NSF-LKS’ hjemmeside: NSF-LKS kongress i Drammen nr.1... · biten ivaretas som vanlig av lokal-gruppa. Etter det jeg har sett av pla-nene er det bare å glede seg. Styret i NSF-LKS

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 1 - 2011 - 13. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

NSF-LKS kongress i Drammen4.– 6. mai 2011

sidene 12 - 13

Avslutningsseminar kull 2, Høgskolen i Akershus sidene 34 - 35

8. Nordiske Elektrofysiologiske møtet for sykepleiere og teknikere sidene 10 - 11

Foto: Birgitte Simensen Berg

LKS på

DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI

SCHILLER AT-10plus

DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, E-post: [email protected] • www.diacor.no

- Hvile EKG

- Arbeids EKG

- Spirometri

- Strekkodeleser

- Trådløs overføring

til sykehusets

nettverk

DIACOR AS leverer:

Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

Hjerteposten nr 1 - 2011 Hjerteposten nr 1 - 20112

ANNONSE: DIACOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 3

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

Gevinst av PCI behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

ANNONSE: Masterstudium i klinisk sykepleie – Høgskolen i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Nå formes grunnlaget for fremtidens helsetjenester – Stortingsmelding nr. 47 . . . . . . . . . . . s 6

Unikard – nasjonal satsing på hjerte- og karforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 7

Ny doktorgrad innen kardiologisk sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8

ARBEIDSPLASSEN: Haukeland Universitetssykehus, Hjerteintervensjonen . . . . . . . . . . . . s 9

8. Nordiske Elektrofysiologiske møtet for sykepleiere og teknikere . . . . . . . . . . . . . . s 10-11

American Heart Association: Topp 10 forskningsresultat 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . s 12-16

Nye kostråd fra Helsedirektoratet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 16

Hjelp oss å markedsføre Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17

ANNONSE: NSF-LKS verveannonse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 18

NSF-LKS’ kongress og GF 2011 i Drammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 19-22

Slutt på Lipidforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 23

Ny viten om kolesterolopptaket fra tarmkanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 23-26

Nordic Baltic Congress of Cardiology: Abstract Submission is now open . . . . . . . . . . . . . s 26

FNs Generalforsamling setter hjerte- og karsykdommer på agendaen i år . . . . . . . . . . s 27-28

Norsk Hjertesviktforum 2010, referat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 29-32

ANNONSE: Videreutdanning i klinisk sykepleie – Universitetet i Tromsø . . . . . . . . . . . s 33

Avslutningsseminar kull 2, Høgskolen i Akershus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 34-35

LOKALGRUPPE: Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 36-37

LOKALGRUPPENE – adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 37

Kongresskalender – etterlysning e-postadresser – dato for kongress i Drammen 2011 . . s 38

ANNONSE: Mills – Vita Hjertego . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 39

ANNONSE: Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 40

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Ti på toppforsknings-

resultat i 2010

Sidene 12-16

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontakttelefon for Hjerteposten:Carina Alm

mobil: 900 75 402Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1100.

Neste nummer juni 2011

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

Ny viten om kolesterolopptaket fra tarmkanalen

Side 6-7

UNIKARD – nasjonal satsing på hjerte- og karforskningside 7


NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

5

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere NSF-LKSPostboks 465 Sentrum, 0104 Oslo

Leder:Øivind KristensenSelvbyggerveien 214 0591 OsloNasjonalforeningen for folkehelsenTlf a: 23 12 00 93Mobil: 93 22 88 95Tlf p: 22 72 09 71E-post p: [email protected] a: [email protected]

Styremedlemmer:Carina S. AlmHerregårdsveien 2A, 1168 OsloNasjonalforeningen for folkehelsenTlf a: 23 12 00 39Tlf p: 22 61 19 07Mob: 90 07 54 02E-post: [email protected]

Irene DrotningsvikHjerteavdelingenHaukeland UniversitetssykehusJonas Lies vei 65, 5021 BergenTlf a: 55 97 22 20Tlf p: 55 26 66 35Mob: 47 75 64 39E-post a:[email protected]

E-post p:[email protected]

Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadMedisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet KongsvingerTlf p: 62 96 71 30Tlf m: 92 45 65 77E-post p: [email protected] a: [email protected]

Kirsten SeivaagValhallagata 29 B4632 Kristiansand SMobil: 99 04 82 39 HIE (Hjerte Intermediær Enhet)Kard lab/pol Kardiologisk seksjonMedisinsk avdeling.Sørlandet sykehus HF KristiansandE-post p: [email protected] a: [email protected]

Siv OlsenFridalsveien 35, 5063 BergenMobil: 97 59 00 38E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Varamedlemmer:Aase ErvikKroppanmarka 133, 7075 TillerKlinikk for hjertemedisin, St. Olavs HospitalTlf a: 72 82 78 88Mobil: 99 61 78 05

E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Berit GravrokHjalmar Johansens gate 96 E9007 TromsøMobil: 90 12 05 65Hjerte-lunge klinikkenHjertemedisinsk sengepost ogutredningspostUniversitetssykehuset Nord-Norge,TromsøE-post p: [email protected] a: [email protected]

Valgkomite:Tone M. Norekvål (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 99 04 46 35E-post:[email protected]

Kari Hanne GjeiloYggdrasilv. 13 B, 7033 TrondheimMobil: 41 61 73 30E-post a: [email protected] p: [email protected]

Marit Mørkved LarsenNils Bays vei 57 C, 0855 OsloMob: 92 26 87 06E-post: [email protected]

Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSFPostboks 465 Sentrum, 0104 OsloStatsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on CardiovascularNursing and AlliedProfessions (CCNAP)of the European Society of Cardiology (ESC)Tone M. Norekvål: Past chair ofthe Board, Chair NominatingCommittee, Liason AHA

Øivind Kristensen: Member ofNational Society Committee

Arbeidsgruppe for kardio-logiske sykepleiere i Norden:Marianne Sætrang HolmLille Damsgårdsvei 44 A5162 LaksevågMob: 90 55 58 09E-post: [email protected]

Øivind Kristensen

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloE-post: [email protected]: 901 13 669

Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Styret i NSF-LKS 2011:

Kjære LKS-medlemmer!

DrammenSelv om det ikke føles slik akkuratnå, er vinteren på hell og vi går motlysere tider. Vi nærmer oss medraske skritt vårens store begivenhet,nemlig NSF-LKS kongressen i Dram-men. Styret har med god hjelp avlokalgruppa i Buskerud satt opp etspennende program. Den sosialebiten ivaretas som vanlig av lokal-gruppa. Etter det jeg har sett av pla-nene er det bare å glede seg. Styret iNSF-LKS inviterer dere til kongres-sen i Drammen i mai og vi håper åtreffe mange av dere der.

Nye vedtekter for faggruppene?NSF har i 2010 hatt en grundiggjennomgang av faggruppenes ved-tekter med hjelp av blant annetjurister. På enkelte punkter har detikke vært samsvar mellom faggrup-penes vedtekter og NSF sine. Pålandsmøtet den 6.-13. november vilderfor nye vedtekter til faggrup-pene være en av sakene som NSF taropp. Dersom de nye vedtektene blirvedtatt, må faggruppene innretteseg deretter. I vedtektene til alle fag-grupper, også NSF-LKS sine, står detat vi er underlagt vedtektene til NSF.I forslaget til de nye vedtektene stårdet blant annet at generalforsamlingog valg skal avholdes hvert annet år.Lokalgruppenes økonomi foreslåsogså ivaretatt av NSF. Det er flereandre mindre endringer som fore-

slås, men de nevnte to er nok desom får mest å si for oss. Blir vedta-ket fattet, gjelder det fra 2012 ogNSF-LKS må da vedta vedtektene påen egen generalforsamling i 2012.

100 år24. september i 2012 fyller NSF 100år. Dette blir feiret under Sykepleier-kongressen neste år. Sykepleierfor-bundet har i høst kjørt et prosjektmed tittelen «Faglig mobilisering –sykepleiernes kompetanse er nøk-kelen til framtidens helse-Norge».Hensikten med prosjektet har værtå skape engasjement og styrke densykepleiefaglige identiteten.

UtdanningDet er i dag mulig å ta videreutdan-ning i kardiologisk sykepleie ved trehøyskoler; Bergen, Akershus ogTromsø. I tillegg er det planer omoppstart ved en fjerde høyskole.

I den forbindelse stiller NSF-LKSseg spørsmålet:

– Hvor mange videreutdanningerfor kardiologiske sykepleiere iNorge trenger vi?

Styret mener at oppstart av nyeutdanninger ikke må gå på bekost-ning av allerede eksisterende. Det erbrukt mye ressurser for å få utdan-ningene på plass og det koster åopprettholde det faglige nivået ogha tilstrekkelig med studenter påhvert kull. Dersom opprettelse avnye utdanninger fører til at de tre

eksisterende må redusere sine til-bud eller må legge inn årene, menerNSF-LKS at det er uheldig.

GeneralforsamlingOnsdag 5. mai kl 14:30 avholderNSF-LKS generalforsamling underkongressen i Drammen. Saker somønskes tatt opp skal være sendt tilstyret ved leder. Sakene må væremottatt innen 5. april 2011. Alle somer medlem av NSF-LKS kan møteopp på generalforsamlingen, menkun de som melder seg på via vårtkongressbyrå vil få tilsendt sakspa-pirene pr. e-post.

ValgUnder generalforsamlingen skal detogså avholdes valg. De som ønsker åfremme kandidater kan melde de tilvalgkomiteen ved leder Tone Me-rete Norekvål.

Vi sees i Drammen i mai.

Masterstudium i klinisk sykepleie med studieretning kardiologisk sykepleie

Hovedmålet med mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er å utdanne syke-pleiere som gjennom fagutvikling og forskning gjør klinisk praksis til gjenstandfor systematiske undersøkelser og implementerer ny kunnskap.Hele studiet inneholder syv moduler (120 studiepoeng). Ved oppstart høsten2011 gis det innpass for fullført klinisk videreutdanning i kardiologisk sykepleie(modul 1-4, 60 studiepoeng). Derfor tilbyr vi i 2011/2012 modulene 5, 6 og 7(60 studiepoeng), som deltidsutdanning over tre semestre.Mer informasjon finner du på www.hib.no

• Omfang: 1,5 år• 60 studiepoeng• Deltid 67 % • Oppstart: Høsten 2011• Opptakskrav: Fullført videreutdanning i kardiologisk sykepleie • Søknadsfrist: 15. april 2011

Kontaktperson: Tone M Norekvål, e-post: [email protected]

7

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 1 - 20116



Ved Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Forslag til lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester• Forslag til ny folkehelselov• Grunnlaget for en ny helse-og omsorgsplan

Samhandlingsreformen haren overordnet målsetting omå redusere sosiale helsefor-skjeller og at alle skal ha etlikeverdig tilbud om helse-og omsorgstjenester uav-hengig av diagnose, bosted, personlig økonomi,kjønn, etnisk bakgrunn og livssituasjon.

Målene med samhandlingsreformen er:• Økt livskvalitet og redusert press på helsetjenestengjennom satsing på helsefremmede og forebyggendearbeid• Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at enstørre del av helsetjenestene ytes av den kommunalehelse- og omsorgstjenesten – forutsatt like god ellerbedre kvalitet samt kostnadseffektivitet • Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienterog brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler ogavtalte behandlingsforløp

Disse målene skal realiseres gjennom et sett av flerevirkemidler, blant annet via disse tre høringsdokumen-tene.

I lovforslaget om ny folke-helselov foreslås blant annetansvaret for folkehelsearbeidlagt til kommunen som sådan.Dette innebærer at kommunenskal bruke alle sektorer for åfremme folkehelse, dette skalikke bare være helsesektorensansvar. «Helse i alt vi gjør» er slagord i helse- og omsorgsdepar-tementet. I USA snakker man om«Health in all policies».

I forslag til ny kommunal helse-og omsorgslov tydeliggjøres kom-munenes overordnede ansvar forhelse- og omsorgstjenester, uten atkommunene samtidig pålegges be-

stemte måter å organisere tjenestene på.I høringsperioden har det vært debatt rundt refor-

men. Det er meningen at den skal trekke nye grensermellom sykehusenes og kommunenes ansvar forbehandling, pleie og omsorg. Den skal også lette pressetpå sykehusene og gi pasienter et mer helhetlig ogdesentralisert tilbud. Mange kommuner er redde for atde vil bli sittendes igjen med en for stor del av regning-en i forhold til oppgaven og ansvaret de er gitt. Det erikke første gang det kommer en statlig reform som ikkeer fullfinansiert.

Vi sykepleiere, uansett hvor vi jobber, vil bli berørt avSamhandlingsreformen på en eller annen måte frem-over. Det er mye spennende som skjer i helse-Norge ogvi må bare følge med og prøve å påvirke der vi kan.

Carina Alm, seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen

En koordinatorstilling i Trondheim skal drive Unikard.Stillingen som er besatt av Charlotte Björk Ingul fraNTNU, er 50 % koordinator + 50 % egen forskning.Norges forskningsråd vil finansiere koordinatorstillin-gen i 5 år og Helse Midt-Norge vil lønne en postdoc.-stil-ling. Arnt Erik Tjønna, idrettsfysiolog og kardiolog Ane Dale er ansatte som forskere i sammenslutningenog Mari Dyrset har fått stilling som støtte til koordina-tor. Et fagråd som skal representere alle fagfelt og helse-regioner vil bistå Unikard.

Ambisiøs målsetting• UNIKARD skal fremme kardiovaskulær forskning påhøyt internasjonalt nivå med internasjonale publikasjo-ner og siteringsfrekvens som viktige indikatorer• UNIKARD skal fremme konkret prosjektarbeid påtvers av regioner og etablerte forskningsgrupper. Dettegjelder særlig samarbeid mellom klinikere, epidemolo-ger og basalforskningsmiljøer• UNIKARD skal arbeide for å knytte norsk hjerte- ogkarforskning mot internasjonal forskning. Det skal eta-bleres strategiske, fokuserte stasingsområder fra grunn-forskning til implementering i praksis• UNIKARD skal gjøre norsk kardiovaskulær forskningattraktiv for nasjonale og internasjonale aktører• UNIKARD skal arbeide målrettet for å ta i bruk nyebehandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og kar-sykdommer i norsk helsevesen med bedret folkehelseog livskvalitet som siktemål• UNIKARD skal ha langsiktig strategi for forskerutdan-ning av klinikere og basalforskere innen hjerte- og kar-medisin. Felleskap i utdanning vil bidra til økt kommu-nikasjon mellom fagområdene• UNIKARD skal arbeide for å identifisere forskningsre-sultater som kan ha kommersielt potensiale

• UNIKARD skal arbeidefor at gode funksjonelleregistre og biobanker tasi bruk og bygges ut ogskal bidra til å få etablertet nasjonalt hjerte- ogkarregister• UNIKARD skal arbeidefor en bedre utnyttelseav infrastrukturen innen-for kardiovaskulær forsk-ning og bidra til en ster-kere konkretisering avressursbruken • UNIKARD skal bidra tiløkt fokus på alders- og kjønnsperspektivet i hjerte- ogkarforskningen i Norge

I Hjerteposten nr. 3, 2010 (s. 17), ble nettverket forforskning innen kardiologisk sykepleie beskrevet ogdets oppgaver presentert av leder Tone M Norekvål:

«Målet med nettverket er å legge til rette for og styr-ke forskningssamarbeidet i kardiologisk sjukepleie iNorge. Dette vil vi gjere ved først og fremst å skaffe ossein oversikt over pågåande forskning i kardiologisk sju-kepleie her i landet. Nettverket skal også vere ein kanalfor metodesamarbeid (design, intervensjonar) og re-kruttering til empiriske studiar. Vi vil stimulere til opp-bygging av forskningsprogram på tvers av nivå og insti-tusjonar. Formidlingsaspektet er også viktig; det å sti-mulere til formidling av forskningsresultat frå norskeprosjekt til det kliniske fagfeltet vil vere sentralt.»

