller besøk høresentral
Batteriet er dårlig Bytt batteri
Volumet er stilt for lavt Skru opp volumet
HA piper Hull på slangen Bytt slange eller besøk høresentral
Volumet er for høyt Senk volumet
Proppen er for liten Kontakt høresentralen
Proppen sitter feil Prøv om igjen
Vokspropp i øret Kontakt lege for å få fjernet ørevoks
Fungerer ikke høreapparatet selv med disse tiltakene; kontakt høresentralen.
ANDRE TEKNISKE HJELPEMIDLERPersonlige tekniske hjelpemidler i til-legg til høreapparat Det er ikke uvanlig at mange hørselshem-mede har problemer med å høre dørsignal,telefonsignal og vekkeklokke. Høreap-paratet hjelper i de fleste tilfelle å oppfattedisse signalene, men det er slitsomt i leng-den å ” lytte ” etter disse. Det vil derforvære til hjelp å få montert spesielle hjelpe-midler i den hørselshemmede sin bolig.Mange hørselshemmede har også vanskermed å oppfatte hva som blir sagt i radio ogpå TV, og kan derfor trenge spesiell hjelp iform av hodetelefoner eller teleslynge. De fleste hjelpemidler kan man søke hjel-pemiddelsentralen i fylkene om å få låne.
Blinklysanlegg. Signal for dør og tele-fon (akustisk, optisk og taktil)Mange hørselshemmede har vansker medå oppfatte de lyse tonene som finnes i dør-klokker og i telefonsignal. Disse proble-mene kan løses ved å forsterke eller erstat-te lyden med signaler av en lavere frekvensslik at signalene blir lettere å oppfatte. Vedstørre hørselstap hvor akustiske hjelpemid-ler ikke er til nytte, bruker man lyssignal.Disse kan kobles til spesielle lamper, f.eksisbjørn, eller til lamper man ellers har.Måten disse lampene blinker på fortellerden hørselshemmede om signalene kom-mer fra dør eller telefon.
Ved kombinert syns - og hørselstap,hvor akustiske og optiske hjelpemidlerikke er tilstrekkelig, kan taktile hjelpemid-ler benyttes. Slike hjelpemidler kan eksem-pelvis være et armbåndsur eller en person-søker som begynner å vibrere når de mot-tar signal.
Vekkehjelpemidler Mange hørselshemmede har problemermed å reagere på lyd når de sover. Det kanf.eks gjelde vekkeklokke, brannvarsler eller barnegråt. Til en elektrisk vekkeklokkekan man koble en sterk lampe som tennesnår klokken ringer, blinklysanlegg.
Det vanligste hjelpemiddelet i dag er åkoble en vibrator til klokken og vibrator
som ligger under hodeputen. Når klokkenringer, aktiviseres vibratoren.
Hørselshemmede småbarnsforeldre kanplassere en mikrofon på barnerommet omnatta. Hvis barnet våkner og gråter, sendermikrofonen signaler til vibratoren som lig-ger under foreldrenes hodepute. Omdagen når barnet skal sove, kan signalenesendes til optiske hjelpemidler.
Brannvarsleren fungerer på samme måtesom vekkeklokken. Det er svært viktig athjelpemidlene for vekking er utrustet medbatterireserve slik at de også fungerer i til-felle strømbrudd.
Hjelpemiddel for radio og TV- hodetelefon
Ved TV-titting uten høreapparat, kan manbruke hodetelefoner for å forsterke lyden.Høretelefonene kobles til det ekstra høyt-taleruttaket som finnes både på radio ogTV.
Hjelpemiddel for radio og TV - teleslyngeSkal man høre via telespolen i høreappara-tet, må man bruke en teleslynge. I et tele-slyngeanlegg sendes signalene fra slyngendirekte til høreapparatets telespole.Overføringen er magnetisk, og ingen akus-tiske forstyrrelser blir forsterket i høreap-paratet. Det finnes flere typer av teleslyng-er på markedet.
Minislynger finnes i ulike utførelser:som for eks. en pute, slynge til å ha rundthalsen og som bøyler. Felles for de ulikeslyngene er at de kobles til det ekstra høyt-taleruttaket som er på TV. Minislyngenmå plasseres nær personens høreapparat,og apparatet omkobles fra M- til MT-eller T-stilling. En slik minislynge gir etbegrenset magnetfelt. En fast teleslyngesom er installert i et rom, gir en bedre lyd-gjengivelse fordi slyngen dekker et størreareal enn det en minislynge klarer. Nårman har en teleslynge montert i et rom,kan den hørselshemmede bevege seg frittover et stort areal. Ulempen med fastmon-terte slynger er at de bare kan brukes i detmonterte rommet og ikke tas med slik enminislynge kan.
50
Faktadel
IR-systemEn annen ” trådløs ” måte å koblehodetelefoner til en lydkilde, er å anvendeIR-teknikk (infrarødt lys). IR-mottakerenfanger opp signalene fra radio eller TV viaet ” øye ” som registrerer signalene, oghodetelefonen omdanner dem til lyd.
Telefon Et vanlig problem for hørselshemmede erå oppfatte det som sies i en telefon. Detfinnes på markedet telefoner som harinnebygget teleslynge. Høreapparatetsmikrofon kobles da ut og man lytter via T-stillingen på høreapparatet.
TeksttelefonDøve, sterkt tunghørte, talehemmede ogdøvblinde har rett til å få teksttelefon. Forå få tildelt teksttelefon må man søke hjel-pemiddelsentralen i det fylket man bor.Teksttelefonen består av en billedskjermog et tastatur. En datamaskin med egnetprogramvare kan også brukes som enteksttelefon. Det finnes også mindremodeller av teksttelefoner.
Med teksttelefon kan man sende og taimot telefonsamtaler fra andre teksttelefo-ner. Samtaler til og fra vanlige telefonergjøres via en formidlingssentral for tekstte-lefon. Telefonnummer er 149. Teksttele-foner (også databaserte) kan kobles tilISDN ved bruk av ISDN/analogadapter.
MobiltelefonMobiltelefon gir en mulighet til å sendeSMS – meldinger, og det er mye brukt idag. Via en mobiltelefon kan hørselshem-mede sende korte beskjeder til andre.Prøv den bærbare teleslyngen til mobiltele-fonen dersom dere har mulighet til det.
BildetelefonDet finnes i dag også bildetelefoner. Ifremtiden vil nok disse erstatte mange avvåre teksttelefoner.
OFFENTLIGE TEKNISKE HJELPE-MIDLER
LyttestavLyttestav er et hjelpemiddel somikke er så vanlig. Det kan finnes ienkelte kirker og offentlige lokaler.I lyttestavens skaft finnes mikro-fon, telespole, volumkontroll ogbatteri. Øverst på lyttestaven erhøre-telefonen som man holdermot øret. Lyttestaven har enomkobler slik at man kan velge eninduktiv avlytting via telespoleneller over mikrofonen.
