Notat fra snv om teaterhus og ekserserhuset

Notat fra Sydnes og Nøstet velforening til komité for kultur, idrett og næring, april 2014

Mulighetsskisse for frigjøring

av «krigsskadetomten» i

Baneveien for gjenoppføring

av Ekserserhuset

TEGNING: NILS MANNSÅKER

1. Bakgrunn

Som nevnt under orienteringen på komitemøtet 1.april 2014 er den eneste mulige, tilnærmet historiskkorrekte oppføringen av Ekserserhuset på «krigs-skadetomten».

Nå har det oppstått en interessekonflikt ettersom BergenInternasjonale Teater (BIT) ønsker å bygge nytt teater pånettopp denne tomten. Dermed kan flere gode formål øde-legge for hverandre dersom ikke en tredje løsning finnes.

Det har kommet opp flere spennende forslag til å løse problemet. Sydnes og Nøstet velforening (SNV) serblant annet med stor sympati på ideen om et stort kulturhusved Tollboden, men også Kjøde-tomten og forsåvidt Sen-tralbadet kunne vært gode plasseringer. Dette siste harimidlertid BIT avvist som et aktuelt alternativ.

I dette notatet vil imidlertid velforeningens «ekserser-huskomité» stikkordsmessig redegjøre for en annen mu-lighet som både kan ivareta alle parters interesser og itillegg være økonomisk svært gunstig.

2. Problemstilling

I det SNV definerer som «vårt» område sto det i 1986 treverneverdige hus, ifølge Fortidsminneforeningens antikvar-

iske register. Ekserserhuset var ett av disse. Hva angår demeget store historiske, kulturelle og aktitektoniske verdieneEkserserhuset representerer, vil vi vise til dokumentasjoneni det omfattende kompendiet som GJEVE overrakte kom-iteens leder og nestleder under møtet 1. april. La oss her kunslå fast at Ekserserhuset er et svært verdifullt bygg som mågjenreises i sitt opprinnelige nabolag.

Som kjent ble Ekserserhuset demontert i 2001 og lagreti en rubbhall på Askøy. Riksantikvareren satte som vilkår athuset skulle gjenreises i nærheten av den opprinneligetomten, altså i nærheten av Jonsvollskvartalet, der Spare-banken Vest/Constructa oppfører sitt nybygg i dag. Forut-setningen har med andre ord hele tiden vært atEkserserhuset skal gjenreises i området «vårt».

Utover 2000-tallet var det mange diskusjoner om plasser-ing. Koengen ble avvist ut fra at huset av Riksantikvaren blesatt inn i en kulturhistorisk 1800-talls sammenheng, samtat Forsvaret selv ikke ønsket huset. Likeledes ble en oppfør-ing på Tellevik kystfort, ved Nordhordlandsboen avvist. Engjenreising på Jonsvollskvartalet ble vurdert av tomtens tid-ligere eier, men denne ideen ble raskt forlatt. Også Sukker-husbryggen avvist av Riksantikvaren, dette fordiEkserserhuset ikke hører hjemme i et så pass maritimt miljø.

I 2008 skar byråd Lisbeth Iversen i gjennom og lovde atEkserserhuset skulle oppføre på «krigsskadetomten» i Bane-veien. Men da det ble klart at de nye eierne av Neumann-kvartalet ville bryte løftene om å gi BIT en teaterscene i

2

Introduksjon til Sydnes og Nøstet velforenings forslag om frigjøre

plass til Ekserserhuset på «krigsskadetomten» i Baneveien.

Velforeningens skisse fra 2009: Plassering av Ekserserhuset på «krigsskadetomten». TEGNING: NILS MANNSÅKER

nybygget i Nøstegaten, ble tomten istedet istedet «tildelt»BIT. Dette skjedde i 2011. I første omgang prøvde BIT åvidereføre Iversens løfter ved å integrere Ekserserhuset i te-aterbygget, men løsningen ble raskt forlatt. En slik «hybrid»var hverken teaterteknisk eller arkitektonisk akseptabel.

