Nye Gaia 1–4 brosjyre

Naturfag og samfunnsfag for 1.–4. trinn

www.gyldendal.no/nyegaia

Dette er• Forslag til læringsmål og vurderingsaktiviteter• Mange og varierte oppgaver• Praktiske aktiviteter og enkle forsøk• Systematisk trening av fagbegreper

og grunnleggende ferdigheter• Smart Tavle med innhold som beriker

undervisningen

Kollasjer på starten av hvert kapittel gir fin mulighet for samtale i klassen

Arbeidsbøkene har oppgaver til alle sidene i grunnbøkene og gir ytterligere trening i begreper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.

Gratis skoleåret 2016/2017

Introduser, konkretiser og visualiser undervisningen din ved hjelp av Smart Tavle

I Nye Gaia Øverom finner elevene digitale øvingsoppgaver med ulike oppgavetyper hentet fra kapitlene i grunnbøkene.

Du skal øve på• å måle temperatur og nedbør

• å lage søylediagram for nedbør i en periode

• å lage et diagram over temperaturen i en periode

I dette kapitlet skal du lære• å observere været

• å beskrive været

Været

7

94 95

3 Hva heter verdens minste fugl? Første lyd i tegningene

gir bokstaven.

2 Hva kjennetegner disse dyrene? Sett strek.DYR

1 Skriv dyrene på riktig sted i tabellen. Skriv inn flere

dyrenavn hvis du kan.

Pattedyr

Fugler

Fisker

Edderkopper

Insekter

rev

veps

katt

kjøttmeis

torsk

vevkjerring

hundedderkopp

g jedde

kråke

laks

hare

dompap

sommerfugl

NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK18 19

KAPITTEL 5 DYR, PLANTER OG SOPPGRUNNBOK SIDE 80–81

Planlegg og tilrettelegg undervisningen din med Lærerens bok

I Nye Gaia Ressursbank finner du nyttige tips, forslag til årsplaner, undervisningsopplegg og kopioriginaler.

UtgivelsesplanNYE GAIA 1–4 1 2 3 4KJERNEMATERIELLNye Gaia Grunnbok ✓ ✓ ✓ 2017

Nye Gaia Arbeidsbok ✓ ✓ ✓ 2017

Nye Gaia Lærerens bok ✓ ✓ ✓ 2017

DIGITALE LÆREVERKTØYNye Gaia Smart Tavle ✓ ✓ ✓ 2017

Nye Gaia Øverom ✓ ✓ ✓ 2017

Nye Gaia Lærerrom ✓ ✓ ✓ 2017

TILLEGGSMATERIELLNye Gaia Tidslinje ✓ ✓ ✓ ✓

flergangsbok engangsbok digitale læreverktøy ✓ i salg


Nye Gaia 1–4 – engasjerende læring for små forskere

• Forslag til læringsmål og vurderingsaktiviteter• Mange og varierte oppgaver• Praktiske aktiviteter og enkle forsøk• Systematisk trening av fagbegreper

og grunnleggende ferdigheter• Smart Tavle med innhold som beriker

undervisningen

Kjære lærer!Fra høsten 2013 har du undervist etter reviderte læreplaner i flere fag, blant dem samfunnsfag og naturfag. I samfunnsfag har det kommet et nytt hovedområde, Utforskeren. I naturfag er antall hovedområder redusert, og flere kompetansemål er endret eller nye.

I perioden 2015–2017 gir Gyldendal Undervisning ut Nye Gaia 1–4. Du kjenner kanskje førsteutgaven av Gaia fra før? I Nye Gaia er strukturen i grunnbøkene den samme, med temaer presentert på en dobbeltside. Noen av kapitlene har også litt av det samme innholdet som i forrige utgave. Utover dette er det meste nytt. Det gjelder blant annet foto, illustrasjoner, kollasjer og oppgaver.

Arbeidsbøkene er helt nye, med oppgaver som skal trene fagkunnskaper, finmotorikk, visuell og auditiv oppmerksomhet, matematisk forstå-else, refleksjon, lesing og skriving. Lærerens bok er nyskrevet og følger grunnboka side for side.

Vi har også utviklet Nye Gaia Smart Tavle, som består av et bokrom og et tavlerom. I bokrommet kan du vise boksidene på inter-aktiv tavle eller projektor. All tekst er lest inn på både bokmål og nynorsk. I tavlerommet kan klassen arbeide med fagbegreper, løse oppgaver og studere bilder og animasjoner.

Vi håper at Nye Gaia vil bidra til god og engasjerende læring i naturfag og samfunnsfag.

Bjørn Møst Redaktør Nye Gaia


KJERNEM

ATERIELL

4

Nye Gaia Grunnbok og Arbeidsbok

Nye Gaia 1–4 er et læreverk som gir gode muligheter for differensiert og variert undervisning. Gjennom spennende aktiviteter og engasjerende innfallsvinkler oppfordres elevene til å stille spørsmål og utforske verden rundt seg.

GrunnbokGrunnbøkene er delt i én samfunnsfagdel og én naturfagdel. På 1. trinn starter hver fagdel med en kollasj. Fra og med 2. trinn begynner hvert kapittel med en kollasj som inneholder tydelig informasjon om hva elevene skal lære, og hvilke ferdigheter de skal øve spesielt på i kapitlet.

Bøkene har samtaleoppgaver underveis. I tillegg er det i Nye Gaia 2–4 egne oppgave-sider til slutt i hvert kapittel. Nye Gaia har gjennomgående fokus på hovedområdene Forskerspiren i naturfag og Utforskeren i samfunnsfag.

På nettsiden til Nye Gaia finner du en oversikt over kapitlene i grunnbok

ArbeidsbokArbeidsbøkene er bygd opp på samme måte som grunnbøkene, med de samme overskrift-ene. Arbeidsbøkene har oppgaver til alle sidene i grunnbøkene og gir ytterligere trening i begreper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.