TeleslyngerMange offentlige lokaler som for eksem-pel, teatre, kinoer, kirker og forsamlingslo-kaler har i dag installert teleslynger. Enteleslynge består av en ledning montertlangs veggene. Slyngen er koblet til en for-sterker, som i sin tur er koblet sammenmed mikrofonen eller for eks. kinolyden.Lyden forsterkes og sendes ut fra slyngensom elektromagnetiske svingninger.
Høreapparatets telespole fanger oppdisse svingningene og omdanner dem tillyd ved hjelp av høreapparatets forsterkerog telefon. Fordelen ved å lytte via tele-slynge, er at ingen forstyrrelser som etter-klang /ekko blir forsterket i høreapparatet.Høreapparatbrukeren kobler inn T- ellerM/T- stillingen på høreapparatet. M/T-stilling innebærer at både mikrofon ogtelespole fungerer samtidig. Dette er enfordel for hørselshemmede som ofte kjen-ner seg avskjermet og utenfor når de kunbruker teleslyngen og ikke hører ” bak-grunnspraten ”.
En ulempe med teleslynge er at uønske-te magnetfelt som ledninger, hushold-ningsmaskiner, lysarmatur og andre slyng-er kan forstyrre. Når det finnes teleslyngeri offentlige lokaler, skal informasjon omdette gies gjennom et skilt ved inngangentil lokalet.
51
Faktadel
52
Faktadel
TOLKETJENESTE FOR HØRSELS-HEMMEDE OG DØVBLINDEBåde hørende, hørselshemmede, døve,døvblitte og døvblinde kan trenge tolk forå kunne kommunisere med andre. Detkan være i ulike sammenhenger, både iarbeidsliv og i privatliv, for eksempelunder utdannelse, ved sammenkomster, påforeldremøter, ved bryllup og lignende. Ihvert fylke finnes det en tolketjeneste.Tolkebehovet er stort i hele landet. Detbenyttes ulike tolkemetoder avhengig avom det er en som er født døv, tunghørt,døvblitt eller døvblind.
DøveFor de som er født døve eller har blittsterkt tunghørte før de har utviklet et tale-språk, vil tegnspråk være deres førstespråk. De har derfor i mange situasjonerbehov for tolk. Mange døvblitte ellerandre som har skadet hørselen etter at dehar utviklet talespråk tilegner seg ogsåtegnspråk. På den måten kan også de hanytte av tegnspråktolk.
Døvblitte/sterkt tunghørtblitte For hørselshemmede som har problemermed å oppfatte tale, selv om de brukerhørselstekniske hjelpemidler, kan en tegn-språktolk være til hjelp. Tolking i forholdtil døvblitte og sterkt tunghørtblitte kanarte seg på ulike måter:
- Tegnspråktolking- Tegn som støtte til munnavlesning (TSS)- Skrivetolkning
Tegnspråktolking innebærer at tolken bru-ker tegnspråk for å oversette fra tale og talefor å oversette fra tegnspråk til norsk. Tegnsom støtte til munnavlesning (TSS) benyt-tes av døvblitte/sterkt tunghørtblitte somhar norsk som sitt førstespråk. TSS brukessom støtte for avlesning av tale. Det betyrat man bruker tegn fra tegnspråk, men føl-ger norsk grammatikk. Skrivetolking inne-bærer at tolken ved hjelp av en datamaskinskriver ned hva som sies. Det som skrivesvises simultant på en bildeskjerm.
DøvblindeVed tolking for døvblinde kan ulike tolke-metoder anvendes. De fleste døvblinde harnoe syn- og/eller hørselsrest. Døve barnsom siden er blitt blinde eller sterkt syns-hemmede, har tegnspråk som sitt første-språk. Her brukes f.eks tegnspråktolking ibegrenset synsfelt og taktilt tegnspråk. Forblinde og sterkt synshemmede som også erhørselshemmet benyttes en rekke tolkeme-toder. Her kan nevnes: taletolking vedhjelp av tekniske hjelpemidler, skrift i hån-den, storskrift eller punktskrift.
Tolketjenesten
Bra å vite om om tolketjenesten● Tolketjenesten er kostnadsfri for den
enkelte.● Tolken har taushetsplikt.● Tolken er nøytral og formidler alt
som sies.● Tolken bestilles via tolketjenesten.● Ønsket tolkemetode må oppgis.
53
Faktadel
HØRSELSHEMMEDE ELEVERSBEHOVHørselshemmede elever har rett til et sko-letilbud som gir dem muligheter til å nyt-tiggjøre seg undervisningen, og fungere isosialt samspill med kamerater og lærere utfra egne forutsetninger og behov. Det erderfor viktig at en begynner å planleggeskolegangen for et hørselshemmet barn igod tid før skolestart. Både foreldrene ogbarnet har behov for informasjon om hvil-ke skoletilbud som finnes, hva som målegges til rette og hvordan dette kan gjørespå en god måte. Valgene som tas må føl-ges opp. Elevens behov kan forandresunderveis og det kan være nødvendig åendre skoletilbudet. Når det gjelder valgav videregående skole bør en alltid giinformasjon om skolen og hvilke tilbudsom kan gis der, og foreta et besøk til denaktuelle skolen.
En hørselshemmet elev har vanligvisbehov for
- høreapparat og/eller andre tekniske hjelpemidler
- akustisk tilrettelagt skolemiljø- tegnspråkundervisning- tilgang til et tegnspråklig miljø- bevisste og kompetente voksne på
skolen- kunnskap og innsikt om egne
kommunikative forutsetninger- felleskap med andre hørselshemmede,
barn, ungdommer og voksne- kamerater som er godt informerte- tilpasset metodikk
- gruppestørrelse/organisering som er tilpasset
- kunnskap om døve/hørselshemmedes levevilkår i et livsperspektiv.
Skolevalg for hørselshemmede Hørselshemmede barn og ungdommer harmulighet for å velge mellom flere alterna-tive skoletilbud:
- bostedsskole- spesielle undervisningsgrupper som
hørselsklasser eller tegnspråkklasser- egne grunnskoler og videregående
skoler for hørselshemmede- tilbudene kan også være delt mellom
bostedsskolen og en grunnskole/videregående skole for hørselshemme-de, slik at eleven får undervisningstil-budet sitt begge steder
Valget bør gjøres ut fra elevens individuel-le behov og forutsetninger. Særlig ut frahvilket språk som er elevens førstespråk.
GRUNNSKOLETILBUDTilbud på bostedsskolenI dag får mange hørselshemmede eleverskolegangen sin på bostedsskolen.Bostedsskolen er den skolen eleven sognertil i sin hjemmekommune. Da de offentli-ge spesialskolene ble nedlagt i 1993, gjaldtdette også spesialskoler for tunghørte ele-ver. Bare spesialskoler for døve ble opprett-holdt. Med den nye opplæringsloven fra1998 ble disse spesialskolene omgjort tilnormalskoler for hørselshemmede. I dag erskoletilbudet for hørselshemmede eleversom ikke ønsker å gå i bostedsskolen orga-
Skole og fritid
nisert som en del av kompetansesentrenefor hørsel, i egne hørselsklasser eller skolerfor hørselshemmede.
