Norske fristelser

ET ANNONSEBILAGFRA MAGNET MEDIA AS

!"|!#

Norske fristelser

Zappa er et nytt dagligvarekonsept som i tillegg til å ha et utvalgt sortiment av dagligvarer tilbyr ferske brød og boller. Du !nner også deilige påsmurte baguetter, ferdige salater

– og annen enkel og velsmakende lunsjmat for folk i farten.

Vestkanten:Hverdager 07-23Søndager 10-22

Knarvik:Søndager 11-22

SØNDAGSÅPENT– lenge!

Matlyst - kvalitet skapt med omtanke. Dypt forankret i norsk mattradisjon kommer Matlyst til deg fra utvalgte gårder.

Du vil kjenne at det er litt som mat på den gamlemåten, at det er ferske varer fra

distriktet. Det er matkvalitet forbundet med flid og omtanke. Det er bare å smake.

Din lokale leverandør av kvalitetsvarer

K U N H O S

Du treffer oss på Bergen Matfestival 10.-12. september!

Ved vårt foredlingsanlegg i Olsvik har vi samlet en rekke dyktige fagpersoner. Alle har de en ting til felles. Å skape kvalitet med omtanke. Vi kaller oss Matlyst, og gir deg som Safari-kunde en enda bedre handleopplevelse.

Matlyst byr på ferske kjøttvarer, pålegg og egenproduserte deilige pølser med vår helt spesielle oppskrift. Om høsten leverer vi pinnekjøtt, lammelår og bog fra Strilalam på Sotra, samt fersk norsk hjort og reinsdyr. Du vil også finne ferdigmat, varm og kald mat, foruten delikatesser utviklet for at det virkelig skal smake.

Vi i Safari er stolte av å ønske deg velkommen til en smaks-opplevelse som kun er tilgjengelig hos din nærmeste Safari og Zappa-butikk.

! INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

!"#$%&'&&&(&)&!&"&#&$&%&*('(((!(#(%)'

)!)#)#)*

+,,-./0

Landbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien skaper store verdier i hele landet. Det handler om en næring der innovasjonsgraden er høy, stolte produsenter av matspesialiteter og råvarer av høy kvalitet. I all enkelhet vil jeg si at landbruket og matproduksjonen er til stede i alle nordmenns liv, hver eneste dag. Ikke mange tenker på det, det er en selvfølge. Det handler om maten vi spiser og landskapet vi omgir oss med. Derfor er det viktig å ta vare på-, ja vise stolthet over vår egen matproduksjon.

Det er ikke likegyldig hvor og hvordan maten er produsert. Kvaliteten på ferske råvarer og på videreforedlet mat er avhengig av produksjonsmiljø og produsenter. Det være seg klima, jordsmonn, fòrkvalitet, soldøgn, kunnskap, tradisjoner og historie.

Det er ingen selvfølge at vi skal klare å opprettholde og utvikle det mang-foldet av matbedri!er som presenteres i dette magasinet. For å lykkes med det må forbrukerne være med å påvirke hvordan matvareutvalgte i butikkene skal utvikle seg. Hver og en av oss kan bidra til at lokale matprodusenter, de som tar vare på mattradisjoner og kulturlandskap, kan leve av dette og utvikle levedyktige bedri!er og nye spennende produkter.

I dag blir matkulturen vår i stor grad tatt vare på av ildsjeler og kokker. Det er viktig å få "ere ambassadører som er oppatt av mat med lokal identitet og historie. Det betyr at mange "ere av oss må bli oppmerksom på, og opptatt av, det norske matmangfoldet. Jeg oppfordrere derfor dere som er glad i mat til å se etter produkter med lokal identitet og andre norske matspesialiteter neste gang dere er i butikken.

Riktig god matopplevelseLars Peder BrekkLandbruks- og matminister

Norge - litt av en smaksopplevelse!

Foto: Torbjørn Tandberg

Mange nye matspesialiteterFriskt og frodigEn vakker avstikkerEn dikters stueMerker for norsk kvalitetEt himmelsk sidesprangEt fyrtårn i utmarksnæringenSammen om matgledeEksklusivt, men tilgjengeligUtfordrer giganteneNytelser fra hånd til munnKöhler-PaviljongenPrima jærskDelikatesser fra frittgående hønerSamarbeid gir suksessÅrets store matfestivalNorsk mat på norske fatMed forskning fremoverArktisk MenySmak av kystenEt sjømateventyr i skjærgårdenLandsdekkende salgs- og distribusjonsapparatTradisjonsrikt håndverkNoe for enhver smakDyrker godt liv

Grafisk produksjon: M"#$%& M%'(" ASTrykk: Kolofon BalticOpplag: 96.000Distribusjon: Dagens NæringslivForsidebilde: Crème brûlée fra Ek Gårdskjøkken, fotograf Kjell S. Stenmarch

INNSIKT 16/10 er et annonsebilag fra Magnet Media ASTelefon: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Daglig leder: Roy Terje Lind FurnesTelefon: 56 90 11 31 E-post: [email protected]

Prosjektledere: Annette Sem RingelTelefon: 56 90 11 20 E-post: [email protected] NjerveTelefon: 56 90 11 25 E-post: [email protected]

Mediekonsulenter:Raymond Pallesen Telefon: 56 90 11 22 E-post: [email protected] Kobbeltvedt Telefon: 56 90 11 37 E-post: [email protected]

Kreatør: Geir ÅrdalTelefon: 56 90 11 34 E-post: [email protected]

) INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Ved å lagre en ost eller en spekeskinke over lengre tid får produktene en særegen smak og konsistens. Smak på osten Kra!kar fra Tingvollost! Den er modnet opptil ett år og sma-ken er uforglemmelig. Eller har du smakt på creme brulee’n til Ek Gårdspakkeri? Fagfolk mener den kan sammenlignes med det beste som lages på et fransk kjøkken. Du får kjøpt produktene i de bedre dagligvarebutikkene i Norge.

I dette bilaget #nner du "ere eksempler på matspesia-liteter av høy kvalitet. Utfordringene har vært mange for disse mindre produsentene. Nøkkelen til suksess har o!e vært å svare på forbrukerens ønske om førsteklasses mat-spesialiteter med lokal identitet og samtidig å #nne en vei til markedet. Mange av bedri!ene driver forretningsmessig godt. Dette viser at landbruket er nyskapende. Ti år med utvikling av nye matprodukter har gitt gode resultater og derfor fortsetter satsingen gjennom Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk mat.

Utviklingen på matområdet har også hatt stor betydning for mange lokalsamfunnRak#sk fra Valdres med koblingen mot Rak#skfestivalen i Fagernes har gitt rak#sken sin egen kulturarena. Her møtes tusenvis av mennesker fra hele landet for å nyte rak#sken i alle fasonger og smaker. I Kulturstua i Ro, som er en del av Bjørnsonvegen, arrangeres det kulturmøter der mat og litteraturforedrag lager en stemning som gjør at folk kom-mer igjen og igjen.

På Bondens marked, som arrangeres i de større byene over hele landet, kan du også tre$e produsenten direkte. De kan fortelle deg hvordan produktet er laget og hvordan du kan tilberede maten på nye og spennende måter.

Matfestivalen Matstreif i Oslo er en årlig begivenhet

hvor produsenter av mat fra hele landet viser frem sine pro-dukter. Der spises det og snakkes mat fra morgen til kveld. Er du i Oslo i månedsski!et september – oktober, ta turen til Rådhusplassen og ta del i folkefesten!

Bruk høsten til å #nne frem til noen nye matspesialiteter. Stopper du på en av de mange gårdene eller små overnat-tingssteder i Norge, får du servert spennende norske mat-retter som du sent vil glemme!

Mer enn 500 nye matspesialiteter – og flere kommer!Små landbruksprodusenter har i løpet av de siste ti årene utviklet mer enn 500 nye matspesialiteter. Produktnyhetene er ofte utviklet med utgangspunkt i gamle norske tradisjoner og håndverk.*

– Vi satser på å bidra til produksjon av "ere matspesialite-ter. Det gir resultater både for landbruket og reiselivet og nye, gode opplevelser for forbrukeren. Norge har mye å friste med! Jeg serverer alltid mine besøkende en smak av Norges matmangfold, forteller Gunn Ovesen, administre-rende direktør i Innovasjon Norge. Det skaper uten unntak nysgjerrighet og begeistring! Vi har god grunn til å være stolte av de mange matspesialitetene vi nå har i Norge.

Vi har god grunn til å være stolte

av de mange matspesialitetene vi nå har i Norge.

Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Modning av blåskimmelost fra Tingvollost

+ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Friskt og frodig!

12342 Epleblomsten

Kirkevegen 2, 3812 AkkarhaugenTlf.: 40 22 22 10E-post: [email protected]

I Sauherad kommune i Telemark eier og driver Britt og Sveinung Sauar en bedrift som både produserer landbruksprodukter av høy kvalitet og går med solide overskudd. Velkommen inn i eplemostens rike!

UtmerkelserNår en bedri! både leverer varer av god kvalitet og samtidig tjener gode penger går det ikke upåaktet hen. Epleblom-sten #kk i 2008 status som Gaselle-bedri! etter å ha oppfylt kriteriene for dette. Det samme året ble Frisk & Frodig eple-most kåret til Årets produkt av Det norske måltid. Bedri!en har også kvali#sert seg til å få KSL Matmerk, Debio-serti#se-ring og medlemsskap i Grønt Punkt i tillegg til å ha mottatt "ere utmerkelser gjennom dri!sårene.

Epleblomsten AS kjøper pressfrukt av Telefrukt AS som er en viktig samarbeidspartner. Epleblomstens suksess har også dryppet på deres samarbeidspartnere ved at prisen på råvarene har økt og grunnlaget for en sunn og god dri! opprettholdes også for andre.

Frisk & Frodig eplemost distribueres av BAMA gjen-nom Norgesgruppen. Produktene er dermed tilgjengelige i dagligvarebutikker over hele landet. De kan også nytes på utvalgte hoteller, restauranter og kafeer og kan kjøpes på en del spesialforretninger på Østlandet og i Telemark. Som for så mange andre nisjeprodusenter er Bondens Marked og Matstreif viktige arenaer også for epleblomsten. Du #n-ner selvsagt Frisk & Frodig på begge disse utsalgsstedene!

Gården hvor Frisk & Frodig eplemost produseres bærer samme navn som eierne og har vært drevet av familien i nærmere 250 år! Videreføring av tradisjon og et bevarings-verdig, ærlig og solid landbruk - i kombinasjon med sunn forretningsdri! og nytenkning - er grunnpillarene for selska-pet som de to siste årene har gått med et samlet overskudd på rett over to millioner kroner.

Frisk & Frodig eplemost er et helnorsk, ærlig og rent naturprodukt uten tilsetninger av noe slag. Mosten er presset fra solmodne epler som sorteres for hånd før de blir pres-set på Sauar gårds eget sa!presseri. Deretter blir den rene mosten tappet på hermetisk lukkede tre liters kartonger og pasteurisert ved at den varmes opp til ca 80 grader.

Slektsgården Sauar Gard i Sauherad

Alle

foto

: Nan

cy B

undt

, INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Siden Petrines Gjestgiveri AS ble åpnet i 1992 har selskapet fått et solid fotfeste i markedet og blitt en pro#lert reiselivs-bedri!. Lokal mat har alltid hatt en sentral plass i konseptet, og Petrines er o!e omtalt i matguider og -artikler. I de senere år har spesielt bruken av kjekjøtt vært i fokus. Petrines vant Ganefart-prisen for Møre og Romsdal og Trøndelag i 2006 og tok samme år initiativ til å utvikle verdensarvmenyer i samarbeid med den lokale næringsorganisasjonen ”%e Happy End - Norddal”. Tilbudet av lokal mat og lokale aktivi-teter har fortsatt, og i 2008 vant ”%e Happy End - Norddal” BU-prisen for Møre og Romsdal på bakgrunn av småskala-næringsutvikling basert på lokale ressurser og samarbeid, blant annet med TIND spekevarer og Tingvollost.

For tredje år på rad deltok Petrines Gjestgiveri på en av verdens største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv, Internationale Grüne Woche i Berlin 15. – 24. januar 2010. Formålet er å markedsføre de nasjonale turistvegene Geiranger- Trollstigen og Atlanterhavsvegen, med fokus på matopplevelser, kulturlandskap og verdensarv.

KulturlandskapPetrines Gjestgiveri er en viktig del av kulturlandskapet i Dalsbygda. Denne kulturlandskapsfunksjonen ønsker daglig leder Kirsti Indreeide å ta vare på ved å gjenskape Petrines

i tråd med det opprinnelige bygget. De "este gjestene som besøker Petrines er ikke bare opptatt av mat og natur, men også av kultur og estetikk. Totalopplevelsen er derfor en viktig del av Petrines pro#l.