Bla i bøkene på

nettsiden

www.gyldendal.no/nyegaiawww.gyldendal.no/nyegaia

ORD Å LÆRE• meteorolog• observere• temperatur• nedbør

1 Hva kaller vi en som er ekspert på været?

2 Hva må du legge merke til når du skal observere været?

3 Hvorfor følger meteorologene med på hvordan lufta flytter på seg?

Været er det som skjer i luftaVi har luft over oss og rundt oss på alle kanter. Hele jordkloden ligger inne i en boble av luft. Denne lufta kan være kald eller varm, tørr eller våt. Noen ganger ligger lufta nokså stille, og noen ganger flytter den på seg. Været er det som skjer i lufta rundt oss.

Meteorologene følger med på hvordan lufta flytter på seg. Derfor vet de mye om hvordan været forandrer seg.

Værmelding på Internett

Hvordan er været?Er det kaldt eller varmt? Kan du se sola, eller er den gjemt bak skyene? Blåser det? Regner det? Snør det? Er det tåke? Eller kanskje det lyner og tordner?

Du har sikkert sett værmeldingen på TV eller hørt den på radio. I værmeldingen forteller meteorologene hvordan de mener at været kommer til å bli. En meteorolog er en som er ekspert på vær.

Følg med på været!Meteorologene studerer været nøye – de observerer været. Det kan du også gjøre. Da er det særlig fire ting du må legge merke til:

1 Skyene

2 Vinden

3 Temperaturen (hvor varmt eller kaldt det er)

4 Nedbøren (vann, is eller snø som faller ned fra skyene)

Værmelding på TV

Regn

Snø

Overskyet

LettskyetSol

Sludd

KAPITTEL 7 VÆRETNYE GAIA 3 NATURFAG96 97

KJERNEM

ATERIELL

5

Nye Gaia Grunnbok og Arbeidsbok

Fra Nye Gaia 3 Grunnbok


Du skal øve på• å måle temperatur og nedbør

• å lage søylediagram for nedbør i en periode

• å lage et diagram over temperaturen i en periode

I dette kapitlet skal du lære• å observere været

• å beskrive været

Været

7

94 95

Hvert tema i grunn-bøkene behandles på en dobbeltside

Dobbeltsidene avsluttes med tre spørsmål knyttet til temaet

Ord som er viktige i teksten, er samlet i en egen ramme

Hvert kapittel starter med en kollasj

Tydelig informasjon om hva elevene skal lære og øve på i kapitlet

Egner seg godt som introduksjon og opp- summering


KJERNEM

ATERIELL

6


3 Hva heter verdens minste fugl? Første lyd i tegningene

gir bokstaven.

2 Hva kjennetegner disse dyrene? Sett strek.DYR

1 Skriv dyrene på riktig sted i tabellen. Skriv inn flere

dyrenavn hvis du kan.

Pattedyr

Fugler

Fisker

Edderkopper

Insekter

rev

veps

katt

kjøttmeis

torsk

vevkjerring

hundedderkopp

g jedde

kråke

laks

hare

dompap

sommerfugl

NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK18 19

KAPITTEL 5 DYR, PLANTER OG SOPPGRUNNBOK SIDE 80–81

Fra Nye Gaia 2 Arbeidsbok

Trening av visuell og auditiv opp-merksomhet

Trening av faglig kompetanse

• observere været og beskrive det jeg ser

• måle temperatur og nedbør i en periode

• lage diagrammer for temperatur og nedbør i en periode

Nå kan jeg

Nedbør er vann fra skyene6 En av ukene Målfrid målte nedbør, laget hun en

tabell som den du ser under. Lag et søylediagram som viser hvor mye nedbør som falt i Målfrids nedbørsmåler denne uka.

Dato Nedbør (millimeter)

9. juli 5 mm

10. juli 2 mm

11. juli 0 mm

12. juli 5 mm

13. juli 10 mm

14. juli 0 mm

15. juli 3 mm

Vi observerer været7 Lag en tabell som den som står på side 105.

Observer været i en uke, og bruk tabellen til å notere ned det du finner ut. a Lag et diagram som viser temperaturen.

b Lag et søylediagram som viser nedbøren.

Hvordan er været?1 Prøv deg som værmelder. Finn hjemstedet ditt på

norgeskartet og lek at du sier fram værmeldingen på TV.

Skyer og vind2 Se på skyene. Er det skyer på himmelen nå?

Hva ligner de på? Kan du finne igjen noen av skyene som det står bilde av på side 98?

3 Hvor kommer vinden fra? Når du er ute, kan du slikke på fingeren og stikke den høyt opp i lufta. Fingeren blir kaldest på den siden vinden kommer fra. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

Hvor varmt er det?4 Se på tabellen på side 101.

a Hvilken dag var det varmest?

b Hvilken dag var det kaldest?

c Hvilken dag var temperaturen 0 grader?

d Lag en oppgave til tabellen. La noen andre prøve å løse oppgaven.

5 Mål temperaturen hver dag i en uke, og lag et diagram som det som står på side 101. Det er viktig at du leser av temperaturen på samme tid hver dag.

Oppgaver

NYE GAIA 3 NATURFAG106 107

KAPITTEL 7 VÆRET

Kapitlene i grunnboka avsluttes med oppgaver som trener kompetansemålene

Elevene finner svarene i teksten, ved å tolke tekst og bilder i sammenheng, eller ved refleksjon og aktiviteter

Henvisning til tilhørende sider i grunnbok

Oppsummerer målene fra kapittelkollasjen

Hvert tema i kapitlet har egne oppgaver


KJERNEM

ATERIELL

7

Lærerens bok er en praktisk og god ressurs for læreren. Den inneholder fasit, undervisningstips og forslag til differensiering. Lærerens bok er bygd opp på samme måte på alle trinn.

Nye Gaia Lærerens bok

Fra Nye Gaia 1 Lærerens bok

Naturen

planter og dyr og kunne sortere dem i grupper. Mange har holdt på med det i barnehagen. Det er viktig at barna ser at du også er nysgjerrig. Da kan du få med deg mange barn. Gå ned på kne med barna og let. Hvis du synes småkryp er ekle, så må du ikke vise det!