I 2009 solgte kommunen den verneverdige husrekken iNøstegaten til Roger Iversen og FAV Eiendom. Salget in-kluderte de ikke verne verdige bakbyggene og dermed ogsåden tomten som BIT måtte ha for å kunne sette opp en mi-nimumsløsning for et nytt teater. Iversen/FAV har uttaltmeget klart, senest på komitemøtet 1. april, at egen utnyttelseav disse tomtene er helt essensiellt for å kunne restaurere denunike trehusrekken. Eiergruppen vil altså ikke gi fra seg dennødvendige tomten, og slik står saken i dag, per april 2014.

3. Bakgrunnen for SNVs forslag

SNV har i alle disse årene aktivt prøvd å få gjenreist Ekser-serhuset i bydelen. Vi har i tillegg kommet med en rekkeinnspill til mulige løsninger for aktiviteter, driftsformer ogorganisasjonsløsninger. Dette arbeidet har inkludert innspillfra beboere i støket, samt synspunkter fra lokale organisa-sjoner og foreninger. Vi har i tillegg samlet inn midler somer øremerket formålet om å etablere et bygg som også harbydelshusfunksjoner.

I erkjennelse av at BIT og Carte Blanche åpenbart trengeret teaterbygg, men uten dermed å «ta avstand» fra eventuell

løsninger på Tollboden eller i Sentralbadet, har SNV derforfremmet et eget forslag til en kombinasjonsløsning sombåde ivaretar de store antikvariske og historiske verdieneved Ekserserhuset OG gir BIT en meget gunstig tomt: Etsemiflytende teaterhus på Sukkerhusbryggen. I tillegg vildette forslaget åpne for at kaiområdet endelig kan bli opp-gradert som en park. Dette siste skulle vært gjennomført forti år siden som avbøtende tiltak i forbindelse med havneut-byggingen, men prosjektet er siden stadig trenert.

Kaien er i dag ikke i bruk til havneformål, men fremstårsom et lurvete lagringssted for vrakbåter, maskiner, boss-containere og utstyr. Om kort tid vil i tillegg hurtigbåten tilKleppestø flytte kaiplass til Vågen og det blir overhodetingen fast båttrafikk fra Nøstekaien/ Sukkerhusbryggen.

4. SNVs ideskisse: En rimeligere løsning

med stor merverdi

Et teaterhus på Sukkerhusbryggen vil konstrueres av ferdig-støpte betongmoduler som bygges i dokk og slepes på plass.Selve scenerommet blir senket ned under sjøen og gir et dyptetatersal uten stor total høyde på bygget. Prosjektet inne-bærer minimale naturinngrep og lave anleggskostnader etter-som det er minimale behov for graving. Bygget senkes påpåler og innebærer heller ingen utgravning under vann.

Ideskissene er utviklet av arkitekt Nils Mannsåker iFortunen arkitetektkontor på basis av SNVs ide.Mannsåker, som er medlem av velforeingen, har lang er-faring fra planlegging av slike nyskapende bygg, og har ogsåutarbeidet en tentativ kostnadsramme som tyder på atkailøsningen vil bli svært mye rimeligere enn BITs Bane-veien-prosjekt. Ifølge Mannsåkers kalkyler vil et tetaterhuspå Sukkerhusbryggen koste under 100 millioner kroner,mens kostandene for et BIT-teater i Baneveien allerede ifjor passerte 131 millioner kroner (BA, 26.11.13). Likeviktig er det at planen i tillegg vil sikre BIT et større ogmer hensiktsmessig bygg enn ved plassering i Baneveienettersom denne tomten i utgangspunktet er både for trangfor bygget og trafikkmessig svært utfordrende. Se forøvrigstikkordslisten på neste side.

5. Tidligere presentasjon av ideen

Ideen om et semiflytende havnerteater ble presentert dagligleder Sven Åge Birkeland i BIT 6. mars 2013. Han liktekonseptet og fremla skissene for BIT-styret, men styret av-viste senere i 2013 planen med primærbegrunnelsen at pro-sessen med bygging på «krigsskadetomten» var kommet forlangt og at BIT ikke ville risikere ytterligere utsettelser. Ettår senere er imdlertid ennå eiendomsforholdene rundt«krigsskadetomten» meget langt fra avklarte.

