Norsk Tollblad nr 02-2016

02/2016 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

Fra matfi sk Fra matfi sk til mafi afi sktil mafi afi sk

side 2

Norsk Tollblad nr. 2-2016

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederKarin Tanderø [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 93 88 95 52

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:11. mai 2016

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:13. juni 2016

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2016

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 2-2016

Steinar MK

Hva gjør du nå, tolldirektør side 4-7Og tolldirektøren svarer

Ett angrep på opparbeidede... side 8-10...rettigheter. Forbundskontorets ”Under Lupen”

Fra matfi sk til mafi afi sk side 11-15Hvitvasking av penger i tørrfi skindustrien

Tidenes stansing side 16-17Medieinnslag i TV2-nyhetene i påsken

Lønnsoppgjøret 2016 side 18Følg med på www.lønn2016.no

Besøk fra og besøk til side 19-21Dansk besøk på Gardermoen og Alnabru

Seniorforeningen side 28-30Tollvesenets seniorer har vært i Barcelona

Festen er over side 34-35Intervju med YS sin sjefsøkonom

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Konservativ, jeg? side 12Debattinnlegg fra Stein Norgård

Min Forening side 24-25Fra Oslo- og Akershus tollerforening

Min Forening side 26-27Fra Øst-Norge tollerforening

Reiselyst side 31-33Bli med til det moderne Italia

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Tenke stortHvordan klarer et samfunn å utvikle seg? Ved å alltid tenke på hvordan man skal klare seg innenfor de begrensningene andre setter - eller tørre å drømme nytt?

Hva var det som fi kk vikingene til å sette seg i langbå-tene og reise utenfor kysten - stole på at en ”solstein” skulle lede dem dit de trodde de skulle?

Hva fi kk de store oppdagelsesreisende som Ma-gellan og Da Gama til å utforske ukjent farvann og oppdage nye land, handelsruter og havpassasjer?

Hva lå til grunn for å satse på oljeindustri på Ekofi sk-feltet i 1965, på tross av norske geologiske undersøkel-ser tvilte på at det fantes olje eller gass i Nordsjøen?

Svarene er sikkert mange, men en ting er sikkert: Hadde de kun tenkt på hva de kunne få til innenfor tildelt budsjett, eller foreslått kun de ideene som ikke ville koste mye penger eller ressurser - hadde Ame-rika fortsatt ligget uoppdaget der i dag. Store tanker blir ikke til ved å tenke på hvilke begrensninger som ligger der - store tanker er drømmer.

Nå blir ikke alle drømmer virkelighet. Det bør de nok helst ikke heller. Men om vi tillater oss å drømme litt mer, kanskje også snakker høyt om det vi drøm-mer om - kanskje er det fl ere som har drømt det sam-me? Kanskje begynner noen av oss å tenke - hva om?

Så kan vi lete etter hvilke muligheter som fi nnes for å få drømmene til å gå i oppfyllelse. Hva som skal til for å sette de store tankene ut i livet. Begrensninger er ikke noe vi skal bry oss med før beslutningene om å skape noe av drømmene er tatt. Høytfl øyvende tanker, ja vel - så la oss lande litt. Og starte med ett praktisk eksempel:

Hva om jeg sier at i Norge skal vi installere skan-nere over alle store grenseoverganger som skanner hvert kjøretøy, container og tog som passerer uten at de behøver å stoppe. Bildene blir helautomatisk ana-lysert og gir beskjed til tjenestemenn om de skal hen-tes inn til kontroll litt lenger ned i ”veien”.

Det blir for dyrt, svarer de fl este da. Det er ikke tek-nisk mulig, sier andre. Det er farlig sier kanskje noen - og så dør tanken hen.

Men andre TØR tenke tanken. Og de tør tenke den så langt at de begynner å utvikle den videre. Nederland er et av de landene som ligger lengst fremme når det gjelder å innføre ny og banebrytende teknologi, som ATR (automa-tic threat recognition), Smartgate, Track & Trace, sentrali-sert analyse, fjernskanning og, big-data analyse og langt mer. De samarbeider kontinuerlig med forskermiljøer, teknologibransjen og andre statlige etater for å være i forkant av hva som kan bli gode løsninger for et moderne tollvesen. Når de ser mulighetene slike investeringer gir

tar de seg ikke råd til å la være å sette dem ut i livet!

Store tanker, urealistiske drømmer? Ja vel, men så drøm litt du også da, Bjørn, Siv, Erna og alle andre. La oss lage et norsk drømmenes teater.

Dream baby, dream!Bruce Springsteen©2014/Suicide©1979

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

4-74-7

11-1511-15

19-2119-21

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Mas, mas, mas over hele linja...

Fredrik Støtvig

bare ved å bytte arbeidsgiver. Veldig mange ligger på en lønnsforhøyelse på rundt kr 20 000,-. Ære være skatteeta-ten for at de ville rydde opp i urimelige lønnsforskjeller omgående.

Dette kan ikke fortsette, forskjel-lene blir bare større og større og arbeidsgiver må nå ta på alvor en

økende misnøye blant de ansatte. Det har åpnet seg et stort jobbmarked i skat-teetaten, og jeg er redd for at fl ere vil over til en arbeidsgiver der man i langt større grad bli verdsatt lønnsmessig.

Som jeg uttalte i NT-Nytt må det være slutt på å stikke hodet i san-den. Som tolldirektør er Bjørn Røse

den øverste ansvarlige for den lønnspoli-tikken tolletaten fører. Vi i Norsk Tollerfor-bund forlanger direkte og synlig handling. Vi er innforstått med at ikke alt nødven-digvis kan løses omgående, men vi et-terlyser en start og en plan. Vi kan ikke akseptere at stramme budsjetter er svaret på at ingenting gjøres. Det er tydelig at andre etater får det til, som skatteetaten nå – og det i en etat som er underlagt det samme departement.

Ja, det kan tenkes at tolldirektøren og andre i ledelsen synes vi maser og gaper over for mye på en gang.

I det ene øyeblikket er det budsjett og i det andre er det lønn. Så er det forskjel-lene i Toller-Norge og så er det mas om turnus og sikkerhet for tjenestemenn - mas, mas, mas! Det er typisk for fagfo-reninger å kreve å kreve, samtidig som man ikke har ansvaret som ligger der mht styring, budsjett, måltall og resul-tatoppnåelse. Dette kunne jeg til dels vært enig i, om det ikke hadde vært for at Norsk Tollerforbund i fl ere år og gjentatte ganger har advart mot dårli-ge lønninger og utfordrende budsjetter. Vi har over fl ere år sett at lønnsgapet på førstelinje nivå mellom tolletaten og andre statlige etater øker. Vi kan ikke se at tolldirektøren har tatt dette på al-vor og vi ser da ingen annen utvei om å rope et kraftig varsku! Derfor spør vi: Hva gjør du nå tolldirektør?

Arbeidsgiver er fullstendig klar over at vi som etat ikke har kommet dår-ligere ut av lønnsoppgjørene. NT

har dokumentert at ca. 40 % av lønns-veksten gis lokalt i de statlige virksomhe-ter (utenom lønnsoppgjørene) – I tolleta-ten er vi milevis unna dette, og ansvaret ligger ene og alene hos arbeidsgiver!

Lønnsforskjellene ble veldig synlig nå ettersom skatteetaten har lagt penger på bordet og sørget for et

betydelig lønnshopp for de aller fl este som gikk fra toll til skatt i forbindelse med ETO. Noen av tolletatens tidligere ansatte har fått opptil 50 000,- kroner

Hold deg våken, nå s k j e r p e s

greiene. STORE HØVDING skvise litt hardere…

side 4


Norsk Tollerforbund


fra forbundskontoret

Vingledirektoratet?Vingledirektoratet?

T O L L D I R E K T Ø R ?H V A G J Ø R D U N Å ,

– Stor honnør til Skatt som har tatt inn over seg at urimelige lønnsforskjeller rettes opp om-gående. Nå må vår arbeidsgiver innse at tolletaten henger util-givelig langt etter i lønnsutvik-lingen. Tolletaten som arbeids-giver må komme på banen og rydde opp i forskjellene.

Flere av tolletatens tidligere ansatte har fått kr 6000,- til ca kr 50 000,- kroner bare ved å bytte arbeidsgiver. Veldig mange ligger på en lønnsforhøyelse på rundt kr 20 000,-.

40% gis lokalt– Vi er midt opp i et lønnsoppgjør, og det vi får her er verken mer eller

SKATTEETATEN HAR LAGT PENGER PÅ BORDET OG SØRGET FOR ET

BETYDELIG LØNNSHOPP FOR DE ALLER FLESTE SOM GIKK FRA TOLL TIL

SKATT I FORBINDELSE MED ETO.

mindre enn hva de får i Skatt og andre statlige etater. Forskjellene ligger ikke i lønnsforhandlingene sentralt, men hva arbeidsgiver velger å gi av lokale tillegg – rett og slett hvor mye de verdsetter sine egne ansatte.

NT har dokumentert at ca 40% av lønnsveksten gis i lokale tillegg (uten-om lønnsoppgjørene). I tolletaten er vi milevis unna dette, og ansvaret ligger ene og alene hos arbeidsgiver!

Økende misnøyeVi har påpekt dette i en årrekke, men arbeidsgiver velger likevel å unnlate å håndtere problemet – en ”stikk hodet i sanden-taktikk” for å håpe at de som er ansatt i tollvesenet likevel fortsetter å jobbe her!

Dette kan ikke fortsette, Forskjel-lene blir bare større og større. Arbeids-giver må nå ta på alvor en økende

misnøye blant de ansatte. Det har åp-net seg et stort jobbmarked i skatteeta-ten, og jeg er redd for at fl ere vil over til en arbeidsgiver der man i langt stør-re grad bli verdsatt lønnsmessig.

Forlanger handlingDerfor må det være slutt på å stikke hodet i sanden. Som tolldirektør er Bjørn Røse den øverste ansvarlige for den lønnspolitikken tolletaten fører. Vi i Norsk Tollerforbund forlanger di-rekte og synlig handling fra arbeidsgi-ver. Spørsmålet vi stiller til Bjørn Røse er: Hva gjøres for å rette opp forskjel-lene? Eller mener man at det er ok at forskjellene er så store mellom etatene?

Fredrik Støtvigforbundsleder Norsk Tollerforbund

Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2016 15. februarNorsk Tollblad 02-2016 25. aprilNorsk Tollblad 03-2016 13. juniNorsk Tollblad 04-2016 22. augustNorsk Tollblad 05-2016 10. oktoberNorsk Tollblad 06-2016 21. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.vtil Norsk Tollblad 2016

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn artikler, leserbrev, bilder og annet materiale til

bruk i Norsk Tollblad i 2016.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt på forhånd.

Etter at oppslaget på forrige side fi kk større oppmerk-somhet enn noe annet vi har publisert, både blant med-lemmer - og ikke minst uten-for medlemsmassen, ønsket vi å utfordre tolldirektøren til å svare på spørsmålet - hva gjør du nå, tolldirektør?

Vi sendte ham disse spørsmålene som Bjørn Røse har svart på:• Hva synes ledelsen i tolletaten

om de forskjellene det er mel-lom ansatte i Skatt og Tolleta-ten, både generelt og spesielt forde som nå gikk fra toll til Skatti forbindelse med oppgaveover-føringen.

• Har tolletaten en konkret stra-tegi for å heve lønnnivået for deansatte utover det som tildeleslikt til alle statlige etater gjen-nom det sentrale lønnsoppgjøret,i så fall hva går denne strategienut på?

• Dersom det ikke foreligger enslik strategi eller tiltak for å hevelønnsnivået i tolletaten – hva erårsaken til dette?

Tolldirektørens svar:

Bakgrunn”Det som har skjedd i Skatteetaten ved-rørende overførte ansatte fra Tolletaten, er det som arbeidsgiverne og organisasjo-nene i de to etatene ble enige om som en del av HR-løpet, nemlig at stillingskode ved overføringen ble holdt uendret og at det ila første halvår 2016 skulle være en individuell vurdering av stillingskode for de overførte personer tilpasset Skatteeta-tens stillingskoder. Eventuelle endringer i stillingskode og lønn gjøres med hjemmel i HTA § 2.3.4.c, som gjelder om det har oppstått ubegrunnede lønnsforskjeller som følge av organisasjonsendringen.

Med unntak for at det foreløpig ikke ble oppnådd enighet i skatteregion Sør, er det oppnådd enighet mellom partene i Skatteetaten om følgende:

Ingen endring i lønnstrinn: 88 medarbeidere1-2 ltr i økning: 101 medarbeidere3-4 ltr i økning 113 medarbeidere

5 ltr eller mer i økning 26 medarbeidereSum 328 medarbeidere (alle)

Hele 199 av de overførte fi kk endret stil-lingskode. Etter det vi vet beløper tiltaket seg totalt til kr. 5 mill på årsbasis, som var den forhåndsfastsatte potten.

ReaksjonMin straksreaksjon er todelt. Det er posi-tivt at mange av våre tidligere ansatte får en lønnsjustering når de går over til en ny arbeidsgiver ikke basert på stillingsutlys-ning og egen søknad, men på grunnlag av en overordnet bestemt statlig reform.

Det er også positivt at man på denne må-ten rydder i ubegrunnede forskjeller innen Skatteetaten, og tiltaket er også en fi n «velkommen til oss» gest fra Skatteetaten til våre tidligere ansatte.

På den annen side manifesterer tilta-ket en lønnsmessig forskjell for likeartet ar-beid mellom to etater som tilhører samme sektor. Denne forskjell er ikke skapt gjen-nom Toll/Skatt ( er snarere en konsekvens av lønnsdannelsen over tid, se nærmere om dette nedenfor ), men er manifestert gjennom lønnsjusteringen i Skatteetaten som nå er gjennomført. Forskjellen mel-lom etatene innebærer at de tidligere Tol-letatansatte som ble overført til Skatt, og som tidligere var lønnsmessig balansert i forhold til sine kolleger i Tolletaten, nå

Og tolldirektøren svarer:

...fortsetter på neste side...

side 6


Norsk Tollerforbund


jevnt over ligger lønnsmessig litt høyere enn sine tidligere kollegaer. Jeg mener at dette ikke er positivt for vår etat.

Når det gjelder det viktigste spørsmålet; nemlig hva vi nå bør gjøre i Tolletaten, så kommer jeg tilbake til det nedenfor.

VerdsettelseEnhver virksomhets viktigste ressurs – uansett om virksomheten er off entlig eller privat - er dens ansatte og deres kompe-tanse, innsats, vilje, tæl, kultur og hold-ninger. Slik er det i høyeste grad også hos oss i Tolletaten, bare med den forskjell at hos oss har man en enda større vilje til å gjøre en god jobb for samfunnet enn det som er gjennomsnitlig.

Det er viktig å vise frem at man verds-etter sine ansatte. Jeg- og etatens øvrige ledelse forsøker alt vi kan å gjøre det, men om vi gjør det godt nok, og viser det frem tydelig nok, tør jeg ikke være sikker på.

En viktig del av denne verdsettelse gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og dette bringer oss over til det meget kompliserte spørsmål som lønnsdannelsen er.