Utstyr til ekskursjonerFor å gå ut trenger dere ikke mye utstyr. Det viktigste er det dere finner ute. Likevel kan det være morsomt å ha litt hjelp til å bestemme planter og dyr. Naturfagsenteret har på naturfag.no laget en del plakater/plansjer med foto og beskrivelser som man kan skrive ut i farger og laminere. Et eksempel er steinatlaset som lærer barna å sortere stein i tre grupper: «prikkete», «stripete» og «lag på lag». Bestemmelsesduker i plast fra læremiddelfirmaer har bra strektegninger og lærer barna å gruppere. Skolen bør også ha noen håndbøker tilgjengelig

til å slå opp i (floraer, bøker om småkryp osv.). På kopiark 1.4.1 er det også en bestemmelsesnøkkel for smådyr som kan være til hjelp. Se ellers side 56 og 57 for tips til inn samling av smådyr.

Innsamlingsutstyr bør dere også ha noe av. I ferskvann er det helt nødvendig med håv og en bøtte eller en plastbakke til innsamling. For å samle planter fra ferskvann eller fjæra kan det være bra å ha en tangrive for å få opp planter som sitter fast under vann.

BakgrunnsstoffHer er det sammenstilt kompetansemål som går på forholdet mellom mennesker og naturen. Barna skal bruke sansene sine aktivt, og det skal være rom for samtale og filosofering.

Det står en del om hver enkelt sans på sidene 80–87 i kapitlet om sansene. Side 48–49 i grunnboka gir en oversikt over hva som kommer

LæreplanenForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• stille spørsmål, samtale og

filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen

• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet

Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjennomføre aktiviteter

i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig

• gjenkjenne og beskrive noen plante og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper

Forslag til læringsmål side 48–49Eleven skal kunne• navnet på de fem sansene• fortelle om hvordan vi bruker de

ulike sansene

Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Filosofere og fortelle muntlig

om sansene og hva vi bruker dem til

• Utforske sansene sine ute i naturen

Om kapitletKapitlet handler om mangfoldet i naturen, så for å følge læreplanen må man gå ut i nærmiljøet med elevene. Ute må dere bruke sansene. Elevene skal aktivt lukte, lytte, se og føle, men smake må dere selvfølgelig være forsiktig med. Det er viktig å forklare for elevene hvorfor det kan være farlig å putte ukjente ting i munnen. Det er mange planter som er giftige! Det kommer mer om sansene senere i boka, så det er best å vente med å gå grundig inn i temaet sansene.

I løpet av første og andre klasse skal elevene øve seg på å beskrive

48 N Y E G A I A 1 L Æ R E R E N S B O K

NatureN

vi bruker sansene

Vi kan lukte en blomst.Vi kan smake en drue.

Vi kan se på en sommerfugl med lupe.

nye Gaia 1 naturfaG

4

48

Ord å lære

• smake• lukte• føle

1 Hva kan du lukte?

2 Kan du høre en flue?

3 Hvordan kan du føle musikk?

Vi kan høre musikk. Vi kan føle pelsen til en katt.

Kapittel 4 naturenarBeiDSBOK SiDe 30–3149

inne? Det kan lukte forskjellig fra et uteområde til et annet. Hvis de går litt rundt omkring, er det kanskje noen blomster elevene kan lukte på – eller mose? Hva med jorda?

• Føle: Kjenn på oversiden og undersiden av blader. Et blad kan være glatt på oversiden og hårete på undersiden. Noen trær har glatt bark, andre ru. Hvordan er det å kjenne på mose og lav? Det er forskjell på om den er våt eller tørr. Elevene kan også få i oppgave å for eksempel finne en glatt, en myk, en hard og en ruglete ting. Snakk i tilfelle om ordet ruglete. Hva betyr det? Kan noen av elevene komme med eksempler?

• Smake: Rett etter skolestart er det kanskje fortsatt bær å finne. Blåbær, tyttebær og multe kan man lage syltetøy av. Krekling kan dere også smake på. Bladene fra gaukesyre kan spises. Da kan man snakke om noen av grunnsmakene: søtt, surt og bittert. Imidlertid er det viktig å være helt sikker på hva man tar!

• Se: Veldig mye kan registreres med synssansen. Her kommer fargene inn (blomster, blader, steiner, jord, stammer). Elevene bruker synssansen mye, men gjennom disse aktivitetene kan de tenke litt over at de bruker mange flere av sansene når de er ute. Finn gjenstander med hver sin farge. Snakk om hvilke farger dere tror dere finner flest av, på forhånd. Hvem kan finne flest farger? Kan vi finne hele regnbuen? Ta med inn og grupper funnene etter farge.

• Arbeidsbok side 30 og 31.

Kommentarer til spørsmål3 Det er slett ikke sikkert at alle kan

svare på spørsmålet «Hvordan kan du føle musikk?». Her tenker vi på at lavfrekvente lyder (basslydene) gir vibrasjoner man kan føle fysisk, og på en basshøyttaler kan man se og føle at membranen beveger seg. De andre spørsmålene er ment for å hente fram elevenes egne opp levelser.

senere. Ved starten av året er hensikten at sansene skal brukes aktivt ute i forbindelse med turer og observasjoner i utemiljøet.

IllustrasjonerFotoene skal illustrere sansene. Til et par av illustrasjonene bør vi kanskje trekke inn små diskusjoner: Kan vi egentlig smake på alt? Er det lurt å gå ute med hodetelefoner?

Ord å læreForuten ordene som står nevnt (smake, lukte, føle), er det flott om elevene også bruker adjektiver som beskriver det de sanser. Er det lyst eller mørkt i rommet? Er lydene lyse eller mørke, sterke eller svake? Er et blad glatt å kjenne på? Hva med stammen på et tre? Er det forskjell på ulike blader? Når elevene skal filosofere rundt sansene, er det fint om de utvikler et vokabular som passer.

Introduksjon• Som introduksjon kan man ha med

ting som trigger ulike sanser. De fleste gjenstander oppfattes av mer enn én sans, og det må være helt greit at elevene «ser» noe du kanskje har tenkt at de skal «føle».

Aktiviteter• Ute kan man trene alle sansene,

enten det er i lek eller faglig sammenheng. I punktene under er det noen konkrete eksempler.

• Hørsel: På tur ute kan man få alle til å legge seg ned og lytte. Hva kan vi høre? Er det helt stille, eller er det lyder når vi er ute? Som regel kan vi høre litt rasling av blader på grunn av vind, bølgeslag, andre mennesker, kanskje en bilvei litt unna. Kan elevene beskrive lydene?