Petrines Gjestgiveri er både en viktig del av sitt nær-område og en lønnsom bedri!. Omsetningen ligger på omtrent to millioner kroner, og overskuddet ligger på rundt ti prosent av omsetningen.

12342 Petrines Gjestgiveri AS

6214 NorddalTlf.: 70 25 92 85www.petrines.com

Om du er på tur i Møre og Romsdal og på vei mellom Åndalsnes og Geiranger er du kun en liten avstikker unna den lokale suksessbedriften Petrines Gjestgiveri AS. I den lille bygda Norddal merker du lite til den store turiststrømmen som er typisk for områdene rundt og her har du muligheten til å slappe av og nyte både natur-skjønne omgivelser og nydelig mat.

En vakker avstikker

- INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Bjørnsonvegen ble etablert som et sam-arbeidsprosjekt mellom 32 bedri!er i 2007. Kulturstua i Ro er en del av denne opplevelsesvegen, sammen med blant andre Aulestad (Bjørnsons gård), "ere &ellstuer og småprodusenter som Holen gardsysteri.

Kulturstua i Ro skal tilby sine unike matretter, sin kjennskap til gamle mattradisjoner og kompetan-se om håndverk til en totalopplevel-se for sine kunder. Maten kan serve-res på Kulturstua eller som catering hos andre kulturinstitusjoner som Maihaugen, Bjerkebekk og Aulestad, til bedri!er og privatpersoner.

Hovedproduktet er servering av mat og kultur-opplevelser til grup-per og bedrifter i hele Østlandsområdet.Verdiskap-ningen består i bearbeiding av alle de råvarene og res-sursene som finnes på gården. Varekosten er lav fordi gårdsbruket gir mye av innsatsfaktorene som benyttes i produksjonen. Tradisjonelle norske vekster som rabarbra, jordsjokk, stikkelsbær, moreller, kirsebær og kjøtt av sau, kalve og elg, rådyr og hjort er viktige ingredienser.

SamarbeidKulturstua i Ro er i dag både et velrespektert møtested for fag-folk, et matkompetansesenter og ikke minst et produksjons- sted for deres egne tradisjonsrike matretter. De siste årene har gården hatt besøk av tidligere landbruksminister Lars Sponheim og i 2010 sendte den nåværende ministeren Lars Peder Brekk ut en invitasjon om å være årets presse-nyhet på Grüne Woche.

I mai ble det lansert nykomponerte Bjørnson-meny-er og den 15. mai var det åpning av Aulestad og deres Bjørnsonjubileum. Det ble servert mat til Dronning Sonja og hennes følge som var blant #re hundre perso-ner som #kk smake stedets egen fredssuppe. På nasjonal- dagen ble det også servert Bjørnsonfroksot, Løvepudding og Aulestadkake på direktesendt TV.

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai ble det servert mat ut fra Bjørnsonmenyer. Landbruks-ministeren og forfatteren Gert Nygårdshaug var blant de som #kk nyte maten basert på lokalt produserte råvarer. Dette var en pro#leringsaktivitet som ble gjort i samarbeid med Gamletorget Spiseri fra Gjøvik og Tid for mat.

Det siste året har Kulturstua i Ro satset stort på catering fra egne menyer. Catering er et område det satses kra!ig på og det vil i fremtiden stå for en stor del av selskapets omset-ning og vekst. Som en komplett leverandør av tradisjonsrike matretter med kompetanse innefor mat og håndverk ser Kulturstua i Ro store muligheter for videre vekst samtidig som de tar vare på og utvikler de lokale særegenhetene som gjør stedet unikt.

12342 Kulturstua i Ro

Ruud Gård, Bødal, 2653 Vestre GausdalTlf.: 958 35 883www.kulturstua.no

En dikters

stue

. INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Stemplet som ekte matStrenge krav skal oppfylles for å kunne bli stemplet med et av de blå og hvite merkene. Å bli merket med en beskyttet betegnelse er et bevis på at produktet har en helt særegen karakter og at de kun kan lages innenfor et bestemt geo-gra#sk område eller etter en bestemt tradisjon. Her er noen av de som allerede har passert nåløyet i Norge: Økologisk tjukkmjølk fra Røros, Hardangereple, Rak#sk fra Valdres og Gulløye fra Nord-Norge.

Hvorfor kjøpe beskyttede matskatter?

skyldes helt spesielle geogra#ske særegenheter som klima og jordsmonn.

som skyldes produksjonsmetoder fra lokal ekspertise eller gamle tradisjoner.

produksjonsmiljøer av ypperste klasse, og dermed også verdifullt kulturlandskap.

omdømme kan bli utvannet og misbrukt av andre – vi må beskytte norske matskatter.

Europeiske forbilder Den norske merkeordningen er nært beslektet med den europeiske merkeordningen. De kjente beskyttede merkene som gjerne trekkes frem er Parmaskinke, Champagne og Parmigiano Reggiano. Andre europeiske beskyttede beteg-nelser er Lübeker Marzipan, Sitroner fra Amal#, Lam fra Shetland og Hereford Cider. I EU brukes merkene Protected Geographical Indication (PGI), Protected Desitination of Origin (PDO) og Tradional Speciality Guaranteed (TSG)

Spesialitet - garantien for en unik opplevelse Det svarte merket med assosiasjoner til severdighetsskilt sikrer forbrukerne en spesiell opplevelse. O!e kan forbru-kerne forledes av enkel markedsføring av at noe er spesielt, tradisjonelt eller unikt. Med Spesialitet-merket vet de at de får det.

For å kunne få godkjennelse til å bruke Spesialitet-merket, må produktene ha faktiske kvalitetsegenskaper som skiller dem fra andre. Disse egenskapene kan ha grunn-lag i valg av spesiell råvare, en spesiell produksjonsprosess

Merker for norsk kvalitetFoto: Yngve Ask

Foto: Pål Bugge

Foto: Pål Bugge

/ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

og/eller egenskap som modenhet, ferskhet og smak. I tillegg må bedri!en og produktet ha grunnlag i ”den gode histo-rien”. Det er totalen som teller.

Et eget uavhengig fagutvalg bistår i godkjennelses- prosessen. De syv medlemmer som oppnevnes for et år om gangen representerer hele verdikjeden.

Til sammen er det over 200 godkjente Spesialiteter i Norge i dag. Det er produkter med særpreg både fra land og sjø og representerer et stort spenn i vareutvalget, alt fra desserter, tilbehør, drikkevarer, pålegg, råvarer og middags-retter.

I motsetning til merket for Beskyttede betegnelser trenger ikke produktet være produsert innenfor et bestemt geogra#sk område eller etter en bestemt tradisjon.

NYT NORGE – garantert norsk kvalitetDet er mange produsenter som ønsker å bli oppfattet som norske. Enten i markedsføringen, i navnet, eller ved bruk av norske symbolmerker som for eksempel "agg på embal-lasjen. Dette fordi norsk kvalitet er assosiert med kvalitet,

trygghet, rent, sunt, naturlig og kortreist. Men vet du egentlig hvor maten du kjøper kommer fra?

NYT NORGE gjør det enklere å velge. Merkeordnin-gen viser at en matvare består av norske råvarer og er pro-dusert i Norge. Og ikke minst: Merket garanterer at mat-varen er kvalitetssikret helt tilbake til gården hvor råvarene kommer fra – dermed kan du være trygg på at hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt på en best mulig måte. NYT NORGE er kort og godt en garanti for ”norsk kvalitet”. Bak merkeordningen står hele den norske matbransjen – fra bonde til butikk.

Beskyttede betegnelser, Spesialitet og Nyt Norge admi-nistreres og markedsføres av KSL Matmerk, en sti!else etablert av Mat- og Landbruksdepartementet.

12342 For mer informasjon om merkeordningene:

www.kslmatmerk.no og www.nytnorge.no

Merker for norsk kvalitetFoto: Pål Bugge

Foto: Heidi Widerøe

Foto

: Mar

te K

oppe

rud

01 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

De åtte bedri!ene tok 23. april 2008 konsekvensen av at de hver for seg var for små til enkeltvis å tilby nysgjerrige turister alle de opplevelsene de var ute etter og startet denne dagen nettverket Et himmelsk sidesprang. Navnet skal sym-bolisere et avhopp fra de gamle og kjente hovedfartsårene i landsdelen: Det å forlate og hoppe av for å #nne andre og nye spennende veier ut i provinser, der hvor det skjuler seg godt bevarte hemmeligheter og reisemål.

På Helgeland #nnes et gigantisk spisskammer som rommer mange lokale spesialiteter. De mest smakfulle

matrettene blir fremstilt av regionens egne råvarer. I en reise gjennom landsdelen kan nettverket tilby deg å oppleve kontrastene mellom de ulike områdene hvor hver region har sine egne spesialiteter. Her #nner du råvarer av ypperste kvalitet fra &ell, skog, elver og sjø. Nettverket har nå satt i gang et stort felles matprosjekt hvor utgangspunktet er å gjø-re hver enkelt bedri! i stand til å servere mat av høy kvalitet basert på en felles mat#loso# der tradisjoner, gode rå- sto$er, teknikker og stolthet overfor produktene blir et felles kjennetegn for alle involverte.

12342 ET HIMMELSK SIDESPRANG

Tlf.: 478 33 896www.ethimmelsk.no

Medlemsbedriftene:

Bønå Villmarkssenter Her hos Margit og Odd får du nesten følelsen av å være et familiemedlem. Naturen, stillheten, roen, men også spenningen av laks og ørretfiske. Velsignet fri for veier, biler og mobiltelefondekning!Adr.: Bønå, VistenfjordenTlf.: 75 03 76 20 / 901 94 315 / 951 25 034www.bonaa.no

Galeasen Hotell Hotellet på hurtigrutekaia. Her blir du møtt av smilende unge damer som er både eiere og drivere. Fra rommet ditt kan du nikke og hilse på kapteinen på hurtigruta når den siger sakte forbi vinduet ditt.Adr.: Havnegata 34, 8901 BrønnøysundTlf.: 75 00 88 51www.galeasen.com

Gåkkå Mathus Midt i ærfuglens rike. Ektheten selv, velsignet fri for jåleri og reiselivsklisjeer. Her får du mat og overnatting - og knallgode historier når du måtte ønske!Adr.: Gåkkå, Hysvær, 8980 VegaTlf.: 950 85 221www.home.c2i.net/mathus/gakka

Hildurs Urterarium Like ved Riksvei 17 finner du familiebedriften Hildurs Urterarium. Stedet med den gode maten og de gode opplevelsene. Gårdsbutikk. Vinproduksjon. Urtehage. Sommergalleri. Med mer.Adr.: Tilrem, 8900 BrønnøysundTlf.: 75 02 51 34 / 75 02 52 12 / 909 94 622www.hildurs.no

Laksforsen Turistkafé Helt på kanten av den dramatiske Laksforsen ligger kafeen. Hvis du tar deg tid til å se godt etter i skummet under fossen ser du laksen hoppe for å komme opp i elva. Adr.: LaksforsenTlf.: 414 72 424www.laksforsen.no

Sæterstad Gård ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.” Et sted for de som jakter på en annerledes opplevelse. Levende økologisk fjellgård i Hattfjelldal, nær grensen til Sverige, med geiter, fiskefjøs og eget mikrokraftverk. Adr.: Sæterstad Gård, 8690 HattfjelldalTlf.: 75 18 51 40www.seterstadgard.no

Torghatten Kurs og Feriesenter Sidespranget ”puin” hatten. Her blir man gjerne boende lengre enn man hadde planlagt. Flott badestrand, kafé, turterreng, fisking på fjorden, og fjellturen over alle – turen gjennom Torghatthullet!Adr.: Torghatten, 8900 BrønnøysundTlf.: 75 02 54 95 / 913 70 881www.visittorghatten.no

Vikgården Landhandel og Kaffebu I Sjøgata, Mosjøens triveligste gate, med gallerier og snurrepiperier finner du den gamle landhandelen Vikgården. Her kan du spise ekte tradisjonsmat i kafeen, og handle småskalamat fra lokale produsenter.Adr.: Sjøgata 8, 8656 MosjøenTlf.: 751 78 090www.vikgarden.no

Gå utenom.Legg en sving,

ei langhelg,eller en ferie –

utenom lysløypa.Spring til side.