Lønnsdannelsen i vår etat, ja i alle statsetater, skjer dels markedsbasert

som en balansering mellom tilbud og etterspørsel, og dels gjennom de lønns-institusjoner vi har i Norge, i form av hovedoppgjør, mellomoppgjør, sentrale justeringsforhandlinger, lokale forhand-linger osv, osv, som det er partene i ar-beidslivet, noen ganger med hjelp av Riksmekleren, sitt ansvar å håndtere på en god måte. Andre elementer i lønns-dannelsen er arbeidsgivers og organisasjo-nenes påvirkningsmulighet (lønnsmakt ) på sammenslutningsnivå, formal- og realkompetansenivået blant medarbei-derne, lønnsrammesystemets oppbygging, hvordan opplæring og utdanningen for etatens ansatte skjer osv. For å gi et ek-sempel på hvordan et tilsynelatende «tek-nisk» forhold som lønnsrammesystemet kan påvirke lønnsdannelsen, er det nok å nevne at store grupper ansatte i vår etat som altså er fagutdannet, gjennom hovedoppgjøret for noen år siden ble fl yt-tet til den kjempestore lønnsramme 17, som omfatter så mange stillingskatego-rier og så mange statsansatte at mulig-heten for å nå frem i lønnsoppgjørene overfor medarbeidere i denne lønnsram-men, er redusert. Det var partene på

sammenslutningsnivå som kom frem til dette.

Lønnsdannelsen i vår etat er nok noe forskjellig fra det som vi kan si er det vanlige i staten, der en viktig forskjell er at tolltjenestemenn faktisk har «mo-nopol» på en ganske stor andel av stil-lingene i etaten. Dette er en viktig årsak til fl ere av de ordninger vi har som andre etater ikke har, herunder visse forskjeller (men færre enn tidligere) når det gjelder off entlig utlysning og når det gjelder om-stasjoneringsordningen og enkelte andre spesialordninger som vi har i vår etat. En annen forskjell er at det ikke er så mange andre etater som har sin egen fagutdanning, selv om både forsvaret, kriminalomsorgen, politiet og jernbanen har ulike varianter av etatsutdanning. Disse forskjeller har i sum bidratt til at lønnsdannelsen i vår etat er noe annerle-des enn i en gjennomsnittsetat. Samtidig opplever vi, senest nå i mai 2016 å få mer enn 1700 søkere til aspirantinnta-ket, og hadde TOA vært med på listen, ville tallet vært nærmere 3.000. Således er vi en attraktiv arbeidsplass når det gjelder nyansatte, og turnoveren er lav og ansettelsestiden høy, hvilket er gledelig.

Veien videreDet vi nå må gjøre, er å vurdere meget grundig om mekanismene for lønnsdan-nelse i vår etat fungerer godt nok, og der-som svaret er «nei» må vi gjøre det som er nødvendig (eller i et hvert fall forsøke alt vi kan) for å justere lønnsdannelsen i positiv retning. Når jeg sier det slik, er det fordi det er et like stort problem for arbeidsgiver som for arbeidstaker dersom lønnsdannelsen ikke fungerer godt nok. Som en del av dette vurderingsarbeidet vil det gjennom Nye Toll fase 2 med stor sannsynlighet komme frem forslag om å fokusere vesentlig sterkere enn tidligere på systematisk kompetanseforbedring, og som en del av dette igjen er det nærlig-gende å se nærmere på etatsutdanningen. Vi må våge å spørre om vi skal ha en

Norsk Tollblad spør......fortsettelse fra forrige side...

side 7

[email protected]



egen etatsutdanning, om det er behov for justeringer i organiseringen eller innhol-det i utdanningen, om «monopolet» som tollfaglige tjenestemenn har bør mykes opp, for å nevne bare noen vurderingste-maer. Vi vurderte etatsutdanningen sist i 2007/2008, men det er snart 10 år si-den sist, og behovet for ny gjennomgang er tilstede. Som en del av dette arbeidet vil det være naturlig å vurdere om NT sin skisse til «Helhetlig personalordning» kan innebære positive muligheter, eller om man isteden skal vurdere en avmo-nopolisering og mer markedsrettet anset-telses- og lønnspolitikk.

Det er også viktig å være klar over at en mulig oppjustering av lønnsnivået overfor utvalgte grupper, kan innebære færre års-verk til grensekontrollen, og budsjettet for eksempel nå i 2016 er både så øremerket og så stramt at slike justeringer vil være vanskelige. Vi må også spørre oss om det kan være bedre måter å bære bære frem prioriteringsinnspill ifm lønnsoppgjørs-forberedelser på enn det vi så langt har maktet. Jeg nevner her at lønnsdannelsen for tollfaglige ansatte er prioritert høyest når det gjelder direktoratets innspill både til eget departement og til FAD/KMD i samtlige lønnsoppgjør siden 2008, og jeg vet at vårt departement har stilt seg bak, men jeg må erkjenne at gjennomslaget så langt ikke har vært veldig stort.

Lokal arbeidsgivers bidrag til lønnsdannelsenJeg må gå i rette med NT når man sier i nyhetsbrevet at Tolletaten ligger langt unna andre etater når det gjelder å bidra til loka-le tillegg. Vi undersøkte dette spørsmålet for to år siden, og funnene var at sammenlik-net med andre, sammenliknbare statsetater bidro Tolletaten slett ikke mindre enn de øvrige etatene når det gjelder arbeidsgivers bidrag til §2.3.4 forhandlinger eller som tilskudd til §2.3.3-forhandlinger. Samlet bidrag for de siste 5 år ( 2011-2015 ) for etaten sett under ett utgjør på årsbasis mer enn 15 millioner kroner.

StrategiSelvsagt har arbeidsgiver en strategi for å forsøke å heve lønnen til egne ansatte. Hovedelementene i den strategien har vært å gjøre en best mulig jobb for samfunnet, for å demonstrere etatens viktighet, og å promotere og prioritere tollfaglige ansatte i alle innspill fra arbeidsgiver gjennom de siste 10 år. Lokal arbeidsgiver har som nevnt også bidratt minst på linje med sammenliknbare etater når det gjelder § 2.3.4- forhandlinger / og tilskudd til § 2.3.3- forhandlinger sett under ett.

Det vi i tillegg nå må gjøre, er å vur-dere om lønnsdannelsen i vår etat virker etter sin hensikt og studere resultatene fra Skatteetatens lønnsjustering overfor tid-ligere Tolletatansatte mht om de kan ha skapt ubegrunnede lønnsforskjeller i el-ler mellom etatene som bør rettes opp. Vi må også grundig vurdere om det er riktig at det nå har blitt en så stor opplevd el-ler reell ubalanse det bør gjøres særskilte tiltak, men i så fall tror jeg man forstår at det vanskelig kan gjøres allerede i 2016. I tillegg vil vi gjennom Nye Toll fase 2 legge inn føringer for høyere fokus på systematisk kompetanseutvikling, og

...og tolldirektøren svarer

herunder sannsynligvis initiere en ny TKS-vurdering. I tillegg til dette igjen ønsker begge parter, tror jeg, å revurdere enkelte sider av etatens lønnspolitikk, jf prosessen som ble igangsatt som en kon-sekvens av Nye Toll fase 1, men der vi tidsmessig ikke kom i mål med alt.

Og når det altså gjelder hva tolldirektø-ren mener om lønnsjusteringen for våre tidligere ansatte som gikk over til Skatte-etaten, så er det todelt. På den ene siden er dette et ryddig og positivt tiltak og en fi n gest fra Skatteetatens side overfor de personer det gjelder. På den annen side er det ikke positivt at det manifi steres en lønnsforskjell på litt over 2 lønnstrinn i gjennomsnitt mellom to nærliggende eta-ter som utfører likeartet arbeid. Og helt til slutt: Det aller viktigste er å kunne rekruttere og beholde våre dyktige med-arbeidere. Det har vi fått til hittil, og vi må gjøre det som er nødvendig for å få dette til også for fremtiden.

Med vennlig hilsen,

Bjørn Røse

side 8


Norsk Tollerforbund



innlegg fra:

forbundskontoretv/Stein Borvik, politisk rådgiver

Høyere sykefravær, dårli-gere trivsel, mindre pro-duktivitet, lavere syssel-setning, mindre personlig frihet og en svekkelse av de ansattes liv og helse. Det kan bli konsekvensene om arbeidstidsutvalgets for-slag går uendret igjennom.

De eff ektene av de foresåtte endringene fra arbeidstidsutvalget lover ikke godt for oss som arbeidstakere. Innstillingen fra arbeidstidsutvalget inneholder fl ere for-slag som ensidig svekker arbeidstakernes rettigheter i arbeidsmiljøloven og styrker arbeidsgivers rett til å avgjøre hviletid og arbeidstid for turnus- og skiftarbeid.

Et demokratisk problemTil tross for at utvalget skulle utrede arbeidstidsordninger som i første om-gang påvirker arbeidstakere i landet, hadde utvalget ingen representanter fra arbeidstakersiden.

Det er ikke vanlig at tillitsvalgte ikke er representert i denne type utredninger. Vi anser dette som et demokratisk pro-blem som svekker legitimiteten av de

anbefalingene som er fremmet i forslaget. At et større mindretall av utvalget har tatt dissens på de mest kontroversielle forsla-gene svekker utvalgets rapport ytterligere.

Mandatet til utvalget var å frem-me forslag som kan bidra til høy sysselsetning, bedre utnyttelse av samfunnets ressurser for å bidra til høy verdiskapning, bedre velferds-tjeneste, et seriøst arbeidsliv, per-sonlig frihet og ivaretakelse av an-sattes liv og helse.

En krigserklæring?Regler om arbeidstid i Norge har en lang historie. Fabrikktilsynsloven ble opprettet i 1892.

Allerede i 1915 inneholdt loven regler om gjennomsnittsberegning av arbeids-tid, timegrenser og hviletid. Siden den gang har både tariff avtaler og arbeids-miljøloven styrket de ansattes interesser. Utvalget viser selv til at vi i 1976 fi kk 40 timers arbeidsuke og 9 timers arbeidsdag.

Det er derfor da nærmest en provo-kasjon at fl ertallet i utvalget nå foreslår at større grupper i arbeidslivet (delvis uav-hengig stilling) skal kunne ha 48 timers arbeidsuke og kun minimum 8 timers sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Dette betyr at utvalget ser ut til øn-ske oss tilbake til et arbeidsliv anno 1930.

Delvis uavhengig stillingDagens arbeidsmiljølov har

Et angrep på opp-

• I dag må arbeidsgiver avtale bruk av gjennomsnittsberegning enten med til-litsvalgt eller arbeidstaker.

• Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid ved individuell avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver: Alminne-lig arbeidstid må ikke overstige 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsbereg-nes over åtte uker, men den alminne-lige arbeidstiden må ikke være mer enn 50 timer i noen enkelt uke.

• Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid ved lokal avtale med tillits-valgt i virksomhet bundet av tariffavtale: Alminnelig arbeidstid kan ikke overstige 12,5 timer i løpet av 24 timer, og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnitts-beregnes over en periode på åtte uker, men den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 54 timer i noen enkelt uke.

Arbeidstidsutvalget mener arbeidsgiver kan bestemme mer selv, uten å måtte gjøre av-tale med tillitsvalgte eller ansatt.

Arbeidsgiver kan uten å avtale med verken tillitsvalgt eller arbeidstakere bestemme føl-gende om gjennomsnittsberegning av almin-nelig arbeidstid:• Skal ikke overstige 10 timer i løpet av

24 timer• Skal ikke overstige 48 timer i løpet av 7

dager. (Det er det samme som arbeids-giver i dag kan avtale med arbeidstaker, men mindre enn det arbeidsgiver kan avtale med tillitsvalgt.)

• Skal i løpet av fi re uker ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer i uka (følger av re-glene i §10-4)

• Forslaget innebærer at rammene for hva arbeidsgiver kan bestemme uten avtale er strengere enn rammene for det som kan avtales.

Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstidForslag fra arbeidstidsutvalget:Dagens regelverk

Forslag fra arbeidstidsutvalget:Dagens regelverk

Daglig arbeidsfri

• Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, men arbeidsgiver kan avtale med lokal tillitsvalgt i virksomhet med tariffavtale om unntak fra regelen.

• Arbeidsfri skal ikke være kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer ved slik avtale.

• Arbeidsgiver kan bestemme at den daglige arbeidsfrie perioden settes ned til 9 timer – uten å inngå avtale med ver-ken arbeidstaker eller tillitsvalgte. Det skal settes et tak for antall kortere hvile som er mulig for den enkelte arbeidsta-ker i løpet av en gitt periode.

side 9

[email protected]



unntaksbestemmelser for ”ledende og særlig uavhengig stilling”. Vilkå-rene for unntaket er noe uklare og de praktiseres ulikt. Utvalget er derfor samstemte i at disse reglene må klar-gjøres hvem som kan unntas etter disse reglene.

Arbeidstaker med særlig uavhengig stilling skal ha en overordnet og an-svarsfullt arbeidsområde med selvsten-dig beslutningsmyndighet. Arbeids-taker regulerer i hovedsak sin egen arbeidstid, arbeidssted og omfang di-rekte eller gjennom fullmakt.

Flertallet i utvalget mener at det er behov for å utvide denne type ordnin-ger for en større gruppe arbeidstakere. De begrunner forslaget med at dagens arbeidsliv har behov for mer fl eksible ordninger med anledning til å unnta fl ere arbeidstakere for sentrale regler når det gjelder arbeidstid. De foreslår derfor at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå slike avtaler som en ny stil-ling kalt delvis uavhengig stilling.

Uenighet i utvalgetMindretallet er uenig i dette og mener at det ikke er behov for å utvide grup-pen «uavhengig stilling», men ønsker en presisering/klargjøring av dagens regler velkommen. Dette kan gjerne lovfestes slik det er gjort i Sverige.

Norsk Tollerforbund mener at det er uheldig for hele arbeidslivet at større grupper blir gitt anledning til å

arbeide svært lange arbeidsdager med minimale krav til hviletid. Dette er en utvikling som vil bidra til å svekke det reelle vernehensynet som utgjør selve grunnlaget for hele arbeidsmiljøloven.

Flere arbeidstakere kan gjennom denne ordningen motvillig bli presset til å inngå slike avtaler med arbeidsgi-ver av konkurransehensyn.

Den nye kategorien vil ventelig ha liten påvirkning i off entlig sektor ifølge mindretallet, fordi tariff avtalene regulerer dette foran loven.

Skift- og turnusarbeidI dag må arbeidsgiver gjøre avtale med

arbeidede rettighetertillitsvalgt eller arbeidstaker for bruk av gjennomsnittsberegning ved tur-nusarbeid. Utvalgets fl ertall foreslår at arbeidsgiver for ettertiden ensidig skal ha anledning til å beslutte slike turnus-ordninger med gjennomsnittsbereg-ning innenfor følgende rammer:• Daglig arbeidsfri periode på minst

ni timer• Alminnelig arbeidstid på maks 10

timer i løpet av 24 timer/48 timer i løpet av en uke

• I løpet av fi re uker skal den alminne-lige arbeidstid i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer pr. uke for ulike skift/ turnusordninger

Forslaget har sin bakgrunn i en langvarig uenighet mellom partene i helsesektoren, hvor sykepleierne ikke ønsker å arbeide fl ere helger enn i dag.

Mindretallet i utvalget er ikke enig i forslaget. De som arbeider i helsesekto-ren i turnus har ofte høy arbeidsbelast-ning på lik linje med andre grupper i off entlig sektor, herunder også tollvese-net. Medbestemmelse om egen arbeids-tid individuelt eller gjennom fagfore-ningen er derfor viktig for å redusere belastningen med det å gå i turnus.


