Normaler Trafikksignalanlegg - Statens vegvesen dokumenter/HB 048... · TRAFIKKSIGNALANLEGG - TEKNISKE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - SIGNALNORMAL 3 Vegdirektoratet har med hjemmel

N o r m a l e r

048H å n d b o k

Tekniske bestemmelser og retningslinjerfor anvendelse og utforming(signalnormal)

Trafikksignalanlegg

2001

TRAFIKKSIGNALANLEGG - TEKNISKE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - S IGNALNORMAL

2

Håndbøker i Statens vegvesenDette er en håndbok i Vegvesenetshåndbokserie, en samling fortløpendenummererte publikasjoner som først ogfremst er beregnet for bruk innen etaten.

Håndbøkene kan kjøpes av interesserteutenfor Statens vegvesen til de priser somer oppgitt i håndbokoversikten- håndbok 022.

Det er Vegdirektoratet som harhovedansvaret for utarbeidelse ogajourføring av håndbøkene.

Ansvaret for grafisk tilretteleggingog produksjon har Grafisk senteri Vegdirektoratet

Vegvesenets håndbøker utgis på 2 nivåer:Nivå 1 - Rød farge på omslaget - omfatterforskrifter, normaler og retningslinjergodkjent av overordnet myndighet ellerav Vegdirektoratet etter fullmakt.

Nivå 2 - Blå farge på omslaget - omfatterveiledninger, lærebøker og vegdata godkjentav den avdeling som har fått fullmakt tildette i Vegdirektoratet.

TrafikksignalanleggNr. 048 i Vegvesenets håndbokserie

Layout: Grafisk senter, VegdirektoratetOpplag: 2000Trykk: Aktiv Trykk A/S, Oslo

ISBN 82-7207-516-4


3

Vegdirektoratet har med hjemmel i skiltfor-skrift av 10. oktober 1980 § 31 nr. 1 fastsattnye tekniske bestemmelser og retningslinjerfor trafikksignalanlegg. Bestemmelsene erstat-ter tidligere bestemmelser gitt i kapittel 4 iHåndbok 050 "Skiltnormaler" fra 1987. Denye bestemmelsene trer i kraft straks.

Tekniske bestemmelser og retningslin-jer for offentlige trafikkskilt, vegoppmer-king og trafikksignaler var tidligere publisert samlet i Håndbok 050"Skiltnormaler". Det viste seg vanskelig åholde en så stor publikasjon à jour, og detre hoveddelene av håndboken (trafikk-skilt, vegoppmerking og trafikklyssigna-ler) henvendte seg også i en viss grad tilulike grupper av fagspesialister.Normalbestemmelsene vil derfor heretterbli publisert i tre separate håndbøker:

• Håndbok 048 "Trafikksignalanlegg"(signalnormal)

• Håndbok 049 "Vegoppmerking"(oppmerkingsnormal)

• Håndbok 050 "Trafikkskilt"(skiltnormal)

Den foreliggende første utgaven av sig-nalnormalen er i hovedsak basert påkapittel 4 i den gamle Håndbok 050"Skiltnormaler" (1987), men den er ajour-ført med bakgrunn i teknisk utvikling ogtilbakemeldinger fra brukere. På grunn avden pågående revideringen av skiltfor-skriftene ventes imidlertid håndboken åbli revidert i løpet av forholdsvis kort tid.

Signalnormalens bestemmelser er bindendefor skiltmyndighetene, jfr skiltforskriftens §31. Dersom det i helt spesielle tilfelleranses nødvendig eller ønskelig å fravikenormalens bestemmelser, skal dette tasopp med Vegdirektoratet.

VegdirektoratetTransport- og trafikksikkerhetsavdelingen

Juli 2001

Forord


4

Figurliste 7

1. Innledning 91.1 Generelt 91.2 Vegtrafikkloven 91.3 Skiltforskriften 101.3.1 Bestemmelser vedrørende utforming og bruk 101.3.2 Signalmyndigheter 121.3.3 Utgifter til signalanlegg 121.4 Signalnormalen 12

2. Signaler for vegkryss og gangfelt 152.1 Generelt 152.2 Kriterier for oppsetting av signalanlegg i vegkryss og gangfelt 152.2.1 Generelt 152.2.2 Spesielle begrensninger 152.2.3 Spesielle kriterier 162.3 Signalenes utforming og betydning 172.3.1 Kjøretøysignaler 172.3.2 Kollektivsignaler 182.3.3 Sykkelsignaler 182.3.4 Fotgjengersignaler 182.3.5 Bruk av skjermer 202.3.6 Trykknapper 202.3.7 Akustiske signaler 202.4 Farge på trafikksignalutstyr 202.5 Kriterier for bruk av ulike lysåpninger 202.5.1 Signaler for kjørende 202.5.2 Signaler for gående 212.6 Kryssutforming 212.6.1 Generelt 212.6.2 Geometrisk utforming 212.6.3 Faseinndeling og bruk av kjørefelt 212.7 Signalplassering 222.7.1 Generelt 222.7.2 Sikt til signaler 222.7.3 Antall signaler 222.7.4 Detaljplassering av signaler 222.8 Forhold til skilting og oppmerking 272.9 Faseinndeling og signalbruk 272.10 Tidsetting 28

Innhold


5

2.10.1 Generelt 282.10.2 Gultid 282.10.3 Rød/gul tid 292.10.4 Helrød tid 292.10.5 Tømmingstid 292.10.6 Innkjøringstid 292.10.7 Grønn blinkende mann 292.10.8 Grønt lys 302.10.9 Omløpstid 30

3. Skyttelsignaler 333.1 Signalenes utforming og betydning 333.2 Anvendelse og virkemåte 333.3 Signalplassering 333.4 Dimensjonering av tider 333.4.1 Generelt 333.4.2 Tømmingstid 333.4.3 Programmering 34

4. Kjørefeltsignaler 374.1 Signalenes utforming og betydning 374.2 Anvendelse og virkemåte 374.2.1 Midlertidige trafikkomlegginger 374.2.2 Permanent reversering av kjørefelt 374.3 Signalveksling 384.4 Signalplassering 38

5. Signaler med blinkende rødt lys 395.1 Signalenes utforming og betydning 395.2 Anvendelse og virkemåte 395.3 Signalplassering 395.4 Supplerende informasjon 39

6. Andre trafikklyssignaler 436.1 Tolyssignaler 436.1.1 Signalenes utforming og betydning 436.1.2 Anvendelse 436.1.3 Godkjenningspraksis 436.2 Gule blinksignalanlegg 436.2.1 Signalenes utforming og betydning 436.2.2 Anvendelse i trelyssignal 43


6

6.2.3 Anvendelse sammen med trafikkskilt 436.2.4 Anvendelse som frittplassert signal 446.2.5 Godkjenningspraksis 446.3 Signaler for tilfartskontroll 446.3.1 Signalenes utforming og betydning 446.3.2 Anvendelse 456.3.3 Tidsetting 466.4 Ledelys 466.5 Lyspil 46

7. Planlegging og vedtaksprosedyre 497.1 Trafikkteknisk vurdering 497.2 Forprosjekt 497.3 Byggeplan 497.3.1 Innhold 497.3.2 Symboler 507.3.3 Signalgruppenummerering 507.3.4 Detektornummerering 507.4 Planbehandling/vedtak 52

8. Igangsetting og drift 538.1 Igangsettingsprosedyre 538.2 Drift 538.2.1 Generelt 538.2.2 Signalregister 53

9. Definisjoner 55


7

Fig. 2.1 Kriterium for oppsetting av signalanlegg i vegkryss 16Fig. 2.2 Kriterium for oppsetting av signalanlegg i gangfelt 17Fig. 2.3 Lysåpninger for signaler med symbol 19Fig. 2.4 Utforming av bakgrunnsskjermer 19Fig. 2.5 Eksempler på plassering av trafikklyssignaler i kryss 23Fig. 2.6 Plassering av sekundærsignal i horisontalplanet 25Fig. 2.7 Plassering av sekundærsignal i vertikalplanet 25Fig. 2.8 Eksempler på plassering av trafikklyssignaler i enkeltstående gangfelt 26Fig. 2.9 Tømmingstid ved ulike hastigheter 30Fig. 2.10 Helrød tid, vekslingstid og mellomtid ved ulike

signalgruppekonfigurasjoner 31Fig. 3.1 Signalvekslingsplan for skyttelsignalanlegg 34Fig. 3.2 Anbefalte grønn- og rødtider for hver retning i sekund 35Fig. 4.1 Lysåpninger for kjørefeltsignaler 37Fig. 5.1 Skilt nr 808.60 - 69 40Fig. 5.2 Eksempel på variabelt skilt nr 560 "Opplysningstavle" med rødt blinksignal

og gult blinksignal 40Fig. 6.1 Eksempler på gult blinksignal sammen med trafikkskilt 44Fig. 6.2 Skilt nr 808.70 45Fig. 6.3 Skilt nr 808.71 45Fig. 6.4 Standard detektorkonfigurasjon ved tilfartskontroll 46Fig. 6.5 Trafikkvolum ved ulik rød tid i tilfartskontrollanlegg ved 2 sek. grønn tid 46Fig. 6.6 Tidsetting av ledelys 47Fig. 6.7 Ledelys 47Fig. 6.8 Lyspil 47Fig. 7.1 Symboler 50Fig. 7.2 Gruppenummerering 51

Figurliste


8


9

1.2 VegtrafikklovenLovhjemmelen for regulering av vegtra-fikken med offentlige trafikkskilt, trafikk-signaler og vegoppmerking er gitt i veg-trafikkloven:

§ 5. Skiltregler m.m.Enhver skal være oppmerksom på offentlig tra-fikkskilt, signal og oppmerking og skal retteseg etter de forbud og påbud som gis på dennemåte.

Departementet gir regler om offentlige trafikk-skilt, signaler og oppmerkinger, herunder omhvilke myndigheter som kan treffe vedtak omoppsetting og oppmerking. Myndighet til åtreffe vedtak om oppsetting og oppmerking kanogså delegeres til kommuner.

Vedkommende myndighet har på privat ogoffentlig eiendom rett til å sette opp offentligtrafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av tra-fikk og feste for slike innretninger og til å fore-ta oppmerking. For skade og ulempe voldt vedslike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn.For så vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgif-ter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene iveglova, men er et tiltak truffet av hensyn tilnoen bestemt persons interesse, kan han på-legges å erstatte utgiftene helt eller delvis etterregler gitt av departementet. For private ve-gers vedkommende kan departementet giregler om hvem som skal bære utgiftene.

Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerkingmå ikke brukes på eller ved veg uten tillatelseav vedkommende myndighet. Det samme gjel-der skilt, signal eller oppmerking som kan for-veksles med offentlige. Dersom det uten tilla-telse er satt opp skilt eller signal eller foretattoppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjer-net av myndigheten.

Det er forbudt å endre, fjerne eller skade offent-lig trafikkskilt, signal, utstyr til kontroll avtrafikk, oppmerking eller innretning for veg-sperring.

1.1 GenereltDe ulike kriterier for valg av krysstypeframgår av Håndbok 017 "Veg- og gateut-forming", der det også er gitt standarderfor detaljutforming av signalregulertekryss. Håndbok 048 definerer de standar-der som gjelder for selve signalgivningen,og beskriver detaljprosjekteringen av sig-nalanlegget. Håndbok 142 Trafikk-signalanlegg - drift og vedlikehold, beskri-ver hvordan anleggene skal driftes, oghåndbok 057 Register - lyssignalanleggbeskriver innholdet i et signalregister.Tekniske krav til utstyr for bruk i signal-anlegg er gitt i "Generelt tilbudsgrunnlagfor trafikksignalanlegg" (GTG), som utgisav Vegdirektoratet.

Signalregulering er i første rekke et vir-kemiddel for å sikre trafikantene ved åskille kryssende trafikkstrømmer i tid.Spesielt i bymessige strøk vil det ogsåvære et virkemiddel for å effektivisere tra-fikkavviklingen. Denne reguleringsfor-men kan i henhold til håndbok 017 Veg-og gateutforming benyttes på veger avstandardklassene H2 og H3. I henhold til"Trafikksikkerhetshåndboken" utgitt avTransportøkonomisk Institutt i 1997 redu-serer signalregulering av et kryss ulyk-kene med ca 15% i gjennomsnitt, menssignalregulering av enkeltstående gang-felt reduserer fotgjengerulykkene med ca5-10%.

I tillegg er anleggene en del av det total-systemet som informerer, varsler, leder ogstyrer trafikantene, på linje med skiltingog oppmerking. For å kunne fylle sin rolle,må signalreguleringen utføres på en kon-sekvent og ensartet måte i hele landet, ogi samsvar med internasjonale regler ogpraksis.

Det nasjonale regelverket for signalre-gulering er gitt i vegtrafikkloven, skiltfor-skriften og signalnormalen.

1. Innledning


10

I paragrafens annet ledd er departementetgitt fullmakt til å fastsette regler omoffentlige trafikkanordninger og om hvil-ke myndigheter som kan anvende disse.Slike regler er fastsatt av Samferdsels-departementet i forskrifter om offentligetrafikkskilt, vegoppmerking, trafikklys-signaler og anvisninger (skiltforskrifter)av 10. oktober 1980, med senere endringer.

Vegtrafikkloven inneholder ogsåbestemmelser vedrørende midlertidigevedtak som har betydning for bruk av sig-nalanlegg i forbindelse med for eksempelarbeid på vegen:

§ 7. Særlige forbud mot trafikk. Kongen eller den han gir fullmakt kan forbybestemte grupper av kjøretøyer. Forbudet kanbegrenses til å gjelde på eller utenfor visseveger og innenfor et bestemt tidsrom. Det kanpå samme måte gjelde bestemte trafikantgrup-per.