• Lukt: Mens elevene ligger, kan de også bruke luktesansen. Kan vi lukte noe ute som er annerledes enn

49N AT U R E N

NatureN

vi bruker sansene



nye Gaia 1 naturfaG

4

48

Ord å lære


1 Hva kan du lukte?





Naturen

planter og dyr og kunne sortere dem i grupper. Mange har holdt på med det i barnehagen. Det er viktig at barna ser at du også er nysgjerrig. Da kan du få med deg mange barn. Gå ned på kne med barna og let. Hvis du synes småkryp er ekle, så må du ikke vise det!

Utstyr til ekskursjonerFor å gå ut trenger dere ikke mye utstyr. Det viktigste er det dere finner ute. Likevel kan det være morsomt å ha litt hjelp til å bestemme planter og dyr. Naturfagsenteret har på naturfag.no laget en del plakater/plansjer med foto og beskrivelser som man kan skrive ut i farger og laminere. Et eksempel er steinatlaset som lærer barna å sortere stein i tre grupper: «prikkete», «stripete» og «lag på lag». Bestemmelsesduker i plast fra læremiddelfirmaer har bra strektegninger og lærer barna å gruppere. Skolen bør også ha noen håndbøker tilgjengelig

til å slå opp i (floraer, bøker om småkryp osv.). På kopiark 1.4.1 er det også en bestemmelsesnøkkel for smådyr som kan være til hjelp. Se ellers side 56 og 57 for tips til inn samling av smådyr.

Innsamlingsutstyr bør dere også ha noe av. I ferskvann er det helt nødvendig med håv og en bøtte eller en plastbakke til innsamling. For å samle planter fra ferskvann eller fjæra kan det være bra å ha en tangrive for å få opp planter som sitter fast under vann.

BakgrunnsstoffHer er det sammenstilt kompetansemål som går på forholdet mellom mennesker og naturen. Barna skal bruke sansene sine aktivt, og det skal være rom for samtale og filosofering.

Det står en del om hver enkelt sans på sidene 80–87 i kapitlet om sansene. Side 48–49 i grunnboka gir en oversikt over hva som kommer

LæreplanenForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• stille spørsmål, samtale og

filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen

• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet

Mangfold i naturenMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjennomføre aktiviteter

i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig

• gjenkjenne og beskrive noen plante og dyrearter i nærområdet og sortere dem i grupper

Forslag til læringsmål side 48–49Eleven skal kunne• navnet på de fem sansene• fortelle om hvordan vi bruker de

ulike sansene

Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Filosofere og fortelle muntlig

om sansene og hva vi bruker dem til

• Utforske sansene sine ute i naturen

Om kapitletKapitlet handler om mangfoldet i naturen, så for å følge læreplanen må man gå ut i nærmiljøet med elevene. Ute må dere bruke sansene. Elevene skal aktivt lukte, lytte, se og føle, men smake må dere selvfølgelig være forsiktig med. Det er viktig å forklare for elevene hvorfor det kan være farlig å putte ukjente ting i munnen. Det er mange planter som er giftige! Det kommer mer om sansene senere i boka, så det er best å vente med å gå grundig inn i temaet sansene.

I løpet av første og andre klasse skal elevene øve seg på å beskrive


NatureN

vi bruker sansene



nye Gaia 1 naturfaG

4

48

Ord å lære


1 Hva kan du lukte?





inne? Det kan lukte forskjellig fra et uteområde til et annet. Hvis de går litt rundt omkring, er det kanskje noen blomster elevene kan lukte på – eller mose? Hva med jorda?

• Føle: Kjenn på oversiden og undersiden av blader. Et blad kan være glatt på oversiden og hårete på undersiden. Noen trær har glatt bark, andre ru. Hvordan er det å kjenne på mose og lav? Det er forskjell på om den er våt eller tørr. Elevene kan også få i oppgave å for eksempel finne en glatt, en myk, en hard og en ruglete ting. Snakk i tilfelle om ordet ruglete. Hva betyr det? Kan noen av elevene komme med eksempler?

• Smake: Rett etter skolestart er det kanskje fortsatt bær å finne. Blåbær, tyttebær og multe kan man lage syltetøy av. Krekling kan dere også smake på. Bladene fra gaukesyre kan spises. Da kan man snakke om noen av grunnsmakene: søtt, surt og bittert. Imidlertid er det viktig å være helt sikker på hva man tar!

• Se: Veldig mye kan registreres med synssansen. Her kommer fargene inn (blomster, blader, steiner, jord, stammer). Elevene bruker synssansen mye, men gjennom disse aktivitetene kan de tenke litt over at de bruker mange flere av sansene når de er ute. Finn gjenstander med hver sin farge. Snakk om hvilke farger dere tror dere finner flest av, på forhånd. Hvem kan finne flest farger? Kan vi finne hele regnbuen? Ta med inn og grupper funnene etter farge.

• Arbeidsbok side 30 og 31.

Kommentarer til spørsmål3 Det er slett ikke sikkert at alle kan

svare på spørsmålet «Hvordan kan du føle musikk?». Her tenker vi på at lavfrekvente lyder (basslydene) gir vibrasjoner man kan føle fysisk, og på en basshøyttaler kan man se og føle at membranen beveger seg. De andre spørsmålene er ment for å hente fram elevenes egne opp levelser.

senere. Ved starten av året er hensikten at sansene skal brukes aktivt ute i forbindelse med turer og observasjoner i utemiljøet.

IllustrasjonerFotoene skal illustrere sansene. Til et par av illustrasjonene bør vi kanskje trekke inn små diskusjoner: Kan vi egentlig smake på alt? Er det lurt å gå ute med hodetelefoner?

Ord å læreForuten ordene som står nevnt (smake, lukte, føle), er det flott om elevene også bruker adjektiver som beskriver det de sanser. Er det lyst eller mørkt i rommet? Er lydene lyse eller mørke, sterke eller svake? Er et blad glatt å kjenne på? Hva med stammen på et tre? Er det forskjell på ulike blader? Når elevene skal filosofere rundt sansene, er det fint om de utvikler et vokabular som passer.