Et himmelsksidesprang

På Helgeland har åtte små reiselivsbedrifter som hver for seg kan tilby en bitteliten flik av himmel på jord gått sammen i et samarbeid som byr på god mat, overnatting, guiding og opplevelser under navnet:

00 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

12342 Nordlysmat AS

Tyttebærveien 6, 9514 AltaTlf.: 91 73 21 73www.nordlysmat.no / Nordlysmat på Facebook

Fra å være en bedri! hvor all produksjon foregikk på Kåvens hjemmekjøkken har rådgivnings- og matproduk-sjonsselskapet Nordlysmat AS i dag et eget produksjons- lokale og en millionomsetning. Produksjonslokalet ble bygget i 2007, og selv om bedri!en #kk problemer med vannskader har ikke dette lagt noen demper på stemningen i selskapet. Målet er å øke fra dagens omsetning på 1,4 millioner til 3,5 millioner med 3,5 årsverk innenfor matproduksjon. I dag er det rådgivningstjenestene som #nansierer matproduk-sjonen, men dette vil endres i løpet av kort tid når alt er oppe og går etter planen.

Nordlysmat AS driver med utmarksnæring og videre- foredling. Dette består av sanking av ville urter og bær som videreforedles til urteoljer, eddik, gløgg, geleer, chutney, krydder og andre nye produkter. I tillegg #skes

det på Finnmarks største innsjø Iesjavre og fra fangsten produseres det et mindre kvantum eksklusiv raket villrøye. Produk-tene som produseres markedsføres både

med tanke på det norske markedet og utlandet. Unge voksne og mennes-ker med sans for mat av høy kvalitet er primærmålgruppen i forbruker-markedet. Det satses også på storhus-holdning og gavemarkedet, i tillegg til leveranser til hoteller og konferanse-tilbydere.

Et fyrtårn i utmarksnæringenToril Bakken Kåven er en av Norges mange suksessfulle gründere. Siden 1998 har hun brukt det meste av sin tid på å bygge opp det som i dag er en av de viktigste bedriftene innenfor utmarksnæring i Norge.

I dag selges omlag 15 % av produktene via messer og markeder utenfor Finnmark. 20 % distribueres lokalt i Alta, 10 % i østlandsområdet, 5 % via internett og 50 % til butikker utenfor Finnmark. Med økt produksjon, forbedret design og e$ektivitet har Nordlysmat AS store ambisjoner om vekst gjennom bedre distribusjon og økt salg.

Toril Bakken Kåven i sving med sanking av sibirgressløk og urter.

02 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Rørosmat har betydd svært mye for bedri!ene som benyt-ter selskapets tjenester spesielt for å få produktene ut til forbruker, men også gjennom å bygge sterke nettverk og bygge kompetanse. Selskapet skal bidra til god økonomi for medlemmene og er således ikke et selskap som skal gå med store overskudd hvert år. Rørosmat selger tjenester på provisjonsbasis og har hvert år siden oppstarten økt provisjonsinntektene med 50 %. I 2009 formidlet selskapet salg for sine produsenter til en vareverdi tilsvarende litt over 6 millioner kroner.

Rørosmat ble etablert i 2003 nettopp på grunn av et sterkt ønske fra de første eierne om å samarbeide om salg og markedsføring. Og hvorfor ville de det? Jo, fordi de helt fra starten av så at det må være mer lønnsomt å dele på kostnadene enn å ansette folk hver for seg. Organisasjonen selger også timer til produsentene på konkrete oppdrag, for eksempel innsalg av enkelte produkter, avtaleinngåelser med kunder, sortimentsplanlegging og så videre. Produsentene kan dermed konsentrere sitt arbeid om produksjon og eventuelt andre gjøremål mens et felles selskap følger opp kundene, tar opp ordre og sørger for at varene kommer dit de skal.

En helhetlig strategi med et klart langsiktig mål om at eierne skal tjene penger og drive lønnsomt er et av fundamentene i organisasjonen.

Over halvparten av de 21 matprodusentene i Røros-mat har blitt etablert de 5 siste årene. Om disse hadde blitt etablert uten Verdiskapningsprogrammet for mat (VSP) er umulig å svare på. Det er også umulig å si om inntjeningen had-de vært like god. Alle som har hørt om det berømte blodbadet vet at så godt som ingen nyetablerte bedri!er tjener penger de første årene. Derfor har VSP vært en særdeles god fødselshjel-per til mange slike bedri!er. Undersøkelser gjort blant nyetable-rere viser at dersom det ikke hadde vært mulig å søke om #nan-siering til utvikling og etablering, hadde bedri!en brukt lengre tid på tilsvarende fase. Og noen mener også at det trolig ikke hadde blitt etablert noen bedri! i det hele tatt! Verdien av en #nansiering som dette og mulighet for hjelp og rådgivning i en kritisk fase kan vanskelig måles i regnskapsresultatet. Samtidig er verdien av et fellesskap som Rørosmat også umulig å verdsette i form av penger og økt lønnsomhet, men det kan ikke være tvil om at det er mer lønnsomt å dele time-betaling og fraktutgi!er på "ere enn å ta hele kostnaden selv!

12342 Rørosmat BA

Sollihagen 2, 7374 RørosTlf.: 72 41 07 30www.rorosmat.no

Guri Heggem er daglig leder i firmaet Rørosmat BA som på vegne av 30 andelseiere skal ivareta distri- busjon, markedsføring og salg av mat fra regionen. 21 av de 30 eierne driver matproduksjon og kan bruke selskapet som et markedsredskap, uansett om de er råvareprodusent eller videreforedlingsbedrift.

Sammen om matglede

Foto

: Sve

in E

ggan

Foto

: Ain

a C.

Hol

e

Fjellurt v/Gunhild Skattebu selger økologiske urter til en fornøyd kunde, og er en av 21 matprodusenter i Rørosmat BA

0! INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Tingvollost produserer i dag seks ulike blå- og hvitskim-meloster og hadde i 2009 en omsetning på over 1,3 mil-lioner kroner og et resultat på 260 000 kr. Selskapet selger produktene til både dagligvareforretninger, spesialbutikker, hoteller og restauranter. Du kan i dag #nne selskapets oster fra Tromsø i nord til Oslo i sør, samt på et femtitalls hotel-ler og restauranter. Med sin visjon om å være eksklusive, men tilgjengelige, satset selskapet tidlig på å #nne en eller to hovedsamarbeidspartnere i hver by. Dette har de lykkes med, og arbeidet for å gjøre produktene mer tilgjengelige pågår kontinuerlig.

Gårdsysteriet hvor osten produseres ble etablert i mai 2003 og baserer all sin produksjon på pasteurisert kumelk fra egen gård. Alle ostene lages med basis i håndmakt og modnes i opptil tolv måneder før de selges. Gården hvor herlighetene #nnes heter Saghaug Gård og ligger i Ting-voll kommune på Nordmøre. Både stedet og gården har tradisjoner langt tilbake i tiden og historien er og vil alltid være en viktig del av selskapets pro#l. Med ostenavn som Mild Mester, Edel Frue, Kra!kar, Vismann og Bondelykke bringes bedri!ens pro#l og historie rett hjem til forbrukeren, som får ta del i Tingvoll kommunes århundrelange historie.

I fjor vant de prisen for Årets Ost i Norge, samt sølv i kåringen av Nordens beste oster. Ostene fra Tingvollost har for lengst blitt oppdaget av butikker og restauranter rundt om i landet. Innovasjon Norge har støttet opp om etableringen helt siden den fant sted i 2003. I dag er Tingvollost en hardt-satsende familiebedrift, og gården har totalt en stab på åtte ansatte.

12342 Tingvollost

6629 TorjulvågenTlf.: 906 64 140www.tingvollost.no / www.facebook.com/Tingvollost

Eksklusivt, men tilgjengelig

0) INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Nye og gamle ystetradisjonerUndredal Stølsysteri BA er et prosjekt som ble startet da eierne av tre gårdsbruk gikk sammen om å skape seg et levebrød som geitebønder på grunnlag av den ubrutte yste-tradisjonen i bygda.

Prøveproduksjon ble startet i 2002, og 2003 var det første hele dri!såret for bedri!en. Selv med tre årsverk i arbeidsinnsats klarer bedri!en å betale sine melkeleveran-dører vesentlig mer per liter enn det Tine gjør, samtidig som de tjener penger. ”Undredalsost” er navnet produktene går under, og det består av brun geitost og ulike varianter av hvitost, alle basert på upasteurisert melk. Produksjonen bygger på lokale ystetradisjoner kombinert med moderne norsk og fransk ysteteknologi. Ysteriet selger sine produkter både lokalt og nasjonalt i form av avtaler med spesial- butikker i Bergen, Stavanger og Oslo, samt gardsbutikker rundt om i Sør-Norge. Lokale torgsalg utgjør viktige møte-plasser mellom produsent og kunde.

Bedri!en har tatt i bruk ny logo og nytt pro#lerings-materiell for å nå ut til enda "ere nye markeder med sine kvalitetsprodukter.

Naturlig kvalitetskjøttFlåm byr også på godt kjøtt, og fra Haugen Gardsmat AS kan du få en smak av områdets spektakulære natur gjennom hjemmelaget mat tu!et på tradisjon, kvalitet og samspill med naturen.

Odd Lothe Ohnstad og Kristine Ohnstad står bak Haugen Gardsmat og satser o$ensivt mot fremtiden som produsenter av gode produkter der tradisjon kombine-res med nytenkning for å kunne tilby spennende retter til forbrukerne. Bedri!en setter stor pris på sine leveran-dører og betaler fem kroner mer per kilo for kjøtt enn det Nortura gjør.

Ferskt og foredlet kjøtt av sau, reinsdyr og økologisk uteganger gris er selskapets hovedprodukter som for- midles til et relativt smalt og eksklusivt marked. Bedri!en har distribusjonsavtaler med dagligvareforretninger og leverer også sine produkter til storhusholdninger, hoteller og restauranter. Lokale markeder, spesielt i Oslo og Bergen, er viktige for selskapet som også jobber med å få til distribusjonssamarbeid med andre større produ-senter av nisjemat.

Aurlandsbedrifter utfordrer giganteneI naturskjønne Aurland finner vi to bedrifter som har valgt å lage et alternativ til Nortura og Tine sine varespekter. Både Haugen Gardsmat AS og Undredal Stølsysteri BA betaler mer til leverandørerav melk og kjøtt enn sine storebrødre i samvirkebedriftene.

12342 Haugen Gardsmat AS

5743 FlåmTlf.: 91 53 90 26www.haugengardsmat.no

Foto

: Stin

e Ka

rlsen

12342 Undredal Støylsysteri BA

5746 UndredalE-post: [email protected]

Foto

: Ann

a K.

Mar

stei

n

0+ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

12342 Nøring ANS

5610 ØysteseTlf.: 56 55 47 00www.noring-ans.no

I Øystese finnes det en bedrift som både henter og produserer sine varer for hånd for å gi deg som kunde den ultimate smaksopplevelsen!

De store smaksopplevelsene du #nner på krukker og glass fra Nøring er friske og naturlige og produsert uten bruk av kunstige konserveringsmidler. Tradisjonell Hardangerbakst ligger til grunn for hovedproduktene Hardangerkling og Ramsløkspuré. De samme betingelsene gjelder selvsagt også for de hermetiske plommene, morellene, geleene av rips, rognebær og plommer, samt syltede gresskar som også blir produsert hos Nøring.

Nøring er basert på lokale tradisjoner og lokalt hånd-verk. Frukt, bær og ramsløk av beste kvalitet – selvsagt fra Hardanger – er basis for produktene. Hardangerplom-mer og -moreller brukes "ittig i produksjon og disse er av såpass høy kvalitet at de faktisk er tatt opp under den strenge merkeordningen «Beskyttet geogra#sk betegnelse» på linje med Cognac i Frankrike.

Også for Nørings er lokale markeder en viktig distribu-sjonskanal og Bondens Marked er et satsingsområde for dem. I Bergen #nner du produktene her samt på Kvammes kolo-nial og fetevarer i tillegg til et par andre steder. I Oslo og på Østlandet #nner du produktene på spesialbutikker som

Jakobs, Gutta på Haugen og Farmers Market. Distribusjo-nen er det i stor grad et lokalt transportselskap som står for, og selskapet samarbeider også med Evanger som er en liten grossist.

OverskuddSelv om bedri!en sysselsetter #re og et halvt årsverk klarer de tre eierne Marit Buttingsrud, Helga Byrkjeland og Sigrun Løkken å tjene gode penger på selskapet. I 2009 kunne eierne notere et overskudd på hele 1,7 millioner kroner av en omset-ning på 3,7 millioner. Dette er en pro#ttmargin som svært mange bedri!seiere kan misunne de dri!ige damene som virkelig har klart å skape en suksessbedri!!