Kveldsarbeid og nattarbeid

• Arbeid mellom klokka 21 og klokka 6 er nattarbeid

• Nattarbeid er bare tillatt dersom arbei-dets art gjør det nødvendig

• I virksomhet som er bundet av tariff-avtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte skriftlig avtale et annet tidsrom på minst 8 timer mellom klokka 00 og klokka 6

• Arbeid på to skift som legges mellom klokka 6 og klokka 00 regnes ikke som nattarbeid.

• Utvalget mener det bør være større an-ledning til å arbeide mellom klokka 21 og 23, uten av det regnes som nattar-beid, på initiativ fra arbeidstaker og et-ter avtale med arbeidsgiver

• Forslaget innebærer ikke en generell endring av defi nisjonen av nattarbeid el-ler at arbeidsdagen utvides, men at man for eksempel kan slutte to timer før og ta disse timene igjen mellom klokka 21-23

• Hviletiden på 11 timer gjelder hvis ikke kor-tere hvileperiode er avtalt med tillitsvalgte.


Arbeidstaker i delvis uavhengig stilling

• Stillingskategorien «delvis uavhengig stilling» fi ns ikke i dag

• Ansatte med ledende eller særlig uav-hengig stilling er unntatt nesten alle ar-beidstidsbestemmelsene.

Arbeidstidsutvalget mener det er behov for at arbeidstakere som har en stilling der de har reell innfl ytelse over egen arbeidssituasjon, men i mindre grad enn arbeidstakere med særlig uavhengig stilling, skal kunne unn-tas fra de fl este arbeidstidsbestemmelsene, derav forslaget om «delvis uavhengig stilling»• Denne gruppa vil være unntatt fra arbeids-

tidsbestemmelsene med unntak av §10-2 første, andre og fjerde ledd og §10-7

• Ha en samlet ukentlig arbeidstid (almin-nelig arbeidstid pluss overtid) som ikke kan overstige 48 timer i gjennomsnitt over 16 uker

• Ha minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer

• Utvalgets fl ertall mener at bruk av stillings-kategorien «delvis uavhengig» må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.


side 10


Norsk Tollerforbund



Mer i Norge enn i EuropaMange i off entlig sektor, spesielt i om-sorgsyrkene er kvinner. Utvalget har selv kommentert at 36% av alle kvinner går i turnusarbeid , mens 29% av menn gjør det samme. Sykefraværet er høyere hos kvinner enn hos menn. Videre er det godt dokumentert at skiftarbeid er helsemessig ugunstig og bidrar til økt risiko for helseskader og øker risikoen for skader og ulykker på arbeidsplassen.

Ellers er det påfallende at fl ertallet ikke kommenterer det faktum at om-fanget av skift- og turnusarbeid i Nor-ge er høyere enn EU-gjennomsnittet, da det ellers i rapporten ofte vises til at norske regler i arbeidslivet er gunstigere

Et angrep på opparbeidede rettigheter...fortsettelse fra forrige side...

for arbeidstaker enn hva som er vanlig i andre land. Det synes opplagt at dette ikke er kommentert da det ikke passer inn i den argumentasjon som er lagt til grunn for å begrunne forslaget.

Vil få motsatt eff ektMindretallet mener at utfordringer med turnusarbeid og arbeidsmiljø best kan løses partene imellom i tariff avtaler. Det-te er det lang tradisjon for i det norske arbeidslivet. Forslaget vil bidra til høyere sykefravær, dårligere trivsel, mindre pro-duktivitet, lavere sysselsetning, mindre personlig frihet og en svekkelse av de an-sattes liv og helse. Med andre ord vil det bidra til det motsatte av hva som ble lagt

til grunn i utvalgets mandat.Videre mener mindretallet at re-

glene om alminnelig arbeidstid, gjen-nomsnittsberegning og overtid må ses i sammenheng. En ensidig adgang for arbeidsgiver til å pålegge gjennom-snittsberegning, vil åpenbart redusere bruken av overtid. Dette vil arbeids-giver spare penger på. Det er derfor sannsynlig at bruken av slik gjennom-snittsberegning vil øke enda mer.

De nylig vedtatte endringene i ar-beidsmiljøloven fra 1. juli 2015 inne-bærer allerede en betydelig utvidelse av adgangen til gjennomsnittsberegning. Erfaringene fra denne endringen må evalueres før nye ordninger innføres.

YS MedlemsbevisKort tid etter lansering ble den nye YS-appen fra DNB stoppet på grunn av feil, og nå er det ordinære YS medlemskortet (plastkortet uten Mastercard) også gått ut på dato.

Vi har fått noen henvendelser fra medlemmer som trenger nytt medlemskort for å kunne benytte seg av medlemsfor-deler. YS har nå laget et midlertidig medlemsbevis, som kan brukes som bevis på at man er medlem i et YS-forbund, og man kan da benytte seg av alle medlemsfordeler som før. Det er opp til hvert enkelt medlem om de ønsker å bruke dette. Det er laget helt enkelt uten navn og medlemsnummer, derfor har det fått navnet medlemsbevis. Dette kan brukes både av de som ikke vil eller kan laste ned den kommende YS-appen, eller de som vil laste den ned når den blir lansert igjen.

En PDF med et medlemsbevis som kan klippes ut er sendt ut til alle medlemmer - har du ikke fått dette eller slettet eposten kan du hente det frem ved å åpne NT Nytt nr 16-2016 via denne lenken: http://eepurl.com/b0kFtT

Skriv ut og klipp løs medlemsbeviset, eller vis PDF`en frem på din telefon når du skal vise frem medlemskortet for å bruke medlemsfordelene.

Dette medlemsbeviset vil være et midlertidig bevis. YS vil lage et nytt medlemskort med navn og medlemsnummer til de medlemmene som ikke kan eller ønsker å laste ned YS-appen. Tidspunkt for dette vil vi komme tilbake til. YS har informert sine samarbeidspartnere om ordningen. Medlemmer som benytter dette generelle medlemsbeviset vil derfor fortsatt få tilgang til YS’ medlemsfordeler. Kortet er gyldig ut september 2017 og kan brukes også etter at den nye YS-appen er oppe og går igjen.

side 11

[email protected]



FRA MATFISK TIL MAFIAFISKFRA MATFISK TIL MAFIAFISK

DET LEGALE MARKEDET FOR NORSK TØRRFISK I NIGERIA HAR “TØRKET” INN. I DERES STED

DUKKER ORGANISERTE KRIMINELLE AKTØRER OPP OG OVERTAR IMPORTEN - SAMTIDIG SOM DE

SØRGER FOR EGEN HVITVASKET «CASHFLOW».

skrevet av:

Steinar Myhre KnutsenNorsk Tollblad

Og norsk politi har problemer med å priori-tere straff eforfølgelse av anmeldelsene som involverer dokumentfalsk, skatteundragel-ser, og hvitvasking av penger som stammer fra organisert kriminalitet i millionklassen.

Rett før påske tok tollvesenet beslag i to containere med 38 tonn tørrfi sk på vei til Nigeria (se egen sak). De var kom-met så langt som til Hamburg før tollerne forlangte at de ble returnert for kontroll. I tillegg til å avdekke ulovlig eksport og unndragelser av eksportavgifter, ble dette starten på opp-rullingen av et kriminelt modus hvor konkurstruede norske fi skebedrifter trolig samhandler med nigeriansk mafi a.

Tørrfi skunnskyldning som modusFolk som har jobbet i grensekontrollen i noen år har alltid rykket til når en nigerianer har oppgitt hensikten med sitt besøk til Norge har vært å kjøpe «stockfi sh» og eksportere dette til Nigeria.

Ikke fordi det ikke spises tørrfi sk der, men fordi det før 2013 nesten ikke ble eksportert slike varer til Afrika fra Norge. Det meste ble solgt til Italia, og nigerianske im-portører måtte ha importkvote for å få handlet i Norge. Ordet «stockfi sh» ble dermed nærmest en modusindikator som straks kastet den reisende under mistankens lys – og dessverre i de aller fl este tilfeller med rette.

FrFra fi skeværr til fisksskebebesvæsvær: ToTo conontaitaita nerere fe fullulle ae aaav tv tørrørrfi sfi sk bkk bkk le henhenh ttett tilbake ke tiilll NoNNorgerge fofor kr kontontrolrolroll.l. I tI tI illilleggegge tit l åå mamaanglngle ee ekspksppportorto --ppapapirer var de de ddekdekdekdeklaarertert sosom dm yrereforfor i stestedetdet fofor mr mennennn eskeskeføeføøøøøøde.de.


side 12


Norsk Tollerforbund


Et nytt fi skeeventyr i LofotenI 2014 nærmest eksploderte eksporten av tørrfi sk til Ni-geria, og bransjen i Norge jublet over et nytt fi skeeventyr. Selskapenes bakgrunn er oss ukjent og om nigerianske fi r-maer som «Jesuslovers Company ltd», som NRK skrev om i 2014, er et rent legalt importfi rma eller blir brukt som skal-keskjul for mer lyssky forretning vites ikke. Uansett kjøpte nigerianske selskaper tørrfi sk for nærmest 500 millioner i 2014. En økning på nesten 60% fra 2013. Men det norske fi skeeventyret skulle snart ta slutt.

Mistet tilgangen til US DollarSommeren 2015 vedtok nigerianske myndigheter restrik-sjoner for å konvertere lokal valuta til dollar ved import av blant annet tørrfi sk som menneskeføde. Dermed fi kk ikke importørene utstedt bankdokumenter slik at de fi kk utført valuta (dollar) til å handle med. Restriksjonene gjaldt ikke tørrfi sk til dyrefor. I tillegg er det en enorm forskjell i toll og moms på tørrfi sk til henholdsvis menneskeføde og dy-refor ved innførsel til Nigeria (20% toll og 20% mva for menneskeføde og 5% toll og 5% mva for dyrefor). For å kunne importere tørrfi sk må selskapene derfor dokumen-tere at det hele er ment for dyrefor.

Ulovlig eksport av tørrfi skSmugling av tørrfi sk ut av Norge har pågått i årevis, i likhet med annen fi skekriminalitet. I 2011 ble en person i Bergen idømt streng straff for å ulovlig ha eksportert tørrfi sk til Nigeria uten tolldeklarering.

I 2015 ble det gjennomført en større aksjon mot ek-sport av bruktbiler til Nigeria, hvor det blant annet ble

avdekket store mengder tørrfi sk gjemt i selve bilene. Bilene var deklarert ut, men ikke tørrfi sken – alt for å unngå re-striksjonene om menneskeføde, og i en viss grad eksportav-gift ut av Norge.

Norsk industri sterkt rammetDen seriøse eksportnæringen får ikke solgt sine varer for eksport (… så lenge de kun utsteder korrekte dokumenter for menneskeføde…), lagerbeholdning vokser, de kan hel-ler ikke kjøpe opp ferskvarer til tørking. Hele den seriøse næringen er i ferd med å knekke, mens «juksemakerne» tje-ner store penger på illegal omsetning. Med permiteringer av ansatte og lagerbeholdning som snart «går på sjøen» lig-ger det en sterk fristelse i å omgå restriksjonene ved å hoppe fra 0305 (menneskeføde) til 0511 (dyrefor) i tolltariff en og få solgt varene sine. En tollovertredelse og dokumentfalsk

Fra matfi sk til Fra matfi sk til ...fortsettelse fra forrige side...

Nigeria• Republikk i Vest-Afrika.• Afrikas mest folkerike stat med nesten

180 millioner mennesker.• Over 200 etniske grupper med egne

språk.• Engelsk er offi sielt språk.• På grunn av sin folkemengde, mili-

tære styrke og økonomiske posisjon blir Nigeria betraktet som en av Afri-kas stormakter, gjerne sammen med Sør-Afrika.

• Etniske, religiøse og regionale mot-setninger i landet er store, og har satt sitt preg på den politiske utviklingen. Etter uavhengigheten fra Storbritan-nia i 1960, har landet gjennomgått en rekke militærkupp og hatt 28 år med militærstyrer.

kilde: Store Norske Leksikon.

Tørker ut: Siden restriksjonene for import til Nigeria trådde i kraft har den legale eksporten nærmest blitt borte. De norske fi skefi rmaene sitter med store mengder tørrfi sk på lager som de ikke får solgt.

side 13

[email protected]



mafi afi skmafi afi skNorsk tørrfi skindustri hvitvasker nigerianske mafi apenger

Før påske tilbakekalte tolletaten to containere med 38 tonn tørrfi sk som var skipet fra Ålesund til Hamburg, og var ment videre til Nigeria.

Kontrollen avdekket at varene ikke var tolldeklarert og unndratt eksportavgift. Videre var det utstedt dobbelt do-kumentsett for faktura og fraktpapirer, slik at det fremsto som om tørrfi sken var ment som dyrefor. Fysisk kontroll av varene avdekket at dette tydelig var menneskeføde, noe med-følgende sunnhetssertifi kat fra Mattilsynet også dokumen-terte. Ved innførsel til Nigeria utgjør dette en unndragelse av nigeriansk toll og mva på omtrent NOK 2.250.000,-.

Beslaget: De to containerne ble fraktet tilbake fra Hamburg og det ble foretatt lossekontroll. Mattilsynet og tollere fra fl ere regioner deltok på kontrollen som avdekket 38 tonn med udeklarert, feiltariffert tørrfi sk, samt dokumentfalsk.

foto: privat

I forlengelse av dette ble det foretatt en analyse i TVINN (tollvesenets elektroniske fortollingssystem) med påfølgen-de dokumentkontroll som så langt har avdekke tre likely-dende ikke-fortollede sendinger med falske dokumenter. Tollvesenet har begjært varenes verdi inndratt og anmeldt forholdet som ulovlig eksport, unndragelse av avgifter og dokumentfalsk. Politiet har så langt ikke valgt å forfølge saken med unntak av unndratte eksportavgifter og ulovlig utførsel. Saken pågår fortsatt i tolletaten og omfanget ser ut til å bli enda større…

Hentet containere Hentet containere tilbake til Norgetilbake til Norge

som i seg selv er alvorlig nok – men hva slags kriminalitet har man egentlig involvert seg i?

Kriminelle overtar bransjenNigerianske kriminelle har i lang tid smuglet narkotika, or-ganisert menneskesmugling og prostitusjon over store deler av Europa. Pengene de tjener på dette må hvitvaskes. Med


de nigerianske myndighetenes nye importrestriksjoner - må også de kriminelle fi nne andre metoder for å få legal tilgang til pengene sine på. Til det har uventet de fått aktører i den nå kriserammede norske tørrfi skindustrien til hjelp.

Etterretningsinformasjon i Norge har rettet mistanke om at personer med nigeriansk bakgrunn bosatt i Norge, opererer i miljøer hvor penger fra prostitusjonsvirksomhet og narkoti-kakriminalitet blir hvitvasket gjennom handel med tørrfi sk og

side 14


Norsk Tollerforbund


Fra matfi sk til Fra matfi sk til ...fortsettelse fra forrige side...

tørrfi skprodukter. Etter hva Norsk Tollblad kjenner til fortelles det blant annet om at en av personene i dette søkelyset duk-ket opp hos en kjent fi skeeksportør i Lofoten med bunkevis med nye tusenlapper i en skinntaske på magen. Han ville kjøpe tørrfi sk, kontant og uten faktura, det ordnet han selv. «hva med eksportpapirer? spurte eksportøren. «Slapp av var svaret, jeg har avtale med et speditørfi rma som ordner slike dokumenter!»