Planen ble også presentert for daværende kulturbyrådGunnar Bakke i form av et møte med seksjonssjef ØyvorJohnsen 22. januar 2014. Hun sa etter møtet at byrådenskulle gjøres kjent med ideen.

I 2009 vurderte Bydelshus-komitèen i velforeningen om enoppføring av Ekserserhuset påkrigsskadetomten kunne brukestil det beste for strøket vårt.

Kommunen eier krigsskadetomten og Spare-banken Vest er ansvarlig for å få gjenreist hu-set, men komitèen konkluderte med at husetble for stort og vernekravene og de tekniskeutfordringene for krevende til at velfor-eningen kunne forplikte seg som en tungpartner i gjenreisning og drift av Ekserserhu-set. Vi ville gjerne bli med i prosessen, og såogså for oss muligheter for å ta delansvar fordriften av eventuelle bydelshusfunksjoner,men selve gjenreisningen og bygningsdriftenville blitt en for stor og potensielt kostbaroppgave for vår lille «forsamling av frivillige».

Flere andre aktører, både kommunen ogprivate hadde tanker om bruken, og mente -som SNV - at Ekserserhuset burde gjenreisespå krigsskadetomten. BIT Teatergarasjenhadde de mest konkrete planene i form av etnytt teater som erstatning for den gamle Tea-tergarasjen. BIT skisserte at 3/4 av Ekserser-huset skulle innlemmes i nybygget, men disseplanene er nå forlatt. BIT vil heller oppføre ethelt nytt bygg på bombetomten.

Velforeningen beklager dette. Vi ønskerforsåvidt et teaterbygg velkommen, menmener fortsatt at Ekserserhuset bør gjenrei-ses i eller svært nær det samme strøket derdet opprinnelig sto. Det vil si Nøstet/Engen.

Vi inviterer derfor alle beboere til idèdug-nad: Kom med gode innspill til både plasse-ring og til kulturelle og sosiale aktiviteter pådag- og kveldstid. Positive tips til de ansvar-lige for gjenreisningen kan resultere i positivetiltak. Send e-post til [email protected] ta kontakt med John-Erik Ågotnes, tlf936 22 556 med innspill og ideer. ●

Ekserserhuset: Hvor skal huset plasseres og hva skal det brukes til?

Bydelshuskomiteens 2009-utkast til plasseringav Ekserserhuset på bombetomten bak Sentral-badet. BIT la også frem planer om å bruke delerav Ekesersehuset som teaterbygg, men har någått bort fra dette. SKISSE: ARKITEKT NILS MANNSÅKER

Fakta om Ekserserhuset:Bygget i 1821 med formål å kunne drive innvendig eksersis, derav navnet Eksersis- eller Ekserser-huset. Bygget er 30 x 15 meter uten innvendige støttepilarer, noe som gjør at bygnings- og sær-lig takkonstruksjonen er regnet som spesielt verneverdig. Mange større kulturarrangement har hattplass i huset. Det mest berømte arrangementet er trolig den felles opptreden som Ole Bull, Bjørn-stjerne Bjørnson og Edvard Grieg hadde i august 1873. Historikeren Christopher Harris mener atEkserserhuset trygt kan benevnes som Bergens første kulturhus.I 2001 ble huset revet og lagret på Askøy i den hensikt å bli gjenreist på en egnet tomt i Bergen.

3

Faksimile av Vel og Bra 1-2/2012.

6. Utdrag av enkeltpunkter for ideskissen

• Bygget modulbygges i tørrdokk med meget velprøvdmarin/offshoreteknologi.

• Minimale grunnarbeider gir langt lavere kostnader.• Sjødybde -5 meter gir et dypt amfi uten stor høyde over

vann (+7 m). Ved å senke bygget på denne måten blirteateret større enn i Baneveien, men de synlige delenevil ikke komme i konflikt med ønsker om bevaring avsynslinjer og sjøutsikt fra bydelen.

• Muligheter for stor scenebredde, noe som er særligviktig for Carte Blance.

• Kommunen eier sjøgrunnen - ingen tomtekostnader.• Bygget kan i teorien flyttes om det anlegges en ny

havnebydel i fremtiden.• Muligheter for opprustning av kaien som teaterpark,

med f. eks skatebaner, skulpturpark og mulighet for ut-endørskonserter med teknisk støtte fra teateret.