Nytelser fra hånd til munn

0, INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

12342 Köhler-Paviljongen

Bernervegen 250, 4365 NærbøTlf.: 48 13 50 85E-post: [email protected]

”Ein dag me sat heime i stova, kom det på snakk om den 150 år gamle hage-paviljongen etter Köhler som då stod på ein av dei andre Næsheim-gardane. Me kjende til historia rundt Köhler og storgarden han bygde opp her på Jæren, og såg mulighetene i kva dette kunne verta om me fekk lov til å ta paviljongen heim til Dampen. Alt ordna seg og så var me i gang. Mange meiner nok at me er galne som har gått i gang med dette prosjektet, men det har vore galne folk på Næsheim før...”

Köhler-Paviljongen

Kvar minste detalj er granska grundig. Det er viktig for oss

at alt vert mest mulig likt slik det

eingong var.

”Kvar minste detalj er granska grundig. Det er viktig for oss at alt vert mest mulig likt slik det eingong var.”

I Paviljongen serveres det til fest inspirert av 1800-tallet. Både stilen på bord, interiør, bekledning og menyer har et helhetlig preg. Maten tilberedes av “Jærkokken” Heine Grov, som bruker prima, lokale råvarer fra Jæren. Porsjonene er store og basert på tradisjonelle, lokale oppskri!er.

Nå produserer Ingebjørg også rabarbra-sa! i ulike versjoner i så vel "asker som bag-in-box. De selger til lokale restauranter og butikker, og har eget gårdssalg. Rabarbraen dyrker de selv på gården. Rabarbrasorten ble importert til området på 1860-tallet og brukes nå til produksjon av sa!en.

Tekst: Ingebjørg Gudmestad Wold

Ingebjørg G. og Per Ivar Wold

0- INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Prima Jæren AS er en landbruksbedrift som er opptatt av jærsk og norsk landbruk. Gjennom de siste årene har bedriften utviklet en solid basis innen både slakteri-virksomhet og nedskjæring og flyttet i 2007 inn i Norges mest moderne produk-sjonslokaler.

Prima jærsk!Konserndirektør Ernst A. Eik og styre leder Bent Fuglesang styrer bedri!en på vegne av storeierne i Prima Gruppen AS og minori-tetseierne. Bedri!en går meget bra og økte omsetningen i første halvår i 2010 med 100 millioner kroner til 450 millioner. Visjonen til selskapet er å være innovatøren i den regiona-le satsingen med Jæren som Norges svar på Provence.

Prima Jæren AS er en betyde-lig produsent og leverandør innen kjøttindustrien i Norge og er i dag det &erde største private slakteriet i Norge. I Hå, Time og Klepp, hvor de private slakteriene tar hånd om rundt halve markedet, har Prima Jæren en markedsandel på nærmere 20 prosent.

Godt og smakfulltJæren Smak er merkevaren som Prima Jæren bygger opp til å bli ensbetydende med det beste og mest smakfulle kjøttet i Norge. Med basis i mattradisjonene på Jæren, er Jæren Smak resultatet av et samarbeid innen kjøttproduksjon fra bonde til forbruker. Hovedfokuset er å bedre både kvaliteten på og smaksopplevelsen av norsk kjøtt.

Prima Jæren har samlet aktører som fokuserer på gode produksjonsforhold, forkvalitet, dyrekvalitet og sporbarhet.

Dette gir uttelling ved en bedre kjøttstruktur som kokkefaglig sett gir en bedre smak på produktene. På denne måten har Jæren Smak funnet oppskri!en på et svinekjøtt som kon-kurrerer med det ypperste av råvarer fra Europa. Dette har blant annet resultert i at en rekke profesjonelle aktører, fra Albert Idsøe til Bocuse d`Or, bruker varer fra Jæren Smak.

Men det er selvsagt ikke bare profesjonelle brukere som kan nyte godt av produktene som skjuler seg bak merkelap-pen Jæren Smak! De kan i dag handles i Menybutikkene gjennom merket Jacobs utvalgte.

Som så mange andre suksessbedri!er har Prima Jæren AS noen spesielt viktige strategiske samarbeidspartnere. De viktigste er å #nne blant disse:

på Jæren.

12342 Prima Jæren AS

Næringsvegen 274365 Nærbø (I Kviamarka)www.prima.asTlf: 51 79 86 00E-post: [email protected]

0. INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

På Onsøy utenfor Fredrikstad driver Ingrid og Joar Ek et hønseri for 15 000 verpehøns med eget egg-pakkeri. Innovasjon Norge har vært med på finansieringen av spesialproduksjon av egg fra frittgående høner som leverer råstoff til de nydelige dessertene.

Det produseres i dag blant annet Crème brûlée, sjokolade-pudding, karamellpudding og rosenkål i tillegg til egg på gården, og bedri!en står selv for distribusjon av produktene. Smart Club, Meny, Ultra, Centra og Coop er blant kjedene som fører Eks varer direkte til sluttbrukerne, og du kan også #nne produkter fra Ek på en mengde hoteller, restauranter, bakerier og kafeer.

At produktene fra Ek Gårdskjøkken holder en svært høy standard #nnes det utallige eksempler på. I 2009 ble for eksempel Crème brûléen de produserer kåret til Årets produkt med følgende kommentar fra den mangeårige inne-haveren av Michelin-stjerne Bent Stiansen: – Desserten er så god at den ville ha gitt en sekser på terningen på hvilken som helst restaurant.

På hønseriet på Onsøy brukes det 100 % vegetabilsk fôr basert på egen resept. Kvaliteten på produktene ivaretas ved at eggene blir gjennomlyst, pakket og merket med verpedato og bondens navn allerede på gården. Anleggene, som i stor grad er #nansiert gjennom Innovasjon Norges programmer, har optimal ventilasjon for økt trivsel og hønene kan for eksempel selv velge hvor de vil oppholde seg. Gammel kokke- kunst uten bruk av kunstige tilsetningssto$er kombinert med topp moderne produksjonsutstyr med et overordnet fokus på dyrevelferd og trivsel, gjør at produktene fra Ek Gårdskjøkken er av ypperste standard både med hensyn til kvalitet, smak og sikkerhet!

12342 Ek Gårdskjøkken / Ek Gårdspakkeri AS

Husebyvn. 130, 1621 GressvikTlf.: Ingrid: 905 57 168 / Joar: 410 26 520 www.ek-as.no

Ek Gårdskjøkken eies og drives av Ingrid og Joar Ek og hadde en omsetning på 12,8 millioner i 2009 med et resultat på 0,7 millioner kroner. Bedriften videreforedler egg til desserter gjennom selskapet Ek Gårdspakkeri AS.

Ingrid og Joar Ek, og en sagnomsust Crème brûlée

Desserten er så god at den ville ha gitt

sekser på terningen på hvilken som helst

restaurantBent Stiansen,

mesterkokk

Delikatesser fra frittgående høner

0/ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Gårdsand AS skylder mye av sin suksess til sitt hjemfylke Vestfold og til Vestfoldmat som har vært svært delaktige i Gårdsands suksess gjennom å bidra med ulike tilskudd i vekstperioden. Vestfold har sterke tradisjoner innen landbruk, og fylkets næringsrike jord og nærhet til havets ressurser var nok en av grunnen til at Norges første by ble grunnlagt i nettopp dette fylket.

På Revetal finner vi bedriften Gårdsand AS som er et samarbeid mellom Nortura og de lokale andeprodusentene Arve Johnsen, Torbjørn Kjær-ås, Rolf Fevang, Hans Edvard Torp og Aadne Søyland. Sistnevte er daglig leder for bedriften som de siste fire årene har økt omsetningen fra 2,7 til 18,9 millioner kroner!

Gårdsand har tatt mål av seg å være den foretrukne leveran-døren av spesialfugl, som i denne sammenhengen betyr and og kylling. Bedri!en utvikler, selger og markedsfører ande-produkter for Horeka- og dagligvaremarkedet. En utvikling til at selskapet selv tar hånd om skjæring og videreforedling av produktene er underveis, og som en følge av dette utvides sortimentet til også å gjelde kyllingprodukter av høy kvalitet.

Nortura har gjennom sin eierandel på 20 % i selskapet vært en viktig bidragsyter for å få til den enorme veksten som Gårdsand AS har opplevd de siste årene. I dag bidrar Nortura også med slakting og bearbeding av produktene i tillegg til å være på eiersiden. Men når nybyggene på Revetal står ferdig er det kun slakting Nortura skal ta seg av.

Landbruket i Vestfold er i dag mer vitalt enn noen gang og at det ikke kun er råvareproduksjon som er av høy kvalitet i fylket, er Engø Gård Hotel & Restaurant et godt eksempel på. Engø Gård er medlem i De Historiske hotel & spisesteder, samt Traditions & Qualité – Les Grandes Tables du Monde. Stedets historie, kvalitet, eksklusive særpreg og velrenom-merte kjøkken er blant årsakene til at hotellet kan smykke seg med medlemskapene. Et måltid på Engø er en himmelsk opplevelse for både gane og sjel. Restauranten er inspirert av det franske og nordiske kjøkken, med bruk av mange lokale råvarer, kreativitet og sjenerøsitet…

12342 Engø Gård Hotel & Restaurant

Gamle Engø vei 25, 3145 TjømeTlf.: 33 39 00 48 Engå Gård på Tjøme er sammen med Bagatelle i Oslo den eneste norske resturanten som har det assosierte kvalitetsstempelet Relais Gourmand. I desember 2007 ble stedet også tatt opp som medlem i den franske organisasjonen Tradition & Qualité.E-post: [email protected]

12342 Gårdsand AS

3164 Revetal Tlf.: 33 06 04 30 Gårdsand AS er et samarbeidsprosjekt mellom Nortura og fem lokale andeprodusenter. Produktene selges 70 % gjennom Horeca og resten i dagligvarebutikker. I 2009 omsatte selskapet for 18,9 millioner kroner med et resultat på 2,1 millioner.www.gaardsand.no

Samarbeid gir suksess

Fylket i fokus

Helstekt andAndeconfit og mandelpoteter Honningglasert andebryst

21 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Matstreif 2010Vi kan for sjette gang ønske velkommen til Matstreif, som i år for første gang arrangeres på Rådhusplassen i Oslo. Norske råvarer og gode smaks- og matopplevelser står i sentrum for festivalen. Her kan du komme og smake, oppleve og handle mat som du ikke visste vi hadde i Norge. Innova-sjon Norge er arrangør av festivalen for Landbruks-og mat-departementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Matstreif har som hovedmål å bidra til økt entusiasme og stolthet for norsk mat og norsk matkultur.

I 2010 vokser festivalen med èn dag, og "ytter til Rådhusplassen. Nytt av året er det også en større deltakelse fra #skeri- næringen og mer vekt på de gode smaks-opplevelsene. Vi ønsker å øke kunn- skapen om og bevisstheten blant publi-kum rundt norsk mat og vise bredden av norske råvarer. Matstreif skal være stedet

for alle som lurer på hva som rører seg innen norsk mat, og som er opptatt av gode smaksopplevelser, lokal mat og unike nisjeprodukter, #sk og landbruk hånd i hånd.

”Vi ønsker å øke kunnskapen om og bevisstheten blant publikum rundt norsk mat og vise bredden av norske råvarer.”

20 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Foto

: mat

hias

foss

um.c

om

Matstreif – Festivalen med de

store matopplevelseneEr du ute etter råvarer eller ferdigprodukter fra sjø og land? Kanskje ønsker du råd og tips fra en av våre kjendiskokker? Hva med en samtale med bonden eller fiskeren som skaffer de ekte

og gode råvarene? Eller bare oppleve norsk matkultur som både rotekte og trendy. Da bør du besøke Matstreif i Oslo.

Matstreif hadde stor suksess i 2009 med nærmere 120.000 besøkende over to dager langs Karl Johans gate. Lurer du på hva som betyr hva innen merkeordninger, vil være trygg på hva du bør kjøpe, og hvorfor du bør velge norske råvarer? Under Matstreif vil du få anledning til å få svar på disse spørsmå-lene fra representanter for både produsenter og myndigheter. Barn, mat og kunnskap er viktig for Matstreif, og barna skal få lære, smake og oppleve under festivalen. Hvordan dyrke sin egen mat og #ske sin egen #sk? Hoppe i høyet, grille økologiske pinnebrød, matsti, gårdsaktiviteter med mer.