På norske hjertepasienters og norsk hjerteforsk-nings vegne ser vi betydningen av slike nettverk for å fåoversikt over feltet, legge til rette for samarbeid, fremmerekruttering av forskere, bygge sterke forskningsmiljøerog ikke minst øke den politiske forståelsen for betyd-ningen av hjerte- og karforskningen.

Nå formes grunnlaget for fremtidens helsetjenester

Stortingsmeldingen nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen, er Regjeringenssvar på de store utfordringene i helse og omsorgssektoren som venter i årenesom kommer. Akkurat i disse dagene er høringsfristen gått ut for tre storehøringsdokumenter (på til sammen over 700 sider) som skal konkretisere inn-holdet i Samhandlingsreformen ytterligere.

Unikard er en nasjonal satsing på hjerte- og karforskning som utgår fra de regionale helseforetakene og universitetene. Målet med sammenslutningen er å oppnå bedre organisering og kvalitet på norsk hjerte- og karforskning gjennom samordning.

Charlotte Björk Ingul erkoordinator i UNIKARD

9





POPULÆRVITENSKAPELIG SAMMENDRAG Første måned etter utskrivelse fra sykehus er rapportertsom spesielt stressfylt for by-pass-opererte hjertepasi-enter. Kandidat i sykepleievitenskap Irene Lie viser i sinavhandling at pasienter med symptomer på angst og/eller depresjon før hjerteoperasjonen (35 %) haddestørst effekt av en hjemme-basert psykoedukativ inter-vensjon 2 og 4 uker etter operasjonen målt 6 månederetter operasjon.

Arbeidet er utført ved Oslo universitetssykehus, Ulle-vål, der 185 pasienter deltok i studien. Hjemmebesø-kene til de 93 i intervensjonsgruppen ble gjennomførti Helse Øst-området. Målet med den psykoedukativeintervensjon var å utforske og vurdere den hjerteope-rerte sine symptomer og symptomhåndtering, og gi helseinformasjon og psykologisk støtte. Postoperativsmerte var det symptom som var hyppigst rapportertved hjemmebesøk 2 og 4 uker etter operasjonen. Pa-sientene hadde behov for forbedring i informasjon ogstøtte i utskrivningsfasen fra sykehus, og pasientene

hadde behov for et utvidet tilbud fra spesialisert helse-personell for fysiske og psykologiske symptomer ogbehov første måned etter hjerteoperasjonen for å dekkeden manglende kontakt med sykehuset.

I en delstudie ble det vist at pasienter som før ope-rasjonen har nedsatt fysisk helse og pasienter som boralene hadde nedsatt fysisk helse 6 måneder etter ope-rasjonen, mens pasienter som har symptomer på angstog/eller depresjon før operasjonen hadde nedsatt men-tal helse 6 måneder postoperativt.

Funnene i denne studien bør ha konsekvenser for til-budet til by-pass-opererte hjertepasienter etter opera-sjonen i norske kommuner, og viser behovet for utvidetoppfølging i den tidlige rehabilitering i fremtiden.

Kontaktinfo:Irene Lie, Hjertekirurgisk postoperativ, Thoraxkirurgiskavdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevåle-mail: [email protected], [email protected]

dr.grad

Ny doktorgrad innen kardiologisk sykepleie

DOKTORAND: Irene Lie, Thoraxkirurgisk og kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, UllevålGRAD og FAGOMRÅDE: Philosophiae doctor, PhD, sykepleievitenskapFAKULTET og INSTITUTT: Medisinsk fakultet, Institutt for helse og samfunnVEILEDERE: Professor Eli H.Bunch, Professor Harald Arnesen, Sykepleieforsker Glenys HamiltonDISPUTASDATO: 8. Desember 2010AVHANDLINGENS TITTEL: Implementering av en hjemme-basert psykoedukativ intervensjon i tidlig rehabilitering etter koronararterie by-pass operasjon. En randomisert kontrollert studie med fokus på angst, depresjon og helse-relatert livskvalitet.

Irene Lie har disputert og

oppnådd graden PhD

i sykepleievitenskap

Av Liv Himle, intensivsjukepleiar

Det er tre hjertekateteriseringslabo-ratorier som utgjer min arbeidsplass.Vi er 17 sykepleiere som jobbar derfast, og vi har hjemmevakt kvar 8.helg og 1 vakt stort sett kvar veke.Då har vi ein vaktmobil med oss heim og vert oppringtved akutt infarkt eller andre hendelser som krever akuttinvasiv behandling. Vi har ansvar for å ta imot akuttehjertepasientar frå heile Hordaland, Sogn og Fjordaneog deler av Rogaland. Når vi vert oppringt bør vi veraklar til å ta imot pasienten innan 30 minutter. Det er all-tid to sykepleiere og en lege på vakt saman.

Vi har klare, definerte oppgåver om kva den enkeltesykepleiar skal gjera når pasienten er kommen. Deneine tek imot pasienten og klargjer han til hjertekatete-risering. Den andre gjer klart arbeidsbordet med altutstyret ein skal bruka for deretter å kle seg sterilt. Densom er sterilt kledd står ved siden av legen og «går hantil hånde». Etter at akuttpasienten er ferdigbehandla hjåoss, køyrer vi han i seng med monitorering opp til MIO(medisinsk-intensiv og overvåkning).

Dei tre hjertekateteriseringslaboratoriene er ellers idrift kvar vekedag frå 08-15.30. Vi har forskjellige pasi-entgrupper som vert undersøkt: NSTEMI, ustabil anginaog STEMI som akutte pasienter, og angina, aortastenose,preoperative kontroller, planlagte utblokkinger, barne-kardiologi og TAVI som elektive pasienter. Det er somregel 6-7 pasientar som kjem inn same morgon, vertundersøkte hjå oss og reiser heim att same dag om detikkje vert gjort PCI.

Vi tar ca 12-15 pasientar daglig fordelt på dei tre lab-bene, alt etter kor lang tid kvar enkelt prosedyre tek. Vier to sykepleiarar og ein lege som driftar kvar lab.Sykepleiarane bytter på å stå «steril» saman med legenog den andre finn forskjellig utstyr undervegs og passarpå at pasienten har det så bra som mulig.

Sidan høsten 2010 har vi satt inn ein ny aortaklaff tilinoperable pasienter via ei hylse i lysken. TranscatheterAortic-Valve Implantation (TAVI) heiter denne prosedy-ren og er ganske omfattande og ressurskrejvande medanestesi og operasjonspersonell tilstades saman med totil tre kat.lab. legar og fire kat.lab. sjukepleiarar.Sistnevnte har fått spesialopplæring i TAVI-prosdyren.

Haukeland Universitetssykehus:

Hjerteintervensjonen

Arbeidsplassen

Eva Nes og Daghild Dencker på ett av de tre hjertekateterise-ringslaboratoriene ved HaukelandUniversitetssykehus.

Hjerteposten nr 1 - 2011 Hjerteposten nr 1 - 201110 11


København 29. september – 1.oktober 2010:Dette er et nordisk møte for sykepleiere ogteknikere som jobber på elektrofysiologisklaboratorium (el.fys.lab) primært med abla-sjoner.

Ved Lill Torjesen, intensivsykepleier, Oslo Universitetssykehus, Ullevål

93 deltakere fikk i løpet av dissetre dagene god anledning til å dis-kutere og dele erfaringer medhverandre. Vi jobber innenfor etsmalt område, og det er svært nyt-tig å kunne dele erfaringer med andre som jobber meddet samme. Hovedtemaet var atrieflimmer og atrie-flimmerbehandling – ablasjon.

Sykepleierne på Rigshospitalet i København haddelaget et flott møte.

Programmet inneholdt følgende:• Kort om pasienters opplevelse av å ha atrieflimmer• Hvordan ta best mulig i mot pasienten til behandling• Får pasienten den informasjonen som han ønsker/trenger?• Hvordan gi best mulig smertelindring/trygghetunder prosedyren. Hvilke prosedyrer finnes?• Hvordan jobber vi sammen på laben? Er vi et godtteam?• Ulike behandlingsmetoder – medisinsk teknisk utstyr• Ablasjon av ventrikkeltakykardi• Hjemmemonitorering

Symptomer på atrieflimmerSymptomene på atrieflimmer er mange. Det kan værehjertebank, fysisk og psykisk ubehag, mangel på energi,søvnproblemer, angst, svimmelhet. Man slutter å trenefordi man er redd for å få hjertebank, man føler segutrygg. Arbeidssituasjonen endres.

I møte med helsevesenet opplever mange å bli feil-diagnostisert. Spesielt kvinner blir ikke alltid tatt alvor-lig, er det stress eller overgangsalder? Det er jo «bare»atrieflimmer. Man må lære å leve med det. Det skjer heletiden en veksling mellom det å klare å akseptere at manhar flimmer, samtidig som man håper på bedring oghjelp.

God mottakelseFor at pasientene skal få best mulig mottakelse/infor-masjon ved innleggelse, har Rigshospitalet i Københavnstartet med å sende et spørreskjema til pasientene somde skal ta med tilbake ved innleggelsen. Dette skjemaetskal gi lege/sykepleier en raskere oversikt over hva pasi-enten opplever som problemer etc. Det er også tidsbe-sparende i relasjon til journalopptak. Er det en fordel forpasienten? Pasientenes opplevelser av dette har værtdelte, men mest positive. De fleste føler seg bedre for-beredt, mens enkelte synes skjemaet ikke blir tatt hen-syn til i innkomstsituasjonen.

Rutiner i forhold til smertelindring varierer på deulike sykehusene. Noen gir premedikasjon, andre ikke.Viktige momenter er at pasientene blir informert omsmerter før behandlingen tar til. Det ble også sagt atman bør anvende nøytrale utsagn under prosedyren,unngå «vonde» ord da. Ikke la pasienten være alene. Lapasienten få full oppmerksomhet. Vær til stede. Hvamed avslappende musikk? Tilby en hånd å holde i.

Internasjonale studier har vist at avslapning og visu-alisering hjelper mot smerter og angst. På Rigshospi-talet i København pågår en studie hvor de ser på dettehos pasienter til flimmerablasjon. Personalet får under-visning i hvordan dette skal gjøres.

I Ålborg gis generell anestesi til flimmerpasientene,og de er fornøyd med dette. Det gis som infusjon.Medikamentet de bruker går fort ut av kroppen (7-10minutter) etter prosedyreslutt og ingen kvalme. Syke-pleier er til stede ved siden av pasienten hele tiden ogtitrerer medisinene.

AblasjonsteamDet ble også fokusert en del på ablasjonsteam. Ved atman er faste medlemmer i teamet blir man godt kjentog vet hva de andre kan og står for. Det gir større pro-fesjonalitet overfor pasientene, større innflytelse påbeslutningsprosesser/på hverdagen og dermed også øktarbeidsglede. Man får en bedre tverrfaglig dialog, delingav kunnskap og bedre oppdatering i forhold til ny tek-nologi og målrettet undervisning.

Ulemper kan være mindre fleksibilitet; Hvis mantrenger hjelp av noen som ikke er «medlem» av teamet,kommer de i ukjent terreng. Man er mer sårbar når maner færre som jobber med det samme. Kan man skifteteam? Ett av teamene var slik: 7 sykepleiere, 3 teknikere,3-4 leger og 1 prosjektsykepleier. Sykepleierne holderogså informasjonsmøte for pasientene.

StereotaxisStereotaxis er «hot» for tiden. Det er et fjernstyrt mag-netisk navigasjonssystem som består av to ytre elektro-magneter plassert på hver side av pasienten. Disse sty-rer et ablasjonskateter med en liten magnet i enden tilmålområdet i hjertet med bedre presisjon enn det somkan oppnås ved manuelt styrte katetre. Fordelene medbruk av Stereotaxis er større sikkerhet og reduserteksponering for røntgenstråler både for pasient og per-sonale. Det gir høy presisjon, man har en konstant tip-vev-kontakt som gir bedre effekt. Katetrene er mykereog mer fleksible enn manuelt styrte katetre. Forekoms-ten av prosedyrerelaterte komplikasjoner synes å værelavere, det blir mindre trykk mot endokard og dermedmindre fare for hjerteperforasjon og mekanisk fremkal-te hjerterytmeforstyrrelser. Man får en mer stabil posi-sjon og mer konstant temperatur under ablasjonen. Etlavere katetertrykk kan derimot medføre behov forlengre applikasjonstid. Det sies at man har en bratt læ-ringskurve ved bruk av Stereotaxis, og at det gir redu-sert arbeidsmengde.

Andre systemerEllers finnes det ulike systemer som brukes på de ulikelaboratoriene rundt om på sykehusene. De mest vanligeer Carto fra Biosense Webster, NavX fra St.Jude Medicalog PVAC fra Ablation Frontiers. Fordelene og ulempeneer ikke veldig forskjellig i forhold til de ulike systemene,men dette kan sikkert diskuteres. Suksessraten er ogsånærmest lik.

Overlege Steen Pehrsson ved Rigshospitalet i Køben-havn fortalte oss om ablasjonsbehandling av pasientermed ventrikkeltakykardi. Han delte VT opp i 3: mono-morf, pleomorf og polymorf VT. Pasienter med mono-morf VT (fokal) har som regel et strukturelt normalthjerte. Det er ett fokus som er utgangspunktet, ofteRVOT. De andre (non-fokale) har ofte et abnormt, sykthjerte, ofte ICD pasienter.

Han mente også at Stereotaxis er effektivt hos demsom har incessant VT og VT storm. Stereotaxis kan bru-kes til både ICD og pacemakerpasienter, men ICD/pace-maker må kontrolleres både før og etter behandling.

HjemmemonotoreringTil slutt var det fokus på hjemmemonitorering av pace-maker, reveal og ICD.

Det implanteres et stadig økende antall med devi-cere. De blir stadig mer avanserte, og krever hyppigere

kontroller. Hjemmemonitoreringen kan enten væreautomatisk og trådløs, eller manuell ved plassering avtelemetrihode på huden over den implanterte enheten.De nedlastede dataene sendes enten via fast telefonlin-je eller via GSM-nettet til en sentral server som pace-makerprodusentene har bygget, driver og har servicepå. Ved hjelp av brukernavn og passord kan lege/syke-pleier hente dataene fra den aktuelle pasient fra denneserver.

Av fordeler nevnes reduksjon av polikliniske kon-troller og kontrollintervallene kan forlenges. Pasientenesparer reisetid og de slipper ta seg fri fra jobben. Stabenpå sykehuset sparer arbeidstid. Det går kortere tid frahendelse til oppdagelse. Man kan for eksempel få tidligdiagnostisert nyoppstått atrieflimmer og varighet avdenne eller annen arytmihendelse, forverring av hjerte-svikt som krever endret medisinsk behandling og mankan oppdage begynnende ledningsbrudd tidlig. Pasi-entene får rask tilbakemelding ved hendelser, man kaniverksette tiltak raskt, noe som øker pasientens trygg-hetsfølelse. Det hele gir bedre pasientsikkerhet og pasi-entbehandling. Om det i tillegg er kostnadseffektivt vi-tes ikke.

Det ble gitt diverse pasienteksempler på hvordanhjemmemonitorering fungerer. De fleste firmaene harnå hjemmemonitorering, nevnes kan Carelink (Med-tronic), Merlin (St.Jude Medical), Latitude (Boston) ogHomemonitoring (Biotronic).