• Lett tilgang for taxi, busser og lastebiler uten å sperregjennomfartsårer.

• Kaiplass for «Sommerbeffen» • God gjesteparkering i Klostergarasjen.• Samordning med hurtigrute/ferger, for lokalt turistkon-

tor/kulturopplevelser.• Få en flott «kulturakse» DNS – Teatergarasjen - Verftet.

• Trond Mohn/Constructa AS bør være interessert i åstøtte ideen. Bygget vil heve verdien av boligprosjektetog parken vil fungere som uteområde for beboerne.

• Bygget vil vekke internasjonal oppsikt, som en modellfor miljøvennlig utbygging i havnesoner, etter «neder-landsk modell», og kan bli en attraksjon i seg selv.

• Sjøfront for allmennheten, som en start av «sjøprome-naden» Nøstet-Verftet.

Billedtekst

4

Over: Sukkerhusbryggen, slik den fremtår per april 2014.

Kaiteateret i «fugleperspektiv». TEGNING: NILS MANNSÅKER

• GJEVE, representert ved David Lovret, John-ErikÅgotnes og Hans Petter Svege er Ekserserhusets vennefor-ening. GJEVES primæroppgave er å bidra til at bygget blirgjenreist på «krigsskadetomten», men som Lovret nevntehar også GJEVE slått fast at det finnes en rekke bruksom-råder for huset, flere av disse med dyp historisk forankring.GJEVE ønsker at huset skal drives som en stiftelse.

• Sydnes og Nøstet velforening. GJEVE avsto fem minutterav sin taletid til Sydnes og Nøstet velforening, der John-Erik Ågotnes også er styremedlem og fikk fremlegge ideenom å bygge et teater på Sukkerhusbryggen. SNVs grunnsyner at et BIT-teater er et svært positivt prosjekt som er vel-komment i bydelen, men vi har også valgt å ta på oss opp-gaven med å tale Ekserserhusets sak. SNV ønsker atEkserserhuset skal bli et allativitetshus for sentrum, medhovedvekt på aktiviteter for barn og unge, i tillegg til etlavterskel kulturhus, messehall og museum mm. Bygget måogså fungere som et svært etterlengtet bydelshus for Sydnes,Nøstet, Dokken, Dragefjellet og deler av Nygårdshøyden.Disse bydelene mangler i dag et slikt tilbud. Den kommun-

alt eide delen av «krigsskadetomten» er trolig stor nok til atEkserserhuset kan oppføres uten å gå inn på naboeien-dommen, men det er åpenbart at en optimal plasseringinnebærer at eierne av nabotomten må trekkes aktivt inn iet gjenreisningsprosjektet. SNV ønsker at huset skal drivessom en stiftelse.

• FAV Eiendom og Roger Iversen, på møtet representertved Trygve Fett, Roger Iversen, Helge Jordal og Christop-her Harris ønsker å overta Ekserserhuset i sin helhet ogbygge et mer påkostet, privat kulturhus i sammenheng medden verneverdige husrekken, fortrinnsvis i kombinasjonmed et BIT-teater i Sentralbadet. Dette siste er altså enløsning BIT selv ikke ønsker. For Sydnes og Nøstet velfor-ening er det ikke optimalt at Ekserserhuset blir et tekniskavansert og dermed kostbart, privateid teater/kulturhus,ettersom vi frykter at et slikt utfall ikke vil gi rom for etbydelshus/allaktivitetshus. Men dette må ikke tolkes somat det er noen pågående konflikt mellom de to aktørene,og SNV er da også invitert til en aktiv dialog med FAV Ei-endom og Roger Iversen.

Ved å legge selve scenen under vann får teatersalen meget god dybde uten at bygget blir så høyt at det sperrer sikt-

linjen over fjorden fra Komediebakken eller tar sol fra nabobyggene. TEGNING: NILS MANNSÅKER

5

7. Supplement: Om Ekserserhusets innhold og de ulike interessentene

På komitémøtet 1.4.14 fikk tre grupper fremlegge sine synspunkter. Vi forsto i etterkant at det oppsto noeuklarhet om hvem som representerte hvilke syn. Vi tar derfor med en liten oppsummering.

