-
Mer om dette og fl ere gode grunner til å spise Stabbur-Makrell
på www.stabbur-makrell.no
Hva er det som naturlig dekker ditt behov for Omega-3 med bare
én skive om dagen?
Svar:
5-08
KarrièreVil du bli en vinner, må du også se ut som en
HjertetRaske råd til deg som vil ta vare på hjertet ditt
SexEr du glad i deg selv, blir du en bedre elsker
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
MANNENS HELSENr. 3 /Mars ’10
Vinn: Lance Armstrong forteller deg hvordan du kan klatre opp
livets bratte motbakker.
MØT MESTERENEreksjonSlik stiver du opp samlivet med din faste
sexpartner
LedelseHemmeligheten bak suksess fi nner du i dype knebøy
BJØRN MAASEIDE
TIL BEDRE HELSE OG STØRRE
PRESTASJONER
TIL BEDRE
6TIPS
FO
TO: A
ND
ER
S A
A. H
AG
EN
FO
TO: L
IZ K
RU
ET
Z, K
RU
ET
Z P
HO
TOG
RA
PH
Y
FOTO
: IS
TOC
K
-
2 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER
Menn i spagat en
Menn er ikke lenger hva de pleide å være. Mannsrollen er i
uoversiktlig endring. Den er full av nye tilbud, nye krav, nye
muligheter, utfordringer og et helt annet sett av fallgruver.
Mannen og hans kropp er blitt en slagmark, der helsefana-tikere
og sam-livsterapeuter av ulikt slag
kommer med stadig nye krav til at mannen ikke bare skal være den
perfekte far, supermann på jobb, sine venners venn, sin partners
fortrolige, men også skal ha en nærmest perfekt kropp og en helse
som skinner.
Målet på mannens vellykkethet blir ikke lenger bare de
tradisjonel-le kravene til ytre statussymboler som bil, hus og
hytte, men ligger i den veltrente kroppen, som selv-sagt er synlig
for alle.
Erobre nytt område
1 Middelklassens nærmest ma-niske opptatthet av trening og helse
har skapt en ny arena for vin-nere og tapere. Vinneren er mannen
med den veltrente og atletiske krop-pen, defi nert av globale
kjendiser som Brad Pitt (Se Fight Club, hvis du ikke har gjort
det!) og vår lokale Pet-ter Stordalen, mens taperen be-skjemmet ser
ned på sin kropp, der det buler. Men på feil steder.
Det har imidlertid skjedd to store endringer i mannsrollen. Menn
er gått inn i omsorgsrollen med et helt annet volum en noensinne i
Norges historie, og de surfer på estetise-ringsbølgen. Menn har
måttet er-verve seg en ny kompetanse i opp-varming av barnemat og
utføring av bleieskift. Skuldre som tidligere
var dekket av fi n dun fra nyskutt ry-pe, er nå befl ekket av
lunken melke-gulp. Hendene som tidligere feiret manndommen ved å
være dekket av et tynt lag av kruttslam, knytter seg nå med et fast
politisk grep om barnevognenes håndtak.
Mediene presenter menn i et slags metroseksuelt ”overdrive”.
Mannlige kjendiser, idolstruper og idrettstjerner bretter seg ut i
pin up-positurer i glossy magasiner, og mimer på ulikt vis en six
pack-ori-entert maskulinitet. Begge områ-der er tradisjonelt
feminine dome-ner. Sentrale spørsmål for mange menn er hvordan
disse områdene inntas og beherskes uten at man-nen blir en dott, fj
ott og pingle, krympepikk.
Bruk testosteronet
2 Sex har vært mannens bastion. Han har vært det suverene
ero-tiske subjekt som tok initiativ og re-gi på det seksuelle
møtet. Mens tidli-gere ikoner på maskulinitet, som Marlon Brando,
feiret mannlig po-tens og handlekraft på markedet så vel som i
sengen, står dagens mann over for en helt annen virkelighet.
I serier som Sex and The City fremstår menn som seksuelle
pau-sefi sker for erotisk sultne og initi-ativrike man eaters. De
betrakter virkeligheten som en stor buff et hvor menn, på linje med
en Cos-mopolitan og en Prada-veske, er nok et objekt, blott til
lyst.
For vanlig menn betyr det at de befi nner seg i en slags ”kjønn
i spagat”-posisjon. De står med én
fot i et eldre maskulinitetsregi-me med tradisjonelle maskuline
verdier. For å henge med på tidens trender i identitet, står den
andre foten i et moderne regime. Men te-stosteronet gir seg
aldri.
Menn har alltid funnet nye og kreative veier ut av såvel
eksisten-sielle som økonomiske og storpo-litiske, dilemmaer.
Mannlighet er forbundet med dristighet og på-gangsmot, kløktig
rasjonell over-veielse og solid håndverksmessig kompetanse i alt
fra kunst til tek-nologi.
Nyt ny soloppgang
3 Den gamle mannsrollen er en saga blott. I et samfunn som i
økende grad tar form av et stort livs-stilslandskap, er mannlig
identitet både utfordring og muligheter. De som ikke makter å
innrette seg og konstruere et «veltemperert selv», blir stående på
perrongen og telle vognene som suser fort forbi. For å handle
identitetsrekvisitter som skaper levedyktig mannlighet, må de
imidlertid navigere med kløkt mellom de stereotypiske formater
statsdisiplinens kjønnskommisæ-rer fyller det tabloide mediebildet
med.
Når det verste politiske råkjøret mot mannen nå er begynt å
dabbe av, er det duket for en mer avslap-pet verden, full av nye
mulighe-ter for både menn og kvinner. Her aner vi konturene av nye
former for initiativ og kroppsbeherskel-se, og en ny erotiske
soloppgang i skyggen av viagrakulten!
”Mennesker med revmatiske syk-dommer og andre muskel- og
skjelett-plager kan bidra i arbeidslivet, hvis de får
anledning.”
Svein DåvøyForbundsleder,Norsk Revmatiker-forbund
VI ANBEFALER
SIDE 9
Sover du dårlig? s. 81. 100 000 nordmenn lider av søvnapné. Du
kan være én av dem.
Kreftguide for menn s. 122. Skaff deg oversikt over symptomene
på de krefttypene som oftest rammer norske menn.
”Sentrale spørsmål for mange menn er hvordan disse områdene
inn-tas og beher-skes uten at mannen blir en dott, fjott og pingle,
krympe-pikk. ”
Knut Kolmar Dr. art., Handels-høyskolen BI
Morten KnudsenHøyskolelektor, Handelshøysko-len BI
MANNENS HELSE, 3. UTGAVE, MARS 2010
Adm.dir.: Thomas A. BergeRedaksjonssjef: Petter T.
Stocke-NicolaisenRedigerer: Erlend Lans Pedersen
Prosjektleder: Adele HansenTelefon: 22 59 30 18E-post:
[email protected]
Distribueres med: Dagens NæringslivTrykk: Dagblad-trykk
Kontakt MediaplanetTelefon: 22593000Faks: 22593001E-post:
[email protected]
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det
gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse
relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med
suksess.
www.aestheticinfo.com
aesthetic clinic forener kosmetisk medisin og kosmetisk kirurgi
i ett og samme behandlingskonsept. Vi har spesialiserte leger med
lang erfaring, som utfører behandlinger med det nyeste innen
teknisk utstyr og behandlingsformer. Vi garanterer naturlige
resultater!
Vi tilbyr blant annet:
• Kosmetisk kirurgi uten skalpell• Øyelokk-korreksjon med laser•
Hårtransplantasjon
Naturlige resultater!
Ring 24 11 29 10 for mer informasjon Kirkeveien 7, Oslo
Dr. Dr. Stein Tveten er medisinsk ansvarlig ved aesthetic
clinic.
Velkommen til våre nye lokaler i Kirkeveien 7 i Oslo
-
������������������
�������������������������������������������������������������������������������������������������
�������������������!���������" �����������������!�������
�������#�����"����
$�������������������$�������������������������������������������������������������!
���������������������!
�������������������������������������������
%�������
��������������������������������������&�������������������������������������
������������
����������������������������������������������������
��!�"��#$$$��%����������.
�����������������������������
Som vist på
TV2’s
Godmorgen
Norge,
Wenches kj
økken!
Oppskriftshefteoppi esken!
&�'
-
4 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
PROFIL Bjørn Maaseide
Alder: ■ 41Stilling: ■ Grü-
ner og forret-ningsutvikler.Solgte trenings-kjeden Sports Club
til Elixia for fl ere hundre mil-lioner kroner og eier nå 25% av
Elixia
Meritter: ■ Maaseide/Kval-heim vant ver-densserien i
sandvolleyball i 1994/1995. Ett EM-gull, tre EM-sølv og en
EM-bronse i 1994-1999. Horrem/Maaseide tok tre femteplasser i
verdensseri-en og en femte-plass i EM
Spørsmål: Hvorfor skal moderne forretningsmenn bruke tid på å
trene dype knebøy?Svar: Det er en undervurdert styrkeøvelse som gir
kraft til å gjennomføre de aller tyngste forhandlinger.
Som den ene av to goliater i duoen Maas-eide/Kvalheim, regjerte
Bjørn Maaseide den internasjonale sandvolleyballkas-sen gjennom
hele 90-tallet. Da VM-gul-let i 1994/1995 var et faktum, hadde han
gått fra kretsmester til verdensmester. – Det var en stor milepæl.
På 90-tallet hadde vi åtte gode år av ti, oppsumme-rer den nesten
to meter høye atleten un-der en gutteaktig, lys lugg.
Nå er han forretningsmann på fulltid, og betegner seg som
privilegert med-eier og nestleder i styret av Elixia. – Jeg er
veldig stolt over å ha vært med på å la-ge dagens Elixia, sier
Maaseide.
Da han drev med idrett, hadde han 200 reisedøgn i året. Nå er
han invol-vert i en lang rekke selskaper. – Det jeg holder på med,
er et totalengasjement. Idrett, trening og business glir over i
hverandre.
Balanser karrièrenMaaseide Promotion har tre
forret-ningsområder: eiendom, helse (der Eli-xia er ett selskap) og
sport (som inklu-derer sponsorselskapet World Event med en
omsetning på 55 millioner/år).
– Jeg er avhengig av å ha gode folk rundt meg, ellers kan det
fort bli en ka-
tastrofe. Til tider har trykket vært høyt, men jeg har gjort
ting både med hjer-tet og hodet, ikke bare én av delene, sier
Maaseide.
Mellom idrettskarrièren og forret-ningsutviklingen skal han
passe sin tredje karrière – som familiemann. Ko-ne, fi re barn,
noen hytter, hus, båter og biler må også pleies. – Da må jeg passe
på at jeg får trent oppi det hele. Det er ingen som takker oss dit
vi alle skal en gang, sier han med et fl ir.
Tren annenhver dagMaaseide anbefaler tre eller fi re
tre-ningsøkter hver uke, for den som har en stillesittende jobb, og
er godt voksen.
– Når jeg har jobbet en del, får jeg be-hov for å tømme hodet.
Da trener jeg. Alle som driver med salg burde tre-ne makspuls og
-pust to-tre ganger i uken. Helst fi re. Det hadde gitt dem et
bedre liv, rett og slett. Det jeg er bevisst på selv, er å trene en
kombinasjon av kondisjons- og styrketrening. Styrke er viktig,
fordi med alderen avtar hor-monproduksjonen og det gjør at
mus-kulatur forsvinner. Da må du stimulere musklene med trening,
mener han.