Hørselshemmede elever som har skole-tilbudet sitt på bostedsskolen, følges oppav audiopedagogtjenesten i fylkeneog/eller fra kompetansesentrene. Det gjel-der både tunghørte og døve elever. For allundervisning i grunnskolen gjelder de ved-tatte læreplanene (L-97). Dersom en elevav en eller flere årsaker ikke kan følge degjeldende læreplanene i fagene, må detforeligge en sakkyndig vurdering fra peda-gogisk-psykologisk tjeneste. Skolen måutarbeide individuelle læreplaner somerstatning for de læreplanene som fravikes.
Når det er hørselshemmede elever i enklasse, er det nødvendig at det er installerttekniske hjelpemidler som for eksempelFM-/teleslyngeanlegg, og at lærerne bru-ker utstyret. Det kan også installeres elev-mikrofoner. Det er også viktig at klasse-rommet er kontrollert og tilrettelagt i for-hold til akustikk og lys.
Organisering av undervisningen i min-dre grupper er viktig for at hørselhemme-de elever skal ha utbytte av undervisning-en. Dette organiseres etter elevenes behovog fordrer at det finnes ekstra klasserom/grupperom. Det må også være nok læreretil å kunne gjennomføre denne organise-ringen for elever som får skoletilbudet sittpå bostedsskolen.
Deltidstilbud og deltidseleverFor hørselshemmede elever som får under-visning på bostedsskolen, kan det søkesom inntil 12 uker/60 dager deltidsopp-hold per år ved et kompetansesenter.Sentrene gir også tilbud om tegnspråkopp-læring til foreldre med døve eller sterkttunghørte barn. Dette er et samarbeidmellom sentrene og Ål folkehøgskole ogkurssenter for døve. Dette tilbudet omfat-ter 40 uker fram til barnet er 16 år.Foreldreopplæringen i tegnspråk samord-nes med deltidstilbudet til elevene.
HørselsklasserPå noen steder i landet kan en tilby hør-
selsklasser som et alternativ til bostedssko-len. Disse kan være interkommunale ellerkommunale.
I hørselsklassene finnes tekniske hjelpe-midler, klasserommet er akustisk tilrette-lagt og lærere har spesiell kompetanseinnen hørsel. Hørselsklassene gir den hør-selshemmede eleven mulighet til å identi-fisere seg med andre hørselshemmede. Formange hørselshemmede elever betyr tilbudi hørselsklassen ofte lang reisevei med dro-sje eller offentlige kommunikasjonsmidlertil og fra skolen.
Hørselsklasser og kommunale grunn-skoler for hørselshemmede:
Sem skole, Vestfold interkommunale hør-selsklasser, Semsbyvn.102, 3170 Sem
Solholmen skole, hørselsklassen, Mølle-vannsvn.52, 4617 Kristiansand
Auglend skole, Hjalmar Johansenss g. 32,4019 Stavanger
Lillesund skole avd. 2 Bjørgvingt. 21,5500 Haugesund
Myrene skole, Hørselsklassene, Vipeveien4, 3917 Porsgrunn
Trara skole for hørselshemmede, Glem-mensgt. 70, 16 09, Fredrikstad
Vetland skole og ressurssenter, Vetlands-veien 79, 0685 Oslo
Tegnspråkklassen, Reinen skole, Sols-trandveien 97, 9286 Tromsø
Grunnskoler for hørselshemmedeFor hørselshemmede barn og ungdommerfinnes det statlige og kommunale grunn-skoler. De statlige skolene er organisertsom del av kompetansesentrene for hør-selshemmede.
Grunnskolene for hørselshemmede girtilbud til tegnspråklige elever som skal haopplæring etter § 2-6 i opplæringsloven ogandre hørselshemmede elever som ut frakapitel 5 i opplæringsloven har behov foropplæring på tegnspråk eller med tegnsom støtte.
54
Faktadel
55
Faktadel
Opplæring etter § 2-6 innebærer opplæ-ring i egne fagplaner i tegnspråk, norsk fordøve, engelsk og drama/rytmikk, ellers føl-ges de vanlige fagplanene. Målet medundervisningen i norsk for døve og tegn-språk er funksjonell tospråklighet det vil siat elevene skal kunne bruke begge språksom hjelpemidler i videre læring. Eleversom bor langt fra skolestedet får botilbud ielevhjem.
VIDEREGÅENDE SKOLERVideregående opplæring for hørselshem-mede elever gis ved fylkeskommunaleknutepunktskoler og skoler ved statligekompetansesentra.
Skoler ved kompetansesentraAndebu kompetanse- og skolesenter(AKS) driver spesialpedagogisk virksom-het for hørselshemmede med ulike funk-sjonshemminger og døvblinde. Sentereteies av stiftelsen Signo.
Bjørkåsen videregående skole er en avde-ling under Vestlandet kompetansesenter.Skolen ligger i Bergen og tar inn elever frahele landet. Tegnspråk brukes i alle fag.Eier er staten ved UFD.Briskeby videregående skole ligger i Lier.Målgruppen er elever som primært baserersin kommunikasjon på norsk talespråk.
Briskeby, HLF´s skole og kompetansesen-ter, eies av hørselshemmedes landsfor-bund.
KnutepunktskolerSandaker videregående skole ligger i Oslo.Skolen er en knutepunktskole og eies avOslo fylkeskommune.
Sandefjord videregående skole ligger iSandefjord. Skolen er en knutepunktskoleog eies av Vestfold fylkeskommune.
Heimdal videregående skole ligger iTrondheim. Skolen er en knutepunktskoleog eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Bodin videregående skole ligger i Bodø.Skolen er en knutepunktskole og eies avNordland fylkeskommune.
FolkehøgskoleÅl folkehøgskole og kurssenter for døve, eren stiftelse som eies av Norges Døvefor-bund.
KOMPETANSESENTRADet er fire statlige og to private kompetan-sesenter for hørselshemmede i Norge.
- Møller kompetansesenter i Trondheim dekker fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag ogMøre og Romsdal.
- Nedre Gausen kompetansesenter i Holmestrand dekker fylkene Buskerud,Vestfold, Telemark, Aust- og Vest Agder.
- Skådalen kompetansesenter i Oslo dekker fylkene Oslo, Akershus,Hedmark, Oppland og Østfold.
- Vestlandet kompetansesenter i Bergen dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Senteret har lands-dekkende funksjoner i form av videre-gående opplæring for hørselhemmede.
- Andebu kompetanse- og skolesenter,(AKS). Senteret har et landsdekkende virkeområde spesielt for hørselshem-mede med ulike funksjonshemminger. Andebu eies av stiftelsen Signo.
Ved alle disse kompetansesentrene er detgrunnskoler.