Park og myldreområde. Som skissen viser vil teaterbygget ikke komme i konflikt med Hurtigrutekaien (nederst til høyre

i bildet). Kaiplassen for hurtigbåtenruten til Kleppestø ville også kunne beholdes, men denne problemstillingen faller

uansett bort ettersom båten vil bytte kaiplass til Vågen når BNRs konsesjon utløper. TEGNING: NILS MANNSÅKER

6

Vi håper at dette notatet er av interessefor komiteens medlemmer!

Med hilsen ekserserhuskomiteen i Sydnes og Nøstet Velforening:

John-Erik Ågotnes, Eva RøyraneJan Hanchen Michelsen, Jon HaugeMidrid Kronborg Økland, Harald Åsaune, Marianne Rønning

Ta gjerne kontakt for supplerende informasjon:

John-Erik Ågotnes, 936 22 556 - [email protected] Jan Hanchen Michelsen, 906 87 317 - [email protected]

For mer informasjon om skissene og budsjettkalkyler,kontakt Nils Mannåker, 901 96 841 - [email protected]

Vedlegg: Sydnes og Nøstet velforenings ideskisse«Ekserserhusets bruk og plassering», februar 2013

Ekserserhuset bruk og plassering Idéskisse fra Sydnes og Nøstet velforening, februar 2013

Ekserserhuset i Trondheim – et steinkast fra Nidarosdomen

Ekserserhuset i gamlebyen i Fredrikstad

Ekserserhuset i Bergen – plassert i en rubbhall på Askøy

Innledning Ekserserhuset ble i 2001 revet og satt på lager på Askøy. Det var et uttrykt politiske mål å få huset gjenoppbygget i det samme området det ble revet – altså i nærheten av Jonsvollskvarteret. Det har vært flere innspill til plassering av huset der kommunalpolitiske myndigheter har vært involvert og gitt sine vurderinger:

- 2001-2004: Koengen. - 2003-2006: Opprinnelig plassering i Jonsvollskvartalet. - 2007-2011: Lisbeth Iversens innspill, bak Sentralbadet. - 2011- : BIT-teater med 2/3 dels bruk av ekserserhuset.

Sent 2011 ble 2/3- dels-bruken av ekserserhuset modifisert gjennom at BIT-teatergarasjen kunne sette opp deler av ekserserhuset på tomten bak Sentralbadet, kombinert med et nybygg i østre del, mot Komediebakken. Dette forslaget er forlatt og BIT ønsker nå hele tomten til teater - uten ekserserhus. Det er skrevet brev til Fylkeskonservator den 7. oktober 2012 for å få informasjon om grenser for bygningstekniske modifikasjoner ved gjenreising av huset. Brevet er per i dag ikke besvart. I dette dokumentet er det tatt høyde for at huset kan isoleres og at det kan bygges en kjelleretasje under selve huset. Isolering vil øke bruksmulighetene og er i samsvar med bygningstekniske modifikasjoner som er gjennomført på ekserserhusene i Trondheim og Fredrikstad. For at kommunen og andre beslutningstakere skal få innspill til innhold og plassering av ekserserhuset inviterte Sydnes og Nøstet velforening gjennom sitt infoblad våren 2012 til idédugnad om husets bruk og plassering. Se vedlegg. Dette dokumentet er resultat av disse innspillene og er ført i pennen av John-Erik Ågotnes og Hans Petter Svege.

Plassering av ekserserhuset I de fleste innspill som er mottatt ønskes ekserserhuset reist nær eller på Engen. Nærhet til Engen begrunnes ut fra et kultur- og historisk perspektiv.

- Kulturperspektivet viser til at eksersehuset har blitt brukt til mange og store kulturarrangement, samt at plassering på eller nær Engen vil gi en beliggenhet nær Det gamle teateret og det nye teateret (DNS).

- Det historiske argument viser til at ekserserhuset opprinnelig plassering var bestemt av at Engen (allerede fra 1600-tallet) ble brukt som mønstring- og ekserserplass.

Huset hører altså til i bydelen. Per i dag er det bare tomten bak Sentralbadet som kan gi en riktig kultur- og historisk plassering av ekserserhuset.