Bli seigere i forhandlingerDet gir defi nitivt et fortrinn å
være i god form som forretningsmann.
– Når du er i form fysisk, vet du at motparten blir trettere før
deg i for-handlinger. Det gir selvtillit. Men det er også andre
ting du tar med deg fra idretten. Konkurranseinstinkt, ev-nen til å
fokusere, utholdenhet og folkeskikk. Du skal spille på lag med
folk, hvis ikke vil de ikke yte for deg, sier Maaseide.
Du må tåle å gå i kjelleren, og vite at du ikke alltid får
resultater med en gang. Hvis du som leder står på og de rundt deg
ser det, så yter de også mer.
– Hvis du skal bli veldig god, må du velge hva du skal holde på
med. I idret-ten må du velge mellom fotball, slalåm eller
friidrett. Som investor er det en fare at du velger å være med på
litt for mye, og så får det ikke fullt fokus. Jeg kjenner mange som
har gått på den smellen, og så må de trekke seg tilbake til
kjernevirksomheten.
Har du bakgrunn fra idrett, vet ■du at du må ha et smalt fokus,
hvis du skal oppnå skikkelige resultater og lykkes.
Tren de store muskleneDet som er viktig når du trener
styr-ketrening, er å trene de store muskel-gruppene: rumpe, lår og
hele strekk-apparatet.
– Én av øvelsene som virkelig er å an-
befale, er knebøy. Tunge, dype knebøy. Det som skjer da, er at
hjernen ikke kla-rer å bestemme hvor den skal sende ut
hormonstimuli for å bygge opp mus-klene, fordi disse musklene er så
sto-re. Det ender med at hjernen sender ut stimuli til hele
kroppen. Hadde du kun trent for eksempel biceps eller triceps,
ville kun disse musklene blitt stimu-lert, sier Maaseide.
Ta tranHan har selv erfaring førstehånds erfa-ring med dette
fenomenet.
– Iløpet av fi re måneder, da jeg trente maks knebøy, satte jeg
ny personlig rekord i benkpress et-ter fj orten dager. Så jeg ble
sterke-re i muskelgrupper jeg ikke hadde trent, på grunn av
sentralstimuli fra hjernen.
Kosthold vet han er viktig, både som idrettsutøver og i sitt nye
liv som for-retningsmann. Selv spiser han alt mu-lig, og mye. Men
han klarer seg lenge av gangen uten mat.
– Jeg har aldri brukt kosttilskudd, men har spist en hel del
proteinsjoko-lader. Jeg drikker tran eller tar omega-3, men det er
også det eneste.
Bli en tøffere forretningsmann med mesterens treningsråd
ANDERS ENGEN RASCH
[email protected]
LEDER TIL LEDEROSLO
INSPIRASJON
Spis mer
Hjertet ditt vil takke degVita hjertego’ Ovnsbakt leverpostei er
ikke bare god på smak. Den er også bra for deg, ganske enkelt fordi
den er laget med de hjertesunne planteoljene fra raps og solsikker.
Bytter du fra et pålegg med mettet fett til et med umettet fett,
vil det ha en gunstig effekt på kolesterolet ditt. Det er derfor vi
tør påstå at å spise mer produkter fra Vita hjertego’ er verdens
enkleste forsett. Du trenger jo ikke gjøre annet enn å bytte det du
har på skiven.
Godt for hjertet, godt for deg
!
-
MARS 2010 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BLI EN VINNER, DU OGSÅ!Du får mye igjen både i ar-beidslivet og
på privaten av å være i god form, sier Bjørn Maaseide.FOTO: ANDERS
AA. HAGEN
Tren styrke
1 Trening er avstressende, øker forbrenningen og gir
utholdenhet. Tren de
store muskelgruppene. Det vik-tigste er å holde muskulaturen ved
like, fordi den holder for-brenningen oppe. Da kan man også spise
mer uten å legge på seg. Tren styrke eller kondisjon, av og til en
blanding.
Tren kondisjon
2Når det gjelder kondi-sjonstrening er spin-ning en fantastisk
form
for trening, særlig når man be-gynner å bli godt voksne. Det
medfører ikke skader, fordi det er ingen slag og det er ikke noen
fare for å skli eller falle. Samtidig puster man mye. Det som er
bra er at når du får melkesyre kan du slappe av litt, og så kjøre
på igjen.
Spis sunt
3Spis riktig og sunt, så or-ker du mer. Drikk mye vann, spis mye
kjøtt, kyl-
ling, fi sk og mindre potet og pas-ta. Sunt kosthold er viktig,
og i kombinasjon med trening gir riktig ernæring gir enormt gode
resultater.
Få nok søvn
4Pass på å få de timene med søvn som kroppen din trenger.
Prioriter gode venner og gode minner
5Ikke bruk tid på ting som ikke fører frem til det målet du
ønsker å
nå. Gode minner må skapes. Bruk tid med familie og gode venner.
Å ha gode minner å se til-bake på er bra.
MAASEIDES BESTE TIPS
5
Unngå stress – la Rett hjem avlaste degLunsj på kontoret? La de
ansatte slippe å handle - vi sørger for at maten kommer til
kontoret
Gamle foreldre? Vi sørger for at de får maten rett hjem til
seg
815 00 474www.retthjem.no
-
6 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
– Å ta vare på utseendet er ge-nerelt viktig for å føle seg vel
og fremstå attraktiv. Man kan imidlertid si at kravene spis-set seg
litt til i tiåret som gikk. Iløpet av 2000-tallet våknet
utse-endeinteressen hos mannen for alvor. Det ble viktig for ham å
mes-tre fl ere ting samtidig: Både det å se bra ut og samtidig
bevare alt det andre som ligger i mannsrollen, forteller Christian
Kjeldsen.
Han har nettopp startet opp CK-Insights.com i København og
leve-rer trendanalyser og målgruppe-innsikt til skandinaviske
kunder. Han har tidligere arbeidet i Synova-te og har sosiologi i
fagbakgrunnen.
Ta deg bra utEnkelte motreaksjoner til tross er det blitt mer
viktig for menn å se bra ut og ha sans for å kle seg. Kjeldsen
forteller at menn er mer og mer opp-merksomme på trening og
kosthold, samtidig som det er akseptabelt for menn fl est å ta i
bruk en del metoder og produkter i dag, som ble sett på som jålete
og feminint før. Med det-
te mener han for eksempel hudpro-dukter og styling.
Trendanalytikeren forteller at det for få år siden kom
sminkepro-dukter for menn, og selv om dette brukes i en relativt
liten utstrek-ning i dag, understøtter dette og-så tendensen om at
utseendet er et satsningsområde for mannen.
Husk ansiktetMange menn har skjønt viktighe-ten av å kle seg
pent, men en stor del glemmer det viktigste. En dyr dress og fl
otte sko hjelper ikke, hvis du
har glemt å ta vare på ansiktet ditt. – Utseendet har en klar
betydning
for hvordan folk blir oppfattet på godt og vondt, og her er det
fl ere fa-setter enn å se velstelt ut eller ikke. Hva du velger å
gjøre eller ikke gjøre med for eksempel hår, skjegg, kles-stil,
briller sender andre et signal om hvem du er, hva du liker og hva
du står for, forteller eksperten.
La utseende si noe om degHan forteller også at førsteinntryk-ket
du gir fra deg utseendemessig supplerer til det du kan fortelle om
deg selv på andre måter. Her gjel-der det å være synkronisert med
forventningene!
– Hvis det er en type jobb hvor det har en stor betydning å se
pre-sentabel ut, vil det ikke være smart å komme ufl idd. Hvis det
dessuten er en jobb hvor det er viktig å sig-nalisere at du er unik
eller kreativ, som blant annet innen design og AD, så er det viktig
at utseende un-derstøtter disse kvalitetene.
Få en positiv utvikling– Dersom du føler deg vel med deg selv og
ditt eget utseende, er krop-pen en kilde til god selvfølelse. Dette
igjen kan smitte over på andre are-naer og bidra til en positiv
utvikling på fl ere plan, avslutter Kjeldsen.
TA VARE PÅ UTSEENDET, ØK SELVTILLITEN
MARIANNE KRISTIANSEN
[email protected]
■ Spørsmål: Kan utseendet påvirke din karrière og suksess på
arbeidsmarkedet?
Svar: ■ Ja, mener trendek-spert Christian Kjeldsen: Er du
fornøyd med utseendet ditt, blir du oppfattet som vellykket. Det
gir fordeler i arbeidslivet.
NYHETER
TA VARE PÅ DEG SELV
MEDIAPLANET
TATAA VVVV VARARARARARAREEEEEE PÅPÅPÅPÅPÅ
1TIPS
Christian KjeldsenTrendanalytiker
”Utseendet har en klar betyd-ning for hvordan folk blir
oppfat-tet på godt og vondt.”
1. KostholdBli kvikkere i toppen og fastere i fisken. TRE FØRSTE
FOTO: ISTOCK
2. TreningDet er ikke mye som skal til før du merker
forbedring.
Treningsprogrammet for huden
aesthetic line AGE forbedrer hudens egne fornyelses-prosesser,
stimulerer hudens celledeling og fører til rask forbedring av
hudstrukturen. Produktene er basert på aktive ingredienser og
dokumentert forskning.
ved Dr. Dr. Stein Tveten
Vi garanterer synlige resultater allerede etter 6 uker!
Cosmedic AS
TIPS FOR UTSEENDET
-
MARS 2010 · 7DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
HUSK FØRSTEINNTRYKKET– Å ta vare på utseendet er generelt viktig
for å føle seg vel og fremstå attraktiv, si-er trendanalytiker
Christian Kjeldsen.
Dr. Dr. Stein Tveten forteller at det blir stadig vanligere for
den norske mannen å bruke penger på kosme-tiske behandlinger. Dette
er blant annet behandlinger med hyalu-ronsyre, peeling og botox.
Det er in-gen spesiell gruppe menn som får dette utført, men det er
ofte menn mellom 40 og 60 år som ellers også tar vare på kropp og
helse.
– Jeg kaller dette forebyggende tiltak for de som ønsker å se
fris-kere og sunnere ut i hverdagsli-vet. Mange har en anstrengende
og krevende jobb, og ønsker derfor å kompensere dette med å utføre
kosmetiske behandlinger.
Operer bort plagene– Selv om trenden med plastisk ki-rurgi hos
menn er på vei opp, er det færre menn enn man skulle tro som går
til inngrep. Men de som gjør det, opererer ofte ting de pla-ges
med. De to vanligste operasjo-nene er øvre og nedre øyelokk. Men de
som plages med det er ofte raske til å gjøre noe med det, og
rekonva-lesenstiden for denne typen inn-grep er blitt betydelig
kortere.
Hårtransplantasjon er også blitt mer vanlig her til lands, mye
på grunn av at teknikken er blitt bedre, og at resultatet blir
naturlig.
– ”Naturlig” er ett stikkord når
det gjelder menn, sier eksperten.
La huden jobbe selvMange menn er for dårlige til å ta vare på
huden sin, og opplever ofte rød eller fet hud. Tveten forteller at
for å ha en fi n hud er det viktig at huden må jobbe for dette
selv.
– Vi går mer og mer bort fra den tradisjonelle fuktighetskremen,
som tilfører fuktighet og stop-per hudens egen produksjon. Nå er
det viktig å tilføre hyaluronsy-re. Dette er sukkermolekyler som
binder vannet til huden, og opp-fordrer huden til å produsere mer
fuktighet.