Briskeby er HLF’s skole - og kompetan-sesenter i Lier. Sentret er landsdekkendeog målgruppen er tunghørte elever somønsker videregående opplæring og voksnehørselshemmede med ulike opplæringsbe-hov, og eies av hørselshemmedes landsfor-bund.
Nevnes bør også Nordnorsk spesialpe-dagogisk nettverk som blant annet gir til-bud til hørselshemmede gjennom:
- Spesialpedagogisk senter i Nordland, Bodø.
- Døvblindesenteret i Nord-Norge, Tromsø.
FRITIDENInteresseorganisasjoner og brukerorganisa-sjoner tilbyr hørselshemmede elever støttegjennom medlemskap i organisasjonene.De tilrettelegger også forskjellige aktivite-ter. Tilbudene annonseres ofte i spesial-tidsskrifter, dagspresse og på tekst TV.
Norges Døveforbund, Oslo (NDF)
Hørselshemmedes Landsforbund, Oslo(HLF)
Cochleaklubben, Heggedal
NDF og HLF har fylkeslag. Det finnesogså foreldreforeninger i hvert fylke.
Fritidsinteressene til hørselshemmedebarn og unge varierer som de gjør forhørende. For mange er imidlertid behovetfor å treffe andre med samme funksjons-hemming stort. Det gjelder ikke minst desom er alene hørselshemmet på bosteds-skolen. For disse kan det være spesielt vik-tig å ha tilhørighet i en interesseorganisa-sjon for hørselshemmede eller ha kontaktmed en hørselsgruppe der det finnes.
56
Faktadel
LITTERATURHENVISNINGER
FaglitteraturGrønlie, Sissel (1995): Når noen ikke hører – Omulike grupper av døve og tunghørte og deres betingelserfor god identitetsutvikling og samfunnsintegrering.Døves forlag AS, Bergen.
Hansen, Britta (1998): Samspill mellom døve oghørende. Center for tegnsprog og tegnstøttet kom-munikation – KC, København.
Hoffmann, Grete (2001): Hvert barn sitt språk.Kommuneforlaget, Oslo. Materiell utviklet ved Møller kompetansesenter,Trondheim.
SkjønnlitteraturBergum, Eivor (1984): Hører du den blå fargen?Tiden, Oslo.
Bergum, Eivor (1981): Ina i Blomstervik. Tiden,Oslo.
Grimstad, Arne Ola (1993): Elias – gutten medøynene. Gyldendal, Oslo.
Jøsang, Britt (1998): Den frekke skjæra, Døves for-lag, Bergen.
Tremmel, Alfred (1985): Nå kan Philip høre bedre.Norsk aktieselskap Philips, avd høreapparater.
Torgersen, Trond Viggo (2003): Kroppen.Aschehoug, Oslo.
M.C. Riski og N. Klakov (2001): Oliver får høreap-parat. Phonak hearing systems.
M.C. Riski (2002): Oliver får FM. Phonak hearingsystems.
Døve og tunghørte barn og ungdommer (1997):”…blir godt inni oss”. Døves forlag, Bergen.
VideoUnnskyld, hva sa du? En film om tunghørte iarbeidslivet. Utgitt av HLF
Forstår du? (1992) Utgitt av Trondheim off.skolefor døve.
Barnet hører ikke – hva så? (1995) Døves video, Ål.
”Ikke noe viktig”. Tunghørt og integrert. Briskeby –HLF’s skole- og kompetansesenter, Oslo.
Døvblitt – hva så? Prosjekt døvblitt/sterk tunghørt-blitt i Buskerud. Døves forlag AS, Bergen.
Kroppen 5 – hørselen. (NRK 1981) Norsk filminsti-tutt.
CD-Rom”En resa i ørat”. Interaktiva ideer och illustrationer avørat och hørapparater
“Virtual ear”. Læringssenteret, Oslo
InternettadresserStatlig spesialpedagogisk støttesystem:
www.statped.no/horsel
Møller kompetansesenter: www.statped.no/moller
Briskeby – HLF’s skole- og kompetansesenter: www.statped.no/briskeby
Nedre Gausen Kompetansesenter: www.statped.no/nedregausen
Skådalen kompetansesenter:www.statped.no/skadalen
Vestlandet kompetansesenter:www.statped.no/vestlandet
Døves video: www.doves-video.no
Læringssenteret: www.ls.no
Institutt for spesialpedagogikk, universitetet i Oslo: www.isp.uio.no
Web versjonen av den svenske utgaven av hørsels-boken:
www.2.sit.se/orebro/horselsboken
Andre adresser:Designtrykkeriet ASKlaus Hansens v 22,Postboks 3171 Årstad5829 Bergen
57
Faktadel
58
59
60
Faktadel
AUDIOLOGISK ORDLISTEAABSORBENT Tiltak for å dempe lydAKUSTIKK Læren om lydenAKUSTISK SIGNAL LydsignalAKUSTISK TRAUME Akutt støyskade ved impulslyd, for eksempel
skuddskadeAKUSTISK TILBAKEKOBLING Den pipingen som kan oppstå når en mikrofon
kobles til en forsterker med høytalere i samme romAUDIO Som har med lyd å gjøreAUDIOLOG Videreutdanning for øre- nese- hals- legerAUDIOLOGI Læren om hørselen (fra latin audio og gresk logos)AUDIOGRAM Et diagram hvor en hørselkurve avtegnesAUDIOMETRI Høreprøve
BBASS Toneområdets nedre delBENLEDNING Hørselmåling gjennom skallens benBRUS Uregelmessige forstyrrelser av en ikke bestemt
frekvens (f. eks lyden fra en foss)BØLGELENGDE Lydbølgens utbrettingsstørrelse
CCOCHLEA Sneglehuset
DDESIBEL (dB) Måleenhet for en relativ lydstyrkeDIAGNOSE SykdomsbestemmelseDISKANT Toneområdets øvre delDISKRIMINASJON Oppfattelse av ord, meninger
FFEEDBACK TilbakekoblingFREKVENS Tonehøyde
HHERTZ (Hz) Den enhet ved hvilken frekvens som måles. Det
laveste lydtrykknivå som ved en viss frekvens fremkaller en hørselsfornemmelse.
IIMPULSLYD Lyd med meget kort varighet som ikke oppfattes av
øret med dens fulle styrke
LLEDNINGSFEIL Skade i ørets lydledende funksjon i mellomøretLYDHASTIGHET 340 m/s i luft.