Les mer på: www.matstreif.no.Fra Matstreif i Karl Johans gate, 2009

Matstreif er en nasjonal arena og du vil der-for #nne både råvarer og produkter fra hele vårt

langstrakte land under disse dagene. Bondens Marked stiller i år med over 90 småskalaprodu-

senter fra hele landet, og vi skal fylle en egen sjømat-gate med store og små #skeprodusenter. I tillegg vil ulike regionale satsninger, næringsaktører og dagligvare-kjeder være representert gjennom egne aktiviteter under festivalen.

Alle dagene blir det et rikholdig kursprogram i vårt eget kurstelt ”InspirasjonsStreif ”. Her kan du hente inspira-sjon, lære noe nytt, møte en kjendiskokk og få gode råd

for hvordan du kan anvende norske råvarer på nye måter. Ønsker du en unik smaksopplevelse vil vi anbefale deg å legge lunsj eller middag til Matstreif. Velg Matstreif sin egen restaurant ”Menystreif ” eller kjøp håndmat hos en av våre utstillere – eller hva med en økologisk piknik-kurv? Det blir mye å velge mellom for både liten og stor!

Norske matfestivaler i høst: Eplefestivalen, Lier 18-19 sepHelgeland matfestival, Mosjøen 24-25 sepNorsk eplefest, Gvarv i Telemark 25 sepVaranger King Crab festival, Varanger 29 sep-3 oktFårikålens festdag, Mange steder 30 sepMatstreif, Oslo 30 sep-2 oktNorsk Matglede, Geilo 1-3 oktFjell- og Fårikålfestivalen, Oppdal 1-3 oktSmak Sakte-festivalen, Aurland 8-11 oktMatkulturfestivalen, Eidfjord 15-17 oktRakfiskfestivalen, Fagernes 4-6 novFjellmatfestivalen, Dagalifjellet 19-21 nov

Den Norske matfestival, Ålesund 25-29 augMatfestivalen Mersmak, Skien 27-28 augØkofestivalen, Sande i Vestfold 28-29 augNorsk frukt- og laksefest, Hjelmeland i Ryfylke 3-5 sepEgertorget matfestival, Varlo Park i Hokksund 4-5 sepNordnorsk matfestival, Rustahøgda v/ Polarbadet 8-12 sepBergen matfestival, Bergen 10-12 sepDyrsku’n, Seljord 10-12 sepLofoten internasj. tørrfiskfestival, Henningsvær 15-19 sep

Åpningstider Matstreif 2010:Torsdag 30. september kl. 14.00 – 19.00Fredag 1. oktober kl. 12.00 – 19.00Lørdag 2. oktober kl. 10.00 – 18.00

22 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Det går ei klar linje fra bonden til tallerkenen vår – fra jord til bord. Mesteparten av maten som vi har en naturgitt forutsetning for å produsere her i landet produseres og konsumeres her. De 45 000 norske bøndene leverer råvarene til like mange ansatte i matindustrien, eller næringsmiddel-industrien, som bearbeider råvaren i mindre eller større grad før den til slutt havner på matbordet.

– Verdikjeden for mat er en av de få komplette verdi-kjedene som er igjen i norsk økonomi. Med en omsetning på 173 mrd. kroner er verdiskapingen fordoblet de siste ti årene, forteller direktør Jørn Rolfsen i Statens landbruks-forvaltning (SLF). SLF forvalter mange av ordningene som næringsmiddelindustrien forholder seg til.

All norsk mat på norske bordHovedtyngden av de norske råvarene blir konsumert på norske matbord. Norsk jordbruksbasert matindustri og norske bønder står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, i og med at råvarene som landbruket produserer foredles og selges her til lands. Faktisk er næringsmiddel- industrien den nest største industrien, med over 1400 bedri!er spredt over hele landet. Størrelsen varierer fra enmanns-bedri!er til store konsern som Tine og Orkla. Den lokale forankringen gir en unik nærhet til råvarene, og bidrar til livskra!ige bygdesamfunn.

– Gjennom innovasjon, ny teknologi og andre e$ek-tiviseringstiltak har matindustrien økt produksjonen med 50 prosent i løpet av de siste ti årene, sier Jørn Rolfsen.

RammebetingelserMatprisene i Norge er høye i forhold til land vi konkur-rerer med. Det skyldes både naturgitte forhold og det for-holdsvis høye kostnadsnivået. Derfor #nnes det ordninger som tilskudd og toll som skal sikre at industrien er konkur- ransedyktig overfor importerte matvarer.

Konkurransen for matindustrien påvirkes i stor grad av prisen på importerte varer. Norsk matindustri som benytter norske jordbruksråvarer må ha like gode betingelser som tilsvarende industri ute. Ordningen for råvarepriskompensa-sjon utjevner for forskjellene mellom råvareprisene i Norge og land vi importerer fra. I tillegg er tollvernet viktig for å sikre norsk matprodusjon.

Sansen for fremmede smakerVerdien av matimporten er doblet de siste ti årene. Det bidrar til et større mangfold i butikkhyllene og et variert og sunt kosthold. I tillegg byr det næringsmiddelindustrien på en konkurranse som gjør at den må ligge langt fremme når det gjelder innovasjon og e$ektivisering.

En viktig grunn til den økte matimporten er handels- avtaler Norge har inngått både på internasjonalt nivå (WTO/EØS) og bilateralt mot enkeltland. Avtalene gir lavere importtoll, og gjør at norsk råvareproduksjon og matindustri må møte konkurransen gjennom innovasjon og sterkere merkevarebygging.

En annen grunn til at importen øker er selvfølgelig at vi ønsker å få den maten vi spiser på reiser i utlandet når vi er hjemme også. Den generelle internasjonaliseringen har gjort smaken på mat mer internasjonal.

– I 2009 importerte vi landbruksvarer til en verdi av 34 mrd. kroner. Storparten av dette, hele 57 prosent av kvantumet, kom fra EU. 31 prosent hadde sin opprinnelse i utviklingsland, som får lav eller ingen toll ved eksport til Norge, forteller Jørn Rolfsen.

Norsk mat på norske fatMiddagen du spiser er mest sannsynlig bearbeidet av norsk matindustri. En stadig større del av maten vi spiser er foredlet, og hovedtyngden er fortsatt basert på norske råvarer. Den jordbruksbaserte matindustrien er i en rivende utvikling, men møter stadig større konkurranse fra internasjonale matkonsern.

Norsk matindustri må forholde seg til et marked i rask utvikling. Stadig mer av maten vi kjøper er industrielt bearbeidet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

2! INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Bearbeidet matEn stor andel av de matvarene som tilbys er bearbeidet. Utviklingen går mot økt forbruk av ferdigprodukter og halvfabrikata.

Brød og annet bakverk, pizza, sukkervarer og iskrem er de største varegruppene. Dette er også viktige importvarer.

– Den internasjonale konkurransen på det norske mat-markedet har økt. Spesielt er dette merkbart for bearbeidete varer, hvor importen har hatt en verdivekst på 180 prosent siden 1995, sier Jørn Rolfsen.

Vi spiser merDet norske matmarkedet vokser. Dels skyldes det at vi blir "ere nordmenn, men også at vi spiser mer. Det er forbruket av frukt, grønnsaker og kjøtt som øker mest. Nå spiser vi i snitt over 80 kilo kjøtt hver, mer enn en dobling på de siste 50 årene. En del av forbruket, spesielt av frukt og grønt, kommer fra mer vekstvennlige strøk av verden. Når det gjelder kjøtt, melk og egg er vi nærmest selvforsynt.

Nordmenn bruker en stadig mindre del av lønna på mat. For 50 år siden gikk hele 40 prosent til innkjøp av mat og drikke. I dag bruker vi 11 prosent av lønna, eller to timers arbeid, for å tjene til ukesforbruket.

Lokale spesialiteterForedling av mat er ikke bare industriproduksjon. Gjennom de siste årene har vi fått stadig "ere småbedri!er, gjerne med basis i gårdsbruket, som produserer egne spesialiteter i liten skala for et lokalt marked. Ost og pølser i mange varianter begynner å bli godt kjent. Nå kommer også lokalt produserte drikker basert på egne bær og frukt, sennep, urte- blandinger etc. Dette kombineres gjerne med aktiviteter knyttet til turisme. For mange bønder er dette blitt ei kjær-kommen tilleggsnæring, og for forbrukerne en ny inngang til helnorsk mat og mattradisjoner.

Produktene har etterhvert fått innpass i mange av dagligvarebutikkene, og forbrukerne har begynt å etterspørre det sunne og kortreiste med en annen smak enn det masse-produserte vi har vært vant til.En del av den maten som kommer fra mindre bedri!er er øko-logisk. Økologisk produksjon utgjør små, men økende andeler

av den totale produksjonen innen de ulike produksjons- områdene. Mange som kjøper økologisk mat begrunner valget med at økologisk produksjon er spesielt miljø- vennlig og dyrevennlig. Flere er også opptatt av helse- aspekter, smak og opplevelse.

”Ny” matTrenden med lokale spesialiteter har også påvirket de store industribedri!ene til å lansere produkter som er forankret i nasjonale eller lokale tradisjoner. Innovasjon har blitt viktig i matindustrien. Som forbrukere opplever vi stadig å #nne ny mat eller mat i ny innpakning i butikk-hyllene. Foredlingsindustrien sier at produktene får en stadig kortere levetid i markedet, og at nyutvikling derfor er nødvendig. For eksempel sier Tine at de årlig lanserer 60 nye produkter.

Stabile konjunkturer Mat må alle ha, og matindustrien er mindre konjunktur-utsatt enn annen industri. Norge har en stabil økonomi, mer beskjedne konjunktursvingninger og et tollvern som til sammen bidrar til at internasjonale prissvingninger ikke slår så dramatisk ut som i land vi konkurrerer med.

Hovedtyngden av verdens matvareproduksjon blir konsumert i hjemmemarkedene. Og selv om mye mat krysser landegrensene er det bare 10-15 prosent av verdens matproduksjon som omsettes i et internasjonalt marked.

De dramatiske økningene i matvareprisene som store deler av verden opplevde under #nanskrisen hadde mindre utslag her i landet. Men den påvirket likevel matindustrien, som er avhengig av å importere råvarer som vi ikke produ-serer selv. Derfor var ikke 2009 et spesielt godt år for norsk jordbruksbasert matindustri.

Men, ”Det går likar no” kommer det fram i den årlige undersøkelsen av matindustrien som NILF (Norsk institutt for landbruksforskning) gjennomfører. Undersøkelsen viser at bedri!ene nå er mer optimistiske, og regner med at 2010 vil gi bedre økonomiske resultater, og at omsetning og investeringer vil øke.

Drikkemelk

Smør og ost

Egg

Poteter

Grønnsaker

Kjøtt

Korn

Frukt og bær

0% 30% 60%10% 40% 70% 90%20% 50% 80% 100%

95%

91%

77%

74%

51%

4%

97%

99,99%

Norsk landbruksproduksjon av totalforbruketGjennomsnitt, siste tre år Kilde: SLF 12

342 Norsk Matindustri

Matindustrien er Norges nest største industribransje etter verkstedindustrien. Matindustrien står for 23 prosent av industriens totale produksjonsverdi, 18 prosent av norsk industris verdiskaping og nesten 15 prosent av alle indus-tribedrifter. Totalt produserte de 46 500 sysselsatte i denne indus-trien mat- og drikkevarer for ca. 173 mrd. kroner i 2009. Totalt var det i overkant av 1 400 bedrifter i norsk mat-industri i 2008. Matindustribedriftene er generelt sett større enn bedrifter i industrien for øvrig, og sysselsetter i gjen-nomsnitt 34 personer per bedrift mot 27 i industrien totalt. Store deler av norsk matindustri er basert på norske råvarer. Med unntak av fisk, omsettes produktene også stort sett i det norske forbrukermarkedet. Med økende internasjo-nal konkurranse på hjemmemarkedet er det viktig med gode rammebetingelser. For den jordbruksbaserte matindustrien som i hovedsak baserer produksjonen på norske jordbruks-råvarer er spesielt importvernet av stor betydning.

Kilde: NILF 2010: ”Mat og industri” Anders R. Nordlund (Red.)

Verdikjeden for mat er en av de

få komplette verdikjedenesom er igjen i

norsk økonomi. Med en om-

setning på 173 mrd. kroner er verdiskapingen

fordoblet de siste ti årene.

Av: Statens landbruksforvaltning, avd. handel og industri

2) INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Forskning gir nye muligheter – Matprogrammet skal bidra til at norsk mat og norske mat-produsenter klarer å møte den krevende konkurransen vi vet kommer. Så «enkel» er oppgaven, sier Unni Røst, program-koordinator for Matprogrammet i Norges forskningsråd.