Det kan treffes midlertidig vedtak om for-bud mot all trafikk eller om annen reguleringav trafikk på veg dersom forhold på vegen elleri dens omgivelser, arbeid på vegen eller vegenstilstand tilsier det. Slikt vedtak treffes for riks-veg og fylkesveg av vegsjefen og for kommunalveg av kommunen.

Med "midlertidig" menes her arbeidetsvarighet og § 7 gir således hjemmel tilbruk av trafikklyssignaler.

1.3 SkiltforskriftenSkiltforskriften fastsetter trafikkanord-ningenes form, farge og betydning, og girgenerelle regler for anvendelse og plasse-ring. Forskriften fastsetter også hvilkemyndigheter som kan treffe vedtak omoffentlige trafikkskilt, vegoppmerking ogsignaler, og gir en rekke administrativebestemmelser om blant annet klage,utgiftsdekning m.m. Skiltforskriften retterseg altså både til trafikantene og til de

myndigheter som kan anvende trafikkan-ordningene.

1.3.1 Bestemmelser vedrørende utforming og bruk

§ 23. Trafikklyssignal med fast lys. 1. Med trafikklyssignal med fast lys menes idisse forskrifter trelyssignal, pilsignal, sykkel-signal, fotgjengersignal, signal for kollektiv-trafikk, kjørefeltsignal og tolyssignal med enutforming, farge og betydning som fastsatt idisse forskrifter.

2. Trafikklyssignal for kjøretøy er plassert somhovedsignal på høyre side av vegen ved detsted kjøretøy skal stanse for rødt lys. I tilleggkan ekstra trafikklyssignal være plassert påvenstre side, over kjørebanen eller lenger frami kjøreretningen. Ekstra trafikklyssignal visersamme signalbilde som hovedsignalet.

3. Trelyssignal, eventuelt kombinert med pil-signal, sykkelsignal, fotgjengersignal og signalfor kollektivtrafikk, benyttes i vegkryss og vedenkeltstående gangfelt. Trelyssignal kan ogsåbenyttes til å veksle kjøreretningen på en veg-strekning hvor bare en trafikkretning kan pas-sere om gangen.

4. Trelyssignal har følgende betydning: Ved rødt lys må kjørende ikke passere hoved-signal eller stopplinje. Gående må ikke begyn-ne kryssing av kjørebanen hvis dette vil væretil hinder for kjørende, eller innebære fare.

Rødt lys sammen med gult lys har sammebetydning som rødt lys, men varsler at veks-ling til grønt lys vil skje straks.

Ved grønt lys kan kjørende passere signaleller stopplinje dersom vegen er fri. Gåendekan krysse kjørebane.

Gult lys alene varsler at veksling til rødt lysvil skje straks, og at kjørende skal stanse.Kjørende kan likevel passere signalet ellerstopplinjen hvis kjøretøyet er nådd så langtfram at stans ikke kan skje uten fare.


11

9. Kjørefeltsignal henger over det kjørefelt detgjelder for. Signalet viser rødt kryss, grønn pileller gul pil. Gul pil kan vises blinkende.

Rødt kryss angir at det er forbudt å benyttefeltet i retning mot signalet.

Grønn pil angir at feltet kan benyttes. Gul pil angir at feltet om kort tid vil bli

stengt, og at kjørende straks må foreta feltskif-te i den retning pilen viser.

10. Tolyssignal viser fast rødt eller fast grøntlys. Tolyssignal benyttes ved bomanlegg, ferje-leie o.l. der ankommende trafikk har lav hastig-het. Tolyssignal kan være plassert på venstreside av kjørefeltet.

Rødt lys betyr at kjørende ikke må passeresignal eller stopplinje.

Grønt lys betyr at signalet kan passeres.

§ 24. Signaler med blinkende lys.1. Blinkende signaler viser rødt, hvitt ellergult lys.

2. Rødt blinksignal viser ett eller to vekselvisblinkende, røde lys.

Trafikant må ikke passere signalet. Stansskal skje ved stopplinje eller i betryggendeavstand foran signalet.

Rødt blinksignal benyttes ved planover-ganger, vippebruer, flyplasser, stasjon forutrykningskjøretøyer, tunneler o.l. hvor det ienkelte perioder er nødvendig å stenge vegenpå grunn av spesielle faresituasjoner.

3. Hvitt blinksignal benyttet ved planover-ganger angir at planovergangen kan passeres isamsvar med trafikkreglenes bestemmelser.

Hvitt blinksignal er alltid plassert sammenmed rødt blinksignal, og viser at signalanleg-get er i drift.

4. Gult blinksignal angir at trafikantene måvise særlig aktsomhet og oppmerksomhet.

5. Pilsignal kan erstatte eller supplere trelys-signal. Pilsignal gjelder for de trafikanter somvil kjøre i den retning pilen viser.

Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpningermed rød, gul eller grønn pil. Pilsignal harsamme betydning som trelyssignal.

Pilsignal som gjelder venstresving kan væreplassert alene på venstre side av vegen.

6. Sykkelsignal utformes som trelyssignal ellerpilsignal, men skal være mindre enn disse.Over øverste lysåpning vises et miniatyrskiltmed sykkel.

Sykkelsignal har samme betydning som tre-lyssignal.

7. Fotgjengersignal har rød lysåpning medsymbol av stående person, og grønn lysåpningmed symbol av gående person.

Fotgjengersignal er plassert på motsatt sideav kjørebane eller kjørefelt som skal krysses.Kan flere signaler sees i gangretningen, gjelderdet nærmeste.

Rødt signal betyr at gående ikke må begyn-ne kryssing av kjørebanen hvis dette vil væretil hinder for kjørende, eller innebære fare.Gående som allerede er kommet ut i kjørebanenkan fortsette kryssingen.

Grønt signal betyr at gående kan krysse kjø-rebanen. Blinkende, grønt signal varsler atsignalet om kort tid vil skifte til rødt, og harsamme betydning som rødt signal.

Ved fotgjengersignal med trykkknapp mågående benytte trykkknappen for å få grønt lys.Dette er ikke nødvendig hvis det lyser hvitt lysved trykkknappen.

8. Signal for kollektivtrafikk har tre hvite lys-åpninger. Lys i øvre, midtre eller nedre lysåp-ning eller i kombinasjon av disse har sammebetydning som lys i tilsvarende lysåpninger itrelyssignal.

Signalet kan ha underskilt som angir hvemsignalet gjelder for.


12

Signalet kan nyttes i trelyssignal når disseikke er i vanlig drift.

Signalet kan nyttes sammen med offentligetrafikkskilt for å markere spesielle trafikksitua-sjoner.

Signalet kan nyttes på steder hvor trafikan-tene skal utvise særlig forsiktighet, f.eks. vedvegsperring, gangfelt eller andre steder hvordet er påkrevet.

1.3.2 Signalmyndigheter§ 30. Myndighet for trafikklyssignal ogvegoppmerking. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å setteopp og ta ned trafikklyssignal for offentlig ogprivat veg. Myndigheten kan delegeres til veg-sjefen eller kommunalt organ.

Vegsjefen treffer vedtak om oppmerking påkjørebanen og om annen oppmerking av hen-syn til trafikksikkerheten. Myndigheten kandelegeres til kommunalt organ.

Vedtaksmyndighet for trafikksignalanleggligger altså hos Vegdirektoratet. Vedtaketsom fattes sier at trafikken på stedet skalreguleres med et trafikksignalanlegg, ogansvaret for utarbeidelsen av de detaljerteplanene med signalplassering, styringsfi-losofi etc. ligger deretter hos vegholderen.Vedtaket fattes med bakgrunn i en beskri-velse av tiltaket, med vekt på en trafikk-teknisk analyse. Anmodningen om vedtakskal først forelegges kommunale myndig-heter og politi/lensmannskontor, og dis-ses uttalelser skal vedlegges søknaden tilVegdirektoratet. Se forøvrig kapittel 7.

1.3.3 Utgifter til signalanlegg§ 33. Skiltutgifter. Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssig-naler og vegoppmerking dekkes som vegutgif-ter etter reglene i veglova av 21. juni 1963,dersom det ikke med hjemmel i § 34 blir truffet

vedtak om at den ansvarlige for privat veg skaldekke utgiftene.

Utgifter til serviceskilt og lokalvegvisningtil bedrifter m.v., og til skilting i forbindelsemed tilstelninger av enhver art, kan likevelpålegges dekket av vedkommende virksomheteller arrangør etter nærmere regler fastsatt avVegdirektoratet.

I henhold til vegtrafikklovens § 5 skal detfor skade eller ulempe voldt ved oppset-ning av signalanlegg ytes erstatning fast-satt ved skjønn.

1.4 Signalnormalen§ 31. Tekniske bestemmelser (skiltnorma-ler) m.m. 1. Nærmere tekniske bestemmelser og ret-ningslinjer (skiltnormaler) for anvendelse,utforming, størrelse og plassering av offentligetrafikkskilt, herunder om plassering på prøve,om når bedrifters navn kan nyttes på service-skilt, og om trafikklyssignaler og vegoppmer-king, gis av Vegdirektoratet. Slike bestem-melser anses ikke som forskrifter etter forvalt-ningsloven. Bestemmelsene er bindende forskiltmyndighetene.

2. For skrivemåten på stedsnavn på vegviserm.m. gjelder bestemmelsene i Kronprins-regentens resolusjon av 21. mai 1957.

Foreliggende signalnormal anses som endel av den i lov og forskrifter nevnte"skiltnormal".

Signalnormalen retter seg til signal-myndighetene, og har således ikke retts-virkning for trafikantene.

Signalnormalens mulighet til å sikreensartet og konsekvent anvendelse ogutforming av signalanlegg er avhengig avat normalbestemmelsene blir fulgt av alle


13

2. Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllendebestemmelser til forskriftene og overgangsbe-stemmelser. Vegdirektoratet kan gjøre unntakfra forskriftene.

Som det fremgår av § 35 har altsåVegdirektoratet myndighet til å fravikebestemmelsene gitt i forskriften.

ansvarlige myndigheter. Skiltforskriftens§ 31 fastsetter derfor at bestemmelsene isignalnormalen er bindende for skiltmyn-dighetene.

§ 35. Ikrafttredelse, overgangs- og utfyl-lingsbestemmelser, unntak m.m. 1. Disse forskrifter trer i kraft 1. mai 1981,med unntak av bestemmelsene i § 8 om skilt366 og 368 som trer i kraft 1. november 1980.Skiltregler fastsatt av Samferdselsdeparte-mentet 28. mars 1967 oppheves fra 1. mai1981.


14


15

kjøring, toplanskryss etc. Ved innføring avsignalanlegg i et vegkryss vil trafikkfor-holdene i nærliggende vegkryss ofteendres ved at trafikk attraheres til de sig-nalregulerte årer, eller ved at trafikk unn-går de signalregulerte kryssene. Det erderfor viktig at ikke bare det eller de tilsy-nelatende aktuelle kryss blir vurdert; heledet aktuelle området som kan bli berørtmå trafikkmessig analyseres.

Signalregulering må ses som en del avet større system og er i de fleste tilfelleringen løsning alene, men må kombineresmed tilpasset kryssutforming, skilting ogoppmerking.

2.2.2 Spesielle begrensninger1. Trafikksignaler må ikke anlegges på

steder hvor forholdene er slik at signalene vil komme overraskende påtrafikantene. Trafikkskilt som varslerom trafikksignaler er alene ikke tilstrekkelig til å oppheve overraskelsesmomentet. For krav til sikt, se pkt. 2.7.2. Håndbok 050 Trafikkskilt (Del 2) gir bestemmelser vedrørende bruk av skilt 132 Trafikklyssignal.

2. Signalanlegg skal normalt ikke anlegges på steder hvor primærvegens fartsnivå, uttrykt ved 95 % fraktil-farten, overskrider 70 km/t. Dersom spesielle forhold gjør signalregulering på et slikt sted absolutt nødvendig, måfartsnivået senkes ved innføring av særskilt fartsbegrensning.

3. Skiltet fartsgrense ved signalanlegg børikke være høyere enn 60 km/t.

4. Gangfelt i umiddelbar tilknytning til høyreregulerte kryss skal som hoved-regel ikke signalreguleres uten at helekrysset innlemmes i signalanlegget. Dersom dette er en uakseptabel løsning

2.1 GenereltMed signaler for vegkryss og gangfeltmenes her kjøretøysignaler (trelyssignal,sykkelsignal og pilsignal), fotgjengersig-nal og kollektivsignal.

2.2 Kriterier for oppsetting av signalanlegg i vegkryss og gangfelt2.2.1 GenereltFormålet med signalanlegg i vegkrysseller gangfelt kan være å:

1. Forbedre trafikksikkerheten2. Øke trygghetsfølelsen ved skoler,

eldreinstitusjoner etc.3. Redusere forsinkelser4. Prioritere kollektivtrafikk eller andre

særskilte trafikkstrømmer

Signalanlegg kan redusere frekvensen avvisse typer trafikkulykker. Dette gjelder iførste rekke kollisjoner mellom kjøretøyerpå kryssende kurs og mellom gående ogkjøretøyer som skal rett fram. Andre ulyk-kestyper kan imidlertid øke i antall. Førstog fremst gjelder dette påkjørsler bakfraog kollisjoner mellom gående og kjøretøy-er som svinger, med mindre de gåendekrysser på egen fase.

Riktig brukt kan signalregulering ikryss med stor trafikkbelastning redusereforsinkelsene når trafikken er stor. I hvil-ken grad dette kan oppnås i det enkeltekryss, avhenger av de stedlige forhold.Når trafikkbelastningen er liten, vil imid-lertid forsinkelsene ofte være større medsignalregulering enn uten, og trafikanteneoppfatter reguleringen som en ulempe.