Redaktøren anbefaler: Weerasooriya R, Khairy P, Litalien J, et. al. Catheter abla-tion for atrial fibrillation. J Am Coll Cardiol 2011;57:160-166

Dette er en artikkel fra en av pionérgruppene innenkateterablasjon (Bordeaux, Frankrike) som har sett påsine egne langtidsdata. Oppfølging over tid viser fleretilbakefall jo lenger man følger opp pasientene. En kom-mentar til artikkelen i Heartwire sier «Catheter ablationtreats atrial fibrillation, it doesn’t cure it». Mange av pasi-entene har bedre livskvalitet og er ikke klare over sinetilbakefall, men med tanke på eventuelt behov for fort-satt antikoagulasjon, bør man følge opp pasienter overlang tid. Siden disse resultatene stammer fra begyn-nelsens æra, sier man i kommentaren at dette sannsyn-ligvis er «worst case scenario» og at resultatene for frem-tiden vil se annerledes ut, siden teknikkene og utstyrethar blitt bedre og operatørene har fått mer erfaring.

8. Nordiske Elektrofysiologiske møtet for sykepleiere og teknikere


Hjerteposten nr 1 - 2011 Hjerteposten nr 1 - 201112 13

Carina Alm, seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen

Forskning for å redusere risiko, bedre medisinsk be-handling og forbedre levevaner for å bekjempe hjerte-og karsykdom er blant de viktigste forskningsresulta-tene som kommer på «ti på topp-listen» for 2010 i følgeden amerikanske hjerte- og hjerneslagsorganisasjonen.

En slik liste har blitt produsert siden 1996. – Vi harkommet langt det siste desenniet ved å redusere døde-lighet fra hjertesykdom med 27 prosent og hjerneslags-dødeligheten med mer enn 44 prosent sier RalphSacco, M.D., president i American Heart Association ogleder av neurologiavdelingen på Miller School ofMedicine på Universitetet i Miami. Det er for øvrig før-ste gang det sitter en neurolog som president i AHA.Han fortsetter i pressemeldingen med å si: «–But weknow there is still much to be done in improving thelives of heart disease and stroke patients – and moreimportantly, in preventing these devastating diseases inthe first place. Scientific research will help us lead theway. »

Under følger ti på topp-resultatene for henholdsvishjertesykdom og hjerneslag i tilfeldig rekkefølge. De erdirekte hentet fra pressemeldingen 21. desember fraAmerican Heart Association.

Top Ten Advances in Cardiovascular Research in 2010

1. Tailoring treatment for people with diabetesto reduce their risk of cardiovascular diseaseMore than 17 million Americans are diagnosed with dia-betes, and heart disease death rates are two to fourtimes higher for them compared to people without dia-betes. New research from the ACCORD Study Groupoffers insight into specific treatments that can reducetheir risk of cardiovascular disease (CVD). The firststudy found that aggressive blood pressure control does

not reduce CVD risk in people with type 2 diabetes athigh risk for CVD. In a second study, a combination the-rapy with a statin plus a fibrate was no better at redu-cing risk than a statin alone in patients with type 2 dia-betes at high risk for CVD. However, the combinationlipid therapy may be successful in reducing CVD risk inthose type 2 diabetes patients who had low HDL cho-lesterol and low triglycerides. These results will be help-ful for targeting specific treatments that best reduceCVD risk in people with diabetes.•The ACCORD Study Group – New England Journal

of Medicine, March 14,2010; N Engl J Med 2010;362:1575-85. N Engl J Med 2010; 362:1563-74. www.nejm.org;

2. New advances for patients who aren’t candidates for conventional valve surgeryMany patients with severe aortic blockage have othermedical conditions that make it risky for them to haveconventional surgery to replace the blocked aorticvalve. Transcatheter aortic valve implantation (TAVI) isan emerging alternative therapy to open-heart surgeryin these high-risk patients. Two new studies support theevidence that TAVI can improve symptoms and outco-mes – including quality of life – even over the course ofseveral years. While there are some risks associatedwith TAVI, including strokes and other major cardiovas-cular events, the catheter-based procedure offers signi-ficant progress in this area.•PARTNER Trial Investigators – New England Jour-

nal of Medicine, Sept. 22, 2010; N Engl J Med; 363(17):1597-607. www.nejm.org; Funding: Edwards Life-sciences.

•Ye, et al – Journal of Thoracic and CardiovascularSurgery, May 1, 2010; J. Thorac. Cardiovasc. Surg.; 139:1107-1113. http://jtcs.ctsnetjournals.org;

3. Improving the way we reverse sudden cardiac arrestMore than 300,000 people suffer out-of-hospital suddencardiac arrest each year. Many die because the peoplearound them didn’t know how to or were uncomfor-table performing cardiopulmonary respiration (CPR).

Significant studies now report that chest compressiononly, or ‘Hands Only CPR’ for adults by bystander layrescuers improves survival outcome. Public awarenesscampaigns resulted in increased use of hands only CPR,as well as improved survival rates. While the new pro-cedure appears successful in adults, it is important tonote that using conventional chest compressions withrescue breathing is still important for children strickenwith sudden cardiac arrest. In October, the AmericanHeart Association issued updated Guidelines for Cardio-pulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascu-lar Care Science, reflecting new advances in this field.•Bobrow, et al – Journal of the American Medical

Association, Oct. 6, 2010; JAMA;304(13):1447-54;www.jama.com;

•Rea, et al – New England Journal of Medicine, July 29, 2010; N Engl J Med;363(5):423-33.www.nejm.org;

•Field, et al – Circulation, Oct. 18, 2010; Circula-tion;122[suppl 3]:S640 –S656.

4. More options for reducing stroke risk in atrial fibrillationFor the first time in more than 20 years there are viablealternatives to the primary prevention of stroke for pati-ents with atrial fibrillation (AF). AF is a major risk factorfor stroke and affects more than 2 million people overthe age of 65. Warfarin (Coumadin) has long been thestandard anti-clotting drug used to reduce the risk ofstroke for these patients. But it carries its own compli-cations from bleeding, and managing the dose requiresregular blood tests, making it difficult to manage forboth patients and doctors. Now, several new drugs havebeen found to work as well as warfarin – and are sim-pler for patients to take – offering an important advan-ce in this field. In October 2010, following further posi-tive findings from the RE-LY trial, the U.S. Food andDrug Administration approved dabigatran for strokeprevention in AF patients. The ROCKET-AF trial presen-ted at the American Heart Association’s ScientificSessions 2010. Rivaroxiban, apixiban, edoxaban andother oral anticoagulants are being or have been studi-ed in AF and may show future promise.•RE-LY - Lancet, Sept. 18, 2010; Lancet. 2010 Sep

18;376(9745):975-83; www.thelancet.co•ROCKET-AF – American Heart Association Scientific

Sessions 2010, Abstract 21839.

•AVERROES – European Society of Cardiology Con-gress 2010.

5. Adjusting pacing therapies can improve outcomes for heart failure patientsMany heart failure patients experience abnormal heartrhythms, known as arrhythmia. There are a number ofdevices available to treat arrhythmia, including implan-table cardioverter difibrillators (ICDs) which can shockthe heart beat back into a normal rhythm. New studiesshow that adding additional resynchronization pacingto ICD therapy can lead to improved outcomes in anexpanded group of heart failure patients. In addition,new types of ICDs (defibrillators without leads, forexample) can offer options that reduce some of therisks associated with traditional devices.•MADIT-CRT Trial Investigators – New England

Journal of Medicine, Sept. 1, 2009; N Engl J Med;361(14) 1329-1338. www.nejm.org;

•RAFT Investigators – American Heart AssociationScientific Sessions 2010, Abstract 21768; New Eng-land Journal of Medicine, Nov. 14, 2010. 10.1056/nejmoa1009540; www.nejm.org;

•Bardy, et al – New England Journal of Medicine,May12,2010;NEngl JMed;363:36-44; www.nejm.org;

6. Hopeful new procedure for infants with congenital heart diseaseThe Pediatric Heart Network’s randomized trial ofNorwood shunt types in infants with single-ventriclelesions showed that the type of shunt used makes a dif-ference in outcomes. Better transplantation-free survi-val at 12 months is a possibility with this new under-standing of the better shunt choice for these patients.This was the first large-scale randomized trial in conge-nital heart surgery, offering an approach that shouldprovide answers to other questions in the future. •Pediatric Heart Network Investigators – New

England Journal of Medicine, May 27, 2010; N Engl JMed; 362:1980-1992. www.nejm.org;

7. Finding the right anti-clotting (anti-platelet) therapySelecting the right type of anti-clotting drug and theright dosage can be tricky, and risky. New research fromthe PLATO investigators has found that ticagrelor mayimprove outcomes and reduce adverse events better

Topp ti forskningsresultat 2010

De ti viktigste forskningsresultatene i kampen mot hjerte- og karsykdom i 2010 rangert avAmerican Heart Association og American Stroke Association.

1514

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


than the current standard, clopidogrel. The CURRENT-OASIS 7 Trial is exploring the optimal dosing of clopi-dogrel and aspirin in patient undergoing invasive sur-gery. These studies will help providers better under-stand the situations where new choices and dosagesmay improve results for the patient. •PLATO Investigators – Lancet, Jan. 14, 2010; Lancet

2010;375:283-93. www.thelancet.com; •CURRENT-OASIS 7 Investigators – New England

Journal of Medicine, Sept 2, 2010; N Engl J Med;363:930-42;. www.nejm.org; Lancet, Sept. 1, 2010;Lancet 2010; 376:1233-43; www.thelancet.com;

8. Basic science findings offer insight into future progressSeveral studies this year brought the future of medicinecloser to the present with new insight into emergingtechnologies. Findings from stem cell therapy haveshown improved quality of life and survival in severalearly studies of patients with chronic heart failure andsupport the development of future cell-based therapeu-tics. A large animal study defined the basic mechanismsfor heart muscle regeneration initiated by specific typesof stem cells. The results demonstrated that these stemcells repair scarred myocardium through promotion ofthe generation of new heart muscle and blood vessel).A second study supported the notion that the heart hasthe capacity to regenerate large numbers of heart mus-cle cells several times during its lifetime. Being able todirectly reprogram stem cells into working heart mus-cle is a big step toward use in therapeutic settings. TheSTaR-Heart Study showed that injecting the patient’sown bone marrow stem cells into the heart improvedhemodynamics and long-term survival in the treatmentof chronic heart failure•Hatzistergos, et al – Circulation Research, July 29,

2010; Circ Res.;107(7):913-22. http://circres.ahajournals.org;

•Kajstura et al – Circulation Research, June 3, 2010;Circ Res;107(2):305-15.http://circres.ahajournals.org;

•The STAR-heart study – European Journal of HeartFailure; doi:10.1093/eurjhf/hfq095;

9. Using science to support healthy lifestyle behaviorsNew science examining lifestyle behaviors in adultsand children, with particular emphasis on physical acti-vity and consumption pattern, show that such conditi-ons as obesity and hypertension are positively influen-ced by a change in diet with decreasing sodium levels.Results from the school setting suggest that the earlierone starts to adopt healthy behaviors the better theeffect on health outcomes. Furthermore, physical acti-vity is an important lifestyle factor in improving cardio-metabolic factors, especially in those trying to reduceweight. Although most people don’t associate poor diet

quality and physical inactivity with heart disease, theAmerican Heart Association has created a national goalto improve seven health factors and lifestyle behaviorsin support of raising awareness and helping allAmericans move closer to optimal heart health over thenext decade.•Bibbins-Domingo et al – New England Journal of

Medicine, Jan. 20, 2010; N Engl J Med 2010;362:590-9.www.nejm.org;

•The HEALTHY Study Group – New England Jour-nal of Medicine, July 20, 2010; N Engl J Med 10.1056;www.nejm.org;

•Franks et al – New England Journal of Medicine,February 11, 2010; N Engl J Med;362(6):485-93.www.nejm.org;

•Goodpaster, et al – Journal of the AmericanMedical Association, Oct. 9, 2010; www.jama.com;JAMA;304(16):1795-1802;

10. Get With The Guidelines participation eliminates disparity gaps in careRacial and ethnic disparities have been found in thequality of care delivered to patients with cardiovasculardisease and achieving equity and addressing disparitieshas implications for quality, cost, risk management, andcommunity benefit. Eliminating these disparities is atop priority for the American Heart Association. Thesefindings are the first to show that participating in aquality improvement program, such as Get With TheGuidelines–Coronary Artery Disease, can eliminate raci-al and ethnic disparities of care while increasing theoverall use of evidence-based care for heart attack pati-ents.•Cohen et al – Circulation, June 1, 2010; Circulation;

121(21):2294-301; http://circ.ahajournals.org;

Top Ten Advancesin Stroke Researchin 2010

1. «Time is brain»: Clot-dissolving treatment for acute ischemic stroke found beneficial in the first 4.5 hours after onset, potentially harm-ful laterA combined patient analysis of eight trials of intrave-nous tissue plasminogen activator (tPA) for acuteischemic stroke reinforced prior findings of a strongtime-to-treatment effect, with greatest benefit in thefirst few hours after onset, and, for the first time,demonstrated increased mortality from late treatmentbeyond 4.5 – 6 hours after onset.•Pooled analysis of the ECASS, ATLANTIS, NINDS

and EPITHET trials – Lancet, May 15, 2010;

www.thelancet.com; Lancet 2010;375(9727):1695-703;

2. New mechanism of emboli clearance from the brain vasculature discovered This study identified an entirely new way by whichbrain blood vessels are kept open by the body in theface of clots – extravasation. Clots that are not able tobe dissolved are sometimes pushed out through bloodvessel walls into the surrounding tissue, restoring nou-rishing flow in blood vessels.•Lam, et al; Nature, May 27, 2010;

www.nature.com. Nature 2010;465:478-482;

3. Carotid endarterectomy and carotid artery stenting directly comparedThe large CREST trial compared head-to-head the twomajor methods to reopen narrowed carotid arteries car-rying blood flow to the brain: carotid endarterectomy(open surgical repair) and carotid stenting (endovascu-lar placement of a stent). Overall, both techniques hadsimilar rates of success and complication, but amongyounger patients, under 70 years of age, stenting appea-red advantageous while among older patients endarte-rectomy appeared advantageous. Those findings werealso supported in a preplanned meta-analysis of indivi-dual patient data from three randomised controlled tri-als.•CREST – New England Journal, July 1, 2010;

www.nejm.org; N Engl J Med 2010;363(1):11-23; •Carotid Stenting Trialists' Collaboration – Lan-

cet, Sept. 10, 2010; www.thelancet.com; Lancet2010;376:1062-73;

4. Million person milestone, emerging researchshows quality initiatives improve outcomesIn an analysis of the first one million stroke patientsenrolled in the national Get With the Guidelines® –Stroke quality improvement program at nearly 1400hospitals across the country, quality of care on 10 per-formance measures improved substantially from 2003to 2009. More than 80 percent of patients were recei-ving defect-free care by 2009, up from less than half in2003. The Get With The Guidelines database is an inva-luable resource in furthering development of tools andoutcomes results that are making marked improvementin stroke patient care.•Fonarow, et al – Circulation: Cardiovascular Quali-

ty and Outcomes, Feb. 22, 2010; http://circoutcomes.ahajournals.org; Circ Cardiovasc Qual Outcomes 2010; 3;291-302.

•Smith, et al - Circulation, Sept. 27, 2010;http://circ.ahajournals.org;Circulation 2010;122:1496-1504.

•Saver, et al – Stroke, June 3, 2010;http://stroke.ahajournals.org; Stroke 2010;41: 1431-1439.