– Det handler om å videreutvikle det store mulighets-rommet norsk sjømat har i markeder verden over – blant annet gjennom økt foredling. Videre skal vi bidra til å sette norske landbruksprodukter i stand til å konkurrere med utenlandske – og helst også konkurrere seg inn i andre mar-keder. Fortrinn som ren natur, god dyrehelse og et klima som gjør oss mindre utsatt for skadegjørere som sopp og innsekter, kan gi muligheter her, forteller Røst.

Norske produkter øker betalingsviljenMat med spesielle egenskaper og kvaliteter, som for eksempel økologisk mat og lokale matspesialiteter, kan utløse høyere betalingsvilje dersom produsentene satser på systematisk kunnskapsbygging.

Matprogrammet bidrar til å dokumentere lokale for-trinn som kan øke etterspørselen etter norske matvarer. SALMA-laksen er et eksempel der forskning har vært en viktig forutsetning for lansering av et produkt med helt spe-sielle kvalitetsegenskaper. Forskning på ”den norske smaken” utføres i prosjekter knyttet til blant annet Lofotlam, jordbær og andre bær, grønnsaker og lokale oster og kjøttprodukter.

Dokumentasjon av særlige helsee$ekter i norske produkter, som for eksempel sjømat, kan også utløse store markedsmuligheter.

Bedriftene må forske mer– Både næringsmiddelindustrien og lokale matprodusenter i Norge har en kunnskaps-utfordring. Derfor må norske matbedri!er i mye større grad ta i bruk forskning, enten ved å forske selv eller ved å benytte kunnskap utviklet av andre, sier avdelings-direktør Kristin Danielsen. Hun har ansvar for bionæringer og internasjonalt samarbeid i Forskningsrådets Divisjon for innovasjon.

– Utfordring nummer én er å få opp bedriftenes forskningsengasjement. Bedri!er som ikke henger med på teknologi- og markedsutvikling vil tape i konkurransen, sier Danielsen.

Mat-Norge må øke forskningsinnsatsen for å overleve i stadig hardere internasjonal konkurranse.

12342

Sjømatens helsefrem-mende effekter åpner for et vell av muligheter for innovasjon og verdi-skaping

Matprogrammet støtter forskning knyttet til ”den norske smaken” i blant annet jordbær.

Programkoordinator Unni Røst og avde-lingsdirektør Kristin Danielsen i Forsknings-rådet mener norske matprodusenter har mye å hente på økt forskningsinnsats.

Foto

: Shu

tter

stoc

k

Foto

: Sve

rre Ja

rild

Foto

: Sve

rre Ja

rild

Matprogrammet i Forskningsrådet finansierer forskning i bedrifter og forskningsmiljøer innenfor alle deler av norsk matproduksjon. Samlet bevilgning til programmet for 2010 var omtrent 123 millioner kroner.

Ta kontakt med en av Matprogrammets rådgivere på telefon 22 03 70 00 eller gå inn på www.forskningsradet.no/matprogrammet dersom du har spørsmål til hvordan din bedrift kan søke om støtte.

2+ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Foto

: mat

prat

.no

Foto

: TIN

E

Høgskuleutdanning for livskraftige bygdesamfunnHøgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB) er ein o$entleg godkjend privat høgskule som tilbyr "eksible høg-skulestudiar med fokus på landbruk, nærings- og bygde-utvikling.

Høgskulen ligg i Landbruksparken Særheim i Klepp kommune, eit av landets fremste kompetansesenter for landbruk. Høgskulen er organisert som eit andelslag, og er eigd av regionale forvaltingsaktørar samt bedri!er og organisasjonar i landbruket, lokalt og regionalt. HLB sin visjon er å vera ein sentral kunnskapsleverandør for levande og livskra!ige bygdesamfunn.

UtviklingskompetanseFramtida vert skapt gjennom aktiv handling. Dette er spesielt viktig i ei verd i rask endring. Eit studium ved HLB gjev deg

grunnleggjande utviklingskompetanse. Ein lærer sjølvutvik-ling og å sjå med nye auge på ressursane rundt seg. Ein lærervidareutvikling av eksisterande bedri! eller etablering av ny, og ein lærer å bli ein meir aktiv utviklar og pådrivar i forhold til eigne sosiale, kulturelle og økonomiske omgivnader.

Utviklingsorientering pregar heile HLB si verksemd, frå undervisning til forsking og utvikling.

Fagområde ved høgskulen:

www.hlb.no

Høgskulen for landbruk og bygdenæringar

Den  Norske  Turistforening,  HANEN,  Landbruks-­  og  matdepartementet  og  

Innovasjon  Norge  inviterer  til  en  ny  konferanse  om  Mat  og  reiseliv.

Vårt  hovedmål  for  konferansen  er  også  denne  gang  å  øke  kunnskaps-­

nivået  om  markeder  og  markeds-­  og  salgsstrategier.  Delmål  som  ligger  

direkte  under  dette  er  å  være  en  koblingsboks  mellom  matprodusenter  

og  reiselivsaktører,  bidra  til  inspirasjon,  entusiasme  og  stolthet  samt  å  

bidra  til  å  skape  en  bevissthet  om  mulighetene  som  ligger  i  å  utnytte  

lokal  mat  og  matkultur.

Det  skal  legges  til  rette  for  mest  mulig  praktisk  rettede  seminarer  

sammen  med  andre  tilbydere,  slik  at  deltakerne  opplever  samlingen  

som  et  faglig  møtested  som  de  vil  prioritere  å  delta  på  også  senere  år.  

En  del  av  samlingen  vil  være  et  møtetorg/utstilling  for  produsenter  og  

tilbydere  samt  en  befaring.  Det  er  ingen  forhåndspåmelding  på  dette.

Påmelding  foretas  på  nettsiden  www.matogreiseliv.no.

Påmeldingsfristen  er  1.  september  2010.

Mat og Reiseliv 2010Fleischer’s Hotel på Voss, 27. - 29. oktober 2010

Arktisk Meny er et nettverk som består av 45 spisesteder i Nord-Norge og på Svalbard. Målet med nett-verket er å fremme bruken av lokal mat på spisestedene. Gjennom ti år har nettverket arran-gert en rekke matkurs for egne og andre spisesteder i regionen, og jobbet for å gjøre Nord-Norge til en matdestinasjon gjennom kompetansehevende tiltak for våre medlemsbedri!er. Tiltakene inkluderer kurs, studieturer og hospiteringsordninger. Alle spisestedene har fokus på lokal mat og serverer de beste råvarer fra årstiden. Arktisk Meny eies av NHO Reiseliv Nord-Norge og har kontorsted i Tromsø. Arktisk Meny samarbeider med en rekke aktører innen mat-produksjon, FoU og det o$entlige. www.arktiskmeny.no

Arktisk Meny

Meyergården Hotell Hotellet har huset veifar-tende fra inn og utland siden 1800-tallet. Vårt kjøkken er kjent for sine gode Nord-Norske mattradisjoner og serverer en velsmakende og sa!ig meny med lokal-produsert mat. www.meyergarden.no

Vi byr på de lokale smakene fra det som marken og havet har å by på i vårt nærområde

www.hamaroyhotel.no tel: 75 76 55 00

www.corner.no

Velkommen til

sommerbyen

Honningsvåg!

"Prøv våre verdensberømte torsketunger i en hyggelig

nord norsk atmosfære"nord norsk atmosfære" Inspirasjon skaper god mat

Opplev Knut Hamsuns ”Æventyrland” – vi tilbyr hjemmelaget tradisjonsmat og nordnorske spesialiteter. Prøv våre sprøstekte torsketunger eller vår møsbrøm-lefse. Velkommen. Frister det med tunnelmiddag? Søk etter ”tunnelmiddag” på youtube.com.

Kobbelv Vertshus

Råvarer fra Reisa

[email protected] tlf.: 75 69 58 01

Årets Kjøkkensjef 2009!Årets Reiselivsbedrift 2009!

Sorrisniva 20, 9518 Alta. www.sorrisniva.no

Menyen har et stort innslag av lokale råvarer; kjekjøtt fra Straum&ord, villsau fra Bak-keby, lam fra Tømmernes, røkt reinkjøtt fra Gapherus og #sk fra Reisa&orden. Kantareller og bær plukkes i området og vi bruker bare økologiske poteter fra Loppevoll i Reisa. Sauser, dres-sing, gulrotbrød, pesto, oljer og hamburgere er laget på huset og kun friske grønnsaker brukes. www.bioscafe.no

Alle spisestedene har fokus på lokal mat!

Arktisk Meny

Smia FiskerestaurantVi har også uteservering! Vår rikholdige meny inne-holder både #sk, skalldyr og kjøttretter. En attraksjon i Kristiansund som alle må få med seg.www.smia.no

BYENS BESTE

BACALAO!

Borgøy Fjord Konferanse ASKurs- og konferansesenter på idylliske Borgøy, i hjertet av Haugalandet. Naturbaserte teambuildingsaktiviteter, kokkekurs, deilig mat og lun atmosfære. Ein plass som gir ro i sjel og sinn.www.borgoy.no

Historiske lokaler med unik atmos-fære og god mat

Ørland Kysthotell, unikt og ekte ved sjøen· 55 min. fra Trondheim· Et annerledes og spennende konferansehotell· Vi skreddersyr din mat- & drikkeopplevelse· Spennende aktiviteter i vårt nærområde Tlf 72 51 33 00 - www.kysthotell.no

SMAK AV KYSTENRestaurant Lucullus

Restaurant Lucullus er vår scene hvor inspirasjon går over i prestasjon, her jobber vi hardt for å tilfresstille våre gjester 100 prosent. Maten fremstilles av de beste

råvarer og forvandles til kulinariske opplevelser.Neptun Hotel , Valkendorfsgate 8, 5013 Bergen

Tlf.: 55 30 68 20

Grand Hotell Egersund er et moderne hotell med lange tradisjoner. Beliggende midt i sentrum av Egersund, er det et perfekt utgangspunkt for kurs med litt aktiviteter. Vi kan gi dere en opplevelse dere sent vil glemme, alt bare en times kjøring fra Stavanger.

Vi har moderne konferanselokaler med oppdatert AV-utstyr. I tillegg tilbyr vi aktiviteter som ølsmaking på det lokale bryggeriet Berentsens Brygghus, lek med leire i historiske omgivelser hos Egersund Terracotta, sjokoladekurs på Egersund Chokoladefabrik og skattejakt i Egersunds gater for å nevne noe.

God mat og drikke er en viktig del av den unike opp-levelsen. Vi har vår egen bonde som leverer naturkalv fra Veshovda. Vi er med i Smak av Kysten som sikrer tilgang på gode råvarer fra havet. Legg middagen til vår vinkjelleren og dere får en uforglemmelig a!en.

Har dere andre ønsker, er vi behjelpelige med det også.

12342 Grand Hotell Egersund

Telefon: 51 49 60 60Fax: 51 49 60 [email protected]

www.grand-egersund.no

Vanskelig for å velge - sett av 2 dager i Egersund og dere kan oppleve ALT!

Den unike opplevelse

De*38 spisestedene som byr på Smak av kysten, danner et kulinarisk nettverk. Kunn-skapsutvikling innen sjømat er det bærende element i dette konseptet, og spisestedene har

gjennomgått et omfattende kompe-tanseprogram for å tilby sine gjester de beste sjømatopplevelsene!

Med fokus på kvalitet, sesong, ernæ-ring, menyutvikling og historiefortel-ling har bedriftene kvalifisert seg til å bære det nyetablerte kvalitetsstempelet Smak av kysten. Kunnskapsprogram-met er utarbeidet av Norsk Sjømatsen-ter og har foregått i nært samarbeid med sjømatleverandørene. Det er definert strenge kvalitetskrav for å sikre levering av den beste kvaliteten på sjømaten. Smak av kysten serverings-bedriftene vil tilby et bredt spekter av sjømat som først og fremst represente-rer den norske kysten.

Hvert spisested legger sin stolthet i å tilby deg sesongens aller beste lokale råvarer. Nettopp det gir en helt spesiell opplevelse – vinterfersk kysttorsk, vår-sild og brosme, sommerens makrell og høstfest med skalldyr.

Smak på hver årstid!

Foto. Anders Gjengedal/Innovasjon N

orge

!1 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Cornelius – et sjømateventyr i skjærgården

Restauranten ble startet i 2004 av de to sjømatentusiastene Alf Roald Sætre og Odd Einar Tu!eland. Odd Einar er utdannet diplomkokk med sjømat som spesialitet og mat-historie som sin store lidenskap. Alf er tredje generasjon i en familie av skjelleverandører og har drevet med sjømat siden 1975. Han er minst like kjent under tilnavnet Skjellmannen – en hatt han bokstavlig talt ikler seg med stor sjarme og glimt i øyet når han tar sine gjester med på en verbal reise i restaurantens historie.