For vurdering av eksisterende ellerforeslått signalregulering i kryss må detundersøkes om de forbedringer somønskes kan oppnås gjennom enklere tiltak.Dette kan være mindre ombygginger,envegsregulering, svingforbud og andreendringer av skilting og oppmerking, ellerandre kryss-reguleringsformer som rund-

2. Signaler for vegkryss og gangfelt


16

må det innføres envegskjøring eller vikeplikt i sidevegen. Andre sikringstiltak som et alternativ til signalregulering bør også vurderes, som for eksempel anlegging av opphøyd gangfelt.

5. Gangfelt i umiddelbar tilknytning til rundkjøringer må signalreguleres med varsomhet. De bør ideelt sett trekkes så langt bort fra kryssområdet at sirkulerende trafikk i rundkjøringen normalt ikke hindres, og utformes slik at signalene for trafikk inn mot rundkjøringen ikke kan misoppfattes. Minimum avstand bør være rundt 20m. Dette krever at gangtraséene i kryssområdet defineres klart, slik at gangtrafikken ledes naturlig mot gangfeltene.

2.2.3 Spesielle kriterierSignalanlegg kan oppsettes dersom ett avkriteriene beskrevet i det følgende er opp-fylt og forholdet ikke kommer i strid medde ovennevnte spesielle begrensningene.De gitte kriterier behandler formål 1, 2 og3 i pkt. 2.2.1. For formål 4 er det ikke utar-beidet kriterier. Kriteriene er minstekravog innebærer ikke en anbefaling om sig-nalregulering. Hvilke løsninger som vel-ges i et problempunkt må uansett under-legges vegholders trafikktekniske vurde-ringer og prioriteringer av tiltak.

Minste trafikkmengde for kjørendeKryss mellom to eller flere veger/gaterkan vurderes signalregulert dersom deneksisterende eller i nær framtid prognosti-serte trafikkmengde inn mot krysset imaksimaltimen på en vanlig hverdag fal-ler i det skraverte feltet i figur 2.1. Langs

Fig. 2.1 Kriterium for oppsetting av signalanlegg i vegkryss


17

fylt, kan et gangfelt anlagt i direkte til-knytning til en skole signalreguleres der-som det er færre enn gjennomsnittlig énakseptabel tidsluke pr. minutt i den tidenskolebarna bruker gangfeltet.

Samordnet reguleringKryss og gangfelt som er lokalisert i etområde som er sentralstyrt kan signalre-guleres selv om de ikke oppfyller de for-anstående kriterier dersom dette er nød-vendig for at samordningen skal fungeretilfredsstillende.

2.3 Signalenes utforming og betydning2.3.1 KjøretøysignalerKjøretøysignaler har tre lysåpninger,anbrakt loddrett over hverandre med

figurens akser skal summen av trafikk i deto største konflikterende tilfartene i krys-set avsettes. Maksimal time er de 4 påføl-gende 15 minutters intervaller som gir denstørste trafikkmengde.

Minste trafikkmengde for gående og syklendeKriterier for oppsetting av signalanleggfor gående og syklende er vist i figur 2.2.Timetrafikken som anvendes i de gitteanvisninger finnes ved å ta gjennomsnittetav tellinger som foretas i minst to forskjel-lige ukedager med en normal trafikksitua-sjon. Gående og syklende telles i sammetime som kjørende trafikk. Den timen pådagen som gir størst sannsynlighet for åoppfylle kriteriene skal velges.

Selv om kravene i figur 2.2 ikke er opp-

Fig. 2.2 Kriterium for oppsetting av signalanlegg i gangfelt


18

åpning for rødt lys øverst, gult lys i mid-ten og grønt lys nederst. Unntatt fra detteer kollektivsignaler, se pkt. 2.3.2.

Lysåpningene skal være sirkulære ellerha form av en pil eller annet symbol ioverensstemmelse med figur 2.3.Signalhoder tilhørende en og samme sig-nalgruppe skal imidlertid alltid ha sammetype signalbilde.

I tillegg til tre sirkulære lysåpningerkan det brukes ekstra lysåpninger som føl-ger:• ett-lys hode med grønn pil• to-lys hode med grønn pil og gul pil• ett-lys hode med rød pil• to-lys hode med rød pil og gul pil

Deltrafikkstrømmer i en tilfart skal nor-malt ikke reguleres med egne signaleruten at det er reservert separate felt for deaktuelle deltrafikkstrømmene. Skal deltil-farten reguleres med trelyssignaler skaldet alltid være reservert separat felt forden aktuelle trafikkstrømmen.

Signalbildene skal vises i følgende rekke-følge:1. Rødt2. Rødt + gult3. Grønt4. Gult(Rødt*)

Ett- og tolyshoder med pilsymboler skalbare benyttes som et supplement til ethovedsignal uten pilsymboler for å mar-kere at en svingebevegelse enten skalstoppe (rød/gul pil) eller kan kjøre kon-fliktfritt (gul/grønn pil). Lyshodene skalplasseres slik at like farger plasseres i likhøyde, og på den siden av hovedsignaletsom pilsymbolene viser mot.

2.3.2 KollektivsignalerKollektivsignaler er 3-lys signalhoder medhvite symboler som vist i figur 2.3.Kollektivsignaler har samme vekslingsfor-løp og tilsvarende betydning som vanligetrelyssignaler, men gjelder kun trafikken idet aktuelle kollektivfelt. Klarsignalet"vertikal stolpe" kan erstattes av eller sup-pleres med hvit pil som gjelder eksklusivti pilens retning tilsvarende grønn pil.

Kollektivsignaler anvendes når det ernødvendig å regulere trafikk i kollektivfeltatskilt fra øvrige trafikkstrømmer.

Kollektivsignaler skal plasseres somvanlige trelyssignaler.

2.3.3 SykkelsignalerSærskilte signaler for trafikanter i sykkel-felt (sykkelsignaler) skal ha utforming ogbetydning som angitt for øvrige kjøretøy-signaler, men med 100 mm lysåpning.Miniatyr av skilt 520 skal plasseres oversykkelsignaler, og kan være innvendigbelyst.

Sykkelsignaler kan bare anvendes derdet er eget sykkelfelt eller sykkelveg.Detektering av syklister kan skje entenved egen trykknapp og/eller retningsgi-vende detektorer. Denne typen signalermå benyttes med varsomhet, og kun derkryssing på grønt lys kan skje konfliktfritt.

2.3.4 FotgjengersignalerSærskilte signaler for gående skal ha toeller tre lysåpninger, anbrakt loddrett overhverandre med åpning for grønt lysnederst.

Lysåpningen for rødt lys skal ha formav en stående person og for grønt lys engående i overensstemmelse med figur 2.3.

Blinkende grønt lys betyr at gåendeikke bør tre ut i kjørebanen; veksling tilrødt lys er nær forestående. Blinkendegrønt lys skal vare i ca halvparten av tøm-mingstiden for de gående.

*) I signalanlegg med LHOVRA-styring eller tilsva-rende kan det fra gult skiftes tilbake til grønt (A-funksjonen).


19

Fig. 2.3 Lysåpninger for signaler med symbol

Fig. 2.4 Utforming av bakgrunnsskjermer


20

/maksimumsverdier på henholdsvis 30og 90 dB(A), målt i 1 m avstand. Signaletkan ha variabel lydstyrke.

Det skal vanligvis ikke gis akustisk sig-nal på rødt lys. Dersom det av ekstraordi-nære årsaker anses ønskelig å ha dette skaluttalelse fra den lokale kretsen av Norges Blindeforbund innhentes, ogVegdirektoratet må konsulteres. Lyden pårødt skal ha samme tonefrekvens som pågrønt, med en pulsfrekvens på 0,5 Hz.

2.4 Farge på trafikksignalutstyrFargen på signalhoder og skjermer skalvære halvblank sort. Bakgrunnsskjermer ikryss og gangfelt skal ha hvit bord somvist i figur 2.4.

Signalstolpene skal normalt være gule.I bymessige strøk eller i enkeltståendekryss der det ikke ferdes gående kan sig-nalstolpene ha annen farge dersom detteønskes ut fra estetiske hensyn. Følgendefarger anbefales benyttet:

Gul: RAL 1007 Mørk grønn : RAL 6009Grå: RAL 7043Sort: RAL 9017

I bystrøk kan bruk av mørke farger skapeproblemer for svaksynte, og slike stolperskal der merkes med en hvit eller reflekte-rende mansjett med en bredde på mini-mum 10 cm i en høyde av ca 150 cm frabakkenivå.

Trykknappbokser bør være blå, og tryk-knappen være markert med en kontraste-rende farge.

2.5 Kriterier for bruk av ulike lysåpninger2.5.1 Signaler for kjørendeSignaler for kjørende skal ha lysåpningerpå 200 eller 300mm. Synligheten kan for-bedres ved å montere bakgrunnsskjermersom vist i figur 2.4. På grunn av ulikheter

Trelyssignal for gående, med rødt lys ide to øverste lysåpningene, kan benyttesder det er ønskelig å :1. forsterke synbarheten av ett signalhode

foran et bakenforliggende som tilhører en annen signalgruppe,

2. sikre et viktig gangfelt i tilfelle av defekt lyskilde i ett signalhode.

2.3.5 Bruk av skjermerDet må vurderes særskilt for de enkeltesignalanlegg om det er behov for ekstralange skjermer og/eller bakgrunnsskjer-mer.

2.3.6 TrykknapperTrykknappenheter skal alltid benyttes forå detektere gående og/eller syklende i tra-fikkstyrte signalanlegg. Utformingen skalvære slik at det klart fremgår hvor manskal trykke for å få grønt lys. Etter anropskal det gis kvittering på mottatt anropved å tenne et hvitt eller gulhvitt lys i allesamvirkende enheter. Dette lyset skalvære lett synlig innenfor en sektor påminimum 60° foran enheten, i en avstandpå minimum 10 m.

På toppen av trykknappenheten bør detinnfelles en følbar (taktil) pil som peker igangfeltets retning.

Det kan monteres ekstra trykknappunder enheten for å gi anrop til ekstra langgrønnperiode for funksjonshemmedeog/eller akustisk signal.

2.3.7 Akustiske signalerAkustiske signalgivere skal på grønt lys giet pulssignal med en tonefrekvens på ca880 Hz. Tonefrekvensen bør kunne væreinnstillbar mellom 800 og 2000 Hz.Pulsfrekvensen skal være 2Hz ± 0,2Hz.Pulsen skal være en sagtann- eller firkant-bølge.

Signalet skal ligge mellom 0 og 5dBover bakgrunnstøyen, innen minimums-


21

fra sted til sted vil siktbehovet variere, ogutformingen av anlegget må vurderes påbakgrunn av dette. Tabell 2.1 gir en veile-dende oppstilling over når ulike lysåp-ninger kan benyttes. Se for øvrig pkt. 2.7.2vedrørende krav til siktlengder.

2.5.2 Signaler for gåendeGangsignaler skal normalt være med lys-åpning 200 mm. Er avstanden fram til sig-nalet mer enn 15 m bør imidlertid 300 mmlysåpning bli vurdert benyttet. Dette eravhengig av type lyskilde (pærer / LED)og andre lokale forhold. Benyttes dobbelrød mann skal det alltid være 200 mm lys-åpning.

2.6 Kryssutforming2.6.1 GenereltUtformingen og utrustningen av signalre-gulerte kryss må tilpasses de fysiske ogtrafikkmessige forhold på hvert enkeltsted. Det må imidlertid tilstrebes en størstmulig grad av ensartethet i geometriskutforming, signalplassering, skilting ogoppmerking, slik at trafikantene ikkemøter uvanlige eller sterkt varierende for-hold som kan føre til usikkerhet og mis-forståelser.

2.6.2 Geometrisk utformingSignalregulerte kryss skal utformes geo-metrisk i samsvar med retningslinjer forutforming av vegkryss som gitt iHåndbok 017 "Veg- og gateutforming", delC, kapittel 18. Signalregulering stiller spe-sielle krav til kryssutformingen. Detteinnebærer at geometrien ved eksisterendevegkryss som skal signalreguleres mågjennomgås og eventuelt endres slik atden oppfyller kravene til geometriskutforming.

2.6.3 Faseinndeling og bruk av kjørefeltGunstigste bruk av felt og faser bestem-mes på grunnlag av størrelse og fordelingpå de ulike trafikkstrømmer, tilgjengeligareal og kostnader. Det skal normalt utfø-res detaljerte kapasitetsberegninger medtrafikktall fra dimensjonerende time imorgen- og ettermiddagsrushet for åkomme fram til gunstigst mulig feltinnde-ling i det aktuelle krysset.

Flere felt gir bedre avvikling, men enstram geometri er samtidig viktig for åsikre korte mellomtider og kortest muligegangfelt. Se også pkt. 2.3.1, vedrørendekravet til reservert felt for deltrafikk-strømmer som skal reguleres med separa-te signaler.

Vtill 200 200+ 300 300+

≤ 50 Gangfelt x

Kryss Sideplassert x1 x

Overhengende x

> 50 Gangfelt Sideplassert x x

Overhengende x

Kryss Sideplassert x1 x

Overhengende x

Tabell 2.1: Bruk av ulike lysåpninger (veiledende)

(+: med bakgrunnsskjerm, se pkt. 2.5.1)1) 300 mm bør benyttes når avstand til stopplinje er større enn 30 m.