61
Faktadel
NNEVROGENSENSORINEVRAL SKADE Skade i det indre øret
OOTITT ØrebetennelseOTOSKLEROSE En sykdom som fører til at stigbøyleplaten vokser
fast i det ovale vinduetOVERSLAG Når to eller flere hørselsslynger forstyrrer hverandre
PPROGREDIERENDE Gradvis økende
RRECRUITMENT Et forsterkningsfenomen som innebærer at en viss
øking av lydstyrken oppleves mye sterkere for det hørselsskadede øret enn for det friske
RUBELLA Røde hunder
SSTEREO Tokanals lydgjengivingSTØY Uønsket lyd
TTALEOMRÅDE Frekvensområdet for taleTELESLYNGE En slynge/ledning som legges i et rom og som gjør
at man med høreapparat i T- posisjon bare hører den som snakker i mikrofonen. Dette gjør det let-tere å oppfatte hva som sies ettersom forstyrrende bilyd forsvinner
TELESPOLE Spole som tar opp teleslyngens magnetiske lydTINNITUS Øresus
UUBEHAGSNIVÅ Lydstyrkenivå der lyden oppleves ubehagelig
VVOLUMKONTROLL lydstyrkeregulering /forsterkningskontroll
ØØREPROPP Propp som tilpasses øregangen og som festes til
høreapparatetØREMUSLING Det ytre øret
ArbeidsarkArbeidsark
Arbeidsark
A N AT O M I
1
64
Ørets anatomi
YTRE ØRET INDRE ØRETMELLOMØRET
Ørebenene
Ovale vinduØretrompeten
Runde vindu
Basilarmembranen
Sneglehuset
Hørselsnerven
Balanseorganet
Øregangen
Trommehinna
Arbeidsark
A N AT O M I
2
65
Ørets deler
Klipp ut og lim sammen ørets ulike deler.Navngi dem og lær deg dem utenat.
Ytre øret Øregangen
Mellomørethammeren,ambolten,stigbøylen
Cochlea(Sneglehuset)
Balanseorganet
Hørselsnerven
Arbeidsark
A N AT O M I
3
66
Hørselsnedsettelser/hørselsskader
Sett de seks bildene sammen med riktig tekst.
brudd på ørebenskjeden
hull i trommehinna
voks i øregangen
1 4
2
6
5
3
defekte hårceller
deformert ytre øre
væske i mellomøret
Arbeidsark
A N AT O M I
4
67
Tinnitus
Opplevelsen av tinnitus kan være veldig forskjellig. Det her er noen opplevelser.
Etter at jeg hadde vært på diskoteket på skolen, begynte jeg å høre en liten pipe-lyd, men den varte bare en liten stund. Neste gang jeg var der kom den tilbake,men jeg tenkte ikke mer over det. Hjemme har jeg stereoanlegget på ganske høytvolum; det vil si når pappa eller mamma ikke er hjemme. Jeg tenkte faktisk at tin-nitus, det kan ikke jeg få. Pipingen kom tilbake i øret mitt da klassen vår arranger-te diskotek for mellomtrinnet. En stund etterpå var jeg på diskotek og siden vardet gjort. Skaden var skjedd.
På sykehuset konstaterte de at jeg hadde tinnitus og en betydelig hørsels-nedsettelse. Tinnitusen min piper og suser døgnet rundt. Jeg prøver å ikke tenkepå det, forsøker å glemme det. Det er ikke lett, men det bruker å hjelpe. Det somer vanskelig er når noen skriker, høyt lydvolum, politisirener eller liknende.
Peter
Jeg har jobbet på jernverket i 30 år og på grunn av det har jeg sakte, men sikkertfått en hørselsskade. Det verste er nok det stadige bruset og knitringen som pågårdøgnet rundt, hvert sekund, og som det ikke går an å stenge av. Heldigvis har jegklart å koble ut lyden om natten. Etter at jeg fikk tinnitus er det blitt uutholdeligå spise knekkebrød, for da oppstår det en skjærende lyd inne i ørene som er van-skelig å beskrive. Samtidig skal jeg ikke klage for det finnes de på jernverket somhar det mye verre. Det her er noe som jeg ønsker at alle mennesker skulle slippe.
Gustav
Jeg hadde vært på konsert med mine venner og hørt på noen band. Da vi gikk,begynte jeg å kjenne meg aldeles rar i hodet, det hørtes ut som sirener. Jeg visstejo at man kan føle seg slik etter konserter, men jeg ble redd. Jeg kjente at dette ikkevar som det skulle være.
Jeg var helt forstyrret da jeg kom hjem. Jeg gråt og kunne ikke sove. Altføltes som en plage. Jeg følte meg mer og mer isolert fra mine venner. Jeg greideikke å gå på kino eller diskotek. Hjemme ble jeg gal av all lyd som porselens- ogbestikkskrammel, spyling i toalettet osv. Jeg hadde forståelsesfulle foreldre somgjorde alt de kunne: La skumgummi i bestikkskuffene, la håndklær over akvarietosv. TV ble justert ned på laveste volum.
Nå først fem år senere har jeg lært meg å leve med det. Men man vennerseg aldri til det. Når det kommer, kommer det som oftest om nettene og da hol-der jeg på å bli gal.
Anneli
Arbeidsark
T E K N I S K E H J E L P E M I D L E R
Høreapparatets delerLær deg hva de ulike delene på ditt høreapparat heter.
5
68
Skriv navn på delene.Klipp ut og lim inn i elevboken din.
Slangefeste
Telefon
Strømbryter/M-T-O
Batteri
Telespole
Forsterkerkrets
Innstillings-kontroller
Volumkontroll
Mikrofon
Mikrofonåpning
Arbeidsark
T E K N I S K E H J E L P E M I D L E R
6
69
Ulike høreapparaterHvilken type høreapparat har du?
Hvilke fordeler og ulemper kan du se med disse høreapparatene?
CROS-apparat
hørebrille
ørehenger
alt i øret (concha)-apparat
cochleaimplantat (CI)benlednings-apparat
kroppsbåret høreapparat
Arbeidsark
T E K N I S K E H J E L P E M I D L E R
Feilsøkingsskjema for høreapparat
Bruk rutene lengst nede på siden når du gjør rede forhvorfor høreapparatene ikke fungerer. Hva gjør du for å få dem til å fungere?
7
70
Hvorfor? Hva gjør jeg?
Høre- apparatet er stumt
Svak lyd i høre- apparatet
Høre- apparatet piper
Hvorfor? Hva gjør jeg?
Batteriet begynner å utlades
Batteriet er utladet
Batteriet er satt inn feil
Voks i proppen
Proppen for liten
Proppen sitter feil
Vokspropp i øret
Kontakt høresentral Vask proppen Skift til M-posisjon Skru opp volumet Ta på høreapparatetTa det fra hverandre og la det lufttørke+ på høreapparatet mot + på batterietFjern ørevoks
Høreapparatet er avslått
Volumet er for lavt
Volumet er for høyt
Innstillingen i T-posisjon
Fukt i slange eller propp
Skarp knekk på slangen
Hull på slangen
Skift batteri Skru ned volumet Forsøk igjen Skift slange
Arbeidsark
T E K N I S K E H J E L P E M I D L E R
Teksttelefon og bildetelefon
8
71
Det finnes to typer teksttelefoner: Vanlige teksttelefoner er enkle å betjene. Det finnesflere modeller på markedet, både stasjonære og bærbare modeller.