Resultatet av denne samtalen vites ikke, men det fortel-les at slike besøk har forekommet hos fl ere fi skeeksportører.

Deltar med viten og viljeSvindel og krimina-litet med tørrfi skek-sport til Nigeria er altså ikke noe nytt fenomen. MEN det er grunn til å mene at det nå skjer i større grad for å hvitvaske penger for den nige-rianske mafi aen. Og med norske selskaper som med viten og vilje er med på den-ne svindelen dukker

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straf-febudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel.

Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller fl ere perso-ner som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.Forhøyelse av maksimumsstraffen etter be-stemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferam-men rettslig virkning, hvis ikke annet er be-stemt. – Straffeloven av 22. mai 1902, § 60 a

Markedet i Nigeria: Her dukker den eksporterte norske tørrfi sken opp. Tørrfi sk er en tradisjonell del av det nigerianske kjøkken og brukes ofte som en smaksforsterker til et utall retter.

foto: privat

spørsmålet opp om dette kan høre inn under den såkalte ma-fi aparagrafen i straff eloven ($60).

Alvorlighetsgraden er dermed langt større enn unn-dragelse av eksportavgift sett med norske øyne. Dette er organisert kriminalitet på tvers av landegrenser. Tørrfi sken spiller en liten, men viktig rolle i pengestrømmen disse kri-minelle er så avhengige av. Og i frykt for å gå konkurs lar norske fi rmaer seg friste til å la seg bruke, selv om avtalene de inngår er nødt til å lukte «råtten fi sk»

– Denne saken setter søkelys på mange vik-tige spørsmål og viser at samfunnsbeskyttelse kommer i mange for-mer, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Støtvig.

Vil ta penga fra dem!

side 15

[email protected]



mafi afi skmafi afi skNorsk tørrfi skindustri hvitvasker nigerianske mafi apenger

Tørrfi sk:Tørrfi sk fra Lofoten er laget av torsk eller skrei og blir hengt på hjell i

perioden februar til april. Da er været mildt og relativt tørt, og spesielt

gunstig for naturtørking av fi sk.

Temperaturen når fi sken henges opp er viktig for resultatet, er det for

kaldt sprenges fi skens fi bre, og det bør heller ikke være for varmt eller

fuktig.

Mellom 12 000 - 18 000 tonn tørrfi sk henges årlig i Lofoten. Torsken hen-

ges akkurat som man gjorde for 1000 år siden.

Tørking av fi sk er gammelt i Norge, ordet «torsk» kommer av det gam-

melnorske turskr som betyr turrfi skr (tørrfi sk).

Tørrfi sk er et av Norges eldste eksportprodukter. Historisk ble tørrfi sken

et viktig produkt da den katolske kirke innskjerpet forbudet mot å spise

kjøtt blant annet i fastetiden. Mesteparten av eksporten i dag går til Italia.

Kvaliteten bestemmes av tørke- og hengetid, temperatur, luftfuktighet og

vind. Man er med andre ord nokså prisgitt naturkreftene i produksjonen av

tørrfi sk med toppkvalitet.

Kunnskap om sortering av tørrfi sken etter type kvalitet er også viktig.

I Norge brukes tørrfi sk gjerne som snacks eller til produksjon av lute-

fi sk, men man opplever en økende interesse, og fl ere gourmetrestauranter

opererer i dag med innslag av tørrfi sk på menyen. (Kilde Matmerk og

I 2012 ble det eksportert tørrfi sk for over en halv milliard kroner.

kilde: Matmerk og Norges sjømatråd

Eksport av tørrfi sk• Norge eksporterte tørrfi sk og tørkede

produkter for 899 millioner kroner i 2014. Det er 23 prosent mer enn i 2013. Målt i volum økte eksporten av tørrfi sk og tørkede produkter med 35 prosent i 2014, til totalt 18 126 tonn. Disse fordeler seg på 7 406 tonn på hel tørrfi sk og 10 584 tonn på hoder og rygger.

• Til Italia og San Marino ble det eksportert lofotrund tørrfi sk av torsk for 286 millio-ner kroner. Det er 8 prosent mindre enn i 2013. Total mengde ble 2 546 tonn i 2014, ned fra 2 713 tonn i 2013.

• Nigeria kjøpte hel tørrfi sk for 254 millio-ner kroner i 2014, en økning på 64 prosent fra året før. I tillegg kjøpte Nigeria tørkede hoder og rygger for 232 millioner kroner, til sammen 486 millioner kroner. Det er en økning på 57 prosent fra 2013.

Kilde: Norges Sjømatråd

– For det første mener vi at tolletaten bør ha egen etterfors-knings- og påtalekompetanse, blant annet for å ivareta slike komplekse saker. Kompetansen på å fi nne bevis i slike saker ligger allerede i etaten, og når vi ser at politiet til stadighet henlegger slike saker – med så sterke indikasjoner til mafi a-virksomhet – er det grunn til å utrede en slik mulighet enda bredere, sier Støtvig.

– Videre setter det et lys på hvor få ressurser vi har til å kontrollere varer som går UT av Norge, og at dette i like stor grad som ved innførselskontroll, er samfunnsbeskyttelse. Å ta penga fra kjeltringene har alltid vist seg som en god tak-tikk ovenfor organisert kriminalitet, mener forbundslederen.

– Kontrollen med gods over sjøen er vanskelig og nes-ten uoverkommelig med tanke på den mengden som daglig går inn og ut på skip. I denne saken er det gjort et forbil-ledlig stykke analysearbeid som har ført til avdekkelse av kriminalitet med internasjonale knytninger og samarbeide mellom fl ere land. Men slike aksjoner koster mye ressurser, noe vi ikke har for mye av i etaten. Dette er arbeid gjort av tollrevisorer, og dem er det ikke mange igjen av i etaten et-ter oppgaveoverføring til skatt, hvor nesten alle tollrevisorer ble overført. Slike kontroller viser med tydelighet behovet vi har for slik kompetanse i tolletaten, slår Støtvig fast.

Ikke dyrefor: I Nigeria selges norsk tørrfi sk nærmest utelukkende som menneskeføde, til tross for at det ikke blir importert annet en til dyrefor.foto: privat

side 16


Norsk Tollerforbund


NEI, DET ER IKKE EN SKRIVEFEIL, DESSVERRE! GRENSEKONTROLLEN SKULLE SKINNE

ETTER REGJERINGENS SATSINGSIVER I FJOR - MEN ETATEN HAR ALDRI VÆRT DÅRLIGERE

STILT ENN NÅ. HVEM TAR ANSVARET?

– De signalene og tilbake-meldingene Norsk Tollerfor-bund har fått fra etatsledel-sen har på ingen måte gjort oss trygge på at situasjonen blir håndtert til det beste for etaten. Vi har derfor valgt å gå off entlig ut med våre be-kymringer, sier forbundsle-der Fredrik Støtvig.

Norsk Tollerforbund har ved fl ere anled-ninger lagt frem denne bekymringen og bedt om redegjørelser fra etatsledelsen.

Svarte med allmannamøterTolldirektøren innrømmer å ha gjort en for dårlig jobb ut i mot de ansatte med å informere om hvor krevende denne omstillingen fortsatt er og at dette får dype konsekvenser for de fl este.

Hans umiddelbare reaksjon på situasjonen har vært å kalle inn til

allmannamøter på Svinesund og i Oslo. Det planlegges med fl ere slike møter også andre steder etter påske. Norsk Tollerforbund har ikke vært delaktig i disse møtene, men har vært representert med tillitsvalgte fra lokalforeningene.

– Dette mener Norsk Tollerforbund er for lite og for sent. De tilbakemel-dingene NT har fått fra de som har overvært disse allmøtene er at det ikke heller her fortelles hvordan situasjonen skal løses! Tolldirektøren står likevel fast

Påskenyheter: En omfattende reportasje ble vist i nyhetssendingen på TV2 fredag 18. mars.foto: Steinar Myhre Knutsen

Tidenes stansing av

side 17

[email protected]



på sitt, at de satsingene regjeringen har bestilt gjennom tildelingsbrevet ifm re-vidert statsbudsjett SKAL leveres.

Dette vil blant annet si, styrking med 123 nye årsverk på særskilt nevn-te grenseoverganger, økt utplassering av ANPR-kameraer, nye utryknings-kjøretøyer med mer. Regionene og lokalforeningene forteller om en helt annen hverdag hvor det aldri har vært så store innsparinger, ansettelsestopp, innkjøpsstopp, slutt på bruk av overtid og tjeneste på "røde dager" for å nevne noe. Norsk Tollerforbund har av den grunn ingen tro på at dette kan ende opp som en reell satsing - til det kuttes det for hardt i den andre enden.

Monopol-penger– Vi håper at ved å gå ut i media vil kanskje fl ere få øynene opp for at man

ikke kan drive og utvikle Tolletaten med monopol-penger. Finansdeparte-mentet har gitt oss midler til satsing - over 90 millioner! Dette ser vi med stor glede og forventning til. Men det hjelper så lite når det samme departe-mentet kutter det øvrige budsjettet så mye at man til sammen går kraftig i minus. Dette her blitt en klassisk gi med den ene hånda - ta tilbake med den andre-situasjon, forklarer Støtvig.

– Norsk Tollerforbund mener at Finansdepartementet må ha overvur-dert hvor raskt Tolletaten ville klare å omstille seg til NYE TOLL etter av oppgaveoverføringen til skatt er gjen-nomført, bemerker forbundslederen.

– Omstilling koster penger - mye penger. Vi erkjenner at det ligger inn-sparingsmuligheter blant annet i noen av etatens byggmasse, men dette tar tid

å realisere og i mellomtiden må reg-ningene betales, forteller han.

NTs lojalitet går til etaten– Vår lojalitet går til våre medlemmer og til etaten vi alle er ansatt i, glade i og genuint opptatt av å være en viktig samfunnsbeskytter i. En tolletat som dessverre er i alvorlige problemer med å kunne løse sitt viktige samfunnsopp-drag slik det er beskrevet fra regjeringen.Men, VI kan ikke la frykten for at samfunnet skal miste tilliten til vår etat være til hinder for at vi må ta VÅRT samfunnsansvar og varsle allmennhe-ten og de politiske beslutningstakerne, avslutter Fredrik Støtvig.

grensekontrollen

BLI MEDLEM!EGEN NETTSIDE FOR VERVING AV MEDLEMMER


Norsk Tollerforbund


LønnsoppgjøretNy nettside å følge med på

Hva med familien hvis en inntekt faller bort?

A13

_04

45/0

1.20

16

De fleste av oss får mye mindre fra NAV enn vi tror og trenger hvis en inntekt skulle falle bort. Og selv om vi har forsikringer gjennom jobben, er det ikke sikkert de er store nok til å dekke behovet vårt. Dessuten følger de uansett ansettelsesforholdet.

Er familien avhengig av inntekten din til for eksempel å betjene gjeld, er det tre tilfeller av inntektsbortfall du bør sikre deg mot:

• Hvis du faller fra• Hvis du blir ufør• Hvis du blir sagt opp

Som medlem av Norsk Tollerforbund får du kjøpt disse forsikringene til ekstra god pris: YS Dødsfallsforsikring, Uføreforsikring Pluss og vår nye YS Inntektssikring.

Kontakt oss på tlf. 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys

Mens dette skrives er oppgjø-ret i mekling - når du leser det kan vi være i streik - eller fått en løsning på oppgjøret.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Informasjon om hva som stadig skjer under lønnsforhandlingene, meklingen og hva som kommer ut av den - må skje gjennom andre raskere kanaler.

Til det formål har YS Stat laget en egen nettside som KUN omhandler lønns-oppgjøret. Den har det velklingende navnet www.lønn2016.no.

Alle som har interesse av å følge med hva som skjer anbefales å besøke denne siden titt og ofte. Alt av nyheter fra DITT lønnsoppgjør i staten, fi nner

du på www.lønn2016.no.På siden kan du lese om hva YS Stat

krever på vegne av sine medlemsforbund, det er nyhetsartikler, pressemeldinger, bildearkiver, spørsmål-og-svar sider (faq), videoer, kart og kalender over hvor og når ting skjer mm. Det er også lenker til alle forbundene som er med i YS Stat.

I tillegg er alle YS Stat sine sosiale medier direkte knyttet til siden - bruk

knappene nederst til venstre (se bil-det) og få direkte feed fra Youtube, I Facebook-feeden får du nyhetene med en gang de skjer, alle bildene får du på Flickr-feeden, og vil du ha det kort og konsist fi nner du også Twitter-feeden til YS Stat der. Så oppfordringen er klar:

Følg DITT lønnsoppgjør påwww.lønn2016.no

side 19

[email protected]



Besøk fra og besøk tilDANSK TOLD OG SKAT BESØKTE NT, OG SENTRALSTYRET PÅ VISITT I TOA

Det er ofte mye reising for tillitsvalgte, men noen gan-ger går det an å slå fl ere fl uer i ett smekk?

Sentralstyret ønsker at hver tollregion skal besøkes i løpet av landsmøteperio-den, og målet nå var å treff e medlem-mer utenfor regiontollstedene.

Funn under besøketI Oslo er det korte avstander så det ble tid til å besøke både pakkepostterminalen på Alnabru, og den nye kontrollsonen på Gardermoen - Connecting Norway.

Før besøket på Alnabru, hos toll- og vareførselsseksjonen Alnabru som det korrekt heter, fi kk arbeidsutvalget i NT og gjestene fra Dansk Told og Skat (DTS) en kort forelesning om hva

pakkepostkontoret driver med, og sam-tidig fi kk man se de nye kontorloka-lene. Kontorsjefene Lars Teigen og Lars Egil Berg orienterte gjestene sammen med seksjonssjef Turid Stamnes og av-delingsjef Ole Kristian Gjørven.

De ga et godt innblikk i den enorme massen post og pakker som ankommer landet, og hvordan man er organisert for å kunne holde kontroll med varefl yten.

FRA Å VÆRE ET SKREMMENDE SCENARIO HVOR TOLLKONTROLLEN KUNNE FORSVINNE HAR ”CONNECTING NORWAY” UTVIKLET SEG TIL ET

MØNSTERVERK FOR TOLLKONTROLL

skrevet av:

Steinar Myhre KnutsenNorsk Tollblad


side 20


Norsk Tollerforbund


Besøk fra og besøk tilPakkepostkontroll ble utpekt som et satsingsområde for 2016, men hittil har eff ektene latt vente på seg. De 28 ansatte (+ fi re under opplæring) har li-kevel levert gode resultater også i år. I tillegg til Alnabru er det en egen toll- og vareførselseksjon på Gardermoen.

Kontroll av varestrømmenDet er over 50 deklaranter som fortol-ler mot Alnabru, herunder Posten som er den største aktøren. I tillegg er det et stor mengde tollfrie sendinger og lav-verdisendinger. Det er også en stor øk-ning av forenklet tollbehandling etter at verdigrensen ble satt opp fra 1000,- til 3000.-. Pakkene og kurerposten an-kommer via fl y eller trailer på landevei.