•Reeves, et al – Stroke, May 20, 2010; http://stroke.ahajournals.org; Stroke 2010;41(7):1573-8.

5. International study identifies the ten major risk factors for strokeIn the worldwide INTERSTROKE study, 10 simple riskfactors were found to be associated with 90 percent ofthe risk of stroke. Targeted interventions that reduceblood pressure and smoking, and promote physical acti-vity and a healthy diet, could substantially reduce theworldwide burden of stroke.• INTERSTROKE Investigators – Lancet, June 18,

2010; www.thelancet.org; Lancet 2010;376,112-123;

6. Ultrasound detection of silent emboli identifies patients at high risk of strokeThis international, multicenter, prospective study con-firms that detection of silent, microclots traveling to thebrain on transcranial Doppler ultrasound identifies asubgroup of patients with asymptomatic narrowing ofthe carotid artery who are at high risk for stroke andmight benefit from surgery or stenting.• ACES – Lancet Neurology, July 2010;

www.thelancet.com; Lancet Neurol;9(7):663-71;

7. Robot-assisted therapy beneficial for long-term arm impairment after strokeThis randomized trial suggested that robot-assisted the-rapy can improve the rehabilitation of arm functionafter stroke compared with ordinary care, though nomore than intensive therapist care.•Lo, et al – New England Journal of Medicine, May

16, 2010; www.nejm.org; N Engl J Med. 2010; 362(19):1772-83;

8. Genetic findings important in understanding, treating aneurysmsTwo new studies looked at the genetics and treatmentof aneurysms, balloon-like dilations of arterial walls thatcan be fatal if they rupture or tear. Saccular intracranialaneurysms are located in the intracranial arterial wall;their hemorrhage commonly results in severe neurolo-gic impairment and death. This multicenter genome-wide association study in Europe and Japan identifiedthree new and confirmed two previously-suspectedchromosome sites as harboring genes predisposing tothe formation of intracranial aneurysms. Vascular Ehlers-Danlos syndrome is a rare, genetic, severe disease thatcauses arterial dissections and ruptures that can lead toearly death. This randomized trial found that treatmentwith a beta-blocker medication to lower mechanicalstress on arterial walls prevents dissection and hemorr-rhages in Ehlers-Danlos patients.•Yasuno, et al – Nature Genetics, May 2010;

www.nature.com; Nat Genet;2010;42(5):420-5; •Ong, et al – Lancet, Sept. 7, 2010;

www.thelancet.com; Lancet. 2010;376;1476 – 1484.

På verdensbasis er informasjonstelefoner om hjerte- ogkarsykdommer populære og et meget nyttig tilbud. INorge har Nasjonalforeningen for folkehelsensHjertelinje eksistert siden 2001. Antall innringere harsteget jevnt og trutt og vi har nå i underkant av 800 sam-taler pr. år. Hjertelinjen har kapasitet til å betjene fleresamtaler, og lignende tjenester for andre sykdommer iNorge, har langt flere innringere enn oss. Nasjonal-foreningen for folkehelsen ønsker derfor å markedsføreHjertelinjen bedre.

Som sykepleiere innen hjerteomsorgen, konfronte-res vi daglig med pasientenes informasjonsbehov. Myeog god informasjon gis også i forbindelse med både inn-leggelse og utskriving fra sykehus. Likevel dykker nyeog andre spørsmål opp først når man kommer hjem.Mange pasienter forteller oss at det ikke alltid er lett åfinne frem i dagens informasjonsdjungel. Hjertelinjenkan være en veiviser i denne jungelen.

Vi ser en økning i samtaler fra steder der det er ruti-ne på utdeling av Hjertelinjens visittkort før utreise. Vårtønske er at alle pasienter med hjertesykdom skal fåinformasjon om Hjertelinjen og utdelt visittkortet nårde forlater sykehuset. Vi er ikke en konkurrent til tilbudved eget sykehus/egen avdeling, men et komplement.

Hvorfor ringe hjertelinjen: • Vi er lett tilgjengelig og har god tid til å svare

på spørsmål• For den som ønsker å være anonym• Vi kan hjelpe til med å finne kvalitetssikret

informasjon på nettet• Vi kan hjelpe til med å konkretisere spørsmål

før legebesøk• Noen å snakke med• God tilgang til oppdatert faglitteratur og

Nasjonalforeningens brosjyrer.

Bestill visittkort til hjertelinjen på:Telefon 23 12 00 [email protected]

16 Hjerteposten nr 1 - 2011

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

17Hjerteposten nr 1 - 2011

9. Lowering blood pressure early reduces brain hemorrhage growthOne out of six strokes is due to bleeding into the brain,intracerebral hemorrhage, a major cause of death anddisability. Two pilot trials found that aggressively lowe-ring blood pressure, starting within six hours of strokeonset, is feasible and can reduce hemorrhage expansi-on. Larger trials have been launched to determine if thisimproves patient final outcome.• ATACH Investigators – Critical Care Medicine, Feb.

2010; www.ccmjournal.org; Crit Care Med. 2010;38(2):637-48;

•INTERACT – Stroke, Dec. 31, 2009; Stroke. 2010;41(2):307-12;

•INTERACT – Hypertension, Sept. 7, 2010; Hyperten-sion; 2010;56:852-858;

10. Physical activity, even moderate in degree,reduces stroke riskA large study found leisure-time physical activity, evenin modest degree, is associated with lower stroke risk inwomen. In particular, walking was generally associatedwith lower risks of total, ischemic, and hemorrhagicstroke.•Sattelmair, et al – Stroke, April 6, 2010;

http://stroke.ahajournals.org;Stroke 2010;41(6):1243-50;

Kilde: American Heart Association. Top research highlighted in fight against heart disea-se and stroke [press release]. December 21, 2010. Hjelp oss å markedsføre Hjertelinjen.

• Hjertelinjen er et telefon-tilbud som er åpent alle hver-dager mellom kl 10 og kl 14,og betjenes av erfarne spesial-sykepleiere med taushetsplikt.Hjertelinjen er ingen diagnos-tisk eller medisinsk tjeneste, ogerstatter ikke legebesøk. Vi kanderimot gi råd om hverdagsliv,kost, mosjon, røykeslutt, men-tale reaksjoner, samliv og annetknyttet til hjerte- og karsyk-dommer.

Øivind Kristensen svarer på Hjertelinjen alledager fra kl 10-14.

– Dessuten er det viktig å ha en god balansemellom hvor mye energi du får i deggjennom mat og drikke, og hvor mye du for-bruker gjennom aktivitet, sier helsedirektørBjørn-Inge Larsen.

Nasjonalt råd for ernæring overrakte31. januar rapporten «Kostråd for å frem-me folkehelsen og forebygge kroniskesykdommer» til Helsedirektoratet. Rap-porten er grunnlaget for myndighetenesnye kostråd til befolkningen.

– Bak hver at de ti nøkkelrådene lig-ger det solid internasjonal dokumenta-sjon om sammenhengen mellom matog kroniske sykdommer, påpeker Larsen.

Mer konkrete råd Inntil nå har kostrådene i stor grad hatt utgangspunkt inæringsstoffer og deres effekt på helse. I stedet for kun å se på de enkelte næringsstoffene som vitaminer,mineraler og fettstoffer, har ekspertene nå sett på sam-menhengen mellom matvarer og helse. Dermed er denye kostrådene mer konkrete enn de tidligere rådeneog sier mer om hvilke mengder som anbefales av foreksempel fisk, kjøtt, grønnsaker, frukt og fullkorn.

Kostrådene kan praktiseres og innpasses i et norskkosthold på ulik måte basert på den enkeltes ønsker ogvalg.

Målet med kostrådene er at folk flest skal ha et godtgrunnlag for å sette sammen et kosthold som kan fore-bygge kroniske sykdommer som hjerte-karsykdommer,

noen kreftformer, type 2-dia-betes, overvekt og fedme.

– Rådene er hovedsakeligutarbeidet for å forebygge kro-niske sykdommer hos friskevoksne.

Det er behov for å satse påøkt forebygging av sykdommer,og vi må handle nå for å sikrefremtidens helse og velferd, sierBjørn-Inge Larsen.

Transparent prosess – Det er et unikt og svært grundigvitenskapelig arbeid som liggerbak kostrådsrapporten. Nasjonaltråd for ernæring har lagt vekt på atden skal være systematisk og uav-hengig, og at prosessen som har

ledet fram til rådene skulle være åpen, sier leder avNasjonalt råd for ernæring, Haakon E. Meyer.

Alle som har ønsket det har hatt muligheter for åkomme med innspill. Etter at utkastet til rapport bleoffentliggjort i mai, kom det inn over 100 skriftlige inn-spill. Arbeidsgruppen har høsten 2010 gått gjennom all denne dokumentasjonen og ferdigstilt rapporten.Arbeidsgruppen har vært ledet av professor RuneBlomhoff. Han er leder for Avdeling for ernæringsviten-skap ved Universitetet i Oslo.

(Kilde: Pressemelding Helsedirektoratet 31.01.2011)

Finn de nye kostrådene og kunnskaps-oppsummeringen påwww.helsedirektoratet.no/ernaering

Nye kostråd kan forebygge livsstilsykdommerBearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker i kostholdet bør begrenses.


18 Hjerteposten nr 1 - 2011

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS

• Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap(NCS) www.hjerte.no

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS,for 200,- per år

Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer!

For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:

• Navn • Fødselsdato • Medlemsnummer i NSF• Postadresse • Telefon • E-post• Arbeidssted • Stilling • Vervet av

Sendes til NSF-LKS via e-post til: [email protected] meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lksNB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år.

Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også

er medlem i NSF.

Verv ti medlemmer og vinn tur til kongress i Drammen!

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det?

Verving av 10 medlemmer gir deg:

Fri deltageravgift årets kongress

i Drammen4. - 6. mai 2011

Nå er NSF-LKS også på

MedlemsregisteretEn viktig forutsetning for at medlems-registeret skal fungere optimalt er atdet enkelte medlem har oppdatertekontaktopplysninger (mobilnummerog e-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.

Bruk følgende framgangsmåte:• Gå inn på www.sykepleierforbundet.no og • Klikk på lenken til høyre der det står«Oppdater mine medlemsopplysnin-ger». • Logg inn, og registrer mobilnummerog e-post.

Drammen:

KONGRESS 20114. - 6. mai

Generalforsamling5. mai

First Hotell Ambassadeur i Drammen

«Sykepleie og kardiologi – det kan vi»

ONSDAG 04.05.11

08:30 - 10:00 Registrering / utstilling / kaffe

10:00 - 10:05 Velkommen ved faggruppeleder Øivind Kristensen, leder av NSF-LKS

10:05 - 10:15 Velkommen til Drammen Tore Opdal Hansen, Møteledere: Siv Olsen og Aase Ervik ordfører i Drammen

10:15 - 10:45 Pasienterfaring Bibbi Barbro Brannäs

10:45 - 11:30 Hjerte og nyrer Trond Jenssen, professor vedUniversitetet i Tromsø, overlege Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

11:30 - 13:00 Lunch / Utstilling

13:00 - 13:45 De nye kostrådene Rune Blomhoff, professor vedAvdeling for ernæringsforskningUniversitetet i Oslo

13:45 - 14:30 Seksualitet ved Hjertesykdom Berit Rimstad, lege ved Vormsund legekontor

14:30 - 15:00 Kaffe /Utstilling

15:15 - 16:15 Tren med Carina (ta med treningstøy og sko) Carina Alm

TORSDAG 05.05.11

08:00 - 08:45 Frokostsymposium MSDMøteledere:Kirsten Seivaag og Berit Gravrok

09:00 - 09:20 Ressursorientert pasientsamtale Hilde Netland, spesialsykepleiersom helsefremmende tiltak i kardiologisk sykepleiei hjerteomsorgen

09:20 - 09:40 Søvnapne ved hjertesvikt Christina Holt, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie

09:40 - 10:00 Med tobakk og hjertehelse Ingebjørg Svalebjørg, spesial- på timeplanen sykepleier i kardiologisk sykepleie

10:00 - 10:30 Kaffe / Posterutstilling

10:30 - 10:50 Å være ektefelle til en pasient med Anny Norlemann Holme, akutt hjerteinfarkt. Opplevelser og høyskolelektor erfaringer den første tiden ettersykehusoppholdet

10:50 - 11:10 Hvordan kan sykepleiere forebygge Elisabeth Gagnes, spesialsykepleierdelirium etter hjertekirurgi? i kardiologisk sykepleie

11:10 - 11:30 Forekomst av kardiovaskulære Carina Alm, intensivsykepleier risikofaktorer på norske arbeids-plasser og andre møteplasser

11:30 - 13:00 Lunsj / Utstilling

13:00 - 13:20 Lystbetont rådgivning? Siv Olsen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie

13:20 - 13:40 Kartlegging av praksis ved telemetri- Ingelin Sæthre, spesialsykepleierovervåking av hjertepasienter i kardiologisk sykepleie – en pilotstudie

13:40 - 14:00 Ny prosedyre for smertelindring ved Torhild Tollefsen, anestesisykepleier atrieflimmerablasjon

14:00 - 14:30 Utstilling /frukt og grønnsaker

14:30 - 16:30 Generalforsamling NSF-LKS 2011 Ved styret og valgkomitè

19:30 Kongressfest Lokalgruppen i Buskerud

FREDAG 06.05.11

Møteledere: Irene Drotningsvik og Hilde Kristin Korbøl

09:00 - 09:45 «NSTEMI – hvordan finne de sykeste Christian Eek, lege hjertemedisinsk pasientene?» Bruk av ekkokardio- avd, Sykehuset Buskerud HF, grafi i akuttfasen. Ph D student UiO

09:45 - 10:30 Akutt koronarsyndrom Turid Wold Larsen, intensiv- og fag-utviklingssykepleier, medisinsk intensiv, Sykehuset Buskerud HF

10:30 - 10:45 Kaffe / Frukt / Utstilling

10:45 - 11:30 Koronar bypassopererte i tidlig Irene Lie, intensivsykepleier og Ph Drehabilitering

11:30 - 12:45 Lunsj

12:45 - 13:30 Naturmedisin og interaksjoner Steinar Madsen, avdelingsoverlege, Statens legemiddelverk

13:30 - 13:45 Velkommen til NSF-LKS Kongress Lokalgruppen i Møre og Romsdali Molde 2012

13:45 - 14:15 Beinstrekk

14:15 - 15:15 «Om å reise seg igjen» Marco ElsafadiBetydningen av selvfølelse og selvtillit

Vel hjem Øivind Kristensen

Kongress Drammen 4.–6. mai 2011

«Sykepleie og kardiologi – det kan vi»Velkommen til kongress i Drammen 4.–6. mai 2011

23



Kongress og GF i Drammen 4. – 6. mai 2011First Hotel Ambassadeur i Drammen

Påmelding til NSF-LKS kongress 2011

Vi tilbyr online-registrering til kongressen. Se www.sykepleierforbundet.no/lks for mer info.

Registreringen omfatter påmelding til kongressen, bestilling av hotell og sosiale aktiviteter. Reise ordner den enkelte selv.

Husk lavere avgift hvis du melder deg på innen 31.mars!

Innkalling til generalforsamling i NSF-LKS

Tid: Torsdag 5. mai 2011 kl. 14:30

Generalforsamlingen er NSF-LKS sitt øverste besluttende organ. Her kan både enkeltmedlemmer og lokalgrupper melde inn saker.

Frist for innsending av saker er 5. april 2011.Sakene skal sendes til styret ved Øivind Kristensen: [email protected]

Forslag på kandidater til valg skal sendes valgkomitéen v/ Tone M Norekvål:[email protected] innen 5.mars.