Mange menn sliter med rød hud, og dette kan ofte være på grunn
av små blodårer i det ytterste hudlaget. Dette kan fj ernes ved en
spesiell la-serbehandling eller ved en liten nål som koagulerer
dette. En annen mu-lighet er å bruke en krem med K-vi-taminer, som
en lege kan skrive ut.
Plei huden din nå, hold deg ung lengre
MARIANNE KRISTIANSEN
[email protected]
Mange er for dårlige til å ta vare på huden sin. Kirurg Stein
Tveten forteller at det er viktig å holde huden i form på lik linje
med krop-pen. Kosmetiske produkter, behandlinger og enkle
ki-rurgiske inngrep kan gi en ungdommelig hud.
TVETENS BESTE TIPS
5
Husk solfaktor
1 Et viktig punkt er å unngå sterk sol! Bruk høy solfak-tor når
du er utendørs. Da gjerne faktor 50-80, uansett om du er på båten,
fj ellet eller utenlands.
Bruk ansiktskrem
2 Det er viktig å bruke en an-siktskrem morgen og kveld. Sørg
for at kremen har aktive in-gredienser som stimulerer hu-den til
økt celleproduksjon.
Rens huden
3 Rens huden din morgen og kveld. Vi får ofte mye parti-kler i
huden gjennom dagen, som smuss og fett. Rensing åp-ner porene og
forebygger akne.
Peel huden i ansiktet
4 Start tidlig med rynkebe-handling. Når de først har satt seg
dypt er de vanskelig å fj erne. Ta lette peelinger og små
injeksjoner. Hvis man ønsker et bra resultat må dette gjøres et par
ganger i året.
Få profesjonell hjelp
5 Hvis man har problemer med øyelokkene, gjør det nå! Det er nå
du får glede av det, og ikke om ti år. Øyelokkene blir bare verre
med tiden!
TVETENNSS S S S BEBEBEBEBEBESTSTSTSTSTSTSTEEEEEE E TITITTTT
PS
Dr. Dr. Stein TvetenLege og tannlege
3. Ansikt/hårTa deg tid til et skikkelig mor-genstell.
4. StilLa stilen din signalisere hvem du er. FOTO: JEANETTE
SCHULT-JESSEN
�����������
���������������������������������������������������������������������������������������������
�����������������������������������
Dr. Dr. Stein Tveten ■ ble født i Oslo i 1961.
Han er utdannet ■ i Tyskland og Norge, og er både autorisert som
lege og tannlege.
■ Med sitt konsept ”kosmetisk medisin uten skalpell” etablerte
Tveten sin første klinikk i Oslo i 1999.
Han har utviklet ■ en egen medisinsk hudpleieserie som bygger på
prinsippet ”trenings-program for huden”.
PROFIL
-
8 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
– Søvnapné er pusteforstyrrel-ser under søvn. Mange våkner om
natten på grunn av pustestans, og for en eventuell partner
oppfat-tes pustestansen ofte som veldig skremmende.
Oksygenmetningen i blodet faller og når den rammede våkner, hiver
han ofte etter pusten, sier Harriet Akre. Hun er lege ved Øre-,
nese- og halsavdelingen til Lovisenberg Diakonale Sykehus og leder
for Norsk Forening for Søvn-forskning og Søvnmedisin.
Øker risikoen for slagSøvnapné er en stor påkjenning for hjertet
og hjertefunksjonen. Ube-handlet pustestopp om natten kan på sikt
føre til varige skader i blod-karene og andre organer som sty-rer
sirkulasjonen i kroppen. Høyt blodtrykk, forstyrret hjerterytme,
hjertesvikt og økt risiko for hjerte-infarkt og hjerneslag er
eksempler på hvilke helseproblemer søvnap-né kan føre med seg.
Sykdommen kan også ■ øke risikoen for hjerneslag. Mer enn 60
prosent av alle dem som ram-mes av slag, lider også av søvnap-né.
Sjansen for at du skal komne deg raskt etter et slag, er dessuten
mindre dersom du samtidig lider av søvnapné.
Menn rammes oftere– Å være overvektig, mann og over 50 år er tre
faktorer som, uavhen-gig av hverandre, øker risken for at du rammes
av søvnapné. Rø-king og alkohol spiller også en rol-le, sammen med
rent anatomiske forhindringer i luftveiene, fortel-
ler dr. Akre. At søvnapné er vanli-gere blant menn, har trolig
sam-menheng med at kroppsfettet er fordelt på en annen måte, samt
at menn og kvinners hormoner vir-ker på forskjellige måter.
Det at overvektige lettere ram-mes av søvnapné, skyldes at
det
samles fettvev under tungen, i ga-nen og i svelget. Da blir det
vanske-ligere for luften å passere. En an-nen årsak er at magen
trykker mot brystet og åndedrettsorganene.
Personer med søvnproblemer opplever ofte livet som mer
stress-fylt. Opplevelsen av stress øker og-så risikoen for
søvnproblemer. For en person med søvnapné kan det hele utvikle seg
til en vond sirkel.
- Gjennom riktig behandling og hjelp kan man få en bedre
natts-øvn og ikke minst redusere risiko-en for senkomplikasjoner,
opply-ser Akre.
Studier viser at personer med søvnapné, har syv ganger så stor
risiko for å havne i en bilulykke
Du kan behandlesFor hardt rammede kan en pus-temaskin være
løsningen. Et luft-trykk sørger for å holde luftveiene åpne. En
bittskinne kan også være til stor hjelp, hvis problemet ligger i
kjeven.
Behandling for søvnapné kan hjelpe mange overvektige til å skaff
e seg den energien som trengs for å begynne et mer aktivt og sunt
liv. Antallet pusteopphold minsker ofte betydelig, og de kan i noen
til-feller opphøre helt, hvis vekten og-så går ned.
Nesepolypper, skrå skillevegg i nesen, store svelgmandler,
over-bitt og underkjeve som ligger langt tilbake, er fysiske
faktorer som kan innvirke negativt på luftstrøm-men gjennom nese og
svelg. Det-te kan bedres med små kirurgiske inngrep.
Bråvåkner du og hiver etter pusten?
SOV GODT. – Å være overvektig, mann og over 50 år er tre
faktorer som, uavhengig av hverandre, øker risken for at du rammes
av søvnapné, sier dr. Harriet Akre.
NYHETER
MARIANNE KRISTIANSEN
[email protected]
Spørsmål: ■ Nærmere 100 000 nordmenn er rammet av sykdommen
søvnapné. Hva er det, og hva kan gjøres for å forebygge
sykdommen?
Svar: ■ Sykdommen gir opp-hold i åndedrettet mens du so-ver, og
kan gi alvorlige konse-kvenser. Riktig kosthold, hjel-pemidler og
kirurgi kan hjelpe deg.
SOV BEDRE
EDIAPLANET
SOV BEBEDDRE
2TIPS
PASIENTRETTIGHETER
Fortere ut i arbeid med manuell terapiI 2006 kom det en reform
som gir muskel- og skje-lettpasienter rett til å gå rett til
manuellterapeuter.
I den samme reformen fi kk ma-nuellterapeuter også adgang til å
sykmelde og henvise til syke-hus, røntgen/MR og fysioterapi.
Muskel- og skjelettsykdom-mer er den vanligste årsak til
sy-kefravær og uførepensjonering i Norge. Konsekvensene av dis-se
sykdommene kan imidlertid reduseres med tidlig diagnos-tisering og
tiltak, ifølge rappor-ten «Fit for work? Musculoskele-tal Disorders
and the Norwegian Labour Market»
Kom deg raskere i arbeidIfølge Sintef Helse-rapporten Evaluering
av henvisningsprosjektet reduserte ordningen med direk-te adgang
til manuellterapeuter sykepengeutbetalingene. Pasi-entene kom
raskere til behand-ling og var fornøyde. Grunnen til at reformen
likevel er lite kjent, er at myndighetene ikke infor-merer om
pasientenes rettighe-ter. Når de så informerer, er in-formasjonen
ofte forvirrende.
Helse og omsorgskomiteen bad i statsbudsjettet for 2008,
Regjeringen om å fremme sak om autorisasjon av manuellte-rapeuter.
Det er ennå ikke gjort.
Om denne rettighetsreformen blir tatt i bruk i full skala, vil
det føre til at fl ere muskel- og skje-lettpasienter behandles
raske-re. Det vil redusere belastningen på spesialisthelsetjenesten
og få ned sykefraværet, mener Norsk Manuellterapeutforening.
MARIANNE KRISTIANSEN
[email protected]
FAKTA
Ca. 4 % av alle menn ■ og 2 % av kvinnene lider av sykdom-men.
Det vil si at rundt 100 000 nordmenn mellom 35 og 65 år er påvirket
av søvnapné.
Søvnapné er pusteforstyr- ■relser under søvn. Den ramme-de
snorker kraftig, og har dårlig nattesøvn.
Oksygenmetningen i ■ blodet faller, og den rammede våkner og
hiver etter puste.
Blant symptomene ■ på søv-napné regnes tretthet, hodepi-ne,
konsentrasjonsvansker og nedstemthet.
Også relasjonsproblemer ■og impotens kan være tegn på denne
sykdommen, som mange ikke engang vet at de har.
Diagnosen søvnapné ■ inne-bærer at det er minst fem perio-der
med avbrutt luftstrømning pr. time; ofte er det mange fl ere.
Den vanligste årsaken ■ er periodisk blokade av eller økt
motstand i de øvre luftveier.
! Les merpå nettet:
sovnapne.nono.wikipedia.org/wiki/Søvnapnésnl.no/.sml_artikkel/søvnapné
Er du rammet av søvnapné/snorkesyke
Har du søvnapné?Test deg selv på www.sovnapne.no
Global leaders in sleep and respiratory medicine
www.resmed.com
LAG
T P
Å D
EG?
LITE
OV
ER
SK
UD
D?
SN
OR
KE
R D
U?
-
MARS 2010 · 9DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
FAGLIG INNSIKT
Slik tar vi oss ut av uføret
Muskel- og skjelettlidelser er den største utfordringen når vi
skal kutte i nor-ske syke- og uførekostnader. Bare ryggplager og
leddgikt alene koster oss 21 mil-liarder kroner hvert år. Det viser
en ny europeisk kartlegging, Fit for Work, som er gjennomført i 24
land.
Fit for work” bygger på en analyse av både medisinsk forskning,
helseøkonomi og ek-spertintervjuer. Rap-porten peker spesielt på at
tidlig diagnose
og behandling av revmatiske syk-dommer, vil være
samfunnsøko-nomisk lønnsomt. Hele 40 prosent av alle nordmenn med
leddgikt er helt eller delvis uføretrygdet. Ledd-gikt er kanskje
den mest kjente revmatiske sykdommen, men fl e-re hundre tusen
nordmenn lever med artrose, fi bromyalgi, Bekh-terevs eller
generelle muskel- og skjelettplager.
De totale kostnadene på grunn av revmatiske sykdommer samt
muskel- og skjelettsykdommer er betydelig større enn de 21
milliar-dene til leddgikt og ryggplager.
Jo tidligere vi oppdager og be-handler en revmatisk sykdom hos
en person, jo bedre vil vedkom-mende kunne fungere. Han eller hun
vil ha det bedre i dagliglivet og arbeidslivet, og dermed slippe å
gå sykemeldt eller i verste fall bli ufør. Tidlig diagnostisering
og behand-ling er med andre ord enormt vik-tig. Det kan på lang
sikt redusere trygdebudsjettet med mange mil-liarder og samtidig
gjøre livet let-tere for tusenvis av kronikere med store
smerter.