PostkontrollPostkontroll er først og fremst kontroll av umanifestert gods, og Alnabru har faste kontroller ved Østlandstermina-len og Postens Godssenter. Fokus er på narkotika, korrekt avgiftsinnkreving, legemidler, Cites, IPR, våpen og an-dre restriksjonsbelagte varer. Det tas ca 1200 beslag i året, i tillegg kommer funn av legemidler, avgiftsunndragel-ser og andre avvik som ikke anmeldes.

Når posten ankommer terminalen gjøres det først en tollvurdering av postansatte etter instruksjoner fra Tol-letaten. Posten sorterer hva som kan sendes direkte ut til mottaker, hva som skal fortolles på Postens tollproduk-sjon og hva Tolletaten ønsker å foreta kontroll av. Sendinger innenfor de to sistnevnte kategorier bli videresendt til Postens Godssenter på Alnabru.

Pakkesendinger kommer direkte til Godssenteret. Postens ansatte plukker ut sendinger til kontroll etter instruk-sjoner fra Tolletaten.

De største utfordringene i tillegg til mengden; er legemidler (som nå er forbudt å sende i post til privatperso-ner, i motsetning til tidligere), synte-tisk narkotika (som kommer i uante variasjoner, både kjemisk og hvordan

det fremstår som produkt). Cites, vå-pen og IPR-varer er også noe man av-dekker ofte under kontrollene.

Danske smuglereDen mer visuelle delen av besøket fore-gikk på Godssenteret. Her fi kk man sett tollerne i aksjon og snakket direkte med de som jobbet på ”gølvet”. Og jag-gu ble det foretatt to fl otte beslag den korte tiden NT og DTS var tilstede, både en kvart kilo hasj og en stor pakke med khat. De danske besøkende kunne ikke unngå å legge merke til at hasjen kom fra en adresse i Danmark

Connecting NorwayTuren gikk deretter videre til Gardermoen hvor resten av NTs sentralstyre hadde an-kommet. En omvisning i den nye kon-trollsonen for forenklet transfer var tilret-telagt. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. Fra forenklet transfer via One-stop security til Connecting Norway har prosjektet endret betegnelse. Og om man ikke kan skjønne hva det er ut fra navnet, er det umiskjennelig toll når man kommer inn i sonen.

Takket være et stort press fra NT, tolletaten og andre så har det blitt in-vestert store tiltak for at god tollkontroll skal ivaretas, også med dem som reiser videre i transfer. Faktisk virker systemet så sikkert at de kontrollmulighetene dette gir burde vært innført for samtlige reisende - transfer eller ei. Gode erfarin-ger i testperioden skal uansett tas med videre kunne eff ektivisere og forbedre den øvrige delen av fl yplasskontrollen.

Hvordan virker det?Kommer du fra utlandet og skal fl y videre innenlands behøver du ikke plukke opp din bagasje, gå igjennom tollkontrollen, sjekke inn på nytt og gå igjennom sikkerhetskontrollen en gang til (forutsetter at ditt fl yselskap er med på ordningen og andre vilkår).

Reiser du kun med håndbagasje kan du uansett bruke det nye tollfi lteret for

transfer, og målet er at reisende med inn-sjekket bagasje fra alle selskaper og de-stinasjoner skal inngå i ordningen. Dette stiller noen krav til selskapene - men det er stor interesse for å delta. Flyselskapet vil orientere om hvem som kan benytte ordningen før man ankommer Garder-moen. Her er det også er rekke guider som hjelper deg om du har spørsmål du ikke fi nner svar til på de store informa-sjonstavlene som er satt opp.

Etter å ha forlatt fl yet følger man skilting til tollfi lteret for Connecting Norway (transfer). Her må hver enkelt skanne sin billett for å slippe inn på rød eller grønn sone, og man er da registrert i ordningen. Tolltjenestemennene vil da få opp informasjon om de reisende som kan brukes til hjelp i utplukket til kon-troll. Bagasjen til den reisende kan be-stilles opp til kontrollsonen slik at den kontrolleres sammen med den reisende selv, med røntgenbilder, og bilder av bagasjen liggende klar. Etter kontrollen må den reisende skanne billetten sin på ny for å slippe ut av kontrollsonen og inn i innenlandsterminalen.

(Velger man ikke å benytte seg av Connecting Norway må passasjeren selv henvende seg til fl yselskapet for å få hen-tet ut bagasjen sin og gå ut gjennom det vanlige tollfi lteret og så sjekke inn på nytt.

Ingen kontroll i DanmarkBjørn Harald Kristiansen og Øystein Hynne stod for både presentasjon og omvisning på Gardermoen. Danskene var overveldet over hvor bra denne kon-trollen var bygget opp og fi kk med seg mye inspirasjon hjem. I Danmark er det dessverre ingen kontroll med rei-sende som går videre i transfer pr idag.

Sonen som er bygget på Gardermo-en er kun midlertidig og det hele vil bli fl yttet når den nye piren er ferdigstilt. Da blir det også langt mer automatikk, spesielt i bagasjefremleggingssystemet.

Medlemsmøte med godt fremmøte avsluttet dagen på Gardermoen hvor hele sentralstyret var tilstede.

...fortsettelse fra forrige side...

side 21

[email protected]



DANSK TOLD OG SKAT BESØKTE NT, OG SENTRALSTYRET PÅ VISITT I TOA

side 22


Norsk Tollerforbund


Ok, jeg skal innrømme det. Jeg liker ikke forandringer. Hvorfor kan ikke alt bare være som det alltid har vært? Det er jo slik jeg vil ha det. Eller er det det?

I dag står vi midt oppe i proses-ser som jeg er sikker på at våre etterfølgere kommer å ha et his-torisk blikk på og si «Det var da den store endringen skjedde».

En krevende øvelseOg det er litt av mitt utgangs-punkt, eller ståsted, om du vil. Jeg vil ikke kalle det en revolu-sjon, absolutt ikke, men mine konservative sider får i det minste utfordret seg litt.

Jeg har vært ansatt i Toll-vesenet, eller Tolletaten som det nå heter, siden slutten av

Artikkelforfatterenarbeider ved Tromsø regiontoll-sted og er inne i sin første periode som sentralstyre-medlem.

Stein Norgård

1980-tallet, og har hatt en følelse av at Tol-letaten alltid har vært en omstillingsvillig og kvikk etat. Nye oppgaver har blitt tatt imot med åpne armer, og så langt jeg har kunnskap om, har de blitt løst med stil.

Nå er vi midt oppe i om-fattende prosesser, der vi først har måttet gi slipp på oppgaver og kolleger, for deretter å skulle styrke grense-kontrollen, og så endelig skal vi få nye oppgaver med tilhørende ressurser. Dette er en krevende øvelse, og for mange oppleves det nok sikkert som å bli røsket ut av den daglige rytmen, eller kom-fortsonen. Vi har mistet gode kol-leger, fått endrede arbeidsoppga-ver, og er ikke helt sikker på hva fremtiden bringer.

KomfortsonenJeg har en god kollega som, sammen med mange av oss, ikke synes at det er behagelig å ta or-det i forsamlinger. Hun lot seg ikke stoppe av det, og reiste seg og innledet med følgende spørsmål under en festtale: «Vet dere hva som skjer i komfortsonen?» Det tok et par sekunder før jeg skjønte spørsmålet, og svaret var som du sikker skjønner «Ikke en dritt».

Med dette mener jeg ikke at det ikke er nyvinning eller

f r e m t i d s -tenking i Tolletaten,

langt i fra, men min oppfat-ning er at hvis man har sine

faste gjøremål og dagene går unna rimelig greit, er det alt for lett å lene seg tilbake og tenke at «Jeg jobber jo i verdens beste Tolletat, og er fl ink til det jeg driver med. Bedre kan det ikke bli.»

Vekst og utviklingKan det være slik for hele or-ganisasjoner også? At i kom-fortsonen skjer det lite nyvin-

ning og utvikling? Kan det være slik at endringer ikke nødven-digvis fører bare negative ting med seg? Kan Nye Toll reise seg som en Fugl Føniks og vise seg fram enda mer robust og komme styrket ut av de pågående pro-sesser?

Jeg har erkjent overfor meg selv at selv om jeg koser meg med min motstand mot end-ringer, det jeg vil kalle medfødt menneskelig konservatisme, er det hevet over enhver tvil at den nye tollerhverdagen som kom-mer, fører med seg store mulig-heter for vekst og utvikling. Ikke bare for meg personlig, men for oss alle og hele etaten.

Her tror jeg det er viktig at vi gjør som vi alltid har gjort; tar imot nye oppgaver og løser de i god, gammeldags tollerstil.

Grip mulighetene!

Stein

1980-tallet, og har hatt en følelse av at Tol-letaten alltid har vært enomstillingsvillig og kvikketat. Nye oppgaver har blitt tatt imot med åpnearmer, og så langt jeg har kunnskap om, har de blittløst med stil.

Nå er vi midt oppe i om-fattende prosesser, der vi

å å

f r e m t i dtenking i Tolletate

langt i fra, men min oppfning er at hvis man har s

faste gjøremål og dagegår unna rimelig greit, er dalt for lett å lene seg tilbaog tenke at «Jeg jobber jverdens beste Tolletat, ogfl ink til det jeg driver meBedre kan det ikke bli.»

Vekst og utviklingKan det være slik for hele

i j å? At i k

Konservativ, jeg?Konservativ, jeg?

side 24


Norsk Tollerforbund


Hvordan har vi det...

Er det sånn å forstå at stem-ningen ikke er helt på topp i medlemsmassen? OATF har merket en forandring blant medlemmene. En oppgitthet og en frustrasjon, men også et større engasjement!

Vi har nå passert første kvartal i 2016, og OATF har satt sitt nye styre. Dette i en tid hvor vi merker stort enga-sjement fra medlemmene i form av økende antall henvendelser og i form av diskusjoner på NTs facebook-side.

Engasjement60 medlemmer møtte opp på årsmøtet i mars, og det kom hele 40 på medlems-møtet på Gardermoen i april. Begge ste-der stilte forbundsleder Fredrik Støtvig for å snakke med medlemmene og infor-mere om hva NT jobber med. Der var det både rom og takhøyde for å ta opp saker som rører seg i medlemsmassen.

Foruten disse treff punktene hadde arbeidsgiver de samme månedene to allmøter med de ansatte, hvor det var stort oppmøte og mange veldig gode spørsmål til ledelsen. OATF ønsker også å få til et medlemsmøte sentralt i Oslo før sommeren.

Budsjett og permitteringerStyret merker at regionens stramme budsjett og permitteringer på rød-da-ger påvirker særlig Grensekontrollav-delingen. Budsjettsituasjonen i TOA er nok strammere enn den noen gang har vært, og arbeidsgiver er tvunget til å se på hvor det kan gjøres innsparin-ger. Vi er fortsatt ganske tidlig i denne prosessen, men allerede nå er det eta-blert veldig god økonomistyring med mål om å «spare der man kan».

For oss ansatte i regionen er dette en uvant og ubehagelig situasjon å være i, men vi er i endring og vi må alle gjøre det beste ut av det. Lysere tider kommer.

StemningenMed bakgrunn i engasjementet og re-gionens budsjettsituasjon merker vi at stemningen blant medlemmene ikke er helt på topp, noe vi skulle ønske den var, nå som vi er på vei inn i Nye Toll fase 2.

Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningRon Erling Pedersen, nestlederRon Erling Pedersen, nestleder

Bese økkkskssksk dagdagdagdag påpåpåpå AlAAlAlnabnabnabnabru:ru:ru:ru: PakPakPakPa kepkepkepke ostostoststterterterterminiminminalen n pn n å Aåå lnannabrubrubrurub hohooohohohoohhhhhhh ldlldtddtld oomoomomomvvisninninnning fg for or forforbubundskdskontontoreoret ot og Ag AUUi Norsrsorssrsk Tkk ollerforbundnd ogogg kokollellegergererger frfrf a Da DDDansansskk Tk Tk Toldolddld- o-- ooog Sg Sg SSkatkatkatkataatatatatatakk teftefteteftefteftefeteforbooroorboooorbo bundundndd..

side 25

[email protected]



Vi ser at omstillingen har «kostet» for mange, også de som i utgangspunk-tet ikke var berørt. Det har oppstått en situasjon hvor permitteringene, som egentlig er et gode, har blitt et onde for mange. Man føler at toppsjefen ikke forstår situasjonen, når han gang på gang opplyser at hans lojalitet går oppover, og agerer på samme måte.

Mange opplever at de, som etatens viktigste ressurs, ikke er så viktige alli-kevel. Både arbeidssituasjonen og hele etatens lønnsnivå (som jo er den enkel-tes lønnsnivå), er i ubalanse.

Vertskap for danske vennerI slutten av april hadde sentralstyret i NT et to-dagers besøk av tre tillitsvalg-te fra Dansk Told- og Skatteforbund. Den ene dagen var OATF vertskap for følget, og de ble invitert til omvisning til Toll- og vareførselsseksjonen Alna-bru og Grensekontrollseksjonen på

I OSLO OG AKERSHUS TOLLERFORENING?

Gardermoen. Det ble en spennende dag for gjestene og sentralstyret i NT, med informasjon om hvordan regio-nen jobber. Danskene ble misunnelige over hvor godt Connecting Norway fungerer på vår hovedfl yplass, og kon-trollmulighetene som ligger i dette.

To nye varamedlemmerVi vil presentere to nye ansikter i styret i OATF. Tore Hau-gen Bakke (øverste bildet) og Anton Inge Fedje ble valgt inn på årsmøtet 4. mars. Tore er 33 år gammel fra Otta. Han er utdannet læ-rer, og jobber som førstekonsulent ved tariff - og tollverdi-seksjonen. Han har vært i etaten i fem

år, og bor på Eidsvoll. Anton Inge er 31 år fra Fræna. Han er utdannet feng-selsbetjent, hvor han var aktiv i fagfo-rening i fl ere omganger. Nå jobber han som tollinspektør i Grensekontrollsek-sjonen på Gardermoen, og bor i Oslo.

Gir stadige tilbakemeldingerTOD hadde i april en workshop i regi-onen, hvor både tjenestemenn, ledere og OATF var representert. Også der ble det gitt tilbakemeldinger om hvor-dan man har det om dagen. Så TOD får situasjonsrapporter både fra ansatte og ledere. Det er bra! OATF håper og tror at ting vil bli bedre og gå seg til litt etter litt. Da vil vi forhåpentligvis bli den styrkede etaten Siv Jensen så ofte har snakket om.

Avslutningsvis vil styret i OATF komme med en oppfordring…

Husk å være en god kollega!Prøv å legge misnøyen og de negative tankene til side når vi sammen skal gjøre en god jobb. For det er jo nett-opp det vi vil, å gjøre en god jobb. Vi er der vi er, og vi må sammen gjøre det beste ut av det vi har.

Styret i Oslo og Akershus tollerforening

fotfotfofff o:o: SteSteinainar r M. Knutsenen

side 26


Norsk Tollerforbund


52 nye tjenestemenn til gren-sekontroll, i løpet av 2016. Tjenestemenn til grensekon-troll og til kontroll i forbin-delse med den storslagne ANPR satsingen.

Ikke til hele landet, nei, bare til TØN. Det høres nesten ut som et eventyr og det kan det dessverre også bli, i verste fall også et mareritt dersom man ikke

sammen med bevilgende myndigheter kan enes om gode løsninger for hvor-dan vi kan gjennomføre en slik styr-king på best mulig måte og som gir optimal eff ekt.