Introduksjon• Som introduksjon kan man ha med

ting som trigger ulike sanser. De fleste gjenstander oppfattes av mer enn én sans, og det må være helt greit at elevene «ser» noe du kanskje har tenkt at de skal «føle».

Aktiviteter• Ute kan man trene alle sansene,

enten det er i lek eller faglig sammenheng. I punktene under er det noen konkrete eksempler.

• Hørsel: På tur ute kan man få alle til å legge seg ned og lytte. Hva kan vi høre? Er det helt stille, eller er det lyder når vi er ute? Som regel kan vi høre litt rasling av blader på grunn av vind, bølgeslag, andre mennesker, kanskje en bilvei litt unna. Kan elevene beskrive lydene?

• Lukt: Mens elevene ligger, kan de også bruke luktesansen. Kan vi lukte noe ute som er annerledes enn

49N AT U R E N

NatureN

vi bruker sansene



nye Gaia 1 naturfaG

4

48

Ord å lære


1 Hva kan du lukte?





Forslag til introduksjon, gjennomføring og avslutning av undervisningen

Bakgrunnsstoff om temaet

Tips til arbeid med nye ord

Forslag til læringsmål og trening av Utforskeren, Forskerspiren og grunn-leggende ferdigheter

Nye Gaia Lærerens bok bygger på suksessen fra lærerens bok til matematikkverket Multi. Nye Gaia Lærerens bok:• følger grunnboka side for side• inneholder bakgrunnsstoff til lærer• gir støtte og tips til differensiering• foreslår flere aktiviteter knyttet til temaene• viser til arbeidsbok, kopiark og Smart Tavle• har spiralbundet rygg

Nye Gaia 1–4 RessursbankPå nettstedet www.gyldendal.no/nyegaia finner du en egen Ressursbank. I Ressursbanken finner du nyttige tips, forslag til årsplaner, undervisningsopplegg og kopioriginaler.

Bla i bøkene på

nettsiden

http://www.gyldendal.no/nyegaia


Du skal øve på• å fortelle om det du har lært

• å sammenligne

I dette kapitlet skal du lære• å sette navn på og plassere de nordiske

landene på kart

• om forskjellige landskap i de nordiske landene

• om liv og arbeid i Norden

Norden

4

48 49

UT

FOR

SKEREN

8

Utforskeren


Utforskeren er et nytt hovedområde i den reviderte læreplanen i samfunnsfag gjeldende fra skoleåret 2013–2014. Dette ivaretas i Nye Gaia 1–4 ved at elevene møter kunnskapsmålene knyttet til Utforskeren gjennom hele læreverket.

Utforskeren griper inn i de andre hovedområ-dene i faget, og det er meningen at elevene skal arbeide med kompetansemålene under dette hovedområdet sammen med kompetansemål fra andre hovedområder. Tanken med Utforskeren er å vekke elevenes nysgjerrighet om samfunns-spørsmål, at de skal ta aktiv del i arbeidet og oppsøke kunnskap på en selvstendig måte.

Utforskeren handler om samfunnsfaglige problemstillinger, å se ting fra forskjellige synsvinkler og snakke om samfunnsfag med riktig bruk av begreper.

I Nye Gaia 2 starter alle kapitler med en kollasj. Kapittelkollasjene skal hjelpe elevene i arbeidet med utforskermålet som handler om å formulere spørsmål og reflektere og delta i fagsamtaler. På denne siden er det også formulert lettfattelige kompetansemål for kapitlet. I Lærerens bok får læreren forslag til mer konkrete læringsmål for hver enkelt dobbeltside i grunnboka.


FOR

SKER

SPIREN

9

Forskerspiren

Fra Nye Gaia 2 Lærerens bok

Hovedområdet Forskerspiren kom inn i naturfagplanen med Kunnskapsløftet i 2006. I Nye Gaia 1–4 inngår Forskerspiren naturlig i arbeidet med de andre kompetansemålene i faget. Elevene lærer å eksperimentere, observere, diskutere, vurdere, argumentere og begrunne.

I Lærerens bok får læreren grundig veiledning om hvordan Forskerspiren kan brukes i arbeidet med naturfag på 1.–4. trinn. Hvert kapittel i Lærerens bok starter med en introduksjon til temaet samt en oversikt over aktuelt utstyr som kan være greit å ha tilgjengelig.

Nye Gaia 1–4 legger opp til at elevene skal jobbe aktivt og systematisk. Dette er et viktig poeng i Forskerspiren.

Aktivitetene som presenteres i Nye Gaia 1–4 skal hjelpe elevene til å oppnå mål i både Forskerspiren og i de andre hovedområdene.

På alle trinn er det i Lærerens bok forslag til konkrete læringsmål for hver dobbeltside, samt forslag til hvilke grunnleggende ferdigheter og forskerspiremål elevene skal øve spesielt på. I samfunnsfagkapitlene er målene hentet fra Utforskeren.


Introduksjon• oppstarten av temaet bør gjøres så

praktisk som mulig. Finnes det ei fjære i umiddelbar nærhet av skolen? Kjenner elevene spesielle dyr, fisker eller planter som er typiske for kysten? Har de egne erfaringer med kyst og hav? Slike spørsmål kan gås igjennom i klassen før et eventuelt besøk finner sted. Samle gjerne alt elevene har å bidra med, i et tankekart på tavla. Hva ønsker klassen å finne ut mer om?

• Se på tegningen på side 87 før dere leser teksten. Hva ser elevene på tegningen? Hva gjør barna på bildene på side 86?

Aktiviteter• Studer livet under vann. Det kan

gjøres på ulike måter. Flytter du dyr og planter fra sjøen til et akvarium, kan du studere livet i fjæra uten å bli våt. Hvis det er varmt i vannet og du

Temperaturen har også betydning for liv. Temperaturen i fjæra varierer mye mellom årstidene. Lys er viktig for livet i fjæra. grønne planter er avhengig av lys fordi de har fotosyntese og lager sin egen næring.

Ord å lære• Kysten er den delen av fastlandet

som grenser mot havet, inkludert fjorder.

• ordet sjø brukes på disse sidene synonymt med hav, men vi bruker også ordet om ferskvann som er samlet i innsjøer. Begrepet innsjø bruker vi ikke om dammer og tjern.