Det fi nnes gode måter å diag-nostisere og behandle på, noe som
demper belastingen for den enkel-te og sparer samfunnet for
betyde-lige kostnader. Nye medisiner kan
hindre at revmatikere blir så syke, at det fører til uførhet.
Dessverre får ikke alle som trenger det, tilbud om slik
behandling.
Riv stengsler, bygg broerNorsk Revmatikerforbund arran-gerte i
høst en rundebordskonfe-ranse om rapporten, der fl ere sen-trale
politikere var til stede. Tema-et samhandling var sentralt i
de-batten.
– Vi vet at omkring 92 000 nord-menn med funksjonshemming el-ler
kronisk sykdom, ønsker å kom-me inn i arbeidslivet. For å få det
til, bør nok vi stortingspolitike-re begynne å tenke mer helhetlig,
over departementsgrensene, ved å ”fj erne vegger og bygge broer,”
kommenterte leder av arbeids- og sosialkomiteen, Robert Eriksson
(FrP). Bent Høie (H), leder av helse- og omsorgskomiteen var enig
med Eriksson,. Han mente at Norge har mye å lære av Danmark. De har
et desentralisert system og for ek-sempel en ordning med ”jobbfl
ex”. Høie var heller ikke fremmed for tanken om å redusere antallet
de-taljerte regler for å gi NAV og pasi-enten større muligheter til
å fi nne gode løsninger.
Én av fem har ryggsmerterFunnene i den norske rapporten viser
altså at muskel- og skjelett-lidelser står for ca. en tredjedel av
all uførhet og alt sykefravær i Nor-ge, og er den vanligste årsaken
til kronisk sykdom blant nordmenn. Rundt 23 prosent av den norske
ar-
beidsstokken rapporterer om ar-beidsrelaterte ryggsmerter. I
til-legg rapporterer om lag hver tred-je norske arbeidstager om
arbeids-relaterte smerter i nakke, skuldre og rygg. Dette er mest
vanlig hos kvinner mellom 30 og 49 år.
Gi rask og riktig behandlingFor å endre denne trenden, må
ar-beidsgivere, leger og pasienter en-dre holdning og fokusere på
det de kan gjøre fremfor det de ikke kan gjøre noe med. Mennesker
med revmatiske sykdommer og andre muskel- og skjelettplager kan
bi-dra i arbeidslivet, hvis de får anled-ning. Mange uføre og
sykemeldte kan bli ”fi t for work” igjen, men det forutsetter at de
får rask og riktig behandling, og at arbeidsplassen og kanskje
sågar arbeidstiden, til-passes den enkelte.
Med sin relativt unge befolkning sammenlignet med andre
euro-peiske land, har Norge en god mu-lighet til å gripe tidlig inn
og dra-matisk redusere de enorme direk-te og indirekte kostnadene
disse sykdommene medfører.
Norsk helsevesen fokuserer på å behandle syke folk. Det koster
penger – forferdelig mye penger. Dessverre er helsemyndighetene
opptatte av å redusere kostnadene fremfor å satse mer på
forebygging, tidlig diagnostisering og eff ektiv behandling til
alle. En slik priori-tering sparer kanskje noen kroner på
helsebudsjettet, men gjør at ar-beidsministeren må slite med økte
kostnader på sitt budsjett.
”Mange uføre og sykemeldte kan bli ”fi t for work” igjen, men
det forutsetter at de får rask og riktig behandling.”
MUSKEL OG SKJELETT
Du kan gjøre en betydelig ■egeninnsats for å forebygge revmatisk
sykdom, muskel- og skjelettplager.
Tren jevnlig!
1Sterke muskler reduse-rer belastningen på ledd og skjelett, og
du vil få
mindre plager og smerter. Sett deg langsiktige mål, fi nn en
akti-vitet du liker, begynn rolig og øk etter hvert.
Ri apostlenes hester
2Bruk kroppen som frem-komstmiddel. Ikke bare sittende (i bilen)
og stå-
ende (på trikken), men gående! Gå trappa!
Tilpass kontoret
3Sørg for at arbeidsplas-sen er godt tilpasset. Bruk skrivebord,
som du
lett kan heve og senke. God stol er nødvendig. Hvis du har
pro-blemer med armen eller hånd-leddet, bytt mus!
Beveg deg
4Det er viktig med jevnlig bevegelse i løpet av da-gen. Gå inn
på nabokon-
toret fremfor å sende e-post. Gjør øvelser som ”smører” de
delene av kroppen som blir stive.
Ta pauser
5Om du har en tung fy-sisk jobb, er arbeidsstil-ling avgjørende.
Du bør
lære deg riktig måte å løfte på. Dersom du utfører mye statisk
arbeid, må du sørge for variasjon og pauser.
DÅVØYS BESTE TIPS
5
! Les merpå nett: www.revmatiker.no
Svein DåvøyForbundsleder,Norsk Revmatikerforbund
NED I VEKT?
Kikkhull- og fedmekirurgi for pasienter med BMI 30-45.Sleeve
gasterectomi kr 98 000,-Gastric Bypass kr 98 000,-Inkl.
livsstilskole og 3 års oppfølging.www.fedmeoperasjon.no
Gunstige tilbud på plastiske operasjoner etter
vektreduksjon.Bryster, overarmer, buk og lår. Total pris fra kr. 98
000,-www.mjosplastikk.no
Kikkhullkirurgi er en sikker og skånsom operasjonsmetode, og som
pasient slipper du mye ubehag og smerter etter operasjonen.
Rehabiliteringen går mye raskere! Alle våre kirurger har minst 10
års erfaring innen kikkhull- og fedmekirurgi. Du er alltid i trygge
hender hos oss.
KFK AS, datterselskap av Mjøs Kirurgene AS. Offentlig godkjent
sykehus.Tordenskjoldsgate 13/15, 2821 Gjøvik. Tlf.: 96 20 40 00/61
14 50 50
Hei,ta kontakt med oss og hør hva vi kan gjøre for deg.
KFK))Kikkhull- og Fedmekirurgi AS
.
perasjoner
Hei,ta kontakt med oss og hør hva vi kan gjøre for deg.
j t d?
-
10 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
MEDIAPLANET
Å være fl au over erektil dysfunk-sjon (slite med å få penis
stiv) hø-rer gamle dager til. I våre dager er det bare å ta tak i
problemet, me-ner urolog Raymond Mortensen.
– Mange husker ungdommen og vitaliteten man opplevde da. Så
kommer man plutselig i en al-der hvor den seksuelle inspirasjo-nen
er redusert, og du har en part-ner som ikke er så krevende lenger.
Det blir altfor enkelt for mannen å fi nne seg en bedagelig
livsstil, som igjen fører til slapphet og større livvidde, sier
Mortensen.
Pass på livviddenHan forklarer at det er livviden (an-tall cm
over navlenivå) som er vik-tigst, ikke vekten. Øker denne mye, er
du på vei mot noe farlig. Når liv-vidden øker, jo mindre hormo-nell
produksjon har mannen, som igjen gir mindre testosteron. Liv-vidden
påvirker simpelthen pro-duksjonen av hormoner direkte.
Mennesker med lavt hormonni-vå befi nner seg i en risikogruppe.
Det kan være blant andre folk med overvekt og ulike sykdommer.
Dis-se har økt risiko for hjerte og kar-sykdommer, sukkersyke og
kreft.
– Menn med lavt hormonnivå har dokumentert kortere levetid enn
menn med normalt hormon-nivå i forhold til alderen, fortel-ler
Mortensen. Ereksjonsproble-mer kan være et tidlig symptom på
hjerteproblematikk. – Det er et var-selsignal på at noe farlig kan
skje.
Ta en titt under dynaMange får panikk når de har pro-blemer med
ereksjonen sammen med sin partner. Det skal du ikke bekymre deg
over. – En partner kan være så mangt, og det kan væ-re mange
grunner til at du ikke får penis stiv i en slik situasjon.
Utmattelse og prestasjonsangst, blant annet, sier Mortensen.
Det viktigste tegnet på at du er frisk som en fi sk, er
morgenereksjo-nen. Våkner du med stiv penis er alt i skjønneste
orden med kroppen din. – Som jeg pleier å si. Reiser han seg om
morgenen, fungerer motoren. Men det er ikke alltid du får bilen til
å kjøre likevel, forklarer Mortensen.
Kom deg opp av sofaen!Mortensen har en klar advarsel til Ola
Nordmann. – Lytt til kroppen
din. Vit at freden og roen du føler foran TV, med potetgull i
hånden, er stillhet før stormen. Du vil an-tageligvis utvikle
livsstilssykdom-mer som treff er mer enn bare sek-sualiteten
din.
Plusssiden er at ■ fysisk aktivi-tet reduserer risikoen. Han
anbefa-ler at du går tur to eller tre ganger i uka. En halvtime
minst hver gang. Dette minsker risiko for sukkersy-ke, samt hjerte
og karsykdommer.
– I tillegg økes hormonnivået når man beveger seg. Så kom deg ut
av tornerosesøvnen, og ta no-en enkle grep.
Søk hjelpGruppen av folk som ikke klarer få ereksjon alene,
trenger tilførte hor-moner. Dette gjelder ofte eldre men-nesker.
Det mest vanlige er å gi ta-bletter som Cialis, Levitra og Viagra.
Cialis har et lengre window of oppor-tunity, m.a.o. virker de over
lengre tid, og har vist å gi en erektil funk-sjon og evne til å ha
samleie opp til 36 timer etter dosering.
– Mange tenker kun Viagra når de får dette problemet, men det er
fl e-re gode produkter, som blant annet Cialis, på markedet. Men
snakk med legen din først, sier Mortensen.
En lege vil vite hvorvidt problemet handler om livvstil og
psyke, eller om medikamenter kan hjelpe deg.
RaymondMortensenUrolog
VÆR AKTIV,UNNGÅ SLAPPETILSTANDER
THOR BENJAMIN BREKKEN
[email protected]
■ Spørsmål: Hvorfor skal man ta ereksjonsproblemer alvorlig?
Svar: ■ Slapp penis kan være varselsignal på hjerteproble-mer.
Kom deg på bena, og vær aktiv.
NYHETER
TA ONDET VED ROTEN
MEDIAPLANET
TATAAA OOOOO ONDNDNDNDNDNDEETETETET
3TIPS
Fire ting som sier sex1 av 10 menn over 21 år rammes av
erek-sjonsproblemer én eller annen gang i livet.
Denne maten kan stive opp sexlivet ditt.
OPPTATT
NYHET
Svarer du ja på et eller fl ere av følgende spørsmål, kan det
være et tegn på forstørret prostata.
Du kan gjøre noe med problemet
Ofte på toalettet? Forstørret prostata?
Tlf.: 32 82 70 00. www.pharmanord.no
Fitoprost. Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen
ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel,
for eksempel ved hyppig vannlating om natten. Brukes bare når lege
har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av
prostatakjertel.
Fåes reseptfritt på apoteket.
NO
_Fito
pros
t_A
d_Ta
bloi
d_04
09_2
46x1
07
Ja Nei Svak stråle ved toalettbesøk?
Ja Nei Flere enn 8 toalettbesøk i døgnet?
Ja Nei Plutselig behov til vannlating?