Forventninger og kravPengene er bevilget og står på bok. 92,5 millioner for hele styrkingen på 123 tjenestemenn. Penger riktignok med halvårsvirkning, men det er også rimelig i forhold til at det er hensikts-messig å rekruttere tjenestemenn gjen-nom året, noen tidlig, noen sent. Hva så, jo det stilles samtidig svært kon-krete krav og forventninger til hva vi skal gjennomføre. For TØN sin del

så ligger det en klar forventning om at grensekontrollen på Svinesund og Ørje skal rulle og gå døgnet rundt.

Ørje – en stor utfordringHvordan er det da mulig å sitte å være så forbannet negativ? Er ikke nega-tiv, er bare litt muggen. Det følger jo ikke med nok penger! Tollregion Øst-Norge hentet inn 11 friske nye tjenes-temenn som nå er under utdanning i kull 1/2016. Inntil videre har man valgt å fryse videre rekruttering, men håper å kunne rekruttere fl ere mot slutten av året.

Det kan skrives side opp og side ned om økonomi, om lek med tall og

Øst-Norge TollerforeningØst-Norge TollerforeningRaymond Høiden, lokalforeningsleder

Det kunne blitt så

God mediadekning: God mediadekkning: Tillitsvalgte fra fl ere tollsteder fi kk satt fokus på den skjeve tildelingen av tje-Tillitsvalgte fra flefl re tollsteder fikk satt fokus på den skjeve tildelingen av tjenestemenn i tollregionen. Ingen av de 52 nye årsverkene i Øst-Norge havner i Hedemark, på trossav satsingen på blant annet ANPR-kameraer der. Her ser vi Karl Martin Husebæk fra styret i ØNT.

faksimile: Glomdalen

side 27

[email protected]



om forskuttert rekruttering, naturlig avgang etc. Tolldirektøren og region-direktøren har vært på allmøter i re-gionen og orientert om situasjonen til et stort antall tjenestemenn.

Dette er bra og det ble satt pris på av oss ute. Samtidig er det et faktum at vi ikke klarer å rekruttere det antal-let tjenestemenn vi hadde håp om. For Svinesund sin del er det ille nok, men udramatisk i forhold til situasjonen på Ørje. Det vil være uklokt å sette et bas-tant krav om at det skal rulle 24/7 på Ørje innen utgangen av 2016, dette ble også klokelig bemerket av tjenestemenn fra Ørje og fl ere på allmøtet på Svine-sund. Vi ønsker ikke å være tilstede på jobb uten samtidig å kunne ha slagkraft og vi ønsker ikke å komme i en situa-sjon hvor tjenestemenn kun er på jobb for å ivareta et prinsipp om 24/7.

Tvinger vi dette gjennom kan vi fort bli sittende med svarteper i for-hold til ønsket resultatoppnåelse/motivasjon og trivsel. Det å rekruttere et stort antall tjenestemenn på veldig kort tid er i seg selv utfordrende og an-dre regioner har også gjort seg den er-faringen at rekruttering innen et visst nærområde kanskje er ønskelig i for-hold til turnover, stabilitet etc.

Dette forstår alle og her er det bare om å gjøre å spille hverandre gode.

Hva må ofres?Det sier seg selv at denne kabalen ikke går opp og her må planene slankes, el-ler slaktes. Vi lander nok på sistnevnte når satsingen i Hedmark skal beskri-ves. Fra innledende planer om å kunne rekruttere 10 personer til Kongsvinger, Hedmark viser fasiten = 0.

Det er i den delen av regionen plan-lagt med over 40 ANPR-lokasjoner, altså en betydelig del av satsingen på kameraovervåkningen i Øst. Systemet skal være oppe og gå i løpet av 2017 og det vil nærmest være å anse som en skandale dersom vi ikke samtidig kla-rer å møte utbyggingen med operative mannskaper for å høste fruktene.

Det er ikke vanskelig å forstå

frustrasjonen som ledere og medarbei-dere sitter igjen med etter tidenes nese-styver i Hedmark.

Hvem vant – Toll eller SkattHer kåres ingen vinnere, men det er grunn til å tro at etaten har kommet dårlig ut av prosessen rundt Toll/Skatt og hvordan det nå gir utslag i en svært anstrengt øko-nomi. Når etaten har blitt trukket mer en 30 mill. kroner mer i lønnskostnader enn hva som faktisk var lønnsmidlene for våre kolleger som ble overført til Skatt så blir det smalhans en stund fremover. Når TØN trekkes for 2,5 mill. mer enn hva som ville vært rimelig og i tillegg da har avgitt kritisk kompetanse innenfor regn-skap, revisjon og jus og som alle må erstat-tes innenfor eksisterende budsjett, ja da vil jeg påstå at vi har kommet tålig dårlig ut av denne øvelsen.

Det går jo så det griner?Ja, det gjør jo faktisk det og vi må ikke underslå at vi i løpet av de siste årene har utviklet oss i veldig positiv retning innenfor grensekontrollen i etaten. Vi har fått tilført verktøy og utstyr som i stor grad bidrar til at vi løser samfunns-oppdraget på en fremragende måte. Vi utfører jobben med solid integritet og fremstår overfor publikum som en profesjonell samfunnsbeskytter.

Utrykningskjøring gir rom for nye måter å løse oppgavene på og ANPR -kameraovervåkningen gir oss mulig-het til å være tilstede og gjør oss i stor grad uforutsigbare overfor de vi ønsker å ramme. Overgangen til nødnett, innføring av trening i konfl ikttakling og bruk av forsvarsspray er andre mo-menter som viser at etaten tar sikker-het på alvor og at vi ønsker å ta vare på folka våre samtidig som det også gjør oss godt rustet til å løse oppgaven.

Er vi en gjeng med sytepaverOverreagerer vi når vi stiller spørsmål ved satsingen og fremstår vi som noen sytepaver. Ikke i nærheten, vi er tvert imot en topp motivert haug med tje-nestemenn som ønsker det beste for

utrolig bra (UTFORDRINGER OGSÅ I ØST!)

butikken vår. Vi ønsker å medvirke til at det foretas kloke beslutninger til det beste for etatens resultatoppnåelse som faktisk også i veldig stor grad er syno-nymet med tjenestemennenes trivsel, motivasjon og yrkesstolthet.

Dette er ikke for mye forlangt, vi gir fi nansministeren kred for departe-mentets handlekraft og leveringsevne, men gir også klar beskjed om at vi ikke aksepterer at satsingen går i vasken på grunn av faglig dårlige vurderinger.

Tolletaten er under omstilling og omstilling koster. Knallharde kutt sam-tidig med at etaten bruker store penger på omstillingsprosesser går ikke hånd i hanske med styrkingen av grensekon-trollen. Det går på bekostning av den!

Finansministeren har selv på TV2 nyhetene hevdet at dette naturlig nok vil ta noe tid, det er helt udra-matisk og vi er helt enige! Konklu-sjonen må derfor bli;• Ørje styrkes over tid, basert på

gode faglige vurderinger.• Styrkingen vi ikke klarer å gjen-

nomføre i 2016 jobber vi videre med inn i 2017.

Med ønske om en knallgod grense-kontroll!

Raymond Høiden,Leder, Øst-Norge tollerforening

side 28


Norsk Tollerforbund


Etter diskusjoner på medlems-møter og forhandlinger med Peer Gynt Tours AS, ble det enighet om at medlemsturen høsten 2015 skulle gå til Cata-lonias hovedstad - Barcelona.

Byen er Spanias nest største by, og er foreslått som reisemål fl ere ganger tidli-gere. Barcelona rangeres av mange som storby-favoritt nr 1, ikke minst på grunn av normalt god temperatur, mange se-verdigheter og spektakulær arkitektur, shopping samt deilig mat og vin som kan nytes på byens utallige restauranter.

GGGGGGuuuuiiddddeeett ppååå nnnoooorrrssskkkSå det var med stor forventning av at 33 seniorer møtte opp på Gardermo-en den 14. september. Innsjekking og

fl ytur med Norwegian gikk bra; “block-booking” gjorde at ektepar automatisk ble tildelt sete ved siden av hverandre.

På Barcelona fl yplass ble vi møtt av vår guide - Ester Poli - med stor plakat med foreningens navn. Guiden, opprin-nelig fra Italia, hadde bodd fl ere år i Nor-ge, og besøkte jevnlig Oslo med guiding av turistbusser på spansk og italiensk. Hun var blid og hyggelig, og ikke minst hadde hun fullgode kunnskaper om Bar-celona og katalanske særegenheter.

På våre utfl ukter orienterte hun livlig på norsk om severdigheter, det spanske folk, sosiale forhold samt mat og drikke - “topp score”.

RRRRRRRuuuuusssslleee påpå llaaa RRRRaaammmmmbbbbbllaaaaVed ankomst til vårt hotell - HCC Montblanc - bar det rett til matsalen for en deilig tre retters lunsj med hhv

salat, kylling og eplekake. Etter maten var det innsjekk på rommene, som var godt utstyrte med TV, aircondition, minibar, wifi og safe. Hotellet, som hadde en bakgård med servering og et lite svømmebasseng, lå sentralt til kun 500 meter fra Plaza Catalunya.

Ettermiddagen var til egen disposi-sjon, og de fl este benyttet anledningen til å vandre litt rundt i nærområdet. Noen gikk også nedover den kjente hovedgaten La Rambla helt ned til hav-nen, med innlagt stopp på det berømte matmarkedet La Boqueria underveis.

Ved halv-åtte tiden møttes alle i re-sepsjonen for felles gange ca 600 meter til Restaurant Farga Gran Via, hvor vi på hvite duker ble servert tapas, havabbor og kake med is. Etter en god middag med tilhørende vin, var det en glad gjeng som på lang rekke toget tilbake til hotellet.

FORSINKET REISEBREV FRA SENIORFORENINGENS TUR TIL BARCELONA I SEPTEMBER 2015

GodGodo guguidiiding:ng: OppOppOppOppppppprinrinnrinrinnnelnelig i itataliensknskskskskskskssksks , ggg, g, uiduidddu e ie i SpSSpSppppppananianiananianianiaanan a sa saa sssssa saa ssa omooomom om m omomo kunkukuuukununkunkukukukuu ne nen detde nooonorskrsrskkkrskkksrss sspspspsspspråkkkkråkåkråkrårå eeet.et.et.eet.ee UnUnUnUnUnderderderderderrd rr tutuuuuuututututuuuurenrenrenrenrenrenrererenrree fi fi fi fifi fififikk kk kkkkkkkkk de de ddee dede 33 33 3333 33 33 reieireireireireireirereireereieisesensensensensensenennss nss de dededeeededede fyfyfyfyfylfylfyllt t lt t opoppopppppppo kukukukunnskapapapppsbsbsbasbasbabaaassssbbb nkenkenkenkeenk n fn nn ffn fnn fra rrraguiguiiiidendenddded EsEssEstertertertererer PoPoPoPoli.li.li.li

tekst og foto: Per Eirik Ask Johannessen

side 29

[email protected]



RRRRRRuuuunnnddddtttuur ii bbbyyyeeennnDag to av oppholdet var viet en hel-dags sightseeing i Barcelona. Bussen tok oss på en fi n rundtur gjennom ulike deler av byen, og mye av tiden ble viet arkitektur og severdigheter etter den berømte arkitekten Antoni Gaudi. Blant annet ble vi i starten vist de kjente husene Casa Batlló og Casa Milà. Senere på dagen katedralen La Sagrada Familia og Park Güell.

Gaudi som bl.a. favoriserte

jugend-stilen og mye mosaikk har et-terlatt seg mange mesterverk som er på den såkalte verdensarvlista. Gaudi levde imidlertid ganske asketisk og døde dra-matisk da han ble påkjørt av en spor-vogn i Barcelona 74 år gammel. Da var han så fattigslig kledd at ingen kjente han igjen, så hans lik ble etter lang tid funnet på et sykehus for fattige og han fi kk til slutt en verdig begravelse.

På vår ferd passerte vi også det sen-trale knutepunktet Plaza Catalunya,

den fl otte gotiske katedralen i det opp-rinnelige Barcelona, tyrefekterarenaer, museer og ikke minst byens gamle og imponerende tollbod. Vi passerte bo-tanisk hage, Miro-museet, olympia-stadion og svømmearenaen fra OL i 1992, før bussen tok oss til toppen av en 320 meters ås eller høyde kalt Mon-tjuic - angivelig “jødehøyden” (eller Jupiter-høyden fra romertiden).

CCCCCCaaaammmmmmppp NNooouuuStedet er også kjent for den gamle bor-gen, hvorfra den opprinnelige byen og havna ble overvåket og styrt fra ca år 1600. Senere har dette vært fengsel i Franco-regi. Hit til denne grønne lun-gen gikk det også en svevebane, og det var panoramautsikt over hele byen og ikke minst over havna rett nedenfor, hvor det lå en rekke cruiseskip ved kai. Ikke langt unna kunne vi også skue ned på den kjente fotballstadion Camp Nou, hjemmebanen til ”Barca” og som huser nesten 100.000 tilskuere.

IIImmmmmmpppoooonnneerreeennnddddeee bbbyyyggggggggeeeepppplaaassssssI Catalonia ønsker fl ertallet å løsrive seg fra resten av landet, og regionens eget gul- og rødstripede fl agg vaier i gater og fra mange vinduer. Via havnepromena-den og den olympiske landsby, bar det avgårde til lunsj på Els Porxos.

Gode og mette gikk vi fra denne restauranten et lite stykke til det mest berømte Gaudi-monumentet - La Sa-grada Familia, med mange millioner besøkende hvert år. Her ble vi guidet rundt med øreklokker og fi kk detal-jert informasjon om arkitekten, de ulike tidsepoker (inkl kriger og byg-gestopp) samt Gaudis inspirasjoner og byggemetoder. Denne katedralen ble påbegynt allerede i 1882, men var langt fra ferdig da Gaudi døde. Det var fremdeles en byggeplass når vi besøkte kirken, og bl.a. fl ere tårn/spir mangler. Planlagt ferdigstillelse er angivelig år 2026, dvs 100 år etter Gaudis død. Et kjempeimponerende byggverk!

Etter besøket i denne basilikaen, var neste stopp den Gaudis pregede

MusMusMusMussMussssM sstt-St-Stttt ee eee ee ee i Bi Bi arcarcrr eloelooona:na:a Å sÅ sÅ see ddddde ae e ee e arkrkerketektekee tontononiskiskiske me me mestestervervvvvvvvvvverkene titiil Al Alll ntontooni nni GauGaudddiidi høhhøørøhhø er rrrr hjehjejejejeejehjeeehjej mmemmmemmemmm ppå på ppppp allllallallalla es eess eeses føførførføførstestesteste BaBaBaB rcercercercelonlonlonlona-ba-ba-baa esøeesøsøe øs k.k.. ParPaara kk Gk Güelüelll,l, La LL SagSagS radrada Fa FFFFFFFFamilial ogggggg huhuhuusensene Ce e Ce asaasasaaasaa BaBaaaaatllló oó g Mg MMMg ilàilàilàilàilàà....


side 30


Norsk Tollerforbund


parken - Park Güell. Her var det også mye fl ott å se, både bygninger, ulike parkdetaljer, søyler, mosaikkverker og mange arkitektoniske elementer. Om-visningen i denne store parken tok naturlig nok litt tid, men det var god anledning til å ta seg noen sittepauser for trette bein. Det ble også tid til å rusle litt rundt på egenhånd før dagens kulturelle reise ble avsluttet. Tilbake på hotellet, ble det tid til litt avslapping før dagens middag ble inntatt i hotel-lets spisesal. Hovedretten var kjempe-god med (påstått) norsk laks.