Vær med og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe!

Ved Kjetil Retterstøl, dr. med Statens legemiddelverk, Lipidklinikken

IntroduksjonI et par tiår før statinenes inntre-den var de gallesyrebindenderesinene colestid og cholestyra-mine de viktigste legemidlene forbehandling av hyperkolesterole-mi. De opptas ikke i sirkulasjonenog virker lokalt i tarmen ved å hemme absorpsjonen avgallesyrer. Til tross for at LDL-kolesterolet reduseresmed 18-25 % i maksimal dosering, var dette relativt upo-pulære midler som mange sluttet med. Mange opplevdedet som ubehagelig å innta 10-20 gram pulver per dag,og enda flere sluttet på grunn av obstipasjon.Behandlingsprinsippet med hemmet absorpsjon i tarmer nylig blitt aktualisert. Det er nå utvidet til også åomfatte muligheten til mer selektiv hemming av stero-labsorpsjon og kolesterolabsorpsjon uten alle bivirk-ningene som tidligere fulgte med. I Norge er det net-topp introdusert en plantesterolmargarin som hemmerkolesterolabsorbsjonen. Videre er det kommet et rela-tivt nytt kolesterolsenkende middel, ezetimibe, somselektivt hemmer sterolabsorpsjonen. Begge metodenevirker additivt til statiner uten at det er registrert øktforekomst av bivirkninger. Formålet med denne artik-kelen å formidle ny viten om virkningsmekanismer,

forskjeller og likheter mellom de viktigste kolesterol-senkende terapimulighetene som virker i tarmkanalen.

Spis så mye egg du vil? Om kolesterolabsorpsjon fra tarmen. Flere epidemiologiske studier har vist at det ikke ersammenheng mellom inntak av egg og kolesterolnivå iblod i befolkningsgrupper. Dette har medført en heftigdebatt om hvorvidt kolesterolmengden i kosten harbetydning for plasmakolesterolet eller ikke. I denne dis-kusjonen er det en rekke aktører med ulike interesser,og bakteppet kan nok være farget av mer enn ønske omnøytral helseopplysning. Den skeptiske leser bør derforlegge vekt på rådene som gis fra helsemyndighetene imange land. Disse rådene tilsier forsiktighet vedrørendeinntak av kolesterol i kosten. Når slike anbefalinger harstått fast i mange år skyldes det antagelig den storemengden forskningsresultater som er tilgjengelig, i storgrad har finansiert av skattebetalere i mange land. Alle-rede i 1913 viste den russiske patologen NikolayAnitschkow at kolesterolrik kost medførte aterosklero-se hos kaniner i det som antagelig var de første kon-trollerte studier som knyttet kolesterolinntak til gradenav utvikling av aterosklerotiske plakk.

Ulikt respons på mengden kolesterol i kostenMengden kolesterol i kosten varierer like meget somkostvanene. Kolesterolinntaket fra kosten kan være min-


LKS-medlemmene har i flere år hatt anledning åabonnere på bladet Lipidforum gratis. 354 blader ergitt ut siden oppstarten 1992 og opplaget har vært påopptil 4300. Lipidforum var Trond Lerens idé, og lege-middelsfirmaet MSD har vært sponsor i alle år. TrondLerens målsetting var å formidle kunnskap om lipiderog lipidmetabolisme. Nå er siste nummeret gitt ut

som et samlehefte med de beste artiklene oppgjennom årene.

Hjerteposten har fått lov å gjengi en artikkelfra 2006 (Lipidforum nr 50) av Kjetil Retterstøl,som omhandler hvordan kolesterol tas opp i mage ogtarmsystemet og hvorfor noen tilsynelatende kanspise hvor mye kolesterolrik mat som helst uten å fåhøyt blodkolesterol.

Slutt på Lipidforum

Ny viten om kolesterolopptaket fra tarmkanalen

«Sykepleie og kardiologi – det kan vi»

Alle foto: Birgitte Simensen Berg

25





dre enn 50 mg/dag for vegetarianere, men er omlag 300-500 mg/dag i typisk vestlig kosthold. Det er også storeindividuelle forskjeller både i hvor effektivt kolesterolblir absorbert fra tarmen og hvordan kolesterolet i kos-ten påvirker kolesterolnivået i plasma. Hos noen økerkolesterolverdien i plasma kraftig ved økt mengdekolesterol i kosten, mens hos andre har det tilnærmetingen betydning. Genetiske faktorer avgjør dette, noesom ble demonstrert i ulike forsøk for mer enn 20 årsiden. Man viste da at det var mulig å ale opp dyrelinjerav både mus, rotter og kaniner som hadde svært for-skjellig respons på kolesterolmengden i kosten, menman var naturligvis ikke den gang i stand til å forklarehvilke genetiske faktorer som hadde betydning. Denfysiologiske kolesterolbalansen er enkel i bunnen:[Absorbert fra tarm + Egensynetese (hovedsakelig ilever) = Utskilt + Oksidert]. Siden absorpsjon og syne-tese foregår i forskjellige organer kan man lett forestilleseg at et terapeutisk angrepspunkt bør ta utgangspunkti begge. Men man kan også tenke seg at individuelle for-skjeller i absorpsjon og syntese kan være styrende forhvilken terapi man velger.

I 1987 fant finnene Kesaniemi et al en negativ kor-relasjon [1] mellom mengden absorbert dietært koles-terol og kolesterolsyntesen. Men per i dag finnes detingen enkel rutinemessig metode for å kartlegge pasi-enter på denne måten. I mange år har det vært kjent atpersoner med genotypen apolipoprotein E4/E4 absor-berer kolesterol i større grad en de som har apolipo-protein E3 eller E2, men denne gentesten er etisk kom-plisert å utføre fordi den også har prediktiv verdi i for-hold til hvem som får Alzheimers demens eller ikke, enikke ønsket informasjon så lenge det ikke finnes til-strekkelig effektive forebyggende tiltak mot dette. Enlovende metode er imidlertid å måle forholdstalletmellom cholestanol og kolesterol i plasma et forhold-stall som er positivt korrelet med kolesterolabsorpsjon.Ved å måle plasma colestanol er det således mulig å skil-le mellom såkalte «high absorbers», «intermediat absor-bers» and «low absorbers». Og med isotopforsøk ble deti 2002 vist at også søsken til «high-absorbers» absorber-te kolesterol i større grad enn søsken til «low absor-bers». I 4S studien fant man at pasientene med chole-stanol:kolesterol ratio i øvre kvartil ikke hadde klinisknytte av simvastatin. I behandlingsarmen hadde dissepasientene 2,2 ganger høyere risiko for en kardiovasku-lær hendelse sammenlignet med dem i den laveste kvar-tilen [2]. Om dette vil medføre at kostråd i fremtidenkan skreddersys (les: «low absorbers» kan spise så myeegg de orker, mens «high absorbers» bør holde segunna) eller om det vil være styrende for valg av medi-kamenter (absorbsjonshemmere som resiner eller ezeti-mibe til «high absorbers» og eller syntese hemmere somstatiner til «low absorbers») er nok for tidlig å si. Men etøkende antall systematiske studier indikerer nå at det erstore individuelle forskjeller hva gjelder kolesterolab-sorpsjon og egensyntese av kolesterol.

Mekanismen bak kolesterol og plantesterolers absorpsjon i tarm Kolesterolet i tarmen har tre mulige utgangspunkter,mat, galle og avstøtt tarmepitel. Typisk inntas som nevnt3-500 mg/dag fra maten, 800-1200 mg/dag kommer fragallesyrer og omtrent 300 mg kommer fra avstøtt tarm-epithel. Tidligere trodde man at absorpsjonen foregikkved passivt opptak, når det først var dannet miceller. Desiste års forskning har imidlertid avdekket fascinerendemekanismer både med aktivt opptak inn i enterocyt-tene og aktiv utpumping av planteroler som kjemisk ermeget nær beslektet med kolesterol.

I 2004 ble det funnet en selektiv steroltransportør itarmen som ble benevnt Nieman Pick C1-like protein(NPC1L1) [3]. Transportproteinet finnes hovedsakelig iden proksimale enden av jejunum og transportererbåde kolesterol og plantesteroler fra tarmlumen inn ienterocytten. I knockout mus (uten transportproteinet)ble kolesterolabsorpsjonen redusert med 70 %. Trans-portproteinet lot seg også hemme medikamentelt.Ezetimibe (en ny klasse av 2-azetiodioner) er en potenthemmer av NPC1L1. I et forsøk med 18 voksne mennmed lett hyperkolesterolemi fant man at kolesterolab-sorpsjonen ble redusert med 54 % sammenlignet medplacebo, som igjen medførte et fall i total kolesterol iplasma på 15 % mens LDL kolesterol falt med 20 % [4]Flere studier indikerer således at ezetimibe binder segtil brush-border og således ikke interreagerer medmicelledannelse eller fettabsorpsjon, slik at absorpsjo-nen av fettløselige vitaminer eller gallesyrer ikke påvir-kes. Det faktum at kolesterolabsorpsjonen ikke bletotalt opphevet, men «kun» redusert med 70 % i knock-out mus forteller at mekanismen som er knyttet tilNPC1L1 bare er ansvarlig for en del av kolesterol-absorpsjonen. Dette bekreftes i forsøk med menneskerved at kolesterolabsjorpsjonen ikke ble redusert medmer enn 54 % av ezetimibe. Svaret på hvorfor koleste-rolabsorpsjonen varierer meget mellom mennesker kansåledes kun delvis ligge i ulik funksjon i NPC1L1. And-re, til nå ukjente mekanismer, må også ha avgjørendebetydning.

Per i dag foreligger det resultater fra flere titalls ran-domiserte dobbelblindede studier som viser at 10 mgezetimibe reduserer LDL-kolesterolet med 15-25 %. Somfor gallesyrebindende resiner er effekten additiv til sta-tinbehandling. Normalt vil en dobling av statindosen fra20 til 40 mg kun medføre 6-8 % økt effekt på LDL kole-sterolreduksjon. Derfor vil man forvente samme effektpå LDL-kolesterolet ved å bruke kombinasjonen lavdose statin + ezetimibe som ved å bruke høy dose sta-tin monoterapi. Dette er bekreftet i kliniske studierhvor man har observert at LDL-kolestrolet falt med 45,6% med simvastatin 80 mg x 1. Laveste tablettdosering avsimvastatin 10 mg/dag kombinert med 10 mg ezetimibega et fall i LDL på 46,5 %, altså minst like kraftig. Sidenezetimibe hovedsakelig virker lokalt i tarmen og harsvært få bivirkninger, kunne man forventet at kombina-

sjonen lav dose statin + ezetimibe ville bli et megetpopulært behandlingsalternativ. En av grunnene til atsuksessen har vært noe begrenset ligger nok på pris-messige aspekter. Fordi simvastatin nå er meget billig,(etter 1. januar 2007 antagelig kun ca. kr 600/år) vil detvære betydelig rimeligere å gi simvastatin 80 mg x 1enn simvastatin 10 mg + ezetimibe. Og selv om det ersparsomt med dokumentasjon på harde endepunkter(død og kardiovaskulære hendelser) når det gjelder sim-vastatin 80 mg x 1, så er det overveldende god doku-mentasjon når det gjelder 40 mg x 1. I så måte er sim-vastatin bedre dokumentert enn ezetimibe, og de somlegger avgjørende vekt på slike data vil derfor helle til åbenytte statin.

Spesielle forhold for plantesterolerTransporten av steroler fra tarmlumen, gjennom ente-rocytten og frem til blod eller lymfe er meget selektiv.Plantesterolene er kjemisk svært like kolesterol.Normalt får vi i oss nesten samme mengde plantestero-ler som kolesterol gjennom kosten (2-400 mg/dag). Menplasmakonsentrasjonen av plantesteroler er hele 500 til20.000 ganger lavere enn plasma konsentrasjonen forkolesterol. Vi har ingen egensyntese av plantesteroler,slik vi har for kolesterol, men tallene indikerer likevel atplantesteroler blir absorbert i svært liten grad, sammen-lignet med kolesterol. Et unntak er pasienter med denmeget sjeldne sykdommen phytosterolemi. Hos dissepasientene går plantesteroler like effektivt over i blod-banen som kolesterol, noe som resulterer i xanthom-knuter og prematur koronarsykdom, temmelig likt slikdet ses ved familiær hyperkolesterolemi. Ganske nyligble den molekylære årsaken til denne ekstraordinærteffektive absorpsjonen avdekket. Det var morsomt atdet var den norske genetikeren Knut Erik Berge somsammen med sine kolleger avdekket mekanismenunder et postdoc opphold i Texas [5]. Ovenfor er detbeskrevet hvordan både kolesterol og plantesterolereffektivt absorberes inn i enterocytten, blant annet viaNPC1L1. Berge og medarbeidere beskrev en ny pumpe-mekanisme der plantesterolene selektivt ble pumpet til-bake til tarmlumen, slik at plantesterolene ikke gikkover i sirkulasjonen slik kolesterol gjør. De fant at phy-tosterolemi eller sitosterolemi skyldes mutasjoner igenene for transportproteinene ABCG5 og ABCG8 påkromosom 2p21. Det er disse to transportproteinenesom er ansvarlige for å pumpe plantesteroler ut av ente-rocyttene tilbake til tarmlumen. Når ABCG5 og ABCG8ikke fungerer vil plantesterolene som er absorbert blantannet via NPC1L1 entre sirkulasjonen og medføre pato-logi. Av dette følger det at ezetimibe vil hemme absorp-sjonen ikke bare av kolesterol, men også av planteste-roler og derved kan være et effektivt preparat for pasi-enter med sitosterolemi. Dette er nå bekreftet i kliniskeforsøk hvor preparatet reduserer plantesterolkonsentra-sjonen i plasma med ca 25 %. I forsøk Lipidklinikken hardeltatt i har vi også observert hvordan xanthomknutene

går i regresjon ved bruk av ezetimibe ved sitosterolemi.Plantesteroler er nylig introdusert til Norge og kan

nå kjøpes i margarin i vanlige dagligvareforretningerunder handelsnavnet Vita ProActiv. Margarinen er ca treganger dyrere en vanlig margarin. Fire brødskiver medplantesterolmargarin er beregnet å skulle gi 1,5-3 gramav plantesterol, som er den optimale døgndosen og somi en rekke studier er vist å redusere LDL-kolesteroletmed 7-12 % [6]. Denne effekten er uavhengig av omman bruker statin eller ikke [7]. I vårt naboland Finlander det mest plantestanoler (ikke steroler) som brukes,men disse to variantene har i praktisk henseende sam-me virkning på kolesterolabsorpsjonen. Som ved ezeti-mibe har man sett at både plantesteroler og plantestan-oler reduserer den intestinale absorpsjonen av koleste-rol, men i noe lavere grad, med ca 33 % [8]. Den allmentaksepterte virkningsmekanisme er at plantesterolenefortrenger kolesterolet under micelledannelsen i tar-men, slik at det frie kolesterolet i tarmen felles medandre ikke løselige plantesteroler. Videre kan planteste-rolene tenkes å hemme absorpsjonen av kolesterol vedå konkurrere om NPC1L1 og eventuelt andre transport-mekanismer.