Ja Nei Flere enn 2 nattlige toalettbesøk?
Ja Nei Problemer med å tømme blæren helt?
-
MARS 2010 · 11DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
ALLE FOTO: ISTOCK
Når en mann ikke får ereksjon, opp-står det som regel en rekke
nye pro-blemer. Sexolog og overlege i psyki-atri Haakon Aars
forteller at det helt sentrale for å få ereksjon igjen, er å øke
selve lysten.
– Man må ha lyst , og lystimpu-ler går gjennom våre sanser; som
syn, lukt hørsel osv.. Blir man sek-suelt tent, går det impulser
inn til lystsenteret i hjernen. Det sender igjen signaler via
ryggmarg til pe-nis. Disse impulsene gir ereksjon, sier han.
Hvis du som mann under sam-leiet opplever dårlig ereksjon på
grunn av lite lyst, hjelper det ikke å gå til legen for å få resept
på er-eksjonshjelpemidler. Hvis den sek-suelle lyst mangler, skjer
ikke kob-lingen fra lystsenteret til penis uansett. – Jeg tror
psykisk utmat-telse er én av de store årsakene til
ereksjonsproblemer i dagens samfunn, understreker Aars.
Ta deg tid til kos Alle som har hatt en fast sexpart-ner,
kjenner igjen skuff elsen i kjæ-restens ansikt når mannen ikke får
opp penis. Alle de faste spørs-målene kommer. ”Er det noe galt med
meg?”; ”Er jeg ikke pen nok? ”; – Dette er en helt naturlig
mennes-kelig reaksjon, forteller Aars.
Aars mener samfunnet ofte kre-ver altfor mye av en mann (og
kvin-ne). Han skal være kjekk, vellykket, økonomisk trygg og
tilgjengelig he-le døgnet. Dette gjør at man rett og slett ikke
orker sex.
– Det er for enkelt å avbryte avta-ler med kjæresten. Skal dere
slappe av sammen, så gjør dere det. Skru av mobilen og gjør deg
utilgjenge-lig for andre
Aars sier det er viktig å prioritere forhold og å være
oppmerksom på fallgruber. At man kommuniserer godt. – Dette er et
krav i en tid, hvor du gjerne skal være seksuelt tent når det
passer alle andre, påpeker sexolog Aars.
Snakk om problemene Skillsmissestatistikk viser at menn er
kjappere med å fi nne nye kjæres-ter enn kvinner. – Det er fordi
kvin-nen ofte er mannens nærmeste venn i et forhold. Når det tar
slutt, har han ingen å prate med om ek-sempelvis
ereksjonsproblemer, sier Aars.
Han får ikke understreket nok hvor viktig det er at også menn
åpner sine følelser for hverandre, samt tør å ta kontakt med
profesjo-nell hjelp når det oppstår seksuelle problemer.
Bruk hjelpemidler Når ereksjonsproblemet ikke lig-ger i mangel
på lyst, kan medisin-ske hjelpemidler være til stor nyt-te og
glede.
For mennesker med for eksempel ryggskade og nevrologiske
lidelser, der det kan være mangel på kobling mellom lystimpulser og
penis, fi n-nes det også andre midler som kan gi ereksjon.
Snakk ut om problemene
THOR BENJAMIN BREKKEN
[email protected]
Mange psykiske problem-stillinger kan oppstå når én i et
parforhold får erek-sjonsproblemer. God kom-munikasjon er
essensielt for å finne en (ut)løsning.
Kommuniser
1F år du ikke penis opp, kan partneren din fort tro at det
feiler vedkom-
mende noe. Derfor er det viktig at dere kommuniserer sammen og
fi nner roten av problemet. Det er også viktig at dere setter av
mer alenetid, og overholder disse avtalene.
Snakk med kompisen
2Mannfolk må bli fl inke-re til å prate med mann-folk. Det kan
komme en
dag hvor kjæresten din forlater deg, og da er det kjekt å ha
noen andre å prate med om slike for-trolige problemstillinger.
Besøk legen
3Ikke vær redd for å opp-søk lege. Når du første er der, så ikke
godta at le-
gen i all hast skriver ut en resept. Snakk sammen. Kom til
bunnen av problemet. Kanskje er det ikke behov for medikamenter i
det hele tatt.
Vær utilgjengelig
4Den største bidragsyte-ren til ereksjonsproble-mer er uten tvil
stress.
Du jobber, kjører unger til aktivi-teter, drar på butikken,
handler og stresser generelt hele dagen. De få stundene du har tid
til å slappe av, så hold deg borte fra datamaskinen og skru av
mobi-len. Gjør deg selv utilgjengelig for omverdenen. Slapp av.
Ha alenetid fra barna
5Lag en avtale foreldre mellom. Pass på ungene til hverandre med
faste
mellomrom, slik at dere kan ta en ferie, eller rett og slett
nyte litt romantikk foran peisen.
AARS’ BESTE TIPS
5
Håkon AarsSexolog og over-lege i psykiatri
SMAK EN LYSTSKAPER!
1. Sjokolade
2. Granateple
3. Honning
4. Kaviar
-
12 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
MEDIAPLANET
NYHETER
Etter fylte 40 er risikoen for å få kreft litt høyere enn før.
Følg derfor ekstra godt med på symptomene som er listet opp i denne
guiden. Har du noen av disse pla-gene i mer enn 3 – 4 uker uten at
det går over av seg selv, bør du oppsøke lege.
Din guide til kreftsymptomer
PROSTATAsmerter i rygg og bekken. • blod i urinen.• økende
problemer med vannlating.•
Antall tilfeller av tre vanlige krefttyper hos menn i
henholdsvis 1999 og 2008.
1999
2008
Tykktarm-kreft
Prostata-kreft
Lunge-kreft
Antall tilfeller
899
11421289
1422
3048
4168
TESTIKLERvedvarende ømhet eller hovenhet.• forandring i
størrelse på testikkel.• testikkel kjennes hardere.• avgrenset kul
på testikkel.• hevelse i bena.• tyngdefornemmelse i pungen.•
BRYST OG LUNGERhoste som ikke gir seg.• vedvarende heshet.•
kortpustethet.• vedvarende brystsmerter.• hevelser i halsregionen.•
blod i spyttet.• slapphet og utmattelse.•
HUDføfl ekker med ujevn farge • eller uregelmessig form.føfl
ekker som endrer form • eller farge.føfl ekker som klør eller
blør.• sår som ikke vil gro.• langvarig eksemlignende • utslett.e
utslett
MAGE OG TARMendring i tarmfunksjonen • (f.eks. vedvarende diaré,
treg avføring eller luftsmerter).blod eller slim i avføringen.•
kvalme og oppkast.• manglende appetitt.• uforklarlig vekttap.•
svelgevansker.• smerter. f.eks. etter måltid.• uvanlig trykk i
underlivet.•
SJEKK DEG JEVNLIG
SJSJJEKEKKKEKEKKKKKKK DDEDEDEDEDEGGG
4TIPS
KILDE: KREFTFORENINGEN
KILDE: KREFTREGISTERET
ILLUSTRASJON: MERETE ASKILDSEN/ERLEND LANS PEDERSEN
FLEKSIBILITET TIL ØKONOMIPRISERDirekte til Brussel 3 ganger
dagligVidereforbindelse til 50 destinasjoner i Europa
brusselsairlines.no
SNBGEN13912_AD_107x246_Qno 1 03-03-2009 09:48:55
-
Hadde det bare vært så enkelt - så smertefritt
Vi driver politisk påvirkningsarbeid for å bedre DIN hverdag, og
vi støtter viktig forskning på revmatiske sykdommer. Du trenger
ikke selv ha en revmatisk sykdom for å støtte vår sak med et
medlemskap.
Men så enkelt er det nok ikke... Derfor arbeider vi i
Revmatikerforbundet for å gjøre hverdagen bedre
for over 300 000 norske menn og kvinner som har en revmatisk
sykdom. Revmatiske sykdommer påvirker muskel- og skjelettapparatet,
spesielt ledd, og fører
til store smerter og nedsatt livskvalitet
ww
w.d
ogho
use.
no -
Foto
: Mer
ethe
Wag
elun
d
Postboks 2653 Solli | 0203 Oslo | Tlf: 22 54 76 00 |
www.revmatiker.no | e-post: [email protected]
Revmatikerforbundet taler din sak!Meld deg inn nå og få gratis
trenings-DVD
Meld deg inn før 15. mars og få gratis trenings-DVD. DVDen er
laget i samarbeid med Yngvar Andersen kjent fra Puls på NRK. DVDen
passer for alle – om du har en revmatisk sykdom eller ikke. Meld
deg inn på www.revmatiker.no eller tlf 22 54 76 00
– Da jeg rundet 45 år ble synet mitt grad-vis dårligere. Etter
hvert slet jeg med å lese avisen og det ble vanskeligere og
vanskeli-gere å sende tekstmeldinger, sier Olav.
– Jeg ble avhengig av å ha briller tilgjen-gelig hele tiden. Jeg
måtte også ta brillene av og på, avhengig av hva jeg skulle gjøre,
noe som gjorde at jeg stadig vekk la fra meg brillene og slet med å
fi nne de igjen.
Det Olav opplevde er ikke uvanlig. Alle over
40 år med normalt avstandssyn vil med tiden ha behov for
lesebriller. Linsen i øyet blir stiv og lite elastisk, og dette
skaper brillebehov.
Trygg og velkjent prosedyreOlav tok kontakt med sin øyelege, og
fi kk da høre om ReSTOR®-behandlingen. Be-handlingen benytter en
sikker og vanlig kirurgisk teknikk hvor linsen i øyet byttes ut.
Prosedyren er det samme som ved grå stær-operasjon, og det
implanteres i Norge 40 000 kunstige linser i året.
Totalt i verden er det satt inn over 700 000 ReSTOR®-linser for
behandling av al-dersbetinget langsynthet. Norge er langt framme på
ReSTOR®-behandling i interna-sjonal sammenheng.
En enklere hverdag etter inngrepetOlav er i dag 57 år, og er
ikke lenger avhengig av briller. – Jeg er kjempefornøyd med
inngre-pet og hvordan dette har gitt meg en enklere hverdag. Selve
inngrepet var også helt upro-blematisk. Jeg opplevde ikke noen form
for ubehag hverken under eller etter inngrepet.
– Synet mitt er nå perfekt. Etter operasjo-nen trenger jeg ikke
brillene lenger. Jeg kan nå lese, snekre og til og med sende
tekstmel-dinger til venner og familie, uten at jeg tren-ger å bruke
lang tid i forveien på å lete etter
brillene mine. Jeg er faktisk villig til å gå så lang som å si
at ikke bare har livet mitt blitt bedre fordi jeg nå ser bedre uten
briller, men jeg er også kvitt et stressmoment i hverdagen. Jeg er
ikke lenger avhengig av å ha med meg brillene og jeg slipper å
stresse meg i hjel for å fi nne de frem for den minste lille ting.
•
Da Olav Isaksen fra Skudneshavn rundet 45 år, opplevde han det
samme som mange opplever når dekommer i 40-åre-ne. Synet ble
gradvis dårligere, og bare for å gjennomføre enkle gjøremål, ble
han avhengig av å bruke briller.
Kastet brillene etter ReSTOR®-behandling
Synet før (øverst) og etter ReSTOR®-behandlingen
Unngå brille-stresset! – Jeg er kjempefornøyd med inngrepet og
hvordan dette har gitt meg en enklere hverdag. Selve inngrepet var
også helt uproblematisk, sier Olav Isaksen.