22

2.7.4 Detaljplassering av signalerStørst mulig ensartethet i plasseringen avsignalhodene er viktig for at signalregule-ringer skal virke sikkert og effektivt.Spesielt gjelder dette for nærliggende sig-naler over en vegstrekning eller innen etområde.

Figur 2.5 viser standard plassering avsignaler og skal legges til grunn for plan-legging av nye signalanlegg og ombyg-ging av eksisterende anlegg. I de tilfellerhvor stedlige forhold gjør at standardplassering må fravikes skal det etterstre-bes å legge løsningen så nær opp til standardplasseringen som mulig.Oppstillingen i nedre del av figuren angirulike, vanlig forekommende varianter avsignalplassering.

Etterfølgende retningslinjer gjelder fordetaljplassering av signalene.

Primærsignal• Primærsignalet for en tilfart skal stå på

høyre side av denne. • For deltilfart, for eksempel et separat

venstresvingefelt, kan eget primærsignal plasseres kun på venstre side dersom dette er mest hensiktsmessig (fig. 2.5, gruppe 6).

• Dersom plassering av primærsignal fordeltilfart på trafikkøy eller venstre vegside ikke er mulig eller ikke gjør signalet tilstrekkelig synlig, kan signalet unntaksvis plasseres overhengende i portal eller utkraget over kjørebanen. Plasseringen må være slik at det klart framgår hvilken deltilfart signalet tilhører (Fig. 2.5, gruppe 5).

• Primærsignalet kan suppleres med et ekstra primærsignal på venstre side avtilfarten. Dersom tilfarten har tre eller flere parallelle kjørefelt skal slikt ekstra primærsignal oppsettes. Dette plasseres på ledende eller delende trafikkøy som

2.7 Signalplassering2.7.1 GenereltRiktig plassering av signalhodene er heltavgjørende for at et signalregulert kryssskal virke tilfredsstillende. Signalplas-seringen må derfor vies spesiell oppmerk-somhet under planleggingen og idriftset-telsen. Avgjørende for plasseringen er:1. Det må sørges for tilfredsstillende sikt

mot signalene for trafikk som kommer inn mot krysset.

2. Det bør tilstrebes konsekvent og ensartet signalplassering.

3. Signalene må plasseres slik at de ikke er til hinder for kjørende eller gående trafikk og slik at risikoen for påkjørsel av signalene er minst mulig.

4. Signaler må ikke plasseres slik at de lett kan lede til misforståelser. Om nødvendig må signalene utstyres med lange skjermer.

5. Det bør tilstrebes best mulig estetiske forhold.

6. Stolper med trykknapp for gående må plasseres slik at det faller naturlig å bruke trykknappen.

7. Det bør også tilstrebes en plasseringsom gir best mulig forhold for maskinelt vedlikehold.

2.7.2 Sikt til signalerMinst ett primærsignal skal være kontinu-erlig synlig for trafikk inn mot kryssetover en lengde minst lik stoppsikt for til-latt hastighet. Fortrinnsvis bør det tilstre-bes siktlengder på 1,5 ganger stoppsikt.

2.7.3 Antall signalerAlle separat regulerte kjøretøystrømmer,bortsett fra rene sykkelstrømmer, skalvære regulert med minst to signaler, hvor-av minst ett primærsignal og ett sekun-dærsignal.


23

Fig. 2.5 Eksempler på plassering av trafikklyssignaler i kryss


24

må ha tilstrekkelig bredde (Fig. 2.5, gruppe 2).

• Normalt plasseres primærsignalet i stopplinjens forlengelse. Dersom dette ikke er ønskelig på grunn av stedlige forhold, plasseres primærsignalet nedstrøms for stopplinjen (Fig. 2.5, gruppe 3, 7).

• Dersom det skal monteres trykknapp for gående på primærsignalets stolpe plasseres stolpen ved gangfeltet (Fig. 2.5, gruppe 22, 24).

Sekundærsignal• Sekundærsignalet plasseres slik at det

uten vanskelighet kan observeres av en kjørende som har stanset ved stopplinjen.

• Normalt skal sekundærsignalet plasseres etter krysset og på venstre side av kjørebanen eller på delende trafikkøy dersom slik finnes og har tilstrekkelig bredde. Et supplerende sekundærsignal kan oppsettes etter krysset på høyre side av kjørebanen dersom spesielle forhold gjør det ønskelig eller nødvendig.

• I svært store kryss eller kryss hvor andre forhold gjør at plassering etter krysset gir utilfredsstillende synbarhet av sekundærsignalet, kan dette plasseres foran krysset. Det bør da stå minst 3,5 m etter primærsignalet og helst ikke på samme side som dette (Fig. 2.5, gruppe 4).

• Når det er venstresvingende trafikk uten separate signaler i en tilfart, og den motsatt rettede trafikken har etter grønt, skal sekundærlyset for tilfarten aldri plasseres etter krysset (Fig. 2.5, gruppe 4).

• Sekundærsignal for kjørende i et kjørefelt skal stå innenfor en vinkel på 30o til hver side av feltets senterlinje fra et punkt 2 m foran stopplinjen, se figur

2.6. Underkanten av sekundærsignalet skal ikke overskride en høyde fra kjørebanen på 1,5 m + 0.3 x signaletsavstand fra stopplinjen i meter, se figur 2.7.

• Signaler med 200 mm lysåpning børikke plasseres i større avstand fra stopplinjen enn 30 m. (se pkt. 2.5.1).

Fotgjengersignal• Fotgjengersignal plasseres i hver ende

av gangfeltet dersom dette er kortere enn 15 m. For gangfelt lengre enn 15 m bør det i tillegg monteres signaler på trafikkøy. Dersom dette ikke er mulig,bør det brukes fotgjengersignaler med300 mm lysåpning.

• Gående i gangfelt over en fysisk midt-deler eller trafikkøy bør kunne krysse hele vegbredden på én grønnperiode. Dersom dette ikke er mulig må fotgjengersignalene plasseres og skjermes slik at farlige misforståelser unngås. Dette oppnås vanligvis ved å sideforskyve de to delene av gangfeltet i forhold til hverandre ("saksing").Saksingen skal alltid foretas fra venstremot høyre, slik at de gående får rettet oppmerksomheten mot møtende kjøretøy. I tillegg må det etableres en fysisk ledning, for eksempel med ledegjerder. En slik løsning krever en minimum bredde av midtdeleren på 2,5 m, men må anvendes med stor forsiktighet.

• Fotgjengersignaler skal stå innenfor et felt begrenset av to linjer parallelle medgangfeltet og 2 m til side for dette. Fotgjengersignaler bør imidlertid ikkestå oppstrøms for stopplinjen.

• Ved anvendelse av trykknapp bør signalstolpen stå i gangfeltets forlengelse lengst fra kryssområdet. (Fig. 2.5, gruppe 22, 24).

• Plassering av stolpe med trykknapp i


25

Fig. 2.7 Plassering av sekundærsignal i vertikalplanet

Fig. 2.6 Plassering av sekundærsignal i horisontalplanet


26

Fig. 2.8 Eksempler på plassering av trafikklyssignaler i enkeltstående gangfelt


27

I signalregulerte kryss med behov forvegvisning bør denne skje med vegviser-tavle (skilt nr 721.2) i henhold tilHåndbok 050 "Trafikkskilt", del 4. Ingentrafikkskilt skal plasseres på en slik måteat de hindrer sikten mot signalene.

Bestemmelser om oppmerking i signal-regulerte kryss/gangfelt er gitt i håndbok049 "Vegoppmerking". Stopplinjer skaltrekkes minimum 1 m tilbake fra gangfelti kryss, og minimum 2 m tilbake fraenkeltstående gangfelt.

Ved sykkelfelt bør stopplinjen for annentrafikk trekkes noe tilbake i forhold tilstopplinjen for sykkelfeltet for å sikre atavsvingende kjøretøy er oppmerksom påtilstedeværelsen av syklister. (Fig. 2.5,gruppe 3, 7).

2.9 Faseinndeling og signalbrukFaseinndelingen skal primært bestemmesut fra hensynet til sikkerheten for gåendeog kjørende i krysset. Innen denne ram-men velges den fasekombinasjon som til-streber kortest mulig ventetid for degående og best mulig avvikling for de kjø-rende.

Gangfelt i signalregulerte kryss skalreguleres med egne fotgjengersignaler.

En trafikkstrøm regulert med grønn pilskal kunne kjøre konfliktfritt, dvs. utenprimærkonflikter, i den retning pilen viser.Det betyr også at fotgjengersignal og syk-kelsignal skal vise rødt når en konflikte-rende kjørestrøm har grønn pil. En sliktrafikkstrøm kan imidlertid ha sekundær-

bakkant av fortauet bør unngås med mindre dette er nødvendig på grunn av det maskinelle vedlikeholdet. Minimum fortausbredde for plassering i forkant er vanligvis 3 m.

• Trykknapp i enkeltstående gangfelt bør plasseres slik at den gående ser motmøtende trafikk når vedkommende skal trykke på knappen.

Sykkelsignal• For sykkelsignal gjelder retningslinjene

ovenfor så langt de passer.Sekundærsignal behøver imidlertid ikke anordnes med mindre spesielleforhold gjør det nødvendig.

• Sykkelsignal må ikke plasseres umiddelbart inntil andre kjøretøysignaler og på en slik måte at signalbildene kan forveksles.

Avstand fra kjørebanen• Signaler som monteres over fortau skal

ha en fri høyde på 2,5 m til underkantsignalhode.

• Signaler som monteres over kjørebanen skal ha en fri høyde på 4,75 m til underkant signalhode.

• Signaler som monteres ved siden av kjørebanen bør ha en avstand på minst 0,5 m fra nærmeste kjørefeltkant. Avstanden bør ikke overstige 2,5 m.

2.8 Forhold til skilting og oppmerkingDet skal normalt ikke monteres trafikk-skilt gjeldende for ankommende trafikkpå stolper med primærsignal. Unntakframgår av tabell 2.2.

Skilt nr. Betegnelse Anbefalt plassering

202 Vikeplikt Over signalhodet

330.1 og 2 Svingeforbud til høyre/venstre Ved siden av signalhodet

332 Vendingsforbud Ved siden av signalhodet

402.1-8 Påbudt kjøreretning Ved siden av signalhodet

Tabell 2.2: Trafikkskilt på stolpe for primærsignal (gjelder samme kjøreretning)


28

konflikter forutsatt at den andre trafikk-strømmen har vikeplikt i henhold til tra-fikkreglene. Pilsignaler bør som en hoved-regel være av trelystypen. Bruk av tolyspilsignaler medfører problemstillingersom det er viktig å være oppmerksom på iprosjekteringsfasen.

Tolys pilsignal rødt/gult kan benyttesder det er ønskelig å stoppe en avsving-ende bevegelse i en periode av omløpet,men der det ikke kan gis grønn pil pågrunn av sekundærkonflikterende trafikk-strømmer. Bruken av en slik signalkombi-nasjon bør imidlertid unngås hvis mulig,fordi enkelte vil kunne oppfatte det som"klar bane" når den røde pilen slukker, ogikke oppfatte at det fortsatt er sekundær-konflikter i krysset som medfører vike-plikt, f.eks. for motgående trafikk eller forgående.

Tolys pilsignal gult/grønt kan benyttesder det er ønskelig å avvikle en avsving-ende bevegelse i en periode av omløpet,men der den samme bevegelsen ogsåavvikles på hovedsignalets grønne lys,men da med vikeplikt for en sekundær-konflikterende bevegelse. En slik signal-kombinasjon kan gi en mer smidig tra-fikkavvikling og øke kapasiteten i krysset,men ulempen er at enkelte vil stoppe vedstopplinjen så lenge det ikke gis en grønnpil. Det kan også medføre senket opp-merksomhet mot den sekundærkonflikte-rende trafikkstrømmen ved at det også påvanlig grønt lys kjøres som om det fortsattvar grønn pil. Ved overgang fra en fasemed grønn pil til en fase med grønt ihovedsignalet der den samme kjørebeve-gelsen har vikeplikt for en sekundærkon-flikterende trafikkstrøm, må den grønnepilen alltid slukke i god tid før hovedsig-nalet tennes, slik at den avsvingende tra-fikken må stanse.

Signaler skal om nødvendig skjermes,slik at de så langt det er mulig bare er syn-

lige for den trafikkstrøm de gjelder.Kjøretøysignaler som regulerer trafik-

ken med rødt, gult og grønt lys bare i visseperioder hver dag skal utenom disse peri-odene normalt vise gult blinkende lys.

Ved installering skal signalene vise gultblinkende lys eller være tildekket, se pkt. 8.

Når kjøretøysignal er slukket eller visergult blinkende lys, skal fotgjengersignalholdes slukket.

2.10 Tidsetting2.10.1 GenereltDet er først og fremst tidsettingen avmellomtid, vekslingstid og helrød tidmellom konflikterende signalgrupper somer viktig i signalregulerte kryss og gang-felt, fordi det er disse tidene som har deprimære trafikksikkerhetsmessige konse-kvensene. Korrekt tidsetting av rød- oggrønntider er på den annen side viktig forå sikre trafikkavviklingen og for å bidra tilat brukerne av anlegget ser berettigelsenav dette.

Mellomtiden kan vanligvis inndeles i 4typer intervall som betegnes overgangsin-tervall:1. Rødt lys, eventuelt grønn blink, til

gående mens kjøretøytrafikken går som før.

2. Gult lys til de kjøretøystrømmer som skal få rødt lys.

3. Helrødt for de signalgrupper som inngår i vekslingen.

4. Rødt+gult lys til de kjøretøystrømmer som skal få grønt lys.

Gultid og rød/gul tid for to konflikte-rende trafikkstrømmer skal vanligvis ikkeoverlappe hverandre.