Bruk av ekserserhuset Det finnes fire andre ekserserhus i Norge. Før det gås gjennom innkomne forslag til plassering og bruk av et ekserserhus i Bergen kan det være av interesse å se hva Trondheim og Fredrikstad har fått ut av sine hus. Ekserserhuset i Trondheim Ekserserhuset i Trondheim ligger i Munkegata bare et steinkast fra Nidarosdomen. Huset ble bygget i 1805-06 av general og arkitekt Nicolai W. Gedde. Huset inneholdt en sal på 350 kvadratmeter. I dag er huset utleiet til Kirkens bymisjon og Natteravnene i Trondheim.

Den 350 kvadratmeter eksersersalen er delt i tre. En midtseksjon med åpent kontorlandskap på

begge sider av midtseksjonen. Midtseksjonen er på to etasjer der møte- og fellesrom er i første

etasje og enkeltkontorer i andre. For å bevare mest mulig av det opprinnelige åpne rommet huset

besto av, er det benyttet mye glass, bl a til skillevegger. Huset var ferdig rehabilitert med midtseksjon

høsten 2009 og Kirkens bymisjon og Natteravnene er de første som har tatt huset i bruk etter at

lokalet ble oppusset. Glassbruken har ført til noen utfordringer med gjenklang/støy i

kontorfellesskapet og det arbeides med å få dette dempet med bruk av støydempende matter på

veggene.

Åpent kontorlandskap med den to etasjers midtseksjonen til høyre. På den

andre siden av midtseksjonen er det tilsvarende kontorlandskap.

Fra andre etasje: Kontorer til høyre. Legg merke til takvinduene og de synlige

trekonstruksjonene.

Kontorer med «svalgang» i andre etasje.

Ekserserhuset i Fredrikstad Ekserserhuset (Ridehuset) ligger i Gamlebyen i Fredrikstad, det ble bygget i 1808 som ekserser- og ridehus for Fredrikstad festning. Huset er et vakker og velholdt bindingsverksbygg laget i enkel klassisistisk stil. Huset har ytre bordkledning og halv-valmet tak. Bygningen blir i dag benyttet som øvingssal for Akademi for Scenekunst. Ekserserhuset er en av de få militære bygninger i Gamlebyen som er oppført i tre. Huset ble opprinnelig brukt til innedørs eksersis for garnisonen, men ble senere også benyttet til innkvartering. Ettersom bygget hadde en så romslig sal har det ofte blitt benyttet til teaterforestillinger. Blant annet ble byoperetten; ”Det hendte i den Gamle by” satt opp her i 1967. Adressen er Kirkegaten 24, Gamle Fredrikstad.

Ekserserhuset i Fredrikstad blir i dag benyttet til kulturelle aktiviteter.

Forslag til bruk av ekserserhuset i Bergen

Siden ekserserhuset ble revet har det hele tiden på «folkemunne» blant beboere i strøket blitt diskutert bruksmuligheter for et ekserserhus. Allerede i 2009 da den gamle husrekken i Nøstegaten ble lyst ut for salg av kommunen ble husrekken sett i sammenheng med gjenreising av et ekserserhus. Ideskissen her tar opp i seg en del bruksmuligheter som vi internt i velforeningen diskuterte allerede den gang. De innkomne forslag kan deles i kultur- og næringsbruk.

Kulturbruk

Ut fra tidligere bruk av ekserserhuset («Bergens første kulturhus») er det en overvekt av de innkomne forslagene som tar opp i seg at huset bør brukes til kulturelle formål. Mange ønsker at huset kan brukes som en storstue for temporære arrangement som Festspillene i Bergen, BIFF med mer. Her er listen på slike forslag: Bergenfest Festspillene i Bergen Biff Oktoberfestival Bergen spillfestival Kunstutstillinger Pepperkakebyen Messeaktivitet