For mer informasjon om inngrepet, ta kontakt med Privatsykehuset
Haugesund
på tlf: 52 70 05 50 eller besøk www.iFOCUS.no.
Besøk www.acrysofrestor.com for mer informasjon om linsen.
-
14 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
MEDIAPLANET
Elsa Almås er psykolog, familie-terapeut og spesialist i klinisk
se-xologi. Hun gir råd til menn for et bedre sexliv. Mange menn
opple-ver at de mangler sexlyst. Det kan skape seksuell frustrasjon
hos bå-de mannen og kvinnen i et parfor-hold, forteller hun.
– Menn får ofte et stort ansvar i seksuallivet. Noen møter
kvinner som er helt tilbaketrukket når det gjelder seksuell
aktivitet, og man-nen får hele ansvaret for å skape et sexliv. Et
annet tilfelle er når man-nen møter selvbevisste kvinner som har
lyst på sex, og som bare er ute etter å leke med ham. Da kan mannen
føle at han ikke blir nok verdsatt. Dessuten kan en tredje grunn
til prestasjonsangst være at mannen har møtt ”dumme” kvin-ner, som
har gjort narr av penis for-di den er skjev eller liten, forteller
den erfarne sexologen.
Lytt til hodetMange psykiske faktorer vir-ker inn på sexlysten.
Almås for-teller at menn som er slitne, sy-ke, eller bærer på
dårlig samvit-tighet, ofte kan få potenspro-blemer. Hvis man har
feil part-ner, kan også ereksjonen utebli.
– Flere opplever ereksjonspro-blemer ved partnerskifte etter et
langvarig samliv. Kroppen er da blitt så vant til én type samleie,
at det kan ta litt tid før den tilpas-
ser seg den nye personen, påpeker Almås.
Vil ha nærhet og kontakt– Det interessante er at mange
kvinner tror at menn kun er ute etter én ting, nemlig å få
utløs-ning ved samleie. Men etter man-ge samtaler med menn og
under-søkelser utført over fl ere år, har jeg fått helt andre svar
fra men-nene, sier hun
Både kvinner og menn ■ sva-rer at det er nærhet og fysisk
kon-takt som er det viktigste ved sam-leie, forklarer Almås. Mange
menn blir misforstått fordi det de egent-lig ønsker er å få
bekreftelse på at de er bra nok som person.
Almås forteller at en engelsk psykolog har forsket på menns
sexliv, og at hun har funnet ut at menn ofte er ganske usikre på
eget seksualliv.
– Både menn og kvinner fø-des av en kvinne, men på et sta-dium
fi nner mannen ut at han ikke skal bli som mor, men som far. Far er
ofte litt mer fraværen-de enn mor, og mannen må selv gjette hvordan
han skal oppføre seg seksuelt gjennom mediene og andre referanser,
sier hun.
– Yngre menn er ofte fl inkere til å snakke om følelser enn
eldre. Jo mer macho en mann er, jo verre er det for mannen å få
uttrykk for si-ne følelser.
Jobb med selvbildetDen viktigste faktoren for å ha et bra
sexliv, er å være fornøyd med seg selv, forteller Almås.
– Ta vare på deg selv, få et godt selvbilde, og ha en partner
som in-spirerer og utfordrer deg til lek!
TIPS
Jobb med selvbildet
1 Det er viktig å ha et godt selv-bilde. Dette gjør at du føler
deg vel under akten.
Ha en god dialog
2 Du må skape en god dialog mellom deg og partneren din, sånn at
dere vet hverandres ønsker og behov.
Hold leken ved like
3 Ha en partner som inspirerer og utfordrer til et lekent
sam-
spill. Dette stimulerer lystfølelsen din.
Hold deg i form
4 Det er viktig å ta vare på deg selv. Hold deg i form! En god
psyke og helse er alfa og omega for et godt sexliv.
Krydre sexlivet
5 Sexleketøy kan være med på å skape lekenhet, noe som igjen kan
virke stimulerende både for deg og partneren din .
■ Mangel på lyst kan være et problem. Men med noen få enkle grep
kan man få et bedre sexliv. Sexologen gir deg tipsene:
Jobb med selvbildet,få full uttelling i sexlivet
BEDRE SEX. Bedre kommunikasjon mellom deg og partneren samt et
godt selvbil-de kan gjøre underverker for sexlivet ditt. FOTO:
ISTOCK
NYHETER
MARIANNE KRISTIANSEN
[email protected]
■ Spørsmål: Prestasjons-angst og mangel på sexlyst blant menn er
ofte et tabube-lagt område. Hva kan du gjøre for å få et bedre
sexliv?
Svar: ■ Ofte får mannen et stort ansvar i sexlivet. Bedre
kommunikasjon mellom kjøn-nene og et godt selvbilde kan hjelpe
deg.
VÆR GLAD I DEG SELV!
IAPLANET
VÆVÆÆRRRRR GLGLGLGLGLGLAAADADADAD I I
5TIPS
Det fi nnes mange myter ■om sex. Sexolog Elsa Almås gir oss
fasiten:
Kan sex gjøre at du føler deg yngre?
1 Det er fakta, basert på fors-kning, at mennesker med et godt
sexliv lever lenger og fø-ler seg mer friske og opplagte.
Er sex er god trening?
2 Trening er nok ikke den primære goden ved sex, men det holder
jo muskler som man ellers ikke bruker, i aktivi-tet. Det kommer
også an på hvor aktiv man er under akten.
Er sex et naturlig smertestillende?
3 Det er klinisk bevist at sex er et smertestillende. Krop-pen
produserer endorfi ner un-der et samleie.
Forsterker sex motstandskraften?
4 Forskning viser også at hudkontakten under sex bidrar til å
fremme kroppens motstandsdyktighet.
Kan sex forbedre fruktbarheten?
5 Det foreligger ingen fors-kningsresultater for dette.
Beskytter sex mot prostatakreft?
6 Ja. Menn som har oftere ut-l ø s n i n g har mindre ri-siko
for å få prosta-takreft.
MYTER OM SEX
6
n i n gre ri-å -
Potent Forte - For begges glede !
Potent Forte Kampanje !I perioden 01.03 - 15.03
www.nytelse.no
-
Tankene våre, både de bevis-ste og de mer ubevisste, har en
sterk innvirkning på våre følelser og sinnstemninger. Kognitiv
terapi inneholder en rekke metoder som effektivt kan endre et
uønsket tanke-mønster.
Omfattende forskning og dokumentasjon viser at kog-nitiv terapi
har en enestående virkning på lidelser som angst og depresjon.
Stadig fl ere fastleger, psyko-loger og psykiatere anbefaler
gode selvhjelpsbøker i kogni-tiv terapi. “Tenk deg glad! Håndbok!”
innledes med en lettlest innføring i den kog-nitive teorien som
forklarer hvorfor mennesker blir depri-merte og engstelige. Dernest
forklares et vidt spekter av de ulike metodene og teknikkene som
brukes til å behandle de-presjon og angst.
Boken er stappfull av nyt-tige og jordnære forklarin-
ger, øvelser og eksempler, ukentlige tester og en daglig
“stemningslogg” som alle kan utføre. David D. Burns er selv en av
pionerene i utviklingen av kognitiv terapi, en hurtig-virkende
medisinfri behand-ling opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker
som lider av depresjon.
Boken skal ikke bare leses en gang, men tas ned fra bokhyl-len
gang etter gang når du har glemt noe, eller ønsker å få hjelp til
et spesielt problem.
I “Tenk deg glad! Håndbok”, tilpasser Burns kognitiv terapi til
å avhjelpe mange av de hverdagsproblemene som an-går de fl este av
oss, som for eksempel kronisk angst, pa-nikkanfall, fobier,
stresspro-blemer, skyld og mindreverds-følelse.
Boken viser hvordan du kan fjerne psykiske hindringer for
livsglede, som for eksem-
pel angst for å bli satt på prøve, angst for å snakke i sosiale
sam-menhenger, tendens til å utsette viktige ar-beidsoppgaver og
tvil på dine egne evner og dyktighet.
Med en dyptgående atskilt seksjon som handler om medisi-ner og
medisinering mot psykiske lidelser, er “Tenk deg glad! Håndbok” en
uun-værlig guide for å hjelpe mennesker til å forandre måten å
tenke på, kontrollere følelsesmessige svingninger, forholde seg til
oppskakende opplevelser og få det bedre med seg selv og andre
men-nesker.
David D. Burns:
“Tenk deg glad! Håndbok”“Tenk deg glad! Håndbok!” er en av de
mest brukte selvhjelpsbøker mot angst og depresjon. Flere
forskningsstudier viser at “Tenk deg glad! Håndbok” har minst like
god effekt som antide-pressiver.
David D. Burns:“Tenk deg glad! Håndbok” Språk: Norsk
(bokmål)Veil. pris i bokhandel: kr 389,-Boken kan også kjøpes på
Internett-adressen: www.angst-depresjon.no. Her fi nner du også mye
informasjon om boken og om kognitiv terapi.
DANOR Forlag AS
ttå -s
gninger,
bok” )
es: n.no. ye n .
Om forfatteren, David D. Burns
Dr. Burns er professor i psykiatri og atferds-vitenskapelige fag
ved Stanford University School of Medicine, der han aktivt deltar i
forskning og undervisning.
Han har vært Visiting Scholar ved Harvard Medical School og
fungerende overlege i psykiatri ved Presbyterian University of
Penn-sylvania Medical Center.
”Boken er et effektivt hjelpemiddel til å forebygge og behandle
angst og depre-sjoner. Jeg anbefaler boken både til pa-sienter og
deres pårørende og til leger, psykologer og andre”
Professor dr.med. Fred Holsten, spesialist i psykiatri
ved Haukeland Universitetssykehus “Gode, vitenskapelig funderte
selv-hjelpsbøker er viktige hjelpemidler i arbeidet med å helbrede
psykiske lidel-ser, og det er gledelig at denne viktige boken nå er
tilgjengelig på norsk.”
dr.med. Egil W. Martinsen, overlege og forskningsleder ved Modum
Bad, tidligere
leder av Norsk Forening for Kognitiv Terapi
”Denne boken utmerker seg. Enhver som opplever følelsesmessige
påkjen-ninger (det vil si alle), vil fi nne denne boken uvurderlig.
I sin fortrolige, leven-de og åpenhjertige stil presenterer dr.
Burns en mengde nyttige øvelser.”
Jackie Persons, Ph.D., Assosiate Clinical Professor ved
Departement of Psychiatry, University of Cali-
fornia, San Francisco, og direktør ved San Francisco
Bay Area Center for Cognitive Therapy
”Det beste av hva moderne psykiatri kan tilby mennesker som
lider av angst, de-presjon og ekteskapelige problemer.”
M. Anthony Bates, Ph.D., klinisk psykolog,Dublin, Irland
”Dr. Burns har gjort det igjen. Han har gitt oss klart beskrevne
og praktiske vei-ledninger for hvorledes vi skal behandle frykt,
angst, panikkanfall, tendens til å utsette arbeidsoppgaver, og
kommuni-kasjonsproblemer ... Uvurderlig!”
Marvin Goldfried, professor i psykologi og psykiatri
ved State University of New York, Stony Brook
Uttalelser om Tenk deg glad! Håndbok:
Les mer om boken på www.angst-depresjon.no
-
16 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
MEDIAPLANET
Mosjonerer du ikke? Spiser du lite sunt? Du har kanskje en
stressen-de hverdag? Da er du én av man-ge som ligger godt an til å
utvikle hjerte og karsykdommer.