2.10.2 GultidGultiden fastsettes for hver tilfart pågrunnlag av tillatt fart og gis verdier i hen-hold til tabell 2.3.


29

det øyeblikk signalet skifter fra gult tilrødt, og 0,6 Vtill dersom stopplinjen krys-ses 1 sek. før gultiden er slutt, der Vtill ertillatt fart for vedkommende tilfart. Det erogså forutsatt en minimum tømmingstidpå 1,0 sek. Tømmingstiden under disseforutsetninger kan finnes direkte av figur 2.9.

Farten for syklende settes til 5 m/sek.Tømmingstiden for syklende kan antas åbegynne ved grønntidens slutt.

I svært trange kryss, ved skarp sving ogved stigning må farten vurderes i hvert til-felle og eventuelt settes lavere enn angittovenfor.

Lengden av motorkjøretøy settes nor-malt til 7 m og av sykkel til 2 m. Er kollek-tiv- eller tungtrafikkandelen vesentlighøyere enn normalt må imidlertid dettetas hensyn til ved å øke tømmingstiden til-svarende.

Tømmingstiden for gående beregnes utfra en ganghastighet på 1,2 m/s, og regnesfra kantstein til kantstein.

2.10.6 InnkjøringstidInnkjøringstid skal beregnes for den situa-sjon at kjøretøy passerer stopplinjen underfart i det øyeblikk signalet skifter frarødt/gult til grønt. Farten settes til 10m/sek. når tillatt fart (Vtill) er 50 km/t, og0,7 Vtill for annen tillatt fart. Ved målingerbenyttes den fart som overholdes av 95 %av kjøretøyene.

2.10.7 Grønn blinkende mannGrønt blinkende lys skal normalt vises iden tiden det tar å krysse halve kjøreba-nen med en gangfart på 1,2 m/s, men slikat blinkende grønt lys settes til minimum3 sekunder og maksimum 8 sekunder.Mellomtid utover tiden med grønt blin-kende lys vises med rødt på fotgjenger-signalene. Grønt blinkende lys skal ha enblinkfrekvens på 120 blink pr. minutt ogmed ca 50 % periodeintervall.

2.10.3 Rød/gul tidDen rød/gule tiden skal være 1,0 sek.

2.10.4 Vekslingstid og helrød tidVekslingstiden er tiden fra et kjøretøysig-nal skifter fra gult til rødt og til et konflik-terende signal skifter fra rødt/gult tilgrønt. Denne skal være så lang at et kjø-retøy som passerer stopplinjen i det øye-blikk signalet skifter til rødt, kan være uteav konfliktområdet før et kjøretøy i kon-flikterende trafikkretning, som har fåttgrønt idet det passerte stopplinjen, nårfram til konfliktpunktet. Dersom veks-lingstiden er større enn rød/gul tid, mådet overskytende gis som helrød tid.

Vekslingstid (tv):tv = tt - ti

der tt = tømmingstidti = innkjøringstid.

Helrød tid (thr):thr = tv - tr/g

der tr/g = rød/gul tid.

Se forøvrig fig. 2.10.For å få et trafikksikkert anlegg, må det

regnes omhyggelig på overgangsinterval-lene, og beregning må foretas for alle kon-fliktsituasjoner som kan oppstå.Etterfølgende retningslinjer skal legges tilgrunn for beregningen.

2.10.5 TømmingstidFor beregning av tømmingstid for kjø-rende antas at kjøretøy som krysser rett-linjet eller i svak kurve holder en fart på0,8 Vtill dersom de krysser stopplinjen i

Tabell 2.3: Gultid

Tillatt fart (km/t) ≤50 60Fast gultid (sek) 3,0 4,0Variabel gultid (sek)* 2,0 ⇒ 4,0 3,0 ⇒ 5,0

*) I signalanlegg med for eksempel LHOVRA-styring kan lengden av gultiden være trafikkstyrt


30

2.10.8 Grønt lysMinimum grønn tid for en signalgruppefor kjørende avhenger av typen signalan-legg. I et tidsstyrt anlegg må den værelang nok til at den kjørende rekker åreagere, starte opp og passere stopplinjen,mens den i et trafikkstyrt anlegg meddetektering av nærvær kan kortes ned også forlenges opp til en maksimaltid vedbehov. I praksis betyr dette minimumgrønntider på 6 sekunder i tidsstyrte sig-nalanlegg og 3 sekunder i trafikkstyrteanlegg med nærværsdetektering.Tidsettingen av anlegget må følges oppetter oppstart, slik at den kan tilpasseslokale forhold på en god måte.

Minimum grønntid for gående, Gmin =tt/2 + 2, der tt = tømmingstiden for

gående. Generelt bør det imidlertid tilstre-bes grønntider minst lik tømmingstiden,slik at en person som påbegynner krys-singen idet signalet veksler til grønt kankrysse med en ganghastighet på 0,6 m/s.Det bør også tas spesielt hensyn til gang-felt der det erfaringsmessig ferdes mangebarn, eldre eller funksjonshemmede, og tilgangfelt i områder med stor gangtrafikk.

2.10.9 OmløpstidOmløpstiden må til enhver tid være til-passet trafikksituasjonen, og bør ideeltvære så lang at belastningsgraden liggerpå rundt 0,7. Minimum omløpstid vilvære avhengig av faseopplegg og kryssut-forming, mens maksimal omløpstid ikkebør overstige 120 sekunder.

Fig. 2.9 Tømmingstid ved ulike hastigheter


31

Fig. 2.10 Helrød tid, vekslingstid og mellomtid ved ulike signalgruppekonfigurasjoner


32


33

angitt for sekundærsignaler i vegkryss, seunder pkt. 2.7.

I mobile skyttelsignalanlegg benyttesikke sekundærsignal, og normalt ikkestopplinje.

3.4 Dimensjonering av tider3.4.1 GenereltOmløpstiden, som er tiden fra den enekjøreretningen får grønt signal til nestegang samme kjøreretning får grønt signal,er avhengig av:

• lengden av den signalregulerte strekningen

• kjørehastigheten trafikantene velger på strekningen

• trafikkens fordeling på kjøreretningene.

Som vist i figur 3.1, vil grønntid, gultid,rødtid og rød/gul tid i egen retning utgjø-re ett omløp. Grønntiden i aktuell retningberegnes på grunnlag av omløpstid og tra-fikkbelastning i retningen, mens rødtidenutgjøres av tømmingstid for egen retningpluss grønntid, gultid og tømmingstid formotsatt retning minus rød/gultid i egenretning.

3.4.2 TømmingstidI skyttelsignalanlegg skal kjøretøyenestømmingstid være så lang at kjøretøy sompasserer stopplinjen i det øyeblikk signa-let skifter til rødt, er ute av konfliktområ-det før motsatt kjøreretning får grønt sig-nal.

Tømmingstiden kan beregnes fra for-melen:

3.1 Signalenes utforming og betydningSkyttelsignaler har samme utforming ogbetydning som kjøretøysignaler i veg-kryss, se under pkt. 2.3.

3.2 Anvendelse og virkemåteSkyttelsignalanlegg kan anvendes forregulering av trafikken på steder utenforvegkryss hvor bare én kjøreretning kanavvikles om gangen. Reguleringen kanvære permanent eller midlertidig.

Permanente skyttelsignalanlegg skaltilfredsstille samme tekniske krav som sig-nalanlegg for gangfelt og kryss.

Med midlertidige skyttelsignalanleggmenes mobile anlegg for regulering av tra-fikken forbi arbeidssteder o.l.Signalenhetene i hver ende av den skyttel-signalregulerte strekning skal ikke kunnefungere helt uavhengig av hverandre.Anlegget skal minimum ha en radiofor-bindelse som automatisk setter den andreenheten ut av vanlig drift ved utfall av enav enhetene.

Skyttelsignalanlegg bør være trafikk-styrt med hvilefase i helrødt. Tidsstyrteanlegg på veger med relativt stor trafikkbør tilpasses trafikkens variasjoner bestmulig med flere program eller på annenmåte.

3.3 SignalplasseringDe generelle retningslinjer for plasseringav signaler i kryss og kravene til sikt motdisse gjelder også for skyttelsignalanlegg,se under pkt. 2.7.

I permanente skyttelsignalanlegg skalhver kjøreretning være regulert med tosignaler, ett primærsignal og ett sekun-dærsignal. Primærsignalet skal stå påhøyre side av kjørebanen og vanligvis istopplinjens forlengelse. Sekundær-signalet skal stå på venstre side minst 3,5m etter primærsignalet og innenfor vink-ler i horisontal- og vertikalplanet som

3. Skyttelsignaler

der L = avstand mellom stopplinjene imeter, og V = kjøretøyets fart i km/t.

Den saktestgående kjøretøygruppen erdimensjonerende.

Tømmingstidens lengde kan også fast-


34

settes på stedet ved å måle den tid kjøretøyene bruker på strekningenmellom signalene.

Som regel vil tømmingstiden være densamme for begge retninger i et skyttelsig-nalanlegg, men hvor vegen har sterk stig-ning/fall og hvor dessuten signalutstyretsprogrammering tillater det, kan det væreaktuelt å operere med ulike tømmingsti-der.

3.4.3 ProgrammeringGrønntiden bør være så lang at det ikkeoppstår køer og at det bare sjelden er kjøretøyer som ikke kommer over på før-ste gangs grønt lys.

Dersom trafikkmengdene i de to kjøre-retninger varierer sterkt over dagen, mådet beregnes flere omløpstider med tilhø-rende grønntider, f.eks. morgenrush, van-lig dagtrafikk og ettermiddagsrush.

For forenklet fastsettelse av tiden for ettidsstyrt skyttelsignalanlegg er nedenforgitt en tabell for grønntider og rødtider.Ved å gå inn med den gjennomsnittligetømmingstiden mellom signalene ogvegens timetrafikk, finner en de anbefaltegrønn- og rødtidene for hver retning fordette skyttelsignalanlegget.

Tabellen er basert på at metningsstrøm-men for begge retninger er 1500 pbe/t.

Dersom det er forskjellig trafikk i de to ret-ningene, kan tidene justeres etter følgenderegler:

1. Dersom vi øker grønntiden i retning 1,må grønntiden i retning 2 reduseres like mange sekunder.

2. Summen av rødt og grønt i hver retning må holdes konstant.

Fig. 3.1 Signalvekslingsplan for skyttelsignalanlegg


35

Tømmingstid 6s 10s 20s 30s 40s 50s

Timetrafikk grønn/ grønn/ grønn/ grønn/ grønn/ grønn/(kjt/t, sum b. retninger) rød rød rød rød rød rød

100 7/30 12/55 18/81 24/107 30/133

200 7/30 12/58 22/85 29/112 36/139

300 9/32 18/61 26/89 35/118 44/147

400 6/21 11/34 21/64 32/95 42/125 53/156

500 6/21 13/36 26/69 38/101 51/134 63/166

600 8/23 16/39 31/74 46/109 61/144

700 10/25 20/43 38/81 56/119

800 12/27 24/47 47/90

900 16/31 31/54 58/101

1 000 21/36 40/63

1 100 29/44 53/76

1 200 41/56

1 300 66/81

Signalreguleringfrarådes

Tabell 3.1: Tidssetting av skyttelsignalanlegg


36


37

skjørte tunneler der slike hendelser erfa-ringsmessig skjer forholdsvis hyppig(minimum 12 ganger pr. år).

Kjørefeltsignal skal ikke brukes for åvise at en tunnel har tovegstrafikk i nor-malsituasjonen, eller til permanent kjøre-feltinndeling. Til dette benyttes om nød-vendig ordinære trafikkskilt, enten skiltnr. 148 "Møtende trafikk" eller skilt nr. 538"Kjørefeltinndeling".

Signalene skal i normalsituasjonenvære mørke.

4.2.2 Permanent reversering av kjørefeltKjørefeltsignaler kan også anvendes hvorkapasitetsproblemer gjør det hensiktsmes-sig å snu trafikkens kjøreretning i ett ellerflere felt for en viss periode, f.eks. i mor-genrushet alle hverdager. Slike signalerskal alltid være i drift, og reversering avkjøreretninger bør skje på samme klokke-slett hver dag og fortrinnsvis bare 2 gang-er pr. dag.

Permanent reversering av kjørefelt måanvendes med forsiktighet, da slike løs-ninger innebærer mange ulemper.Følgende kan nevnes her:1. Selve reverseringen innebærer alltid en

viss risiko for møteulykker ved forglemmelse og uoppmerksomhet,selv om erfaringen ikke tilsier spesielt

4.1 Signalenes utforming og betydningKjørefeltsignaler har symbolene rødt dia-gonalt kryss, grønn nedadrettet pil og gulskråpil som vist i figur 4.1. Den gule pilenkan peke både til høyre og venstre og denskal være blinkende med ca. 40 blink iminuttet (1 sek lys, 0,5 sek mørk).Signalene plasseres over hvert enkelt kjø-refelt og angir om trafikanter i retning motsignalet kan benytte feltet (grønn pil) ellerikke (rødt kryss). Gul blinkende pil betyrat feltet er i ferd med å bli stengt og at tra-fikantene snarest mulig skal veksle til detfeltet den gule pilen peker mot.

Signalene over ett signaltverrsnitt hargyldighet fram til neste påfølgende tverr-snitt i kjøreretningen.

Det første signaltverrsnittet i en regu-lert vegstrekning bør ha signaler som er100mm større enn de etterfølgende tverr-snittene. På veger med skiltet hastighet ≥80 km/t bør det benyttes signaler medminimum 300mm lysåpning.