Datamaskin med teksttelefonprogram og modem er et alternativ til vanlig teksttelefon.En vanlig, enkel PC og modem kan brukes til dette, og det finnes flere teksttelefon-programmer på markedet.
Prøv å ring opp en teksttelefon eller en bildetelefon som er tilgjengelig og følg bruks-anvisningen. Fremgangsmåten er den samme enten du skal bruke teksttelefon eller bil-detelefon.
Slik ringer du opp (eks.)
1) Slå på bildeskjermens strømbryter
2) Trykk på LINJE – knappen
3) Vent på tilkobling (signal vises på bildeskjermen)
4) Løft av telefonrøret og slå nummeret
5) Vent på svar (signal vises på bildeskjermen)
6) Når teksttelefonen svarer, kan samtalen begynne
7) Når samtalen er slutt, trykk på LINJE – knappen
8) Slå av bildeskjermens strømbryter
Slik svarer du (eks.)
1) Lampen blinker når det ringer
2) Slå på bildeskjermens strømbryter
3) Trykk på LINJE – knappen
4) Når du får signal, kan samtalen begynne
5) Når samtalen er slutt, trykk på LINJE – knappen
6) Slå av bildeskjermens strømbryter
Arbeidsark
T E K N I S K E H J E L P E M I D L E R
Hjemme hos Per og LenaPer og Lena er to hørselshemmede søsken som bor i en leilighet sammen med mor og far. Hvilke hjelpemidler kan Per og Lena ha behov for?Tegn dem inn på bildet.
9
72
Det finnes flere typer hjelpemidler enn det som er inntegnet på bildet, avhengig av hvilket behov denenkelte har. Hjelpemiddelsentralen i fylkene har oversikt over dette og kan være behjelpelig med å gi råd.
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Musikkinstrument
StrengeinstrumentSpenn en metalltråd mellom to spikre på ei fjøl.
PanfløyteLim fast sugerørene mellom to smale pappremser. La sugerørene stikke ut noen centimeter fra pappkanten.Klipp av sugerørene slik at du får forskjellig lengde på dem.1 –2 centimeters avstand er passende avhengig av hvor mange sugerør du bruker.Panfløyten er ferdig.
Blåse i flaskerFlasker med forskjellig mengde vann i, til å blåse i.
Eske med gummistrikkDu trenger en tom eske og noen gummistrikk av forskjellig tykkelse.Spenn strikkene rundt esken.Spill.
Blåse med leppeneSpenn plastfolie over endyp tallerken. Spenn den stramt.Legg leppene inntil og syng UUUUUUUUUU.Prøv noen forskjellige toner.
10
73
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Skjeen og øretViser hvordan ørebenene fungerer.
11
74
Materiale: en skjeen ca. 120 cm lang sytråd
1. Knyt fast skjeen midt på tråden.
2. Snurr/knyt trådens ender rundt pekefingrene dine.
3. Press fingrene hardt mot øret slik at tråden ligger i klem.
4. La skjeen dingle i luften slik at den støter mot noe hardt.
5. Hvordan høres det?
6. Høres det likedan hvis man ikke presser tråden til øret?
7. Hvordan forklarer du dette?
8. Prøv gjerne andre typer tråd. Høres det likedan?
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Forklar begrepene “høreterskel” og “smertegrense”
Lydnivå i dB (A) Lydkilde
Høreterskel
Smertegrense
12
75
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
140
Rasling i løv
Hvisking
Innemiljø
Dempet radio
Lavmælt samtale
Vanlig samtale
Personbil
Sterk trafikkert gate
Tung lastebil
Motorsag
Slagbor
Propellfly
Pressbor
Jetmotor
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Støy
13
76
Han sprengte i stykker sin hørsel!
Lennart er skytebas og har fått enhørselsnedsettelse på grunn avsmell og varslingslyder.- Det er klart at det finnes hørsels-vern og jeg bruker dem av og til.Men det er ikke alltid så praktiskfor jeg må jo høre hva minearbeidskamerater sier eller roper tilmeg. Mange av dem som jobbersom skytebas har fått hørselsska-der. Men det er ikke alle som tør åsnakke om det. Det gjelder å vågeog ha mot til å fortelle om det. Jegsynes det er viktig å snakke omhvordan det er, ellers kan det kan-skje oppstå misforståelser. De trorkanskje at jeg blåser i dem eller atjeg er dum.
Maskinene ødela Peters hørsel!
Peter ble hørselshemmet på jern-verket. På hans arbeidssted harhver tredje fått støyskade i arbeidet.En del av de på arbeidsplassenskammer seg over hørselstapet.Derfor blir ikke alle innrapportertsom yrkesskader.Mange er redde for at de ikke kanfå en bedre jobb hvis de fortellerom sitt hørselstap.Men Peter forteller alltid at han haren hørselsskade.- Hvis vi ikke alltid oppfatter hvafolk sier kan vi bli oppfattet somdumme, sier han og viser et stortmerke på brystet med teksten”Nedsatt hørsel”. Han har fåttandre oppgaver og arbeider ikkelenger i valseverket der man måholde ut med permanent støy frametall som skjæres og høye lyderfra tungt jern som blir kastet. Petersier: - Dersom lokaler og maskinerble utformet på bedre måter villedet vært færre hørselsskader.
Jobben tok min hørsel!- Jeg har aldri tenkt på at jeg kunnebli hørselshemmet i jobben min, sierEva som arbeidet i en danserestau-rant. På ettermiddagene var det etganske rolig miljø, men mot kveldensatte bandet i gang og spille. Da øktevolumet og de som var der fikk pro-blemer med å høre hverandre. Jegbegynte å høre dårligere, men tenkteikke så mye på det. Ettersom årenegikk ble hørselen dårligere og det blestadig vanskeligere å mestre jobben.Til slutt ble det umulig å jobbe der.Nå går jeg på et omskoleringskurs idata. Det er noe jeg tror kommer tilå passe min hørsel bedre, sier Eva ogser alvorlig ut.
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Flaskeorkesteret, som illustrerer ulike typer lyder
14
77
Når du fyller flaskene med ulik mengde vann, får du toner med ulikefrekvenser som du kan bruke i flaskeorkester ditt. Eksperimenter ogtegn hvor mye vann som trengs i de forskjellige flaskene for at de skalpasse i frekvensskalaen.
Bass Diskant
125 250 500 750 1000 2000 3000 4000 6000 8000HZ
Lave/mørke lyder Høye/lyse lyder
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Audiogram
Hvordan fyller man ut et audiogram og hva betyr det?
15a
78
125 250 500 1000 2000 4000 8000
Frekvens [Hz]
Hø
rsel
stap
[d
B H
L]
125 250 500 1000 2000 4000 8000
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
125
125
Rentoneaudiogram
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Gradering av hørselstap
15b
79
Regn ut gjennomsnittet av ditt eget hørselstap og finn ut omdet er lett-, moderat-, betydelig- eller meget betydelig nedsatt.