– Stress er den største risikoen. Det som ofte følger stress er
usun-ne levevaner, forteller Carina Alm, ansvarlig for hjertelinjen
hos Na-sjonalforeningen for folkehelsen.
Men hvorfor i all verden la det gå så langt? Det skal så utrolig
lite til å forebygge. Du trenger ikke snu li-vet på hodet slik
mange tror.
– Man må ta det litt etter litt, og først og fremst ha lysten og
viljen. Bare begynn et sted, og tenk lang-siktig. Ta ta små skritt
av gangen.
Skaff deg overskuddAlm forklarer at de som kommer over den
berømte ”knekken”, og begynner trene, fort kjenner at det ikke
stjeler så mye tid. Snare-re tvert i mot. Du skaff er det bedre
vaner og mer overskudd, som igjen fører til bedre disponering av
tid.
– Du får mer energi, og sparer masse tid fordi du ikke er trett
he-le tiden. Du blir mindre sliten, og er ikke lenger misfornøyd
med deg selv, sier Alm.
- Hvor starter du? ■- Ved å ta enkle grep i det hverdags-lige,
forklarer hun.
En god forutsetning for bedre helse er å ta en gå- eller
joggetur på en halvtime hver dag. Blir dette for
vanskelig, kan du gå enda lengre ned i kjelleren. Ha alltid
uttrykket ”gå, hvis mulig” i bakhodet.
- Ta trappen fremfor heisen når du skal opp i etasjer. Gå alltid
til bu-tikken, hvis det er innenfor rime-lighetens grenser, eller
hopp av på stoppet før du pleier. Så går du hjem, sier Alm.
I tillegg anbefaler hun dem som har mulighet, til å gå eller
sykle på jobb. Da trenger du ikke nødven-digvis trene på
kvelden.
Velg riktig 7-ElevenSunt kosthold er utrolig viktig. Sunn mat er
det beste du kan gi hjertet ditt. Lever du et stressende
liv, kan du alltid velge et sunt alter-nativ, uansett hvor du
handler.
– På 7-Eleven kan du velge kyl-lingwraps istedenfor baconpølse.
Dropp cola og boller, ta heller grov-varer og baguetter, påpeker
Alm.
Hun anbefaler også de sunne matrettene som ulike nettsider
presenterer. Blant annet matprat.no –De har mange bra ideer til
raske og sunne matretter for folk i farta. Du fi nner lett en
hjertegod middag, som tar snaue 20 minutter å lage.
Ferdigmat derimot er fy-fy. Ret-tene inneholder store mengder
salt, og det er ikke godt for hjertet.
Kjenn din familiehistorieDu gjør deg selv mer klar over ris-kene
i din kropp, hvis du studerer familiehistorien din. Hvis men-nesker
i din familie har hatt hjer-teinfarkt i ung alder, kan det være
større fare for at også du rammes.
– Du kan nøytralisere arvelige faktorer ved å gjøre ting riktig.
Spi-se sunt og mosjonere nok. Dette er ekstra viktig om du oppdager
øket risiko i og med din families hjerte-historie.
Hun understreker at du må rin-ge 113 umiddelbart om du opple-ver
smerte i brystet, samt at du blir blek og klam. Da kan hjertet være
i stor fare.
– Det er ikke umulig eller van-skelig å forebygge hjerte og
kar-sykdommer. Du må bare gidde. Til gjengjeld blir du piggere og
får mer ork til andre aktiviteter. Så du taper ingenting, avslutter
Alm hjertelig.
Små ting som får hjertet ditt til å banke
NYHETER
BENJAMIN BREKKEN
[email protected]
TA VARE PÅ HJERTET
EDIAPLANET
TATAA VVVV VARARARARARAREEEEEE PÅPÅPÅPÅPÅ
6TIPS
Pasta og kylling
1Kjøp fulllkornpasta-varianter, en grillet kyl-ling og en pakke
dyp-
frosne grønnsaker. Gjør klar gry-tene og la pastaen koke,
samti-dig som du skjærer opp kylling. I løpet av ti minutter har du
noe kjempegodt, og ikke minst sunt.
Grovbrød og omega-3
2Spis masse grovt brød. Brødmat er veldig godt. Det er heller
ingen hem-
melighet at fi sk gir mye ome-ga-3, som igjen gjør hjertet
lyk-kelig. Spis grovbrød med fi skeka-ker på, da vel? Eventuelt kan
du kjøpe makrell i tomat. Pynt gjer-ne brødskivene med smakfull
avocado eller tomatbiter.
Du har tid til poteter!
3 Har du tid til å vente på en pizza i ovnen, har du også tid
til å vente på at potetene koker. Det første du kan gjøre når du
kommer hjem på et-termiddagen er å sette potetene til å koke.
Poteter inneholder mye vitamin C, en god del B-vita-miner. Ved
siden av disse kan du eksempelvis spise laks, som du fi nner i
folieform i alle butikker. Ikke glem grønnsaker ved siden av. Dette
er kjapt, sunt, og dessu-ten en deilig middag.
Sopp i suppe.
4Til slutt to små, men sunne middagsretter. Du kan koke opp
suppe
og egg, og spe på med sopp i sup-pen. Ved siden av har du
knekke-brød til å dyppe. Voilà, et fullver-dig måltid. Fiskekaker
med grønnsaker og pitabrød er også en superkjapp middag.
Bon appétit!
HJERTEGO’ MAT
4
”Du kan nøytra-lisere arvelige faktorer ved å gjøre ting
rik-tig. Spise sunt og mosjonere nok.”
■ Spørsmål: Hvordan kan du forebygge hjerte- og karsyk-dommer i
en stressende arbeidshverdag?
Svar: ■ Ta bena fatt, hvis mu-lig, og spis sunnere.
Velg mat som er både godt og sunt for hjertet
Carina AlmAnsvarlig for hjertelinjen, Nasjonalforeningen for
folkehelsen
DRUER. Flavonoider, som virker som effektive antioksidanter.
TE. Katekiner og flavonoider. Bytt ut kaffen med en kopp sunn
te.
MANDLER. Vitamin E, folat og vitamin B2, magnesium og fiber.
ALLE FOTO: ISTOCK
VALNØTTER. Omega-3-fettsyrer, vita-min E, magnesium, folat og
fiber.
Sashimi
100 g Salma1 ss gressløk1 sjalottløk1 vårløk1 ss syltet ingefær2
ss koriander½ ss sesamfrø1 ts wasabi½ dl soyasaus
Skjær Salma i tynne skiver og anrett på tallerken. Finhakk
gressløk, sjalottløk, vårløk og koriander. Bland til en salat
sammen med ingefær. Server salaten til Salma med ristede sesamfrø
over, sammen med wasabi og soyasaus.
BATE
S U
NIT
ED F
OTO
: SYN
NØ
VE D
REYE
R
salma.no
Det beste med Salma er det vi ikke har gjort med denSalma er
fersk laksefi let helt uten skinn og bein.
Kompromissløs i forhold til farge, tekstur og ikke minst smak.
Det er derfor toppkokker over hele verden ikke har laks på menyen.
De har Salma.
Salma er ypperlig som stekt, dampet og grillet. Men den reneste
smaksopplevelsen får du kanskje når du spiser den rå. Salma kan
nemlig spises som sushi helt frem til holdbarhetsdatoen
utløper.Bruk en skarp kniv og skjær laksen i tynne skiver. Dryss
over litt Maldon salt.Voila!Mer komplisert enn dette trenger det
ikke være for å nyte det beste havet har å by på.
Husk Salma i helgen, og du er garantert en god
matopplevelse.
På salma.no fi nner du mange inspirerende oppskrifter. Alt fra
Salma Sashimi til Salma på grillen. Her fi nner du også din
nærmeste Salma-forhandler.
-
Complete Krillolje – neste generasjon Omega-3
Et naturlig tilskudd for balansert daglig kosthold
✔ Omega-3 fra krillolje tas lettere opp i kroppen enn omega-3
fra fi skeolje
✔ Virker lett kolesterolsenkende
✔ Har gunstig effekt på hjerne, hjerte og blodkar
✔ Naturlig rik på astaxanthin, en av naturens sterkeste
antioksidanter
Complete er en unik serie kosttilskudd av høy kvalitet som
inneholder dokumenterte aktive stoffer.
Utviklet av farmasøyter, for apotek.
www.complete.no
Ny livskraft med Vita BiosaRagnar Eliassen (53) er bosatt på
Skarnes. I nesten 30 år slet han med fordøyelsen og tarmsystemet.
Mange års forbruk med smertestillende medisiner gjorde sitt til at
tarmtottene hans ble satt ut av funksjon. Til slutt ble det så ille
at Ragnar ikke orket å utføre den daglige jobben sin. Han hadde
opptil fl ere lengre sykemeldinger fra jobben sin som
bussjåfør.
- Det var lengre perioder jeg gikk på smer-testillende fordi alt
hadde stoppet opp. Jeg hadde forferdelige smerter. Tarmfunksjo-nen
min var helt nede og magen fungerte ikke i det hele tatt.
Men Ragnar slo seg ikke til ro med at kroppen hans skulle være
avhengig av me-disiner til evig tid. Han mente at det var
andre ting som lå under alle disse smertene og var inne på alt
han kom over av prøver og undersøkelser for å fi nne ut av hvorfor
tarmsystemet ikke fungerte. De fant aldri noe galt og skrev heller
ut nye tabletter.
Vita Biosa ble redningenMen så fi kk han ei brosjyre i posten
der han ble introdusert for Vita Biosa - noe som skulle forandre
hele livet til Ragnar.
- Jeg var fullstendig overbevist. Jeg hus-ker at jeg tenkte at
dette er det jeg har gått og venta på! Jeg kjente hvor mye hjelp
det var i Vita Biosa allerede etter første fl aska, og dette har
bare vedvart.
Det har vist seg at Vita Biosa var det som skulle til for å få
opp aktiviteten i tarmtottene.
Ny fl yt i hverdagen- Jeg vil påstå at Vita Biosa har vært
redningen for meg. Det fi kk slutt på alle problemer i
tarmsystemet. For meg fi kk hverdagen en helt ny fl yt. Et stort
medisin-forbruk har gått ned til nesten null.
Vita Biosa har fått kroppen til å fungere uten medisinene, og
Ragnar er nå tilbake i
jobb igjen. - Jeg vil si det så sterkt at jeg faktisk
ikke ville orket å drive lenger dersom det ikke var for Vita
Biosa. Vita Biosa gir det overskuddet jeg trenger. Oppgavene i
hver-dagen blir så mye lettere og nå kjenner jeg at kroppen er
“renset”. •
Tekst: Stine Blichfeldt/Foto: Kristine Bale Enriquez
Biosa Norge as
- Jeg vil påstå av Vita Biosa har vært redningen for meg. Det fi
kk slutt på alle problemene i tarmsystemet, sier Ragnar
Eliassen
Web: www.biosanorge.no Telefon: 62 96 28 00E-post:
[email protected]
-
18 · MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
MEDIAPLANET
– Riktig innstilling betyr alt. Den dagen jeg bestemte meg for å
ta tyren ved hor-nene og kjempe mot sykdommen, er også den dagen
jeg overvant sier Lance Armstrong til Mediaplanet.