4.2 Anvendelse og virkemåte4.2.1 Midlertidige trafikkomleggingerKjørefeltsignaler benyttes i forbindelsemed manuell eller automatisk stengningeller reversering av kjørefelt i forbindelsemed trafikkomlegginger ved vegarbeider,hendelser o.l. på flerfelts veger og i enveg-

4. Kjørefeltsignaler

Fig. 4.1 Lysåpninger for kjørefeltsignaler


38

høy ulykkesfrekvens i denne sammenheng.

2. Innspart bredde sammenlignet med en firefeltsløsning med faste kjøreretninger blir ikke så stor som man kan tro da situasjonen med 1 felt alene i en retning stiller større krav til felt- ogskulderbredder med tanke på trafikkavvikling ved havari o.l.

3. Ved reverseringen flyttes midtlinjen.Dette gjør det vanskelig å etablere fysisk midtdeler for å sikre mot møte-ulykker, for å hindre venstresvinger avog på innfartsåra og for å redusere fotgjengerkryssinger. Reversible løsninger bør derfor ikke benyttes påinnfartsårer med mange småkryss, avkjørsler og fotgjengerkryssinger.

4. Planlegging, innkjøp og drift/vedlike-hold av det tekniske utstyret for enreverseringsløsning er ofte relativtkostbart sammenlignet med kostnadene for å anlegge et ekstra felt.Dette reduserer netto innsparing forholdsvis mye.

5. Reverseringsløsninger vanskeliggjør eventuelle etableringer av vegkryss påstrekningen, både signalregulerte, rundkjøringer og andre, både hva angår geometri og skiltløsninger.

6. Reverseringsløsninger forutsetter bruk av mange portaler og er mindre estetiske enn andre løsninger.

4.3 SignalvekslingNår et kjørefelt regulert med kjørefeltsig-naler skal stenges, kan dette skje vedsimultan eller progressiv veksling til rødtkryss. Ved progressiv veksling til rødt børvekslingshastigheten i kjøreretningenvære noe lavere enn trafikkhastigheten.Blinkende gul skråpil skal vises i ca. 10sek. ved progressiv veksling og ca.15 sek.ved simultan veksling. Ved progressiv

veksling bør minimum 2 gule skråpilervises samtidig i 2 påfølgende signaltverr-snitt. Før trafikken settes på i motsatt ret-ning ved reversering skal det være 30 sek.rødt i begge retninger for det aktuelle fel-tet. Ved simultan veksling kommer dentiden det normalt tar å kjøre reverserings-strekningen i tillegg. Veksling fra rødtkryss til grønn pil bør foregå simultanteller med en meget høy progresjonshastig-het. Ved stengning av flere felt skal ett ogett felt stenges av gangen.

Det bør tilstrebes å vise gul blinkendepil i to signaltverrsnitt før det første rødekrysset i sluttilstanden (felt sperret). Dersperringen avsluttes vises grønn pil oversamtlige felt.

Ved oppheving av sperringen settes allesignaler i grønn pil i 15 sekunder før sluk-king.

4.4 SignalplasseringKjørefeltsignaler plasseres over det aktu-elle kjørefelt. Når kjørefeltsignaler anven-des skal alltid alle kjørefelt åpne for vanligtrafikk i veg-/gatetverrsnittet være utstyrtmed slike signaler. Portalene bør plasseresmed så kort innbyrdes avstand at trafikan-tene til enhver tid kan se 2 etterfølgendesignaler over hele vegens tverrsnitt påsamme tid. Maksimal avstand mellom sig-naltverrsnitt bør være 800 m. Forøvrig måspesiell omtanke legges i utforming avveggeometrien og plassering av signalerved reversible kjørefelts begynnelse ogslutt.

Spesiell oppmerksomhet må også viesplassering av kjørefeltsignaler på strek-ninger hvor andre typer signalanlegg inn-går, for å unngå ubevisste forvekslinger ogmisforståelser. Alle visningsmål over kjø-rebanen må også fjernes eller tilpasses kjø-refeltinndelingen ved bruk av kjørefeltsig-naler.


39

På sted hvor det innebærer meget storfare å passere signalet, bør det i tilleggbenyttes bom. Signalene skal begynne åblinke ca. 5-10 sek. før stengningen måvære effektiv (f.eks. før bom går ned).

5.3 SignalplasseringRødt blinksignal plasseres normalt påbegge sider av vegen der trafikken ønskesstoppet. Evt. stopplinje plasseres 5 meteroppstrøms for signalene. Signalene plasse-res i samme høyde over bakken som van-lige trelyssignaler.

5.4 Supplerende informasjonDer årsaken til aktiviseringen ikke eråpenbar for trafikantene kan signalenesuppleres med underskilt 808.60-69"Tekst" som forklarer at blinkende rødtsignal betyr stopp. I tillegg skal grunnentil at trafikantene må stoppe fremgå. Etpermanent skilt forklarer også anleggetnår det ikke er aktivert. Underskiltet skalnormalt ha 3 linjer hvor ordet "STOPP" istore bokstaver utgjør første linje, "vedrødt blink"/"ved raud blink" utgjør annenlinje, og årsaken utgjør tredje linje.Standard årsaksbeskrivelser er vist i figur 5.1.

Skiltene skal ha hvit bunn, sort bord og sort tekst. Skiltet utføres i standard-størrelse 700 x 400 mm med bordbredde10 mm. Teksten fordeles på tre linjer, teksthøyde 70 mm.

Dersom stengningen er av relativt langvarighet, som ved stengning av fjellover-ganger, må tilleggsinformasjon om steng-ningens varighet gis. Dette kan skje manu-elt, automatisk eller ved angivelse avmaksimal varighet på permanent skilt.

Hvor det relativt ofte er aktuelt å stengefor eksempel en bru eller en tunnel i for-bindelse med vedlikeholdsarbeid, kan detbenyttes et variabelt skilt der både rødeblinksignaler og gule blinksignaler inngår

5.1 Signalenes utforming og betydningSignalanlegg med blinkende rødt lys skalnormalt bestå av 2 horisontalt stilte vek-selvis blinkende røde lys som vist i figur2.4. Blinkende rødt signal betyr at trafi-kantene skal stoppe foran signalet. Nårtrafikken ikke skal stoppe er begge signa-lene slukket.

Signalet skal normalt ha bakgrunns-skjerm som vist i figur 2.4, men der detaldri kan oppstå fare for at synsinntrykketav signalet skal kunne bli forstyrret avmotlys etc. kan denne sløyfes. Dette vil foreksempel være tilfelle i tunneler, der enbakgrunnsskjerm i tillegg vil kunne med-føre behov for økt skulderbredde.

Lysåpning skal normalt være 200 mmnår fartsgrensen er 50 km/t eller mindre,og 300 mm ved høyere fartsgrense.Unntak fra dette er i tunneler, der det nor-malt kan benyttes 200 mm lysåpning.

Jernbaneverkets vegtrafikksignaler vedplanoverganger har i tillegg til ett blin-kende rødt lys ett blinkende hvitt lys somvises når vegen er fri.

Signal med blinkende rødt lys kan ogsåinngå som et element i et variabelt skilt, sepkt. 5.4.

5.2 Anvendelse og virkemåteRødt blinksignal kan benyttes hvor trafik-ken relativt sjelden må stoppes helt overen kortere eller lengre periode. Vanligeanvendelser er:• ved utrykningsstasjoner for brannbil,

politi eller ambulanse,• ved bruer som kan åpnes,• ved landingsstriper der fly passerer lavt

over vegen,• ved steder som regelmessig utsettes for

skred- eller flomfare,• ved bom som stenger vegen

pga. uvær o.a.,• ved tunneler som må stenges pga. høyt

CO-innhold, vedlikehold, ulykker o.l.

5. Signalanlegg med blinkende rødt lys


40

Fig. 5.1: Skilt nr 808.60 - 69

Fig. 5.2 Variabelt skilt nr 560 "Opplysningstavle" med stoppblinksignal og varselblinksignal (Eks.)


41

i skiltflaten. Ved rødt blinkende lys kan daskiltet vise teksten "Brua /Tunnelenstengt" med sort tekst på orange bunn,teksthøyde 140 mm (skilt nr 560"Opplysningstavle"). Gult blinkende lys(se pkt. 6.2) må ikke være i aktivitet samti-dig med det røde blinksignalet, men kunsom en del av skiltets funksjon for å vars-le fare, for eksempel skilt nr 110"Vegarbeidere". Et slikt skilt bør i tilleggha et variabelt display for visning av årsa-ken til eller forventet varighet av rødt lys,eller farens utstrekning ved gult. Se illus-trasjon i figur 5.2.

Som beskrevet over kan rødt blinksig-

nal suppleres med skilt nr 808.60 - 69 ogskilt nr 560. Andre trafikkskilt skal nor-malt ikke monteres eller vises sammenmed signalet.

Signalanlegget kan ved behov forvars-les med skilt nr 132 "Trafikklyssignal" medunderskilt 802 "Avstand". Benyttes sliktforvarsel skal skiltet monteres med guleblinksignaler i henhold til pkt. 6.2.3.

Ved mer langvarige stengninger kansignalet forvarsles med midlertidig ellervariabelt skilt 560 "Opplysningstavle",med tekst "Tunnelen/Brua/Vegen stengt".Slikt forvarsel skal også monteres medgule blinksignaler.


42


43

6.2.2 Anvendelse i trelyssignalI vanlig trelyssignal som er ute av normaldrift kan blinkende gult lys anvendes ifølgende tilfeller:• Før igangsetting av nytt

lyssignalanlegg - minimum 3 dager, maksimum 10 dager.

• Ved feil på lyssignalanlegg.• Som driftsform ved lavtrafikk i enkle

kryss med tilfredsstillende siktforhold - vanligvis bare aktuelt for tidsstyrte signalanlegg og anlegg med lite fleksibel trafikkstyring.

• Ved manuell (politi-) dirigering.Blinkfrekvensen skal være 60 blink pr.minutt og med 50 % periodeintervall.

6.2.3 Anvendelse sammen med trafikkskiltGult blinksignal sammen med trafikkskiltanvendes for å øke oppmerksomhetenmot skiltet, og understreke skiltets betyd-ning. Slikt oppmerksomhetssignal er førstog fremst aktuelt i følgende tilfeller:• Ved variable trafikkskilt - særlig skilt

som aktiveres sjelden eller uregelmessig.

• Ved midlertidig oppsatte skilt som varsler om en plutselig oppstått trafikksituasjon - f.eks. trafikkulykke.

• Sammen med skilt på sperrevogn i forbindelse med vegarbeide.

Oppmerksomhetssignal sammen medfaste, permanente trafikkskilt kan anven-des i helt spesielle tilfeller hvor det av tra-fikksikkerhetsmessige grunner er særligviktig at trafikantene mottar skiltinforma-sjonen. Bruken må begrenses slik at trafi-kantene ikke blir mindre mottakelige forinformasjon fra skilt uten gule blinksigna-ler.

Blinksignal sammen med permanentoppsatte trafikkskilt (faste eller variable)skal ha to sirkulære, horisontalt stilte lys-åpninger, plassert over skiltet som vist i

6.1 Tolyssignaler6.1.1 Signalenes utforming og betydningTolyssignaler med rødt og grønt lys har iprinsipp samme utforming og betydningsom trelyssignaler.

6.1.2 AnvendelseTolyssignaler kan anvendes på bomstasjo-ner, fergeleier, parkeringsanlegg og andreoffentlige steder åpne for almen ferdselhvor formålet er å dirigere trafikk ved lavehastigheter. Tolyssignaler brukes også påprivate områder, f.eks. i vaskehaller påbensinstasjoner, men omfattes da ikke avdisse normaler.

6.1.3 GodkjenningspraksisTolyssignal krever inntil videre ikke ved-tak i Vegdirektoratet.

For å samordne bruken av tolyssignalpå offentlig veg og i offentlige parkerings-anlegg skal likevel Vegdirektoratet infor-meres og evt. rådspørres dersom slikeanlegg tenkes etablert.

Vegdirektoratet ønsker ikke innsendtinformasjon om tolyssignal på bensinsta-sjoner, i private parkeringsanlegg medbegrenset adgang o.l.

6.2 Gule blinksignalanlegg6.2.1 Signalenes utforming og betydningGult blinksignal skal vise ett blinkendegult lys, eller to horisontalt stilte blin-kende gule lys. Signalet betyr at trafikan-tene må vise særlig aktsomhet og opp-merksomhet.

Det kan anvendes tre ulike former for gule blinksignal:

1. Gult blinksignal i trelyssignal som ikke er i vanlig drift.

2. Gult blinksignal sammen med offentlig trafikkskilt.

3. Frittplassert gult blinksignal for varsling av spesielle farer.

6. Andre trafikksignaler


44

figur 6.1. Skiltbilde og signal bør vanligvisplasseres på en felles rektangulær platesom samtidig virker som bakgrunns-skjerm for lysåpningene. Signalet skal givekselvis blinkende gult lys, med en sam-let blinkfrekvens på 100 ± 5 blink pr.minutt. Se forøvrig pkt. 5.4 og figur 6.2.Gult blinksignal på sperrevogn benyttetved arbeid på veg skal være retningsbe-stemt og lysene skal blinke samtidig. Sefor øvrig håndbok 051 og pkt. 6.5 under.

Ved midlertidig oppsatte skilt for kort-varige faresituasjoner kan signal med enenkelt lysåpning anvendes. Signalet plas-seres midt over skiltet, og skal gi blin-kende gult lys med samme blinkfrekvenssom for permanente skilt.

6.2.4 Anvendelse som frittplassert signalFrittstående gult blinksignal kan unntaks-vis benyttes for å markere spesielle faresi-tuasjoner, f.eks. vegsperring eller trafikk-ulykke. Slikt signal kan ha en lysåpning

eller to vekselvis blinkende, horisontaltstilte lysåpninger.