• Tang er brunalger som lever i havet. På tegningen ser vi blæretang. andre vanlige arter i Norge er grisetang og sagtang. Kjenner elevene til andre betydninger av ordet tang? Ei tang er et redskap.

BakgrunnsstoffFjæra er den delen av kysten som blir oversvømt når det er flo, og som blir liggende tørr når det er fjære. i Norge er det mange områder med fjære fordi vi har mange fjorder og øyer. Fjæra er ikke bare sandstrender. Det er også områder der fjellskrenter går ned i sjøen, svaberg og områder med steinstrender. Det kan også være stor forskjell på hvordan ulike områder blir påvirket av vær og vind. Det fører igjen til at dyrelivet kan variere mye.

Livet i fjæra påvirkes av flo og fjære. Endringene mellom flo (høyvann) og fjære (lavvann) kaller vi tidevann. Det er flo to ganger i døgnet og fjære to ganger i døgnet. Mellom flo og fjære er det omtrent seks timer. Planter og dyr må tilpasse seg dette. Blåskjell og snegler lukker seg for eksempel inn i skallet når det er fjære, mens andre får beskyttelse av steiner og vegetasjon. Når det er nymåne og fullmåne, får vi springflo. Da forekommer de største vekslingene i vannstanden.

Livet påvirkes også av saltholdigheten i vannet. Der det er tilsig fra elver og smeltevann ut i en fjord, kan det være brakkvann. i brakkvann lever det som en hovedregel færre arter enn i saltvann og ferskvann. årsaken er at de fleste dyre og plantearter er tilpasset et liv enten i saltvann eller i ferskvann.

Forslag til læringsmålEleven skal kunne• fortelle kort om naturtypen fjære• lære om naturen ved å gjøre

undersøkelser i fjæra

Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Fortelle om egne observasjoner

og menneskers bruk av fjæra• Forklare hvorfor det er viktig

å lære om naturen

Kommentarifølge læreplanen skal elevene gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Dermed er det ikke alle som vil ha mulighet til å undersøke fjæra spesielt. i grunnboka er det likevel tatt med korte tekster om ulike naturtyper, også om fjæra.

Fjæra

Norge har fjære langs hele kysten. Fjæra er

den stripen av land som går langs sjøen.

Vi kan finne mange dyr der. Kanskje du har

fisket krabber eller funnet sjøstjerner i fjæra?

Har du smakt på vannet i sjøen? Det er salt.

Påjaktettersmådyrifjæra

nye Gaia 2 naturfaG86

Ord å lære

• fjære• kyst• sjø• tang

1 Hvaslagsdyrsitterpåsteinene?

2 Hvorleverkrabbene?

3 Hvordankandetværelurtåseuthvisduskalgjemmedegitangen?

På steinene sitter det ofte tang, snegler

og blåskjell. På sjøbunnen er det krabber.

Rundt omkring svømmer det små reker, fisker

og maneter. Dyrene gjemmer seg mellom

steiner og tang. Det kan være vanskelig

å se dem.

arBeiDSBOK SiDe 42 Kapittel 5 Dyr, planter OG SOpp87

87D Y r , P L a N T E r o g S o P P

eremittkreps, strandreker, tanglopper, tanglus, snegler og skjell. Bruk en bøtte eller et hvitt plastkar til å samle fangsten i. På kopiark 2.5.2 er det en bestemmelsesnøkkel. Vurder om du ønsker å benytte den som en del av undervisningen. På kopiark 2.5.3 står det litt mer informasjon om dyrene som er avbildet på bestemmelsesnøkkelen.

• Fjæra skjuler mye spiselig. Mange har spist blåskjell, og det finnes en rekke oppskrifter der blåskjell er hovedingrediens. Skjellene kan enkelt dampes i en gryte med sjøvann. Pass på at skjellene er lukket før de legges i gryta. andre skjell i fjæra kan også spises, for eksempel hjerteskjell, kamskjell og oskjell. og hvorfor ikke prøve kråkeboller, eller bruke strandkrabber som ingrediens når dere for eksempel skal lage suppekraft? Snegler i fjæra kan også spises. De ytterste skuddene på grisetang kan plukkes om sommeren eller høsten, skylles og kokes i 20 minutter. Smaken er som kokte bønner. Havsalat kan plukkes på våren, renses og kokes i et kvarter før den spises. Tørket sukkertare smaker godt. Prøv!

• rydd i fjæra. Har dere et strandområde dere ofte benytter, bruk gjerne litt tid på å rydde området. Hvilke ting som finnes i fjæra, hører naturlig til der? Hvilke ting er søppel og bør kastes? Bruk eventuelt gjenstander fra fjæra til å lage dekorasjoner, for eksempel limt på drivved.

• Se også oppgave 6 på side 93 grunnboka. For tips til oppgaven, se side 92–93 i lærerens bok.

Arbeidsbok• Side 42: Elevene skal arbeide med

den samme tegningen som på side 87 i grunnboka og kjenne igjen arter.

Kopiark• Kopiark 2.5.2. Bestemmelsesnøkkel

for smådyr i fjæra.• Kopiark 2.5.3. informasjon om små

dyrene på kopiark 2.5.2.

mange, for rekene er kjappe og stikker fort av – baklengs.

• Fang strandkrabber. Et enkelt krabbesnøre lager du av noen meter hyssing og en klesklype. Bind klesklypa fast i den ene enden av hyssingen. Den andre enden binder du i tuppen på en pinne eller en stang. Bruk klesklypa til å klype fast et knust blåskjell. Senk klesklypa med agnet ned tett inntil en tangkvase eller tett inntil bryggesteinene eller svaberget. Det varer sjelden lenge før krabbene kjenner lukten av mat. De griper etter byttet og vil nødig gi slipp på maten når de først har fått smaken av den. Heis snøret forsiktig opp fra vannet og sving klesklypa med agn og fangst inn over en bøtte eller et plastkar som du på forhånd har fylt med friskt sjøvann.

• gå på jakt med strandhåv i fjæra. Vass ut i vannet, løft på tang og tarekvaster, steiner og drivved. På slike steder myldrer det av små fisker og krepsdyr, strandkrabber,

har dykkermaske og svømmeføtter, kan livet under vann oppleves mens du svømmer i vannflaten eller under vann. Dere kan også lage en vannkikkert av en stor plastbøtte. Skjær et hull i bunnen på bøtta og lim en glass eller pleksiglassplate over hullet med silikon. Ferdige vannkikkerter kan også kjøpes.