25 år gammel er han én av verdens beste syklister. Året er 1996,
og Lance har allerede vunnet et verdensmester-skap, Tour du Pont og
tatt fl ere etappe-seire i Tour de France: – Jeg syklet bra og så
lyst på fremtiden.
Men noe er galt. Han må bryte i Tour de France på grunn av
skrantende hel-se, og til slutt tvinges han bokstavelig talt av
sykkelen i store smerter. I okto-ber får han beskjeden som skal
endre alt. Diagnosen er testikkelkreft, den mest vanlige
kreftformen for menn i alderen 15 – 35.
– Syklingen virket plutselig ubetyde-lig, sier Lance. Samtidig
får han sjokk-meldingen om at legene har påvist spredning. – Hvis
testikkelkreft blir oppdaget tidlig, er sjansene for å bli helt
frisk på optimistiske 90 prosent. Men som de fl este unge, friske
menn, ignorerte jeg symptomene. Jeg innså aldri hvor alvorlig det
kunne være. Et-ter å ha gått uten behandling over lang tid, hadde
kreften spredt seg til magen, lungene og hjernen. Sjansene mine var
plutselig adskillig mindre, fortel-ler Lance.
Søk kunnskapLance innrømmer at han var redd, men samtidig
besluttsom. Og han bestem-mer seg for å kjempe. – En kombina-sjon
av fysisk styrke, et sterkt immun-forsvar og vilje til å kjempe
videre tok over. Jeg så på meg selv som en som skulle overvinne
kreften, og ikke et of-fer, forklarer han.
Han leser seg opp på sykdommen og behandlingsalternativer.
Sammen med spesialister bestemmer han seg for en serie av
behandlinger, som kan gjøre ham helt frisk uten at han mister
lungekapasitet, en vanlig bivirkning.
Kreftkurene gjør Lance syk og sli-ten, men han biter tennene
sammen og går videre med livet sitt. Han nek-ter å la kreften
knekke ham. – Midtveis i behandlingen løp førerkortet mitt ut. Jeg
kunne ha ventet med å fornye
det til jeg følte meg bedre – og til håret hadde grodd tilbake.
Men jeg bestemte meg for ikke å vente. Jeg halte meg selv ned til
the Department of Motor Vehi-cles og stilte meg foran kameraet. Jeg
var helt skallet, uten øyevipper og øye-bryn, og huden min hadde
samme far-ge som magen på en due. Jeg så inn i kameraet og smilte.
Jeg ville så gjer-ne ha dette bildet, slik at jeg aldri vil-le
glemme hvor syk jeg en gang var når jeg ble bedre, forteller
Lance.
Bruk sykdommen positivtMot alle odds, og på mirakuløst vis,
fungerte behandlingene Lance mot-tok. Han kunne sakte, men sikkert,
be-gynne å tenke på syklingen igjen. Men denne gangen så han på det
med nye øyne.
– En kreftdiagnose forandrer en per-son for alltid. Jeg har
konkurrert på høyt nivå det meste av livet, og er sik-ker på at jeg
ville ha hatt en lang og suksessfull karrière som proff syklist,
selv om jeg ikke fi kk kreft. Men kreften satte lidelse, smerter og
redsel – som alle er en del av Tour de France – i per-spektiv. Ikke
én eneste klatreetappe i Tour-en kan sammenlignes med dét,
forklarer han.
Hadde han ikke lykkes med come-back-et, kunne historien endt
der, og fortsatt vært et eventyr fra virkelig-heten. Men slik gikk
det altså ikke. Et-ter en forholdsvis myk start, kom 1999 med ett
bestemt mål: Tour de Fran-ce. At han i det hele tatt stilte til
start, var en seier, både for ham selv og andre som har overvunnet
kreft. Men det var ikke nok.
Ta livet tilbakeHan ville vinne. Resten er som kjent historie –
og en internasjonal helt var født. De neste seks årene var det
Lan-ce som sto på toppen av seierspallen. Derfor er det kanskje
ikke uten grunn at han har uttalt at sykdommen er det beste som
kunne hendt ham. – Det å ha kreft gjorde meg fokusert, gav meg
mening med livet og mye å leve for. Li-vet jeg har nå kan jeg takke
kreftdiag-nosen for, og jeg setter pris på livet på en helt ny og
bedre måte fordi jeg over-vant kreften og var heldig som
overlev-de. Mine opplevelser har også gitt meg
en mulighet til å gi noe tilbake til sam-funnet på en måte, som
jeg aldri tidli-gere hadde kunnet har forestilt meg.
Omgi deg med vennerEtt av rådene Lance gir, er å lære mest mulig
om sykdommen. Hør på andres historier og lett etter svar. – Min
mor, jeg og en gruppe nære venner tilbrag-te utallige timer med å
hente inn infor-masjon og stille spørsmål. Det er vik-tig! Du må ta
ansvar for deg selv og væ-re sikker på at den behandlingen du får
er den beste for deg, påpeker han.
Samtidig er det viktig å få støtte fra familie og venner. At
noen er der for deg, er gode lyttere, muntrer deg opp, eller bare
minner deg om at du ikke er alene. – Du kan ikke overvurdere
ver-dien av slik støtte og vennskap. Kreft er tøft, men du må aldri
miste håpet. Omgi deg med familie og gode ven-ner, still de
vanskelige spørsmålene, få nye vurderinger og hold håpet i li-ve,
råder Lance.
Han hentet inn vurderinger fra for-skjellige leger, noe som
kunne være vanskelig til tider. – Det sitter i rygg-margen vår, at
vi skal stole på legene og ikke stille spørsmål. Men den nye
vurderingen jeg fi kk var den riktige for meg. Derfor oppfordrer
jeg alle til lete etter fl ere muligheter enn de som først byr
seg.
Ta vare på deg selv!Da Lance overvant kreften, satte han seg
fore å være et forbilde og en moti-vator for andre i samme
situasjon, som han selv har vært i. I 1997 grunnla han
organisasjonen Lance Armstrong Fo-undation, en organisasjon
dedikert til kamp mot kreft og støtte for kreftsyke og
–overlevende.
Inntektene fra salget av LIVESTRONG -armbånd støtter
kreftrammede og ar-beidet for å øke kunnskapen om syk-dommen.
LIVESTRONG lever nå vide-re som en nettportal. Den oppfordrer folk
til å tore å endre livene sine til det bedre. Lance vil simpelthen
få folk til å tenke mer på helsen.
– To tredjedeler av dem som blir ram-met av kreft, rammes ikke
på grunn av gener eller miljøfaktorer, men på grunn av hvordan de
behandler krop-pen sin. En tredjedel er relatert røking og
alkoholbruk. Den andre tredjedelen er relatert livsstil: nivå av
fysisk akti-vitet, vekten din og hva du spiser. Spis sunt, vær i
aktivitet ofte og tørr å for-andre livet ditt. LIVESTRONG handler
ikke bare om kreft, men om å leve livet helt og fullt, stå på vært
eneste minutt og samtidig være fokusert nok til å ta det inn over
seg, avslutter Lance.
Ta på deg den gule ledertrøya i ditt eget liv
Spørsmål: Hva gjør du når livets motbakker står i kø?Svar: – Se
på deg selv som en vinner, ikke et off er, formaner verdens fremste
syklist, Lance Armstrong.
ERLEND LANS PEDERSEN
[email protected]
FORANDRING
INSPIRASJON
Lance ArmstrongFødt ■ 18. september 1971Amerikansk proffsyklist,
■ mest
kjent for å vinne sykkelrittet Tour de France syv ganger på
rad.
Ble profesjonell syklist ■ i 1992, og verdensmester i 1993.
Alvorlig kreftsyk i 1996, ■ men vant over sykdommen og kom
tilba-ke og vant Tour de France for første gang i 1999. La opp
etter sin syven-de seier, men i 2008 satset han påny som
profesjonell syklist.
Talsperson og aktivist ■ på vegne av kreftrammede og
-overlevende over hele verden. The Lance Arm-strong Foundation er
blitt én av de viktigste organisasjonene av sitt slag. Med LAF
ønsker han å øke kunnskapen om kreft.
! Les mer på
nettet:www.lancearmstrong.comwww.livestrong.comwww.letour.fr
”Kreft er tøft, men du må aldri miste håpet.”Lance Armstrong
PROFIL
-
MARS 2010 · 19DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
8LANCES BESTE TIPS
6Ta grep
1 Det er opp til deg selv å en-dre livet ditt til det bedre. Tør
å ta grep og forandre ting, vær nysgjerrig og ta til deg kunn-skap.
Lev hvert minutt til det ful-le. Husk: Lev det på dine egne
premisser.
Lev sunt
2 Spis sunt og vær i aktivitet. Ikke la livsstilen din for-korte
livet ditt. Mange sykdom-mer er relatert til vaner og ruti-ner du
har, dette er det enkelt å gjøre noe med. Bryt ut av den on-de
sirkelen, som du spinner i!
Vær en vinner
3 Se på deg selv som en vin-ner. Riktig innstilling betyr alt.
Vær modig, og la deg inspire-re av andre som har gått foran som et
godt eksempel.
Omgi deg med venner
4 Om du blir syk, omgi deg med familie og venner. Snakk om
sykdommen, og kjenn at du ikke er alene. Sett deg inn i hva som
feiler deg, og lær mest mulig. Ta kontakt med forskjel-lige leger,
og få nye vurderinger. Viktigst av alt er at du aldri må miste
håpet.
Bli sterkere
5 La alt du opplever, både medganger og motganger, gjøre deg
sterkere. Bli et forbilde for andre og gå foran som et godt
eksempel i alt du foretar deg.
Sett deg målJeg bruker mer tid og fo-kus på sykkel i år enn i fj
or.
Jeg dobler tiden jeg bruker på ritt for å se om vi klarer å
vinne Tour de France for åttende gang,
Kampen mot kreft koster.Bli medlem i Kreftforeningen.Ring 07877
Eller send sms Medlem til 2258Se også
www.kreftforeningen.noMedlemskap koster 275 kroner
– Jeg arbeider med å finne en metode som kan hindre at
kreftceller sprer seg. Forskningspengene jeg har fått fra
Kreftforeningen gjør det mulig å få gode resultater enda
raskere.
Jørgen Wesche: Forsker ved Radiumhospitalet
Foto
: nye
bild
er.n
o
Jørgen Wesche er en av flere hundre kreftforskere som har fått
støtte fra Kreftforeningen til sine forskningsprosjekt. I 2010 gir
vi 113 millioner kroner slik at forskerne kan fortsette innsatsen
for å nå vårt store felles mål – at færre skal få kreft, at flere
skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen
skal få et best mulig liv.
Vi vet at forskning nytter. Takk til alle som støtter
Kreftforeningens arbeid.
VINNEROPPSKRIFTEN– Jeg så på meg selv som en som skulle
overvinne kref-ten, og ikke et offer, forteller Lance
Armstrong.FOTO: LIZ KRUETZ, KRUETZ PHOTO-
GRAPHY
-
Overskudd til det du vil
Denne annonsen inneholder 60% frukt
AXA premium Grace og Glorious müsli med 60% frukt, nøtter og
bærGrace og Glorious er de nye og eksklusive frokostblandingene fra
AXA. Müsliene med mest frukt i Norge, rike på bringebær, banan,
blåbær og rosiner, eller hasselnøtter, banan, ananas og
rosiner.
Mer frukt gir bedre smak og mer energi. For deg som vil ha en
luksuriøs start på dagen.
NYHET