De to hadde en idé om å tilby sjømatopplevelser for selskaps- og konferansegrupper. Det har resultert i en rekke faste bedri!skunder og stor interesse fra dem som vil arran-gere konferanser og kurs i en ny og spennende setting.

– Vi er faktisk nærmere Verden enn Bergen, sier Odd Einar. – Noen minutters busstur fra Flesland "yplass til Fles- land kai og derfra knappe ti minutters båttur og du er her.

Det er raskt og du slipper tra#kken, noe som gjør oss til et perfekt sted for kurs, konferanser og andre skreddersydde arrangementer, fortsetter han.

– Vi har til og med hatt en bedri! fra Tyskland som har kommet utelukkende for å ha kurs og matopplevelser hos oss, med stor suksess, skyter Alf inn.

Så er da også Cornelius noe for seg selv. Restauran-ten ligger på Holmen rett ved Bjorøy, med nydelig utsikt utover Kobbeleia, Sotra og Vatlestraumen. Her har de to gründerne bygget opp restaurantlokaler og kjøkken i to etasjer, bar, uteservering og konferansefasiliteter med det siste i teknologi. Det meste av veggene er i glass, og kystnaturen kommer veldig nær.

– Vi har bygget opp stedet bit for bit og vært bevisste i valg av byggematerialer. Vi har utvidet i takt med økt omset-ning og etterspørsel, sier Odd Einar. Han forteller at de

Restauranten Cornelius ligger en knapp halv time fra Bergen og du kan kun nå den med båt. På tross av dette, eller kanskje nettopp derfor, har Cornelius i løpet av få år blitt en av

Bergens mest populære sjømatrestauranter.

!0 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

gjerne vil gi gjestene en helhetlig opplevelse, basert på gammel kystkultur, men i modere formspråk.

– Det er derfor den siste tilveksten kalles Skjærgårds-kjøkkenet, sier Odd Einar entusiastisk. – Her har vi bygget en restaurant med et åpent kjøkken, basert på den gamle naustkulturen her i Hordaland. Ved naustet kunne en hente seg fersk #sk, krabbene ble gjerne kokt her og mye av det sosiale livet foregikk nettopp ved naustet, fortsetter han - en kan merke at dette er noe som interesserer ham.

I tillegg til kjøkkenet i første etasje, har Cornelius et demon-strasjonskjøkken i de kombinerte konferanse- og restau-rantlokalene i andre etasje. Via et videokamera kan Odd Einar vise tilberedningen av retter på storskjerm og via et undervannskamera kan gjestene følge med på sankingen av kamskjell og andre delikatesser Alf kan hente i Kobbeleia like utenfor restauranten.

Kaien på Cornelius huser også ett av Vestlandets to godkjente mottak for skjell. Et tårn fylt av kar på kar med hjerteskjell, kamskjell, o-skjell, kråkeboller og østers ligger klare for servering i restauranten, eller for leveranse videre til sjømatgrossister. En smaksprøve på rå skjell er nesten obligatorisk for dem som besøker Cornelius. Her smaker mange østers, kråkebolle og kamskjell for første gang. – De aller "este blir positivt overrasket, smiler Alf.

Hovedkjøkkenet ligger i tilknytning til kaien, og er innredet med tanke på at gjestene kan delta i et spennende og morsomt sjømatkurs dersom det er ønskelig. Vertskapet tar også gjerne turen inn til gjestene for å fortelle både om mat#loso#en og råvarene - og kjøkkensjefen merker stor interesse, både for tilberedningen og for matopplevelsene.

– På Cornelius bestemmes menyen av været. Vi har det vi kaller et meteorologisk konsept. Været bestemmer kveldens setting og utsikt, samtidig som menyen også styres av sesongens råvarer, sier kokk og kjøkkensjef Odd-Einar. Er det #nt sommervær, åpner de skyvedørene, dekker opp ute på bryggen og serveres en lettere meny. Er det stygt vær, dekkes det opp med varme farger og levende lys innendørs.

– Været påvirker oss jo smaksmessig. Ved #nt vær får man lyst på lett mat. Er det stygt vær, lager vi kra!igere

menyer, med retter som varmer, sier Odd Einar. – Hos oss sitter du på en måte i været og spiser.

– Vi har fokus på å tilby de beste råvarene til enhver tid. Råvarene er praktisk talt sekundferske og hele konseptet vårt er bygget på kvalitet. Vi skal være sikker på at kjølekjeden er ubrutt, fra #sken dras opp av havet til den havner på kjølen. Sjømaten skal kunne spores tilbake til #sker og holder den ikke mål gir vi klar beskjed, sier Odd Einar.

Kokkene våre har solide kunnskaper siden det er viktig for oss å varmebehandle sjømaten på en skånsom og riktig måte. Vi bruker mye tid og ressurser på å heve- og videre-utvikle kompetansen vår, blant annet gjennom medlem-skapet i «Smak av Kysten». Tilknytningen der er noe vi føler gir oss en merverdi og et kvalitetsstempel i forhold til maten vi serverer, sier kjøkkensjefen Odd Einar.

– Vi har også en velfylt vinkjeller som vår sommelier, eller vinkelner, Fredrik Molin har satt sammen. Vinkjelleren er bygget rett på &ellet som går ned i havet utenfor, og holder dermed en jevn sval temperatur gjennom hele året. Fredrik har lang erfaring og utdannelse innen vin og dermed god følelse på hva som er passende drikke til sjømat, noe han formidler behørig videre til de andre servitørene. På denne gir vi gjestene våre en helhetlig kulinarisk opplevelse og samtidig forteller vi dem historien om rettene de spiser, hvor sjømaten kommer fra og hvem som har levert den, sier Kjøkkensjef Odd Einar.

Og levere – det gjør de på Cornelius! Å komme seg ut til restauranten er heller ikke noe problem lengre. Det er nå faste avganger fra Dreggekaien i Bergen hver dag kl. 18.00 - unntatt på søndager. Husk plassbestilling!

Cornelius Restaurant råder over en imponerende vinkjeller. Sommelier Fredrik Molin demonstrerer åpning av champagne.

12342 Cornelius Restaurant

På Holmen vest for Bjorøy, 5174 MahopenTlf.: 56 33 48 [email protected] www.cornelius-restaurant.no

!2 INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

!! INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

!) INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Tar du turen innom Dyreparken i sommer, bør du avlegge KuToppen et besøk. Bondegården baserer seg på tradisjonelt norsk gårdsbruk hvor en kommer helt innpå dyrene. Og som seg hør og bør, så er også maten du får her på setra både lokal og tradisjonsrik.

I 2009 åpnet attraksjonen KuToppen i Dyre-parken, og ligger i toppen av heia mellom Tige-rens Rike og nordisk villmark. Gården er kjent fra tegne#lmserien til TV2 og Quisten Ani-masjon, og her møter du Chickolina, Tineli-ne, Albert og alle de andre som bor på gården. I tillegg vises det blant annet dukketeater på scenen i &øset.

– Det er snart ti år siden planleggingen star-tet. Dyreparken hadde et ønske om å vise ver-dikjeden i landbruket, forteller adm. dir. Per Arnstein Aamot. I dag står gården ferdig med hovedhus i sveitserstil, &øs og seter. På setra kan du slå deg ned i landlige omgivelser og få ser-vert komper fra Arendal, rømmegrøt fra Byg-lands&ord og mye annet fra distriktets matpro-dusenter.

'Lokal og sunn mat– Å kunne tilby utelukkende kortreist mat på

KuToppen har vært en meget viktig målsetting for oss, sier Roy Byremo som er Spiserisjef i Dyreparken. Han trekker frem samarbeidet med de lokale matprodusentene gjennom Agder Mat-forum som har gjort det mulig å gjøre kortreist mat til mer enn et tema i festtaler.

– På sikt arbeider vi også for at størst mulig del av mattilbudet i parken for øvrig skal være kortreist i tillegg til å være sunn.

'Norsk grillmat til sultne piraterI sommer åpnet den nye Sjørøvergrillen i Kaptein Sabeltanns Rike, og har slått veldig godt an hos publikum. Uterestauranten på kaikanten tilbyr grillbu$ét frem til forestillingene i Kjuttaviga begynner.

' Også her er det fokus på sunne alternativer og råvarer fra lokale leverandører. Et godt utvalg i salater, poteter i alle varianter og selvfølgelig grillmat av alle slag.

'MiljøfokusKristiansand Dyrepark har vært serti#sert miljø-fyrtårn siden 2009, men ønsker å bli enda bedre. I den forbindelse er det naturlig at råvarer og matprodukter som kan leveres fra produsenter i

nærheten, fremfor at det skal transporteres over lange avstander. Og det å kjøpe inn varer og tje-nester lokalt bidrar også til å styrke næringslivet i regionen.

'Viktig for næringenJens Øystein Eide er styreleder i Agder Mat-forum, som har vært samarbeidspartner for Dyreparken i forbindelse med matserveringen på KuToppen. Han forteller at Dyreparken er et godt utstillingsvindu for matprodusentene på Sørlandet, og at interessen fra publikum og markedet er økende.

– Og det er veldig moro at det slår så godt an hos publikum. Så langt ligger salget på KuToppen og Sjørøvergrillen langt over budsjett, så vi som pro-dusenter har nok å henge #ngrene i. Vi er også veldig imponert over hvor "inke Dyreparken har vært til å tilberede og presentere produktene våre, og vi er kjempefornøyd med samarbeidet med Dyreparken.

'Og for de som vil ha med seg hjem en smak av sørlandet, så kan man også kjøpe en del av produktene i Dyreparkens butikker.

Kortreist og sunn mat i Kristiansand Dyrepark

12342 KuToppen

med samme navn

Kaptein Sabeltanns Sjørøvergrill

Agder Matforum Agder Matforum er et samarbeidsforum for produsenter av mat og drikke på Agder. I Kristiansand Dyrepark leverer medlemsbedriftene lokale matret-ter og råvarer:

Kristiansandwww.agdermatforum.no

!+ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Matsikkerhet, logistikk, salg og eksponering. Utfordringene for produsenter og dagligvarekjeder er mange – derfor har veien til butikkhyllene o!e vært lang for lokale småskala-produsenter. NSG har tatt konsekvensen av dette, og utviklet et konsept som skal bidra til å ivareta og videreutvikle lokal norsk matkultur. NSG har gjennom Godt Lokalt tatt på seg rollen som brobygger mellom produsentene og markedet. NSG har opprettet systemer for å bistå produsentene til å tilfredsstille kjedenes krav. Synergiene for kjedene blir også mange når hele lokalmatutvalget får samlet logistikk og kommer på en faktura. I Godt Lokalt avdelingene blir alle produsenter presentert med bilder og kort historikk, som skal gjøre forbrukeren bedre kjent med produsenten. Avdelingenes vareutvalg varierer med sesongene. Mang-foldet av ulike varer – fra pølser, pålegg og andre kjøttvarer via #skeprodukter, ost og andre kjølevarer til lokalt bakverk,

syltetøy og andre smakfulle delikatesser – skal gi assosiasjo-ner til ”bondens marked”. Miljøhensynet som blir ivaretatt ved å satse på lokal mat, blir kanskje det viktigste elementet i fremtiden.

Smak 2011Norske Spesialgrossister AS inviterer lokale matprodusenter med på Smak 2011. Smak 2011 vil bli preget av masse god-biter fra &ord og &ell. NSG har bestilt 1000 kvadratmeter utstillingsareal. Dette vil fylles med spennende produkter fra hele Norge. Vi har plass til ca 100 produsenter og har som målsetning å virkelig vise frem det som #nnes av lokale matspesialiteter i Norge.

Mer info #nnes på www.messe.no/smak Alle pressemeldingene ligger på pressesiden.

Konseptet ”Godt lokalt” er utviklet for å gi en felles plattform for lokale små- skalaprodusenter. Grunntanken i konseptet er å bygge lokal matkultur som egen varekategori for å bli mer synlig i markedet. Dette skal gjøre forbrukerne bedre kjent med norsk matkultur, og gi dem muligheten til å foreta bevisste valg.

NSG: Landsdekkende salgs- og distribusjonsapparat for lokale matprodusenter

King Mikal SalmonMikals Laks er et familieeid røykeri som produ-serer røykt og gravet laks av høy kvalitet til mat-bevisste kunder. Familien har lange tradisjoner innen #ske, #skeindustri og bearbeiding av #sk. Det legges stor vekt på sporbarhet i alle ledd fra egg til bord. Det benyttes kun råvarer av høy-este kvalitet som sammen med einer, bøkespon, havsalt og sukker gir et gourmetprodukt.