• Plukk ulike tangarter: blæretang, grise tang, sagtang og skolmetang. Kanskje finner du også butare, fingertare og stortare som havstrøm og bølger har rykket løs og kastet i land.

• Fang strandreker. Strandrekene finner du på grunne sandstrender eller i fjærepytter. rekene lever av døde dyr og alger. Sitter du med beina i vannet der det er mange strandreker, varer det ikke lenge før de begynner å beite på huden på føttene dine. Det kiler. Det er morsomt å fange strandreker med strandhåven, men det tar tid å fange

Fjæra








Ord å lære










å se dem.



Introduksjon• oppstarten av temaet bør gjøres så

praktisk som mulig. Finnes det ei fjære i umiddelbar nærhet av skolen? Kjenner elevene spesielle dyr, fisker eller planter som er typiske for kysten? Har de egne erfaringer med kyst og hav? Slike spørsmål kan gås igjennom i klassen før et eventuelt besøk finner sted. Samle gjerne alt elevene har å bidra med, i et tankekart på tavla. Hva ønsker klassen å finne ut mer om?

• Se på tegningen på side 87 før dere leser teksten. Hva ser elevene på tegningen? Hva gjør barna på bildene på side 86?

Aktiviteter• Studer livet under vann. Det kan

gjøres på ulike måter. Flytter du dyr og planter fra sjøen til et akvarium, kan du studere livet i fjæra uten å bli våt. Hvis det er varmt i vannet og du

Temperaturen har også betydning for liv. Temperaturen i fjæra varierer mye mellom årstidene. Lys er viktig for livet i fjæra. grønne planter er avhengig av lys fordi de har fotosyntese og lager sin egen næring.

Ord å lære• Kysten er den delen av fastlandet

som grenser mot havet, inkludert fjorder.

• ordet sjø brukes på disse sidene synonymt med hav, men vi bruker også ordet om ferskvann som er samlet i innsjøer. Begrepet innsjø bruker vi ikke om dammer og tjern.

• Tang er brunalger som lever i havet. På tegningen ser vi blæretang. andre vanlige arter i Norge er grisetang og sagtang. Kjenner elevene til andre betydninger av ordet tang? Ei tang er et redskap.

BakgrunnsstoffFjæra er den delen av kysten som blir oversvømt når det er flo, og som blir liggende tørr når det er fjære. i Norge er det mange områder med fjære fordi vi har mange fjorder og øyer. Fjæra er ikke bare sandstrender. Det er også områder der fjellskrenter går ned i sjøen, svaberg og områder med steinstrender. Det kan også være stor forskjell på hvordan ulike områder blir påvirket av vær og vind. Det fører igjen til at dyrelivet kan variere mye.

Livet i fjæra påvirkes av flo og fjære. Endringene mellom flo (høyvann) og fjære (lavvann) kaller vi tidevann. Det er flo to ganger i døgnet og fjære to ganger i døgnet. Mellom flo og fjære er det omtrent seks timer. Planter og dyr må tilpasse seg dette. Blåskjell og snegler lukker seg for eksempel inn i skallet når det er fjære, mens andre får beskyttelse av steiner og vegetasjon. Når det er nymåne og fullmåne, får vi springflo. Da forekommer de største vekslingene i vannstanden.

Livet påvirkes også av saltholdigheten i vannet. Der det er tilsig fra elver og smeltevann ut i en fjord, kan det være brakkvann. i brakkvann lever det som en hovedregel færre arter enn i saltvann og ferskvann. årsaken er at de fleste dyre og plantearter er tilpasset et liv enten i saltvann eller i ferskvann.

Forslag til læringsmålEleven skal kunne• fortelle kort om naturtypen fjære• lære om naturen ved å gjøre

undersøkelser i fjæra

Grunnleggende ferdigheter / Forskerspiren• Fortelle om egne observasjoner

og menneskers bruk av fjæra• Forklare hvorfor det er viktig

å lære om naturen

Kommentarifølge læreplanen skal elevene gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen. Dermed er det ikke alle som vil ha mulighet til å undersøke fjæra spesielt. i grunnboka er det likevel tatt med korte tekster om ulike naturtyper, også om fjæra.

Fjæra








Ord å lære










å se dem.


87D Y r , P L a N T E r o g S o P P

eremittkreps, strandreker, tanglopper, tanglus, snegler og skjell. Bruk en bøtte eller et hvitt plastkar til å samle fangsten i. På kopiark 2.5.2 er det en bestemmelsesnøkkel. Vurder om du ønsker å benytte den som en del av undervisningen. På kopiark 2.5.3 står det litt mer informasjon om dyrene som er avbildet på bestemmelsesnøkkelen.

• Fjæra skjuler mye spiselig. Mange har spist blåskjell, og det finnes en rekke oppskrifter der blåskjell er hovedingrediens. Skjellene kan enkelt dampes i en gryte med sjøvann. Pass på at skjellene er lukket før de legges i gryta. andre skjell i fjæra kan også spises, for eksempel hjerteskjell, kamskjell og oskjell. og hvorfor ikke prøve kråkeboller, eller bruke strandkrabber som ingrediens når dere for eksempel skal lage suppekraft? Snegler i fjæra kan også spises. De ytterste skuddene på grisetang kan plukkes om sommeren eller høsten, skylles og kokes i 20 minutter. Smaken er som kokte bønner. Havsalat kan plukkes på våren, renses og kokes i et kvarter før den spises. Tørket sukkertare smaker godt. Prøv!

• rydd i fjæra. Har dere et strandområde dere ofte benytter, bruk gjerne litt tid på å rydde området. Hvilke ting som finnes i fjæra, hører naturlig til der? Hvilke ting er søppel og bør kastes? Bruk eventuelt gjenstander fra fjæra til å lage dekorasjoner, for eksempel limt på drivved.

• Se også oppgave 6 på side 93 grunnboka. For tips til oppgaven, se side 92–93 i lærerens bok.

Arbeidsbok• Side 42: Elevene skal arbeide med

den samme tegningen som på side 87 i grunnboka og kjenne igjen arter.