Gallesyrebindende sequstrant resinerDen totale gallesyrepoolen i et gjennomsnittsmenneskeer 3-5 gram og dette resirkulerer 6-10 ganger per døgn.Siden gallesyrer har kolesterol som byggesten sees detstore behandlingspotensialet som ligger i å bryte denenterohepatiske sirkulasjonen og utskille gallesyrenefekalt, tatt i betraktning at den totale kolesterolpoolen iet gjennomsnittsmenneske kun er ca 140 gram fordeltpå alt fra cellemembraner til stereoid hormoner. De tooriginale resinene cholestyramine og colestipol erbegge anionbindende resiner som har vært brukt iNorge i snart 30 år, og ingen av dem absorberes syste-misk. Maksimaldosen 24 gram per døgn for cholestyra-mine og 20 gram for colestipol medfører 18-25 % reduk-sjon i LDL-kolesterol. Hovedproblemet med disse pre-paratene er de gastrointestinale bivirkningene som gjørat bare et fåtall pasienter kan innta en adekvat dose.Videre er det ingen prismessige fordeler ved å brukedisse midlene som per i dag er langt dyrere enn simva-statin. Det har imidlertid kommet et nytt resin, colese-velam, som binder gallesyrene mer effektivt og derforkan gis i langt lavere dose enn de gamle resinene.Preparatet absorberes ikke systemisk og er gjennomgå-ende godt tolerert og ikke beheftet med samme grad avgastrointestinale bivirkninger som colestipol og chole-styramine. Standard dosering er 6 kapsler x 1 eller 3 x2, til sammen 3,8 gram/døgn, noe som reduserer LDLmed 15-18 % [9]. En vesentlig ulempe med colesevelamer dyr pris og at det, i motsetning til de gamle resinene,ikke er på blåresept på §9.12, men må søkes refundertpå §10.2. Selv om det har betydelig færre ulemper ennde gamle resinene skal det gis med forsiktighet til per-soner gastrointestinal sykdom eller dysfagi, og colese-

27


26


Hjerteposten nr 1 - 2011Hjerteposten nr 1 - 2011

velam vil kunne redusere opptaket av fettløselige vita-miner.

I tillegg til plantesteroler, gallesyrebindende resinerog ezetimibe, er det velkjent at særlig vannløselige kost-fiber kan redusere LDL-kolesterol med inntil 10 %. Og-så lipasehemmere er vist å kunne hemme kolesterol-absorpsjonen, men hyperkolesterolemi inngår ikke iindikasjonsområdet for dette preparatet.

OppsummeringDe siste par årene har midler som reduserer kolesterol-absorpsjonen bidratt med nye og viktige verktøy ibehandlingen av hyperkolesterolemi. Selv om simvasta-tin er første valg ved behandling av norske pasienter erdet klart at midlene som hemmer kolesterolabsorpsjo-nen har sin naturlige plass. Plantesteroler og vannløse-lige fiber bør inngå i et kolesterolsenkende kosthold.Ezetimibe bør brukes der behandlingsmålet ikke opp-nås ved bruk av statiner eller til de pasienter som er helteller delvis intolerante for statiner. Resinene colestipolog cholestyramin bør brukes med forsiktighet grunnetgastrointestinale bivirkninger. Resinet colesevelam tole-reres av mange som ikke tåler colestipol eller cholesty-ramin, og er nyttig som additiv behandling også i tilleggtil ezetimibe for pasienter med alvorlig hyperkolestero-

lemi. Kombinasjonen ezetimibe pluss resin kan være til-strekkelig behandling for pasienter som er helt intole-rante for statiner, og niacin eller fibrat kan også forsøkesi tillegg.

Referanseliste1. Kesaniemi YA, Miettinen TA. Cholesterol absorption deficiency regulates regu-lates plasma cholesterol level in the Finnish population. Eur J Clin Invest 1987,17; 391-952. Miettinen T.A., et al. Baseline serum cholestanol as predictor of recurrent coro-nary events in subgroup of Scandinavian simvastatin survival study. Finnish 4SInvestigators, Br Med J 316 (1998) (7138)1127–11303. Altmann SW et al. Niemann-Pick C1 Like 1 protein is critical for intestinalcholesterol absorption. Science 2004, 45, 2361-7.4. Sudhop et al. Inhibition of intestinal cholesterol absorption by ezetimibe inhumans. Circulation 2002;106:1943-19485. Berge et al, Accumulation of dietary cholesterol in sitosterolemia caused bymutations in adjacent ABC transporters. Science. 2000 Dec 1;290(5497):1771-56. Thompson GR, Grundy SM, Am J Cardiol 96 (suppl) 2005, 1D7. Thompson GR Additive effects of plant sterols and stanol esters to statin the-raphy. Am J Cardiol 2005; 96(suppl):37D-39D8. Normen L et al. Soy sterol esters and beta-sitostanol esters as inhibitors ofcholesterol absorption in human small bowell. Am j Clin Nutr 2000;71:908-913.9. Black DM, Current Atherosclerosis Reports 2002,4:71-75

Abstract submission for the XXIII Nordic-Baltic Congress of Cardiology

is now open!

The XXIII NBCC 2011 will take place on 16 - 18 June, in Riga, Latvia.You are welcome to register for the congress, book accommodation and social programwww.kardiologija.lv

To submit Abstract and for more information on submission guidelines and templates, youare also welcome to visit congress official website.

Important dates:Abstract Submission Deadline – 1 March, 2011Early Registration Deadline – 15 April 2011Abstract authors registration Deadline – 15 May 2011


Norge var vertsland i slutten av november når Verdenshelseorganisasjon (WHO) sin Europaregion, hadde ettoppmøte for å diskutere hvordan disse sykdommenekan forebygges og bekjempes. Møtet var et blant seks(det er seks regioner i WHO) som skal komme med inn-spill til FNs generalforsamling i september i New York.

Internasjonalt snakker man om NCDs, non com-municable diseases. Her i Norge sier vi ikke-smitt-somme sykdommer når vi mener hjerte- og karsyk-dommer, kreft, diabetes, kroniske lungesykdommer ogmuskel- og skjelettsykdommer (i motsetning til smitt-somme sykdommer som for eksempel HIV, malaria ogaids). De ikke-smittsomme sykdommene øker kraftig påverdensbasis og dette vil bli en stor utfordring for helse,bærekraftig utvikling og velstand – spesielt i fattige landsom ikke har infrastruktur eller økonomi til å behandleseg ut av problemene.

På WHOs berømte Alma-Ata konferanse i 1978, nevn-tes ikke de ikke-smittsomme sykdommene med et ord.Disse sykdommene ble på den tiden ansett å tilhørenormal aldring og den vestlige livsstilen i industrilan-dene, og var ikke et problem i utviklingsland.

I dag, 30 år senere, står de ikke-smittsomme sykdom-mene for 60 prosent av alle dødsfall på verdensbasis ogutviklingslandene står for 80 prosent av denne byrde.14 millioner dødsfall i lav- og middelinntektslandene erpremature, det vil si de er unødvendige eller for tidlige.1 av 2 som dør av hjerte- og karsykdom i India, er under70 år. I vår del av verden er det 1 av 5. Tre ganger såmange dør av hjerneslag i Tanzania som i Storbritannia,og på verdensbasis er det like mange i ung alder somdør av hjerte- og karsykdommer som av HIV/AIDS. IMexico er mer enn halvparten av befolkningen fete og11 prosent av dem har diabetes. Samtidig er det kun 3prosent av bistandsbudsjettet som går til å bekjempedisse sykdommene.

Til tross for disse harde fakta har man i WHO syste-met snakket om en «NCD blindness». Men den skal detaltså nå bli slutt på.

Dette betyr ikke at de smittsomme sykdommene harforsvunnet eller krever mindre oppmerksomhet. Vi måbekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdom-mer parallelt. De eksisterer ved siden av hverandre isamme land, samme lokalsamfunn og i noen tilfeller tilog med innen samme familier. Man snakker om en dou-ble burden som krever en double response Det er ikkesnakk om enten-eller, men både-og.

I Norge og andre deler av den industrialiserte verdenhar det siden 70-tallet vært en fantastisk utvikling nårdet gjelder nedgang i dødelighet av hjerte- og karsyk-dom. Men suksesshistorien kommer ikke alle i samfun-net like mye til gode. Norske data viser at forskjellen idødelighet økte mellom grupper med høy versus demed lavere utdanning i perioden 1960-2000. Den stør-ste årsaken til dette er forskjellen i helserelatert atferd,eller levevaner (Strand BH et al. Educational inequalitiesin mortality over four decades in Norway: prospectivestudy of middle aged men and women followed forcause specific mortality, 1960-2000. BMJ 2010; 340:c654). Vi må ta innover oss at forutsetningene for åoppnå god helse er høyst ulike og at sosiale forholdknyttet til oppvekst, utdanning, nærmiljø og jobb harmye å si for å unngå sykdom.

FNs generalforsamling setter hjerte- og karsykdommer på agendaen i år

År 2011 vil være et år med fokus på hjerte- og karsykdom og andre livsstilssykdommer hos verdens helsemyndigheter.

Kilde : WHO 2005: «Preventing Chronic Diseases: A VitalInvestment»

29


28



Hjerte- og karsykdommene er dynamiske sykdommerder sykdomsrisiko kan forandre seg raskt når ytre om-stendigheter som levevaner, miljø og sosial situasjonendres. Det er ikke tilstrekkelig å bygge ut behandlings-apparatet om man ønsker å holde denne sykdomsgrup-pen i sjakk. Også i Norge truer utviklingen i levevanerden positive trenden vi har hatt til nå.

Både internasjonalt og i Norge har det sivile samfunnmobilisert i forbindelse med dette økte fokus. Frivilligeorganisasjoner har blitt sterkt oppfordret til å kommepå banen. Myndigheter og helsevesen vil ikke klaredisse utfordringene på egen hånd. Dessuten er det slikat selv om disse sykdommene har mange forskjeller, larde seg forebygge av de samme tiltakene.

Vi må endre fokus til å tenke helsefremmende arbeidmed et langsiktig perspektiv, og ikke tro vi kan behand-le oss ut av alle problemer. De folkehelseutfordringer vistår overfor nå, vil aldri kunne løses i operasjonssalen.Myndighetene må komme med upopulære tiltak somhandler om forbud og bruk av prispolitikk og lovgiv-

ning for å styre valgene i riktig retning. Informasjon,opplysningsarbeid og kampanjer fungerer for noen lagi befolkningen, men strukturelle tiltak som gjelder foralle, må til for å demme opp for de sosiale ulikhetene ihelse som gjør seg gjeldende helt fra barneårene.

Motkreftene er store. Det er ikke bare snakk omtobakks-, sukker- og alkoholindustrien som i vår del avverden likevel er «håndterbare». De fleste tiltak som tarsikte på å bedre folkehelsen, vil av mange individer isamfunnet bli oppfattet som krenkelse mot den per-sonlige friheten. Folk ønsker å leve som de vil uten inn-blanding av myndighetene.

Vi kardiologiske sykepleiere som for det meste serpasientene først når sykdommen er et faktum, må settepris på at WHO nå engasjerer seg for å forhindre at ver-dens befolkning spiser, drikker og røyker seg til døde.

Les mer:http://www.ncdalliance.org/

Åpning av HjertesviktforumLederen i Norsk hjertesviktforum Brage Amundsen,ønsket velkommen og åpningen av seminaret ble gjortmed et flott kulturelt innslag, en Cello-duo med CathyDonelly og Ragnhild Sannes fra Barrat Dues musikkin-stitutt. En meget flott start på ett to dagers seminar.

Første foredragsholder var lege og stipendiat TobiasH Bjørkeng fra Lovisenberg Diakonale sykehus. Han eri gang med sitt doktorgradsarbeide om søvnapné oghjertesvikt. Et spennende arbeid i et felt som er i opp-marsj. Han har gjort en prevalensstudie i hjertesvikt-populasjonenen ved Lovisenberg sykehus, hvor manser at så mye som rundt 80 % av hjertesviktpasientene

har søvnapné. Det er høye tall. Disse kan deles inn iobstruktiv søvnapné (OSA) eller sentral søvnapné(CSA) eller de med kombinert sentralt og obstruktivtmønster. I Lovisenberg-populasjonen hadde 27 % CSAog 54 % OSA, til sammen en populasjon på 115 pasien-ter med redusert EF (ejeksjonsfraksjon) og normal sys-tolisk funksjon.

Forskjellen mellom OSA og CSA er kort fortalt: OSA-pasienten sliter med å få luft inn, mens hos CSA-pasien-ten gir ikke hjernen signal om å puste. Pasienter medsøvnapné har økt dødelighet sammenlignet med deuten søvnapné. Det er en tredobbel risiko for dødelig-het for de med sentral søvnapné. Søvnapné er en uav-hengig risikofaktor for mortalitet i en hjertesviktpopu-

lasjon. Det kan ofte disponere for alvorlige og livstru-ende arytmier, da søvnapné er en uavhengig prediktorfor arytmier.

Det ble også tatt frem studier fra bl.a. Tyskland medDr. Oldenburg (2007) som har sett på 700 pasientermed EF<40 hvor 76 % hadde søvnapné. I dette arbeideter fordelingen av sentrale og obstruktive søvnapnéerfordelt slik; 40 % med CSA og 36 % med OSA.

Behandlingen av søvnapné kan av og til ved obstruk-tive mønstre være kirurgi, men de fleste i begge grup-per blir maskebehandlet med ulike søvnmasker. C-papbrukes til de med obstruktiv søvnapné mens de medsentral søvnapné blir behandlet med spesialmaskenCS2, som er avanserte Bi-pap masker.

Søvnapné ses ofte i kombinasjon med andre syk-dommer som også kan disponere for tilstanden. Foreksempel hypertensjon, diabetes type 2, atrieflimmerog hjerteinfarkt/ hjerneslag. Ofte vet man ikke helt hvasom er «høna eller egget» – hva som kom først:

Sikre kliniske tegn på søvnapné er observerte puste-stopp samt hyppig oppvåkning om natten og behov forå «hive etter luft».

Gode prediktorer for søvnapne:- BMI >30 / kg/ m2- HbA1c > 5-8 %- pasienter med lett til moderat KOLS har mest sann-

synlig ikke sentral søvnapne

Referat fra Norsk Hjertesviktforum 4.- 5.november 2010

Det årlige seminaret i regi av norsk Hjertesvikt-forum ble arrangert i Oslo, nærmere bestemt påSøsterhjemmet på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Etmeget velegnet sted for et slikt arrangement. Gamle ogærverdige lokaler som var hjemmekoselige og flottebåde for utstillere og som bespisningslokale. På grunnav stor oppslutning til seminaret med hele 85 deltagere(ny rekord!) ble det dessverre litt trangt i auditoriet denførste dagen. Dagen etter fikk vi bedre plass.

Det var et meget variert og innholdsrikt programsom tydelig engasjerte deltagerne. Etter evalueringen ådømme var det full score både på programinnhold, fore-

lesernes presentasjoner, matog bespisning, utstillings-lokaler samt gjennomføringen av hele seminaret. Og deter selvfølgelig tilfredsstillende med slike tilbakemel-dinger.

Clarion Hotel Christiania ble benyttet til overnattingfor tilreisende. Kveldens fellesmiddag ble også arrangertder. Det var meget greit å ta seg fra hotellet til Ullevålsykehus med trikker som gikk helt frem, hvert 5.min.

For de som er interessert i å hente opp fore-dragene fra seminaret, er disse lagt ut på hjem-mesiden vår: www.hjertesviktforum.no

Seminaret

31


30



Ulike klaffer egner seg til ulike aldersgrupper.Pasienter under 65-70 år får som regel mekaniske klaf-fer mens de over 70 år får biologiske klaffer. Tidligereantydet man begrenset holdbarhet på de biologiskeklaffene, men man har nå erfaring med at disse har leng-re holdbarhet og holder i hvert fall inntil 15-20 år. Mestsannsynlig lenger.