125 250 500 1000 2000 4000 8000
Frekvens [Hz]
Hø
rselstap [d
B H
L]
125 250 500 1000 2000 4000 8000
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
130
Normal hørsel
Lett nedsatt
hørsel
Moderat nedsatt
hørsel
Betydelig nedsatt
hørsel
Meget betydelig
nedsatt hørsel
Hørselsrest
Hør
sels
tap
[dB
HL]
Den
ne in
ndel
inge
n er
hen
tet
fra
Rik
shos
pita
lets
gra
deri
ng a
v hø
rsel
stap
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
”Talebananen”
Beskriv hva en ”talebanan” viser.
16
80
”Talebananen” indikerer hvor de forskjellige talelydene er plassert i audio-grammet (ved vanlig samtale på 1 – 2 m avstand).
G Grunntoneområdet
V Vokalområdet (A-E-I-O-U-Y-Æ-Ø-Å)
SK Området for stemte konsonanter (B-D-G-R-L-N-M-J-V)
UK Område for ustemte konsonanter (P-T-K-S-F-SJ-KJ)
Evnen til å oppfatte konsonantene, altså de språklydene som har størst betyd-ning for taleoppfattelsen, svekkes først ved både støyskade og aldersbetingethørselsnedsettelse.
Hø
rsels
tap [
dB
HL]
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Menneskers og dyrs hørsel
Lyd oppfattes ulikt i forskjellige miljøer og ulikt for mennesker og dyr.
17
81
Du har vel merket at hunder hører mye bedre enn vi mennesker.De kan lett høre en lyd på en kilometers avstand, samme lydensom vi knapt kan høre på hundre meters avstand. Hunder kanogså høre toner som er for høye for det menneskelige øret. Detfinnes spesielle hundefløyter for hunder. Når noen blåser i enhundefløyte, kan vi mennesker ikke oppfatte lyden, men hundenreagerer umiddelbart på den. Gjeterhunder hører gjeterens plyst-ring på meget langt hold. Hunder kan også bevege på ørene ogkan på den måten fange opp lyden bedre.
Kaniner har også meget god hørsel. De har jo så lange ører, og dekan vri på ørene for å finne ut hvor lyden kommer fra.
Flaggermus har meget følsomme ører. De kan høre veldig svakelyder. Når de flyr omkring gir de fra seg små skingrende pipely-der. Disse pipelydene eller lydbølgene treffer murer og trær ogkommer tilbake som ekko. Flaggermusens ører hører dette. Davet de at det er noe foran dem. Derfor kan flaggermus fly omnatten i totalt mørke uten å støte mot noe. De kan til og medhøre hvor flygende insekter er. De fanger dem og spiser dem opputen å se dem. Flaggermusens ører fungerer som radarskjermer.
Små barn kan også høre høye toner. Med alderen forringes hør-selen. Eldre mennesker kan ofte ikke høre insektsurr eller fugle-sang. Det er spesielt de høye tonene eldre har vanskeligheter medå oppfatte.
Kan du høre en knappenål falle? I så fall kan du høre veldig svakelyder. Når du vil fortelle en hemmelighet til en kamerat, hviskerdu kanskje inntil kameratens øre. Vil du høre om ditt armbånd-sur tikker, må du kanskje holde det helt inntil øret. Men enmotorsykkels brumming eller drønnet fra et jetfly hører du kan-skje på meget lang avstand. Torden har også en meget kraftig lyd.Du hører den på mils avstand.
Arbeidsark
LY D O G A U D I O G R A M
Taleavstand ved ulike grader av hørselsnedsettelse
18
82
Normal hørselHøreterskel 0 -10 dB
Taleavstand ca 8 m
Lett nedsatt hørselHøreterskel 10-30 dB
Taleavstand ca 2 - 8 m
Moderat nedsatt hørselHøreterskel 30 – 50 dB
Taleavstand 0,1 - 2 m
Arbeidsark
H Ø R S E L S S T R AT E G I O G K O M M U N I K A S J O N
Tegneserieruter for illustrasjon av ulike kommunikasjonsproblemer
19
83
Du
står
i e
n ki
oskk
ø og
ska
lkj
øpe
en a
vis
og l
itt
godt
eri.
Man
nen
i ki
oske
n gi
r de
ggo
dter
iet,
men
in
gen
avis
.D
u si
er a
t du
ska
l ha
en a
vis
også
. M
anne
n sv
arer
, m
enpr
ater
uty
delig
og
har
bart
slik
at
du i
kke
fors
tår
hva
han
sier
. H
va s
kal
du g
jøre
for
å fo
rstå
hva
han
sie
r? L
agen
teg
nese
rie.
I m
atsa
len
på e
t le
irst
ed s
er-
vere
r de
din
fav
orit
tret
t. D
usp
ør s
ervi
tøre
n om
du
får
tam
er. H
un sv
arer
, men
ven
der
sam
tidi
g an
sikt
et
sitt
bo
rtsl
ik a
t du
ikk
e fo
rstå
r hv
ahu
n si
er.
Side
n gå
r hu
n si
nve
i. H
va g
jør
du f
or å
få
vite
om d
u ka
n ta
mer
mat
? La
gen
teg
nese
rie.
Tegn
bild
er t
il te
kste
n og
løsn
inge
n på
pro
blem
et i
tegn
eser
ieru
tene
Arbeidsark
H Ø R S E L S S T R AT E G I O G K O M M U N I K A S J O N
Kommunikasjon
20
84
Du og din kamerat er på diskotek. Det er svært høyt volum på musik-ken og veldig svak belysning. Den ene av dere forsøker å si at dere skalgå hjem. Men det er veldig vanskelig å høre. Hva gjør dere for å for-stå hverandre?
Du og din kamerat er på vei hjem. Det er kveld og dere går langs endårlig opplyst vei der det er mye trafikk. Dere hører ikke hverandre sågodt når dere prater. Hvordan løser dere problemet?
Du og din kamerat kjører i en bråkete buss der det er mange folk somprater. Den ene av dere forsøker å spørre hvor dere skal gå av, men denandre har problemer med å høre. Hvordan løser dere problemet?
Dere har nyinnflyttede naboer til middag hjemme hos dere. Det klir-rer av bestikk og porselen og mange prater samtidig. Mamma som sit-ter langt oppe på den andre siden av bordet, sier noe til deg og pekermed en finger mot kjøkkenet. Du hører ikke hva hun sier. Hvordanløser dere problemet?
Du er i byen for å kjøpe sko. Du har glemt hva slags sko du skullekjøpe. Du ringer pappa og spør. Han svarer, men du hører ikke pågrunn av trafikken, og bakgrunnstøyen fra butikken forstyrrer. Hvagjør dere for å løse problemet?
Du og en kamerat er på rockekonsert. Volumet er høyt, og det ermørkt i lokalet. Kameraten din prøver å si til deg at han føler seg uvelog vil gå ut der i fra. Du verken hører eller ser hva han sier. Hvordanløser dere problemet?