Kopiark• Kopiark 2.5.2. Bestemmelsesnøkkel

for smådyr i fjæra.• Kopiark 2.5.3. informasjon om små

dyrene på kopiark 2.5.2.

mange, for rekene er kjappe og stikker fort av – baklengs.

• Fang strandkrabber. Et enkelt krabbesnøre lager du av noen meter hyssing og en klesklype. Bind klesklypa fast i den ene enden av hyssingen. Den andre enden binder du i tuppen på en pinne eller en stang. Bruk klesklypa til å klype fast et knust blåskjell. Senk klesklypa med agnet ned tett inntil en tangkvase eller tett inntil bryggesteinene eller svaberget. Det varer sjelden lenge før krabbene kjenner lukten av mat. De griper etter byttet og vil nødig gi slipp på maten når de først har fått smaken av den. Heis snøret forsiktig opp fra vannet og sving klesklypa med agn og fangst inn over en bøtte eller et plastkar som du på forhånd har fylt med friskt sjøvann.

• gå på jakt med strandhåv i fjæra. Vass ut i vannet, løft på tang og tarekvaster, steiner og drivved. På slike steder myldrer det av små fisker og krepsdyr, strandkrabber,

har dykkermaske og svømmeføtter, kan livet under vann oppleves mens du svømmer i vannflaten eller under vann. Dere kan også lage en vannkikkert av en stor plastbøtte. Skjær et hull i bunnen på bøtta og lim en glass eller pleksiglassplate over hullet med silikon. Ferdige vannkikkerter kan også kjøpes.

• Plukk ulike tangarter: blæretang, grise tang, sagtang og skolmetang. Kanskje finner du også butare, fingertare og stortare som havstrøm og bølger har rykket løs og kastet i land.

• Fang strandreker. Strandrekene finner du på grunne sandstrender eller i fjærepytter. rekene lever av døde dyr og alger. Sitter du med beina i vannet der det er mange strandreker, varer det ikke lenge før de begynner å beite på huden på føttene dine. Det kiler. Det er morsomt å fange strandreker med strandhåven, men det tar tid å fange

Fjæra








Ord å lære










å se dem.



DIG

ITALE LÆ

REVERK

TØY

10

Nye Gaia Smart Tavle– smart læring, engasjerte elever

Gratis skoleåret 2016/2017

ØveromNye Gaia Øverom er digitale øvingsoppgaver for elevene. Her finner elevene ulike oppgavetyper hentet fra kapitlene i grunnbøkene. På de laveste trinnene kan elevene trene ord ved hjelp av bilder, de kan sortere, gruppere og trene på å skille riktig fra galt.

Nye Gaia Smart Tavle gir læreren god støtte til å konkretisere, visualisere og forklare fagstoff og begreper i naturfag og samfunnsfag.

Alle sidene fra grunnbøkene kan vises på inter-aktiv tavle, og i tavlerommet kan læreren hente begreper, begrepsforklaringer, interaktive elementer og bilder som ikke finnes i boka. Alle tekstene er lest inn.

Nye Gaia Smart Tavle gir mange muligheter til å bearbeide og utvide stoffet i grunnbøkene. Klassen kan arbeide med fagbegreper, løse oppgaver sammen og studere bilder og animasjoner.

Nye Gaia Smart Tavle gir læreren hjelp til å oppsummere, sette i gang undervisning, variere og differensiere.

Med Nye Gaia Smart Tavle kan læreren:• visualisere og forklare fagbegreper for elevene• vise animasjoner og filmer• bruke interaktive elementer som tabeller

og diagrammer til å konkretisere oppgaver


Marit Johnsrud er lærebok-forfatter og adjunkt med over 25 års erfaring fra barneskolen. Hun jobber for tiden ved Kurland skole i Lørenskog.

Dagny Holm er utdannet cand.philol., med lærerskole og faglitterært forfatterstudium. Hun har skrevet en rekke faktabøker og lærebøker for barn.

Ingrid Spilde er journalist i forskning.no og har i tillegg til å skrive lærebøker skrevet faktaboka «Hvordan verden ble til». Ingrid skriver også for Nysgjerrigper.

11FO

RFATT

ERE/KON

TAK

T

Kontakt oss!

Øyvind Stenseth [email protected] Tlf.: 22 99 05 23

Bjørn Møst [email protected] Tlf.: 22 03 43 81

Skoleservice 22 03 42 01 [email protected]

Besøksadresse: Sehesteds gate 4www.gyldendal.no

Forfattere

Anne Grete Ingebretsen Husan har arbeidet på barnetrinnet i over 30 år. Hun er også medforfatter av Gyldendals RLE-verk Vivo og har skrevet lærebøker i norsk for småskole-trinnet.

Inger Kristine Jensen er lærebokforfatter oghøgskolelektor i naturfagved Høgskolen i Oslo ogAkershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Guri Langholm er førstelektor i naturfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun arbeider også ved Naturfagsenteret og har gitt ut lærebøker for barnehagelærer-utdanningen.

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4Telefon: 22 03 42 01 | E-post: [email protected]/undervisning

16-1

00-0

06 |

Foto

: Ing

ebor

g Ø

ien

Tho

rsla

nd |

Illus

trat

ør: J

enny

Kar

lsso

n | T

rykk

: 07

Med

ia |

Des

ign:

ww

w.m

elke

veie

n.no

PrisoversiktKlassetrinn/forfatter/læreverk ISBN Bokmål ISBN Nynorsk Veil. pris

1. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013

Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Grunnbok 978-82-05-46411-7 978-82-05-46412-4 189,-

Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Arbeidsbok 978-82-05-44721-9 978-82-05-44722-6 105,-

Nye Gaia 1, Naturfag og samfunnsfag, Lærerens bok 978-82-05-44771-4 b/n 239,-









Nye Gaia 4, Naturfag og samfunnsfag Kommer 2017

Nye Gaia 1–3 Smart Tavle Bestill på www.gyldendal.no/nyegaia Gratis 2016/17

Nye Gaia Øverom Gratis

Nye Gaia Ressursbank Gratis

Prisene er veiledende, og vi tar forbehold om prisendringer

Nye Gaia 1–4 brosjyre

Documents