Novinski clanak

7/21/2019 Novinski clanak

http://slidepdf.com/reader/full/novinski-clanak 1/4

Even (32) og kameratene syklet Norge

fra nord til sør og spiste bare mat andre

kastet I fem uker spiste Even (32) og kameratene kun mat utgått på dato. - All matenhar vært i utmerket stand, sier de.

Nordmenn kaster over 46,3 kilo mat hver, i løpet av et år. Det viser  en rapport fraØstfoldforskning , laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

UTGÅTT PÅ DATO: All denne maten skulle vært i bosset. I stedet ble det et festmåltid, som kameratenefikk tilberedt av en kokk.

FOTO: Kieran Kolle

- Det er veldig trist og unødvendig at så mye mat kastes. Jeg tror dessverre også at46,3 kilo er et moderat estimat, sier Kieran Kolle (31) fra Fusa utenfor Bergen.

Følg Sprek på Facebook her! Følg Sprek på Twitter her!

Bacalao og ølSøndag ankom han og kameratene Frikk Kvamme (31), Even Nord Rydningen (32)og Alexander Benjamin (31) Lindesnes. De siste fem ukene har de syklet Norge pålangs, mens de kun har levd av mat utgått på dato. Målet er å sette fokus på

matkasting, og hvordan det påvirker miljø og økonomi.

- All maten vi har fått, har vært i utmerket stand. Vi har spist treretters nesten hver

dag, sier Kolle.

Firkløveret omtaler seg som en middels trent gjeng, som vanligvis ikke sykler lengerenn til jobben. De siste fem ukene har de tråkket ca 100 km hver dag. Dette har

krevd store mengder mat, uten at det har vært noe problem.

- Første dagen spiste vi bacalao, entrecote og øl. Deretter har vi fått langt mer enn vikan bære, og spist ting vi aldri har smakt før, sier Even Nord Rydningen.

Les også: Slik tilpasser du treningen til alderen din 

7/21/2019 Novinski clanak

http://slidepdf.com/reader/full/novinski-clanak 2/4

Gått ut på datoMaten har de stort sett fått fra butikker som likevel ville kastet den. I tillegg til noenhoteller, søppelspann og containere.

GRUNDIG DOKUMENTERT:En av kameratene på tur, Kieran Kolle, er regissør og dokumentarskaper. Han skallage dokumentar ut av sykkelturen.

FOTO: Kieran Kolle

- Vi gjør ikke dette for å peke finger på butikkene og kjedene. Det er forbrukerne somkaster mest mat, sier Kolle.

90% av alt som kastes i butikk, skyldes at produktene er gått ut på dato eller har fått

forringet sin kvalitet, viser en rapport. At maten er utgått på dato, er ogsåhovedgrunnen til at norske forbrukere kaster mat.

«Best før»Mattilsynet har satt opp regler for holdbarhetsmerking av matvarer . Matvarermerket med «siste forbruksdag» skal ikke selges etter at datoen har gått ut. Dissematvarene er lett bedervelige og kan bli helsefarlige etter kort tid med feil

oppbevaring, ifølge Mattilsynet.

Matvarer som ikke er lett bedervelige, skal merkes med «best før». Disse kan selges

etter «best før»-datoen, men da har butikken ansvaret for at varen fortsatt harakseptabel kvalitet,skriver Mattilsynet på sine nettsider .

Kameratene oppfordrer folk til å bruke sansene for å avgjøre om maten kan spises.

- Norske forbrukere med sin velstand og tap av matvett, er blitt så pirkete. Vi vil ikke

ha noe som er gått over «best før»-datoen. Men det meste er spiselig og godt etter«best før»-datoen. Bruk heller lukt og smak for å fastlå om maten er god, menerRydningen.

- Gode innkjøp- Hvilke tips har du til andre som vil kaste mindre mat?

- Det første handler om å gjøre gode innkjøp. Kjøp det du trenger, ikke mer. Da måman være flink til å planlegge. Ellers må man bruke sansene til å avgjøre om matener god, ikke datomerkingen. Det er ikke miljømessig bærekraftig å kaste så mye mat

som vi gjør i dag, sier Rydningen.

7/21/2019 Novinski clanak

http://slidepdf.com/reader/full/novinski-clanak 3/4

Han forteller at mange av butikksjefene de snakket med på turen, er frustrerte over

hvor mye mat de må kaste, og har et unisont ønske om at det kommer tiltak.

- Det er sprikende praksis. Noen har en avtale med en bonde eller andre om at de gir

vekk mat som likevel må kastes, men de fleste vi møtte gir ikke vekk maten, sierRydningen.

Brød, frukt og grønnsaker 

JORDBÆR I BOSSETDet kastes store mengder mat hvert å. Her er det noen jordbær som en butikk harkastet.

FOTO: Kieran Kolle

 Anne Marie Schrøder er kommunikasjonssjef i Matvett. De jobber for å reduserematsvinn i matindustrien, dagligvarehandelen, hotell- og restaurantbransjen og blantforbrukerne.

- Det gjøres mye for at butikkene skal redusere matsvinn, blant annet gjennomordninger med Kirkens Bymisjon og andre lignende hjelpeorganisasjoner. Det er mer

å hente, men det krever en del av forbrukerne også. Det er gjennom samarbeid

virkningen blir størst, og ved at alle ser hvordan de påvirker svinnet i verdikjeden, sier

Schrøder.

Forskning viser at selv om industrien og dagligvarehandelen kaster en del mat, er detforbrukerne som står for det største volumet. Brød, frukt og grønnsaker topper listenover mat som går i bosset, i tillegg til det som kalles for «gryte- og tallerkenrester».Til sammen utgjør dette to tredeler av maten som kastes i løpet et år fra enhusholdning.

Unge kaster mestRegningen for uspist mat i Norge, kommer på rundt 18 milliarder kroner i året,

forteller Schrøder. 65 prosent av dette står forbrukerne for. De som kaster mest erunge voksne og småbarnsforeldre.

- Det er interessant, ettersom unge voksne er mest miljøbevisste. Det tyder på et

kunnskapsgap. At man kaster mat som er forbi «best før»-datoen, er bare tull. Vi

prøver å overbevise forbrukerne om at de må bruke sansene før de kaster mat, sierSchrøder.

- Hvorfor kaster vi så mye mat?

7/21/2019 Novinski clanak

http://slidepdf.com/reader/full/novinski-clanak 4/4

- Jeg tror det handler om at vi har dårlig tid og god råd. Samtidig vet gjerne ikke

barna hva de vil ha, og får for mye på tallerkenen. Ofte kaster vi mat som ikke erdårlig, eller vi kjøper for mye, så vi må kaste mat som er blitt dårlig. Vi må skjerpe

rutinene våre, sier hun.

Hun mener også at barn lærer for lite om hvor maten kommer fra, hvordan man kan

tilberede den fra bunnen av, slik at man mister tryggheten på at man kan vurdere hvasom er bra for en.