Arbeidsark
H Ø R S E L S S T R AT E G I O G K O M M U N I K A S J O N
Forslag til rollespill
21
85
● Dere prater om å gå på kino.
● Dere prater om hva dere skal gjøre til helga.
● Dere prater om hva dere gjorde i helga.
● Dere prater om et bra TV-program som dere så i går kveld.
● Dere prater om en film som dere akkurat har sett.
● Dere prater om den nye klassekameraten.
● Dere diskuterer om dere har råd til å kjøpe brus og noe godteri.
● Dere prater om å dra av gårde og bade.
● Dere prater om å dra inn til byen.
● Dere prater om å dra på fisketur.
● Dere prater om å dra og handle klær.
● Dere prater om et TV-spill dere spilte i går.
● Dere prater om gårsdagens fotballkamp.
● Dere prater om den kjekke nye gutten som har begynt i klassen.
● Dere prater om den pene jenta som har begynt i klassen.
Arbeidsark
H O L D N I N G E R
Påstander om hørselshemmedeKjenner dere igjen disse påstandene?
Diskuter hvordan de kan oppstå.
22
86
uinteresserte
s l i tsomme
vanskel ige
einstøinger
krevende
dumme
nesten som
hørende
Arbeidsark
H O L D N I N G E R
Hva gjør jeg hvis jeg ikke vil fortelle at jeg hører dårlig?
Stemmer noe eller noen av disse strategiene?Drøft i klassen.
23
87
nikker og ler uten å ha
oppfattet
unnvikerøyekontakt
gjetter på r ikt ig svar
spør ikke om igjen
svarer vetikke el lertrekker påskuldrene
later som omen er
uinteressert
hermer etterandre
betalermed en stor
pengeseddel ibutikken
Arbeidsark
H O L D N I N G E R
Hva! Ingen høreapparater!Skriv en fortelling eller tegn og fortell om din egen familie.
24
88
Arbeidsark
H O L D N I N G E R
Kjenner du igjen sitatene?
Diskuter dem!
”Ja, men du snakker jo så bra!”
”Hørselshemmede trenger hørende som modeller!
”Det merkes ikke at du hører dårlig!”
”En hørselshemmet som er flink i et emne kan jo gå over til en hørende
klasse i akkurat det emnet!”
”Han var så flink i hørselsklassen at han byttet til en vanlig klasse!”
25
89
Arbeidsark
H O L D N I N G E R
Ertet for hva?Diskuter ut fra bildet ulike årsaker til at man kan bli ertet.
26
90
Arbeidsark
S K O L E O G F R I T I D
Hva syns du stemmer for deg?
27
91
● Jeg må hvile noen timer etter skolen.
● Jeg har ofte vanskelig for å konsentrere meg.
● Jeg har ofte hodepine.
● Jeg har vanskelig for å følge med når vennene mine prater.
● Jeg treffer ingen andre hørselshemmede.
● Jeg gjemmer eller “glemmer” høreapparatene ganske ofte.
Er det noe du vil legge til?
Hva kan du gjøre for å forbedre det som stemmer for deg?
Diskuter svarene dine med venner eller lærere.
passer passer ikke
Arbeidsark
S K O L E O G F R I T I D
Valg av skoletilbud
Ta utgangspunkt i deg, dine behov og erfaringer
28
92
posit ivt negativt
posit ivt negativt
posit ivt negativt
Skoletilbud på bostedsskolen
Hørselsklasse eller tegnspråk-klasse
Grunnskole for hørselshemmede
Sammenlign med dine venner. Har dere samme svar? Hvorfor ikke?
Arbeidsark
S K O L E O G F R I T I D
Skolemiljøet
29
93
Snakk om disse spørsmålene med din klasselærer eller dine klassekame-
rater. Hvordan kan du være med å forandre ditt skolemiljø til det bedre?
1. Hvordan er din skole bra for deg som hørselshemmet?
2. Er klasserommet ditt akustikkbehandlet? Hvordan?
3. Tegn en skisse over hvordan klasserommet ditt er møblert og merk
av hvor du sitter. Diskuter plasseringen.
4. Har du svart tavle eller whiteboard-tavle?
5. Bruker læreren din ofte overhead?
6. Skriver læreren din ofte opp lekser og viktige beskjeder på tavlen?
7. Hva slags gulv er det i klasserommet?
8. Hva salgs ben er det på stolen din?
9. Er det støydempere på stoler og bord og lister rundt dører for å
dempe støy?
10. Hvilke tekniske hjelpemidler har du tilgang til i klasserommet?
11. Dersom du har teleslynge, har du flere mikrofoner slik at du kan
høre kameratenes spørsmål og svar?
12. Bruker læreren din mikrofon når du behøver den?
13. Bruker klassekameratene mikrofon eller gjentar din lærer deres svar?
14. Må du gi beskjed når læreren skal bruke teleslyngen? Eller kan du
selv velge når du vil bruke den?
15. Er det teleslynge i flere rom som du bruker på skolen?
16. Hvordan oppfatter du samtale i kantina, eventuelt gymsalen og i
skolegården?
17. Hva ville du gjøre bedre i skolen din?
Husk at alt som gjør det lettere for deg å høre også er en hjelp for
de som hører godt!
Arbeidsark
S K O L E O G F R I T I D
Integrering
30
94
Dramatiser en samtale om noe som interesserer gruppen
(tips på arbeidsark 21)
La samtalegruppen bestå av for eksempel:
1 fotballinteressert og 4 som er interessert i håndball
1 hørende og 4 tunghørte
1 tunghørt og 4 hørende
1 engelsk og 4 norske
5 engelske
1 døv og 4 hørende
1 hørende og 4 døve
1 tunghørt og 1 døv
1 døv og 4 tunghørte
5 tunghørte
1 jente og 4 gutter
1 gammel mann og 4 småbarn
5 døve
● Prøv ulike gruppesammensetninger.
● Diskuter hvilke gruppesammensetninger som kan være vanskelig for en
eller flere av deltakerne.
● Hva er det som gjør at det blir vanskelig?
● Må det være vanskelig, eller kan man gjøre noe for at det skal bli lettere?
Arbeidsark
S K O L E O G F R I T I D
Interesseorganisasjoner for hørselshemmede
31
95
● Finn ut hvilke logoer foreningene har.
● Forsøk å finne dem på internett.
● Koble sammen riktig forening med rett logo.
● Hva koster det å abonnere på de ulike tidsskriftene? Lag en tabell og
sammenlikn prisene.
● Hvilket tidsskrift ønsker du å abonnere på? Hvorfor?
Foreninger Forkortelser Tidsskrift
Norges Døveforbund NDF Døves tidsskrift
HørselshemmedesLandsforbund HLF Din hørsel
Cochlea klubben
Arbeidsark
Diskuter bildet nedenfor
75% av alle inntrykk kommer via øynene
32
96
Syn 75 %
Hørsel 13%
Lukt 3%
Smak 3%
Følelse 6%
Related Documents