6.2.5 GodkjenningspraksisVegdirektoratet skal informeres og even-tuelt rådspørres før det etableres gultblinksignalanlegg. Inntil videre kreves detikke formelt vedtak av Vegdirektoratet foroppsetting av slike anlegg.

6.3 Signaler for tilfartskontroll6.3.1 Signalenes utforming og betydningSignaler for tilfartskontroll skal væreutformet som vanlige kjøretøysignaler,med rødt, gult og grønt lys. Signalet skalvanligvis plasseres som primærsignal påhøyre side, men ved dårlig sikt bør detplasseres signaler på begge sider av veg-banen. Stopplinje skal ikke merkes. Sig-nalene skal normalt ha 200 mm lysåpning,og signalhodet skal ha gul bakgrunn-skjerm med sort kantlinje (se fig. 2.4).

Under signalhodet bør det skiltes med

Fig. 6.1 Eksempler på gult varselblinksignal sammen med trafikkskilt


45

Anbefalt detektorkonfigurasjon er vist ifigur 6.4.

Det må i detaljplanleggingen og i opp-følgingen etter oppstart fastsettes grense-verdier for belegg på de ulike detektorer.Dersom grønntiden skal trafikkstyres kandette enten skje ved en anmeldings- og enutkvitteringsdetektor (D4 og D5 i fig. 6.4),eller med en enkelt sløyfe som avsluttergrønntiden umiddelbart når belegget påsløyfen forsvinner (D4). Ved slik trafikk-styring bør anlegget hvile i rødt lys.Kødetektoren (D3) benyttes til å øke kapa-siteten dersom køen bygger seg opp slik atlokalvegnettet forstyrres, samt til å gigrønt dersom det første kjøretøyet i køenikke har kjørt langt nok fram til å gi anrop.

Dersom rampen trafikkeres av kollek-

skilt nr 808.70, med tekst "1 bil pr. grønt",se fig. 6.2.

Signalanlegget skal forvarsles med gulevarselblinkere montert med skilt 132"Trafikklyssignal", med underskilt nr808.71, med tekst "I drift ved gult blink",se fig. 6.3.

Skiltene skal ha hvit bunn, sort bord ogsort tekst. De utføres i størrelse 600 x 260mm med bordbredde 10 mm. Teksten for-deles på 2 linjer, teksthøyde 70 mm.

Signalanlegget skal bare slippe én bil avgangen over på grønt lys, og kapasitetenskal justeres ved lengden av rødtiden.

6.3.2 AnvendelseSignal for tilfartskontroll benyttes der deter ønskelig å begrense adkomst fra enpåkjøringsrampe til en hovedveg påenkelte tider av døgnet for å lette trafikk-avviklingen på hovedvegen. Ved lavtra-fikk skal signalet være avslått. Anleggetbør trafikkstyres, slik at både inn- og ut-kobling av anlegget og tidsettingen reflek-terer den aktuelle trafikksituasjonen.

Pos. Gult varselblink- Tilfartskontroll- Tid Merknadersignal: signal: (sekunder)

1 Avslått ↓ Avslått - Hvilestilling

2 Gult blink 10 Oppstart ↓3 I drift ↓ Gult 5

4 Rødt 5

5 Rødt/gult 1 Drift ↓6 Grønt 2 Kan evt trafikkstyres.

7 Gult 1

8 Rødt 3 - 16 Se fig. 6.4.

(5)

9 Rødt/gult 1 Retur til hvilestilling ↓10 Grønt 2

11 Avslått ↓ Gult blink 10

12 Avslått ↓ - Hvilestilling

Tabell 6.1: Tidsetting av tilfartskontoll

Fig. 6.2 Skilt nr 808.70 Fig. 6.3 Skilt nr 808.71


46

tivtrafikk bør denne ledes utenom signal-anlegget på separat, uregulert kollektiv-felt.

6.3.3 TidsettingAnlegget skal ha en minimum rød tid på 3sekunder, og en fast grønn tid på 2 sek-under (evt. trafikkstyrt). Maksimum rødtid bør ikke overstige 16 sekunder.Endring av rødtiden bør ikke skje i størresprang enn 2 sekunder pr. omløp.Teoretisk trafikkvolum ved ulike rødtiderer vist i fig. 6.5. Tidsetting i de ulike stadi-er er vist i tabell 6.1.

6.4 LedelysPå veibommer som benyttes ved sperringav kjørefelt og leding av trafikken inn iomkjøringstrasé skal det monteres 4 gult

blinkende ledelys ("løpende gult blink")som indikerer kjørevegen. Bommen utfø-res i henhold til skilt nr 902"Bakgrunnsmarkering" med rød bak-grunnsfarge og hvite piler. Ledelysene,med lysåpning 200 mm, plasseres i over-kant av bommen som vist i figur 6.7.Lysene skal være av "flash"-type, ogsekvensen skal gå over 2 sekunder somvist i fig. 6.6.

6.5 LyspilVed sperring av felt på flerfeltsveger i for-bindelse med arbeider på veg skal detbenyttes en lyspil bygget opp av retnings-bestemte enkeltlykter på en sperrevognfor å markere rett side å passere på. Pilenskal være ca 2 x 2 m. Se for øvrig håndbok051 Arbeidsvarsling.

Fig. 6.4 Standard detektorkonfigurasjon ved tilfartskontroll

Fig. 6.5 Trafikkvolum ved ulik rød tid i tilfartskontrollanlegg ved 2 sek. grønn tid

Rød tid Antall kj.t/t

3 540

4 480

5 420

6 360

7 327

8 300

9 277

Rød tid Antall kj.t/t

10 257

11 240

12 225

13 212

14 200

15 189

16 180


47

Sek.: 0 0,25 0,5 0,75 1 1,25 1,5 1,75 2

Lampe nr 1

Lampe nr 2

Lampe nr 3

Lampe nr 4

Fig. 6.6 Tidsetting av ledelys

Fig. 6.7 Ledelys

Fig. 6.8 Lyspil


48


49

behandlet forprosjekt bør kunne dannegrunnlag for en reguleringsplan ellerdetaljplan etter plan- og bygningsloven.

Et forprosjekt bør blant annet inneholde:• Oversiktskart• Trafikkbelastning for dimensjonerende

time fordelt på svingebevegelser.• Fasetegninger.• Geometriplan eller nøyaktig skisse av

geometri.• Samkjøringsvurderinger.• Vurdering av løsningens egenskaper

med hensyn til avvikling (kapasitet) og sikkerhet m.m.

Det vil vanligvis være unødvendig medforprosjekt for isolerte gangfelt og enklekryss hvor den signaltekniske løsning girseg selv. I slike tilfeller kan en gå rett fratrafikkteknisk analyse til byggeplan.

7.3 Byggeplan7.3.1 InnholdForuten å vise detaljert utforming og vir-kemåte av signalanlegget, skal byggepla-nen kunne vedlegges tilbudsgrunnlag tilleverandører av signalanlegg.

Byggeplanen skal normalt bygge på utfor-ming og virkemåte fastlagt i forprosjektetog bør inneholde:• oversiktskart• aktuelle trafikktall• målsatt geometriplan• stolpeplan med evt. plassering av

detektorer• kabelplan• skilt- og oppmerkingsplan• signalvekslingsplan med fasetegninger,

tidsetting, sikkerhetsmatrise og vekslingstider

• nødprogram• eventuell beskrivelse av spesielle

funksjoner• eventuelle samkjøringsplaner (veg/

tiddiagram).

7.1 Trafikkteknisk vurderingEn trafikkteknisk analyse er som regel enforutsetning for å kunne vurdere beretti-gelsen av et signalanlegg. Analysen børinngå i arbeidet med kommunedelplanen,eventuelt som første trinn i planlegging avutbedringstiltak.

Trafikkteknisk analyse bør presenteresrelativt kortfattet (maks 1-2 sider tekst forett kryss) og redegjøre for:1. Eksisterende forhold, problemer og

målsettinger.2. Alternative løsninger med tanke på

valg av krysstype.3. Alternative løsninger med tanke på

signalregulering.4. Vurderinger og konklusjon (effekt med

tanke på kostnader, trafikksikkerhet,trafikkavvikling og estetikk).

Analysen bør ha følgende bilag:• Oversiktskart (f.eks. 1:5 000 - 1:50 000).• Geometriskisse av eksisterende forhold

(f.eks M = 1:500).• Trafikkbelastning for dimensjonerende

time fordelt på svingebevegelser.• Eventuelt ulykkesdiagram.• Grove skisser av alternative løsninger.• Kapasitetsberegninger (inngangsdata

og resultater).Der det er helt opplagt hvilken løsningsom bør velges, kan dette begrunnes kortuten noen egen trafikkteknisk analysesom beskrevet i det ovenstående. Der deter vanskelig å finne ut hvilket alternativsom bør velges bør det gjennomføres for-prosjekt for ulike kryssløsninger som delav den trafikktekniske analysen.

7.2 ForprosjektI forprosjektet skal hovedtrekkene i sig-nalanleggets utforming og virkemåte fast-legges. Aktuelle alternative signalregule-ringsløsninger må presenteres. Et ferdig-

7. Planlegging og vedtaksprosedyre


50

7.3.2 SymbolerDe vanligste symbolene som benyttes iplantegninger for signalanlegg er vist ifigur 7.1. Det vil være fordelaktig for pla-nens lesbarhet at symbolene for signalho-der, trykknapper etc. blir plassert mestmulig korrekt med tanke på innrettingmot trafikantene, selv om dette må kon-trolleres i marka før oppstart av signalan-legget.

7.3.3 SignalgruppenummereringAnbefalte nummerserier for signalgrup-per er vist i tabell 7.1.Standard nummerering er vist i figur 7.2.

7.3.4 DetektornummereringDetektorforsterkerne i styreapparatet vilha en intern, fortløpende nummerering,fra 1 og oppover. For å forenkle detalj-planleggingen av signalanlegget vil detimidlertid ofte være hensiktsmessig å haen "ekstern" nummerering av detektorenesom gjenspeiler signalgruppetilhørighet.Detektorer som primært styrer signal-gruppe 1 kan eksempelvis nummereressom 01-1, 01-2, 01-3 osv. Det bør i så fallangis på planen hvilken intern nummere-ring de ulike detektorene har, som vist itabell 7.2.

Kjøregrupper 1 - 20

Fotgjengergrupper 21 - 30 (Grp. 21 nærmest stopplinjen til grp. 1, osv.)

Sykkelgrupper 31 - 40 (Grp. 31 nærmest stopplinjen til grp. 1, osv.)

Kollektivgrupper 41 - 50

Tabell 7.1: Nummrering av signalgrupper

Fig. 7.1 Symboler


51

Fig. 7.2 Gruppenummerering

Intern nummer Ekstern nummer Merknader

1 01-1 Bussprioritering

2 01-2 Passasjedetektor

3 01-3 Nærværsdetektor

4 02-1 Passasjedetektor

5 ..…..

6 ..…..

osv.

Tabell 7.2: Nummerering av detektorer


52

Der det er ønskelig å fravike normalenm.h.t. kriterier for oppsetting eller teknis-ke løsninger, skal saken drøftes medVegdirektoratet før den forelegges andreoffentlige etater.

Ved spesielle forhold kan Veg-direktoratet kreve forprosjekt utarbeidetfør eventuelt vedtak fattes. Et slikt forpro-sjekt må utrede både ulike signalregule-ringsalternativ og andre, alternative løs-ninger (omlegging av geometrien, etable-ring av rundkjøring m.v.). I vedtaket kandet også settes krav om at for-prosjekt/byggeplan/innkjøpsgrunnlagfor signalanlegget skal sendes Veg-direktoratet til godkjenning eller oriente-ring.

7.4 Planbehandling/vedtakVegdirektoratet vil normalt fatte vedtakom eventuell signalregulering ut fra enhelhetsvurdering, der den trafikktekniskeanalysen står sentralt. Dersom vedtaks-myndighet er delegert til annen myndig-het skal kopi av vedtaket vedlagt trafikk-teknisk vurdering sendes Vegdirekto-ratet.

Dersom signalregulering planlegges påeksisterende veg skal den trafikktekniskevurdering forelegges kommunen og poli-tiet til uttalelse før saken sendesVegdirektoratet. Dersom det i en regule-ringsplan forutsettes at kryss skal signal-reguleres, må dette nevnes spesielt nårsaken sendes Vegdirektoratet, slik at ved-tak om signalregulering kan gjøres samti-dig med behandling av reguleringspla-nen.


53

Administrasjon:Hovedansvarlig for prosjektering, oppføl-ging og administrasjon m.m. koordinererog tar avgjørelser i forbindelse med øvrigehovedarbeidsområder. Saksbehandling iforbindelse med feilmeldinger, klagesakerog økonomi etc.

Skal en ha den ønskede nytte av et lys-signalanlegg, er det av avgjørende betyd-ning med et effektivt teknisk vedlikeholdog skikkelig kontroll og oppfølging av virkemåten. Et anlegg som ikke fungerertilfredsstillende, eller som ikke er tilpassetden trafikken som skal betjenes, kan væretil stor irritasjon og virke mot sin hensiktved at trafikantenes respekt for lyssignalerog dermed trafikksikkerheten reduseresog unødvendige ventetider eller størreavviklingsproblemer oppstår. Hovedan-svarlig skal derfor påse at de nødvendigerutiner for driften av signalanlegg blir eta-blert og gjennomført i praksis.

Se forøvrig Håndbok 142 "Trafikk-signalanlegg - drift og vedlikehold",Vegdirektoratet 1988.