Når det gjelder antikoagulasjon i forhold til de ulikeklaffene så behandles de med biologiske ventiler medASA i 3 måneder, deretter ingenting. De med mekaniskeklaffer skal ha Marevanbehandling med INR-verdierover 2.5. Dersom lavere INR enn 2 med mekaniskmitralventil, bør man i tillegg gi Heparin. Man måALDRI seponere Marevan hos disse pasientene, da detkan få fatale konsekvenser. Det ble understreket at detikke er noe i veien for å gjøre andre mindre kirurgiskeinngrep (ev.tannkirurgiske inngrep) med INR=2.

Sykepleierdrevet ekkoundersøkelseDagens 4. foreleser var Guri H. Gundersen. Hun er inten-siv- og kardiologisk sykepleier og jobber ved sykehusetLevanger. Hun foreleste om bruk av ekko som hjelpe-middel på Hjertesviktpoliklinikken. Hun startetmed en introduksjon av hjertesviktpoliklinikken påsykehuset Levanger som ble etablert i 1998 og haråpent tre dager i uka. Det er to spesialsykepleiere somjobber der. Alle som blir henvist skal ha en diagnostiserthjertesvikt ved hjelp av ekkokardiografi. Hun sa videreat de jobbet med å optimalisere den medisinske hjerte-sviktbehandlingen, gi informasjon og redusere antallreinnleggelser. Symptomer og tegn på forverring av kro-nisk hjertesvikt kan være vanskelig hos eldre stillesit-tende pasienter. Undersøkelsene som ble gjort for å vur-dere hjertesvikten var BT, puls, EKG, blodprøver, vekt,kartlegge ødemer og ultralyd. Ved ultralyd kan en kart-legge hyper/ hypovolemi ved måling av vena cava infe-rior(VCI). I tillegg undersøkes alle for om de har pleu-ravæske. Ved å måle VCI kan man: – estimere trykket ihøyre atrium, – monitorere hjertesviktpasienten, – vur-dere effekten av diuretikabehandling.

Normal diameter på VCI er 1,7-2,1cm. Slank<1,7cmog stor >2,1cm

Respirasjonsvariasjon: Liten <35 %, Normal 35-50%,Stor>50%

Tilstander som påvirker diameteren på VCI oggrad av respirasjonsvariasjon:• Hypervolemi• Stor lekkasje i Tricuspidalklaffen • Pulmonal hypertensjon• Hjertetamponade• Høyre ventrikkelsvikt

Hyppigste årsaker til pleuravæske: hjertesvikt,pneumoni, maligne sykdommer og lungeemboli

Symptomer på pleuravæske: tiltagende åndenød,brystsmerter, hoste

Pleuravæske ved hjertesvikt skyldes økt hydrostatiskkapillærtrykk. Tilstander som forstyrrer det normaletrykket i lungene øker filtrasjon av pleuravæske.Totalprotein < 30 g/L.

Guri viste bilder av hvor ultralydproben skal plasse-res når en skal vurdere VCI og pleuravæske. Hun visteogså ultralydbilder av hvordan VCI og pleuravæske serut.

Tiltak ved pleuravæske: -diuretika, salt og væskerestriksjon, hevet hodeende, eventuelt pleuratapping.

Ultralydfunn må sees opp mot en helhetsvurderingav pasienten. Fordeler med undersøkelsen er at denikke er invasiv, den er lite tidkrevende og kan utføres avsykepleier.

Guri viste også en caseoppgave om en gammel dameder de øvrige undersøkelsene ikke tydet på forverringav tilstanden. Hun hadde «dødsangst». Ultralyd viste athun hadde en stor mengde pleuravæske på høyre side,hvorpå hun ble pleuratappet og følte seg mye bedreetterpå. Ultralyd er et godt hjelpemiddel for å vurdere: • effekten av hjertesviktbehandling• væskebalansen• behovet for/justering av vanndrivende medikasjon• påvise pleuravæske slik at pleuratapping kan planleg-ges før tilstanden til pasienten blir kritisk

DyspneutredningArbeidsbelastningstest og dyspneutredning ble presen-tert av to masterstudenter fra Norges idrettshøgskolesom la frem foredraget til Elisabeth Edvardsen, somdessverre var forhindret i å komme. Veldig sprekt gjortav disse studentene å ta utfordringen på så kort varsel.Temaet var «Cardiopulmonal excercise testing,funksjonsdyspne og adipositas».

Måling av det maksimale oksygenopptaket (VO2-max) er gullstandard for testing av kondisjon. De vistenormalverdier for VO2max og presenterte bruk av tolk-ningsverktøy med eksempler fra klinikken som et hjel-pemiddel for å finne kardial eller pulmonal årsak tildyspne. For å kunne bruke slike tolkningsverktøy er det

Livet i gave: Neste foredragsholder var intensivspl./hjertesviktsykepleier Margaret Olseng fra sykehusetØstfold/Fredrikstad. Hun presenterte en kasuistikk aven hjertesviktpasient med Cheyne stokes (sentralsøvnapné).

Det var en spennende pasienthistorie om hvordanavdekking av en alvorlig søvnapné med maskebehand-ling, har kunnet gi en pasient livet tilbake i gave. Veldigrørende og flott.

Oppdage diabetes: Kveldens siste foredragsholder varBård Waldum, nyrespesialist fra Oslo Universi-tetssykehus, Ullevål. Han hadde en interessant foreles-ning om hjertesvikt og diabetes.

Han sa at 375 000 nordmenn har type 2 diabetes.Halvparten vet ikke at de har det. Tallene er hentet frahelseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT). Type 2diabetes har store konsekvenser for folkehelsen medfryktede komplikasjoner som nyresvikt, blindhet, hjerte-og karsykdommer og nedsatt blodsirkulasjon i beina.Derfor er det viktig å fange opp de som ikke vet at dehar sykdommen for å unngå senkomplikasjoner.Levetiden øker med god behandling.

Hos kvinner i økende alder kan f-glucose være nor-malt, men en glucosebelastning kan avsløre diabetes.Betacellene greier ikke å produsere nok insulin vedstore måltider da pancreas er utslitt. Fettet rundt midjenbidrar til insulinresistens. Pasienter med diabetes har enhøy risiko for kardiovaskulær sykdom. En studie viser atmenn med diabetes har 2,4 ganger økt risiko for å fåhjertesvikt, mens kvinner med diabetes har 5 gangerøkt risiko for å få hjertesvikt.

Tall fra hjertesviktregisteret viser at 20 % av hjerte-sviktpasientene har diabetes. Når det gjelder hjerte-sviktbehandling har ACE hemmere og betablokkere likegod effekt hos diabetikere som hos andre. Pasientermed kreatinin < 150 kan få Metformin. Insulin blir oftenødvendig i behandling av diabetes. En høy andel avhjertesviktpasientene er diabetikere og de har en alvor-ligere prognose. Det bør være mer fokus på å måleblodsukker etter måltider i stedet for f-glukose. Viktig atHbA1C er så nær mot normal som mulig uten å få alvor-lige hypoglycemiske episoder. Mål: HbA1C < 7.

Fellesmiddag på kveldenMed felles busstransport ned til hotell Clarion og deiligTapas-middag ble det en flott avslutning på første semi-nardag.

Andre seminardagUsikkerhet hos ICD-implanterte: Første foredragshol-der 5.november var kardiologisk sykepleier LenePeersen fra Sørlandet sykehus, Kristiansand. Temaether var «Livet med ICD, oppfølging ved Sørlandetsykehus».

En foreløpig glemt pasientgruppe vil nok mangehevde, da det er nokså tilfeldig hvor du bor i landet i

forhold til hva slags oppfølging du vil motta etter å ha fått implantert ICD.

Hun fortalte at ICD pasientene hadde et stort infor-masjonsbehov, at usikkerheten var stor og at de haddefølelsesmessige utfordringer. Hun tok for seg Cullbergskriseteori og presiserte at pasientene var mest mottake-lig for informasjon i de to siste fasene i forhold til krise-teorien. De hadde laget en informasjonsbrosjyre medbilder fra operasjonsstua for å gjøre pasientene mer for-beredt til inngrepet. Alle pasientene fikk med seg bro-sjyren «Å leve med ICD» og de ble oppringt to uker etterimplantasjonen. Da hadde pasientene ofte korte, enklespørsmål.

Alle pasientene fikk tilbud om å delta på gruppeun-dervisning. De arrangerte 3-4 grupper i året. Kurset gikkover to dager og det var åpent for pårørende. Gruppenevar på 8-10 personer + pårørende. Kurset hadde enegenandel på 295,- kr (pårørende gratis). Timeplan påkurset inneholdt tema om anatomi, fysiologi, patofysio-logi, hverdagen med ICD, legens time og psykiske reak-sjoner (endret selvbilde, frykt for innslag av ICD, bilkjø-ring og sertifikat). De var tydelige på at det var grunn-sykdommen som var årsak til inndragelse av førerkortetog ikke selve ICD’en.

Mål: Pasientene skal ha kunnskap om å leve medICD og at de skal informere familie, venner og kolleger.

I tillegg til gruppebasert opplæring trenger pasien-tene individuell oppfølging. De trenger tydelige kon-taktpersoner og noen de kan ringe til for å få oppklartspørsmål/uro. De hadde fått positive tilbakemeldingerfra pasienter og deres pårørende på denne oppfølgin-gen.

Det ble mange spørsmål til slutt, og dessverre ikketid til å svare på alle. Foredraget ligger på hjemmesiden,og de som ønsker mer kunnskap om feltet og eventueltråd og tips om hvordan starte opp tilbud ved egnearbeidsplasser var velkomne til å ta kontakt direkte vedspørsmål eller også å hospitere for å se tilbudet i prak-sis.

Pulmonal hypertensjon og forskjellige klafferOverlege dr med Arne K Andreassen ved Rikshospi-talet hadde neste innlegg om pulmonal hyperten-sjon. Et spennende felt med ulik behandling som kan gipasienten et bedre liv med optimal behandling avdenne sykdommen.

Tidlig operasjon: Neste innlegg sto professor TheisTønnesen, fra Ullevål for. Temaet var klaffefeil oghjertesvikt.

Aortastenosepasienter i høy alder har en kardialreserve, slik at disse kan opereres med godt resultat.Tidligere ble disse pasientene først operert når sympto-mene debuterte, mens nå opereres de uten symptomerså fort det er funn på aortastenose. Det er viktig å ope-rere før symptomer, for å unngå hypertrofi og remodel-lering.

Seminaret foregikk på Søsterhjemmet på OsloUniversitetssykehus, Ullevål.

33





en forutsetning at man kjenner normalverdien og kanvurdere om de aktuelle variablene er innenfor norma-len. Et av eksemplene presenterte en kvinne som vardyspne-begrenset på grunn av overvekt.

Nå har det blitt en tradisjon at presentasjon av nyeguidelines/kliniske trials og Up-date gjøres av legeog forsker Marit Aarønes ved Rikshospitalet. Her bledet en oppsummering av studier og nye guidelines somhar blitt presentert på de ulike hjertekongressenegjennom dette året. I år er det nye guidelines på bl.a.atrieflimmer som ble presentert, samt konklusjoner avavsluttede studier. For de som vil lese mer, se foredragetog linker på hjemmesiden vår.

Emosjonell intelligensSom avslutning på disse to flotte dagene med massevariert og godt faglig påfyll, var det fint å avrunde semi-naret med et innlegg presentert av Bjørn EirikKirkeberg om «Emosjonell intelligens og kommu-nikasjon». Det gav oss et lite «løft» sånn på tampen.

Vår rasjonelle intelligens – IQ, er vi i en stor grad fødtmed, mens emosjonell intelligens kan vi utvikle. I 1994fikk en kun ett treff om en søkte på «nettet» om emo-sjonell intelligens. Hvis en søker nå, får en flere tusentreff. Kvinner er flinkere enn menn til å få kontakt medfølelsene. Det er viktig å bli klar over eget følelsesliv.Mange ledere mangler emosjonell intelligens. Kvinnerscorer best på empati, men menn tar i fra 45 års alderigjen på selvfølelse. Mennesker med lav EQ har storeproblemer med å starte en setning med: Jeg føler at……… , de sier ofte: Jeg tror du………..

Han siterte Søren Kirkegaards ord: «Vi må finne men-nesket der det er og hjelpe det der».

Han delte mennesketypene grovt inn i fire kategori-er: Rød type (driveren), Blå type (tenkeren), Grønn type(den ydmyke), Gul type (den spontane). Den norskelederen er dominant rød og det er få grønne ledere. Nårrød møter rød blir det ofte konflikter. Ett blått møtefører ofte til lange analytiske samtaler. Grønt møte erofte preget av koseprat/nærhet og trivsel. Gult møtepreges av masse prat og lite lytting. Han sa videre at deter viktig å finne perlene hos den enkelte. Ulike barnleker best. Viktig at en arbeidsplass har en blanding avalle mennesketypene, noe som gir et mangfold.

Kirkeberg gir sitt honorar fra disse forelesningeneom emosjonell intelligens til undertrykte kvinner somer gift med voldelige/alkoholiserte menn i Russland. Detgir dem mulighet til å starte et nytt liv.

Årsmøte til sluttDet ble avholdt årsmøte i Norsk hjertesviktforum, ogstyret opprettholder 4 av 5 medlemmer videre. Det ersynd at Hilde H Haug nå går ut av styret, men vi takkerfor supert bidrag i styregruppa og hyggelig samarbeid.Samtidig ønsker vi Kari Korneliussen velkommen innsom nytt medlem. Hun jobber på Hjertesviktpolikli-nikken på Sykehuset Vestfold, Tønsberg. Hun har lang

fartstid med behandling av hjertesviktpasienter. Hunhar tidligere sittet i styret i NSF-LKS, vært brukt somforedragsholder i flere ulike fora, og vi ser frem til åsamarbeide med henne videre. Hun ønskes velkommeninn i styret. Ellers blir Brage H Amundsen sittende somleder samt resten av styret bestående av Birgitta BNilsson, Marit Aarønes og Merete G Nordstad.

Seminaret i 2011 vil også holdes i Oslo, og vi plan-legger å ha møtet 3.-4. november. Hold av datoeneallerede, og følg med på hjemmesidene våre hvor allinformasjon legges ut.

Med hilsen på vegne av styret,

Merete G Nordstad og Hilde H Haug

Redaktørens tips: Ny oversiktsartikkel om stress og påkjenninger hospårørende til ICD-pasienter:Emotional Distress in Partners of Patients with anImplantable Cardioverter Defibrillator: A SystematicReview and Recommendations for Future ResearchKrista C. Van Den Broek, Ph.D.; Mirela Habibovi , M.Sc.;Susanne S. Pedersen, ph.D.Pacing Clin Electrophysiol. 2010;33(12):1442-1450

Videreutdanningen i klinisk sykepleie med valgfri fordypning har tre moduler på til sammen 60 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid over 2 år og har 10 – 11 ukesamlinger.

Studiet er en del av instituttets fagportefølje og studentene betaler semesteravgift.

Studiets profil og perspektivGjennom utvikling av den enkelte students kunnskap, innsikt, ferdigheter og holdninger skal studiet bidratil å skape reflekterte praktikere. Refleksjon omkring sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, samt å synliggjøre et helhetlig pasientforløp med vekt på samhandlingmellom ulike nivå i tjenesten. Utdanningen legger vekt på fagutvikling og kunnskapsformidling.

Modul 1 - er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på sykepleiens yrkesgrunnlag.

Modul 2 - er en valgfri modul på 30 studiepoeng som er knyttet til aktuelle spesialemner. Her vektlegges sykepleie og medisinske fag i det valgte spesialemnet. Hospiteringspraksis 5 uker.