Eier og grunnlegger av Mikals Laks; Mikal O. Viga ble tildelt matprisen i 2006 for blant annet hans innsats for utviklingen av høy- kvalitetsprodukter for både det lokale, nasjonale og internasjonale markedet. Produktene mar-kedsføres av Norske Spesialgrossister.

12342 King Mikals Laks AS

4146 SkiftunTlf.: 51 75 01 90www.kingmikal.no

Taste Of North ASTaste of North er et sjømatselskap med over 60 års erfaring fra foredling og salg av høykvalitets #skeprodukter.

Våre hovedprodukter er i dag ferske og frosne lutefiskprodukter av høy kvalitet. Taste of North er også en betydelig produsent av nisjeprodukter basert på tørr#sk og laks som råvarer. Råvarene hentes fra eget sesongåpent #skemottak.

Stetind, som er kåret til Norges nasjonalfjell, er Taste of North sitt merkenavn som markedsføres gjennom Norske Spesialgrossister.

12342 Taste of North AS

Korsnes i Tysfjord (prod.) / Bodø (adm.)Tlf.: 75 54 18 06www.tasteofnorth.no

SvindlandI 1892 begynte Salve Svindland å handle med kjøtt i Flekke&ord. I 1907 overtok Alvik S. Svind-land. Firmaet ble da formelt registrert.

I tidligere tider solgte #rmaet ferskt kjøtt og kjøttvarer. Etter 1960 har produksjon og salg mer gått over til spekepølse.

Bedri!en har fått mange prisbelønninger både fra inn – og utlandet for sine spekepølser.

Spekemat er stor matkunst!Det #nnes vel knapt noe norskere enn god

spekemat. Det var forfedrenes måte å bevare kjøttet på, og det fulgte dem på reiser både til sjøs og til lands. Tradisjonene er tatt godt vare på fordi spekemat var – og er – god mat som passer ved alle anledninger. Dette har vi tatt konsekvensen av hos AS Svindland. Vi produ-serer spekepølse i alle varianter som passer

norske ganer. AS Svindland er leveran-

dører til Norske Spesialgros-sister.

12342 AS Svindland

Springerbakken 1, 4400 FlekkefjordTlf.: 38 32 00 50www.assvindland.no

!, INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Den 25. august blir Ålesunds gater igjen fylt av deilig matdu!. Det er ventet at mellom 65 og 70 000 mennesker kommer innom for en smakebit av den 26. utgaven av Den Norske Matfestivalen i løpet av de #re dagene festivalen pågår.

– Det blir en stor folkefest, men også et arrangement det er verdt å få med seg for de som jobber med mat, sier daglig leder Erling Østrem. – Vi ser er at stadige "ere vanlige folk er opptatt av kokkekunst. Ikke minst på grunn av alle matprogrammene på &ernsyn. Og vanlige folk skal faktisk

få sjansen til å konkurrere de også. Helt nytt av året er nemlig kåringen av årets hobbykokk. Som alltid blir det også NM i sjømat, NM i kjøttfag og NM i klipp#sk. – En annen ny konkurranse er den som foregår mellom kokkelærlinger. De skal kvali#sere seg til Norgescup 2011, sier Østrem.

I tillegg blir det både Bondens marked, konkurranser, eget restauranttelt, ulike kurs og i det hele tatt mye god mat. Blant annet vil Morten Schakenda fortelle historien om Bakeriet og servere smaker fra Lom, og Eli Kari Gjengedal byr på sine kunnskaper som bartender.

Noe for enhver smak

Espevær Røykeri AS har dyktige fagfolk som velger råvarene ut med omhu, #leterer, sukker- salter og marinerer etter tradisjonsrike oppskri!er. Røking, tørking og modning gir produktene den fantastiske Sjøtungasmaken som er blitt svært populær blant selskapets kunder.

Firmagaver – enkelt og profilerendeBruk et kvalitetsprodukt til å pro#lere bedri!en din. Espevær Røykeri har "ere lekre og smakfulle produkter. Den lekre Sjøtunga Konfektlaksen er et naturlig, rent og #nforedlet produkt uten kunstige tilsetningssto$er. Laksen kommer på delikate «gullbrett», vakuumpakket og emballert i elegante gaveesker. Forsendelsen blir pakket

i isolerende emballasje, som sørger for topp kvalitet helt frem til kunden.

Garanti, service og distribusjonAll konfektlaks fra Sjøtunga leveres med en 100 % produktgaranti. Selskapets distribusjonssenter ser til at dine laksekonfekter pakkes og sendes slik at mottaker får laksekonfekten til rett tid og kvalitet både i inn- og utland. Ønskes det vedlagt julekort, en kalender, eller noe annet som måtte passe sammen med konfektlaksen så besørges selvsagt også dette.

For å sikre konfektlaksens kvalitet til alle verdensdeler, pakkes konfekteskene i kjøle-bokser.

Sjøtungakvaliteten er viden kjent og bygger på kunnskap og erfaring.

Tradisjonsrikt håndverk som smaker!

Les mer om produktene og bestilling på:www.sjotunga.no

12342

Sukkersalting av laks

!. INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Økologisk Røros Rømme Dette er en tradisjonell rømme, som smaker slik den smakte på setra. Rømmen er framstilt av økologisk fløte som ikke er homogenisert, noe som gir en delikat konsistens og farge. Den gode smaken skyldes lang syrnings-tid. Rømmen er pakket i en svart plast-boks, noe som hindrer lyspåvirkning og gir økt kvalitet.

Rørosmeieriet har et overordnet mål – å lage meieriprodukter av høyeste kvalitet. For å lage kvalitet, må råvarene være de beste, og dette er bakgrunnen for at vi i dag driver 100 % økologisk med lokale råvarer. Her er fire produkter som både smaker godt i seg selv, men som også er svært gode ingredienser når du skal lage mat hjemme. Du finner flere produkter og oppskrifter på www.rorosmeieriet.no

Økologisk Røros Smør Det smakfulle smøret er kinna av økologisk rømme og er ikke så kompakt som de fleste andre smørtyper. Fordi vårt smør er laga av rømme, får det en ekte smørsmak. Du kan også skimte saltkorna i smøret.

Økologisk Cottage Cheese Vår Cottage Cheese smaker av ren norsk natur og er litt mer salt og mer syrlig enn andre typer cottage cheese. Den er framstilt av økologisk skumma syrna mjølk som er pasteurisert, og er helt uten konserveringsmidler.

Økologisk Tjukkmjølk fra Røros Tjukkmjølk er en tradisjonell mjølkerett fra Røros-traktene som har mer enn 150 års historie. Den har lang holdbar-het og var en viktig del av kosten for gruve-arbeiderne på Røros, særlig om sommeren. Navnet «tjukkmjølk» viser til den fyldige konsistensen på mjølka. Tjukkmjølk finnes også i variantene blåbær og bringebær; disse har drikkevennlig konsistens.

Kvalitetsprodukter fra Røros

- Å vinne priser har gjort oss mer oppmerksom på hvor vi henter våre råvarer fra og hvilke retter som står på menyen, sier salgs- og markedssjef Nina Bogerud Caspari. Hun repre-senterer en bedri! som blant annet har vunnet reiselivs-prisen i 2010 for Hedmark og som i 2002 ble kåret til Norges beste spisested av Forum for mat og drikke. Familien Skas-lien har i generasjoner laget mat fra grunnen av, med fokus på tradisjonsoppskri!er tilberedt med lokale og regionale råvarer så langt det har latt seg gjøre. – Vi ønsker å gi våre gjester en ”Matopplevelser utenom det vanlige”, enten man er her i forretningssammenheng, som konferansegjest eller på privat besøk, utdyper Caspari. – For oss er det viktig at maten er i særklasse, fra pausemat og fruktfat til lunsj og

middagsretter, alt tilberedet og servert med fokus på høy kvalitet i alle ledd, sier Bogerud Caspari.

Skaslien Gjestgiveri har hatt samme familie som eier siden oppstarten tidlig på 1950-tallet. I 2009 investerte Skas-lien om lag 20 millioner kroner i nye gjesterom og moderne kurs- og konferanseavdeling. Kapasiteten har økt betraktelig med 40 gjesterom og med mulighet for å ta store konferansearrangementer opp mot 150 personer i ett lokale. – Vi har moderne og nytt AV-utstyr, god bredbåndskapasitet i alle rom, er godt tilrettelagt for funksjonshem-mede, enkel inn/utkjøring for utstyr, gruppe-rom og salonger, forteller Bogerud Caspari.

På Skaslien Gjestgiveri opplever gjesten en sjelden kombinasjon av hjemlig atmosfære, et prisbelønnet førsteklasses kjøkken, nybygde konferansefasiliteter og et vertskap som ”strekker seg litt lengre”!

Hjemlig atmosfære med førsteklasses kjøkken

Skaslien Gjestgiveri AS Solørveien2260 Kirkenær www.skaslien.no Tlf: 62 94 66 66 E-post: [email protected]

12342

Foto

. Syn

nøve

Dre

yer

Foto

. Syn

nøve

Dre

yer

Foto

. Syn

nøve

Dre

yer

Foto

. Syn

nøve

Dre

yer

Foto

. SAr

ne A

dler

!/ INNSIKT $%|&'$' ()*+,- .*/+0-1+-*

Gartnerhallen består av 1311 medlemmer fordeltover hele Norge. Vår visjon og slagord ”Dyrkergodt liv” er i tråd med at de grøntproduktenevi leverer er gode, sunne, trygge og holder høykvalitet. I tillegg viser vi hva våre produkter bidrar til: Et sunnere liv for forbrukerne. Ordet ”dyrker” beskriver både det vi gjør rent konkret i veksthus og på jorder, samtidig som det under-streker at vi liker det vi gjør – at vi legger sjelen i produksjonen.

Ferske produkter gir mer helseGartnerhallens etablerte produsentstruktur og organisering bidrar til en størst mulig forutsigbarhet med leveranse av et ferskt produkt til våre samarbeidspartnere / vareomsettere. Ferskhet har stor verdi, ikke minst i forhold til kvalitet, smak og helsee$ekt. Visste du at en tomat som har blitt liggende en uke eller mer, har mistet 60-70% av essensielle "avonoider som har en positiv e$ekt mot "ere alvorlige sykdommer? Forskning omkring mat og helse er et viktig satsingsområde for Gartnerhallen. Gjennom "ere forskningsprosjekter etablerer og videreutvikler vi ny norsk produksjon som bidrar til ferske produkter og helse for forbrukeren.

ForbrukerkunnskapI tillegg til å få fram ferske og smakfulle produkter, legger Gartnerhallens produsenter ressurser i at vi som forbrukere skal få kunnskap om hvordan vi enkelt kan utnytte og bruke alle produktene som frambys. Å være løsningsorientert på forbrukerens vegne er viktig i forhold til produktene som produseres gjennom tilgang på oppskri!er, brukertips, helsee$ekter osv.

Med frukt og grønt blir vi kvikke og opplagte. Blant annet rikt #berinnhold som sikrer transport av skadelige sto$er ut av kroppen og gir en god metthetsfølelse, bidrar til dette.

I tillegg til smak og sunnhet, har grønnsaker i kost-holdet en viktig rolle i forhold til klima og utfordringen med å ha nok mat til verdens befolkning. Det går mye korn og dermed landbruksareal for å produsere en bi$ eller en svine- #let. Dette medfører klimautslipp. Grønnsaker derimot, binder CO2. Hele verden kan ikke spise amerikanske bi$størrel-ser. Heller 150 gram bi$ og mye norskproduserte poteter og grøntprodukter, enn 300 gram og lite poteter og grønt.

Velg norskGartnerhallens norske produksjon gir også "ere positive ringvirkninger for det norske samfunnet. Sysselsettingse$ekt gjennom etterspørsel av varer og tjenester er et eksempel, jfr næringsmiddelindustri, ulike dri!smiddelleverandører, bygningsbransjen, transport, omsetningsleddene mm.

A.L Gartnerhallen dyrker godt liv!

www.gartner.no

· Mat og drikke til hverdag og fest

· Smakfulle reisereportasjer

· Nyheter, tips og inspirasjon til kjøkken og bord

NORGES STØRSTE MATMAGASIN

SPESIALTILBUD: Få 8 utgaver av Maison Mat & Vin

for samme pris som 6, kr 379,- Send SMS:

MAGNET MAISON

til 2030. (Gratis)

For alle som liker å lage god mat!

www.matvin.no