VVVVVVVViinnnnpppprrooduuukkksssjjooonnnPå dag tre var det utfl ukt til området Penedés og en stor vingård syd for Barcelona; faktisk nabogården til det kjente merket “Torres”. På gården Pa-rés Baltà ble vi vist rundt og gitt en god innføring i økologisk vinproduksjon (rødvin, hvitvin og cava); vinranker, innhøstingen, de ulike lagringsmeto-dene og lagringstidene. Enorme eike-tønner rommet de gyldne drikkevarer. De fl este klemte seg igjennom en trang og skummel trappegang og besøkte cava-kjelleren 18 meter under bakke-nivå. Der var det mye spindelvev og ikke minst 1000-vis av velfylte fl asker som jevnlig måtte gis en omdreining.

Den avsluttende vinsmakingen med brød, oliven og en rekke smaksprøver, fi kk selvsagt stemningen på topp. Un-derveis tilbake til basen var det stopp

...fortsetter fra forrige side...

for lunsj på den lokale restauranten Cal Blai. Her må vi nok si at ostekaken kan-skje smakte bedre enn hovedretten.

Tilbake på hotellet var ettermidda-gen til egen disposisjon. De fl este tok en runde i byen og besøkte La Ram-bla, havneområdet med den kjente Columbus-statuen, det store matmar-kedet eller en spasertur i det gotiske kvarteret (gamlebyen), som er en av de best bevarte middelalderbydelene i Europa. Noen gikk rett og slett på en velfortjent shopping i fristende

klesbutikker. Den siste middagen ble inntatt på restaurant El Mussol. Vi gikk i samlet tropp ca 350 meter fra hotellet. Restauranten var fi n, men maten - artisjokk, kylling og sitrondes-sert - var ikke så mye å skrive hjem om.

NNNNNNNeeeesssttteee sstooopppppp,, LLLiisssbobobobooaaaaPå morgenkvisten dag fi re var det tid for å pakke og gjøre klart til hjemreise. Etter frokost var det utsjekking fra ho-tellet, og deretter tok bussen oss tilbake til fl yplassen. Norwegian var i rute og hjemreisen gikk greit. Alt i alt var det en fi n og opplevelsesrik tur. Alle var i godt humør og meget fornøyde, og rei-sefølget ga mange gode tilbakemeldin-ger. Det var heldigvis ingen skader eller negative hendelser, slik at alle 33 kom seg vel hjem igjen - med noe slankere lommebok men rikere på opplevelser.

Og nå er påmeldingene til Senior-foreningens tur høsten 2016 til Lisboa godt i gang.

ParPaPark Gk GGüelüelllllllllüell:::lll:l: l: lll EnEEnEnEnEn nEnEn En nnEn EnEnn litlitlitlilitlitttittititteneeenneneneen en en en enennen hhhhvivhvihhhhvhvhhhhhhhv l il il i sststss eineinnieinsofoffaenaaenenenennenne ie ie i GaGGGaudiudis bs berøerøerøømtemtetmteteemt pap rk ppppå på ppåpp toptoptoptoptoptopttoptopopopo penpenpenpenpenpenpennnpp avavavav bybybybyen.en.en.n.en

ØkoØkokk loglogiskisk vivinprnproduoduksjksjon:on::n EnEnEnormormo e ee eikeiketøntønneneereerereeee memeeeed gd gd gd gd yldyldyldyldne ne nee dridrid kkekkevarvarer er somsom titil sl ssslutlutlutlutt et ndendedededendedededeedededederrr rrrrr somsomos rørøødvidvin,n, hvihvitvitvin on og Cg Cavaava påpå fl fl askaskeneene titil hl høøøyrøøyryrøyrøyryrø rrø ry e.e.eee

I løpet av en apriluke besøk-te vi byene Roma, Napoli og Milano. Når vi vandret rundt i disse byene og så mange av de kjente landemerkene, var det likevel uunngåelig å trekke noen korte linjer til-bake til antikken.

Med sine over 60 millioner innbyggere er Italia et av Europas mest folkerike land. De tre største byene er nettopp de vi besøkte under turen. Innbyggertallet både i Roma og Milano er på ca 4 millio-ner, mens Napoli på tredjeplass har ca 3 millioner. Italia ble ikke samlet til én stat før i 1861 og landet ble republikk i 1946

tekst og foto:Leif S. JørgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

PÅ DE FLESTE PAKKETURER TIL ROMA OG ANDRE ITALIENSKE BYER ER DET OFTEST ANTIKKEN

SOM ER HOVEDTEMA. DERFOR VAR JEG RASK TIL Å MELDE MEG PÅ, DENNE GANG SOM

DELTAKER, NÅR TEMAREISER FREDRIKSTAD OG MIN VENN ARNT STEFANSEN HADDE LAGET EN HELT NY TUR OM DET MODERNE ITALIA.

med en president som statsoverhode og et parlament med to kamre. Landet er delt i 20 regioner som igjen er delt i 95 provinser og ca 8000 kommuner. Det kreves ikke mye fantasi for å skjønne at det i dette landet kan være en lang vei fra forslagsstiller til endelig vedtak.

Staarttt ii RRRRRRRRRRRRRooooooooooommmmmaaVi ankom Roma ved lunsjtider og tok inn på det sjarmerende gamle hotell ”Albergo Santa Chiara”, meget sen-tralt beliggende bare hundre meter fra Pantheon midt i det historiske sentrum. Her skulle vi bo i tre netter. Etter inn-sjekking tok Arnt Stefansen oss med på en liten spasertur for å gjøre oss kjent i nærområdet før dagen ble avsluttet med en fl ott velkomstmiddag på tradisjons-rike ”Ristorante L’Angoletto”.

Neste formiddag innledet vi vår sto-re byvandring med en kort tur innom noen av de kjente landemerkene i Roma: Capitol-høyden, Forum Romanum, Victor Emmanuel-monumentet, keiser Trajans marked og Fontana di Trevi.

GGamGamGamGamGGamGamammmelmelmelmelmeemelmm t ot ot ot ot oooott oggg ng ng nggggg yttyttytt::::: SelSelSele v ov oov om tmm m tttm ureureureureurer n sn sn sn sn skulkulkulle lle visvisvisv e de de dddet et ett modmododernernrne Ie Ie taltalaa ia,iaia, slslsls ik ik ik somsomomsomommo dedededeededdedd n ”n ”nn n økoøkkoooologloglogoglogloglloglogloggiiskiskiskiissskissis e” e” eeee” eeeeeee b lbb lbololololiiigbgbgbbigbbbgbbbbigbbbigbigbbbbloklokloklokokoklokokokolokoolllololloko kkkkkenkenkenkenkenkenennke ii MilMilMilMilMillMMilMMilanoanoanoaanonoanononoanonoanonooananoo tittitititit ll hl hl hl hl hl hl høyrøyrøyrøyryrrrøyyrrrry e,eee,e,eeeeeeeeeee kankankakakankanakakakakankankanka mmmamamamammmm n in in inn in in in innn in in ikkekkekkekkekkekekkekkekkekekkekekkee vævævææævææææærere re re rere rere i Ri Rii Ri Ri Riii Ri Ri Ri Ri Rii omoomomamomamaomaomaaom kkkkkkkkkkkkkuteuteuteuteuteututeuteuteuteuuteuteutten ån ån ån ån ån ån ån ån ån ån ån ån ån åå ogogogogogoogogogogoggogooogoggså så såsåså såså så såså såssåååsåss få få få fåfåfå medmedmedmedmedm seseseseseg sg sg sg sg ssg porporporporporporporororor frfrfrfrfrfrrfrrrra aa aa aa aa aa aa aa antinntintintintintintitikkekkekkekkekkekkkekkekkkken -n - FoForumrumm RoRomanmanmanum um um tiltiltit veveveev nstnstnstttttre.rrere.


Itaalieeennnnnsssssssskkkkkkkkkkkkk ssssttyyree oooooogggggggg ppppooolitttikkkkkUnder vår byvandring tok vi en stopp på Quirinaleplassen der Italias presidentpa-lass ligger. Presidenten velges for sju år av et valgkollegium og nåværende president er Sergio Mattarella som ble valgt 3.fe-bruar 2015. Bare en uke før oss hadde presidenten besøk av vårt eget kongepar. Ved nasjonalmonumentet hadde vi kort tid tidligere sette en krans med norske bannere på den ukjente soldats grav.

Fra presidentpalasset gikk turen vide-re til Piazza Colonna der landets statsmi-nister holder til. Her hadde vår reiseleder avtalt et møte professor Gianni Bonvi-cini som var rådgiver for tidligere stats-minister Romano Prodi og som kjenner maktens korridorer bedre en de fl este. Professoren fortalte meget åpenhjertig om politiske maktkamper og utbredt korrupsjon som for noen år tilbake førte til politisk skandale og maktskifte.

Sammen med professoren vandret vi videre til Piazza Montecitorio der parlamentet holder til. Begge kamre velges av folket. Deputertkammeret har 630 plasser mens Senatet har 315 valgte senatorer samt noen tidligere presidenter og fem andre utnevnt av presidenten i Senatet. En rekke saker og lover må vedtas i begge kamre, men nåværende statsminister Matteo Renzi, som har sittet siden 22.februar 2014, har fremmet et forslag om å redusere senatets makt. Forslaget skal om kort tid opp til votering, mens synes å ha støtte i befolkningen.

Røødeee BBBBBBBBrrrrrrrriiiiiigggggggggaaaadeerrEtter lunsj fortsatte vandringen til ste-det og minnesmerket der liket av tidli-gere statsminister Aldo Moro ble fun-net i bagasjerommet på en bil 9.mai 1978. Arnt Stefansen fortalte om hva som hendte fra kidnappingen 16.mars til liket ble funnet 40 dager senere.

Moro skrev i fangeskap en rekke brev til sine partifeller med bønn om hjelp, men mye tyder på at partifellene ofret ham i en intern maktkamp.

Daageeennnnnssssssss IIIIIItttttttaaaliaaEn kveld i Roma var vi invitert til fore-drag om dagens Italia og middag i re-sidensen til ambassadør Bjørn Gryde-land. I Milano møtte vi senere på turen også Elisabeth Meyer som er leder for Innovasjon Norges kontor der. Begge holdt meget interessante foredrag om forholdet mellom Italia og Norge og om italiensk økonomi og samfunnsliv.

Italia er verdens åttende største økonomi og medlem av G8-gruppen. Selv om landets utenlandsgjeld er blant de høyeste i Europa, er økono-mien sterk og landet er på ingen måte i samme situasjon som f.eks. Hellas.

Det er store forskjeller i levestan-dard mellom det fattige sør og det rike nord der krefter agiterer for å opprette en egen stat for å slippe å subsidiere det fattige sør. Italia er Norges niende stør-ste eksportmarked og på åttendeplass av de land Norge importerer varer fra.

Skkoleeeggggggaaaaaaaaaaannnnnnnnnnnnggggg ogg ffffaaaaaammmmmmmmmmiillliiieeeeeFra både Grydeland og Meyer og se-nere vår lokale guide i Milano fi kk vi høre om hvor viktig familien er for ita-lienerne. Det heter seg at barna skal få 12 års gratis skolegang, men vår lokale guide i Milano karakteriserte skoletil-budet som en katastrofe. Det off ent-lige er ikke i stand til levere det mest nødvendige skolemateriell slik at forel-drene må dekke mye av dette.

Skoleferien på hele 3,5 måneder er også en enorm utfordring for foreldrene. Når ungdommen skal starte videreut-danning, må de fl este be foreldrene om økonomisk hjelp da det er svært vanske-lig å få lån. Når de kommer i gifteferdig alder, klarer de ikke etablere egen bolig uten nok en gang å be foreldrene om hjelp da bankene ikke er særlig utlånsvil-lige. Det er derfor vanlig at de unge blir boende hjemme hos foreldrene både til etter fylte 30 og 40 år. Barna har også plikt til å ta seg av sine foreldre når disse blir gamle. I motsatt fall kan de risikere bøter fra det off entlige.

Vaatikkkkaaaaannnnnnnnnnneeeeeeeeeeeettttt oogg ppppaaaaaaavvvvvvvveeeennnnnEn formiddag i Roma hadde vi en av-tale med Jan E. Hansen som tok oss med på en fasinerende reise tilbake til antikkens Roma, viste oss berømte monumenter og trakk linjer fra antik-ken og fram til dagens Italia.

Jeg har to ganger tidligere besøkt Roma og Vatikanet, men dette var første gang jeg fi kk anledning til å komme inn

MakMakkMakktetentenenenentete s ts ts ts tttttttttttindindiiiiiii der:er:rr OppOppOpp gjgjg ennennom om hishistortorienien hahhaar sr sr srr stattattattatt sleslederdeded neee smysmysmysmykkekkekkekket stt st st eg egeggeg e medmedmeded prprpraktaktaktakk bygbygbygg fg fg fffforor or å uå uåå undendendenderstrstrstrekrekreke me me me maktaktaktakttenenennne . TTTiTiTiTiTiTillll vl vlll vensensensensenstretretreetrtrer seseseseeseseser vr vr r vvr vrr vvr vrr i Ci Ci CCi CCi Ci Capapaapippiapp tooloololtoolto -h-hø-hø-hø-høøøøøøøøøøø-høøøøøydeydeydeydeydeydeydeydeydeeeydeyyyyyden sn sn sn sn sn oooomomom i di i ddi ddag ag ag ag ag ag ag ag g ag ag ag ggg stsstostostostostostosstosststosststt rt rt rt rt rttt setssetsettttssesetsett et ettt r r nn.museer på plassen Michelangelo tegnet og fi kk bygget. I midten er bløtekaken i Roma, monumentet for kong Victor Emanuell II, den første kongen for et forent Italia, musmusussmusseeeereereererreer påpåpåpå plpplassassassenen MicMicMicM helhele angngananga eloeloeloe tetet gneg t ot og fig fig kkkk byygggegeeettttmuseer på plassen Michelangelo tegnet og fikk byggetmusmusseereereeereer påpåp plassas en Michelangangeloelo tet gnegnet ot g fig fikk bygget I mI midtidtenen ereer ”bl”bl” øteøteøtekakkakkaken”en”en” ii RomRomaa monmonumeumentententeet ft ft orror kkonk gI midten er bløtekaken i Roma monumentet for kongI mmidtene ere bløteø kaken i Romo a monumentet for kong VVictctic oro EmaEmanuenueelll IIII ddedd fn fffn førsørsørsøø tttttettee kkkkkonkonkononkonngegegengenenenee fffofofofof r er er er eeeet ft ft ffffffforeoreorereeeererentntntnt ItaItaII lialiaVictor Emanuell II den første kongen for et forent ItaliaVVVVictor Ema enuellll IIIII den fffførsøøø te kongenen fofoo er er er eee ft forereeerer ntnntn ItaItaliaogså kalt ”fedrelandsalteret”. Helt til høyre ser vi Montecitorio-palasset hvor ett av kammerne i det italienske parlamentet møtes. Italia har i dag to kammere ikke ulikt slikdet var i det gamle Roma, med patrisierenes (adelen) senat og plebeiernes (vanlige folk) tribuner, som begge må godkjenne hverandres lovforslag for at de skal trå i kraft.