8.2.2 SignalregisterDen ansvarlige for prosjektering og opp-følging av signalanlegg skal føre et regis-ter over samtlige anlegg innen sitt områ-de. Registeret bør inneholde følgendeopplysninger om hvert enkelt signalan-legg:1. Stedfestelse.2. Tidspunkt for vedtak og igangsetting3. Geometrisk utforming, signal- og

stolpeplassering, oppmerking og detektorplassering.

4. Kabelplan.5. Skilting.6. Fasetegninger og evt.

fasevekslingsplan.7. Skjema med sikkerhetsmatrise og

vekslingstider/mellomtider.8. Signalvekslingsplaner.

8.1 IgangsettingsprosedyreFør igangsetting av et nytt signalanleggskal anlegget ha stått på blinkende gult lysi minimum 3 og maksimum 10 dager for åvarsle trafikantene om endringen i trafikk-bildet. Utsendelse av pressemelding ellerannen lokal informasjon bør også vurde-res.

Igangsettingen skal foregå som beskre-vet i Håndbok 142 "Trafikksignalanlegg -drift og vedlikehold", Vegdirektoratet1988.

For å kvalitetssikre oppstarten av etnytt anlegg bør det utarbeides en sjekklis-te basert på vedlegg 1 i Håndbok 142. Enslik sjekkliste kan brukes som dokumenta-sjon av utførte oppgaver og som avtaledo-kument for utbedring av feil og mangler,og underskrives av de aktuelle represen-tantene for leverandør og byggherre etterigangsettingen.

8.2 Drift8.2.1 GenereltDrift av trafikksignalanlegg kan deles ifire hovedarbeidsområder:

Ytre vedlikehold:Skifting av lyspærer, rengjøring av signal-hoder og stolper, oppussing av stolper,utskifting av skadede stolper, signalhoder,trykknappbokser og detektorsløyfer ognødvendige kabelarbeider.

Indre vedlikehold:Elektroteknisk rutineservice på styreappa-rat og detektorer. Feilsøking og feilutbe-dring av styreapparat og detektorelektro-nikk ved eventuell funksjonssvikt.

Trafikkteknisk oppfølging:Overvåking av anleggets virkemåte.Vurdering og evt. prosjektering av ompro-grammeringer og ombygginger av anleg-get m.h.p. trafikkteknisk funksjon.

8. Igangsetting og drift


54

9. Beskrivelse av virkemåte og programmering.

10. Veg/tid-diagram for samkjørte anlegg.

11. Leverandører og tekniske spesifikasjoner for styreapparat og øvrig signalutstyr.Særlig viktig er paneloversikt for styreapparat med programmerings-anvisninger.

12. Rutiner for vedlikehold og trafikkteknisk oppfølging.

13. Navn på ansvarshavende for planen.

14. Årsaken til oppsetting av signalanlegget.

15. Trafikktellinger/prognoser og ulykker.

16. Endringer av anlegget (med tidspunkt).

17. Spesielle forhold.

Se forøvrig Håndbok 057 "Register lys-signalanlegg - Eksempler og krav til inn-hold", Vegdirektoratet 1979.


55

Forklaring

En trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinnforan øvrig trafikk ved at enkeltkjøretøy påvirker signal-vekslingen direkte.

Et lydsignal som gir informasjon til synshemmede om hvil-ket signal som vises i et gangfelt.

Impuls fra detektor eller trykknapp for trafikkstrøm medkrav om veksling til grønt lys.

Forholdet mellom volum og kapasitet.

En del av en tilfart som reguleres atskilt fra tilfarten forøvrig.

En enhet, som når den blir aktivisert av en trafikant, gir enimpuls til styreapparatet.

En reguleringsmåte der en signalgruppe beholder grønt lysen tid etter signalgruppen som regulerer trafikken i motsattkjøreretning.

Signalhode med én sirkulær lysåpning.

En tidssekvens hvor en eller flere signalgrupper vekslergjennom rødt, rødt/gult, grønt og gult lys, og alle konflikte-rende signalgrupper har rødt lys.

En impuls fra en detektor for en trafikkstrøm med krav omforlengelse av grønt lys.

Den største tidsluke mellom to forlengelsesimpulser somsignalanlegget aksepterer for å gi grønntidsforlengelse.

Signalhode med to eller tre lysåpninger, der den (de to) øvreviser rødt symbol av stående person og den nedre visergrønt symbol av gående person.

Signalanlegg med trelyssignaler og fotgjengersignal somregulerer enkeltstående gangfelt.

Utmålt tid til en innvekslet signalgruppe etter mottatt anroptil en konflikterende, prioritert signalgruppe.

Signalanlegg som benyttes til å varsle om fare eller til å hen-lede trafikantenes oppmerksomhet mot et særlig viktig tra-fikkskilt.

Et intervall da samtlige signalgrupper som inngår i veks-lingen viser signalbildet rødt.

Begrep

Aktiv signalprioritering

Akustisk signal

Anrop

Belastningsgrad

Deltilfart

Detektor

Ettergrønt

Ettlyshode

Fase

Forlengelsesimpuls

Forlengelsestidsluke

Fotgjengersignal

Gangfeltsignalanlegg

Garantitid

Gult blinksignal

Helrød tid

9. Definisjoner


56

Begrep

Helrødvending

Hvilefase

Innkjøringstid

Intervall

Jernbanesignal

Jernbanesignalanlegg

Kabelplan

Kjørebane

Kjørefelt

Kjørefeltsignal

Kjørefeltsignalanlegg

Kjøretøysignal

Kollektivsignal

Konflikterende signalgrupper

Ledelys

LHOVRA

Forklaring

Et signalskifte fra grønt til gult og så tilbake til grønt lys.

En fase eller tilstand signalanlegget veksler til og hviler i nårdet ikke er anrop.

Tiden et kjøretøy bruker fra det passerer stopplinjen og tildet er framme ved konfliktpunktet.

Et tidsintervall da ikke noe signalbilde endres i et signalan-legg.

Signalhode med to lysåpninger, øvre er rød blinkende, nedreer hvit blinkende.

Signalanlegg med jernbanesignaler som regulerer trafikkenpå planovergang (I tillegg kommer signaler som regulererskinnegående trafikk).

En målsatt plan som viser beliggenheten av alle kabelinstal-lasjoner for signalanlegget, med tverrsnitt av rørkryssingerog trådfordeling i sterkstrømskablene.

Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring.

Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er deltinn i ved oppmerking, eller som er bredt nok for én bilrekke.

Signalhode som viser enten rødt kryss, blinkende gul pileller grønn pil og er plassert over kjørefeltet.

Signalanlegg med kjørefeltsignaler som anvendes over kjø-refelt hvor kjøreretningen kan varieres, eller hvor ett ellerflere felt i samme retning periodevis stenges.

Trelyssignal, sykkelsignal, pilsignal og kollektivsignal.

Signal med tre lysåpninger med hvite symboler.

Signalgrupper som styrer trafikkstrømmer som av sikker-hetsmessige grunner ikke kan få grønt lys samtidig.

En rekke med gult blinkende lys der en lampe av gangentennes i kjøreretningen slik at denne tydeliggjøres.

En styrestrategi utviklet av svenske vegmyndigheter med etsett parametre som åpner for lastebil-/bussprioritering (L),hovedvegsprioritering (H), ulykkesreduksjon (O), variabelgultid (V), reduksjon av rødlyskjøring (R) og helrødvending(A).


57

Forklaring

Pilsymbol bygget opp av enkeltlykter montert på sperrepa-nel, for bruk ved arbeid på veg

Den lengste tid en signalgruppe i et trafikkstyrt anlegg kanvise sammenhengende grønt lys når det er anrop fra en kon-flikterende signalgruppe.

Manuell veksling eller forlengelse av faser i et signalanlegg.

Tiden fra en signalgruppe skifter fra grønt og til en konflik-terende signalgruppe skifter til grønt. ("Grønt til grønt")

Den korteste tid en signalgruppe kan vise grønt lys.

En sekvens av faser der alle signalgrupper har eller kunne hahatt grønt lys i minst én fase.

Den tid som medgår til et omløp.

En trafikkstyring der forsinkelsen i det signalregulerteområdet kontinuerlig søkes minimalisert.

En trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinnforan øvrig trafikk uten at enkeltkjøretøy påvirker signalan-leggene.

Signal med en, to eller tre lysåpninger som viser rødt, gulteller grønt pilsymbol.

En konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som er defi-nert som konflikterende og som ikke kan avvikles i sammefase.

Et signal for en tilfart som trafikanten først møter vedankomsten til et signalregulert område. (I skiltforskriften erprimærsignal kalt hovedsignal.)

Signalanlegg som benyttes til å stenge en vegstrekning ikorte perioder.

Signalregulering der to eller flere anlegg er styrt samordnet.

En konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som kanavvikles i samme fase.

Et signal som viser samme signalbilde som primærsignalet,og som er plassert nedstrøms for primærsignalet. (I skiltfor-skriftene kalt ekstra trelyssignal.)

Begrep

Lyspil

Maksimumstid

Manuell styring

Mellomtid

Minimumstid

Omløp

Omløpstid

Optimalisert styring

Passiv signalprioritering

Pilsignal

Primærkonflikt

Primærsignal

Rødt blinksignal

Samkjøring

Sekundærkonflikt

Sekundærsignal


58

Forklaring

Styring og overvåking av signalanlegg ved hjelp av en styre-sentral.

Signalanlegg med trelyssignal og om nødvendig pilsignal,sykkelsignal, fotgjengersignal og kollektivsignal, som regu-lerer trafikken i et vegkryss.

Et styreapparat og vanligvis flere trafikklyssignaler som medmanuell eller automatisk styring regulerer eller varsler tra-fikk.

Signalet fra en lysåpning eller fra en kombinasjon av flerelysåpninger på et gitt tidspunkt.

Signaler som styres fra samme utgang i styreapparatet, ogalltid viser samme signalbilde.

Enhet med innsatser for lykter/LED og eventuelle skjermer.

Separering av trafikkstrømmer i tid ved hjelp av visuelle sig-naler.

Et sett av overhengende kjørefeltsignaler i et punkt på envegstrekning.

En plan for signalenes tider og veksling.

En matrise som definerer hvilke signalgrupper som er kon-flikterende i signalanlegget.

Signalanlegg med trelyssignal som anvendes for vekselvisenvegsregulering av enfelts vegstrekning.

En plan som viser plassering av stolper, signaler og detekto-rer, med betegnelser/nummerering av de ulike elementene.

Linje på tvers av kjøreretningen som trafikken skal stanseoppstrøms for når det er påbudt av stoppskilt, lyssignal ellerjernbanesignal.

En enhet i et signalanlegg som tenner og slukker de enkeltelysåpningene i de tilknyttede signalgruppene.

En enhet som enten direkte eller via undersentraler styrer ogovervåker styreapparatene i et samordnet system av signal-anlegg.

Trelyssignal med lysåpning 100 mm under miniatyr av skilt520 "Sykkelveg".

Begrep

Sentralstyring

Signalanlegg i vegkryss

Signalanlegg

Signalbilde

Signalgruppe

Signalhode

Signalregulering

Signaltverrsnitt

Signalvekslingsplan

Sikkerhetsmatrise

Skyttelsignalanlegg

Stolpeplan

Stopplinje

Styreapparat

Styresentral

Sykkelsignal


59

Forklaring

Veksling av faser etter signalvekslingsplaner med faste tider.

Veksling mellom ulike signalvekslingsplaner til forutbestem-te tidspunkter.

Del av veg som leder trafikk inn i et vegkryss eller mot etgangfelt.

Signalanlegg med trelyssignal som anvendes for å regulerepåslipp av trafikk inn på en hovedveg.

Signalhode med to sirkulære lysåpninger

Signalanlegg med kun rødt og grønt lys.

Manuell regulering av trafikk.

Alle tiltak som tjener til å regulere og lede trafikken.

Veksling og forlengelse av faser eller signalgrupper etterimpulser fra detektorer og/eller trykknapper.

Veksling mellom signalvekslingsplaner på grunnlag avinformasjon fra en eller flere detektorer.

Koordinert signalregulering i et område der signalveksling-en kontinuerlig tilpasses trafikkvariasjonene i nettet.

Signalhode med tre sirkulære lysåpninger.

En detektor som overfører en impuls til styreapparatet nården brukes av gående, og som kvitterer for dette ved å tenneet hvitt eller gult lys.

Tiden en gående bruker på å krysse kjørebanen fra kantsteintil kantstein.

Tiden et kjøretøy bruker fra det passerer stopplinjen og tildet har passert konfliktpunktet.

En enhet som ved et større system av samordnede signalan-legg formidler styresentralens informasjon til en gruppe avstyreapparater.

Tiden fra en signalgruppe skifter til rødt (evt. blinkendegrønt for gående) og til en konflikterende signalgruppe skif-ter til grønt.

En matrise som viser de ulike vekslingstidene mellom dekonflikterende signalgruppene. (Tilsvarende for mellomtids-matrise).

Begrep

Tidsstyring

Tidsstyrt programvalg

Tilfart

Tilfartskontroll

Tolyshode

Tolyssignalanlegg

Trafikkdirigering

Trafikkregulering

Trafikkstyring

Trafikkstyrt programvalg

Trafikkstyrt samkjøring

Trelyshode

Trykknapp for gående

Tømmingstid (gående)

Tømmingstid (kjørende)

Undersentral

Vekslingstid

Vekslingstidsmatrise

Normaler Trafikksignalanlegg - Statens vegvesen dokumenter/HB 048... · TRAFIKKSIGNALANLEGG - TEKNISKE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - SIGNALNORMAL 3 Vegdirektoratet har med hjemmel

Documents