- Antikviteter - Matfestival

Mottakelser for større arrangementer Øvingslokale for: Kor DNS Orkester Ungdomsband Det kan lages en ekserserhus-kulturkalender der de årvisse arrangementene får faste tidspunkt, mens utstillinger og øvingsbruk m m blir plassert i mellom de faste. Regulær bruk Kultur Vest er en samling av større kulturinstitusjoner lokaliserte i Bergen. Primære mål er å framskaffe sentrumsnære scener. I tillegg ser organisasjonen på synergieffekter ved at flere kulturinstitusjoner kan dele scene og fellesfunksjoner. Sentralbadet ble i desember 2012 lansert som en mulig plassering av et slikt felles kulturprosjekt (BT 4. desember 2012). Ekserserhuset bør i så tilfelle inngå i disse kulturplanene. Av innkomne forslag er Nynorsk teater foreslått i sammenheng med ekserserhuset ut fra at teaterets uttrykk krever nærhet og samhandling mellom skuespillere og publikum. En eventuell kjeller1 under ekserserhuset vil kunne inneholde verksted for kulturinstitusjonene. Buekorpsmuseet har plassproblem i sentrum både med hensyn til lager og museum. I tillegg til at et ekserserhus kan fungere som museum kan det være en samlingsplass for alle byens buekorps.

1 Dersom en i tillegg til å grave ut kjeller under «ekserserhustomten» også graver under gaten mot sentralbadet

og under sentralbadets pumpehus, vil en få et stort areal som også kunne inneholde lager og magasiner. I tillegg vil en god kjellerløsning kunne knytte sammen kulturhuset «Sentralbadet» og ekserserhuset.

Nærings- og organisasjonsbruk

I overveiende grad har innkomne forslag lagt vekt på at ekserserhuset bør inneholde kulturelle

aktiviteter. Forslagene om nærings- og organisasjonsaktivitet har i de fleste tilfellene blitt påført som

en nødløsning dersom en ikke har mulighet til å få inn kulturell aktivitet i huset. Følgene forslag til

nærigs og organisasjonsvirksomhet har kommet inn:

- Barnehage - Skoler - Skole for matlaging m/lokale for servering - Node for humanitære organisasjoner - Verksted for teatervirksomhet i kjelleretasje - Velforeningsaktivitet - Tumleplass for barn i strøket - Konferansesal for hoteller i sentrum - Utleielokaler til bryllup m m Sluttord om bruk De innkomne forslagene til bruk er gitt i punkter over. Mange av forslagstillerne (som ønsker huset reist bak Sentralbadet) legger vekt på det bør bygges kjeller under ekserserhuset. Dette først og fremst for å utnytte verdien av en sentrumstomt. I tillegg ønskes det at valgte aktiviteter i huset blir løst slik at lokalet blir brukt både på dags- og kveldstid. Forslagsstilleren som ønsket kokkeskole i ekserserhuset mente at dette kunne kombineres med annen drift om kvelden (f eks. mottakelser, bryllup).

Etterord Fra 2007 til 2011, var det fra kommunalpolitisk hold, «avsatt» tomt bak Sentralbadet til ekserserhuset. Lisbeth Iversen var i kontakt med vernemyndigheter og det skulle lyses ut konkurranse vedrørende ekserserhuset. Etter 2011 er den samme tomten lovet bort til et annet (godt) formål - BIT teaterhus. Dette er isolert sett beklagelig. Mange beboere i strøket ønsker teaterhus i området. Det ønsker de fleste som her har bidratt med forslag til bruk av ekserserhuset også. De som har bidratt med forslag til bruk og plassering av ekserserhuset mener at en må prioritere å få reist ekserserhuset på tomten bak Sentralbadet, dernest må en finne en tomt for BIT-teaterhus; BIT-teaterhus har ikke den historiske forankring i Bergen slik som det snart 192 år gamle ekserserhuset har, selv om snart 15 av disse årene er tilbrakt i nedpakket tilstand på Askøy.

Vedlegg

Mandat for notatet Sydnes og Nøstets velforenings blad (Vel og Bra) nummer 1-2 2012:

BIT Teatergarasjen sitt forslag til nytt teaterhus

Bildet er tatt fra omtrent samme vinkel som bildet over: En eventuell gjenreising av ekserserhuset på tomten bak sentralbadet, til høyre for det hvite huset, vil også redde byens første turistbutikk, «Bennets’s Photograph and Curiosity Stores». Samtidig vil huset kunne komplementere den gamle husrekken til høyre som er under renovering.