...fortsettelse fra forrige side...

i Vatikanmuseet og Det sixtinske kapell. Endelig! Her hadde vi også et kort møte med en svensk medarbeider fra Vatikan-radioen som fortalte om pave Frans og hans mange radikale utspill etter at han ble valgt til pave i mars 2014.

Naapooollliii ooooooooooooogggggggggg PPoommpppppppeeeeeiiiiiUnder den tre timer lange bussturen fra Roma til Napoli holdt Arnt Stefansen fl ere interessante foredrag med temaer om alt fra mafi a til pizza. Om etter-middagen hadde vi en kort byvandring i Napoli, mens vi neste formiddag tok turen til Pompeii og der fi kk høre om det ødeleggende vulkanutbruddet i år

79, om risikoen fl ere hundre mennes-ker som bor rett nedenfor den aktive vulkanen opplever i dag og om hvor-for napolitanerne er så overtroiske. Et-ter lunsj dro vi med høyhastighetstog videre til Milano hvor vi skulle bo de neste tre nettene.

MiilaannnoooooooByen er landets økonomiske hovedstad der etterkrigstiden er preget av en for-midabel økonomisk fremgang til tross for store sosiale svingninger og politiske dramaer på 1970-tallet. Tidligere tung-industri er avløst av nye næringer innen fi nans, reklame, mote, design, media og

gastronomi. Møtet med leder for Inno-vasjon Norge var sentralt under besøket i byen, men selvfølgelig fi kk vi også av-lagt et besøk i byens berømte operahus La Scala, den verdenskjente katedralen Il Duomo, det eksklusive shopping-galleri-et Galleria Vittorio Emanuele, motega-ten Via Montenapoleone og ikke minst det tidligere klosteret som i dag er mu-seum og rommer det berømte veggmale-riet ”Nattverden” av Leonardo da Vinci.

GOD REISELYST

Leif S. J.

NaNaNaNapNaNapNapNaNNaNaNaNaN olioliiioo :::: yyyyyyyyyyyyeeeneneeenenen PPomPomPomPomPomPomPomPomPomPomooP pepeepeipeieipepeipeipeipepepe II. I. II. I. I rururruruineineineinenenenene kankankankana mamamamaan sn sn sn se ge ge ge ggamlamlamlamle ue ue ue utgrtgrtgrtgrgrrrravavavavdavdavvdavavavv e e e ee e re re rrre rruinuinuinuinuuinuinuinuinuinuinuinuiinuiu nuinu nnnu erer eereer er ereeer eer rrrr r i i kki kkkoooontonto rarasraasasrasasasaast tttil i modmmodmodomodmododernee e eVVulVulV kkkkankankanankkank eeeeen enen nen eeennnnnn nn ne VesVesVesVesVeVesVesVesVesVesVeseVe uvuvuvuv vvuvvvv somsomsomsommommmmsom lilililililliiiligggggggggggggggegeggggggg r ur ur ur uuuuttttttetetetenttt foro NaNaNaNaaaaaNapololpolpolpopololpololpolollli bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi bi bbi bb beeeegreeg avdda e ii årår 779797 blblblblbllanananananntnnttntan anannetnet bbbbbbb enenCaCaCaCaastestestestestesstel Nl Nl Nl NNNuovuovuovuovuovu o, o,o, o, o, o selselselselselv ov ov ov ov om bm bm bm borgorgorgorgenenenenn ikkikkikkikke ke ke ke kkanananan siesiesiesies ås ås ås åås vævævæævævæværereeeeeeee ee eeeeeeeeee helhelhehehehehelhelhelheehelheheleeeee t t ttttttkukukuuuunkukukukukukkuk st st medmmedm aaananannanantiktikkktikkkkkkkkkkenkenkkkkekkk s ms motiotiververv . BBildldddddddet etet t titilitiltil høyreyre vivviiiiviviiiiiseserser arartikktiiitikti kelforfatattetereen ene selseselselselselvvvvvv uvv uvv uv uv uuv uv utenententententent nforfoforfo CCaaaassss ””””””””””nnynyny”y”ny”ny (n(nn(nuouuooovuouovovu o).o).o).o)o)oo)o)o

MMMMMiiiilMiiii anoo: :: DenDenDennnnenne byebyen iiin innnennennn holholderderre memememer er er er eenn nnnnnn ffotfotfototbalbalba llalaagengene Ie nteer or og Mg Mg ilailalailan. n.n. n. Et Et Et Et t av av av vav a ververververe dendendddendddens ms m teste kjk ente malerieriei r -r - ”N”N”NNatattMMMM tttverververrrre dendeneeendenededeneeee ” ” ””” a” a” a a” a” a””” a” v v Dv Dv Dv Dv DDv DDv Dv Dv Dv Dv Dv DDvv a a a a Va Vaaaa Va VVVVincinnncnnci ei eeeeeeeeeer hr hr hr hr hr hhhr hhr hhhhhøreøreøreøøreeøreøreøøreøøreøøø eeer hr hr hhhhr hr hjemjejjememjemj mememe meee eee e e i di di di di di dennennenenenennnnnennennnenenneen eeeeeee etttmomomomoomomotoomotmomomm ebyebyebyen.een.e IIII midmidtenten seser vvvvi Ii Italtalala iasiasasas høhøhøhøyesyeyeyeste te bbybygbygb g,g,ggg menenmennns ks ks ks kateateateatedradradradralenenlen IlIlI Dooooumoumoumoumo vivviv serserserser atatatat ararararkitkitkitkitektektektektek ureureureuren in in in ikkekkekkekke ststststo no nnnooe ooe tililtilbakbakbakbakeeeel e fe fffoor or o nåtnåtnåtåtåtååååå ideideideideideden inn in inn in innn in iii MMiiMiiiiddddededddddddddddddededd lalaalalderderderrrrrderrd renenenen.en.enn.en.en.neee

side 34


Norsk Tollerforbund


– De siste 15 årene har nor-ske arbeidstakere hatt en års-lønnsvekst uten like. Vi har alle fått 50 prosent mer å rutte med. Ingen andre land har hatt tilsvarende vekst, men nå kan festen være over, tror sje-føkonom Helle Stensbak i YS.

tekst: Svein Age Eriksen, Finansfokus

I fem år har hun sittet tett på tallene som legger grunnlaget for årets lønns-oppgjør. Som YS’ representant i Det tekniske beregningsutvalget for inn-tektsoppgjørene (TBU), er Stensbak en av dem som absolutt har et ord med i laget når TBU hvert år diskuterer kro-ner og desimaler før årets lønnsoppgjør.

Mindre økning i fjorMandag 22. februar off entliggjorde

TBU sin foreløpig rapport. Den viser at i 2015 var årslønnsveksten for alle ansatte i Norge på 2,8 prosent, mot 3,1 prosent året før. I frontfagene var årslønnsveksten henholdsvis 2,5 og 3,3 prosent. Konsumprisindeksen KPI økte med 2,1 prosent i 2015, mot 2,0 pro-sent i 2014. Dette betyr at i 2015 økte kjøpekraften for alle med 0,7 prosent, mens økningen var 1,1 prosent i 2014.

Høyest i fi nans– Ansatte i fi nansnæringen hadde i fj or den høyeste lønnsveksten av alle grup-per med 4,2 prosent mot 2,9 prosent året før. Når vi trekker fra prisstignin-gen sitter fi nansansatte igjen med en reallønnsvekst på 2,1 prosent i 2015 og 0,9 prosent i 2014. Det er igjen store bonusutbetalinger til høytlønte i fi nans som forklarer den høye lønnsveksten, noe som dessverre de regulativlønte ikke får samme gleden av. I dag er det slik at næringens høytlønte trekker opp vekst-tallet, og dermed kan de blokkere for de

regulativløntes lønnsvekst. Det burde vært en bedre inntektsfordeling mellom de ulike gruppene i fi nansnæringen, un-derstreker sjeføkonom Helle Stensbak.

Hun tror tiden med over to prosent reallønnsvekst i året hvert år kan være over. Det blir ikke striskjorte og havrelefse siden vi er oppe på et godt velstandsnivå, men folk bør belage seg på at lønnsvek-sten ikke blir like høy i tiden fremover. I motsetning til sjeføkonom Øystein Dø-rum i DNB tror hun ikke det blir noen reallønnsnedgang for arbeidstakerne i 2016. Hun mener at å opprettholde kjø-pekraften er en fornuftig - og fortsatt en mulig øvelse i norsk økonomi.

– Historisk har det vært et viktig krav for fagforeningene å opprettholde og øke medlemmenes kjøpekraft. De siste årene har vi sett at veksten har avtatt. Når vi skal beregne hvor store lønnstillegg som kan gis, er nettopp utgangspunktet at alle skal få del i den økte verdiskapingen. Når vek-sten i verdiskapingen blir lavere, blir det mindre å dele ut, påpeker sjeføkonomen.

Festen er over

Større likhet: – Den norske modellen for lønnsoppgjøret skaper mindre inntektsforskjeller, og det er en bragd de fl este land ikke får til. Allebør bidra her, sier Helle Stensbak.

arkivfoto: Steinar M Knutsen / Norsk Tollblad

side 35

[email protected]



Importerer prisvekst– Hvorfor reduseres kjøpekraften?

– Den viktigste årsaken er at pri-sene på alt vi importerer fra utlandet øker som følge av svekket kronekurs. Lav oljepris trekker verdien av norske kroner ned, og dette får en sterk eff ekt på alt vi kjøper ute. Vi importerer en prisvekst. Høyere arbeidsledighet be-tyr at verdiskapingen i Norge blir la-vere, og det slår også negativt ut.

– Hva er spesielt med årets lønnsoppgjør?– Jeg tror at pensjon blir et hett tema

selv om det ikke nødvendigvis lander i løpet av våren. Det er utfordringer med off entlig tjenestepensjon og yngre års-kull som fortsatt er uløst, og pensjons-systemene inneholder hindringer for jobbskifte. Den økte arbeidsledigheten kan også få betydning, men spørsmålet er hvor mye. Vi ser stygge tall i oljein-dustrien, og vi skal ikke se bort fra at dette også kan påvirke andre næringer, som for eksempel bankene.

Men alt er ikke helsvart når det gjelder økonomiske forhold. Veksten hos Norges viktigste handelspartnere i Europa er på vei opp.

– Noen snakker om at årets oppgjør blir et nulloppgjør. Hva tror du?

– Disse problemstillingene vil bli nærmere drøftet på YS Inntektspoli-tiske konferanse. Da blir også YS’ inn-tektspolitiske dokument vedtatt. Dette dokumentet legger viktige føringer for hvordan YS ser på de økonomiske rammene foran årets oppgjør. Det er jo de tillitsvalgte i forbundene som skal ut å gjøre den viktige jobben med å forhandle frem lønnstilleggene.

Umusikalske ledereLederlønn er et kjent tema ved hvert lønnsoppgjør, og det er fortsatt stor avstand mellom liv og lære. Lederne maner til moderasjon, men når det gjelder deres egen lønnsutvikling er det nesten ingen grenser.

– Hvorfor tar ikke lederne sitt ansvar

og bidrar med moderasjon, og hva må til for at dette skal skje?

– Jeg har mer enn en gang vært for-undret over den voldsomme veksten i lederlønningene, men de siste årene har ikke veksten i lederlønningene vært like høy som tidligere. Når det er sagt, er det ingen tvil om at den ville veksten vi har sett, ikke er bra verken for lønnsdannelsen eller lønnsoppgjøret. Det er kort og godt umusikalsk at lederne gang på gang bevil-ger seg bonus og lønnsutvikling som de fl este andre knapt kan drømme om. Spe-sielt ille blir dette når det avdekkes hvor store lønnstillegg som gis til signalsterke ledere i store norske bedrifter. Dette kan sette bedriftenes omdømme i fare.

Hun mener at når styrene skal an-sette nye ledere, må de være så proff e at de sikrer seg fl ere gode kandidater å velge blant. Det må også være større rom for talentutvikling internt i bedriften for å få frem gode kandidater til lederstillingene. På den måten kan utviklingen i leder-lønn bli mer fornuftig og forutsigbar.

– Hvilket ansvar har bedriftens le-dere for å bidra til inntektsfordelingen?

– De har selvsagt det samme ansva-ret som de andre partene i arbeidslivet for å bidra med moderasjon. Skyhøye lederlønninger kan utfordre hele front-fagsmodellen og virker demoraliseren-de på hele samfunnet.

Kollektiv fornuft– Regulativlønte i fi nansnæringen sy-nes de bare får smuler i det sentrale tariff oppgjøret. Er ikke frontfagsmo-dellen en hemsko for en god lønnsut-vikling for våre medlemmer?

– Jeg har full forståelse for at nett-opp regulativlønte i fi nansnæringen opplever at frontfagsmodellen kan virke begrensende på lønnsutviklingen. Det er store forskjeller innad i fi nansnærin-gen, og regulativlønte har kommet dår-ligere ut enn de rapporterte tallene for fi nansnæringen. Men jeg tror synderen er en annen enn frontfagsmodellen. Jeg

tror forskjellene skyldes et internt for-delingsproblem. Da er det ingen rik-tig medisin å forkaste modellen, som i mange år har gitt en god fordeling av verdiskapingen i Norge. Det kan heller være gode grunner til at en større andel av lønnsdannelsen bør skje sentralt.

– Frontfagsmodellen er avgjørende for at alle får sin andel av verdiskapingen, og at prisene ikke øker mer enn lønnin-gene. Det er kollektiv fornuft. Over tid har vi sett at frontfagsmodellen har skapt mindre forskjeller i samfunnet, og det er bra. Derfor mener jeg at modellen er et stort gode i trepartssamarbeidet. De fl es-te andre land har helt andre mekanismer og sliter langt mer med å holde veksten i lønninger og priser på samme nivå.

– I fi nansnæringen skjer størsteparten av lønnsdannelsen lokalt ute i bedriftene, men uten medbestemmelse fra de til-litsvalgte. Når lønnsdannelsen skjer ute i bedriftene skaper dette større forskjeller enn hvis tilleggene hadde blitt gitt sentralt gjennom det generelle tillegget. USA er et eksempel på dette og kanskje ikke alle i Norge har lyst på så store forskjeller? I USA har jo også fagforeningene svært be-grenset makt, og styrene i bedriftene er or-ganisert på en helt annen måte, avslutter Helle Stensbak, sjeføkonom i YS.

Helle Stensbak• Helle Stensbak (54) er utdannet

samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo

• jobber i dag som sjeføkonom i YS• siden 2011 har hun sittet som YS’

faste representant i Teknisk bereg-ningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU)

• Stensbak skriver økonomikronikker i Aftenpostens økonomimagasin hver 6. søndag

• i 15 år var hun aktiv musiker og spilte i fl ere band i Oslos undergrunnsmiljø

• i september 2015 kom hennes første skjønnlitterære utgivelse, Monopol, en økokrim fra musikkbransjen.

MEN ER DET KAKE IGJEN?

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Norsk Tollblad nr 02-2016

Documents