Modul 3 - er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på fagutvikling, forskning og fordypning.Studenten skriver en fordypningsoppgave knyttet til det aktuelle spesialemnet. Hospiteringspraksis 1 uke.

ArbeidsformerI løpet av studiet vil forskjellige arbeidsformer bli anvendt både i teoretisk og praktisk undervisning, eksempelvis forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, ferdighetstrening, selvstudier og skriving.

Pensum er på om lag 3200 sider og inneholder både obligatorisk og selvvalgt litteratur på norsk og engelsk.

Opptakskrav:Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minimum to års relevant yrkespraksis som sykepleier etterfullført grunnutdanning. Relevant yrkespraksis er praksis tilknyttet det aktuelle fagfelt.

Oppstart:august/september 2011 med forbehold om nok søkere til hvert spesialemne.

Søknadsfrist:15. april 2011

Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på Universitetet i Tromsøs hjemmesider:http://uit.no/sokweb. Studiumkode - 3004.

Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til [email protected] eller til studentinformasjonen:[email protected] og telefon 77 64 49 60.

Faglige spørsmål kan rettes Monica E Kvande, e-post: [email protected]. Telefon 77 66 06 59 eller mobil 926 83 038 Sidsel Christensen, e-post: [email protected]. Telefon 77 66 06 02 eller mobil 997 78 636

Institutt for helse- og omsorgsfag

Videreutdanning i klinisk sykepleiemed fordypning i spesialemnene Kardiologisk sykepleie, Akuttsykepleie,Infeksjonssykepleie, Lungesykepleie, Ortopedisk sykepleie

35


34



Kull 2 og studieforløpHøsten 2009 startet 18 forventningsfulle sykepleiere påvidereutdanning i kardiologisk sykepleie ved Høg-skolen i Akershus. Felles var at vi alle kom fra ulike steder på østlandet med variert kompetanse og erfa-ringsbakgrunn. Alle hadde klinisk erfaring fra ulikeavdelinger på sykehus representert ved sengeposter,poliklinikk, overvåknings- og intensivenheter og angio-lab. De uteksaminerte studentene er tilknyttet Diakon-hjemmet sykehus, Moss sykehus, Tønsberg sykehus,Ullevål sykehus, Bærum sykehus, Drammen, Feiring-klinikken og Rikshospitalet.

Studiet har 60 studiepoeng, går over tre semestre og erorganisert i tre hovedemner: • Etikk, lovverk, forskning, kunnskapsbasert praksis ogpedagogikk• Sykepleie og kardiologi til voksne pasienter medhjertesykdom og deres pårørende• Fordypningsoppgave og klinisk fordypningspraksis

Vi var på skolen gjennomsnittlig hver fjerde uke,hvor vi hadde ukesamlinger med ulike forelesninger oggruppearbeid. Mange har nok merket at det har vært entravel periode med kombinasjon av jobb, skole og fami-lie. Likevel er erfaringene at det har fungert, og at dethar gitt en ny giv og økt kompetanse i vårt videre arbeidmed hjertepasienter. Vi studentene opplevde at foreles-ningene var både interessante og relevante. Vi har hattgleden av å ha forelesere som er oppdaterte og har høyekspertise på sitt fagområde. Utdanningen har utfordretoss og ført til at vi har oppnådd et høyere kunnskaps-og kompetansenivå. Foreleserne har vært eksterne fraklinisk praksis og forskere, og interne fra høgskolen.Blant de sistnevnte har førsteamanuensis Sidsel Tveitenforelest om temaet empowerment og veiledning, rettetmot hjertepaienter. Dette temaet har fascinert studen-tene i så stor grad at flere valgte denne tilnærmingensom fokus i fordypningsoppgaven.

Avslutningsseminaret15. og 16. desember ønsket dekanen oss velkommen tilavslutningsseminaret for kull 2 i videreutdanningen i

kardiologisk sykepleie. Seminaret ble holdt over todager, der hver student fikk anledning til å presenteresin fordypningsoppgave. Praksisfeltet, arbeidsgivere,kolleger, familie og veiledere ble invitert til å delta påseminaret og representanter fra ulike sykehus deltok.Det var to høytidelige dager, og den ene dagen stilte viogså i bunad.

Studentene har lagt ned et stort arbeid i fordyp-ningsoppgavene som baserte seg på litteraturstudier.Det ble vektlagt at studentene hadde ferdigheter i åsøke og benytte oppdatert forskning. Fordypnings-praksis ble valgt ut fra temaet og problemstilling i for-dypningsoppgaven i det siste semesteret. Flere har hos-pitert i både inn- og utland for å oppsøke de praksis-stedene som var mest relevante og ga best utbytte fortemaet. Fordypningsoppgavene var varierte og temaeneomhandlet:

• Sykepleieveiledning til kvinner med førstegangs hjer-teinfarkt • Hvordan motivere hjertepasienter til økt fysisk akti-vitet?• Hvordan sykepleier kan bedre livskvalitet hos atrie-flimmerpasienter?• Poliklinisk oppfølging av ICD-bærere • Pasientens behov for informasjon etter akutt hjerte-infarkt• Forebyggende informasjon til ICD-pasienter • Hvordan forebygge delirium etter hjertekirurgi?• Hvordan redusere stress og øke mestring hos pasien-ter med atrioventrikulær blokk?• Sykepleiefaglig veiledning til koronarsyke pasientermed forhøyet HbA1c• Sykepleiefaglig veiledning, egenomsorg og livskva-litet hos hjertesviktpasienter

Temaene i fordypningsoppgavene viste mangfoldetav utfordringer kardiologiske sykepleiere møter.Temaene engasjerte og etter hvert fremlegg ble det bleåpnet for spørsmål. Det ble gitt sterke oppmuntringerom implementering av kunnskapen og endring av prak-sis.

Alle oppgavene baserte seg på nyere forskning og

guidelines. Guidelines skal være veiledende i behand-ling av hjertepasienter, og vi opplever at det er et nyttigredskap i praksis. Imidlertid var det flere av innleggenesom påpekte behov for ytterligere forskning og norskeretningslinjer, spesielt kan vi trekke frem dette i forholdtil kvinner og hjertesykdom og sykepleierettet oppføl-ging av ICD-bærere.

Noen av temaene fra fordypningsoppgavene i kull 2vil bli presentert på årets LKS-kongress i Drammendenne våren.

AvslutningPå slutten av den siste dagen ble det høytidelig over-rekkelse av vitnemål med kake og sprudlende cider ognydelig musikalsk innslag med piano og sang. På kvel-den feiret vi med storslått festmiddag på restaurant iOslo. Kvelden var preget av god mat og drikke, mangetaler, kreative innslag og mye latter. Vi satte stor pris påå mimre og dele erfaringer, feire oss selv og endeligkunne vi nyte at vi hadde nådd målet som spesialsyke-pleiere sammen. Vi snakket blant annet om hvor viktigdet er at vi også fortsetter å benytte oss av hverandreskompetanse i faglige utfordringer i arbeidslivet videre,og at vi møtes på kardiologiske samlinger og kongres-ser.

Som studenter opplever vi det som positivt at det nåer tre ulike steder i hvor man kan ta videreutdanning i

kardiologisk sykepleie i landet (Akershus, Bergen ogTromsø). Samtidig ser vi behovet for et tettere samar-beid mellom disse høgskolene hvor videreutdanningenforegår. Vi oppfordrer NSF-LKS til å arbeide videre fordette og jobbe for like lønnsvilkår for kardiologiskesykepleiere som i andre videreutdanninger.

Gjennom videreutdanningen ved Høgskolen iAkershus har vi opplevd økt klinisk kompetanse tilvoksne hjertepasienter og vi har stor tro på at dette viløke kvaliteten på sykepleien vi utøver. Vi er stolte avfaget vårt og ser betydningen av å ha denne spesial-kompetansen i møte med en økende gruppe hjertepa-sienter. Vi vil takke arbeidsgivere for at dere har sett nyt-ten av å støtte mange av oss i utdanningen. En stor takkrettes også til de ulike praksisstedene som tok så godt imot oss.

Takk til Heidi Lunde Elstad og Heidi Jerpseth somhar vært flotte studieveiledere gjennom utdanningen!

På vegne av kullet,

Marianne Hynne BlaksethElisabeth Gagnes og

Kristine Stålsmo

Avslutningsseminari videreutdanning i kardiologisk sykepleie, kull 2

Høgskolen i Akershus 2009-2010

Stolte, nyutdannede spesialsykepleiere i kardiologisk sykepleie.

3736

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


NSF-LKS TromsLeder: Marina [email protected] i Nord-Norge HLA Hjerte-kar poliklinikkPostboks 102, 9038 Tromsø ATT: Marina L.NilsenTlf: 77 62 69 20/ 915 91 603

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comHellåsvn 7A , 8011 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] 9, 7600 LevangerTlf: 909 81 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Eli [email protected]/[email protected] 33F, 7082 KattemTlf: 72 58 12 82/ 454 73 678

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt.46413 MoldeTlf: 975 19 863

NSF-LKS HordalandLeder: Margaret Bjå[email protected] SeimTlf. 992 45 734

NSF-LKS RogalandLeder: Trude [email protected] 75534 HaugesundTlf. 970 80 618

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kai Rune Glomså[email protected] 634628 KristiansandTlf: 909 77 127

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Laila [email protected] SykehusMedisinsk poliklinikkTlf: 22 45 48 00

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Berit Tryland Sø[email protected] KirkenærTlf. 481 35 945

NSF-LKS BuskerudLeder: Katrine Buun Lyngå[email protected] Buskerud HFMedisin 1 v/Katrine Buun LyngåsDronninggata 28, 3004 DRAMMENTlf. jobb: 32 80 41 06 / 926 53 982

Kontaktpersoner i fylker som ikke harlokalgruppe:

ØstfoldSissel SolbergSykehuset Østfold HFPeer Gyntsv 78, 1535 Moss.Telefon 698 66 934/27E-mail [email protected]

VestfoldGrethe Skar Lindholmveien 63133 Duken Tlf. 992 34 [email protected] Sentralsykehuset i Vestfold

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: Lokalgruppene

Lokalgruppene

Ved lokalgruppeleder Berit Hustad Birkeland, Molde

Møre og Romsdal er et fantastisk fylke å bo i, med flottnatur, fjord og fjell rundt oss på alle kanter. Dette gir ossimidlertid også noen utfordringer. En er avhengig av toferger og en lengre biltur for å komme seg fra Volda tilKristiansund. Det sier seg selv at lokalgruppe-aktivite-ten må vi prøve å samle på midten, slik at flest muligskal kunne delta. Når vi arrangerer fagdager, gjør vi deti Ålesund og Molde.

Som de fleste andre lokalgruppene erfarer vi at deter vanskelig å få stor deltakelse på fagdager/temakvel-der. Mange er ikke villige til å bruke fritid på faglig opp-datering, andre opplever at det er vanskelig å få lov ådelta. Noen får en del faglig påfyll i regi av egen arbeids-plass, og leder mener at det får holde. Allikevel prøver vii lokalgruppa å holde hjulene i gang. De fleste av oss erover middels interessert i kardiologisk sykepleie ogsynes faglig påfyll er kjempeviktig i en hektisk hverdag.

Ny vri ga flere deltakereFor å få større oppslutning om våre fagdager besluttetvi at i 2010 skulle vi ha tema som også var aktuelt forsykepleiere i kommunehelsetjenesten. Vi tenkte daumiddelbart på hjertesvikt og KOLS. Pasienter med dis-se diagnosene er kronikere, som i tillegg til å gå inn og

ut av sjukehus, også har stort behov for hjelp fra kom-munehelsetjenesten. Vi tenkte at her har vi ganske sik-kert noe å lære av hverandre. Responsen var bra. Vi fikkdeltakere både fra sjukehus, hjemmebasert omsorg,sykehjem og aldershjem.

Det ble arrangert to fagdager. Én i Molde 14. april, ogén i Ålesund 19.oktober. Til sammen hadde vi ca 110deltakere, og det synes vi er bra.

Lokale ressurspersonerVi har mange dyktige fagfolk på våre lokalsjukehus, ogdem er det viktig at vi benytter oss av. Vi hadde lunge-spesialister som holdt foredrag om KOLS, og kardiolo-ger om hjertesvikt. Vi fikk også presentert hjertesvikt-poliklinikkene, KOLS-skole og god informasjon omhjemmebehandling med oksygen og de utfordringer detgir. Alt dette av dyktige sykepleiere som har spesial-kompetanse på sine fagfelt. Tilbakemeldingene fra del-takerne var entydig positive. Vi håper at de som deltarpå slike fagdager tar med seg kunnskapen tilbake tilegen arbeidsplass og kan være ressurspersoner der. Vihåper også at det at man har et ansikt å knytte opp motfor eksempel hjertesviktpoliklinikken, gjør at terskelenfor å ta kontakt blir lavere. Vi er der tross alt for pasien-tene, og dem skal vi samarbeide om.

Møre og Romsdal

Lokalgruppa i Møre og Romsdal ble etablert i november 2005, og har dermed eksistert i 5 år. Vi har i underkant av 40 medlemmer fordelt på de fire sjukehusa i fylket: Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Møre og Romsdal byr på vakker natur, men også hindringer for veifarende. Foto: Erik Birkeland.

39


38



Har du over 5 i kolesterol er du i faresonen

5

Reduserer kolesterolet effektivt

Flertallet av voksne nordmenn har kolesterol over det anbefalte nivået på 5 mmol/l*. Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Senkes kolesterolnivået med 10 %, reduseres risikoen for hjerte- og karsykdommer med 20-50 %. Vita Proaktiv er en unik plantemargarin med dokumentert effekt som reduserer kolesterolet med 10 %. Les mer på vitahjertego.no

* Kilde: Folkehelseinstituttet.

Anbefales avKONGRESSKALENDER

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser,slik at styret kan sende ut informasjon raskt og billig.Send e-postadressen din til medlemsansvarlig Aase Ervik: [email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Drammen 4. - 6. mai 2011

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

25. – 27. februar 2010, Hong Kong CardioRhythm 2011 [email protected]

1. – 2. april, Brussel 11th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing www.escardio.org/congresses

14. – 16. april, Geneve EuroPRevent 2011 www.escardio.org/congresses

4. – 6. mai 2011, Drammen NSF – LKS kongress www.eventogarrangement.no

12. – 15. mai 2011, San Francisco Heart Rhythm 2010 32st Annual Scientific Sessions www.hrsonline.org/Sessions/ScientificProgram/

21. – 24. mai 2011, Göteborg Heart Failure 2011 www.escardio.org/congresses

17. – 21. juni 2011, Milano 21st European Meeting on Hypertension www.esh2011.org/

26. – 29. juni 2011, Madrid EHRA Europace 2011 www.escardio.org/congresses/ehra-europace-2011/Pages/welcome.aspx

27. – 31. august 2011, Paris ESC Congress 2011 www.escardio.org/congresses/

7. – 8. oktober 2011, Oporto Eurothrombosis Summit 2011 www.eurothrombosis-summit2011.org/

9. – 12. oktober 2011, Venezia Venice Arrhythmias 2011 www.venicearrhythmias.org

Vi vil ha

e-postadressendin!

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

RETURADRESSE:Aase ErvikKroppanmarka 1337075 Tiller

Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid fi nansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.

Hjerneslag2005.indd 21

Hjerte og karHjertesvikt

Bytt til sunt fettVi gir deg de hjertevennlige alternativene

Hva er atrieflimmer?

NSF-LKS’ hjemmeside: NSF-LKS kongress i Drammen nr.1... · biten ivaretas som vanlig av lokal-gruppa. Etter det jeg har sett av pla-nene er det bare å glede seg. Styret i NSF-LKS

Documents